Spansk ordbok

SPANSK

• over 49 000 oppslagsord • tusenvis av eksempler og uttrykk fra moderne spansk og norsk • oppslagsord og uttrykk i blå farge • lett å finne frem til riktig ord og betydning • detaljerte opplysninger om ordklasse og kjønn • alle spanske verb i den spansk-norske delen er angitt med bøyning • omfattende oversikt over spanske verb i midtdelen • minigrammatikk og tipsrammer • nyttige faktasider med bl.a. oppsett for brev og CV • illustrasjoner og kart

Spansk ordbok har de riktige oppslagsordene for dagens brukere.

TILL

ATT BR VED UKT

EKSA

MEN

ISBN 978-82-02-25424-7

www.cappelendamm.no

S PA N S K O R D B O K

Spansk ordbok består av en spansk-norsk del med over 24 000 oppslagsord og en norskspansk del med over 25 000 oppslagsord.

Ordboken er spesielt tilpasset elever i den videregående skolen, men passer også godt for studenter og alle som bruker spansk privat eller på jobben.

ORDBOK SPANSK NORSK NORSK SPANSK

tabaquismo tabaquismo m, sb nikotinforgiftning. tabarra f, sb (dgl) plage, besvær dar la tabarra krangle, mase. taberna f, sb kro, kneipe. tabernario m, tabernaria f, adj 1 kro- [vida tabernaria] 2 vulgær, grov [lenguaje ~]. tabernero m, tabernera f, sb krovert, verthusholder. tabicar v27 spikre igjen, sperre av, tette til. tabique m, sb (skille)vegg (inne i et hus); ~ de carga bærende vegg; ~ nasal (anat) neseskillevegg. tabla f, sb 1 brett, skive, planke, fjøl; ~ de planchar strykebrett; ~ de salvación (fig) redningsplanke; hacer ~ rasa de algo se helt bort fra noe 2 løsthengende fold (på skjørt) 3 tabell, fortegnelse, register; ~ de contenidos innholdsfortegnelse; la ~ de multiplicar multiplikasjonstabellen 4 (kunst) (bilde malt på) treplate tablas (teat) scene; (sjakk) remis; hacer tablas spille remis. tablado m, sb 1 plankegulv 2 podium, scenegulv. tablao m, sb flamencoscene, lokale med flamencoforestillinger. tablero m, sb 1 planke, fjøl, skive 2 sjakkbrett, spillebrett 3 tavle; oppslagstavle; resultattavle, poengtavle. tableta f, sb 1 tablett, pille 2 lite brett; plate; tableta de chocolate sjokoladeplate. tabloide1 m, sb tabloidavis. tabloide2 adj, ubøyd tabloid- [en formato ~]. tablón m, sb større brett (planke); ~ de anuncios oppslagstavle. tabú m, sb, fl: tabús, tabúes tabu; un tema ~ et tabubelagt emne. tabulador m, sb (data) tabulator. tabular v1 1 sette opp i tabellform 2 tabulere (på PC el. skrivemaskin). taburete m, sb taburett, krakk. tacada f, sb støt (i biljard); de una ~ i én sveip. tacañear v1 spare, knusle. tacañería f, sb gjerrighet, knussel, gnienhet. tacaño m, tacaña f, sb, adj 1 (som sb) gjerrigknark 2 (som adj) gjerrig, gnien. tacatá m, tacataca m, sb gåstol (for spedbarn). tacha f, sb feil, defekt, mangel; sin ~ feilfri. tachadura f, sb overstrykning (i tekst). tachar v1 1 stryke (over) 2 klandre, bebreide tachar de anklage for å være, stemple som [no puedo abrir la boca sin que me tachen de arrogante]. tachón1 m, sb tegnestift, dekorstift (med forgylt (forsølvet) hode). tachón2 m, sb overstrykning (i tekst). tachuela f, sb liten spiker, stift. tácito m, tácita f, adj uuttalt, underforstått,

tal taus; un acuerdo ~ (fig) en taus overenskomst. taciturno m, taciturna f, adj taus, fåmælt. taco m, sb 1 treplugg, kile 2 biljardkø 3 (sport) knott (på fotballstøvler o.l.) 4 papirbunt 5 banneord, ed; soltar tacos banne, sverge 6 rot, kaos, virvar 7 terningformet bit (av f.eks. ost el. skinke) 8 (latinamer) hæl (på sko) 9 (mex) tynt maisbrød med fyll. tacómetro m, sb turteller, tachometer. tacón m, sb hæl; zapatos de ~ alto høyhælte sko. taconazo m, sb (i fotball) hælspark; dar un ~ slå hælene sammen. taconear v1 klapre, trampe (med hælene). táctica f, sb taktikk. táctico1 m, sb taktiker. táctico2 m, táctica f, adj taktisk. táctil adj taktil, som oppfattes med følesansen. tacto m, sb 1 følesans 2 tekstur 3 berøring; reconocer algo por el ~ kjenne igjen noe ved å ta på det; ser de un ~ áspero kjennes ru 4 takt(følelse); tener ~ være taktfull. tafetán m, sb taft. tafilete m, sb marrokeng, saffian (en type lær). tahona f, sb (gml) (hjemme)bakeri. tahúr m, sb 1 spillegal person 2 spiller; falskspiller. tailandés m, tailandesa f, sb, adj 1 (som sb) person fra Thailand, thailender 2 (som adj) fra Thailand, thailandsk.

Tailandia f, sb Thailand. taimado m, taimada f, sb, adj 1 (som sb) lur/slu person 2 (som adj) slu, listig. taita m, sb (latinamer) pappa.

Taiwán m, sb Taiwan. taiwanés m, taiwanesa f, sb, adj 1 (som sb) person fra Taiwan, taiwaner 2 (som adj) fra Taiwan, taiwansk. tajamar m, sb 1 (sjø) skjegg; stevntre 2 bølgebryter (på bro) 3 (latinamer) molo, dike. tajante adj bestemt, kategorisk, skarp; una negativa ~ et kategorisk avslag. tajo m, sb 1 kutt, skjær, snitt; me he hecho un ~ en la mano jeg har skåret meg i hånden 2 stup, dyp fjellkløft 3 (dgl) jobb, arbeidsoppgave. tal1 adj, pron, fl: tales 1 slik, lignende, maken, således; en tales circunstancias under slike omstendigheter; nunca he visto ~ cosa jeg har aldri sett noe lignende; en ~ caso i såfall; ~ amo ~ criado som herren, så hunden 2 viss, den (der); un ~ López en viss (herr) López; en ~ y ~ calle på den og den gaten; por ~ o cual motivo av en eller annen grunn. tal2 adv ¿qué tal? hvordan går det?, hvordan står det til?; ¿qué ~ tus padres? hvordan står det til med dine foreldre?; ¿qué ~ el trabajo?

430

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 430

03.07.2008 08:07:18

tal hvordan går det på jobben? tal como på den måten som, akkurat som; ~ como yo creía akkurat som jeg trodde tal vez kanskje. tal3 subjunksjon con tal (de) que på betingelse av at, dersom, ifall. tala f, sb hugst, skogsavvirkning. taladrar v1 bore hull i taladrar los oídos skjære i ørene. taladro m, sb 1 boremaskin; bor 2 borehull. tálamo m, sb 1 (litt) brudeseng, ekteseng 2 (anat) thalamus. talante m, sb 1 humør, lynne 2 vesen, måte å være på. talar1 v1 felle, hugge ned (tre); avvirke (skog). talar2 adj fotsid. talco m, sb talkum; polvos de ~ talkumpudder. talego m, sb sekk el talego (dgl) fengselet. talento m, sb talent, begavelse. talentoso m, talentosa f, adj talentfull, begavet. talibán m/f, sb, adj 1 (som sb) talibaner 2 (som adj), likt i flertall talibansk. talio m, sb (kjem) thallium. talismán m, sb talisman, amulett. talla f, sb 1 utskjæring, (tre)skulptur 2 sliping (av edelstener) 3 kroppslengde 4 klesstørrelse 5 (fig) betydning; un escritor de gran ~ en fremstående forfatter dar la talla holde mål. tallar v1 1 snitte, skjære ut; slipe (edelstener) 2 måle (kroppslengde el. skulderhøyde). talle m, sb midje; liv (på person el. plagg). taller m, sb atelier, verksted. tallista m/f, sb treskjærer, billedhugger; edelstenssliper. tallo m, sb 1 (bot) stilk, skaft 2 (bot) skudd. talón1 m, sb sjekk; kupong, talong. talón2 m, sb hæl, skohæl, strømpehæl pisarle los talones a alguien følge i hælene på noen. talonario m, sb kuponghefte; ~ de cheques sjekkhefte. talud m, sb helling, skråning; el ~ continental kontinentalskråningen. tamal m, sb (latinamer) en slags maismasse pakket inn i banan- eller maisblad. tamaño1 m, sb 1 størrelse; ¿de qué ~ es la mesa? hvor stort er bordet? 2 omfatning, betydning. tamaño2 m, tamaña f, adj maken til, en slik, en lignende; ¡habráse visto ~ descaro! jeg har aldri sett maken til frekkhet! tamarindo m, sb (bot) tamarind. tambalearse v1 vingle, vakle. también adv også, likeså. tambo m, sb (latinamer) vertshus, gjestgiveri.

tanque tambor m, sb 1 (mus) tromme 2 trommel (i f.eks. vaskemaskin); sylinderformet gjenstand, tønne (på revolver) 3 broderiramme 4 (anat) trommehinne a tambor batiente (fig) med bulder og brak. tamboril m, sb (mus) tamtam (tromme). tamborilear v1 1 spille trommer 2 tromme (med fingrene). tamborileo m, sb tromming. tamborilero m, tamborilera f, sb trommeslager.

Támesis m, sb: el ~ Themsen. tamiz m, sb, fl: tamices sikt, sil. tamizar v20 1 sikte, sile 2 filtrere (lys). tampoco adv ikke heller; (ni) yo ~ ikke jeg heller. tampón m, sb 1 tampong 2 stempelpute. tan adv, foran adj og adv så; ~ difícil no es så vanskelig er det ikke; no es ~ ingenuo como para creerse eso han er ikke så naiv at han tror på det der; ¡qué coche ~ elegante! hvilken flott bil! tan … como like … som; Juan es tan alto como su padre Juan er like høy som sin far tan pronto como så snart som tan sólo bare, kun. tanda f, sb 1 skift; tur, omgang 2 rekke, serie; una ~ de azotes en omgang juling. tándem m, sb, fl: tándems, tándemes 1 tandem, tandemsykkel 2 team (bestående av to personer). tanga m, sb tangatruse, stringtruse. tangencial adj 1 (geom) tangentiell 2 uvedkommende, perifer. tangente1 f, sb (geom) tangent salirse por la tangente (fig) lure seg unna, snike seg vekk. tangente2 adj tangerende, som berører. tangible adj 1 som kjennes ved berøring 2 påtagelig, tydelig [pruebas tangibles]. tango m, sb (mus) tango.

+

tango Musikk og dans som begynte å utvikle seg i Buenos Aires i Argentina på 1880-tallet. Det mest karakteristiske tangoinstrumentet er bandoneón, et slags lite trekkspill. På 1940-tallet oppsto den jazzinspirerte tango nuevo. Den fremste komponisten og musikeren innenfor den nye tangostilen var Astor Piazzola (1921–92). Carlos Gardel (1890–1935) var den største tangosangeren gjennom tidene.

Han betraktes nesten som en helgen i Argentina.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y

tanque m, sb 1 (mil) stridsvogn, panservogn

Z 431

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 431

03.07.2008 08:07:18

tanqueta 2 tankbil; tankbåt 3 tank, cisterne, reservoar. tanqueta f, sb lett stridsvogn. tantalio m, sb (kjem) tantal (grunnstoff). tantear v1 1 vurdere, beregne omtrentlig (vekt, lengde m.m.) 2 undersøke, overveie nøye 3 (fig) sondere, føle på pulsen 4 markere (poeng i spill) 5 stavre (seg frem); se acercó a la puerta tanteando han/hun stavret seg bort til døren. tanteo m, sb 1 vurdering, omtrentlig beregning 2 (spill, sport) poengstilling. tanto1 m, sb 1 bestemt del; un ~ por ciento en viss prosentandel 2 poeng (i spill); un ~ a mi favor ett poeng til meg 3 (sport) mål; el F.C. Barcelona perdió por tres tantos a uno F.C. Barcelona tapte 3–1. tanto2 m, tanta f, adj så mye/mange; like mye/ mange; ¡no bebas tanta agua! ikke drikk så mye vann!; él tiene tantos hermanos como yo han har like mange søsken som jeg; hace ~ calor como ayer det er like varmt som i går otro tanto en til av det samme; en likedan (til); like mye til ser uno de tantos være en i mengden tantos y tantos så og så mange; tiene cuarenta y tantos años han/hun er førti og noen år tanto tiempo så lenge. tanto3 adv så mye; like mye; he comido ~ que no puedo dormir jeg har spist så mye at jeg ikke får sove; gana ~ como yo han/hun tjener like mye som meg; ~ mejor desto bedre; ~ él como su hermana både han og hans søster; un ~ triste litt trist en tanto que mens mientras/entre tanto i mellomtiden ¡no es para tanto! så farlig er det vel ikke! por lo tanto derfor, følgelig.

Tanzania f, sb Tanzania. tanzano m, tanzana f, sb, adj 1 (som sb) person fra Tanzania, tanzanianer 2 (som adj) fra Tanzania, tanzaniansk. tañer v62 1 (mus) slå an (streng, tangent o.l.)

