Makrookonomi bla i bok

Page 1


Makroøkonomi

Makrookonomi Book.indb 1

2016-02-12 14:27:40


© CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-47409-6 1. utgave, 1. opplag 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: David Keeping Omslagsdesign: Stian Hole Sats: HAVE A BOOK, Polen 2016 Trykk og innbinding: Livonia Print SiA, Latvia 2016 Fotografier s. 47: Print Collector/Getty Images (over); ullstein bild/Getty Images (under) Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Makrookonomi Book.indb 4

2016-02-12 14:27:40


Forord Jeg har lenge tenkt på å skrive en begynnerbok i makroøkonomi. Faget utvikler seg, og det skjer viktige endringer i virkeligheten omkring oss. De forelesningsnotatene jeg har brukt i en årrekke, trengte derfor en oppdatering. Men da jeg startet, ble det langt mer enn en oppdatering. Boka er bygget opp på en annen måte. Jeg legger mer vekt på de grunnleggende sammenhengene, i håp om at leseren i større grad skal kunne se de økonomiske mekanismene bak modellene. Den keynesianske teorirammen jeg bruker, i likhet med de fleste andre begynnerbøker i makroøkonomi, gis en mer moderne fremstilling. Jeg har også lagt til mange eksempler og anvendelser i den tro at dette både er lærerikt og motiverende. Hensikten med boka er å legge til rette for at studentene skal lære sentrale begreper og teorier innen makroøkonomi. Videre skal studentene lære å bruke teoriene til å forstå hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen, både de eksterne drivkreftene og hvilket rom det er for økonomisk politikk. Forhåpentligvis vil leserne også få se hvor spennende makroøkonomi er som fag, og hvor nær knyttet det er til den virkelig­heten vi daglig leser om i mediene. I tillegg tror jeg studentene vil ha nytte av en bok på norsk, med norske eksempler og tilpasset en norsk virkelighet, men der omverdenen likevel inngår som en viktig og integrert del. Første del av boka har jeg kalt «Byggeklosser». Her gir vi en introduksjon til faget, og vi presenterer nasjonalregnskapet, som gir det begrepsapparatet som brukes i resten av boka. I de neste kapitlene studerer vi atferden til enkeltaktørene i økonomien, det vil si bedriftene og husholdningene. Hensikten er å gi enkle beskrivelser av aktørenes atferd som gir et grunnlag for modellanalysene vi bruker senere i boka. I andre del av boka – «Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk» – ser vi på økonomien som helhet. Etterspørselssiden av økonomien blir drøftet i kapittel 5 og 6, mens kapittel 7 og 8 ser på tilbudssiden, med vekt på sysselsetting, arbeidsledighet, lønnsdannelse og inflasjon. I kapittel 9 settes etterspørsels- og tilbudssiden sammen til den sentrale modellen for analyse av økonomisk aktivitet og økonomisk politikk på kort og mellomlang sikt. Jeg har kalt den for IS–RR–PK-modellen, etter de tre ligningene den består av. IS-kurven viser etterspørselssiden i økonomien, der produksjonen målt med bruttonasjonal­ produktet (BNP) avhenger blant annet av rentenivået. RR-kurven viser sentralbankens rentesetting, og dermed hvordan styringsrenten avhenger av størrelsen på BNP. IS- og

Makrookonomi Book.indb 5

2016-02-12 14:27:40


6

FORORD

RR-kurven kan analyseres i et diagram der de sammen bestemmer størrelsen på BNP og rentenivået i økonomien. Deretter kan vi finne inflasjonsnivået i et annet diagram med en Phillips-kurve, der inflasjonen er en voksende funksjon av BNP. IS–RR–PK-modellen har flere fordeler fremfor tradisjonelle konkurrenter som IS–LM-modellen og AS–AD-modellen. Ved at oppmerksomheten først og fremst legges på samspillet mellom BNP og renten, er modellen bedre egnet til å drøfte penge­ politikkens rolle i økonomien. IS–RR–PK-modellen ligger også nærmere mer avanserte ny-keynesianske modeller, som kan fremstilles i tre tilsvarende ligninger. I tillegg er IS–RR–PK-modellen godt egnet til å drøfte utfordringene når sentralbankens styringsrente ligger på null, som den amerikanske sentralbankens styringsrente gjorde fra desember 2008 til desember 2015. Dette er tema i kapittel 10. Tredje del av boka – «Åpen økonomi og finansmarkeder» – innleder med to kapitler om finans- og valutamarkedene. Her drøfter vi blant annet årsakene til finanskrisen, og hva myndighetene har gjort i etterkant for å forhindre nye tilsvarende kriser. I kapittel 15 tar vi for oss sentrale trekk ved åpne økonomier knyttet til mobilitet av varer, kapital og ikke minst arbeidskraft, som har vært viktig for Norge det siste tiåret. I kapittel 16 utvides IS–RR–PK-modellen til en åpen økonomi, og vi får en mer fullstendig modell for konjunkturbevegelser og økonomisk politikk i en åpen økonomi med inflasjonsmål. Fjerde del av boka – «Petroleumsvirksomhet og økonomisk vekst» – drøfter to mer langsiktige problemstillinger. Kapittel 17 presenterer den såkalte «oljemodellen», som viser hvordan bruk av oljeinntekter påvirker kostnadsnivået og næringsstrukturen i Norge. Vi ser også på mulige virkninger av redusert bruk av oljeinntekter – dette er et tema som er blitt enda mer aktuelt etter at kapitlet ble skrevet, gjennom den ytterligere nedgangen i oljeprisen i januar 2016. Kapittel 18 og 19 handler om økonomisk vekst. Vi ser på veksten i ulike deler av verden, drøfter de viktigste årsakene til økonomisk vekst, i tillegg til at vi presenterer en enkel modell for økonomisk vekst. Boka er skrevet med sikte på begynnerstudenter i samfunnsøkonomi og økonomisk-administrative fag ved universiteter og høyskoler. Mange av disse studentene har svake kunnskaper i matematikk. Matematisk formulerte modeller er imidlertid en viktig del av faget, og en bok uten matematikk ville være mangelfull og gi et dårlig grunnlag for videre studier. I denne boka bruker jeg med få unntak bare elementær matematikk, med utstrakt bruk av verbale forklaringer, samtidig som jeg også bruker matematikken aktivt der dette er nødvendig. Boka er beregnet til å utgjøre 12–14 studiepoeng for begynnerstudenter. Med kurs på 7,5 studiepoeng, ville man for eksempel kunne ha kapittel 1–13 i kurs 1, og kapittel 14–19, pluss noe supplement, i kurs 2. Under arbeidet med boka har jeg fått mange nyttige kommentarer og innspill. Først og fremst vil jeg takke Asbjørn Rødseth og Fredrik Wulfsberg. Asbjørn har lest praktisk talt hele boka, og Fredrik det aller meste, og begge har gitt mange viktige bidrag

Makrookonomi Book.indb 6

2016-02-12 14:27:40


FORORD

7

til å gjøre den mye bedre. Jeg har også fått gode og nyttige kommentarer fra forlagets konsulenter Liv Kirsti Brunstad og Ørjan Mydland, samt fra kollegaer både på Økonomisk institutt og andre steder. Jeg vil særlig takke Anders Kjelsrud, Halvor Mehlum, Jørgen Modalsli, Trygve Morset, Tone Ognedal, Joakim Prestmo, Øistein Røisland og Kyrre Aamdal. Takk også til seminarledere og et stort antall studenter, særlig Ingeborg Seeberg, som har påpekt feil, gitt kommentarer eller stilt spørsmål der fremstillingen var vanskelig å forstå, og til Christian Bjørland som hjulpet med tall og figurer, i tillegg til å gi nyttige kommentarer. I Cappelen Damm vil jeg takke Wegard Kyoo Bergli, Erlend Aas Gulbrandsen og Nils Gundersen for god oppfølging. Takk også til David Keeping for uttegning av alle figurene og til Sebastian Ellingsen for hjelp med kontroll av ligninger. Til sist vil jeg takke min kjære Randi for gode råd og støtte i arbeidet med boka, så vel som i alle andre ting jeg måtte streve med.

