Naturfag 7 Lærerveiledning utdrag by Cappelen Damm

NATURFAG 7 fra CAPPELEN DAMM

Lærerveiledning

Guro Barstad Corneliussen

Svend Kristian Eidsten

Kenneth Fossland

Cathrine Fulland

Erik Løkketangen

Kjetil Nordengen

Sigbjørn H. Westgård

Bokmål/Nynorsk

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, ﬁlm, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Naturfag 7 fra Cappelen Damm Lærerveiledning er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens 5.–7. trinn.

Hovedillustratør: Silje Amundsen Faugli

Andre illustrasjoner og fotograﬁer: se egen liste

Graﬁsk design: Trude Gabrielsen, LOS Digital AS Omslagsdesign: Tank Design AS Omslagsillustrasjon: Silje Amundsen Faugli

Forlagsredaktører: Guro Barstad Corneliussen, Svend Kristian Eidsten, Eva Irgens og Sigurd Torp Nordby

Bilderedaktør: Guro Barstad Corneliussen

Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

ISBN 978-82-02-51484-6

Utgave 1

Opplag 1

www.skolen.cdu.no

www.cdu.no

Hjertelig velkommen!

Vi er glade for at du har valgt Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm som læreverk! Vi håper å gjøre veien inn i fagfornyelsen enkel både for deg som er lærer, og for elevene dine. Målet vårt er å bidra til at elevene opplever naturfag som et morsomt, spennende og viktig fag, og å gi deg som lærer noen verktøy som kan gjøre det enkelt å planlegge god undervisning.

Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm er et nytt naturfagverk som er lagd til LK20, fagfornyelsen. Fagets kjerneelementer, de tverrfaglige temaene og de enkelte kompetansemålene er integrert i læreverket. Når du bruker det i undervisningen, kan du derfor føle deg trygg på at du følger intensjonen i den nye læreplanen.

Lykke til, og kos deg med boka!

Innhold

1Bratt eller ﬂatt? ...............................................6

Stein og berg.......................................................8

Hvordan lages stein?...........................................10

Et evig kretsløp ....................................................20

Vann som graver ..................................................22

Bølger som slår ....................................................24

Is som graver........................................................26

Vind som sliper ....................................................32

Vann som sprenger ..............................................34

Jordskorpa rører på seg.......................................36

Hvorfor er Norge bratt og Danmark ﬂatt? ..........46 Oppgaver.............................................................48

2Fra ett stoff til et annet ..................................52

Kjemiske reaksjoner............................................54 Ny farge...............................................................56

Ny lukt eller smak................................................60

Kaldere eller varmere...........................................62

Bobler og brus......................................................64

Flammer og røyk..................................................66

Lyd og lys.............................................................68

Kjemiske reaksjoner i matlaging .........................70

Kjemiske reaksjoner i kroppen............................74

Nyttige og farlige vaskemidler ............................78

Kjemisk reaksjon: ja eller nei?..............................82 Oppgaver.............................................................84

3Magnetisme* .....................................................86

Magiske steiner? ..................................................88

Magnetkompasset ...............................................90

Nordpolen og Sørpolen........................................92

Magnetens poler ..................................................96

Hva virker magneter på? .....................................98

Magnetkraften virker på avstand .......................100

Dyr bruker også kompass....................................106

Magneter du kan slå av og på .............................108

Oppgaver.............................................................112

4Elektrisitet* ......................................................116

Hva er elektrisk strøm?........................................118

Hva skjer i strømledningen? ................................120

Likestrøm og vekselstrøm...................................122

Elektrisk spenning ...............................................124

Når lyser pæra?....................................................126

Hvilke stoffer leder strøm? ..................................128

Statisk elektrisitet...............................................130

Elektriske motorer...............................................132

Vannenergi...........................................................134

Vind- og solenergi...............................................136

Strømbruk............................................................138

Når strøm blir farlig .............................................140

Oppgaver.............................................................142

5Teknologi** .........................................................146

Teknologi inspirert av naturen .............................148

Teknologi og mat.................................................160

Teknologi og bærekraft.......................................170

Teknologi for å kartlegge naturen .......................180

Oppgaver.............................................................184

6Et myldrende liv ................................................188

Hva er mangfold?................................................190

Hvem myldrer mest?............................................196

Trenger vi så mange arter? ..................................200

Hvor myldrer det mest?.......................................206

Klima og klimaendringer ......................................212

Hva er det som ødelegger?.................................214

Hva kan vi gjøre?.................................................226

Oppgaver.............................................................230 Ord å forstå ............................................................236

*Skrevet av Erik Løkketangen og Kenneth Fossland

**Skrevet av Erik Løkketangen og Sigbjørn H. Westgård

Generell del

Læreplan i naturfag (LK20, fagfornyelsen)

Om faget

Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling. Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget. Elevene skal få innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda. Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.

Kjerneelementer

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Ved å arbeide praktisk og ved å lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser. Kjerneelementet beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter. Arbeid med kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.

Teknologi

Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombi-

nere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.

Energi og materie

Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.

Jorda og livet på jorda

Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.

Kropp og helse

Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.

Tverrfaglige emner

Folkehelse

og livsmestring

I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.

Demokrati og medborgerskap

I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i naturfag er å kunne delta i fagsamtaler og dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold basert på observasjoner, erfaringer og faglig informasjon. Muntlige ferdigheter i naturfag innebærer også å bruke naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle kunnskap, utvikle spørsmål, argumentere, forklare, reflektere og begrunne egne holdninger og valg. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse sammenhenger i faget og å kunne benytte seg av et stadig mer presist naturfaglig språk.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i naturfag er å formulere spørsmål og hypoteser og skrive naturfaglige forklaringer basert på evidens og kilder. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer og å formulere og argumentere for synspunkter. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke tegninger og tekst til gradvis å ta i bruk mer presist naturfaglig språk, inkludert figurer og symboler. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster og benytte ulike teksttyper som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Å kunne lese

Å kunne lese i naturfag er å kunne forstå naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom arbeid med naturfaglige tekster. Lesing i naturfag innebærer også å utforske, identifisere, tolke og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes i argumenter. Utviklingen av å lese i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon.

Å kunne regne

Å kunne regne i naturfag er å kunne innhente, bearbeide og framstille relevant tallmateriale. Regning i naturfag innebærer å bruke begreper og velge passende måleinstrumenter, måleenheter og formler for å løse naturfaglige problemstillinger. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for om beregninger,

resultater og framstillinger er gyldige eller ikke. Utviklingen av å regne i naturfag går fra å bruke enkle metoder for å telle opp, sortere og klassifisere til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Elevene utvikler også regneferdigheter ved å lage mer avanserte framstillinger og ved å bruke regning i faglig argumentasjon.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i naturfag er å kunne bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, beregne, visualisere, programmere, modellere, dokumentere og publisere data fra forsøk, feltarbeid og andres studier. Digitale ferdigheter er også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke enkle digitale verktøy til å i økende grad utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy og kilder.

Kompetansemål etter 7.

trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar

• skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn

• bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

• lese og forstå faremerking og reflektere over hensikten med disse

• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg

• gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap

• utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virker sammen

• designe og lage et produkt basert på brukerbehov

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer

• utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem

• bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser

• utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet

• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk

• gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

• foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

• utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

• beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda

• gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet

• gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap

• gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet

• gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

Dybdelæring

Dybdelæring er et nøkkelbegrep i læreplanverket. LK20, fagfornyelsen, definerer dybdelæring som «å kunne anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre».

I Naturfag 5‒7 fra Cappelen Damm er det beregnet god tid til hvert emne, noe som legger til rette for at elevene får jobbe lenge nok med et tema til å skape varig læring (se årsplan på s. 10).

For å kunne sette kunnskap i en sammenheng må elevene få mulighet til å forstå sammenhenger mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder blir mer varig. Fordelingen av emner i de tre bøkene Naturfag 5‒7 er valgt for å legge til rette for en god faglig progresjon. For eksempel lærer elevene om naturens systematikk i Naturfag 5. Vi mener at elevene må kjenne naturen og få et nært forhold til dyr og planter før de engasjerer seg i emner som økosystemer, næringskjeder og næringsnett, som kommer i Naturfag 6. Når de har dette grunnlaget, er det lettere å få et engasjement for biologisk mangfold, som kommer i Natur fag 7

I Naturfag 5‒7 henter vi eksempler fra elevenes hverdag for å forklare naturfaglige temaer. Vi mener det er fint å gi elevene slike «hverdagsknagger» for å knekke til dels vanskelig teori. Da blir ikke veien så lang til å gjøre dypdykk i faget. Vær likevel oppmerksom på at en slik tilnærming vil kunne gjøre det mer utfordrende for enkelte elever å få tak i hva de egentlig skal lære. Dette gjelder særlig faglig sterke elever. Det blir gitt tips i de enkelte kapitlene om hvordan disse kan ivaretas.

Elevene skal ikke bare kjenne til eksempler, men også lære seg å bruke naturvitenskapelige praksiser og metoder selv. I Naturfag 5–7 finner du en rekke oppgaver som gir elevene opplæring i å bruke modeller, lage hypoteser, identifisere variabler, skille mellom observasjon og

slutning og vurdere feilkilder. Andre oppgaver lar elevene bruke denne kompetansen i nye og ukjente situasjoner, noe som legger til rette for dybdelæring.

Naturfaget består tradisjonelt av de tre fagene biologi , fysikk og kjemi , men har de senere årene også inkludert teknologi . Innenfor alle disse fagområdene er det store lokale, nasjonale og globale utfordringer som må løses i årene som kommer. Da er det viktig å kunne samarbeide om å finne gode løsninger. Naturfag 5–7 har samarbeidsoppgaver på flere nivåer i alle kapitler. Når elevene undrer seg sammen i læringspar, får de trening i muntlige ferdigheter som å utvikle et godt fagspråk og å lytte til andre. Når elevene gjør eksperimenter, får de øvelse i å fordele oppgaver og utføre disse sammen. Flere av oppgavene legger til rette for større prosjekter i naturfag og på tvers av fag. Å kunne løse utfordringer sammen med andre gir en dypere faglig innsikt.

Vurdering

Det vil være nyttig å hente fram elevenes forkunnskaper før dere går i gang med nye emner. Det er flere måter å gjøre dette på, for eksempel å vise elevene sentrale begreper for det kommende emnet. La dem deretter selv tenke gjennom hva begrepene betyr, og diskutere videre i læringspar. Oppsummer i plenum i en felles samtale eller ved hjelp av programmer som for eksempel Mentimeter. En annen vri er å vise elevene tittelen på emnet og deretter la dem skrive assosiasjonene sine på Post-it-lapper som henges på veggene. Så kan elevene gå rundt å se hva andre har skrevet, før notatene oppsummeres i plenum. Hent også opp forkunnskaper fra småskoletrinnet. Mye som er lært på 1.‒2. og 3.‒4. trinn, og som er ment å danne grunnlaget for læring på 5.‒7. trinn, trenger å friskes opp på mellomtrinnet. Ta gjerne en titt på hele læreplanen i naturfag for å se hvilke kompetansemål som bygger på hverandre.

Tidligere ble de fleste vurderinger gjort etter en endt undervisningsperiode, enten ved en prøve eller et større innleveringsarbeid. Nå er det vanligere å fokusere på vurdering for læring og å hjelpe elevene framover i læringsarbeidet ved hjelp av tilbakemeldinger. Naturfag 5–7 har varierte oppgaver som legger til rette for formativ vurdering. Når du bruker oppgavene i vurderingsarbeidet, vil de gi deg god innsikt i elevenes faglige kompetanse og utvikling.

Mange skoler har nå en digital «én-til-én-løsning», som gjør det enklere enn tidligere å vurdere elevene kontinuerlig. La elevene laste opp arbeidene sine i læringsplattformer som Showbie eller It’s Learning etter hver økt. Da vil du få god oversikt over den enkeltes progresjon. Innsikten kan brukes til å gi elevene ulike former for tilbakemeldinger, som for eksempel muntlige framovermeldinger i neste undervisningsøkt, en digital tommel opp eller muntlige eller skriftlige kommentarer til det

innleverte arbeidet. Om en tilbakemelding bør gis muntlig eller skriftlig, vil gjerne variere fra elev til elev. Dersom tilbakemeldingen skal åpnes på skolen, kan det være lurt med skriftlige tilbakemeldinger slik at medelevene ikke får dem med seg.

I den metodiske delen av lærerveiledningen vil du finne forslag til kapittelquizer til hvert kapittel i grunnboka. Hver quiz består av ti flervalgsoppgaver. Disse kan brukes når dere er gjennom et kapittel, for å sjekke hvilke grunnleggende kunnskaper elevene sitter igjen med fra temaet. De fagspesifikke oppgavene vil utdype dette vurderingsgrunnlaget.

Kompetansen som beskrives i kompetansemålene, skal først nås mot slutten av 7. trinn, så det er viktig å huske på at elevene er på vei mot en større innsikt, og at arbeid med hvert delemne øker elevens samlede kompetanse. Jo mer du kan knytte vurdering til elevenes helhetsforståelse og forståelse av sammenhenger, heller enn til hvor gode de er til å gjengi fakta, jo bedre. Snakk gjerne med elevene i individuelle samtaler. Spør dem om hva de opplever som vanskelig. Still kontrollspørsmål for å finne ut hva de eventuelt kan ha misforstått. Dette gir elevene muligheten til å sette ord på sin egen læringsprosess, og til å gi deg som lærer nyttige tilbakemeldinger. Siden det er lite tid til fagsamtaler på barnetrinnet, kan spørsmålene også gis i en faglogg. Elevene kan svare muntlig eller skriftlig i loggen.