2 ringe i (klokker). tañido m, sb 1 (mus) anslag 2 klang; klemt. tapa f, sb 1 lokk, deksel; hylse 2 perm (på bok) 3 hæl (på sko) tapas tapas, småretter, snacks. tapacubos m, sb, likt i fl (bil) hjulkapsel. tapadera f, sb 1 lokk, dekke 2 (fig) dekknavn. tapadillo m, sb de tapadillo i smug (hemmelighet). tapar v1 1 stenge, legge lokk på, korke igjen 2 dekke (utsikten for), avskjerme 3 dekke (over); (fig) hemmeligholde 4 pakke inn, stoppe om (møbler) taparse skjule seg, kle på seg; tápate bien, que hace frío kle godt på deg, det er kaldt ute.

tararear

+

tapa I Spania er det vanlig at man går ut på bar og tar en appetittvekker, una tapa, og et glass vin før maten. De ulike tapasrettene står oppstilt på bardisken, og man blir servert på en liten asjett. Iblant hopper man over middagen og spiser tapas i stedet. Tapa betyr lokk. Før i tiden pleide man å legge en brødbit eller en pølseskive som lokk på glasset for å slippe å få fluer i vinen.

taparrabo m, taparrabos m, sb, likt i fl hofteklede; penisfutteral. tapeo m, sb barrunde (for å spise småretter). tapete m, sb 1 duk, løper, lite gulvteppe 2 spillebord [~ verde]. tapia f, sb mur estar sordo como una tapia være stokk døv. tapiar v1 1 innhegne 2 mure igjen. tapicería f, sb 1 billedvev, veggteppe 2 gobelenger; møbeltyper 3 møbeltapetsererverksted. tapicero m, tapicera f, sb 1 møbeltapetserer 2 teppevever. tapioca f, sb tapioka (mel). tapiz m, sb, fl: tapices gobeleng, billedvev. tapizar v20 trekke (om) møbler. tapón m, sb 1 plugg, propp 2 trafikkork 3 (dgl) kort og tykk person. taponar v1 tette (igjen), korke igjen, blokkere taponarse bli tettet til, blokkeres. tapujo m, sb (oftest fl) hemmelighetskremmeri, lureri; andar(se) con tapujos drive med lureri sin tapujos uten omsvøp, rett på sak. taquicardia f, sb (med) hjerteflimmer. taquigrafía f, sb stenografi. taquigrafiar v6 stenografere. taquígrafo m, taquígrafa f, sb stenograf. taquilla f, sb 1 billettluke, billettkasse; éxito de ~ (teat, film) kassasuksess 2 oppbevaringsskap, lagerhylle (i garderobe o.l.). taquillero1 m, taquillera f, sb billettselger. taquillero2 m, taquillera f, adj som trekker mye publikum. taquillón m, sb entréskrivebord. tara f, sb 1 defekt 2 tara, emballasjevekt. tarado1 m, tarada f, sb (dgl, neds) idiot, tulling. tarado2 m, tarada f, adj 1 defekt, skadet 2 (dgl) (mentalt) forstyrret, undermåls. tarambana m/f, sb, tarambanas m/f, sb, likt i fl fjols, idiot. tarántula f, sb (zool) tarantell (giftig edderkopp). tararear v1 nynne, gnåle på.

432

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 432

03.07.2008 08:07:19

tarascada tarascada f, sb bitt, hugg; slag; kloremerke. tardanza f, sb utsettelse, forsinkelse; sin ~ umiddelbart. tardar v1 1 ta (kreve) (om tid); ¿cuánto tarda el tren de Madrid a Segovia? hvor lang tid bruker toget fra Madrid til Segovia? 2 vare; no tardará en volver han/hun er snart tilbake; a más ~ senest [el 30 de agosto a más ~]. tarde1 f, sb ettermiddag, (tidlig) kveld; ¡buenas tardes! god ettermidddag/kveld!; por la ~ om ettermiddagen/kvelden; ayer por la ~ i går ettermiddag/kveld. tarde2 adv sent, for sent; llegar ~ komme for sent de tarde en tarde sjelden, nå og da. tardío m, tardía f, adj sen, langsom, treg; som blomstrer/modner sent. tardo m, tarda f, adj 1 langsom 2 tregtenkt. tardón m, tardona f, sb, adj (dgl) 1 (som sb) tregtenkt person 2 (som adj) langsom, treg; tungnem. tarea f, sb 1 arbeidsoppgave, gjøremål, virksomhet 2 (skole) lekse. tarifa f, sb 1 tolltariff, avgift 2 tariff, prisliste. tarima f, sb forhøyning, podium. tarjeta f, sb kort [~ de crédito]. tarraconense m/f, sb, adj (person) fra Tarragona (i Spania). tarrina f, sb liten boks (for matvarer). tarro m, sb 1 krukke, glassbeholder 2 (dgl) hode 3 (latinamer) blikktønne; hermetikkboks 4 (latinamer) horn (på dyr). tarta f, sb kake. tartaja m/f, sb, adj (dgl, neds) 1 (som sb) person som stammer 2 (som adj) stammende. tartajear v1 stamme. tartamudear v1 stamme. tartamudeo m, sb stamming. tartamudez f, sb stamming. tartamudo m, tartamudo f, sb, adj 1 (som sb) stammer; mi hermano es ~ min bror stammer 2 (som adj) stammende. tartana f, sb 1 tohjulet vogn 2 (dgl, om bil) skraphaug. tartera f, sb mateske, matboks. tarugo m, sb 1 kloss, trebit 2 (dgl) treskalle. tarumba adj (dgl) volverse tarumba bli tummelumsk. tasa f, sb 1 avgift, skatt 2 (økon) tall, prosentsats; ~ de interés rentesats; ~ de natalidad fødselsrate. tasación f, sb vurdering, verdifastsettelse. tasar v1 vurdere, anslå verdien av. tasca f, sb kro, vertshus. tata1 m, sb (latinamer) pappa. tata2 f, sb (dgl) barnepike. tatarabuela f, sb tippoldemor. tatarabuelo m, sb tippoldefar.

teatral tataranieto m, tataranieta f, sb tippoldebarn. tate interj: ¡~! jaså!, det var som pokker!; nå forstår jeg!; pass opp! tatuaje m, sb tatovering. tatuar v7 tatovere. taurino m, taurina f, adj tyrefekter-, tyrefektings- [un espectáculo ~]. tauro1 m, sb (astrol) Tauro Tyren. tauro2 m/f, sb (astrol) Tyr mi hermana es ~ min søster er Tyr. tauromaquia f, sb tyrefekterkunst.

A B C D E F

+

tauromaquia Tyrefektingskunsten har sine røtter i antikkens Egypt, Hellas og Italia, og spredde seg til Spania i middelalderen.

En tyrefekting er bygget opp i tre akter som kalles tercios (tercio betyr egentlig tredjedel): el tercio de varas, der tyren blir stukket med en lanse av picadorer på hesteryggen; el tercio de banderillas, der banderilleros fester banderillas, korte pinner med mothaker, parvis i tyrens nakke; og el tercio de muleta, der matadoren er alene med tyren på arenaen og til slutt dreper den. Muleta kalles den skarpt røde kappen som matadoren bruker i den tredje akten. En tyrefektertropp kallas cuadrilla og består av to picadores, tre banderilleros og en matador. Alle er toreros.

taxativo m, taxativa f, adj strengt, kategorisk. taxi m, sb taxi, drosje. taxidermia f, sb utstopping (av dyr). taxidermista m/f, sb konservator, utstopper. taxímetro m, sb taksameter. taxista m/f, sb drosjesjåfør.

Tayikistán m, sb Tadsjikistan. taza f, sb 1 kopp [una ~ de café] 2 klosett. tazón m, sb stor kopp (uten hank); mindre skål (til å drikke av). te1 f, sb (bokstaven) t; doble te tt. te2 pers pron (direkte og indirekte objekt) (til, for) deg; te llevo al aeropuerto jeg kjører deg til flyplassen; ¿te ha escrito? har han/hun skrevet til deg?; mi hermano te conoce min bror kjenner deg; ¿te interesa? interesserer det deg?; ¿te gusta el café? liker du kaffe?; ¿qué te parece? hva synes du?; ¿se te ha perdido el móvil? har du mistet mobiltelefonen?; ¿te duele la cabeza? har du vondt i hodet? té m, sb te, tebusk. tea f, sb 1 vedstikke, fakkel 2 (dgl) fyllekule, rus. teatral adj 1 teater-; representación ~ teaterforestilling 2 teatralsk.

G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

433

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 433

03.07.2008 08:07:19

teatralizar teatralizar v20 (teat, fig) dramatisere. teatro m, sb 1 teater; ~ al aire libre friluftsteater 2 dramatikk [el ~ de Lope de Vega]; teaterkunst 3 (fig) skueplass; ~ de la guerra krigsskueplass. tebeo m, sb tegneseriehefte. teca f, sb (bot) teak. techado1 m, sb yttertak. techado2 m, techada f, adj som har tak, overdekket (med tak). techo m, sb 1 (også fig) tak 2 bosted, hjem, tak over hodet. techumbre f, sb tak, takkonstruksjon. tecla f, sb 1 tangent (på klaviatur); tast (på tastatur); ~ de retorno returtast, enter 2 (fig) følsomt spørsmål, ømt punkt. teclado m, sb tastatur. teclear v1 1 (mus) klunke (på) (piano o.l.)

2 skrive (på tastatur o.l.). teclista m/f, sb (typogr) (maskin)setter. tecnecio m, sb (kjem) teknetium (grunnstoff). técnica f, sb 1 teknikk 2 dyktighet, ferdighet. tecnicismo m, sb fagterm, faguttrykk. técnico1 m, sb tekniker, fagperson (også om kvinne) [Ana es ~]; ingeniero ~ (omtrent det samme som) sivilingeniør. técnico2 m, técnica f, adj 1 teknisk 2 fagmessig, fag- [término ~]. tecnócrata m/f, sb, adj 1 (som sb) teknokrat 2 (som adj) teknokratisk. tecnología f, sb teknologi, teknikk; ~ punta spissteknologi. tecnológico m, tecnológica f, adj teknologisk, teknisk. tedio m, sb kjedsomhet; vemmelse, ulyst. tedioso m, tediosa f, adj kjedsommelig, ulystpreget. teja f, sb 1 murstein, takstein; color ~ mursteinsfarget 2 (matlagn) en slags mandelkake pagar a toca teja betale kontant. tejadillo m, sb lite tak (over port o.l.). tejado m, sb tak, teglsteinstak. tejano m, tejana f, sb, adj 1 (som sb) person fra Texas, texaner 2 (som adj) fra Texas. tejanos m fl, sb jeans, olabukser.

Tejas m, sb (geogr) Texas. tejedor m, tejedora f, sb vever. tejedora f, sb strikkemaskin. tejemaneje m, sb (dgl) lureri, triksing. tejer v2 1 veve 2 strikke 3 utforme (tenke ut) (planer o.l.). tejido m, sb 1 vev, vevet tøy 2 strikking [~ de punto] 3 (anat, bot) vev. tejo1 m, sb (bot) barlind. tejo2 m, sb kastestein, spillebrikke jugar al tejo hoppe paradis. tejón m, sb (zool) grevling.

televisivo tela f, sb 1 stoff, vev; nett; ~ de araña spindelvev 2 hinne, membran 3 (kunst) lerret 4 (dgl) penger poner en tela de juicio stille spørsmål ved, betvile ser tela marinera (dgl) være vanskelig, være en alvorlig sak. telar m, sb 1 vevstol 2 veveri. telaraña f, sb spindelvev. tele f, sb (dgl) TV, TV-apparat. telecabina f, sb svevebane. telecontrol m, sb fjernstyring, fjernkontroll, radiostyring. telediario m, sb nyhetssending på TV. teledirigir v25 fjernstyre, radiostyre. telefax m, sb, likt i fl telefaks. teleférico m, sb svevebane. telefonazo m, sb (dgl) oppringing; cuando llegues a casa me das un ~ ring meg når du kommer hjem. telefonear v1 ringe (til); ringe inn, meddele (på telefon) [nos telefonearán los resultados esta noche]. telefónica f, sb: (la) Telefónica det spanske televerket. telefónico m, telefónica f, adj telefonisk, telefon-. telefonillo m, sb interntelefon, porttelefon. telefonista m/f, sb sentralbordoperatør. teléfono m, sb 1 telefon; llamar por ~ ringe 2 telefonnummer ¡teléfono! det ringer!, det er telefon til deg! telegrafía f, sb telegrafi. telegrafiar v6 telegrafere. telegráfico m, telegráfica f, adj 1 telegrafisk 2 (fig) i få ord, kortfattet. telegrafista m/f, sb telegrafist. telégrafo m, sb telegraf. telegrama m, sb telegram. telele m (dgl) anfall, besvimelse; le dio/entró un telele han/hun fikk et anfall, han/hun svimte av. telemando m, sb fjernkontroll, fjernstyring. telémetro m, sb telemeter, avståndsmåler. telenovela f, sb TV-serie; såpeopera. teleobjetivo m, sb (foto) teleobjektiv. telepatía f, sb telepati, tankeoverføring. telescopio m, sb teleskop. telesilla m, sb stolheis. telespectador m, telespectadora f, sb TVseer. telesquí m, sb, fl: telesquís, telesquíes skiheis. teletexto m, sb tekst-TV. televidente m/f, sb TV-seer. televisar v1 sende på TV. televisión f, sb televisjon, TV. televisivo m, televisiva f, adj 1 TV-; publicidad televisiva TV-reklame 2 egnet til å sendes på

