Mt histdemo blabok

1785-omsl-temaMinitor.qxp:Layout 1

1/21/11

12:28 PM

Side 1

Wenche Wessel

MONITOR TEMA MONITOR Samfunnsfag for ungdomstrinnet

Demokrati

MONITOR BESTÅR AV: • Grunnbøker i historie, geografi og samfunnskunnskap • Oppgavebok • Temahefter • Lærerens bok • Nettsted: http://monitor.cappelendamm.no

Historie med samfunnskunnskap BOKMÅL

Monitor Tema er et tilrettelagt læremiddel. Det består av ti hefter og cd med utvalgte emner fra Kunnskapsløftet.

Heftene tar utgangspunkt i geografi og historie, men integrerer også samfunnskunnskap. Stoffet presenteres med enkel tekst og rikt utvalg av illustrasjoner.

TEMAENE ER: • Demokrati • Nasjoner og kulturer • Utvikling og teknologi • Miljø og forbruk • Internasjonalt samarbeid ISBN 978-82-02-24653-2

9 788202 246532 www.cappelendamm.no

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 1

Wenche Wessel

MONITOR TEMA Historie – Demokrati Historie med samfunnskunnskap BOKMÅL

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Verket er gitt ut med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Temaheftene følger utvalgte emner av læreplanene for Kunnskapsløftet i faget historie med samfunnskunnskap og er lagd til bruk i grunnskolen.

Hovedillustratør: Atle Lillehovde Logoer og symboler: Fakta illustrasjon, Eigill Tangen Kart: Kart&grafikk, Gerd Eng Kielland Forsidebilder: Adam Woolfitt/Corbis – midten, Tom Hansen/ All Over Press – høyre Omslagsdesign: PDC Tangen, Kristine Steen Grafisk formgiving: PDC Tangen, Kristine Steen Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Fotografier All Over Press: Tom Hansen s. 5 The Bridgeman Art Library, London: Musee de la Ville de Paris, Musee Carnavalet, Paris s. 19, Private Collection s. 39 De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, København: s. 24 Getty Images: Hulton Archive s. 8, 12v/h, 38ø, Time Life Pictures s. 38n, Hulton Archive s. 43 Samfoto: Johannes Haugan s. 30 Scanpix: Bettmann/Corbis s. 9, Dallas and John Heaton, Free Agents Limited/Corbis s. 10, Adam Woolfitt/Corbis s. 15, Gianni Dagli Orti/Corbis s. 20, 26, Scanpix s. 31, K. Hackenberg /Zefa s. 33, John Hicks/Corbis s. 36, akg-images s. 37, Dung Vo Trung/Corbis Sygma s. 42, Bettmann/Corbis s. 46, Jacques Langevin/Corbis Sygma s. 47ø, Mette Bugge/Aftenposten s. 47n O. Væring Eftf. AS: Tidemand og Gude s. 25, Oscar Wergeland s. 27, J. Møller s. 29 Trykking/innbinding: 07 GRUPPEN AS, 2011 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-24653-2 www.cdu.no http://monitor.cappelendamm.no

2

12:36 PM

Side 2

Innhold Demokrati...........................................................................................3 Hva er demokrati? ..............................................................................4 Hva er en revolusjon? .........................................................................5 Den amerikanske revolusjonen .........................................................7 Frihetskrigen.......................................................................................8 Den amerikanske grunnloven ..........................................................10 En grunnlov for alle? ........................................................................11 Indianere – Amerikas urbefolkning .................................................11 Slaver fra Afrika ................................................................................12 Den franske revolusjonen ................................................................14 Frankrike før revolusjonen ...............................................................14 Hvorfor ble det revolusjon? ..............................................................15 Misnøye og matmangel ....................................................................16 Revolusjon.........................................................................................16 Angrepet på Bastillen .......................................................................17 Opprør blant bøndene.......................................................................18 Erklæringen om menneskenes rettigheter.....................................19 Kvinnene og den franske revolusjonen ...........................................20 1814 – et viktig år i norgeshistorien..............................................23 Norge før 1814 ..................................................................................24 Nordmennene vil styre selv..............................................................25 Danmark-Norge i krig ......................................................................26 Norge får sin egen grunnlov ............................................................27 En demokratisk grunnlov .................................................................29 Uenighet på Eidsvoll .........................................................................30 Krig mellom Norge og Sverige ........................................................31 Union med Sverige ...........................................................................31 Den europeiske union.......................................................................32 Kina på 1900-tallet ..........................................................................35 Kina før revolusjonen........................................................................36 Bøndene sultet..................................................................................36 Kvinnenes stilling .............................................................................37 Mao og kommunistpartiet ................................................................38 Borgerkrig .........................................................................................38 Kvinnene får det bedre .....................................................................39 Bøndene får sin egen jord................................................................40 «Hundre blomster»-kampanjen.......................................................40 Kollektivbruk .....................................................................................41 «Det store spranget framover»........................................................41 Folk sulter .........................................................................................42 Deng tar over ....................................................................................42 Kulturrevolusjonen ...........................................................................42 Maos lille røde ..................................................................................43 Kina blir et moderne industriland ...................................................44 Kineserne ønsker demokrati ...........................................................45 Uro blant studentene........................................................................46 Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass........................46 Hvorfor ble ikke Kina demokratisk? ................................................47 Kina i dag ..........................................................................................47

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 3

Demokrati I dag er de fleste land demokratier. Demokratiene kan være forskjellige, men alle bygger på at folk har rett til selv å velge sine ledere. Gjennom menneskenes historie har det likevel vært slik at demokratiet har vært unntaket, ikke regelen.

