NB! 8 Elevbok by Cappelen Damm

Nettressurser: www.dammskolen.no

NB!

NORSKBOKA 8

FRED ARTHUR ASDAL HILDE JUSTDAL

© 2006 N.W. DAMM & SØN AS Hjemmeside: www.damm.no ISBN 978-82-04-11035-0 2. opplag 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Thomas Tønnessen Design: Rune Mortensen Design Studio Omslagsfoto: Terje Bendiksby/Scanpix Konsulenter: Astrid Roe, Egil Børre Johnsen Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark

IKKE LES DETTE! Jasså, du leser likevel? Det er bra! Det tyder på at du er nysgjerrig. Å være nysgjerrig er en viktig forutsetning for å være kreativ, for å kunne bruke fantasien og for å kunne se ting på en ny måte. Å ha ordet i sin makt, det å kunne uttrykke tankene sine, er viktig for alle mennesker. Uten språket og ordene kan du ikke snakke, skrive eller tenke. Derfor er det viktig at du behersker norsk best mulig. Vil du kunne uttrykke tankene dine på en best mulig måte? Vil du sette spor etter deg i verden? Vil du bli tatt på alvor? Vil du forstå deg selv, kulturen og menneskene rundt deg? Vil du ha makt? Kan du svare ja på minst ett av spørsmålene ovenfor? Da er du klar til å kaste deg ut i en verden av ord, bilder og spennende møter. Tør du ta sjansen på å la være? Hilsen forfatterne

LESE 10 12

Vikingtiden

Folkediktning

NORRØN MYTOLOGI

EVENTYR

I begynnelsen Myter og gudedikt De norrøne gudene Odin ofrer øyet

TORS HEVN OG BALDERS DØD

SPRÅKET I VIKINGTIDA

FARLIGE FORTELLINGER

Middelalderen

SVARTEDAUDEN KOMMER Norge i middelalderen Hva slags litteratur ble skrevet i middelalderen? Blodig nabokrangel Hvorfor ble det skrevet så lite norsk litteratur i middelalderen? Skriftspråket vårt blir borte

FOLKEVISER En sjusover forteller sin merkelige historie Hva opplevde Olav? Hvorfor akkurat på julaften?

«HAR DU HØRT DET ...?» Ta en historie og la den vandre Hvorfor tror vi på det utrolige?

«EN TROLLKVINNE SKAL DU IKKE LA LEVE» «Hun ﬂøt som en dupp» Trolldom og pakt med djevelen Hekseprosessene

Fantastiske fortellinger Hobbiter Tolkien – forfatteren som skapte et helt univers Ringenes herre

74 38

SAGN Gamle gåter Gamle ordtak

VÅGHALSER PÅ PLYNDRINGSTOKT

Uvenn med kongen Snorre – vikingjournalisten! Blodige kongesagaer Drapet på Håkon jarl Action & punchlines

FABLER Esops fabler

Drap og plyndringer Handelsfolk og bønder Sagalitteraturen Islendingsagaene Bot og blodhevn Reddet livet med dikt

Naturen viser gudenes lynne Balder dør Gudene tar hevn Lokes barn Ragnarok – verdens undergang

Norrønt – språket i nord Bilde blir tekst Futhark – runealfabetet Hva skrev vikingene? Flørtet med pinner

Eventyr ﬁnnes i alle land Hva kjennetegner eventyret? Eventyr fra andre land Kunsteventyr

FANTASY Magi og mystiske verdener Det gode og det vonde

HARRY POTTER Fantasi og fantasy

NÅR VIRKELIGHETEN OVERGÅR FANTASIEN En grusom kvinnemorder Uløst mordmysterium Blodtørstig vampyr? Hvordan drepe en vampyr? Fantasi eller virkelighet?

SKRIVE 90

KREATIVITET

MEDIER 128 TEKST, TEGN OG BILDER

All makt til fantasien! Øs av brønnen din Idémyldring og tankekart Idéødeleggerne Tre retninger for tanken Det er lov å leke!

Tekster uten bokstaver Tegn og symboler Koder og tolking Kroppsspråk og farger Et bilde sier mer enn tusen ord ...

132 AVIS 96

FAKTATEKSTER

Medier og massekommunikasjon Avisordliste Reportasje Andre sjangrer En god nyhet

Sannhet og synsing Bruk kilder! Skriv om! Sett deg i respekt!

100 FORTELLINGER FFF – fortelling, ﬁksjon, fantasi Jakta på den gode idé Inspirasjon og respons Fortellerstemme og dramaturgi En god innledning

144 TEGNESERIER Pedagog Pestus’ serieskaperskole

152

Grammatikk og rettskriving Skriv for å bli forstått Språket endrer seg Ordklassene Substantiv Verb Adjektiv Pronomen Tegnsetting Dobbel konsonant Lyder som skrives annerledes enn vi uttaler dem Sammensatte ord Og/å Da/når Setninger Setningsanalyse

106 BRUK ULIKE FORTELLERMÅTER Skildring Replikker Tankereferat Vis, ikke fortell! Helt til slutt

MUNTLIG 114 MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET Talespråk Stemmen din Dialekter

116 TA ORDET! Referat Foredrag Dramatisering Intervju Diskusjon

118 FOREDRAG Forberedelse Bli «ordets hersker»

120 DRAMATISERING Å spille teater Teatersport Dramaøvelser

166

Nynorsk Bruk ordlista! Substantiv Verb Adjektiv Pronomen Spørjeord

LESE HELTER OG SKURKER GJENNOM 1000 ÅR

12 NORRØN MYTOLOGI

VIKINGTID 793 – 1066

NORRØN MYTOLOGI

NORRØN MYTOLOGI 13

Av kroppen til kjempen Yme skapte Odin og brødrene hans jorda. Av blodet skapte de sjøer og hav, og havet la de rundt jorda som et bånd. Knokler og tenner ble klipper, fjell og steiner, og av håret ble gresset og skogene skapt. Små marker krøp fram fra Ymes lik. Av dem skapte de dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle over jorda og satte fire dverger til å holde den oppe. De het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og stod under hvert sitt verdenshjørne. Skyene ble til da Odin og brødrene hans kastet kjempens hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspelheim, havet av frådende flammer, laget de sol, måne og stjerner, som de festet til himmelhvelvingen. Det siste gudene skapte, var menneskene.

Tor i kamp. Fra den amerikanske tegneserien «Thor».

I BEGYNNELSEN Til alle tider har mennesket undret seg over hvordan jorda ble til. Ifølge jødedommen, kristendommen og islam ble jorda skapt på seks dager. Vikingene mente at jorda var skapt av hodeskallen til en kjempejotun. Navnet hans var Yme, og han var den største jotnen som noensinne hadde levd. Odin og brødrene hans drepte Yme, og av liket skapte de verden. Menneskene var drivved som de fant i fjæra, og som skaperguden Odin blåste liv i. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla. Ask og Embla er forfedrene til alle mennesker. Slike historier om hvordan verden er blitt til, kaller vi skapelsesmyter. Ordet myte kommer fra det greske ordet mythos, som betyr «tale» eller «fortelling». Menneskene har alltid lurt på hvor de kommer fra, og har forsøkt å finne en forklaring. Mytene prøver å forklare hvordan naturen og menneskene ble til, og hvordan alt henger sammen. I ulike land og kulturer finnes det forskjellige myter. De greske mytene

forteller at de første menneskene ble skapt av leire som ble varmet opp med ild. Egypterne mente at de første menneskene var skapt av tårene til guden Ra. Ofte handler mytene om guder, men ikke alltid. Hva med fortellingene om uhyrene i Seljordsvannet og i Loch Ness? «Æsj, det er bare en myte», sier folk. Ja, kanskje det, eller ...?

MYTER OG GUDEDIKT I begynnelsen ble mytene og andre fortellinger bare fortalt muntlig. Fortellingene vandret fra munn til munn, og fra generasjon til generasjon. Først mye seinere ble de skrevet ned. De eldste fortellingene våre er mer enn tusen år gamle. Vi kaller dem eddadikt. Edda er norrønt og betyr «oldemor». Det er fra eddadiktene vi kjenner historiene om Balders død, om Tor som blir frastjålet hammeren sin, og om Odin som forfører en kongsdatter, og som bytter øyet mot kunnskap.

Fortellingene speiler den tiden de ble fortalt i. Vikingene var ikke ukjent med kamper på liv og død. Noen av fortellingene er derfor både brutale og voldsomme. Krigere som falt i kamp, havnet i Valhall. Valhall var vikingenes paradis – en enorm høvdingsal og kongeborg med et tak av gylne skjold, der de kunne slåss og konkurrere fra morgen til kveld. Hvis noen ble drept, våknet de til live igjen til festen om kvelden. Da drakk de mjød fra geita Heidrun og spiste flesk fra galten Særimne. Juret til geita ble aldri tomt, og selv om grisen ble kokt hver eneste kveld, var den like levende neste dag.

DE NORRØNE GUDENE De norrøne gudene kalles også æser. Æsene laget et hjem til menneskene. De kalte det Midgard, fordi det lå midt i verden. Midt i Midgard bygde gudene et mektig sted for seg selv: Åsgard – en gedigen gudeborg, beskyttet av tykke murer. For å komme

dit måtte man ri over regnbuen, på ei bru av flammende ild. Utenfor Midgard lå Utgard, eller Jotunheimen. Der bodde jotnene og trollene, og der rådde fare og uhygge. Og ytterst ute – rundt kanten av den runde, men flate jorda – bølget det store verdenshavet. Æsene lå i strid med en annen gudeslekt – vanene. Striden skyldtes kanskje æsenes behandling av en vane som het Gullveig. Æsene forsøkte å drepe Gullveig tre ganger, ved å stikke og brenne henne, men hun overlevde hver gang. Vanene kom henne til hjelp, og dermed fulgte stadig flere kamper. Æsene og vanene ville etter hvert gjøre slutt på striden som hersket mellom dem. Som tegn på fredsavtalen spyttet begge parter i det samme karet og utvekslet gisler.

16 NORRØN MYTOLOGI

Odin sendte ut ravnene Hugin og Munin for å få rede på hva som skjedde i verden.

ODIN OFRER ØYET Midt i Åsgard stod ei stor ask som het Yggdrasil. Yggdrasil var selve livstreet, som bredte greinene sine ut over hele verden. Toppen strekte seg uendelig langt opp i himmelhvelvingen, mens røttene nådde uendelig langt ned i undergrunnen. I toppen satt det ei ørn, og ved røttene lå det en orm eller drage. Mellom disse to løp ekornet Ratatosk og formidlet ukvemsord og forbannelser. Ved røttene til Yggdrasil lå visdommens brønn, som jotnen Mime drakk av hver dag. I den brønnen lå all visdom skjult. Det fortelles at Odin tørstet slik etter å drikke av denne brønnen. Han hadde vært

med på å skape verden, men han kunne ikke forstå den. Så mektig var dette skaperverket. Derfor bønnfalt han Mime om å få drikke av brønnen. Men nei, det gikk ikke – brønnen var ikke for andre enn for ham som voktet den. Det var da Odin rev ut sitt eget øye og gav det til Mime for å få drikke av brønnen. Slik ble Odin ikke bare guden som skapte verden, men også guden som forstod den. Men Odin var ennå ikke mett på kunnskap. Han hengte seg i Yggdrasil og stakk et spyd gjennom hjertet sitt. Her hang han i ni dager, og nå hadde han lært seg seiding (trolldomskraft). Etter dette var han Allfader, den største og mektigste av alle guder.

NORRØN MYTOLOGI 17

INNHOLD 1 17

NB!

SOLGTE ØYET FOR KUNNSKAP

Solgte øyet for kunnskap Det blodige øyet som i går ble funnet av en turgåer, skal tilhøre selveste Odin. Ifølge politikilder skal det være snakk om en makaber byttehandel. MIDGARD (NB): – Dette er bare spekulativt vås, sier Odin i en kort kommentar. Seint i går kveld ville han ikke utdype politiets teori om at han skal ha byttet bort øyet mot kunnskap. Etter det NB kjenner til, skal Odin ha kommet i politiets søkelys ganske tidlig i går. Bakgrunnen skal være den spesielle måten Odin tidligere lærte seg skaldekunsten på. – Vi kjenner til at Odin tidligere har skapt seg om til en orm, ja. Men foreløpig er det for tidlig å si noe mer konkret, av hensyn til den videre etterforskningen, sier etterforskningsleder Jarle Jarlsberg. Rykteﬂom I går ettermiddag ble det spekulert i flere medier om øyet lå igjen etter en tvekamp mellom Tor og Loke. Begge benekter dette. – Nei, jeg kan blunke til hvem det skulle være, fleiper Tor. Han får støtte av Loke. Ingen av dem kan gi Odin alibi i det aktuelle tidsrommet, men de tror ikke særlig mye på politiets teori om en byttehandel av den grunn.

– Ærlig talt, faren min er den mektigste her! Dette er bare rykter. Hva blir det neste? At han skal henge seg i Yggdrasil? ler Tor høyt. – Med et spyd gjennom brystet? legger Loke til. Galskap Prinsesse Gunnlod, datter av Suttung, er ikke i tvil om hvem som eier det blodige øyet. – Dette er bare så typisk Odin, altså. Han gjør hva som helst for å få kunnskap, sier Gunnlod. Hun mener å kjenne sjefsguden bedre enn de fleste. – Odin er en sleip orm! Tre netter – og så bare stikker han. Han lovet at det skulle bli oss to til evig tid. Jeg håper han får infeksjon i øyehulen, fnyser hun, og bedyrer at hun mer enn gjerne blir aktoratets øyenvitne hvis det blir aktuelt.

2 3 4

Hva het de første menneskene på jorda, ifølge vikingene? Hvem var Odin? Hvorfor hadde Odin bare ett øye? Hva er Yggdrasil?

MUNTLIG 5 6 7

Hva er en myte? Hvordan trodde vikingene at verden var blitt til? På hvilke måter minner Ask og Embla om Adam og Eva i Bibelen? Fantes det aviser i vikingtiden? Hva er forskjellen på teksten som heter «Solgte øyet for kunnskap», og resten av teksten i dette kapitlet? Gå sammen i par. Den ene er Odin, den andre er reporter. Lag et intervju for radio.

SKRIFTLIG 10 Lag en tegning av jorda slik vikingene mente den så ut. 11 Lag ditt eget norrøne leksikon. Skriv forklaringer til disse ordene: eddadikt, Valhall, æser, Yggdrasil, Odin, Midgard, Åsgard, Utgard. 12 Dikt opp en gud som kunne ha levd i vikingtiden. Lag noen stikkord der du beskriver hvordan guden ser ut, og hva slags egenskaper guden har.

FINN UT 13 Hvilke av ukedagene er oppkalt etter norrøne guder? 14 På engelsk heter utenatlæring «learning by heart» (å lære med hjertet), og fortellinger er absolutt best når vi virkelig kan dem. Lær deg en fortelling – for eksempel en gudehistorie eller et eventyr – utenat. Fortell til en medelev.

NORRØN MYTOLOGI 19

TORS HEVN OG BALDERS DØD NATUREN VISER GUDENES LYNNE Vikingene var overbevist om at deres skjebne var styrt av gudene. Det gjaldt derfor å holde seg inne med dem gjennom stadige ofringer. Hvis ikke, kunne man bli utsatt for gudenes vrede. Og det var én av gudene som kunne bli mer sint enn alle de andre ... Det var Tor – Odins mest kjente sønn. Tor var beryktet på grunn av sinnet sitt, han symboliserer selve krigerånden. Var han sint, svingte han med den magiske hammeren sin, Mjolne, som Før du begynner å lese: traff alt den ble kastet mot, og Hva tenker du at dette kapitlet handler om når du bare ser på som alltid kom tilbake etterpå. bildene og overskriftene? Når Tor raste over himmelen i vogna si, trukket av to gigantiske geitebukker, dundret og braket det så mye at alle jotnene gjemte seg – for da var det Tor-dønn (torden). Lynet var gnistregnet fra hjulene på vogna hans. Og hva hvis det ikke ble regn? Da skyldtes det naturligvis at hammeren var stjålet. Kanskje var det en tørkekatastrofe som gav opphav til fortellingen om da noen stjal Mjolne fra Tor? Tor ble i hvert fall så sint «at skjegget hans ristet», og han svor hevn. Men å få tilbake hammeren viste seg å være vanskeligere enn han først hadde trodd. Tyven, som viste seg å være selveste jotunkongen Trym, krevde nemlig den vakre Frøya i bytte mot hammeren. Frøya nektet å gifte seg med Trym, så det endte med at Tor selv måtte kle seg ut som brud for å narre Trym. Tor likte seg heller dårlig i denne rollen. Hva ville de andre gudene si? Men han hadde ikke noe valg: Mjolne måtte han ha tilbake, for enhver pris. Så da bar det av sted til bryllup i Jotunheimen, med to steiner som bryster og Loke utkledd som brudepike. I tekstsamlingen kan du lese hvordan denne historien ender.

20 NORRØN MYTOLOGI

BLODBAD I JOTUNHEIMEN

NB!

Blodbad i Jotunheimen

jotner drept. ket av blod. Trolig er ﬂere tusen Åstedet skal ha vært nærmest dek t. id at han ikke angrer noe som hels Den eldste guden hevder imidlert ekostyme, vekkende var at politiet fant et brud . Men krok en i med slør og kjole, slengt bort et. funn ikke er en, kvinnen som har båret brudestas kfors etter i t – På det nåværende tidspunk sier e, dett om ningen er det for tidlig å si noe bekrefter etterforskningsleder Egil Digre. Han slått i vært ha imidlertid at flere av jotnene skal hjel med et tungt slagvåpen. Kraften – Dette er klart det verste jeg har sett. t nær lang på vi i slagene har vært så voldsom at e. Digr har klart å identifisere alle, sier det skal Det spekuleres i flere medier om at står som ne, kvin ha vært et par, en mann og en tiet. poli bak udåden. Men dette avviser sterer. Grufullt syn – Vi har registrert at denne teorien eksi ble funat det på Det var i forrige uke at jotunkongen Trym alt r tyde sporene politiet fikk Men ut fra de taktiske sier ere, fl net i sitt slott i Jotunheimen, etter at kje kans menn, politiet, er er snakk om minst to en anonym melding. Hvem som varslet Digre. ennå ikke avklart. grufullt. Synet som møtte etterforskerne, var siktsopp t mes det av n Overalt lå det jotner. Noe

meg og ÅSGARD (NB): – Det de gjorde mot var så Jeg ord. s nne fi ikke mine, var så ille at det jeg om Men . meg for tnet rasende at det bare svar sier me, sam det t gjor jeg fikk sjansen igjen, ville ktet som Tor i en kommentar. Odins sønn er bery nskap kjen har tiet poli og litt av en hissigpropp, til ham fra før. ha vært Etter det NB kjenner til, skal han ikke som en, gud e andr Den alene om ugjerningen. på att forts er e, aktiv t mes regnes som en av de ne, kvin en på også tiet frifot. Trolig jakter poli en». som de foreløpig bare kaller «Gudinn

BALDER DØR I Valhall var det slik at de som ble drept i et slag om dagen, våknet til live til festen om kvelden. Valhall var vikingenes paradis. Kanskje var det evig liv vikingene drømte om, at det går an å være udødelig? Også gudene kunne nemlig dø, men en av dem var så god og rettferdig at alle i hele verden lovet at de ikke skulle skade ham – nesten alle ... Balder var en av sønnene til Odin. I skarp kontrast til Tors temperament og sinne var Balder fromhetens og uskyldighetens gud. Lys og fager, og samtidig så vis, mild og rettferdig at hans ord alltid

ble stående. Men Balder ble uroet av vonde drømmer – han drømte at livet hans var i fare. Det var noen som prøvde å ødelegge, noen som i misunnelsens rus hatet den vellykkede og godt likte Balder, og ønsket ham død. Det fikk Frigg, Balders mor, til å reise rundt for å få alle skapninger på jorda til å love aldri å skade Balder. En stund trodde alle at Balder var udødelig. Uansett hva noen fant på, om de hogg eller stakk, så var det umulig å drepe Balder. Helt til en dag ... Les i tekstsamlingen om hvordan Balder døde.

NORRØN MYTOLOGI 21

GUDENE TAR HEVN De norrøne gudene var sammensatte. Mest vanskelig å forstå er kanskje Loke. Han var vakker av utseende, men listig, slu og ondskapsfull. Riktignok hjalp han Tor i «Trymskvida», likevel var det Loke som var årsak til at Balder døde. Loke levde i Åsgard, men han var av jotunslekt, og det kan kanskje forklare hvorfor han ikke var til å stole på. Han havnet ofte i klammeri med æsene, og det endte med at Loke ble jaget vilt. Da gudene endelig sirklet ham inn, tok de en fryktelig hevn. Loke ble bundet fast i en hule med et giftbeger over seg, og fra begeret dryppet det gift ned i ansiktet på ham:

gift og jordskjelv Endelig var Loke fanget. Æsene tok ham med til en hule. Så hentet de sønnene hans, Narve og Våle. Våle skapte de om til en ulv som rev Narve i stykker. Æsene tok Narves tarmer og bandt Loke fast til tre steinheller. Den ene stod under skuldrene hans, den andre under hendene og den tredje under knehasene. Tarmene Loke ble bundet med, ble til jern. Deretter tok Skade en eiterorm og festet den over hodet på Loke, slik at eiteret dryppet ned i ansiktet hans. Men Sigyn, Lokes kone, tok et fat og holdt under eiterdråpene. Da skålen var full, gikk hun og tømte den, og da fikk Loke giften i ansiktet. Hver gang det skjedde, rykket han til så hardt at jorda skalv. Det er dette som kalles jordskjelv.

nekrolog:

Et vakkert løv har falt Balder har vandret. Han er borte. For oss som er igjen, er det hele ufattelig, ikke til å tro. For alle var Balder selve livet, selve symbolet på gleden. Nå er ingenting tilbake, ingenting annet enn minnene. Balder var noe for seg selv. Det er bare godt å si om ham, alle roser ham. Han var, i motsetning til oss andre guder i Åsgard, helt uten svake sider. Det gjorde ham unik. Riktignok var han ikke en særlig kjempende eller handlende gud. Men hvem kan vel glemme da jotundatteren Skade ville gifte seg med ham? Ikke for hans mandighets skyld, nei – men for hans skjønnhets skyld. For han var vakker, Balder. Han var så fager og så lys at det skinte av ham. Ja, en blomst er så hvit at den heretter skal minne oss om Balders øyenvipper. Den er den hviteste av alle blomster, og herav kan du forstå Balders skjønnhet. Han var den viseste av æsene og den mest veltalende. Han var også den vennligste. Han bodde på det stedet som heter Breidablikk, det er i himmelen, og på dette stedet kan ikke noe uhellig være. Nå er han hos Hel. I dag går våre tanker til familien, først og fremst til sønnen Forsete, som har mistet både sin far Balder og sin mor Nanna. Men også til Balders foreldre, Odin og Frigg, som står helt knust tilbake. I dypeste respekt, gudene i Åsgard

22 NORRØN MYTOLOGI

LOKES BARN Loke var gift med Sigyn og hadde sønnene Narve og Våle med henne. Men med trollkvinnen Angerboda hadde Loke tre barn til: Midgardsormen, Fenresulven og Hel. Disse tre bar bud om ragnarok, selve dommedagen, og de var fryktet av æsene. Det ble spådd at de ville volde æsene stor skade. Derfor kastet Odin Midgardsormen i havet. Der vokste den seg så stor at den til slutt lå som en ring rundt hele jorda og bet seg selv i halen. Hel, søsteren til Midgardsormen og Fenresulven, så forferdelig ut. Hun var halvt blåsvart, halvt hudfarget. Hun ble kastet i den kalde og tåkete Nivlheim. Alle som døde av alderdom eller sykdom, ble sendt til henne. Bare Fenresulven ble værende igjen hos æsene. Ulven var stor og sterk, så derfor fikk æsene laget en lenke sterkere enn alle andre. Den var laget av fiskens åndedrett, kvinneskjegg, fuglens spytt, fjellets røtter, lyden av kattepoter og bjørnens sener, men den var tynn og myk som et silkesnøre. Æsene måtte bruke opp alle disse ingrediensene for å lage lenken kraftig nok, derfor finnes de ikke lenger i dag. Men Fenresulven ville ikke la seg binde, med mindre en av æsene ville stikke hånden sin inn i gapet som pant. Ty var den eneste som torde. Han la den høyre hånden i gapet på ulven. Da lenken var festet, forsøkte ulven å slite seg løs. Den glefset, rev og slet i lenken, uten at det nyttet. Lenken tålte alt. Alle æsene lo, bortsett fra Ty, for han mistet hånden sin. Men Fenresulven var fanget – i hvert fall helt til ragnarok ...

RAGNAROK – VERDENS UNDERGANG Så kommer Fimbulvinteren – den kaldeste vinteren som noen gang har vært. Sola forsvinner, og snøen blåser fra alle himmelretninger. Verdens undergang nærmer seg. Varslene har vært mange. De døde som er hos Hel, har våknet, ondskapen hersker overalt. Jorda og fjellene skjelver, trær faller, og bror dreper bror. Dette er endetiden. Den kalles ragnarok, som betyr «tiden da alle makter går i oppløsning». I kaoset løses alle bånd og lenker, og Loke og Fenresulven er sluppet fri. Ulven springer omkring med åpent gap, mens ilden står ut av øynene og

snuten. Midgardsormen bukter seg opp på land. Skipet Naglfar, som er laget av neglene til døde mennesker, sliter fortøyningene. Om bord er de døde fra Hel, til rors står Loke. Himmelen revner i sør, og en mektig hær av skinnende ryttere kommer til syne. Sverdene deres står i flammer, og de brenner ned alt som kommer i deres vei. De kommer fra Muspelheim – det ukjente flammelandet, som fantes lenge før Odin og brødrene hans skapte verden. Da blåser Heimdall i Gjallarhornet og kaller æsene til kamp. Odin er kledd i gullhjelm og brynje.

NORRØN MYTOLOGI 23

INNHOLD 1

2 3 4 5

Hvorfor tror du Tor reagerer som han gjør da hammeren hans ble stjålet? Hva må Tor gjøre for å få hammeren tilbake? Hvem er barna til Loke? Hva synes du om Loke? Hva er ragnarok?

MUNTLIG 6

Gå i grupper. Les skuespillet «Trymskvida» i tekstsamlingen.

SKRIFTLIG 7

Se på utdraget fra «Trymskvida» på side 19. Er det noen ord eller uttrykk du forstår? Skriv ordene på norrønt og på moderne norsk. 8 Beskriv Tor, Balder og Loke med tre ord hver. 9 Teksten «Et vakkert løv har falt» kalles en nekrolog. Hva slags tekst er det? 10 Lag en tegneserie, en avisreportasje eller et dagboknotat med tittelen «Ragnarok».

FINN UT

I hånden har han spydet Gungne, som treffer alt han sikter på. Odin kaller de andre gudene til kamp, selv går han i kamp mot Fenresulven. Ved hans side kjemper Tor mot den grusomme Midgardsormen. Selv Yggdrasil skjelver. Mange faller i striden. Odin blir slukt av ulven. Tor dreper Midgardsormen, men han går ikke mer enn ni skritt bort før han selv faller død om. Også Loke dør. Hele verden går til grunne i flammene. Sola svartner, de forbrente restene av jorda synker i havet, de klare stjernene faller fra himmelen ...

11 Overgangen fra vår verden til dødsriket har alltid fascinert menneskene. For å komme til det norrøne dødsriket, Hel(vete), trodde vikingene at de måtte passere ei bru og ei grind. Hvordan er denne overgangen framstilt i andre religioner? 12 Ta for deg en av de norrøne gudene. Finn mer informasjon på Internett eller på biblioteket og forbered en kort muntlig framføring.

24 NORRØN MYTOLOGI

SPRÅKET I VIKINGTIDEN Før du begynner å lese: Hva vet du om språket i vikingtiden? Hvordan snakket vikingene, og hvordan skrev de? Skriv noen stikkord. Først i par, så i grupper: Fortell hverandre det dere kan om språket i vikingtiden.

NORRØNT – SPRÅKET I NORD Språket til vikingene kaller vi norrønt. Det ble snakket i hele Norden omtrent fra 700-tallet. Vi regner med at de forstod norrønt godt i Tyskland, Frankrike og England også. Vikingene var nemlig ofte på reise, enten på handelsreiser eller «i viking» – som det het når de dro på røvertokt. Vi vet ikke hvordan vikingene snakket, for verken mikrofonen eller mp3-spilleren var oppfunnet på den tiden. Men sannsynligvis snakket vikingene omtrent slik de skrev. Og når vi tar for oss tekster fra vikingtiden, ser vi at norrønt er veldig likt det som er islandsk og færøysk i dag – og det er slett ikke umulig å forstå! Du kommer i hvert fall langt med en frodig fantasi. Hva tror du dette uttrykket på færøysk betyr: Fólk og dólgar i Kardamummubýnum? Og hvem er Bröðurnir Leyvuhjarta?

NORRØNT SPRÅK 25

BILDE BLIR TEKST I Norge finner vi mange steder helleristninger. Noen av dem er flere tusen år gamle. De eldste av helleristningene innerst i Altafjorden er trolig 6000 år gamle. De viser mennesker på jakt, i båt og i dans. Trolig var det seidmannen (trollmannen) som laget dem. Han manet fram gode ånder og manet bort de onde. Han snakket med gudene, bad og ofret og tegnet og risset i fjellet. Jakthistoriene rundt leirbålet forsvant idet ilden sloknet, men fortellingene på bergveggen er blitt stående. Hensikten med helleristningene var kanskje å fortelle om stammens liv og historie til etterkommerne. Eller kanskje var de et ledd i en rituell seremoni, et offer til gudene med håp om en vellykket jakt? I alle fall: Tegningene på fjellveggen forteller oss noe om hvordan menneskene levde på denne tiden – før de hadde noe skriftspråk. Gateskilt fra Island.

FUTHARK – RUNEALFABETET Vikingenes bokstaver kalles runer, som betyr «hemmelig» eller «hemmelige tegn». Runene skiller seg tydelig fra bokstavene vi skriver. Det skyldes ikke minst at vikingene skrev på stein, bein og treverk. Papir fantes ikke. Her er det ingen myke former. Linjene er rette, og vinklene er skarpe. Bokstaven s ser ut som et lyn. Formen på bokstavene skyldes at det var mye enklere å lage rette linjer enn runde former når vikingene skulle risse teksten inn på steiner og pinner. Vi kaller det å «riste runer». Vårt eget alfabet er oppkalt etter de to første bokstavene i bokstavrekka: alfa (A) og beta (B). Vikingenes runealfabet har fått navnet sitt på samme måte. Vi kaller runealfabetet futhark, etter de seks første bokstavene. Runerekka ser slik ut:

16 runers futhark

VISSTE DU AT? Mange engelske ord kommer egentlig fra Norge! Ordet knife ﬁkk engelskmennene fra vikingene. Treslaget bjørk er blitt til birch på engelsk. Ordet bag ﬁkk vi tilbake fra engelsk i 1950-årene, men opprinnelig er det norrønt. Baggur var nemlig det vikingene kalte oppakningene sine.

26 NORRØNT SPRÅK

Side fra Dunnaldur, færøysk Donald.

NORRØNT SPRÅK 27

HVA SKREV VIKINGENE?

INNHOLD

En ting er å kunne skrive. En helt annen ting er å ha noe å skrive om. Så derfor: Hva i all verden skrev vikingene? Lenge trodde vi at runene var noe hellig, og at det bare var seidmennene som skrev. Men trolig var det ganske mange som kunne skrive. Å riste runer var i hvert fall ikke bare en religiøs og seremoniell handling. Noen ganger har folk rett og slett bare skrevet navnet sitt og «her var jeg», nesten som når noen rabler ned navnet sitt på doveggen. Runene ble også brukt til gravskrifter og kunne da fortelle om familie og arvinger, som i et testamente. Andre ganger ble runene brukt for å si hvem som hadde laget noe. På det ene av to gullhorn som ble funnet nedgravd i jorda for 300 år siden, stod det: Ek hlewagastir holtijar horna tawido. Det betyr: «Jeg, Legjest fra Holt, laget hornet.» Dette er den eldste nordiske runeinnskriften vi kjenner til. Den er nesten 2000 år gammel. Disse gullhornene var ganske unike, men dessverre ble de stjålet i 1802. Etter ett år ble en lokal kjeltring og gullsmed som het Niels Heidenreich, dømt for tyveriet. Men da var det for seint, for Heidenreich hadde smeltet om hornene og solgt gullet videre.

1 2 3

Hva ristet vikingene runene sine på? Hvorfor har runene så «skarpe» kanter? Hvilke bokstaver i det latinske alfabetet og den eldste runerekka ligner på hverandre? Hvorfor tror du vikingene stort sett skrev korte meldinger?

MUNTLIG 5

Diskuter i par: Hvorfor er det lettere å si noe skriftlig enn ansikt til ansikt? Beskriv noe du ser i klasserommet, og la en annen gjette hva du tenker på. Du får ikke bruke mer enn fem ord. Se på siden fra «Dunnaldur». Prøv å oversette teksten i snakkeboblene til norsk.

SKRIFTLIG

FLØRTET MED PINNER Under Bryggen i Bergen er det funnet mange runepinner. De lå godt bevart i mudder og gjørme. Trolig har de falt ned mellom golvplankene fra skjenkestedene som lå der tidligere. Disse pinnene gav oss et nytt og annerledes innblikk i vikingenes tenkemåte. På en runepinne står det: «Kys mik.» Hva det betyr, kan vi lett tenke oss. På en annen pinne står det: «Elsker du meg; jeg elsker deg, Gunnhild!» En annen kar har vært litt mer frampå, han skriver rett og slett: «Ek kann gilja!» (Det vil si: Jeg kan forføre, altså ligge med jenter.) Under golvet i Lom stavkirke er det funnet et frierbrev fra vikingtiden. Der står det: Håvard sender Gudny Guds hilsen og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være sammen med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje.

Håvard og Kolbein var rivaler, men Gudny hadde det avgjørende ordet i dette trekantdramaet. Vikingene brukte altså runepinnene til å fortelle noe de ikke torde å si ansikt til ansikt – de var faktisk sjenerte! Det var rett og slett lettere å flørte med pinnene, akkurat som med tekstmeldinger.

Skriv navnet og adressen din med runer. 9 Skriv en hemmelig beskjed til en venn. Bruk runerekka. 10 Å riste runer kan sammenlignes med å skrive en tekstmelding – begge deler er et Short Message System (SMS). Du skal si mest mulig på minst mulig plass. Fortell hva du gjorde i går. Det er ikke tillatt å skrive mer enn 160 tegn. 11 Vikingene brukte mye bokstavrim. Skriv en så lang fortelling som mulig, der alle ordene begynner med bokstaven F. 12 Du har dratt i viking. Skriv et postkort hjem.

FINN UT 13 Ofte bruker vi ﬂere ord enn det som egentlig er nødvendig. Klipp ut en avisreportasje og stryk alle ord som du mener er overﬂødige.

SAGALITTERATUREN 29

VÅGHALSER PÅ PLYNDRINGSTOKT En munk står på en klippe og speider utover Nordsjøen. Blått hav så langt øyet kan se, og en pålandsvind som kjærlig rufser i de ytterste buskene på fjellskrenten. Vi befinner oss på øya Lindisfarne, nordøst i England. Med ett får munken øye på noe i horisonten. Han ser et skip som raskt nærmer seg land – et smalt og langt skip med store seil. Rundt øya er det langgrunt og vanskelig å komme til, derfor er munken overrasket da han ser hvor lett skipet glir innover. Noe lignende har han aldri sett. Forundringen går over til frykt da han ser skipet legge til land i den lille bukta sør for klosteret. Menn bevæpnet med spyd, skjold og økser hopper i land. Munken bråsnur og løper tilbake til klosteret for å advare de andre. DRAP OG PLYNDRINGER

HANDELSFOLK OG BØNDER

Vinteren 793 har vært urolig. Ofte er den ravnsvarte nattehimmelen blitt flerret av uvanlig kraftige lyn, etterfulgt av øredøvende tordendrønn. Munkene i klosteret på Lindisfarne har fått stadig flere varsler om at noe er i gjære. En mann kan til og med fortelle at han så en ildsprutende drage som kom farende over himmelen. At den nordøstre delen av England attpåtil herjes av hungersnød, gjør folk fortvilte og redde. Om kvelden 8. juni 793 er det ikke mye igjen av klosteret på Lindisfarne. Munkene er drept, og det som var av gods og gull, er stjålet. En ny historisk periode er innledet. Plyndringen av det engelske klosteret er det første vikingtoktet vi kjenner til. Siden ble det mange flere, og over store deler av Europa spredte ryktet seg om de blodtørstige og barbariske vikingene. Deres fremste «våpen» var langskipene. Der var det god plass, til både folk, varer og husdyr. Dessuten stakk de ikke dypt ned i vannet, og de kunne derfor legge til omtrent hvor det skulle være. Når de store seilene fylte horisonten, gjaldt det å komme seg unna. Vikingene var brutale. Landsbyer ble tømt for verdier og satt i brann, kvinner ble voldtatt og mennene drept eller tatt til fange.

