TORE OLDERVOLL • ODD ORSKAUG • AUDHILD VAAJE OTTO SVORSTØL • SIGBJØRN HALS
FORKURS
M ATEMAT IKK GRUNNBOK
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 1
25.05.2017 12:53:32
Kapittelstart: Fotografier:
Fotografier:
Kapittel 1: Image 100 / NTB scanpix. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 2: Andrew Douglas / Masterfile / NTB scanpix. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 3: Colourbox.com. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 4: Colourbox.com Kapittel 5: Jørn Areklett Omre / NTB scanpix / Samfoto. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 6: Jørn Areklett Omre / NTB scanpix / Samfoto Kapittel 7: Colourbox.com. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 8: George B. Diebold / Corbis / NTB scanpix. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 9: Pixtal / NTB scanpix. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 10: Colourbox.com. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 11: Bjørn Rørslett / NTB scanpix / Samfoto Kapittel 12: David Trood / NTB scanpix / Samfoto Kapittel 13: Colourbox.com. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 14: Colourbox.com. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 15: Colourbox.com Kapittel 16: Jens Sølvberg / NTB scanpix / Samfoto Kapittel 17: Colourbox.com. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 18: Colourbox.com. Bildet er fargemanipulert. Kapittel 19: Bjørn Rørslett / NTB scanpix / NN / Samfoto. Bildet er fargemanipulert. Getty Images / Arnulf Husmo s. 446 John Petter Reinertsen / NTB scanpix / Samfoto s. 698 Norsk Tipping s. 735
© Cappelen Damm AS, Oslo 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiver: Kristine Steen Omslagsdesign: Kristine Steen Tekniske tegninger: Terje Sundby, Keops Forlagsredaktører: Terje Idland og Grete Maus Sats: HAVE A BOOK, Polen 2016 Trykk og innbinding: Livonia Print SiA, Latvia 2017 Utgave nr. 3 Opplag nr. 2 ISBN 978-82-02-50905-7 www.cdu.no www.sinus.cdu.no
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 2
25.05.2017 12:53:32
Forord
Sinus Forkurs er et matematikkverk for ettårig forkurs for treårig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag og tilhørende halvårig realfagskurs utviklet etter de reviderte planene fra desember 2014. Om grunnboka Sinus Forkurs Matematikk er både et teorifag og et ferdighetsfag. Grunnboka Sinus Forkurs inneholder de matematiske teoriene, ofte sammen med eksempler fra fysikk og andre fag. Boka gir en grundig innføring i tradisjonell matematikk, der bevisene har en sentral stilling. Studentene får god trening i analytiske metoder samtidig med at de lærer å bruke de grafi ske lommeregnerne fra Casio og Texas. For Casio passer oppskriftene stort sett for alle lommeregnerne i seriene 9750, 9850 og 9860. For Texas passer stoff et for lommeregneren TI-84. Kapitlene er ordnet slik at det vanskeligste stoff et ofte kommer til slutt. Stort sett alle delkapitlene er også ordnet på den måten. Studenter som sliter med faget, kan mange steder bare lese begynnelsen av et delkapittel og likevel få et bra utbytte av boka. Oppgavestoff et er plassert inne i delkapitlene slik at studentene lett kan fi nne ut hvilke oppgaver som passer til det som er lest. Til slutt i hvert kapittel er det et sammendrag av viktige regler og metoder i kapittelet. Helt til slutt i boka fi nner vi fasit og et stikkordregister. Det er viktig at studentene lærer seg å bruke dette stikkordregisteret når de støter på ord og uttrykk som de ikke har klart for seg betydningen av. I grunnboka er det brukt en del symboler i margen. Symbolet viser til viktige regler. Symbolet ! viser til nyttige tips. Lommeregnerstoff et begynner med symbolet ON og avslutter med OFF . Oppgavestoff et er markert med symbolet ? . Sammensatte bevis er markert med symbolet .
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 3
25.05.2017 12:53:32
Om oppgavesamlingen coSinus Forkurs Oppgavesamlingen coSinus Forkurs inneholder både enkle repetisjons oppgaver og treningsoppgaver i tillegg til mer krevende oppgaver. Den følger grunnboka kapittel for kapittel og inneholder spesielt mange oppgaver fra faget fysikk. Oppgavestoffet er delt i to deler. Oppgavene i del 1 er ordnet etter delkapitler som i grunnboka. Del 2 inneholder blandede oppgaver. Disse er ikke ordnet etter delkapitler. Her må studenten finne fram til riktig stoff på egenhånd og må ofte kombinere stoff fra flere delkapitler og kapitler. Del 2 inneholder også tidligere eksamensoppgaver i faget. Nettstedet Sinus Til verket hører også et nettsted: www.sinus.cdu.no. Her finner vi blant annet nyttig tilleggsstoff og løsninger av oppgavene i teoriboka. På nettstedet legger vi beskjed om eventuelle feil i fasit eller i andre deler av boka. I arbeidet med å få fram best mulige bøker er det viktig å ha god kontakt med brukerne av bøkene. Derfor vil vi gjerne ha melding om feil eller ønsker om forandringer. Ta kontakt på sinus@cappelendamm.no. Vi ønsker studentene lykke til i arbeidet med faget.
Tore Oldervoll Sigbjørn Hals Otto Svorstøl Audhild Vaaje Odd Orskaug
4
Sinus Forkurs
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 4
25.05.2017 12:53:32
Innhold 1
1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 2
2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 3
3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6
Tall og variabler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Tall og tallregning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Brøkregning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Bokstavregning og parenteser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Rasjonale uttrykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Potenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Flere potensregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Tall på standardform. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Kvadratrøtter og røtter av høyere orden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Potenser med en brøk som eksponent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Algebra. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Likninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Formler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kvadratsetningene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Faktorisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Forkorting av rasjonale uttrykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Fullstendige kvadrater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Andregradslikninger med to ledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Andregradsformelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Faktorisering av andregradsuttrykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Likningssett og ulikheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Lineære likningssett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Ikke-lineære likningssett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Ulikheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Tallinjer, intervall og doble ulikheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Andregradsulikheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Rasjonale ulikheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115
5
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 5
25.05.2017 12:53:32
4
4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 5
5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 6
6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 7
7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9
6
Rette linjer og grafer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
Rette linjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Graftegning på lommeregner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Grafisk avlesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Grafisk løsning av lineære likningssett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Å finne likningen for ei linje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Funksjonsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Andregradsfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Polynomer og rasjonale uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151
Polynomfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Polynomdivisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Resten ved en polynomdivisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Faktorisering av polynomer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Forkorting av rasjonale uttrykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Doble andregradsulikheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Likninger og ulikheter av tredje grad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Irrasjonale likninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Grenseverdier og derivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
Grenseverdier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Kontinuerlige funksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Vertikale asymptoter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Horisontale asymptoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Skrå asymptoter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Vekstfart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Tangenter og normaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Derivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Fart og akselerasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Funksjonsdrøfting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
Funksjonsdrøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Krumning og vendepunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Optimering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Optimering i geometri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Potensfunksjoner og rotfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Sammensatte funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Omvendte funksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Derivasjon av et produkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Derivasjon av en kvotient. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286
Sinus Forkurs
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 6
25.05.2017 12:53:32
8
8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7 8.8 8.9 9
9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 10
10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 10.7 10.8 10.9 11
11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 11.7 11.8 11.9
Logaritmer og eksponentialfunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289
Logaritmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 Eksponentiallikninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Logaritmelikninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Tallet e og den naturlige logaritmen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Bruk av den naturlige logaritmen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Logaritmefunksjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 Drøfting av logaritmefunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 Eksponentialfunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 Drøfting av eksponentialfunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Trigonometri og geometri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331
Pytagorassetningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 Sinus og cosinus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 Å finne vinkler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Tangens. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347 Prismer og sylindere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 Pyramider, kjegler og kuler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 Arealsetningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360 Sinussetningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364 Cosinussetningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 370 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 374 Trigonometriske likninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377
Vinkelmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378 Sinus og cosinus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384 Sinuslikninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 Cosinuslikninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 Tangens og tangenslikninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Eksakte trigonometriske verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402 Eksakte løsninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 407 Flere typer trigonometriske likninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 410 Enhetsformelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417 Trigonometriske funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 419
Sum og differanse av vinkler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 420 Doble vinkler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 425 Sinusfunksjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 427 Amplitude, periode, fase og likevektslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430 Cosinusfunksjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 439 Tangensfunksjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 447 Trigonometriske ulikheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 450 Derivasjon av de trigonometriske funksjonene. . . . . . . . . . . . . . . . . 453 Drøfting av trigonometriske funksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 458 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 462
7
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 7
25.05.2017 12:53:32
12
12.1 12.2 12.3 12.4 12.5 12.6 12.7 12.8 12.9 13
13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 13.6 13.7 13.8 14
14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6 14.7 14.8 14.9 15
15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 15.6 15.7 15.8 15.9
8
Vektorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 465
Vektor og skalar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 466 Sum og differanse av vektorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 Produkt av tall og vektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 475 Vektorer pĂĽ koordinatform. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 480 Regning med vektorkoordinater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 483 Vektoren mellom to punkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 487 Lengde og avstand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 492 Parallelle vektorer i koordinatsystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 495 Parallelle vektorer uten koordinater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 499 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 504 Vektorregning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 507
Parameterframstillinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 508 Skalarproduktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 514 Skalarproduktet i koordinatsystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 517 Bruk av skalarproduktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 519 Regneregler for skalarproduktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 523 Mer om lengder og vinkler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 527 Determinanter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 529 Romkoordinater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 534 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 538 Vektorer i rommet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 541
Vektorer i rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 542 Vektorkoordinater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 544 Lengden av en vektor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 551 Skalarproduktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 554 Vektorproduktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 558 Trevektorproduktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 565 Likningen for et plan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 571 Rette linjer i rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 575 Parameterframstilling for et plan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 581 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 587 Integralregning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 591
Ubestemt integral. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 592 Integralet âˆŤ 1 dx . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 598 x Integrasjon av eksponentialfunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 600 Flere integrasjonsformler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 603 Bestemt integral som grense for en sum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 605 Bestemt integral og antiderivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 612 Mer om integrasjon og areal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 618 Integral og samlet resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 623 Numerisk integrasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 629 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 636
Sinus Forkurs
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 8
25.05.2017 12:53:32
16
16.1 16.2 16.3 16.4 16.5 16.6 16.7 17
17.1 17.2 17.3 17.4 17.5 17.6 17.7 17.8 18
18.1 18.2 18.3 18.4 18.5 19
19.1 19.2 19.3 19.4 19.5 19.6 19.7 19.8
Integrasjon og differensiallikninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 639
Integrasjon og volum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 640 Ubestemt integral og variabelskifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 645 Bestemt integral og variabelskifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 649 Delvis integrasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 652 Integrasjon ved delbrøkoppspalting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 657 Differensiallikninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 661 Praktisk bruk av differensiallikninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 667 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 672 Følger og rekker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 675
Tallfølger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 676 Rekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 679 Aritmetiske følger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 685 Aritmetiske rekker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 687 Geometriske følger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 692 Geometriske rekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 696 Uendelige rekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 702 Geometriske rekker med variable kvotienter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 709 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 714 Mengdelære og kombinatorikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 717
Mengdelære. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 718 Venndiagram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 723 Multiplikasjonsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 726 Ordnede utvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 730 Uordnede utvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 735 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 740 Sannsynlighetsregning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 743
Sannsynlighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 744 Hendinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 749 Sum av sannsynligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 753 Betinget sannsynlighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 758 Produktsetningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 763 Total sannsynlighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 768 Uavhengige hendinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 771 Binomiske forsøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 777 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 782
Fasit. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 784 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 807
9
00 Sinus Forkurs Titelsider.indd 9
25.05.2017 12:53:32
1 1 10
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 10
25.05.2017 12:55:22
Tall og variabler Studenten skal kunne • gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall • definere og benytte de anerkjente skrivemåtene for åpne, halvåpne og lukkede intervaller • skrive mengder på listeform • regne med sum, differanse, produkt og kvotient av brøker og brudne brøker • regne med potenser med rasjonale eksponenter • anvende regneregler for potenser, kvadratrøtter, n-te røtter og røtter skrevet som potenser
11
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 11
25.05.2017 12:55:22
1.1 Tall og tallregning Tallene 1, 2, 3, … kaller vi de naturlige tallene. Vi bruker symbolet N om dem og sier at N er mengden av alle naturlige tall. Når vi skal si at x er et naturlig tall, kan vi skrive x ∈ Symbolet ∈ leser vi ‘tilhører’, ‘er element i’ eller ‘ligger i’. Det er riktig å si at 2∈ ettersom 2 er et naturlig tall. Men –2 er ikke noe naturlig tall. Det kan vi uttrykke slik: −2 ∉ Symbolet ∉ leser vi ‘tilhører ikke’ eller ‘ligger ikke i’. En strek over et mate matisk symbol betyr alltid ikke. De hele tallene består av alle de negative hele tallene, tallet 0 og de positive hele tallene. Vi bruker symbolet Z om dem. Vi kan skrive −2 ∈ Noen ganger skriver vi tallmengder på listeform. Da skriver vi opp alle tallene i mengden. Vi kan for eksempel skrive A = {1, 2, 3, 4} Da består A bare av disse fire tallene. Vi ser at 3 ∈ A og at 5 ∉ A. Når vi skriver tall på listeform, spiller det ingen rolle hvilken rekkefølge vi skriver tallene i. Det spiller heller ingen rolle om vi tar med et tall flere ganger. Dermed er {2, 4, 1, 3} = {1, 2, 3, 4} {1, 2, 3, 4, 2} = {1, 2, 3, 4} Et partall er et helt tall som er delelig med 2. Mengden av alle de positive partallene kan vi skrive på denne måten {2, 4, 6, 8, …} Et oddetall er et helt tall som ikke er delelig med to. De positive oddetallene er {1, 3, 5, 7, …} Et primtall er et helt tall som er større enn 1, og som bare er delelig med 1 og seg selv. Primtallene er {2, 3, 5, 7, 11, …} Noen ganger har vi bruk for å fjerne ett eller flere tall fra en mengde. Det kaller vi en mengdedifferanse, og vi bruker symbolet \ om det.
12
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 12
25.05.2017 12:55:23
Med mengdesymboler kan vi skrive
{2, 4, 6, 8} \ {4} = {2, 6, 8} {2, 4, 6, 8} \ {4, 8} = {2, 6}
Mengdedifferansen fjerner altså tall fra en mengde. Legg merke til at {1, 2, 3, 4} \ {3, 5} = {1, 2, 4} Hvis vi prøver å fjerne noe som ikke er med i mengden, har det ikke noe å si for resultatet. En brøk består av en teller og en nevner.
2 ← teller 5 ← nevner
Brøker og hele tall kaller vi rasjonale tall. Vi bruker symbolet om dem. Alle desimaltallene er rasjonale tall, for vi kan skrive alle desimaltall som brøker. Tallet 13,46 kan vi skrive som en brøk på denne måten: 13, 46 =
1346 100
Dermed er 13,46 et rasjonalt tall. Dette er nå riktig: 2 ∈ , 13, 46 ∈ og 13, 46 ∉ 5 En potens er sammensatt av et grunntall og en eksponent. Potenser skriver vi slik: Grunntall →
24
← Eksponent
Eksponenten forteller hvor mange ganger vi skal gange grunntallet. 24 = 2 ⋅ 2 ⋅ 2 ⋅ 2 = 16 4 ganger
Dermed er 32 = 3 ⋅ 3 = 9 Tallet 3 kaller vi kvadratrota av 9, for 3 er det tallet vi må gange med seg selv for å få 9. Vi skriver 9 = 3 Videre er 25 = 5 fordi 52 = 25.
13
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 13
25.05.2017 12:55:25
Det fins ikke noe helt tall a slik at a 2 = 2. Dermed er ikke 2 noe helt tall. Lommeregneren gir 2 ≈ 1,4142136, men det er bare en tilnærmingsverdi. Vi får ikke noen helt rett verdi for 2 uansett hvor mange desimaler vi tar med. Det fins heller ingen brøk som er lik 2. Et tall som ikke kan skrives som en brøk, kaller vi et irrasjonalt tall. For over 2400 år siden beviste grekerne at 2 er et irrasjonalt tall. Det var en stor sensasjon den gangen. Før det hadde grekerne vært overbevist om at alle tall enten var hele tall eller brøker. Det fortelles at de første som påstod offentlig at 2 ikke var noen brøk, ble druknet i Egeerhavet. Vi kan vise at dersom x er et helt tall, så er x enten et helt tall eller et irrasjo nalt tall. Hvis x ikke er et helt tall, så er det heller ikke en brøk. Dermed vet vi at 3 er et irrasjonalt tall. Ut fra dette kan vi se at det fins uendelig mange irrasjonale tall. Tallet π ≈ 3,1415926536 er også et irrasjonalt tall. Det ble bevist i 1767. Matematikere har i flere tusen år arbeidet med å finne gode tilnærmingsverdier for tallet π. Brøken 22/7 ≈ 3,1429 for π ble brukt både av grekerne og av inderne som en tilnærmingsverdi. I år 1600 var π kjent med 15 korrekte desimaler. I år 1701 ble det funnet 100 korrekte desimaler for π, og i 1873 ble det funnet 707 riktige desimaler. Etter 1945 brukte en datamaskiner til å regne ut desimaler i π. I 1989 regnet en maskin ut π med 1 milliard desimaler. Hvis vi skulle lage bøker med denne verdien for π, ville bøkene fylle ei bokhylle som var ca. 20 m lang. De reelle tallene er sammensatt av de rasjonale tallene og de irrasjonale tallene. De reelle tallene omfatter dermed alle hele tall, alle brøker og alle tall som ikke kan skrives som en brøk. Det blir alle tallene i det vanlige tallsystemet vårt. er det vanlige symbolet for de reelle tallene. Når vi skal fortelle at x ikke er lik 1, kan vi skrive x ≠ 1. Vi kan også skrive x ∈ \ {1}. OPPGAVE 1.10
?
Sett inn symbolet ∈ eller ∉ i de tomme rutene. a) −5 d)
2 3
b) −5
c)
e)
f)
5
2 3
5
OPPGAVE 1.11
Sett inn enten ∈ eller ∉ i de tomme rutene. b) 3 {0, 1, 2, 4} a) 2 {1, 2, 3, 4} c) 1, 5
14
{1, 2, 3, 4}
d) −1
{−2, 1, 0, 1}
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 14
25.05.2017 12:55:30
?
OPPGAVE 1.12
a) Skriv partallene opp til 20 på listeform. b) Skriv oddetallene mellom 20 og 36 på listeform. c) Skriv alle primtallene opp til 30 på listeform. OPPGAVE 1.13
Finn mengdene. a) {1, 2, 3, 4} \ {4} b) {1, 2, 3, 4} \ {2, 4} c) {1, 2, 3, 4} \ {1, 5} d) Z \ N
Tidligere har vi lært mange regler for regning med tall. Nå repeterer vi noen av dem. Når du skal regne ut et uttrykk, må det alltid gjøres i denne rekkefølgen: 1. Regn først ut parentesene. 2. Regn deretter ut potensene. 3. Gjør deretter multiplikasjonene og divisjonene. 4. Gjør til slutt addisjonene og subtraksjonene. Vi viser nå med et eksempel hvordan vi går fram.
EKSEMPEL Regn ut −2 ⋅ ( 3 + 1) − ( 6 + 2 ) : 4 + 4 ⋅ 23 Løsning:
−2 ⋅ ( 3 + 1) − ( 6 + 2 ) : 4 + 4 ⋅ 23
1. Regn først ut parentesene.
= −2 ⋅ 4 − 8 : 4 + 4 ⋅ 23
2. Regn ut potensene.
= −2 ⋅ 4 − 8 : 4 + 4 ⋅ 8
3. Gjør multiplikasjonene og divisjonene.
= −8 − 2 + 32 = 22
4. Gjør til slutt addisjonene og subtraksjonene.
Legg spesielt merke til hvordan vi regner ut 4 ⋅ 23. Det er ikke det samme som 83. Når vi skriver 4 ⋅ 23, er det bare 2tallet som skal opphøyes i tredje potens, slik at 4 ⋅ 23 = 4 ⋅ 8 = 32
15
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 15
25.05.2017 12:55:30
Hvis vi vil at 4tallet også skal opphøyes i tredje potens, må vi sette en paren tes og skrive
( 4 ⋅ 2)
3
= 83 = 512
Når vi skriver –32, er det bare tallet 3 som skal opphøyes i andre potens, ikke tallet –3. Dermed er −32 = −9 Hvis vi vil opphøye tallet –3 i andre potens, må vi skrive ( −3) . 2
( −3)
2
=9
Uttrykket −2 ⋅ ( 3 + 1) − ( 6 + 2 ) : 4 + 4 ⋅ 23 kan du regne ut på lommeregneren.
ON
CASIO
TEXAS
For å få fram potensen 23 taster vi 2 3. Vi får svaret 22 når vi trykker på EXE . Hvis du ikke får svaret 22, har du tastet feil. Da trykker du på piltasten . Du kan nå flytte markøren framover og bakover i uttrykket ditt og rette opp den feilen du gjorde. Finn også ut hvordan tastene DEL og INS virker. Trykk på EXE for å få fram svaret igjen.
Det første minustegnet er et fortegn, og det andre minustegnet er et differansetegn. Du må bruke fortegnstasten (‒) når du skal taste −2. Bruk differansetasten ‒ mellom parentesene. For å få fram potensen 23 taster vi 2 3. Vi får svaret 22 når vi trykker på ENTER . Hvis du har tastet feil, trykker du på ENTRY ( 2nd og ENTER ). Flytt mar køren framover og bakover i uttrykket ditt og rett opp feilen. Finn også ut hvordan tastene DEL og INS virker.
