Lars Unstad
Kristendom
Tro, lære og praksis
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-82566-9
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Alle siterte skriftsteder er hentet fra Bibelselskapets utgave av Bibelen fra 2024.
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Figurer: Roy Søbstad
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Innhold
Kapittel
Kapittel
Forord
Denne boka er et forsøk på en fremstilling av kristen tro. Idé og inspirasjon til noe av strukturen i boka, kristen tro gjennom uka, gjennom året og gjennom livet, har jeg hentet fra den svenske teologen og forfatteren Peter Halldorfs bok Hellig år (Halldorf, 2012). Jeg har imidlertid prøvd å tilpasse struktur og innhold i denne boka slik at den passer for lærerstudenter som har valgt å undervise i enten KRLE-faget i grunnskolen eller religion og etikk i videregående skole.
Når jeg skriver at dette er en bok om kristen tro, så er det er noen grenser et eller annet sted som skiller mellom hva vi vil definere innenfor kristen tro og hva vi vil definere som utenfor kristen tro. Hvor disse grensene blir trukket, handler om ulike forståelser av hva som er sentralt og hva som er perifert. Jeg håper leserne vil kjenne igjen de fremstillingene jeg her beskriver som sentrale, og dermed innenfor, samtidig som noe av det perifere som også er tatt med er med på å bidra til å belyse noe av det kristne mangfoldet som finnes.
Den lutherske teologen Rupertus Meldenius, som levde på 1600-tallet, skal ha sagt noe sånt som «Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt» (In necessariis unitas, in dubiis libertas, in omnibus caritas). Hva jeg regner som sentralt og hva jeg regner som perifert i kristen tro er kanskje ikke alle som leser boka enige i. Da kan det være greit å merke seg den siste delen i sitatet fra Meldenius.
I arbeidet med boka har jeg vært så heldig at jeg har fått prøve ut et foreløpig manuskript våren 2024 på de førsteårsstudentene ved ILU, NTNU som hadde valgt KRLE som ett av sine undervisningsfag. Takk til dere for
tilbakemeldinger på teksten dere hadde tilgang til. Jeg har også hatt gode kolleger som jeg har fått lov å lufte tanker med i tide og utide. Spesielt vil jeg takke Camilla Stabel Jørgensen og Renate Banschbach Eggen for nyttige innspill underveis.
Redaktør i Cappelen Damm Akademisk, Mary-Ann Hjemdahl, har hatt tro på prosjektet og har vært en viktig samtalepartner og pådriver. Viktig for det endelige resultatet var også tilbakemeldinger fra ekstern leser. Jeg håper du, NN, ser spor av tilbakemeldingene i den ferdige teksten.
Til slutt vil jeg rette en takk til min kone, Vibeke, og til mine to døtre, Katharina og Karoline. Takk for gode samtaler og levd liv. Dere har også vært med på å sette preg på innhold og utforming av denne boka. Og, Vibeke, selv om jeg er ferdig med dette prosjektet kan jeg ikke love at jeg kommer så veldig mye tidligere hjem til middag.
Lars Unstad
Trondheim, november 2024
Innledning
«We do not see the world as it is. We see the world as we are.»
Erwin McManus
Tro, lære og praksis
Vår bakgrunn og våre erfaringer er med og påvirker hvordan vi ser og oppfatter ting. Det preger vårt verdensbilde. Et verdensbilde har med det grunnleggende i menneskets eksistens å gjøre, og det kan forstås som den linsen vi betrakter verden gjennom, ofte mer ubevisst enn bevisst. Vårt syn på verden, våre verdensbilder, er med og preger våre syn på meningen eller formålet med livet, hva et menneske er, vårt ansvar og våre plikter som menneske, hva som er rett eller galt, hvordan verden er og hva vi kan vite om den verden vi lever i (Valk, 2021).