Vikingene trodde at jorda var flat, og at skipet kunne vippe over kanten hvis de seilte for langt ut. Derfor var det forbundet med en viss risiko å seile for langt ut fra land. Men noen våghalser gav blanke blaffen – eventyrlysten var større enn redselen. Vikingenes reiser var mange og lange, helt til Vinland (Nord-Amerika) i vest og Jorsalir (Jerusalem) i sørøst. Vikingene var ikke bare ute på røvertokt. De var også handelsfolk, sjøfolk og bønder. Det var i vikingtiden at de første byene oppstod, ikke bare i Norge, men også i Danmark og Sverige. I begynnelsen av vikingtiden kjempet flere høvdinger og småkonger om makten, men i 872 vant Harald Hårfagre et stort slag i Hafrsfjord og ble den første kongen som bestemte over hele Norge. De unge måtte tidlig ta sin del av ansvaret, enten i det daglige arbeidet på gården eller på jakt, fiske eller vikingtokt. Det var vanlig at jentene giftet seg i 13–14årsalderen, og da måtte de ta ansvar for sitt eget hjem. Det var foreldrene som bestemte hvem barna skulle gifte seg med. Slekten og storfamilien var viktig, derfor prøvde de å gifte bort barna til slekter som var rike og mektige. På bunnen av samfunnet stod trellene (slavene), og eieren kunne gjøre hva han ville med en trell uten å bli straffet. Så lenge trellen var sterk og arbeidet godt, ble han som oftest bra behandlet.

30 SAGALITTERATUREN

VISSTE DU AT? Mange av vikingkongene var svært unge. Magnus Blinde ble konge da han var 15 år, Sigurd Jorsalfar da han var 13 år, og Magnus Erlingsson var ikke mer enn fem år. Aller yngst var Inge Krokrygg. Han ble født i 1135, og allerede året etter ble han kronet til konge – ett år gammel!

Når vikingene møttes til fest, ble det ofte holdt forskjellige konkurranser, for eksempel bryting, bueskyting eller kappridning. En rik høvding hadde gjerne sin egen skald (dikter), som laget dikt om sin herres gjerninger og mot. For å få tiden til å gå fortere gjennom den lange vinteren, likte vikingene å løse gåter og spille brettspill – blant annet et spill som minner om sjakk. Vikingene gikk også på ski og på skøyter. Den mest spennende av vikingsportene var nok likevel å gå utenbords på årene på et skip mens det ble rodd framover i full fart.

SAGALITTERATUREN Vel tilbake fra tokt kunne vikingene varte opp med mange dramatiske og voldsomme fortellinger. Til å begynne med var fortellingene muntlige. De ble fortalt igjen og igjen og ble overlevert fra generasjon til generasjon – uten at noe særlig ble forandret. Historiene handlet ofte om helter og guder, men aller helst om vikingkongene. Ordet saga betyr opprinnelig «muntlig fortelling». Det finnes to hovedtyper av sagaer: islendingsagaer og kongesagaer. Islendingsagaene handler om nybyggerne og de første slektene på Island på 900-tallet. Kongesagaene handler om de norske kongene fra vikingtiden og utover. Begge typene sagaer er tøffe og voldsomme, og de skildrer mye hat, hevn, begjær og maktkamp. Når historiene skulle fortelles, valgte fortellerne alltid ut det som var mest spennende og spesielt. Det gjør vi også. Det er ikke særlig spennende med historier som «Da jeg pusset tennene» eller «Geir spiser en gulrot» – eller hva?

ISLENDINGSAGAENE Islendingsagaene forteller om de første innbyggerne og grunnleggerne av det islandske riket på 900-tallet. De fleste av innflytterne kom fra Norge. Forholdene var tøffe, og fortellingene er proppfulle av action, konflikter og drap. Her er det den sterkestes rett som gjelder. Det fantes ikke noe rettsvesen, og det var vanlig at folk ordnet opp selv. Hvis en mann ble drept, var det vanlig at den dreptes bror tok hevn ved å drepe gjerningsmannen – øye for øye, tann for tann. Dette kalles blodhevn, og for det høstet man mye ære. Og hevnen trengte ikke å komme med en gang. I Sagaen om laksdølene venter en mann i 12 år før han omsider får hevnen sin. Aller verst var det nok å bli lyst fredløs. Da kunne hvem som helst drepe vedkommende, uten å bli straffet for det.

SAGALITTERATUREN 31

BOT OG BLODHEVN

INNHOLD

Et alternativ til å hevne seg ved å drepe var å kreve bot av morderen eller slektningene hans. I Njåls saga fortelles det om den blinde mannen Åmunde. Faren hans ble drept av en mann som het Lyting. Åmunde oppsøker ham og krever at Lyting skal betale bot på grunn av drapet. Lyting avviser Åmunde og sier at han bare er en blind tulling, og jager ham ut. Åmunde klager til Gud over uretten. Plutselig kan han se, og han snur seg raskt mot Lyting:

... og hogg ham i hodet med ei øks, så den stod i til opp på hammeren, og rev øksa til seg siden. Lyting falt framover og var død med det samme.

Etter drapet går Åmunde ut igjen. Han stiller seg på stedet der øynene hans hadde åpnet seg. Da lukket de seg, og så var han blind igjen i all sin tid.

REDDET LIVET MED DIKT Sagaene tar oss med til en tid da mot, makt og rå kraft var viktig. I Egils saga fortelles det om Egil Skallagrimsson. Han var beryktet som kriger, ikke minst fordi det het seg at han kunne trolldomskunster. Allerede som sjuåring drepte han for første gang. Ifølge sagaen spilte Egil ball med noen eldre gutter. Men så tapte han for en av dem, Grim. Da for Egil løs på Grim med balltreet sitt, men Grim var sterkest, og Egil måtte gi seg. Rasende gikk Egil sin vei, fikk tak i ei øks, fant Grim igjen, og «hogg øksa i hovudet på han, så ho stod fast i hjernen». Faren til Egil brydde seg lite om dette, men mora var stolt: Egil ville bli en god viking! Og siden Egil var sønn av en høvding, mens Grims far bare var bonde, kunne Egil gjøre det han gjorde, uten å bli straffet for det. Egil var også kjent for å være en god skald. Og det var denne evnen som reddet ham fra å bli halshogd. Livet til Egil hang nemlig i en tynn tråd da han havnet i konflikt med Eirik Blodøks. Eirik var ingen hvem som helst. Han var sønn av selveste Harald Hårfagre, og nå var han konge i Norge. Sagaskriverne omtaler både Eirik Blodøks og dronningen hans, Gunnhild, som onde. Eirik var også kjent som en stor kriger og hærmann. Allerede som 12-åring drog han på hærferd, med fem langskip. Da han overtok kongsmakten etter faren, var han rask med å ta livet av flere av brødrene sine. Han var nemlig redd for at de skulle komme ham i forkjøpet, og altså drepe ham. Så da Egil Skallagrimsson havnet i unåde hos Eirik, visste han godt at det ikke var tomme trusler det var snakk om. Egil ble tatt til fange og sperret inne og fikk beskjed om at han skulle halshogges neste dag. Hele natta igjennom diktet han på et hyllingsdikt til Eirik. Neste morgen leste Egil opp diktet «Hovudlausn» (hodeløsning), og Eirik Blodøks ble så imponert at han avlyste halshoggingen og lot Egil beholde hodet.

2 3 4 5

Når og hvor skjedde det første vikingtoktet vi kjenner til? Hva er en skald? Hva betyr ordet saga? Hvordan trodde vikingene at jorda så ut? Hva synes du om «rettsvesenet» i vikingtiden?

MUNTLIG 6 7 8

Forklar uttrykket: «Øye for øye, tann for tann». Hva er blodhevn? Hva vil det si å være fredløs?

SKRIFTLIG 9

Du har fornærmet Eirik Blodøks, du er tatt til fange, og i morgen blir du halshogd. Din eneste sjanse til å overleve, er å skrive et skrytedikt om Eirik. Skriv diktet! 10 Lillebroren din er drept i sverdkamp med Svein Kjempedreper. Det er ditt ansvar som eldste bror å ta hevn. Hva gjør du? Skriv en fortelling med tittelen «Øye for øye, tann for tann».

FINN UT 11 Hvor reiste vikingene? Bruk et atlas og lag et kart som viser hvor de reiste. Stikkord: Lindisfarne, York, Normandie, Jerusalem, Borre, Bjørgvin, Nord-Amerika, Reykjavik, Santiago de Compostela, Roma, Nidaros, Canterbury, Tórshavn, Kiev.

SAGALITTERATUREN 33

FARLIGE FORTELLINGER Ei mørk høstnatt i 1241 red et følge inn på gården Reykholt på Island. De kom for å drepe. Oppdragsgiveren var den norske kongen, Håkon Håkonsson. Offeret var Snorre Sturlason, en av de mektigste og rikeste høvdingene på Island. Som lovsigemann var Snorre den som leste opp lovene på Alltinget (islendingenes storting), og i denne rollen var han en mektig mann. Nå skulle han dø, det hadde kongens bestemt. Snorre gjemte seg i kjelleren, men mennene fant ham og hogg han ned. I mørket kunne morderne høre den hese dødsrallingen hans. Så ble det omsider stille – for godt.

UVENN MED KONGEN

VISSTE DU AT?

Snorre Sturlason (1179–1241) ble drept fordi den norske kongen ikke stolte på ham. Kongen ville legge Island inn under Norge. Det ville Snorre også, men Snorre var venn med kongens uvenner og ble stemplet som forræder. Snorre forlot Norge i 1239, mot kongens forbud. Kongen gav Snorres uvenn og svigersønn, Gissur Torvaldsson, i oppdrag å drepe Snorre, og om kvelden 23. september 1241 ble den tidens mest kjente dikter drept på sin egen gård. Snorre var ikke bare en mektig høvding. Han var også skald og historieforteller. Ei av de mest kjente bøkene hans er Den yngre Edda. Her blir vi kjent med mytene om Odin og Tor og de andre norrøne gudene. Men mest kjent er nok Snorres fortellinger om de norske kongene, i Heimskringla, som også kalles Snorres kongesagaer. Vikingene kalte verden «kringla heimsins» eller «heimskringla». Det betyr noe slikt som «verdens omkrets».

Den italienske journalisten Paparazzi har gitt navn til paparazzijournalistikken. En paparazzijournalist er en innpåsliten journalist som sniker i buskene med kameraet sitt, på jakt etter kjendiser. Det var paparazzijournalister som fulgte etter den britiske prinsesse Diana i full fart da hun mistet livet i en bilulykke i Paris i 1997.

SNORRE – VIKINGJOURNALISTEN! Vikingdikterne laget hyllingsdikt til kongene og skrev ned sagaene. De aller flinkeste skaldene fikk god betaling. Det kunne være et flott sverd, en gullring eller et helt skip! I vikingtiden ble alt som de unge kunne trene seg opp til, betegnet som idretter. Det gjaldt også ulike kunstarter, for eksempel diktning. Skaldene sammenlignet seg ofte med den dyktige håndverkeren, og et dikt ble gjerne omtalt som et smedarbeid. Snorre fant ikke selv på historiene han skrev, så vi kan egentlig si at han var mer som en journalist enn en forfatter – selv om Snorres saklige og nøkterne fortellestil ligger langt fra dagens paparazzijournalistikk. De historiene Snorre valgte å skrive ned, er blitt stående – for alltid. Det gjør ham til en av de viktigste personene

34 SAGALITTERATUREN

NB!

BENEKTER HISTORIEFORFALSKNIN

Benekter historieforfalskning

ter

rre Sturlason, som nek – Hvert bidige ord er sant, sier Sno ning. for å ha bedrevet historieforfalsk

– At jeg skal ha funnet på alt sammen? Hvor får han det fra? Tror han at jeg skriver om de norske kongene bare for moro skyld, at det er en slags selskapslek? Da ville jeg heller ha holdt meg til brettspill! Kilder – Men Gunnlaugsson har vel et poeng i at du vanskelig kan vite hva en konge sa for 400 år siden? – Vite og vite. Enhver forskningsmetode har sine svakheter. – Mener du at du bare dikter opp historiene? – Nei, nei, nei. Ved Tor! Jeg kan t bare ikke si noe mer. Jeg er helt nød r håpe det og er, sier Snorre. til å beskytte mine kild – Jeg må beskytte kildene mine, jeg at du respekterer. Hvordan skulle tet ut t det tatt seg ut om jeg hadde bret REYKHOLT (NB): Det har skap e? e alt om kildene min stor oppstandelse at skalden Gisl – Men forstår du at folk undres? t åpen Gunnlaugsson i forrige uke – Jo da, i og for seg. Men de kritiserte Snorre Sturlason på kjenner jo til det andre jeg har Þingvellir. Ifølge kritikken er det skrevet. Ingen har påpekt noen feil meste av det Snorre har skrevet, i «Håvamål». Og tenk på «Voluspå». bare «dikt og forbannet løgn». Den teksten er ikke lett! Det er mye vanskeligere å si noe om framtiden – Jeg er bare så inderlig opprørt. aldri e enn om fortiden. Men jeg vil Hvis dere hadde visst hvor mye dett er gjeld det Og t. skrive direkte usan går inn på meg, sier Snorre i dette eksger. kon og r inge også nålevende høvd klusive intervjuet. De siste dagene har Jeg leker ikke historieforteller og lar en gård han gått i dekning hjemme på meg ikke true. Husk: Å være skald er Reykholt. Men overfor NB velger han et kall! å snakke ut.

i norsk og islandsk historie. Snorre skrev ned historiene om de norrøne gudene og vikingkongene lenge etter at vikingtiden var over. Vi regner 1066 som slutten på vikingtiden. Da forsøkte kong Harald Hardråde å erobre England, men tapte og ble drept i slaget ved Stamford Bridge. På den tiden var den norrøne gudetroen allerede byttet ut med kristendommen.

BLODIGE KONGESAGAER I dag er det forholdsvis fredfullt å være konge i Norge. Men slik har det ikke alltid vært. Fortellingene om de norske kongene er mange og dramatiske. Ofte var det ikke én, men flere

småkonger rundt i landet, og de kjempet mot hverandre for å få mest mulig makt. Den unge kong Magnus Blinde var en av dem som fikk hard medfart. I 1135 fikk rivalen, kong Harald Gille, noen av trellene sine til å lemleste Magnus. Først stakk de ut øynene hans, deretter kappet de av ham den ene foten. Til slutt ble han kastrert. Å være konge i vikingtiden var utvilsomt farlig. Derfor ble det regnet som en stor fordel om kongen var sanndrømt. Da kunne han nemlig forutse farene. Drømmer og drømmetyding spiller en viktig rolle i sagaene.

36 SAGALITTERATUREN

Kong Olav tok med seg hodene til Håkon jarl og Kark til Munkholmen. På denne holmen pleide de å drepe tyver og røvere, og her stod det en galge. Hodene ble satt på ei stang. Så gikk hele hæren borttil og ropte og skrek og kastet stein på hodene. Etterpå sendte de folk etter kroppen til jarlen og brente den.

ACTION & PUNCHLINES

Håkon Jarl gjemmer seg i grisebingen.

DRAPET PÅ HÅKON JARL I Olav Tryggvasons saga er kong Olav på jakt etter Håkon jarl, som kongen mener utgjør en trussel mot arbeidet for å holde landet samlet. Sammen med trellen Kark gjemmer Håkon jarl seg i en grisebinge på en gård i Melhus – der vil kongen aldri finne på å lete. Kark graver en dyp grav i bingen, og noe tømmer og møkk blir lagt over. Da kongen og mennene hans undersøker gården, blir ikke de to rømlingene oppdaget. Men på tunet lover kong Olav at den mannen som kan bringe fram hodet til Håkon jarl, skal få både penger og ære. Denne talen hører både Håkon jarl og Kark. Håkon mistenker Kark for å la seg friste, og advarer ham mot å røpe dem. Så går de to til ro. Men da jarlen får mareritt og roper i søvne, holder ikke den engstelige Kark ut lenger: Kark ble redd og fælen, han tok en svær kniv han hadde i beltet og kjørte den gjennom strupen på jarlen og skar den ut igjen. Det ble Håkon jarls død. Etterpå skar Kark hodet av jarlen og løp sin veg; dagen etter kom han inn til Lade og gav jarlens hode til kong Olav. Han fortalte også alt det som hadde hendt mellom ham og Håkon jarl, og som er skrevet her ovenfor. Da lot kong Olav ham føre bort og lot hogge hodet av ham.

Det er ikke bare amerikanske actionhelter som vet å smelle til med tøffe replikker! Også i islendingssagaene finner vi uttrykk som slår. Vikingene kunne være slagferdige til og med i dødsøyeblikket. I Sagaen om Gisle Sursson blir Vestein, svogeren til Gisle, drept av en ukjent person. Midt på natta, mens alle sover tungt, sniker morderen seg inn i langhuset og kjører spydet gjennom Vestein, så hardt at det står fast i sengebunnen. Vestein sier: «Det traff godt.» Så prøver han å reise seg opp, men faller død om. Ifølge vikingtradisjonen er det den som trekker våpenet ut av den dreptes kropp, som må hevne drapet. Det er det Gisle som gjør. Men morderen er ukjent. Hvem er det da som må bøte for ugjerningen? Det blir et av mysteriene i denne sagaen. Tormod Kolbrunarskald var skalden som fulgte Olav den hellige og hæren hans. Tormod ble drept sammen med kongen i slaget på Stiklestad i 1030. Sagaen forteller at han fikk en pil i hjertet. Han oppsøkte ei kone som stelte med de sårede etter slaget. Kona så at pilspissen stod igjen i såret, og Tormod tok ei knipetang og trakk den ut. Da så han at hjerterøttene fulgte med, og sa: «Godt har kongen fødd oss; ennå er jeg feit om hjerterøttene.» Så lente han seg bakover og var død.

SAGALITTERATUREN 37

VIKINGTIDEN

INNHOLD

HISTORISK OPPSUMMERING

793 De første vikingtoktene. Vikinger plyndrer klosteret på Lindisfarne i England.

MUNTLIG 4

872 Slaget i Hafrsfjord. Harald Hårfagre samler Norge til ett rike. Tidligere regjerte mange høvdinger og småkonger. Harald Hårfagre var Norges første enekonge.

995

Olav Tryggvason bygde en kirke på Moster. Han var den første kongen som var kristen.

1030 Olav den hellige blir drept i slaget på Stiklestad. Olav innførte kristendommen i Norge og fikk vedtatt kristne lover.

1066 Slaget ved Stamford Bridge. Harald Hardråde har først kjempet seg gjennom Jorvik (York) og prøver å nedkjempe den engelske kongen, men Harald blir drept. 1066 regnes som slutten på vikingtiden.

1241 Snorre Sturlason blir uvenn med den norske kongen, Håkon Håkonsson, og blir drept. Snorre skrev ned gudehistoriene (Den yngre Edda) og historiene om de norske kongene i vikingtiden (Heimskringla).

Hvordan var det å være konge i vikingtiden? Hvilke to typer av sagaer kjenner vi fra vikingtiden? Hvordan kunne Snorre Sturlason kjenne til hva som skjedde med vikingkonger som hadde levd opptil 400 år før ham?

Lag tre spørsmål om Snorre Sturlason. Bytt med en annen og svar på hverandres spørsmål. Et ordtak sier: «Pennen er mektigere enn sverdet.» Diskuter hva det kan bety.

SKRIFTLIG

Hvilke norske ord vil du oversette «action» og «punchline» med? Hvordan tror du Magnus Blinde ﬁkk navnet sitt? Hva med Eirik Blodøks, Inge Krokrygg, Olav den hellige og Harald Hårfagre?

FINN UT 8

Finn ut mer om en av de norske kongene fra vikingtiden. Bruk biblioteket eller Internett. Forbered en kort muntlig presentasjon.

40 NORRØN MYTOLOGI

MIDDELALDEREN 1066 – 1537

SVARTEDAUDEN KOMMER En seinsommerdag i 1349 legger et engelsk skip til kai i Bergen. Men alt er ikke som det pleier å være, noe er alvorlig galt. Sjøfolkene er syke. De har byller over hele kroppen, høy feber og hoster blod. Huden deres er blålig, ja nesten svart. Smertene er store, og ingen doktor greier å hjelpe dem. I løpet av få dager er alle om bord døde. Og dette er bare begynnelsen. Pesten skal fare over landet som en dødelig vind. Gårder skal ligge øde, folk skal rømme til skogs og til fjells, og over halvparten av Norges befolkning skal dø ...

Døden er på besøk. Maleri av William Stang.

NORGE I MIDDELALDEREN På begynnelsen av 1300-tallet, før svartedauden, bodde det ca. 450 000 mennesker i Norge, og folketallet økte stadig. Norge var større enn noen gang, både Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island og Grønland tilhørte Norge, og dessuten deler av det som nå er Sverige. Hvordan hadde vanlige mennesker det på denne tiden? De levde under tøffe forhold. Livet deres var i stor grad preget av hardt arbeid, vold, sykdom og smerte. De fleste arbeidet som bønder, men mange eide ikke jorda selv. Kongen, kirken og adelen eide mesteparten av jorda, og bøndene fikk lov til å bo på gården mot å arbeide som leilendinger. En by ble kalt kaupang. Til byen kom bøndene for å selge og kjøpe varer. Det kunne lett bli brann i

de små trehusene, som stod tett i tett, derfor gikk det vektere rundt i gatene og passet på. Barna måtte arbeide fra de var omkring sju år gamle, og hvis de brøt loven, måtte de betale halv bot. Mange barn hadde mistet en eller begge foreldrene og måtte greie seg på egen hånd. Jenter hadde lov til å gifte seg når de var 12 år, og guttene når de var 14. Men det var mest vanlig å vente til man var minst 15 år. Folk trodde på Gud, og det gav trøst å vite at i det neste livet ventet saligheten. Men for å nå dit måtte de gå i kirken, og de måtte kjenne til Guds ord og påbud. De måtte kunne bestemte religiøse tekster utenat, gi tiende, bekjenne syndene sine til presten, og ikke minst: De måtte angre sine synder.

MIDDELALDEREN 43

HVA SLAGS LITTERATUR BLE SKREVET I MIDDELALDEREN? Mot slutten av middelalderen var Norge sterkt påvirket av Europa, og den litteraturen som fantes, var mest oversettelser og bearbeidelser av utenlandske verk. Det meste var skrevet til Guds eller kongens ære. Vi kan ikke snakke om noe litterært miljø her i landet, men det finnes noen få tekster fra denne tiden som er skrevet av nordmenn. De tekstene som er bevart i dag, er lovtekster, brev og diplomer. Lovene fra norrøn tid ble brukt også utover i middelalderen, men lovtekstene måtte oversettes, for det var ikke mange som forstod norrønt lenger. De brevene vi kjenner til fra middelalderen, er for det meste skrevet av biskoper, konger og andre mektige menn. Postvesenet var ikke utbygd på den tiden, så det kunne ta sin tid å få vite siste nytt. Et eksempel: Biskop Arne skrev et brev til biskopen på Grønland i 1309. I brevet forteller han «nyheten» om at kong Eirik Magnusson døde ni år tidligere, og at fem norske biskoper hadde dødd i løpet av de siste fem årene. Offisielle brev og dokumenter ble kalt diplomer. Her dreide det seg om juridiske saker: avtaler, privilegier, eiendomspapirer og lignende. De fleste diplomene er skrevet på samme måte og er ganske upersonlige i formen. Det finnes noen unntak, for eksempel referater fra vitneutsagn i drapssaker. Et diplom fra Froland i Aust-Agder forteller om drapet på Jon Nikulasson i 1425. Det starter med krangling om en elg, og ender med slåsskamp og drap ...

BLODIG NABOKRANGEL Hallvard Gunnarsson har vært på jakt og har felt en elg. Naboen, Jon Nikulasson, og faren hans gjør også krav på elgen, siden den ble felt på deres område. Dermed blir det ufred. Gamle Nikulas og sønnen gjør sitt beste for å gjøre livet surt for Hallvard etter krangelen om dyret. En sommerdag Hallvard er ute og ror i prammen sin på Nidelva, kommer han muligens for nær grunnen til naboene. Nikulas og sønnen griper til våpen og legger i vei. Hallvard må rømme til skogs for å redde livet. Drøyt et halvår går. Drapskvelden, 2. februar 1425, snør det tett ute. Inne på kroa er et lystig lag samlet. Ennå vet ingen at Hallvard skal bli drapsmann. Kanskje har Jon Nikulasson tatt godt for seg av de siste restene av juleølet? «Er du like modig nå som du var sist vi møttes?» hoier han. Hallvard snur ryggen til ham, men Jon løper etter. «Nå skal Herren Gud forbanne deg», roper han mens han kaster et spyd etter Hallvard. Jon freser av sinne, men bommer. Hallvard ber de andre om å stagge Jon, men ingen klarer det. Da tar Hallvard opp det samme

VISSTE DU AT? I middelalderen var det ikke uvanlig at jenter giftet seg i tolvårsalderen. Mange av dem ﬁkk sitt første barn kort tid etter. Det skjedde dessverre ofte at jentene døde under fødselen, i barselseng. Derfor ﬁkk mange jenter et likklede i bryllupsgave ...

44 MIDDELALDEREN

spydet som Jon hadde kastet, og stikker det mot ham. Jon skriker idet spydspissen treffer. De to slåss for livet. Hallvard griper ei øks og løfter den til hogg. Rop og skrik flerrer nattemørket. Så senker stillheten seg. En mann står oppreist med ei øks i hånden, den andre har falt sammen på golvet. Fortvilet ser gamle Nikulas at sønnen har fått banesår. Handlet Hallvard i selvforsvar? De fire bøndene som i retten dømmer Hallvard Gunnarsson, ønsker tydeligvis å slå hardt ned på vold og drap. Han blir dømt til å betale store mengder gull både til gamle Nikulas og til kongen. Dermed må han selge gården og mister alt han eier.

HVORFOR BLE DET SKREVET SÅ LITE NORSK LITTERATUR I MIDDELALDEREN? – Norge hadde ikke egen konge lenger

I 1319 døde kong Håkon 5. Magnusson. Han var den siste mannen i den norske kongeslekten. Etter hans død fikk Norge felles konge med Sverige. På slutten av 1300-tallet kom Norge i union med Danmark, og kongen var dansk. Grunnlaget for mye litteratur ble borte da vi ikke lenger hadde en konge som bodde i landet. – Pesten tok livet av folk som kunne skrive

Svartedauden gikk særlig hardt ut over prester og munker. Det var de som tok seg av de syke, og dermed ble de ofte smittet. Det var prestene og munkene som kunne lese og skrive, og siden så mange av disse boklærde døde, ble kulturlivet i Norge satt mange år tilbake i utvikling. – Økonomien var svekket, og det var kaos i landet

Svartedauden førte også til en økonomisk krise i Norge. Tusenvis av gårder ble liggende øde. Det var ingen som dyrket markene eller skapte verdier. Godseierne mistet inntektene sine fra utleie av jord og eiendommer, og kongen fikk så store økonomiske problemer at styringen av landet kom ut av kontroll. Folk var mer opptatt av å overleve enn av å skrive og dikte. Samtidig kom vi mer og mer under dansk styre. I de første to hundre årene etter svartedauden ble det skrevet lite skjønnlitteratur i Norge. Men om vi ikke hadde noen imponerende bokkultur, så hadde vi til gjengjeld en levende muntlig fortellertradisjon i landet vårt, nemlig folkediktningen. Eventyr og sagn, myter og folkeviser, gåter og ordspråk var underholdning for vanlige folk. Men disse tekstene ble ikke skrevet ned før på 1800-tallet. Drapsdiplomet fra Froland.

MIDDELALDEREN 45

NB!

DØDSTALLENE STØRRE ENN FØRST ANTATT

FEM I SMUGET 1 Hvilke tanker gjør du deg om pesten? 2 Hva gjør du for ikke å bli rammet selv? 3 Hva synes du om myndighetenes håndtering av epidemien? Silas Strand, ﬁsker 1 Den rammer jo heldigvis bare mennesker, ikke ﬁsk! 2 Tar på meg oljehyre. 3 De er jo bare mennesker, de også!

Dødstallene større enn først antatt Pesten griper om seg! Stadig ﬂere, også barn, rammes nå av byllepesten. BJØRGVIN (NB): Det rapporteres om stadig flere ofre for den mystiske pesten. Ofte inntreffer døden etter bare noen få timer, men et par dager er vanligst. Byllene, som gjerne opptrer i armhulene og i lysken, inneholder væske, og de etterlater seg dype sår. I går kveld ble det observert at flere Rattus norvegicus samler seg i store flokker. Det meldes at flokker er på vei ut av byen. – Det er et dårlig tegn at rottene rømmer. Vi må snarest gjøre det samme, sier sannsigersken Maria Engelbrektsdotter. – Syndere Biskop Gunerius Basileios er bare én av flere prester som har gått på hjemmebesøk de siste dagene. På dødsleiet har mange rukket å bekjenne sine synder, og det er

kommet for en dag at flere fortsatt holder seg til de norrøne gudene. – Vi ser ikke bort fra at årsakene til pesten kan finnes i disse avsløringene, sier Basileios, som føler seg overarbeidet av alle besøkene og nå har fått høy feber og en stygg hoste. Kritikk mot myndighetene Kritikken mot de ansvarlige myndighetene øker blant folk. Det hevdes at de kom altfor seint i gang med å isolere de syke og organisere bistandsarbeidet for de trengende. Helseministeren er bortreist på ferie og ser ikke ut til å ha forstått alvoret i saken. – Vi trenger medisiner, men penicillinet er jo ennå ikke oppfunnet, fortviler munken Anton Hilfe. Han oppfordrer folk til å samle blodigler i bøtter og spann.

Birk Gran-Olsson, snekker 1 Den enes død, den andres brød! For meg er det travle tider! 2 Jeg har et katteskinn rundt livet, det slår aldri feil. 3 Myndighetene, he, he, hvem er det? Frida Ulrikken, krovertinne 1 Det ER så trist! Det er liksom så dødt her! 2 Reint forkle hver dag! Og ullstrømper! 3 De bør personlig sørge for å få stoppet pesten snarest! Salve Gudmundsson, prest 1 Det er veldig, veldig skuffende at dette skulle skje nå som folk i byen endelig var i ferd med å lære å lese! 2 Ora et labora! Jeg ber og arbeider. 3 Jeg tilgir dem, for de er uopplyste! Kvasir Skriket, vekter 1 Klokken er slagen! Pesten skyldes hedenskap! 2 Et glass rødvin om dagen er godt for magen. 3 De burde dømmes til helvetes pine!

Norrøn påvirkning: Navnet på den berømte steinformasjonen Stonehenge i England kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet for henge, og betyr «steiner som henger».

SKRIFTSPRÅKET VÅRT BLIR BORTE Svartedauden begynte å herje i Europa i 1346. Smitten kom opprinnelig fra Asia, fra mongolene. Trolig mistet nærmere 50 millioner europeere livet under pesten, og selvsagt kom den til å forandre Europa på mange måter. Mange av dem som kunne skrive og lese, døde. Den katolske kirken mistet mye av sin makt, og det samme gjorde jordeierne og aristokratiet. Selv om de latinske bokstavene kom til landet vårt da kristendommen ble innført på 1000-tallet, vet vi at runeskrift fortsatt var i bruk. Det var særlig kjøpmenn i byene som brukte runene til å skrive regninger, handlelister eller merkelapper på varene sine. Ellers brukte folk runene til korte beskjeder, for eksempel til kjærlighetserklæringer. I flere hundre

år levde de to skrifttypene side om side her i landet, men etter hvert ble det gamle norrøne skriftspråket borte. Elementer fra svensk, dansk og tysk trengte inn i språket, og det norske preget forsvant mer og mer. Perioden da Norge var styrt fra Danmark, varte i ca. 400 år. Derfor kalles perioden firehundreårsnatta. Nå ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge. I 1536 innførte danskekongen en ny kirkelære: protestantismen. Den katolske tiden var over, og nå trengtes det nye bibler og religiøse skrifter. Alt ble trykt på dansk. Skriftspråket var altså dansk, og bokstavene var gotiske. Men folk i Norge kom aldri til å snakke dansk, verken i byene eller på landet. Dialektene levde sitt eget liv rundt om i hele Norge.

MIDDELALDEREN 47

MIDDELALDEREN

INNHOLD

HISTORISK OPPSUMMERING

1066

Hva skjedde med folketallet i Norge fra ca. 1300 til ca. 1400? Hvilken religion var dominerende i middelalderen? Når kom de latinske bokstavene til Norge, og hva var det som brakte dem hit? Hvorfor var det spesielt prester og munker som ble smittet under svartedauden? Gi noen grunner til at det gikk tilbake med litteraturen i Norge på slutten av middelalderen.

Slaget ved Stamford Bridge. Det regner vi som slutten på vikingtiden og begynnelsen på middelalderen.

1163–1227

MUNTLIG

Borgerkrig. Flere konger og kongsemner kjemper om makten. Håkon Håkonsson blir konge for hele landet i 1217, men borgerkrigene varer fram til 1227.

1319 Håkon 5. Magnusson, den siste norske kongen, dør. Norge får nå felles konge med Sverige.

8 9

1349 Svartedauden. Pesten kommer med rottene på et engelsk handelsskip som legger til kai i Bergen.

1380 Norge får felles konge med Danmark. Unionen med Danmark varer til 1814.

1536/37 Reformasjonen. Protestantismen innføres som trosretning i stedet for katolisismen. Dette regnes som slutten på middelalderen.

Skriv ned ord fra dette kapitlet som du syntes var vanskelige å forstå. Snakk sammen om hva de kan bety. Synes dere overskriften «Skriftspråket vårt blir borte» passer til teksten som følger? Kom med forslag til en annen overskrift til dette avsnittet. Hvorfor kalles perioden under Danmark ﬁrehundreårsnatta? Handlet Hallvard i selvforsvar, eller burde han dømmes for drapet på Jon? Diskuter.

SKRIFTLIG 10 Tenk deg at du er en av sjøfolkene som kom med det engelske skipet til Bergen i 1349. Du er syk, har store smerter og vet ikke om du kommer til å overleve. Skriv et brev til familien din. 11 Du er reporter for NB! mens svartedauden herjer. Lag tre spørsmål og gjennomfør en liten spørreundersøkelse.

FINN UT 12 Nå skal du lage et «nyhetsbrev» om det som har skjedd de siste fem årene. Lag ei liste med punkter over hendelser du synes har vært viktige, og les opp for en annen i klassen slik de gjør i nyhetene på fjernsyn. Valgte de andre elevene å ta med de samme «nyhetene» som du gjorde? 13 Beskriv katolisismen og protestantismen med fem stikkord hver.

FOLKEDIKTNING

FOLKEDIKTNING 49

Det var en gang for lenge siden, en tid da folk verken hadde fjernsyn, musikkanlegg eller DVD-spillere. Men i likhet med oss likte nok de også å slappe av om kvelden etter en hard arbeidsdag. Vi ville vel ha oppfattet dem som overtroiske, uvitende og ganske lettlurte, men også den gangen gjaldt det å finne på historier som både kunne skremme og more. Et eventyr er en oppdiktet fortelling. Ja, vi kan kanskje kalle det reinspikka løgn. Vi skal le og forundres og grøsse av eventyrene, men det er ikke meningen at vi skal tro på dem. Likevel kan de lære oss noe om Før du begynner å lese: hva som er lurt, og hva som er Lag ei liste over alle eventyrene du kan navnet på. dumt, hva som er godt, og hva Gå sammen i par eller grupper og sammenlign titlene. Kjenner dere noen eventyr fra som er ondt. Slik ligner de på andre land? Hvilke personer og skikkelser annen skjønnlitteratur. I riktig opptrer i eventyrene? gamle dager var eventyrene først og fremst myntet på de voksne. De ble gjerne fortalt i de seine kveldstimene i det blafrende lyset fra grua. Og gode fortellere kunne legge ut om Askeladden, om vakre prinsesser og om fæle troll på en måte som trollbandt tilhørerne. Eventyr som er blitt til på denne måten, kalles folkeeventyr. Vi vet ikke hvem som har funnet på dem, og de har levd på folkemunne, det vil si i muntlig tradisjon, i hundrevis av år før de ble skrevet ned fra tidlig på 1800-tallet og utover. De to mest kjente eventyrsamlerne i Norge er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. De gikk fra gård til gård og skrev ned eventyrene de fikk høre på sin vei. Og er de ikke kommet tilbake, så går de vel rundt der ute ennå ...