Trykk på tasten ON og velg deretter RUN på ikonmenyen. Legg så inn uttrykket på denne måten:
OFF OPPGAVE 1.14
?
16
Trykk først på tasten ON og legg inn uttrykket på denne måten:
Regn ut både med og uten lommeregner. 2 b) 4 ⋅ ( −2 ) a) 4 ⋅ 22 2 d) ( 5 − 3) e) −22 + 32 − 2 ⋅ ( −2 ) 2 g) ( −3) + 5 ⋅ ( −3) + 6
c) 5 − 32 2 2 f) − ( −2 ) + ( −3) − 22
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 16
25.05.2017 12:55:35
?
OPPGAVE 1.1
Regn ut både med og uten lommeregner. a) 2 ⋅ ( 7 − 5 ) + 2 b) −3 ⋅ ( 4 − 12 ) + 2 ⋅ 32 c) − ( 8 − 4 ) − ( −3) d) −24 + 3 ⋅ 17 − 32 + 3 ⋅ 42 − 2 ⋅ 52 2
(
) (
)
OPPGAVE 1.16
Regn ut uten lommeregner. 2 a) 2 ⋅ ( 2 ⋅ 2 − 2 )
b) −26 + ( −2 )
c) 4 ⋅ ( 3 − 2 ) − 3 ⋅ ( 2 − 3)
d) 4 ⋅ 22 − 3 − 3 ⋅ 23 − 32
3
3
(
6
)
5
(
)
5
1.2 Brøkregning Vi kan forkorte og utvide brøker på denne måten: Når vi vil utvide en brøk, multipliserer vi med det samme tallet i telleren og i nevneren. Når vi vil forkorte en brøk, dividerer vi med det samme tallet i telleren og i nevneren.
EKSEMPEL a) Utvid brøken 5 slik at nevneren blir 56. 8
b) Forkort brøken 18 . 30
Løsning:
a) Ettersom 8 ⋅ 7 = 56, multipliserer vi telleren og nevneren med 7. 5 5 ⋅ 7 35 = = 8 8 ⋅ 7 56 b) 6 er det største tallet som går opp i både 18 og 30. Vi dividerer derfor telleren og nevneren med 6. 18 18 : 6 3 = = 30 30 : 6 5
17
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 17
25.05.2017 12:55:35
Vi kan bruke lommeregneren til å forkorte brøker. CASIO
ON
Velg RUN på ikonmenyen og tast først 18. Trykk deretter på tasten ab⁄c og skriv så 30 og trykk på tasten 3 EXE . Da får du svaret som vist på 5 denne figuren:
TEXAS
Tast først 18/30. Tegnet / får du fram ved å trykke på tasten ÷ . Trykk så på tasten MATH og velg 1: Frac. Trykk nå på ENTER . Da får du svaret 3 som vist på denne figuren: 5
OFF
OPPGAVE 1.20
?
Forkort brøkene både uten og med lommeregner. 4 9 18 42 b) c) d) a) 15 54 6 21 OPPGAVE 1.21
Bruk lommeregneren til å forkorte brøkene. 72 126 132 153 b) c) d) a) 120 294 198 51
e)
117 78
f)
308 231
Når vi regner med brøker, bruker vi disse regnereglene: Når vi skal summere brøker, må vi først finne fellesnevneren. Deretter utvider vi alle brøkene så de får den samme nevneren. Til slutt sum merer vi tellerne og lar nevneren stå som den er. Når vi skal multiplisere et helt tall og en brøk, multipliserer vi det hele tallet med telleren og lar nevneren stå som den er. Når vi skal multiplisere to brøker, multipliserer vi telleren med telle ren og nevneren med nevneren. Vi trenger ikke å finne fellesnevneren. Når vi skal dividere med en brøk, multipliserer vi med den omvendte brøken.
1 18
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 18
25.05.2017 12:55:37
EKSEMPEL Regn ut. 7 3 a) + 12 8 d)
b) 3 +
5 4 17 + c) 3 ⋅ 18 6 9
14 6 35 28 : ⋅ e) 12 27 15 49
Løsning:
a) Fellesnevneren er 24. 7 3 7 ⋅ 2 3 ⋅ 3 14 9 23 + = + = + = 12 8 12 ⋅ 2 8 ⋅ 3 24 24 24 b) Fellesnevneren for de to brøkene er 18. 3 + =
!
5 4 3 5 4 3 ⋅ 18 5 ⋅ 3 4 ⋅ 2 + = + + = + + 6 9 1 6 9 1 ⋅ 18 6 ⋅ 3 9 ⋅ 2
54 15 8 54 + 15 + 8 77 + + = = 18 18 18 18 18
Legg merke til hvordan vi gjør om tallet 3 i oppgave b til en brøk ved å skrive tallet som 3 . 1
1
17 3 ⋅17 17 c) 3 ⋅ = = 18 6 18 6 2
d)
5
e)
2
14 6 14 ⋅ 6 2⋅2 4 ⋅ = = = 15 49 15 ⋅ 49 5 ⋅ 7 35 7 5
9
4
4
35 28 35 27 35 ⋅ 27 5 ⋅ 9 45 : = ⋅ = = = 12 27 12 28 12 ⋅ 28 4 ⋅ 4 16
Det er lurt å forkorte før vi multipliserer tallene i telleren og i nevneren. Vi forkorter brøken før vi multipliserer tallene i telleren og i nevneren.
Svarene ovenfor kan vi la stå som uekte brøk. For eksempel trenger vi ikke gjøre om 45 til 2 13 . I denne boka bruker vi ikke slike blandede tall. Grunnen 16
16
er at det er vanlig å utelate multiplikasjonstegn. Tallet 2 13 kan vi derfor lett oppfatte som 2 ⋅ 13 i stedet for 2 + 13 , som er det rette. 16
16
16
19
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 19
25.05.2017 12:55:40
Du trenger altså ikke gjøre uekte brøker om til blandede tall, men du må passe på å forkorte alle svar.
!
TEXAS
CASIO
ON
5
4
5
4
Når vi skal regne ut 3 + + , velger 6 9 vi først RUN på ikonmenyen. Tast inn dette uttrykket. Husk å trykke på tasten ab⁄c når du er ferdig med en teller. Trykk på piltasten → når du er ferdig med en nevner. Når du til slutt trykker på EXE , får du svaret 77 .
Når vi skal regne ut 3 + + , 6 9 taster vi inn uttrykket og bruker det vanlige delingstegnet som brøkstrek. Trykk deretter på MATH og velg 1: Frac. Når du trykker på ENTER , får du svaret 77 .
Hvis vi skal regne ut 35 : 28 , går vi 12 27 fram som vist på denne figuren:
Hvis vi skal regne ut 35 : 28 , setter vi 12 27 parentes om hver brøk slik som her:
Alle de andre oppgavene i eksem pelet på forrige side kan vi regne på tilsvarende måte.
Grunnen er at lommeregneren ikke skiller mellom brøkstrek og delingstegn. Alle de andre oppgavene i eksempelet på forrige side kan vi regne på tilsvarende måte.
18
18
OFF
En brøk med brøker i telleren eller nevneren kaller vi en brudden brøk: 6 5 4 15
Brøkene i teller og nevner kaller vi småbrøker. Her er det 6 og 4 som er små 5
15
brøkene. Brøkstreken mellom småbrøkene kaller vi hovedbrøkstreken.
2 20
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 20
25.05.2017 12:55:41
Når vi skal forenkle en brudden brøk, finner vi først fellesnevneren for småbrøkene. Fellesnevneren i dette tilfellet er 15. Deretter utvider vi den brudne brøken. Det gjør vi ved å multiplisere med fellesnevneren over og under hovedbrøkstreken. 6 3 6 3 ⋅ 15 6 ⋅3 3⋅3 9 5 = 15 = = = 4 4 1 2 2 4 ⋅ 15 2 15 15 1
EKSEMPEL Trekk sammen den brudne brøken 2 5 + 3 9 7 1+ 6 Løsning:
Fellesnevneren for småbrøkene er 18. 2 5 2 + 5 ⋅18 2 5 ⋅18 + ⋅18 + 3 9 2 ⋅ 6 + 5 ⋅ 2 12 + 10 22 3 9 = 9 = 3 = = = 7 7 18 + 7 ⋅ 3 18 + 21 39 7 1+ 1 ⋅ 18 + ⋅ 18 1 + 6 ⋅18 6 6
Lommeregneren kan også brukes til å forenkle brudne brøker. Vi regner ut den brudne brøken i eksempelet. Figurene viser framgangsmåten.
ON
CASIO
Her trykker vi først på tasten
ab⁄c
.
Deretter skriver vi uttrykket 2 + 5 i 3
9
telleren, trykker på piltasten ↓ og taster så nevneren som vist her:
TEXAS
På denne lommeregneren må vi sette parentes om telleren og om nevneren og skrive uttrykket som vist her:
OFF
21
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 21
25.05.2017 12:55:42
OPPGAVE 1.22
?
Regn ut både med og uten lommeregner. 1 4 1 4 1 4 5 + b) ⋅ c) : d) 3 + a) 12 9 12 9 12 9 12
e) 3 ⋅
5 12
f) 3:
5 12
OPPGAVE 1.23
Trekk sammen. 5 2 3 3 1 a) 2 ⋅ + b) − ⋅ 6 9 5 8 4
1 2 5 c) + : 36 12 9
7 2 1 1 d) − + 6 9 5 4
OPPGAVE 1.24
Regn ut både uten og med lommeregner. a)
2 3 5 6
b)
21 36 14 45
c)
3 5 + 2 8 1 25 + 4 2
d)
3+ 5 12
4 3
+5
1.3 Bokstavregning og parenteser I uttrykket 2x + 4x står x for en variabel som er et ukjent tall. Uttrykket består av to ledd, 2x og 4x. Bokstavuttrykk eller tall med plusstegn eller minustegn mellom kaller vi ledd. Disse to leddene er av samme type, og dermed kan vi trekke dem sammen: 2x + 4x = 6x I uttrykket 4a 2 + 2a + 1 − a 2 + 3a − 1 er det seks ledd. Leddene 4a2 og –a2 er av samme type, og vi kan trekke dem sammen. Leddene 4a2 og 2a er ikke av samme type og kan derfor ikke trekkes sammen. Vi samler ledd av samme type og trekker sammen. 4a 2 + 2a + 1 − a 2 + 3a − 1 = 4a 2 − a 2 + 2a + 3a + 1 − 1 = 3a 2 + 5a Når vi regner med bokstavuttrykk, får vi bruk for å løse opp parenteser. Å løse opp en parentes, vil si å fjerne parentesen. Hvis vi skal regne ut 14 + ( 7 + 3), skal vi ifølge reglene for regnerekkefølge regne ut utrykket i parentesen først.
22 22
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 22
25.05.2017 12:55:48
14 + ( 7 + 3) = 14 + 10 = 24 Men her kan vi ta bort parentesen og få det samme svaret. 14 + ( 7 + 3) = 14 + 7 + 3 = 21 + 3 = 24 Hvis vi skal regne ut 14 − ( 7 + 3) får vi riktig svar hvis vi regner slik: 14 − ( 7 + 3) = 14 − 10 = 4 Riktig svar er altså 4. Hvis vi her bare tar bort parentesen, får vi dette: 14 − ( 7 + 3) = 14 − 7 + 3 = 7 + 3 = 10
FEIL!
Det stemmer ikke. Hvis vi derimot skifter fortegn på tallene i parentesen, får vi 14 − ( 7 + 3) = 14 − 7 − 3 = 7 − 3 = 4 Vi har disse reglene: Når vi skal løse opp en parentes som har et minustegn foran, må vi skifte fortegn på alle leddene inne i parentesen. En parentes med et plusstegn foran kan vi fjerne uten å endre noe fortegn inne i parentesen.
EKSEMPEL Trekk sammen. a) a 2 + 3a + b + 2a 2 − 3a + 3b b) 2 x − x 2 + 2 x − 2 y + 2 x 2 − 3 y
(
) (
)
Løsning:
a)
a 2 + 3a + b + 2a 2 − 3a + 3b = a 2 + 2a 2 + 3a − 3a + b + 3b = 3a 2 + 4b
b)
2 x − x2 + 2 x − 2 y + 2 x2 − 3 y = 2 x − x2 − 2 x + 2 y + 2 x2 − 3 y
(
) (
)
= − x2 + 2 x2 + 2 x − 2 x + 2 y − 3 y = x2 − y
23
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 23
25.05.2017 12:55:48
OPPGAVE 1.30
?
Trekk sammen. a) 2 x − 5 y + 3x + 7 y + 1 c) 2 x 2 + x + y 2 − 2 x − 2 y 2
b) a 2 + 2a + 3 + a 2 − 3a − 1 d) 2 xy + xy 2 − x 2 y − 2 xy 2 − yx
OPPGAVE 1.31
Løs opp parentesene og trekk sammen. a) ( 5 x + y ) + ( 2 x − y ) b) a + 2b − ( −a + b ) 2 2 c) x + 2 x + 1 − x − 2 x + 1 d) 2a 2 − a − 3 + −a 2 + a + 3
(
) (
)
(
)
Hvordan går vi fram når vi multipliserer et tall med et parentesuttrykk? Når vi skal regne ut 3 ⋅ ( 5 + 7 ), gjør vi det slik: 3 ⋅ ( 5 + 7 ) = 3 ⋅12 = 36 Men vi får også riktig svar når vi regner slik: 3 ⋅ ( 5 + 7 ) = 3 ⋅ 5 + 3 ⋅ 7 = 15 + 21 = 36 Vi ganger tallet 3 med hvert ledd i parentesen. Vi har en tilsvarende regel når vi ganger to parentesuttrykk. Når vi skal multiplisere et tall og et parentesuttrykk, må vi multipli sere tallet med hvert ledd som står inne i parentesen. Når vi skal multiplisere to parentesuttrykk, må vi multiplisere hvert ledd i den første parentesen med hvert ledd i den andre.
EKSEMPEL Regn ut. a) 2 ( 3x − 4 ) b) 3 ( x − 4 ) − 2 ( 2 x − 5 ) c) ( x + 1) ( 2 x − 1) − ( 2 x + 1) ( x − 1) Løsning:
a)
2 ( 3x − 4 ) = 2 ⋅ 3x − 2 ⋅ 4 = 6 x − 8
b) Denne oppgaven kan vi løse på to måter. En måte er først å gange tallene uten fortegn inn parentesene og beholde parentesene: 3 ( x − 4 ) − 2 ( 2 x − 5 ) = ( 3x − 12 ) − ( 4 x − 10 ) = 3x − 12 − 4 x + 10 = − x − 2
24
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 24
25.05.2017 12:55:52
Vi kan også gange tallene med fortegn med tallene i parentesen slik:
3 ( x − 4 ) − 2 ( 2 x − 5 ) = 3 ( x − 4 ) + ( −2 ) ( 2 x − 5 ) = 3x − 12 − 4 x + 10 = − x − 2
Når vi bruker denne metoden, tar vi vanligvis ikke med den første mellomregningen. Vi fører utregningen slik:
3 ( x − 4 ) − 2 ( 2 x − 5 ) = 3x − 12 − 4 x + 10 = − x − 2 c) Her multipliserer vi først parentesene og beholder parentesene om produktet:
( = ( 2x
) (
)
( x + 1) ( 2 x − 1) − ( 2 x + 1) ( x − 1) = 2 x 2 − x + 2 x − 1 − 2 x 2 − 2 x + x − 1 2
) (
)
+ x −1 − 2x − x −1 2
= 2x + x −1 − 2x + x + 1 = 2x 2
2
Når vi multipliserer tre tall, for eksempel 6 ⋅ 7 ⋅ 1 , kan vi gjøre det i den rekke 2
følgen vi vil. Vi kan begynne med å gange de to første tallene: 6 ⋅ 7 ⋅
1 1 1 = ( 6 ⋅ 7 ) ⋅ = 42 ⋅ = 21 2 2 2
Vi kan også begynne med de to siste tallene: 6 ⋅ 7 ⋅
1 7 42 1 = 6⋅7⋅ = 6⋅ = = 21 2 2 2 2
Et tredje alternativ er å gange det første og det siste tallet først: 6 ⋅ 7 ⋅
1 1 = 7 ⋅ 6 ⋅ = 7 ⋅ 3 = 21 2 2
Men vi må ikke multiplisere 6 med begge tallene, for da får vi 42 ⋅ 3 = 126. x 2 Slik er det også når vi skal multiplisere 6 ⋅ ( 2 x + 1) ⋅ + . Vi kan begynne 2 3 med å gange 6 med den første parentesen, eller vi kan gange de to parente sene først. Det enkleste er kanskje å gange 6 med den andre parentesen først, for da blir det minst brøkregning:
3 x 2 2 x 2 6 ⋅ ( 2 x + 1) ⋅ + = ( 2 x + 1) ⋅ 6 ⋅ + 6 ⋅ = ( 2 x + 1) ⋅ ( 3x + 4 ) 2 3 2 3 1 1 = 6 x 2 + 8 x + 3x + 4 = 6 x 2 + 11x + 4
25
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 25
25.05.2017 12:55:54
x 2 Når vi skal regne ut 6 ⋅ ( 2 x + 1) ⋅ + , må vi ikke multiplisere begge paren 2 3 tesene med 6.
!
OPPGAVE 1.32
?
Regn ut. a) 2 ( x + 4) b) −2 ( t − 3) c) 3 ( 2x + 1) − 2 ( 3x + 1) d) 5 ( x 2 + 3x + 2) − 5 ( x 2 + 1) OPPGAVE 1.33
Trekk sammen. a) 2 ( 2a − b) + 3 ( −2a + 3b) b) 2a ( ab − b 2) − 2b(a 2 − ab) c) ( x + 1)(2x − 3) d) (3t − 2)(2t + 1) OPPGAVE 1.34
Trekk sammen. a) ( 2x − 1)( x + 3) + ( x − 1)( x − 4) c) ( x + 3)( 4x − 1) − ( 2x + 1)( 2x − 3)
b) 2( x − 1)( 2x + 3) 3 d) ( t + 3)( 8t − 4) 4
1.4 Rasjonale uttrykk Et rasjonalt bokstavuttrykk er en brøk som inneholder en variabel. Vi bruker de vanlige regnereglene for brøker når vi regner med slike uttrykk.
EKSEMPEL Regn ut. 5 7 1 a 4 + b) ⋅ a) − 2 ab x 2x 4
c)
x x : 4 12
Løsning:
a) Fellesnevneren for x, 2x og 4 er 4x. Vi utvider brøkene slik at alle får nevneren 4x. 5 7 1 4 ⋅ 5 2 ⋅ 7 1⋅ x − + = − + x 2x 4 4 ⋅ x 2 ⋅ 2x 4 ⋅ x 20 14 x 20 − 14 + x 6 + x = − + = = 4x 4x 4x 4x 4x
26
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 26
25.05.2017 12:55:56
b) Vi multipliserer telleren med telleren og nevneren med nevneren. 2
a⋅4 a⋅4 2 a 4 ⋅ = = = 2 ab 2 ⋅ ab 2 ⋅ a ⋅ b b 1
c) Når vi deler med en brøk, ganger vi med den omvendte brøken. 3
x x x 12 x ⋅12 12 ⋅ x 3 : = ⋅ = = = =3 4 12 4 x 4⋅ x 1 4⋅ x 1
?
OPPGAVE 1.40
Trekk sammen. a a a a) + + 2 3 6
b)
1 1 1 2 3 4 + + c) + − x 2 x 3x 2a 3a 6a
OPPGAVE 1.41
Regn ut. 2a 6 2 x2 5 y 2 8a 4a 6a ⋅ b) ⋅ c) : d) : 2a a) 5 3 a 3y 4x 5 15 OPPGAVE 1.42
Trekk sammen. 2 5 1 7 a) ⋅ + ⋅ 3 a 2 3a
b)
x2 5x x 2 5x 7 x ⋅ − c) + : x 3 6 12 6 3
Hvis tellerne inneholder flere ledd, må vi sette parentes om summen når vi setter uttrykkene på felles brøkstrek.
EKSEMPEL Regn ut. 2x + 3 x + 1 − a) 6 3
8 x +1 b) ⋅ 3 4
Løsning:
a)
2 x + 3 x + 1 2 ⋅ ( 2 x + 3) x + 1 4 x + 6 x + 1 − − = = − 3 6 2⋅3 6 6 6 ( 4 x + 6 ) − ( x + 1) = 4 x + 6 − x − 1 = 3x + 5 = 6 6 6 2
b)
8 x + 1 8 ⋅ ( x + 1) 2 ( x + 1) 2 x + 2 = ⋅ = = 3 3 4 3 3⋅ 4 1
27
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 27
25.05.2017 12:56:00
Brudne brøker som inneholder en variabel, er det lettest å forenkle hvis vi multipliserer over og under hovedbrøkstreken med fellesnevneren for små nevnerne.
EKSEMPEL Regn ut 1 +2 2x 3 1 + 4x 2
Løsning:
Fellesnevneren for småbrøkene er 4x. Vi multipliserer derfor med 4x over og under hovedbrøkstreken. 2 1 ⋅ 4x + 2 ⋅ 4x 1 1 + 2 ⋅ 4x +2 2x 2 + 8x 8x + 2 2x 2x = 1 = = = 2 3 1 3 1 1 3 3 + 2x 2x + 3 + ⋅ + x 4 ⋅ 4 x + ⋅ 4 x 4 x 2 4 x 2 2 4x 1
OPPGAVE 1.43
?