Med ulike bakgrunner personlig og sosialt vil våre syn på verden, hva som er virkelig og hva vi kan vite om virkeligheten, variere. Det å prøve å sette seg inn i andre menneskers syn på virkeligheten kan gi oss større forståelse for hvorfor andre mennesker tenker, tror og handler annerledes enn oss selv. Det kan også gi oss større forståelse for våre egne meninger og handlinger. Denne boka er et forsøk på å sette ord på og synliggjøre hva som kan kjennetegne verdensbilder sett fra kristne perspektiv og hvilke betydninger det kan ha for livet til kristne mennesker i høytid og hverdag. Hva vil det si å ha en kristen tro i dag, og hva kan det bety for livet til den enkelte?
I læreplanene i KRLE finner vi ikke lenger ordet tro, bortsett fra i sammensetningen trosforestillinger, og i læreplanen for religion og etikk er det helt fraværende. Dette har blant annet sammenheng med at begrepet tro ikke nødvendigvis oppleves som et dekkende uttrykk med tanke på å få frem essens og mangfold når det gjelder hva religion er. Men tro er fremdeles et sentralt ord i Bibelen, og dermed vil det også være sentralt når tema i undervisningen er kristendom. Derfor finner jeg det relevant å stille spørsmålet «Hva gjør kristne når de tror?». Med det har jeg rettet søkelyset mot at kristne ikke bare tror på noe, men at de også gjør noe når de tror. Kristen tro utgjør slik sett et fundament i livet, samtidig som det skisserer ulike rammer for hvordan livet kan leves hos den som bekjenner seg til kristen tro.
Dette fundamentet og disse rammene har vært så sentrale at de opp gjennom historien har vært med på å definere kjernen i det som regnes som uttrykk for en felles kristen lære. Eksempler på dette er de ulike trosbekjennelsene som ble utformet i løpet av de første seks–sju hundreårene av kirkens historie, og som de fleste kristne kirker i dag gir sin tilslutning til. I Norge er sannsynligvis Den apostoliske trosbekjennelsen best kjent av disse.
Den apostoliske trosbekjennelsen
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.
De ulike trosbekjennelsene ble utformet over tid for å prøve å fastslå kirkens syn på blant annet hvem Jesus er og hvordan en kan forstå Gud som én Gud i tre personer. Senere har også mer konfesjonelle troslærer blitt utformet. Disse har i større grad til hensikt å avgrense et kirkesamfunns spesifikke tro i møte med andre kirkesamfunn. Et eksempel på dette er den lutherske
Confessio Augustana fra reformasjonstiden på 1500-tallet. Den ble skrevet som en klargjøring av luthersk tro i møte med både andre kirkelige reformbevegelser og med den katolske kirke. I dag er det et av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, men andre kristne kirker i Norge gir ikke nødvendigvis sin tilslutning til alt innholdet der.
Fundamentet og rammene for kristen tro har innvirkning på det kristne livet. I det jeg skriver prøver jeg derfor å synliggjøre hva kristen praksis kan være, slik vi blant annet kan finne det som et uttrykk for levd religion (Ammerman, 2021). Dette innebærer at jeg prøver å ha et blikk for hva som skjer av hverdagspraksiser blant mennesker fra ulike kristne sammenhenger. Samtidig prøver jeg å ta på alvor det Ammerman (2016, s. 95) påpeker om å bringe de religiøse miljøene og tradisjonene inn i tenkningen rundt levd religion. På den måten kan det synliggjøres hvordan individuell bruk av kristne symboler, ritualer og praksiser vanligvis har røtter i det kollektive kristne livet uttrykt gjennom gudstjenester og andre felles møtepunkt.
Ved å prøve å holde tro, lære og praksis sammen i denne boka, ønsker jeg å øke forståelsen av at kristen tro og lære ikke bare handler om de refleksive, tankemessige sidene, men at det vil være noe som i høyeste grad er relasjonelt og kroppslig, noe som finner sitt uttrykk gjennom handlinger. Kristen tro handler om svar på små og store eksistensielle spørsmål i livet.