50 FOLKEDIKTNING

EVENTYR Opp gjennom tidene er eventyr blitt diktet av mennesker i alle land, både østenfor sol og vestenfor måne. De har spredd seg langt og lenger enn langt over landegrensene, ved at folk på reise har fortalt dem videre der de kom. Derfor ligner innholdet i mange av de norske eventyrene på det som fortelles i andre deler av verden. Men de historiene vi kjenner, er tilpasset norske forhold. En tiger kan spille hovedrollen i et indisk eventyr, mens det kanskje er en bjørn vi møter i den norske utgaven av eventyret. Mens kongene i de utenlandske eventyrene bor i vidunderlige slott, bor den norske kongen på en kongsgård, for her i landet fantes det jo ikke noe slott før på 1800-tallet, må vite. Og mens vi har troll, kan de utenlandske eventyrene ha drager eller onde ånder. Gamle tekster som har levd på folkemunne, men som vi ikke vet hvem som har funnet på, kaller vi folkediktning. Vi deler folkediktningen inn i to hovedgrupper: 1 Eventyr, fabler, sagn og vandrehistorier som er fortellinger. 2 Folkeviser, som er dikt, og som det kan være satt melodi til.

HVA KJENNETEGNER EVENTYRET? Det var en gang en mann som skulle gå ned til sjøen etter salt. Og det var alt.

Er dette et eventyr? I så fall er det kanskje verdens korteste! Det begynner riktig, men ellers mangler de fleste kjennetegnene på eventyrsjangeren. Men hva er det som er typisk for eventyrene? Vi deler folkeeventyrene inn i tre hovedgrupper: Egentlige eventyr: Den største gruppen av egentlige eventyr, er

undereventyrene. Her skjer det underlige og mirakuløse ting, som at skip flyr i lufta og prinsen er blitt omskapt til bjørn. Dyreeventyrene: Dyreeventyrene handler om dyr, men dyrene

oppfører seg som mennesker. Skjemteeventyrene: Skjemteeventyrene er tøyseeventyr som gjør

narr av noen, for eksempel prester eller rike folk (å skjemte betyr å tulle eller fleipe).

hver synes best om sine barn Det var en gang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa. «Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipa. «Hva er det for noen som er dine barn da?» spurte skytteren. «De vakreste barna i skogen er mine!» svarte snipa. «Jeg får vel ikke skyte dem da», sa skytteren. Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt. «Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipa. «Var det dine barn dette?» spurte skytteren – «jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg.» «Å ja!» svarte snipa, «vet du ikke at hver synes best om sine barn?»

EVENTYR FRA ANDRE LAND De arabiske eventyrene fra 1001 natt er kjent over hele verden. Fortellingene gikk på folkemunne i flere hundre år, men allerede på 800-tallet ble noen av dem skrevet ned. Ifølge tradisjonen oppstod disse eventyrene fordi tjenestepiken Sjeherasad, for å beholde livet, måtte fortelle et nytt eventyr til kong Sheheriar hver natt i 1001 netter. Fra Tyrkia kommer eventyrene om Nasreddin Hodja. Han er både en vismann og en smarting, men også en klovn og en narr. Av og til framstilles han som fattig bonde, andre ganger er han lærer eller imam (muslimsk prest). En historie handler om at Hodja hjelper en stakkar i betalingsnød i rettssalen. Eieren av en restaurant vil ha penger for at denne personen har stått i døråpningen til restauranten hans og «spist lukten av maten hans».

Da tar Hodja fram en pung med kobbermynter som han rasler med, og sier: «Min bror har kjent duften av din mat, og du har hørt lyden av hans penger!» Du finner flere eventyr om Hodja i tekstsamlingen.

KUNSTEVENTYR Det finnes også mange eventyr som er skrevet av folk vi kjenner navnet på. Disse eventyrene, som det står en forfatter bak, kaller vi kunsteventyr, og de regnes ikke som en del av folkediktningen. De mest kjente eventyrdikterne i Europa er dansken H.C. Andersen, franskmannen Charles Perrault og de tyske brødrene Grimm. De diktet eventyr, men de samlet også inn gamle eventyr i sine hjemland, slik som Asbjørnsen og Moe gjorde i Norge.

52 FOLKEDIKTNING

FOLKEDIKTNING 53

FABLER Fabler er korte fortellinger som vil lære oss hvordan vi skal oppføre oss. I fablene er det ofte dyr som er hovedpersoner. De fleste fablene er svært gamle, og de mest kjente fablene er knyttet til slaven Aisopos i det gamle Hellas. Han levde for over 2500 år siden. Hos oss går han under navnet Esop.

INNHOLD 1 2 3 4

Hva er folkediktning? Hvordan oppstod folkediktningen? Hvilke typer fortellinger hører til folkediktningen? Hva er forskjellen på et folkeeventyr og et kunsteventyr?

MUNTLIG 5

ESOPS FABLER Esop var født fattig og ble solgt som slave til en handelsreisende. Slik fikk han reist mye omkring, og han fikk se og møte mange nye mennesker og steder. Han likte å snakke med mennesker og gav ofte råd til dem han traff. Mye var dumt og urettferdig i samfunnet den gangen, akkurat som nå. Gjennom fablene sine kunne Esop la dyrene kritisere og gi råd om ting som burde forandres. I byen Delfi ble han sint på tempelprestene fordi de var så griske. Prestene tok hevn ved å beskylde han for tyveri, og Esop ble dømt til døden og dyttet utfor et stup. Her er to av Esops fabler:

eselet og muldyret En kjøpmann drog en gang ut på en ferd med et esel og et muldyr, og begge hadde ei stor bør på ryggen. Eselet klarte seg bra så lenge veien var flat; men da det bar oppover bratte fjellet, ble børa for tung. Det tigget og bad muldyret, som var så mye større og sterkere, om å ta litt av børa. Men muldyret svarte ikke, bare gikk på. Om en stund falt eselet dødt om på veien; det hadde slitt seg i hjel. Kjøpmannen visste ikke annen råd enn å lesse hele den børa også opp på muldyret, og han flådde eselet og la skinnet av det på toppen. Muldyret stønnet under den svære vekten, men det sa til seg selv: «Dette er lønn som fortjent. Nå fikk jeg dobbelt bør å bære fordi jeg ikke ville hjelpe eselet da det bad meg om det.»

haren og skilpadden Haren gjorde ofte narr av skilpadden fordi den hadde så korte bein og var så sein av seg. «Se på meg, sa han. Jeg kravler og kryper ikke av sted slik som du gjør. Med disse beina her er jeg langt av gårde på et blunk.» «Jo da, jeg ser nok det, sa skilpadden. Men jeg skal nå likevel våge å kappspringe med deg. Jeg skal vedde på at jeg kommer i mål før deg, hvis du tør å være med på et kappløp.» Jo, det var haren straks villig til. Så la de i vei med en gang. Men haren sprang så fort at på et øyeblikk var han langt foran skilpadden. Sola skinte, og haren kom til en fin liten bakke. Der la han seg like godt ned og tok seg en blund. «Jeg har tid nok til det, og skulle skilpadden ta meg igjen, kan jeg bare legge i vei igjen som et lyn», tenkte han. Skilpadden krøp av gårde, rolig og jevnt og trutt hele tiden. På veien kom den forbi det stedet der haren lå og sov. En stund seinere, våknet haren. Langt i det fjerne kunne han skimte skilpadden på vei mot mål. Haren la på sprang alt han klarte, men det var for seint. Skilpadden kom først i mål og vant veddemålet.

Gå sammen i par. Velg hver deres fabel, les den to–tre ganger og gjenfortell den til hverandre. 6 Fortjente muldyret i «Eselet og muldyret» å få hele den tunge børa til slutt? Hva synes dere om det kjøpmannen gjorde? 7 Hva er det meningen at vi skal lære av de to fablene? 8 Hvilke typiske eventyrtrekk kjenner dere? 9 Hvorfor trenger moderne mennesker eventyrene? 10 Gå sammen i grupper. Dramatiser et eventyr.

SKRIFTLIG 11 Kan du huske et eventyr som gjorde spesielt inntrykk på deg da du var liten? Hvorfor gjorde det inntrykk? 12 Begge de to fablene kunne hatt andre overskrifter, når vi tenker over hva de handler om. Lag nye overskrifter. 13 Skriv et moderne eventyr. Velg mellom disse titlene: a) De tre små boksene brus b) Prinsessen som ingen kunne sjekke opp c) Den sjuende mobiltelefonen d) Hvert monster synes egne barn er verst

FINN UT 14 Finn mer informasjon om Asbjørnsen og Moe, H.C. Andersen eller Esop. Gi en kort muntlig presentasjon.

SAGN Et sagn er en kort fortelling som gir seg ut for å være sann. Det er altså meningen at vi skal tro på sagnet. Vi får vite nøyaktig hvor handlingen foregikk, og noen ganger også når det skjedde. Personene som det fortelles om, kan ha levd i virkeligheten. Svartedauden var en katastrofe for landet vårt. En stor del av befolkningen døde, og alt det grusomme som skjedde, gav grobunn for både sanne og usanne historier. Rundt omkring i Norge finnes det fortsatt mange sagn om svartedauden. Her er et fra Kvinnherad: Sortedauen rasede svært i Kvindherrad, ja i den Grad, at kun en eneste Jente blev tilbage i Omvikdalen, og i Skonevik var det ikke bedre, kun en eneste Gut blev tilbage der. Det fortælles, at han tog Flugten og lagde tilfjelds, hvor han vankede om ene og forladt. Endelig kom han saa langt, at han kunde se ned i Omvikdalen. Her saa han Røg stige op af en skorstenspibe. Han gikk da ned der, og han fandt den gjenlevende Jente i Omvik. De to giftede sig med hinanden og levede baade vel og lenge.

Sagnet fra Kvinnherad ble skrevet ned i 1888. Språket var ganske annerledes enn slik vi skriver i dag. Hvilke forskjeller kan du finne?

Det neste sagnet er fra Austevoll: Da svartedauden hadde rasa frå seg, var det berre eitt menneske att på Huftarøy. Den einaste attlevande var ei jente. Kvar dag gjekk ho omkring og leita etter andre overlevande, men ho fann ingen. I tilfelle nokon var i live på dei andre øyane, tende ho kvar morgon opp eit bål, slik at folk skulle sjå røyken og dermed oppsøkja henne. Inne på fastlandet herja svartedauden så fælt at på Os var det berre ein gut som overlevde. Han gjekk lenge rundt og leita etter folk i nabobygdene, men i alle hus låg det daude folk, og buskapen hadde også stroke med. Ein dag såg han at det steig opp røyk frå ei av dei nærmaste øyane på vestsida av Bjørnefjorden. Han fann seg ein båt og rodde vestover mot staden der han hadde sett røyken. Då han hadde leita ei stund, fann han jenta som hadde laga bålet. Dei slo seg saman og fekk mange barn. Det seiest at frå desse to stammar folket i Austevoll.

Det mest kjente sagnet fra denne tiden er sagnet om Jostedalsrypa. Det finner du i tekstsamlingen, og det er også blitt filmatisert.

FOLKEDIKTNING 55

Vi kan dele sagnene inn i tre hovedgrupper: Overnaturlige sagn Overnaturlige sagn er sagn om spøkelser og underjordiske, om overnaturlige hendelser eller om religiøse personer.

INNHOLD 1 2 3

Hva er et sagn? Hva skiller sagnet fra eventyret? Hva slags type sagn er sagnene om svartedauden?

Historiske sagn Historiske sagn handler om historiske personer, om pest, ulykker eller spesielle hendelser.

MUNTLIG

Forklaringssagn Forklaringssagn forklarer årsaken til at en ting er blitt som den er, for eksempel hvorfor et dyr har fått et spesielt utseende, eller hvordan spesielle stedsnavn eller naturfenomener er blitt til.

GAMLE GÅTER

4 5

Å gjette gåter var en del av det folk moret seg med i gamle dager. Gåtene regnes til folkediktningen. Klarer du å gjette disse? Lite hus fullt av mat, men ingen dør. Hva er det? Hva har tenner, men ingen tunge? Hva går fra hus til hus, men kommer aldri inn? Hvem har kam, men grer seg aldri? Hvilken bue er det ingen pil til? Svarene ﬁnner du nederst på siden.

SKRIFTLIG 9

10 a)

GAMLE ORDTAK Ordtak er utsagn som inneholder visdomsord eller leveregler. De kalles også ordspråk eller munnhell. Ordtakene har vært i bruk til alle tider og i alle land. Allerede i vikingtiden skjønte de at det ikke var så lurt å drikke for mye alkohol. I «Håvamål» står det: «Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava.» I et kinesisk ordtak heter det: «Slakt ikke eselet før det har gjort ferdig turen til mølla.» Kjenner du et norsk ordtak som ligner på dette? Her er noen eksempler på ordtak fra gamle dager:

Hva kjennetegner sagnet? Sammenlign sagnene om svartedauden. Hva er likt, hva er forskjellig? Finnes det sykdommer som kan minne om pest i våre dager? Se på «Gamle ordtak». Les hvert ordtak høyt for hverandre. Hva tror dere de forskjellige ordtakene betyr? Dikt opp et sagn om hvordan hjemstedet ditt har fått navnet sitt. Øv deg, slik at du etterpå kan fortelle det.

Hvordan vil du skrive disse ordene: tilbage, fortælles, kunde, saa, hinanden, baade? Velg en av disse oppgavene: Tenk deg at du er den ensomme gutten eller jenta i et av sagnene. Skriv i dagboka di hvordan du har det, eller lag en tegneserie. Skriv dialogen mellom gutten og jenta da de møttes, og lag et rollespill. Hvilke tanker gjør du deg om begrepet «gode, gamle dager»? Velg et av de gamle ordtakene og lag en liten fabel.

FINN UT 11 Bruk et norgesatlas og ﬁnn de stedene som nevnes i sagnene. Hvordan er stedene plassert i forhold til hverandre?

Svar: egget, saga, veien, hanen, regnbuen

Det er håp i hengende snøre. Man må smi mens jernet er varmt. Ingen kan gjøre alle til lags. Det kan gå troll i ord. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli. Den som sår vind, høster storm. Den som vil gripe alt, mister alt. Bedre pengeløs enn æreløs. Bedre å tie enn å tale tull. Bedre føre var enn etter snar.

DE EKTE SJUSOVERNE! En gammel gresk legende forteller om «sju hellige sovere» som måtte gjemme seg i en fjellhule i året 251 fordi de var forfulgt. Inne i hulen sovnet de, og de merket ikke at forfølgerne murte igjen inngangen. Mennene våknet først i året 447, altså etter nesten 200 år! Da kom de ut, med helgenglorier om hodene. De fortalte om det mirakelet som hadde skjedd, og forundringen var stor. Like etter la trøttingene seg til å sove igjen, og denne gangen for godt! 27. juni kalles sjusoverdagen, og det er en merkedag til minne om denne hendelsen.

FOLKEVISER Folkevisene har røtter tilbake til 1300-tallet. Vi vet ikke hvem som først diktet dem. Folk lærte visene av hverandre, og derfor ble de ikke borte, selv om de ikke var skrevet ned. Men underveis ble innholdet litt forandret. Noe ble glemt og noe ble lagt til, så det finnes flere nesten like utgaver av de samme visene. Folkevisene hadde enderim og fast rytme. Det gjorde det lettere å huske dem, og man kunne synge og danse til dem. Kan du finne rimordene i denne visa?

pål sine høner Pål sine høner på haugan utsleppte, hønen’ så lett over haugane sprang. Pål kunne vel på hønom fornemma: reven var ute med rompa så lang. :/: Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom. :/: Pål han sprang og rengde med augom: «No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!» Pål han gjekk seg litt lenger på haugen, fekk han sjå reven låg på høna og gnog. Pål han tok seg ein stein uti neven, dugleg han då til reven slo. :/: Reven flaug, så rova hans riste. :/: Pål han gret for høna han miste: «No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»

FOLKEDIKTNING 57

EN SJUSOVER FORTELLER SIN MERKELIGE HISTORIE Er du trøtt om morgenen? Hvor lenge tror du at du kunne klare å sove i ett strekk hvis du fikk anledning? I «Draumkvedet» fortelles det om Olav Åsteson, som ble en slags kjendis i middelalderen fordi han sov i 13 dager i strekk. Og gjett om han drømte! Da han endelig våknet, kunne han fortelle de underligste ting. Han hadde vært i dødsriket! Han kunne også gi en dramatisk beskrivelse av veien dit og hva som skjedde i dødens «venteværelse», der de døde ble vurdert og fikk sin dom. Mange av folkevisene kom til oss fra utlandet, men «Draumkvedet» er ekte norsk og har ikke sin make noe sted i verden. Slik begynner Olav fortellingen om den utrolige reisen han var på mens han sov: Eg la meg ned om joleftan, sterkan svevnen fekk, vakna kje fyrr om trettandagjen, då folkjet åt kjyrkjun gjekk.

Olav Åsteson blir i diktet presentert som litt av en helt. Da han våknet trettende juledag, satte han seg straks på hesteryggen og red til kirken, der hele menigheten var samlet for å markere at jula var slutt. Mens presten stod på prekestolen, var Olav så freidig at han plasserte seg i kirkedøra, og derfra la han ut om opplevelsene sine. Det er ikke vanskelig å tenke seg at tilhørerne satt med øyne og ører vidåpne og gav blaffen i prestens tale!

HVA OPPLEVDE OLAV? Det er en uhyggelig og farefull ferd Olav har vært ute på: For å komme til den andre verdenen måtte han vasse over tunge hengemyrer, kave seg gjennom tornekratt og slåss med dyrene som voktet brua over dødselva Gjoll. Snart var han høyt oppe i skyene og snart dypt nede i det svarte havet. Han forteller at brua over til dødsriket, Gjallarbrua, er bratt og henger høyt. Den er dekket med gull og sylskarpe pigger og voktes av farlige dyr: en orm som hogger, ei bikkje som biter, og en okse som stanger. Han opplever både skjærsilden, himmelen og helvete.

Under vandringen går det opp for Olav at menneskene kan slippe å gjennomgå så mange lidelser hvis de bare lever sine liv på en bedre måte. De bør være mer hjelpsomme mot de fattige, dele det de har med dem som ikke har noe, og vise mer omtanke og godvilje i hverdagen. Og dette er moralen i diktet: Du skal få lønn i himmelen for de gode gjerningene du gjør her på jorda. Ingen kan si helt sikkert når diktet er blitt til, og hvem som er dikteren, men man antar at det er ca. 500 år gammelt. Diktet er fra Telemark og har levd på folkemunne i lange tider før det ble skrevet ned, derfor finnes det i så mange som tjue forskjellige varianter. I noen versjoner heter hovedpersonen Olav Åkneson.

58 FOLKEDIKTNING

NY NORGESREKORD I

SOVING

NB!

d r o k e r s e g r o n y N i soving gt

nå et lan vegne, men han har en – Jeg er glad på hans Tornerose. stykke igjen, sier tyske kjente tyske KVITESEID (NB): Den invitert var sjusoveren Tornerose over ns gla til Telemark for å kaste Og n. eso Åst rekordforsøket til Olav e vill e All ! ble for et arrangement det . gen ha en flik av sovedronnin , selv om – Dette er bare morsomt ose der ner jeg blir fort trøtt, sier Tor unkt i dtp mi hun står som et naturlig sjuge gri un en flokk unge, autografh tt slå e sist det sovere. Tornerose har i . ien str du seg stort opp i madrassin Ydmyk satte norsk At Olav Åsteson i går i 13 døgn, et rekord etter å ha sov g markert. øri ble naturlig nok beh ark holdt em Fylkesordføreren i Tel pa Åste Pap . en søvndyssende tale seg ut te pek skrøt og sa at sønnen bbet i kra y da han allerede som bab søvne.

en flott – Nå skal jeg kjøpe meg er den t De afrikansk dvergsjusover. eson, Åst r flotteste hunden jeg vet, sie fikk han som ble svært ydmyk da ljen eda Z-m overrakt den forgylte ZZ av Tornerose. en liten – Mot deg er jeg knapt lur, smilte Åsteson. Helt rå te. Hun er – Tornerose er den bes sa Ruhtra bare så utrolig kul, sier Lad Academy. Derf fra Efesos Sleeping lent og eta 15-åringen er et stort sov nnepri op stammer visstnok fra de sove å til seg lige sjusoverne, som la i år 251. sove og – Nå skal jeg hjem og ter en lut avs , drømme om Tornerose fornøyd Ladsa.

FOLKEDIKTNING 59

HVORFOR AKKURAT PÅ JULAFTEN?

INNHOLD

I gamle dager trodde man at de døde kom tilbake til gårdene sine julaften når mørket falt på. Verst var det å få besøk av oskoreia, eller åsgårdsreia. Det var en flokk dødninger som red på hester gjennom lufta med skrik og ståk, helst på julaften, men også på andre høytidsdager. Denne nifse flokken bestod av døde ryttere som ikke fant hvile, verken i himmelen eller i helvete. De var mordere, tyver og kriminelle som brøt seg inn i husene, stjal øl og drakk til de nesten sprakk. Det hendte at de bortførte eller skadet både folk og dyr, og de kunne velte hus. Både voksne og barn ble skremt til å holde seg innendørs av historiene om oskoreia. Men alle måtte delta på julegudstjenesten i kirken, som ble holdt rundt midnatt. Og mange mente at det var akkurat da de døde også feiret sin gudstjeneste. Et samisk sagn forteller om Nilas som sovnet under prekenen i kirken i Kautokeino i 1821:

Han våknet da det var blitt mørkt. To gamle gubber kom da inn og tente lysene, og snart var kirken full av folk, de fleste var enøyde. Så holdt de gudstjeneste. Fordi han fortalte hva han hadde sett, gikk det galt med Nilas seinere i livet.

2 3

Hva handler «Draumkvedet» om? Hva heter hovedpersonen i «Draumkvedet»? Hva er oskoreia?

MUNTLIG 4

5 6 7

Gå sammen i par. Hva betyr disse ordene: sjusover, overnaturlig, skjærsild? Hva er enderim? Har du hatt en merkelig drøm noen gang? Fortell! Gå i grupper. Les skuespillet «Draumkvedet» i tekstsamlingen.

SKRIFTLIG 8

Hvordan skriver du disse ordene: svevnen, kjyrkjun, so, fyrr, joleftan, åt? 9 Velg en av disse oppgavene: a) Hva tror du skjedde med Nilas? Dikt opp en kort fortelling. b) Tenk deg at du er Olav Åsteson i «Draumkvedet» og skal gå over brua til dødsriket. Fortell i jeg-form hva du ser, og hva som skjer. c) Lag en tegneserie om Olav Åsteson som går over Gjallarbrua.

FINN UT 10 Finn et sagn eller ei folkevise som forteller en historie. Øv deg på å fortelle uten manus og framfør sagnet eller visa.

Trønderbandet Gåte har modernisert folkemusikktradisjonen. Gåte kombinerer hardingfeler og elektriske gitarer i sine versjoner av norske folkeviser.

«HAR DU HØRT DET ...?» Før du begynner å lese: Vet du hva en vandrehistorie er? Kan en kvinne føde en frosk?

TA EN HISTORIE OG LA DEN VANDRE «Har du hørt hva som skjedde med vennen til Kim i forrige uke? Det er helt sant, altså. Jo, tenk, han var på vei hjem, og så ...» Du er vel en eller annen gang blitt lokket av en lignende innledning? Så får du servert en historie som er så utrolig at du egentlig ikke kan tro det er sant, men så har det altså skjedd med en som kjenner en som du kjenner, og da må det jo være sant, ikke sant? Men det er ikke sant, noen har diktet det opp. Likevel forteller du historien videre, for det er jo en bra historie! Kanskje glemmer du noe, og kanskje legger du til noe, og det samme gjør den du forteller historien til, og dermed begynner historien å leve sitt eget liv. Det kan minne om hviskeleken, der det ordet man starter med, kan ende opp med å bli noe helt annet. Har du for eksempel hørt historien om jenta som drog på ferie til Afrika? Jo, nå skal du høre ...

FOLKEDIKTNING 61

byllen Det du nå skal få høre, hendte venninnen til en venn av meg. Han påstår at historien er sann. Denne jenta hadde vært på ferie i et land i Afrika, Gambia var det visst, og da hun kom hjem, oppdaget hun at hun hadde en byll på det ene kinnet, og byllen vokste. Hun oppsøkte lege, men legen sa at det var ikke annet å gjøre enn å vente på at det gikk hull på byllen. Byllen fortsatte å vokse, og jenta gikk til en annen lege. Han sa det samme som den første, at det kom til å gå hull på byllen av seg selv, det var bare å vente. Byllen ble større og større, og en kveld etter at hun hadde lagt seg, kjente hun at byllen begynte å briste. Hun gikk ut på badet for å se seg i speilet. Ut av byllen kravlet det massevis av edderkopper, som spredte seg nedover kinnet hennes. I dag er jenta innlagt på et psykiatrisk sykehus.

Historien om edderkoppene i byllen er en vandrehistorie. Den dukket opp i Skandinavia i 1970årene og er kjent i mange land. Detaljene kan variere noe, men mønsteret er det samme i alle variantene: Det er nesten alltid en kvinnelig turist som er hovedperson, og det ender med at hun blir gal. Vandrehistoriene er vår tids folkediktning. Akkurat som folkeeventyrene og folkevisene går de fra munn til munn og kan krysse utallige landegrenser. Av og til kommer de til og med i avisa! Og når de står på trykk, da er de i hvert fall sanne, eller ...?

MANDAG 28. JUNI 2004

- Iransk kvinne fødte frosk En kvinne i Iran hevder hun har født en frosk. Medisinske eksperter sår tvil rundt historien, og forteller til en iransk avis at den nyfødte har ﬂere menneskelige trekk.

IKKE MISTENKT: Kjendis-frosken Kermit er foreløpig ikke dratt inn i den noe uvanlige barnesaken i Iran. (Foto: SCANPIX/AP)

En mulig forklaring på den uvanlige fødselen er at kvinnen fikk et froskeegg eller et rumpetroll inn i kroppen mens hun badet. Deretter kan den vesle skapningen ha utviklet seg til en voksen frosk før den igjen så dagens lys, spekulerer avisa Etemaad, som siteres på nettsidene til britiske BBC.

Den nyfødte blir i artikkelen omtalt som en «såkalt frosk», og avisa påpeker at det må gjøres grundigere anatomiske og genetiske undersøkelser av barnet før opphavet kan slås endelig fast. – Likhetene ligger i det ytre, i formen på fingrene og tungen, sier en biolog med navnet Aminifard til den iranske avisa.

Den som hvisker, lyver …

HVORFOR TROR VI PÅ DET UTROLIGE? Hva er det som skal til for at vi skal tro på en merkelig hendelse? Det viser seg at vi lettere blir lurt til å tro hvis historien inneholder person- og stedsnavn. Hvis historien er ekstra motbydelig eller urealistisk, er det lettere å tro på den hvis den kommer fra et fremmed land. At jenta fikk byllen da hun var i Afrika, synes vi er mer sannsynlig enn at hun skulle ha fått den i Norge. Vi lar oss skremme av det ukjente, og vi bærer med oss en del fordommer. Derfor handler mange av vandrehistoriene om turister som opplever grusomme ting mens de er på ferie. Vi grøsser ved tanken på at «det kunne ha vært meg». Du har kanskje hørt om turisten som oppdaget at den kyllingen han spiste på en restaurant i Spania, egentlig var ei rotte, og at det hang hundrevis av døde rotter på fryserommet, klare til steking? Denne skrekkhistorien verserte i Norge i slutten av 1960årene, da nordmenn for alvor begynte å dra på sydenturer. En annen forferdelig historie handler om et ektepar som var på biltur i Frankrike, og som stanset utenfor Strasbourg for å fylle bensin:

Mannen, som er en bekjent av naboen min, forteller at da han kom tilbake etter å ha vært inne på bensinstasjonen for å betale, var bilen borte, og kona også. Han ventet en stund og håpet at hun bare hadde kjørt en tur, men det varte og det rakk, og hun kom ikke tilbake. Han meldte fra på bensinstasjonen, men der var det ingen hjelp å få, heller ingen forståelse. Etter en stund kontaktet han politiet, som fant bilen noen timer seinere. Inne i bilen lå mannens kone, neddopet. Det viste seg at i løpet av de timene hun var forsvunnet, hadde kidnappere fjernet en av nyrene hennes!

I dag tror vi ikke på nisser og troll, men noen tror på ufoer, og noen tror på overnaturlige hendelser. Mange unge prøver spiritisme, med et glass som beveger seg i mørket, mens de stiller spørsmål til åndeverdenen. Spirit er det engelske ordet for «ånd». Historier om gjenferd og spøkelser skremmer og forvirrer oss, fordi vi ikke vet hva vi skal tro, ettersom ingen kan si noe sikkert om livet etter døden. Vi ønsker å forstå det som foregår i verden, og derfor vil vi gjerne tro på det som fortelles, hvis det virker noenlunde sannsynlig.

FOLKEDIKTNING 63

panter Jeg hadde en gang en hund som het Panter, en liten samojed. Den hadde vært i slåsskamp med en annen hund en gang for lenge siden, og derfor gikk den rundt med bare et halvt øre. Panter var et elskelig lite vesen, som fulgte meg som en skygge. Satte jeg meg i en stol, la Panter seg alltid ved siden av meg. Flyttet jeg meg, reiste Panter seg også og fulgte etter. Ved måltidene fikk den ikke lov til å være i spisestuen, men jeg lot alltid døren stå åpen, så den fikk sitte i døråpningen. Om natta hadde den sin faste plass utenfor døren til soverommet mitt, det var dens eneste sovested. Det er nødvendig å kjenne disse detaljene for å forstå det som hendte. I mars 1965 ble Panter drept. Sommeren 1966 kom en av mine venner på besøk. Han hadde ikke vært i Norge på åtte år og aldri sett Panter. En dag etter at vi hadde spist, sa han: – Jeg visste ikke at du hadde en samojed? Jeg svarte at det hadde jeg da heller ikke. Da fortalte han at han hadde sittet og sett på en samojed med bare et halvt øre under hele måltidet. – Den satt i døråpningen, sa han – hvem kan det være som eier den? – Det vet jeg ikke, svarte jeg, sannferdig nok. En annen venn var på besøk et halvt års tid seinere. Vi spiste sammen, og etterpå satt vi i hver vår lenestol foran peisen. Da han skulle gå, sa han: – Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en hund som var så glad i meg som Panter er i deg. – Men Panter har jo vært død i over et år, brast det ut av meg. – Ja, nå husker jeg det, svarte han tankefullt. – Jeg kunne sverget på at det var den som lå og så på deg hele tiden. Det var bare dobermannpinsjeren Nancy som hadde adgang til soverommet mitt. Når den kom inn til meg, satte den aldri sine ben på det stedet Panter hadde pleid å ligge. Den gikk alltid utenom, som om det lå noen der. Om og om igjen har jeg kommandert den inn på rommet mitt, også i nærvær av andre, og hver gang har den gjort den omveien. Hvorfor?

INNHOLD 1 2

Hva er en vandrehistorie? Hvilke fellestrekk kan vi ﬁnne igjen i de forskjellige vandrehistoriene?

MUNTLIG 3 4

5 6

Gå sammen i par. Øv dere på å fortelle historien om byllen. Kan historien om Panter være sann? Finn argumenter for og imot. Hvordan kan vi avsløre at en historie ikke er sann? Teksten «Iransk kvinne fødte frosk» stod på trykk i Dagbladet. Kan dette være sant? Hvorfor tror dere avisa trykte denne historien? Hva menes med uttrykket «Ei fjær kan bli til fem høns»?

SKRIFTLIG 8

Dikt opp en vandrehistorie! Skriv som om det er deg eller noen du kjenner, som har opplevd noe utrolig. Har du din egen e-postadresse, kan du sende historien videre til andre. Kanskje historien havner i avisa en dag?

FINN UT 9

Finn vandrehistorier og/eller spøkelseshistorier i antologien, på biblioteket eller på Internett. Velg en historie og øv på å fortelle innholdet på en levende og engasjert måte, slik at tilhørerne tror på det de hører.

HEKSEPROSESSENE 65

«EN TROLLKVINNE SKAL DU IKKE LA LEVE» (2. mosebok 22.18)

En fortvilet kvinne står bundet fast til en påle. Snart er det påske i det herrens år 1634. Den hvite snøen ligger som et teppe over landskapet i Vardø. Under pålen har folk lagt høy og vedkubber. Kvinnen trygler og ber for sitt liv, men til ingen nytte. Til slutt får flammene tak i den fuktige veden. Mot himmelen stiger svart røyk, og stillheten flerres av et grusomt skrik ... «HUN FLØT SOM EN DUPP» Kirsten Sivertsen var en sterk og selvstendig kvinne, som alle talte godt om. Å ha et godt rykte blant folk var viktig for menneskene på 1600tallet. Hvis man ble tiltalt for å ha gjort noe galt, kunne det naboer og sambygdinger mente om en person, avgjøre hva dommen ble. Men så skjer det: En ukjent kvinne, som er anklaget for trolldom og skademagi, nevner Kirstens navn for selv å unngå bålet. Kirsten beskyldes for å ri på sopelime, ha inngått en pakt med djevelen og forårsaket døden til noen unge gjetergutter. Ryktene om at Kirsten er en heks, farer over Før du begynner å lese: den vesle byen. Folk begynner å Diskuter i par: Hva er en heks? Hvor har dere hørt om hekser? spørre seg om det kan være noe i Finnes det mannlige hekser? ryktene. En person mener å ha sett at Kirsten er mye ute etter at det er blitt mørkt, en annen har sett at hun har en sopelime stående på trappa, og en tredje mener bestemt at kua hans var blitt syk en gang Kirsten hadde vært på besøk. Jo, Kirsten måtte da sannelig være en heks! 29. mars, like før påske i 1634, bringes Kirsten for retten. Hun nekter å bekjenne noe som helst. Hun er da ingen heks! Flere mennesker kommer nå med sine historier, og det er bare én måte å finne ut hva som er sannheten: vannprøven! Langs elvebredden ligger det isflak, og frostrøyken står ut av munnen på de mange frammøtte. Kirsten bindes på hender og føtter og slepes ned til det kalde vannet. Flyter hun, er hun en heks, synker hun, er hun uskyldig. Hun hakker tenner og roper ut sin fortvilelse idet hun blir kastet i elva. Hun vet at nå er det ingen vei tilbake. I rettsreferatet står det om Kirsten at hun «fløt som en dupp». Kirsten blir dømt til «ild og bål» for å ha inngått forbund med Satan. Folk samler sammen høy og ved og legger det i en haug rundt pålen Kirsten er bundet til. Fortvilt prøver hun å overtale dem til å la henne

VISSTE DU AT? Finnmark var det området i landet som hadde de mest omfattende og brutale hekseprosessene. Fra 1620 til 1665 vet vi om minst 120 personer i Finnmark, de aller ﬂeste kvinner, som ble ført for retten og anklaget for trolldom og heksekraft.

The Duckingstool, maleri fra rundt 1870.

daily sun 25.11. 2004 sør-afrika

Mann beskyldt for trolldomskunst Ni personer stilles for retten i dag etter å ha angrepet og forsøkt å drepe en eldre mann i Chavani i Limpopo. Mannen ble beskyldt for å drive med trolldomskunst og heksekraft. Han ble steinet, og det ble satt fyr på huset hans. Politiet sier at mannen overlevde og har fått behandling på sykehus.

gå, da skal hun fortelle dem om all den ondskapen Anne, Karen og Ingeborg har utført! De er da mye verre enn henne. Ja, 16 trollkvinner til kan hun navnet på! Kirsten trygler og ber, stemmen veksler mellom det lavmælte og det gråtkvalte. Om de bare lar henne gå, skal hun fortelle alt. Kirstens bønn blir ikke hørt. Nok et heksebål blir tent. Den opphissede folkemassen blir med ett helt stille. Snart stiger svart, tjukk røyk og fortvilte skrik mot himmelen ...

TROLLDOM OG PAKT MED DJEVELEN Når du hører ordet heks, ser du kanskje for deg ei gammel, skummel og krokete dame i svart kjole og spiss hatt, med lange, skarpe negler, vorte på nesen, bare noen få tenner og magiske evner. Slik er det vanlig at hekser blir framstilt i litteraturen og i filmer. Men å bli beskyldt for å være heks var dødsens alvor i gamle dager. Kvinner som på en eller annen måte skilte seg ut fra det vanlige, risikerte å bli beskyldt for å drive med trolldom og stå i ledtog med djevelen. De ble utsatt for strenge avhør og ofte torturert til de tilstod. Folk trodde på djevelen like mye som de trodde på Gud, og overtroen hadde et sterkt grep på menneskene. Ordet heks kommer av det tyske ordet hexe, som betyr «skog».

