Nm&m 9 hist blabok

Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen

• Oppgavestoff som krever en utforsker • Historiefortellinger og fagtekster • Mange store og små bilder som gir levende historie • Ordforklaringer i marg • Kart som støtter forståelsen • Tidslinjer med bilder Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digital lærerveiledning med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet etter Kunnskapsløftet, revidert læreplan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-45022-9

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 450229

www.cdu.no

BOKMÅL

Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen BOKMÅL

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 1

06.05.15 08.11

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 2

06.05.15 08.11

Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Kapittel 1

Første verdenskrig – blodbadet i Europa.. . .

Utbruddet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skuddene som forandret verden.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Imperialismen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Østerrike-Ungarn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Allianser dannes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krig.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tyskernes plan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dødelige oppfinnelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et liv i gjørme og frykt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinner i krig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norge – den nøytrale allierte?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

USA trekkes inn i krigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Russerne vil ha forandringer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den russiske revolusjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kupp og våpenhvile.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Versaillesfreden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konfliktene i Midtøsten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 9 9 10 15 16 18 19 20 24 26 27 29 30 32 34 36 38 40 42

Versailles 28. juni 1919.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fredsoppgjøret i Versailles.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Østerrike-Ungarn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det flerkulturelle Balkan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaos og maktkamp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stalins styre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55 56 58 60 61 62 63 64 65 66 68

Kapittel 3

Nye tider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Den nye arbeidsdagen» i Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sverige og Danmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mellomkrigstiden i Europa.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Revolusjon i Norge?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Hele folket i arbeid!». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sameland – Sápmi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 73 75 76 80 82 84 88 90

Kapittel 4

Kampen om makten – mellomkrigstiden. . .

Kapittel 2

Usikker fredstid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Finland og de baltiske stater får sin frihet. . . . . . . . . . . .

Polen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Irland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«De glade tjueårene». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Folk vil ha underholdning!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livet leker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mafia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Finanskrise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spanskesyken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45 46 47 48 50 53 55

93 Ideologier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Kapitalisme og økonomisk vekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 «Den første æra av globalisering». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 USA i Mellom-Amerika.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Uro i Asia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hva skjedde etter børskrakket i 1929?. . . . . . . . . . . . . . . . 104 New Deal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

3

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 3

06.05.15 08.11

«Tro! Adlyd! Kjemp!». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Tyskland.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Weimarrepublikken – «demokrati» i Tyskland.. . . . . . 109 Pengene mister verdi – inflasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Hitler vil ha makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Nazistene får økt oppslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Rikspartidagene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Olympiske leker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Borgerkrig i Spania.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Tyske angrepsplaner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

Kapittel 5

Andre verdenskrig – den dødeligste konflikten i historien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Når startet egentlig andre verdenskrig?. . . . . . . . . . . . . . 125 Fred i vår tid!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Ingen vei tilbake. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Blitzkrig!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Finland invaderes – vinterkrigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Hva skjedde videre?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Tyskerne angriper Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Kongen og regjeringen kommer seg unna. . . . . . . . . . . . 134 Det nye Norge – NS tvinger nazismen på folket.. . . . 137 Tyskland angriper igjen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Battle of Britain. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Italienerne trenger tysk hjelp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Opprør mot de nazistiske myndighetene i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Norsk motstandskamp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Hverdagen i det okkuperte Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 «Hast du Bonbon?». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Arrestasjoner og fangeleirer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Operasjon Barbarossa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Krig i Sørøst-Asia og Stillehavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Slaget om Stalingrad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Sovjetunionen driver Tyskland tilbake. . . . . . . . . . . . . . . . . 153

Nord-Norge blir offer for den brente jords taktikk. . . 153 Flukten til Sverige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Holocaust.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Massedrap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 De som hjalp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Tallenes tale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Fornektelse av holocaust. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 De allierte angriper i vest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Tyskland kapitulerer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Oppgjørets time.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Atombomben. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Nürnberg-prosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

Kapittel 6

Veien videre – verden etter 1945.. . . . . . . . . . . . . . . 177

FNs første generalsekretær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Tyskland deles. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Trumans kamp mot kommunismen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Europa får hjelp fra USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Stalin strammer grepet om Berlin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 FN stiftes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Det europeiske kull- og stålfellesskapet. . . . . . . . . . . . . . 187 FN deler Palestina, og Israel opprettes. . . . . . . . . . . . . . . . 190 Gandhis kamp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Kolonien blir delt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Japan gjenoppbygges. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Fransk Indokina kjemper for selvstendighet. . . . . . . . . 198 Borgerkrigen i Kina fortsetter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Maos Kina. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Etterkrigstidens Afrika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Argentina – drømmen om å bli Sør-Amerikas USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

Register.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

4

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 4

06.05.15 08.11

Kjære elev!

I år blir du kjent med historien i første halvdel av 1900-tallet.

Kanskje har du hørt noe om de store verdenskrigene, men hva vet du om årsakene til at krigene startet? Hvordan kan vi hindre at krig med menneskelige lidelser skjer igjen? Hvordan tror du det var å leve i Norge under krigene? Og hvordan var det å leve etter krigene?

Når du vet hva som har skjedd tidligere, er det lettere å forstå den verden vi lever i. Kunnskap om historie kan hjelpe oss med å forme framtiden. Skal du delta i diskusjoner, er det nyttig å ha kunnskap slik at du kan argumentere for noe, eller begrunne det du mener.

Derfor er det viktig at du stiller spørsmål, reflekterer og vurderer, og er kritisk mens du arbeider med lærestoffet.

Vi som har skrevet denne boka, levde ikke i den perioden vi forteller om. Derfor har vi støttet oss til kilder for å framstille historien så riktig som mulig. Kilder er alt som er spor fra fortiden.

Det kan for eksempel være tekster av forskjellig slag, bilder, filmer og bygninger. Med kildene rekonstruerer vi fortiden – vi beskriver og forklarer hvordan og hvorfor noe skjedde.

Når vi siterer kilder direkte, står kildehenvisningen rett under kilden. Når vi forfattere har laget fortellinger til denne boka, står det ingen spesiell kildehenvisning.

Husk å bruke tid på å granske bildene i boka. De er viktige kilder når du skal utforske historien! Et bilde gir deg mer levende informasjon til teksten.

Lykke til med et spennende fag!

Hilsen forfatterne Ingunn Kristensen og Bjørn Ingvaldsen

5

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 5

06.05.15 08.11

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 6

06.05.15 08.11

Første verdenskrig – blodbadet i Europa Hva skal til for at vi kan kalle en krig for en verdenskrig?

Foto

Hvorfor ble første verdenskrig så annerledes enn tidligere kriger?

Hvordan ble Norge berørt av krigen?

Fra krigshandlingene i Belgia, august 1917

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 7

06.05.15 08.11

d

I dette kapitlet skal du lære om

• årsakene til første verdenskrig • hvorfor første verdenskrig tok flere liv enn tidligere kriger • hvordan en fredsavtale kunne gi grobunn for en ny verdenskrig • hvorfor det ble revolusjon i Russland Hymne for fordømt ungdom Hvilke gravferdsklokker for dem som dør som kveg? − Bare kanonenes avsindige drønn Bare kaklende rifler med helvetes preg kan harke og stamme fram bønn på bønn.

Ingen spotter dem nå, ingen messe eller klokkeklang Og ingen sørgesang, men bare kor av skingrende granathyls syke sang, og trompeter som kaller fra sorgfull fedrejord.

Wilfred Owen: «Tjuefem krigsdikt 1917–1918», Tiden Norsk Forlag, 2014. Oversatt av Arne Ruste Hvorfor tror du Wilfred Owen skrev dette diktet?

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 8

Wilfred Owen (1893–1918) med et ukjent barn 1. januar 1917.

Owen var britisk soldat og dikter.

Han døde bare en uke før krigen var over, 25 år gammel.

06.05.15 08.11

NORGE

RUSSLAND

NEDERLAND BELGIA

Paris

SPANIA

Berlin TYSKLAND

LUX.

FRANKRIKE

Madrid

Moskva

DANMARK

STORBRITANNIA London

SVERIGE

Wien SVEITS

ØSTERRIKE-UNGARN ROMANIA

ITALIA Roma

SERBIA MONTEBULGARIA NEGRO ALBANIA HELLAS

TYRKIA

Europa 1914. Europakartet ser annerledes ut i dag. Hva legger du merke til på kartet her?

Utbruddet Da første verdenskrig brøt ut på slutten av sommeren 1914, trodde de fleste at den ville være over i løpet av 4‒5 måneder. Slik ble det ikke.

Første verdenskrig kom til å vare i fire år, og den ble en meningsløs tragedie. Mer enn 8,5 millioner soldater mistet livet, og enda flere ble skadet. I tillegg ble ca. 6,5 millioner sivile drept.

I gjennomsnitt ble det drept 240 mennesker hver time i løpet av krigen.

Sivile Ikke-militære

K_01 plass Impe

Skuddene som forandret verden Det østerrikske kronprinsparet Ferdinand og Sofie var på besøk i Sarajevo i slutten av juni 1914. Sarajevo var hovedstaden i Bosnia, som var okkupert av Østerrike-Ungarn. Der hadde det vært mye misnøye med okkupasjonen, og nasjonalismen i Bosnia hadde vokst.

Kronprinsparet dro derfor på besøk i håp om å dempe uroen. De kjørte i en flott åpen bil langs hovedgaten i Sarajevo.

I folkemengden ventet seks unge menn med pistoler. Da bilen stoppet et øyeblikk, løp plutselig en ung mann fram og skjøt

01_0 Okkupasjon Militær besettelse av et land eller deler av et land, ta kontroll over et annet lands områder.

Nasjonalisme Sterk nasjonalfølelse.

Kan føre til en nasjons eller en befolknings­gruppes ønske om selvstendighet.

9

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 9

06.05.15 08.11

Gullmynt fra 1915

Det østerrikske kronprinsparet Ferdinand og Sofie ble skutt da de var på besøk i Sarajevo 28. juni 1914.

(Achille Beltrame, 1871–1945)

kronprinsparet. Både Ferdinand og Sofie ble drept. Drapsmannen var en 19 år gammel student som tilhørte den serbiske nasjonalistiske gruppa «Den sorte hånd». Mordene var en protest mot den østerriksk-ungarske okkupasjonen.

Det som setter i gang en hendelse eller en hendelsesrekke, kalles den utløsende årsaken. Skuddene i Sarajevo var det som utløste første verdenskrig, men det var en rekke årsaker til at det ble krig.

Imperialismen Perioden 1870‒1914 kalles imperialismens tidsalder. Spenningen som oppsto i disse årene, er en helt klar årsak til verdenskrigen som startet i 1914. For å forstå hva imperialismen gikk ut på, må vi gå tilbake i tid.

Imperialisme Politikk som går ut på å skaffe seg kolonier og å utnytte kolonienes ressurser.

10

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 10

06.05.15 08.11

Britene startet handel med India allerede på 1600-tallet.

Handelskompanier ble etablert langs kysten av India. Inderne satte pris på pengene som denne handelen ga dem. Snart ønsket britene full kontroll over handelen, og med egen hær og bevæpnede skip tok de kontroll over India i 1818. Britene ville gjerne legge under seg flere landområder.

Også andre europeiske nasjoner kastet seg inn i kampen om å kontrollere områder i Asia og etter hvert i Afrika. Dersom et land kunne få kontroll over nye landområder og ressurser, kunne den hjemlige industrien vokse. Dermed ville landet bli rikere og mektigere. I tillegg ble koloniene et sted en del av det store europeiske befolkningsoverskuddet kunne sendes til. Det var først og fremst Storbritannia, Tyskland og Frankrike som ledet an i kampen om nye områder, men mindre land som Spania, Portugal, Italia, Nederland og Belgia var også med på å ta kontroll over nye områder.

Britene forbedret transportsystemet i mange av sine kolonier. Her blir det bygget en bro i forbindelse med en jernbanelinje mellom byene Lahore og Peshawar i Pakistan i 1873.

11

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 11

06.05.15 08.11

Dronning Victoria (1819–1901).

Det britiske imperiet har aldri vært større enn da hun regjerte. Bildet ble malt i 1887 i forbindelse med hennes gulljubileum som dronning.