Regn ut. 2x + 3 x + 1 − a) 4 4 c)
x + 2 2x −1 − 3x 2x
b)
a + 2 2a − 1 − 6 2
d)
2 a−2 a+3 + − a 2a 3a
OPPGAVE 1.44
2 28
Regn ut. 2x 1 + a) 5 2 x 1 − 2 10
1 1 + b) x 2 2 1+ x
1 2 − c) a b 2 1 − a b
1 1 + d) x 6 1 1 − 2 x 3x
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 28
25.05.2017 12:56:05
1.5 Potenser Med vürt tallsystem mü vi bruke potenser nür vi skal arbeide med spesielt smü og spesielt store tall. Hvis vi for eksempel skal regne med massen av hele jorda i kilogram, mü vi skrive et tall med 24 siffer. Massen til et hydrogenatom i kilogram für pü tilsvarende müte 26 nuller etter kommaet. Dette tallet klarer vi ikke ü regne med hvis vi ikke bruker en potens med en negativ eksponent. Det skal vi lÌre om nü. Men først ser vi pü noen potensregler. Vi skal ogsü finne ut hvorfor reglene er riktige. Hvis vi skal regne ut 24 ⋅ 23 , für vi 4 + 3 faktorer 2 ⋅ 2 = 2 ⋅ 2 ⋅ 2 ⋅ 2 ⋅ 2 ⋅ 2 ⋅ 2 = 2 4 + 3 = 27 4
3
4 faktorer
3 faktorer
Hvis vi skal regne ut a m ⋅ a n der m og n er naturlige tall, für vi m + n fak torer k a ⋅ a = a ⋅ a ⋅‌ ⋅ a ⋅ a ⋅ a ⋅‌ ⋅ a = am + n m
n
m faktorer
n faktorer
Denne regelen gjelder: am â‹… an = am + n
EKSEMPEL Regn ut a 4 ⋅ a 2. Løsning:
a4 â‹… a2 = a4 + 2 = a6
5
Hvis vi skal regne ut 33 , fĂĽr vi 3 5 3 = 3â‹…3â‹… 3 â‹… 3 â‹… 3 = 3â‹…3 = 2 = 9 3 3 1 3â‹…3â‹…3 3
Vi ser at 5
3 = 5−3 = 2 = 9 3 3 3 3
29
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 29
25.05.2017 12:56:05
n
Vi bruker den samme tankegangen når vi skal regne ut am : a n faktorer n − m faktorer a n a ⋅ a ⋅… ⋅ a ⋅ a ⋅ a ⋅ … ⋅ a a ⋅ a ⋅… ⋅ a = = an − m = 1 am … a ⋅ a ⋅ ⋅ a m faktorer
Dermed gjelder denne regelen: an = an − m m a Her må vi foreløpig forutsette at n er større enn m. Siden skal vi utvide potensbegrepet slik at formelen gjelder for alle n og m.
EKSEMPEL Regn ut. 7 a) 45 4
b)
2 4 5 â‹…5 3 5
Løsning:
a) b)
7
4 = 7 − 5 = 2 = 16 4 4 5 4 2 4 2+ 4 6 5 ⋅ 5 = 5 = 5 = 6 − 3 = 3 = 125 5 5 3 3 3 5 5 5
OPPGAVE 1.0
?
Regn ut. a) 32
b) ( −3)
d) ( −3)
3
c) 33
2
OPPGAVE 1.1
Trekk sammen og skriv svaret som en potens. b) 24 â‹… 26 a) 32 â‹… 33 2 3 5 d) 10 â‹…10 â‹…10 e) 2 â‹…104 â‹… 5 â‹…103
(
)(
c) 53 â‹… 5
)
OPPGAVE 1.2
Regn ut. 5 4 b) 103 a) 2 3 10 2
3 30
3 â‹… 2 c) 4 44 4
8 â‹… 6 d) 35 37 3 â‹…3
e)
2 â‹…105 â‹… 6 â‹…102 4 â‹…104
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 30
25.05.2017 12:56:11
Hittil har vi arbeidet med potensen a n der n er et naturlig tall. Vi skal nå inn føre potenser der eksponenten er null eller negativ. Hva skal vi mene med 20? Det gir ingen mening å multiplisere 2 null ganger. Vi ønsker at regnereglene for potenser skal gjelde for alle heltallseksponenter. 3
Vi regner ut 23 på to måter: 2 3 2 = 8 =1 3 2 8 3 2 = 3−3 = 0 2 2 3 2
Vi forutsatte at potensregelen for brøker gjelder her. For at de to utregningsmåtene skal gi samme svar, må vi ha at 20 = 1 . Vi kan gjennomføre det samme resonnementet for potensen a0 der a er et positivt tall. For å få regnereglene til å passe må vi ha at a 0 = 1. a0 = 1
Hva skal vi mene med uttrykket 2–4? Vi kan jo ikke forestille oss at vi multi pliserer et tall –4 ganger. Vi definerer 2–4 på en slik måte at regnereglene for potenser gjelder for negative eksponenter: 0 1 1 2 −4 0−4 2 =2 = 4 = 4 = 2 2 16
For potensen a–n må vi ha 0 1 a −n 0−n a =a = n = n a a
Vi velger derfor å definere a − n slik: a−n =
1 an
Vi har ikke bevist formlene for a 0 og a − n . Det lar seg ikke gjøre. Men vi har definert potensene på en slik måte at vi får regnereglene til å bli riktige for alle potenser der eksponenten er et helt tall. Vi kan vise at regnereglene for potenser også gjelder for eksponenter som ikke er positive. Reglene gjelder altså også når eksponentene er negative eller null.
31
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 31
25.05.2017 12:56:11
EKSEMPEL Regn ut. a) 30 b) 3−2
c) 7 ⋅10−3
Løsning:
a)
30 = 1
b)
−2 3 =
c)
7 ⋅10−3 = 7 ⋅
1 3
2
=
1 9 1 10
3
=
7 1000
EKSEMPEL Skriv tallet 1, 7 ⋅10−4 som et desimaltall. Løsning:
1, 7 ⋅10−4 = 1, 7 ⋅
1 10
4
=
1, 7 = 0, 00017 10 000
EKSEMPEL Regn ut. b)
a) 24 ⋅ 2−3
7 −1 3 ⋅3 3−3 ⋅ 36
Løsning:
a)
24 ⋅ 2−3 = 24 + ( −3) = 21 = 2
b)
7 −1 7 + ( −1) 6 3 ⋅3 = 3 3 = 6 −3 = 33 = 27 = 3 −3 −3 + 6 6 3 3 3 3 ⋅3
OPPGAVE 1.3
?
Regn ut og skriv svaret som en brøk eller et helt tall. 0 b) ( −2 ) c) 5−1 d) 2−4 e) 10−2 f) 100 a) 50
g) 10−4
OPPGAVE 1.4
Regn ut.
a) 23 ⋅ 2−4
32
b) 3−4 ⋅ 35
−2
c) 3−3 3
−3 ⋅ 5 d) 2 3 2−1 2 ⋅2
4 ⋅ −3 e) a −2 a a ⋅a
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 32
25.05.2017 12:56:18
1.6 Flere potensregler 3
2 Hvis vi skal regne ut   , kan vi gjøre det slik: ï£3 3
 2  2 2 2 2 â‹… 2 â‹… 2 23 8  3  = 3 â‹… 3 â‹… 3 = 3 â‹… 3 â‹… 3 = 3 = 27 3 ï£ ï£¸ n
a PÃ¥ samme mÃ¥ten kan vi regne ut   : ï£b n faktorer n a a â‹… a ⋅…⋅ a a n a a a  b  = b â‹… b ⋅…⋅ b = b â‹… b ⋅…⋅ b = n ï£ ï£¸ b n faktorer
n faktorer
Denne regelen gjelder: n
 a  an b = n ï£ ï£¸ b
EKSEMPEL Regn ut. 3 2 a)   ï£5
3 b)   ï£2
4
x 3 ï£ ï£¸
3
Løsning: 3
a)
8  2  23  5  = 3 = 125 ï£ ï£¸ 5
b)
3 2 ï£ ï£¸
4
3  x  34 x 3 3 4 â‹… x 3 3 4 − 3 â‹… x 3 3 x = â‹… = = = 3 3 3 4 4 4 16 ï£ ï£¸ 2 3 2 â‹…3 2 3
Uttrykk som (2x) kan vi regne ut uten å kjenne noen potensregel: 3
( 2 x ) = 2 x â‹… 2 x â‹… 2 x = 2 â‹… 2 â‹… 2 â‹… x â‹… x â‹… x = 23 x 3 = 8 x 3 3 Vi ser at ( 2 x ) = 23 x3 . Tilsvarende gjelder for alle produkter a â‹… b og alle 3
eksponenter n:
(a â‹… b)
n
= a n â‹… bn
33
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 33
25.05.2017 12:56:19
EKSEMPEL Regn ut. a) ( 3x )
b) ( 2 x ) ⋅ 4 x −1
2
( 2 x ) ⋅ x −2 −4 ( 2x) 3
c)
Løsning:
a)
( 3x )
b)
( 2x)
c)
( 2x) ⋅ x −4 ( 2x)
2
= 32 ⋅ x 2 = 9 x 2
−1
2
1 1 4x ⋅ 4x = 2 ⋅ x ⋅ 4x = ⋅ ⋅ 4x = =2 2 x 2 x −1
−1
1 3
−2
2 x1 xx x = 2 −4 −4 = 2 −4 −4 = −4 ⋅ −4 2 x 2 x 2 x 3 3 −2
3 3 + ( −2 )
3
= 23 − ( −4) ⋅ x1 − ( −4) = 27 ⋅ x5 = 128 x5
I eksempelet ovenfor så vi at ( 3x ) = 9 x 2. Det er dermed stor forskjell på 2 2 ( 3x ) og 3x 2. I 3x 2 skal vi bare kvadrere x og ikke 3tallet. I ( 3x ) kvadrerer vi 3tallet også. 2
!
OPPGAVE 1.60
?
Regn ut. 3 1 a) 2
2 b) 3
3
1 c) 10
3
2 d) − 3
4
OPPGAVE 1.61
Regn ut. 3 2 3 a) ⋅ 3 3
5 5 b) 22 ⋅ 5 2
3
x c) 2
2
x d) 3 ⋅ 3
4
5
Vi skal nå finne en regel vi kan bruke når vi skal regne ut en potens der grunntallet er en potens. Uttrykket (a3)4 er av den typen.
(a ) 3
4
= a 3 ⋅ a 3 ⋅ a 3 ⋅ a 3 = a 3 + 3 + 3 + 3 = a 3 ⋅ 4 = a12
For to vilkårlige eksponenter m og n får vi:
(a ) m
34
n
= am ⋅ n
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 34
25.05.2017 12:56:24
EKSEMPEL Regn ut.
( )
a) x
b) ( 2 x
3
2
−2
)
−1
c)
23 ( 2 a )
( )
2a −4 a −1
Løsning:
a)
(x )
b)
( 2x )
2
−2
?
−1
( )
= 2−1 x −2 −2
( )
2a −4 a −1
−1
1 ( −2)( −1) 1 2 x = x 2 2
=
3 −2 −2 3 + ( −2 ) −2 1 −2 2 a −2 = 2 2 −4a1 = 2 −4 +a1 = 2 a−3 = = a −2 − ( −3) = a −3 2a a 2a 2a 2a
−1
( )
Du må ikke blande sammen a 2
( )
a 2
4
−1
= x2 ⋅ 3 = x6
23 ( 2 a )
c)
!
3
−2
= a 2 ⋅ 4 = a8
4
og a 2 ⋅ a 4.
a2 ⋅ a4 = a2 + 4 = a6
OPPGAVE 1.62
Regn ut og skriv svaret som et desimaltall eller et helt tall. 3 −1 a) 5 ⋅103 b) 2 ⋅102
( ) c) ( 3 ⋅10 ) ⋅ ( 3 ⋅10 ) 2
−3
−2
(
−1
d)
)
−2
5 ⋅10 ⋅ 9 ⋅104 3 ⋅103
OPPGAVE 1.63
Skriv enklest mulig. 3 a) x 7 ⋅ x −2 b) 2 x −2
( ) ( 2a ) ⋅ ( 2a ) c) ( 2 a ) ⋅ ( 2a ) 2
2
−2
−1
−3
2
−4
3
( ) ⋅ 2x (x y ) (x ) d) ( xy ) 2
−1
−2
−3
−1
2
2
2
y
3
−3
OPPGAVE 1.64
a) Skriv tallparene som brøker. 2 1) 3
−2
2
3 3 og 2) 5 2
−3
b) Hvilken potensregel tror du gjelder?
3
6 5 og 3) 7 3
−1
1
7 og 6
−n
a c) Vis at regelen fra oppgave b er riktig for potensen . b
35
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 35
25.05.2017 12:56:29
1.7 Tall på standardform Store tall med mange siffer er uoversiktlige. Ofte gjør vi regnefeil når vi skal regne med slike tall, for det er lett å glemme et siffer. Hvis vi i stedet skriver tallet ved hjelp av tierpotenser, får vi bedre styring med utregningene.
EKSEMPEL Skriv tallet 8 700 000 ved hjelp av tierpotenser. Løsning:
8 700 000 = 8, 7 ⋅1000 000 = 8, 7 ⋅106
Til vanlig skriver vi direkte 8700 000 = 8, 7 ⋅106 . Eksponenten 6 forteller oss hvor mange plasser vi har flyttet kommaet mot venstre. Når vi skal regne med svært små desimaltall, er det lett å gjøre kommafeil. Vi regner mye sikrere hvis vi skriver tallene ved hjelp av tierpotenser med negative eksponenter. Nå skal vi regne ut noen tierpotenser med negativ eksponent så vi ser hvordan systemet er. 1 1 = = 0,1 1 10 10 1 1 −3 = 0,001 10 = 3 = 1000 10 −1 10 =
1 = 0 ,01 10 100 1 1 −4 = 0,0001 10 = 4 = 10 000 10 −2 10 =
1
2
=
EKSEMPEL Skriv tallene ved hjelp av tierpotenser og regn ut 0, 00012 ⋅ 0, 000037. Løsning:
0, 00012 = 1, 2 ⋅ 0, 0001 = 1, 2 ⋅10−4 Den negative eksponenten −4 forteller hvor mange plasser vi har flyttet kommaet mot høyre. 0, 000037 = 3, 7 ⋅10−5 Nå finner vi produktet. 0, 00012 ⋅ 0, 000037 = 1, 2 ⋅10−4 ⋅ 3, 7 ⋅10−5 = 1, 2 ⋅ 3, 7 ⋅10−4 + ( −5) = 4, 44 ⋅10−9 = 0, 00000000444
36
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 36
25.05.2017 12:56:31
Et tall er skrevet på standardform når det er skrevet som ± a ⋅10n der 1 ≤ a < 10 og n er et helt tall.
EKSEMPEL Skriv tallene 230 000 og 0,0000000167 på standardform. Løsning:
230 000 = 2, 3 ⋅105 0, 0000000167 = 1, 67 ⋅10−8
ON
CASIO
TEXAS
Når vi skal legge inn tallet 2,3 ⋅ 10 , taster vi først 2.3, trykker så på EXP og taster til slutt 5. Hvis vi nå trykker på EXE , får vi skrevet tallet på vanlig måte som vist på figuren nedenfor.
Når vi skal legge inn tallet 2,3 ⋅ 105, taster vi først 2.3, trykker så på EE ( nd og , ) og taster til slutt 5. Hvis vi nå trykker på ENTER , får vi skrevet tallet på vanlig måte som vist på figuren nedenfor.
Noen ganger skriver lommeregneren svaret på standardform når vi legger inn vanlige tall. På figuren nedenfor har vi regnet ut 2 300 000 ⋅ 320 000 og 2 : 2500 på lommeregneren.
Noen ganger skriver lommeregneren svaret på standardform når vi legger inn vanlige tall. På figuren nedenfor har vi regnet ut 2 300 000 ⋅ 320 000 og 2 : 2500 på lommeregneren.
5
37
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 37
25.05.2017 12:56:31
Vi ser at svarene blir 7.36E+11 og 8E–04. Disse tallene er skrevet på standardform.
OFF
Vi ser at svarene blir 7.36E11 og 8E–4. Disse tallene er skrevet på standardform.
7.36E + 11 = 7, 36 ⋅1011 = 736 000 000 000
7.36E11 = 7, 36 ⋅1011 = 736 000 000 000
8E − 04 = 8 ⋅10−4 = 0, 0008
8E − 4 = 8 ⋅10−4 = 0, 0008
OPPGAVE 1.0
?
Skriv som hele tall eller som desimaltall. a) 2, 3 ⋅103 b) 7,1 ⋅10−2 c) 8, 44 ⋅106
d) 2, 92 ⋅10−5
OPPGAVE 1.1
Skriv på standardform. a) 0,000153 b) 14 300
c) 937 000 000
d) 0,00000275
Når vi har en oppgave der tallene er skrevet på standardform, er det ofte lurt å regne slik vi gjør i dette eksempelet:
EKSEMPEL Regn ut. a) 2, 3 ⋅108 ⋅1, 6 ⋅10−6 b)
8 ⋅106 ⋅ 6 ⋅10−3 4 ⋅103 ⋅ 3 ⋅10−2
Løsning:
a) Vi samler tallene og tierpotensene hver for seg. 2, 3 ⋅108 ⋅1, 6 ⋅10−6 = 2, 3 ⋅1, 6 ⋅108 ⋅10−6 = 3, 68 ⋅108 + ( −6) = 3, 68 ⋅102 = 368
b)
2
1
1
OPPGAVE 1.2
?
Regn ut og skriv svaret som desimaltall. a) 5 ⋅103 ⋅ 3 ⋅10−6 b) 2 ⋅10−1 ⋅ 5 ⋅10−1 c)
3 38
2
8 ⋅106 ⋅ 6 ⋅10−3 8 ⋅ 6 ⋅106 + ( −3) 4 ⋅103 = 4 ⋅103 − 1 = 4 ⋅102 = 400 = = 3 −2 1 3 + ( −2 ) 4 ⋅10 ⋅ 3 ⋅10 10 4 ⋅ 3 ⋅10
8, 4 ⋅10−2 2,1 ⋅10−3
d)
5 ⋅10−2 ⋅ 9 ⋅104 3 ⋅103
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 38
25.05.2017 12:56:38
?
OPPGAVE 1.3
Regn ut både med og uten lommeregner. Skriv svaret på standardform. a) 4 ⋅10−4 ⋅ 2 ⋅102 b) 8 ⋅106 ⋅ 3 ⋅10−2 c)
3, 2 ⋅105 ⋅ 4 ⋅10−2 1, 6 ⋅10−3
d)
2 ⋅107 ⋅ 4 ⋅105
( 4 ⋅10 ) −2
2
OPPGAVE 1.4
Gjør om til standardform og regn ut. b) 0, 00075 ⋅ 0, 000000017 a) 12 000 000 ⋅ 0, 0000023 c)
4 600 000 000 0,000002
0,00045 ⋅ 0,0012 27 000 000
d)
OPPGAVE 1.
Jordradien er 6 400 000 m. Bruk formelen V = 4 πr 3 og regn ut volumet av jorda i kubikkmeter. 3
1. Kvadratrøtter og røtter av høyere orden Kvadratrota av et positivt tall x definerer vi på denne måten: Kvadratrota av x er det positive tallet som opphøyd i andre potens er lik x. x = a dersom a ≥ 0 og a 2 = x
Etter dette må 9 = 3, da 3 > 0 og 32 = 9. 9 er ikke –3, selv om ( −3) = 9. 2
!
Kvadratrota av et tall er alltid positiv. Det fins ikke noe tall a slik at a 2 = −4, fordi a 2 ≥ 0 for alle verdier av a. Der med kan vi ikke finne kvadratrota av −4. x er bare definert når x ≥ 0. Etter definisjonen av kvadratrot må 2
2 4 2 2 4 2 = fordi ≥ 0 og = 22 = 9 3 3 3 9 3
39
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 39
25.05.2017 12:56:38
Vi får rett svar om vi regner slik: 4 = 9
4 2 = 9 3
Kvadratrota av en brøk finner vi ved å ta kvadratrota av telleren og nevneren hver for seg. Vi har disse regnereglene for kvadratrøtter: La a og b være to positive tall. Da er a ⋅b = a ⋅ b
a a = b b
Det fins ingen liknende regel for en sum. Legg for eksempel merke til at 9 + 4 ikke er lik 3 + 2. For 9 + 4 = 13 ≈ 3, 6, og 3 + 2 = 5.
EKSEMPEL Bruk regnereglene for kvadratrøtter til å vise at 50 = 5 2 . Løsning:
Vi utnytter at 50 = 25 ⋅ 2 Dermed er 50 = 25 ⋅ 2 = 25 ⋅ 2 = 5 2
OPPGAVE 1.0
?
Regn ut uten å bruke lommeregner. 16 49 b) a) 25 64 c)
4 40
1 121
d)
18 98
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 40
25.05.2017 12:56:44
?