434

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 434

03.07.2008 08:07:19

televisor TV; TV-messig. televisor m, sb TV-apparat. télex m, sb, likt i fl teleks, fjernskriver. telón m, sb (teat) sceneteppe el telón de acero (hist, pol) jernteppet. telonero m, telonera f, sb, adj 1 (som sb) oppvarmer, person/gruppe som opptrer før hovedattraksjon 2 (som adj) som opptrer før hovedattraksjon; grupo ~ (mus) oppvarmingsband. telurio m, sb (kjem) tellur (grunnstoff). tema m, sb 1 emne; tema (også musikk) 2 (skole) oppgave, avsnitt 3 (språkv) ordstamme. temario m, sb (kurs)program, emneregister. temática f, sb tematikk. temático m, temática f, adj tematisk. tembladera f, sb kraftig rystelse. temblar v8 dirre, riste, skjelve; ~ como una hoja skjelve som et aspeløv. tembleque m, sb kraftig rystelse. temblor m, sb dirring, risting, skjelving; skjelv; ~ de tierra jordskjelv. tembloroso m, temblorosa f, adj dirrende, skjelvende, skjelven. temer v2 frykte, være redd for; mistenke; temo por mi vida jeg frykter for mitt liv temerse være redd for; me temo que no hay tiempo jeg er redd for at det ikke blir nok tid. temerario m, temeraria f, adj 1 dumdristig, vågal 2 ubegrunnet, forhastet. temeridad f, sb dumdristighet, ubesindighet. temeroso m, temerosa f, adj 1 skremmende, skrekkinnjagende 2 engstelig, fryktsom. temible adj skremmende, skrekkinnjagende, uhyggelig. temor m, sb 1 redsel, frykt, skrekk 2 mistanke, anelse tener temor a algo være redd for noe. témpano m, sb isflak ser/estar como un témpano være iskald, være stivfrossen. témpera f, sb (kunst) tempera (type maling). temperamental adj lunefull, temperamentsfull. temperamento m, sb temperament, lynne, legning. temperatura f, sb 1 temperatur 2 (dgl) feber. tempestad f, sb storm. tempestuoso m, tempestuosa f, adj stormende, stormfull. templado m, templada f, adj 1 lunken 2 (om klima) temperert, mild 3 måteholden, moderat 4 rolig, behersket. templanza f, sb måtehold, moderasjon. templar v1 1 varme, temperere 2 dempe, mildne; berolige 3 herde (f.eks. stål) 4 (mus) stemme (et instrument) templarse roe seg ned; vise måtehold.

tendón temple m, sb 1 værlag; temperatur 2 ro, beherskelse, åndsnærværelse 3 herding (av f.eks. stål) 4 (fig) sinnsstemning; lynne, humør 5 (fig) dristighet; mot 6 (kunst) tempera (type maling) 7 (mus) harmoni 8 (mus) stemming (av instrument) El Temple (hist) Tempelridderordenen. templete m, sb nisje (for helgenbilde m.m.). templo m, sb 1 tempel, helligdom 2 (fig) høyborg. tempo m, sb (mus) tempo. temporada f, sb 1 periode, tidsrom 2 sesong. temporal1 m, sb (anat) tinningben. temporal2 m, sb storm, kraftig regnvær capear el temporal ri av stormen. temporal3 adj 1 som angår tid, tids-; adverbio ~ (gram) tidsadverb 2 midlertidig, temporær 3 verdslig, jordisk 4 (anat) tinning-; el hueso ~ tinningbenet. temporario m, temporaria f, adj temporær, midlertidig. temporero m, temporera f, sb, adj 1 (som sb) sesongarbeider, korttidsansatt 2 (som adj) midlertidig. tempranero m, tempranera f, adj 1 tidlig, morgenfrisk 2 tidlig (om frukt o.l. som modner tidlig). temprano1 m, temprana f, adj tidlig; a edad temprana i ung alder. temprano2 adv tidlig, i god tid; for tidlig. ten ten con ten moderasjon, tilbakeholdenhet. tenacidad f, sb 1 stahet, iherdighet 2 utholdenhet, holdbarhet (om materiale). tenacillas f fl, sb 1 krølltang 2 liten klype (til sukker, is o.l.). tenaz adj 1 sta, iherdig; vedvarende [un dolor ~] 2 (om materiale) sterk, motstandsdyktig, holdbar. tenaza f, sb (oftest fl) 1 tang 2 klo (på f.eks. kreps). tendedero m, sb tørkestativ, tørkeloft. tendencia f, sb 1 tendens, trend 2 tilbøyelighet, hang 3 (oftest fl) strømning, trend. tendencioso m, tendenciosa f, adj tendensiøs. tender v10 1 bre ut, strekke ut 2 strekke frem, rekke [~ la mano] 3 henge (klesvask til tørk) 4 legge (ut), spenne (opp) tender a tendere til; ha en tendens til tenderse strekke seg ut; legge seg. tenderete m, sb salgsbod. tendero m, tendera f, sb butikkeier, ekspeditør. tendido1 m, sb 1 kabling, ledningsnett 2 (tyref) tribune 3 (latinamer) sengetøy. tendido2 pp av tender. tendido3 m, tendida f, adj 1 liggende, utstrakt 2 rask; a galope ~ i strak galopp. tendón m, sb (anat) sene; ~ de Aquiles

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

435

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 435

03.07.2008 08:07:20

tendré akillessene. tendré (m.fl. former) se tener. tenebroso m, tenebrosa f, adj mørk, dyster, dunkel. tenedor1 m, sb gaffel. tenedor2 m, tenedora f, sb innehaver. tenencia f, sb besittelse, innehav; ~ de armas våpeninnehav. tener v63 1 ha, eie; tengo tres hermanos jeg har tre søsken; no tienen coche de har ikke bil; ~ razón ha rett 2 (om mål og alder) være; la mesa tiene dos metros de largo bordet er to meter langt; tengo 25 años jeg er 25 år; ¿tienes hora? vet du hva klokken er? 3 (i uttrykk med substantiv) være; ~ cuidado være forsiktig; ~ hambre være sulten; ~ sueño være søvnig 4 holde (i); ¿puedes ~ esto un momento? kan du holde denne et øyeblikk?; tenerse en pie stå (holde seg) på beina; tenerse a la derecha holde til høyre, kjøre på høyre side 5 (i imperativ) værsågod; ¡tenga usted, todo esto es suyo! værsågod, alt dette er Deres! 6 kjenne, ha følelse (for, av); le tengo mucha simpatía jeg føler stor sympati for ham/henne 7 (fulgt av partisipp) ha; tengo preparados tres platos jeg har laget tre retter; tenemos entendido que no quiere venir vi har forstått at han/hun ikke ønsker å komme ¡ahí tienes! der fikk du!, der ser du! no tener por qué quejarse ikke ha noen grunn til å klage ¿qué tienes? hva er det med deg? ¿qué tiene de particular? hva er så spesielt med det? tener a bien … være så vennlig å ... tener en cuenta ta hensyn til, tenke på tener muchas cosas encima ha mye å gjøre, ha det travelt tener por anse noen (noe) for å være, holde noen (noe) for; la tienen por la más competente hun regnes som den mest kompetente tener que (+ inf) være nødt til, måtte; no tienes que firmar du trenger ikke skrive under; tuvieron que ir a pie de ble nødt til å gå til fots tener que ver con ha å gjøre med; no tiene nada que ver det har ingenting med saken å gjøre; det betyr ingenting.

Tenerife m, sb Tenerife. tengo (m.fl. former) se tener. tenia f, sb (zool) bendelorm. teniente m/f, sb 1 (mil) løytnant; ~ coronel oberstløytnant; ~ general generalløytnant 2 stedfortreder. tenis m, sb tennis; ~ de mesa bordtennis, pingpong. tenista m/f, sb tennisspiller. tenor1 m, sb (mus) tenor; saxo ~ tenorsaksofon.

tercero tenor2 m, sb a tenor de i henhold til, ifølge. tenorio m, sb kvinnebedårer, skjørtejeger. tensar v1 spenne, stramme. tensión f, sb 1 spenning; alta ~ høyspenning; baja ~ lavspenning 2 trykk; ~ arterial blodtrykk; tener la ~ alta ha høyt blodtrykk. tenso m, tensa f, adj spent. tensor1 m, sb strekkemekanisme; strammer; (sjø) strekkfisk; (anat) strekkemuskel. tensor2 m, tensora f, adj strekkende, stramme-. tentación f, sb fristelse, forlokkelse; caer en la ~ falle for fristelsen. tentáculo m, sb følehorn, tentakel; los tentáculos del pulpo blekksprutens armer. tentador1 m, tentadora f, sb frister, forfører. tentador2 m, tentadora f, adj fristende, lokkende, besnærende. tentar v8 1 føle (seg frem), prøve, undersøke 2 friste, lokke. tentativa f, sb forsøk. tentempié m, sb matbit, lett måltid. tenue adj 1 (om f.eks. tøy) tynn, gjennomsiktig 2 lett, svak [luz ~] 3 (fig) fin, subtil. teñir v56 farge; lleva el pelo teñido han/hun har farget hår. teología f, sb teologi. teológico m, teológica f, adj teologisk. teólogo m, teóloga f, sb teolog. teorema m, sb teorem, læresetning. teoría f, sb teori, lære en teoría teoretisk, i teorien. teórico m, teórica f, sb, adj 1 (som sb) teoretiker 2 (som adj) teoretisk. teorizar v20 1 legge frem teori om 2 teoretisere. tequila m, sb tequila (meksikansk brennevinstype). terapeuta m/f, sb terapeut. terapéutica f, sb terapi. terapéutico m, terapéutica f, adj terapeutisk. terapia f, sb terapi; ~ de grupo gruppeterapi; ~ ocupacional arbeidsterapi. terbio m, sb (kjem) terbium. tercer adj kortform av tercero2. tercera f, sb 1 (bil) tredjegir 2 (mus) ters. tercermundismo m, sb (neds) underutvikling. tercermundista adj (neds) underutviklet, av dårlig kvalitet; servicios públicos tercermundistas dårlige/kritikkverdige offentlige tjenester. tercero1 m, sb 1 (jur) tredjepart [el conflicto no afecta a terceros] 2 megler, upartisk person 3 tredjeklasse; nuestro hijo está en ~ vår sønn går i tredje. tercero2 m, tercera f, adj, foran hankjønnssubstantiv i entall: tercer for eksempler se cuarto tredje; el tercer mundo (polit) den tredje verden.

436

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 436

03.07.2008 08:07:20

terceto terceto m, sb 1 (metrikk) tersin 2 (mus) tersett; trio. terciar v1 1 megle, gripe inn; ~ en blande seg inn 2 legge/henge tvers over 3 dele i tre deler terciarse dukke opp (om anledning); si se tercia om det faller seg slik. terciario1 m, sb (geol) tertiærtiden. terciario2 m, terciaria f, adj tertiær. tercio m, sb 1 tredjedel 2 (hist) spansk infanteriregiment på 1500- og 1600-tallet [los tercios de Flandes] 3 (tyref) akt (hver enkelt av tyrefektingens tre deler); ring, sirkel (hver enkelt av de tre ringer som arenaen er delt inn i). terciopelo m, sb fløyel. terco m, terca f, adj sta, hardnakket. tergal m, sb terylen (stoff). tergiversar v1 forvanske, forvrenge (utsagn, fakta o.l.). termal adj termal-; fuente ~ termalkilde, varm kilde. térmico m, térmica f, adj termisk, varme[energía térmica]. terminación f, sb 1 fullbyrdelse, fullføring 2 slutt, avslutning 3 (gram) endelse. terminal1 m, sb 1 (elektr) kabelsko 2 (data) terminal. terminal2 f, sb, adj 1 (som sb) endestasjon, endeholdeplass; (fly. m.m.) terminal 2 (som adj) slutt-; ende- [estación ~]. terminante adj bestemt, definitiv. terminar v1 1 sluttføre, avslutte, fullbyrde; ¿has terminado la carta? har du skrevet ferdig brevet? 2 gjøre slutt på, drikke (spise) opp 3 ta slutt, slutte; ¿a qué hora termina la reunión? når slutter møtet? 4 gjøre slutt, bryte; mi hermana y su novio han terminado min søster og hennes forlovede har gått fra hverandre terminar con algo få slutt på noe, opphøre (slutte) med noe; ¡termina con eso! slutt med det der! terminar de hacer algo avslutte noe; no he terminado de comer jeg har ikke spist ferdig terminar en munne ut i, avslutte i terminar por hacer algo, terminar haciendo algo gjøre noe til slutt; terminó por ceder; terminó cediendo til slutt ga han/hun etter terminarse ta slutt. término m, sb 1 avslutning, stopp, endepunkt 2 tidsfrist; en el ~ de una semana i løpet av en uke 3 yttergrense, grensemerke 4 (språkv, matte) term 5 (film, kunst) plan 6 hensikt, formål en primer término i forgrunnen en propios términos klart og konsist, med rene ord

territorio en último término i siste hånd, som en siste utvei poner término a algo sette en stopper for noe, gjøre slutt på noe término medio gjennomsnitt, middelverdi términos betingelser (i kontrakt o.l.); språklig uttrykk. terminología f, sb terminologi. termita f, termite f, sb (zool) termitt. termo m, sb termos. termodinámica f, sb (fys) termodynamikk. termómetro m, sb termometer; ~ clínico febertermometer. termostato m, termóstato m sb termostat. ternera f, sb kalvekjøtt. ternero m, ternera f, sb kalv. terneza f, sb, ofte fl vennlighet, mildhet; ømhetsbevis. terno m, sb 1 dress (bestående av jakke, bukse og vest) 2 sett bestående av tre deler. ternura f, sb ømhet, hengivenhet. terquedad f, sb stahet, halsstarrighet. terracota f, sb terrakotta, brent leire. terrado m, sb takterrasse.