Hun regjerte fra 1837 til 1901.

(Ukjent kunstner)

Gulljubileum Når man feirer at noe har vart i 50 år.

Les om den industrielle revolusjonen og om behovet for råstoffer fra koloniene i historieboka for 8. trinn.

I flere europeiske land vokste nasjonalismen på 1800-tallet.

Fedrelandskjærligheten skapte et sterkere samhold innad samtidig som den skapte en fiendtlig holdning til andre land. I takt med rikdommen vokste også stoltheten hos de fleste briter. «Vi er tilfeldigvis de beste i verden med de høyeste idealer for anstendighet, rettferdighet, frihet og fred, og jo mer av verden vi befolker, desto bedre er det for menneskeheten», sa forretningsmannen og imperialisten Cecil Rhodes om det britiske folk.

Misjonærer ble sendt til områdene som var kontrollert av europeere. Det ble ansett som viktig å omvende lokalbefolkningen

Misjonær En person som jobber for å utbre en religion, særlig kristendommen, til andre folkeslag.

12

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 12

06.05.15 08.11

til kristendommen. Mange mente at det var den hvite manns plikt å bringe vestens kultur og religion til koloniområdene. Imperiesangen «Rule Britannia» ble skrevet i denne perioden.

01_0 bilde

Hvorfor tror du de fleste briter var stolte av det britiske imperiet?

Under det britiske imperiets storhetstid var dronning Victoria statsoverhode. Fra hun ble kronet i 1837 til hun døde i 1901 opplevde hun et rike i konstant vekst. Ved slutten av 1800-tallet regjerte hun over et imperium som besto av en fjerdedel av jordas landområder.

I 1877 ble hun kronet til keiserinne av India. Hun besøkte aldri kolonien, men omga seg med indiske tjenere. Kolonien besto av statene som vi i dag kjenner som India, Pakistan, Bangladesh og Myanmar. Det britiske styret var nådeløst. Britiske regler og skikker ble tvunget på befolkningen, og de som brøt dem, kunne bli pisket og hengt. Det oppsto opptøyer og protester blant lokalbefolkningen, men disse ble straks slått ned av britenes overlegne våpenmakt.

I tillegg til Asia ble Afrika interessant for europeiske stormakter på slutten av 1800-tallet. Elfenben, gull, diamanter og andre edelstener var bare noen av ressursene europeerne ønsket å få tilgang til.

Afrika med europeiske koloniområder i 1880. Før 1889 var det meste av Afrika fritt for europeere. Kolonister hadde erobret noen få områder langs kysten. Bare i SørAfrika hadde europeerne trengt lenger inn i landet.

01_0

David Livingstone (1813–1873), skotsk misjonær, oppdager og Afrika-forsker, her ved Ngami-sjøen i Afrika.

Afrika med kolonier i 1914. Hele Afrika var kolonisert, unntatt Liberia og Abessina (Etiopia).

n Nile

n Nile

FRANSK VEST-AFRIKA

S a h a r a ABESSINIA LIBERIA INDISKE HAV

ATLANTERHAVET ATLANTERHAVET

Fransk Portugisisk Britisk

Madagaskar

Britisk Fransk Portugisisk Italiensk Spansk Tysk Belgisk Selvstendig

Madagaskar KAPPKOLONIEN

13

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 13

06.05.15 08.11

le, – r)

st:

En europeisk nasjon som først plantet flagget sitt på et «nyoppdaget» område i andre verdensdeler, mente de hadde retten til området. Derfor var det viktig å komme først til nye områder. For å unngå en europeisk krig møttes diplomater fra alle landene som hadde skaffet seg afrikanske kolonier, i Berlin i 1884. Dette møtet ble kalt Berlin-konferansen, og i 1885 delte Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Belgia, Portugal, Spania og Italia hele det afrikanske kontinentet mellom seg.

Denne delingen tok ikke hensyn til befolkningen som var der fra før. Mange folkegrupper og stammer ble splittet på grunn av de nye grensene. Det hendte også at stammer som lå i krig med hverandre, ble plassert i samme stat, det skjedde for eksempel i Rwanda.

Ingen europeer har satt slike spor etter seg i Afrika som Cecil Rhodes. Han fikk tidlig kontroll over diamantgruver og gullgruver Cecil Rhodes møter befolkningen i Transvaal i Sør-Afrika. Den innfødte befolkningen i Transvaal er burghere.

Etter koloniseringen var utenlandske beboere snart dobbelt så mange som burgherne. (Howard Davie, 1914–1944)

Cecil Rhodes (1853–1902) Han var en britisk imperialist og grunnla kolonien Rhodesia, som nå heter Zimbabwe.

Kolonien Rhodesia ble oppkalt etter Cecil Rhodes. Han ble svært rik av alle naturressursene i Rhodesia.

14

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 14

06.05.15 08.11

i det sørlige Afrika. På sitt største kontrollerte Rhodes 90 prosent av verdens diamantindustri! Han tok også kontroll over et 750 kvadratkilometer stort område nord for Sør-Afrika. Dette området ble oppkalt etter ham og fikk navnet Rhodesia. I tillegg planla han en jernbane som skulle gå fra nord til sør i Afrika, men den ble det ikke noe av.

Kolonimaktene tømte koloniene for ressurser og bygde sin rikdom på den nye verdenshandelen. De som ikke automatisk aksepterte kolonistyret, kunne bli hardt straffet. Men kolonimakten tilførte også noe som trengtes: Det ble bygd veier og jernbaner, og mange steder ble det etablert et skolesystem. Britiske misjonærer og leger var med på å bekjempe sykdom, og britiske jordbrukere ga råd om hvordan befolkningen kunne dyrke korn og grønnsaker på en bedre måte.

Rhodesia Det området som i dag er Zimbabwe og Zambia.

Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn hadde samarbeidet i lang tid. Stormaktens område besto av det som i dag er Østerrike, Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og store deler av Serbia og Romania, og dessuten av mindre deler av Italia, Montenegro, Polen og Ukraina. Befolkningen i det østerriksk-ungarske riket var derfor sammensatt av ulike folkegrupper.

K_01

Jernbanestasjon som ble bygget i Senegal av de franske koloniherrene.

Østersjø en

NEDERLANDENE

Berlin

RUSSLAND Warszawa

TYSKLAND

BELGIA

FRANKRIKE

Praha München

Wien Bratislava Budapest ØSTERRIKE-UNGARN

SVEITS

te r ria Ad

Sardinia

t

ve

Roma

ha

Korsika

ITALIA

ROMANIA Sarajevo

SERBIA

MONTENEGRO

BULGARIA

ALBANIA Egeerhavet

Svartehavet

DET OSMANSKE RIKET

Østerrike-Ungarn i 1913

15

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 15

06.05.15 08.11

Fra 1860-årene ble Østerrike-Ungarns maktposisjon svekket.

I 1871 ble de mange små tyske fyrstedømmene samlet til ett land, Tyskland. Samme år ble også Italia samlet til ett land, og Østerrike mistet kontrollen over enkelte landområder i Nord-Italia. I Ungarn var det misnøye og protester blant befolkningen. Tanker og ideer fra den franske revolusjonen hadde nådd Ungarn, og folket ville ha forandringer. Dette var grunnen til at Østerrike og Ungarn formaliserte samarbeidet sitt og ble et dobbeltmonarki i 1867. Kong Frans Josef 1. av Østerrike ble overhode for det enorme riket. Årene før første verdenskrig gikk Det osmanske riket på Balkan i oppløsning. Dermed oppsto det et makttomrom. Serberne ønsket et Stor-Serbia. Mange serbere bodde innenfor Østerrike-Ungarns grenser. Et Stor-Serbia ble derfor sett på som en trussel mot Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn tok kontroll over en større del av Bosnia-Hercegovina og gjorde den til sin provins. Dette likte serberne dårlig, og nasjonalismen vokste. Også Russland var interessert i å få kontroll på Balkan og hadde lovet folket der hjelp dersom de ble angrepet. På den måten kunne russerne få kontroll med de viktige handelsrutene mellom Svartehavet og Middelhavet.

Å formalisere Å offentliggjøre en avtale, ofte skriftlig.

Det osmanske riket Navnet på den store staten som oppsto rundt 1300 under ledelse av Osman 1. Riket var spesielt mektig på 1500- og 1600-tallet, og eksisterte fram til 1923.

Allianser dannes Tyskland, som ble samlet i 1871, hadde en svært stor økonomisk vekst, blant annet på grunn av stålindustrien. Den veldige

Det første tyske krigsskipet het «Fürst Bismarck». (H. Graf, 1899)

t e. o.

16

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 16

06.05.15 08.11

St. Petersburg

Moskva STORBRITANNIA London

TYSKLAND TRIPPELENTENTEN

Berlin RUSSLAND

Paris

FRANKRIKE

ITALIA

Wien TRIPPELALLIANSEN ØSTERRIKEUNGARN

Roma

Den østerrikske keiseren Franz Joseph like før krigen startet i 1914.

utbyggingen av flåten virket truende på andre land, spesielt Storbritannia. Også hæren vokste kraftig.

Tyskland deltok i kampen om koloniene og ønsket å delta i den europeiske storpolitikken. De ønsket seg «en plass i solen». Dette likte ikke Storbritannia og Frankrike, som tidligere hadde vært stormaktene i Europa.

Stormaktenes kamp for å skaffe seg kolonier førte til en militær opprustning som igjen økte spenningen mellom landene.

Perioden kalles den væpnede freden. I 1882 dannet Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn trippelalliansen. I 1894 startet Frankrike og Russland et samarbeid mot trippelalliansen. Senere kom også Storbritannia med, og i 1907 dannet disse tre landene trippelententen.

Sammen med tyrkerne ønsket Tyskland å bygge en jernbane mellom Berlin og Bagdad. Dette bekymret britene. Det britiske imperiet hadde kontroll med handelsrutene både til lands og til sjøs. Den tysk-tyrkiske jernbanen kunne derfor true britenes makt. Tyskerne på sin side følte seg innestengt med fiender rundt seg på alle kanter. I 1871 tok tyskerne kontrollen over AlsaceLorraine i Frankrike. Franskmennene ble sinte for å ha mistet dette landområdet.

Opprustning Å bygge opp forsvaret med flere soldater og utstyr.

De allierte Under første verdenskrig får landene i trippelententen betegnelsen de allierte.

K_01

Alsace-Lorraine To områder som har vært tyske og franske om hverandre opp gjennom historien.

17

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 17

06.05.15 08.11

d

USA vokste fram som en ny stormakt rundt århundre­ skiftet. Her er den flotte Brooklyn-broen som sto ferdig i 1883. Broen var stor ingeniørkunst!

Japan vokste fram som en industrinasjon og stormakt i Østen i årene før første verdenskrig. Her samler folk seg for å se på et nytt damplokomotiv i 1872.

Utenfor Europa vokste det fram to nye stormakter. I USA økte innbyggertallet kraftig rundt århundreskiftet. Landet hadde en betydelig vekst innen handel, jordbruk og industri. Samarbeid og handel med andre land ble viktig, og snart trådte USA også inn i verdenspolitikken. På slutten av 1800-tallet ble også Japan industrialisert. Fra å være et lukket land ble det nå åpnet for handel. Landet gjennomgikk en «europeisering» og ble en av de nye stormaktene. I 1905 slo Japan kjempen Russland i krig!

Hva tror du menes med at Japan gjennomgikk en «europeisering»?

Imperialismen og den spente situasjonen i Europa i årene fram mot 1914 var årsaker til krigen som skulle bli utløst av skuddene i Sarajevo 28. juni.

Krig Østerrike-Ungarn la skylden for attentatet mot kronprinsparet på Serbia, og den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Russland støttet Serbia og trakk med seg trippelententen.

Tyskland støttet Østerrike-Ungarn og trakk med seg trippelalliansen.

Snart var hele Europa i krig.

Barn berøres alltid når det er krig.

Her en liten pike i Reims i Frankrike.