Høvik, 2. februar 2016 Steinar Holden

Makrookonomi Book.indb 7

2016-02-12 14:27:40


Del

1

Byggeklosser

Makrookonomi Book.indb 19

2016-02-12 14:27:41


Makrookonomi Book.indb 20

1

Makroøkonomi

2

Nasjonalregnskapet

3

Produksjon og tilbud

4

Etterspørsel, investering og konsum

2016-02-12 14:27:41


Makroøkonomi

1

I makroøkonomi studerer vi hele økonomien. Faget tar for seg de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, samlet arbeidsledighet, rentenivået og det generelle prisnivået. Makroøkonomien forsøker blant annet å svare på • hvorfor noen land har blitt mye rikere de siste 200 årene, mens andre land ikke har hatt samme velstandsvekst • hvorfor arbeidsledigheten er over 20 prosent i Spania og Hellas og under 5 prosent i Norge • hvorfor sentralbankene setter så lave renter, og hvilken betydning det har for økonomien Det hersker stor uenighet om svarene på mange viktige makroøkonomiske spørsmål. Sommeren 2015 var det økonomiske nyhetsbildet preget av gjeldskrisen i Hellas. Beslutningstakerne i EU mente at innstrammingspolitikken i Hellas var nødvendig for å få landet på rett spor, mens kritikere hevdet at politikken tvert om forsterket krisen. Men på tross av ulike syn på slike økonomisk-politiske spørsmål er det i all hovedsak betydelig enighet mellom de fleste økonomer om sentrale deler av makroøkonomifaget. Makroøkonomer bruker et felles og tallfestet begrepsapparat, slik at man kan bli enige om den faktiske utviklingen i økonomien. Det er også betydelig enighet om sentrale makroøkonomiske teorier. Disse teoriene undervises det i på universiteter og høyskoler verden over, og de brukes som grunnlag for økonomiske analyser og beslutninger i private bedrifter og av offentlige beslutningstakere som sentralbanker og finansdepartement. Denne boka gir en innføring i makroøkonomiske begreper og teorier, slik at du i større grad kan forstå hva som skjer i økonomien, og hvorfor de økonomiske beslutnings­takerne handler som de gjør. I dette kapitlet gis en innføring i og oversikt over makroøkonomifaget. Vi skal se på • samfunnsøkonomiske teorier og modeller – hva teoriene innebærer, og hva de kan brukes til • konjunktursvingninger – det vil si perioder der økonomien vokser raskere eller saktere enn normalt • makroøkonomisk politikk – det vil si penge- og finanspolitikk • de tre hovedmarkedene i økonomien – produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet

Makrookonomi Book.indb 21

2016-02-12 14:27:41


22

DEL 1  BYGGEKLOSSER

1.1 Samfunnsøkonomiske

1

teorier og modeller

Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet.

Mikroøkonomi studerer beslutningene til enkeltindivider og bedrifter og hvordan det enkelte marked fungerer.

Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutningene og valgene økonomiske aktører – individer, bedrifter, staten og andre – tar. Samfunnsøkonomer forsøker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør, og hvilke følger det får. Samfunnsøkonomi blir ofte delt i to: makroøkonomi og mikroøkonomi. Makro­ økonomi er studiet av økonomien som helhet. Makroøkonomer forsøker å forstå de store sammenhengene i økonomien. For eksempel forsøker vi å forklare den kraftige økonomiske veksten i mange av verdens land de siste 200 årene (figur 1.1), hvorfor økonomiske kriser inntreffer (figur 1.2), hvorfor arbeidsledigheten varierer så mye mellom land (figur 1.3), og hvorfor lønnsveksten har variert så mye over tid (figur 1.4). Den andre hoveddelen av samfunnsøkonomien, mikroøkonomi, studerer beslutningene til enkeltindivider og bedrifter og hvordan det enkelte marked fungerer. Makroøkonomi og mikroøkonomi henger nær sammen, for når vi skal analysere hva som skjer i økonomien som helhet, må vi ta utgangspunkt i hvordan enkeltindividene, bedriftene og offentlig sektor handler. I noen grad kan man derfor si at makroøkonomi bygger på mikroøkonomi. Men i mange tilfeller kan resultatet i på makronivå bli noe helt annet enn summen av det enkeltindividene ønsker å oppnå. I kapittel 5 vil du for eksempel få se at i en situasjon der alle enkeltindividene ønsker å spare mer, kan sluttresultatet bli at alle sparer mindre. Derfor er makroøkonomi langt mer enn bare anvendelse av mikroøkonomi. Figur 1.1  Kraftig økonomisk vekst BNP per innbygger, USD 30 000 25 000 20 000

Storbritannia

15 000 10 000 5 000

Kina

1 25 0 50 0 75 0 10 00 12 50 14 00 16 00 16 25 16 50 16 75 17 00 17 25 17 50 17 75 18 00 18 25 18 50 18 75 19 00 19 20 19 45 19 70 19 90 20 10

0

De siste 200 årene har de rike landene i verden opplevd en formidabel økonomisk vekst, målt ved økning i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. BNP er et mål på den samlede produksjonen i økonomien. Den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia. Hvordan skjedde det, og hvorfor akkurat der? De fleste land i verden ble hengende etter, men de siste tiårene har veksten vært svært høy i mange av disse landene, ikke minst i Kina. Vil Kina ta igjen de rike vestlige landene? Kilde: Angus Maddisons historiske statistikk og Groningen Growth and Development Centre

Makrookonomi Book.indb 22

2016-02-12 14:27:41


1  MAKROØKONOMI

Figur 1.2  Finanskrisen førte til kraftig nedgang i BNP

23

1

110 105 100

Norge

95

Tyskland

90

Irland

85

Spania

80

Hellas

75 70 2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Finanskrisen ble utløst den 5. september 2008 da den amerikanske forretningsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Svikten i finansmarkedene fikk raskt alvorlige konsekvenser for resten av økonomien, og produksjonen falt markert i nesten alle industrilandene. Men deretter utviklet økonomien seg forskjellig i ulike land. Land som Spania og Irland ble kraftig rammet, og i Hellas ble samlet produksjon (BNP) hele 25 prosent lavere enn i 2007, før krisen. Andre land, som Tyskland og Norge, har greid seg mye bedre. Hvorfor fant finanskrisen sted? Og hvorfor ble noen land rammet så kraftig, mens andre land har greid seg godt? Kilde: OECD Economic outlook

Figur 1.3  Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 Prosent 30

25

20

15

10

OECD-totalt

Euro-området

USA

Østerrike

Ungarn

Tyrkia

Tyskland

Tsjekkia

Sveits

Sverige

Spania

Storbritannia

Slovakia

Slovenia

Polen

Portugal

Norge

New Zealand

Mexico

Nederland

Korea

Luxembourg

Italia

Japan

Israel

Irland

Island

Hellas

Finland

Frankrike

Estland

Chile

Danmark

Belgia

Canada

0

Australia

5

I 2014 var arbeidsledigheten i Hellas og Spania rundt 25 prosent av arbeidsstyrken, mens den var rundt 3 prosent i Norge og Japan. (Arbeidsstyrken er summen av de som er i jobb, og de som er ledige.) Hvorfor er det så store forskjeller i arbeidsledigheten mellom ulike land? Kilde: OECD Economic outlook

Makrookonomi Book.indb 23

2016-02-12 14:27:41


24

1

DEL 1  BYGGEKLOSSER

Figur 1.4  Vekst i reallønn og nominell lønn, prosentvis endring fra året før, 1971–2014 Prosent 20

Nominell lønn 15

10

Reallønn 5

0

–5 1971

1976

1981

1986

1991

1996

2001

2006

2011

I 1975 vokste lønningene for alle norske lønnsmottakere i gjennomsnitt med over 17 prosent (den øvre kurven). Prisene på konsumvarer og -tjenester vokste med nesten 12 prosent, slik at kjøpekraften eller reallønnen (den nedre kurven) økte med 6 prosent. Prisveksten, også kalt inflasjonen, fremgår av avstanden mellom de to kurvene. Det meste av veksten i lønningene ble «spist opp» av økte priser, men det ble fortsatt en pen vekst i reallønnen. I slutten av 1970-årene var prisveksten derimot høyere enn lønnsveksten, og reallønnen sank. Senere har reallønnsveksten vært jevnere, og samlet har reallønningene steget kraftig over denne perioden. Hvorfor var prisveksten så høy i 1970-årene, og hva er det som bestemmer hvor mye reallønningene stiger? Kilde: Statistisk sentralbyrå