OPPGAVE 1.1
Bruk regnereglene for kvadratrøtter til å vise at a) 18 = 3 2 b) 12 = 2 3 c) 48 = 4 3 OPPGAVE 1.2
Skriv kvadratrøttene ved hjelp av kvadratrota av et mindre tall. a) 27 b) 75 c) 162
Vi regner ut 23 og får 23 = 8 Tallet 2 kaller vi tredjerota eller kubikkrota av 8. Vi skriver 3
8 =2
Tredjerota definerer vi på denne måten: 3
x er det tallet som opphøy opphøydd i tredje potens er lik lik xx.. 3
x = a dersom a 3 = x
Legg merke til at vi kan finne tredjerota av negative tall: 3
−8 = −2 fordi ( −2 ) = −8 3
EKSEMPEL Finn tredjerøttene. b) 3 −125 a) 3 64 Løsning:
a)
3
64 = 4
b)
3
−125 = −5 fordi ( −5 ) = −125
fordi 43 = 64 3
Hvis vi regner ut 34, får vi 34 = 81 Tallet 3 kaller vi derfor for fjerderota av 81 og skriver 4
81 = 3
41
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 41
25.05.2017 12:56:44
Nå er også ( −3) = 81. Likevel sier vi ikke at –3 er fjerderota av 81. Fjerderota skal alltid være et positivt tall. Fjerderota definerer vi på denne måten: 4
4
x er det positive tallet som opphøyd i fjerde potens er lik x. 4
x = a dersom a ≥ 0 og a 4 = x
Fjerderota av et negativt tall fins ikke, fordi a 4 ≥ 0 for alle tall a.
EKSEMPEL Finn fjerderøttene. a) 4 256 b) 4 −32 Løsning:
a)
4
256 = 4
b)
4
−32 fins ikke.
fordi 44 = 256
Femterota, sjetterota osv. definerer vi på den samme måten som tredjerota og fjerderota. Vi definerer nte rot for et positivt tall n på denne måten: n
x = a dersom an = x
Dersom n er et partall, velger vi n x som det positive tallet a som er slik at an = x.
EKSEMPEL Finn røttene. b) a) 5 32
6
12
10
Løsning:
42
a)
5
32 = 2
b)
6
2 12 10 = 100 fordi (100 ) = 10
fordi 25 = 32 6
( )
6
= 102 ⋅ 6 = 1012
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 42
25.05.2017 12:56:48
Vi kan finne tredje- og fjerderøtter på lommeregneren.
ON
OFF
?
CASIO
TEXAS
Vi velger RUN på ikonmenyen. For å finne 3 64 trykker vi på 3 ( SHIFT og ( ). Vi taster så 64 og trykker på EXE . Svaret blir 4.
Vi trykker på MATH og velger 4: 3 (. Vi fullfører uttrykket nedenfor og trykker på ENTER . Svaret blir 4.
For å finne 4 256 trykker vi først på og deretter på x . Vi taster så 256 og trykker på EXE . Svaret blir 4.
For å finne 4 256 trykker vi først på og deretter på MATH . Vi velger 5: x ( og taster 256. Vi trykker så på ENTER og får svaret 4.
OPPGAVE 1.3
Bestem uten lommeregner. a) 3 27 b) 3 1000 c)
3
−64
d)
3
−8000
3
−52
OPPGAVE 1.4
Bruk lommeregneren til å finne røttene. a) 4 13 b) 5 20, 5 c) 3 15 d)
e)
3
−27 000
f)
4
−12
OPPGAVE 1.
Bestem uten bruk av lommeregner. a)
3
10
3
b)
3
10−6
c)
4
10
8
OPPGAVE 1.6
Volumet av ei kule med radius r er gitt ved formelen 4 V = πr 3 3 Regn ut radien når volumet er 6,5 cm3.
43
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 43
25.05.2017 12:56:51
1.9 Potenser med en brøk som eksponent I kapittel 1.5 innførte vi potenser med negative eksponenter. Nå skal vi inn føre potenser der eksponenten er en brøk. Det gjør vi slik at regnereglene for potenser blir riktige også når n og m er brøker. 1
Hva skal vi mene med 8 3 ? Hvis regnereglene for potenser skal gjelde, må
(8 ) = 8 1 3 3
1 ⋅3 3
= 81 = 8
Fra kapittel 1.8 vet vi at 3 8 er det eneste tallet som gir 8 når vi opphøyer det i tredje potens. Ettersom ( 8 ) = 8, må derfor 8 1 3 3
1 3
være lik 3 8 .
1 3 8=
= 8 2
3
Hvis a er et positivt tall og n er et naturlig tall, er 1
an = n a
EKSEMPEL Regn ut. 1
1
a) 16 2
1
b) 27 3
c) 5 4
Løsning: 1
a)
2 16 =
b)
3 27 =
c)
= 16
2
= 16 4
1
= 27 3
3
1 4
5 = 4 5 ≈ 1,5
I oppgave c måtte vi bruke lommeregneren. Legg merke til at 2 16 = 16 . 2 a er det samme som a.
!
OPPGAVE 1.90
?
Regn ut uten å bruke hjelpemiddel. a) 4
44
1 2
1 4
b) 81
c) 1000
1 3
d) 36
1 2
1 4 4
e) ( 3
)
f)
(3 )
1 5 5
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 44
25.05.2017 12:56:56
2
Hva skal vi så mene med 8 3 ? Vi kan tenke oss to måter å regne ut denne potensen på hvis regnereglene skal gjelde: 2 3
1 ⋅2 3
2
2⋅
8 =8 83 = 8
= (8 ) = ( 8 ) = 2 = 4 1 2 3
1 3
2
2
3
1
= ( 82 ) 3 = 3 82 = 3 64 = 4
Vi ser at begge metodene gir samme svar. Grunnen er at ( 3 8 ) og 3 82 gir samme m m svar. Hvis a ikke er et negativt tall, kan vi vise at uttrykkene ( n a ) og n a er like. 2
Hvis a er et positivt tall og m er et helt tall og n er et naturlig tall, er m
a n =
( a) n
m
m
eller a n = n a m m
Med denne definisjonen av a n kan vi vise at alle regnereglene for potenser gjelder.
EKSEMPEL Regn ut uten hjelpemiddel. 1 4 3
2 5
−
3 2
a) 8 b) 32 c) 7 d)
5
Løsning: 4
a)
83 =
b)
32
−
2 5
!
4
3
1 2
4
−2
5
−2
2
2
1
1
1
53 ⋅ 56
53
5
−
( 8 ) = 2 = 16 1 1 = ( 32 ) = 2 = = 2 4
3 2
c) = 7 d)
1
53 ⋅ 56
−
= 73
1 2
=
343 = 18, 52
5
+
−
1 6
1 2
2
=
56 5
+
−
1 6
1 2
=
3
1
56
52
5
−
1 2
=
5
−
1 2
1 1 − − 2
= 52
= 51 = 5
Når n a er et helt tall eller en brøk, får vi enklest tallregning ved å bruke for m m
melen a n = ( n a ) (se eksemplene a og b ovenfor). Formelen a n = n a m passer best når n a er et irrasjonalt tall (se eksempel c ovenfor). m
Hvis vi skal forenkle sammensatte rotuttrykk, kan det lønne seg å skrive rotuttrykkene som potenser og deretter bruke regnereglene for potenser.
45
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 45
25.05.2017 12:56:59
EKSEMPEL Regn ut 3 7 ⋅ 6 7 uten å bruke noe hjelpemiddel. Løsning: 1
1
1
3 7 ⋅ 6 7 = 7 3 ⋅ 7 6 = 7 3
+
1 6
2
= 76
+
1 6
3
1
= 7 6 = 7 2 = 2 71 = 7
Vi har nå definert potensen 4x når x er en brøk. Potensen er dermed også definert når x er et desimaltall, for det kan skrives som en brøk. 3
41,5 = 4 2 =
( 4) 2
3
= 23 = 8
m
Skrivemåten a n kan vi ikke bruke når a er et negativt tall. Det kan se fornuf tig ut å si at 1
( −8 ) 3 = 3 −8 = −2 1
2
2
Men fordi 1 = 2 , bør ( −8 ) 3 og ( −8 ) 6 gi det samme svaret. Vi regner ut ( −8 ) 6 på 3 6 to måter: 2
( −8) 6 = 6 ( −8)
2
( −8) 6 = ( 6 −8 ) 2
= 6 64 = 2
2
1
2
Det siste rotuttrykket eksisterer ikke. Uttrykkene ( −8 ) 3 og ( −8 ) 6 gir ikke det 1
samme svaret, og skrivemåten ( −8 ) 3 er dermed ikke brukbar. På lommeregnere kan vi regne ut a x og x a også når x er en brøk eller et desimaltall.
EKSEMPEL Volumet V av ei kule med overflateareal O er gitt ved V =
1 6 π
O1,5
a) Finn volumet av ei kule der arealet av overflaten er 4 cm2. b) Finn overflatearealet av en femmerball. Den har volumet 5 dm3. Løsning:
a) V =
46
1 6 π
O1,5 =
1 6 π
(
⋅ 4 cm 2
)
1,5
=
1 6 π
⋅ 41,5 cm3 = 0, 75 cm3
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 46
25.05.2017 12:57:02
1
b)
6 π
O1,5 = V | ⋅ 6 π
O1,5 = 6 π ⋅ V = 6 π ⋅ 5 dm3 = 53,17 dm3 O = 1,5 53,17 dm3 = 14,1 dm 2
?
OPPGAVE 1.91
Regn ut uten å bruke lommeregner. 2
3
a) 4 2 b) 27 3 c) 100 −
f) ( 9 )
3 2
3 4 8
( )
3 7
−
1 12 4
d) 128 e) 5 OPPGAVE 1.92
Bruk lommeregner og regn ut. 2
−
2
5
a) 5 3 b) 12 5 c) 100 6 d) 24,5
e) 7 56 f)
31
8
47
OPPGAVE 1.93
Skriv så enkelt som mulig. 1 2
1 3 6
( )
a) 2 ⋅ 2
(3 ) ⋅ (3 ) b) (3 ) 1 2 3
2
1 2
1 3
3 4
c) 3 2 ⋅ 2 ⋅ 6 2 d)
4
3⋅6 3 6 9
OPPGAVE 1.94
Sidekantene i en terning har lengden s. a) Vis at overflatearealet O av terningen er gitt ved formelen O = 6s 2. 2
b) Forklar hvorfor O = 6 ⋅ V 3 , der V er volumet av terningen. c) Hvor stort er overflatearealet av en terning som rommer 0,5 liter?
Nå har vi definert a x for alle reelle positive tall a og for alle rasjonale tall x. Men hva mener vi med a x når x er et irrasjonalt tall? Hva skal vi mene med 4 2 ? Vi kan finne desimaltall som er så nær 2 som vi bare vil. Vi bruker desimal tallet som eksponent i stedet for 2 og får en god tilnærmingsverdi for 4 2 . 2 ≈ 1,4142 4
2
≈ 41,4142 ≈ 7,103
Uansett hvor mange desimaler vi tar med, får vi bare en tilnærmet verdi for 4 2 . 4
2
er det tallet vi nærmer oss når tallet på desimaler i 2 øker mot uendelig.
47
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 47
25.05.2017 12:57:07
SAMMENDRAG Regnerekkefølge 1. Regn først ut parentesene. 2. Regn deretter ut potensene. 3. Gjør deretter multiplikasjonene og divisjonene. 4. Gjør til slutt addisjonene og subtraksjonene. Regneregler ved brøkregning Når vi forkorter en brøk, dividerer vi med det samme tallet i telleren og i nevneren. Brøken endrer ikke verdi. Vi utvider en brøk ved å multiplisere med det samme tallet i telleren og i nevneren. Brøken endrer da ikke verdi. Når vi skal summere brøker, må vi først finne fellesnevneren. Deretter utvider vi alle brøkene så de får den samme nevneren. Til slutt summerer vi tellerne og lar nevneren stå som den er. Når vi skal multiplisere et helt tall og en brøk, multipliserer vi det hele tallet med telleren og lar nevneren stå som den er. Når vi skal multiplisere to brøker, multipliserer vi telleren med telleren og nevneren med nevneren. Vi trenger ikke finne fellesnevneren. Når vi skal dividere med en brøk, multipliserer vi med den omvendte brøken. Å løse opp parenteser Når vi skal løse opp en parentes som har et minustegn foran, må alle led dene inne i parentesen skifte fortegn. En parentes med et plusstegn foran kan vi fjerne uten å endre noe fortegn inne i parentesen. Multiplikasjon med parentes Når vi skal multiplisere et tall og en parentes, må vi multiplisere tallet med hvert ledd som står inne i parentesen. Når vi skal multiplisere to parentesuttrykk, må vi multiplisere hvert ledd i den første parentesen med hvert ledd i den andre.
4 48
Sinus Forkurs > Tall og variabler
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 48
25.05.2017 12:57:07
Kvadratrøtter Kvadratrota av x er det positive tallet som opphøyd i andre potens er lik x. x = a dersom a ≥ 0 og a 2 = x La a og b være to positive tall. Da er a a = b b
a ⋅ b = a ⋅ b Røtter av høyere orden 3
x er det tallet som opphøyd i tredje potens er lik x.
3 x = a dersom a 3 = x 4
x er det positive tallet som opphøyd i fjerde potens er lik x.
4 x = a dersom a ≥ 0 og a 4 = x Potenser a 0 = 1 a −n = ( a ⋅ b ) = a n ⋅ b n n
1
a n = n a
1 a
a m ⋅ a n = a m + n n n
a an m b = n a b m
an =
( )
( ) n
a
m
n
an = an − m am
= am ⋅ n
m
eller a n = n a m
Tall på standardform Et tall er skrevet på standardform når det er skrevet som ± a ⋅10n der 1 ≤ a < 10 og n er et helt tall.
49
01 Sinus Forkurs kap1 teoridel.indd 49
25.05.2017 12:57:12
2 50
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 50
25.05.2017 13:10:42
Algebra Studenten skal kunne • løse førstegradslikninger med en eller to ukjente • beregne produkt av polynomer, anvende kvadratsetningene og beherske faktorisering • løse andregradslikninger med en eller to ukjente
51
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 51
25.05.2017 13:10:42
2.1 Likninger Å løse likningen 3x = 12 er det samme som å finne den verdien for variabelen x som er slik at 3x blir 12. Vi ser at løsningen er x = 4 fordi 3 ⋅ 4 = 112 . Vi kan føre løsningen slik: 3x = 12 x=4 7 At likningen 2 x + 1 = 7 har løsningen x = 3, ser vi umiddelbart, for 2 ⋅ 3 + 1 = 7. Vi kan gjerne løse likningen slik: 2x + 1 = 7 x=3 Når vi skal løse kompliserte likninger, trenger vi disse regnereglene: Vi kan trekke fra eller legge til det samme tallet på begge sidene av likhetstegnet. Vi kan multiplisere eller dividere med det samme tallet på begge sidene av likhetstegnet dersom tallet ikke er null. Vi kan flytte et ledd over på den andre siden av likhetstegnet hvis vi samtidig skifter fortegn på leddet. Når vi har løst en likning, kan vi sette prøve på svaret. Vi setter da inn løsningen i likningen og kontrollerer at begge sidene av likhetstegnet har samme verdi.
EKSEMPEL Løs likningen og sett prøve på svaret. 7 x − 2 = 3x + 110 Løsning:
7 x − 2 = 3x + 110 7 x − 3x = 10 + 2 4 x = 112 x=3
52
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 52
25.05.2017 13:10:45
På slutten av løsningen kunne vi også delt med 4 på begge sidene av likhetstegnet, men vi regner ofte sikrere og fortere når vi ser løsningen direkte slik som her. Vi setter prøve på svaret ved å sette inn x = 3 på begge sidene i likningen i oppgaven. Venstre side: 7 x − 2 = 7 ⋅ 3 − 2 = 119 Høyre side: 3x + 10 = 3 ⋅ 3 + 10 = 19 Venstre og høyre side er like. Løsningen er derfor riktig.
?
OPPGAVE 2.10
Løs likningene og sett prøve på svaret. a) 2 x + 1 = 5 b) 3x − 1 = x + 2 c) −2 x + 2 = 2 x − 2 d) 2 x + 2 = −3x + 7 OPPGAVE 2.11
Løs likningene. a) 122 x − 13 = 9 x − 7 b) −7 x + 11 = 2 x − 3 c) 0, 02 02 x + 0, 7 = −0, 03x + 0, 2
Når vi skal løse en noe mer sammensatt likning, kan det ofte svare seg å bruke denne framgangsmåten: 1 Løs opp parenteser. 2 Multipliser med fellesnevneren på begge sidene av likhetstegnet hvis det fins brøker. 3 Trekk sammen leddene på begge sidene av likhetstegnet. 4 Samle alle leddene med den ukjente på venstre side og alle andre ledd på høyre side. 5 Trekk sammen leddene på begge sidene av likhetstegnet. 6 Finn løsningen ved å dividere med tallet som står foran den ukjente.
EKSEMPEL Løs likningen. 1 2x 1 x ( x − 4 ) − − 1 = ( x − 1) + 2 3 3 6
53
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 53
25.05.2017 13:10:47
Løsning:
1 2x 1 x ( x − 4 ) − − 1 = ( x − 1) + 2 3 3 6 x 2x x 1 x Fellesnevneren er 6. −2− +1 = − + | ⋅ 6 2 3 3 3 6 x 3 2x 2 x 2 1 2 x 1 ⋅ 6 − 2⋅6 − ⋅ 6 + 1⋅ 6 = ⋅ 6 − ⋅ 6 + ⋅ 6 2 3 3 3 6 1
1
1
1
1
3x − 12 − 4 x + 6 = 2 x − 2 + x − x − 6 = 3x − 2 − x − 3x = −2 + 6 −4 x = 4 x = −1
OPPGAVE 2.12
?
Løs likningene. a) 3x − ( x − 2 ) = ( 2x 2 x − 1) − ( 3x + 9 ) b)
x x 1 x − + = x − 2 − 1 2 3 2 4
c)
1 1 1 1 x 1 ⋅ 3x − − 2 x + = 2 ⋅ − 2 3 3 2 3 6
I noen likninger finner vi den ukjente i nevneren. En slik likning kaller vi en rasjonal likning. I slike likninger bruker vi regnereglene slik vi har gjort ovenfor. Men vi kan ikke gange eller dele med 0 på begge sidene i en likning. Hvis vi for eksempel ganger med x på begge sidene i en likning og etterpå får løsningen x = 0, må vi kontrollere om den løsningen passer i likningen i oppgaven. Hvis løsningen x = 0 gir 0 i en nevner, kan vi ikke bruke løsningen. Hvis vi ganger med andre uttrykk som kan være lik 0, må vi kontrollere løsningen på tilsvarende måte.
EKSEMPEL Løs likningene. 6 3x + 2 a) + 5 = x x
54
b)
2x −1 1 4x −1 + = 2x 3x 6x
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 54
25.05.2017 13:10:50
Løsning:
a) Her må vi forutsette at x ≠ 0 (x ikke er lik 0), for x = 0 gir 0 i to nevnere. Vi multipliserer med x på begge sidene av likhetstegnet. 6 3x + 2 +5= |⋅ x x x 3x + 2 6 ⋅x x + 5 ⋅ x = x 6 ⋅ x + 5 x = 3x 3x + 2 x 6 + 5x 5 x = 3x + 2 5 x − 3x = 2 − 6 2 x = −4 x = −2 x = −2 gir ikke null i noen nevner og er dermed en løsning på oppgaven. b) Også her må vi forutsette at x ≠ 0, for x = 0 gir 0 i nevnerne. Fellesnevneren for 2x, 3x og 6x er 6x. Vi multipliserer derfor med 6x på begge sidene av likhetstegnet. 2x −1 1 4x −1 + = | ⋅ 6x 2x 3x 6x 4x −1 2x −1 1 6x = ⋅ 6x 2 x + 3x ⋅ 6x 6x 2x −1 3 1 2 ⋅6 x+ ⋅ 6 x = 4x −1 2 x 3 x 1
1
( 2 x − 1) ⋅ 3 + 2 = 4 x − 1 6x − 3 + 2 = 4x −1 6x −1 = 4x −1 6 x − 4 x = −1 + 1 2x = 0 x=0 x = 0 gir null i nevnerne i likningen i oppgaven. Da kan vi ikke sette inn x = 0. Likningen har ingen løsning.
55
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 55
25.05.2017 13:10:52
OPPGAVE 2.13
?
Løs likningene og sett prøve på svaret. 1 1 1 1 a) x + 2 = x − b) 2 ( x − 1) = ( x − 3) 3 2 3 3 x−2 2− x 1 − 2x 3 4 + 2x c) = d) − = 3 2 3 5 5 OPPGAVE 2.14
Løs likningene. 2 a) + 3 = 0 x x −1 1 c) +2=− x x
5 8 −3= x x 1 3 d) +2= x−2 x−2 b)
OPPGAVE 2.15
a) I DABC er ∠B dobbelt så stor som ∠A. ∠C er 10° større enn ∠B. Finn vinklene i trekanten. b) I firkanten ABCD er ∠B 20° mindre enn ∠A. ∠C er dobbelt så stor som ∠B. ∠D er 2 av summen av ∠B og ∠C. 7 Finn vinklene i firkanten.
2.2 Formler En formel gir oss verdien av en variabel ved hjelp av verdien av en eller flere andre variabler. Volumet V av ei kule er gitt ved 4 3 πr 3 I denne formelen finner vi verdien for V når vi kjenner verdien av variabelen r, som er radien. Variabelen r kaller vi den uavhengige variabelen, og V kaller vi den avhengige variabelen. Det er den avhengige variabelen vi regner ut. V=
Noen ganger trenger vi verdier for to variabler for å kunne regne ut den tredje. Volumet V av en sylinder er gitt ved V = πr 2 h Her må vi kjenne både radien r og høyden h for å kunne finne volumet V. I dette tilfellet har vi to uavhengige variabler og én avhengig. Fart måler vi i meter per sekund (m/s) eller i kilometer per time (km/h). Vi vet at 1 time (1 h) er det samme som 60 min = 60 ⋅ 60 s = 3600 s
56
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 56
25.05.2017 13:10:56
Hvis vi kjører med farten 10 m/s, kjører vi 10 m på 1 sekund. På 1 time kjører vi da 3600 ⋅ 10 m = 36 000 m = 36 km Farten 10 m/s svarer dermed til 36 km/h. La v være farten i meter per sekund. Da kjører vi v meter på 1 sekund. Antallet meter vi kjører på 1 time er da gitt ved 3600 ⋅ v. Målt i kilometer blir det 3600 ⋅ v = 3, 6 ⋅ v 1000 Farten målt i kilometer per time er dermed 3, 6 ⋅ v. Vi har nå utledet en formel som knytter sammen farten målt i meter per sekund og farten målt i kilometer per time. La v være farten målt i meter per sekund. Da er farten målt i kilometer per time gitt ved f = 3, 6 ⋅ v
EKSEMPEL a) En syklist har farten 8 m/s. Finn farten i kilometer per time. b) En bil kjører med farten 90 km/h. Finn farten i meter per sekund. Løsning:
a) Når farten v er 8 m/s, er farten i kilometer per time f = 3, 6 ⋅8 ⋅ 8 = 28 28, 8 Farten er 29 km/h. b) Når farten er 90 km/h, setter vi f = 90. Det gir denne likningen: 900 = 3, 6 ⋅ v 3, 6 ⋅ v 90 = 3, 6 3, 6 v = 25 Farten er 25 m/s.