Det tar lang tid å bli en god skriftlig formidler i naturfag –det å beherske fagspråket og fagspesifikke skrivemåter. Minn elevene på dette, og legg vekt på tilbakemeldinger som gjør at de får en mestringsfølelse knyttet til skriftlig arbeid. Måten du gir tilbakemeldinger på, kan være utslagsgivende for om elevene gir opp eller blir motivert for nye utfordringer. Vis at du verdsetter det elevene allerede kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves positivt fra elevens side. Det skal være nyttig for læringen og motivere til ny forståelse og innsikt.

Komponenter

Naturfag 5−7 fra Cappelen Damm består av grunnbok, forskerbok, lærerveiledning, digital lærerressurs samt nettstedet Skolen fra Cappelen Damm .

Grunnbok

I Naturfag 7 består grunnboka av seks kapitler. Hvert kapittel innledes med en stor og relevant illustrasjon, en interessevekkende ingress og en oversikt over hva elevene skal lære i kapittelet, satt opp som en punktliste. De aller fleste oppslagene er selvstendige, slik at det kommer et nytt tema når elevene blar om i boka. I tillegg til overskrifter, tekst og illustrasjoner har vi noen faste elementer som går igjen:

• Ord å forstå definerer ord som elevene trolig møter for første gang. Alle slike ord står gjentatt bakerst i boka i en alfabetisk sortert liste.

• Ord å snakke om er «vanlige» ord som kan være fremmede for enkelte elever. Begynn gjerne gjennomgangen med å kartlegge om elevene kjenner til og kan forklare disse ordene. De brukes for å forklare teori, og da er det avgjørende at elevene skjønner dem.

• Visste du at er morsomme, overraskende, snodige eller tankevekkende tekster relatert til det teksten handler om.

• Oppgave er knyttet til teksten i oppslaget, der eleven enten finner svaret i teksten, må resonnere litt videre eller diskutere med medelever for å finne svaret.

• Utforsk er små eksperimenter som kan gjøres uten mange forberedelser og komplisert eller dyrt utstyr. De kan knyttes direkte til det teksten handler om, og kan gi en praktisk tilnærming til teorien.

Forskerbok

Forskerboka er en éngangsbok som elevene beholder og bruker fra 5.–7. trinn. Den inneholder nesten 60 spennende eksperimenter som kan gjennomføres med enkelt og billig utstyr – både inne og ute.

Lærerveiledning

I lærerveiledningens metodiske del knyttes temaene i hvert kapittel til læreplanen. Du finner også faglig påfyll, fasit til oppgaver med mer til hvert oppslag i kapitlene, se s. 12 for en mer detaljert beskrivelse.

Digital lærerressurs

Den digitale lærerressursen inneholder tavlebøker på begge målformer som kan åpnes for visning på stor skjerm i klasserommet. Her finner du også blant annet forslag til årsplan, arbeidsark og kopioriginaler av sentrale tegninger fra boka.

Skolen fra Cappelen Damm

I Skolen fra Cappelen Damm tilbyr vi naturfag fra 1. til 10. trinn. Arbeid med bøkene i kombinasjon med Skolen fra Cappelen Damm vil gi gode muligheter for dybdelæring og for å nå målene i LK20, fagfornyelsen.

Digitale læremidler i alle fag, på ett sted skolen.cdu.no

Forslag til årsplan

Kompetansemål Målet for opplæringen er at eleven skal kunne …

Kjerneelementer Energi og materie Jorda og livet på jorda

gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og y tre krefter er med på å forme og endre ulike landskap bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan obser vere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

UkeKapittel og temaer

BRATT ELLER FLATT?

Merknader 34−41 høstferie

Bergarter og mineraler Geologisk kretsløp o magmatiske bergarter o avsetningsbergarter o omdannede bergarter Ytre krefter o erosjon o forvitring Platetektonikk Jordskjelv og vulkanutbrudd

Kjerneelement er Energi og materie

• utforske (…) kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner

dem

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Jorda og livet på jorda Kropp og helse T verrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring

• bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste st oﬀer, væsker og gasser

• bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan obser vere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

• lese og forstå faremerking og reﬂektere over hensikten med denne

Kjerneelementer Energi og materie Jorda og livet på jorda Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Kjemiske reaksjoner Kjennetegn på kjemiske reaksjoner o farge, lukt og smak o temperaturendring o bobler, ﬂammer, lyd og lys Kjemiske reaksjoner i matlaging Kjemiske reaksjoner i kroppen

Vaskemidler

MAGNETISME

Magnetisme og dyr Elektromagneter utforske (…) magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvor dan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til natur vitenskapelig kunnskap utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virk er sammen

Kompass og poler Hva virker magneter på?

48−51

Kompetansemål Målet for opplæringen er at eleven skal kunne …

Kjerneelement Energi og materie T verrfaglig tema Bærekraftig utvikling

utforske elektriske (…) krefter gjennom forsøk og samtale om hvor dan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virk er sammen

UkeKapittel og emner

Kjerneelement er Teknologi Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter T verrfaglige temaer Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap

utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virk er sammen designe og lage et produkt basert på brukerbehov reﬂektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og før e til nye dilemmaer gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og

utvikler seg

Kjerneelement er Jorda og livet på jorda

T verrfaglige temaer Bærekraftig utvikling

gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevar e det biologiske mangfoldet i nærmiljøet foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på bety dningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg

ELEKTRISITET

Merknader 1−7

Hva er strøm?

Ledere og isolatorer Elektromotorer Elektrisk spenning Strømbruk og farlig strøm Strøm og fornybare energikilder

TEKNOLOGI

Teknologi inspirert av naturen

Teknologi og mat Teknologi og bærekraft Teknologi for å kartlegge naturen

8−17 vinter- ferie, påske

ET MYLDRENDE LIV Hva er biologisk mangfold? Verdien av biologisk mangfold Geograﬁske forskjeller Klima og klimaendringer Trusler mot biologisk mangfold o tropisk regnskog og annen skog o Arktis o havet Tiltak for å bevare biologisk mangfold

Metodisk del

I den metodiske delen av lærerveiledningen knytter vi hvert kapittel til læreplanens verdier, prinsipper og mål. Den metodiske delen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret.

• I begynnelsen av hvert kapittel finner du en oversikt over hvilke deler av læreplanen som er særlig relevante for kapittelet. Under overskriften ‘Om kapittelet’ beskriver vi hvordan kapittelet er bygd opp. Under ‘Beregnet tidsbruk’ anbefaler vi hvor mange uker du kan bruke på kapittelet. Vi anbefaler også å bruke tid på tegningen og teksten på kapitteloppslaget som en intro til emnet dere skal sette i gang med. Som en hjelp foreslår vi noen samtalespørsmål du kan bruke.

• ‘Mer om’ brukes der du får faglig påfyll. Det er begrenset hvor mye teori vi kan ta med elevenes grunnbok, så her får du litt mer «kjøtt på beinet».

• ‘Litt om’ brukes der vi tar med noe det ikke står eksplisitt om i boka. Det kan være repetisjon fra småtrinnet som binder emnene sammen, eller emner vi ikke har med i grunnboka, men som gir deg helheten du trenger som lærer.

• Vi har med svar på eller stikkord til oppgavene i boka.

• Der en art er avbildet uten navn i grunnboka, vil du få informasjon om den her.

• Du får tips om gjennomføringen av eksperimentene i boka (kalt ‘Utforsk’).

• ‘Lenker og inspirasjon’ er kilder til fagstoff, eksperimenter, filmer og annet som kan brukes i undervisningen. Disse står oppført som lister i begynnelsen av kapitlene og på andre aktuelle oppslag.

Som lærer i naturfag på barnetrinnet vil du trolig oppleve at tiden ikke alltid strekker til. Flere av oppgavene som er foreslått i denne veiledningen, kan være tidkrevende. Derfor har vi flere steder pekt på hvordan du kan arbeide tematisk og tverrfaglig med kompetansemål fra andre fag samtidig som du arbeider med målene i naturfag. I tillegg er det lagt til rette for at elevene får mye trening i alle de grunnleggende ferdighetene når de arbeider med Naturfag 6 fra Cappelen Damm .

Målet med lærerveiledningen er ikke at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal gjennomføres, men at du som lærer skal ha tilgang på en innholdsrik bank der du kan hente råd, tips, ideer til undervisning og bakgrunnskunnskap som utdyper og forklarer alle emnene som behandles i grunnboka.

Lærerveiledningen tar hensyn til at elevens kognitive læring og funksjon skal stimuleres og aktiveres i det kroppslige og sanselige. Når elevene får ta i bruk ulike sanser og det legges til rette for praktiske, kreative og fellesskapende måter å lære og vise kompetanse på, skapes det også innlevelse og empati gjennom følelser, undring og nysgjerrighet.

Vi håper at den metodiske veiledningen kan gi deg nye ideer og kanskje minne deg på hvordan du kan legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

Kapitlene i den metodiske delen av denne lærerveiledningen har ulike hovedforfattere:

• Bratt eller flatt er skrevet av Kjetil Nordengen.

• Fra ett stoff til et annet er skrevet av Cathrine Fulland.

• Magnetisme og Elektrisitet er skrevet av Erik Løkketangen og Kenneth Fossland.

• Teknologi er skrevet av Erik Løkketangen og Sigbjørn H. Westgård.

• Et myldrende liv er skrevet av Guro Barstad Corneliussen.

Velkommen!

Er du klar

nytt skoleår, nye utfordringer og ny naturfagbok?

Gjør oppgavene og bli kjent med naturfagboka. Lykke til!

1 Let opp innholdsfortegnelsen. Hvor mange kapitler er det boka? Hva heter de? På hvilken side begynner kapittel 2?

2 Velg en overskrift innholdsfortegnelsen

som du er nysgjerrig på. Finn riktig side, og se hva du kan lære der.

3 Let i kapittel 3. Hvor mange rammer med «Visste du at» ﬁnner du?

4 Let i kapittel 4. Hvor mange rammer med «Utforsk» ﬁnner du?

5 Studer tabellen på side 193. Hvor mange arter kjenner

vi til verden? Skriv tallet med riktig antall nuller.

6 Se på de to tegningene på side 29. De er ganske like. Hva er forskjellen mellom dem?

7 Er det oppgavesider i alle kapitlene? Finner du oppgaver andre steder i boka?

8 Finn noen eksempler på dyr eller planter som det er bilde av i boka.

9 På denne siden ser du ﬂere symboler. Let i boka. Finner du de samme symbolene der?

10 Bakerst boka er det en liste som heter «Ord å forstå». Finn lista, og

ut hva disse ordene betyr: magnet, tropisk regnskog, smart teknologi, kjemisk reaksjon,

Innhold

Velkomsttekst og innholdsfortegnelse

I grunnboka har vi gått bort fra det tradisjonelle forordet, og vi lar heller elevene bli kjent med boka via noen spørsmål. Vi anbefaler at elevenes første møte med boka innebærer å løse disse oppgavene.

Gjennom oppgavene venner elevene seg til å bruke innholdsfortegnelsen til å navigere i boka og å slå opp på konkrete sider.

De blir også kjent med de ulike elementene i boka ved å lete etter og finne visste du at-rammer, oppgaver, utforsk-rammer med mer.

La gjerne også elevene bla fritt i boka for å stimulere nysgjerrigheten deres. Det kan skape engasjement, forventning og glede å se tegninger, bilder og overskrifter.

Samtalespørsmål

•Hva betyr innhold?

•Hvorfor har boka en innholdsfortegnelse?

•Hva heter det første kapittelet?

Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de la merke til eller likte, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene i gruppa bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk.

•Hva handler det sjette kapittelet om, tror du?

•I hvilket kapittel kan du lære om strømbruk?

•I hvilket kapittel kan du lære om magneter?

•Hvor mange underkapitler er det første kapittelet delt inn i?

1

Bratt eller ﬂatt?

Lær om

•bergarter og hvordan de dannes

•bergartenes kretsløp

•hvordan vann, bølger, is og vind former landskapet

•at jordskorpa består av plater

•bevegelser i jordskorpa som former landskapet

•hvorfor Norge er bratt og Danmark er flatt

Kompetansemål

•stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar

•bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

•gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap

Kjerneelementer

Kjerneelementene Jorda og livet på jorda og Energi og materie er sentrale i dette kapittelet. Ved å lære om hvordan bergarter blir til, de tre hovedgruppene av bergarter og indre og ytre krefter som former landskapet, får elevene en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet. Gjennom teorien om platetektonikk og modeller for jordas oppbygning får elevene presentert sentrale teorier som kan hjelpe dem til å forstå og forklare vår fysiske verden. Målet med å bruke denne kunnskapen er at elevene gradvis skal øke sine erfaringer, slik at de lettere kan forstå ulike naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.

Tverrfaglige temaer

Kunnskap om indre og ytre krefter som former landskapet, er nødvendige for å kunne forstå hvilke faktorer som påvirker klimaet på jorda og dermed betingelsene for liv. Dette er viktig når vi skal sette inn tiltak for å ta vare på det biologiske mangfoldet på planeten vår.

Kunnskaper om indre og ytre krefter er også viktige for få kunne forstå hvilke faktorer vi kan påvirke, og hvilke som er utenfor vårt handlingsrom når vi skal sette inn tiltak for å løse klimautfordringene. De gir oss også innsikt i noen av faktorene som ligger inne i forskernes klimamodeller.