Det handler også om hvordan mange kristne mener en kan utforme noen felles svar på disse spørsmålene, og det handler om hva mennesker gjør som respons når de velger å leve sine liv etter de svarene de mener kristen tro gir.
Kristen tro er mangfoldig. Det jeg beskriver i boka utgjør bare en del av den store variasjonen som vi finner av kristendomsuttrykk i Norge i dag, og det berører ulik forståelse av og tilnærming til blant annet tro, lære og praksis. Noe av dette mangfoldet finner vi også blant elever rundt omkring i skoler og klasserom landet over. Dette utgjør et mangfold mange lærere ikke nødvendigvis er klar over eller forholder seg til på en bevisst måte.
Innholdet i det som følger er naturlig nok relevant for lærere som skal undervise i fagene KRLE eller religion og etikk. Boka vil samtidig være relevant for lærere i andre fag som på ulike måter berøres av religiøse praksiser. Også de som jobber med mennesker i andre yrker vil kunne ha nytte av boka, særlig de som gjennom jobben kommer i kontakt med mennesker fra forskjellige bakgrunner.
Om bokas formål og oppbygning
I og med at denne boka er skrevet som en innføring for lærerstudenter, er den skrevet med et faglig og didaktisk siktemål rettet mot et mangfoldig klasserom. Det mangfoldige klasserommet rommer også ulike former og uttrykk for kristendom. For å bygge kunnskap og skape bevissthet om det kristne mangfoldet og hvordan det kan arte seg, har jeg valgt å gjøre noen grep i boka av faglig og didaktisk art. Noen av disse grepene vil jeg komme tilbake til i kapittel 6. Det kapittelet tar for seg hvordan en som lærer kan forholde seg til kristen tro og mangfold i klasserommet, og hvordan en kan arbeide med det i KRLE-undervisningen.
De faglige grepene jeg har gjort, handler om hvordan fagstoffet om kristen tro presenteres i boka. I en fagbok av denne typen må jeg som forfatter gjøre noen valg. Noen ting må prioriteres, noe som betyr at noe annet må prioriteres bort. En hjelp i dette prioriteringsarbeidet har med representasjon å gjøre. Hvem og hva får være representanter for kristen tro? Svaret på dette spørsmålet sier noe om hvem eller hva som blir gitt makt til å definere hva kristen tro skal være.
Den britiske religionsdidaktikeren Robert Jackson har utviklet det han kaller en «fortolkende tilnærming til religion». Han bruker tre beslektede «nivåer», individ, gruppe og tradisjon, til å si noe om representasjoner av religion (Jackson, 2017, s. 36–37). Individet viser oss religionens menneskelige ansikt og kan gi oss en personlig vinkling som kan bryte med det allment aksepterte og stereotypiene. Gruppen kan representere alt fra de store kristne grupperingene, katolsk, ortodoks, protestantisk eller pinsekarismatisk, sett under ett, til den lokale gruppen eller menigheten som holder til i et bygg ikke langt fra der vi bor. Her kan noe av mangfoldet, både globalt og nasjonalt, men også det som finnes lokalt, synliggjøres. Tradisjo nen kristendom inkluderer ulike kirkesamfunn og kulturelle uttrykk sett under ett. På dette nivået kan det være fruktbart å arbeide med en foreløpig forståelse av de sentrale begrepene ved kristen tro, og så kan videre arbeid med kristendommen på gruppe- og individnivå nyansere forståelsen av de ulike begrepene.