Terranova f, sb Newfoundland. terranova m, sb newfoundlandshund. terraplén m, sb 1 voll, fylling (av jord, grus o.l.)

2 skråning, helling. terrario m, sb, terrárium m, fl: terrarios sb terrarium. terrateniente m/f, sb storgodseier, jordeier. terraza f, sb 1 takterrasse, flatt tak 2 altan, terrasse, uteplass 3 fortausrestaurant, uteservering. terrazo m, sb (bygn) betongmosaikk. terremoto m, sb jordskjelv. terrenal adj (relig) jordisk, verdslig; la vida ~ jordelivet. terreno1 m, sb 1 tomt, byggegrunn 2 grunn, terreng, jord 3 (fig) (virksomhets)område, gebet 4 (sport) bane [~ de juego] perder terreno tape terreng preparar el terreno berede grunnen sobre el terreno etter omstendighetene; direkte på stedet. terreno2 m, terrena f, adj (relig, litt) jordisk, verdslig. terrestre adj 1 jordisk, jord- 2 land-; animal ~ landdyr; por via ~ over land globo terrestre jordklode. terrible adj 1 uhyggelig, skremmende 2 forferdelig, forskrekkelig, fryktelig. terrícola1 m/f, sb jordboer. terrícola2 adj som vokser på land. territorial adj territoriell, territorial- [aguas territoriales]. territorio m, sb 1 territorium 2 område, distrikt 3 (zool) revir.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

437

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 437

03.07.2008 08:07:21

terrón terrón m, sb 1 jordklump 2 klump, bit; ~ de azúcar sukkerbit. terror m, sb skrekk, forferdelse; película de ~ (film) skrekkfilm. terrorífico m, terrorífica f, adj skrekkinnjagende, uhyggelig, forferdelig. terrorismo m, sb terrorisme. terrorista m/f, sb, adj 1 (som sb) terrorist 2 (som adj) terroristisk, terrorist; atentado ~ terroristattentat. terroso m, terrosa f, adj jordaktig, full av jord. terruño m, sb hjemstavn, fødested. terso m, tersa f, adj 1 slett, jevn, glatt [piel tersa] 2 skinnende (ren). tersura f, sb 1 jevnhet, mykhet 2 glans. tertulia f, sb 1 diskusjonsklubb, gruppe; ~ literaria litteratursirkel 2 diskusjon (om et utvalgt emne). tesina f, sb (univ) ≈ hovedfagsoppgave. tesis f, sb, likt i fl 1 (filos) tese 2 (univ) avhandling [~ doctoral]. tesitura f, sb (mus) stemmeleie, register. tesón m, sb stahet, fasthet; iherdighet. tesorería f, sb kasse, økonomiavdeling. tesorero m, tesorera f, sb kasserer. tesoro m, sb skatt; ~ público statskasse. test m, sb, fl: tests test, prøve. testaferro m, sb stråmann. testamento m, sb 1 testament(e); hacer/otorgar ~ opprette testament(e) 2 (bibl) testamente; Antiguo Testamento Det gamle testamentet; Nuevo Testamento Det nye testamentet. testar v1 opprette testamente; testamentere. testarazo m, sb 1 slag mot hodet 2 (i fotball) nikk, heading. testarudez f, sb stahet, halsstarrighet. testarudo m, testaruda f, adj sta, hardnakket. testículo m, sb (anat) testikkel. testificar v27 1 vitne, avgi vitneprov 2 vitne om, avlegge vitnesbyrd om 3 bevitne, bekrefte. testigo1 m, sb (sport) stafettpinne. testigo2 m, testiga f, sb vitne; ~ ocular øyenvitne. testimoniar v1 se testificar. testimonio m, sb 1 vitneprov 2 vitnesbyrd; falso ~ falskt vitnesbyrd, mened 3 bevis; dar ~ de algo bekrefte noe. testosterona f, sb testosteron. teta f, sb 1 bryst; tetas (dgl) pupper 2 brystvorte; spene. tetera f, sb tekanne. tetilla f, sb 1 brystvorte hos menn og hanndyr 2 smokk på tåteflaske. tetina f, sb smokk på tåteflaske. tetraedro m, sb (geom) tetraeder. tétrico m, tétrica f, adj dyster, mørk; melankolsk; alvorlig. textil adj tekstil- [industria ~].

tierra texto m, sb tekst; libro de ~ lærebok; el Texto Sagrado Bibelen, Den hellige skrift. textual adj ordrett. textura f, sb tekstur, overflatestruktur. tez f, sb, fl: teces ansiktshud; ~ delicada følsom hud. ti pers pron 1 (etter prep) deg; hablamos de ti vi snakker om deg; ¡pobre de ti! stakkars deg!

2 (forsterker te i direkte og indirekte objekt) a ti te quieren mucho de liker deg godt; ¿qué te parece a ti? hva synes du? tía f, sb 1 tante [tía carnal] 2 (dgl) kjerring 3 (dgl) dame, jente. tiberio m, sb rabalder, oppstyr, bråk. tibetano1 m, sb tibetansk (språk). tibetano2 m, tibetana f, sb, adj 1 (som sb) person fra Tibet, tibetaner 2 (som adj) fra Tibet, tibetansk. tibia f, sb (anat) tibia, skinnebein. tibieza f, sb lunkenhet. tibio m, tibia f, adj 1 lunken 2 (fig) likegyldig. tiburón m, sb (zool og fig) hai. tic m, sb, fl: tics nervøs rykning. tictac m, sb tikking. tiempo m, sb 1 tid 2 tidsperiode, epoke; sesong; årstid 3 alder (på spedbarn); ¿cuánto ~ tiene? hvor gammel er han/hun? 4 (sport) periode, omgang 5 (gram) tempus; tid (om verbets tider) 6 (mus) tempo; taktdel; sats 7 vær; hace buen/mal ~ det er fint/dårlig vær a tiempo i tide, punktlig antes de tiempo i forveien, for tidlig con tiempo i god tid før (innen) con el tiempo med tiden de tiempo en tiempo nå og da del tiempo (om frukt o.l.) fersk; (om drikker) romtemperert del tiempo de Maricastaña gammel som alle hauger el tiempo lo dirá det får tiden vise fuera de tiempo ubeleilig pasar el tiempo få tiden til å gå tener tiempo de (+ inf) ha tid til å ¡tiempo! tiden er ute! tiempo libre fritid tiempo perdido bortkastet tid todo el tiempo hele tiden trabajar a tiempo completo arbeide fulltid. tienda f, sb 1 butikk, forretning 2 telt; ~ de campaña campingtelt. tiento m, sb 1 berøring 2 forsiktighet, varsomhet; andar con ~ (fig) gå forsiktig frem 3 (dgl) slurk; dar un ~ a la botella ta seg en slurk av flasken coger el tiento a algo få dreisen på noe. tierno m, tierna f, adj 1 mør [carne tierna]; myk 2 sped, ny, ømfintlig 3 øm, kjærlig, hengiven. tierra f, sb 1 jord(klode); la Tierra (planeten)

438

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 438

03.07.2008 08:07:21

tieso jorden 2 landområde; ~ firme fastland, land (i motsetning til hav); la Tierra del Fuego Ildlandet; ~ adentro i innlandet 3 jord, grus; mark; besar la ~ ramle på nesen 4 hjemstavn, fødested 5 (elektr) jord echar por tierra knuse (illusjoner o.l.); kullkaste (planer o.l.) irse/venirse a tierra styrte, falle overende; (fig) gå i vasken, gå i knas [el negocio se vino a ~] poner tierra (de) por medio stikke av, dra av sted se lo ha tragado la tierra han er som sunket i jorden tomar tierra (om fly) lande; (om fartøy) legge til ¡tierra trágame! ta meg vekk!; cuando lo vi entrar pensé ¡tierra trágame! da jeg så ham komme, ville jeg synke i jorden. tieso m, tiesa f, adj 1 stiv, fast; spent 2 (om person) stram, reservert 3 frisk, sterk. tiesto m, sb (blomster)potte. tifón m, sb tyfon. tifus m, sb, likt i fl (med) tyfus. tigre m, tigresa f, sb 1 tiger 2 (latinamer) jaguar oler a tigre lukte ubehagelig, stinke. tijera f, sb (oftest fl) saks; silla de ~ klappstol. tijereta f, sb 1 (zool) saksedyr 2 (bot) parvise skudd på vinranke. tijeretazo m, tijeretada f sb klipp (med saks). tila f, sb (bot) 1 lindetre, lindeblomst 2 te av lindeblomst. tildar v1 beskylde; stemple som; ~ de beskylde for å være. tilde f, sb tildetegn (~). tilín m, sb (onomat) pling, dingeling hacer tilín (dgl) behage; a Pedro le hace ~ María Pedro er begeistret for María. tilo m, sb (bot) lindetre, lind. timador m, timadora f, sb bondefanger, svindler. timar v1 snyte for noe; bedra, narre med løfter timarse (dgl) flørte. timba f, sb 1 omgang (runde) (i spill) 2 spillebule. timbal m, sb 1 (mus) pauke 2 (mus) gulvtamtam 3 (matlagn) timbal, postei(form). timbrar v1 stemple, sette stempel på. timbre m, sb 1 ringeklokke; tocar el ~ ringe på dørklokken 2 (mus) klang(farge), tone 3 stempel 4 våpenmerke (på våpenskjold). timidez f, sb sjenanse, unnselighet. tímido m, tímida f, adj 1 sjenert, forsakt, sky 2 forsiktig; tímidas protestas forsiktige protester. timo m, sb bedrageri, svindel dar un timo a alguien lure/svindle noen. timón m, sb 1 (sjø, fly) ror; ~ de dirección

tipo sideror 2 (fig) ledelse, styre 3 (latinamer) ratt (på bil). timonel m, sb (sjø) rormann. timorato m, timorata f, adj 1 forsagt, engstelig 2 prippen. tímpano m, sb 1 (anat) trommehinne 2 (mus) glassharmonika 3 (mus) tromme, pauke. tina f, sb 1 balje 2 stor leirkrukke 3 (latinamer) badekar. tinaja f, sb stor leirkrukke, stort leirkrus. tinerfeño m, tinerfeña f, sb, adj (person) fra Tenerife (i Spania). tinglado m, sb 1 overdekket salgsbod, skur 2 (dgl) oppstyr, tumult. tino m, sb 1 treffsikkerhet 2 (godt) omdømme, sunn fornuft. tinta f, sb blekk; ~ china tusj cargar las tintas overdrive, smøre tykt på de buena tinta fra sikker kilde medias tintas halvhjertede tiltak, halvkvedete viser sudar tinta slite som et dyr tintas nyanser, fargeskiftninger. tinte m, sb 1 farging; (hår)toning 2 fargestoff 3 kjemisk rensing. tintero m, sb blekkhus dejar(se) algo en el tintero glemme noe. tintinear v1 klinge, single, klirre. tinto1 m, sb 1 rødvin 2 (latinamer) svart kaffe. tinto2 m, tinta f, adj 1 farget 2 (mørk) rød; vino ~ rødvin. tintorería f, sb renseri, fargeri. tintorro m, sb (dgl) enkel rødvin av dårlig kvalitet, skvip. tintura f, sb 1 farging (av tøy) 2 fargestoff 3 tinktur; ~ de yodo (i farmakologi) jodtinktur; ~ de tornasol (kjem) lakmus. tiña f, sb (med) skurv, tinea (soppinfeksjon i hud, hår, negler). tío m, sb 1 onkel [tío carnal] 2 (dgl) gubbe 3 (dgl) fyr, type. tiovivo m, sb karusell. tipa m, sb (dgl) (om person) dame; jente. tiparraco m, tiparraca f, sb (neds) dumming, null. tipejo m, tipeja f, sb (neds) dumming, null. típico m, típica f, adj typisk, kjennetegnende, særpreget (de for). tipificar v27 standardisere, typifisere. tiple m, sb sopranstemme. tipo1 m, sb 1 type, sort, slag; ese ~ de pan me gusta jeg liker denne typen brød 2 mønster; typeeksempel 3 figur; buen ~ pen figur 4 (film. o.l.) rollefigur 5 (i boktrykking) type; typesnitt 6 (økon) kurs, rentesats; ~ anual objetivo effektiv årlig rente; ~ de cambio vekslingskurs; ~ de interés rentesats. tipo2 m, sb (dgl) (om person) fyr; type.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