(Fernand Cuville, 1887–1927)

18

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 18

06.05.15 08.11

Tyskernes plan

Den britiske hæren på vestfronten i 1916

En tysk greve, Alfred von Schlieffen, hadde en plan for hvordan Tyskland kunne gjennomføre en rask krig med sikker seier. Planen gikk ut på først å føre tyske tropper gjennom Belgia for så å slå franskmennene. Deretter skulle de tyske soldatene raskt forflyttes med tog til østfronten, hvor de skulle slå russerne. Men planen var ikke godt nok gjennomtenkt. Den overså at andre europeiske land ville reagere og blande seg inn. Planen om å ta kontroll over Paris i løpet av seks uker ville kreve at soldatene marsjerte tre mil hver dag.

Var dette mulig, og ville forsyningene kunne følge troppene så raskt?

Schlieffen-planen startet som tyskerne ønsket. De kom seg langt inn i Frankrike, men snart begynte planen å slå sprekker. Tyskerne møtte motstand, og dessuten beveget russiske tropper seg raskere mot østfronten enn beregnet. Den 26. april 1915 mistet dessuten Tyskland en av sine støttespillere, da Italia skiftet side og gikk over til de allierte.

01_1 0 bilde 0 beho b marg

19

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 19

06.05.15 08.11

Dødelige oppfinnelser Mennesker over hele Europa trodde at dette skulle bli en kortvarig krig, og mange hadde i begynnelsen en romantisk holdning til krigen. Unge menn over hele Europa så på krigsutbruddet som et stort eventyr og meldte seg til tjeneste. De visste lite om hva som ventet dem på slagmarken: død, blodig nærkamp, gassangrep, regn og gjørme. En av de store truslene var nye våpen.

Første verdenskrig var starten på moderne krigføring, og allerede det første krigsåret ble nye våpen tatt i bruk. Ett av dem var fly.

Det britiske passasjerskipet «Lusitania» ble torpedert 7. mai 1915 av en tysk ubåt utenfor kysten av Irland. Om bord var 1257 passasjerer og 702 ansatte. 1198 personer omkom.

Dette var en av årsakene til at USA kom med i krigen. (Michael Tregenza)

20

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 20

06.05.15 08.11

Fly hadde tidligere ikke vært brukt i militær sammenheng. De første flyene var skrøpelige og kunne ikke frakte våpen, men kunne være nyttige til å sende ut speidere eller spioner.

Etter hvert ble flyene kraftigere, og da ble de brukt til å bombe mål på bakken. Målet var først og fremst militære anlegg og posisjoner, men også sivile mål ble bombet. Nasjonenes stolthet ble jagerflyene. Å være jagerflypilot medførte heltestatus. Med tanke på at 50 000 flysoldater omkom under krigen, kan en lure på om det var verdt å bli helt. Man regnet med at en jagerflypilot levde i gjennomsnitt tre måneder etter at han hadde startet i tjenesten. I svært intense perioder døde en jagerflypilot etter bare 11 dager. Flygerne var klare over risikoen, og mange slet med å takle det som kunne skje.

En annen flytype som ble brukt under krigen, var Zeppelinluftskip, en enorm doning som ble brukt til bombing av London i 1915.

01_1 bilde

01_1 0 0

Bombefly. Britiske piloter fra Royal Air Force (RAF) slipper bomber for hånd. 1916.

Den røde baron, Manfred Albrecht Freiherr von Richthofen (1892–1918).

Han var en av de mest kjente jagerpilotene. Han ble kalt «den røde baron» fordi han hadde malt flyet sitt rødt. I april 1918 ble han skutt ned.

Britiske og tyske fly i kamp, 1918.

Hvilke fly tror du er britiske, og hvilke er tyske? (Dudley Tennant, 1862–1952)

21

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 21

06.05.15 08.11

Men Zeppelin-luftskipene hadde en stor svakhet. De ble holdt oppe av hydrogengass. De tok dermed raskt fyr, noe fiendene visste å benytte seg av.

På havet dukket det snart opp en skremmende og svært uberegnelig fiende – ubåten. Ubåten var en av krigens mest effektive våpen. Den var en usynlig fiende der den lå på lur med sine torpedoer

Zeppelin-luftskipene ble brukt under første verdenskrig, men viste seg å ikke være særlig egnet i krig.

En tysk ubåt som strandet på sørkysten av England etter at mannskapet hadde overgitt seg.

22

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 22

06.05.15 08.11

Tyske soldater med gassmaske.

Sennepsgassen var farlig fordi soldatene ikke alltid oppdaget gassen før det var for sent.

En britisk tanks på slagmarken.

og gikk til angrep når en minst ventet det. Tyskerne hadde den største ubåtflåten og klarte nesten å oppnå et av sine mål: å knuse den britiske handelsflåten. Både før og under krigen ble det bygget mange krigsskip, og på havets overflate fantes det store krigsflåter, blant annet med hangarskip.

På landjorda viste det seg at det var behov for en maskin som kunne bevege seg i all slags terreng og alle slags værforhold, og som kunne bryte piggtrådsperringer og trosse kuleregn. Britene utviklet de første stridsvognene, eller «tanks». Den store maskinen skapte panikk hos fienden.

Et annet våpen var maskingeværet. Det var svært farlig fordi man i starten ikke kjente effekten av det. De tyngste tyske geværene kunne spy ut 600 kuler i minuttet. Det ble også tatt i bruk miner. Soldatene gravde lange tunneler under jorda hvor sprengstoffet ble plassert og senere avfyrt. Minene skapte enorme eksplosjoner.

Gass var en usynlig fiende som kvalte soldatene. Tyskerne var de som først startet med gass, men de allierte kom raskt etter. Først ble det brukt klorgass, senere sennepsgass. Gassen dampet og etset i lungene, den ødela øynene og laget blemmer i huden. Angriperne kunne selv risikere å bli kvalt av gassen om vinden snudde. Begge parter i krigen utviklet gassmasker.

01_1

01_1

Minnemonument av italiensk soldat. Her vises karakteristisk påkledning og våpen med bajonett.

23

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 23

06.05.15 08.11

st:

ten)

Et liv i gjørme og frykt

Krigen i Somme, Frankrike, i 1916 (William Barnes Wollen, 1857–1936)

Krigshandlingene langs elva Marne nord-øst i Frankrike hadde pågått en stund da begge parter begynte å grave skyttergraver. Det ble gravd kilometervis med skyttergraver. Her oppholdt soldatene seg i lang tid. Her sov de, her spiste de, og her skjøt de på fienden. Øverst på kanten av skyttergravene var det sandsekker og piggtråd for å holde fienden unna. Området mellom de to frontene ble kalt ingenmannsland. Det var slagmarken hvor døde mennesker og ødelagt utstyr lå strødd.

Soldatene kjempet under fryktelige forhold i gjørme og regn, men verst var den konstante angsten. De kunne i liten grad forutse hva som ville skje, og de visste aldri om de ville se familie og venner igjen. Spesielt skremmende var det å løpe opp fra skyttergraven eller over en høyde. Soldatene visste ikke hva som ventet dem, om de ville overleve eller dø. De kjempet ut fra gammel taktikk som ikke tok hensyn til de moderne og effektive våpnene.

24

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 24

06.05.15 08.11

Leningrad x

Berlin

SVEITS ITALIA

AL

x

TYSKLAND

xx xx

PO RTU G

nen Rh i

e xxx x x Se i n

x xx

FRANKRIKE

SPANIA

xx x x x xxx xx x x xxx x x x x x xx

STORBRITANNIA

Paris

RUSSLAND

Riga

Don

au

ØSTERRIKE-UNGARN

Minsk

xx

xx x x

ROMANIA

Beograd SERBIA BULGARIA MONTENEGRO ALBANIA

HELLAS

Østfronten var et krigsområde som strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Dette var så langt tyske tropper beveget seg mot øst. Vestfronten var et krigsområde i Belgia og det nordøstlige Frankrike. Trippelalliansen vant flere slag på østfronten. Ingen av partene vant på vestfronten.

Tyskland kjempet både på vestfronten og østfronten. På denne måten førte Tyskland en tofrontskrig.

I skyttergravsområdet kunne også overraskende ting skje: Ved juletider i 1914 var soldatene på vestfronten slitne etter kamp og de store tapstallene siden august samme år. Ved daggry 25. desember kunne britiske soldater i skyttergravene ved den belgiske byen Ypres høre julesanger fra den tyske siden. Så kunne de se at juletre ble satt opp langs de tyske skyttergravene. Sakte krøp tyske soldater ut av skyttergravene og bevegde seg halvveis ut i ingenmannsland. Så ropte de på de britiske soldatene. De to krigførende partene møttes på det ødelagte ingenmannsland hvor de utvekslet gaver, pratet og spilte fotball. Slike sosiale handlinger fant sted flere steder mellom tyske og britiske soldater, men aldri mellom tyskere og franskmenn. Soldatene hygget seg helt til sjefene kommanderte dem tilbake til skyttergraven.

Flere steder på vestfronten tok tyske og britiske soldater en pause fra krigføringen, krøp opp fra skyttergravene og spilte fotball. Etterpå gikk de tilbake til skyttergravene og fortsatte krigføringen.

Narr

Skyttergrav på vestfronten på vinterstid. Hva tror du soldaten sitter og tenker på?

Fra World War I. Day by day av Ian Westwell

25

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 25

06.05.15 08.11

kst: kst:

Kvinner i krig Første verdenskrig snudde opp ned på de tradisjonelle kjønnsrollene.

Kvinner deltok ikke i selve krigshandlingene, men det var stort behov for dem på andre måter . Mange kvinner meldte seg frivillig til sanitærtjenesten, som sykepleiere og ambulansekjørere.

Noen kvinner var ansatt som kokker, andre kjørte utstyr og forsyninger. Hjemme overtok kvinner mennenes jobber i fabrikker, i våpenproduksjon og i anleggsvirksomhet.

Mange kvinner overtok mennenes arbeid på fabrikkene under krigen.

Her jobber kvinner på en våpenfabrikk i Merseyside i England i 1917.

26

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 26

06.05.15 08.11

Mange kvinner utførte ulønnet arbeid. Andre fikk betalt, men ikke så mye som sine mannlige kollegaer. For kvinnene var dette likevel et stort framskritt. Ikke bare opplevde mange en økonomisk frihet, men de fikk også innsyn i typiske mannsyrker. Etter krigen måtte de fleste kvinnene gi fra seg arbeidsplassene sine til hjemvendte soldater og gå tilbake til mer huslige oppgaver igjen.

Første verdenskrig bidro likevel til kvinnekamp og likestilling.

Det var stort behov for sykepleiere og leger til feltsykehusene under krigen. Her er tre sykepleiere med Røde Kors-uniformer ved siden av en ambulanse i Verdun i Frankrike i 1916.

Norge – den nøytrale allierte?

Da utbruddet av første verdenskrig ble kjent i Norge, inntok landet en nøytral posisjon. Det samme gjorde de andre landene i Norden.

Men det oppsto snart et problem: Norge drev handel med både Tyskland og Storbritannia, som nå var bitre fiender. For både briter og tyskere var det viktig å holde Norge utenfor krigshandlingene siden varetransporten var svært viktig. Norge eksporterte fisk til begge landene. Fra Storbritannia fikk Norge bl.a. olje og kull i retur.

Nøytral Tar ikke parti

27

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 27

06.05.15 08.11

Norske sardiner som var laget for salg til tyske kunder.

Norske sardiner som var laget for salg til britiske kunder.

Hvilke tanker får du når du ser på disse to produktene som Norge solgte under første verdenskrig?

ved

Dette var varer Norge ikke fikk fra andre land. I 1916 ønsket britene å stoppe den norske eksporten til Tyskland. Som en reaksjon begynte tyskerne å torpedere norske skip.

For Norge var handelen med Storbritannia den viktigste. Da USA kom med i krigen, inngikk Norge en avtale som skapte neste full stans i eksporten til Tyskland. Rundt 2000 norske sjømenn mistet livet som følge av torpedering under første verdenskrig.

Dagstøtt skytes der skarpt på oss, Men vi skyter ikke igjen.

Alt hva vi kan, og alt vi tør, er å synke og dø som menn.

Nils Collet Vogt, fra diktet Et ord for dagen, 17. mai 1917

Da krigen brøt ut, ble det mindre tilgang på varer samtidig som etterspørselen var like stor som før. Dette førte til inflasjon, det vil si at prisene økte. Perioden ble kalt «dyrtid». Staten prøvde å gripe inn ved å innføre både rasjonering og prisreguleringer.