HEKSEPROSESSENE 67

HEKSEPROSESSENE

INNHOLD

Den første kjente hekseprosessen i Europa foregikk i Frankrike i 1264. Og etter at paven i 1484 gav beskjed om at heksene skulle finnes og brennes, økte antallet heksebrenninger drastisk. Hekser var trollkvinner som ikke hadde livets rett! De som ble mistenkt for å være hekser, var først og fremst fattige, utstøtte eller gamle kvinner, men også kvinner som helbredet sykdommer og lidelser ved hjelp av urter. De kunne bli beskyldt for alt mulig, fra tørke og dårlige avlinger til barnedrap og kannibalisme. Folk trodde at heksene møttes på Bloksberg til heksesabbater, flygende rundt på sopelimer, og at de hadde inngått pakt med Satan. Vannprøven ble brukt for å avgjøre om en heks var skyldig eller ikke. Kvinnen ble bundet med hendene på ryggen og kastet i vannet. Hvis hun fløt, var det et tegn på at vannet ikke ville ha henne, altså var hun skyldig. Hvis hun sank til bunns og druknet, var det et tegn på at hun var uskyldig! Hekseprosessene pågikk i Europa i flere hundre år, og det var menn som utførte torturen og drapene. I løpet av 1700-tallet sloknet heksebålene for godt, men heksetroen levde videre i lang tid. Vi vet ikke hvor mange som ble brent til døde, men det kan dreie seg om hundretusener av uskyldige kvinner.

Lag fem spørsmål fra det du har lest om hekser og hekseprosesser. Bytt med en annen og svar på hverandres spørsmål.

MUNTLIG 2

Paven gav klarsignal til hekseforfølgelsene. Hva tenker dere om det? Hva slags overtro ﬁnnes blant moderne mennesker? Gi eksempler. Finnes det kvinner som blir behandlet som hekser i våre dager? Hvilke forfølgelser kjenner dere til fra historien? Er det folkeslag eller grupper av mennesker som forfølges i dag? Ei eldre, enslig dame på en liten gård blir stemplet som heks. Hva blir hun beskyldt for? Hva skjer? Lag og øv inn et rollespill.

SKRIFTLIG

FIRE TESTER AVSLØRTE HEKSEN

Vannprøven

Både hender og føtter ble bundet sammen, deretter ble den mistenkte kastet i vannet. Sank hun, var hun uskyldig. Fløt hun, var hun en heks… Vektprøven

Den mistenkte ble satt på en heksevekt og veid til siste gram. Hvis hun var lettere enn gjennomsnittet, var det et sikkert bevis på at hun kunne fly – og bare heksene behersket den kunsten. Tåreprøven

Kvinnen ble utsatt for tortur i form av tvangsfôring og slag. Gråt hun ikke, var hun en heks. Men selv om hun felte tårer, ble hun ikke frifunnet – for det kunne være djevelen som fikk henne til å felle falske tårer. Nåleprøven

Først ble offeret barbert over hele kroppen, så ble hun stukket med nåler fra topp til tå. Målet var å avsløre et følelsesløst sted – det var stedet der djevelen hadde rørt ved henne for å inngå en pakt.

Skriv en liten historie som inneholder disse ordene: heks, gård, nabokone, sladder, svart katt, vannprøve, lensmann, bål.

FINN UT 8 9

Fantes det mannlige hekser? Bruk leksikon og ﬁnn betydningen av disse ordene: heksagon, heksemelk, hekseskudd. 10 Finn informasjon om kvinner som ble brent på bålet. Hva galt hadde de gjort?

FANTASTISKE FORTELLINGER 69

FANTASTISKE FORTELLINGER I et hull i bakken bodde det en hobbit. Ikke et ekkelt, skittent, fuktig hull med gjørmete lukt og hvor det krøp mark i veggene, heller ikke et tørt, nakent, sandete hull hvor det ikke fantes noe å sitte på eller å spise; det var et hobbithull, og det betyr hygge. Det hadde en trillende rund dør som et skipsvindu, grønnmalt, med et blankt gult messinghåndtak akkurat midt på. Døren åpnet seg inn mot en rørformet gang, som en tunnel: en svært hyggelig tunnel uten røyk, med panel på veggene og fliser og tepper på gulvene, utstyrt med polerte stoler og massevis av knagger for hatter og frakker – hobbiten likte godt å få besøk. (...) Denne hobbiten var en velstående hobbit, og han het Lommelun. Lommelunene hadde bodd i nærheten av Bakken i uminnelige tider, og folk anså dem for å være meget respektable, ikke bare fordi de fleste av dem var rike, men også fordi de aldri la ut på eventyr eller gjorde noe uventet: Du kunne vite hva en Lommelun ville si til et hvilketsomhelst spørsmål uten å ta deg bryet med å spørre ham. Dette er en fortelling om hvordan en Lommelun la ut på et eventyr og oppdaget at han gjorde og sa ting som var fullstendig uventede. Han mistet kanskje naboenes respekt, men han vant – nåja, du får se om han vant noe til syvende og sist. [fra j.r.r. tolkien: hobbiten]

Hobittene Sam (Sean Austin) og Frodo (Elijah Wood).

HOBBITER Slik begynner Hobbiten, som kom ut første gang i 1937. I denne boka følger vi hobbiten Bilbo Lommelun, som bor i Hobsyssel i Midgard. Trollmannen Gandalf anbefaler Bilbo for tretten dverger som skal på skattejakt, og han blir med som tyv. Målet er Ensomfjellet, der en drage holder til, dypt inne i fjellet i dvergenes saler. På denne farefulle turen finner Bilbo den magiske ringen, herskerringen, som gir stoff til handlingen i boka Ringenes herre. Hvem er hobbitene? Forfatteren, J.R.R. Tolkien, beskriver dette merkverdige folket slik:

Hobbiter gjør lite av seg, men de er et eldgammelt folk, og mer tallrike før enn de er i dag, for de elsker fred og stillhet og godt pløyd jord. I velordnede og veldyrkede jordbruksbygder trivdes de best. (...) Selv i gammel tid var de som regel sky for «digerfolket», som de kaller oss, og nå unngår de oss forferdet og er blitt vanskelige å finne. De har gode ører og skarpe øyne, og selv om de lett blir tykke og ikke skynder seg unødig, er de likevel smidige og behendige i bevegelsene. (...) Høyden kan variere, fra to til fire fot, eller fra seksti centimeter til vel meteren med våre mål. (...) Når det gjelder hobbitene i Hobsyssel, som disse beretningene tar for seg, var de i sin freds og velstands tid et muntert folk. De kledde seg i klare farger, særlig var de glad i grønt og gult; men de gikk sjelden i sko, ettersom fotsålene hadde kraftig, læraktig hud og var kledd med tykt, krøllet hår, omtrent som hodehåret, og det var oftest brunt. (...) Det er helt åpenbart at hobbitene er nære slektninger av oss, selv om forholdet siden er blitt kjøligere; de står oss atskillig nærmere enn alvene, ja, dvergene med. I gammel tid snakket de menneskers tungemål etter sin egen skikk, og likte og mislikte stort sett de samme tingene som menneskene.

FANTASTISKE FORTELLINGER 71

TOLKIEN – FORFATTEREN SOM SKAPTE ET HELT UNIVERS En dag for over hundre år siden ble det født en blek liten gutt under Sør-Afrikas brennende sol. Han hadde et helt univers inne i seg, som snart skulle trollbinde mennesker verden over. Da John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973) var bare to år gammel, døde faren hans. Mora tok da med seg barna og drog til England, der Tolkien bodde resten av sitt liv. I tillegg til å være forfatter var han språkforsker og professor i gamle språk. Han var svært glad i den engelske landsbygda, der han vokste opp, og denne kjærligheten kan vi finne igjen i bøkene hans. Da mora døde, flyttet Tolkien og broren til byen, og der møtte han sin store kjærlighet, Edith Bratt, som også var foreldreløs. Men han var bare 17 år, og han ble nektet å se henne i tre år, fram til han ble myndig. Da giftet de seg, og etter hvert fikk de fire barn. Under første verdenskrig opplevde Tolkien forferdelige ting på nært hold i skyttergravene. Disse inntrykkene bar han alltid med seg, og krigens grusomheter beskriver han blant annet i Ringenes herre. Tolkien var skoleflink og fikk stipend, slik at han kunne studere ved universitetet i Oxford. Han hadde stort talent for språk og lærte seg gresk, latin, walisisk, angelsaksisk, finsk og islandsk! Ikke nok med det: Han laget selv to nye språk, som kan minne om finsk og walisisk. Disse språkene måtte jo brukes et sted, og dermed begynte han å dikte opp en verden der de hørte hjemme. Om dagen arbeidet han som professor og foreleser, men når solen gikk ned og mørket la seg, satt han bøyd over skrivebordet i timevis. Der fikk fantastiske skikkelser og ukjente språk sitt eget liv. Vi kan altså si at det var språkinteressen som drev ham til å bli forfatter. Tolkien var en beskjeden mann, katolikk og svært religiøs. Han var opptatt av temaer som død og synd, og de finner vi igjen i historiene hans. Han mente at det å lage en fantasiverden var noe av det mest religiøse man kunne gjøre, for det var å føre skaperverket videre. Men det kunne selvsagt ikke måle seg med vår verden, som var skapt av Gud.

J. R. R. Tolkien 1892-1973

VISSTE DU AT? Visste du at Tolkien hentet inspirasjon i Norge? Han var særlig opptatt av de norrøne gudehistoriene, for han mente at de var eldst og mest ekte. Han kjente godt til Den eldre Edda, og han prøvde til og med å fylle ut noen av «hullene» der ved å skrive sine egne tekster på gammelnorsk! Midgard, der hobbitene bor, kjenner vi også fra norrøn mytologi.

Bokstavene er alviske, skrevet på Mordors språk, og slik er oversettelsen: En ring skal samle dem, én ring ﬁnne dem, én ring betvinge dem og i mørket binde dem.

FANTASTISKE NORRØN FORTELLINGER MYTOLOGI 73

RINGENES HERRE

INNHOLD

Tolkien brukte tolv år på å skrive de tre bindene som utgjør Ringenes herre: Ringens brorskap (1954), To tårn (1954) og Atter en konge (1955). Handlingen foregår i Midgard, der det bor alver, dverger, trollmenn, orker, troll, mennesker og ikke minst hobbiter, i tillegg til en mengde andre mer eller mindre mystiske skapninger. Han må ha hatt det morsomt mens han skapte alle de merkelige skikkelsene. Han gav dem både et eget land (som det finnes kart over), et eget språk, en egen tidsregning, en dramatisk fortid og et spennende liv. Hans eventyrverden er så gjennomtenkt i alle detaljer at du nesten kan tro det er sant! Trilogien handler om hvordan den vesle hobbiten Frodo og vennene hans risikerer livet for den magiske ringen, som den onde trollmannen Sauron også er ute etter. Hvis Sauron får tak i ringen, er verden i fare. Enkelt sagt er dette en kamp mellom det onde og det gode, det gjelder å redde verden fra onde makter! Men for Tolkien er ikke livet svart eller hvitt. Gjennom bøkene viser han oss at også de gode skikkelsene kan bli fristet, at et ønske om makt kan finnes i oss alle. Og han viser hvor skadelig det er å få for mye makt. Filmatiseringen av Ringenes herre ble en av tidenes største suksesser. Filmene er blitt sett av millioner av mennesker – folk lå faktisk i telt og soveposer i ukevis utenfor kinoene verden over, bare for å sikre seg billetter til premieren! Filmene har også vunnet ei rekke filmpriser, spesielt i kategorien spesialeffekter. Tolkien selv døde før filmene ble laget, og han syntes nok at mange ble vel mye oppslukt av historiene han hadde skrevet. Mens flokken av beundrere ble større og større og antallet fanklubber vokste, trakk Tolkien seg mer og mer tilbake fra alt oppstyret. Les mer om dette i tekstsamlingen.

1 2

Hva er en hobbit? Hva er titlene på de tre bindene som utgjør trilogien Ringenes herre? Hvilke andre bøker enn har Tolkien skrevet?

MUNTLIG 4 5

Sitt i par og fortell hverandre det dere husker om Tolkien. Gi eksempler på at Tolkiens eventyrverden er gjennomtenkt til minste detalj. Hvorfor tror dere Tolkiens historier er blitt så populære blant dagens ungdom?

SKRIFTLIG 7 8

Forklar med én setning hva Ringenes herre handler om. Forklar disse ordene: velstående, religiøs, beundre, skyttergrav. Finn ord som rimer på «ring» og «hobbit». Skriv et lite dikt.

FINN UT 10 Finn informasjon på Internett eller biblioteket. Forbered en kort muntlig presentasjon. Velg mellom: a) J.R.R. Tolkien b) Peter Jackson (regissør) c) Elijah Wood (spiller Frodo) d) Liv Tyler (spiller Arwen)

74 FANTASTISKE FORTELLINGER

FANTASY Den fantastiske litteraturen, som vi kaller fantasy, har mye til felles med myter og eventyr. Det handler om fremmede verdener, magi og trolldom, helter og skurker og kampen mellom gode og onde krefter. Vi finner også igjen flere av skikkelsene fra eventyrene: trollmenn, alver, dverger, monstre, drager, øgler og mange andre merkelige dyr. Men mens eventyrene er diktet for hundrevis av år siden, er fantasyhistoriene blitt til i nyere tid. De tar med leserne på vidunderlige og samtidig skremmende reiser til ukjente land, der de mest utrolige ting kan skje. Disse historiene har inspirert mange ungdommer til å drive med rollespill. Da prøver de å leve seg inn i livet til personer som levde i en annen tid og under helt andre forhold. Slike rollespill kan vare i flere dager. Det finnes også mange tegneserier, filmer og fjernsynsserier innenfor fantasy-sjangeren. Noen av filmene utspilles på andre planeter eller i framtiden. Mest kjent er nok Star Wars-filmene.

MAGI OG MYSTISKE VERDENER Magien er viktig i den eventyrlige litteraturen. Men hva er magi? Det er å ta i bruk krefter som vanlige mennesker ikke kjenner til, og så bruke disse kreftene til å få noe til å skje. I bøkene bruker de onde personene svart magi for å skade, mens de gode personene klarer å stå imot ved hjelp av hvit magi.

FANTASTISKE FORTELLINGER 75

Ofte er hovedpersonen en vanlig gutt eller ei jente som får et viktig oppdrag, og som plutselig oppdager at de har magiske krefter de ikke har visst om. De fleste heltene er gutter, men jentene er på vei! En av dem er Lucy, som vi treffer i Løven, heksa og klesskapet – ei av bøkene i Narniaserien. I fantasylitteraturen er det ofte slik at det finnes en overgang fra vår verden til en annen og mer fantastisk verden. Det kan være å krype gjennom et hull, gå gjennom et speil eller dukke ned i en dam. Neste gang du åpner klesskapet ditt, kan du jo undersøke om du opplever det samme som Lucy: ... Lucy gikk inn i klesskapet og inn mellom frakkene og gned ansiktet mot dem. Naturligvis lot hun døra stå åpen, for hun visste det var dumt å stenge seg inne i et klesskap. Hun gikk lenger inn i skapet og oppdaget at det hang enda en rekke med frakker bak den første. Det var nesten helt mørkt der inne, og hun strakte armene foran seg så hun ikke skulle slå ansiktet mot bakveggen i skapet. Hun tok et skritt lenger inn – og enda to eller tre skritt – hele tiden ventet hun at fingertuppene skulle støte mot veggen. Men hun kunne ikke kjenne den. «Dette må da være et enormt klesskap!» tenkte Lucy og gikk enda lenger inn mens hun skjøv de myke foldene på frakkene til side så hun fikk plass. Da merket hun at det var noe som knaste under skoene. «Jeg lurer på om det er flere møllkuler?» tenkte hun, og hun bøyde seg ned for å kjenne etter. Men i stedet for det harde, glatte tregulvet i klesskapet kjente hun noe mykt og pulveraktig som var usedvanlig kaldt.

Lucy befinner seg i en skog, og det myke pulveret er snø. Hun er kommet over i en annen verden ...

DET GODE OG DET ONDE Mange leser fantasy-bøker for å komme seg bort fra sin egen hverdag, og det er både herlig og sunt å kunne drømme seg langt bort! Men ofte er det slik at forfatterne vil noe mer enn bare å underholde oss med bøkene sine. De vil fortelle oss noe om livet, noe om hva som er viktig for oss mennesker. De vil fortelle oss noe om det gode, og om det onde. Ordet fantasi er opphavelig gresk og betyr «å gjøre noe synlig». Fantasien gjør det usynlige synlig, og derfor kan den hjelpe oss til å se verden med nye øyne. Gollum er hobbiten som er blitt ond, men som en gang har vært god. I Ringenes herre er han på jakt etter herskerringen som Frodo og vennene hans skal føre til Dommedagskløften i Mordor, der den skal ødelegges. Når vi leser bøker eller ser film, blir vi ofte mer opptatt av de onde skikkelsene enn av de gode. Ingen helt kan måle seg med en riktig ufyselig skurk, og derfor fascineres vi av Gollum, som befinner seg i en stadig kamp mellom sin gode og sin onde side. Han er avskyelig, men samtidig vekker han vår medfølelse.

Ned selve slette bergveggen – nesten speilglatt så den ut i det bleke måneskinnet – beveget en liten svart skikkelse seg med tynne, skrevende lemmer. Kan hende de bløte, smidige fingrene og tærne fant revner og fester ingen hobbit ville sett eller brukt; men det så ut som om den rett og slett kravlet ned på klebrige ben, lik et stort, smygende insektvesen. Og det arbeidet seg nedover med hodet først, som om det snuste seg vei. Innimellom løftet det langsomt hodet og bøyde det helt dobbelt på den lange, magre halsen; hobbitene fikk et glimt av to små, bleke, glinsende lys, øyne som blunket mot månen et sekund, og så, lynsnart, ble skjult bak øyelokkene igjen. (...) Den mørke, krypende skikkelsen var nå kommet tre fjerdedeler av veien ned, kanskje femten meter eller så over bakken. Hobbitene krøp sammen i skyggen av en klippeblokk og holdt øye med ham; selv var de urørlige som steiner. Det så ut til at han var kommet til en vanskelig overgang, eller at noe bekymret ham. De kunne høre ham snøfte, og nå og da lød en skarp hvislepust som lignet en forbannelse. Han løftet hodet, og de syntes de hørte ham spytte. Så fortsatte han. Nå hørte de stemmen, den knirket og gnisset. «Asch, sss! Forsiktig, min? kosteligste. Jo mer hast, jo mindre fart. Vi må ikke risssikere nakken, må vi vel, kosteligste? Å nei, kossteligste – Gollum!»

FANTASTISKE FORTELLINGER 77

INNHOLD 1 2 3

Hvilke skikkelser møter vi i fantasy-bøkene? Hva skjer når Lucy kryper inn i klesskapet? Hvem er Gollum?

MUNTLIG 4 5 6 7

Diskuter i par eller grupper: Hva er en helt? Gi eksempler. Hvorfor er Gollum en spesielt interessant skikkelse? Hva er fantasi? Finn eksempler fra hverdagen på at vi mennesker lar oss fascinere av ondskap.

SKRIFTLIG 8

Gollum fra Ringenes Herre.

I fantasy-filmer er det et tydelig skille mellom de onde og de gode. I Star Wars-filmene er helten Luke Skywalker som regel kledd i hvitt, mens hele universets superskurk, Darth Vader, er kledd i svart. I tillegg går han med maske, puster tungt og snakker med robotstemme. Og til slutt vinner alltid den gode helten, akkurat som i eventyrene.

Darth Vader fra Star Wars.

I det første avsnittet i teksten «De gode og de onde» er noen adjektiv og adverb understreket. Bytt ut disse ordene med nye ord som passer til teksten. Sammenlign med en klassekamerat. Har dere brukt noen av de samme ordene? 9 Skriv en liten tekst. Velg mellom disse oppgavene: a) La deg inspirere av Tolkien og beskriv et vesen fra en fremmed verden. Få med mest mulig om egenskapene til dette vesenet og hvordan det lever. b) Hvorfor trenger menneskene fantasi? Kan det være negativt å ha for mye eller for god fantasi? c) Gollum er forsvunnet. Skriv en etterlysning som skal leses opp i radioen.

FINN UT 10 Gå i par eller grupper. Velg mellom disse oppgavene: a) Hvilke trekk fra eventyrene kan du finne i Star Wars-filmene? b) Velg en tegneserie eller en film med fantastisk innhold. Forbered en muntlig presentasjon. Hvordan presenteres heltene («de gode») og skurkene («de onde»)? Velg gjerne ut en scene eller en side som dere kommenterer spesielt.

HARRY POTTER Skulle du ønske at du hadde magiske evner? At du kunne fly, bli usynlig eller reise i tiden? En annen stor suksess innenfor fantasysjangeren handler om en tynn liten gutt med briller som har magiske evner. Bøkene om trolldomslærlingen Harry Potter er også blitt filmatisert og har fått et stort publikum. Harry Potters verden er full av trollmenn, drager og andre mystiske vesener, for eksempel gompene:

J.K. Rowling (1964–)

VISSTE DU AT? J.K. Rowling er sannsynligvis verdens rikeste forfatter. Bøkene om Harry Potter har solgt mange titalls millioner eksemplarer på verdensbasis og er oversatt til over 200 språk!

Da herr Dumling gikk fra kontoret klokka fem, var han ennå så bekymret at han trampet rett inn i en fotgjenger utenfor inngangen. «Unnskyld», gryntet han, mens den ørlille mannen sjanglet og nesten falt. Det tok et sekund før det gikk opp for herr Dumling at mannen hadde fiolett kappe. Men det gjorde ham visst ikke stort å bli veltet overende. Tvert imot sprakk hele fjeset i et bredt smil, før han sa, med en stemme så knirkende at det fikk forbipasserende til å glo: «Å, det gjør ingenting, kjære Dem. I dag er det ingenting som gjør noe! O herlige fryd, Han-De-vet er omsider borte! Selv gomper som Dem må jo feire denne fantastiske lykkedagen!» Hvorpå den gamle mannen omfavnet herr Dumling – rundt livet – og gikk sin vei. Herr Dumling ble stående som om han hadde grodd fast i bakken. Han var blitt omfavnet av en totalt fremmed. Dessuten mente han bestemt at personen hadde kalt ham en gomp, hva nå det måtte være. Fortumlet skyndte han seg til bilen og kjørte hjemover, i håp om at alt sammen var et fantasifoster. Det var første gangen han hadde håpet noe slikt, ettersom fantasi ellers var noe han tok avstand fra.

FANTASTISKE FORTELLINGER 79

INNHOLD 1

Hvorfor tror du bøkene om Harry Potter er blitt så populære? Hvem har oversatt Harry Potter-bøkene til norsk?

MUNTLIG 3

4 5

Gå i par eller grupper: Hvilke likhetstrekk er det mellom fantasy og eventyr? Er fantasi og fantasy det samme? Diskuter. Hva synes du om fantasybøker? Fortell hvilke bøker du har lest, eller fortell hvorfor du ikke har lest noen.

SKRIFTLIG 6

I teksten du nettopp leste fra Harry Potter og de vises stein, opplevde herr Dumling å bli kalt gomp. En gomp er et «normalt» menneske i Harry Potter-universet. Det var den norske oversetteren Torstein Bugge Høverstad som fant på ordet gomp. På engelsk brukes betegnelsen muggle. Høverstad har oversatt både Tolkiens Ringenes herre og Rowlings bøker til norsk, og han har sikkert hatt det både morsomt og slitsomt mens han lette etter ord som var passe sprø til å kunne erstatte de engelske originalpåfunnene. I fantasy-litteraturen finnes ofte både den virkelige verdenen og fantasiverdenen side om side. Kanskje er det nettopp det som gjør denne litteraturen så tiltrekkende? Hovedpersonene kommer seg over fra virkeligheten og inn i fantasilandet på de utroligste måter. På film ser vi hvordan Harry Potter braser – med kofferter og bagasjetrille – tvers gjennom en murvegg på jernbanestasjonen! På den andre siden står ekspresstoget til Galtvort, som skal gå fra spor ni og tre kvart – et spor som han selvsagt ikke greide å finne på den «ordentlige» jernbanestasjonen.

FANTASI OG FANTASY Det trengs fantasi for å skrive fantasy, men etter at J.K. Rowling oppnådde en ufattelig suksess og tjente seg søkkrik på sine bøker om Harry Potter, har stadig flere forfattere kastet seg på bølgen. Vi har også fått norske fantasyforfattere. En av dem, Andreas BullHansen, har solgt over 20 000 fantasy-bøker i Norge, og nå er hans mytiske verk Dragens tårer også utgitt i Tyskland. Ruben Eliassen er en annen fantasy-forfatter med stor suksess blant unge lesere.

Bruk fantasien og lyv så det renner når du forklarer disse ordene: Hva er en fus? Hvem er ring-piggene? Hva driver en spjoing med, og hva i all verden er et kravedygg? 7 Hva er typiske trekk ved fantasy-bøkene? Lag en punktvis oppstilling. 8 Velg en av disse oppgavene: a) Tenk ut hvilke magiske egenskaper hver av disse tingene kan ha: en vott, en blyant, en stein, et par bukser, en hårbørste. b) Hvilken magisk egenskap kunne du ønske at du hadde? Skriv begynnelsen på en fortelling eller lag en tegneserie. c) Har du sett en av ﬁlmene om Harry Potter eller Ringenes herre? Skriv en ﬁlmanmeldelse.

FINN UT 9

Hvor mange Harry Potterbøker er solgt i hele verden? 10 Spøreundersøkelse på skolen: Hvor mange har lest en eller ﬂere av bøkene fra Ringenes herre eller Harry Potter. Finn også ut hvor mange som har sett ﬁlmene som er basert på bøkene. Er det forskjell mellom guttene og jentene?

NB!

HYPERAKTIV HISTORIEFORTELLER

Fantasyforfatteren Ruben Eliassen står bak den populære Phenomena-serien. Eliassen reiser mye rundt på forfatterbesøk til skoler og holder også skrivekurs for ungdom.

HYPERAKTIV HISTORIEFORTELLER Ruben Eliassen synes det er vanskelig å ﬁnne bøker som han liker. Derfor skriver han dem like godt selv. TVEDESTRAND (NB): – Du dør den dagen du ikke har lyst til å lære noe. Er du ikke nysgjerrig i dag, blir du det aldri, sier Ruben Eliassen. Forfatteren av den populære Phenomena-serien er på skrivekurs for ungdom i Tvedestrand. Han står der som en litterær yppersteprest. Menigheten lytter andektig mens han fekter med armer og bein, peker og gestikulerer. – Har du bare lyst til å sitte på rommet og skrive? Har du ikke lyst

til å bli kjent? Dust! Aldri i verden, sier han og lar ulvegliset bre seg over hele ansiktet. – Alle forfattere i dag har et ønske om å bli kjent – og tro meg; det er kult å være kjent! sier Eliassen. Begynn i dag! Eliassen uttaler igjen at hele livet handler om å være nysgjerrig. Hva er vel vitsen med å leve, hvis man ikke vil finne ut av nye ting?

HYPERAKTIV HISTORIEFORTELLER

– Les bøker, se filmer, møt mennesker, opplev ting! Det er viktig uansett om man vil bli forfatter eller ikke, sier Eliassen, mens han trekker opp en loslitt bok fra veska. Arnulf Øverland står det med grønn skrift på bokryggen. – Han er en styggammel fyr. Ja, han lever ikke lenger, og sånn sett er han kanskje ikke så interessant, men han skreiv bra, sier Eliassen før han gir seg i kast med tekstene Øverland skreiv da han satt i tysk konsentrasjonsleir som krigsfange. – Tekstene handler om dere. Forstår dere det? De handler om dere. Har dere lyst til å bli noe, må dere begynne i dag. Hyperaktiv Man skal ikke ha vært lenge i rommet med Ruben Eliassen før man er fanget. Det er noe udefinerbart over ham. Utstråling vil kanskje noen si, andre vil si karisma. Forfatteren selv har en annen forklaring. – Jeg har ADHD, sier han. – Jeg er hyper. Det synes jeg er kult. Klarer ikke å sitte stille, skjønner dere. Sånn har jeg alltid vært, men det var først da jeg passerte 30 at jeg fikk diagnosen. I ettertid forstår han mer. Ikke minst det at han sluttet på skolen etter 8. klasse. Kroppen var ikke skapt for å sitte stille. Da var det bedre med andres kropper.

– Jeg begynte med akttegning da jeg var 14, for å kunne kikke på de nakne damene, ler han. Sant eller ikke sant; han ble i hvert fall illustratør. Eliassen har selv illustrert Phenomena-bøkene, i tillegg til en rekke andre bøker. Digger leserne – Jeg begynte å skrive da jeg forstod at mange unge syntes det var så vanskelig å finne gode bøker. Og så begynte jeg rett og slett å skrive de bøkene jeg selv hadde lyst til å lese, sier han. I 2002 kom den første boka i Phenomena-serien. Samme år vant han Ark-prisen for beste ungdomsbok. Juryen bestod av 2500 barn og unge. – Det syntes jeg var så utrolig kult. Jeg bare digger den prisen. Det at det er leserne selv som verdsetter det jeg skriver, er så utrolig bra. At mange unge lesere foretrekker fantasy, kan Eliassen godt forstå. Men selv om fortellingene hans er fylt til randen med magi, spådommer, trollmenn og onde makter, betyr det ikke at det bare er tull og tøys. – Alle tekster handler om liv, død og kjærlighet. Også mine, sier Eliassen, som ikke alltid er like imponert over de voksnes anbefalinger. – Jeg bare elsket Jonas, av Jens Bjørneboe, da jeg var 12 år. Men så kom læreren min drassende med Sult av Knut Hamsun. Den var jo dritkjedelig.

NB!

Ruben Eliassens skrivetips: 1

Skriv dagbok. Minst én linje hver dag. Det er kult hvis noen skal skrive biograﬁen din en dag, og så gir det bra skrivetrening.

Vær nysgjerrig, utforsk verden og let etter nye ting!

Elsk! Vær der! Og skriv om det.

Bli kjent med stillheten. Det høres kjedelig ut, og det er det. Men det må til. Slå av TV av og til!

Tør å være deg selv, og vær stolt av det! Ikke gjør som alle andre.

Let etter stemmen din. Les mange og forskjellige tekster!

Husk penn og papir, gå aldri hjemmefra uten. Jeg skriver ned ting hele tiden, jeg.

Få inspirasjon! Gjennom bøker, ﬁlmer og andre mennesker.

Finn et kult motto. Mitt er: «Alle dør, men ikke alle lever.»

10 Skriving handler om ti prosent medfødt talent. Resten er disiplin og arbeid. 11 Skriv, ikke tenk. Men tenk før du begynner å skrive. 12 Skriv enkelt, få ut storyen! Drit i komma, det ﬁkser du i neste omgang. 13 Ha tillit til deg selv. Dårlig, jeg? Pøh, langt ifra!

82 NORRØN MYTOLOGI

FANTASTISKE FORTELLINGER 83

NÅR VIRKELIGHETEN OVERGÅR FANTASIEN Det er en kjølig augustkveld i Whitechapel på Londons østkant. Året er 1888. Det er lite folk i gatene. Mary Ann Nichols, en av bydelens mange prostituerte, vurderer å ta kvelden. Ei vogn raser forbi, og et sted langt mot vest slår Big Ben. Mary Ann begynner å telle slagene i det stille, men stopper brått idet hun runder hjørnet. En kunde, tenker hun og smiler til mannen i kappe og flosshatt. Så går alt veldig fort. I skinnet fra gasslykta glimter det i et knivblad. Svisj! Mary Ann Nichols er blitt det første offeret for drapsmannen som skal bli beryktet som Jack the Ripper.

EN GRUSOM KVINNEMORDER Høsten 1888 ble London hjemsøkt av en serie gruoppvekkende drap. I løpet av bare ti uker ble flere kvinner, alle prostituerte, tatt av dage på bestialsk vis. Angsten spredte seg som ild i tørt gress i byen ved Themsen. Vel var befolkningen i de fattige bydelene vant med brutalitet og brå død, men dette var noe nytt, skremmende og annerledes. Det nye var at en seriemorders aktiviteter kunne følges fra dag til dag i avisene. Drapsmannen sendte brev til avisredaksjonene og skrøt av det han gjorde. Politiet håpet at ved å trykke brevene i avisene ville noen kjenne igjen håndskriften til morderen.

ULØST MORDMYSTERIUM Det er usikkert hvor mange kvinner Jack the Ripper drepte. Det var minst fem, muligens seks og kanskje så mange som åtte. Men de ubesvarte spørsmålene er mange. Var det samme mann som stod bak alle drapene? Politiet hadde mange mistenkte. En av teoriene gikk faktisk ut på at morderen befant seg i kongehuset, at det var selveste prins Albert Victor. Og brevene, var det virkelig morderen som sendte dem? Det vet vi heller ikke helt sikkert. Jack the Ripper er en gåte og et mysterium. Drapene ble aldri oppklart.

84 FANTASTISKE FORTELLINGER

Dette brevet ble mottatt på nyhetsbyrået Central News Agency 1. oktober 1888:

kjære sjef! Jeg hører stadig politiet sier de har tatt meg, men det har de ikke ennå. Jeg må le når jeg hører de sier de er på rett spor. Jeg kommer ikke til å slutte å drepe før jeg henger i galgen. Det var litt av en jobb jeg gjorde sist. Dama rakk ikke å trekke pusten engang. Jeg elsker jobben min, og dere vil snart høre mer om de små lekene mine. Jeg har spart på noe av blodet i en ølflaske for å skrive med det, men det ble tykt som lim, så jeg kan ikke bruke det. Rødt blekk får holde, he he. Neste gang skal jeg sende damas øre til politiet, bare for moro skyld. Behold dette brevet til dere hører fra meg igjen. Kniven min er så skarp og fin at jeg ikke kan vente på å gå til verks igjen hvis jeg får sjansen. Lykke til! Ærbødigst, Jack the Ripper

From hell: Et annet brev signert Jack the Ripper.

BLODTØRSTIG VAMPYR? Få vampyrer er så kjent som Dracula. Men var han egentlig en vampyr? Blodtørstig var han i hvert fall. Dracula har nemlig levd på ordentlig. På 1400-tallet levde det en fyrste som het Vlad i Transilvania i Romania. Han fikk kallenavnet Dracula, som er rumensk og betyr «djevelens sønn». Under krigen mot tyrkerne førte fyrst Vlad sitt folk til seier i slag etter slag. For å skremme fienden bort, kuttet han hodene av alle sine falne motstandere og spiddet dem på staker som han satte rundt hele borgen sin til skrekk og advarsel. Draculas favoritt-torturmetoder inkluderte flåing, kastrering og koking av ofrene. Så noe blodsuging var det aldri snakk om, og for rumenerne er Dracula ingen skurk, men helten som stoppet de barbariske tyrkerne.

FANTASTISKE FORTELLINGER 85

INNHOLD 1

2 3

4 5

Hvordan var det å leve på østkanten i London i 1880-årene? Hva var felles for alle ofrene til Jack the Ripper? Hva synes du om at avisene trykte brevene fra Jack the Ripper? Hvem var fyrst Vlad av Transilvania? Hva betyr Dracula?

MUNTLIG 6

Dracula (Christopher Lee) forfører en ung pike i ﬁlmatiseringen av Dracula.

HVORDAN DREPE EN VAMPYR? Da den irske forfatteren Bram Stoker var på sommerferie i Whitby i Nord-England i 1890, ble han kjent med fortellingene om vampyrgreven fra Romania. Hjulpet av sin gode fantasi startet han arbeidet med romanen Dracula, som kom i 1897. Siden den gang vet «alle» at vampyrer: • Har skarpe, lange hjørnetenner, blodrøde lepper, likblek hud og klolignende negler. • Kan ikle seg skikkelsen til en ulv eller ei ﬂaggermus når de måtte ønske, og fordi de styrer vinden og været, kan de skjule seg i tjukk tåke. • Avskyr hvitløk, krusiﬁkser, hellig vievann og Bibelen, men elsker menneskeblod. • Sover om dagen i ei likkiste med hjemlandets jord. De kan bevege seg i dagslys, men sollys svekker kreftene deres. • Kaster verken speilbilde eller skygge. • Ikke kan krysse dørterskelen til hjemmet ditt uten at noen i huset inviterer dem inn. • Er udødelige, og at verken sykdom, kuler eller alderdom kan skade dem. Bare en trestake gjennom hjertet kan drepe dem, men da må du samtidig halshogge vampyren og begrave hodet et annet sted enn kroppen. Ellers vil den gjenoppstå. Å brenne vampyren for deretter å spre asken for alle vinder, skal også fungere tilfredsstillende.