439

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 439

03.07.2008 08:07:21

tipografía tipografía f, sb typografi. típula f, sb (zool) stankelbein. tique m, sb, fl: tiques kvittering, billett; nummerlapp. tiquismiquis1 m fl, sb dikkedarer, bagatell, filleting. tiquismiquis2 m/f, sb, likt i fl masekopp, petimeter. tira f, sb remse, strimmel hacer tiras (dgl) rive i stykker, ødelegge la tira (dgl) massevis, enormt mye [tiene la ~ de amigos]. tirabuzón m, sb tirabuzones korketrekkerkrøller. tirachinas m, sb, likt i fl sprettert. tirada f, sb 1 kast; trekk (i spill) 2 (dgl) strekning, stykke 3 tirade, harang, ordstrøm 4 trykning; opplag (av trykksak) 5 løsaktig kvinne de/en una tirada i et strekk, på en gang. tirado1 m, tirada f, sb fillefrans; pøbel, banditt. tirado2 m, tirada f, adj (dgl) 1 svært billig 2 svært enkelt. tirador1 m, sb 1 håndtak, knott 2 klokkestreng 3 slynge, sprettert. tirador2 m, tiradora f, sb skytter. tiragomas m, sb, likt i fl sprettert. tiraje m, sb opplag (av trykksak). tiralíneas m, sb, likt i fl rissepenn. tiranía f, sb tyranni. tiranizar v20 tyrannisere. tirano m, tirana f, sb, adj 1 (som sb) tyrann 2 (som adj) tyrannisk, grusom. tirante1 m, sb 1 (tekn) bærekabel, stag 2 fl: tirantes bukseseler. tirante2 adj stram; spent. tirantez f, sb spenning. tirar v1 1 kaste, slenge 2 kaste vekk, helle ut 3 rive (ned) (hus) 4 (foto) ta (et bilde) 5 skyte; fyre av (et skudd) 6 trykke (f.eks. bøker) 7 (dgl) stryke (til eksamen) 8 tiltrekke; me tira mucho el jazz jeg liker jazz después de mucho tira y afloja (fig) etter lange diskusjoner, etter en langvarig drakamp tirar a trekke mot [tira a verde]; ta av mot [tirar a la derecha]; være på grensen til [tira a gordo] tirar de algo trekke i noe tirarse por kaste seg utfor. tirita f, sb plasterlapp, heftplaster. tiritar v1 riste, dirre, skjelve; hutre. tiritona f, sb frysing, hutring. tiro m, sb 1 kast, skudd (med ball el. puck) 2 skudd (fra skytevåpen); ~ de gracia nådeskudd 3 trekk (i skorstein) 4 skritt (i bukser) 5 (sport) skytter; ~ al arco bueskytter; ~ al blanco skarpskytter a tiro på skuddhold; (fig) innen rekkevidde

toallero como un tiro svært dårlig errar el tiro ta feil salir el tiro por la culata gi motsatt resultat av det som var forventet. tiroides m, sb, likt i fl (anat) (glándula) ~ (anat) skjoldbruskkjertel. tirón m, sb 1 rykk; napp; dar un ~ a algo rykke i noe 2 (fig) tiltrekningskraft 3 forstrekning (av muskel) de un tirón i ett trekk. tirotear v1 beskyte. tiroteo m, sb beskytning, skuddveksling. tirria f, sb (dgl) motvilje, antipati tener tirria a alguien ha motvilje mot noen. tisana f, sb urtete. tísico m, tísica f, sb, adj 1 (som sb) person som lider av tuberkulose 2 (som adj) tuberkuløs, lungesyk. tisú m, sb, fl: tisús, tisúes lamé, brokade. titánico m, titánica f, adj titanisk, enorm, kjempemessig. titanio m, sb (kjem) titan. títere m, sb 1 marionett, dukke (i dukketeater); títeres marionetteteater, dukketeater 2 (fig) marionett, nikkedukke. titilar v1 1 skjelve, vibrere 2 tindre, glitre. titiritero m, titiritera f, sb dukkespiller, marionettespiller. titubear v1 1 nøle, vakle 2 snuble, miste balansen. titubeo m, sb nøling; sin titubeos uten nølen, uten omsvøp. titulación f, sb 1 (mottagelse av) akademisk tittel 2 kategorisering, rubrisering. titulado1 m, titulada f, sb person med akademisk tittel. titulado2 m, titulada f, adj uteksaminert; behørig. titular1 m, sb overskrift (i avis). titular2 m/f, sb innehaver. titular3 v1 gi tittel; kategorisere, rubrisere. titular4 adj som har fast stilling. titularse v1 1 ta (akademisk) eksamen, bli uteksaminert 2 ha tittel, hete. título m, sb 1 tittel 2 rubrikk, (bok)tittel 3 (jur) paragraf, kapittel 4 (jur) lovlig rett (myndighet) [no tiene ~ para quitarle la casa] 5 verdipapir a título de i egenskap av. tiza f, sb kritt, tavlekritt. tiznar v11 sverte. tizne m, sb sot. tizón m, sb 1 forkullet trevirke, kull; negro como un ~ kullsvart 2 (fig) skamplett 3 (bot) sotsopp. toalla f, sb 1 håndkle 2 frotté 3 (latinamer) sanitetsbind [~ higiénica]. toallero m, sb håndklehenger.

440

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 440

03.07.2008 08:07:22

tobillo tobillo m, sb (anat) ankel, vrist. tobogán m, sb sklie, rutsjebane. toca f, sb 1 nonneslør 2 slør, hodetørkle. tocadiscos m, sb, likt i fl platespiller, grammofon. tocado1 m, sb 1 hodeplagg, hodepryd 2 frisyre. tocado2 m, tocada f, adj 1 sinnsforvirret, gal 2 (sport) mildt skadet, ikke i form 3 (om frukt o.l.) skjemt, som har fått støt. tocador1 m, sb 1 toalettbord; sminkebord 2 dametoalett. tocador2 m, tocadora f, sb spiller (av instrument); ~ de acordeón trekkspiller. tocar v27 1 røre ved, berøre, ta (kjenne) på 2 sneie borti, komme inn i; slå (støte) mot; ~ fondo skrape mot sjøbunnen, ta bunnen 3 (tyref) stange 4 spille (instrument, musikk) 5 ringe i (klokke); ringe på (dørklokke); slå (om klokke); la campana de la iglesia tocó la una kirkeklokken slo ett 6 endre 7 ta opp (et problem o.l.) 8 påligge, ankomme på; tilfalle; ¿a quién (le) toca? hvem står for tur?; hoy toca lavar i dag er det vaskedag; le ha tocado el gordo han/hun har vunnet den største gevinsten 9 angå, berøre; en/por lo que a mí me toca … hva meg angår ...; nos toca a todos det angår oss alle tocar en (fig) grense til. tocarse v27 1 være i slekt 2 ta på seg hodeplagg. tocata f, sb (mus) toccata. tocateja adv a tocateja (dgl) kontant, i rede penger. tocaya f, sb navnesøster. tocayo m, sb navnebror. tocho1 m, sb 1 grov teglstein 2 (dgl, fig) stor og tykk roman. tocho2 m, tocha f, adj udannet, dum, grov; rå; hierro ~ råjern, jern i barrer. tocino m, sb spekk; flesk, bacon tocino de cielo liten og søt kake av eggeplomme og sirup. tocólogo m, tocóloga f, sb fødselslege. tocón1 m, sb 1 trestubbe 2 stump (av arm el. bein). tocón2 m, sb klengete og innpåsliten person. tocón3 m, tocona f, adj klengete, grafsete. todavía adv 1 fremdeles, ennå; duerme ~ han/ hun sover fremdeles; ~ no han llegado de har ikke kommet ennå; ~ más enda mer, ytterligere; es ~ más complicado det er enda mer komplisert 2 til tross for, likevel; hemos hecho todo por él, y ~ se queja vi har gjort alt for ham, og likevel klager han. todo1 m, sb helhet; estas casas forman un ~ disse husene danner en helhet. todo2 adv helt (og holdent); alt, fullstendig; estaba ~ destrozado han var helt knust; no del

tomate ~ contento ikke helt tilfreds. todo3 m, toda f, mengdeord adj, fl: todos, todas 1 hel; toda la semana hele uken 2 all, alt, alle; enhver; toda mi fuerza all min kraft; lo sabe ~ han/hun vet alt; todas las mesas alle bordene; todos los días hver dag; ~ el mundo alle; todos los que alle som; ~ lo que alt som ante todo først og fremst, fremfor alt así y todo til tross for det con todo tross alt, likevel después de todo når alt kommer til alt de todos modos, de todas formas i alle fall, under alle omstendigheter en todo caso i hvertfall, på hvilken som helst måte es todo uno det går for det samme. todopoderoso m, todopoderosa f, adj allmektig. todoterreno1 m, sb terrenggående bil, jeep. todoterreno2 m/f, sb (fig) person som kan alt, allsidig person. tofe m, sb karamell. toga f, sb 1 toga 2 dommerkappe, slengkappe. toldo m, sb markise, soltak. toledano m, toledana f, sb, adj (person) fra Toledo (i Spania). tolerable adj tålelig, utholdelig. tolerancia f, sb toleranse, fordragelighet; tillatt avvik. tolerante adj tolerant, fordragelig. tolerar v1 1 tolerere, vise overbærenhet med; finne seg i 2 tåle (om mat, medisin el.l.). toma f, sb 1 mottagelse, overtagelse; ~ de decisiones det å ta beslutninger; ~ de posesión tiltredelse (til tjeneste o.l.) 2 (mil) erobring, inntagelse 3 (med) dose; porsjon 4 (elektr) kontakt, uttak; ~ de corriente strømuttak 5 (film) tagning. tomado m, tomada f, adj 1 oksidert, rusten 2 hes 3 (latinamer) påseilet, beruset. tomadura f, sb tomadura de pelo gjøn, ap. tomar v1 1 ta, gripe, fatte; ~ apuntes notere; ~ asiento ta plass, sette seg; ~ conciencia bli bevisst; ~ el avión ta flyet; ~ una decisión fatte en beslutning 2 ta; treffe; ~ medidas ta forholdsregler 3 (fig) innhente; ~ aliento trekke pusten; ~ el fresco kjøle seg ned; ~ el sol sole seg 4 spise [~ desayuno]; drikke [~ una cerveza]; drikke (alkohol) 5 innta, erobre ¡toma! nettopp!, akkurat!, der fikk du den! ¡tómalo! ta den/det/dem!; værsågod! tomar a bien/mal algo ta noe bra/dårlig tomar a pecho algo ta noe alvorlig tomar el pelo a alguien drive ap med noen tomar en serio algo ta noe på alvor. tomate m, sb 1 tomat 2 tomatsaus 3 (dgl) hull (i strømpe) 4 (dgl) oppstyr, uorden; krangel.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

441

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 441

03.07.2008 08:07:22

tomatera tomatera f, sb tomatplante. tomavistas m, sb, likt i fl filmkamera, TVkamera. tómbola f, sb tombola. tomillo m, sb (bot) timian. tomo m, sb (bok)bind, del av bokverk de tomo y lomo betydelig, anseelig. ton m, sb sin ton ni son uten grunn, helt umotivert, uten mål og mening. tonada f, sb vise, melodi. tonadilla f, sb vise, melodi. tonalidad f, sb 1 (mus) toneart 2 fargeskala, nyanse. tonel m, sb tønne, fat; borracho como un ~ full som en alke. tonelada f, sb tonn (vektenhet). tonelaje m, sb (sjø) tonnasje, lasteevne. tongo m, sb (sport m.m.) forhåndsavtale (om at den ene parten i en konkurranse skal vinne). tónica f, sb 1 (språkv) betont vokal (stavelse) 2 (mus) tonika, grunntone 3 tonic [agua tónica]. tónico1 m, sb 1 styrkende medisin 2 ansiktsvann. tónico2 m, tónica f, adj 1 styrkende 2 (språkv) betont, trykksterk. tonificar v27 styrke, stramme opp; friske opp. tono m, sb 1 tone; tonefall; subir el ~ heve stemmen 2 (mus) tonetrinn, toneart; ~ mayor dur; ~ menor moll 3 fargetone, nyanse 4 spenst, kraft (hos f.eks. muskel) darse tono (dgl) gjøre seg viktig de mal tono uhøflig fuera de tono uegnet, upassende subido de tono anstøtelig, uanstendig. tontada f, sb 1 dumhet 2 fillesak, bagatell. tontaina m/f, sb (dgl) tomsing, dumskalle, idiot. tontear v1 1 sludre, prate tull 2 (dgl) flørte. tontería f, sb 1 dumhet 2 fillesak, bagatell. tonto1 m, tonta f, sb dumskalle; ~ de capirote; ~ del bote (dgl) kronidiot; (dgl) tulling, idiot, fjols hacer el tonto gjøre seg til; være fjollet hacerse el tonto spille dum tonto de capirote kjempetosk. tonto2 m, tonta f, adj 1 dum 2 naiv, blåøyd 3 (dgl) fjollete, tøysete. topacio m, sb (mineral) topas. topar v1 topar con treffe på (person); støte på (problem o.l.) topar contra gå (kjøre) inn i, støte mot toparse con alguien støte sammen med noen. tope1 m, sb 1 topp, spiss, øverste (ytterste) del 2 (fig) grense; fecha ~ frist; a ~ maksimalt, for fullt, proppfull [el cine estaba a ~].

tornar tope2 m, sb 1 (tekn) sperre, stopper 2 (jernb) buffer 3 (fig) hinder, vanskelighet. topetada f, topetazo m, sb støt (med horn), stanging. tópico1 m, sb 1 klisjé, trivialitet 2 spørsmål, emne, tema. tópico2 m, tópica f, adj 1 triviell, banal 2 (med) utvortes. topo1 m, sb prikk [una blusa de topos azules]. topo2 m, sb (zool) muldvarp. topografía f, sb topografi. topógrafo m, topógrafa f, sb topograf. topónimo m, sb stedsnavn. toque m, sb 1 berøring, lett støt/banking 2 ringing; signal; ~ de diana (mil) revelje; ~ de queda (mil) portforbud 3 anstrøk dar el último toque a algo legge siste hånd på noe. toquetear v1 plukke på, fingre på, klå på. toquilla f, sb sjal. torácico m, torácica f, adj (anat) som angår brystet; bryst-; caja torácica brystkassen. tórax m, sb, likt i fl (anat) torax, brystkasse. torbellino m, sb 1 virvelvind; un ~ de preguntas en strøm av spørsmål 2 (fig) rastløs person. torcaz adj: paloma ~ ringdue. torcedura f, sb 1 vridning, dreining 2 (med) forvridning, forstuelse. torcer v13/21 1 vri, tvinne 2 vri om (på, ut) 3 bøye, krøke 4 forvri (i grimase) 5 forstue, vrikke 6 forvrenge, forvanske 7 svinge, ta (bøye) av torcer el gesto rynke på nesen, gjøre en uvillig grimase torcerse el pie vrikke foten. torcido m, torcida f, adj skjev, krokete, vridd. tordo m, sb (zool) trost. torear v1 1 kjempe mot en okse; drive med tyrefekting 2 (fig) takle (et problem) 3 lure, manipulere; drive gjøn med. toreo m, sb tyrefektingskunst. torero m, torera f, sb, adj 1 (som sb) tyrefekter 2 (som adj) tyrefekter- [estilo ~]. torio m, sb (kjem) thorium (grunnstoff). tormenta f, sb 1 storm, uvær, tordenvær 2 (fig) oppstyr, opprørthet. tormento m, sb 1 tortur 2 (fig) pine, plage; lidelse. tormentoso m, tormentosa f, adj stormende, stormfull. torna f, sb vending; se han vuelto las tornas lykken har snudd, rollene er byttet om. tornado m, sb tornado. tornar v1 1 forvandle; los problemas le han tornado amargado problemene har gjort ham bitter 2 vende om, komme (kjøre) tilbake 3 levere tilbake tornarse bli [el cielo se tornó rojo].