Samfunnsøkonomisk kunnskap brukes til flere formål. Ett av disse formålene er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. Hvor mye har produksjonen økt i løpet av de siste årene? Å kunne beskrive hva som skjer, er en forutsetning for å kunne forstå hva som skjer, og tilpasse seg til det. Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvorfor førte finanskrisen til kraftig økning i arbeidsledigheten? Forståelse av hva som skjer er viktig for den enkelte beslutningstaker, både for bedrifter som vurderer en ny investering, og for forbrukere som lurer på om de skal kjøpe en ny bil eller leilighet. For velgere i et demokrati er det også viktig at vi har et fornuftig syn på forslagene de ulike politiske partiene kommer med i den økonomiske politikken. Et tredje formål er å finne virkningen av mulige tiltak og vurdere om myndighetene bør forsøke å påvirke utviklingen. Hvordan vil en rentereduksjon påvirke norsk økonomi, og bør Norges Bank senke renten? Vil lavere skatter føre til høyere sysselsetting, og bør skattene senkes? Et fjerde formål er å lage prognoser for hva som vil skje i økonomien. Vil lav oljepris svekke norsk økonomi slik at det blir behov mer aktiv økonomisk politikk? En utfordring ved samfunnsøkonomiske problemstillinger er at mange ulike forhold gjerne spiller inn samtidig. Enten vi ser på en rentereduksjon eller skatteøkning, er

Makrookonomi Book.indb 24

2016-02-12 14:27:42


1  MAKROØKONOMI

det svært mange ulike effekter som kan ha betydning. Dersom man skulle forsøke å ta hensyn til alle, ville oversikten lett bli borte i detaljene. Derfor lager økonomer teorier, slik forskere innen andre vitenskaper også gjør. En teori er en forklaring på hvordan ulike forhold henger sammen. En enkel teori om privat konsum, det vil si forbruk, er at konsumet avhenger av disponibel inntekt, det vil si inntekt etter at skatter er betalt, og at økt disponibel inntekt fører til at folk kjøper flere varer og tjenester, det vil si økt konsum. En slik teori kan brukes til å forklare hvorfor konsumet har steget eller sunket, til å lage en prognose om hva som vil skje med konsumet ettersom hvordan disponibel inntekt endres, og til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål. La oss se på et enkelt, men viktig eksempel. Under finanskrisen høsten 2008 førte den økte usikkerheten i finansmarkedene til et betydelig fall i private investeringer og privat konsum. Økonomer og politikere fryktet at nedgangen i investeringer og konsum ville føre til at bedriftene fikk solgt færre varer, og at de dermed ville si opp mange ansatte. Økt arbeidsledighet kunne igjen forsterke nedgangen i investeringer og konsum. For å forhindre nedgangen i økonomien ønsket man derfor å motvirke fallet i private investeringer og privat konsum. Tenk deg at du var rådgiver i Finansdepartementet. Hva ville du ha foreslått? Et naturlig forslag ut fra teorien ovenfor om at konsumet avhenger av disponibel inntekt, ville være å senke skattene. Lavere skatter ville innebære at folk beholdt en større del av sine inntekter, og ifølge teorien ville de da økt forbruket sitt. Men det fantes også andre alternativer enn skattelette. Kanskje ville det være bedre å gi skatteletten til bedriftene, i håp om at de ville investere mer? En annen mulighet ville være å øke offentlig konsum, slik at bedriftene kunne selge mer til det offentlige hvis privat etterspørsel sviktet. Hva skulle politikerne gjøre? I slike og tilsvarende situasjoner er det viktig for politikerne å kjenne konsekvensene av de ulike alternativene. For å gjøre slike beregninger bruker økonomer samfunnsøkonomiske modeller eller, i dette tilfellet, makroøkono­ miske modeller. Modellene består av de viktigste variablene i den situasjonen vi er interessert i – som privat konsum, sysselsetting, inntektsskatt og så videre – og ligninger på matematisk form som beskriver de viktigste sammenhengene mellom variablene. Variablene kan deles inn i to typer: De endogene variablene er de variablene vi forsøker å forklare med den modellen vi bruker – i dette tilfellet privat konsum. De eksogene variablene er de variablene vi tar som gitte størrelser i modellen. Den økonomiske utviklingen hos handelspartnerne er et eksempel på en variabel som ofte er eksogen i modeller for norsk økonomi. Det henger sammen med at norsk økonomi er for liten til at det som skjer hos oss, har særlig betydning for utviklingen hos handelspartnerne. Derfor behøver vi ikke å ta hensyn til eventuelle virkninger fra Norge til handelspartnerne.

Makrookonomi Book.indb 25

25

1 En teori er en forklaring på hvordan ulike forhold henger sammen.

En økonomisk modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten som viser viktige sammenhenger mellom økonomiske variabler. De endogene variablene er de variablene vi forsøker å forklare med modellen. De eksogene variablene er de variablene vi tar som gitte størrelser i modellen.

2016-02-12 14:27:42


26

DEL 1  BYGGEKLOSSER

Hvis man skal lage en prognose for hva som vil skje, eller finne ut hvilken politikk som er best, må man bruke en tallfestet modell, det vil si en modell der man har tall for størrelsen på de ulike effektene. I en tallfestet modell vil man for eksempel ha en ligning som sier hvor mange millioner kroner privat konsum øker med dersom disponibel inntekt øker med 100 millioner. Størrelsen på slike effekter finner vi gjerne ved statistisk analyse av historiske data, for eksempel om hvordan private konsum vanligvis endres når det skjer endringer i disponibel inntekt. Disse tallene, som altså representerer størrelsen eller styrken på de ulike sammenhengene i økonomien, kaller vi modellens parametere.

1

Figur 1.5  En stilisert økonomisk modell Forutsetninger Eksogene variabler

Resultat Modell

Endogene variabler

En modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten som viser de viktigste sammenhengene mellom økonomiske variabler. Eksogene variabler tar vi som gitte størrelser i modellen, og vi bruker modellen til å regne ut hva de endogene variablene blir. Modellen kan dermed vise hvordan en endring i eksogene variabler påvirker verdien på de endogene variablene.

Statiske modeller er modeller uten eksplisitt tidsdimensjon.

Makrookonomi Book.indb 26

En økonomisk modell består gjerne av flere ulike typer ligninger. Noen ligninger er atferdsrelasjoner, og disse beskriver hvordan noen økonomiske aktører oppfører seg. Slike atferdsrelasjoner bygger vanligvis på at aktørene gjør det som er best for dem selv, noe som gjerne blir omtalt som rasjonell atferd. Ligningen for privat konsum, som viser hvordan privat konsum avhenger blant annet av disponibel inntekt, er et eksempel på en atferdsrelasjon. Andre ligninger kan beskrive institusjonelle sammenhenger, for eksempel hvordan inntektsskattene myndighetene mottar, avhenger av husholdningenes inntekter før skatt samt satsene i skattesystemet. Noen ligninger er definisjonsmessige sammenhenger som alltid må stemme, fordi begrepene er definert og beregnet slik at de gjør det. For eksempel er sparing definert som disponibel inntekt minus konsum. I tillegg har vi likevektsrelasjoner, som for eksempel sier at et marked er i likevekt når tilbudet av en vare er like stort som etterspørselen etter varen. I denne boka vil vi i all hovedsak se på statiske modeller, det vil si modeller som ikke har en eksplisitt tidsdimensjon. Vi bruker statiske modeller til å studere hvordan endringer i de eksogene variablene påvirker de endogene variablene, men vi kan ikke si noe om utviklingen over tid eller hvor lang tid det tar. De fleste økonomiske modellene

2016-02-12 14:27:42


1  MAKROØKONOMI

som brukes i praksis, er dynamiske, det vil si at de viser hvordan variablene endres over tid. For eksempel kan vi ha en konsumfunksjon som sier at en inntektsøkning på 100 millioner i år fører til at konsumet øker med 30 millioner i år og med ytterligere 30 millioner neste år. Med en dynamisk modell vil det dermed være mulig å lage prognoser over hvordan økonomien utvikler seg i fremtiden. Når vi bruker en økonomisk modell, er det viktig å tenke over hvilke problemstillinger vi ønsker å forklare, og om modellen er egnet til dette formålet. Det behøver ikke være noe problem om modellen har neglisjert viktige forhold, hvis disse forholdene ikke har betydning for den problemstillingen vi er opptatt av. Vi må se om modellen gir fornuftige svar på de spørsmålene vi er interessert i, og hvis mulig bør vi også se om det er empirisk støtte for modellens svar, det vil si at modellens svar er i samsvar med tall og fakta. Vi må også tenke over om det er forhold som ikke er med i modellen, og om disse forholdene ville endret på analysen og våre konklusjoner.