Vi lever i en tid der både naturen og klimaet er under press fra ulike hold. Skolen har en viktig rolle i å formidle dokumentert kunnskap om natur og klima og øke elevenes kritiske evne, slik at de på sikt kan ta del i samfunnsdebatten, uten i særlig grad å la seg påvirke av synsing og konspirasjoner.

Kapittelet inneholder mange begreper som trolig vil være nye for elevene. Begrepene kan jobbes med isolert eller i kontekst. Lag gjerne en begrepsvegg i klasserommet. Når et nytt begrep dukker opp, kan det henges opp på veggen, og elevene kan foreslå ulike definisjoner. Til sist kan klassen bli enige om en felles betydning som festes ved ordet. Å lese handler om mer enn å avkode innholdet i en tekst. Kapittelet har mange bilder og illustrasjoner som krever tolkning av både retning, rekkefølge og plassering av figurer. Å tolke dette kan være en krevende øvelse, men ved å bli eksponert for stadig mer avanserte bilder og illustrasjoner vil det på sikt bli enklere for elevene å avkode innholdet i komplekse modeller i lærebøkene og visuelle framstillinger i mediene.

Oppgavene i kapittelet legger til rette for ulike skrivehandlinger, både beskrivende, forestillende og argumenterende tekster. Det vil derfor være nyttig å hente opp kunnskap og ferdigheter fra norskfaget. Det vil også være naturlig å ta i bruk læringsstrategier som venndiagrammer, tankekart og kolonnenotater når tekst skal analyseres og sorteres før produksjon av egen tekst. Muntlige ferdigheter i naturfag utvikles i samhandling med andre eller ved å overføre tekst til tale. Kapittelet har flere illustrasjoner og bilder som åpner for refleksjon og argumentasjon sammen med elevene. Her kan det være fint å løfte fram gode muntlige formuleringer og valg av fagbegreper ved gjennomgang og oppsummering i plenum. Det blir ofte enklere for elever som strever med å formulere seg faglig, når de lytter til andres mer presise uttalelser.

Om kapittelet

Dette kapittelet har tre hovedtemaer. Først får elevene en introduksjon om bergarter, om hvordan de dannes, grupperes og inngår i et kretsløp. Deretter handler det om ytre krefter som former landskapet: vann, bølger, is og vind. Til slutt tar vi for oss indre krefter som former landskapet, her er det snakk om platetektonikk. Helt til slutt kommer svaret på kapittelets innledende spørsmål om hvorfor Norge er bratt og Danmark er flatt.

Det vil trolig være stort spenn i kunnskapsnivået til elevene. Noen har samlet på steiner og vært interessert i stein og fossiler lenge, andre har knapt sett at stein varierer i farger, mønstre og egenskaper. Ta hensyn til dette når elevene skal lære om bergarter og mineraler, der det introduseres mange fremmede og vanskelige ord.

Naturfagsenteret opererer med kategoriene prikkete bergarter, lag-pålag-bergarter og stripete bergarter, og vi har valgt å bruke disse navnene i overskriftene. Dette vil hjelpe elever som synes ordene magmatisk, sedimentær og metamorf er temmelig «gresk», til å danne seg et visuelt bilde av bergartene i de tre hovedtypene av bergarter.

Ikoner

I dette kapittelet har vi brukt en del ikoner for at det skal være lettere å visualisere hva sidene handler om, ved navigering i kapittelet. Prikkete, lag-på-lag- og stripete bergarter har ikoner som viser hhv. prikker, lag og striper. Vann, bølger, is, sandpapir og oppsprukket stein symboliserer ulike former for ytre krefter som påvirker landskapet.

Beregnet tidsbruk

åtte uker (inkludert høstferie)

Jobb med kapittelbildet

La elevene se på tegningen og snakke sammen om den med en læringspartner før dere snakker sammen i plenum. Bruk gjerne tavleboka, slik at du får tegningen opp på stor skjerm.

Forslag til samtalespørsmål:

• Hva er et landskap? Svar: hvordan et område ser ut. Stikkord: oppover, nedover, bortover, fjell, slette, dal, stein, jord, vann.

• Hvilke to flagg vises, og hva slags type landskap er det der flaggene står? Svar: norsk flagg ved fjell og fjord, dansk flagg ved flate jorder og åkrer.

• Hva vet elevene om vulkaner, vulkanutbrudd, store bølger og tsunamier? Stikkord: lava, glødende, varmt, krefter, flom, ras.

• Hva er forskjellen på de tre steinene på tegningen? Svar: en er prikkete, en er stripete og en er delt i lag.

• Hva er forskjellen på de tre haugene ved Lær om-teksten? Svar: finkornet sand, grovkornet grus og småstein (stikkord: størrelse).

Les teksten

Les kapitteltittelen og ingressen for eller med elevene. Vis gjerne fram noen bilder fra Norge og Danmark. Kjenner elevene til andre områder i verden der det er spesielt flatt eller bratt?

Les læringsmålene for eller med elevene. Har noen av elevene hørt ordet bergart? Kan de gjette hva det er? Kjenner elevene til navn på daler, fjorder og fjell og andre former i landskapet?

Lenker og inspirasjon

• ngu.no

• naturfag.no

Snakk om tegningen. Ting som kan knyttes til «berg»: søppelberg på stranda, fuglene berghøne (på steinen) og bergand (svømmende), blomstene bergmynte (rosa) og bergfrue (hvit), ﬁsken bergnebb, person som soler seg på et svaberg, bergkrystaller i fjellet (her kan du også snakke om bergverksdrift), turgåere på vei opp i et berg, Bryggen i Bergen, ansiktet i fjellet symboliserer å være bergtatt

Stein og berg

Vi har valgt å bruke litt plass til å introdusere begrepene «berg» og «bergart». Stein er noe de fleste elevene trolig har plukket med seg fra stranda eller fjellet fordi de har fine farger og mønstre, morsomme fasonger eller inneholder fossiler. De har kanskje ikke tenkt på at også stein kan grupperes i arter – bergarter.

Dra på skattejakt!

Ta med elevene ut til ulike områder i nærmiljøet med store flater av fjell og bergarter. La dem bruke hammer og meisel (husk vernebriller!) til å løsne ulike steiner de kan ta med seg tilbake til klassen. Ikke plukk allerede løse steiner, disse er ikke nødvendigvis en del av berggrunnen dere undersøker. Ta bilder av landskapet og berget dere undersøker. Tilbake i klasserommet kan dere studere steinene nærmere med lupe (gjerne stereolupe). Dere vil da se mønstre, farger, krystaller og korn. Har for eksempel magmaen brukt lang tid på å størkne, er krystallene store. Har dette skjedd raskt, ses krystallene som små korn. Mange steiner får friskere farger og mer glans når de er fuktige, så legg dem gjerne i vann. Tegn og beskriv steinene.

Et alternativ er å sende eleven ut med kamera i mer urbane omgivelser for å finne eksempler på bruk av naturstein i nærmiljøet.

Se lenken til NGUs informasjonsside om norske bergarter. Der er det plakater og brosjyrer over ulike bergarter du kan vente å finne i Norge. Disse kan lastes ned som PDF. Se også tabellene med tekst og bilder på s. 28–31. Elevene kan bruke disse hjelpemidlene til å forsøke å identifisere bergarten, eller i hvert fall riktig type bergart.

Sjekk berggrunnskartet Hvis dere vil finne mer informasjon om berggrunnen i området der dere har vært på skattejakt, kan dere sjekke berggrunnskartet hos NGU (se lenkesamling). Dette er et oversiktskart over Norge, der du kan zoome inn direkte på kartet, eller velge fylke og kommune fra hovedmenyen til

høyre. Klikker du på fargene på kartet, får du fram informasjon om bergarten. Stemmer funnene deres med kartet?

Her kan du slippe elevene løs på egenhånd, men det er mye informasjon i disse kartene, så kanskje det er best å ta denne utforskningen i fellesskap på tavla.

Mer om mineraler

Bergarter er dannet av ett eller flere mineraler, men kan i tillegg inneholde andre mineraler i mindre mengder. De vanligste bergartsdannende mineralene i Norge er kvarts, glimmer og feltspat. Mineraler er som oftest krystallinske, og har blant annet karakteristisk farge, glans, evne til å dele seg, og hardhet. Noen

er gjennomsiktige. Dette er viktige kjennetegn for å skille dem fra hverandre. En krystall er et stoff der bestanddelene er bundet sammen i et fast mønster / en fast struktur som repeteres romlig i alle tre retninger.

Fortell om et mineral

For å bli kjent med konkrete typer mineraler kan dere benytte et par ressurser fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Start gjerne med å se filmen Fra steinalder til bergindustri på 1-2-3. Oppgave til elevene underveis: Lag en liste over de ulike mineralene som nevnes i filmen, og hva de brukes til.

På oversiktssiden Hva brukes mineraler og metaller til? hos NGU finner

dere korte presentasjoner av mange forskjellige mineraler. Disse kan tildeles elevene enkeltvis eller i grupper, og de kan lage en kort presentasjon som de framfører for hverandre eller for hele klassen.

Litt om bergverksdrift

Bergverk, eller gruvedrift, handler om å utvinne verdifulle mineraler og metaller. Dette inkluderer å hente ut alt fra kull og jernmalm til edelmetaller som gull og sølv, enten under jorda i gruver eller i åpne brudd på jordas overflate, for eksempel steinbrudd og pukkverk. Mineraler og metaller brukes i alt fra bygninger og maskiner til smykker og teknologi. Samtidig kan gruvedrift skape utfordringer for miljøet og

Tips: I litteratur om mineraler oppgis det gjerne verdier for hardhet. Hardheten til mineraler vurderes ut fra hvor lett det er å risse i dem. Et vanlig mål er Mohs skala, som går fra 1 til 10. Mineraler med hardhet under 2 kan risses i med neglen. Eksempler er gips og rav. Glimmer og kalsitt har hardhet på 2–3 og lar seg risse i med en mynt, mens kalkspat og ﬂusspat (hardhet 3–4) kan risses i med kniv. Feltspat og kvarts (hardhet 6–7) risses av glass, mens diamant (hardhet 10) risser lett glass.

På Kongsberg startet gruvedriften i 1623, på Røros i 1646.

konflikt om arealer eller basere seg på problematiske arbeidsforhold. Eksempler på problematisk gruvedrift kan være

•dumping av gruveavfall i Repparfjorden. Dumpingen kan føre til spredning av tungmetaller og andre giftstoffer i fjorden, som kan påvirke både dyreliv og lokalbefolkning.

•utvinning av kobolt i Kongo. Kobolt er et viktig mineral som brukes i batterier til mobiltelefoner og elbiler. Kjent for dårlige arbeidsforhold, bruk av barnearbeid og manglende sikkerhetstiltak, noe som fører til helseproblemer og fare for ulykker.

Lenker og inspirasjon

•ngu.no/om-geologi/norske-bergarter, informasjonsside om norske bergarter

•geo.ngu.no/kart/berggrunn, kart med lokale bergarter

•youtube.com, filmen Fra steinalder til bergindustri på 1-2-3

•ngu.no, oversiktssiden Hva brukes mineraler og metaller til?

•naturfag.no, søk steinatlas

•nhm.uio.no, oversikten Norges fylkessteiner

•nhm.uio.no, undervisningsopplegg om mineraler og bergarter for mellomtrinnet (fordrer besøk til Naturhistorisk museum i Oslo)

Ikonet symboliserer at det her er snakk om prikkete bergarter.

Ikonet er en rykende vulkan som symboliserer at størkningsbergarter dannes av magma.

Presisering: «Korn» i geologisk forstand kan vise til mineralkorn eller løsmasser; når vi snakker om størkningsbergarter, er det snakk om mineralkorn, også kalt krystaller.

Hvordan lages stein?

Her skal elevene bli kjent med de tre hovedtypene bergarter: størkningsbergarter (prikkete), avsetningsbergarter (lag-på-lag) og omdannede bergarter (stripete). Om du bare vil friske opp kunnskapen selv, eller gi elevene en kort intro, kan filmen De tre hovedbergartene fra NRK skole være et godt tips.

Når dere skal i gang med denne delen, kan det være en idé å bla fram til s. 20–21 i grunnboka og raskt gjennomgå bergartenes kretsløp, som dere så vender tilbake til etter at de tre hovedtypene er gjennomgått.

Dannelse av størkningsbergarter

Størkningsbergarter (magmatiske bergarter), det vi i grunnboka kaller prikkete bergarter, dannes når magma størkner. Det kan skje under jordoverflaten, hvor temperaturen er høy og nedkjøling skjer langsomt, eller på overflaten, hvor temperaturen er lavere og nedkjøling skjer raskt. Bergartene som har størknet dypt nede, kalles dypbergarter, og de som har størknet på vei opp mot overflaten, kalles gangbergarter. Begge disse typene er intrusive, det vil si at de er dannet under bakken. De ekstrusive bergartene – som har størknet «oppe i dagen» – kalles dagbergarter. Disse stammer fra lava eller annet vulkansk materiale.

Mer om jordkloden

Jordkloden er omtrent 4,5 milliarder år gammel. Da den var ung, var planeten veldig varm, og mesteparten av massen var flytende. De tyngre stoffene, som jern, sank ned i kjernen, mens de lettere stoffene samlet seg ytterst.