57
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 57
25.05.2017 13:10:56
OPPGAVE 2.20
?
Regn om til kilometer per time. a) 6 m/s b) 12 m/s c) 30 m/s OPPGAVE 2.21
Regn om til meter per sekund. a) 18 km/h b) 72 km/h
c) 100 km/h
En gjenstand beveger seg langs ei rett linje. Gjenstanden har konstant akselerasjon a målt i meter per sekund2 og har til å begynne med farten v0 målt i meter per sekund. Farten i meter per sekund etter t sekunder er gitt ved formelen v = v0 + aat Den tilbakelagte strekningen i meter etter t sekunder er da gitt ved formelen 1 s = v0t + at 2 2
EKSEMPEL En bil kjører med farten 20 m/s på en rett veistrekning og øker så farten med en konstant akselerasjon på 0,5 m/s2. a) Finn farten i kilometer per time etter 10 s. b) Hvor lang tid tar det før farten er 30 m/s? c) Hvor langt har bilen kjørt etter 10 s? Løsning:
a) Farten i meter per sekund er v = v0 + aat = 20 + 0, 5 ⋅10 = 25 Farten er 25 m/s. Farten i kilometer per time er f = 3, 6 ⋅ v = 3, 6 ⋅ 25 = 90 Farten etter 10 s er 90 km/h.
58
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 58
25.05.2017 13:10:57
b) Vi vet at v0 + at = v 20 + 0, 5 ⋅ t = 30 0, 5t = 10 | ⋅ 2 t = 20 Farten er 30 m/s etter 20 s. c) Strekningen er 1 1 s = v0t + at 2 = 20 ⋅10 + ⋅ 0, 5 ⋅102 = 225 2 2 Bilen har kjørt 225 m på 10 s.
?
OPPGAVE 2.22
En bil kjører med farten 36 km/h på en rett veistrekning. a) Finn farten i meter per sekund. Ved t = 0 får bilen en konstant akselerasjon a = 1,2 m/s2. b) Finn farten i kilometer per time etter 10 s. c) Hvor lang tid går det før farten er 90 km/h? d) Hvor langt har bilen kjørt etter 10 s? OPPGAVE 2.23
En bil står i ro og får så en konstant akselerasjon a = 1, 5 m/s2 langs en rett veistrekning. a) Finn farten i kilometer per time etter 10 s. b) Hvor lang tid tar det før farten er 90 km/h? c) Hvor langt kjører bilen på 10 s? d) Hvor lang tid tar det før bilen har kjørt 300 m?
Ved hjelp av en formel kan vi lage nye formler. Da bruker vi regnereglene for likninger.
EKSEMPEL En bil har farten 15 m/s langs en rett veistrekning og får en konstant akselerasjon a = 1,2 m/s2. Farten i meter per sekund etter t sekunder er da gitt ved formelen v = 15 +1 + 1, 2t a) Finn en formel for tida t uttrykt med farten v. b) Bruk formelen i a og finn hvor lang tid det tar før farten er 24 m/s.
59
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 59
25.05.2017 13:10:59
Løsning:
+ 1, 2t , er 155 + 1, 2t = v. Det er praktisk å ha formelen a) Når v = 15 +1 snudd slik at t står på venstre side av likhetstegnet når vi skal finne en formel for t. 155 + 1, 2t = v 1, 2t = v − 115 1, 2t v − 15 = 1, 2 1, 2 v − 15 t= 1, 2 b) Vi skal finne tida t når farten v er 24 m/s. t=
24 − 15 9 = = 7, 5 1, 2 1, 2
Farten er 24 m/s etter 7,5 s.
EKSEMPEL En bil står i ro på en rett veistrekning og får konstant akselerasjon a ved t = 0. a) Finn en formel for akselerasjonen a uttrykt med strekningen s og tida t. b) Finn akselerasjonen når bilen har kjørt 256 m etter 16 s. Løsning:
a) Her er startfarten v0 = 0 . Dermed er 1 1 2 1 2 s = v0t + at 2 = 0 ⋅ t + at at = aat 2 2 2 Altså er 1 2 at = s | ⋅2 2 at 2 2s = 2 t2 t 2s a= 2 t
60
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 60
25.05.2017 13:11:01
b) Når bilen har kjørt 256 m på 16 s, er akselerasjonen 2 ⋅ 256 =2 162 Akselerasjonen er 2 m/s2. a=
?
OPPGAVE 2.24
En bil kjører med farten 10 m/s på en rett veistrekning og får en konstant akselerasjon på 1,5 m/s2 ved t = 0. a) Finn en formel for tida t i sekunder uttrykt med farten v målt i meter per sekund. b) Bruk formelen i oppgave a og finn hvor lang tid det går før farten er 28 m/s. OPPGAVE 2.25
a) Bruk formelen v = v0 + aat og finn en formel for akselerasjonen a uttrykt med v, v0 og t. b) En bil øker farten fra 10 m/s til 22 m/s på 4,5 s. Finn akselerasjonen. OPPGAVE 2.26
a) Bruk formelen v = v0 + aat til å vise at farten f målt i kilometer per time er gitt ved f = f 0 + 3, 6aat der f 0 er startfarten i kilometer per time, tida t er målt i sekunder, og a er akselerasjonen målt i meter per sekund2. b) Finn farten til en bil målt i kilometer per time etter 8 s når startfarten er 50 km/h og akselerasjonen er 1,2 m/s2. c) Finn en formel for akselerasjonen a uttrykt med f , f 0 og t. d) Finn akselerasjonen til en bil som øker farten fra 50 km/h til 100 km/t på 20 s. OPPGAVE 2.27
a) En bil står i ro og får en konstant akselerasjon a ved t = 0. Finn en formel for tida t uttrykt med strekningen s og akselerasjonen a. b) Hvor lang tid bruker en bil på 400 m når akselerasjonen er 2,5 m/s2?
61
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 61
25.05.2017 13:11:03
2.3 Kvadratsetningene I kapittel 1.3 multipliserte vi parentesuttrykk med hverandre. Nå skal vi multiplisere noen spesielle uttrykk:
(a + b)
2
= (a + b) ⋅ (a + b) = a ⋅a + a ⋅b + b⋅a + b⋅b = a 2 + ab ab + ab ab + b 2 = a 2 + 2aabb + b 2
(a − b)
2
= (a − b) ⋅ (a − b) = a ⋅ a − a ⋅ b − b ⋅ a + ( −b −b ) ⋅ ( −b ) = a 2 − ab ab − ab ab + b 2 = a 2 − 2ab ab + b 2
Ovenfor beviste vi nå første og andre kvadratsetning. Det fins en setning til av samme slaget:
( a + b )(( a − b ) = a ⋅ a + a ⋅ ( −b ) + b ⋅ a + b ⋅ ( −b ) = a 2 − aabb + ab ab − b 2 = a 2 − b2 Denne setningen kaller vi konjugatsetningen. Vi kaller den også tredje kvadratsetning, enda vi ikke regner ut noe kvadrat. Men ofte bruker vi denne setningen den andre veien. Da får vi at a 2 − b 2 = ( a + b ) ( a − b ). Det gir oss et uttrykk for en differanse mellom to kvadrater. Derfor kaller vi også denne setningen en kvadratsetning.
Andre kvadratsetning:
( a + b ) = a 2 + 2aabb + b2 2 ( a − b ) = a 2 − 2aabb + b2
Konjugatsetningen eller tredje kvadratsetning:
(a + b) ⋅ (a − b)
Første kvadratsetning:
2
= a 2 − b2
EKSEMPEL Bruk kvadratsetningene og regn ut. 2 2 b) ( y − 5 ) c) ( x + 2 ) ( x − 2 ) a) ( x + 3) 2 d) ( 2 x − 3) ⋅ ( 2 x + 3) e) ( t + 2 ) − ( t + 2 ) ( t − 2 )
62
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 62
25.05.2017 13:11:07
Løsning:
c)
( x + 3) = x 2 + 2 ⋅ x ⋅ 3 + 32 = x 2 + 6 x + 9 2 ( y − 5) = y 2 − 2 ⋅ y ⋅ 5 + 52 = y 2 − 10 y + 25 ( x + 2 ) ( x − 2 ) = x 2 − 22 = x 2 − 4
d)
( 2 x − 3) ⋅ ( 2 x + 3) = ( 2 x )
e)
( 2t + 1) − ( 2t + 1) ( 2t − 1) = ( 2t )
a) b)
2
2
− 3 = 4x − 9 2
2
2
2
Legg merke til at (2x)2 = 2x · 2x = 4x2
(
+ 2 ⋅ 2t ⋅1 + 12 − ( 2t ) − 12 2
)
= 4t 2 + 4t + 1 − 4t 4t 2 + 1 = 4t + 2
?
OPPGAVE 2.30
Bruk kvadratsetningene og regn ut. 2 2 b) ( x + 4 ) a) ( x − 1) d) ( t + 3)( t − 3) e) ( y − 4 )( y + 4 )
c) ( t + 5 )
2
OPPGAVE 2.31
Bruk kvadratsetningene og regn ut. 2 1 1 1 a) t − ⋅ t + b) x + 2 2 2 2 2 d) ( 3x − 2 ) e) ( 5 x + 1)
c) ( 2 x − 5 )( 2 x + 5 )
OPPGAVE 2.32
Bruk om mulig kvadratsetningene når du regner ut og trekker sammen. 2 a) ( x + 1) − ( x + 1)( x − 1) 2 2 b) ( x + 3) − ( x − 3) 2 c) ( 2 x − 3) − 4 ( x + 2 )( x − 3) d) 2 ( t − 4 ) ( t + 4 ) + 3 ( t + 4 )
!
Du kan regne eksemplene ovenfor uten å bruke kvadratsetningene, men du bør likevel bruke kvadratsetningene, for vi skal snart bruke dem baklengs. Skal vi få til det, må vi ha god trening i å bruke setningene slik som vist ovenfor. Kvadratsetningene kan vi også bruke til vanlig tallregning. Metoden egner seg til hoderegning.
63
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 63
25.05.2017 13:11:12
EKSEMPEL Regn ut ved hjelp av kvadratsetningene. a) 19 ⋅ 21 b) 25 ⋅ 35 c) 39 ⋅ 39 d) 2 − 3 2 + 3
(
)((
)
Løsning:
a)
19 ⋅ 21 = (20 − 1) ⋅ (20 + 1) = 202 − 12 = 400 − 1 = 399
b)
25 ⋅ 35 = (30 − 5) ⋅ (30 + 5) = 302 − 52 = 900 − 25 = 875
c)
39 ⋅ 39 = 392 = (40 − 1) = 402 − 2 ⋅ 40 ⋅ 1 + 12 = 1600 − 80 + 1 = 1521 2
( 2 − 3 )(( 2 + 3 ) = 2 − ( 3 )
d)
2
2
= 4 − 3 =1
Husk at 3 er det tallet som ganget med seg selv gir 3. Altså er
( 3)
2
= 3⋅ 3 =3
OPPGAVE 2.33
?
Regn ut ved hjelp av kvadratsetningene. a) 29 ⋅ 31 b) 192 c) 212 d) 28 ⋅ 32 e) 35 ⋅ 45 f) 103 ⋅ 97 OPPGAVE 2.34
Regn ut uten å bruke lommeregner. 2 +1 2 −1 b) 5 − 2 ⋅ a)
(
)((
)
(
)(
5+2
)
c)
(
7 +3
)((
7 −3
)
2.4 Faktorisering Et uttrykk består av flere ledd når det er sammensatt av flere deler med plusstegn eller minustegn mellom. Uttrykket 2 x2 + 5x + 6 har tre ledd: 2x2, 5x og 6. Uttrykket 5 xy + 3 ( x + y ) + y 2 består av de tre leddene 5xy, 3 ( x + y ) og y 2. Vi sier at et uttrykk er faktorisert når det har bare ett ledd. Uttrykket 3 ( x + 5)( x − 3) er faktorisert. Det består av de tre faktorene 3, ( x + 5) og ( x − 3).
64
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 64
25.05.2017 13:11:15
Uttrykket 3( x + 5) y + 7 er ikke faktorisert, for det består av to ledd: 3( x + 5) y og 7. Når vi faktoriserer et uttrykk, skriver vi uttrykket som et produkt av flere faktorer. Vi skal lære flere faktoriseringsmetoder. Dersom leddene i et uttrykk har felles faktorer, kan vi trekke faktorene utenfor en parentes. 4x + 12 = 4 ⋅ x + 4 ⋅ 3 = 4( x + 3) x2 − 4x = x ⋅ x − 4 ⋅ x = ( x − 4) ⋅ x = ( x − 4) x 3x3 − 9x = 3x ⋅ x2 − 3x ⋅ 3 = 3x ( x2 − 3) Vi ser at uttrykkene er faktorisert, for nå består de av bare ett ledd.
!
Hvis vi skriver 3x3 − 9 x = 3⋅ 3 ⋅ x ⋅ x ⋅ x − 3 ⋅ 3⋅ 3 x har vi ikke faktorisert uttrykket. Da har vi bare faktorisert leddene i uttrykket. Ved å multiplisere faktorene kan vi alltid kontrollere faktoriseringen: 3x ( x2 − 3) = 3x ⋅ x2 − 3x ⋅ 3 = 3x3 − 9x Vi må være forsiktige når vi setter et negativt tall utenfor en parentes: −6x2 + 4x − 10 = −2(3x2 − 2x + 5) −3x2 − 6x = −3x ( x + 2) Leddene i parentesen må skifte fortegn. Vi ser at det stemmer når vi multipliserer faktorene: −3x ( x + 2) = −3x ⋅ x + (−3x) ⋅ 2 = −3x2 − 6x
?
OPPGAVE 2.40
Hvor mange ledd består uttrykkene av? Hvilke uttrykk er faktorisert? b) x2 − 4x + 4 a) 2x ( x − 2) + 4x c) ( x − 4y)(2x − y) d) ( x − 2)2 OPPGAVE 2.41
Sett mest mulig utenfor en parentes. a) 3x + 6 b) 2x2 − 3x 3 2 c) 2y − 4y d) 2x3 − 4x2 + 6x OPPGAVE 2.42
Trekk mest mulig utenfor en parentes. a) 2xy2 + 4x b) 5xy2 − 10xy 2 2 2 c) a b + 3a b + ab d) 3x2 + 6xy − 9x
65
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 65
25.05.2017 13:11:15
Vi kan bruke tredje kvadratsetning til å faktorisere en differanse mellom to kvadrater. Da bruker vi setningen slik: a 2 − b2 = ( a + b ) ( a − b )
EKSEMPEL Faktoriser uttrykkene om mulig ved hjelp av konjugatsetningen. a) x2 − 4 b) x2 − 5 c) 4t2 − 9 d) 9 x 2 + 4 Løsning:
a)
x2 − 4 = x2 − 22 = ( x + 2)( x − 2)
b)
x2 − 5 = x2 − ( 5 ) = ( x + 5 ))(( x − 5 )
c)
4t2 − 9 = ( 2t ) − 32 = (2t + 3)(2t − 3)
d)
9 x 2 + 4 = ( 3 x ) + 22
2
2
2
Her står det + mellom de to kvadratene. Da kan vi ikke bruke konjugatsetningen. Vi kan vise at det ikke går an å faktorisere uttrykket på noen annen måte heller.
Når vi faktoriserer, må vi ofte først sette faktorer utenfor en parentes og deretter bruke tredje kvadratsetning (konjugatsetningen).
EKSEMPEL Faktoriser 3x3 − 48x. Løsning:
(
)
(
)
3x3 − 48 x = 3x x 2 − 16 16 = 3x x 2 − 42 = 3x ( x + 4 ) ( x − 4 )
OPPGAVE 2.43
?
Faktoriser uttrykkene. a) x 2 − 9
b) t 2 − 16
c) x 2 −
1 4
d) 2 x 2 − 8
OPPGAVE 2.44
Faktoriser uttrykkene hvis det lar seg gjøre. b) x 2 + 4 c) 9 x 2 − 1 a) 4 x 2 − 9
66
d) 122 x3 − 7755 x
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 66
25.05.2017 13:11:19
2.5 Forkorting av rasjonale uttrykk Når vi skal forkorte rasjonale uttrykk, og når vi skal finne fellesnevneren, får vi bruk for det vi nå har lært om faktorisering.
EKSEMPEL Regn ut. x 2 + 2 x 27 ⋅ a) 3 3x + 6
b)
9x 4 + 2 x + 6 3x + 9
Løsning:
a) Først faktoriserer vi og setter alt på én brøkstrek. Deretter forkorter vi brøken. 1
x ⋅ ( x + 2 ) ⋅ 227
3
x + 2 x 27 27 x 3x ⋅ = = = = 3x 3 3x + 6 3 ⋅ 3 ⋅ ( x + 2 ) 1 9 2
1
1
b) Først faktoriserer vi nevnerne for å finne fellesnevneren. 2 x + 6 = 2 ⋅ ( x + 3)
3 x + 9 = 3 ⋅ ( x + 3)
Fellesnevneren er 2 ⋅ 3 ⋅ ( x + 3) = 6 ( x + 3) Nå utvider vi brøkene slik at de får samme nevner. Deretter trekker vi sammen. 9x 4 9x 4 + = + 2 x + 6 3 x + 9 2 ( x + 3) 3 ( x + 3) =
3 ⋅ 9x 2⋅4 27 x 8 + = + 3 ⋅ 2 ( x + 3) 2 ⋅ 3 ( x + 3) 6 ( x + 3) 6 ( x + 3)
=
27 x + 8 27 x + 8 = 6 ( x + 3) 6 x + 118
Vi må alltid se etter om vi kan forkorte svaret før vi ganger sammen uttrykkene i nevneren.
?
OPPGAVE 2.50
Regn ut. 2 6x − 9 a) ⋅ 3 4x
b) 2 ⋅
x −1 2x − 4
c)
1 2 ⋅ 2 x+3
d)
x 2x + 4 ⋅ 2 3x
67
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 67
25.05.2017 13:11:22
OPPGAVE 2.51
?
Regn ut. x + 2 3x + 9 ⋅ a) 3 2x + 4
2 x − 4 3x + 3 ⋅ x + 1 7 x − 114
b)
c)
x 2 − 3x 2 x − 1 ⋅ x + 1 2x − 6
OPPGAVE 2.52
Trekk sammen. x x + 2 5x − a) + 3 2 6 1 3x − 4 2 c) + + 2 2x x
x +1 x + +2 2 4 2− x x−2 1 d) − + x2 2x 2 b)
Noen ganger må vi faktorisere andregradsuttrykk når vi skal trekke sammen rasjonale uttrykk.
EKSEMPEL Regn ut. 2 x + 4 x2 − 1 ⋅ x −1 6x Løsning:
Først faktoriserer vi telleren og nevneren mest mulig. For å faktorisere x2 − 1 må vi bruke konjugatsetningen. x 2 − 1 = x 2 − 12 = ( x − 1) ( x + 1) Deretter forkorter vi før vi multipliserer. 2 x + 4 x 2 − 1 2 ( x + 2 ) ⋅ ( x − 1) ( x + 1) ⋅ = x −1 6x ( x − 1) ⋅ 6 x 1
1
=
2 ⋅ ( x + 2 ) ⋅ ( x − 1) ( x +1 + 1)
( x − 1) ⋅ 6 ⋅ x 1
( x + 2 ) ( x + 1) = x 2 + 3x + 2 3x
3x
3
OPPGAVE 2.53
?