27 Dynamiske modeller viser hvordan variablene endres over tid.

1

BOKS 1.1  ØKONOMIFAGET I ENDRING De siste tiårene har det skjedd betydelige endringer

mange økonomer studert betydningen av bredere

i økonomisk forskning. Dette er tre av de viktigste:

atferdsantakelser, for eksempel at folk utsetter

Empiriske studier har fått større plass i forskningen. Sterkere datamaskiner, bedre empiriske

beslutninger som de burde tatt, eller at forbruket nå blir påvirket av hvilket forbruk man hadde i fjor.

metoder og store datasett har gjort det mulig å gjøre

Vi har mangelfull informasjon og kompliserte

bedre empirisk forskning enn det man kunne tidli-

samspillseffekter. I mange tilfeller er det viktig å

gere. På mange områder er økonomer nå i stand til

ta hensyn til at ulike aktører har ulik informasjon og

å gi mer presise og pålitelige anslag på empiriske

ofte motstridende målsettinger, og slike forhold har

sammenhenger, som for eksempel hvordan redusert skatt påvirker privat konsum, eller hvordan økt arbeidsledighetstrygd påvirker sannsynligheten for at en arbeidsledig kommer i jobb.

fått en viktig plass i faget. For eksempel vil mulige låntakere, både privatpersoner og bedrifter, ofte vite mer om sin økonomiske situasjon enn banken vet. Hvordan virker lånemarkedet når låntaker vet mer

Vi har mer forskning innen atferdsøkonomi.

enn långiver om risikoen ved lånet? Eller hvis du

Tradisjonelt har økonomisk teori bygget på en for-

leder en virksomhet – hvordan skal du få dine med-

utsetning om fullkomment rasjonelle aktører, det vil

arbeidere til å gjøre en god jobb? Bør du kontrollere

si at individer og bedrifter har veldefinerte målset-

detaljert hva de gjør, eller bør du gi dem høy bonus

tinger, og at de treffer de beslutningene som er best

hvis de lykkes? Eller bør du kanskje gi dem tillit og

for å oppnå målene. De siste 10–15 årene har

ansvar?

Makrookonomi Book.indb 27

2016-02-12 14:27:42


28

1

DEL 1  BYGGEKLOSSER

1.1.1 Modell for ett marked La oss se på et konkret eksempel på en økonomisk modell. Vi starter med den mest kjente samfunnsøkonomiske teorien – teorien om tilbud og etterspørsel i et marked. Vi ser på markedet for en vare som er viktig for Norge, nemlig olje. Oljeprisen steg fra rundt 15 dollar per fat i 1998 til rundt 140 dollar sommeren 2008, for så å falle til 45 dollar ved årsskiftet 2008/2009, se figur 1.6a. Hvorfor skjedde dette? Figur 1.6a  Oljepris i amerikanske dollar USD 150

125

100

75

50

25

0

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

Figur 1.6b  Samlet oljeproduksjon i verden i millioner fat per dag 100 95 90 85 80 75 70 65

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

Kilde: Macrobond

Makrookonomi Book.indb 28

2016-02-12 14:27:42


1  MAKROØKONOMI

Markedet for olje består av etterspørrere, det vil si de som kjøper olje, og tilbydere, det vil si de som selger olje. Etterspørselen etter olje avhenger av en rekke forhold, men to av de viktigste er

29

1

• prisen på oljen, P – høy pris fører til at kundene bruker mindre olje, dels at de bruker mindre energi, og dels at de bruker andre energikilder, som kull • annen produksjon, Y – høy produksjon av andre varer fører til høy etterspørsel etter olje fordi oljen brukes i produksjonen, og fordi høy produksjon gir inntekter som gjør at kundene har råd til å kjøpe mer olje Disse sammenhengene kan beskrives ved en etterspørselsfunksjon, der D står for den engelsk betegnelsen demand. (1.1)

Q D = D(P , Y ) Etterspørsel = D (pris, annen produksjon) − +

Etterspørselsfunksjonen er et eksempel på at atferdsrelasjon som viser hvordan kundenes kjøp av olje, etterspørselen QD, avhenger av prisen på olje og størrelsen på annen produksjon Y. Minustegnet under P-en indikerer at en økning i prisen fører til en reduksjon i etterspørselen, mens plusstegnet under Y-en viser at økt Y fører til økt etterspørsel. For tilbudet av olje vil vi for enkelhets skyld anta at det bare avhenger av prisen på olje – jo høyere prisen er, desto mer olje ønsker tilbyderne å selge. Vi har dermed en tilbudsfunksjon, der S står for supply. (1.2)

Q S = S(P ) Tilbud = S (pris) +

Når det er likevekt i markedet, er tilbudet av olje lik etterspørselen etter olje. Vi antar at det er prisen på olje som tilpasser seg slik at det blir likevekt i markedet. (1.3)

QS = QD Tilbud = Etterspørsel

Ligning 1.3 er et eksempel på en likevektsrelasjon. De tre ligningene 1.1–1.3 utgjør dermed modellen for oljemarkedet. Modellen er illustrert i figur 1.7 med lineære funksjoner for D og S. Den fallende kurven viser etterspørselen etter olje, den stigende kurven viser tilbudet av olje, og vi finner likevektsprisen og likevektskvantumet i skjæringspunktet mellom de to kurvene. Vi bruker modellen til å bestemme hva pris på og kvantum av olje blir i markedet, P, S Q , og QD, så dette er de endogene variablene. Siden dette er en modell for ett marked, ser vi bort fra at det som skjer på oljemarkedet, kan påvirke resten av økonomien. Derfor betrakter vi verdien av annen produksjon, Y, som en eksogen variabel i modellen.

Makrookonomi Book.indb 29

2016-02-12 14:27:44


30

1

DEL 1  BYGGEKLOSSER

BOKS 1.2  FUNKSJONER FOR Å REPRESENTERE SAMMENHENGER MELLOM VARIABLER I økonomiske modeller er sammenhengen mellom flere variabler ofte uttrykt ved bruk av funksjoner. En funksjon er et matematisk begrep som viser hvordan en variabel avhenger av en eller flere andre variabler. I vårt tilfelle ser vi på hvordan etterspørselen etter olje Q D avhenger av prisen på olje P og annen produksjon Y. Vi skriver ofte dette på generell form Q D = D(P, Y). Dette betyr at Q D avhenger av P og Y, og at denne sammenhengen er bestemt av funksjon D(P,Y) – uten at vi har sagt mer om hvordan den er.

Hvis vi vet mer om oljeetterspørselen, kan vi skrive en tallfestet funksjon, for eksempel Q D = 1000 10P + 5Y. Dette innebærer at etterspørselsfunksjonen har en form D(P, Y) = 1000 - 10P + 5Y. Tallene 1000, 10 og 5 er parameterne i etterspørselsfunksjonen. Dersom vi nå kjenner pris og annen produksjon, for eksempel P = 100 og Y = 10, kan vi regne ut at etterspørselen er Q D = 1000 - 10 × 100 + 5 × 10 = 50. Hvis prisen stiger med 3, vil etterspørselen reduseres med 10 × 3 = 30. Tallet 10 er altså en parameter som viser reduksjonen i etterspørselen dersom prisen øker med en enhet.

Figur 1.7a  Likevekt i oljemarkedet Pris D1

S

P1

Q1

Kvantum

Etterspørselskurven (D) viser hvordan etterspørselen etter olje avhenger av prisen på olje. Lavere pris gir økt etterspørsel etter olje, det vil si en fallende kurve. Tilbudskurven (S) viser hvordan tilbudet av olje avhenger av prisen på olje. Høyere pris gir økt tilbud, det vil si en stigende kurve. Likevektsprisen P1 sikrer at etterspørsel = tilbud.