I denne bokas fremstilling av kristen tro har jeg prøvd å ta hensyn til alle de tre nivåene i den fortolkende tilnærmingen. Individet har jeg prøvd å få frem i noen korte anekdoter som innleder enkelte kapitler i boka, men jeg prøver også å få frem at det er nyanseringer på individnivå ved å bruke ord som «ikke alle», «noen», «mange» i beskrivelsen av ulike sider ved kristen
tro, lære og praksis. Gruppen representeres i teksten ved at jeg gjennomført prøver å beskrive ulike forståelser og praksiser innen de forskjellige kristne trossamfunnene med tanke på høytider og ritualer. Samtidig prøver jeg å vise at det også innenfor både de større og mindre trossamfunnene er forskjeller og nyanser på gruppenivå som har å gjøre med geografi, kultur og lignende når vi observerer de på det lokale og nasjonale planet. Til sist preger tradisjon helheten i presentasjonen ved å utgjøre rammene som gjør at vi kan samle de ulike gruppene og individene under en felles paraply, kristendommen.
«Evangeliet skildrer hendelser, ikke abstrakte ideer», skriver Peter Halldorf (2012, s. 155). Jeg har valgt å la noen av de mange hendelsene og fortellingene som vi kan finne i Bibelen stå sentralt i boka. Bibelens fortellinger har vært viktige for utviklingen av det som opp gjennom historien har blitt betegnet som kristen tro. De har stått sentralt i utformingen av ulike sider ved kristen lære, og har også vært veiledende for kristnes liv og praksiser. Hendelsene disse fortellingene beskriver har gjennom århundrene satt sitt preg på ulike kulturer, også den norske, og de har i ulik grad vært med på å bestemme innholdet i kristne trosbekjennelser, høytider og ritualer. De har med andre ord hatt en grunnleggende innflytelse på utformingen av linser som skaper kristne verdensbilder.
I presentasjonen av kristen tro, lære og praksis gir jeg først en kortfattet innføring i noen av Bibelens grunnleggende fortellinger for å kunne si noe om Gud, mennesket og tro i kristen tro. Dette finner du i kapittel 2.
Deretter følger en beskrivelse av ukas veksling mellom gudstjenestefeiring og hverdagstro, årets veksling mellom høytider og hverdager og, til slutt, kristendommens ulike markeringer gjennom livet fra fødsel til død. Dette utgjør kapittel 3, 4 og 5 i boka. Selv om deler av disse beskrivelsene preges av en forankring til bibelske fortellinger som danner bakgrunnen for det som omtales, har jeg ikke tatt høyde for å gi en grundig innføring i Bibelen som skrift. I det siste kapittelet, kapittel 6, har jeg noen didaktiske betraktninger rundt kristent mangfold i skole og undervisning.
Noen deler av boka er markert med annen skrifttype. Dette er tekster som tar en litt annen innfallsvinkel enn det øvrige stoffet, og som går dypere inn i enkelte tema. Til illustrasjonene i boka er det ikke lagd en beskrivende tekst, men spørsmål av utforskende og reflekterende art. Tanken bak dette er å bevisstgjøre hvordan illustrasjoner også er kilder til kunnskap og utforsking. Samlet sett berører fagstoffet kompetansemålene fra læreplanen, LK20, som handler om fortellinger og trosforestil-
linger, årstider og høytider, materielle uttrykk, estetiske uttrykk, rituelle praksiser og mangfold. Kompetansemål i læreplanen som ikke berøres i særlig grad i denne boka handler om kristendommens tekster, historie og utbredelse.
Hva ser du? RE-spectare – se en gang til
Mangfold har med perspektiver å gjøre. Perspektivtenkning var utgangspunkt for meg i arbeidet med en doktorgrad om lesing i religions- og livssynsfaget som ble gjennomført ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Det arbeidet resulterte i utviklingen av det lesedidaktiske redskapet
RE‑spectare (Unstad, 2021; Unstad & Fjørtoft, 2021). Redskapet bygger på og fremstår som en videreutvikling av Levi Geir Eidhamars perspektivmodell (Eidhamar, 2019). Sentralt i redskapet er synliggjøringen av et mangfold av perspektiver lesere kan innta i møte med tekster i faget.