68
=
Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig. x2 − 4 4 x2 − 9 a) b) 2x − 4 4x − 6 1 x+3 1 3 2 + 2 + d) 2 − 2 c) 3x − 3 x − 1 x + 1 x − 2x x − 4 Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 68
25.05.2017 13:11:28
2.6 Fullstendige kvadrater Et fullstendig kvadrat er et andregradsuttrykk som vi kan faktorisere ved hjelp av den første eller den andre kvadratsetningen. Uttrykket x2 + 6x + 9 er et fullstendig kvadrat fordi x2 + 6x + 9 = ( x + 3)
2
Vi kontrollerer om dette er riktig ved å regne ut ( x + 3) ved hjelp av den første kvadratsetningen: 2
( x + 3)
2
= x 2 + 2 ⋅ 3 ⋅ x + 32 = x 2 + 6 x + 9
Hvordan kan vi finne ut om x2 + bx + c er et fullstendig kvadrat? Da må x2 + bx + c = ( x + k)
2
der k er et eller annet tall. Vi bruker nå første kvadratsetning og regner ut uttrykket på høyre side. Det gir x2 + bx + c = x2 + 2kx + k2 Disse uttrykkene skal være like for alle verdier av x. Da må tallene foran x være like. Vi får 2k = b k=
b 2
Leddene uten x (konstantleddene) må også være like. Det gir b c=k = 2
2
2
2
b Uttrykket x + bx + c er et fullstendig kvadrat dersom = c . Da er 2 2 b 2 x + bx + c = x + 2 2
EKSEMPEL Undersøk om uttrykkene er fullstendige kvadrater. Faktoriser uttrykkene hvis det er mulig, og kontroller faktoriseringen. a) x 2 + 8 x + 16 b) x 2 − 4 x + 2
69
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 69
25.05.2017 13:11:28
Løsning:
a) I uttrykket x 2 + 8 x + 16 er b = 8 og c = 16. Det gir b 8 2 2 = 2 = 4 = 16 2
2
2
Både b og c er dermed lik 16. Vi har et fullstendig kvadrat som 2
vi kan faktorisere på denne måten: b 8 2 x 2 + 8 x + 16 = x + = x + = ( x + 4 ) 2 2 2
2
Denne faktoriseringen kontrollerer vi ved hjelp av første kvadratsetning:
( x + 4)
2
= x 2 + 2 ⋅ x ⋅ 4 + 42 = x 2 + 8 x + 16
Faktoriseringen stemmer. b) For uttrykket x 2 − 4 x + 2 er 2 b −4 −2 ) = 4 2 = 2 = ( −2 2
2
2
Men ettersom c = 2, er ikke b lik c. 2
Uttrykket er ikke noe fullstendig kvadrat.
OPPGAVE 2.60
?
Undersøk om uttrykkene er fullstendige kvadrater, og faktoriser de fullstendige kvadratene. 9 b) x 2 + 3x + a) x 2 − 10 x + 25 4 c) x 2 + 6 x + 8 d) t 2 − 5t + 6 OPPGAVE 2.61
Finn tallet c slik at uttrykket blir et fullstendig kvadrat. a) x 2 + 4 x + c b) x 2 − 4 x + c 2 c) x − 6 x + c d) x 2 + 5 x + c
70
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 70
25.05.2017 13:11:33
I kapittel 2.4 lærte vi å faktorisere andregradsuttrykk med to ledd. x2 − 4 x = x ( x − 4) x2 − 4 = ( x + 2) ( x − 2) Andregradsuttrykket x 2 + bx + c faktoriserer vi ved å lage et fullstendig 2
kvadrat ut fra x 2 + bx. Vi legger til og trekker fra b . Nå skal vi se hvordan 2 vi faktoriserer x 2 + 4 x + 3. x2 + 4 x + 3 = x2 + 4 x + 22 − 22 + 3 Fullstendig kvadrat
= ( x + 2) − 1 2
Første kvadratsetning
= ( x + 2 ) − 12 2
= ( ( x + 2 ) + 1))(( ( x + 2 ) − 1)
Konjugatsetningen
= ( x + 3)( ) ( x + 1)
Faktoriseringer kan vi alltid kontrollere ved multiplikasjon.
( x + 3)( x + 1) = x 2 + x + 3x + 3 = x 2 + 4 x + 3 Faktoriseringen er riktig. Når vi skal faktorisere x 2 + bx + c, kan vi gjøre det på denne måten: 2
Først legger vi til og trekker fra b og får 2
b b x + bx + c = x + bx + − + c 2 2 2
2
2
2
Fullstendig kvadrat
d
De tre første leddene på høyre side av likhetstegnet faktoriserer vi nå ved hjelp av første eller andre kvadratsetning. De to siste leddene trekker vi sammen og får tallet d. Det gir 2
b x 2 + bx + c = x + + d 2 Hvis tallet d er et negativt tall, kan vi faktorisere uttrykket ovenfor ved hjelp av konjugatsetningen. Hvis tallet d er positivt, er det ikke mulig å faktorisere x 2 + bx + c.
71
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 71
25.05.2017 13:11:36
EKSEMPEL a) Faktoriser uttrykket. x 2 − 7 x + 12 b) Forkort uttrykket. x 2 − 7 x + 12 2x − 6 Løsning:
a) Vi følger framgangsmåten på forrige side. 2
2
7 7 x 2 − 7 x + 12 = x 2 − 7 x + − + 12 2 2 A e kvadratsetning Andr 2
7 49 48 =x− − + 2 4 4 2
7 1 =x− − 2 4 2
2
7 1 =x− − 2 2 Konjuga etningen Konjugats
7 1 7 1 = x − − ⋅ x − + 2 2 2 2 7 1 7 1 = x − − ⋅ x − + 2 2 2 2 8 6 = x − ⋅ x − 2 2 = ( x − 4 ) ⋅ ( x − 3) b) I telleren bruker vi faktoriseringen fra oppgave a. I tillegg faktoriserer vi nevneren og får x 2 − 7 x + 12 ( x − 4 ) ( x − 3 ) x − 4 = = 2x − 6 2 2 ⋅ ( x − 3)
72
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 72
25.05.2017 13:11:38
EKSEMPEL Faktoriser uttrykket om det er mulig. x2 − 4 x + 5 Løsning:
Først danner vi et fullstendig kvadrat av de to første leddene. x2 − 4 x + 5 2
2
4 4 = x2 − 4 x + − + 5 2 2 2 = x − 4 x + 22 − 22 + 5 A e kvadratset Andr etning
= ( x − 2) − 4 + 5 2
= ( x − 2) + 1 2
Uttrykket ( x − 2 ) + 1 kan vi ikke faktorisere ved hjelp av konjugatsetningen fordi det står et plusstegn mellom de to leddene. Vi kan dermed heller ikke faktorisere x 2 − 4 x + 5. 2
Uttry Uttrykket x 2 − 4 x + 5 kan vi ikke faktorisere.
Det er bare andregradsuttrykk med tre ledd vi faktoriserer ved å lage fullstendige kvadrater. Uttrykket ax 2 + bx faktoriserer vi ved å sette x utenfor en parentes. Uttrykket ax 2 + c faktoriserer vi med konjugatsetningen hvis det lar seg gjøre. Tallene a og c må da ha motsatt fortegn.
?
OPPGAVE 2.62
Faktoriser uttrykkene. a) x 2 − 8 x + 12 b) x 2 + 3x + 2 2 c) x − 2 x − 15 d) x 2 + 5 x + 6 OPPGAVE 2.63
a) Faktoriser uttrykket x2 − 4 x + 3 b) Trekk sammen x2 − 4 x + 3 2 ⋅ 6 x −1
73
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 73
25.05.2017 13:11:41
Når vi skal faktorisere ax 2 + bx + c, må vi først sette tallet a utenfor en parentes. Deretter faktoriserer vi uttrykket i parentesen slik vi lærte foran.
EKSEMPEL Faktoriser uttrykket 2 x 2 + 12 12 x + 110 Løsning:
2 x 2 + 12 12 x + 110
(
= 2 x2 + 6 x + 5
)
2 2 6 6 = 2 x2 + 6 x + − + 5 2 2
= 2( x2 + 6 x + 32 −32 + 5
)
Første kvadratsetning
( ) = 2 ( ( x + 3) − 4 ) = 2 ( ( x + 3) − 2 ) = 2 ( x + 3) − 9 + 5 2
2
2
2
Konjuga etningen Konjugats
= 2 ( ( x + 3) + 2 ) ( ( x + 3) − 2 ) = 2 ( x + 3 + 2)( x + 3 − 2) = 2 ( x + 5 ) ( x + 1)
OPPGAVE 2.64
?
74
Faktoriser uttrykkene. 10 x + 8 a) 2 x 2 + 10 b) −3x 2 − 3x + 6 30 x + 225 c) 5 x 2 − 30
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 74
25.05.2017 13:11:47
2.7 Andregradslikninger med to ledd Likningene x 2 − 4 = 0, 0 x 2 − 3x = 0 og x 2 − 5 x + 6 = 0 er eksempler på andregradslikninger. Nå skal vi lære å løse andregradslikninger ved regning. I dette delkapittelet lærer vi å løse andregradslikninger med bare to ledd. I det neste delkapittelet lærer vi å løse slike likninger der alle de tre leddene er med. Andregradslikningen x2 − 4 = 0 mangler førstegradsledd. Vi løser den på denne måten: x2 − 4 = 0 x2 = 4 x = 2 eller x = −2 Ofte skriver vi bare x = ±2 i stedet for x = 2 eller x = −2. x = ± a betyr x = a eller x = −a Vi ser på noen flere eksempler.
EKSEMPEL Løs andregradslikningene. a) 2 x 2 − 8 = 0 b) x 2 + 3 = 0 Løsning:
a)
2 x2 − 8 = 0 2 x2 = 8 2 x2 8 = 2 2 x2 = 4 x = −22 eller x = 2
Likningen har to løsninger.
75
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 75
25.05.2017 13:11:47
b)
x2 + 3 = 0 x 2 = −3 Det fins ingen tall x som er slik at x2 blir mindre enn null. Tallet x2 kan derfor ikke bli lik −3, og likningen x 2 = −3 har dermed ingen løsning. Likningen har ingen løsning.
OPPGAVE 2.70
?
Løs likningene. a) x 2 = 9 4 c) x 2 = 20 5
b) 2 x 2 = 110 d) x 2 = −3
OPPGAVE 2.71
Løs likningene. a) 3x 2 + 1 = 1 b) 2 x 2 + 1 = 10
(
)
c) 3x + 2 = x 2 − 4 2 d) ( x − 1) = 4 2 e) ( x + 2 ) = 1 2
OPPGAVE 2.72
a) Et kvadrat har arealet 18 cm2. Hvor lange er sidene i kvadratet? b) En sirkel har arealet 12,56 m2. Hvor stor er radien i sirkelen? c) En sirkel har det samme arealet som et kvadrat der sidene er 5 cm lange. Finn radien i sirkelen.
Når vi multipliserer to tall som ikke er null, kan vi ikke få null som svar. Dersom vi vet at produktet av to tall er null, må altså et av tallene være null. Denne slutningen kaller vi produktregelen. Vi kan uttrykke den slik: Dersom r ⋅ s = 0,, så er r = 0 eller s = 0..
76
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 76
25.05.2017 13:11:51
Vi bruker produktregelen når vi skal løse andregradslikninger uten konstantledd.
EKSEMPEL Løs likningen x 2 − 3x = 0 og sett prøve på svaret. Løsning:
Vi setter x utenfor en parentes. x 2 − 3x = 0 ( x − 3) ⋅ x = 0 Når produktet av disse to tallene er null, må ett av tallene være null. x − 3 = 0 eller x = 0 x = 3 eller x = 0 Vi får to løsninger: x = 3 og x = 0. Nå setter vi disse verdiene inn i x2 − 3x = 0 for å se om vi har regnet riktig. x = 3 gir x 2 − 3x = 32 − 3 ⋅ 3 = 9 − 9 = 0 x = 0 gir x 2 − 3x = 02 − 3 ⋅ 0 = 0 − 0 = 0 Begge x-verdiene passer.
I eksempelet ovenfor var løsningen x = 3 eller x = 0 Noen ganger bruker vi det matematiske symbolet ∨ i stedet for ordet ‘eller’. Da skriver vi at løsningen er x = 3∨ x = 0 Symbolet ∨ betyr altså ‘eller’.
?
OPPGAVE 2.73
Løs likningene og sett prøve på svarene. a) x ( x − 2 ) = 0 b) x 2 + 3x = 0 2 c) 2 x − 4 x = 0 d) 5 x 2 + 3x = 0 OPPGAVE 2.74
Løs likningene. a) x 2 + 2 x + 3 = 2 x + 7
b) x 2 + 2 x + 3 = 4 x + 3
77
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 77
25.05.2017 13:11:55
2.8 Andregradsformelen Ved hjelp av metoden med fullstendige kvadrater kan vi utlede en formel som vi kan bruke hver gang vi skal løse en andregradslikning. Vi kaller den andregradsformelen. Utledningen av formelen finner du på slutten av dette delkapittelet. Andregradslikningen ax 2 + bx + c = 0 har løsningene −b ± b 2 − 4ac 2a når b 2 − 4ac ≥ 0. x=
Nullpunktene til et uttrykk er de verdiene for variabelen som gjør at uttrykket blir lik 0. Nullpunktene til uttrykket ax2 + bx + c er dermed det samme som løsningene av likningen ax2 + bx + c = 0.
EKSEMPEL Løs andregradslikningene. a) x 2 − 4 x + 3 = 0 b) −t 2 + 4t − 4 = 0 c) 2u 2 − 4u + 3 = 0 Løsning:
a) Når vi sammenlikner likningen x2 − 4 x + 3 = 0 med likningen ax 2 + bx + c = 0 ser vi at a = 1, b = −4 og c = 3. Vi setter inn i formelen. x= x=
−b ± b 2 − 4ac 2a − ( −4 ) ±
( −4 )
2
− 4 ⋅1 ⋅ 3
2 ⋅1 4 ± 16 − 12 x= 2
78
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 78
25.05.2017 13:11:59
4± 4 2 4±2 x= 2 4−2 4+2 x= eller x = 2 2 x = 1 eller x = 3 x=
b) I likningen −t 2 + 4t − 4 = 0 er a = −1, b = 4 og c = −4. Det gir t= t=
−b ± b 2 − 4ac 2a −4 ± 42 − 4 ⋅ ( −1) ⋅ ( −4 ) 2 ⋅ ( −1)
−4 ± 16 − 16 −2 −4 ± 0 t= −2 −4 ± 0 t= −2 −4 t= −2 t=2 t=
Denne likningen har bare én løsning. c) I likningen 2u 2 − 4u + 3 = 0 er a = 2, b = −4 og c = 3 . Det gir u=
− ( −4 ) ±
( −4 )
2
− 4⋅2⋅3
2⋅2 4 ± 16 − 24 u= 4
79
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 79
25.05.2017 13:12:02
4 ± −8 4 −8 fins ikke, og vi kan dermed ikke regne ut noen verdi for x. u=
Likningen har ingen løsning.
Vi kan løse alle typer andregradslikninger med andregradsformelen, også likninger med to ledd. Men slike likninger løser vi enklere med metodene i kapittel 2.7.
!
OPPGAVE 2.80
?
Løs andregradslikningene og sett prøve på svaret. a) x 2 − 5 x + 6 = 0 b) 2t 2 + 2t − 12 = 0 c) 2s 2 − 4s + 2 = 0 d) u 2 − 2u + 2 = 0 17v + 12 12 = 0 e) 6v 2 − 17
Når vi løser andregradslikninger ved hjelp av andregradsformelen, må vi alltid ordne likningen først. Hvis vi skal løse likningen x2 − 2 x + 2 = 2 x − 1 må vi først flytte alle leddene over på venstre side av likhetstegnet slik at vi får 0 på høyre side. Det gir x2 − 4 x + 3 = 0 Den likningen løser vi deretter slik vi gjorde i eksempelet foran. Andre ganger må vi ordne rasjonale uttrykk før vi kommer fram til andregradslikningen.
EKSEMPEL Løs likningen x x2 2 + =4+ 2 2 ( x − 2) x−2
80
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 80
25.05.2017 13:12:04
Løsning:
Her må vi forutsette at x ≠ 2, for x = 2 gir 0 i nevnere. Vi multipliserer med fellesnevneren 2 ( x − 2 ) på begge sider av likhetstegnet. x x2 2 + =4+ | ⋅ 2 ( x − 2) 2 2 ( x − 2) x−2 1 x 1 x2 2 ⋅ 2 ( x − 2) + ⋅ 2 ( x − 2) = 4 ⋅ 2 ( x − 2) + ⋅ 2 ( x − 2) 2 2 ( x − 2) ( x − 2) 1
1
1
1
1
1
x − 2 x + x = 8x 8 x − 16 + 4 2
2
2 x 2 − 2 x − 8 x + 1166 − 4 = 0 2 x 2 − 10 x + 12 = 0 | : 2 x2 − 5x + 6 = 0 x=
− ( −5 −5 ) ±
( −5)
2
− 4 ⋅ 1⋅ 1 6
2
5 ±1 x= 2 x=2 ∨x=3
Vi kan ikke sette inn x = 2 i likningen i denne oppgaven, for det gir 0 i nevneren. Løsningen er x=3
?
OPPGAVE 2.81
Løs likningene. a) x 2 − 4 x = 2 b) 2 x 2 − 2 x = 2 x − 2 c) x 2 − 2 x + 1 = − x + 1 2 d) x − 2 = 1 − x 1 x 3 x−3 e) + = − x−2 4 4 x−2
Andregradslikninger får vi bruk for i praktiske sammenhenger. Noen ganger har begge løsningene av andregradslikningen praktisk betydning. I andre tilfeller er det bare en av løsningene som kan brukes.
81
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 81
25.05.2017 13:12:07
EKSEMPEL I et rektangel er den korteste siden 3 cm kortere enn den lengste. Arealet av rektangelet er 108 cm2. Hvor lange er sidene? Løsning:
Vi setter lengden av den lengste siden lik x cm. Lengden av den korteste siden blir (x − 3) cm.
108 cm2
(x – 3) cm
x cm
Arealet i kvadratcentimeter blir A = x ⋅ ( x − 3) = x 2 − 3 x Ettersom arealet er 108 cm2, får vi likningen x 2 − 3x = 108 x 2 − 3x − 108 = 0 x=
− ( −3 −3) ±
( −3)
2
− 4 ⋅ 1⋅ 1 ⋅ ( −108 )
2 ⋅1
3 ± 9 + 432 2 3 ± 441 x= 2 3 ± 21 x= 2 24 −18 x= eller eelle llerr x = 2 2 x = 12 elle eller x = −9 x=
En side i et rektangel kan ikke ha negativ lengde. Oppgaven har bare løsningen x = 12. Den lengste siden er 12 cm, og den korteste er 12 cm − 3 cm = 9 cm.
82
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 82
25.05.2017 13:12:08
?
OPPGAVE 2.82
Vi kaster en stein opp i lufta. Høyden over bakken målt i meter etter t sekunder er gitt ved formelen h = −5t 2 + 10t a) b) c) d)
Når er steinen 2 m over bakken? Når er steinen 5 m over bakken? Når er steinen 7 m over bakken? Bruk utregningene ovenfor til å finne ut hvor høyt kastet var.
OPPGAVE 2.83
Et rektangulært jordstykke har omkretsen 380 m. Arealet av jordstykket er 8800 m2. a) Vis at dersom den ene siden er x meter, så er den andre siden (190 − x) meter. b) Forklar hvorfor arealet A er gitt ved formelen A = x ⋅ (190 − x ) c) Vis at x må være en løsning av andregradslikningen x 2 − 190 x + 8800 = 0 d) Regn ut lengden og bredden av jordstykket. OPPGAVE 2.84
Summen av to tall er 102, og produktet av tallene er 2565. Finn tallene.
BEVIS FOR ANDREGRADSFORMELEN
Nå skal vi bevise andregradsformelen. I den generelle andregradslikningen ax 2 + bx + c = 0 er a, b og c tre tall der a ≠ 0. Først flytter vi konstantleddet over på høyre side av likhetstegnet. ax 2 + bx = −c Deretter deler vi alle leddene med tallet a som står foran x2. x2 +
b c x=− a a
83
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 83
25.05.2017 13:12:10
2
Nå danner vi et fullstendig kvadrat ved å legge til b på begge 2a sidene av likhetstegnet. b b b c x+ = − a 2a 2a a 2
x2 +
2
b b2 c x + = − 2 2a 4a a 2
b b2 4a ⋅ c x + 2a = 4a 2 − 4a ⋅ a 2
b b 2 − 4 ac x + = 2a 4a 2 2
b d x + 2a = 4a 2 2
der d = b 2 − 4ac. Tallet d kaller vi diskriminanten til likningen. Det er d som avgjør om vi kan løse likningen eller ikke. Dersom d ikke er negativ, kan vi regne ut d . Da får vi x+
b d =± 2a 4a 2
b d =± 2a 2a b d x=− ± 2a 2a −b ± d x= 2a x+
Vi setter inn for diskriminanten d og får −b ± b 2 − 4ac 2a Vi har bevist andregradsformelen. x=
84
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 84
25.05.2017 13:12:16
2.9 Faktorisering av andregradsuttrykk Vi multipliserer 2 ( x − 1) ( x − 5 ) og får
(
2 ( x − 1) ( x − 5 ) = 2 x 2 − 5 x − x + 5
(
)
)
= 2 x 2 − 6 x + 5 = 2x 2 x 2 − 12 x + 10 Dermed er 2 x 2 − 12 12 x + 1100 = 2 ( x − 1) ( x − 5 ) Uttrykkene på høyre og venstre side av likhetstegnet er like for alle verdier av x. Høyre side har nullpunktene x = 1 og x = 5. Dermed må venstre side også være null når x = 1 og når x = 5. Dette kan vi utnytte når vi skal faktorisere andregradsuttrykk med to nullpunkter, for førstegradsfaktorene må ha de samme nullpunktene som andregradsuttrykket. Vi finner først nullpunktene til andregradsuttrykket og bruker dem til å sette opp førstegradsfaktorene. Noen andregradsuttrykk har bare ett nullpunkt. Da sier vi at uttrykket har et dobbelt nullpunkt. Uttrykket x 2 − 2 x + 1 er et eksempel på det. Det eneste nullpunktet er x = 1, og det er da et dobbelt nullpunkt. Andre kvadratsetning gir
( x − 1)
2
= x2 − 2 x + 1
Dermed kan vi bruke det doble nullpunktet når vi skal faktorisere andregradsuttrykk med bare ett nullpunkt. Vi må ta med førstegradsuttrykket to ganger. Alle førstegradsuttrykk har nullpunkter. Et andregradsuttrykk som er et produkt av førstegradsfaktorer, har altså nullpunkter. Et andregradsuttrykk uten nullpunkter kan vi derfor ikke skrive som et produkt av førstegradsfaktorer. Dersom andregradsuttrykket ax 2 + bx + c har nullpunktene x = x1 og x = x2 , er ax 2 + bx + c = a ( x − x1 ) ( x − x2 ) Dersom andregradsuttrykket bare har nullpunktet x = x1, er ax 2 + bx + c = a ( x − x1 )
2
Dersom andregradsuttrykket ikke har nullpunkter, kan det ikke faktoriseres i førstegradsfaktorer.