Henri Dunant og Frédéric Passy fikk Nobels fredspris i 1901. Henri Dunant grunnla Røde Kors i Sveits. Han var initiativtakeren til Genèvekonvensjonen som ga rettigheter for mennesker i krig. Frédéric Passy grunnla det første franske fredsforbundet.

28

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 28

06.05.15 08.11

Norske barn i kø for å hente melk. Krigen førte til at det fantes mindre mat i butikkene. Dermed steg også prisene. Myndighetene bestemte at viktige matvarer skulle bli delt likt, slik at alle kunne få noe.

Matmangelen førte til at svartebørsmarkedet blomstret. Det vil si at det oppsto ulovlige markeder hvor varer som var vanskelige å skaffe, ble solgt dyrt.

01_2 0 01_3

bilde

USA trekkes inn i krigen Den 31. januar 1917 erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig.

Alle båter som tyskerne møtte, ville bli torpedert. Tyskland trodde dette ville sette en endelig stopper for Storbritannia.

Også amerikanske skip ble senket. Dette førte til at USA erklærte Tyskland krig.

29

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 29

06.05.15 08.11

d

Russerne vil ha forandringer Herre! Vi, arbeidere og innbyggerne i byen St. Petersburg, medlemmer av ulike samfunnslag, våre koner, barn og hjelpeløse gamle foreldre, har kommet til deg, Herre, for å søke rettferdighet og beskyttelse. Vi er fattige og undertrykte, vi blir tynget med arbeid og fornærmet. Vi blir ikke behandlet som mennesker, men som slaver som må lide en bitter skjebne og holde stille. Og vi har lidd, men vi blir bare skjøvet dypere og dypere inn i en avgrunn av elendighet, uvitenhet og manglende rettigheter. Despotisme og vilkårlighet er kvelende for oss, vi gisper etter pusten.

Herre, vi har ingen krefter igjen. Vi har nådd grensen for vår tålmodighet. Vi har kommet til det forferdelige øyeblikket da det er bedre å dø enn å fortsette uutholdelige lidelser. Vi forlot vårt arbeid og erklærte til våre arbeidsgivere at vi ikke vil gå tilbake til våre jobber før de møter våre krav.

Utdrag fra opprop skrevet av Georgii Gapon (prest) og Ivan Vasimov (stålarbeider), 1905

Den blodige søndagen i St. Petersburg. Ved en demonstrasjon utenfor tsarens vinterpalass 22. januar 1905 ble flere hundre arbeidere skutt av tsarens soldater.

Despotisme Maktsyke Oppropet i St. Petersburg Oppropet, eller brevet, ble skrevet av arbeidere i St. Petersburg i januar 1905. De ønsket bedre arbeidsforhold og forsøkte å få støtte av tsaren, som de i brevet kaller Herre. Opprøret ble slått ned, og flere hundre arbeidere ble skutt utenfor tsarens vinterpalass. Hendelsen kalles «Den blodige søndagen».

Tsar Russisk tittel for keiser

30

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 30

06.05.15 08.11

Karl Marx (1818–1883) grunnla den økonomiske og revolusjonære teorien som kalles marxisme.

«Døden i snøen» som ble malt i 1905 etter den blodige søndagen i St. Petersburg. (Vladimir Jegorovitsj Makovskij, 1846 –1920)

I Russland hadde tsaren hatt all makt fram til 1917. Tsaren og den russiske adelen levde et liv i luksus. Folk flest var fattige og undertrykte. De siste tiårene før 1917 hadde det skjedd en kraftig industrialisering i landet, og svært mange russere som tidligere arbeidet i landbruket, var blitt industriarbeidere. Det fantes ingen lovlige politiske partier eller uavhengige domstoler. Det vil si at dommerne også lagde lovene.

I 1905 hadde det russiske folket demonstrert for å få tsaren til å gå med på reformer og å gi landet en grunnlov. Men ingenting skjedde, og alt fortsatte som før. I tiden etter demonstrasjonene i 1905 organiserte en gruppe sosialistiske russere seg. De var svært inspirert av marxismen og mente at arbeiderne skulle ta kontroll over produksjonen av varer og tjenester. Denne gruppen fikk tilnavnet bolsjeviker. De var kommunister, og lederen het Vladimir Lenin.

Lenin ble revolusjonær i studietiden. I 1895 reiste han til utlandet, og da han kom tilbake, etablerte han et forbund for arbeiderne og startet en ulovlig avis. Han ble arrestert og sendt til Sibir. Da han slapp ut, reiste han igjen til utlandet, der han jobbet videre med revolusjonære ideer og utga en avis.

Reform Forandring Sosialisme Et samfunnssystem der ingen utnytter andre, der godene fordeles likt mellom innbyggerne.

01_3 bilde

Kommunisme Et samfunnssystem der målet er et klasseløst samfunn med felles eie av produksjonsmidlene og lik fordeling av overskuddet.

Revolusjonær En person som kjemper for revolusjon.

Foto

Bolsjeviker Fra 1903 ble Lenins tilhengere kalt bolsjeviker. De tilhørte det russiske sosialdemokratiske arbeider­partiet, som senere ble kommunistpartiet.

01_3 bilde

Vladimir Lenin (1870‒1924) Han kjempet for forandringer i Russland.

31

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 31

06.05.15 08.11

Under demonstrasjonene i 1905 kom han tilbake til Russland, for deretter å reise ut av landet enda en gang. Revolusjonen i 1917 kom overraskende på Lenin. I juli gjorde han et mislykket forsøk på å ta makten i landet. I november samme år lyktes han med et statskupp og ble utnevnt til landets nye leder. Han var landets øverste leder fram til sin død i 1924.

Kvinner demonstrerer i St. Petersburg 1917. Hvorfor tror du de demonstrerer?

Den russiske revolusjonen 8. mars 1917 I Moskva er det opptøyer og demonstrasjoner. Folk trenger mat og brensel. Dessuten er det stor misnøye med det autoritære styret i landet. De tre krigsårene har vært harde. Landet har lidd flere nederlag, og millioner av russiske soldater er drept.

Politiet slår hardt ned på opptøyene, men demonstrasjonene fortsetter også de neste dagene. Store grupper med arbeidere går til streik, og militæret blir innkalt for å roe ned folket.

Soldatene nekter å skyte på demonstrantene.

Opprøret kalles Februarrevolusjonen, selv om den var i mars etter vår tidsregning; den russiske kalenderen lå nemlig 11 dager etter den vestlige. I spissen for revolusjonen sto en radikal gruppe. De mente at den gamle regjeringen måtte fjernes og erstattes av en regjering valgt av folket. «Dette er Russlands eneste redning», ble det sagt.

Autoritær Streng, diktatorisk

Radikal Person som ønsker store forandringer i samfunnet.

32

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 32

06.05.15 08.11

Målet så langt i revolusjonen var et demokratisk samfunn. Men revolusjonen var ennå ikke slutt, og det skulle vise seg at russerne fikk en helt annen styringsform å forholde seg til.

Tsar Nikolaj 2. med familien sin: tsarinaen Alexandra, barna Olga, Tatiana, Maria, Anastasia og Alexei.

Februarrevolusjonen 11. mars 1917.

Folk lager barrikader i gatene, men tsar Nikolaj 2. gir ordre om å skyte mot opprørerne.

33

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 33

06.05.15 08.11

kst:

Hva er forskjellen på de to bildene her? Hvorfor tror du dette bildet ble brukt i Russland etter revolusjonen?

Vladimir Lenin holder en tale i Moskva i 1920. Til høyre står Trotskij.

Kupp og våpenhvile Den russiske revolusjonen satte en stopper for russisk deltakelse i verdenskrigen. Det russiske folket hadde nok å styre med på hjemme­ bane. Tsar Nikolaj 2. nektet å gå med på krav fra Dumaen, det russiske parlamentet, om raske endringer. Han bestemte at alle som satt i Dumaen, måtte gå av, men Dumaen fortsatte allikevel sitt arbeid.

Den 12. mars 1917 møttes arbeidere, radikale politikere og streikeledere for å danne Sovjetrådet. To dager senere dannet Dumaen et midlertidig styre. Ingen av de to grupperingene godtok den andres makt. Kaoset spredde seg til resten av Russland. Presset mot tsaren for at han skulle abdisere, økte. Den 15. mars gikk tsar Nikolaj av.

Vladimir Lenin, lederen for bolsjevikene, hadde vært i eksil i utlandet. I april vendte han tilbake til Russland. Han ønsket at bolsjevikene skulle styre landet. Den 6. og 7. november 1917

Duma Parlamentet i Russland, tilsvarer Stortinget i Norge.

Abdisere Gå av

Eksil Leve i landflyktighet, ikke i sitt eget land

34

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 34

06.05.15 08.11

Tsar Nikolaj 2. sammen med barna sine. De sitter på taket på Tobolsk-fengslet, 1917.

gjennomførte bolsjevikene, med Vladimir Lenin og Lev Trotskij i spissen, et vellykket kupp mot Dumaen og tok makten. Hendelsen kalles Oktoberrevolusjonen.

Russland ble erklært som republikk, og et kommunistisk styre ble etablert med Lenin som leder. Russerne startet deretter forhandlinger om våpenhvile med Tyskland. Forhandlingene, som resulterte i Brest-Litovsk-freden, medførte at Russland trakk seg ut av første verdenskrig samtidig som de måtte gi fra seg flere landområder. De baltiske landene Latvia, Litauen og Estland ble selvstendige. Det samme ble Finland og Polen.

I juli 1918 ble det vedtatt en ny grunnlov i Russland. I paragraf 9 står det: «Hovedoppgaven for den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken blir under det nærværende overgangsstadiet å opprette et diktatur som bygger på byens og landsbygdenes proletariat.

En sterk allrussisk sovjetregjering skal opprettes og ha som oppgave å undertrykke borgerskapet fullstendig og se til at ingen mennesker blir utnyttet av andre. En sosialistisk samfunnsordning skal innføres, der det skal være plass for verken klassedeling eller statsmakt.»

Den 16. og 17. juli 1918 blir tsar Nikolaj og resten av tsarfamilien drept av bolsjevikene. Det var lenge spekulasjoner rundt drapene fordi likene ikke ble funnet. Hadde alle eller noen av familiemedlemmene overlevd? I 1991 ble likrester av tsarfamilien funnet langt øst i Russland. Tsarfamilien kunne dermed få sin grav, og i 2008 ble det erklært at tsarfamilien hadde blitt henrettet uten grunn.

Brest-Litovsk-freden Fredsavtale mellom sentralmaktene (Det tyske keiserriket, Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria) og Russland underskrevet i byen Brest-Litovsk som ligger i dagens Hviterussland, 3. mars 1918. Avtalen sa at Russland trakk seg fra krigen, og at Sentralmaktene hadde vunnet østfronten. Da Tyskland senere tapte krigen, ble avtalen ugyldig.

Føderasjon Et forbund av stater

01_3

Proletariat Arbeidere

35

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 35

06.05.15 08.11

Versaillesfreden Den 6. oktober 1918 henvendte Tyskland seg til amerikanerne for våpenhvile, og 11.11. klokken 11.00 i 1918 ble det våpenhvile på vestfronten. Krigen var slutt. I tillegg til de menneskelige tapene på ca. 15 millioner døde og 22 millioner sårede lå det ca. 6000 skip på havets bunn. Rundt en million hester ble drept på slagmarken. Dyrkbar jord var ødelagt for lang tid framover, fabrikker lå i ruiner, og byer og landsbyer var brent ned til grunnen.

Det raste en hard influensa, spanskesyken, i Europa i 1918. Den tok livet av 18–20 millioner mennesker. I Norge ble det registrert 7300 døde av denne epidemien. Det var den verste epidemien siden svartedauden.

8. januar 1918 satte den amerikanske president Wilson fram 14 punkter for en varig fred.

Fredstraktaten undertegnes i Versailles i 1919. «De fire store» er fra venstre David Lloyd George, Vittorio Emanuele Orlando, Georges Benjamin Clemenceau og Thomas Woodrow Wilson.

Våpenhvile En pause i krigføringen.