En av lærerne på skolen er vampyr! Hvordan skal dere greie å uskadeliggjøre ham eller henne? Lag og øv inn et kort rollespill (2–3 minutter). Hvem har vært «helter» og «skurker» i lesedelen av denne boka?

SKRIFTLIG 8

Finn andre ord (synonymer) for drapsmann, bestialsk, krusiﬁks, mysterium. 9 Du er journalist og har fått en avtale om å intervjue Jack the Ripper i brevform. Lag fem spørsmål som du vil stille den beryktede drapsmannen. 10 Bytt spørsmål med en annen. Nå er du Jack the Ripper. Svar på hverandres spørsmål.

FINN UT 11 Bruk bibliotek eller Internett. Lag ei veggavis der dere presenterer en helt eller en skurk fra en bok eller en ﬁlm. Veggavisa skal inneholde både tekst og bilder eller tegninger.

86 NORRØN MYTOLOGI

Fantasi eller virkelighet? Av og til overgår virkeligheten fantasien, og av og til greier ikke fantasien å forstå virkeligheten. Virkeligheten kan være ond og brutal noen ganger, og det kunne nok være hardt å leve både i vikingtiden, under svartedauden eller på østkanten i London på 1800-tallet. Men fantasien kan jo også hjelpe folk i harde tider. Fantasien kan ta oss med til nye og spennende verdener. Kan du tenke deg hvordan verden hadde vært uten fantasi? Lukk øynene, len deg tilbake og fantaser ...

NORRØN MYTOLOGI 87

SKRIVE ALBERT EINSTEIN

«FANTASI ER VIKTIGERE ENN KUNNSKAP»

Biodiversity of the Natural World, av John Henley.

KREATIVITET 91

KREATIVITET Fantasi handler i stor grad om å finne på, dikte opp og lyve. I fantasiens verden kan alt skje: En reise til Mars er unnagjort på et mikrosekund. På et øyeblikk kan all verdens rikdom bli din. Du kan bli kjæreste med hvem du vil. Eller du kan bli tidenes superhelt. For i fantasien har du all makt!

ALL MAKT TIL FANTASIEN!

VISSTE DU AT?

Ingen tror at fotballspillerne på Barcelona eller Manchester United blir gode uten trening. Du kommer langt med talent, men det er tusenvis av repetisjoner og timelange treninger som gjør at du blir best i verden. Slik er det med fantasi og kreativitet også. Kreativiteten er som en muskel: Den må trenes opp for å bli større og bedre. Det er gøy å være kreativ, å finne opp noe nytt, å tenke annerledes. Men ofte er det en liten bremse i hodet som gjør at vi er redde for å dumme oss ut. I stedet for å ta sjansen på å prøve ut noe nytt, er vi redde for hva andre vil tro om oss. Den franske forfatteren Jules Verne skrev om kopimaskiner, reiser til månen og fartøyer som kunne seile under vann, allerede på 1800tallet. Folk var enige om at han hadde god fantasi, men det var jo bare tull og tøys det han skrev. Men ideene hans fikk også noen til å undre seg: «Hm, kanskje det faktisk kan gå an?» Å ha god fantasi er det samme som å ha evnen til å forestille seg noe som ikke allerede finnes. Av og til er det viktigere å stille spørsmål enn å få svar. Det viktigste fantasien kan hjelpe oss med, er å tenke nytt og annerledes.

Ordet kreativ kommer fra det latinske ordet creare, som betyr å skape noe eller sette sammen kjente elementer på en ny måte.

ØS AV BRØNNEN DIN Det er blitt fortalt at en mor en gang oppsøkte den store vitenskapsmannen Albert Einstein. Hun ville vite hva slags bøker barna hennes skulle lese for å bli dyktige og framgangsrike. Ingen kunne vel gi et bedre svar på dette spørsmålet enn et geni som Einstein, mente hun. – Eventyr, lød Einsteins kortfattede svar. – Men etter det? fortsatte moren. – Flere eventyr, svarte Einstein. – Jo, men så, da? Nå begynte hun å bli utålmodig. – Enda flere eventyr. Da gikk hun. Kanskje trodde hun at vitenskapsmannen fleipet med henne, men han mente alvor. Einstein visste at eventyr utvikler fantasien. Og uten fantasi kan vi ikke forstå hvordan verden fungerer, og hvordan mennesker tenker.

Albert Einstein (1879–1955)

92 KREATIVITET

VISSTE DU AT? Da Apollo 11 landet på månen i 1969, var raketten full av feil – mer enn 20 000 feil, faktisk. Men raketten kom likevel fram. Dermed hadde Neil Armstrong og de andre astronautene skrevet verdenshistorie – ikke dårlig!

I den norrøne mytologien het det seg at all klokskap lå i Mimes brønn. Fra den kunne gudene øse opp de vakreste ord og de klareste tanker. Vi mennesker er så heldige at vi er utstyrt med ikke mindre enn to brønner. Den ene brønnen heter erfaring, og den inneholder alt det du selv har opplevd, prøvd og funnet ut. Den andre heter kunnskap. Der finner du det du har lært av familie, venner, lærere, bøker, filmer, aviser osv. Erfaring og kunnskap er viktig, men enda viktigere er det kanskje at du kan bruke fantasien til å snu erfaringen på hodet og skape nye ideer og tanker.

IDÉMYLDRING OG TANKEKART I startfasen av en skriveprosess er poenget å jobbe fram flest mulig ideer. Det er det vi kaller idémyldring eller brainstorming. Når du skal skrive en tekst om et emne, begynner du med å skrive opp alle ideene og tankene du kommer på, i stikkordsform. Ikke tenk på om du skal bruke alle ideene, det bestemmer du seinere. Da får du et tankekart – en oversikt over ideene og tankene dine. Alle ideer og innspill skal møtes med en positiv holdning. Motforestillinger og kritikk kan være ødeleggende. Det viktigste er aldri å si «nei, det går ikke» eller «dette har vi prøvd før».

IDÉØDELEGGERNE

Stig Hjerkinn Haug (1966 –) har tidligere utgitt bøkene Kreativ ABD og Lær å ﬂy. I tillegg er han grunnlegger av Stig og Stein Idélaboratorium og utdanningen Sertiﬁsert Idéastronaut. Stig er alltid mest fornøyd når han arbeider med ting han overhodet ikke kan noe om, da er han mest kreativ!

Stig Hjerkinn Haug arbeider i et av Norges sprøeste reklamebyråer. Det heter stigogstein. Haug mener at det han kaller «JA, OG-holdningen» er viktig for å få fart på idéprosessen. Ingen er tjent med bare å se begrensningene. Det verste Haug vet, er de såkalte «idéødeleggerne». De klapper aldri noen på skulderen eller skryter av gode ideer. I stedet finner de alltid feil og mangler ved ideene dine. Slike mennesker vil aldri klare å skape noe nytt. Haug mener at de bør få gult kort og sendes en tur på gangen. Idéødeleggerne bør lære seg aldri å si nei, men bare «JA, det var en god idé, OG så kan vi gjøre ...» Oppfinneren Thomas A. Edison fant fram til mer enn tusen måter å ikke lage ei lyspære på. Da han ble spurt om han ikke syntes det var frustrerende å gjøre så mange feil, svarte han nei. For hver gang han mislyktes, kom han nærmere løsningen. Slik kan det være for en tekstforfatter også. Kanskje må du forkaste en haug med ideer. Kanskje må du skrive teksten om igjen flere ganger, men hvis du når målet ditt, er det absolutt verdt strevet. Det er ingenting i veien for å sette seg et uoppnåelig mål. «I dag skal jeg skrive verdens beste tekst» kan være et flott mål. Uoppnåelige mål tvinger deg bare til å være kreativ. Men hvordan skal du oppnå målet ditt? Det er et godt spørsmål. Det viktigste er kanskje å finne ut hva som skal til for at noe skal bli «verdens beste tekst». En ting er i hvert fall sikkert: Ingen tekster blir gode uten at vi arbeider med dem.

Thoughts on art, av Robert Semeniuk.

TANKENS TRE RETNINGER

DET ER LOV Å LEKE!

Grovt sett kan vi si at tankene våre beveger seg i tre retninger: mot det nære, mot det som ligner, og mot det som er motsatt. Når du idémyldrer, kan du prøve å gruppere ideene og tankene i tre kategorier: nærhet, likhet og kontrast. Hvis du tenker på ord i forbindelse med jul for eksempel, og hele tankekartet består av gjenstander som befinner seg ved juletreet eller på julebordet – altså nærhet – kan du prøve å styre prosessen mot det som ligner, og det som er kontraster:

Når du skal komme på ideer og boltre deg i fantasiens verden, er det viktig å leke seg. Å leke, det er alvor, det. Det er i leken vi finner de beste ideene – om vi er barn, unge eller voksne. Å leke er morsomt, for vi vet ikke helt hvordan det kommer til å ende. Vi må legge bort alle regler, oppskrifter og bruksanvisninger. Likevel kan det være lurt å ha noen gode arbeidsvaner for at du skal få mest mulig ut av fantasien og kreativiteten din.

NØKKELORD: JUL Nærhet

Likhet

Kontrast

juletre julegaver julemat julesanger julefest

ferie/fri bursdag snø påske/religion familie

sommer sult fattigdom/nød ikke feire jul krangling

KREATIVITET 95

MUNTLIG 1

4 5

Beskriv deg selv: hvordan du er som person, og hvordan du ser ut. Du har ikke lov til å bruke bokstavene F, H og T. Beskriv noe du ser i klasserommet, så detaljert som du bare kan. Alle ordene du bruker, må inneholde vokalene A, E, I eller O. Oversett denne vitsen til engelsk: «Har du hørt om mannen som var så redd for hester, fordi han var høy?» Hvorfor blir den ikke like morsom på engelsk? Lag fem spørsmål du aldri har stilt før. Lek «Mitt skip er lastet med ...» Velg mellom disse emnene: ting som kan spises, ord som rimer, ord som begynner på B, substantiv på S, navn på sanger, kjente personer.

SKRIFTLIG 6

Skriv ned et ord på en lapp. Bytt lapp med en annen i klassen og skriv minst fem assosiasjoner til ordet. Få lappen din tilbake og skriv begynnelsen på en fortelling der alle ordene på lappen skal være med. 7 Skriv navnet ditt baklengs. La en medelev forklare hva dette nye, fantastiske ordet betyr. 8 Hvor blir det av det hvite når snøen smelter? Skriv en forklaring som kunne ha stått i et «fantasi-leksikon». 9 Alle Blir Canadiere D ... Fortsett på alfabethistorien! 10 Du er nettopp blitt valgt til president. Lag et tankekart til den aller første talen din til folket!

96 FAKTATEKSTER

Checking facts online, av Cat Gwenn.

FAKTATEKSTER 97

FAKTATEKSTER Langt på vei kan vi si at det finnes to måter å skrive på: sant eller usant. Skal du skrive en fortelling, kan du bruke fantasien, dikte og lyve så mye du bare vil. Men skal du skrive en faktatekst – eller en sakprosatekst, som det også kalles – må leseren kunne stole på at det du skriver, er sant. Ville du ha stolt på et leksikon der det stod at Oslo er hovedstaden i Sverige? Eller hva ville du ha tenkt hvis læreboka di var full av feil? Hvordan hadde maten smakt hvis alle tallene i oppskriften var feil? Eller hva skjer hvis legen skriver feil dosering på resepten din?

SANNHET OG SYNSING Når du skriver om noe fra virkelighetens verden, er det viktig at alle fakta stemmer. Navn og benevnelser på personer, steder, redskaper og utstyr må være riktige. Alle tall (antall, årstall, lengde, avstand, tyngde osv.) må også være korrekte. Det du skriver, skal være sant, og du skal verken legge til opplysninger som du har hentet fra din egen fantasi, eller drive med «synsing». Det er nemlig stor forskjell på å synse og å argumentere. Søk etter informasjon og bruk kilder, så kan du argumentere ut fra fakta: Synse: «Det er mye mer drap og kriminalitet nå enn det var for noen

år siden.» Argumentere: «Antall drapssaker steg med 11,8 % fra i fjor til i år,

ifølge en artikkel i Aftenposten (14/8).» At man ikke får lov til å dikte og fantasere, trenger ikke å føre til at teksten blir kjedelig. Du må gjerne være personlig og bruke egne erfaringer og kunnskaper i en faktatekst. Å kunne noe er kjempeflott. Det er lett å bli imponert over noen som kan noe som du selv ikke kan. Noen kan en masse om data, andre kan mye om fotballspillere. Noen vet alt om de siste motene, mens andre er eksperter på fjernsynsserier.

BRUK KILDER! Når du skriver en faktatekst, har du selvsagt lov til å bruke kilder. Du har derimot ikke lov til å «stjele» fra andre – det vil si at du bare kopierer det noen andre har skrevet. Vi har tilgang på en enorm mengde av fagstoff fra bøker, leksika og Internett. Hvis du siterer fra faglitteratur, må du oppgi tittel på teksten, utgivelsesår og forfatter. Disse opplysningene kan du skrive i parentes i teksten din, for eksempel slik: «Jeg synes vi skal ta bedre vare på rovdyrene, før de blir utryddet. Det er for eksempel ikke mer enn rundt 5000 tigere igjen på verdensbasis (Illustrert Vitenskap, 4/2005, Anders Prieme).»

En faktatekst kan være så mangt. De lengste kan være på ﬂere hundre sider, de korteste består av noen få setninger. Her er noen av sjangrene (teksttypene) innenfor det vi kaller faktatekster: Annonse Argumenterende tekst Artikkel Avisreportasje Biograﬁ Brev Bruksanvisning Dagbok Dataspillmanual E-post Handleliste Leksikon Leserbrev Logg Lovsamling Lærebok Oppskrift Postkort Rapport Referat Resept Rettsdokument Søknad Telefonkatalog

98 NORRØN MYTOLOGI

Du kan også lage ei kildeliste helt til slutt i teksten din. Det er særlig viktig hvis du bruker flere kilder. Hvis du har skrevet om for eksempel andre verdenskrig, kan kildelista se slik ut: Bøker:

Historie 9 av Sten Hellevig, kapittel 3 og 4. Angrepet på Pearl Harbour av Paul Dowswell, 2003. Store Norske Leksikon, bind 5 og 9, Kunnskapsforlaget 2005. Internett:

http://www.nuav.net/norge.html «Norge under andre verdenskrig», ansvarlig for sidene: Kurt Monsen. http://www.wikipedia.org/ onlineleksikon, ukjent forfatter, filen ble lastet ned 26/4-2006. Å vise til kilder på Internett kan være litt vanskelig. Finner du ikke navn på forfatteren, så oppgi hvor du har hentet informasjonen fra, helst hvem som er ansvarlig for internettsidene, og gjerne hvilken dato du besøkte sidene.

Legge til ord: «Haiangrep med dødelig utgang skjer svært sjelden.» Trekke fra ord: «Haiangrep skjer sjelden.» Bytte ut ord: «Det er bare noen få av haiartene som utgjør en trussel for mennesker.» Bytte om på rekkefølgen av ordene: «Det skjer

veldig sjelden haiangrep.» Skrivetips

· Skriv om noe du synes er interessant! Leseren · · ·

SKRIV OM! Når du har skrevet et førsteutkast, er det tid for å gå igjennom teksten på ny med friske øyne. Kanskje vil du bytte om på rekkefølgen av noen avsnitt, eller det kan være ord og setninger som bare tar opp plass, slik at du like godt kan stryke dem. Det vil også helt sikkert være noe du kan skrive på en annen måte. Det kan gjelde ord, setninger eller hele avsnitt. Eksempel: Du skriver en tekst om haier og er ikke helt fornøyd med denne setningen: «Haiangrep skjer veldig sjelden.» Da har du flere muligheter. Du kan:

· · ·

merker fort om du kjeder deg. Skriv om noe som opptar deg, enten det er vikinger, fotosyntese eller ufoer. Gjør deg forstått! Skriv ryddig og pent hvis du skriver for hånd, lag et oversiktlig oppsett hvis du skriver på PC – tenk på leseren din. Bruk kilder! Finn informasjon i fagbøker, leksikon, aviser og magasiner og på Internett. Oppgi alltid hvilke kilder du har brukt. Vær konkret – bruk eksempler! Hvis du skriver om andre verdenskrig, blir det veldig vagt å skrive at «mange døde». Da kan du heller skrive: «Mer enn 60 millioner mennesker døde under andre verdenskrig. Bare i den største konsentrasjonsleiren, Auschwitz, døde mer enn en million mennesker.» Bruk gjerne bilder og illustrasjoner. Oppgi alltid hva de viser, og hvor de er hentet fra. Få respons! La andre lese teksten din. Er noe uklart? Er det noe du ikke har forklart godt nok? Bruk ordliste og retteprogram! Luk bort flest mulig skrivefeil.

FAKTATEKSTER 99

SETT DEG I RESPEKT!

MUNTLIG

Når vi skriver faktatekster, handler det om troverdighet, at man blir tatt på alvor. Å skrive en bra tekst er en måte å sette seg i respekt på. Da signaliserer du til leseren: «Dette kan jeg!» Da er det også viktig at teksten din ikke har en masse skrivefeil og slanguttrykk – for da opplever du det motsatte: at du ikke blir oppfattet som troverdig og seriøs. Det gjelder selv om du skriver om noe som er seriøst og viktig. Se bare på disse to leserinnleggene:

3 4

ikke kall jenter horer! Mange av dere gutta burde skjerpe dere!! Dere går rundt og kaller oss jenter «horer» uten at vi har gjort en dritt mot dere. Og dere har heller ingen grunn til å kalle oss det. Tenker dere aldri på at det faktisk sårer oss?!? Seff gjelder ikke dette alle gutter, men maaange ... vi jenter står lizm bare der vi, da ... & hører på all den dritten dere har å si til/om oss. Unnskyldningen deres er lizm: «Det er jo bare kødd, da!» Men Herregud! Hvordan i hel**** skal vi jenter klare å vite om det er kødd eller ikke?! Tenk litt før dere snakker, ah! Dere aner ikke hva dere har gjort galt før de av oss som tør å si i fra, sier ifra. Det å bli kalt «hore» kan være ganske sårende, assah! Oxo spørs det joh veldig åssen person du sier det til, alle oppfatter det forskjellig, lizm. Noen driter i det, mens andre tar seg nær & blir såra og lei seg. Har opplevd at en jente i klassen gråt ... nettopp pga. dette som «bare er kødd»!! Pliiiz tenk litt før dere snakker, ah!! & tenk på at dere faktisk sårer andre mennesker ... uten at dere vet det mange ganger! Til og med når det ikke er meningen. JeNtE 14

SKRIFTLIG 5

ikke kall jenter horer! Å bli kalt for «hore» er etter hvert blitt et skjellsord mange gutter bruker om oss jenter. Guttene forsvarer seg med at de bare fleiper, men hvor er egentlig humoren i å bli kalt hore? Er det noen som ler? Hadde dere gutter syntes det var greit å bli kalt for «rasshøl» for eksempel, bare på tull? Det er ikke morsomt, det er tegn på dårlig ordforråd, og dere betegner halve Norges befolkning som uintelligente, billige sexobjekter. Dette er diskriminering! Vi hadde aldri funnet oss i at andre grupper i samfunnet ble beskrevet på denne måten, for eksempel innvandrere, taxisjåfører eller folk i rullestol. I tillegg må vi ikke glemme at det faktisk finnes jenter som tvinges til å selge kroppen sin, som lever i en verden bestående av rus, vold og sleipe halliker. Tenk litt på det neste gang dere prøver å være «morsomme». Jente 14

Fleip eller fakta? Bruk ordlista og ﬁnn et fremmedord. Lag tre forklaringer på dette ordet. To av forklaringene skal være usanne, én skal være sann. La en annen gjette hvilken forklaring som er rett. Hva slags kilder ville dere ha brukt hvis dere skulle skrive om den amerikanske presidenten, havørner, andre verdenskrig, stjerner og planeter eller moter gjennom hundre år? Hva er et godt bilde eller en god illustrasjon? Hva synes dere om de to leserinnleggene? Gi respons!

11 a) b) c) d) e)

Velg et emne som du kunne hatt lyst til å skrive om. Lag et tankekart med minst 15 stikkord. Deretter skal du dele stikkordene dine i tre: de som er nødvendige, de som er OK, og de som er unødvendige. Stryk de unødvendige. Så stryker du enda fem ord, og så to til. Til slutt skal du sitte igjen med tre stikkord. Var dette de første ordene du skrev ned? Skriv om på setningen «Hun fikk Oscar for beste kvinnelige skuespiller» ved å legge til ord, trekke fra ord, bytte ut ord og bytte om på rekkefølgen av ord. Velg et emne som du er engasjert i. Det kan være dyremishandling, ukelønn, leggetider, husarrest eller noe annet. Skriv et leserinnlegg som argumenterer for det du mener. Velg et emne som du er engasjert i. Skriv et leserinnlegg som forsvarer det motsatte av det du mener. Skriv en kort faktatekst (maksimalt en halv side) om noe som en annen elev er opptatt av. Bruk minst tre forskjellige kilder. Husk å oppgi kildene på slutten av teksten din. Etterpå får du respons og kommentarer på teksten din. Gå sammen to og to. Fortell hverandre om når dere er født, hvor dere bor, hva dere er interessert i, osv. Noter stikkord underveis og skriv en kort presentasjon eller biografi som kunne ha stått i et leksikon. Skriv en lengre faktatekst der du presenterer ett av disse emnene: en artist et dataspill en film ei bok en idrett

InďŹ nite questions, av Mark Tuschm.

FORTELLINGER 101

FORTELLINGER Det finnes mange typer fortellinger. De lengste kan være på flere hundre sider, de korteste består av noen få setninger. Noen består bare av tekst, andre består av bilder også. Her er noen av de sjangrene som kommer inn under fellesbetegnelsen fortelling: eventyr, fabel, film, myte, novelle, roman, saga, sagn, tegneserie og vits.

FFF – FORTELLING, FIKSJON, FANTASI Fiksjon er et fint ord som du bør kunne. Det betyr at en historie er oppdiktet. For å skrive fiksjon, trenger du fantasi. Nå sier du kanskje litt oppgitt at du ikke eier fantasi – men det er feil! Du har et helt Før du begynner å lese: Hvorfor kan alle disse sjangrene lager av fantasi som du forsyner kalles fortellinger? deg av når du for eksempel Hva har de felles? trenger å servere en liten nødløgn, eller når du dikter opp de mest fantastiske drømmer – både i sovende og våken tilstand! Når du skriver en fortelling, inviterer du leseren inn i drømmen din, og da må du nettopp gi leseren «bilder» av det som skjer. Du forteller sikkert noe til noen hver eneste dag, om noe du har opplevd, sett eller lest. Det fine er at når du skal skrive en fortelling, da kan du bløffe og overdrive, legge til litt her og der eller fjerne noe – alt for å få fram en morsom eller spennende eller rørende eller merkelig fortelling. Du er sjefen over fortellingen din, du bestemmer!

JAKTEN PÅ DEN GODE IDÉ Det finnes dessverre – eller heldigvis! – ingen oppskrift på hva som er en god fortelling. En fortelling er ofte god fordi den overrasker oss. Den greske filosofen Aristoteles mente at en god fortelling må ha en begynnelse, et midtparti og en slutt. Den amerikanske regissøren Steven Spielberg har sagt at alle gode fortellinger kan sies med én setning. Det som er sikkert, er at en god fortelling nesten alltid inneholder en konflikt. Hvis alt er lykke og harmoni, blir det ikke noen spennende fortelling. Mange fortellinger handler om en heltegjerning der hovedpersonen må ordne opp. Det kan være å redde noen fra å drukne, å overmanne en flykaprer, å slukke en brann, å redde unna klosterets gullskatter fra et vikingtokt, å få en katt ned fra et tre, å forsvare en klassekamerat, å avsløre en internettkjeltring eller å redde verden fra undergang.

Får betalt for å lyve – Jeg synes synd på dem som ikke får lyve hver dag. Det er nemlig en utrolig deilig følelse å lyve, sier forfatteren Harald Rosenløw Eeg. Han har skrevet en rekke bøker og ﬁlmmanus og synes han har verdens beste jobb.

Konﬂikten: Hva har skjedd med hvem, hvordan og hvorfor har det skjedd?

Tenk alltid over disse momentene:

· Hvem skal være med? · Hva skjer (konflikten)? · Når og hvor skjer det? · Hvorfor skjer det? · Hvordan skjer det? · Hvordan løses konflikten? INSPIRASJON OG RESPONS Det kan være et slit å skrive en god fortelling, og kanskje kommer du til et punkt da du får lyst til å gi opp. Alt står stille oppe i hodet, ingenting skjer. Forfatteren Rune Belsvik vet hvor vanskelig det er å skrive en god fortelling. Han gir deg disse rådene:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Skriv ei forteljing. Prøv igjen. Ver sur. Ikkje skriv noko som helst på eit heilt døgn. Skriv ei forteljing. Gje opp. Prøv igjen. Gje deg sjølv ein premie. Ver lei deg og fortvila. Prøv å skriva ei forteljing.

Det er ikke dumt å lese noe som noen forfattere har skrevet, det kan gi deg nye ideer. Det er lov å stjele ideer! Kanskje noen i klassen kan hjelpe deg videre? Det er ikke slik at alle tekstforfattere sitter alene i et skur på toppen av et fjell når de skriver. Når du har en idé, kan det være lurt å høre hva andre synes. Vær ikke redd for at noen skal stjele ideen din. Det er viktigere at du får innspill og kommentarer som kan gjøre teksten din enda bedre. Det kaller vi å få respons. Du kan alltid endre på noe i teksten din – stryke ut, tilføye og «klippe og lime» i teksten. Det er lettest å gjøre dette hvis du har skrevet på PC.

FORTELLINGER 103

Alle fortellinger har en fortellerstemme. Det kan være en jeg-forteller, som selv er med i historien, eller en tredjeperson-forteller (som forteller om han eller hun). Da står fortelleren utenfor handlingen og betrakter alt fra avstand:

SPENNING

FORTELLERSTEMME OG DRAMATURGI

Jeg-forteller: Det var en mørk og regnfull aften. Med

raske skritt gikk jeg langs det forblåste havneområdet. Regnet pisket meg i ansiktet. Tredjeperson-forteller: Det var en mørk og regnfull

aften. Med raske skritt gikk hun langs det forblåste havneområdet. Regnet pisket henne i ansiktet. Dramaturgien er måten historien blir fortalt på, rekkefølgen tingene skjer i, og hvordan spenningen eller det dramatiske bygges opp. Hvis du skriver en krimhistorie om et mord, blir det ikke særlig spennende hvis du avslører hvem morderen, er helt i begynnelsen. Spør deg selv: Kan teksten min bli bedre dersom jeg bytter om på rekkefølgen av hendelsene? Kan jeg begynne et annet sted enn med begynnelsen? Kan det passe å begynne med slutten? Hvor bør konflikten presenteres? Hvor bør avsløringen komme? Hvordan skrive en god fortelling?

· Skap spenning! Skriv en begynnelse som gir leseren lyst til å fortsette å lese. • Øk spenningen! Handlingen bør stige mot et høydepunkt eller klimaks. • Bruk ulike fortellemåter! Varier mellom skildringer, replikker og tankereferat. • Vær presis! For å gjøre historien mer levende, bør du være så presis som mulig. Skriv heller «gran» eller «furu» i stedet for «tre», eller «slitte jeans» eller «rødstripete dressbukser» i stedet for bare «bukser». • Skriv riktig! Husk på rettskrivningen og tegnsettingen.

3 HANDLING

Dramaturgimodellen 1 2 3

En fengende begynnelse Historien fanger leseren Et godt sluttpoeng

104 FORTELLINGER

EN GOD INNLEDNING Det er mange måter å begynne en fortelling på. Du trenger ikke å begynne med begynnelsen! Du kan begynne med slutten, du kan presentere hovedpersonen, eller du kan komme med hint om hva som skal skje seinere. Det viktigste er å pirre interessen hos leseren, slik at han eller hun blir nysgjerrig og får lyst til å vite mer. Her er noen eksempler fra litteraturen:

Hei hei hallo dagbok! Jeg skriver i den nye julegavedagboka mi. Vet du hvem jeg er, dagbok? Du er kanskje ikke vant til meg ennå. Jeg heter 1215-247896 Gunnarsson og kommer fra planeten Exoidis. Jeg er 7000 år og har forstørret hjerne. Nei, jeg spøkte bare. Jeg er huleboeren Milon og ble født for 12 millioner år siden. Nei, nå spøkte jeg igjen. Jeg er nok et morsomt menneske. Kanskje til og med en vordende komiker. Muttern vil at jeg skal bli ingeniør. Men en skikkelig komiker tjener nok mer penger enn en ingeniør. [fra anders jacobsson og søren olsson: berts første funderinger]

Sofie Amundsen var på vei hjem fra skolen. Det første stykket hadde hun gått sammen med Jorunn. De hadde snakket om roboter. Jorunn hadde ment at menneskets hjerne var som en komplisert datamaskin. Sofie var ikke helt sikker på om hun var enig. Et menneske måtte da være noe mer enn en maskin? [fra jostein gaarder: sofies verden]

Ho som kjem gåande der borte, skal eg slå opp med. Eg skal seia til henne at eg ikkje kan vera saman med henne lenger. Spør ho kvifor, skal eg svare: «Da e ikkje nåken andre, Lise. Da e ikkje da. Alt e så fint mellom oss, men eg trenge bare å vera åleine litt.» Og når eg svarer det, lyg eg. For eg er rett og slett ikkje interessert i henne meir. Eg er lei henne. Berre måten ho går på. Dei klumsete stega på dei nålespisse stilettskorne. Eg vert kvalm av det. [fra rune belsvik: kram snø]

JEG STÅR SLIK JEG PLEIER mellom de svære søppelbøttene og venter på at skolegården skal bli tom for folk. Sola gnistrende øverst på himmelen så skyggen min dirrer som en oljeflekk på asfalten. Lukta av gamle melkekartonger, sure gymsokker og mugne brødskorper river i nesa, kakerlakkene iler mellom beina mine, og duene står på gjerdet og glaner med stive blikk. Jeg krøker meg sammen og lener meg mot den gule muren som flasser i svære skorper. Jeg trives best på skolen når den er stengt. [fra harald rosenløw eeg: alle duene]

FORTELLINGER 105

– Huff, Nancy, denne veien er nifst ensom, og tenk på alle pengene vi har med oss! Bess Marvin tok et enda fastere grep om veska hun hadde i fanget, og så engstelig på den ensomme skogsveien foran seg. Den vesle sportsbilen kjørte gjennom et mørkt skogholt, mørke skyer begynte å bunke seg opp på den grå kveldshimmelen, og vinden hvisket uhyggelig i løvet på de store, mørke trærne på begge sider av veien.

MUNTLIG 1 2

[fra carolyn keene: frøken detektiv og den kinesiske gåten] 4

Var det noen av dere som hørte radio den femtende oktober i fjor? Var det noen av dere som hørte at de etterlyste en gutt som var blitt borte? Her er det hallomannen sa: Stockholmspolitiet etterlyser ni år gamle Bo Vilhelm Olsson, som siden i forgårs kveld klokka 18 har vært savnet fra sitt hjem i Upplandsgaten 13. Bo Vilhelm Olsson har lyst hår og blå øyne. Da han forsvant, var han kledd i korte, brune bukser, grå strikkejakke og en liten rød lue. Alle opplysninger om den savnede bes sendt til politiet i Stockholm eller til nærmeste politimyndighet.

[fra astrid lindgren: mio, min mio]

Mamma har noe å fortelle. Det var akkurat sånn hun sa det, med akkurat den stemmen. Voksenstemmen. Jenna sto på terskelen til mammas soverom, hun hadde kosedyret Ragnar klemt fast under armen. På sengen der inne lå mamma, tullet inn i et loddent pledd. Hun så alvorlig ut. Mamma har noe å fortelle. Det var akkurat sånn hun sa det, og det var da Jenna svarte hva da? eller kanskje si det da! eller kanskje noe annet, hun husket ikke ordentlig. Det er jo så lenge siden. (...) – Jeg var hos legen i dag og ... Mamma ventet. Jenna ventet. Ragnar ventet. Og snøfnuggene gikk i stykker utenfor. – Jenna, sa mamma. – Jeg har kreft. Jeg har fått kreft i brystet. [fra johanna thydell: i taket lyser stjernene]

Hva slags fortellinger liker du best? Fortell handlingen i den beste boka du har lest eller ﬁlmen du har sett, i en setning. Hva fanger interessen din lettest, når du begynner å lese en fortelling? Mange fortellinger handler om jakten på noe, for eksempel en gullskatt eller en person som er forsvunnet. Nevn ﬂere eksempler. Andre fortellinger handler om å bli kvitt noe, for eksempel en irriterende kjæreste eller en blodtørstig vampyr. Hva mer kan man kvitte seg med? Se på de forskjellige innledningene til fortellinger. Hvilke har en jeg-forteller? Hvilken innledning likte dere best? Hvorfor?

SKRIFTLIG 7

Bruk jeg-forteller og skriv begynnelsen til en skummel fortelling. Etterpå bytter du til tredjepersonsforteller. Hva fungerte best og hvorfor? 8 Finn mer presise ord. Hva kan du skrive i stedet for: bilen, gutten, Tv-n, boka, genseren, mobilen, programmet, blomsten? 9 Lag et tankekart til en av disse overskriftene: det spøker, forelsket, bankranet, dagen da alt gikk galt, stjernene lyser i mørket. 10 Skriv videre på det eksemplet på begynnelse du likte best. Hva tror du skjer videre?

Hva slags stemning uttrykker bildet?

FORTELLINGER 107

BRUK ULIKE FORTELLERMÅTER Hvis fortellingen din skal bli levende og interessant, er det ikke nok bare å gi et referat av det som skjer. Her og der må du stanse opp og vise fram noen detaljer: Tenk film! På film sveiper kameraet iblant over hele situasjonen og fanger inn flere ting i bildet samtidig, men nærbildene er mest interessante. En film uten nærbilder er kjedelig!

Hva kan du gjøre for å bevege leserens følelser? Leseren lever seg ikke særlig inn i tristheten hvis du skriver «det var en trist dag». Når du skal fortelle noe trist, kan du heller tenke deg at du ser på verden gjennom et kamera som er stilt inn på ordet «trist» – hva ser du da i kameraet? En trist person vil se verden annerledes enn en glad person. Du må altså dykke ned i noen hendelser, trekke dem fram i lyset og dvele en stund ved dem. Når du puster ekstra liv i enkelte situasjoner på denne måten, gir du temperatur til fortellingen din. Du må også finne ut hva slags stemning du vil skape i fortellingen din. Vil du at leseren skal bite negler eller le seg skakk? Det er særlig adjektivene (ord som beskriver) og verbene (handlingsord) som bidrar til å skape den stemningen du er ute etter.

108 FORTELLINGER

Trist stemning Frøken Morsk følte seg så alene i klasserommet. Ingen av elevene hadde hilst på henne i dag heller. Hun skulle kanskje ikke ha tatt på seg den brune kjolen? Hun så seg forsiktig rundt i rommet, men øynene hennes møtte ingen blikk. Hun var usynlig. Glad stemning – Hei sann, hopp sann! Her kommer frøken Morsk muntert klatrende inn til norsktimen i 8a. Denne gangen gjennom det midterste vinduet i klasserommet. Elevene gaper dumt, som gullfisk i en bolle, idet hun jumper ned på golvet med foldeskjørtet i dristig svev rundt seg. Alle blir vitne til hvordan de grønne strømpebuksene hennes stillferdig rakner og etterlater seg en trist rand oppover leggen etter sammenstøtet med vindushaspen. – Pytt, pytt, noe må man ofre, sier frøken Morsk lystig. Skummel stemning Frøken Morsk snek seg lydløst inn til norsktimen i 8a. Hun kastet vettskremte blikk over skulderen før hun forsiktig lirket døra igjen og bøyde den magre kroppen sin fram over kateteret. Med oppspilte øyne stirret hun på elevene og hvisket med hes stemme at de ikke måtte finne på å ta fram norskbøkene. Romantisk stemning Ei mild vårsol sendte en behagelig varme inn i klasserommet. Det eneste som avbrøt frøken Morsks undervisning, var den livlige kvitringen fra småfuglene utenfor. Annes lår streifet så vidt borti hans, han kjente en behagelig varme bre seg i hele kroppen. Han prøvde å skrive videre, men bokstavene danset rundt i en rosa tåkesky på papiret foran ham. Tøff stemning – OK, ingen kødder med meg! Frøken Morsk var virkelig en av gutta der hun stod skrevende foran elevene med armene i kors og stirret på oss med brennende laserøyne. Hun hersket over rommet, hun hersket over oss, og vi visste at hun visste. Her slapp ingen unna. Spennende stemning – Skynd deg, hun kommer! Vi kunne i høre skrittene hennes nærme seg i gangen! – Bli ferdig, da!! Pusten gikk raskere på oss alle. Svetten rant nedover pannen på Kine, som strevde febrilsk for å få alt på plass i tide før frøken Morsk entret rommet. Men de klamme hendene hennes greide ikke å få ordentlig tak, hun fiklet med ledningene ...