Makrookonomi Book.indb 30

2016-02-12 14:27:44


1  MAKROØKONOMI

Hvorfor steg oljeprisen så mye fram til sommeren 2008, for så å falle kraftig? I årene fram til 2008 var det god vekst i verdensøkonomien, ikke minst i Kina, og dette innebar at etterspørselen etter olje vokste sterket. Vår modell fanger opp dette ved at verdien av annen produksjon Y stiger, noe som innebærer at etterspørselskurven etter olje skifter mot høyre i diagrammet, som tegnet inn i figur 1.7b. Et slikt skifte i etterspørsels­ kurven mot høyre betyr at uansett hva prisen er, er etterspørselen nå større enn den var tidligere. Vi ser at dette fører til at både prisen på olje og omsatt kvantum stiger. Det ser ut til å stemme bra med den faktiske utviklingen i oljemarkedet fram til sommeren 2008, som vist i figur 1.6a og 1.6b.

31

1

Figur 1.7b  Økt etterspørsel fører til høyere oljepris Pris D2

D2

S

P2

P1

Q1 Q2

Kvantum

Når etterspørselen etter olje øker av andre årsaker enn en endring i prisen, skifter etterspørselskurven mot høyre. Ny likevekt er i (Q2, P2), der både pris og kvantum er høyere enn før.

Høsten 2008 inntraff som nevnt finanskrisen. Som beskrevet ovenfor førte dette til at mange bedrifter bestemte seg for å utsette eller kansellere investeringer og innkjøp. Dermed falt produksjonen av andre varer og tjenester, noe som også innebar at etterspørselen etter olje ble kraftig redusert. I figuren ville dette vise seg ved at etterspørsels­ kurven etter olje ville skifte mot venstre, og at prisen på olje ville falle. Modellen gir en god forklaring av utviklingen i oljemarkedet fram til høsten 2014, i hvert fall når vi tar i betraktning hvor enkel modellen er. Prisendringene på begynnelsen av 2000-tallet ble drevet av endringer i etterspørselen etter olje med bakgrunn i høy vekst i verdensøkonomien, slik modellen viser. Vi har også tegnet etterspørsels- og tilbudskurvene meget bratte, slik at et relativt lite skifte i oljeetterspørselen gir stort utslag i prisen på olje. Det er en sentral egenskap ved oljemarkedet – oljen er så viktig at selv om prisen stiger mye, fører det bare til en begrenset reduksjon i etterspørselen etter olje.

Makrookonomi Book.indb 31

2016-02-12 14:27:44


32

1

DEL 1  BYGGEKLOSSER

Tilbudssiden av modellen er imidlertid for enkel, og det fikk stor betydning høsten 2014. Olje er en meget verdifull og begrenset naturressurs, og noen få land har kon­ troll på en stor del av de totale ressursene. Elleve av oljelandene samarbeider gjennom OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries) om å begrense produksjonen for å holde oljeprisen oppe, men fra 2010/2011 har teknologiske fremskritt i utvinning av skiferolje ført til en rask økning i amerikansk oljeproduksjon. For å holde oljeprisen oppe måtte OPEC dermed begrense egen produksjon, noe som innebar tapte markeds­andeler. Høsten 2014 valgte OPEC ikke å redusere produksjon til tross for lavere oljepris, og det forsterket nedgangen i oljeprisen. I slike situasjoner vil en tilbudskurve for olje slik vi har tegnet inn i figur 1.7, gi en mangelfull beskrivelse av oljemarkedet.

1.2

Konjunkturer og vekst

Oljemarkedet er viktig, ikke minst for Norge. Men i makroøkonomi er det likevel sjelden vi ser på markedet for et enkelt produkt eller en enkel vare som olje. Vanligvis ser vi på økonomien samlet. Figur 1.8 viser utviklingen i den samlede verdiskapingen i Fastlands-Norge de siste 45 årene, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP). Kort fortalt er BNP verdien av alt som blir skapt eller produsert i landet i løpet av ett år. Hvordan dette blir beregnet, skal vi komme grundig inn på i kapittel 2. Figur 1.8  BNP Fastlands-Norge 120 100 80 60 40 20 0 1970

1974

1978

1982

1986

1990

1994

1998

2002

2006

2010

2014

2018

Figuren viser verdiskapingen i Fastlands-Norge (det vil si all verdiskaping utenom verdiskapingen innen olje, gass og utenriks sjøfart). Vi bruker faste priser, noe som innebærer at vi fjerner virkningen av endringer i prisene. For å rette oppmerksomheten mot den relative endringen bruker vi en indeks der verdien av BNP i 2010 settes til 100, slik at alle andre år måles i forhold til 2010. Vi ser at BNP ble omtrent tredoblet på de 40 årene fra 1971 til 2010, og at det deretter har økt med omtrent 15 prosent. I 2014 var BNP rundt 3 150 milliarder kroner, det vil si omtrent 600 000 kroner per innbygger. Anslag for 2015 og 2016. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Makrookonomi Book.indb 32

2016-02-12 14:27:44


1  MAKROØKONOMI

Den sterke økningen i verdiskapingen skyldes først og fremst at vi er blitt mye mer effektive (produktive) enn før. Det er flere grunner til dette. Vi har fått mer realkapital, det vil si flere bygninger, maskiner og utstyr. Arbeidskraften er også bedre utdannet enn den var før. God utdanning gjør at arbeiderne kan utføre arbeidsoppgavene sine på en effektiv og god måte. Den viktigste årsaken er imidlertid at bedriftene har tatt i bruk ny og bedre teknologi. De maskinene vi bruker, er mye bedre enn før. Datamaskiner har også ført til større effektivitet i mange bedrifter. Veksten i BNP kalles gjerne økonomisk vekst. Den sterke økonomiske veksten har ført til at vi har fått en mye høyere materiell levestandard enn vi hadde for 40 år siden, og svært mye høyere enn for 100 år siden. Vi bruker betydelig mer av varer og tjenester enn vi gjorde før, og vi har fått tilgang på produkter som ikke fantes tidligere, som datamaskiner, mobiltelefoner, flatskjerm-TV og så videre. Den offentlige velferden er også mye høyere nå. Helsevesenet kan for eksempel behandle sykdommer og lidelser som man ikke kunne gjøre noe med tidligere.

33

1

Økonomisk vekst skyldes at vi blir mer effektive enn før, på grunn av mer realkapital, bedre utdanning og ny og bedre teknologi.

1.2.1 Konjunktursvingninger I figur 1.8 kan det se ut som om BNP har vokst med relativt jevn fart i denne perioden. Men hvis vi i stedet ser på veksten i BNP, som vist i figur 1.9, blir bildet et annet. Veksten varierer kraftig fra år til år, og i 1988, 1989 og 2009 falt BNP målt i faste priser. Figur 1.9  Vekst i BNP for Fastlands-Norge Prosent 7 6 5 4 3 2 1 0 –1 –2 –3 1971

1975

1979

1983

1987

1991

1995

1999

2003

2007

2011

2015

BNP for Fastlands-Norge målt i faste priser, i prosentvis endring fra året før. Anslag for 2015 og 2016. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Makrookonomi Book.indb 33

2016-02-12 14:27:44


34

1

Potensielt BNP er produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå.

Konjunkturer er svingninger i BNP rundt nivået på potentielt BNP. I høykonjunkturer der BNP ligger over nivået på potensielt BNP, er arbeidsledigheten lav.