Ytterst har vi jordskorpa, et tynt hardt skall, omtrent 8–70 km tykt. Faktisk er epleskallet tykkere i forhold til eplet enn jordskorpa er i forhold til hele jorda. Fra overflaten er det cirka 6360 km til sentrum av jorda.

Innenfor jordskorpa finner vi mantelen, ned til cirka 2900 kilometers dyp. Det er i de varmeste delene

av mantelen og i overgangen mot kjernen at magma dannes. Innerst finner vi kjernen. Vi skiller mellom den ytre, flytende kjernen, og den indre, faste kjernen. Det er det enorme trykket i den indre kjernen som gjør stoffet fast. Temperaturen i kjernen er beregnet til å være mellom 4000 og 5000 °C.

Se også Jordskorpa rører på seg på s. 48.

Lenker og inspirasjon

•naturfag.no, Prikker, striper og lag på lag.Utforsking 2: De prikkete steinene – magmatiske bergarter •nrk.no/skole, filmen De tre hovedbergartene med Jørn Hurum

Bruk tid på illustrasjonen. Illustrasjonen er en støtte til rammeteksten. Den kan også være en referanse når det utover i kapittelet handler om bergartenes kretsløp og platetektonikk.

Les mer om jordkloden under faksimilen.

Svar: I området rundt Larvik (Vestfold og Telemark)

Presisering: Det rosarøde mineralet thulitt regnes av enkelte som Norges nasjonalmineral.

Bildet viser den 17 meter høye Monolitten.

Presisering: Bildet er nærmere bestemt fra Vigelandsparken, som er en skulpturpark i Frognerparken. De som ikke kjenner til Monolitten, kjenner kanskje til Sinnataggen?

Å kjenne igjen ulike bergarter

Ved nedkjøling dannes det krystaller. Ved langsom nedkjøling (dypbergarter) får krystallene tid til å vokse seg store og synlige. Eksempler på slike er granitt, syenitt og gabbro. Ved raskere nedkjøling (dagbergarter) blir krystallene små og usynlige for det blotte øye, og de er ofte glassaktige. Pimpstein, basalt og obsidian er eksempler på slike.

Forskjeller i krystallstørrelse og tekstur er viktige kjennetegn geologer ser etter når de skal bestemme hvilken bergart det er snakk om, og hvordan den er dannet.

Mer om rombeporfyr

Porfyren er litt spesiell, da den jo er en dagbergart og vi derfor skulle forvente at den hadde små mineralkorn. Det har den også, for massen rundt de større kornene består av svært fine krystaller, som hos andre dagbergarter.

Svaret på hvorfor det er slik, er at bergarten har en totrinns dannelsesprosess hvor magmaen først går gjennom en sakte nedkjøling dypt under overflaten, som gjør at store krystaller av feltspat får vokse seg store, før magmaen senere presses opp til overflaten, hvor den størkner. Disse store kornene som er dannet i dypet, kalles strøkorn eller fenokrystaller.

Du finner informasjon om flere bergarter i tabellene på s. 28–31.

Lenker og inspirasjon

•ngu.no, informasjonssider om larvikitt, granitt, rombeporfyr og andre størkningsbergarter

•naturfag.no, Steinatlas

•nrk.no/skole, filmen De tre hovedbergartene med Jørn Hurum

Presisering: Rombeporfyr er vanlig i Oslofeltet. I tillegg til stedene som nevnes i bildeteksten, er det funnet forekomster i nordlige Bohuslän, på Kolahalvøya og i Egypt.

Ikonet symboliserer at det her er snakk om bergarter som er tydelig lagdelt.

Presisering: Rester etter organismer regnes også som fossiler, slik som tenner, skjelett og pollen.

Presisering: Fossilen på bildet viser den utdødde blekkspruttypen ammonitt.

Snakk om bildet: Har noen av elevene sett eller funnet fossiler selv? Eller har de kanskje hørt om noen kjente fossilfunn?

Lag-på-lag-bergarter

Avsetningsbergarter (sedimentære bergarter), det vi i grunnboka kaller lag-på-lag-bergarter, dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen til en hard bergart, gjerne på bunnen av havet eller innsjøer. Disse er de vanligste på landjorda (75 prosent av jordas overflate), men de utgjør bare omtrent fem prosent av jordskorpa som helhet.

Dannelse

Elva tar med seg løsmassene til havet, hvor de skylles ut og legger seg i lag på havbunnen. Med tiden vil vekten av stadig nye lag løsmasser legge seg på de eldre lagene og presse jordskorpa ned, og da øker

både trykk og temperatur, som presser løsmassene sammen til fast stein.

I tillegg skjer kjemiske prosesser der stoffer omdannes til andre stoffer. Denne prosessen kalles diagenese. Dersom sedimentene presses enda lenger ned, der temperatur og trykk øker ytterligere, går prosessen over i metamorfose, altså det som danner omdannede bergarter.

Mer om fossiler

Fossiler er rester etter eller avtrykk av organismer fra tusenvis av år siden. De kan fortelle oss mye om livets utvikling på jorda. De eldste fossilene, som er rester etter bakterier, er 3,5 milliarder år gamle.

Fossiler blir til når organismer dør og raskt blir dekket av lag med leire eller sand, noe som beskytter dem mot bakteriell nedbrytning (forråtnelse). Vanligvis er det de harde delene som skjell, tenner og skjelett fra dyr eller pollen, sporer og frø fra planter som blir bevart som fossiler. Områder med lite oksygen, som i bunnen av innsjøer og hav, er spesielt godt egnet for dannelse av fossiler.

Ved å studere fossiler kan forskere lære mye om hvordan livet på jorda har utviklet seg. Fossiler kan for eksempel vise oss hvordan miljøet har endret seg over tid. I Norge har det blitt funnet mange fossiler, spesielt rundt Oslofjorden og på

Svalbard. Disse funnene inkluderer trilobitter og koraller samt fiskeøgler og svaneøgler, som levde samtidig med dinosaurene.

Fossilen som har fått navnet Ida, og som den norske paleontologen Jørn Hurum var med på å finne, stammer fra en liten ape som levde for omtrent 47 millioner år siden. Det er et spesielt viktig funn, både fordi hele skjelettet ble bevart (noe som er svært sjelden), og fordi Ida representerer et tidligere uoppdaget ledd i stamtreeet til mennesker og andre primater.

Du finner informasjon om flere bergarter i tabellene på s. 28–31.

Lenker og inspirasjon

•naturfag.no, Prikker, striper og lag på lag.Utforsking 4: Lag-på-lagstein – sedimentære bergarter

•ngu.no, den interaktive ressursen Skifer er egentlig gammel havbunn i 360 grader

•lille.snl.no, artikkelen fossiler

•no.wikipedia.org, artikkelen fossil

Snakk om bildet: Sandsteinformasjonen heter The Wave. Ser du hvorfor? Den er så populær å besøke at et lotteri må avgjøre hvilke turgåere som får besøke området.

Tips: Be elevene se på bildet og undres over følgende: Hvordan kan det ha seg at disse stripene, som viser de ulike lagene med sedimenter som har samlet seg opp på havbunnen, og som er avsatt horisontalt, nå står rett opp og ned –vertikalt? Dersom du vil gi svaret her, henger det altså sammen med at jordskorpa krøller seg ved platekollisjoner.

Litt om løsmassenes størrelse

Løsmasser består av store og små biter. Disse bitene er typisk småstein, grus, sand og leire. Leire danner leirskifer, sand danner sandstein, grus eller rullestein danner konglomerat. Du kan definere løsmassene ved å se på størrelsen (diameter), her er et anslag:

•Småstein er 2‒20 cm.

•Grus er 0,2‒2 cm.

•Sand er 0,006‒0,2 cm.

•Leire er mindre enn 0,0002 cm.

Kalk og karbon

På havbunnen kan det, over lang tid, dannes ulike lag med ulike typer avsetninger som inneholder kalk, kalsiumkarbonat (CaCO3), fra organismene i havet. Kalkstein kan

videre omdannes til marmor ved metamorfose. Når kalk fra organismene lagres i sedimentene, bidrar de til å fjerne karbondioksid fra atmosfæren ved å lagre det i jordskorpa. Dette er en del av det trege karbonkretsløpet.

Avsetninger som inneholder mye plante- og dyrerester, kan også gi opphav til petroleum, altså olje og gass, dersom de utsettes for riktig trykk og temperatur over lang tid. Kull er også ansett som en sedimentær bergart, selv om den ikke er avsatt på bunnen av havet eller innsjøer. Kull dannes av planterester som ikke er råtnet, og består i hovedsak av rester fra planter som har vokst i myr, sump og skog.

Bildet er tatt ved Ullsfjorden i Troms.

Mer om utforskeroppgaven

Blandingen i dette glasset likner på en annen type sedimentær bergart, nemlig konglomerat. Ordet konglomerat betyr blanding. Bergarten likner på sement med mange runde steiner i. Se tabellene på s. 28–31 for å finne flere fakta.

Lenker og inspirasjon

•ngu.no, oversiktssiden Norske bergarter

•naturfag.no, Steinatlas

Presisering: Leirstein kalles også leirskifer.

Tips: Se under faksimilen.

Ikonet symboliserer at det her er snakk om bergarter med striper eller bånd. Her kan det være greit å påpeke at disse stripene ikke nødvendigvis er så rette som i ikonet, men kan ha mange ulike former.

Ikonet er en tryllestav som symboliserer at stripete bergarter er bergarter som er endret eller omdannet («tryllet om»).

Tips: Ordet metamorfose beskriver prosessen der noe blir omdannet eller forvandlet. Spør elevene om de kjenner til andre metamorfoser i naturen. Hva med sommerfugllarven som forvandler seg til en sommerfugl, eller rumpetrollet som blir til en frosk?

Tips: Søk opp marmorhulene i Patagonia i Chile eller marmorbrudd, for eksempel i Carrara i Italia for interessante bilder. Les gjerne mer om marmorbruddet i Fauskeeidet i Nordland.

Stripete bergarter

Bergartene vi her omtaler som stripete, er bergarter som har endret utseende og mineralinnhold ved metamorfose. Disse kalles med fagbegreper omdannede eller metamorfe bergarter.

Dannelse

Metamorfose eller omdanning kan skje når lag av bergarter presses dypt ned under jordoverflaten der litosfæreplater kolliderer. Da blir de utsatt for et enormt trykk – så mye som 3000 ganger så stort som på jordoverflaten – og temperaturer opp mot 600 °C. Denne påkjenningen gjør at mineralene, som er kjemiske forbindelser, begynner å reagere med hverandre og danne nye mineraler.

Da sier vi at den opprinnelige bergarten er omdannet. Foldninger og bånd vitner om de kreftene som har knadd og eltet de gamle bergartene. Et eksempel er bergarten eklogitt, som er dannet på 60 km dyp under et kolossalt trykk.

Omdanningen kan også skje der glødende magma trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg vei oppover, varmer opp og smelter berglagene som ligger nærmest. Graden av omdanning av de opprinnelige bergartene avtar med økende avstand fra smeltemassene. Denne sonen med omdannede bergarter kan variere mellom 1 og 100 meter.

Hvilke bergarter kan omdannes?

Både størkningsbergarter og avsetningsbergarter kan omdannes. Marmor er blitt til ved at kalkstein er omdannet. Mineralkornene i kalksteinen er da presset sammen og har dannet nye krystaller. Slik er marmor blitt en hardere bergart enn kalkstein, og den egner seg godt som råstoff for billedhuggere og som dekorativ bygningsstein.

Den vanligste bergarten i Norge er gneis. Det er en samlebetegnelse på bergarter som er så sterkt omdannet at det ikke er mulig å finne ut hva den opprinnelige bergarten har vært. På mange svaberg langs kysten kan vi se denne bergarten glattskurt og helt fri for vegetasjon. Kvartsitt,

omdannet sandstein, er en hard og motstandsdyktig bergart som finnes i fjelltopper som Gaustatoppen, Norefjell og Blefjell.

Mer om utforskeroppgaven

Her er tanken å trekke en parallell til en omdannet bergart. Snakk om egenskapene og utseendet til sukkeret før og etter oppvarmingen.

Tips: Smeltet sukker er veldig varmt, så det er lett å brenne seg. Det er derfor vi foreslår at læreren demonstrerer, og at elevene ser på. Du vurderer gruppa.

Svar 1: Når sukkeret blir varmere, blir det flytende og etter hvert brunt.

Svar 2: Hardt, hvitt sukker har blitt til hard, brun knekk med nye

egenskaper. Høy temperatur har omdannet sukkeret til knekk (en «omdannet bergart»).

Du finner informasjon om flere bergarter i tabellene på s. 28–31.

Lenker og inspirasjon •ngu.no, informasjonssider om gneis, marmor og andre omdannede bergarter •naturfag.no, Utforsking 3: De stripete steinene – metamorfe bergarter

Mer om Trollveggen: Fjellveggen Trollveggen ligger i Romsdalen i Møre og Romsdal, fylket som har gneis som fylkesstein. Europas høyeste loddrette stup (på omtrent 1000 meter) ﬁnnes her.

Tips og svar: Se under faksimilen.