36

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 36

06.05.15 08.11

28. juni 1919 møttes de europeiske statsoverhodene i Versailles for å undertegne fredsavtalen.

Det ble fastslått at Tyskland hadde all skyld i krigen. Tyskland måtte derfor betale store krigserstatninger. De måtte gi fra seg noen av landområdene sine og alle koloniene. De måtte gi fra seg krigsflåten og fikk bare lov til å ha et lite militært forsvar.

Det ble også store endringer på Europa-kartet: • Østerrike-Ungarn ble oppløst. Østerrike og Ungarn ble to separate stater med et areal som var veldig mye mindre enn det keiserdømmet hadde hatt.

• Tsjekkoslovakia ble opprettet som ny stat på et område som tidligere hadde tilhørt Østerrike-Ungarn.

• Polen ble igjen en egen stat.

• Estland, Latvia og Litauen ble nye stater.

• Finland ble en selvstendig stat.

• Serbia, Montenegro, Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina dannet en politisk union.

K_01 ( hvera kunn Fra hagen i Versailles

Folkeforbundet ble opprettet i 1919 av de landene som hadde vunnet krigen. Det var et forsøk på å samle verden og sikre freden. En av Folkeforbundets første oppgaver var å sørge for at Tyskland ga fra seg de fleste koloniene sine. Folkeforbundet ga også Storbritannia myndighet til å styre over deler av Midtøsten, blant annet Palestina.

NORGE

NORGE

SVERIGE

FINLAND SVERIGE ESTLAND

NEDERLAND BELGIA

SPANIA

BELGIA

TYSKLAND

LITAUEN ØstPreussen TYSKLAND

LUX. Wien

Roma

ØSTERRIKE-UNGARN ROMANIA SERBIA MONTEBULGARIA NEGRO ALBANIA HELLAS

Europa 1914

AL

ITALIA

FRANKRIKE

POLEN

TSJEKKOSLOVAKIA

SVEITS

ØSTERRIKE

ITALIA

RTU G

SVEITS

LATVIA

DANMARK

NEDERLAND

Berlin

LUX.

FRANKRIKE

Madrid

STORBRITANNIA

PO

Paris

IRLAND

RUSSLAND

UNGARN

ROMANIA

JUGOSLAVIA BULGARIA

SPANIA ALBANIA

TYRKIA

RUSSLAND

DANMARK

STORBRITANNIA London

Moskva

HELLAS TYRKIA

Europa 1919

37

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 37

06.05.15 08.11

)m

TYRKIA

SYRIA

Kypros

LIBANON MIDDELHAVET

IRAK

PALESTINA TRANSJORDAN

EGYPT

Fransk mandat i mellomkrigstiden Britisk mandat i mellomkrigstiden

Britisk mandat betydde at britene styrte området etter avgjørelsen i Folkeforbundet. Transjordan er et område som hadde selvstyre, men som lå innenfor det britiske mandatet. Senere har dette området blitt kalt Jordan.

Konfliktene i Midtøsten På 1800-tallet vokste antisemittismen kraftig, spesielt i Europa.

Blant annet fikk mange jøder dødsstraff på grunn av sin tro. Dette økte nasjonalismen blant jødene. Samholdet ble sterkere, og ønsket om et eget land vokste. I 1873 ble det bestemt at jødene kunne kjøpe land/jord i Palestina. Dette førte til en forholdsvis stor immigrasjon av jøder til Palestina. Dette ledet igjen til opprør og protester blant arabiske palestinske bønder som nå ble jaget vekk fra områdene de levde på.

Innvandringen av jøder var sterkt mislikt blant den arabiske befolkningen. Britene som kontrollerte området, inngikk på sin side en rekke hemmelige avtaler med andre nasjoner. I 1917 ble palestinerne lovet selvstyre. Året etter skrev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour i et brev at jødene burde få sin egen stat. Det ble ikke sagt noe om hvor grensene skulle gå. Dette ble kalt Balfourerklæringen. Balfourerklæringen ble vedtatt av Folkeforbundet i 1922. Den arabiske befolkningen demonstrerte mot bestemmelsene i Balfourerklæringen. Da det senere ble kjent at jødene ønsket sin egen stat, økte protestene.

Antisemittisme Hat mot jøder

38

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 38

06.05.15 08.11

Også i 2014 demonstrerte palestinere i Gaza mot Balfourerklæringen.

De motstridende ønskene og kravene mellom den jødiske og den arabiske befolkningen i Palestina skulle vise seg å vokse til en stor konflikt – en konflikt som ennå ikke er løst.

Mange av stormaktene likte ikke at Folkeforbundet blandet seg inn i Midtøsten-konflikten på denne måten. Selv om Folkeforbundets avgjørelser ikke ble like populære i alle land, var likevel de fleste landene enige om at det var nødvendig å samarbeide for å sikre freden. Det skulle vise seg at freden ikke varte evig.

Innholdet i Versaillesavtalen skulle gi grunnlag for enda en grusom krig i Europa 20 år senere. Samme år som Versaillesfreden ble undertegnet, ble det fascistiske partiet i Italia og det nazistiske partiet i Tyskland dannet.

Fascisme Staten står sentralt.

Enkeltmennesket betyr ikke så mye og er et redskap for å nå samfunnets mål, som er å styrke og utvide statsmakten.

Staten skal ledes av en sterk fører. En person som tenker at fascismen er riktig og viktig, kalles fascist.

01_3

Nazisme En form for fascisme. Alle deler av samfunnet skal ligge under nazipartiets myndighet. Nazismen er sterkt nasjonalistisk, og «raserenhet» er en viktig del av denne ideologien.

En person som tenker at nazismen er riktig og viktig, kalles nazist.

39

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 39

06.05.15 08.11

Oppsummering

Britene reiser sjøveien til India for å drive handel.

Dronning Victoria regjerte.

1907

1882

1870

Imperialismen

1837

1818

Britene oppretter en straffekoloni i Australia.

1788

1652

1600-tallet

Nederlenderne oppretter Kapp-kolonien i Sør-Afrika.

Britene tar herredømme over India.

Victoria-stasjonen i Mumbai

Trippelalliansen: Tyskland Italia Østerrike-Ungarn

Trippelententen: Frankrike Russland Storbritannia

40

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 40

06.05.15 08.11

Slaget ved Somme.

Italia går over til de allierte.

1918

1917

Versaillesfreden

1916

1915

1914

28. juli erklærer Østerrike-Ungarn krig mot Serbia.

1919

28. juni. Skuddene i Sarajevo.

Ny grunnlov i Russland.

Tsarfamilien henrettes.

11.11. kl. 11.00.

Våpenhvile på vestfronten

Tyskland erklærer uinnskrenket ubåtkrig.

USA erklærer krig mot Tyskland.

Den russiske revolusjon.

Våpenhvile på østfronten, og kommunistisk kupp i Russland.

41

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 41

06.05.15 08.11

Spørsmål

Stormingen av Vinterpalasset i Petrograd (St. Petersburg) 25. oktober 1917.

NORGE

FINLAND SVERIGE ESTLAND

STORBRITANNIA

LATVIA

DANMARK

LITAUEN ØstPreussen

NEDERLAND BELGIA

TYSKLAND

LUX.

L

FRANKRIKE

TSJEKKOSLOVAKIA

SVEITS

ØSTERRIKE

GA

ITALIA

RTU

POLEN

RUSSLAND

IRLAND

PO

1 Hva skjedde i Sarajevo 28. juni 1914?

2 Forklar med egne ord hva imperialisme betyr.

3 Hvilke varer ønsket britene å kjøpe av inderne?

4 Hvilke europeiske land skaffet seg kolonier?

5 Når tok Storbritannia herredømmet over India?

6 Hvem fikk et afrikansk land oppkalt etter seg?

7 Hvorfor var det viktig for mange land å skaffe seg kolonier?

8 Hva skjedde på Berlin-konferansen i 1884–85?

9 Hvilke problemer skapte Berlin-konferansens deling av Afrika?

10 Hvorfor ble Storbritannia den største imperiemakten?

11 Hva menes med den væpnede freden?

12 Hvilke land besto trippelalliansen av, og hvilke land tilhørte trippelententen?

13 Hvorfor ble Belgia dratt inn i krigen?

14 Hva gjorde at gass var et spesielt farlig våpen i krigen?

15 Hvilke nye våpen ble tatt i bruk under første verdenskrig?

16 Hvorfor kom USA med i krigen?

17 Hvorfor torpederte tyskerne norske båter?

18 Forklar hvorfor svartebørsmarkedet blomstret opp under krigen.

19 Hvem var bolsjevikene?

20 Forklar hvorfor det ble revolusjon i Russland.

21 Hvilken «straff» fikk Tyskland etter krigen?

22 Hvilke nye stater oppsto etter første verdenskrig?

UNGARN

ROMANIA

JUGOSLAVIA BULGARIA

SPANIA ALBANIA

HELLAS TYRKIA

Oppgaver 1 Diskuter: Hvordan kunne ett land forandre en hel verden? Førte britisk imperialisme noe godt med seg sett fra kolonibefolkningens ståsted, eller var det bare til fordel for kolonimaktene? Finner vi eksempler på imperialisme i dag?

Kan imperialismen i årene fram til første verdenskrig fremdeles være årsak til problemer for land som har vært tidligere kolonier?

42

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 42

06.05.15 08.11

2 Du er journalist og skal lage en reportasje til avisen. Velg mellom disse temaene: a) En beskrivelse av forholdene på vestfronten. b) Et intervju med en kvinnelig fabrikkarbeider. Hvordan opplever hun krigen? Hvilken betydning kan kvinnenes innsats under krigen få for senere kvinnekamp? c) Lag en reportasje fra felten ved byen Ypres i julen 1914.

3 a) Les diktet til Nils Collet Vogt på side 28. Hvorfor tror du sjømennene ikke skjøt tilbake? b) Skriv et dikt som forteller om det som skjedde i perioden 1914–1919.

4 Skriv en fagtekst (artikkel eller leserinnlegg) der du forteller hvordan du mener at den russiske revolusjon var med på å påvirke krigen.

5 Årsaker kan deles inn i to grupper: • Utløsende årsaker. Det som setter i gang en hendelse eller hendelsesrekke.

• Grunnleggende årsaker. Det som har skjedd tidligere, og som medvirker til de utløsende årsakene.

Under finner du en rekke stikkord fra den russiske revolusjon.

Hvilke punkter mener du er utløsende årsaker, og hvilke er grunnleggende årsaker? Begrunn svaret ditt.

– ingen lovlige partier – Lenin – sult og nød – store tap i krigen – ingen domstoler – tsaren var eneveldig

– industriarbeidere uten rettigheter – sosialistene danner en egen gruppe – militæret slår ikke ned opprøret – fattig befolkning på landsbygda – store demonstrasjoner 8. mars – demonstrasjonen i 1905

6 I hvilke andre sammenhenger i historien har du hørt om Versailles? Søk på nettet og finn ut hvilke hendelser som har skjedd, og hvilke avtaler som er inngått i Versailles.

7 Mener du at dommen over Tyskland var rettferdig? Hvorfor eller hvorfor ikke? Diskuter med en medelev.

43

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 43

06.05.15 08.11

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 44

06.05.15 08.11

Usikker fredstid Hvorfor fikk Europa nye landegrenser etter første verdenskrig?

Hvorfor førte ikke Versaillestraktaten til varig fred?

Hvordan levde folk i mellomkrigstiden?

Amerikansk familie på campingtur i 1928. Økonomien var god i Amerika på 1920-tallet, og mange amerikanere hadde råd til bil. Hvilke nye oppfinnelser har familien på bildet glede av?

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 45

06.05.15 08.11

g

I dette kapitlet skal du lære om

• de nye statene som oppsto etter første verdenskrig • revolusjoner og borgerkrig mellom verdenskrigene • Tyskland og Versaillestraktaten • den økonomiske verdenskrisen Versailles 28. juni 1919

Første verdenskrig er slutt. Europeiske statsledere møtes i Versailles, i den 73 meter lange salen, utsmykket med 357 speil, søyler og store vinduer mot den storslåtte hagen. Med vakre takmalerier, dekorasjoner i gull og store, flotte lysekroner er det et fint sted for å markere slutten på en grusom krig.