Makrookonomi Book.indb 34

DEL 1  BYGGEKLOSSER

Det er flere årsaker til den ujevne veksten i BNP. Som nevnt vokser BNP over tid på grunn av økt tilgang på produksjonsfaktorer som realkapital og arbeidskraft samt bedre kvalitet på produksjonsfaktorene og bedre teknologi. Dersom forbedringene og den økte tilgangen kommer ujevnt, vil dette også slå ut i ujevn vekst i BNP. I disse tilfellene ligger årsaken til den ujevne veksten på tilbudssiden i økonomien, det vil si fordi det skjer endringer hos tilbyderne av produktene. I noen perioder kan bedriftene produsere mer fordi de blir mer produktive eller får økt tilgang på produksjonsfaktorer, mens dette ikke skjer i andre perioder. En annen årsak til svingninger i BNP er at det skjer endringer på etterspørsels­ siden i økonomien, det vil si endringer hos de som etterspør eller kjøper produktene. Dersom husholdningene er optimistiske med hensyn til egen økonomi og forventer høy inntektsvekst i årene framover, vil de gjerne kjøpe flere varer og tjenester enn de ellers ville gjort. Når husholdningenes forbruk øker, må bedriftene øke produksjonen. Da må de ansette flere, og flere folk kommer i jobb. Når flere kommer i jobb og får lønn, vil de samlede lønnsinntektene til husholdningene øke. Denne økningen vil føre til at husholdningene øker forbruket enda mer, og dermed forsterkes økningen i etterspørselen og produksjonen. Endringer på etterspørselssiden påvirker BNP fordi det gir ujevn bruk av produksjonsfaktorene, og særlig av arbeidskraften. I perioder med rask vekst i BNP øker bedriftene bruken av arbeidskraft, slik at sysselsettingen i økonomien vokser. Når flere kommer i jobb, minsker arbeidsledigheten. I perioder der BNP vokser mindre, kan bedriftene redusere bruken av arbeidskraft. Da faller sysselsettingen, og arbeidsledigheten øker. For å belyse betydningen av den ujevne bruken av produksjonsfaktorene bruker vi begrepet potensielt BNP. Potensielt BNP er det produksjonsnivået som ville blitt produsert dersom alle produksjonsfaktorene ble brukt på et langsiktig opprettholdbart nivå. Enkelt sagt er potensielt BNP dermed produksjonsnivået ved en «normal» utnyttelse av produksjonsfaktorene. I et begrenset tidsrom, for eksempel noen år, er det mulig å produsere mer enn potensielt BNP, men det innebærer en mer intens bruk av arbeidskraften og lavere arbeidsledighet enn det som er mulig å opprettholde på lengre sikt. Svingningene i BNP rundt nivået på potensielt BNP kaller vi konjunktursvingninger. Vi sier at økonomien er i en høykonjunktur når BNP er over potensielt BNP, som det var i 2006 og 2007. Når BNP er lavere enn potensielt BNP, som i 2009 og 2010, er økonomien i en lavkonjunktur. Differansen mellom BNP og potensielt BNP kalles BNP-gap eller produksjonsgap.

2016-02-12 14:27:44


1  MAKROØKONOMI

35

Figur 1.10  BNP og potensielt BNP for Fastlands-Norge

1

120

Potensielt BNP Fastlands-Norge 110

100

Lavkonjunktur 90

Høykonjunktur 80

Oppgangskonjunktur

70

Nedgangskonjunktur

60

BNP-gap

50

BNP Fastlands-Norge

40

30 1970

1974

1978

1982

1986

1990

1994

1998

2002

2006

2010

2014

2018

Potensielt BNP er produksjonsnivået som blir produsert dersom alle produksjonsfaktorene blir brukt på et langsiktig opprettholdbart nivå. Svingninger i bruken av produksjonsfaktorene kaller vi konjunktursvingninger, og de fører til at BNP varierer rundt banen for potensielt BNP. BNP-gapet er BNP minus potensielt BNP. Faste priser. Anslag for 2015 og 2016. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Oppgangskonjunktur er når BNP vokser raskere enn potensielt BNP, og nedgangs­ konjunktur når BNP vokser saktere. Oppgangskonjunktur og nedgangskonjunktur tilsvarer i stor grad de engelske ordene expansion og recession. For å vise den nære sammenhengen mellom konjunktursvingninger og arbeidsledighet har vi i figur 1.11 lagt til arbeidsledigheten i figur 1.10. Vi ser at i høykonjunkturer der BNP ligger over nivået på potensielt BNP, bruker bedriftene mye arbeidskraft, og arbeidsledigheten er lav. I lavkonjunkturer bruker derimot bedriftene lite arbeidskraft, slik at det blir færre mennesker som er i jobb, og dermed høy arbeidsledighet. Siden bedriftene da produserer betydelig mindre enn de kan gjøre, og det er betydelig arbeidsledighet, sier vi at bedriftene har ledig produksjonskapasitet.

Makrookonomi Book.indb 35

I lavkonjunkturer er BNP under potensielt BNP, og arbeidsledigheten er høy.

2016-02-12 14:27:44


36

1

DEL 1  BYGGEKLOSSER

Figur 1.11  Arbeidsledighet og konjunkturer Prosent 7

120

Potensielt BNP Fastlands-Norge 110 6 100 5 90

Arbeidsledighet 4

80

70

3

60

BNP Fastlands-Norge

2

50 1 40

30 1970

1974

1978

1982

1986

1990

1994

1998

2002

2006

2010

2014

0 2018

BNP for Fastlands-Norge i faste priser og arbeidsledighetsprosenten. Arbeidsledighetsprosenten måles langs høyre akse. Anslag for 2015 og 2016. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Endringene på tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien som forårsaker den ujevne veksten i BNP, kaller vi gjerne sjokk eller forstyrrelser. Et negativt sjokk som fører til redusert samlet etterspørsel i økonomien, som hvis husholdningene blir mer pessimistiske og dermed reduserer sitt forbruk, vil føre til en nedgangskonjunktur fordi BNP faller i forhold til potensielt BNP. Konjunktursvingningene fører også til variasjon i veksten i lønninger og priser. I høykonjunkturer kan knapphet på arbeidskraft ofte føre til at bedriftene byr opp lønningene for å få tak i kvalifiserte arbeidstakere. Dermed stiger lønnsveksten, noe som igjen kan føre til at bedriftene øker sine priser. Det er motsatt i lavkonjunkturer, når arbeidsledigheten er høy. Da er det lettere å få tak i arbeidskraft, og bedriftene vil være mer forsiktige med å heve lønningene. Dermed faller lønns- og prisveksten. Sammenhengen mellom konjunkturer og lønns- og prisvekst har ført til at potensielt BNP av og til blir definert som det produksjonsnivået som er forenlig med konstant inflasjon, det vil si konstant prisvekst. Tanken er at hvis BNP ligger over potensielt BNP, vil den lave arbeidsledigheten føre til økende lønnsvekst, og dette vil igjen føre til at prisveksten (inflasjonen) øker.

Makrookonomi Book.indb 36

2016-02-12 14:27:44


1  MAKROØKONOMI

37

Så langt kan vi oppsummere med at BNP øker over tid fordi det skjer en økning eller forbedring for de tre faktorene vi har nevnt: bedre teknologi, mer realkapital og mer kvalifisert arbeidskraft. Veksten er ujevn fordi forbedringene på tilbudssiden kommer med ujevn takt, og fordi det skjer endringer i samlet etterspørsel. Potensielt BNP er produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på langsiktig opprettholdbart nivå. Konjunktursvingninger er svingningene i BNP rundt potensielt BNP, og disse svingningene er dermed knyttet til hvor stor del av produksjonsfaktorene i samfunnet som benyttes. En nedgang i samlet etterspørsel vil føre til en nedgangskonjunktur med redusert bruk av arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer.

1

BOKS 1.3  POTENSIELT BNP OG TREND-BNP Potensielt BNP vokser over tid fordi det skjer teknologiske og organisatoriske forbedringer, og fordi bedriftene bruker mer eller bedre realkapital og flere eller mer kvalifiserte arbeidstakere. Veksten i potensielt BNP er neppe jevn, men fordi det er vanskelig å identifisere svingningene i veksten, blir potensielt BNP vanligvis beregnet som en jevn bane. I mange lærebøker defineres konjunkturer som svingninger rundt en jevn vekstbane som kalles trend-BNP. Trend-BNP beregnes gjerne med statistiske metoder som forsøker å finne en underliggende jevn bane i den faktiske BNP-utviklingen. Begrepsmessig er potensielt BNP og trend-BNP klart forskjellige: Potensielt BNP defineres fra tilbuds-

1.3

siden som det produksjonsnivået som følger når alle produksjonsfaktorene brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå. Trend-BNP beregnes ved å tallfeste en jevn bane for det faktiske BNP, og det blir dermed påvirket av både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien. I praksis blir potensielt BNP likevel vanligvis beregnet nokså tilsvarende som trend-BNP, slik at forskjellen blir liten. I noen tilfeller kan likevel forskjellen bli større. I en periode med sterk produktivitetsvekst der potensielt BNP stiger uvanlig mye, vil potensielt BNP ligge over trend-BNP. Potensielt BNP vil også være høyere enn trend-BNP i en langvarig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet der trend-BNP blir trukket ned av det lave nivået på faktisk BNP.

