Introduksjon

Av Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Unni Jernberg

De ulike forfatterstemmene i Samiske stemmer i barnehagen formidler fra forskjellige ståsteder egne perspektiver basert på levd liv og erfaring. Felles for dem er at de representerer vårt samiske urfolk og samer som lever i Norge i dag. De formidler ulike perspektiver på hvordan historie, verdier, identitet og forståelse eller manglende respekt for urfolkets særlige tradisjoner og ressurser, har preget de samfunn de er del av. På nordsamisk heter det árbediehtu. Det kan forstås som verdensanskuelse som gis videre i arv fra eldre til yngre generasjoner, fra foreldre, lærere og barnehagelærere til barna. Kunnskap og kjennskap til tradisjoner som har overlevd gjennom flere tusen år, eksisterer ikke uten at noen rollemodeller deler det med hverandre og bringer det videre til neste generasjon. I dag revitaliseres Samiske stemmer i barnehagen tradisjoner på mange ulike områder i de samiske områder. Det skjer gjennom å revitalisere språket, løfte fram kles- og mattradisjoner, ved å synliggjøre kunst, design, gjenstandskultur og håndverkstradisjoner.

Alt dette legger grunnlaget for nye fellesskap og tilhørighet og kan forsterkes gjennom å hente frem og fortelle om individuell og felles historie og sagn som formidles gjennom muntlige fortellinger. Dette kollektive minnet, som vi alle bærer med oss uansett bakgrunn og kulturell tilhørighet, kan vi bringe videre i aktuell utdanning av lærere og barnehagelærere.

I Samiske stemmer i barnehagen har vi valgt å formidle både det store bildet av Sápmi og alle de detaljer som sammen tegner bildet av den mangfoldige samiske historie og verdier som fremmes i dag. Vi har hatt som mål å finne frem til ulike stemmer i Sápmi med kompetanse og erfaring innen språk, historie og tradisjoner. Å miste sitt språk og å gjenfinne det og fornye det sammen med barn og foreldre er en stor oppgave for barnehagene.

Mange av forfatterne forteller om hvordan de på dyptgripende måter arbeider med å sikre ressurser til å fornye språkmiljøer og anvende språksoner. Det er de nye generasjoner som nå viderefører språk, håndverk, fortellinger, historie og tradisjoner. Et språk står ikke adskilt fra kultur, men er dypt forankret i levesett og verdier.

Mange samiske språk, for eksempel nordsamisk, er truet. Noen er sterkt truet, slik som skoltesamisk sør- og lulesamisk. Samene på norsk side, har minst fire språk, og nordsamer forstår ikke det sørsamiske språket, og sørsamer forstår ikke det nordsamiske. Disse og flere andre samiske språk trenger storsamfunnets støtte. Barnehagene som er representert i boken, har et fantastisk personale som systematisk arbeider for å revitalisere verdier, tradisjoner og språk, som språkets ulike former og ordforrådet også formidler.

Et viktig prosjekt er SáMOS – Samiske barn i nye pedagogiske rom, som er et langsiktig prosjekt initiert av Sametinget som flere av barnehagelederne og personalet forteller om i bokens Del II. SáMOS har som mål at samiske barnehager skal arbeide etter samiske pedagogiske metoder. Flere av de samiske barnehagene som omtales i boken, er pilotbarnehager i SáMOS. Dette femårige prosjektet skal utvikle og styrke bevissthet om og klargjøre innholdet i samisk pedagogikk. Vi tror at dette prosjektet, og andre språkprosjekter, også kan gi kunnskap til alle barnehager og bidra til å økt forståelse for samiske verdier og dertil pedagogiske vektlegginger.

Introduksjon Illustrasjoner fra Cizás samiske barnehage i Oslo, kunstner Liisa Helander.

Alle barnehager skal formidle og gi barn kjennskap til vårt samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner

Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), «Barnehagens verdigrunnlag», s. 7)

ILO-konvensjonen sier blant annet at urfolk har rett til å nytte, bevare og videreutvikle sin kultur, og at myndighetene plikter å støtte dette arbeidet. Formålet er å motvirke diskriminering og å oppnå reell likebehandling.

Gjennom ny kjennskap til den samiske historien, og å utøve kritisk refleksjon over måter å tenke og handle praktisk, kan vi styrke hvordan dialoger om samene utøves. Samspillet mellom barn og personalet kan gis nye perspektiver. En vei å gå for barnehagefeltet, er å inkludere samiske verdier i barnehagefaglige temaer og prosjekter Samiske stemmer i barnehagen gjennom hele barnehageåret, ikke kun på samefolkets dag 6. februar. Dette vil kunne styrke arbeidet med å motvirke diskriminering og oppnå likebehandling.

Barnehagene i Norge har en viktig funksjon i å fortelle om det mangfoldet samiske tradisjoner og kultur er del av, for å unngå stigmatisering og eksotifisering. Mange av forfatterne dere møter i boken, er opptatt av at eksotifsering kan bli resultatet om man kun feirer 6. februar. Flere gir forslag til hvordan man kan starte et utviklingsarbeid i eget personale for nettopp å skape større og dypere kjennskap til ulikhet og variasjon i hva som kjennetegner det samiske.

Samer er Norges urfolk, og alle barn har rett til å få kjennskap til samisk kultur og identitet. Ikke kun for å lære om, men for egen del, for å bli gitt noe rikt og verdifullt som kan styrke barnas livsverden og øke deres livskvalitet. Dette skal forvaltes av oss i dag som grunnlag for fremtidige generasjoners fellesskap og respekt for likhet og ulikhet. Slik også andre minoriteter i vårt flerkulturelle samfunn skal respekteres. Barnehagen er en viktig arena for demokrati, likeverd og gjensidig respekt.

Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. (Rammeplan for barnehager (2017), «Mangfold og gjensidig respekt», s. 9)

Målet med boken er å gi aktuelle utdanninger, barnehager og kulturinstitusjoner nye impulser til større og mindre prosjekter. Hver av stemmene er som biter i et puslespill som gir et helere bilde av hva som er Sápmi. God kulturforståelse og kultursensitivitet kan i denne sammenheng forstås som en type ferdighet. Et annet mål er at barnehagepersonale får større bevissthet og forståelse for hvordan kultursensitiv praksis kan utøves i barnehagehverdagen. Dette gir barn rett til kunnskap om samisk språk, kultur og tradisjoner som en naturlig del av alle barnehagers pedagogiske innhold. I dette arbeidet vil det være av betydning at man arbeider med kontekstuelle perspektiver der kultur alltid er til stede i ethvert samfunn. Kulturell smerte kan i denne sammenheng handle om betente, uforløste hendelser i et lokalsamfunn. Den kulturelle smerten er en samfunnssmerte som kan betraktes som en kollektiv erfaring knyttet til rasisme og nedvurdering som fester seg i den enkeltes selvforståelse.

Introduksjon

Illustrasjoner fra Skaiå barnehage.