Men den 28. juni 1919 er det ingen seremoni eller musikk for å feire det høytidelige øyeblikk.

Ved et bord midt i rommet sitter seierherrene – Frankrike, Storbritannia, USA og Italia.

Representanter for Tyskland er også til stede, men kun for å signere en fredsavtale de er uenige i, og som de ikke fikk være med på å utarbeide.

«Dette er ikke en fredsavtale. Det er en 20 år lang våpenhvile», sa Ferdinand Foch, fransk offiser under første verdenskrig.

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 46

06.05.15 08.11

Fredsoppgjøret i Versailles I en lang periode før første verdenskrig hadde europeerne ment at de levde i verdens sentrum, men nå hadde krigskostnadene og ødeleggelsene satt Europa tilbake. I USA blomstret økonomien, for landet hadde unngått krig på egen jord. USA kunne derfor låne ut penger til europeiske land som trengte penger til gjenoppbyggingen.

Skulle de europeiske allierte klare å betale tilbake disse lånene, trengte de en solid krigserstatning. Verden skulle ikke bli rammet av en slik katastrofe igjen. Grunnlaget for det nye Europa skulle ligge i Versaillestraktaten av 1919. Nye landegrenser oppsto, og Folkeforbundet ble dannet.

Italia og Japan krevde landområder for sin innsats for de allierte.

De fikk ikke oppfylt dette ønsket. Franskmennene mente at de ikke ble hørt i sitt krav om sikkerhet overfor Tyskland. Sovjetunionen fikk ikke delta i forhandlingene og nektet derfor å godta oppgjøret.

Aller verst gikk det ut over Tyskland. Tyskland var jo taperen!

Tyskerne måtte ta på seg skylden for krigen. I tillegg måtte de gi fra seg både landområder i Europa og koloniene sine, betale krigsskadeerstatning og legge ned det meste av hæren. Dette skapte en sterk hatstemning i den tyske befolkningen. De følte seg forrådt av den nye tyske regjeringen, som hadde godtatt fredsvilkårene. I tillegg ble Det osmanske riket oppløst, og stormaktene trakk opp nye landegrenser i Midtøsten – noe som skaper problemer den dag i dag.

Signeringen av fredsavtalen i speilsalen i Versailles. Hvem av mennene på bildet tror du har mest makt? (Sir William Orpen, 1878–1931)

Folkeforbundet Formålet med opprettelsen av Folkeforbundet i 1920 var å hindre en ny krig. Men organisasjonen ble svekket av at USA valgte å stå utenfor. Folkeforbundet var forløperen for FN, som ble opprettet i 1945.

Forrådt Å bli sviktet

På side 37 i kapittel 1 kan du se hvordan europakartet så ut før og etter første verdenskrig.

47

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 47

06.05.15 08.11

Tyskere og østerrikere sulter. Tysk plakat fra 1919–1920.

(Marcel Vertes, 1895–1961) Våpenskjoldet til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn fra 1850.

Østerrike-Ungarn Mot slutten av 1800-tallet oppsto det både uroligheter og misnøye blant befolkningen i det store dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.

Det var ikke-tyske grupper som tsjekkere, kroater, slovenere og polakker som protesterte mot at den tysktalende delen av befolkningen satt med lederstillingene i landet. De ikke-tyske gruppene krevde selvstendighet for sine områder eller at disse ble slått sammen.

Verdenskrigen førte til stor nød i Østerrike-Ungarn, og sammen med nederlaget etter krigen bidro det til økte protester. I november 1918 ble keiserdømmet styrtet, og landet ble republikk. I 1919 ble dobbeltmonarkiets skjebne bestemt. Østerrike skulle fra da av være en egen stat. Den østerrikske nasjonalforsamlingen foreslo

48

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 48

06.05.15 08.11

en sammenslåing med tyske områder fordi de var redde for at Østerrike ville bli svekket etter unionsoppløsningen med Ungarn.

Men fredsavtalen bestemte at en sammenslutning med Tyskland var forbudt. Østerrike måtte derfor gi fra seg provinser som Böhmen og Mähren, hvor det var en stor tysk-talende befolkning.

De neste årene bar preg av uenighet mellom politiske partier, særlig mellom sosialistene og det katolsk-kristelige partiet.

I begynnelsen av 1930-årene fikk nazismen fotfeste i Østerrike.

I Ungarn ble makten overtatt av kommunistene. Staten overtok jordeiendommer og fabrikker. Alle protester ble slått hardt ned.

Fredsavtalen av 14. juni 1920 mellom de allierte og Ungarn ble kalt Trianon-traktaten. Ungarn ble tvunget til å gi fra seg store landområder til nabostatene. Over halvparten av Ungarns befolkning ble etter dette boende i Tsjekkoslovakia, Romania, Jugoslavia og Østerrike.

Den nye staten Tsjekkoslovakia ble dannet på et område som tidligere hadde tilhørt Østerrike-Ungarn. Tomáš Garrigue Masaryk

Tomáš Garrigue Masaryk (1850–1937), grunnleggeren av det nye Tsjekkoslovakia, kjører inn i Praha i 1918 som landets første president.

Her mottar han folkets jubel på Wenceslastorget. I bakgrunnen ligger Prahas nasjonalmuseum.

02_0

49

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 49

06.05.15 08.11

fikk i starten av første verdenskrig ideen om en selvstendig tsjekkisk stat i union med Slovakia. Den tsjekkiske delen, som omfattet områdene Böhmen og Mähren, hadde mye industri, mens Slovakia fortsatt var et jordbruksland.

Tsjekkoslovakia ble erklært som selvstendig republikk 28. oktober 1918. Masaryk ble landets første president.

Tsjekkoslovakia besto av en rekke etniske grupper som tsjekkere, slovaker, tyskere, og ungarere. Blant den ikke-tsjekkiske befolkningen oppsto det etter hvert uro fordi de mente at de i svært liten grad fikk ta del i styret av landet. I Sudetenland, der det var en stor tysk-talende befolkning, ble mange nasjonalister. Det betyr at de ville løsrive seg og danne sin egen stat. Dette førte til mer uro i landet.

Thomáš Masaryk (1850 –1937) Han var svært respektert som president fordi han var opptatt av toleranse og rettferdighet. Han utviklet det eneste demokratiet i mellomkrigstidens Sentral- og Øst-Europa. For mange var han en stor helt!

Det flerkulturelle Balkan Regionen består av sju frie, selvstendige stater, og befolkningen består av både protestanter, katolikker, ortodokse og muslimer.

Det finnes 25 ulike etniske grupper, og det brukes to alfabeter: det latinske og det kyrilliske.

Mange av folkegruppene på Balkan bor spredt over hele området.

Det vil for eksempel si at ikke alle kroatene bor i Kroatia. Det kan bo

Kyrillisk Det alfabetet som brukes i Russland og i en del andre slaviske land.

En kvinne bærer vann fra en kilde i nærheten av den islamske byen Skopje i Jugoslavia i 1930.

50

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 50

06.05.15 08.11

TYSKLAND

POLEN

TSJE K

SOVJETUNIONEN

KOS LOVA KIA

ØSTERRIKE

UNGARN ROMANIA

Zagreb Beograd

ITALIA

A

dr

ia

Svartehavet

JUGOSLAVIA te

rh

av

BULGARIA et

ALBANIA TYRKIA

Eg

HELLAS

ee rh av et

Middelhavet

kroater i Bosnia-Hercegovina, Serbia, Slovenia osv. Samtidig er ikke alle innbyggere i Kroatia kroater. Noen av innbyggerne er serbere, andre albanere, ungarere og så videre.

I 1918 ble Kongeriket av serbere, kroater og slovenere dannet med den serbiske kronprinsen Alexandar som statsoverhode. Ved Versaillesfreden i 1919 fikk Balkan nye grenser. Det ble mange problemer i den nye staten fordi befolkningen besto av mange ulike nasjonaliteter.

Mange av folkegruppene i den nye staten, blant annet slovenerne og kroatene, regnet med at staten skulle bli en føderasjon, det vil si en union der alle delstater har sitt eget styre. Dette var delstaten Serbia ikke enig i. Den nye statslederen, Alexandar, var jo serbisk og ønsket at Serbia skulle bestemme mest. Serbia skulle være «ledernasjonen», og Beograd skulle være den nye statens hovedstad. Kongeriket av serbere, kroater og slovenere ble delt inn i 35 distrikter. Det ble ikke tatt hensyn til befolkningens sammensetning ved delingen. Den nye statens grunnlov var bare en justering av den gamle serbiske grunnloven.

Store deler av befolkningen var misfornøyde. Misnøyen førte i 1929 til dannelsen av Ustasja, en terrororganisasjon som ønsket å løsrive Kroatia fra kongedømmet. Samme år ble navnet Kongeriket av serbere, kroater og slovenere endret til Jugoslavia, og kong Alexandar opphevet grunnloven og innførte diktatur.

Balkan og omkringliggende stater, 1920

02_0 bilde

Føderasjon Forbund av stater med delvis selvstyre

02_0 bilde

51

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 51

06.05.15 08.11

Kong Alexandar med kona Marie og en av sønnene deres i 1924.

Serbia, Montenegro, Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina var dermed samlet i den nye staten Jugoslavia og utgjorde en union med felles styre. I 1930-årene ble det gjort forsøk på å skape en fellesskapsfølelse blant alle innbyggerne i Jugoslavia, men uten særlig hell. Ulikhetene mellom folkegruppene var for store. Folk forholdt seg til familien, slekten og lokalsamfunnet. De sentrale myndighetene var langt unna og representerte for folk flest bare skatteinnkreving.

Den serbiske ledelsen undertrykte mange steder den ikke-serbiske befolkningen, og misnøyen var fortsatt stor. I 1934 ble kong Alexandar drept av den kroatiske frigjøringsorganisasjonen Ustasja.

Kvinner som selger frukt og nøtter på gaten i byen Korcola, i Jugoslavia i 1920.

52

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 52

06.05.15 08.11

Kaos og maktkamp Den nye staten Sovjetunionen fikk en tøff start. Det raste en blodig borgerkrig mellom den kommunistiske røde hæren og den ikke-kommunistiske hvite hæren. Den hvite hæren ble støttet av utenlandske styrker.

I tillegg hadde mange år med verdenskrig og revolusjon skapt kaos for befolkningen. Matvareproduksjonen i Russland var nesten halvert sammenliknet med hva den hadde vært før verdenskrigen. Mellom fire og fem millioner mennesker døde som følge av hungersnød. Folkeforbundet satte i gang en hjelpeaksjon for å dele ut mat, medisiner og klær til den sovjetiske befolkningen.

Hjelpearbeidet ble ledet av den norske polarforskeren og diplomaten Fridtjof Nansen, og en av hjelperne hans var Vidkun Quisling.

Nansen fikk Nobels fredspris for sin innsats med hjelpearbeidet.

Sultne russiske barn fotografert av Fridtjof Nansen i 1921.

Borgerkrig Krig mellom landets innbyggere. Ofte to grupper som står mot hverandre, og som er uenige om hvordan landet skal styres.

02_0

02_1 bilde

Vidkun Quisling (1887–1945) Han var utdannet militær, var sekretær for Folkeforbundets humanitære arbeid i Sovjet under ledelse av Fridtjof Nansen i perioden 1922–1926. Han dannet partiet Nasjonal samling i 1933.

53

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 53

06.05.15 08.11

Da revolusjonslederen Lenin døde i 1924, startet en maktkamp om hvem som skulle bli den nye sovjetiske lederen. De aller fleste trodde at lederen for den røde hæren, Lev Trotskij, skulle etterfølge Lenin. Men Josef Stalin, generalsekretæren i det kommunistiske partiet, ville det annerledes. Han fikk hjelp av flere sentrale personer i partiet.

Etter en avstemning i den politiske ledelsen vant Stalin. Alle de politiske motstanderne hans ble nå kastet ut av kommunistpartiet.

I 1929 ble Lev Trotskij utvist fra Sovjetunionen, og i 1940 ble han drept i Mexico av en spanjol som sannsynligvis var sovjetisk agent.

Amerikanere deler ut mat under hungersnøden i 1921.