Makroøkonomisk politikk

Med makroøkonomisk politikk tenker vi først og fremst på penge- og finanspolitikken, men også andre politikkområder kan ha stor betydning for den makroøkonomiske utviklingen. Pengepolitikken er sentralbankens (Norges Bank) virksomhet for å påvirke økonomien. I Norge, som i mange andre land, har politikerne bestemt at vi skal ha et inflasjonsmål for pengepolitikken. Det innebærer at Norges Bank skal bruke sine virke­midler, først og fremst styringsrenten, med sikte på at inflasjonen (prisveksten) skal være nær 2,5 prosent i årlig rate. I tillegg skal pengepolitikken bidra til å stabilisere konjunkturutviklingen. I lavkonjunkturer er gjerne inflasjonen også lav, og da vil sentralbanken vanligvis senke renten for å stimulere økonomien. Lavere rente gjør

Makrookonomi Book.indb 37

Pengepolitikken er sentralban­ kens (Norges Bank) virksomhet for å påvirke økonomien.

2016-02-12 14:27:44


38

1 Finanspolitikken er regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgifts­ nivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i ­økonomien.

Handlingsregelen sier at statens inntekter fra oljesektoren i sin helhet skal plasseres i Statens pensjonsfond utland.

DEL 1  BYGGEKLOSSER

det billigere å låne, og dermed vil husholdningene øke sitt forbruk, og bedriftene vil investere mer. Dermed øker samlet etterspørsel, slik at BNP vokser raskere. Finanspolitikken er regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgiftsnivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien. Dersom myndighetene kjøper mer varer og tjenester over statsbudsjettet, eller om de reduserer skattene slik at private husholdninger kan øke sitt forbruk, øker samlet etterspørsel i økonomien. Vanligvis vil det føre til økt vekst i økonomien. En slik politikk kalles gjerne for ekspansiv finanspolitikk og kan være egnet dersom økonomien er i en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Motsatt, dersom myndighetene strammer til på budsjettet ved å redusere kjøp av varer og tjenester eller øke skattene, vil samlet etterspørsel reduseres, og veksten i økonomien vil dempes. En slik politikk kalles gjerne kontraktiv. Siden 2001 har den såkalte handlingsregelen vært retningsgivende for finanspolitikken i Norge. Handlingsregelen sier at statens inntekter fra oljesektoren i sin helhet skal plasseres i Statens pensjonsfond utland. Hvert år kan man bruke en viss andel av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, og dette er om lag 3–4 prosent. Se nærmere drøfting i kapittel 12. Penge- og finanspolitikk blir av og til omtalt som stabiliseringspolitikk, fordi disse politikkområdene brukes til å stabilisere utviklingen i økonomien. Også andre politikkområder kan ha stor betydning for makroøkonomien. I arbeids­ markedspolitikken har nivået på arbeidsledighetstrygden betydning for arbeidsledigheten, og utformingen av stillingsvernet er viktig for hvordan sysselsettingen varierer over konjunkturene. Struktur- og næringspolitikken har som formål å få økonomien til å virke bedre, blant annet ved å sørge for effektiv konkurranse mellom bedriftene og stimulere til nyetableringer. Inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet tar sikte på å bidra til moderat lønns- og prisvekst gjennom koordinering i lønnsdannelsen. Også forsknings- og utdannings­ polititikken er viktig, blant annet for å styrke teknologiutviklingen og ikke minst for å sørge for en kvalifisert og velfungerende arbeidsstyrke. Dette kan føre til høyere økonomisk vekst på lengre sikt.

1.4

De tre hovedmarkedene

For å få en oversikt over hvordan økonomien som helhet fungerer, er det ofte nyttig å neglisjere detaljene og rette oppmerksomheten mot de store linjene. Figur 1.12 viser en forenklet skisse av samspillet mellom de tre hovedmarkedene i økonomien, som er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet.

Makrookonomi Book.indb 38

2016-02-12 14:27:44


1  MAKROØKONOMI

Figur 1.12  De tre hovedmarkedene

39

1 Husholdninger

og sum rer on er Va r til k ukt e rod est p n tje for ing tal e B Produktmarked

Sparing

Profitt, rente, utbytte, lån

Arb

eid

sti lbu d nn tek ter

Løn

nsi

Arbeidsmarked

Finansmarked

Sal Pro

gsi

du

nn tek

ksj

on

ter

Finansiering av investering

Profitt, rente og utbytte

r

de

na

ost nsk

Løn

v ka

ft kra

ids

e arb

Bru Bedrifter

Figuren viser en forenklet skisse av en økonomi. Det er to typer aktører – deltakere – i økonomien: husholdningene og bedriftene. Disse aktørene deltar på tre hovedmarkeder. For å kunne produsere må bedriftene kjøpe arbeidsinnsats fra husholdningene i arbeidsmarkedet. Husholdningene tilbyr arbeidskraft, og bedriftene betaler lønn for arbeidsinnsatsen. I produktmarkedet selger bedriftene produkter til husholdningene og mottar betaling for disse. I finansmarkedet plasserer husholdningene sine oppsparte penger, som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. Disse pengene går som lån til andre husholdninger og til lån og aksjer til bedriftene, som bruker dem til å finansiere investeringer, som for eksempel utgifter til bygging av fabrikker og kjøp av maskiner. Husholdningene mottar avkastning (det vil si inntekter) fra sin sparing i form av renter og utbytte. De heltrukne pilene viser realstrømmer, det vil si fysiske størrelser som varer, tjenester og arbeidsinnsats. De stiplede strekene viser finansielle strømmer, det vil si pengestrømmer, som lønn, salgsinntekter, renter og lån. Figuren viser de viktigste sammenhengene i økonomien, men det er også viktige forhold som er utelatt for at figuren ikke skal bli for detaljert. Vi har ikke tatt med offentlig sektor eller utlandet. Figuren viser heller ikke at bedriftene kjøper mange av de produktene som blir produsert. For eksempel kjøper en bilfabrikant deler fra andre fabrikker for å kunne lage biler.

Som vi skal se, både i dette kapitlet og i resten av boka, er det nær sammenheng mellom disse markedene. Dersom det skjer en endring i ett marked, vil det vanligvis påvirke de andre markedene. Under finanskrisen startet problemene i finansmarkedene. Det ble vanskeligere for bedriftene å finansiere investeringer og drift, og det førte til at de reduserte både etterspørselen etter produkter fra andre bedrifter og bruken av arbeidskraft. Dermed falt etterspørselen både i produktmarkedet og i arbeidsmarkedet. Lavere etterspørsel i arbeidsmarkedet førte til lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet, slik at mange husholdninger fikk reduserte lønnsinntekter. Dette førte igjen til lavere forbruk hos husholdningene, slik at etterspørselen i produktmarkedet sank ytterligere. Dermed ble den opprinnelige nedgangen forsterket. Vi ser at en negativ endring i ett marked får ringvirkninger på de andre markedene. Den totale virkningen kan dermed bli mye større enn den endringen som startet hele prosessen.

Makrookonomi Book.indb 39

2016-02-12 14:27:44


40

1

DEL 1  BYGGEKLOSSER

Ovenfor skrev vi at svingningene i økonomien blir forårsaket av sjokk eller forstyrrelser på etterspørsels- eller tilbudssiden av økonomien. Her ser vi at virkningen av sjokkene kan bli forsterket gjennom mekanismer i økonomien, slik at endringen i BNP blir mye større enn den direkte virkningen av sjokket. Men det kan også være mekanismer som demper virkningene av sjokket, ikke minst knyttet til økonomisk politikk, som vanligvis tar sikte på å dempe konjunktursvingningene.

