Forord

Ideen til Samiske stemmer i barnehagen oppsto i 2018 da Anne Lise Johnsen-Swart, Máre Helander og jeg møttes for å planlegge samisk studieuke ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Jeg hadde lenge arbeidet for større vekt på samiske tradisjoner og kultur, også med Unni Jernberg da vi reviderte Barnehagens rammeplan i praksis i 2018. I 2019 samarbeidet jeg med nok en dyktig samisk formidler, Meerke Krihke Leine Bientie. Avgjørende var også at kollega Anneke von der Fehr i 2018 og 2019 organiserte studieturer til Finnmark for forskere og studenter.

Jeg tegnet, skaffet kontakter og fotograferte underveis med tanke på mulig bok. I Alta var vi på helleristningsfeltene, besøkte Norges arktiske universitet, UiT-Campus Alta- og så samisk kunst både i Alta, Kautokeino og Karasjok. Vi kjørte buss over Finnmarksvidda og Masi mens bussjåføren fra Máze fortalte om Alta-saken og hvor vannet ville stått på kirkespiret om det hadde blitt full utbygging. Vi opplevde nordlyset som på magisk vis flammet over himmelen i Alta. Mange studenter med flerkulturell identitet erfarte første nærkontakt med det samiske både i Sametinget og Samisk senter for samtidskunst i Karasjok. 25 september 2019 ville tilfeldighetene at vi ble invitert med til feiring av Sametingets 30-års jubileum. Vi fikk marsipankake og opplevde Ella Marie Hætta Isaksen og gruppa Isak. 45 delegater fra hele Sápmi i fargerike kofter, flotte sjal, bånd og andre tradisjonsklær var et sterkt bilde på Sápmi! Sterke inntrykk ble toppet av forelesning av Randi Juuso i Nasjonalt senter for samisk i opplæringen, før vi deltok på samling for samiske veivisere med Ánte Mikkel Gaup på Samisk høgskole, Sámi allaskuvla, Kautokeino.

Reisen endret forståelsen av samisk kultur og tradisjoner i samtiden og mangfoldet som finnes i Sápmi. I Karasjok møtte vi kunstneren Aage

Gaup og opplevde utstillingen «Tidsreise» med samiske kunstnere på Samisk senter for samtidskunst. I De samisk samlinger så vi gjenstandskultur og hørte om historiske spor formidlet på en flott måte. Overalt ble Alta-saken nevnt som avgjørende for ny bevissthet, kampvilje og stolthet. Alta-kampen forandret alt, sa mange. Selv ble jeg arrestert i Oslo da jeg som ung lenket meg sammen med andre rundt sultestreikende utenfor Stortinget.

Uten disse og nye stemmer som inspirerte underveis, ville det ikke blitt bok. Mange sa ja til å skrive selv om de sto midt i andre prosjekter. Vi takker Laila Aleksandersen Nutti, Ánte Mikkel Gaup, Liisa-Rávná Finbog, Máre Helander, Birgit Somby, Sissel Varsi, Per Isak O. Vars, May Lise Vars Ingebrigtsen og Astrid Ingebjørg Swart, videre Meerke Krihke Leine Bientie og Aino Linnea Danielsen, Birgit Andersen og Lilian Urheim, Gunn-Tove Minde, Venke Tørmænen og Hanna-Maaria Kiprianoff. Uten de norske bidragsyterne som styrer Sigrid Frostvoll og barnehagelærer Kristin Roen ville det ikke blitt en bok. Takk til alle barnehager og forfattere som har bidratt med foto, og særlig takk til kunstnerne Anders Sunna, Máret Anna Sara, Liisa Helander og Per Isak Juuso og fotografene Erling Urheim, Hans Takle, Børge Strandskog, Helge Sunde og Svenn-Egil Doulljá.

Vi takker alle som har bidratt for tålmodighet og vilje til å hjelpe. Arbeidet har vært tidkrevende og utfordrende, men vi klarte det! Vi takker også Det faglitterære fond for støtte til å skrive boken og vår tålmodige forlagsredaktør Inger Johanne Holth og dyktige designer. Tusen takk til alle som gjorde dette prosjektet mulig!

Oslo og Nesodden, våren 2021 Bente Fønnebø, på vegne av redaksjonen