442

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 442

03.07.2008 08:07:22

torneado torneado m, torneada f, adj dreid; (dgl) veldreid [piernas torneadas]. tornear v1 1 dreie (på dreiebenk) 2 delta i turnering. torneo m, sb 1 ridderturnering 2 (sport) turnering. tornillo m, sb skrue, bolt apretarle los tornillos a alguien sette tommeskruene på noen. torniquete m, sb 1 dreiebom, sperring 2 (med) trykkforbinding. torno m, sb 1 vinsj 2 dreiebenk 3 dreieskive 4 tannlegebor 5 dreiebom en torno a rundt, omkring. toro m, sb okse, tyr; ~ bravo/de lidia kampokse los toros tyrefekting; ¿te gustan los toros? liker du tyrefekting? toronja f, sb (bot) grapefrukt. torpe adj 1 fomlete, klønete, trehendt 2 dum, treg 3 taktløs. torpedear v1 torpedere. torpedero1 m, sb torpedobåt. torpedero2 m, torpedera f, adj torpedo-; lancha torpedera torpedobåt. torpedo m, sb 1 torpedo 2 (zool) rokke (fisk). torpeza f, sb 1 klossethet, ubehjelpelighet 2 treghet, dumhet. torre f, sb 1 tårn; torre de control kontrolltårn 2 landsted; gårdsbruk. torrefacto m, torrefacta f, adj ristet, brent, tørket (over ild); café ~ kaffe som er brent med litt sukker. torrencial adj strømmende; lluvia ~ skybrudd, øsregn. torrente m, sb 1 foss, strøm; el ~ sanguíneo blodomløpet 2 (fig) styrtsjø, stor mengde. torreón m, sb stort forsvarstårn (i borg el. festning). torreta f, sb 1 tårn på panservogn 2 radiomast. tórrido m, tórrida f, adj varm, brennhet. torrijas f fl, sb (matlagn) arme riddere. torsión f, sb vridning; (fys) torsjon. torso m 1 (anat) torso, kropp 2 (kunst) torso. torta f, sb 1 pai, terte 2 (dgl) ørefik, lusing 3 (latinamer) bløtkake. tortazo m, sb (dgl) ørefik; lusing. tortícolis f, sb, likt i fl stiv nakke. tortilla f, sb 1 omelett; ~ española potetomelett 2 (latinamer) flat, rund kake av mais eller hvetemel dar la vuelta a la tortilla snu et argument på hodet. tortuga f, sb 1 skilpadde 2 (dgl) langsom person; a paso de ~ med sneglefart. tortuoso m, tortuosa f, adj buktet, kroket. tortura f, sb tortur, pine, plage. torturar v1 torturere, pine, plage. torvo m, torva f, adj vill, skremmende, truende.

trabajo tos f, sb hoste; ~ convulsiva sterk hoste med kramper; (dgl) kikhoste; ~ ferina (med) kikhoste. tosco1 m, tosca f, sb tølper, slubbert. tosco2 m, tosca f, adj 1 grov, uslipt 2 (fig) rå, ufin. toser v2 hoste. tosquedad f, sb råhet, grovhet. tostada f, sb ristet brødskive olerse la tostada ane uråd (ugler i mosen). tostadero m, sb brenneri. tostado1 m, sb risting; brenning. tostado2 m, tostada f, adj 1 ristet [pan ~] 2 (om person el. hud) solbrent, brun(brent). tostador m, tostadora f, sb [un ~], [una tostadora]; brødrister. tostar v12 1 riste, grille 2 gjøre brun (om solen) tostarse bli brun, sole seg. tostón m, sb 1 stekt brødterning, krutong 2 grillet spedgris 3 (dgl) tørrpinn, slitsom person; kjedelig hendelse. total1 m, sb sluttsum; un ~ de 3.000 espectadores totalt 3 000 tilskuere. total2 adj 1 total, fullstendig 2 (dgl) kjempeflott. total3 adv kort sagt; når alt kommer til alt, faktisk; en ~ totalt, sammenlagt. totalidad f, sb helhet; la ~ de la población hele befolkningen. totalitario m, totalitaria f, adj (polit) totalitær. totalitarismo m, sb (polit) totalitarisme, totalitært styre. tóxico1 m, sb gift. tóxico2 m, tóxica f, adj giftig. toxicómano m, toxicómana f, sb narkotikamisbruker, narkoman. toxina f, sb giftstoff, toksin. tozudez f, sb stahet. tozudo m, tozuda f, adj sta, stivsinnet. traba f, sb 1 lenke, binding 2 hinder, hemsko poner trabas a alguien legge hindringer i veien for noen. trabajado m, trabajada f, adj gjennomarbeidet, velgjort. trabajador m, trabajadora f, sb, adj 1 (som sb) arbeider, arbeidstager 2 (som adj) flittig, arbeidsom. trabajar v1 1 arbeide, jobbe 2 fungere, være påslått/i drift (om maskiner o.l.) 3 kjempe, anstrenge seg [ha trabajado mucho para conseguir ese puesto] 4 (film, teat) spille, agere 5 utvikle, forbedre, forfine 6 bearbeide 7 handle med, føre (i sortiment). trabajo m, sb 1 arbeid; ~ fijo fast ansettelse; trabajos forzados/forzosos straffarbeid; ~ a destajo akkordarbeid; ~ a domicilio fjernarbeid; ~ a tiempo parcial deltidsarbeid; ~ a/por turnos skiftarbeid 2 strev, besvær; costar ~ være vanskelig (arbeidskrevende)

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

443

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 443

03.07.2008 08:07:23

trabajoso 3 arbeidsplass 4 verk, produkt. trabajoso m, trabajosa f, adj arbeidskrevende, slitsom, strevsom. trabalenguas m, sb, likt i fl setning eller regle som er vanskelig å uttale, ’tungegymnastikk’. trabar v1 1 sammenføye, binde sammen 2 (matlagn) tykne, binde [~ la salsa] 3 starte, innlede; ~ amistad con opprette vennskapelig forbindelse med 4 sette fast trabarse bli sittende fast, hekte seg opp. trabazón f, sb 1 sammenføyning, sammensetting 2 (fig) kobling, samband 3 (matlagn) tykning. trabilla f, sb 1 maske (i strikketøy) 2 stropp, hempe. trabucar v27 blande sammen, forveksle trabucarse (fig) vikle seg inn (i). trabuco m, sb (hist) muskedunder. traca f, sb fyrverkerisats, bånd av kinaputter. tracción f, sb trekk, drift; ~ delantera fremhjulsdrift; ~ trasera bakhjulsdrift; ~ a las cuatro ruedas firehjulstrekk. tractor m, sb traktor. tradición f, sb tradisjon. tradicional adj tradisjonell. tradicionalismo m, sb tradisjonalisme. traducción f, sb oversettelse; fortolkning. traducir v34 1 oversette, tolke 2 omvandle traducirse en omvandles til, gi seg uttrykk i. traductor m, traductora f, sb oversetter. traer v64 1 hente (hit); ha/ta med (seg) (hit); tráigame un café, por favor bring meg en kaffe, takk 2 (fig) medføre, forårsake; ~ secuelas få følger 3 være kledd i, ha på seg 4 (fig) bære på (f.eks. sinne) 5 inneholde traer a la memoria gjenkalle i hukommelsen, få til å minnes [esto me trae a la memoria nuestro primer viaje] traer a mal plage, forstyrre traérselas være vanskelig/slitsom. traficante m/f, sb langer, smugler, person som driver med illegal handel. traficar v27 lange, smugle, drive illegal handel (en, con med). tráfico m, sb 1 trafikk; señales de ~ trafikkskilter 2 langing, smugling, illegal handel; ~ de drogas narkotikahandel. tragaderas f fl, sb (dgl) 1 svelg 2 godtroenhet; fordragelighet tener buenas tragaderas (fig) svelge (tro på) alt; (fig) tolerere hva som helst. tragaldabas m/f, sb, likt i fl (dgl) fråtser, storspiser. tragaluz m, sb, fl: tragaluces 1 takvindu, skylight 2 (teat) lite vindu over fremre losje. tragaperras1 m, sb, likt i fl spilleautomat; enarmet banditt. tragaperras2 adj, ubøy

trampa máquina tragaperras spilleautomat. tragar v23 1 svelge, sluke; tragar(se) la rabia svelge uretten; tragarse un libro sluke en bok 2 tro på, gå på (en løgn); finne seg i 3 dra, forbruke (drivstoff). tragedia f, sb tragedie, tragikk. trágico m, trágica f, adj tragisk. tragicomedia f, sb tragikomedie. tragicómico m, tragicómica f, adj tragikomisk. trago m, sb 1 munnfull, slurk 2 drink, tår; tomar un ~ ta seg en støyt 3 motgang, vanskelighet; pasar un mal ~ gå gjennom prøvelser, plages de un trago i ett drag, i en slurk. tragón m, tragona f, sb, adj 1 (som sb) fråtser, storspiser 2 (som adj) glupsk, grådig. traición f, sb bedrageri, svik; forræderi; alta ~ høyforræderi. traicionar v1 bedra, svike; forråde. traicionero m, traicionera f, sb, adj 1 (som sb) bedrager, sviker; forræder 2 (som adj) bedragersk, svikefull; forrædersk. traidor1 m, traidora f, sb bedrager, sviker; forræder. traidor2 m, traidora f, adj 1 bedragersk, svikefull; forrædersk 2 avslørende. traigo (m.fl. former) se traer. traílla f, sb 1 hundebånd, hundekobbel 2 kobbel (av hunder). trainera f, sb 1 (fiske) tråler 2 (sport) robåt, sculler. traje1 m, sb kles(drakt); dress; ~ de baño badedrakt; ~ de luces tyrefekterdrakt. traje2 (m.fl. former) se traer. trajeado m, trajeada f, adj kledd; bien ~ velkledd; mal ~ dårlig kledd. trajín m, sb 1 transport, befraktning 2 mas, styr og ståk, kjør. trajinar v1 1 haste, renne rundt, løpe omkring 2 frakte, befordre 3 håndtere; bearbeide (en person). tralla f, sb 1 piskesnert, pisk 2 tau, snor. trallazo m, sb 1 piskerapp, piskesnert 2 (i fotball) hardt skudd. trama f, sb 1 intrige 2 (vevn) innslag 3 (fig) vev, nettverk. tramar v1 1 veve 2 (fig) utpønske, planlegge. tramitar v1 behandle (en sak); ekspedere. trámite m, sb 1 trinn (i en prosedyre) 2 ærend; sak (hos offentlig myndighet) 3 ekspedering, saksbehandling. tramo m, sb 1 strekning; jordstykke 2 trappeløp (mellom to avsatser). tramoya f, sb 1 (teat) scenemaskineri 2 (fig) intrige, listig plan [armar una ~]. tramoyista m/f, sb 1 (teat) scenearbeider 2 (fig) intrigemaker, bedrager. trampa f, sb 1 felle; tenderle una ~ a alguien (fig) sette en felle for noen 2 gulvluke;