Profesjonelt innenfra
Profesjonelt utenfra
Personlig innenfra
Figur 1.1 RE-spectare
Personlig utenfra
RE-spectare inviterer elever til å prøve ut ulike perspektiver i møte med tekster som blir brukt i religions- og livssynsfaget. Gjennom arbeidet vil de oppdage at spørsmålene som stilles til tekstene fra de ulike perspektivene vil være forskjellige. Da vil de også kunne erfare at tekstene gir forskjellige «svar». Svarene avhenger av hvilke spørsmål som stilles til teksten fra de ulike perspektivene. I tegningen illustreres spørsmål til og svar fra teksten ved de doble pilene mellom brillene og boka.
RE-spectare fremstiller fire ulike perspektiver gjennom fire ulike briller.
Det personlige utenfrablikket i møte med tekster om eller fra en religion eller et livssyn er nok det vanligste perspektivet elever inntar i religions- og livssynsundervisningen i skolen. Det personlige innenfrablikket inntas av elever i møte med tekster om egen religions- eller livssynstradisjon. Dette er også noe som forekommer jevnlig i klasserom. Det profesjonelle utenfraperspektivet handler om å innta et faglig utenfrablikk i lesingen av tekster, slik for eksempel en religionssosiolog eller religionshistoriker vil gjøre det. Det profesjonelle innenfrablikket tar utgangspunkt i hvordan for eksempel en teolog eller en religiøs leder innen den aktuelle tradisjonen vil nærme seg og anvende en tilsvarende tekst i sitt arbeid.
De stiplede linjene mellom de ulike brillene illustrerer at elever kan bevege seg mellom de ulike perspektivene i sitt arbeid med tekster. I fremstillingen i RE-spectare kan det virke som om de fire ulike perspektivene er ensartede. De har bare ett sett briller i hver. Pilene på de stiplede linjene viser likevel at det er nyanser i «dybde» innen de ulike perspektivene.
Personlige perspektiver vil preges av hvilke påvirkningskilder og erfaringer den enkelte har i tilknytning til religioner og livssyn. I tillegg til personlig perspektiv, vil fagfolk også ha med seg profesjonelle perspektiver som er påvirket av forskjellige tilnærminger til utforsking av religioner og livssyn. Disse vil variere etter hva som vektlegges innen de faglige tradisjonene hvor de har tatt sin utdanning.
Jeg som skriver denne boka, har mitt personlige ståsted i et innenfraperspektiv i møte med kristendommen. Dette perspektivet er først og fremst knyttet til de deler av kristen tro som ofte omtales som frikirkelig. Med tanke på den største kristne kirken i Norge, Den norske kirke, vil jeg også beskrive mitt perspektiv som et hovedsakelig innenfraperspektiv. Dette har sammenheng med at jeg, i likhet med mange andre, har hatt min oppvekst som medlem der. Mitt møte med enkelte av de andre kirkelige gruppene som beskrives i boka ligger imidlertid nærmere et personlig utenfrablikk. Ulik geografisk og kulturell bakgrunn gjør at de skiller seg forholdsvis mye fra
det jeg er fortrolig med når det gjelder slike ting som språk, liturgi og ritualer. De utgjør likevel en viktig del av det store mangfoldet innen kristendommen på verdensbasis, et mangfold som gjennom migrasjon har blitt synlig og tilgjengelig mange steder i Norge.
Jeg har også med meg to ulike faglige perspektiv fra den utdanningsfaglige bakgrunnen jeg har fra tidligere. Det ene perspektivet har jeg fra min utdanning innen teologi fra Ansgarskolen. Den utdanningen har både en systematisk og en praktisk vektlegging. Dette er et profesjonelt innenfrapers pektiv. Det setter sitt preg på den skriftlige fremstillingen ved at det i teksten henvises til steder i Bibelen, gjerne enkeltstående bibelvers, for å underbygge det som skrives om kristen tro og praksis. Det å begrunne kristen tro, lære og praksis med henvisninger til skriftsteder i Bibelen er et typisk kjennetegn ved mye protestantisk teologi. Slik sett er det noe mange kristne i Norge vil gjenkjenne. Denne måten å gjøre det på deles ikke nødvendigvis av alle kristne sammenhenger. Enkelte kristne kirker underbygger i tillegg sine standpunkter i den kristne tradisjonen. Da henvises det gjerne til kirkemøter og sentrale teologer, gjerne fra kirkens første århundrer. Disse er uttrykk for hvordan Bibelen har blitt forstått, fortolket og anvendt i tradisjonen.
