Redaktørens forord

Hva er en sykehushistorie, og hvordan skrives den? For Nordlandssykehusets del ble dette første gang drøftet i 2014, da tre historikere ved Universitetet i Nordland leverte forprosjektet Nordlandssykehusets historie – hvorfor og hvordan?. Det var bakgrunnen for at Nordlandssykehuset i 2018 lyste ut et forskningsprosjekt som skulle ende opp i en gjennomillustrert bok om den somatiske delen av Nordlandssykehusets historie. Sykehuset i Bodø, Nord-Norges eldste, var det primære forskningsobjektet, og med sykehusene i Lofoten og Vesterålen integrert i fortellingen etter helseforetaksreformen i 2002. Nord universitet søkte og fikk oppdraget. Universitetet ga oppgaven til historikerne Astrid Marie Holand, Ole Georg Moseng og Wilhelm Karlsen, med sistnevnte som redaktør og prosjektleder. Bokas tre forfattere bidrar med 15 avgrensede kapitler som framstår som individuelle forskningsbidrag. Dette er altså en antologi, som også kan leses som en kronologisk historie. En nærmere beskrivelse av hvilke utfordringer forfatterne sto overfor finner du i bokas første kapittel.

Å skrive boka har tatt lengre tid enn planlagt, blant annet på grunn av langvarig alvorlig sykdom hos en av forfatterne. Samtidig gjorde koronaepidemien tilgangen til kilder, arkiv og samlinger vanskelig. Bokmanuset forelå i 2020, mens arbeidet med illustrasjoner ble sluttført høsten 2021.

Mange fagpersoner har bidratt med å lese og kommentere tekst underveis. Det meste av tilbakemeldinger har forfatterne tatt hensyn til, men det er alltid forfatterne selv som står ansvarlig for den endelige teksten.

Først og fremst har forfatterne lent seg på kunnskapen til bokkomiteen. Komiteen har bestått av historikerne Alan Hutchinson (leder av komiteen), Aina Schiøtz og Teemu Ryymin, og de mangeårige medarbeiderne ved sykehuset; sykepleier Randi Marie Larsen og lege Jan Holt.

Fagfellene, professor emerita Aina Schiøtz (1947–2020) og professor Teemu Ryymin, begge ved Universitetet i Bergen, må trekkes fram. Å få grundige og konstruktive tilbakemeldinger fra to av landets mest meriterte medisinhistorikere har vært et privilegium. Dessverre gikk Schiøtz, professor i medisinhistorie, bort før boka forelå i ferdigtrykt utgave. Vi er takknemlige for at vi fikk glede av hennes omfattende kunnskaper og innsikter.

Forfatterne står dessuten i gjeld til legene Jan Prytz, Ole Lars Brekke og Erik Hugaas Ofstad, historikerkollega Leiv Nordstrand, historiker Tor Weidling ved Riksarkivet og student Ruth Anne Andersen, som hver på sin måte har bidratt spesielt i arbeidet med prosjektet. En rekke personer har bidratt med muntlige beretninger – en spesiell takk går til dem som har stilt opp til forberedte informantintervju (se kildeoversikten).

Alan Hutchinson og Wilhelm Karlsen er bokas billedredaktører. Mange institusjoner og personer har velvilligst bidratt med foto. Avisa Nordland ved sjefredaktør Jan Eirik Hanssen, Fotohuset Johnson

ved Anders Johnson, Nordlandsmuseet og Arkiv i Nordland (AiN) har stilt sine store samlinger til disposisjon. AiN forvalter i dag Johnson-samlingen med «utearkivet» etter firmaet Johnson & Sotberg, samt fotoarkivet etter sykepleier Åge Johansen. En spesiell takk går til Espen Kjelling for tilrettelegging og bearbeiding av bilder fra Åge Johansens samling på mer enn 1300 fotografier, de fleste fra virksomheten ved sykehuset i Bodø.

Det er også på sin plass å takke for et godt samarbeid med Nordlandssykehuset ved administrerende direktør Paul Martin Strand og informasjonssjef Randi Angelsen, samt Cappelen Damm Akademisk ved forlagsredaktør Lars Aase.

Bodø sykehus ble i etableringsfasen omtalt som en «Medicinal-Indretning» for nordlendingene – et begrep som på en god måte favner Nordlandssykehusets mangslungne liv, virksomhet og relasjon til samfunnet gjennom mer enn 200 år. Derfor tittelen: «Medicinal-Indretningen.» Nordlandssykehusets historie 1796–2020.

God lesing! Bodø, november 2021 Wilhelm Karlsen