FORTELLINGER 109

SKILDRING Hvis du bare ramser opp hvem og hva som er med i fortellingen din, uten å skildre personene og tingene, blir historien flat og kjedelig. Her er en skildring av et gammelt hus: Det gamle huset stod der og ville leve. Brunsvart og trassig. Urørlig og skjevt stod det og hadde en uoppslitelig livskraft i seg. Det tykke tømmeret gav aldri opp. Stokk lå over stokk, bord støttet bord, i et taust og evig samarbeid og i stadig kamp mot kulde, regn og tørke. Øverst rød takstein over rød takstein i et tidløst mønster, en munter hatt på et gammelt hode. Og midt på veggen et vindu. Et skjevt og smilende øye i en sliten innramming. Et våkent blikk som søkte kontakt. – Se på meg, sa det. – Har ikke jeg livets rett, kanskje?

Å skildre er å beskrive og vise noe fram. Vi kan også si at når vi skildrer, utvider vi øyeblikket, vi stopper opp litt og sier noe mer om en person, om en gjenstand, om hendelser eller om miljøet. Bruk alle sansene, prøv å gjøre situasjonen så levende at leseren kan se, lukte og høre det du skildrer. Når du vil skape gode skildringer, kan det være lurt å sette opp noen stikkord på forhånd og tenke over hva du vil at leseren skal oppleve.

Lag et signalement og en karakteristikk av personen på bildet.

Når vi skal skildre et menneske, må vi ta med mer enn bare det ytre. Hvis du skal skildre for eksempel en venn, er det naturlig at du begynner med å beskrive utseendet til vennen din: høyde, hårfarge, øyefarge, klær og lignende. Da har du gittet signalement av vennen din. Det er fint å ha hvis vennen din blir borte og må etterlyses i radio. Men skal du si noe om hvordan han eller hun er som menneske, må du også skildre hvordan det ser ut på «innsiden». Du bør si noe om humør, oppførsel, interesser og holdninger. Da gir du en karakteristikk av personen.

Signalement

Hun gikk i altfor store klær. Det gjorde at den lille, vevre skikkelsen så enda mindre ut enn hun var. Alt som stakk opp fra hettegenseren, var et lite, lyst hode og to musefletter. Karakteristikk

Hun pleide ikke si stort, men når hun først åpnet munnen, lyttet alle. Det så ut som om hun forsvant inn i sin egen verden, men så fort noen spurte henne om noe, satte hun to ivrige øyne i vedkommende og svarte med den største selvfølge.

Hva tenker hun på?

REPLIKKER

TANKEREFERAT

En replikk er noe som sies høyt. Når to personer snakker sammen, kalles det en dialog. Replikker skaper liv og variasjon i fortellingen din. Men ikke overdriv! Hvis du lar personene prate i vei, blir det mer hørespill enn fortelling, og det kan bli svært ensformig. Å skrive gode replikker er nemlig litt av en kunst. Replikkene skal drive handlingen framover og ikke føre til at den stanser opp. De bør også fortelle noe om personene som snakker. Replikker skal stå i anførselstegn eller starte med en tankestrek. Dette eksemplet er tatt fra en samtale mellom Joakim (25) og en kvinnelig toller på Gardermoen:

Noen steder i fortellingen din bør du la hovedpersonen «tenke høyt» eller ha en samtale med seg selv. Dermed får leseren vite hva som rører seg oppe i hodet til personen. Det er en fin måte å bli kjent med vedkommende på. Dette kalles tankereferat eller indre monolog (monolog betyr enetale). Tankereferatet skal ikke markeres med anførselstegn eller tankestrek. Du trenger heller ikke skrive ... tenkte hun eller han tenkte ... Her er et eksempel på et tankereferat:

«Er dette alt du har med deg? En fotball?» «Jepp», sier jeg. «Det er en gave.» «Og du har vært borte hvor lenge?» «Fem måneder.» «Hvor er resten av sakene dine?» Hun tar ut fotballen og begynner å undersøke innsiden av bagen. «Jeg hadde ikke med meg noe», sier jeg. «En sovepose bare, og noen underbukser, men dem har jeg kastet. Soveposen ble stjålet.»

Berit gikk og så ned i bakken. Hun hadde ingen hast. Hvordan skulle hun komme seg ut av denne knipa? Læreren ville sikkert skjønne at hun løy. Det virket som om han alltid kunne se tvers igjennom folk. Hun sparket irritert til et iskrempapir som lå på bakken. Miljøsvin! At ikke folk kunne bruke søppelbøttene! Nå så hun skolen mellom trærne. Kunne hun si sannheten? Nei, aldri i livet! Løgn. Jeg er en løgnerske!

FORTELLINGER 111

VIS, IKKE FORTELL!

MUNTLIG

Da den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway ble spurt om hvordan han skapte spenning i tekstene sine, svarte han: «Show, don’t tell!» Han mente at en god forfatter skal vise leseren hva som skjer, og ikke fortelle eller forklare alt – da blir det jo ikke noe spennende å lese. Tenk deg at du hele tiden skal vite litt mer enn leseren. Du kjenner til hemmeligheten, og du forteller litt, men ikke alt. Og skal det være en avsløring eller løsning på fortellingen, bør den komme helt mot slutten. Se på forskjellen på disse setningene:

Det var en gammel bil. (fortelle/forklare) Det var problemer med å starte bilen, det var mange år siden den hadde vært på verksted. (vise)

Han ble sint. (fortelle/forklare) Øynene hans svartnet, hendene var stramt knyttet sammen, han så rett fram og sa ikke ett ord. (vise)

HELT TIL SLUTT Det er mange måter å avslutte fortellingen på – men avslutningen bør passe til resten av innholdet. Hvis du skriver en lang og spennende fortelling om et bankran og avslutter med at hele historien bare var en drøm, blir nok leseren skuffet. Fortellinger kan enten ha en lykkelig slutt – en happy ending, slik det nesten alltid er i amerikanske filmer – eller de kan slutte tragisk, med at hovedpersonen dør eller ikke greier å løse konflikten. Men du trenger ikke alltid å komme med en slutt som forklarer alt. Av og til kan det fungere like bra å la leserne undre seg litt og tenke videre selv etter at de har lest teksten din. Det kalles en åpen slutt. Eksempler på noen avslutninger:

Så levde de lykkelig alle sine dager. De stod der og holdt rundt hverandre. Lenge. Tårene rant. På bakken lå kroppen til en 14 år gammel gutt. De stod der og holdt rundt hverandre. Lenge. Aldri mer skulle hun rømme hjemmefra. Og om det virkelig spøkte i det gamle huset, det er en annen historie. Og helt til slutt lager du tittelen eller overskriften til fortellingen. En god tittel skal være som kakepynt – den skal være fristende og gi leseren lyst til å smake!

Gå sammen to og to. Gi et signalement og en karakteristikk av hverandre. Velg ut tre av tekstene med ulike stemninger. Hvilke ord er med på å «farge» stemningen? Hvilke ord gjør den triste teksten trist og så videre? Finn på titler som passer til de tre tekstene dere har valgt. Hvilke av avslutningene nederst på siden er: lykkelig, trist, åpen slutt?

SKRIFTLIG 5

7 8

9 a) b) c) d) e)

Skriv et avsnitt der du skildrer: en rusten båt, en ny veske, et rødt eple eller tommelen din. Skriv et avsnitt der du bruker tankereferat. Tenk deg en person som: sitter på venteværelset til tannlegen, skal treffe sin biologiske far for første gang, skal ringe å gjøre det slutt med kjæresten eller har vunnet i Lotto. Skriv begynnelsen på en fortelling med trist stemning. Skriv begynnelsen på en fortelling med skummel stemning. Bytt tekst med en annen og lag overskrift til hverandres tekster. Velg en av overskriftene og skriv verdens beste fortelling! Det spøker Forelsket Bankranet Dagen da alt gikk galt Stjernene lyser i mørket

MUNTLIG SVENSK ORDTAK

«NATUREN HAR GITT OSS TO ØRER OG EN MUNN DET FORTELLER AT VI SKAL LYTTE MER OG TALE MINDRE»

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET Før du begynner å lese: Når begynte du å snakke? Tenker du noen ganger over hvordan du snakker? Bruker du det samme språket hjemme som du bruker når du er sammen med vennene dine? Hvilke språk kan du forstå noe av? Hva er lettest å forstå av dansk og svensk? Hvordan ville du ha kommunisert med andre hvis du hadde mistet stemmen din?

TALESPRÅK Talespråket er et system av lyder som vi lager ved hjelp av stemmen. Det motsatte av skriftlig er muntlig. Ordet muntlig betyr at noe kommer fra munnen, det er altså alt det som blir sagt. De som er stumme, bruker tegnspråk. De fleste dyr kan lage noen lyder, men bruker for det meste kroppsspråk når de snakker sammen. Alle menneskegrupper har språk. I hele verden finnes det i dag rundt 3000 språk, men tallet var mye høyere tidligere. Språket skaper bånd mellom folk som snakker samme språk, og det skaper skiller mellom folk som snakker ulike språk.

STEMMEN DIN VISSTE DU AT? En av de greske ﬁlosofene øvde seg på å snakke høyt og tydelig ved å putte småstein i munnen og stå og snakke til havet ...

Mange kan bli litt nervøse når de skal snakke i en forsamling, det gjelder også voksne og profesjonelle skuespillere. På teateret snakker man om «sceneskrekk» – og det finnes kjente skuespillere som har hatt sceneskrekk og har vært nervøse foran hver forestilling de har holdt, hele livet igjennom. Det fine er at alle kan øve seg opp til å bli bedre til å framføre, spille eller lese ulike typer tekster. Stemmen din er som et instrument som du kan spille på. Den er veldig sårbar og påvirkes av stress, irritasjon, glede og sorg. Tenk bare på hvordan det går hvis du prøver å snakke når du er veldig lei deg. Det er lurt å være litt bevisst på hvordan du bruker stemmen når du skal lese eller framføre noe for andre.

MUNTLIG 115

MUNTLIG

Her er noen tips:

• Snakk tydelig, passe høyt og ikke for fort. • Engasjer deg og lev deg inn i teksten. • Legg inn korte pauser. • Prøv å unngå ord og lyder som ikke betyr noe, for eksempel av denne typen: liksom, på en måte, men atte, øøh, ææh, mmmh ... • Ha øyekontakt med dem du snakker til. • Når du skal lese opp noe for andre, bør du gjøre deg kjent med teksten på forhånd. Få tak i stemningen i teksten. Er den trist? Lystig? Romantisk? Mystisk? Rar? Spør deg selv: Hva handler dette om? Hvilke ord må jeg legge ekstra vekt på?

1 2

Rogalending

6 7

Nordlending

DIALEKTER Vi nordmenn forstår hverandre fordi vi har norsk som morsmål, men vi snakker likevel ikke likt. Det kryr av ulike dialekter i Norge. En dialekt er et talespråk som hører hjemme i et bestemt geografisk område. At vi er vant til å høre ulike dialekter, er en av grunnene til at nordmenn er best i Skandinavia når det gjelder å forstå nabospråkene svensk og dansk. I tillegg har vi to ulike skriftspråk i Norge – så vi er vant til flere varianter av skriftspråket også. Ifølge en undersøkelse fra 2005 bruker omtrent 75 prosent av norsk ungdom dialekten sin når de skriver tekstmeldinger. Her er noen eksempler:

Sørlending

Hva kjennetegner dialekten på hjemstedet ditt? I hvilke situasjoner føler du at du bør snakke annerledes enn du gjør til vanlig? Hvordan uttaler du disse ordene: initiativ, fengsel, ingeniør, bronse, konkurranse, plutselig, ekspeditrise, meteorolog, bibliotek, intelligent, interessant, konﬁrmasjon? Les høyt: Kjæresten til Kjell kjøpte tjuesju kilo kyllingkjøtt med skinn hos kjøpmannen. Hvordan uttaler du disse opphavlig franske ordene: pommes frites, bagett, restaurant, entrecôte, bearnés? Prøv å lese tekstmeldingene på de forskjellige dialektene. Framfør setningene nedenfor på ulike måter. Vær for eksempel redd, sint, irritert, ulykkelig, forelsket, glad, smiskende, uinteressert ... Har du fått penger av bestemor? Det er yndlingsmusikken min! Jeg liker å sykle. Nei, jeg har ikke fødselsdag i dag! Jeg er glad i deg. Hvordan trives du på skolen? Lek hviskeleken! Hvisk en setning i øret på den som sitter nærmest, som så hvisker videre til nestemann. Sistemann i rekken sier setningen høyt. Skjedde det noen forandring i forhold til setningen som var utgangspunktet?

SKRIFTLIG 9

Skriv ned noen ord og uttrykk som er typiske for hjemstedet ditt. 10 Hvordan ville du ha skrevet tekstmeldingen i eksemplene? 11 Skriv opp de siste fem tekstmeldingene du har mottatt, og de siste du har sendt. Skriv opp alle ord som er skrevet på dialekt, med forkortelser eller slang.

FINN UT Trønder

12 Spør noen hjemme og ﬁnn ut: Når begynte du å snakke? Hvilke ord var de første du lærte?

TA ORDET! Det finnes minst like mange muntlige sjangrer som det finnes skriftlige. Noen av dem har toveis kommunikasjon, det vil si at du bruker språket i samspill med andre. Andre sjangrer krever at du står alene og snakker til noen som bare skal lytte til det du presenterer. Innholdet i det du sier kan være: Fritt (samtale, diskusjonsinnlegg, intervju ...) Delvis fritt (referat, gjenfortelling, foredrag ...) Bundet (opplesning av noe som er skrevet på forhånd) VISSTE DU AT?

REFERAT

En del journalister kan være så pågående og freidige i sin jakt på svar at de kalles revolverjournalister. Kan du tenke deg hvorfor?

Et muntlig referat handler om å gjenfortelle noe du har opplevd, sett, hørt eller lest. Du bør bruke dine egne ord, forkorte innholdet og ta med bare det du mener er viktigst.

FOREDRAG Når du holder foredrag, skal du gjøre greie for et emne eller presentere en sak. Du kan finne fram informasjon og bruke hjelpemidler, for eksempel bøker og Internett, på forhånd. Det er viktig at du setter deg så godt inn i temaet at du virkelig kan det du snakker om. Skriv gjerne stikkord på en lapp, men ikke bare stå og les opp – et foredrag er ikke det samme som en opplesning!

MUNTLIG 117

DRAMATISERING

MUNTLIG

Å dramatisere er å gi liv og dramatisk form til en tekst som i utgangspunktet har en annen form – det kan være et dikt, en fortelling, et hørespill eller et skuespill.

INTERVJU Intervjuet er en samtale der intervjueren stiller spørsmål og intervjuobjektet svarer. Når du skal intervjue noen, må du alltid tenke ut på forhånd hva du ønsker å få fram. Du kan gjerne forberede deg ved å skrive opp noen spørsmål, men vær også klar til å skyte inn andre spørsmål etter hvert som samtalen utvikler seg. Vær ekte nysgjerrig og spør om ting som du selv gjerne vil vite noe om. Og er du ikke fornøyd med svarene, så spør mer!

DISKUSJON En diskusjon handler om å utveksle meninger. Når du deltar i en diskusjon, kan du altså være enig eller uenig i en påstand eller et forslag som noen kommer med. Hvis mange skal delta i diskusjonen, er det nødvendig med en ordstyrer, som passer på at ikke alle snakker i munnen på hverandre. Da kan de som ønsker å ta ordet, vise det ved å rekke opp hånden, og ordstyreren noterer navnene og holder rede på rekkefølgen. Når du vil overbevise noen om at du har rett, må du argumentere. Å argumentere vil si å legge fram en mening som du begrunner. Eksempel:

Bør barn ha egen mobiltelefon? Bør det være frivillig å gå på skolen?

Mening: «Jeg mener at alle sportssendinger på fjernsyn burde gå i en egen kanal, …

Bør noen dataspill ha 18-årsgrense?

Begrunnelse: … fordi det er så kjedelig å se på for dem som ikke

Bør Norge bruke mer penger på å hjelpe fattige land?

liker sport.» Jo flere begrunnelser du kan komme på, jo mer overbevisende blir argumentasjonen din: «... fordi sportssendingene stjeler mye sendetid fra andre programmer» «... fordi vi betaler lisens vi som ikke liker sport, også.» I diskusjoner kan det ofte gå hett for seg, bare se på politikerdebatter på fjernsynet! Derfor kan det være lurt å bli enige om noen felles regler for klassediskusjoner, for eksempel disse: • • • • •

Vær engasjert, men ha respekt for andres meninger. Rekk opp hånden for å be om ordet. Vent til ordstyreren gir deg lov til å snakke. Unngå å avbryte andre. La alle som vil si noe, komme til orde.

Gi et referat fra en rar drøm, en bra konsert, en ﬁn ﬁlm, ei interessant bok eller et barndomsminne. Finn gode begrunnelser: «Jeg mener at lekser er viktige, fordi ...» «Jeg mener at lekser ikke er viktige, fordi ...» Bruk bare adjektiv og beskriv en person. La andre gjette hvem det er. Bruk bare adjektiv og beskriv en gjenstand. La andre gjette hva det er. Gå sammen to og to, lag spørsmål og intervju hverandre. Presenter hverandre for et annet par. Bytt roller, slik at alle både intervjuer, blir intervjuet og presenterer. Gå sammen i grupper. Bytt på å være ordstyrer. Diskuter temaene nedenfor. Husk å begrunne meningene deres!

Er det greit med reklame for alkohol og tobakk?

FINN UT 7

Sitt i samtalegrupper og snakk sammen om hva som helst i ett minutt. Spill inn samtalen. Skriv opp ordrett alt som blir sagt, også pauser, kremting, hosting og så videre. Hvilke forskjeller ﬁnner dere i forhold til vanlig skriftspråk?

FOREDRAG Det er mange måter å holde foredrag på. Uansett om du skal presentere ei bok, en person eller et hvilket som helst tema, må du huske på at tilhørerne ikke skal kjede seg! De som hører på deg, skal få vite noe som de ikke visste fra før, og din oppgave er å servere dem stoffet på en måte som gjør at de følger med og blir interesserte. Spørsmålet er: Hvordan kan vi gjøre en muntlig presentasjon mest mulig interessant?

FORBEREDELSE

VISSTE DU AT? Den indiske politikeren og pasiﬁsten Mahatma Gandhi åpnet alltid foredragene sine med en vits. Han mente at det var viktig med latter og humor, selv om man hadde et alvorlig budskap.

Sørg for at du «eier» stoffet. Det vil si at du skal kjenne temaet så godt at du kan snakke om det på en måte som er naturlig for deg. Gjør det enkelt, bruk ikke vanskelige ord som du ikke vet hva betyr. Vær forberedt på å måtte svare på spørsmål, men vær ikke redd for å si at du ikke vet svaret på alle spørsmål. Konsentrer deg om det mest interessante ved temaet. Det har ingen hensikt å servere et lass med opplysninger som ingen husker etterpå. Skriv ikke opp alt du skal si, på forhånd, i hele setninger og som fullstendig tekst. Bruk stikkord eller korte oppsummerende setninger. Du må øve så godt at du kan legge fram innholdet fritt og ledig uten å lese opp fra manus. Opplesing fra manus er til å sovne av – gjesp! Tenk igjennom hvordan du kan gjøre stoffet mer levende, for eksempel ved å bruke tavle, CD-spiller, Video/DVD, overhead eller Powerpoint. Kontroller alltid på forhånd at de hjelpemidlene du vil bruke, er på plass, og at alt virker som det skal. Du kan også vurdere om du skal kopiere opp et notatark med stikkord og dele det ut til publikum.

MUNTLIG 119

BLI ORDETS HERSKER

MUNTLIG

Planlegg ekstra nøye hvordan du vil åpne foredraget, og tenk igjennom hvordan du kan fange tilhørernes oppmerksomhet. Vær ikke redd for å finne på noe originalt eller spennende. Det er veldig virkningsfullt hvis du kan vise fram noe som har med temaet å gjøre. Hvis du skal snakke om Ringenes herre, kan du for eksempel ta med en ring eller ta på deg ei kappe mens du spiller filmmusikken i bakgrunnen. Skal du presentere ei krimbok, kan du ta med en lekepistol eller arrangere et lite rollespill. Sitater kan bidra til å beskrive for eksempel en person eller et tema. Husk å nevne hvem sitatet stammer fra. Gjentakelse er et virkemiddel som brukes av mange store talere. Velg deg ut noen få ord eller setninger som du mener er ekstra viktige, og gjenta dem flere ganger under foredraget, da vil tilhørerne huske dem bedre. Bruk eksempler for å vise hva du mener. Du kan vise fram noe eller lese opp noe. Litt humor skaper god stemning, men ikke overdriv. Det viktigste er at tilhørerne skal lære noe nytt og ikke kjede seg. Bruker du noen av disse virkemidlene, er du på god vei til å bli ordets hersker! Og husk å vise respekt og oppmerksomhet når andre holder foredrag i klassen. Alle liker å få ros, og alle blir litt flinkere av å bli rost.

Tips!

• Øv deg på framføringen på forhånd. Stå foran speilet og snakk høyt for deg selv. Prøv også å framføre foredraget for venner, søsken eller foreldre. Det er noe helt annet å holde foredraget foran et publikum enn å sitte for seg selv og gjennomgå det i hodet. • Ikke sitt eller stå klint opp mot tavla og se engstelig ut, men gå fram på golvet, senk skuldrene og vær litt verdensmester. Stol på deg selv! • Se på publikum. • Si ikke: «Nå hopper jeg over litt ...» eller «Dette tar jeg seinere, hvis jeg får tid ...» Slike opplysninger er uinteressante for publikum, og du virker dårlig forberedt. • Et kort foredrag, der du konsentrerer deg om det viktigste, er mye bedre enn et langt foredrag med masse uviktig faktainformasjon.

Hva slags hjelpemidler kunne du tenke deg å bruke hvis du skulle holde foredrag om: ei bok du har lest en sang du liker en ﬁlm du har sett et land et politisk parti en avis en tegneserie

Når noen andre holder foredrag, hva synes du gjør det interessant og spennende? Gå sammen to og to. Forbered et foredrag som varer i to minutter. Velg blant disse temaene: Rovdyr i Norge Landslaget i fotball Norske fjernsynsserier Mobiltelefonen Norske musikere med suksess i utlandet

Framfør foredraget for et annet par i klassen og få respons. Hva lærte tilhørerne? Hva husket de best etterpå? Hva fungerte bra? Hva kunne ha vært gjort annerledes?

DRAMATISERING Ordet drama kommer fra gresk og betyr «handling». Et drama er ment å bli framført på en scene for et publikum, derfor kalles det også skuespill. En dramatisering trenger ikke nødvendigvis spilles på en scene, den kan også filmes. På film eller i teaterstykker er det alltid skuespillere. De gjør det som står i manus. En skuespiller må stadig spille nye roller – en gang lege eller prest, en annen gang sjalu ektemann eller forbryter. Det å spille en rolle vil si å forestille noe, å leve seg inn i og framstille en annen person på en troverdig måte. Drama handler altså om å bruke fantasien sin og gi liv og form til en rolle.

Å SPILLE TEATER Sannsynligvis har mennesker «forestilt noe for et publikum» gjennom hele sin historie. Vi kan tenke oss tilbake til steinalderen: Jegerne har vært på jakt og vender hjem til leiren. Om kvelden er familiene samlet foran det store leirbålet, og det er tid for underholdning. Ut av mørket trer jegerne fram. En av dem er kledd i en skinnfell. Han spiller dyret som ble felt. De andre jegerne danser rundt og viser hvor dramatisk jakten var, for plutselig dukket det opp en sabeltanntiger ... Men det var først i Hellas for omtrent 2500 år siden at de begynte å spille teater slik vi kjenner det i dag, med skuespillere, scene og publikum. Noen ganger brukte de masker eller dukker, andre ganger fargerike kostymer og et eget kor som kommenterte handlingen. I dag er det vanlig med kulisser, vindmaskiner, kunstig røyk, lyskastere, lydeffekter og musikk. Mange virkemidler hjelper til med å skape den riktige stemningen. Men det aller viktigste er skuespillerne, og at de har en historie å fortelle.

MUNTLIG 121

Teatersport med Jan-Paul Brekke.

DRAMATISK ORDLISTE Dramatisering: gi liv og dramatisk form til en tekst Teater: kommer fra gresk og betyr «skueplass» Manus: tekst skrevet for framføring på en scene,

i en film eller i radioen Replikker: det skuespillerne skal si Sceneanvisninger: det skuespillerne skal gjøre Improvisere: å finne på replikker og handling underveis Mime: å etterligne, å vise noe uten å bruke ord

TEATERSPORT Mest av alt handler drama om å våge å leke. Mange synes det er flaut å spille en rolle – det kan være vanskelig nok å være seg selv. Andre synes det er deilig å slippe å være seg selv, å kunne leve seg inn i andre personer og roller. Som regel har skuespillerne et manus, men det kan også skje at de går på scenen uten å ha øvd på forhånd. Da må skuespillerne improvisere. Det går ut på å gjøre noe som ikke er planlagt. Mange skuespillere bruker improvisasjonsteater for å varme opp foran forestillingene sine. Andre gjør det som en konkurranse, der for eksempel to lag møtes til «duell». Dette kalles teatersport. I teatersport er det ofte slik at man leker seg uten rekvisitter og kulisser. Men av og til kan det være greit å ha med seg noen gjenstander på scenen. Hvis du for eksempel skal spille en bestefar, blir du raskt litt eldre hvis du blir utstyrt med pipe og stokk.

VISSTE DU AT? Den amerikanske skuespilleren Al Pacino er kjent for å leve seg sterkt inn i rollene sine. En gang han skulle spille politimann i en ﬁlm, stoppet han til og med en bil som kjørte for fort for å gi bilisten bot ...

122 NORRØN MYTOLOGI

122

NB!

SPORTSENTUSIASTEN

Harald Eia og Bård Tufte Johansen er blant Norges beste komikere og improvisatører. Eia er til og med nordisk mester i teatersport. Tufte Johansen mener fotball er langt mer å foretrekke.

NORRØN MYTOLOGI 123

SPORTSENTUSIASTEN

NB!

123

SPORTSENTUSIASTEN Harald Eia synes teater er kjedelig – med mindre det går sport i det, da.

OSLO (NB): Hvis du søker på «Harald Eia» på Google, finner du ut han har spilt i flere norske spillefilmer, blant annet i «Detektor» og «Secondløitnanten», men vanlig teater har han aldri spilt. – Nei, det har virket litt ... tja, kjedelig, synes jeg. Men komikeren har ingenting imot å stå på scenen. Snarere tvert imot. Faktum er at han digger teater rått. I hvert fall hvis det er snakk om teatersport. – Teatersport betyr at det som foregår på scenen, er improvisert, det vil si funnet på der og da. Publikum bestemmer Dermed slipper Eia å lese lange manus og pugge vriene replikker på forhånd. Men hva gjør han da? – Ofte tar vi utgangspunkt i forslag fra publikum. Det kan være at de gir oss tittelen på en historie, eller at vi skal spille med ulike følelser, at vi for eksempel skal være veldig glade, triste eller sinte. Publikum kan også bestemme hva vi skal si. Så kan vi ta utgangspunkt i noen teknikker: at vi ikke skal bruke bokstaven S, at vi skal si bare ett ord om gangen hver, at vi skal snakke baklengs, eller lignende. Hvilke øvelser liker du best eller dårligst?

– Jeg liker ikke en øvelse som heter «Lille Stemmen». Den synes jeg blir helt lik hver gang. «Lille Stemmen» handler om at en som er på sopptur eller noe, plutselig hører en liten stemme, som viser seg å være en snakkende, liten ting: en maur eller stein eller trikkebillett eller noe. Det er mange som liker å gjøre den, men jeg synes den er gørrkjedelig. Lite forarbeid Harald Eia kom borti teatersport nærmest ved en tilfeldighet. Han hadde en kjæreste som gikk på teatersportkurs. Hun viste ham hva det gikk ut på, og han syntes det virket interessant. – Man kan lage mye komedie og moro uten så mye forarbeid. Det er noe helt annet enn det jeg gjør på fjernsyn, sier Eia. Siden debuten er han blitt tredobbelt nordisk mester i teatersport sammen med Thorbjørn Harr, Jan Paul Brekke og Helen Vikstvedt. Kvartetten har også spilt mange teatersportforestillinger i Oslo, som oftest foran flere hundre publikummere, som mer enn gjerne ser at de dummer seg ut. – Vi er blitt en fin gjeng som fungerer bra sammen og er enige om hvordan vi skal gjøre det. Det hjelper godt å kjenne hverandre. Da er man litt tryggere på scenen.

Underholde Teatersport kalles ofte impro-teater, fordi skuespillerne improviserer og finner på replikkene underveis. Det er kanskje ikke så rart når det er publikum som skal bestemme mye av det som skjer. Er det ikke skummelt å måtte improvisere, og ikke å kunne planlegge? – Jo, det er skummelt, men noe av treningen er å konsentrere seg om det som foregår på scenen, og ikke tenke på at det sitter 200 stykker og ser på deg. Er det morsomst å se på eller delta i teatersport? – He he. Det bør være morsomst å se på, hvis ikke er det sannsynligvis en dårlig forestilling. Vi har det mest gøy når publikum har det gøy. Målet er jo å underholde andre.

124 MUNTLIG

DRAMAØVELSER Funny walks Gå rundt i rommet på ulike måter. Hvordan går du hvis golvet er rødglødende? Eller dekket av is? Eller hvis det er dekket av tegnestifter og glasskår? Hvordan går en gammel, krokbøyd dame? Hvordan går en mektig konge? Og en konge som nettopp er kjeppjaget fra landet? En stresset forretningsmann? En lærer som har inspeksjon? Finn ﬂere måter å gå på.

Speilbilde Gå sammen i par. Den ene skal gjøre noen bevegelser foran et «speil». Det kan være alt fra å pusse tennene til å sminke seg eller barbere seg. Den andre skal være speilbildet. Forsøk å herme så godt det lar seg gjøre.

Hilsen Gå sammen i par. Du treffer noen på gata som du er forelsket i, sint på, som du skylder penger, som du ikke husker hvem er, som lukter vondt. Hvordan hilser du?

Skulptør Gå i grupper på tre eller ﬁre. En er skulptør, de andre er leire. Lag en statue av «leira».

Talekor Gå i grupper på tre eller ﬁre. En av dere er reporter. De andre skal stå sammen og bli intervjuet. Den første sier det første ordet, den andre det neste ordet, den tredje det tredje ordet osv.

Dubbing

den morgenen Den morgenen myggen våknet og var gjort til en elefant, ble den meget forbauset. Du store verden! sa den, her må det ha hendt noe i nattens løp. [inger hagerup]

tida går Tida går. År for år. Har inga byrjing. Har ingen ende. Kan ikkje stoppe. Kan ikkje vende. Tida går som ein røyk og ein foss. Men den er ikkje komen lenger enn oss. Tida kan ingen menneske sjå. Likevel er den her akkurat nå.

Gå i grupper på ﬁre. To av dere skal mime to eldre barndomsvenner som ikke har sett hverandre på 50 år. De to andre kommer med replikkene.

[einar økland]

Frys

katten drømmer

Gå i grupper på ﬁre. To av dere begynner å spille en scene fra en hjemme alene-fest. Bruk kroppen, ikke bare snakk! Når en av de to som ser på, roper «Frys!», må de to første stanse. Den som ropte, går inn og kopierer posisjonen. Men når scenen fortsetter, kan handlingen gjerne dreie i en helt ny retning. Husk: Ikke tenk deg om. Stup rett i det!

Katten drømmer kattens drømmer. Katten drømmer kattedrømmer. Det er kattens musedrømmer.

Rim

Det er kaldt å være ape i desember når månen fryser fast på himmelen og brøytebilen går gjennom gatene med skjev rygg

Spill en scene som kan foregå på et hvilket som helst sted: på tivoli, på fjellet, på kinoen, i svømmehallen, på butikken ... Alle replikkene skal rime.

Stafettfortelling En i gruppa begynner å fortelle en selvopplevd eller oppdiktet historie. Etter 20–30 sekunder tar nestemann over, fantaserer og dikter videre på historien. Legg inn detaljer og før historien videre. Se hvor lenge dere kan holde historien i live.

Høytlesning Les de ﬁre diktene i høyre spalte høyt for hverandre. Legg inn pauser og varier hvilke ord du legger trykk på. Les dem også veldig fort, veldig seint, med høy stemme og med hviskestemme.

[arild nyquist]

For ingenting er så trist som en ape uten tre sier apen Han sitter i skapet [gro dahle]

MUNTLIG 125

ROLLESPILL Leverposteien

Fucking Åmål

Rekvisitt: en boks leverpostei Roller: slakter og kunde

Gå sammen i par, velg en av scenene nedenfor og øv på å framføre replikkene fra ﬁlmen Fucking Åmål. Snakk om hvordan dere skal gi liv til rollene. Skal dere sitte, stå eller gå? Glem ikke å bruke kroppsspråket.

Akkurat nå foregår det en ombygging av delikatesseavdelingen. Kunden har funnet mursteinsrester i leverposteien og kommer for å klage. Slakteren aner nok hvor mursteinsbitene kommer fra, men prøver å bortforklare saken.

Legen og den pinlige pinsetten Roller: lege og pasient Det er blitt oppdaget på et røntgenbilde at legen har glemt igjen en pinsett i pasienten ved en tidligere operasjon. Han skal nå overtale pasienten til å la seg operere, uten å fortelle ham om den pinlige oppdagelsen.

Roller: Elin, Jessica Elin: Jessica: Elin: Jessica: Elin: Jessica: Elin: Jessica: Elin: Jessica: Elin: Jessica: Elin:

Da får jeg vel gjøre noe annet. Bli forelska eller noe. Det trodde jeg du var allerede. I hvem da? Italieneren? Men han var jo ikke italiener. Men han sa at han var det. Jeg har alltid hatt lyst å være sammen men en italiener. Hvor var det han kom fra? Bosnia? Ja, noe sånt. Han var i alle fall ikke italiener. Nei, nei. Hva? Er du ikke forelska i ham lenger nå liksom? (på spøk) Nei, det var i går. Jeg synes du skal begynne å tenke på ryktet ditt. Slutt å klage, du er likedan. Du har vært sammen med minst like mange som jeg. Det har jeg vel ikke. Det har du visst det. Det har jeg ikke. Shit the same.

Undulaten

Jessica: Elin: Jessica: Elin:

Roller: to naboer (en ungdom og en voksen)

Roller: Johan, Markus

Den unge ringer på døra til naboen. Han eller henne gruer seg til å fortelle at katten hans eller hennes nettopp har kommet hjem med naboens undulat i munnen. Naboen tror at undulaten fortsatt er i buret sitt på verandaen.

På kjøpesenteret Rekvisitter: bord, stol Roller: kassebetjent, kunder Kundene stiller seg i kø foran kassen. Den bakerste kunden skal forsøke å komme seg lenger fram i køen ved å overbevise de andre, gjerne en om gangen, om at hans/ hennes ærend er veldig viktig og derfor må prioriteres straks. Så snart den bakerste har kommet først i køen, er det fritt fram for den som nå er bakerst, til å forsøke seg.

Johan: Markus: Johan: Markus: Johan: Markus: Johan: Markus: Johan: Markus: Johan: Markus: Johan:

(sjenert) Men jeg synes bare hun er søt. Det er klart hun er søt men ... Vet du hvor mange gutter hun har vært sammen med, eller? Nei. Hun har vært med alle. Alle har vært sammen med Elin. Ikke jeg. Hun er ingenting å ha altså. Jeg synes det. Jeg synes hun er noe å ha. Herregud, du er sytten, hun er fjorten. Det er tre år. Ja, Jessica er jo ... Jessica er seksten, ja. Det skiller et år mellom oss. Det er tre år mellom dere. Det gjør vel ikke noe. Bare man liker hverandre. Skal jeg snakke med henne? Jeg kan ringe og ﬁkse noe. Sjekke om hun skal på festen. Nei, jeg vet ikke ...

