Forord fra oppdragsgiveren

Historien til Nordlandssykehuset går langt tilbake i tid. Det somatiske sykehuset i Bodø har sin historie fra 1796, sykehuset på Gravdal i Lofoten fra 1854, sykehuset på Stokmarknes i Vesterålen fra 1891 og det psykiatriske sykehuset i Rønvik i Bodø fra 1902. For sykehusene i Lofoten og Vesterålen er det tidligere utgitt lokalhistorie i bokform, og historien til sykehuset i Rønvik ble i 2002 fortalt i boken Marmor og menneskeskjebner. For det somatiske sykehuset i Bodø – Nordlandssykehusets hovedsykehus med 225 års historie som Nordland fylkes viktigste somatiske helseinstitusjon – har det vært savnet en mer omfattende framstilling av den historiske utviklingen av det medisinske tilbudet i landsdelen og institusjonens sentrale plass i denne. Hovedvekten i denne boken er derfor lagt på å beskrive historien til Bodø somatiske sykehus. Utgivelsen faller samtidig med avslutningen av vårt store fornyingsprosjekt for dette sykehuset.

Siden statens overtakelse av de offentlige sykehusene i 2002 har Nordlandssykehuset hatt en omfattende bygningsmessig aktivitet. I 2007 tok vi i bruk en ny fløy for psykisk helsevern i Lofoten, i 2006–2009 nye fløyer og nytt bygg for sikkerhetspost Rønvik sykehus, og i 2014 et helt nytt sykehus i Vesterålen. Høsten 2021 ferdigstiller vi vårt 18 år lange renoverings- og utbyggingsprosjekt for Nordlandssykehuset Bodø, somatikk. Den store byggeaktiviteten har hatt som mål å sikre Nordlands befolkning tilgang til høyspesialiserte helsetjenester i tider hvor den medisinske utvikling har gått hurtig. Både bygg, kunnskap, teknologier, organisasjoner og ansatte endres over tid, men alt og alle bærer likevel med seg noe av det som var. Kultur og kunnskap bygger videre på tidligere læring.

Nordlandssykehusets innflytelse på helsetilstanden i Nordland har vært betydelig. Slik har det vært i syv–åtte generasjoner, og slik vil det fortsette. Vi er flere hundre tusen som har møtt Nordlandssykehuset som pasienter eller pårørende. Nordlandssykehuset har også vært, og er, en stor undervisnings- og forskningsinstitusjon. Våre sykehus har fungert som hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene og vi er tusener som har, eller har hatt, denne institusjonen som vår arbeidsplass. Vi har historisk sett hatt de største og mest stabile kvinnearbeidsplasser i Nordland. Og Nordlandssykehuset har hatt, og vil fortsatt ha, stor betydning for vekst og utvikling i by- og lokalsamfunn i vårt fylke. Dette mellom annet ved vårt tette samarbeide med andre forsknings- og undervisningsinstitusjoner, kommunene og næringsliv, for å nevne noen.

Historie er en viktig del av vår identitet da den bygger tilhørighet og fellesskap – begge viktige elementer i så vel samfunns som i institusjoners kultur. Nordland fylke og de senere engasjerte arkitektene vektla dette da de utformet planene for utbyggingsprosjektet som nå ferdigstilles i Bodø. Når man nå kommer inn den nye, sydvendte hovedinngangen legger man straks merke til sykehusbygget fra 1927 hvor natursteinsfasaden og kobbertakrennene er

beholdt og vakkert integrert med den nye bygningsmassen med bruk av glassgate med torg og åpne plasser. Ikke å undres over at man da stiller seg noen spørsmål: Hva var forløperen for dette? Hvordan ble dette bygget til? Hva gjorde man her og hvilken betydning har det hatt?

Nordlandssykehuset har fått historikerne ved Nord universitet til å fortelle oss alt om dette. Gratulerer og riktig god lesning.

Paul Martin Strand Administrerende direktør Nordlandssykehuset helseforetak HF