Fakta om vanlige bergarter og mineraler i Norge

Prikkete bergarter

BergartUtseende

granitt

larvikitt

• lys; grå og rød type er vanligst

• ﬁnkornet eller grovkornet med jevnstore korn

• lys eller mørk med fargespill i blått eller grønt; fargespillet minner om perlemor

• grovkornet

rombeporfyr

• brunrød eller grå med lysere

ﬂekker

• ﬁnkornet, men med store feltspatkorn

Lag-på-lag-bergarter BergartUtseende

konglomerat

kalkstein

• bergart som likner på sement med mange runde steiner i; «sementen» er oftest grå, men fargen på steinene varierer

• veldig porøs og grovkornet

• ofte hvit, men kan også være grå, gul eller rød

• massiv eller porøs, med små hulrom

• myk eller hard

• inneholder ofte fossiler

sandstein • grå, brun eller rødlig

• ﬁnkornet eller grovkornet

• mest runde korn

• inneholder ofte fossiler

Vanlige mineraler Funnsted i Norge

• feltspat

• kvarts

• glimmer

• feltspat

• glimmer

• vanlig

• Vestfold og Telemark

• feltspat• vanlig i Oslofeltet1

BruksområdeVisste du at

• bygninger

• gatestein

• skulpturer

• polerte plater og ﬂiser brukes på vegger, kjøkkenbenker og gulv

• søyler og skulpturer

• gravsteiner

• pyntegjenstander

• gravsteiner

• har ofte navn etter funnsted, f.eks. drammensgranitt og iddefjordsgranitt

• Norges nasjonalstein

• spredt over hele landet

• på Vestlandet er det store fjell av konglomerat

• kalsitt• utenfor Norskekysten, Oslo-området, Trøndelag

• kvarts

• feltspat

leirstein

• blant annet i Finnmark, Innlandet, SørTrøndelag og i Oslo-feltet

• bygninger

• kalk

• sement

• gjødsel

• bygninger

• brostein

• heller

• ﬁnnes bare noen få steder i verden

• det lages ﬂiser der man hermer etter konglomerat ved å støpe steiner fast i betong

• dannes oftest av skall fra skjell, koraller og andre dyr i havet som presses sammen på havbunnen i mange millioner år

• dannes ved at sandkorn presses sammen og limes sammen med kvarts, kalsitt eller leire

• oftest grå eller svart, kan også ha grønt eller blått skjær

• veldig ﬁnkornet

• leirmineraler

• Oslofeltet, Trøndelag, Svalbard

• heller

• takstein

• kan ofte skaves av i tynne ﬂak

I Drammensområdet er det mye rød granitt: drammensgranitt.

konglomerat

Fjellet Hornelen i Vestland (Sogn og Fjordane) er av konglomerat.

Landskap med leirstein ved kysten av Ullsfjorden i Troms.

granitt

leirstein

larvikitt kalkstein

rombeporfyr sandstein

Svabergene ved Larvik og Sandefjord er av larvikitt.

Ved Bamble i Telemark er det bratte fjellskrenter av kalkstein.

Landskap med rombefyr på Jeløya ved Moss.

Gamasfjellet (Giemaš) i Finnmark er av sandstein.

Stripete bergarter

BergartUtseende

marmor

• ren marmor er helt hvit, det ﬁnnes også rosa, grå, gule, røde og svarte fargevarianter

• glitrer i sola

• myk

gneis

• grå, svarte, hvite eller røde mønstre

• striper, bånd (båndgneis) eller øyeformede

ﬂekker (øyegneis)

• middels kornet eller grovkornet

Vanlige mineraler

Funnsted i Norge

• kalsitt• vanligst i Nordland, men ﬁnnes over det meste av landet

• feltspat

• kvarts

• glimmer

• granat

• vanlig i hele Norge

BruksområdeVisste du at

• bygninger og skulpturer

• papirproduksjon

• kalkgjødsel

• bygninger

• murer

• kaier

• brostein

• ﬂiser

Mineraler

MineralUtseende

Funnsted i Norge

BruksområdeVisste du at feltspat

• ofte med skinnende ﬂater som reﬂekterer lys

• farger: hvit eller rosa, kan også være grå eller grønn

• hardhet: 6

kvarts

• glassaktig

• farger: glassklar (bergkrystall), hvit (melkekvarts), gul (citrin), brun (røykkvarts), rosa (rosenkvarts), ﬁolett (ametyst)

• hardhet: 7

glimmer

• glinsende overﬂate

• farger: lys eller svart

• lett å dele opp i tynne ﬂak

• hardhet: 2–3

granat

• glassaktig

• farger: oftest rød, kan også være rødbrun, gul eller grønn

• formen kan minne om en mangekantet terning

• hardhet: 6,5–7,5

kalsitt

beryll

pyritt

rav

• gjennomsiktig eller matt

• farger: hvit, kan også være gul, oransje, rød eller gråbrun

• hardhet: 3

• ganske gjennomsiktig

• farger: lysegrønn, -gul eller -blå

• hardhet: 7,5–8

• metallglinsende

• farger: gul eller guloransje

• hardhet: 6–6,5

• gjennomsiktig eller matt

• farger: oftest guloransje eller mørkebrun, kan også være melkehvit, ﬁolett eller grønn

• hardhet: 2–3

• vanlig i SørNorge

• glass

• porselen

• keramikk

• maling

• plast

• kunstige tenner

• vanlig• smykker

• lasere

• klokker

• glass

• sandpapir

• vanlig, særlig på Vestlandet og i MidtNorge

• blant annet på Vestlandet, i Midt- Norge og i NordNorge

• elektrisk isolasjonsmateriale

• oppmalt i maling og gipsplater

• tidligere vanlig i vedovnvinduer

• smykker

• slipemiddel

• vanlig• sement

• gjødsel (kalk)

• oppmerking av sportsbaner (kritt)

• er omdannet kalkstein

• fylkesstein for Møre og Romsdal

• jordas vanligste mineral, jordskorpa inneholder 60 % feltspat

• sanden på mange badestrender inneholder hvit kvarts

• lyst glimmer kalles kråkesølv (etter påstanden om at kråka elsker blanke ting)

• ble brukt som smykker og pynt på våpen allerede i bronsealderen

• vanlig i dryppstein

• vanlig• smykker • akvamarin (dypt blå) og smaragd (grønn) er fargevarianter av beryll

• vanlig• tidligere brukt til å lage svovelsyre av

• veldig sjelden i Norge, funnet utenfor Tjøme

• smykker

• pyntegjenstander

• kalles også svovelkis og narregull

• både pyritt og gull glitrer i sola, men bare gull glitrer i skyggen

• dannes av kvae fra utdødde furutrær

• kvaen blir til rav etter minst 20–40 mill. år i havet, ofte med synlige, små dyr eller planterester

Området Marmorslottet er et skulpturlandskap skapt av elva Glomåga (Nordland).

Fjellpartiet Trollveggen i Møre og Romsdal består av gneis.

marmor gneis

feltspat

granat

pyritt

kvarts (bergkrystall)

kalsitt rav

glimmer (biotitt)

lyseblå beryll i kvarts

1Eksempler: geologisk kretsløp, vannets kretsløp, karbonkretsløpet, stoffkretsløp (næringskjede).

2Svar:

1 er den omdannede bergarten gneis, 2 er størkningsbergarten granitt, 3 er avsetningsbergarten sandstein.

Presisering: Gardnos meteorittkrater ligger på Garnås i Nesbyen kommune.

Det geologiske

kretsløpet

Ideen om å se bergartenes dannelse og omdanning som et kretsløp oppsto på 1700-tallet med utviklingen av geologi som vitenskap. Skotten James Hutton (1726–1797), kjent som «geologiens far», var den første som for alvor introduserte ideen om kontinuerlig bergartsdannelse og -omdanning. Hans observasjoner av hvordan bergarter ble formet og endret over tid, ledet til teorien om uniformitarianisme – at de samme geologiske prosessene vi observerer i dag, har pågått gjennom hele jordas historie.

Før Hutton var den rådende teorien neptunisme (etter havguden Neptun),

en teori som gikk ut på at all stein kom fra sedimentering og krystallisering i jordas tidligste hav – et urhav som dekket hele kloden. Abraham Gottlob Werner (1749–1817) var en framstående neptunist, og i denne teorien var det lite rom for vulkanisme som en del av bergartenes dannelse. Han mente vulkaner besto av store lager med brennende kull under jordoverflaten. Selv om mye av det neptunistene sa om sedimentering på havbunnen, fortsatt gjelder i geologien i dag, vant heldigvis Hutton fram med sine teorier. Dette la grunnlaget for forståelsen av bergartenes kretsløp og har siden blitt en sentral del av geologien.

Om ﬁguren

Figuren av bergartenes kretsløp (det geologiske kretsløp) er en forenklet framstilling, en modell, av de prosessene dere har lest om i dette kapittelet. Det kan være greit å understreke at det er nettopp en forenkling. For eksempel vil jo enhver bergart som blir utsatt for høye temperaturer og trykk, undergå metamorfose og bli til en metamorf –stripete – bergart. Alle bergarter kan også forvitre og erodere og bidra til dannelse av sedimentære bergarter. Og om temperaturen blir høy nok, vil alle bergarter kunne smelte og bli til en magmatisk bergart. Slik sett kunne figuren hatt mange flere piler.

Les mer under faksimilen.

Ikonet er en vanndråpe som symboliserer at det skal handle om vann (som graver).

Tips: Sammenlikn tegningen med bildet på høyre side.

Vann som graver

Vannet i elvene er en erosjonskraft som sliter ned berggrunnen og frakter løsmassene. De avsettes der landskapet blir flatere, i en innsjø eller i havet. Rennende vann skaper dermed landformer både der det graver seg ned i terrenget, og der løsmassene ender opp. Typiske erosjonsformer kan være V-dal og elvegjel (canyon), og typiske avsetningsformer er elvevifter, delta og meander.

V-dal og elvegjel

En V-dal formes ved at elva renner i stor fart og graver seg et løp i terrenget. Den karakteristiske formen skyldes at jord og stein raser ut i løpet etter hvert som elva graver

seg dypere, og slik danner en slak helning ned mot bunnen på begge sider. Fordi Norge ligger langt nord og stadig har hatt istider, er det få rene V-daler her. De fleste dalene har blitt påvirket av erosjon fra isbreer, og har U-form (som det handler om på s. 26–29 i grunnboka). Eksempler på mer «rene» V-daler er Raumadalen, Utladalen og Måbødalen. Et elvegjel har gjerne gravd seg ned i hardere fjell, der sidene ikke raser ut på samme måte. Grus og stein som elva har dratt med seg, gnager seg sakte, men sikkert loddrett ned i landskapet. Vi har noen eksempler på elvegjel i Norge, for eksempel Sautso, Jutulhogget og Helvete. Verdens største elvegjel – eller canyon – heter Grand Canyon og

ligger i USA. Den er 450 km lang og mellom 6,5 og 30 km bred. På det dypeste er den mer enn 1,5 km dyp. Jettegryter er også en type landform som kan dannes i elver. De oppstår når steiner og andre sedimenter i elveløpet kverner løs på det samme området over lang tid (se ramme nederst på s. 31 i grunnboka).

Utforsk Jutulhogget

NGU har laget en interaktiv ressurs der elevene kan utforske et av Norges største elvegjel. Den heter Opplev Jutulhogget i 360 grader og finnes på ngu.no. Her kan dere lære om hvordan geologene tror det ble dannet, men også om sagnet om hvordan Rendalsjutulen hogg et nytt

elveløp i fjellet for å få seg en større elv enn nabojutulen i Elvdalen.

Geologiske fenomener nær deg

I NGU-ressursen Geologiske severdigheter kan du finne tips om geologiske fenomener i nærområdet ditt og steder som kan besøkes både fysisk og digitalt.

Mer om ﬂom

Eksempler på flommens herjinger i Norge kan vi se på nyhetene hvert eneste år. Tettstedet Kvam i Gudbrandsdalen har vært svært flomutsatt. Hos NRK kan dere se en bildereportasje som viser konsekvensene av flommen i 2013. Tettstedet har i etterkant av dette blitt sikret mot flomskader, og kostnaden for

dette arbeidet har kommet opp i 140 millioner kroner. Det sier noe om konsekvensene av slike flomskader.

Lenker og inspirasjon

•ngu.no, informasjonssiden Opplev Jutulhogget i 360 grader

•ngu.no, oversikten Geologiske severdigheter

•nrk.no, artikkelen Slik rammet pinseflommen 2013

Bildet viser Yellowstone River, som er i Yellowstone nasjonalpark.

Tips: Be elevene se etter hvordan rennende vann sorterer løsmassene.

Ikonet er bølger som symboliserer at det skal handle om krefter i vann som former landskapet.

Snakk om ordet: Hvilke andre typer bølger kjenner elevene til?

Tips: Her kan det være nyttig å skille mellom mekaniske bølger, som havbølger som slår mot land og forårsaker erosjon, og elektromagnetiske bølger. Sistnevnte er for eksempel radiobølger, synlig lys og UV-stråling. Noen elever nevner kanskje hverdagslig bruk av ordet også, som bølger i håret eller slanger som bukter seg.

Tips: Du kan også søke opp ﬁlmer med lyd av bølger som slår mot land, søketips waves + sound, waves + shore, «bølger som slår mot land».

Bølger som slår

Bølgeerosjon er med på å forme kystlinjene våre, og i Norge har vi noen dramatiske eksempler på dette, for eksempel på Jæren og Helgelandskysten. Over tid kan bølgene grave ut dype grotter, skape naturlige buer og forme bratte klipper.

Kannesteinen, Torghatten og rullestein

Et talende eksempel på hvordan naturens krefter jobber langsomt, men utrettelig, og former verden rundt oss, er Kannesteinen, som ligger ved Vågsøy i Vestland fylke. Den er formet av bølger gjennom tusenvis av år og er et spektakulært syn, også på bilder.