85
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 85
25.05.2017 13:12:16
EKSEMPEL Faktoriser uttrykkene. a) 2 x 2 − 4 x − 6 b) x 2 − 5 x + 7 c) 2t 2 − 12 12t + 118 Løsning:
a) Først bruker vi andregradsformelen og finner nullpunktene. 2 x2 − 4 x − 6 = 0 x=
− ( −4 −4 ) ±
( −4 )
2
− 4 ⋅ 2 ⋅ ( −6 )
2⋅2 4 ± 16 16 + 448 x= 4 4 ± 664 x= 4 4±8 x= 4 x = −11 eller x = 3 Nå faktoriserer vi andregradsuttrykket. 2 x 2 − 4 x − 6 = 2 ( x − ( −1) ) ( x − 3) 2 x 2 − 4 x − 6 = 2 ( x + 1) ( x − 3) Husk å ta med tallet foran x2 i faktoriseringen.
!
b) Vi bruker andregradsformelen og finner nullpunktene. x2 − 5x + 7 = 0 x=
− ( −5 −5 ) ±
( −5)
2
− 4 ⋅ 1⋅ 1 7
2 5 ± 25 25 − 228 x= 2 5 ± −3 x= 2 Kvadratrota av −3 fins ikke, og uttrykket har derfor ikke noe nullpunkt. Det kan da ikke være et produkt av to førstegradsfaktorer. Det er ikke mulig å faktorisere uttrykket.
86
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 86
25.05.2017 13:12:18
c) Vi bruker andregradsformelen og finner nullpunktene til uttrykket 2t 2 − 12 12t + 118. 2t 2 − 12 12t + 18 18 = 0 | : 2 t 2 − 6t + 9 = 0 t=
− ( −6 −6 ) ±
( −6 )
2
− 4 ⋅ 1⋅ 1 9
2
6±0 t= 2 t =3 Uttrykket har bare det ene nullpunktet t = 3. Det gir faktoriseringen 2t 2 − 12 12t + 1188 = 2 ( t − 3)
?
2
OPPGAVE 2.90
Faktoriser uttrykkene. a) x 2 − 8 x + 12 b) x 2 − 3x + 2
c) 2t 2 − 4t − 30
d) 6u 2 − 5u + 1
OPPGAVE 2.91
Faktoriser uttrykkene hvis det lar seg gjøre. b) x 2 − 6 x + 9 c) s 2 − 6s + 10 a) x 2 − 6 x + 8
d) v 2 − 6v
Andregradslikningen x 2 + 7 x + 12 = 0 har løsningene x = −4 og x = −3. Dermed er x 2 + 7 x + 12 = ( x − ( −4 ) ) ( x − ( −3) ) = ( x + 4 ) ( x + 3) Her legger vi merke til at 4 + 3 = 7 og 4 ⋅ 3 = 12. Summen av tallene er lik tallet 7 foran x, og produktet er lik konstantleddet 12. Vi undersøker om det stemmer for alle slike andregradsuttrykk. Vi tenker oss at vi har faktorisert uttrykket x 2 + bx + c og har fått x 2 + bx + c = ( x + d ) ( x + e ) x 2 + bx + c = x 2 + ex + dx + de x 2 + bx + c = x 2 + ( e + d ) x + dde Disse to uttrykkene er like hvis e + d = b og d ⋅ e = c. Det stemmer med det vi så ovenfor.
87
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 87
25.05.2017 13:12:23
Hvis vi finner to tall d og e slik at d + e = b og d ⋅ e = c, så er x 2 + bx + c = ( x + d ) ( x + e ) Denne egenskapen kan vi utnytte til å faktorisere noen andregradsuttrykk i hodet.
EKSEMPEL Faktoriser uttrykkene i hodet. a) x 2 + 5 x + 6 b) x 2 − x − 2 Løsning:
a) Her må vi finne to tall som er slik at produktet blir 6 og summen blir 5. Tallene er 2 og 3. Dermed er x 2 + 5 x + 6 = ( x + 2 ) ( x + 3) b) Her må produktet av tallene være −2 og summen −1. Tallene er da −2 og 1. Det gir x 2 − x − 2 = ( x − 2 ) ( x + 1)
Denne metoden fungerer bare når tallet a foran x2 er lik 1. I praksis får vi bare til å bruke denne metoden når alle tallene b, c, d og e er hele tall.
!
OPPGAVE 2.92
?
Faktoriser uttrykkene i hodet. a) x 2 + 6 x + 8 b) x 2 − 4 x + 3
c) x 2 − 2 x − 3
d) x 2 + 6 x + 9
Noen ganger må vi faktorisere andregradsuttrykk når vi skal trekke sammen rasjonale uttrykk.
EKSEMPEL Trekk sammen. x −8 1 + 2 x − 14 x + 20 2 x − 10 2
88
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 88
25.05.2017 13:12:26
Løsning:
Først må vi faktorisere nevnerne.
(
2 x 2 − 14 14 x + 2200 = 2 ⋅ x 2 − 7 x + 1100
)
Uttrykket x − 7 x + 10 kan vi faktorisere i hodet. Da må vi finne to tall slik at summen er −7 og produktet er 10. Tallene er −2 og −5. Det gir 2
2 x 2 − 14 14 x + 2200 = 2 ( x − 2 ) ( x − 5 ) Dermed er x −8 1 + 2 x − 14 x + 20 2 x − 10 x −8 1 = + 2 ( x − 2 ) ( x − 5) 2 ( x − 5) 2
=
1⋅ ( x − 2) x −8 + 2 ( x − 2 ) ( x − 5) 2 ( x − 5) ⋅ ( x − 2 )
=
( x − 8) + ( x − 2 ) 2 ( x − 2 ))(( x − 5 )
=
x −8+ x − 2 2 ( x − 2 ) ( x − 5)
=
2 x − 10 2 ( x − 2 ) ( x − 5) 1
=
Fellesnevneren er 2(x − 5)(x − 2). Vi utvider brøkene slik at de får samme nevner.
1
2 ( x − 5) 2 ( x − 2 ) ( x − 5) 1
1
1 = x−2
?
OPPGAVE 2.93
Faktoriser og forkort. x2 − 4 4 x2 − 9 a) b) 2x − 4 4x − 6
c)
x2 − 4 x + 3 2 ⋅ 6 x −1
OPPGAVE 2.94
Finn fellesnevneren og trekk sammen. 1 2x + 2 2 x +1 a) + b) − 3x − 3 x 2 − 1 x − 3 x2 − 4 x + 3 3 2 x +1 3 4 c) 2 − 2 d) 2 + − x − 2x x − 4 x − 5x + 6 x − 2 x − 3
89
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 89
25.05.2017 13:12:30
SAMMENDRAG Regneregler for likninger Vi kan trekke fra eller legge til det samme tallet på begge sidene av likhetstegnet. Vi kan multiplisere eller dividere med det samme tallet på begge sidene av likhetstegnet dersom tallet ikke er null. Vi kan flytte et ledd over på den andre siden av likhetstegnet hvis vi samtidig skifter fortegn på leddet. Fart og akselerasjon La v være farten målt i meter per sekund. Da er farten målt i kilometer per time gitt ved f = 3, 6 ⋅ v En gjenstand beveger seg langs ei rett linje. Gjenstanden har konstant akselerasjon a målt i meter per sekund2 og har til å begynne med farten v0 målt i meter per sekund. Farten i meter per sekund etter t sekunder er gitt ved formelen v = v0 + aat Den tilbakelagte strekningen i meter etter t sekunder er da gitt ved formelen 1 s = v0t + at 2 2 Kvadratsetningene Første kvadratsetning: Andre kvadratsetning: Konjugatsetningen (tredje kvadratsetning):
( a + b ) = a 2 + 2aabb + b2 2 ( a − b ) = a 2 − 2aabb + b2 ( a + b ) ⋅ ( a − b ) = a 2 − b2 2
Fullstendig kvadrat Et fullstendig kvadrat er et andregradsuttrykk som vi kan faktorisere ved hjelp av den første eller den andre kvadratsetningen. 2
Uttrykket x2 + bx + c er et fullstendig kvadrat dersom b = c. Da er b x + bx + c = x + 2
2
2
2
90
Sinus Forkurs > Algebra
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 90
25.05.2017 13:12:32
Metoden med fullstendige kvadrater Når vi skal faktorisere andregradsuttrykk, kan vi gå fram på denne måten: 1. Trekk tallet foran x2 utenfor en parentes.
tallet foran x 2. Lag fullstendig kvadrat ved å legge til og trekke fra . 2 2
3. Faktoriser det fullstendige kvadratet og trekk sammen resten av leddene. 4. Faktoriser uttrykket ved hjelp av konjugatsetningen hvis det lar seg gjøre. Produktregelen Dersom a ⋅ b = 0, så er a = 0 eller b = 0. Andregradsformelen Andregradslikningen ax 2 + bx + c = 0 har løsningene −b ± b 2 − 4ac 2a når b 2 − 4ac ≥ 0. x=
Faktorisering av andregradsuttrykk ved hjelp av nullpunktene Dersom andregradsuttrykket ax 2 + bx + c har nullpunktene x = x1 og x = x2 , er ax 2 + bx + c = a ( x − x1 ) ( x − x2 ) Dersom andregradsuttrykket bare har nullpunktet x = x1, er ax 2 + bx + c = a ( x − x1 )
2
Dersom andregradsuttrykket ikke har nullpunkter, kan det ikke faktoriseres i førstegradsfaktorer. Faktorisering av andregradsuttrykk ved hoderegning Hvis vi finner to tall d og e slik at d + e = b og d ⋅ e = c, så er x 2 + bx + c = ( x + d ) ( x + e )
91
02 Sinus Forkurs kap2 teoridel.indd 91
25.05.2017 13:12:37
3 92
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 92
2016-05-25 13:19:32
Likningssett og ulikheter Studenten skal kunne • løse førstegradslikninger med en eller to ukjente • løse enkle og doble ulikheter • løse andregradslikninger med en eller to ukjente • sette opp fortegnsskjema for polynomer og rasjonale uttrykk
93
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 93
2016-05-25 13:19:34
3.1 Lineære likningssett En likning av typen ax + by = c der a, b og c er tall, kaller vi en lineær likning. Likningen 5 x − 2 y = 4 er et eksempel på en lineær likning. Likningen 5 x 2 − 2 y = 4 er derimot ikke lineær, for her forekommer x2. Nå skal vi lære å løse to lineære likninger med to ukjente. Her er et eksempel på et slikt likningssett: 5x − 2 y = 4 x+ y =5 Å løse et likningssett med to ukjente er det samme som å finne verdier for x og y som passer i begge likningene samtidig.
!
Likningssettet ovenfor kan vi også skrive på denne måten: 5 x − 2 y = 4 ∧ x + y = 5 Symbolet ∧ leser vi ‘og samtidig’ eller bare ‘og’. Men symbolet ∧ kan likevel ikke erstatte ordet ‘og’ i vanlig tale. Vi kan gjerne si at likningen x 2 = 4 har løsningene x = 2 og x = −2. Men vi kan ikke skrive at likningen har løsningene x = 2 ∧ x = −2, for x kan ikke samtidig være både 2 og −2. Nå skal vi løse likningssettet ovenfor ved regning. Da bruker vi en metode som vi kaller innsettingsmetoden. Først finner vi et uttrykk for enten x eller y i en av likningene og setter dette uttrykket inn i den andre likningen. Her velger vi å finne et uttrykk for x fra den nederste likningen.
x+ y =5 x =5− y
Deretter setter vi inn dette uttrykket for x i den øverste likningen: 5x − 2 y = 4 5 ⋅ ( 5 − y ) − 2 y = 4 25 − 5 y − 2 y = 4 −7 y = −21 y=3 Til slutt finner vi x ved å sette inn y = 3 i uttrykket x = 5 − y . x = 5 − y = 5 − 3 = 2 Løsningen er = 2= og y 3 x
94
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 94
2016-05-25 13:19:36
EKSEMPEL Løs likningssettet 2x − y = 8 3x + 4 y = 1 Løsning:
Vi velger å finne et uttrykk for y fra likning nr. 1. 2x − y = 8 − y = −2 x + 8 y = 2x − 8
Multipliser alle leddene med –1.
Dette uttrykket for y setter vi inn i likning nr. 2. 3x + 4 y = 1 3x + 4 ( 2 x − 8 ) = 1 3x + 8 x − 32 = 1 11x = 33 x=3 Vi finner y ved å sette x = 3 inn i uttrykket for y. y = 2 x − 8 = 2 ⋅ 3 − 8 = 6 − 8 = −2 Løsningen er x = 3 og y = −2
?
OPPGAVE 3.10
Løs likningssettet. − x + 2 y = 4 ∧ 2 x + y = −3 OPPGAVE 3.11
Løs likningssettene. a) x + 2 y = 5 b) 3x + 4 y = 1 − x + y = −2 −6 x + y = 7 c) x − 2 y = −4 d) x + 2 y = −2 3x − y = 3 1 − x + y =1 2
95
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 95
2016-05-25 13:19:38
Vi viser her hvordan vi løser likningssettet i eksempelet på forrige side.
ON
OFF
CASIO
TEXAS
Vi velger EQUA på ikonmenyen og trykker på F1 (Simultaneous). Så velger vi to ukjente ved å trykke på F1 . Tallene i likningssettet legger vi inn på denne måten:
På denne lommeregneren må vi legge inn et program som du kan finne på nettsidene til boka. Du kan også få det overført via kabel fra en som allerede har lagt det inn. Med programmet på plass trykker du på PRGM og velger LIKNSETT. Så legger du inn tallene på denne måten:
Til slutt trykker vi på F1 (SOLV). Det gir dette skjermbildet:
Vi får så fram løsningen slik:
Løsningen er x = 3 og y = −2.
Løsningen er x = 3 og y = −2.
OPPGAVE 3.12
?
Løs likningssettene ved hjelp av lommeregneren. a) 2 x + y = 1 b) x + 2 y = −2 3 1 − x + y = −2 x− y= 2 2 c) x + 2 y = 7 5 2x − y = 2
96
d) −0,1x + y = 2, 4 0, 4 x + y = 3, 4
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 96
2016-05-25 13:19:39
3.2 Ikke-lineære likningssett I kapittel 3.1 lærte vi å løse lineære likningssett ved hjelp av innsettingsmetoden. Den metoden kan vi også bruke når vi for eksempel skal løse to likninger med to ukjente der den ene likningen er av andre grad. Da finner vi et uttrykk for en av de ukjente fra den ene likningen. Dette uttrykket setter vi inn i den andre likningen.
EKSEMPEL Løs likningssettet 2x − y = 3 2 x − 2x + y = 1 Løsning:
Vi finner et uttrykk for y i en av likningene. Vi velger å finne y i den andre av disse to likningene.
x2 − 2 x + y = 1 y = − x2 + 2x + 1
Vi setter nå inn dette uttrykket for y i den første likningen. 2x − y = 3
(
)
2 x − − x2 + 2 x + 1 = 3 2 x + x 2 − 2 x − 1 = 3 x2 = 4 x = 2 eller x = −2 Nå finner vi verdiene av y ved å sette inn i uttrykket for y.
x = 2 gir y = − x 2 + 2 x + 1 = −22 + 2 ⋅ 2 + 1 = −4 + 4 + 1 = 1 x = −2 gir y = − x 2 + 2 x + 1 = − ( −2 ) + 2 ⋅ ( −2 ) + 1 = −4 − 4 + 1 = −7 2
Løsningen er x = 2 og y = 1 eller x = −2 og y = −7
Vi legger merke til at vi i eksempelet ovenfor har to løsninger. x = 2 og y = 1 hører sammen og er én løsning. x = −2 og y = −7 er den andre løsningen. Vi kunne også ha skrevet løsningen slik: ( x = 2 ∧ y = 1) ∨ ( x = −2 ∧ y = −7 )
97
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 97
2016-05-25 13:19:41
OPPGAVE 3.20
?
Løs likningssettene. a) x − y = 1 b) x − y = 1
c) − x 2 + 5 x + y = 6 4x + 2 y = 5 x 2 − 3x + y = 2
− x2 + 4 x + y = 3
I de likningene vi har løst til nå, har vi hatt x2, men ikke y2. Vi kan også løse likninger der både x2 og y2 er med i minst én av likningene.
EKSEMPEL Løs likningssettet 3x + y = 3 2 3x − y 2 = −9 Løsning:
Først finner vi et uttrykk for y ut fra den første likningen. y = 3 − 3x Dette uttrykket for y setter vi inn i den andre likningen. 3x 2 − ( 3 − 3x ) = −9 2
(
)
3x 2 − 9 − 18 x + 9 x 2 = −9 3x − 9 + 18 x − 9 x = −9 −6 x 2 + 18 x = −9 + 9 −6 x ( x − 3) = 0 −6 x = 0 eller x − 3 = 0 2
2
x = 0 eller x = 3 Det fins altså to x-verdier som er løsning. For hver x-verdi regner vi ut en tilhørende y-verdi.
x = 0 gir y = 3 − 3x = 3 − 3 ⋅ 0 = 3 x = 3 gir y = 3 − 3x = 3 − 3 ⋅ 3 = −6
Løsningen blir x = 0 og y = 3 eller x = 3 og y = −6
98
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 98
2016-05-25 13:19:43
?
OPPGAVE 3.21
Løs likningssettene. a) 2 x + y = 10 b) x + y = 2 x 2 + y 2 = 25
x 2 − 4 x + y 2 − 6 y = −4
OPPGAVE 3.22
Løs likningssettet. −2 x 2 − 3x + y = 2 ∧ x 2 + 4 x − y = −4
3.3 Ulikheter I mange praktiske sammenhenger har vi bruk for å vite om en størrelse er større enn eller mindre enn en annen størrelse. I matematikken kaller vi slike problemer ulikheter. Vi har fire forskjellige ulikhetssymboler. Det er < (mindre enn), ≤ (mindre enn eller lik), > (større enn) og ≥ (større enn eller lik). Når vi skriver x < 3, betyr det at x er et tall som er mindre enn 3. Uttrykket x ≥ 5 forteller at x er et tall som er større enn eller lik 5. Vi legger merke til at åpningen i ulikhetstegnet alltid peker mot det største tallet. Ulikheter løser vi omtrent på samme måten som likninger. Vi kan legge til det samme tallet på begge sidene av ulikhetstegnet. 5>3 5 + 2 > 3 + 2 7>5 Vi kan trekke fra det samme tallet på begge sidene av ulikhetstegnet. 5>3 5 − 2 > 3 − 2 3 >1 Da kan vi gjøre slik: x+2< y x + 2 − 2 < y − 2 x< y−2 Vi ser at vi kan flytte et ledd over på motsatt side av ulikhetstegnet hvis vi skifter fortegn på leddet.
99
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 99
2016-05-25 13:19:44
Vi kan gange med det samme positive tallet på begge sidene av ulikhetstegnet. 5>3 2⋅5 > 2⋅3 10 > 6 Når vi ganger med −2, får vi tallene −10 og −6, og vi vet at −10 < −6. Dermed må vi snu ulikhetstegnet når vi ganger med negative tall. 5>3 −2 ⋅ 5 < −2 ⋅ 3 −10 < −6 Her er regnereglene for ulikheter:
Vi kan legge til eller trekke fra det samme tallet på hver side av ulikhetstegnet. Vi kan flytte et ledd over på den andre siden av ulikhetstegnet hvis vi skifter fortegn på leddet. Vi kan multiplisere eller dividere med et tall som ikke er null, på begge sidene av ulikhetstegnet. Hvis tallet er negativt, må vi snu ulikhetstegnet.
EKSEMPEL Løs ulikhetene. a) 3x + 4 < x + 8
b) x − 2 ( 4 − x ) ≥ 5 x + 2
Løsning:
a) Vi bruker reglene ovenfor. 3x + 4 < x + 8 3x − x < 8 − 4 2x < 4 2x 4 < 2 2 x<2
100
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 100
2016-05-25 13:19:45
b)
x − 2 ( 4 − x ) ≥ 5x + 2 x − 8 + 2 x ≥ 5x + 2 x + 2 x − 5x ≥ 2 + 8 −2 x ≥ 10
Nå dividerer vi med –2 på begge sidene av ulikhetstegnet. Da må vi snu tegnet.
−2 x 10 ≤ −2 −2 x ≤ −5
?
OPPGAVE 3.30
Løs ulikhetene. a) 3x + 2 > 8 b) −2 x + 5 > x − 1 c) x − 3 < −3x − 1 d) −2 ( x − 1) ≥ 3 ( x − 6 ) OPPGAVE 3.31
Løs ulikhetene. a) 2 x − 5 > 4 x + 1 b) 2 ( 3 − x ) < 2 + 3 ( x − 1) 2 5 1 x c) 2 + 3x − 6 1 − > 0 d) − x < − x 2 3 2 3 5 1 7 9 e) x − > − + x 2 6 6 2
Til nå har vi arbeidet med ferdig oppsatte ulikheter. I praktiske oppgaver må vi stille opp ulikhetene selv.
EKSEMPEL Fredrik kjører fra Trondheim til Oslo. Vi tenker oss at han holder jevn fart. Etter t timer er avstanden fra Oslo målt i kilometer gitt ved y = 500 − 80t Petter starter fra Oppdal samtidig med at Fredrik starter fra Trondheim. Etter t timer er avstanden mellom Petter og Oslo gitt ved y = 380 − 60t Når er Fredrik den av de to som er nærmest Oslo?