Det andre faglige perspektivet har jeg fra hovedfagsoppgaven min i kristendomskunnskap fra NTNU. Det var en religionssosiologisk oppgave. Sosiologien inntar et utenfraperspektiv i sin utforsking av mennesker i møte med religioner og andre samfunnsordninger. Videre ser den på vekselspillet mellom samfunnsliv og religiøst liv. I teksten i denne boka kommer dette frem ved at individer og grupper presenteres på en hovedsakelig beskrivende måte med tanke på hvordan de fortolker og forholder seg til ulike teologiske spørsmål, ritualer og høytidsfeiringer innenfor rammene av det norske samfunnet og kristendommen som tradisjon.
RE-spectare ble utviklet med tanke på lesing av ulike tekster i religionsog livssynsfaget. Som fagdidaktisk redskap tenker jeg at det også kan egne seg for bruk i utforsking av religioner og livssyn mer generelt. Dette har sammenheng med at utprøvingen av RE-spectare i skolene ble gjort ut fra et vidt tekstbegrep. I tillegg til lærebøker og andre skriftlige tekster som ble tatt inn i klasserommet, omfattet det også filmer og internettsider som ble tatt i bruk i undervisningen. For å vise at RE-spectare kan brukes i en mer generell religionsrelatert læringssituasjon, kan symbolet for lesing, boka, byttes ut med andre symboler. Dersom tema er kristendom, kan for eksempel et kors være dette symbolet (Unstad, 2023).
Hva ser du etter? Representasjon og
refleksjon
Læring og lesing ses ofte i sammenheng, men læring handler også om utforsking, utprøving, samtale og skriving. En ikke ubetydelig del av det som foregår i religions- og livssynsundervisningen i norske klasserom omfatter arbeid med oppgaver av ulike slag. Dette kan dreie seg om alt fra å lete i en læreboktekst for å finne svar på spørsmål til å gjøre bruk av ulike kilder med tanke på å gi en sammensatt presentasjon av (en del av) en religion eller et livssyn. Noe av dette gjøres individuelt skriftlig, noe gjøres muntlig, parvis eller gruppevis, og noe gjøres som en kombinasjon av lesing, skriving, muntlighet og praktisk utforsking. Et mål med arbeid i faget er at elevene skal få økt kunnskap om og forståelse for det emnet de lærer om gjennom ulike tilnærminger.
Literacy er et begrep som har blitt mye brukt de siste årene i forbindelse med lesing og skriving i skolen. Som de fleste begrep har også betydningen av literacy endret seg over tid. Det har gått fra å bety utdannet eller lærd til det å kunne lese og skrive. I dag brukes begrepet ofte om det å være kompetent og kunnskapsrik innen bestemte områder, som for eksempel digital eller religiøs literacy.
I skolen introduseres elever for akademisk lesing og literacy i ulike fagområder. Dette gjelder også i religions- og livssynsundervisningen. Den australske literacyforskeren Bill Green hevder at arbeid med literacy i skolen må bidra til å utvikle både en funksjonell, en kulturell og en kritisk literacy (Green, 1988). Det vil si at en lærer seg både de grunnleggende kommunikasjonsformene i et fag, at en føres inn i det faglige innholdet og dermed fagets kultur, og at en til slutt også evner å stille seg kritisk spørrende til den kunnskapen en får i det gitte faget.
Oppgaveformuleringer etterspør ulike former for kunnskap og refleksjon. For å undersøke denne tematikken, utformet Camilla Stabel Jørgensen i samarbeid med denne bokas forfatter et didaktisk redskap, RE present & RE flect (Jørgensen & Unstad, 2024). Redskapet er tenkt å kunne brukes både på utforming av oppgaver og til analyse av elevsvar.