444

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 444

03.07.2008 08:07:23

trampero takluke 3 lureri, snyteri; fusk; hacer trampas lure, snyte, fuske 4 gammel (ubetalt) gjeld. trampero m, trampera f, sb jeger (som legger ut feller). trampilla f, sb luke (i gulv). trampolín m, sb trampoline; (også fig) springbrett. tramposo1 m, tramposa f, sb 1 fusker, falskspiller 2 lurendreier, juksemaker; bedrager, svindler. tramposo2 m, tramposa f, adj upålitelig, bedragersk. tranca f, sb 1 påle 2 bom, slåe a trancas y barrancas med mye strev. trancazo m, sb 1 slag med stokk 2 (fig) kraftig forkjølelse. trance m, sb 1 transe 2 kritisk situasjon, avgjørende øyeblikk a todo trance for enhver pris. tranquilidad f, sb fred, ro, stillhet. tranquilizante m, sb, adj 1 (som sb) beroligende middel 2 (som adj) beroligende. tranquilizar v20 roe (ned), berolige tranquilizarse roe seg (ned), bli beroliget. tranquillo m, sb (fig) håndlag, grep coger el tranquillo a algo få skikk på noe, få grep om noe. tranquilo m, tranquila f, adj rolig, stille; fredelig ¡tranquilo! ta det rolig!; det er ingen fare!, uroe deg (dere osv) ikke! transacción f, sb transaksjon, oppgjør i minnelighet. transar v1 (latinamer) inngå kompromisser, gjøre innrømmelser. transatlántico1 m, sb atlanterhavsbåt. transatlántico2 m, transatlántica f, adj 1 transatlantisk, oversjøisk, som ligger på den andre siden av Atlanterhavet [países transatlánticos] 2 som krysser Atlanterhavet. transbordador m, sb ferge; ~ espacial romferge. transbordar v1 1 omlaste, overføre 2 stige om, bytte (tog, fly el.l.). transbordo m, sb 1 omlasting 2 bytte (av tog, fly el.l.); hacer ~ bytte (tog, fly el.l.). transcendencia f, sb (m.fl. ord på trans- slå opp på tra-) se trascendencia. transcribir v39 1 kopiere, overføre (tekst) 2 skrive ut, skrive ned 3 (mus, språkv) transkribere. transcripción f, sb 1 kopiering, avskriving 2 kopi, avskrift 3 (mus, språkv) transkripsjon. transcurrir v3 gå, forløpe (om tid). transcurso m, sb forløp. transepto m, sb (arkit) transept, tverrskip (i kirke). transeúnte1 m/f, sb 1 forbipasserende

transmitir (person) 2 midlertidig besøker, person på gjennomreise. transeúnte2 adj 1 forbipasserende, som er på gjennomreise 2 midlertidig. transexual m/f, sb, adj transseksuell. transferencia f, sb 1 (økon) overdragelse, overføring 2 omplassering. transferir v16 1 (økon) overdra, overføre 2 overlate, avstå. transfigurar v1 forvandle, omskape transfigurarse forandre seg (fullstendig). transformación f, sb transformasjon, forvandling, omvandling (en til). transformador1 m, sb (elektr) transformator. transformador2 m, transformadora f, adj forvandlende. transformar v1 transformere, forvandle, omvandle transformarse en forvandles til, bli til. tránsfuga m/f, tránsfugo m, sb 1 person på flukt (spesielt fra politiet) 2 (pol) overløper. transfusión f, sb transfusión de sangre blodoverføring. transgredir v3 overtre, bryte (lov o.l.). transgresión f, sb 1 (lov)overtredelse 2 (geol) transgresjon. transgresor m, transgresora f, sb, adj 1 (som sb) lovbryter, lovovertreder 2 (som adj) som bryter loven. transición f, sb overgang, overgangsperiode. transido m, transida f, adj (litt) medtatt; ~ de dolor utav seg av smerte. transigente adj forsonlig, medgjørlig, kompromissvillig. transigir v25 gi etter, vise kompromissvilje transigir con akseptere, gå med på. transistor m, sb transistor(radio). transitable adj farbar, fremkommelig. transitar v1 ferdes, kjøre, gå. transitivo m, transitiva f, adj (gram) transitiv. tránsito m, sb 1 trafikk, ferdsel 2 passasje, korridor 3 transitt, gjennomreise; de ~ på gjennomreise; en ~ (fly) i transitt 4 (relig) himmelferd. transitorio m, transitoria f, adj midlertidig, forbigående. transmisión f, sb 1 (radio, TV) (ut) sending 2 overføring; ~ del pensamiento tankeoverføring; enfermedades de ~ sexual seksuelt overførbare sykdommer 3 (jur) overdragelse 4 (tekn) kraftoverføring. transmisor m, sb radiosender, senderapparat. transmitir v3 1 overføre 2 fremføre, formidle, sende [~ saludos], [~ un mensaje] 3 (radio, TV) sende 4 (tekn) transmittere 5 (fys) lede, føre (varme el.l.) 6 (jur) overdra transmitirse (om lyd, bevegelse) forplante seg.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

445

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 445

03.07.2008 08:07:23

transnacional transnacional1 f, sb transnasjonalt/ multinasjonalt selskap. transnacional2 adj transnasjonal, multinasjonal. transparencia f, sb 1 gjennomskinnelighet 2 lysbilde, lysark. transparentar v1 1 gjennomlyse; slippe gjennom lys 2 avsløre [sus gestos transparentaban su nerviosismo] transparentarse være gjennomskinnelig; (fig) skinne gjennom, være åpenbar. transparente adj 1 gjennomskinnelig 2 klar, gjennomsiktig. transpiración f, sb 1 svetting, transpirasjon 2 svette. transpirar v1 1 svette 2 (om materiale) puste [el algodón transpira mejor que el poliéster]. transportador1 m, sb (geom) vinkelmåler. transportador2 m, transportadora f, sb, adj 1 (som sb) transportanordning, transportbånd [un ~], [una transportadora] 2 (som adj) transport- [cinta transportadora]. transportar v1 1 transportere, befordre, frakte 2 (mus) transponere 3 henføre transportarse bli utav seg (av glede o.l.). transporte m, sb 1 transport, frakt, spedisjon; ~ de pasajeros persontrafikk 2 transportmiddel. transportista m/f, sb speditør, transportør, befrakter. transvasar v1 (m. fl. ord på trans- slå opp på tra-) se trasvasar. transversal1 f, sb 1 tverrgate 2 (geom, fys m.m.) transversal. transversal2 adj 1 tverr- [una calle ~]; tverrgående 2 (geom, fys m.m.) transversal. tranvía m, sb sporvogn, trikk. trapecio m 1 (geom, turn) trapes 2 (anat) kappemuskel. trapecista m/f, sb trapesartist. trapero m, trapera f, sb fillehandler. trapezoide m, sb 1 (geom) trapesoid 2 (anat) trapezius, kappemuskel. trapicheo m, sb lureri, fusk; tuskhandel. trapillo m, sb de trapillo hverdagskledd. trapo m, sb 1 (kles)fille 2 klut, kjøkkenhåndkle; ~ del fregadero; ~ de cocina oppvaskfille 3 (sjø) seil; a todo ~ for fulle seil 4 (tyref) (rød) kappe estar hecho un trapo være helt utkjaset, være som en fille. tráquea f, sb (anat) luftrør. traquetear v1 bråke, drønne; riste. traqueteo m, sb knaking, spraking, knall; risting. tras1 prep 1 bak, bakom, på den andre siden av; ~ la puerta på den andre siden av døren 2 etter; andar ~ la fortuna søke etter lykken; día ~ día dag etter dag; uno ~ otro den ene

traspasar etter den andre, en etter en; ~ una larga espera etter en lang ventetid. tras2 interj bang, dunk; ¡~, ~! bank, bank! trascendencia f, sb 1 betydning, vekt 2 ettervirkning 3 (filos) transcendens. trascendental adj 1 av stor betydning, svært viktig (verdifull) 2 (filos) transcendental. trascendente adj 1 svært betydningsfull 2 (filos) transcendent. trascender v10 1 (fig) lekke/komme ut; bli spredt 2 overtreffe, overskride trascender de gå utenfor. trascribir v39 (m.fl. ord på tras- slå opp på trans-) se transcribir. trasera f, sb bakparti. trasero1 m, sb bak(del), rumpe, stuss. trasero2 m, trasera f, adj bakre, bak- [la puerta trasera]. trasferencia f, sb (m.fl. ord på tras- slå opp på trans-) se transferencia. trasfondo m, sb bakgrunn. trasformación f, sb (m.fl. ord på tras- slå opp på trans-) se transformación. trasgo m, sb troll, gnom, vette. trasgredir v3 (m.fl. ord på tras- slå opp på tras-) se transgredir. trashumancia f, sb (jordbr) sesongbeite, veksling mellom beiteområder. trashumante adj (jordbr) sesongbeitende [ganado ~]. trasiego m, sb 1 uorden, rot 2 avtapping; omhelling (av væske). traslación f, sb 1 (astron) translasjon 2 overføring, forflytning 3 oversettelse. trasladar v1 1 (for)flytte, omplassere 2 oversette 3 (om tid) flytte, endre tid for trasladarse flytte, begi (forflytte) seg. traslado m, sb 1 forflytning, omplassering, overflytting 2 kopi, avskrift, utskrift 3 transfer. traslúcido m, traslúcida f, adj gjennomskinnelig. traslucir v45 avsløre, røpe traslucirse lyse/skinne gjennom. trasluz m, sb al trasluz mot lyset [mira los negativos al ~]. trasmano m/f, sb a trasmano utenfor rekkevidde, avsides. trasnochado m, trasnochada f, adj gammelmodig, umoderne. trasnochar v1 1 våke, være oppe hele natten 2 legge seg sent. traspapelar v1 1 forlegge (papirer) 2 (om papirer) komme bort (blant andre papirer). trasparencia f, sb (m.fl. ord på tras- slå opp på trans-) se transparencia. traspasar v1 1 gjennombore, gjennomtrenge; el frío traspasa los huesos kulden går gjennom

446

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 446

03.07.2008 08:07:24

traspaso marg og bein 2 flytte 3 krysse, gå (kjøre) over 4 (fig) overskride (f.eks. grense); overtre (lov o.l.) 5 overlate (eiendom o.l.). traspaso m, sb 1 overdragelse (av eiendom) 2 overføring (mellom kontoer) 3 gjennomboring; gjennomtrenging 4 overfart 5 overtredelse (av lov o.l.) 6 forflytning, omplassering. traspié m, sb snubling, feiltrinn dar un traspié snuble; (fig) begå en feil. traspiración f, sb (m.fl. ord på tras- slå opp på trans-) se transpiración. trasplantar v1 1 plante om 2 (med) transplantere 3 overflytte, overføre, omplassere. trasplante m, sb 1 omplanting (av planter) 2 (med) transplantasjon 3 overføring, overflytning. trasponer v51 1 overflytte, forflytte 2 gå over (gjennom) transponerse (om solen) gå ned. trasportador m, trasportadora f, adj (m.fl. ord på tras- slå opp på trans-) se transportador2. trasquilar v1 1 klippe (dyr) 2 (dgl) klippe ujevnt. trastabillar v1 1 snuble 2 vakle 3 stamme. trastada f, sb grov spøk, gjøn. trastazo m, sb slag, smell. traste m, sb 1 tverrbånd (på gripebrett, f.eks. på gitar) 2 (latinamer) kjøkkenredskap; dings 3 (latinamer) ende, bak dar al traste con algo ødelegge noe. trastero m, sb lagerrom, bod. trastienda f, sb 1 lagerrom; bakrom i butikklokale 2 (fig) baktanker. trasto m, sb 1 (dgl) gjenstand, dings; skrammel 2 (dgl) kranglete/vanskelig person, kranglefant 3 (dgl) fl: trastos saker, utstyr, redskaper [trastos de cocina]; trastos de pescar fiskeutstyr. trastocar v27 1 vende opp ned på ting, lage uorden 2 bli skrullete (forvirret). trastornado m, trastornada f, adj utilregnelig, sinnsforvirret. trastornar v1 1 irritere, forstyrre, opprøre; forvirre 2 lage uorden, vende opp ned på 3 sette griller i hodet på; gjøre sinnsforvirret trastornarse bli skrullete, gå fra forstanden. trastorno m, sb 1 forstyrrelse, ubalanse, omveltning; ~ mental (psíquico) sinnsforvirring 2 ugreie, uorden. trastrocar v27 forveksle; blande sammen, bytte om. trasvasar v1 helle over; tappe opp (om), dekantere. trasvase m, sb 1 tapping, dekantering 2 kanalbygg, regulering av elv. trasversal adj (m.fl. ord på tras- slå opp på

trazar trans-) se transversal2. trata f, sb slavehandel; ~ de blancas hvit slavehandel. tratable adj omgjengelig, lett å ha med å gjøre. tratado m, sb 1 avhandling 2 avtale (mellom stater); overenskomst, traktat. tratamiento m, sb 1 behandling 2 bearbeiding 3 tiltaleform; apear el ~ ikke bruke tittel i tiltaleform. tratante m/f, sb oppkjøper. tratar v1 1 behandle; ~ bien a alguien behandle noen godt, være vennlig mot noen 2 tiltale, titulere, kalle; ~ de embustero a alguien kalle noen for en løgner; ~ de tú a alguien si du til noen 3 (data, tekn) bearbeide, preparere 4 omhandle, diskutere tratar(se) con omgås med, ha med å gjøre tratar de handle om, berøre tratar de (+ inf) forsøke; trataré de averiguarlo jeg skal forsøke å finne det ut tratarse de handle (dreie seg) om; ¿de qué se trata? hva gjelder det?; hva dreier det seg om? tratar sobre/acerca de handle om, ha som emne. trato m, sb 1 behandling, håndtering 2 samkvem, samvær 3 overenskomst, traktat, avtale. trauma m, sb trauma. traumático m, traumática f, adj traumatisk. traumatismo m, sb skade; ~ craneal hodeskade. traumatizar v20 traumatisere. traumatología f, sb 1 traumatologi, læren om skader på kroppen 2 (dgl) skadeavdeling på sykehus. través m, sb diagonal, vridning, skråplan al través på tvers, tvers over a través de gjennom, via. travesaño m, sb 1 ribbe, spant; tverrbjelke 2 trinn (på stige). travesía f, sb 1 ferd, reise, overfart; gjennomfart 2 tverrgate 3 gjennomfartsåre. travesti m/f, travestí m/f, sb, fl: travestís, travestíes transvestitt. travesura f, sb narrestrek, spillopp. traviesa f, sb (jernb) slipper, sville. travieso m, traviesa f, adj skøyeraktig, støyende. trayecto m, sb 1 strekning, reiserute 2 reise, ferd. trayectoria f, sb bane (for f.eks. prosjektil). trayendo (m.fl. former) se traer. traza f, sb 1 plantegning (til bygning) 2 (oftest fl) utseende, tegn, spor; por las trazas slik det ser ut, etter utseendet å dømme. trazado m, sb 1 plantegning, skisse 2 plan, disposisjon, utkast 3 strekning, rute. trazar v20 1 tegne (opp), skissere; ~ una línea trekke en linje 2 utarbeide, sette opp [~ un