1.5

Oversikt over resten av boka

Boka består av fire deler: «Byggeklosser», «Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk», «Åpen økonomi og finansmarkeder» og «Petroleumsvirksomhet og økonomisk vekst». I tillegg er det et vedlegg bakerst i boka med enkel matematikk for økonomer. Første del av dette vedlegget inneholder enkle regneregler som er nødvendige for å følge fremstillingen i boka.

Del 1: «Byggeklosser», kapittel 1–4 I «Byggeklosser» utvikler vi fundamentet for drøftingen i resten av boka. I kapittel 2 ser vi på hvordan vi beskriver og måler det som skjer i økonomien. Vi presenterer nasjonalregnskapet, som er et felles og tallfestet begrepsapparat for sentrale økonomiske størrelser, både de viktige og de mindre viktige. I de neste kapitlene studerer vi atferden til enkeltaktørene i økonomien – bedriftenes tilbudsatferd i kapittel 3 og husholdninger og bedrifters etterspørselsatferd i kapittel 4. Hensikten er å komme frem til enkle beskrivelser av aktørenes atferd, som vi deretter kan sette sammen når vi skal analysere hele økonomien.

Del 2: «Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk», kapittel 5–12 I «Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk» analyserer vi hvordan økonomien fungerer som helhet. Vi starter på enklest mulig måte i kapittel 5 ved å se på en modell for lukket økonomi, det vil si uten handel med utlandet, der viktige størrelser som investeringer og prisnivået holdes eksogene og konstante. Deretter utvides analysen gradvis i kapittel 6, først med endogene investeringer og deretter med handel med utlandet, det vil si en åpen økonomi. Vi ser på hvilke faktorer som bestemmer konjunkturbevegelsene i en åpen økonomi, og vi drøfter hvordan finanspolitikken kan bidra til å stabilisere økonomien. I kapittel 7 studerer vi arbeidsmarkedet med vekt på hvordan lønningene bestemmes og hva som er årsakene til arbeidsledighet, mens vi i kapittel 8 ser nøyere på sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon. Disse kapitlene gir derfor grunnlaget for tilbudssiden i økonomien.

Makrookonomi Book.indb 40

2016-02-12 14:27:44


1  MAKROØKONOMI

I kapittel 9 inkluderer vi pengepolitikken i vår modell for en lukket økonomi, og i dette og kapittel 10 analyser vi sentralbankens rolle i økonomien. I disse kapitlene har vi dermed en makroøkonomisk modell for en lukket økonomi, som kan brukes til å forklare årsakene til svingninger i produksjon, arbeidsledighet og inflasjon, og til å drøfte hvordan penge- og finanspolitikken kan brukes til å stabilisere økonomien. I kapittel 11 ser vi på hvilke funksjoner penger har i økonomien, og vi drøfter sammenhengen mellom pengemengde og inflasjon. I kapittel 12 kommer vi tilbake til finanspolitikken. Vi ser på samspillet mellom penge- og finanspolitikken og på virkningene av finanspolitiske innstramninger. Her ser vi også nærmere på finanspolitikken i Norge.

41

1

Del 3: «Åpen økonomi og finansmarkeder», kapittel 13–16 I «Åpen økonomi og finansmarkeder» utvider vi analysen ytterligere. I kapittel 13 ser vi på betydningen av finansmarkedene, og vi drøfter årsakene til finanskrisen og hvilke tiltak myndighetene har tatt i ettertid for å forhindre fremtidige finanskriser. Valutamarkedet er tema i kapittel 14. Vi sammenligner fast og flytende valutakurs, og vi forklarer hvorfor det er så dyrt i Norge. I kapittel 15 studerer vi betydningen av tre viktige dimensjoner ved en åpen økonomi: mobilitet av varer og tjenester, kapital og arbeidskraft. For Norge har mobilitet av arbeidskraft særlig blitt aktuelt etter utvidelsen av EU/EØS i 2004, som har muliggjort en betydelig arbeidsinnvandring fra EU-land i Øst-Europa. I kapittel 16 tar vi opp igjen modellen fra kapittel 9 og 10, som vi nå utvider til en åpen økonomi. Vi har dermed en makroøkonomisk modell som er egnet til å studere konjunktursvingninger og penge- og finanspolitikk i en åpen økonomi, både for land som har flytende valutakurs og inflasjonsmål, og for land som har fast valutakurs eller deltar i en pengeunion.

Del 4: «Petroleumsvirksomhet og økonomisk vekst», kapittel 17–19 I siste del av boka, «Petroleumsvirksomhet og økonomisk vekst», ser vi på to mer langsiktige problemstillinger. I kapittel 17 drøfter vi betydningen av petroleumsvirksomheten for norsk økonomi, med vekt på hvordan bruken av oljeinntekter har påvirket næringsstrukturen i økonomien. Her ser vi også på mulige virkninger av en reduksjon i bruken av oljeinntekter. Kapittel 18 handler om økonomisk vekst. Vi ser på veksten i ulike deler av verden og drøfter de viktigste årsakene til økonomisk vekst. I kapittel 19 presenterer vi en grunnleggende økonomisk modell for vekst, den såkalte Solow-modellen.

Makrookonomi Book.indb 41

2016-02-12 14:27:44


42

1

Makrookonomi Book.indb 42

DEL 1  BYGGEKLOSSER

1.6

Hva har du lært?

Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Faget tar for seg de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og prisvekst. En økonomisk modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten som viser de viktigste sammenhengene mellom økonomiske variabler. Modellen er gjerne formulert matematisk som et sett av ligninger. De endogene variablene får sin verdi bestemt i modellen, mens de eksogene variablene får sin verdi bestemt utenfor modellen. Vi bruker dermed modellen til å forklare hvordan de endogene variablene avhenger av de eksogene variablene. Bruttonasjonalproduktet (BNP) er verdien av alt som blir skapt eller produsert i landet i løpet av en periode, gjerne ett år. Veksten i BNP er ujevn, noe som i stor grad skyldes endringer i bruken av produksjonsfaktorene. Vi definerer potensielt BNP som produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå. Potensielt BNP vokser jevnere, og svingningene i BNP rundt potensielt BNP kalles konjunkturer. En oppgangskonjunktur er når BNP vokser raskere enn potensielt BNP, mens en nedgangskonjunktur er når BNP vokser mindre enn potensielt BNP. En høykonjunktur er når BNP er over potensielt BNP, mens en lavkonjunktur er når BNP er lavere enn sitt potensielle nivå. I lavkonjunkturer har bedriftene gjerne ledig produksjonskapasitet, sysselsettingen er lav, og arbeidsledigheten er høy. En viktig årsak til den ujevne veksten i BNP er endringer på etterspørselssiden i økonomien, det vil si endringer hos de som etterspør eller kjøper produktene. Hvis det er gode tider i utlandet, øker gjerne etterspørselen etter norske eksportprodukter. For å kunne øke produksjonen vil bedriftene ansette flere arbeidstakere, slik at sysselsettingen øker og arbeidsledigheten reduseres. Etterspørselen kan også øke fordi husholdningene ønsker å kjøpe flere varer og tjenester. Pengepolitikken er sentralbankens (Norges Bank) virksomhet for å påvirke økonomien. Finanspolitikken er regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgiftsnivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien. De tre hovedmarkedene i økonomien er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet.

2016-02-12 14:27:44


Oppgaver Du skal kunne finne svaret på repetisjonsoppgavene i kapitlet, så det gis ingen fasit. De andre oppgavene er det mulig å løse etter å ha lest kapitlet, men det vil være fasit på bokas nettsider.

Repetisjonsoppgaver 1 2 3 4 5

Hva er forskjellen på makroøkonomi og mikroøkonomi? Hva er en økonomisk teori? Hva er forskjellen på endogene og eksogene variabler? Hva er konjunktursvingninger? Hva er de tre hovedmarkedene?

Oppgaver 1.1 Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet? Vis med figur og forklar hva som skjer. 1.2 Hvordan vil teknologiske fremskritt som gjør det billigere å produsere olje, påvirke pris og kvantum i oljemarkedet? Vis med figur og forklar hva som skjer. 1.3 Hvis arbeidsledigheten i en økonomi stiger raskt, hvilken konjunkturfase er økonomien i da? Hva kan sentralbanken gjøre i en slik situasjon, og hva kan politikerne gjøre?

Makrookonomi Book.indb 43

2016-02-12 14:27:44


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.