Over tid er det meningen at oppgaver som er gitt til elever skal hjelpe dem med å tilegne seg en grunnleggende, forenklet og oversiktlig kunnskap om religioner. Samtidig skal elever også bli gitt oppgaver som inviterer til å utforske mer kompleks kunnskap med flere detaljer og nyanser. Til en viss grad kan elever også få oppgaver som inviterer de til å involvere seg på
ulike måter i møte med fagstoff. Det er også ønskelig at det blir gitt oppgaver som skal få elever til å reflektere over sin egen posisjonering i forhold til det de lærer om. De bør også utfordres til å reflektere over hvordan kunnskap i faget og kunnskap om faget blir til, og hvilken betydning de ulike kildene til kunnskap har for den faglige kunnskapen.
En videre bearbeidelse av RE present & RE flect fremstiller den som en figur med to akser. Den horisontale aksen handler om representasjon. Den etterspør faglig innhold som er uttrykk for generaliserte og komplekse representasjoner av religion. Generaliserte representasjoner dreier seg om forståelse av ofte sentrale, men likevel generelle begreper. Komplekse representasjoner berører mer komplekse sammenstillinger og sammenhenger innen religion, som også kan trekke inn spørsmål rundt elevers involvering i læring om religioner og livssyn. Spørsmål som omhandler representasjon kan ses i sammenheng med dimensjonene ved literacy som Green kaller funksjonelle og kulturelle. Dette er dimensjoner som handler om å lære å fungere på en grunnleggende måte i samfunnet og tilegne seg kjennskap og lære seg å forholde seg til den kulturen en er en del av.
Refleksjoner over posisjoner, kilder og/eller metoder
Kompleks og/eller kontekstspesifikk kunnskap om religion
Representere & Reflektere
Figur 1.2 Representere og reflektere
Ingen refleksjoner over posisjoner, kilder og/eller metoder
Oppsummerende og/eller generalisert kunnskap om religion
Den vertikale aksen handler om refleksjon. Den etterspør refleksjoner over elevens egne posisjoner i møte med religion og religioner, refleksjoner over hvordan kunnskap produseres i faget og refleksjoner over kilder som anvendes til å gi kunnskap. Refleksjon over elevens egne posisjoner handler om forholdet mellom eleven og det faglige innholdet. Refleksjon over hvordan kunnskap produseres i faget tar for seg om oppgavene berører metoder for konstruksjon av kunnskap, og til sist etterspørres refleksjon over hvilken betydning kildene som brukes har med tanke på hva slags kunnskap som produseres. Det som omhandler refleksjon kan ses i sammenheng med Greens tredje dimensjon, kritisk literacy. Kjennetegn ved kritisk literacy er evnen til å stille spørsmål til kunnskapen en allerede besitter og den kunnskapen en tilegner seg innenfor det gjeldende fagområdet.
På slutten av kapittel 2, 3, 4 og 5 har jeg lagd noen oppgaver til stoffet som har vært presentert. I oppgaveformuleringene har jeg prøvd å få med noe av det mangfoldet av spørsmålsstillinger RE-present & RE-flect peker på. Oppgave 1–3 i oppgavesettene etterspør de ulike formene for representasjon, mens oppgave 4–6 etterspør de ulike formene for refleksjon. Jeg håper leseren opplever at kunnskapen utvides ut over det som er presentert i kapittelet når det arbeides med de ulike oppgavene og spørsmålstillingene. Introduksjonen til RE-present & RE-flect og arbeid med oppgavene er også ment å skape en refleksjon over og bevisstgjøring omkring formuleringer og bruk av oppgaver i egen religions- og livssynsundervisning. Med dette i minne skal vi nå bevege oss over mot to sentrale aktører i kristen tro, Gud og mennesket.