MEDIER ANDY WARHOL

«I FREMTIDEN VIL ALLE BLI BERØMTE I 15 MINUTTER»

Hva står det her?

TEKST, TEGN OG BILDER Før du begynner å lese: Finnes det et språk mennesker fra alle land kan forstå? Hva er en tekst? Inneholder en tekst alltid bokstaver? Hva betyr ?

TEKSTER UTEN BOKSTAVER Når vi snakker om en tekst, tenker vi ofte på side opp og side ned med bokstaver. Men det finnes mange ulike typer tekster, og ikke bare skriftlige. Skriftlige tekster: består bare av bokstaver og skrift, for eksempel

en roman eller diktsamling. Muntlige tekster: noe som blir lest opp, fortalt eller framført, for eksempel et foredrag eller et skuespill. Sammensatte tekster: tekster som består av skrift og bilder, tegninger, musikk eller andre medieuttrykk, for eksempel avisreportasjer, internettsider, film, MMS, tegneserier, dataspill og så videre. VISSTE DU AT? Verdens første smiley skal visstnok ha dukket opp ved det amerikanske universitetet Carnegie Mellon i USA 19. september 1982, som en beskjed på en elektronisk oppslagstavle. Beskjeden ble avsluttet med tegnene :-)

De aller fleste tekstene vi omgir oss med til daglig, er sammensatte tekster. Hvor ofte ser du egentlig en tekst som bare består av ord og bokstaver? Og hva med siden øynene dine hviler på akkurat nå? Vi forholder oss til tekster og medieinntrykk hele tiden, kanskje uten at vi alltid tenker over det. Vi leser gateskilt, butikknavn og tekstmeldinger, vi spiller data, hører på musikk og ser på fjernsyn – alt er eksempler på ulike typer tekster.

MEDIER 129

Vikingene skrev korte tekster, og det er ikke så rart. Å riste runer i skinn, tre eller stein var en tidkrevende prosess. Før Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten i 1444, satt munker i klostre og skrev av bøkene for hånd – med fjærpenn. I dag har vi datamaskiner, mobilkameraer, skannere og kopimaskiner. Den teknologiske utviklingen gjør at det er mye enklere å sette sammen skrift og bilder i dag enn det var i tidligere tider.

KODER OG TOLKING Vi kan si at et tegn er noe som står for eller viser til noe annet enn seg selv. Når trafikklyset lyser rødt, betyr det «Stopp!», mens grønt betyr «Klar bane!». Overalt finnes det koder som de fleste forstår. Tenk bare på toalettene på restauranter. Hvordan vet vi hvor jentene skal, og hvor guttene skal gå? I Polen er dørene på doene merket slik:

TEGN OG SYMBOLER Det er ikke alltid vi har tid til å bruke hele tekster når vi skal kommunisere effektivt. Derfor bruker vi ofte tegn eller forkortelser for å formidle budskapet vårt så raskt som mulig. Mange bruker ulike smileys (smileansikter) når de chatter eller sender tekstmeldinger. De er lette å forstå, fordi de speiler kjente ansiktsuttrykk. Dermed er de språkuavhengige og internasjonale. Bruksanvisningene til møbelkjeden IKEA er like over hele verden. Hvordan er det mulig å finne et språk alle mennesker kan forstå, uansett om de bor i Kina, Russland eller Norge? Jo, bruksanvisningene består bare av tegninger, og ingen ord! Hva betyr disse tegnene:

Vet du hvor du skal gå da? (Hvis du skal til Polen: Trekanten står for mann, og rundingen står for kvinne.) Det å forstå tegn og symboler er altså avhengig av hvordan vi tolker dem, og av og til hvilken kultur eller hvilket land vi befinner oss i. Læren om tegn kalles semiotikk, etter det greske ordet semion (tegn).

130 MEDIER

KROPPSSPRÅK OG FARGER Har du tenkt over alle de tegnene vi sender ut når vi snakker sammen, som ikke har med ord å gjøre? Hva slags kroppsspråk har en som er sur, glad, forskrekket, rasende eller redd? Munn, øyne, armer og hender sender ut massevis av tegn som sier noe om hvordan vi føler oss. Det er stor forskjell på å strekke ut armene mot noen og det å stå med armene i kryss over brystet. Det første signaliserer «kom til meg», det andre signaliserer «ha deg vekk». Andre ganger bruker vi farger for å si noe. Svart symboliserer sorg, og er en vanlig farge i begravelser. Hvitt står for uskyld, og mange norske jenter drømmer om å stå hvit brud. I noen utenlandske kulturer er det imidlertid omvendt. Der kler man seg i hvitt i begravelser, og kvinnene gifter seg i svart kjole. Rødt er en farge som kan bety kjærlighet og lidenskap, men det kan også symbolisere fare, for eksempel slik det gjør i et lyskryss. VISSTE DU AT?

ET BILDE SIER MER ENN TUSEN ORD ...

Ordet semiotikk kommer fra det greske ordet semion, som betyr «tegn». I det medisinske språket er ordet blitt til «symptom.» For eksempel kan hoste være et symptom (et tegn) på at du er forkjølt.

Felles for dem som lager reklame, veiskilt eller avisforsider, er at de ofte formidler budskapet gjennom symboler og bilder. Når du ser et bilde av en jublende fotballspiller, forstår du at han har scoret mål eller har vunnet en fotballkamp. Hadde laget hans tapt, hadde avisen brukt et annet bilde. Også tegneserietegneren bruker små tegn og symboler for å vise hva figuren tenker på, eller hvilken stemning figuren er i. Sammenligner vi en avis fra 1800-tallet med en av dagens aviser, er en av de viktigste forskjellene bruken av bilder. Samtidig må vi huske på at et bilde ikke er den hele og fulle sannheten, det er bare en liten bit av virkeligheten.

Skilt fra Japan. Forstår du hva de betyr?

MEDIER 131

Se på bildene nedenfor. Hva ser du på det første bildet? Og på det andre? Hva er forskjellen på de disse bildene?

INNHOLD 1 2 3 4

Hva er semiotikk? Hva er smileys? Hva er kroppsspråk? Hva er en viktig forskjell på avisene i dag og på 1800-tallet?

MUNTLIG 5

Nevn eksempler på skriftlige tekster, muntlige tekster og sammensatte tekster. Se på bildet «Kjærtegn» og bildeteksten under. Hva slags historie forteller teksten og bildet? «Et bilde sier mer enn tusen ord» heter det i et ordtak. Hva tror du vi mener med det?

SKRIFTLIG 8

Lag forbudsskilt som passer på skolen. Skiltene skal være uten ord. Lag ei liste med forkortelser som du bruker når du sender tekstmeldinger. Tror du foreldrene dine vet hva disse forkortelsene betyr?

FINN UT 10 Du trenger en DVD-spiller, et videokamera, et stereoanlegg eller en mp3-spiller. Finn ut hvilke symboler som benyttes for å markere de ulike funksjonene. Tror du at bestemoren din forstår hva disse symbolene står for?

Kjærtegn – fotograﬁ fra amputasjonsleiren i Freetown, Sierra Leone. Vinner av World Press Photo 2000.

MEDIER 133

AVIS MEDIER OG MASSEKOMMUNIKASJON

VISSTE DU AT?

Når du forteller «siste nytt» til venninnen din, er det få som får greie på det. Hvis du roper det ut i skolegården, er det flere som får vite det. Å bruke massemedier handler om å fortelle noe til mange mennesker på en gang, gjerne flest mulig. Medium betyr egentlig «kanal». Det finnes mange ulike typer kanaler som kan spre informasjon til mange mennesker på en gang. Fjernsyn, radio, film, Internett og aviser er de største massemediene. Felles for alle er også at det trengs noen tekniske hjelpemidler for å spre budskapet. Høytlesing og plakater er også eksempler på massekommunikasjon, men altså uten tekniske hjelpemidler. Massekommunikasjon handler ikke bare om å kunne fortelle noe til mange mennesker. Det handler like mye om å ha noe viktig å fortelle. Men der forfattere kan dikte opp og lyve så mye de vil, er det vanskeligere for journalister ikke å holde seg til virkeligheten. Når de skal formidle et budskap, bør de fortelle det som er sant.

Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler, kom første gang ut i Kristiania i 1763. I dag gis det ut rundt 200 aviser her i landet.

Kommunikasjonsmodellen SENDER avis, fjernsyn, ﬁlm, radio

BUDSKAP/ HENDELSE

MOTTAKER leser, seer, lytter

134 MEDIER

AVISORDLISTE Abonnement

Journalist

Saker

Lokale aviser er det vanlig å abonnere på. Da får du avisen rett hjem i postkassen.

Den som drar ut og undersøker en sak og skriver om den i avisen, kalles journalist.

Annonser

Lesere

Alle reportasjer handler om noe, enten det er en katt som sitter fast i toppen av et tre, eller en idrettskjendis som har vunnet i Lotto. (Men ikke alle saker er like viktige.)

Bedrifter og ﬁrmaer kan reklamere i avisen. Annonseinntektene er viktige inntektskilder for avisene.

Leserne er de som leser avisen. Det er de vi kan kalle målgruppa til avisen. Hvem er de? Hva er de opptatt av? Hva vil de lese? Uten nok lesere, ingen avis.

Deadline Siste frist for å levere en tekst kalles deadline. Klarer ikke journalisten eller fotografen å levere saken innen fristen, kommer den ikke på trykk.

Desken Det er desken som bestemmer rekkefølgen på sidene og hvordan sidene skal presenteres for leserne. Hva skal på førstesiden? Hvilket bilde skal brukes? Saken om fembarnsfaren som vant i Lotto, skal den på side 17? Her tas de siste vurderingene før avisen sendes til trykkeriet.

Lokalavis En avis som kommer ut i et begrenset område, for eksempel ei bygd eller en bydel, kalles lokalavis.

Løssalg Når aviser selges i kiosker og butikker, kaller vi det løssalg. VG og Dagbladet selges hovedsakelig i løssalg.

Nettavis De ﬂeste aviser kan også leses på Internett. Disse sidene blir oppdatert hele tiden.

Format Formatet er størrelsen på avisen. De ﬂeste av de store avisene kommer nå i tabloidformat (litt mindre enn A3-format), mens noen aviser fortsatt kommer i fullformat, som er større.

Fotograf Journalisten samarbeider ofte med en fotograf. Fotografen tar bilder som skal illustrere eller vise det teksten handler om.

Redaksjonsmøte Journalistene i avisen har møter der de diskuterer hvilke saker som kan være aktuelle. Hva skal være med i morgendagens avis? Hvem gjør hva? Hva kommer de konkurrerende avisene til å skrive om?

Redaktør Redaktøren er sjefen i avisen. Han eller hun er ansvarlig for alt som kommer på trykk.

Intervjuobjekter Journalisten intervjuer gjerne interessante mennesker som kan noe om en sak, eller som er interessante i seg selv (portrettintervju). I et intervju får intervjuobjektene slippe til med synspunktene sine.

Riksavis Aviser som har stoff som dekker hele landet og blir solgt over hele landet, kalles riksaviser.

Tegner De ﬂeste større avisene har en egen avistegner.

Tips Ofte ringer leserne til avisen, eller sender en e-post, og foreslår saker som bør komme på trykk.

Trykkeri Avisen trykkes i et trykkeri. Det skjer som oftest natta før avisene havner i kiosker og postkasser.

Typograf Typografene «setter» stoffet på avissidene og bestemmer hvordan sidene skal se ut. Det gjøres i dag på datamaskin.

NORRØN MYTOLOGI MEDIA 135

ANDRE SJANGRER Nyhetsreportasjen er den mest vanlige sjangeren i en avis. Her er noen andre typiske avissjangrer:

Leserbrev

VISSTE DU AT?

innlegg fra en leser som uttrykker sin mening om en aktuell sak

Anmeldelse

en siste hilsen til en avdød, ofte skrevet av et familiemedlem, en venn eller en kollega

Brønnøysunds Avis var Norges første nettavis. Den første utgaven ble lagt ut på Internett 6. mars 1995. To dager seinere kom Dagbladet på nettet, og ﬂesteparten av de store avisene fulgte raskt etter.

vurdering av bøker, ﬁlm eller musikk

Nekrolog

Annonser kan være reklame, men også kunngjøringer fra privatpersoner

Notis

Enkét

Program

tekst som stiller folk på gata et kort spørsmål og krever et kort svar, for eksempel med overskriften «Tre på gata»

oversikt over innholdet i fjernsynseller radiokanaler, men det kan også være hva som skjer i nærområdet ditt

Kommentar

oversikt over resultater, ofte fra idrettsarrangementer

en journalist eller en ekspert på et fagfelt uttrykker sin mening om en aktuell sak

Leder tekst som redaktøren har skrevet, den uttrykker avisens mening om en aktuell sak

kort og presis nyhetssak

Tabell

Tegneserie morsom bildestripe eller føljetong

VISSTE DU AT? Ordet intervju kommer fra det engelske interview. Inter betyr «mellom», og view betyr «synspunkt». Altså betyr det å intervjue å utveksle synspunkter.

136 NORRØN MYTOLOGI

136

NB!

MEDIER

HVORDAN ARBEIDER EN JOURNALIST?

DER DET SKJER, NÅR DET SKJER Hun skriver om mord, brann og kjendiser – og har aldri fri.

Juliane Journalist arbeider i den store avisen NB. Det har hun gjort i snart to år. – Den viktigste oppgaven min er å skrive. Som regel får jeg med meg en fotograf. Det er alltid bra, for vi utvikler ofte ideene sammen. Men av og til er fotografen opptatt, og da må jeg ta bildene selv, sier hun. Utstyret hun alltid har med seg på jobb, er skriveblokk, penn, diktafon og mobiltelefon. I bilen har hun alltid kamerautstyr liggende klart, det vil si digitalt kamera, objektiver og blits. Skal hun langt av gårde, må hun også ha en bærbar PC og sendeutstyr med seg. Oppmerksom – Det viktigste for oss som arbeider i avis, er å følge med i nyhetene. Vi er nødt til å være på stedet så fort som mulig når noe skjer. Det nytter ikke å skrive om fotballkampen som ble spilt i forrige uke, eller snøen som falt i fjor, for å si det sånn, ler hun. Derfor må hun ofte «rykke ut» selv om det er midt på natta. En god journalist har aldri fri. Det høres slitsomt ut å rykke ut midt på natta!

– Det er det også. Samtidig er det veldig spennende. Hjertet pumper litt ekstra av og til. Du vet jo aldri hva som kan skje på sånne oppdrag, sier Juliane. – Jeg sa at min viktigste oppgave er å skrive, men det er ikke helt sant. Det viktigste er egentlig å lytte. Det å være oppmerksom, snakke med folk, ringe rundt, sjekke nyhetene på nettet, på fjernsynet eller i andre aviser, det er også veldig viktig, sier hun. – Det er i det hele tatt viktig å snakke med folk. Morsomt Mord, brann og ulykker er det mye av. Av og til skriver hun intervjuer også. Da hender det at de møtes hjemme hos den som skal intervjues, eller på en restaurant. – Det er alltid morsomt å treffe nye mennesker. Det er kanskje det jeg liker aller best med denne jobben, sier Juliane. Men er det ikke flaut å måtte snakke med helt ukjente mennesker? – Ikke nå lenger. Jeg syntes det var flaut i begynnelsen. Og første gangen jeg skulle møte

NORRØN MYTOLOGI 137

MEDIER

statsministeren, var jeg livredd. Men det gikk greit. Han var veldig hyggelig. Kanskje han skjønte at jeg var veldig nervøs, sier hun. Skoleavis Juliane Journalist begynte å skrive da hun gikk på barnetrinnet. Hjemme laget hun egne aviser, som hun solgte i nabolaget. På ungdomstrinnet startet hun en skoleavis. Da hun gikk i 10. klasse, fikk hun arbeide ei hel uke i lokalvisen. Etter det fikk hun prøve seg på egne saker. – Det var ikke så store ting i begynnelsen. Jeg laget en «Tre på byen»-spalte, og så var jeg på noen fotball- og håndballkamper. Av og til fikk jeg en liten notis på trykk. Men etter hvert som jeg lærte hvordan det skulle gjøres, følte jeg meg tryggere, og da ble også sakene mine bedre. Du kan tro jeg var stolt første gangen jeg så et bilde jeg hadde tatt, på forsiden av avisen, sier hun. Vanlige folk I det siste har Juliane arbeidet i NB. Det synes hun er veldig spennende. Her arbeider hun med både skuespillere, idrettsutøvere, politikere,musikere,forretningsfolk, forfattere og andre kjendiser. – Klart det kiler litt i magen hvis jeg skal treffe et menneske som alle drømmer om å få lov til å treffe. Det skulle bare mangle. Ekstra artig er det jo hvis jeg selv liker musikken, boka eller filmen til vedkommende. Da hender det at jeg må spørre om en autograf, ja, innrømmer hun. – Men det er like artig å treffe vanlige folk. I det hele tatt synes jeg det er viktig at vi skriver om dem også, og om deres hverdag. Aviser skal ikke bare handle om dem som har mest penger eller har det vakreste ansiktet.

NB!

137

NYTTIGE RÅD TIL EN JOURNALIST

NYTTIGE RÅD TIL EN FOTOGRAF

138 MEDIER

Normalperspektiv

Bevegelseperspektiv

MEDIER 139

Froskeperspektiv

Fugleperspektiv

140 MEDIER

Rotte i potte Sandnes (Dagbladet): Marit Graeter satte seg godt til rette på husets avtrede. Plutselig hører hun plaskelyder, skotter nervøst ned, og ser et par stikkende øyne og noen gule, ekle tenner! AV ERLING HÆGELAND Det opplevde Marit Graeter forleden. Hun hadde satt seg godt til rette da plaskinga der nede ble veldig tydelig. Hjertet hoppet, og det gjorde også Graeter. I et voldsomt byks hoppet hun opp fra toalettskåla. Etter å ha fått summet seg, våget hun seg fram og tittet nedi. Der lå det en lys levende kjemperotte og plasket i vannet.

– I to netter har jeg drømt om rotter. Tenk om rotta hadde tatt seg et jafs? Nå legger jeg alltid på lokket på doen. Jeg har til og med begynt å legge en murstein eller andre tunge ting på lokket. – Heldigvis har jeg en do i andre etasje også. Toalettet i første etasje vil jeg aldri mer bruke, sier Sandnes-kvinnen og grøsser.

Kokende vann – Et øyeblikk tenkte jeg å hente naboens katt, men katter er jo så redde for vann, sier Marit Graeter. Det ble til at hun heller våget seg fram til doen og skylte ned. Men rotta ble ikke borte. Hun ringte et Sandnes-firma, som anbefalte henne å helle fem liter kokende vann i toalettskålen. Da ble rotta borte. Lars-Ove Hansen i Anticimex sier at det ikke er helt uvanlig at rotter kommer opp i skåla: – De svømmer uten problemer gjennom vannlåsen i toalettet, sier han til Rogalands Avis.

Fikk mareritt Episoden har ført til at Graeter har fått problemer med nattesøvnen:

Rotter svømmer uten problemer gjennom vannlåsen i toalettet.

MEDIER 141

REPORTASJE Overskrift: Overskriften skal vekke nysgjerrighet og få leseren til å lese videre. Det brukes store bokstaver, som krever mye plass, og derfor må overskriften være kort.

Ingress: Ingressen er en kort innledning eller et sammendrag av hva saken handler om. Den bør gi svar på hva som har skjedd, hvor det har skjedd og med hvem det har skjedd. Ingressen skal lokke leseren videre inn i teksten.

Byline: Opplysningen om hvem som har skrevet teksten, kalles byline. Den kan også inneholde journalistens e-postadresse og telefonnummer.

Brødtekst: Selve hovedteksten kalles brødtekst. Her finner du mer informasjon, flere detaljer om saken og nyanser, enn i ingressen. Gjelder saken en fotballkamp, kan du i brødteksten finne spørsmål fra journalisten, svar fra spillerne, kommentarer fra treneren osv.

Mellomtitler: Mellomtitlene deler opp teksten og gjør den lettere å lese. De sier litt om hva det neste avsnittet handler om.

Bilde: Mange avistekster blir illustrert med bilder. Den som er med på bildet, er også omtalt i teksten. Dessuten bør det være samsvar mellom ansiktsuttrykket på bildet og det teksten handler om. Hvis Marius (5) har mistet katten sin, bør han kanskje ikke smile på bildet?

Bildetekst: Denne teksten sier hvem som er med på bildet, og hva som skjer. Den kan også si litt om hvorfor det er denne personen som er avbildet.

VISSTE DU AT?

EN GOD NYHET

Før i tiden ble lønna til typografene i avisen beregnet ut fra antall linjer de hadde satt. Brødteksten gikk fort å sette, og det var i hovedsak dette arbeidet som gav typografene (setterne) penger til det daglige brød.

Det er flere ting som er med på å avgjøre hva som er en god nyhet. At noe nettopp har skjedd, er kanskje det viktigste – det heter tross alt ny-het, ikke gammel-het. Et annet poeng er at nyheten har skjedd i nærheten av leserne, geografisk sett. En lokalavis i Finnmark skriver ikke om en bilulykke i Brumunddal, og Aftenposten skriver ikke om drap i Johannesburg. Det som har skjedd, bør også være viktig å vite for flere mennesker. Som regel er vi mer opptatt av hva som skjer med kjente mennesker, selv om det ikke er så viktig. At Truls Andersen skadet ryggen sin da han var ute og akte på akebrett, er ikke så interessant å lese om, men da programleder Dorthe Skappel i TV2 gjorde det samme, kom det på forsiden av VG! En sak kan også framstilles på mange måter, med ulike innfallsvinkler eller vekt på ulike sider ved saken. Det kalles vinkling. Dersom et fly har styrtet, kan overskriftene være: 126 døde i ﬂystyrt: vekten er lagt på informasjon Styrtet i døden: vekten er lagt på dramatikk Fly styrtet – baby overlevde: vekten er lagt på person Fly styrtet etter motorsvikt: vekten er lagt på årsak

MEDIER 143

AVISPROSJEKT

INNHOLD

Gå sammen i grupper og lag en avis. Velg en redaktør og start med et redaksjonsmøte. Hva skal dere skrive om, og hvem skal gjøre hva? Finn også på et fengende navn. Prøv å få avisen til å se mest mulig proff ut. Helst bør dere også ta egne bilder. Bruk datamaskin til å redigere og sette sammen tekst og bilder.

1 2

3 4

MUNTLIG 5

Avisen skal inneholde disse avissjangrene:

• • • • • • • • • •

forside med presentasjon av innholdet leder – redaktøren har ordet en nyhetsreportasje fra nærmiljøet deres en notis om skolen en notis med utenriksstoff en notis med underholdningsstoff en sportsnotis et intervju – med noen i nærmiljøet deres en anmeldelse av en bok, CD eller ﬁlm «Tre på gata»

Forklar hva massemedier er. Når ble Norges første avis utgitt, og hva het den? Hvorfor tror du utgiveren valgte dette navnet? Hva er en ingress, og hva slags informasjon bør den inneholde? Hva er tabloid?

Gå sammen i grupper. Diskuter hva som skal skje i nærdistriktet deres den neste uka. Er det noe her som en avis kunne lage reportasje om? Finn fram reportasjer fra gamle aviser. Klipp bort overskriftene. Bytt med en annen i klassen og lag nye overskrifter til reportasjene. Finn fram en gammel avis. Klipp bort hele førstesiden. Gi avisen til en i klassen. La ham eller henne lese igjennom og bestemme hvilke saker som skal få plass på førstesiden. Bla igjennom noen gamle aviser. Plukk ut ti bilder som du liker godt. Hvorfor valgte du disse bildene?

SKRIFTLIG 9

Forestill deg at du skal intervjue en kjendis. Du bestemmer selv hvem. Lag de spørsmålene du vil stille. Hvorfor velger du nettopp disse spørsmålene? 10 Velg et tema som engasjerer deg. Skriv et kort, men sint leserbrev. 11 Skriv et motinnlegg til leserbrevet du skrev, der du argumenterer mot deg selv.

FINN UT 12 Gå igjennom ulike aviser for en enkelt dag den siste uka. Hvilke saker havner på forsidene til de forskjellige avisene? 13 Prøv å ﬁnne en sak som er blitt dekket av to forskjellige aviser. Hva er likt, og hva er ulikt i presentasjonene? 14 Hva er «Vær varsom-plakaten»?

144

145

146

147

148

149

150

GRAMMATIKK 153

GRAMMATIKK OG RETTSKRIVING Ifgøle en udnerøkslese ved Cmarbidge Uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee er. Det estnee som er vktig, er at fstøre og stise boksatv er på rktiig setd, retsen kan vræe hltuer til bluter, og du kan ftotsart lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke lseer hevr boksatv for seg slev, men odret i sin hleeht. Mrekleig, ikke snat?

SKRIV FOR Å BLI FORSTÅTT Du har kanskje lurt på hvorfor vi trenger skriveregler og grammatikk? Kunne vi ikke bare ha skrevet slik vi snakker? Mn viz alæh skrvr påh sn egn måtæ kann d vær van skli åh lese får anre. Eller sagt på en annen måte: Vess aill skriv på sin eign måt, kainn de værra vanskli å læssa fer ainneran. Det er viktig at alle skriver norsk på den samme Før du begynner å lese: Kan en nordmann være en kvinne? måten. Det finnes mange dialekter Trenger vi egentlig navn på de tre og ulike måter å snakke på. Ordet midterste tærne? Hvordan er det norske språket om «jeg» er det noen som uttaler som hundre år? «jæi», andre sier «eg», «æ», «e» Er norsk et rikere språk enn engelsk, siden vi har ﬂere eller «i». Derfor har vi bestemt at bokstaver i alfabetet? alle må skrive ordene på samme Hva er forskjellen på sykepleiere og syke pleiere? måte. Rettskrivning handler om Hva heter egentlig den tingen man å skrive slik at du blir forstått av setter varme gryter på? andre.

Ville du handlet i denne butikken?

154 GRAMMATIKK

SPRÅKET FORANDRER SEG Språket er i utvikling hele tiden. Vi låner ord fra andre språk, og hvordan vi uttaler ordene, påvirker også skriftspråket. I dag er det mange som sier «sjærlighet» og «sjino» for det som i skriftspråket heter kjærlighet og kino. Kanskje disse ordene skrives slik om noen år? Her er noen ord som har fått endret skrivemåten:

VISSTE DU AT... I 1951 ble det innført en ny tellemåte i Norge. I debatten før saken kom opp i Stortinget, var det noen som på ramme alvor mente at man i stedet for tjue, tjueen og tjueto burde si toti, totien, totito?

TIDLIGERE

NÅ

qvalm philosoph lax sax mayonnaise chocolade sprog chauffeur chef chance interview parapluie nation douche all right cool bureau

kvalm ﬁlosof laks saks majones sjokolade språk sjåfør sjef sjanse intervju paraply nasjon dusj ålreit kul byrå

Det er ingen som reagerer på at vi har fornorsket skrivemåten av disse ordene. Vi kaller det norvagisering. Men hva med tæksi, gaid, pøbb, streit, skvåsj eller skeitbård? Burde vi også ha skrevet disse ordene slik de uttales? Måten vi skriver og snakker på, er avhengig av hvem vi kommuniserer med. Vi snakker ikke på samme måte med bestemor som når vi snakker med lillebror. Sender du en SMS eller chatter med vennene dine, er det kanskje ikke så farlig hvordan du skriver ordene – bare du vet hva som er riktig! Det viktigste er jo at du blir forstått. Men har du lyst på en sommerjobb, bør du skrive en fin søknad, med ordentlig oppsett og uten skrivefeil.

GRAMMATIKK 155

ORDKLASSENE Det finnes flere hundre tusen norske ord. Ordene er delt inn i ti ordklasser: Substantiv (jente, mobil, kjærlighet, Norge ...) Verb (danse, gå, være, leke ...) Adjektiv (stor, liten, gammel, grønn, sjalu, fin ...) Adverb (ikke, aldri, alltid, ofte ...) Pronomen (jeg, du, dere, seg, hverandre, hva ...) Bestemmerord (en, ei, et, min, ditt, fire…) Sideordningsord (og, eller, men, for ...) Underordningsord (fordi, at, hvis, som, å…) Preposisjoner (på, over, under, i ...) Interjeksjoner (ja, nei, uff, au, fy ...)

SUBSTANTIV Substantiv er navn på mennesker, dyr eller ting. Vi har to typer substantiv: Egennavn

Brukes som navn på en enkelt person, et dyr eller et geografisk sted. Vi skriver alltid egennavn med stor forbokstav, for eksempel: Thomas, Blakken, Eiffeltårnet, Kirkenes. Fellesnavn

Gjelder for alle personer, dyr og gjenstander av samme type, for eksempel: gutt, hest, tårn, by. Vi kan sette en, ei eller et foran substantivene. Disse ordene kaller vi artikler. Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

en gutt en hane

ei jente ei høne

et barn et egg

De fleste substantivene ender på –er og –ene i flertall. ENTALL

FLERTALL

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

en mobil ei øks et eple

mobilen øksa eplet

flere mobiler flere økser flere epler

alle mobilene alle øksene alle eplene/epla

156 GRAMMATIKK

I ordlista står ikke alle formene av substantivene. Du slår opp ordene i ubestemt form entall. bil -en jente -a hus -et

viser at substantivet er hankjønn viser at substantivet er hunkjønn viser at substantivet er intetkjønn

OPPGAVER: 1

Hva står det i ordlista hvis du slår opp på disse substantivene: mennesker, telefonene, soler, ekornet, dinosaur, jorda.

Hva er forskjellen på disse to setningene: Fred hadde bestemt seg for å kjøpe bilen. Fred hadde bestemt seg for å kjøpe bil.

Noen substantiv avviker fra den normale bøyningen. Slå opp i ordlista og ﬁnn fram til ubestemt form ﬂertall av disse hankjønnsordene: lærer, russer, mester, sykkel, aften, far, bror, mann, villa, radius.

Slå opp i ordlista og ﬁnn fram til ubestemt form ﬂertall av disse hunkjønnsordene: bok, glo, gås, natt, mor, datter.

Slå opp i ordlista og ﬁnn fram til ubestemt form ﬂertall av disse intetkjønnsordene: brev, stoff, kontor, teater, leksikon, faktum.

Finn substantivene i teksten nedenfor. Noter også kjønn, tall og form. Eksempel: politimenn: hankjønn, ﬂertall, ubestemt form Flere politimenn kom raskt til åstedet. Eieren av butikken var fra seg av fortvilelse. Dette var det tredje ranet på under et halvt år. Avhørene av vitner startet umiddelbart. Ingen ﬁngeravtrykk ble funnet, ettersom ranerne hadde brukt hansker. Politiet har få spor å gå etter, men håper likevel på en rask oppklaring av saken.

VERB Verb er ord som forteller hva mennesker, dyr eller ting gjør. Verbene har fire hovedformer: infinitiv (å spille), presens (spiller), preteritum (spilte) og partisipp (har/hadde spilt). De forteller oss noe om tid, om når noe skjer. Nåtid:

Jeg spiller fotball. (presens) Fortid:

Jeg spilte fotball. (preteritum) Jeg har spilt mye fotball i sommer. (noe som er avsluttet, presens perfektum) Jeg hadde spilt fotball i flere timer da det begynte å regne. (noe som skjedde før noe annet, preterium perfektum) Framtid:

Jeg spiller ikke i morgen. (presens) Jeg skal spille fotball i morgen. (skal/vil + infinitiv)

GRAMMATIKK 157

Når vi skal slå opp et verb i ordboka, må vi vite hva verbet heter i infinitiv. Det lille ordet å foran verbet kaller vi infinitivsmerket. Å kan bare stå foran verb i infinitiv: å sitte, å lese, å gå. I ordlista står det: spise -te Det vil si at verbet spise heter spiste i preteritum. danse -t/-a Det vil si at verbet danse heter danset eller dansa i preteritum.

Her kan du altså velge. Slik bøyer vi verb: Inﬁnitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å spise å danse å gå

spiser danser går

spiste danset/dansa gikk

har spist har danset/dansa har gått

Vi har to typer verb. De verbene som får endelse i preteritum, kaller vi svake verb. De verbene som ikke får endelse i preteritum, men skifter vokal, kaller vi sterke verb. Svake verb

Sterke verb

å snakke – snakket å prøve – prøvde å bo – bodde

å få – fikk å ligge – lå å stjele - stjal

OPPGAVER: 1

Hva står det i ordlista når du slår opp på vaske, huske, gjette og betale? Hva heter disse verbene i preteritum?

Hvilken form av verbet må du slå opp på i ordlista for å ﬁnne bøyningsmønsteret til hoppet, pekte, var, slo, ringte og har spist?

Skriv dette diktet om fra presens til preteritum: Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. (...) Jeg ser, jeg ser ... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig ... Utdrag fra Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser» (1893)

Finn verbene i teksten nedenfor. Deﬁner også type og form. Eksempel: var: sterkt verb, preteritum Det var en mørk og stormfull natt. Jeg hadde kjørt i timevis, og de eneste tankene som svirret i hodet mitt, var: Jeg skal treffe henne! Å vite at jeg snart skulle møte mitt livs kjærlighet var det som holdt meg oppe. Jeg lever og ånder for henne, hun gir meg pågangsmot og energi ...

158 GRAMMATIKK

ADJEKTIV Adjektiv er ord som forteller hvordan mennesker, dyr og ting er eller ser ut. Vi bruker adjektivene til å beskrive noe. En blå bil Ei lita jente Alle de lange norsktimene Jeg føler meg rar. Adjektiv kan også bøyes, det kaller vi gradbøying. Positiv

Komparativ

Superlativ

rød dyr stor god interessant

rødere dyrere større bedre mer interessant

rødest dyrest størst best mest interessant

Adjektiv bøyes også etter kjønnet til substantivet det står til. Dette kalles samsvarsbøying. Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

En ﬁn bil

Ei ﬁn veske

Et ﬁnt hus

Mange ﬁne hus

OPPGAVER: 1

Hvordan gradbøyes disse adjektivene: liten, gammel, ung, underlig, få, vond?

Finn adjektivene i disse setningene: De sterkeste jentene la sekkene på plass. De beste bærene er allerede modne. De yngste elevene ﬁkk lov til å være inne i friminuttet. Disse saftige eplene kommer fra hyggelige Hardanger. Det lille, gamle huset stod mutters alene i den store skogen. Muhammed var den eldste på fotballaget.

GRAMMATIKK 159

PRONOMEN Ordet pronomen er satt sammen av pro, som betyr «i stedet for», og nomen, som betyr «navn» eller «substantiv». Ved å bruke et pronomen kan vi altså unngå å gjenta et substantiv. På den måten får vi mer variasjon i språket. I stedet for å skrive Lisa drar til byen, for Lisa liker å handle, kan vi skrive Lisa drar til byen, for hun liker å handle. Personlige pronomen Subjektsform

Objektsform

Eieform

1. person entall 2. person entall 3. person entall

jeg du han hun den det

meg deg ham henne den det

min din hans hennes dens dets

1. person flertall 2. person flertall 3. person flertall

vi dere de

oss dere dem

vårt deres deres

OPPGAVER: 1

Forklar forskjellen på disse to setningene: Henne likte han. Hun likte ham.

Bytt ut substantivene i disse setningene med pronomen: Jenta leverte boka tilbake til gutten. Pia pakket klærne for Fatimah, Sara og Inger. Martin, Ivar og Said hjalp barnet med å ﬁnne ballen til barnet.

160 GRAMMATIKK

TEGNSETTING En setning skal alltid avsluttes med et tegn. Vi bruker disse tegnene: Punktum . når vi tar pause etter en vanlig setning.

Vi begynner alltid med stor bokstav etter et punktum. Komma , når vi tar en enda kortere pause.

Men når det gjelder komma derimot, skal det ikke være stor bokstav etter. Spørsmålstegn ? etter spørsmål og spørreord.

Vet du når vi bruker spørsmålstegn? Utropstegn ! når noen roper noe ut.

Ikke gjør det! Anførselstegn “ ” eller « » når noen sier noe.

«Jeg er litt usikker på når det skal være anførselstegn», sa Johan. Kolon : når vi skal ramse opp noe eller forklare noe nærmere.