I lange perioder har samfunn vært styrt av enkeltmennesker som konger og diktatorer eller av grupper som har bygd sin makt på militær styrke, adelskap, rikdom eller på andre fordeler som ga makt over folket.

På 1700-tallet kom det nye tanker om hvordan samfunnet skulle være å leve i. Makten skulle ikke lenger samles hos bare noen personer. Flere skulle være med på å bestemme i samfunnet.

Disse tankene ble viktige for det som etter hvert skjedde i Europa og ellers i verden.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM: • Hva et demokrati er • Den amerikanske revolusjonen • Den franske revolusjonen • Menneskerettigheter og kvinnerettigheter

Demokrati

3

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 4

Hva er demokrati?

Demokrati betyr at alle har rett til å være med på å bestemme. Det kan være i saker som gjelder hele landet, saker som gjelder kommunen, eller det kan være i saker som gjelder skolen, fritidsklubben eller idrettslaget.

København Geilo London Hvite busser til Polen

Se på tegningen. Elevene skal være med på å bestemme hvor de skal dra på avslutningstur på 10. trinn. De vil dra forskjellige steder. Hvordan kan elevene løse dette?

Når folk får si meningen sin og være med på å bestemme, heter det demokrati. Men ikke alle kan møtes for å bestemme på samme måte som vi kan i skoleklassen. Vi må velge noen som bestemmer for oss.

Som skoleelev kan du være med på å velge hvem som skal sitte i elevrådet på skolen. Elevrådet arbeider med saker som det mener er til det beste for alle på skolen.

I kommunestyrer og på Stortinget sitter de som styrer landet vårt. De er valgt for å arbeide for det vi mener og tror er det beste for kommunen og landet. Vi har valgt

4

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 5

noen som bestemmer for oss. Som ungdomsskoleelev kan du ikke stemme i valg til Storting eller kommunestyre, men du kan påvirke din egen hverdag ved for eksempel å delta i elevdemokratiet ved skolen din.

Demokrati krever at du deltar. Og selv om du ikke alltid får viljen din, kan du i alle fall si hva du mener.

På Stortinget sitter de som styrer landet vårt.

Hva er en revolusjon?

Vi bruker ofte ordet revolusjon dersom noe forandrer seg mye og fort. Det er en revolusjon dersom et land plutselig forandrer seg ved at folket eller noen som sier at de har folket bak seg, fjerner kongen eller regjeringen og tar makten selv. Dette skjer oftest med makt og med hjelp av soldater. Etter revolusjonen er det vanlig at det er nye personer eller grupper som styrer landet. Noen ganger fører revolusjon til demokrati og frihet for mange, men ikke alltid. Det er de som styrer landet etter en revolusjon, som bestemmer om det skal bli demokrati.

Demokrati

5

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 6

De engelske koloniene som ble de første statene i USA.

6

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 7

Den amerikanske revolusjonen Det at et land er demokratisk, er ikke selvsagt. Vi skal nå lære om to land i verden hvor folket kjempet for å være med på å bestemme hvordan de skulle ha det. Det var Amerika og Frankrike. Disse landene ble forbilder for folk i andre land som ønsket demokrati.

For ca. 400 år siden utvandret mange europeere til Amerika i håp om et bedre liv. Det kunne være flere årsaker til at de reiste. Mange dro dit av politiske og religiøse grunner for å kunne få lov til å si hva de mente og trodde på uten å bli straffet for det. Andre ønsket å tjene mer. De kom med skip til østkysten av Amerika og bosatte seg der.

I Nord-Amerika vokste det fram bygder som etter hvert ble samlet til 13 kolonier. En koloni er et område som et annet land bestemmer over.

De forente stater – USA

Demokrati

7

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 8

Kamp mellom kolonister og britiske soldater 5. mars 1770 i Boston.

Fem kolonister ble drept, og denne hendelsen er siden blitt kalt bostonmassakren.

Frihetskrigen Amerika var ikke et selvstendig land. Det var kongen og Parlamentet (nasjonalforsamlingen) i Storbritannia som bestemte over de 13 koloniene. Folk var misfornøyd med dette. De hadde også lest og hørt om tanker som sa at mennesker kunne være frie og ha rett til å bestemme over seg selv. Da Parlamentet i London bestemte at avisene og teen skulle bli dyrere, ble forholdet til Storbritannia enda dårligere.

I 1770 i Boston protesterte folk mot dette. Britiske soldater skjøt inn i folkemengden, og fem kolonister ble drept. Dette førte til at opprøret spredte seg til andre steder i koloniene, og det ble krig mellom de amerikanske koloniene og Storbritannia.