Fjellet Torghatten i Brønnøy kommune i Nordland fylke er et kjært turistmål. Torghatten har et hull gjennom seg, og dette er antakeligvis skapt ved blant annet bølgeerosjon. Hullet er i dag langt over havnivå, men det skyldes at fjellet tidligere har ligget lavere i terrenget etter å ha vært presset ned under istiden.

Rullestein har de fleste sett. Disse finner vi ofte langs kysten der det ligger mye morenestein fra istiden. Steiner som er passe store, blir liggende i bølgene og gnisse og rulle mot hverandre til de blir glatte og avrundet.

Snakk om tegningen. Hva ser dere på tegningen? Hvorfor tror dere det er en bratt kant mellom hav og land?

Tips: Elevene kunne lese om tidevann i grunnboka til Naturfag 5 , s. 190–191.

Ikonet er en isbit som symboliserer at det skal handle om is (som graver).

Tips: Sammenlikn tegningen med bildet på høyre side.

Presisering: Sidene på dalbunnen varierer mye med dalens form. U-daler kan ha vel så bratte dalsider som V-daler.

Is som graver

En isbre er en masse av snø og is som hele tiden er i bevegelse. Bevegelsen nedover i terrenget gjør at undersiden av breen knuser og river løs stykker av fjellet. Dette løsmaterialet samles inni eller under breen og dras med videre.

Ved brefronten stopper bevegelsen, og løsmassene blir liggende igjen. Isbreene lager på den måten både erosjonsformer der de graver seg ned i fast fjell, og løsmasseformer.

Hvorfor er brevannet grønt? Søk opp Bessvatnet eller Besseggen på Google, og finn fram et bilde der man ser både Bessvatnet og Gjende. La elevene undre seg over fargeforskjellen på de to vannene. Svaret

er at Gjende får mye av vannet sitt fra smeltende isbreer. Dette vannet inneholder fine leirpartikler, også kalt slam eller steinmel, og det er dette som gir brevannet dets karakteristiske farge.

Gå gjerne inn på et kart, for eksempel hos norgeskart.no, og zoom inn på området rundt Gjende. Be elevene studere kartet og finne navnet på isbreer som gir vann til Gjende og eventuelt Bessvatnet. Gi gjerne noen raske hint om å studere høydekurver og elveløp, og fortell at begge vannene har sine utløp i øst (altså er det ikke der elevene bør lete etter tilførselselver).

Gjende får særlig tilført brevann fra Memuru-breene via elva Muru som

renner ut ved Memurubu, men også fra andre breer lenger vest, via Storåe i vestenden.

Kjenn igjen en U-dal på kartet

Elevene kan også studere dalene Memurudalen og Storådalen og bli bedt om å vurdere om dette er V-daler eller U-daler, og å begrunne svaret sitt. Et hint er jo at vi beveger oss i isbrelandskap her, men nå går det jo elver i disse dalene! Et tydelig tegn på at dette er U-daler, finner man ved å studere høydekurvene. Da vil man se at høydekurvene ligger tettest øverst, der dalsidene er brattest, og med større mellomrom mot bunnen, der dalsidene er slakkere. Akkurat som i en U.

Utforsk landskapene

For å bli bedre kjent med landskapsfenomener som U-daler kan du søke opp området du ser på i Google Earth, og sette på 3D-visning. Da kan dere «fly innover» landskapene. Utforsk gjerne de nevnte dalene på denne måten, eller søk på Isterdalen/ Trollstigen eller Hallingdal.

I forbindelse med dette stoffet kan elevene gjerne gjøre oppgave 5 på s. 49 i grunnboka.

Lenker og inspirasjon •norgeskart.no

Presisering: Lodalen ligger i Jostedalsbreen nasjonalpark.

Snakk om bildet: Har noen besøkt en isbre? Kan de fortelle om noe de lærte av besøket?

Ordet morene kommer av fransk moraine som betyr rullestein eller løs stein. Ra er et annet navn på en morene.

Snakk om bildet: Hva er konsekvensen av at is fra isbreer smelter? Diskuter i klassen.

Bildet er tatt på isbreen Athabasca. Pinnen ble skrudd ned helt til bunnen av isen for mange år siden. Hver juni blir det festet teip rundt pinnen nede ved isen.

Presisering: Avstanden mellom teipbiten og isnivået markerer hvor mye breen har smeltet fra juni til september 2012.

Tips: Et tydelig eksempel på isbreens tilbaketrekning vil dere ﬁnne ved å gjøre bildesøk på Briksdalsbreen. Ved å søke opp artikkelen om Briksdalsbreen på snl.no vil dere se hvordan breen har krympet fra 1993 til 2006. Men dere ﬁnner også enda nyere bilder, for eksempel fra turistbyråer som briksdal.no eller Visit Norway, hvor man virkelig ser stor forskjell fra 1993.

«The Norwegian fjords»

De norske fjordene er verdenskjent som vakre og dramatiske og trekker mange turister til Norge hvert år. De skjærer seg inn i kysten og er omgitt av bratte fjell som stiger rett opp fra havet. Sognefjorden, Lysefjorden og Geirangerfjorden er blant de mest kjente og mest besøkte. Dere kan besøke disse spektakulære landskapene ved hjelp av Google Earth eller søke opp bilder og filmer på nett.

Fjorder er dannet på samme måte som U-daler, og finnes derfor bare der hvor det har vært isbreer. Massive isbreer gravde seg ned i fjellet og dannet dype daler som kan nå flere hundre meter under dagens havnivå. Munningen på en

fjord er ofte grunn og kalles fjordterskel. Denne er dannet av endemorenen til isbreen som gravde ut fjorden. Sognefjorden er for eksempel 1300 meter på det dypeste, men bare ca. 150 meter dyp ved munningen.

Løsmasser og morener

Isbreer sliper ikke bare landskapet ned, men kan noen steder også bygge det opp ved å avsette løsmasser som stein, grus og leire.

Det er lite løsmasser i Norge sammenliknet med land som ikke har vært nediset. Hos oss har sterk erosjon fra isbreer fraktet løsmassene utenfor kysten, og vi ser derfor ofte naken berggrunn. Men da de siste isbreene smeltet ned på slutten av forrige istid

(for omtrent 12 000 år siden), ble løsmassene som breene førte med seg, liggende igjen som en bunnmorene, spredt utover i terrenget. Bunnmorene er utbredt over store deler av Norge, og morenejord er den vanligste jordarten i landet.

Der isbreene en gang stoppet, kan vi finne endemorener. Disse er et resultat av at en bre har skjøvet løsmasser foran seg, og så er disse løsmassene blitt liggende der breframstøtet endte. Den største morenen fra istiden i Norge kalles Raet, og går gjennom Østfold og Vestfold. Moreneryggen er svært markant og kan observeres mange steder i landet.

Lenker og inspirasjon

•snl.no, artikkelen Briksdalsbreen

Tips: Klumper som løsner fra isbreer, kalles dødis.

Les om løsmasser og morener under faksimilen.

Tips: Ta gjerne opp kartet på stor skjerm, så ser dere bedre hvor isen lå under forrige istid.

Presisering: Det fantes lokale områder som ikke var dekket av is, dette kommer ikke fram av dette kartet.

Mer om forrige istid

En istid er et lengre tidsrom der temperaturen er lavere enn normalt og større områder er dekt av is.

Forrige istid startet for cirka 115 000 år siden og varte fram til for cirka 10 000 år siden. Da det var aller kaldest, for rundt 20 000 år siden, vokste det en så stor isbre over Skandinavia at brefronten gikk ut til kanten på kontinentalsokkelen i vest og helt ned til Nederland, Tyskland og Polen i sør.

På den tiden var 25 prosent av jordas overflate dekket av is, og havnivået var 120 meter lavere enn i dag. I dag er bare 10 prosent av jordoverflata dekket av is, og det er smeltingen av all denne isen som gjør at havnivået er der det er i dag.

Klimaet ble mildere, og isfronten trakk seg tilbake. For 11 600 år siden kom den varme Golfstrømmen tilbake til våre breddegrader, temperaturen steg raskt, breene smeltet og trakk seg tilbake, og samtidig kom de første menneskene til landet. For om lag 8000 år siden var landet trolig helt isfritt. Men senere har det også vært store variasjoner i klimaet. I en 250-årsperiode, fra slutten av 1500tallet til midten av 1800-tallet, var det spesielt kaldt. Denne perioden blir gjerne kalt «den lille istiden».

Litt om nunataker

Fjelltopper som stikker opp over innlandsisen, heter nunataker. Her kunne spesielt tøffe dyr og planter overleve. Nunatakene fungerte som

refugier. Det finnes en del endemiske arter (arter som bare finnes på ett sted) på slike steder (som har unngått å bli dekket av is under istidene).

Lenker og inspirasjon •nrk.no/skole, filmen Hva er istid?

Svar: På grunn av klimaet og det faktum at Danmark ikke har høye fjell.

Bildet er tatt ved Risør.

Ikonet er to ark med sandpapir som symboliserer at det skal handle om noe som sliper ned landskapet.

Tips: Be gjerne elevene komme med et konkret eksempel på erosjon.

Presisering: Forklar elevene at sand en gang har vært fjell som har erodert.

Svar: Sandkornene ser ulike ut fordi de består av ulike mineraler.

Vind som sliper

Vann er en mye viktigere og kraftigere faktor når det gjelder å forme landskap, men vind kan også erodere, transportere og avsette sedimenter. Erosjon som skyldes vind, kalles deflasjon.

For å få et bilde av hvordan vind og sand kan forme landskapet, kan du søke på Arbol de Piedra, som er en stein som er slipt og formet av vind og sand. Denne sju meter høye steinformasjonen, som ser ut som et tre, er dannet ved slitasje fra vind og sand.

Lenker og inspirasjon

•npolar.no, artikkelen Vinderosjon har skapt skulpturpark i Antarktis •naturfag.no, læringsressursen

Støvsky – Undersøk vinderosjon

Bildet er fra Namib Naukluft nasjonalpark i Namibia.

Presisering: Sandslottet ble bygd i skulpturparken Blokhus.

Ikonet er sprekkdannelse i stein, som symboliserer at landskap kan sprekke opp.

Bildet er tatt i et fjellområde nord i Israel.

Vann som sprenger

Gjør gjerne oppgave 6 på s. 49 i grunnboka når dere skal i gang med dette temaet. Da ser elevene at vann i fast form, is, tar større plass enn vann som væske, og det blir lettere å skjønne hvorfor is kan sprenge i stykker fjell og stein.

Utforsk frostsprengning

Finn to biter med sandstein eller kalkstein, og legg dem i hvert sitt plastglass. Fyll vann over steinene og sett ett plastglass i romtemperatur og ett i fryseren. La det stå et døgn eller to. Ta ut igjen plastglasset fra fryseren og la vannet tine. Undersøk om den fryste steinen er lik den som ikke har vært fryst. Hvilken stein klarer dere nå lettest å brekke i biter?

Dette illustrerer hvordan frostsprengning fungerer.

Utforsk kjemisk forvitring

Samarbeid med elevene, eventuelt med mat og helse eller kantina, om å samle opp eggeskall. La elevene lage små «steiner» av leire som de knar biter av eggeskall inn i. Legg bitene i 7 % eddik i et døgn. Slå ut eddiken og la leira tørke. Fordi syra i eddiken løser opp eggeskallet, vil dere se hull og sprekker i leira der eggeskallet satt. Som alternativ til eggeskall kan dere bruke kalsiumtabletter (kjøpes på apotek eller helsekostbutikker).

Vann

Når dere oppsummerer de ytre kreftene som former landskapet, er det naturlig å snakke om vann og repetere litt om stoffenes tre faser, som elevene lærte om i Naturfag 6 Vann i væskeform graver ut V-daler og eroderer strendene. Vann i fast form (is) graver ut U-daler og sprekker opp landskapet.

Om ras: «Bølgen» I 2015 kom den norske spillefilmen Bølgen . Her raser det ustabile fjellpartiet Åkneset ut i Geirangerfjorden og skaper en 80 meter høy flodbølge. På YouTube finner du en filmtrailer for denne, som du kan vise elevene. Deretter kan dere diskutere om dere tror dette scenarioet er sannsynlig.

Svaret er, ifølge NVEs geolog, at det er sannsynlig at bølgen kan bli slik filmen viser, men at det er høyst usannsynlig at skredet vil gå uten at de som overvåker det, vil kunne varsle på forhånd. Se lenken til artikkelen, eller finn innslaget i Dagsrevyen fra 6. juli 2015.

Lenker og inspirasjon

•snl.no, artikkelen skred

•ngu.no, artikkelen Skred og ras

•varsom.no, oversikt over hvor det er fare for flom eller skred •nrk.no, artikkelen Geolog Lars Harald Blikra om katastrofefilm: – Realistisk

Svar: Fordi grunnen er ﬂat. Hadde steinen ligget i en skråning, ville bitene rast nedover. Bildet er tatt på Island.

Tips: Dette er en oppsummering av de ytre kreftene som former landskapet. Ta gjerne utgangspunkt i ikonene og be elevene oppsummere det de har lært, med egne ord.

Snakk om bildet , og sammenlikn det med platene på kartet på høyre side.

Jordskorpa rører på seg

Gå gjerne tilbake til s. 11 i grunnboka før dere går i gang med dette temaet. Det er jordskorpa og mantelen som nå blir sentral. Ordet jordskorpeplater er brukt for å begrense bruken av vanskelige ord for elevene. Ordet er noe misvisende, siden en del av mantelen inngår i jordskorpeplatene. Litosfæreplater eller tektoniske plater er mer korrekte betegnelser. Jordskorpa er bare 5‒70 km tykk, mens litosfæreplatene er opptil 280 km tykke.