101
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 101
2016-05-25 13:19:47
Løsning:
Fredrik er nærmest Oslo når han har mindre avstand til Oslo enn det Petter har. Det gir 500 − 80t < 380 − 60t 60t − 80t < 380 − 500 −20t < −120 −20t −120 > −20 −20 t >6 Når det har gått mer enn 6 timer, er Fredrik nærmest Oslo.
OPPGAVE 3.32
?
La x være lengden av en drosjetur målt i kilometer. Prisen U i kroner er gitt ved U = 9,40x + 20 a) Hvor langt kan vi kjøre med drosjen hvis prisen skal være mindre enn 255 kr? b) Hvor langt må vi kjøre med drosjen hvis prisen skal være større enn 302 kr? OPPGAVE 3.33
Temperaturen i ei bestemt termosflaske er 86 °C og synker med 2,5 °C per time. a) Når er temperaturen over 61 °C? b) Når er temperaturen under 71 °C? OPPGAVE 3.34
Anne og Einar er på tur. Anne har med seg 1200 kr og bruker 60 kr per dag. Einar har med seg 1000 kr og bruker 40 kr per dag. Når har Einar mer penger enn Anne? OPPGAVE 3.35
Løs ulikhetene. 1 2 a a) 8 − 2 a − < a − 3 2 − 3 2 3 b) 6 − 4 ( t − 8 ) + 2t > 34 − 6t c)
102
2s + 1 − 4 ( 2s − 1) < 1 2
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 102
2016-05-25 13:19:48
3.4 Tallinjer, intervall og doble ulikheter De reelle tallene kan vi framstille på ei tallinje: Origo –5 –4 –3 –2 –1 0 1
2 3
4 5
x
Det skal være en fast avstand mellom hvert av de hele tallene. Denne avstanden kaller vi skalaen på tallinja. Punktet der 0 er plassert, kaller vi origo. Ethvert reelt tall har sin egen plass på tallinja. Og hvert punkt på tallinja svarer til ett reelt tall. Hvis det er en variabel med et navn vi framstiller på ei tallinje, skriver vi navnet på variabelen ved siden av pilspissen på tallinja. Variabelen på figuren ovenfor heter x. Tallene mellom 0 og 3 er et eksempel på et intervall. Dette intervallet omfatter ikke bare de hele tallene, men også alle brøker og irrasjonale tall mellom 0 og 3. Intervallet er bestemt ved den doble ulikheten 0 < x < 3 I slike doble ulikheter står det minste tallet helt til venstre og det største helt til høyre. Vi bruker dermed bare tegnene < og ≤ i slike doble ulikheter. På tallinja avmerker vi intervallet på denne måten: –5 –4 –3 –2 –1 0
1
2 3
4 5
x
Åpent intervall
Legg merke til at endepunktene 0 og 3 ikke er med i dette intervallet. Slike intervaller kaller vi åpne intervaller og bruker skrivemåten 0, 3 om intervallet. Dersom vi vil uttrykke at x ligger mellom 0 og 3, kan vi skrive enten 0 < x < 3 eller x ∈ 0, 3 Hvis vi vil uttrykke at x ikke ligger i dette intervallet, skriver vi x ∉ 0, 3 . Vi kan skrive 2 ∈ 0, 3 og 4 ∉ 0, 3 . Det intervallet som er bestemt ved den doble ulikheten 0 ≤ x ≤ 3, markerer vi slik på tallinja: –5 –4 –3 –2 –1 0
1
2 3
4 5
x
Lukket intervall
Her er endepunktene med i intervallet. Et slikt intervall kaller vi et lukket intervall. Vi bruker skrivemåten [ 0, 3] om dette intervallet. I stedet for å skrive at 0 ≤ x ≤ 3, kan vi skrive x ∈ [ 0, 3].
103
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 103
2016-05-25 13:19:49
Det fins også halvåpne intervaller. Hvis 0 ≤ x < 3, skriver vi at x ∈ [ 0 , 3 . På tallinja markerer vi dette slik: –5 –4 –3 –2 –1 0
1
2 3
4 5
x
Halvåpent intervall
Hvis 0 < x ≤ 3, skriver vi at x ∈ 〈0, 3]. På tallinja ser det slik ut: –5 –4 –3 –2 –1 0
1
2 3
4 5
x
Halvåpent intervall
Noen intervaller er uten grense i den ene enden. Ulikheten x > 2 gir et eksempel på et slikt uendelig intervall: –5 –4 –3 –2 –1 0
1
2 3
4 5
x
Uendelig intervall
I matematikken skriver vi x ∈ 2, → når vi vil uttrykke at x > 2. På tilsvarende måte betyr x ∈ ← , −1] at x ≤ −1. OPPGAVE 3.40
?
Skriv de avmerkede intervallene med matematiske symboler. a) –5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 x b)
–5 –4 –3 –2 –1 0
1
2 3
4 5
x
c) –5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 x d) –5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 x e)
–5 –4 –3 –2 –1 0
1
2 3
4 5
x
OPPGAVE 3.41
Skriv disse intervallene med matematiske symboler og tegn dem inn på tallinjer. a) Alle x større enn 3 og mindre enn 5. b) Alle x større enn eller lik 2 og mindre enn 3. c) Alle x mindre enn eller lik 3. d) Alle x større enn −2.
104
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 104
2016-05-25 13:19:50
?
OPPGAVE 3.42
Marker disse intervallene på ei tallinje. a) [ −3 , 6 b) [ 0, 4] c) [−1, →〉 d) 〈←, 3] OPPGAVE 3.43
Sett inn enten ∈ eller ∉ i de tomme rutene. a) 3 〈0, 6〉 b) 3 〈0, 2] c) 6 e) 0
〈0, 6〉 d) 6 〈0, 6] 〈←, 1〉 f) −1 〈0, →〉
Den doble ulikheten 1 < x < 3 forteller at x er et tall mellom 1 og 3. Det er det samme som å si at x ∈ 1, 3 Noen ganger må vi løse doble ulikheter. Hvis x forekommer bare mellom de to ulikhetstegnene, kan vi løse den doble ulikheten direkte ved å trekke fra tall over alt og ved å dele eller gange med tall over alt.
EKSEMPEL Løs ulikhetene. a) 11 < 2 x + 1 < 17 b) −7 ≤ 2 − 3x ≤ 8 Løsning:
a) Her forekommer den ukjente bare mellom ulikhetstegnene, og vi kan løse ulikheten direkte. 11 < 2 x + 1 < 17 11 − 1 < 2 x + 1 − 1 < 17 − 1 10 < 2 x < 16 10 2 x 16 < < 2 2 2 5< x<8
105
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 105
2016-05-25 13:19:52
b) Vi bruker de vanlige regnereglene for ulikheter: −7 ≤ 2 − 3x ≤ 8 −7 − 2 ≤ −3x ≤ 8 − 2 −9 ≤ −3x ≤ 6
Nå dividerer vi med −3. Da må vi snu ulikhetstegnene.
−9 −3x 6 ≥ ≥ −3 −3 −3 3 ≥ x ≥ −2
Vi skriver svaret slik:
−2 ≤ x ≤ 3
I doble ulikheter begynner vi alltid med det minste tallet. Vi skriver −2 ≤ x ≤ 3 og ikke 3 ≥ x ≥ −2.
!
OPPGAVE 3.44
?
Løs de doble ulikhetene. a) 8 < 3x + 2 < 14 b) 19 < 5 x + 4 < 34 c) −2 < 6 − 2 x < 4 OPPGAVE 3.45
Løs ulikhetene. 3 1 7 a) 2 ≤ x + < 4 2 2 2 5 b) −1 < 1 − x < 3 3 c) x + 3 ≤ 3x + 1 ≤ x + 7
Hvis x ikke bare forekommer mellom de to ulikhetstegnene, må vi vanligvis dele den doble ulikheten i to enkle ulikheter.
106
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 106
2016-05-25 13:19:53
EKSEMPEL Løs ulikheten. x − 2 < 3x + 4 < 2 x + 6 Her forekommer x flere steder, og vi må dele ulikheten i to. x − 2 < 3x + 4 < 2 x + 6 x − 2 < 3x + 4 ∧ 3x + 4 < 2 x + 6 x − 3x < 4 + 2 ∧ 3x − 2 x < 6 − 4 −2 x < 6 ∧ x < 2 −2 x 6 > ∧x<2 −2 −2 x > −3 ∧ x < 2 −3 < x < 2
?
Husk at betyr 'og samtidig'.
OPPGAVE 3.46
Løs ulikhetene. a) x + 5 < 3x + 1 < x + 11 b) x < 2 x + 1 < 7 c) 2 x + 1 ≤ 5 x + 10 ≤ 3x + 8
3.5 Andregradsulikheter I kapittel 3.3 lærte vi hvordan vi kan løse lineære ulikheter ved hjelp av regneregler som likner de reglene vi bruker når vi skal løse likninger. Når vi arbeider med ulikheter som ikke er lineære, må vi bruke helt andre metoder. Fortegnet til uttrykket bestemmer vi ved hjelp av ei fortegnslinje. La oss tenke oss at vi skal undersøke hvordan fortegnet til uttrykket x + 3 varierer med x. Vi vil finne ut hvor x + 3 er negativt, hvor x + 3 er null, og hvor x + 3 er positivt. x + 3 < 0 når x < −3 Negativt område for x + 3: Nullpunkt for x + 3: x + 3 = 0 når x = −3 Positivt område for x + 3: x + 3 > 0 når x > −3 Så lager vi ei tallinje der vi markerer nullpunktet til x + 3. Deretter lager vi ei fortegnslinje for uttrykket x + 3: –6 –5 –4 –3 –2 –1 0 x x+3
0
107
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 107
2016-05-25 13:19:56
På slike fortegnslinjer bruker vi disse symbolene: 0 markerer nullpunktene til uttrykket - - - - - markerer at uttrykket er negativt ---------- markerer at uttrykket er positivt
EKSEMPEL Lag ei fortegnslinje for uttrykket −2 x + 6. Løsning:
Først finner vi nullpunktet til uttrykket. Denne utregningen gjør vi ofte i hodet. −2 x + 6 = 0 −2 x = −6 x=3 Når x > 3, blir −2 x + 6 et negativt tall. Når x < 3, blir −2 x + 6 et positivt tall. Det gir denne fortegnslinja: –2 –1 0
1
2
3
4
5
6 x
0
–2x + 6
OPPGAVE 3.50
?
Lag fortegnslinje for uttrykkene. a) x − 3 b) 2 x + 4 c) − x + 2 d) −3x + 9
Ulikheten 2 x 2 − 4 x − 6 < 0 er et eksempel på en andregradsulikhet. Når vi skal løse slike ulikheter, får vi bruk for å faktorisere andregradsuttrykk. Nå skal vi faktorisere andregradsuttrykket 2 x 2 − 4 x − 6.
(
2 x 2 − 4 x − 6 = 2 x 2 − 2 x − 3
)
Når vi skal faktorisere x 2 − 2 x − 3, må vi finne to tall som er slik at produktet blir −3 og summen blir −2. Tallene 1 og −3 passer. Det gir 2 x 2 − 4 x − 6 = 2 ( x + 1) ( x − 3)
108
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 108
2016-05-25 13:19:58
Så lager vi fortegnslinje for hver av faktorene 2, ( x + 1) og ( x − 3) og setter dem under hverandre i det samme skjemaet. –3 –2 –1 0 2 x+1
0
x–3 2(x + 1)(x – 3)
0
1
2 3
4 5 x
0 0
Nå utnytter vi fortegnsreglene for tallregning. Når x > 3, er alle tre faktorene positive, og produktet er da positivt. Se den røde linja nederst. Når x er et tall mellom –1 og 3, er det én negativ faktor og to positive. Da blir produktet negativt. Når x < −1, har vi to negative faktorer og én positiv. Da blir svaret positivt, og vi tegner sammenhengende rød linje. Når x = −1 og når x = 3, er en faktor lik null, og da blir produktet null. Dermed har vi funnet fortegnslinja til 2 ( x + 1) ( x − 3). Ettersom 2 x 2 − 4 x − 6 er lik 2 ( x + 1) ( x − 3) for alle verdier av x, er dette også fortegnslinja for 2 x 2 − 4 x − 6. Vi skulle løse ulikheten 2 x 2 − 4 x − 6 < 0 og må da finne ut hvor vi har stiplet linje ovenfor. Det er mellom –1 og 3. Løsningen er 2 x 2 − 4 x − 6 < 0 når −1 < x < 3
EKSEMPEL Løs ulikheten x 2 + x − 3 > 3x + 5 Løsning:
Vi ordner ulikheten ved å samle alle leddene på venstre side. x 2 + x − 3 > 3x + 5 x 2 + x − 3 − 3x − 5 > 0 x2 − 2 x − 8 > 0 Når vi skal faktorisere x 2 − 2 x − 8, må vi finne to tall som er slik at produktet er −8 og summen er −2. Tallene er −4 og 2. Dermed er x 2 − 2 x − 8 = ( x − 4 ) ( x + 2 ). Ulikheten blir ( x − 4 ) ( x + 2 ) > 0 Nå tegner vi fortegnslinjer for faktorene x − 4 og x + 2 og lager deretter ei fortegnslinje for ( x − 4 ) ( x + 2 ) ved å utnytte at to negative faktorer gir et positivt svar, at en positiv og en negativ faktor gir et negativt svar, og at to positive faktorer gir et positivt svar.
109
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 109
2016-05-25 13:20:01
–4 –3 –2 –1 0 1 2
3 4
x–4
5 6
x
0
x+2
0
(x – 4)(x + 2)
0
0
Vi skulle finne de verdiene av x der ( x − 4 ) ( x + 2 ) > 0. Da må vi plukke ut de x-verdiene der fortegnslinja for uttrykket er sammenhengende. ( x − 4 ) ( x + 2 ) > 0 når x < −2 ∨ x > 4 Ulikheten vi begynte med, har den samme løsningen: x 2 + x − 3 > 3x + 5 når x < −2 ∨ x > 4
EKSEMPEL Løs ulikheten x 2 − 4 x + 6 > 0 Løsning:
Vi bruker andregradsformelen og finner nullpunktene. x2 − 4 x + 6 = 0 4 ± 16 − 24 2 4 ± −8 x= 2
x =
Kvadratrota av –8 fins ikke. Dermed har ikke x 2 − 4 x + 6 noen null punkter, og uttrykket kan da heller ikke skifte fortegn. Uttrykket er enten positivt for alle verdier av x, eller så er uttrykket negativt for alle verdier av x. Det finner vi ut ved å sette inn én verdi av x. Vi velger x = 0. Det gir x 2 − 4 x + 6 = 02 − 4 ⋅ 0 + 6 = 6 Ettersom uttrykket er positivt for x = 0, må uttrykket være positivt for alle verdier av x. x 2 − 4 x + 6 > 0 for alle x
110
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 110
2016-05-25 13:20:03
?
OPPGAVE 3.51
Løs ulikhetene ved å bruke fortegnslinjer. a) x 2 − 5 x + 6 > 0 b) x 2 + x − 2 < 0 c) 2 x 2 + x − 1 ≥ 0 d) −2 x 2 − x + 6 ≤ 0 OPPGAVE 3.52
Løs ulikhetene. a) 6 x 2 − 5 x + 1 < 0 b) t 2 − 4t + 4 > 0 c) −u 2 + 6u − 9 ≥ 0 d) 2s 2 − 8s + 9 < 0 OPPGAVE 3.53
Finn antallet løsninger av likningen x 2 + bx + 4 = 0 for ulike verdier for b.
3.6 Rasjonale ulikheter Ulikheten
x+3 >0 4 − 2x
kaller vi en rasjonal ulikhet. Vi kan ikke multiplisere med 4 − 2 x på begge sidene av ulikhetstegnet. Hvis vi multipliserer med et negativt tall på begge sidene av ulikhetstegnet, må vi snu tegnet. Uttrykket er positivt for noen verdier av x og negativt for andre verdier. Da vet vi ikke lenger hvilken vei ulikhetstegnet skal vende. Derfor må vi lage ei fortegnslinje.
!
Gang aldri en ulikhet med et uttrykk som er positivt for noen verdier av x og negativt for andre verdier. Vi lager fortegnslinjer for telleren og for nevneren hver for seg. –4 x+3 4 – 2x x+3 4 – 2x
–2
0
2
4
x
0 0 0
Hvis telleren og nevneren har samme fortegn, blir brøken positiv. Hvis telleren og nevneren har motsatt fortegn, blir brøken negativ. Brøken er null når telleren er null ( x = −3). Brøken er ikke definert når nevneren er null ( x = 2 ). Det punktet markerer vi med et kryss. Kryssene står alltid under nullpunktene til nevneren.
111
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 111
2016-05-25 13:20:05
Vi skal finne ut når uttrykket er positivt. Svaret finner vi der fortegnslinja er heltrukket.
x+3 > 0 når −3 < x < 2 4 − 2x
Fortegnslinjemetoden fungerer bare når vi har null på høyre side av ulikhetstegnet. Hvis vi har andre tall eller uttrykk på høyre side, må vi ordne uttrykket vårt slik at vi får null på høyre side.
!
EKSEMPEL Løs ulikheten
x ≤ 2. x−2
Løsning:
x ≤2 x−2 x −2≤0 x−2 2 ( x − 2) x ≤0 − x−2 x−2 x − ( 2x − 4) ≤0 x−2 x − 2x + 4 ≤0 x−2 −x + 4 ≤0 x−2
Vi kan ikke multiplisere med x - 2 på begge sidene av ulikhetstegnet! Legg merke til hvordan vi gjør om tallet 2 til en brøk med x - 2 som nevner.
Nå kan vi lage fortegnsskjema. 1
2
4
5
x
0
–x + 4 x–2 –x + 4 x–2
3
0 0
Her skal vi finne ut når uttrykket er negativt eller 0. Svaret finner vi der vi har stiplet linje eller 0.
112
−x + 4 ≤ 0 når x < 2 ∨ x ≥ 4 x−2
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 112
2016-05-25 13:20:06
?
OPPGAVE 3.60
Løs ulikhetene. x−3 −2 x + 4 2 4+ x > 0 b) < 0 c) > 0 d) ≥0 a) x +1 x −1 x+3 3 − 2x OPPGAVE 3.61
Løs ulikhetene. x −1 2x − 4 2 > 1 b) ≤ 3 c) < −2 a) x +1 x −1 x −1
d)
2x − 4 >3 x−2
Noen ganger må vi faktorisere andregradsuttrykk når vi løser rasjonale ulikheter.
EKSEMPEL Løs ulikheten x + 1 >
5x − 1 x +1
Løsning:
Vi flytter brøkuttrykket over på venstre side og setter alt på felles brøkstrek. 5x − 1 x +1 ( x + 1) ( x + 1) − 5 x − 1 > 0 x +1 x +1
x +1 >
(x
2
)
+ 2 x + 1 − ( 5 x − 1)
x +1 2 x + 2 x + 1 − 5x + 1 >0 x +1 x 2 − 3x + 2 >0 x +1
>0
Pass på parentesen om (5x - 1).
Telleren x 2 − 3x + 2 har nullpunktene x = 1 og x = 2. Dermed er x 2 − 3x + 2 = ( x − 1)( x − 2 ) Innsatt i ulikheten gir det
( x − 1) ( x − 2 ) > 0 x +1
113
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 113
2016-05-25 13:20:08
Nå lager vi fortegnslinjer: –3
–2
–1
0
1
3
x
0
x–1 x–2 x+1 (x – 1)(x – 2) x+1
2
0 0 0
0
Løsningen er −1 < x < 1 ∨ x > 2
OPPGAVE 3.62
?
Løs ulikheten.
8 − 6x > x+2 1− x
OPPGAVE 3.63
Løs ulikhetene. x ( x − 2) >0 a) x +1
114
b)
x−3 > −x −1 x
c)
3x > −x x−2
d)
−3x + 1 > 2x − 3 x +1
Sinus Forkurs > Likningssett og ulikheter
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 114
2016-05-25 13:20:09
SAMMENDRAG Innsettingsmetoden Når vi skal løse et likningssett med to ukjente x og y ved regning, finner vi et uttrykk for x eller y i en av likningene. Dette uttrykket setter vi inn i den andre likningen. Det gir oss en likning med én ukjent, som vi da løser. Regneregler for ulikheter Vi kan legge til eller trekke fra det samme tallet på hver side av ulikhetstegnet. Vi kan flytte et ledd over på den andre siden av ulikhetstegnet hvis vi skifter fortegn på leddet. Vi kan multiplisere eller dividere med et tall som ikke er null, på begge sidene av ulikhetstegnet. Hvis tallet er negativt, må vi snu ulikhetstegnet. Andregradsulikheter Når vi skal løse en andregradsulikhet, må vi først ordne den slik at vi får 0 på høyre side. Deretter faktoriserer vi andregradsuttrykket og lager fortegnslinjer for hver faktor. Til slutt bruker vi fortegnslinjene for faktorene til å lage fortegnslinje for andregradsuttrykket. Rasjonale uttrykk Når vi skal løse en rasjonal ulikhet, flytter vi først alle ledd over på venstre side av ulikhetstegnet slik at det står 0 på høyre side. Deretter setter vi uttrykket på venstre side på felles brøkstrek og faktoriserer telleren og nevneren. Til slutt lager vi fortegnslinjer for hver faktor og bruker disse fortegnslinjene til å lage fortegnslinje for det rasjonale uttrykket.
115
03 Sinus Forkurs kap3 teoridel.indd 115
2016-05-25 13:20:10