Lev Trotskij (1879–1940) Etter at han ble sendt ut av Sovjet, levde han i eksil i Tyrkia, Frankrike og Norge før han fikk asyl i Mexico i 1936.

Kjenner du noe land hvor det er borgerkrig i dag? Hvilke grupper står mot hverandre, og hva er følgene av borgerkrigen?

54

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 54

06.05.15 08.11

Plakat med Josef Stalin. Hva ser du her?

Stalins styre Noe av det første Stalin gjorde etter å ha tatt makten, var å kollektivisere jordbruket, det vil si å ta jorda fra bøndene og la den bli folkets felleseie. 94 prosent av jordbruket var privateid før kollektiviseringen startet. Stalin måtte bruke militærmakt for å gjennomføre dette. Omtrent 11 millioner bønder ble send til tvangsarbeidsleirer.

Med dette hadde Stalin sikret seg den politiske makten i landdistriktene. Mye korn ble inndratt og solgt, og på den måten finansierte Stalin byggingen av ny industri. I tillegg fikk slavearbeidet i GULagene, som arbeidsleirene ble kalt, fart på økonomien. I løpet av de neste fem årene ble den sovjetiske industriproduksjonen fordoblet, og mange nye byer ble grunnlagt.

Stalin var nå landets diktator.

Vet du noen land som er diktaturer i dag? Hvordan er leveforholdene i disse landene, tror du?

Plakat med teksten: Vår avling for Stalin! (Vera Mateevna Livanova, 1910–1998)

02_1

Kollektivisering Å gjøre noe til felleseie

Diktator Person som hersker med uinnskrenket makt.

02_1

Finland og de baltiske stater får sin frihet 6. desember 1917 erklærte Finland seg selvstendig etter å ha ligget under Russland siden 1810. Den nye selvstendigheten var ikke lett.

Uenighet mellom ulike parter i landet førte Finland inn i en blodig borgerkrig. I 1919 ble landet erklært republikk.

Borgerkrig Innbyrdes krig mellom borgerne i en stat.

55

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 55

06.05.15 08.11

SVERIGE FINLAND

Karelen Helsinki Tallin ESTLAND

øen

Baltikum, eller de baltiske statene, består av landene Estland, Latvia og Litauen. Estland hadde fra middelalderen vært et viktig knutepunkt for handel i Europa. Landet vokste på grunn av god handel med naboen Russland. I 1721 ble Estland, mot sin vilje, overtatt av Russland. Også Latvia ble underlagt russisk styre tidlig på 1700-tallet. Litauen kom under russisk styre på slutten av 1700-tallet, og i 1915, under den første verdenskrig, ble landet okkupert av Tyskland.

Estland fikk hjelp blant annet av finnene til å presse russiske soldater ut av landet, og i februar 1918 kunne estlenderne endelig igjen erklære sin selvstendighet. Samme år kunne også Latvia og Litauen erklære sin frihet. De baltiske landene ble i 1920 lovet selvstendighet «til evig tid» av Sovjetunionen.

NORGE

r sj

v

Hus er satt i brann under den finske borgerkrigen i 1917.

Hvorfor tror du mange hus ble satt fyr på?

Øs

te

Riga

LATVIA

Moskva

LITAUEN Vilnius RUSSLAND Warszawa

POLEN

Polen Etter over hundre år med ulike styrer ble Polen endelig samlet og fikk sin selvstendighet i 1918. Landet hadde blitt delt i tre deler i 1795.

En del ble russisk, en del østerriksk og en del gikk til Preussen. Over halvparten av det som da var Polen, ble russisk. Mange polakker

56

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 56

06.05.15 08.11

kriget på Napoleons side i håp om at han ville hjelpe dem i kampen for et selvstendig Polen. Napoleon opprettet Warszawa som en stat under fransk kontroll. Warszawa besto av de østerrikske delene og den prøyssiske delen av landet. Etter at Napoleon var slått, overtok den russiske tsaren som konge over landet. Revolusjon og opprør i Russland i 1905 spredte seg til den russiske delen av Polen. Det var et sterkt ønske om et selvstendig Polen, men den russiske tsaren ga ikke etter.

Mange polakker støttet Russland under den første verdenskrigen fordi den russiske tsaren lovte dem et indre selvstyre etter krigen. Men i 1915 ble den russiske delen av landet angrepet av Tyskland. Tyskland utnyttet landet økonomisk og hentet soldater derfra til krigen. Ønsket om polsk selvstendighet økte, og i januar 1918 aksepterte Storbritannia og Frankrike dette. Men Polens grenser ble fastsatt først i 1921. Versaillestraktaten ga Polen adgang til Østersjøen.

Området mot Østersjøen ble kalt den polske korridor.

De nye landegrensene ga Polen hele 26 millioner innbyggere.

1/3 av det nye Polens befolkning var ukrainere, hviterussere og tyskere. I 1918 ble Józef Pilsudski president.

Warszawa 1920. Mange mennesker ønsket å skaffe seg en billett til de store dampskipene som kunne ta dem over til Amerika. Kunne drømmer oppfylles på den andre siden av Atlanterhavet?

02_1

02_1 i mar bilde Pilsudski deltar på en friluftsmesse på markedsplassen i Kattowitz i Polen.

57

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 57

06.05.15 08.11

arg n

st:

Irland Irland hadde siden 1801 ufrivillig vært i union med Storbritannia.

Irene, som er katolikker, ønsket et selvstendig Irland uavhengig av den britiske kongen. Men den britiske befolkningen på øya, protestantene, ønsket at Irland og Storbritannia var i union.

Protester og opprør førte til at det ble vedtatt en lov i mai 1914 som skulle gi Irland større selvstyre. Det skulle være et parlament som var delt i to. Representantene i den ene delen, overhuset, skulle bli valgt av den britiske kongen, og representantene i den andre delen, underhuset, skulle bli valgt av folket. Dessuten skulle det være en visekonge i Dublin. Visekongen skulle representere den britiske kongen og fikk dermed mye makt. Det britiske parlamentet i London skulle fortsatt ta avgjørelser i utenrikssaker.

Sommeren 1914 ble flere av nasjonalistene, det vil si irene som kjempet for selvstendighet, slått ned av protestanter fra Oransje­ordenen.

Den nye loven fra mai 1914 skulle iverksettes etter første verdenskrig. Men uroen og misnøyen vokste under krigen, og førte til et press på britene om å sette loven ut i livet. Det irske politiske partiet Sinn Féin ønsket at Irland skulle være et selvstendig og fritt land, en republikk. I påsken 1916 oppsto det uro og demonstrasjoner i Dublin. De britiske soldatene slo hardt ned på opprøret. Mange av opprørslederne ble henrettet. Likevel fortsatte irene å protestere mot det britiske styret.

Ved valget i 1918 stilte ikke Sinn Féin, men valgte heller å danne sitt eget parlament. I januar 1919 hevdet Sinn Féin og det irske

NordIrland Belfast IRLAND Dublin

Cardiff

Edinburgh

STORBRITANNIA

London

Oransjeordenen En protestantisk gruppe som holder til i Nord-Irland og i vestlige deler av Skottland. Oransje er de nordirske protestantenes tradisjonelle farge.

Sinn Féin Politisk parti i Irland som arbeidet for en uavhengig irsk republikk. Partiet ble stadig mer revolusjonært.

Fra opprøret i Dublin påsken 1916.

Britiske tropper står bak barrikadene.

58

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 58

06.05.15 08.12

Ulster er en provins i Irland. Den protestantiske befolkningen der nektet å la seg styre av et irsk-katolsk parlament. Hva står på plakaten?

parlamentet at Irland var en republikk, og de katolske irene forsøkte å opprette sitt eget styre i den sørlige delen av Irland. Michael Collins dannet en egen irsk hær – Irish Republican Army (IRA). Britene fortsatte å slå ned på irenes frihetskamp. Mange blodige kamper fant sted, og verdifulle og historiske bygninger ble påtent.

En lov om delvis selvstyre i Irland av 1914 møtte mye motstand. Mange briter mente at loven ga irene for mye frihet, mens irene selv ønsket mer selvstendighet enn det den nye loven tillot. En ny lov om selvstendighet ble undertegnet av den britiske kongen 23. desember 1920. Det førte til at Irland ble delt i to, med ett parlament i Dublin og ett i Belfast. Irland fikk navnet Den irske fristaten og skulle være en slags stat innenfor det britiske imperiet.

Michael Collins ble statsminister i den midlertidige regjeringen til Den irske fristaten. Men mange irer fortsatte å kjempe for full selvstendighet. Motstanden mot britenes innblanding var fortsatt stor, og i 1922 brøt det ut borgerkrig i Irland. Året etter, i 1923, ble Den irske fristaten medlem av Folkeforbundet.

Bloody Sunday, (Ukjent kunstner).

Søndag 21. november 1920 blir kalt Bloody Sunday. Irenes frihetskamp og de britiske myndighetenes motstand førte til at 31 mennesker ble drept denne dagen.

02_1 Michael Collins (1891–1922) Irsk opprørsleder, politiker og offiser. Han ble myrdet i 1922, antagelig fordi han forsøkte å få slutt på borgerkrigen ved å ville akseptere at Den irske fristaten var en del av Storbritannia.

59

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 59

06.05.15 08.12

Etter andre verdenskrig ble navnet endret til Republikken Irland.

En ny lov skulle gi landet mer frihet, men det skulle vise seg at dette ikke førte til varig fred på øya.

«De glade tjueårene» USA opplevde en kraftig økonomisk oppgang i «de glade tjueårene», som tiåret etter 1920 gjerne blir kalt. Alle de nye luksusgjenstandene, for eksempel bil, radio, telefon, komfyr, støvsuger og kjøleskap, ble nå nesten allemannseie i USA. De fleste hjem fikk elektrisitet. Kino ble populært, og i Hollywood ble det laget flere og flere filmer for å dekke etterspørselen.

Samlebåndene i fabrikkene gikk døgnet rundt, og framtids­ optimismen var stor. Tusenvis av vanlige amerikanere var blitt rike ved å kjøpe aksjer i den blomstrende nye industrien. Omsetningen av aksjer på New York-børsen økte til et kunstig høyt nivå etter hvert som stadig flere ønsket å tjene gode og raske penger på aksjehandel.

Republikk Et land som styres av en valgt president.

Samlebånd Produksjon av store mengder varer. Produksjonen går raskere ved at arbeiderne utfører bare én arbeidsoppgave hver.

Aksje Et papir som viser at den som har papiret, eier en andel av en bedrift.

For å få en aksje, må man betale en viss sum til bedriften. Hvis bedriften tjener godt, øker verdien på aksjen fordi overskuddet går tilbake til eierne.

Det er også fare for å tape penger på aksjen dersom bedriften skulle gå dårlig, eller kanskje gå konkurs.

Panikk på børsen i Wall Street i New York 24. oktober 1929.

Hva viser denne amerikanske plakaten fra desember 1924?

60

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 60

06.05.15 08.12

En børs er et marked for omsetning av aksjer, varer, råvarer o.l.

Hvis det er flere selgere enn kjøpere, går prisen ned, og når kjøperne er i flertall, går prisene opp.

02_2 bilde

Folk vil ha underholdning!

Kinofilmen fenget mennesker over hele verden fra begynnelsen av 1920-årene. Denne nye formen for underholdning ble raskt en stor suksess for dem som sto bak filmindustrien. Filmene underholdt og fikk folk til å le, og på en måte gjorde de verden til et lykkeligere sted å bo etter alle grusomhetene under første verdenskrig. Selskapene United Artist, Warner Brothers og Metro-Goldwyn-Mayer (MGM) ble de ledende filmselskapene.

Fram til slutten av 1920-årene var det stumfilmen som dominerte. I kinoteatrene ble stumfilmen akkompagnert av en pianist eller organist. Musikerne spilte muntert når det var morsomme scener i filmene, og de spilte tilsvarende skummelt for å forsterke og skremme publikum under skumle scener.

1920-årenes filmskuespillere var virkelige stjerner og kunne innkassere enorme lønninger. Den første lydfilmen kom i 1927 og het «The Jazz Singer».