Platetektonikk

I læreplanens kompetansemål brukes ordet platetektonikk. Dette synes vi det er unødvendig å introdusere for elevene, så vi konsentrerer

oss heller om det begrepet handler om.

Platetektonikk er teorien som forklarer hvordan litosfæreplatene beveger seg. Det som driver disse bevegelsene, er varme fra jordas indre, som skaper konveksjonsstrømmer i mantelen. Konveksjonsstrømmer får du også i en gryte når du varmer opp vann på komfyren. Når vannet på bunnen varmes opp, får det lavere massetetthet og vil stige opp. Det kaldere vannet høyere oppe i gryta har nå høyere massetetthet enn det varme vannet, og vil derfor synke ned. Det er konveksjonsstrømmer som gjør at litosfæreplatene driver langsomt, i gjennomsnitt noen få centimeter per år.

Kontinentaldrift

Den tyske meteorologen Alfred Wegener la fram teorien om kontinentaldrift tidlig på 1900-tallet. Dette er en forløper for teorien om platetektonikk. Wegener mente at kontinentene beveget seg på jordoverflaten, og at de tidligere hadde vært samlet i superkontinentet Pangea.

Han la merke til, slik elevene kanskje også kan gjøre, at kontinenter som i dag ligger langt fra hverandre, passer sammen, omtrent som puslespillbrikker. Se for eksempel på SørAmerika og Afrika. Wegener hadde også lest om funn av fossiler fra samme dyre- og plantearter på ulike kontinenter, og han mente det var usannsynlig at helt identiske arter ville oppstått uavhengig av hverandre, på hvert sitt kontinent. Rovdyret Cynognathus er et slikt eksempel.

Teorien møtte motstand blant geologer i samtiden, fordi han ikke hadde noen god forklaring på hvordan kontinentene beveget seg. Det var først senere, etter andre verdenskrig, at forskerne begynte

å studere havbunnen og ble oppmerksomme på midthavsryggene. De skjønte at disse var sprekker i jorda der magma siger ut fra jordas indre, og at det er dette som skyver kontinentene fra hverandre.

Superkontinentet Pangea

For omtrent 200 millioner år siden var alle kontinentene samlet i ett superkontinent kalt Pangea. Gradvis brøt Pangea opp, og kontinentene drev til sine nåværende posisjoner. På nett finner dere mange filmer som visualiserer kontinentenes bevegelser gjennom millioner av år.

Se for eksempel artikkelen fra forskning.no, som også har en animasjonsfilm av denne prosessen.

Studer kartet: Begynn med å identiﬁsere de ulike verdensdelene på kartet. Se deretter på de fem navngitte platene. Hvorfor står den nordamerikanske platen og stillehavsplaten to ganger?

( Svar: Fordi jordkloden er en kule som skal vises på et ﬂatt kart.)

Det er bare de største platene som er navngitt, men det er totalt 15 plater på kartet. Finner dere alle?

Tips: Gjør gjerne oppgave 4 på s. 50 i grunnboka når dere studerer kartet.

Tektoniske plater eller litosfæreplater er mer formelle navn på det vi i boka kaller jordskorpeplater.

Pangea er navnet på superkontinentet som beskrives i boka.

1Svar: Nei, Norge ligger et godt stykke inne på en jordskorpeplate.

2Svar: Ja, Island ligger på grensen mellom den nordamerikanske og den eurasiske platen.

Seigtﬂytende: Sammenlikn å helle vann og honning/sirup fra en skje.

Nettstedet dinosaurpictures.com har en interaktiv modell der dere kan plotte inn antall millioner år tilbake i tid og se hvordan kontinentene lå på den tiden.

Lenker og inspirasjon •ung.forskning.no, artikkelen En milliard år på 40 sekunder •jordskjelv.no, artikkelen Vår dynamiske klode •dinosaurpictures.com

Bildet viser vulkanen Beerenberg på Jan Mayen. Denne er verdens nordligste aktive vulkan. Legg merke til sandstranden nederst på bildet. Dette er svart lavasand.

Mer om Island

Det er altså konveksjonsstrømmene, det at magmaen stiger til overflaten og bryter av mot bunnen av litosfæreplatene, som gjør at disse trekkes fra hverandre med en hastighet på noen centimeter i året. Her dannes det ny havbunn, ny jordskorpe. Denne kraften fører – i motsatt ende av litosfæreplaten – til at den kolliderer med andre plater, og da enten synker ned tilbake i mantelen eller former høye fjell.

Island og Jan Mayen ligger ved en slik plategrense, de utgjør en del av Atlanterhavsryggen. På Google Earth kan man se dybden på havet. Dermed kan man også faktisk se Atlanterhavsryggen!

Søk gjerne opp Thingvellir nasjonalpark på Island, der man kan se at jordskorpa revner – bokstavelig talt. Her glir den nordamerikanske og den eurasiske platen fra hverandre omtrent 2 cm hvert år.

I tillegg ligger Island på en geologisk hotspot, som du straks kan lese mer om.

Mer om Hawaii

Øygruppa Hawaii-øyene er også en undersjøisk fjellkjede, men denne ligger ikke ved en plategrense. Disse ligger på en såkalt hotspot, eller søylestrøm, som det kalles på norsk. Her kommer en magmastrøm opp midt inne på en litosfæreplate, trenger seg gjennom denne og skaper vulkanske øyer.

Når litosfæreplaten over flytter seg, flytter øya med, men søylestrømmen holder seg på samme sted. Derfor dannes det stadig nye øyer over søylestrømmen. Øya Kauai er ca. 5 millioner år gammel og ligger i dag et stykke nordvest for søylestrømmen. Den yngste øya, Hawaii, begynte sitt liv for 400 000 år siden og utvikler seg fortsatt med sine fire aktive vulkaner.

Flere eksempler

Asorene er også et eksempel på en øygruppe som har kommet opp over havoverflaten etter at plater har sklidd fra hverandre. Den er ekstra interessant siden den grenser til tre plater.

Lenker og inspirasjon

•youtube.com, filmen How Did Hawaii Form? fra Scientific American

Tips: Minn elevene om forskjellen på magma (under bakken) og lava (over bakken).

Island har en spennende geologisk historie som egner seg ypperlig som en fordypningsoppgave om platetektonikk. Del klassen inn i grupper, der du gi hver gruppe et stikkord for det de skal undersøke.

Forslag: Atlanterhavsryggen, geysir, Den blå lagune, vulkanen Hekla, vulkanen Eyjafjallajökull, vulkanen Fagradalsfjall, tettstedet Grindavik, Svartsengi kraftverk, Surtsey, Thingvellir nasjonalpark.

Når platene krasjer

Når to plater kolliderer, skjer en av to ting: Hvis de har omtrent lik massetetthet, krasjer de i hverandre og krølles og brettes sammen, eller så synker den ene – den som har størst massetetthet – ned under den andre og forsvinner ned i mantelen igjen.

Når to plater krasjer, presses materialet sammen og skyves oppover, noe som danner fjellkjeder som Himalaya. Denne prosessen kalles orogenese – fjellkjededanning, og den tar millioner av år.

Subduksjonssoner er der hvor en plate synker ned under en annen (en tett og tung havbunnsplate synker under en lettere kontinentplate), og da presses den andre opp. I tillegg

dannes fjellkjeder og vulkaner oppå den øverste platen. Den synkende platen smelter delvis i mantelen og skaper magma, som kan stige opp gjennom sprekker i den øverste platen og føre til vulkansk aktivitet. Dette bidrar til å bygge opp fjellkjeder som Andesfjellene i Sør-Amerika.

Det høyeste fjellet?

Er egentlig Mount Everest det høyeste fjellet? Jo, i høyde over havet (moh.) er det høyest. Men fjellet Chimborazo i Equador er det høyeste om du måler fra jordas sentrum. Toppen er bare 6310 moh., men fordi jordkloden buler ut langs ekvator, er det altså det punktet på jorda som er lengst unna jordas sentrum.

Tips: Se under faksimilen.

En annen utfordrer til tittelen er Mauna Kea på Hawaii, som riktignok bare rager 4205 moh., men som er jordas høyeste fjell målt fra basen på bunnen av Stillehavet: 10 203 meter høyt.

Mer om utforskeroppgaven

Målet er å gi elevene en forståelse av hvordan fjellkjeder dannes ved platekollisjoner. Elevene får trent på å lage modeller i naturfag for å beskrive og forstå abstrakte fenomener.

Tips 1: Hvis skolen ikke har plastilin, kan dere gjennomføre forsøket med ark med forskjellige farger eller noe annet som kan foldes.

Tips 2: Be elevene gå ut for å lete etter stein eller bergarter hvor de kan

se folder som i eksperimentet med plastilin. Be elevene ta bilder. Tilbake på skolen kan dere prøve å forklare hvor denne bergarten kommer fra, og hvordan den har blitt som den er. Dette kan dere også bruke plastilinmodellen til, for å gjenskape dannelsesprosessen. Eventuelt kan du vise noen bilder av fjellkjeder til klassen, og be dem om å rekonstruere fjelldannelsesprosessen.

Lenker og inspirasjon

•snl.no, artikkelen San Andreasforkastningen

•britannica.com, artikkelen Is Mount Everest Really the Tallest Mountain in the World?

Tips: Mount Everest, som ligger på grensen mellom Nepal og Kina, er med sine 8849 moh. verdens høyeste fjell. Fjellet vokser fortsatt med omtrent 4 mm i året. Men det raskest voksende fjellet i verden heter Nanga Parbat og ligger i Pakistan. Det er 8126 moh., men det vokser 7 mm per år, ifølge Guinness rekordbok.

Tverrfaglig oppgave med matematikk: Dersom de to toppene forsetter å vokse på samme måte som de gjør nå, hvor mange år vil det ta før Nanga Parbat er like høyt som Mount Everest? Svar: 8849 − 8126 = 723 meters forskjell nå. Det er 723 · 1000 = 723 000 mm. Nanga Parbat vokser 7 mm − 4 mm = 3 mm raskere enn Mount Everest per år. Vi får da 723 000 : 3 = 241 000 år.

Svar: havdypet (Marianegropa er 11 035 muh., Mount Everest er 8849 moh.)

Tips: Langs denne plategrensen ligger San Andreas-forkastningen, som fører til utstrakt jordskjelvaktivitet. Her beveger den nordamerikanske platen seg omtrent fem cm sørover i forhold til stillehavsplaten. Søk gjerne opp bilder av selve forkastningen, eller av veier som krysser forkastningen.

Richters skala er knyttet til energien i sentrum av et jordskjelv. Energien i et jordskjelv øker omtrent 30 ganger for hvert heltall på skalaen. I dag bruker forskere helst momentmagnitudeskalaen for å måle styrken på jordskjelv. Den fungerer på samme måte, men er mer presis for de kraftigste jordskjelvene.

Mer om jordskjelv

Jordskjelv oppstår vanligvis der litosfæreplatene beveger seg i forhold til hverandre. Berggrunnen er litt elastisk og kan til en viss grad strekkes eller presses sammen, men platebevegelsen bygger opp en spenning i plategrensene. Spenningen mellom platene øker helt til den svakeste sonen ved grensene gir etter. Da skjer det et brudd, og platen sprekker opp.

Deler av platene flyttes i forhold til hverandre, og vi får en forkastning. Landskapet på den ene siden av sprekksonen forskyver seg altså i forhold til den andre. Energien som utløses, forplanter seg som seismiske bølger i jorda i alle retninger ut fra

bruddsenteret. Vi opplever disse bølgene som et jordskjelv.

Presisering

Vi skriver at det ikke er så mange som har opplevd store jordskjelv i Norge. Dette stemmer, men det betyr ikke at det ikke er jordskjelv i Norge i det hele tatt. Det er flere små, nesten umerkelige jordskjelv i Norge hvert år. Dette skyldes landhevingen etter istiden.

Litt om måneskjelv

Det er ikke bare på jorda det skjelver, men også på måner og planeter. Månen vår er ikke delt opp i plater, slik jorda er, så måneskjelv oppstår ikke på grunn av plater som beveger seg. Forskere tror at måneskjelvene

skyldes blant annet tyngdekrefter, treff av meteorer og ekstreme temperaturforskjeller.

Utstyret som ble satt opp på månen i 1969, registrerte mellom 300 og 6000 måneskjelv i året i perioden 1969‒1977.

Det er lett å tenke at kratrene vi ser på månen, er vulkaner. Det er de ikke, men trolig spor etter at ulike himmellegemer har krasjet med månen.

Mer om vulkanutbrudd

Det er særlig i kontaktsonen mellom litosfæreplater at det oppstår jordskjelv og vulkanisme. Vi skiller gjerne mellom prosessen vulkanisme og landformen vulkan, den spesielle

fjellformen som dannes ved enkelte utbrudd.

Vulkanisme begynner enten med at en havbunnsplate presses ned i mantelen og begynner å smelte, eller at deler av mantelen selv begynner å smelte. I begge tilfeller dannes det «lommer» med magma, det vil si smeltet stein. Dette kalles et magmakammer. Temperaturen ligger her på ca. 1200–1400 °C. Der den smeltede mantelmassen stiger oppover og kommer i kontakt med jordskorpa, smelter også den. Når magmaen har kommet helt opp til overflaten og flytt utover, og all gassen i magmaen har blitt frigjort, blir den faste bergarten lava liggende igjen. Stedet der lava og gass strømmer ut ved vulkanisme, kaller

vi et krater. Vi bruker altså begrepet lava både om flytende og størknet stein på jordoverflaten. Den aller vanligste lavabergarten er basalt.