Pizzaen inneholder disse ingrediensene: ost, biffstrimler, tomatsaus og paprika. OPPGAVER: 1

Hva er forskjellen på disse to setningene: Heng ham ikke, vent til jeg kommer. Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

Sett inn stor bokstav og riktige tegn i denne teksten: nei ikke gjør det ropte sten han var skarp i blikket skarp som en kjøkkenkniv og stirret dem i senk hvorfor ikke stammet vidar han veivet nervøst armene fram og tilbake mens han skrapte med skoen i marka foran seg hør her kommanderte sten du skal ikke gjøre det fordi punkt en jeg sier det punkt to det var ikke dette vi avtalte og punkt tre fordi du ikke er klar ennå

GRAMMATIKK 161

RETTSKRIVING DOBBEL KONSONANT Vi bruker dobbel konsonant når vokalen foran er en kort lyd, som i katt, bygge og ball. I bøyningsformer av slike ord skriver vi aldri tre konsonanter etter hverandre. Da forenkler vi, som i rømme – rømte, kjenne – kjente og artikkel – artikler. OPPGAVER: 1

Skriv alle vokalene i fornavnet og etternavnet ditt. Så skriver du navnet ditt med bare konsonanter. Hvilket av «navnene» er lettest å kjenne igjen?

Det er stor forskjell på reke og rekke, tak og takk, man og mann, kloke og klokke, same og samme. Finn ﬂere slike ordpar og skriv dem ned.

I dette diktet av Inger Hagerup har vi lagt inn ti konsonantfeil. Finn ordene og skriv dem riktig: Når jordens drøm er over Når jordens drømm er over, og alt av liv blåst vek, da ﬂyver gjenom romet for iskald gjenomtrek på milioner lysår et bitert hjertes frø: Det ﬁnes andre stjerner som visselig skall dø!

LYDER SOM SKRIVES ANNERLEDES ENN DE UTTALES Mange ord uttales på en annen måte enn de skrives. Det gjør at vi må lære oss skrivemåten av en del ord som det er fort gjort å skrive feil. Her er noen av de vanligste: Skj-lyden: skj-/sj-/skKj-lyden: kj-/kV-lyden: v-/hvÅ-lyden: å/o O-lyden: o/u

skjelett, sjakk, ski kjendis, kirke venn, hvem Låven er rødmalt. Vi må følge loven. onkel, tung

OPPGAVER: 1

Bruk ordlista. Skriv opp fem ord som begynner på skj-, fem ord som begynner på sj-, og fem ord som begynner på sk-. Les opp ordene som en diktat og la en annen i klassen skrive dem.

Bruk ordlista. Skriv opp fem ord som begynner på kj-, fem ord som begynner på ky-, og fem ord som begynner på ki-. Les opp ordene som en diktat og la en annen i klassen skrive dem.

162 GRAMMATIKK

SAMMENSATTE ORD Noen ord er satt sammen av to eller flere ord. Det kaller vi sammensatte ord. Sammensatte ord som uttales som ett ord, skal også skrives i ett ord. På engelsk er det mer vanlig å dele opp sammensatte ord når man skriver, men det er altså feil på norsk. Engelsk

Norsk

railway station pop artist football ﬁeld

jernbanestasjon popartist fotballbane

OPPGAVER: 1

Hva er forskjellen på rød håret jente og rødhåret jente syke pleiere og sykepleiere ananas biter og ananasbiter grillet kylling lever og grillet kyllinglever lamme lår og lammelår Frank furter og Frankfurter (pølse)

Alle disse ordene er feil skrevet. Skriv dem riktig: skole sekk fjell ski tomat ketchup panne kaker under holdning radio program bok anmeldelse fotograﬁ apparat verdens mesterskap service innstilt fallskjerm jeger

OG/Å Å er infinitivsmerket og kan bare stå sammen med et verb i infinitiv: Jeg liker å lese. Og er en konjunksjon og binder sammen to eller flere ord eller setninger:

Jeg liker å lese og skrive. Det er ikke alltid lett å avgjøre om det skal være og eller å når vi har to verb i en setning. Hvis du kan sette begge hovedverbene i preteritum, skal det være og. Hvis bare ett av hovedverbene kan settes i preteritum, skal det være å.

GRAMMATIKK 163

Eksempel:

Jens ville danse ... synge for oss. Skriv om til preteritum (fortid): Jens spilte ... sang for oss. Begge verbene kan settes i preteritum, og da skal vi bruke og: Jens spilte og sang for oss. OPPGAVE: I setningene nedenfor er det fem og/å-feil. Finn dem og skriv setningene riktig. Pia å Marianne ble stående og se på den nye sykkelen til Anna. Hun tenkte og ringe til lillebroren å be ham ta med nøklene på skolen. Jeg orket ikke og synge, å ingen kom for å trøste meg.

DA/NÅR Vi bruker da om noe som hendte en bestemt gang: Da Thomas kom hjem, hadde hunden hans spist opp maten hans. Vi bruker når om noe som hender flere ganger eller skal skje i framtiden: Når Arthur kjører til Oslo, hører han alltid på musikk i bilen. Når Hilde blir voksen, skal hun lære seg å spille på et instrument.

SETNINGER Vi skiller mellom to typer setninger: helsetninger og leddsetninger. En helsetning er en setning som gir mening og kan stå alene: Klokkene ringer. Det snødde voldsomt. Han gjorde alle leksene. En leddsetning mangler noe for å kunne gi god mening, og den kan ikke stå alene: ... fordi det er søndag. ... da jeg gikk hjemover. ... før mor kom hjem. Leddsetningene må stå som ledd i en helsetning for å gi mening: Klokkene ringer fordi det er søndag. Det snødde voldsomt da jeg gikk hjemover. Han gjorde alle leksene før mor kom hjem.

164 GRAMMATIKK

SETNINGSANALYSE Når vi finner de forskjellige leddene og delene en setning er bygd opp av, sier vi at vi analyserer setningen. En setning må alltid inneholde et subjekt og et verbal. Verbal:

Forteller hva som skjer (består av ett eller flere verb) Subjekt:

Forteller hvem som utfører handlingen S

Hans slo.

Michelle ringer.

Kim skater.

Objekt:

Ofte inneholder en setning også et objekt. Objektet er det eller den handlingen dreier seg om eller går ut over. S

Hans slo lillebroren.

Jentene gjør lekser.

Den blide bakeren baker brød.

Hvordan ﬁnner vi verbal, subjekt og objekt?

Vi skal analysere denne setningen: Den svarte katten fanger tre små mus. For å finne verbalet spør vi: Hva skjer? Svaret er: fanger For å finne subjektet spør vi: Hvem eller hva fanger? Svaret er: Den svarte katten For å finne objektet spør vi: Hvem eller hva fanger den svarte katten? Svaret er: tre små mus S

Den svarte katten fanger tre små mus. OPPGAVE: Analyser disse setningene: Elsa spiser is. Onkel kjører lastebil. Den snille nabokona bakte deilige kaker. Vår supre norsklærer elsket den herlige 8.-klassen. Musikken liker jeg. Liker du pizza? Klarer du disse?

GRAMMATIKK 165

INDIREKTE OBJEKT Hvis en setning uttrykker at noen får noe, kan den også ha et indirekte objekt. Vi finner det indirekte objektet ved å spørre hvem som har fått eller mottatt noe. Vi analyserer denne setningen: Hun gav meg en klem. Hvem fikk en klem? Svaret er: meg. S

Hun gav meg en klem.

PREDIKATIV Predikativ forteller hva subjektet er, blir eller heter. Vi får alltid predikativ når en setning inneholder et uselvstendig verb (være, hete, bli, synes, kalles). Disse verbene gir ingen mening når de står alene, som her: Jeg heter

Hun er

Det var

De kalles

Det som mangler i eksemplene ovenfor, er predikativet. S

PIV

S V PIV

PIV

Jeg heter Kåre. Hun er flink. Det var kaldt. De kalles terrorister.

ADVERBIAL Et adverbial forteller noe om når, hvor eller på hvilken måte noe skjer i setningen. A

Neste kveld reiste hun. (Når?) S

De gikk på kino. (Hvor?) S

Petter syklet ti kilometer. (Hvor langt?) S

De drog på ferie med båt. (Hvor? På hvilken måte?) OPPGAVE: Analyser disse setningene: Ole gav Bjørn juling. Vi har dratt til byen. Pengene er borte. I dag skal jeg til tannlegen. Jeg har gjort lekser i over to timer. Læreren gav dem for mye lekser.

NYNORSK

NYNORSK 167

Før du begynner å lese: Nynorsk + bokmål = norsk. Det er lett å få ein god karakter i nynorsk, med litt innsats! Ein god del stillingar og yrke krev at du kan skrive nynorsk. Å lære nynorsk er å lære meir norsk – du utvidar ordforrådet ditt. Fleire stader bed vi deg om å skrive på nynorsk sjølv om vi veit at det ikkje er så lett for deg enno. Men vi vil at du skal gjere så godt du kan. Det gjer ikkje noko om du skriv feil – det kjem til å gå betre etter kvart!

liten jukselapp Eg har masse krefter. Eg har godt humør. Eg kan gå ut og inn av ei dør. Eg likar jenter (iallfall før). Eg kan gå opp og ned ei trapp. Eg kan vere sjuk og føle meg slapp. Eg skriv kva eg meiner på ein lapp: Eg har sus og fart, eg har fantasi. Eg kan vere bunden, eg kan vere fri. Men kan ikkje du vere jenta mi?

MUNNLEG 1

SKRIFTLEG 3

Far til Lisa stikk hovudet inn på rommet hennar: – Korleis går det med leksene? spør han. – Eg les alt eg kan, svarer Lisa. – Er det ikkje betre om du les alt det du ikkje kan?

BRUK ORDLISTA! Ordlista er det beste hjelpemidlet du har når du skal skrive nynorsk. Ordlista inneheld ofte ein minigrammatikk, og somme ordlister har med ei tilleggsliste der du kan slå opp på bokmålsord og finne ut kva dei heiter på nynorsk. Men skal ordlista vere eit godt verktøy for deg, må du kunne slå opp ganske raskt. Du må også forstå dei ulike «kodane» og teikna du finn i ordlista. Dersom du kan dei vanlegaste reglane i grammatikken og kan bruke ordlista, er du på god veg til å skrive god nynorsk!

Bla litt i ei nynorsk ordliste og ﬁnn grammatikkdelen og tilleggslista. Bruk tilleggslista og ﬁnn ut kva desse orda heiter på nynorsk: allerede, anelse, bekrefte, beskrive, datter, dyktighet, enighet, følelse, gutt, hode, ikke, jeg, klær, likhet, lørdag, misfornøyd, morsom, navn, rød, sommer, syk, uenighet, vindu, virkelighet, øde, øst, åpen

[finn øglænd]

På jernbanestasjonen: – Eg skulle gjerne ha ein billett til Svartdal. – Svartdal? Kvar er Svartdal? – Han står der borte, det er bror min.

Skriv opp dei orda i diktet som er annleis enn på bokmål. Ta for deg ein vits du kan, og skriv han på nynorsk.

FINN UT

Viss ikkje, gi lappen til ho som sit bak. Ho er like pen, og har like god smak. Så kan ho bestemme seg i ro og mak.

Ein mann blei stoppa i trafikkontroll: – Det manglar nummerskilt på bilen, sa politiet. – Det gjer ikkje noko, svarte mannen. – Eg kan nummeret utanåt.

Gå saman to og to. Les diktet «Liten jukselapp». Les kvar si linje. Dramatiser vitsane. Prøv på å få god nynorsk uttale.

Gå saman to og to og kontroller kor mange av orda de hugsar. Slå opp desse orda og skriv ned dei opplysningane ordlista gir for kvart ord (alt som står etter ordet): veg, tid, sinn, arve, leve, skyte.

168 NYNORSK

SUBSTANTIV Substantiv er namn på menneske, dyr eller ting. Dei fleste substantiva har same kjønn på bokmål og nynorsk. Artiklane på nynorsk heiter ein, ei og eit. Bokmål

Nynorsk

Kjønn

en stol ei veske et hus

ein stol ei veske eit hus

hankjønn hokjønn inkjekjønn

HANKJØNN Hankjønnsorda får endingane -ar og -ane i fleirtal. Unntak: Ord som endar på -nad. Dei blir bøygde som på bokmål, altså med -er og -ene i fleirtal. som på bokmål. EINTALL

FLEIRTALL

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

ein gut ein stol ein mobil ein bunad

guten stolen mobilen bunaden

fleire gutar fleire stolar fleire mobilar fleire bunader

alle gutane alle stolane alle mobilane alle bunadene

I ordlista står substantiva oppførte i ubestemt form eintal: bil -en -en fortel oss at dette er eit hankjønnsord Merk deg desse hankjønnsorda: ein far ein son ein bror

faren sonen broren

fedrar søner brør

fedrane sønene brørne

OPPGÅVE Set om til nynorsk: Sommerjobber er det vanskelig å få tak i. Jeg har sendt mange søknader, men ingen har svart. Jeg trenger pengene. Brødrene mine er heldige, for de har arbeid. En av dem går med avisene om morgenen, og en steller parkene i byen. Han er ute hele dagen og blir brun og ﬁn. Jeg vil helst stelle unger.

HOKJØNN Hokjønnsorda blir bøygde akkurat som på bokmål. Unntak: Ord som endar på -ing. Dei får endingane -ar og -ane i fleirtal, slik som dei fleste hankjønnsorda. EINTALL

FLEIRTALL

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

ei veske ei bok ei meining

veska boka meininga

fleire vesker fleire bøker fleire meiningar

alle veskene alle bøkene alle meiningane

I ordlista står det: veske -a

-a fortel oss at dette er eit hokjønnsord

Merk deg desse hokjønnsorda: ei mor ei dotter ei syster

mora dottera systera

mødrer døtrer systrer

mødrene døtrene systrene

OPPGÅVE Set om til nynorsk: I dag gikk timene sakte. Han skrev to tekstmeldinger, gjorde alle leksene og gjorde ferdig de to tegningene han hadde i oppgave, før jentene endelig ringte på døra. Det ble en hyggelig kveld. Moren kom inn og serverte tre ﬂasker brus og noen brødskiver.

170 NYNORSK

INKJEKJØNN Alle inkjekjønnsord har same bøying, her er det ingen unntak. Inkjekjønn i fleirtal får inga ending i ubestemt form og endinga -a i bestemt form. EINTALL

FLEIRTALL

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

eit barn eit skjørt eit eple

barnet skjørtet eplet

fleire barn fleire skjørt fleire eple

alle barna alle skjørta alle epla

I ordlista står det: barn -et

-et fortel oss at dette er eit inkjekjønnsord

OPPGÅVE Set om til nynorsk: Menneskene har bare ett hode, men to ører, to øyne og to knær. Hvorfor har vi ikke to hoder? Hadde vi blitt troll da?

500 jenter Sei at det stod 500 jenter stilt opp i ei rekke, alle verka svært interesserte i deg, og det var klart at du kunne berre velje og vrake. Men akkurat den dagen var du ikkje heilt i slaget.

OPPGÅVE Byt ut jenter med eit anna substantiv, til dømes gutar, ﬁlmstjerner, skodespelarar, lærarar, kvalrossar, datamaskinar eller bilar og skriv nye dikt!

NYNORSK 171

VERB SVAKE VERB Vi skal sjå på to typar svake verb: e-verb og a-verb. Når vi skal slå opp eit verb i ordboka, må vi vite kva verbet heiter i infinitiv. I ordlista står det: lyse -te -te viser at dette er eit e-verb danse -a -a viser at dette er eit a-verb Slik bøyer vi e-verb: Inﬁnitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å lyse å vurdere

lyser vurderer

lyste vurderte

har lyst har vurdert

A-verb endar på -ar i presens og -a i preteritum. Inﬁnitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å danse å kaste

dansar kastar

dansa kasta

har dansa har kasta

E-verb eller a-verb? Finn ut kva du sjølv ville ha sagt! Dei verba som endar på -a eller -et i preteritum i bokmål, er alltid a-verb på nynorsk. Kva ville du ha sagt i preteritum ved verba vandre og notere? Bokmål

Verb-type

Nynorsk

vandra/vandret noterte

a-verb e-verb

vandra noterte

OPPGÅVE Bøy desse svake verba på nynorsk: dømme, hoppe, hente, leve, treffe, angre, gjere.

172 NYNORSK

til ei jente som har noko med det Eg er av den typen som godt kan finne på å klippe tåneglene mine på teppet eller kline ein busefant på genseren eller søle peanøtt-skal på duken. Men eg pissar ikkje utanfor doskåla og eg vaskar meg og pussar tennene kvar dag.

OPPGÅVE Finn dei svake verba i diktet ovanfor og bøy dei.

STERKE VERB Sterke verb har ikkje ending verken i presens eller preteritum. I tillegg skiftar dei vokal i preteritum. I ordlista finn du heile bøyinga til alle sterke verb! Her er nokre sterke verb: Inﬁnitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å ﬁnne å ete å kome å lese å vere

ﬁnn et kjem les er

fann åt kom las var

har funne har ete har kome har lese har vore

OPPGÅVE Slå opp i ordlista og bøy desse sterke verba: seie, sjå, bere, skyte, springe.

NYNORSK 173

ADJEKTIV Adjektiv er ord som fortel korleis menneske, dyr og ting er eller ser ut. På nynorsk endar dei fleste adjektiva på –are og –ast når dei blir bøygd. Nokre treng hjelp av meir og mest. Positiv

Komparativ

Superlativ

kald raud interessant spennande

kaldare raudare meir interessant meir spennande

kaldast raudast mest interessant mest spennande

OPPGÅVE: Bøy desse adjektiva: varm, grøn, imponerande.

PRONOMEN Pronomen er ord som kan stå i staden for substantiv. Nokre pronomen er annleis på nynorsk enn på bokmål, derfor må du lære deg desse orda utanåt. Personleg pronomen Subjektsform

Objektsform

1. person eintal 2. person eintal 3. person eintal

eg du han ho det

meg deg ham henne/ho det

1. person fleirtal 2. person fleirtal 3. person fleirtal

vi de dei

oss dykk dei

Merk deg: På nynorsk bruker vi han og ho også om ting og dyr: Bilen køyrde fort, han låg over fartsgrensa. Elva fossa kjempestor, ja, ho var litt av eit syn.

174 NYNORSK

EIGEDOMSORD Eigedomsord 1. person eintal 2. person eintal 3. person eintal

min, mi, mitt, mine din, di, ditt, dine hans hennes

1. person fleirtal 2. person fleirtal 3. person fleirtal

vår, vår, vårt, våre dykkar deira

OPPGÅVE 1 Set denne teksten om til nynorsk. Pass på at pronomena og eigedomsorda blir rette. Vi ﬁnner en plass i kafeen og setter oss uten at de andre legger merke til oss. Der er de begge to, hun og han. Han ser på henne, og hun ser tilbake på ham. Det er redsel i øynene hennes. Bilen deres står utenfor, den er gul og har bulker. Vi er sikre på at det var den som nettopp kjørte på bilen vår. Vi går bort til dem. Kjenner de igjen oss? «Dere har nettopp vært i krysset mellom Storgata og Stasjonsveien», sier jeg. «Vi så dere der, dere satt i den gule bilen deres. Men dere så kanskje ikke vår bil, ettersom den var svart. Nå er den et vrak.» De blir ﬂaue, og de må gi meg rett. Det var bilen deres som nettopp kjørte inn i vår. 2 Vel ut nokre av eigedomsorda og skriv fem setningar på nynorsk.

ALDRI HV- PÅ NYNORSK Bokstavane h og v er fiendar og skal aldri stå saman på nynorsk! Det heiter kvit – kvar gong – å kvile – å kviskre – ein kval – kvardag – etter kvart. Du kan ikkje bruke ordet «hvis» på nynorsk. Skriv viss, dersom eller om.

SPØRJEORD På nynorsk heiter spørjeorda: kva kva for ein kva for ei kva for eit kvifor kven kvar/kor korleis

(hva) (hvilken) (hvilken) (hvilket) (hvorfor) (hvem) (hvor) (hvordan)

NYNORSK 175

kvifor? Kvifor kan ikkje eg grine når fuglen på den grøne grein? Kvifor skal ikkje eg når bananskal? Kvifor kan ikkje min katt liggje når telefonkatalog? Kvifor kan ikkje eg gå når lyset gjekk? Kvifor kan ikkje eg leggje når gorilla? Kvifor får ikkje eg kome når avkom? Kvifor lo ikkje du når Geilo? [hilde justdal]

gåte Veit du kva det motsette er? Kva er det motsette av mjølk? Kva er det motsette av fem? Kva er det motsette av eit brøl? Kva er det motsette av klokka? Veit du det, så ikkje sei det. Du vil vel ikkje vere det motsette av meg? [einar økland]

sportsnytt – Kven er du, da? kviskra kveita da ho såg den kvite kvalen kome kvimande langs botnen med eit fjernsynsapparat. – Og kva vil du med den kassa? – Kvifor spør du? kveste kvalen, kvass i tonen, hadde hastverk. – Korleis finn eg stikkontakten? Eg vil sjå på kvartfinalen. Eg har tru på kvalrosslaget. Dei har kvalifikasjonar og vil vinne gullpokalen. Men kvitselane, stakkar, dei vil tape, spådde kvalen. [hilde justdal]

MUNNLEG 1 Bruk spørjeorda og lag fem spørsmål til nokon i klassen. 2 Les dikta på sida for kvarandre. 3 Finn hokjønnssubstantiva i «Gåte» og «Sportsnytt». SKRIFTLEG 4 Svar på spørsmåla i diktet «Gåte». Bruk fantasien og skriv heile setningar. Du kan skrive svara som eit dikt om du vil. 5 Kva for idrett trur du kvalrossane og kvitselane dreiv med? Bruk fantasien og skriv eit referat frå kampen mellom dei.

176 NORRØN MYTOLOGI

ekspeditrisefobi Eg har bestemt meg for å stå fram med eit problem eg har. Eg er redd for ekspeditriser. Eg lid av ekspeditrisefobi. Og det er ingenting å le av. Ekspeditrisefobi er heilt vanleg blant oss som ikkje er så kule. Min fobi har mykje til felles med ein meir allment akseptert fobi: frykt for kattar. Med den skilnaden at ekspeditriser har ein endå meir pusete utsjånad, og endå skarpare klør. Ekspeditriser er ein egen rase med sitt eige, kule språk. Og kvart forsøk på å snakke til dei på eit anna språk prellar av allereie på det yttarste sminkelaget. Vi som lid av ekspeditrisefobi, har det vondt i Oslo. Ekspeditrisene i Oslo er dei verste i landet. På klesbutikkar i Oslo blir du fotfølgd og plaga. Eg vil gjerne fortelje korleis eit besøk på ein klesbutikk i Oslo artar seg for ein ekspeditrisefobikar. Sveitten renn som Niagara nedover ryggen min. Eg seier til meg sjølv: Så, så. Du skal berre ha ein genser. Ein genser som passar din kropp, din garderobe og di lommebok. Du skal finne han sjølv, prøve han, betale og gå. Det heile er over på ti minutt og er heilt ufarleg. Men så. Plutseleg står ei ekspeditrise der, omringar meg med parfymeodøren sin og spør: «Trenger du hjeeeelp?» Og dette seier ho i ein tone som på ein innstudert vondskapsfull måte insinuerer at det verkeleg ser ut som eg treng hjelp. «Eg berre kikar», parerer eg lynkjapt og ser ein annan veg. Men no har ho meg i syne. Og kvar gong eg så mykje som tenker på å ta i eit plagg inne på butikken, så kjem ho

NYNORSK 177

stormande til for å fortelje meg alt om kor populært dette plagget er, eller – oftare i mitt tilfelle – kor populært det var for fire år sidan. Til slutt berre grip eg ein genser som eg synest ser ok ut, stikk han inn under jakka og spurtar inn på eit prøverom – endeleg litt privatliv. Etter ein liten pustepause høyrer eg stemma frå andre sida av forhenget. «Hvordan gååååår det der inne?» Igjen har ho denne utspekulert vondskapsfulle tonen som gjer at alle andre i butikken forstår at det ho eigentleg meiner, er: «Du, som har så gjennomført dårleg smak, likar sikkert den jævlig stygge, gamle genseren der.» Når eg går ut frå prøverommet, har eg genseren som ein liten klump i handa og spurtar bort til disken, smuglar genserklumpen opp på disken og lar det sive ut mellom fortennene at «Eg skal ha denne genseren, eg veit han ikkje er spesielt kul, men eg skal ha han likevel.» Og kva gjer ekspeditrisa då? Ho smiler imøtekommande, tar opp genseren, ristar han og held han opp til allmenn skode, før ho brettar han ut og legg han i all sin velde utover heile disken og brukar eit snautt kvarter på å finne ein pose. Slik at alle i butikken kan sjå at HA-HA-HA! Han kjøpte den sennepsgule pologenseren. Det var han! Det var han! Eg burde kanskje søke profesjonell hjelp for å bli kurert for denne fobien. Men eg tør ikkje. For korleis kjem eg til å reagere dersom eg legg meg ned på divanen, og dokteren opnar samtalen med å spørje: «Trenger du hjelp?» [are kalvø]

MUNNLEG 1 Forklar kva fobi er. 2 Kva meiner eg-personen er likskapen mellom kattar og ekspeditriser? 3 Kor gammal trur du eg-personen er? Er det ei jente eller ein gut? 4 Kvifor liker ikkje eg-personen å handle klede? SKRIFTLEG 5 Kva får de vite om eg-personen? Skriv i heile setningar. 6 Kjenner du deg att i det eg-personen skriv? Kva for butikkar trivst du best i – og kvifor? Skriv ein tekst om di eiga erfaring med å handle klede. Korleis meiner du dei som arbeider i butikk, bør oppføre seg? Finn ei god overskrift.

ORDFORKLARINGER Anmeldelse vurdering av ei bok, en ﬁlm, et teaterstykke, et dataspill, en CD osv.

Folkeeventyr fantasifull fortelling der forfatteren er ukjent, ofte med overnaturlige innslag

Argumentere si sin mening om noe og begrunne det

Folkevise vise med fortellende innhold, med enderim og fast rytme, ukjent forfatter

Brødtekst hovedteksten i en avisartikkel Byline informasjon om hvem som har skrevet en avistekst Den yngre Edda en samling av tekster skrevet av Snorre Sturlason, inneholder blant annet historier om de norrøne gudene Dialekt talespråk i et avgrenset geograﬁsk område Dialog samtale mellom to personer Diplom ofﬁsielt brev eller dokument fra middelalderen Drama skuespill, handling som skal framføres for publikum

Foredrag presentasjon av en sak eller et emne for et publikum Forteller den personen eller rolleﬁguren som forteller historien, kan være en jeg-forteller eller en tredjeperson-forteller

Enquête (enkét) rundspørring, samme spørsmål stilles til ﬂere personer, det forventes korte svar Fabel fortelling, ofte med dyr i hovedrollene, som skal lære oss hvordan vi bør oppføre oss Faktatekst sakprosatekst, tekst som er saklig og gir korrekt informasjon Fantasy litteratur med fantastisk, ikke-realistisk, innhold

Massemedium informasjonskanal som kan nå mange mennesker på en gang Medium kanal, forbindelsesledd mellom en avsender og en mottaker Nekrolog minneord over en som er død Norrønt språket som ble snakket i Norden fra ca. 700, vikingenes språk

Futhark runealfabetet, bokstavene som vikingene brukte

Norvagisering fornorsket skrivemåte av utenlandske ord

Gåte en tvetydig beskrivelse av ting eller forhold der poenget er å gjøre det vanskelig å gjette hva som egentlig menes

Notis kort nyhetstekst

Helleristninger tegn og symboler risset i stein Idémyldring opplisting av ideer til en tekst vi skal skrive

Dramatisere å levendegjøre en tekst Dramaturgi oppbygningen av en historie, måten handlingen er presentert på

Mime spille en rolle uten ord, bruke kroppsspråk

Improvisere ta ting på sparket, ﬁnne på replikker og handling uten å ha øvd på forhånd

Ordtak utsagn som inneholder visdomsord eller leveregler (ordspråk, munnhell) Paparazzijournalistikk hensynsløs og innpåsliten kjendisjournalistikk Referat gjenfortelling av noe vi har opplevd, lest eller sett Replikk direkte tale, noe som sies Respons tilbakemelding, kommentar

Ingress innledning til en avisreportasje, gir et kort sammendrag av saken Intervju presentasjon av en person gjennom spørsmål og svar Karakteristikk beskrivelse av det som er særpreget ved en person Kilde noe vi henter informasjon fra

Saga betyr opprinnelig muntlig fortelling, historiene ble seinere skrevet ned – to typer: kongesagaer og islendingsagaer Sagn oppdiktet fortelling som gir seg ut for å være sann, tilhører folkediktningen Sammensatt tekst tekst som består av mer enn bare skrift, for eksempel bilder, tegninger eller musikk

Kontrast motsetning Semiotikk læren om tegn

Fiksjon noe som er oppdiktet Folkediktning viser eller fortellinger som er overlevert muntlig, og der forfatteren er ukjent, ble først skrevet ned på 1800-tallet

Kunsteventyr eventyr skrevet av en forfatter som vi vet navnet på Leder artikkel skrevet av redaktøren, sier hva avisen/bladet mener om en aktuell sak

Signalement ytre beskrivelse, beskrivelse av utseendet til en person Sitat nøyaktig gjengivelse av noe som er sagt eller skrevet

Skald dikter Skapelsesmyte en fortelling om hvordan verden er blitt til Skildring beskrivelse av noen eller noe, der vi tar i bruk sansene: se, lukte, høre, føle Tankekart oversikt over tanker og ideer Tankereferat gjengivelse av en persons tanker, også kalt indre monolog Trilogi tre bøker der handlingen henger sammen Vandrehistorie en historie som gir seg ut for å være sann, men som er oppdiktet

LITTERATURLISTE Side 12/19 Side 17 Side 24 Side 34 Side 43 Side 48 Side 51 Side 51 Side 54 Side 59 Side 61 Side 68 Side 73 Side 74 Side 76 Side 81 Side 106 Side 124 Side 124 Side 124 Side 124 Side 125 Side 167 Side 170 Side 172 Side 172 Side 173 Side 176

Norrøne myter, gjenfortalt av Jan - Erik Ebbestad Hansen, Arnkrone 1993. «Trymskvida» fra Den eldre edda. «Dunnaldur» fra Barneblaðið, 7/1994. Olav Tryggvasons saga fra Snorres kongesagaer, Gyldendal, 1981. «Forteljingar om drap - kriminalhistorier frå seinmellomalderen» av Olav Solberg, Fagbokforlaget, 2003. «Hver synes best om sine barn», fra Samlede eventyr - Norske kunstneres billedutgave av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, Gyldendal, 1965. «Eselet og muldyret», fabel. «Haren og skilpadden», fabel. «Pål sine høner», folkevise. «Byllen», vandrehistorie. «Panter» fra Spøkelseshistorier fra hele landet av Leif N. Rosse, Aschehoug, 1980. Hobbiten av J.R.R.Tolkien, oversatt av Nils Ivar Agøy, Tiden Norsk Forlag, 1998. Løven, heksa og klesskapet - Narniabøkene 2 av C.S.Lewis, oversatt av Tormod Haugen, Gyldendal Tiden, 2002. Ringenes herre: To tårn av J.R.R.Tolkien, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, Tiden Norsk Forlag, 2003. Harry Potter og de vises stein av J.K.Rowling, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, Ex Libris, 1999. Brev fra Jack the Ripper, oversatt fra www.casebook.org Fantastiske Pepsi Love av Frode Sander Øyen, Cappelen, 2001. «Den morgenen» fra Samlede dikt av Inger Hagerup, Aschehoug, 2003. «Katten drømmer» fra Krokodillesang av Arild Nyquist, Aschehoug, 2001. «Det er kaldt å være ape» fra Apens evangelium av Gro Dahle, Cappelen, 1989. «Tida går» fra Svarte norske: vers samla og spreidde av Einar Økland, Samlaget, 1997. Fucking Åmål av Lukas Moodysoon, oversatt til norsk av forfatterne, Memﬁs ﬁlm, 1998. «Liten jukselapp» fra Dei penaste jentene på tv av Finn Øglænd, Samlaget, 2000. «500 jenter» fra Dei penaste jentene på tv av Finn Øglænd, Samlaget, 2000. «Til ei jente som har noko med det» fra Dei penaste jentene på tv av Finn Øglænd, Samlaget, 2000. Hårek den hardbalne, © Chris Browne og Bullspress. «Gåte» fra Svarte norske: vers samla og spreidde av Einar Økland, Samlaget, 1997. «Ekspeditrisefobi» av Are Kalvø, her fra Signatur, Samlaget, 2000.

Dersom vi har oppgitt uriktig kilde, tar vi gjerne i mot rettelser fra leserne.

BILDELISTE Omslag: Side 10

Side 12 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18 Side 21 Side 22 Side 24 Side 25 Side 26 Side 28 Side 31 Side 35 Side 39 Side 40 Side 42 Side 44 Side 46 Side 48 Side 50 Side 51 Side 52 Side 54 Side 56 Side 57 Side 59 Side 60 Side 62 Side 64 Side 66 Side 68 Side 70 Side 71 Side 72

Side 74 Side 76 Side 77

Terje Bendiksby/Scanpix Espen Sjølingstad Hoen/Scanpix Miguel Vidal/Scanpix Rune Mortensen Rudy Hemmingsen/Scanpix Marvel/Corbis/Scanpix Rudy Hemmingsen/Scanpix Christel Gerstenberg/Corbis/Scanpix Ted Spegel/Corbis/Scanpix Bettmann/Corbis/Scanpix Marvel/Corbis/Scanpix Werner Forman/Corbis/Scanpix Fred Arthur Asdal Dunnaldur/Disney Bettmann/Corbis/Scanpix Adam Woolﬁtt/Corbis/Scanpix John Myhre/Corbis/Scanpix Chris Rainier/Corbis/Scanpix Brett Weston/Corbis/Scanpix Corbis/Scanpix Fred Arthur Asdal Jim Zuckerman/Corbis/Scanpix Sanford/Agliolo/Corbis/Scanpix Corbis/Scanpix R. Holz/Zefa/Scanpix Bettmann/Corbis/Scanpix Kai Jensen/Scanpix Stein J. Bjørge/Scanpix George B. Diebold/Corbis/Scanpix Heiko Junge/Scanpix Lucien Aigner/Corbis/Scanpix Sanford/Agliolo/Corbis/Scanpix Lars Ternblad/Scanpix Bettmann/Corbis/Scanpix New Line Cinema/Zuma Press/Corbis/Scanpix Fotos International/Scanpix Bettmann/Corbis/Scanpix Reuters/Scanpix Queen/Scanpix New Line Cinema/Corbis/Scanpix Lester Lefkowitz/Corbis/Scanpix Jerry Watson/Scanpix Zuma Press/Scanpix

Side 78 Side 80 Side 82 Side 84 Side 85 Side 86 Side 90 Side 91 Side 92 Side 93 Side 94 Side 96 Side 98 Side 100 Side 101 Side 102 Side 106 Side 109 Side 110 Side 114 Side 116 Side 118 Side 120 Side 121 Side 122 Side 128 Side 130 Side 131 Side 132 Side 135 Side 136 Side 138 Side 139 Side 140 Side 142 Side 152 Side 166 Side 169 Side 172 Side 176

Mike Finn-Kelcey/Scanpix Zuma press/Scanpix Fred Arthur Asdal Alen MacWeeney/Corbis/Scanpix Alen MacWeeney/Corbis/Scanpix Judith Mead/Camera Press Digital/Scanpix Buddy Mays/Corbis/Scanpix Corbis/Scanpix Arthur Sasse/AFP/Scanpix Birgitte Aasen/Scanpix Robert Semeniuk/Corbis/Scanpix Rune Mortensen Corbis/Scanpix Artiga Photo/Masterﬁle/Scanpix Makr Tuschman/Corbis/Scanpix Tone Georgsen/Scanpix Masterﬁle/Scanpix Henrik Sørensen/Scanpix Mats Hallgren/Scanpix Rene Asmussen/Scanpix Emely/Zefa/Corbis/Scanpix Randy Faris/Corbis/Scanpix Corbis/Scanpix Zuma Press/Scanpix Buddy Mays/Corbis/Scanpix Signe Dons/Scanpix Corbis Sygma/Scanpix Helge Mikalsen/Scanpix Corbis/Scanpix Fred Arthur Asdal Harald Henden/Scanpix Artiga Photo/Corbis/Scanpix Patrick Giardiono/Corbis/Scanpix Torgrim Nærland Fred Arthur Asdal Fred Arthur Asdal Corbis/Scanpix BBC/Corbis/Scanpix Corbis/Scanpix K. Solveig/Zefa/Corbis/Scanpix Tom Stewart/Corbis/Scanpix Bulls Press Torgrim Nærland

Forlaget har forsøkt å komme i kontakt med samtlige rettighetshavere. I de tilfeller vi ikke har klart å oppspore vedkommende, eller vi har oppgitt uriktig kilde, tar vi gjerne i mot rettelser fra leserne.