Hele verden så til USA og Hollywood for å ta etter stjernene som ble idoler og moteikoner. De store heltene var Charlie Chaplin, Rudolph Valentino, Buster Keaton, Douglas Fairbanks, Mary Pickford og Lillian Gish. Da det nygifte skuespillerparet Mary Pickford og Douglas Fairbanks reiste til Europa i 1920, møtte over 100 000 mennesker opp i London for å hylle dem. Selv i Russland ble de mottatt som store helter. Europeerne klarte å lage gode stumfilmer selv, men de amerikanske filmene var mest populære.

Et eksempel på den enorme berømmelsen skuespillerne oppnådde, er det som skjedde da den italienskfødte skuespilleren Rudolph Valentino døde. Det oppsto et fullstendig kaos da han skulle begraves i New York. Over 100 000 mennesker møtte fram for å vise ham den sist ære, og i trengselen knuste folk ruter i kapellet for å komme inn. Kisten hans ble senere fraktet til Los Angeles, der han ble gravlagt i Hollywood.

Mot slutten av 20-årene kom de første filmene med levende lyd, og snart kom de første tegnefilmene fra Walt Disneys selskap.

Stumfilmens storhetstid var over, men Hollywoods stjernestatus kom til å bestå.

Filmplakat for Chaplins stumfilm «Sirkuset» fra 1928. Charlie Chaplin (1889–1977) var en britisk komiker, skuespiller og regissør. Han er kjent for sine mange stumfilmer. Filmene hans hjelp mange med å få tankene litt bort fra det dystre og vanskelige i mellomkrigsårene.

02_2

Moteikon En kjent person som bruker klær som blir populære også blant vanlige folk.

02_2 bilde

61

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 61

06.05.15 08.12

marg s på med

Mens filmene stort sett ble laget i Los Angeles på vestkysten av USA, ble de nye teater- og konserttilbudene stort sett til i New York på østkysten av USA. I teatrene langs hovedgata Broadway på Manhattan ble det spilt musikaler og revyer. I 1930- og 40-årene begynte Hollywood å lage musikalfilmer med stjerner som Judy Garland, Gene Kelly, Frank Sinatra og Fred Astaire. I tillegg til å være skuespillere var de også gode sangere og dansere. Berømte storbandledere som Harry James, Duke Ellington, Benny Goodman og Glen Miller spilte ofte seg selv i disse filmene. De var den tidens popartister!

Fra innspillingen av en Robin Hoodfilm i Hollywood i 1922 , regissert av Allan Dawn. Dette var den første filmen som hadde premiere i Hollywood.

Livet leker I USA ble jazzen populær i 20-årene. Spesielt gjaldt det stilartene Ragtime og Dixieland. Musikken «swingte», og det ble utviklet danser som passet til denne musikken. Dansestilene Lindy Hop, Charleston, Foxtrot og Tap Dancing (stepping) ble utrolig populære, og folket tok etter fra kinofilmene og øvde hjemme til musikken fra grammofonplater.

Filmplakat for filmen «Hollywood» fra 1923.

62

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 62

06.05.15 08.12

En skuespiller i Hollywood som sminker seg i bilen sin, høsten 1926.

Legg merke til at hun har sminken i en liten boks med speil midt i rattet.

På utestedene spilte orkestrene, og folk pyntet seg i moteklær når de gikk på dans. Damenes kjoler var korte og vågale etter datidens normer. Det nye var at kvinnene nå kunne kjøpe ferdiglagde, masseproduserte klær i forretningene. Man slapp å sy selv! Frisyrene kopierte de fra skuespillerne i Hollywood, og mennene gikk kledd i dress, kappe og hatt.

Filmplakat for «The Broadway Melody» fra 1929. Dette var den første lydfilmen som vant Oscar for beste film.

Mafia I USA, som i mange europeiske land, ble det innført forbud mot å selge alkoholholdige drikker. Dette førte til en omfattende smugling av alkohol til USA, først og fremst styrt av den italiensk-amerikanske mafiaen med Al Capone i spissen. De som sto for denne smuglingen, ble kalt gangstere. Mafiaen sto også bak den beinharde kontrollen av restauranter og klubber. Eierne av disse stedene måtte betale mafiaen for å få beskyttelse. Alternativet var at mafiaen ødela for eierne.

Det amerikanske politiet kjempet mot gangstervirksomheten med vekslende hell. Men da alkoholforbudet ble fjernet i 1933, måtte gangsterne finne andre måter å tjene penger på. De kontrollerte etter hvert omsetningen av narkotika og prostitusjon. Denne formen for organisert kriminalitet har dessverre overlevd rundt omkring i verden helt til våre dager, og internasjonalt politi gjør det de kan for å stoppe den.

Forbudstiden Periode i mellomkrigstiden da enkelte land forbød salg av alkoholholdige drikkevarer.

Mafia Kriminell gruppe som har stor makt, og med flere sterke ledere.

63

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 63

06.05.15 08.12

En mann prøver å selge bilen sin for å dekke tapet fra børskrakket på New York-børsen i 1929.

Finanskrise Hal Rodgers jr. tittet bort på faren, som satt ved enden av middagsbordet. Stemningen rundt bordet hadde vært trykket helt siden faren kom hjem. Hal var bare 14 år, men han hadde allerede lært en del om finans og business. Det faren hadde fortalt om kaoset på børsen, ville forandre Hals framtid, det var han helt sikker på. I løpet av noen få timer var farens formue blitt redusert til praktisk talt ingenting. Hva ville framtiden bringe?

29. oktober 1929 opplevde New York-børsen at markedet falt katastrofalt. Ved Wall Street-krakket, som dette børskrakket blir kalt, måtte selgerne sette ned prisene dramatisk mye for å få noen til å kjøpe aksjene. I løpet av noen få timer hadde mange mennesker som før hadde vært rike, mistet store verdier. En østerriksk korrespondent i New York rapporterte hjem:

Finans Virksomhet som har med penger å gjøre, for eksempel bank.

Business Å drive med forretningsvirksomhet, å tilby varer eller tjenester.

Korrespondent En journalist som jobber i en avis eller et annet medium, og som skriver reportasjer om hva som skjer andre steder i verden.

64

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 64

06.05.15 08.12

I børsmeglernes kontorer avløste den ene nervepirrende scenen den andre. Mange, særlig kvinnelige spekulanter, besvimte da de fikk vite at de hadde mistet sine formuer. […] Også i avisenes annonsespalter var sammenbruddet på børsen allerede merkbart. Tallrike luksusbiler av de dyreste utenlandske merkene og verdifulle smykker ble budt til salgs av folk som i går fremdeles var millionærer. […]

Spekulanter Her: De som kjøper og selger aksjer i håp om å tjene mye penger.

02_2

Spanskesyken Det anslås at rundt 40 millioner mennesker over hele verden døde under spanskesyken i årene 1918‒1920. Spanskesyken var en influensaepidemi og rammet spesielt mennesker mellom 20 og 40 år.

I Norge tror man at rundt halvparten av befolkningen ble smittet, og at 14 000‒15 000 mennesker døde. Historikere er nokså sikre på at sykdommen oppsto i en militærleir i USA og kom til Europa med amerikanske tropper under krigen. Sykdommen fikk imidlertid navnet spanskesyken fordi den spanske kongen Alfons 13. var blant de første i Europa som ble smittet.

Spanskesyken En veldig hard og dødelig form for influensa som herjet mellom 1918 og 1920. Forskere mener at dødstallene fra spanskesyken kan ha vært helt opp mot 100 millioner.

Grunnen til at tallene på døde er så usikre, kan være at årsak til dødsfall ikke alltid ble oppgitt eller registrert på den tiden.

65

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 65

06.05.15 08.12

Oppsummering

Dobbeltmonarkiet ØsterrikeUngarn blir oppløst.

Folkeforbundet blir opprettet.

NORGE

1919

1920

Versaillestraktaten

Den irske fristaten blir dannet.

Michael Collins.

1918

1917

Finland blir selvstendig.

Spanskesyken

SVERIGE FINLAND

Karelen Helsinki

Kongeriket av serbere, kroater og slovenere blir dannet.

r sj

øen

Tallin ESTLAND

Øs

te

Riga

Moskva

LATVIA

LITAUEN Vilnius RUSSLAND Warszawa

POLEN

Estland, Latvia og Litauen blir selvstendige.

Polen blir selvstendig.

Tsjekkoslovakia blir et nytt land.

President Masaryk. Demokrati.

66

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 66

06.05.15 08.12

Kollektivisering av jordbruket i Sovjetunionen

1929–1933

1929

1923

1922

Inflasjon i Tyskland

Lenin dør, og makt­kampen mellom Stalin og Trotskij starter.

Stalin vinner. Trotskij blir utvist.

1924

Sovjetunionen blir opprettet

«De glade 20-årene» Film Musikk Dans Navnet Kongeriket av serbere, kroater og slovenere blir endret til Jugoslavia.

Diktatur.

Wall Street-krakket.

Finanskrise

67

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 67

06.05.15 08.12

Spørsmål 1 Hvorfor var de fleste tyskere misfornøyde med fredsoppgjøret etter første verdenskrig?

2 Hvorfor gikk dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn i oppløsning?

3 Hvorfor oppsto det uro i Tsjekkoslovakia etter at staten ble opprettet i 1918?

4 Hvorfor var det vanskelig å skape en fellesskapsfølelse i Jugoslavia i 1930-årene?

5 Hvordan oppsto hungersnøden i Sovjetunionen i årene etter den russiske revolusjon?

6 Hvilket land hadde styrt over Finland og Estland fram til slutten av første verdenskrig?

7 Hvorfor hadde første verdenskrig vært spesielt utfordrende for polakkene?

8 Hvorfor var det vanskelig å sette den nye loven av 1914 i Irland ut i livet?

9 Fortell hva som skjedde i Irland 23. desember 1920.

10 Hvordan forandret livet til den vanlige amerikaner seg i «de glade tjueårene»?

11 Forklar hva som menes med børskrakk.

12 Hvorfor ville politiet bekjempe mafiaen i USA? 13 Hvordan fikk spanskesyken navnet sitt?

Oppgaver 1 Hva kan være grunnen til at Versailles ble valgt som sted for å undertegne fredstraktaten etter første verdenskrig?

2 Tenk deg at du skal forklare en 7.-klassing hvorfor europakartet fra 1919 er så forskjellig fra europakartet fra 1914. Bruk innholdet i kapitlet og skriv et sammendrag som forklarer hva som skjedde.

Du må bruke enkle ord slik at en 7.-klassing kan forstå teksten din.

Dersom noen ord er vanskelige, må du forklare dem.

68

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 68

06.05.15 08.12

3 Lag en tegneserie som viser Polens utvikling fra delingen i 1795 og fram til de nye landegrensene i 1921.

4 Lag en tidslinje som viser Irlands historie fram til i dag.

5 En nasjon består av en folkegruppe med felles verdier og som føler fellesskap med hverandre. Dette kan være etnisk tilknytning, felles språk eller felles kultur. En stat er en politisk enhet. Nasjonalstaten skal beskytte nasjonen.

• Påstand 1: Flere nasjoner i en stat er eksplosivt.

• Påstand 2: En nasjonalstat skaper internt samhold.

Kan du ut fra kapitlet finne eksempler på at påstand 1 stemmer?

Hva med påstand 2?

Amerikansk Buick fra 1920-årene

Ok m

6 General Motors (GM) er en amerikansk bilprodusent som står bak mange store bilmerker, blant annet Cadillac og Chevrolet. Radio Corporation of America (RCA) var en stor produsent av radioer.

Her er en oversikt over prisen per aksje i GM og RCA: GM

RCA

1926

25$

12$

1927

35$

18$

1928

40$

45$

1929, sept

72$

101$

1929, nov

36$

26$

Kilde: https://hoffmanshistory.wikispaces.com/Stock+Trading

General Electric radio fra 1930

a) Lag et søylediagram som viser prisen på de to aksjene år for år. b) Regn ut hvor mange prosent aksjene falt fra september til november 1929. c) Hvordan påvirket det store kursfallet de to virksomhetene, tror du?

7 Lag en presentasjon av Charlie Chaplin, Judy Garland eller Al Capone. Husk å dobbeltsjekke alle kildene.

69

105433 GRMAT Historie 9 BM 150101 Tavlebok.indb 69

06.05.15 08.12