Lenker og inspirasjon

•ngu.no, artikkelen Norge - et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder

•tekniskmuseum.no og naturfag.no har også oppskrifter på å lage en vulkan

•snl.no, tabellen Et utvalg kjente vulkaner i artikkelen vulkan

•youtube.com, filmen Geography Lesson: What is a Volcano?

•jordskjelv.no, artikkelen Vår dynamiske klode

•forskning.no, artikkelen Månen skjelver

Bildet er tatt på Island noen dager etter et utbrudd i vulkansystemet Bárðarbunga. Utbruddet begynte i slutten av august 2014 etter en periode med tusenvis av jordskjelv. Lavasøylene til høyre i bildet er opptil 70 meter høye, og det ble dannet ﬂere kilometer lange sprekker som ble fylt opp med magma.

Tips: Bland alle ingrediensene, unntatt eddiken, i en flaske. Bygg en vulkan rundt flasken. Hell eddiken i flasken. Når eddik og bakepulver blandes, skjer det en kjemisk reaksjon. Det blir dannet en gass, karbondioksid (CO2). Denne gassen lager bobler og skum og får såpa til å skumme.

1Kildetips: snl.no har tabellene store jordskjelv og store jordskjelv i Norge

2Tips: Sammenlikn vulkanene dere ﬁnner, med kartet over jordskorpeplatene på s. 37 i grunnboka. Hvor mange av dagens aktive vulkaner ligger på grensen mellom to plater?

Ordet tsunami er satt sammen av de japanske ordene for havn og bølge.

Svar: Kvikkleire er en porøs,saltholdigleire som ved små påvirkninger går fra fast stoff til væske.

Eksempler: Verdalsraset i 1893, skredet i Gjerdrum 2020.

Tips: Filmene og lenken som er listet opp under faksimilen, gir gode og raske innføringer om kvikkleire.

Presisering

Det er ikke usannsynlig at elever som bor på Mørekysten, kan spørre om det er fare for at et ras à la Storeggaskredet vil skje igjen. Du kan berolige elevene med at det er ytterst liten fare for dette. Siden Ormen Lange-feltet ligger i raskanten til Storeggaskredet, er det gjort grundige undersøkelser av faren for nye ras. Konklusjonen til flere aktører, som Norsk Hydro og NGI, er at forholdene som i sin tid forårsaket Storeggaskredet, ikke er til stede i dag. Det må en ny istid til for å gjenskape forhold som kan gi nye store skred i området.

Loen-ulykkene

De to bygdene Nesdal og Bødal i Stryn kommune har vært utsatt for ødeleggende steinras tre ganger. Både i 1905 og 1936 gikk det store steinras fra en fjellside som landet i det dype Lovatnet. Dette lagde begge gangene en stor flodbølge som skylte inn over land og tok med seg mennesker og dyr, gårder og naust, jord og skog. De som overlevde, flyttet fra området i 1936. Det var klokt, for i 1950 gikk det et tredje ras fra samme fjell. Da hadde Lovatnet blitt så grunt etter de forrige rasene at det ikke ble noen flodbølge, men det var et voldsomt stort ras (cirka en million m 3). Loen-ulykkene er blant de verste naturkatastrofene som har skjedd i Norge.

Mer om bildene

De to bildene til venstre viser et parti av elva Jian før og etter et stort jordskjelv i Sichuan-provinsen i Kina. Skjelvet skjedde 12. mai 2008. Det øverste bildet ble tatt i 2006 og viser at elva renner gjennom en dal. Det nederste bildet er tatt 10 dager etter skjelvet. Etter at elva ble blokkert av store jordmasser, ble den enorme innsjøen Tangjiashan dannet.

De to bildene til høyre viser vulkanen Mount St. Helens (staten Washington i USA) før og etter utbruddet 17. mai 1980. Dere ser at naturen ble dramatisk endret. Vulkanen var 2900 moh. før og 2549 moh. etter utbruddet.

Lenker og inspirasjon

•snl.no, wikipedia.no og andre har lister over verdenshistoriens store tsunamier, ras, jordskjelv og vulkanutbrudd

•wikipedia.org, artikkelen Tangjiashan Lake

•snl.no, artikkelen Mount St. Helens

•youtube.com, filmen Hva er kvikkleire? fra NGU

•youtube.com: filmen Kvikkleire

– årsaker og sikringstiltak fra NVE

•ngu.no, artikkelen Kvikkleire

Tips: Når elevene skriver manus til skuespillet, bør de også tenke gjennom om de har behov for effekter, og hvordan de kan lage eller ﬁnne disse.

Les mer om bildene under faksimilen.

Tips: Har noen av elevene vært på toppen av Galdhøpiggen eller andre bratte fjell? La dem fortelle om turen, særlig om det bratte terrenget.

Lenker og inspirasjon

•nrk.no, artikkelen Hvorfor er det så flatt i Danmark?

•snl.no, artikkelen Danmarks geologi

•snl.no, artikkelen Norges geologi

Tips: Har noen av elevene vært på ferietur til Danmark? La dem fortelle om turen, særlig om opplevelsen av det ﬂate terrenget.

Tips: Elever som ønsker å jobbe digitalt, kan tegne i SketchBook og lage tegneserien i BookCreator.

Hovedpoeng: Danmark har store, ﬂate områder med godt jordsmonn. Norge er kupert med mye berggrunn.

Oppgaver

Les og svar

1Stikkord: prikkete stein, smeltet stein, magma.

2Svar: Magmatiske bergarter: flytende magma som har stivnet. Sedimentære bergarter: løsmasser som er blitt presset hardt sammen. Metamorfe bergarter: bergarter som er blitt omdannet ved høy temperatur og trykk.

3Svar: sand, leire, grus og steiner som ligger løst og ikke sitter fast i noe.

4Tips: Se illustrasjonen om det geologiske kretsløpet på s. 21 i grunnboka.

5Svar: når bakken blir slipt ned av vann, is, bølger eller vind.

6Stikkord: isbreer, rennende vann, havbølger, vind.

7Svar: stein som sprekker opp i mindre biter.

8Stikkord: frost- og rotsprengning, kjemisk forvitring.

9Svar: når alle landområdene på jorda var samlet i et stort sammenhengende område.

10Svar: 15 store plater.

11Stikkord: sprekker i jordskorpa, vulkanisme, ny jordskorpe, Atlanterhavsryggen.

12Stikkord: jordskorpa dyttes opp eller ned, fjellkjeder, Himalaya, dype havgroper, Marianegropa.

13Stikkord: jordskjelv.

14Svar: Magma er smeltet, flytende stein under jordoverflaten. Lava er magma som kommer opp over bakken.

Gjør og lær

1Tips: Beskriv utseende og type. Hvor finnes bergarten? Hva kan bergarten brukes til?

2Tips: Fargene kan komme tydeligere fram hvis du dypper mineralbitene i vann.

3Tips: På NGU.no finnes geologiske kart over hele Norge.

4Tips: Se etter rot- og frostsprengning, i tillegg til bølgeerosjon.

5Tips: Gjør eksperimentet ute i en sandkasse. Ta bilder før og etter. La elevene prøve med ulikt trykk på isen når de skyver den gjennom sanden.

6Svar: Posen buler ut og har blitt større fordi vann i fast form (is) tar større plass enn vann som væske. Alternativt kan dere helle like mye vann i to plastkopper, markere væskenivået med tusj og deretter sette den ene plastkoppen i fryseren. «Væskenivået» er høyere i koppen med is.

7Tips: Jordskjelv og vulkaner ligger ofte i områder mellom to eller flere jordskorpeplater. Bruk også kartet på s. 37 i grunnboka.

8Tips: Søkeordet «tsunami 2004» gir mange treff på internett.

Snakk sammen

1Boktips: Frode Andersen og Dagfinn Trømborg: Stein – bergarter, mineraler og fossiler i Norge. Tun Forlag, 2007 (fin nybegynnerbok for steinentusiaster).

2Eksempler: smykker, redskaper, fyllmasse, healing, elektronikk, vinduer, byggematerialer.

3Eksempler: tuneller, gruver, veier, demninger, bergverk, jordbruk, byer, boliger.

4Svar: Jordskorpeplatene er i bevegelse.

5Tips: Modeller er forenklinger av virkeligheten. Tegningen viser et snitt gjennom jorda. Målestokken er feil, og lagene er ikke så tydelige som vist på tegningen.

6Tips: Be gjerne elevene beskrive konkrete situasjoner for hverandre.

Gå videre

1Tips: Tenk på egenskapene til de ulike bergartene, som farger, glans, krystallstørrelse og hardhet.

2Tips: Tenk prikkete, lag-på-lag- og stripete bergarter. På ngu.no og snl.no finner dere bilder av ulike bergarter.

3Tips: ulike redskaper, bolig, kistegraver, teltringer, ledegjerder for å fange reinsdyr i fangstgraver, bålplasser, smykker/amuletter.

4Svar: Kontinenter er de store sammenhengende landområdene på jordkloden. Velger man en definisjon med seks kontinenter, har vi Afrika, Antarktika, Australia,

Eurasia, Nord- og Sør-Amerika. En verdensdel er en fysisk-geografisk og dels kulturelt avgrenset del av jordoverflaten. Verdensdeler inkluderer også øyer. Jorda deles inn i sju verdensdeler: Asia, Afrika, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Oseania og Antarktis.

5Svar: En naturkatastrofe er en hendelse som skyldes ekstremvær eller et naturfenomen og gir store skader for mennesker, dyr og ting. I dette kapittelet har vi sett på blant annet flom, tsunami, jordskjelv, vulkanutbrudd, ras og skred.

6Tips: Bruk kartet på s. 37 i grunnboka som «fastpunkt» når dere ser filmen.

7Tips: Del artikkelen i åtte deler. La elevene jobbe i par med hver sin del. Sett sammen alle delene til en fullstendig oppsummering av artikkelen. Lag illustrasjoner til oppsummeringen.

KAPITTEL

1 – BRATT ELLER FLATT?

Sett ring rundt riktig alternativ: a, b, c eller d.

1 Hva er forskjellen på bergarter og mineraler?

a) Mineraler består av en eller (vanligvis) flere bergarter.

b) Bergarter består av ett eller (vanligvis) flere mineraler.

c) Bergarter og mineraler er det samme.

d) Mineraler er alltid rene grunnstoffer, bergarter er alltid kjemiske forbindelser.

2 Hvilke mineraler er også gru nnstoffer?

a) kvarts og svovelkis

b) granitt og gneis

c) gull, sølv og kobber

d) kalkstein, sandstein og skifer

3 Hva er de vitenskapelige navnene på bergarter som er (henholdsvis) prikkete, stripete og lag-på-lag?

a) størkningsbergarter, avsetningsbergarter og metamorfe bergarter

b) avsetningsbergarter, metamorfe bergarter og størkningsbergarter

c) størkningsbergarter, metamorfe bergarter og avsetningsbergarter

d) metamorfe bergarter, størkningsbergarter og avsetningsbergarter

4 Hva er forskjellen på magma og lava?

a) Ordene betyr det samme. Magma er opprinnelig gresk, og lava er latin.

b) Sedimentære bergarter som smelter, blir til magma, metamorfe bergarter blir til lava.

c) Lava er smeltet stein under jordoverflaten, magma er lava som har kommet opp til overflaten.

d) Magma er smeltet stein under jordoverflaten, lava er magma som har kommet opp til overflaten.

5 Hvor på planeten vår er ma ntelen?

a) Den er laget mellom jordskorpa og jordas kjerne.

b) Den er det øverste laget av jordskorpa.

c) Den er den innerste, ekstremt varme delen av jordas todelte kjerne.

d) Den er den nye jordskorpa som hele tidens dannes på havbunnen der platene sprekker opp.

6 Hvilken by er Norges

nasjonalbergart oppkalt etter?

a) Kristiania (tidligere navn på Oslo)

b) Bergen

c) Kongsberg

d) Larvik

7 Kalkstein, sandstein og leirskifer er ek sempler på …

a) avsetningsbergarter

b) størkningsbergarter

c) metamorfe bergarter

d) magmatiske bergarter

8 Hvis kalkstein blir utsatt for veldig høyt trykk og høy temperatur, kan den bli omdannet til …

a) gneis

b) glimmerskifer

c) marmor

d) kvartsitt

9 Daler som er gravet ut av henholds vis rennende vann og isbreer, kalles …

a) U-daler og V-daler

b) V-daler og U-daler

c) hoveddaler og sidedaler

d) erosjonsdaler og forvitringsdaler

10 Hvorfor er det få store jordskjelv og lite vulkansk aktivitet i Norge for tiden?

a) Norge ligger langt inne på en plate (den eurasiske platen).

b) Norge ligger på grensen mellom den nordamerikanske og den eurasiske platen.

c) Alle vulkanene i Norge tømte seg for lava under istiden, og det tar flere hundre tusen år før de har fylt seg opp igjen.

d) Berggrunnen i Norge er for det meste gneis og granitt, og disse bergartene leder bølgene fra jordskjelv svært dårlig.

FASIT

1 b)

2 c)

3 c)

4 d)

5 a)

6 d)

7 a)

8 c)

9 b)

10 a)