8

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 9

Briter og amerikanere i kamp utenfor den lille byen Lexington 19. april 1775.

I 1776 sa de 13 koloniene seg uavhengige av Storbritannia. Amerika var blitt et demokrati, og de som bodde der kalte landet sitt for Amerikas forente stater, USA. Dette ville ikke britene godta, og krigen fortsatte.

Amerikanerne kjempet tappert mot de britiske soldatene, som hadde mye bedre våpen og var bedre trent. Men det er ikke sikkert amerikanerne hadde vunnet krigen om de ikke hadde fått hjelp av Frankrike. I 1760-årene hadde Storbritannia tatt store deler av Canada. Canada hørte inn under Frankrike, men britene tok landet fra den franske kongen. Nå ville den franske kongen hevne seg og sendte soldatene sine til USA for å hjelpe amerikanerne med å vinne over Storbritannia. I 1783 var krigen slutt, Storbritannia var slått og USA var blitt en selvstendig stat.

Demokrati

9

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 10

Den amerikanske grunnloven Siden USA var blitt et demokrati, måtte landet også ha en grunnlov. En grunnlov bestemmer hvordan landet skal styres. Den ble ferdig i 1787. Nå kunne folket bestemme hvem som skulle styre landet. Makten ble delt i tre. Kongressen (nasjonalforsamlingen) vedtok lover, presidenten og regjeringen satte dem ut i livet, og domstolene dømte etter dem. Alle fikk rett til å si og skrive det de mente og velge den religionen de ønsket. George Washington ble valgt til landets første president.

10

TEMA Historie med samfunnskunnskap

I Mount Rushmore i staten South Dakota er fire amerikanske presidenter, George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln, hogd inn i stein. Nesene til presidentene er 6 meter høye!

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 11

En grunnlov for alle?

Den amerikanske grunnloven var demokratisk for sin tid. Men i dag ser vi annerledes på det. Amerikanerne behandlet ikke alle mennesker likt. Det var bare hvite menn som fikk stemmerett. Kvinner, indianere og slaver ble holdt utenfor.

Indianerne – Amerikas urbefolkning Da europeerne kom til Amerika, møtte de indianerne.

De levde i stammer og bodde spredt. Mange levde av jordbruk, mens andre drev jakt. På de store præriene jaktet de på bisonen. Indianerne trengte derfor store landområder for å skaffe nok mat. Etter hvert som nybyggerne ble flere og flere, presset de indianerne lenger og lenger bort fra landområdene deres. På 1700tallet prøvde de hvite å utrydde indianerne. De drepte kvinner og barn, og landsbyene deres ble ødelagt. Nesten alle indianerstammene i nordøst ble utryddet. På 1800tallet ble de indianere som ennå levde, samlet i egne områder som ble kalt reservater. Nå var det blitt nesten umulig for indianerne å bevare sin levemåte og kultur.

Demokrati

11

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 12

Slaver fra Afrika De store gårdene i Amerika ønsket seg billig arbeidskraft. Og den fant de i Afrika. Slavehandel var ikke noe nytt. Allerede på 1500-tallet hadde amerikanerne handlet med slaver, men på 1600- og 1700-tallet økte slavehandelen voldsomt. I denne perioden kom mellom åtte og ti millioner afrikanere til Amerika. Der måtte de arbeide på plantasjer hvor det ble dyrket bomull, kaffe og tobakk. Slavene hadde ingen rettigheter. En slave kunne kjøpes, selges, leies bort og straffes med piskeslag.

Det ble slutt på slaveriet i 1865.

Slavehandelen førte til at mange familier ble splittet.

Slaver takker president Abraham Lincoln som gjorde slutt på slaveriet.

12

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Monitor-Demokrat_1785.qxp:Layout 1

1/21/11

12:36 PM

Side 13

?

OPPGAVER Fortelle

Granske

A

Hva er demokrati?

Hvilke land kjenner du som har demokrati?

B

Hva er en koloni?

Finn navnene på noen av koloniene som ble de første amerikanske statene.

C

Hvor kom de amerikanske kolonistene fra?

Hvorfor dro folk til Amerika?

D

Hvilket land bestemte over de 13 koloniene?

Hvorfor ønsket de 13 koloniene å bli selvstendige?

E

Bruk USA-kartet på side 7 og skriv ned navnet på de 13 første statene.

Hva betyr stjernene og stripene i det amerikanske flagget?

F

Hva skjedde i Boston i 1770?

Hva ble resultatet av opprøret i Boston?

G

Hvem vant krigen mellom amerikanerne og britene?

Hvorfor hjalp franskmennene amerikanerne i krigen?

H

Når fikk USA sin egen grunnlov?

Fikk alle mennesker de samme rettighetene i grunnloven?

I

Hva het den første amerikanske presidenten?

Hvem er president i USA i dag?

J

Hva er et reservat?

Hvordan prøvde de hvite å utrydde indianerne?

K

Hvordan ble slavene behandlet?

Hva kan være årsaken til at slaveeierne behandlet slavene så dårlig?

Demokrati

13