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

447

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 447

03.07.2008 08:07:24

trazo programa] 3 (fig) beskrive, skissere opp. trazo m, sb 1 (blyant)strek, linje 2 ansiktstrekk. trébol m, sb kløver; ~ con cuatro hojas firkløver. trece1 m, sb (tallet) tretten mantenerse/seguir en sus trece holde på sitt, ikke gi etter. trece2 grunntall 1 tretten 2 trettende [el episodio ~]. treceavo m, treceava f, sb, adj 1 (som sb) trettendedel (spesielt i brøktall) 2 (som adj) trettendedels. trecho m, sb 1 bit, stykke; strekning 2 stund a trechos stykkevis, periodevis de trecho en trecho fra tid til annen; fra sted til sted, fra punkt til punkt. tregua f, sb 1 våpenhvile 2 opphold, pusterom, pause sin tregua uavbrutt, i ett sett. treinta1 m, sb (tallet) tretti; los ~ trettitallet. treinta2 grunntall 1 tretti 2 trettiende [el episodio ~]. treintañero m, treintañera f, sb, adj 1 (som sb) person i trettiårsalderen 2 (som adj) i trettiårsalderen. treintavo m, treintava f, sb, adj 1 (som sb) trettiendendel (spesielt i brøktall) 2 (som adj) trettiendedels. treintena f, sb trettitall [una ~ de visitantes]; andará por la ~ han/hun er i trettiårsalderen. tremebundo m, tremebunda f, adj forskrekkelig, forferdelig. tremendo m, tremenda f, adj 1 fryktelig, forferdelig 2 enorm, kolossal, veldig 3 (om person) i særklasse, utrolig. trémulo m, trémula f, adj 1 skjelvende, vibrerende 2 (om flamme) flakkende. tren m, sb 1 (jernb) tog; ~ de alta velocidad høyhastighetstog; ~ de cercanías lokaltog; ~ de mercancías godstog 2 (tekn) maskineri, system, utstyr (maskindeler o.l.); ~ de aterrizaje (fly) landingshjul a todo tren storstilt, luksuriøst estar como un tren (dgl) være lekker tren de vida levestandard. trena f, sb la trena (slang) ’spjeldet’, fengselet. trenca f, sb duffelcoat. trenza f, sb flette. trenzar v20 flette. trepa m/f, sb (dgl) klatrer, streber. trepador m, trepadora f, adj klatre-; planta trepadora klatreplante. trepadora f, sb 1 (bot) klatreplante 2 (zool) fl: trepadoras klatrefugler. trepar v1 1 klatre 2 klatre, slynge seg (om planter). trepidante adj 1 skjelvende, dirrende 2 kvikk, medrivende.

trigésimo trepidar v1 1 riste, skjelve, vibrere 2 (latinamer) nøle, vakle. tres1 m, sb (tallet) tre, treer tres en raya (spill, omtrent det samme som) bondesjakk. tres2 grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tre; como ~ y dos son cinco like klart som at jeg står her 2 tredje [el episodio ~]. trescientos1 m, sb (tallet) tre hundre. trescientos2 m, trescientas f, grunntall; for eksempler se cuatrocientos2 1 tre hundre [trescientas personas] 2 trehundrede [el cliente ~]. tresillo m, sb 1 sofa med tre seter 2 sofagruppe. treta f, sb knep, triks. trezavo m, trezava f, adj se treceavo. triangular1 v1 trekantmåle, triangulere. triangular2 adj trekantet, triangulær. triángulo m, sb triangel, trekant. tribu f, sb 1 stamme 2 (dgl) følge, skare, klan. tribulación f, sb 1 sorg, tristhet 2 motgang, vanskelighet; tribulaciones (fig) prøvelser. tribuna f, sb 1 tribune, talerstol; podium 2 (fig) forum. tribunal m, sb domstol; Tribunal Supremo Høyesterett. tributar v1 1 betale (skatt) 2 vise (respekt, aktelse o.l.); ~ honores a alguien gi hedersbevisninger til noen. tributario1 m, tributaria f, sb skattepliktig person. tributario2 m, tributaria f, adj 1 skatte-; beneficio ~ skattelette; deuda tributaria skattegjeld 2 skattepliktig. tributo m, sb skatt; (hist) tributt rendir tributo vise ære, hylle. tríceps m, sb, likt i fl (anat) triceps. triciclo m, sb trehjulssykkel. tricolor adj trefarget. tricornio m, sb 1 tresnutet hatt (som bæres av spanske sivilgardister) 2 (dgl) politikonstabel. tricotadora f, tricotosa f, sb strikkemaskin. tricotar v1 strikke (f. eks. votter). tridimensional adj tredimensjonal. trienal adj 1 som inntreffer hvert tredje år 2 treårig, treårs- (som varer i tre år); un plan ~ en treårsplan. trienio m, sb treårsperiode. trifulca f, sb slagsmål, konflikt; armar ~ yppe til krangel. trigal m, sb hveteåker. trigésimo1 m, trigésima f, sb, adj 1 (som sb) [un ~], [una trigésima]; trettiendedel; una trigésima de segundo et trettiendedels sekund 2 (som adj) trettiendedels; una trigésima parte en trettienddedel. trigésimo2 m, trigésima f, adj trettiende [la trigésima edición].

448

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 448

03.07.2008 08:07:24

trigo trigo m, sb hvete no ser trigo limpio ikke ha rent mel i posen [ese señor no es ~ limpio]. trigonometría f, sb trigonometri. trigueño m, trigueña f, adj mørk blond. trilla f, sb (jordbr) 1 tresking 2 tresketid. trillado m, trillada f, adj (fig) utkjaset, sliten. trilladora f, sb (jordbr) treskemaskin, skurtresker. trillar v1 1 (jordbr) treske 2 (fig) gjenta til stadighet, terpe. trillizo m, trilliza f, sb trilling. trillón m, sb trillion. trilogía f, sb trilogi. trimestral adj 1 kvartals- 2 som varer i tre måneder. trimestre m, sb kvartal; termin (der skoleåret har tre terminer). trinar v1 slå triller, kvitre estar que trina (dgl) være fra seg av raseri. trincar v27 1 surre/binde fast 2 (dgl) gripe, arrestere (forbryter) 3 (dgl) stjele, knabbe 4 (dgl) drikke, helle i seg (alkohol). trinchar v1 transjere, skjære opp i skiver. trinchera f, sb 1 skyttergrav, løpegrav 2 skjæring (utsprengt passasje gjennom jord el. fjell for bygging av vei el. jernbane) 3 trenchcoat. trineo m, sb kjelke, slede, pulk. trinidad f, sb (relig) treenighet; la Santísima Trinidad Den hellige treenigheten. trino m, sb trille, kvitring. trinquete1 m, sb (sport) hall der man spiller ’pelota’. trinquete2 m, sb (tekn) sperrehake. trinquete3 m, sb (sjø) fokkemast, fokkeseil. trío m, sb trio. tripa f, sb 1 tarm 2 pølseskinn 3 (dgl) mage, kulemage echar tripa legge på seg, få stor mage hacer de tripas corazón bite tennene sammen, gjøre gode miner til slett spill tripas innvoller; (dgl) innmat, innside. tripada f, sb (dgl) overmetthet. tripartito m, tripartita f, adj 1 tredelt 2 treparts-; un acuerdo ~ en trepartsavtale. tripero m, tripera f, sb (dgl) storspiser. triple1 m, sb trippel; ser (el) ~ de grande være tre ganger så stor. triple2 adj trefoldig; tredobbel; trippel- [una victoria ~]. triplicado m, triplicada f, adj tredoblet; por ~ i tre eksemplarer. triplicar v27 tredoble, multiplisere med tre. trípode m, sb trefotet stativ, tripod.

Trípoli m, sb Tripolis. tríptico m, sb (kunst) tredelt altertavle, triptykon.

trombosis triptongo m, sb (fonet) triftong (tre vokallyder i samme stavelse). tripulación f, sb (sjø, fly) besetning. tripulante m/f, sb besetningsmedlem. tripular v1 1 kjøre, styre (f.eks. fartøy og fly) 2 bemanne. triquinosis f, sb, likt i fl (med) trikinose. triquiñuela f, sb knep, triks. triquitraque m, sb 1 dunking, skramling 2 kruttkjerring, bånd av kinaputter. tris m, sb (fig) hårsbredd; en un ~ på nære nippet, på håret. trisílabo1 m, sb ord med tre stavelser. trisílabo2 m, trisílaba f, adj (språkv) trestavelses-, med tre stavelser. triste adj 1 trist, sørgmodig, dyster 2 sørgelig, melankolsk 3 (fig) fargeløs, grå, kjedelig 4 (fig) ynkelig, ussel; es un ~ consuelo det er en mager trøst. tristeza f, sb dysterhet, nedstemthet, sorg tristezas sørgeligheter, kjedeligheter. tritón m, sb 1 (zool) vannøgle 2 (mytol) triton. triturar v1 1 male, knuse, støte 2 tygge (i stykker) 3 (fig) tilintetgjøre, knuse; slå sønder og sammen. triunfador m, triunfadora f, sb, adj 1 (som sb) seierherre, vinner 2 (som adj) seirende, vinnende, seier-, vinner- [el equipo ~]. triunfal adj triumf-, seier-; arco ~ triumfbue; gesto ~ seiersgest. triunfalismo m, sb seiersbevissthet. triunfar v1 1 seire, vinne, triumfere 2 oppnå fremgang, lykkes. triunfo m, sb 1 seier, triumf 2 suksess 3 vinnertrofé 4 (i kortspill) trumf. trivial adj triviell, banal, hverdagslig. trivialidad f, sb trivialitet, banalitet. trocar v12/v27 1 bytte (bort); trocó el ordenador por una bicicleta han/hun byttet datamaskinen mot en sykkel 2 blande sammen trocarse en forvandles til, overgå til [la risa se trocó en llanto]. trocear v1 skjære opp, transjere. trocha f, sb 1 sti 2 (latinamer) sporvidde; jernbanespor. troche m, sb a troche y moche, a trochemoche til alle kanter, hulter til bulter, vidt og bredt. trofeo m, sb trofé; pris, pokal. trola f, sb (dgl) skrøne, løgn. trolebús m, sb trådbuss, trolleybuss. trolero m, trolera f, sb, adj (dgl) 1 (som sb) løgnhals, løgner 2 (som adj) løgnaktig. tromba f, sb (meteor) skypumpe [~ de aire]; ~ de agua virvelstrøm, flodbølge; como una ~ (fig) som en tornado. trombón m, sb (mus) trombone, trekkbasun. trombosis f, sb, likt i fl (med) trombose,

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

449

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 449

03.07.2008 08:07:24

trompa blodpropp. trompa f, sb 1 (mus) waldhorn 2 (zool) snabel 3 (dgl) rus, fyll trompa de Eustaquio (anat) eustakisk rør (øretrompeten) trompa de Falopio (anat) eggleder. trompada f, sb støt, slag; sammenstøt. trompazo m, sb slag, nesestyver. trompear v1 (latinamer) slå (med knyttneven). trompeta f, sb trompet. trompetilla f, sb hørerør. trompetista m/f, sb trompeter, trompetspiller. trompicón m, sb snubling; ir dando trompicones snuble frem. trompo m, sb snurrebass hacer un trompo snurre rundt (en hel omdreining) (om bil). tronado m, tronada f, adj 1 lutfattig, ruinert 2 skamfert, medtatt 3 (dgl) fjollete, idiotisk. tronar v12 1 tordne 2 dundre, buldre, drønne 3 (fig) rase, tordne. tronchante adj lattervekkende, morsom. tronchar v1 1 bryte (kvister o.l.) 2 (fig) knuse, ødelegge 3 (fig) trette ut troncharse brytes, gå av; troncharse de risa vri seg av latter. troncho m, sb (bot) stamme (i hodesalat, kål o.l.). tronco1 m, sb 1 trestamme, stokk; troncos tømmer 2 (anat) torso 3 slektstre 4 (geom) kjeglestump dormir como un tronco sove som en stein. tronco2 m, tronca f, sb (slang) kompis. tronera1 m/f, sb (dgl) vellysting, libertiner. tronera2 f, sb 1 kanonport, skyteskår 2 glugge, vindu 3 lomme, hull (i biljardbord). trono m, sb trone tronos (relig) englekor. tropa f, sb 1 (mil) tropp, mannskap; tropas armé, hær 2 (dgl) flokk, mengde. tropel m, sb 1 folkemasse, trengsel, vrimmel 2 virvar; en ~ under store tumulter. tropelía f, sb overgrep. tropezar v8/20 1 snuble, støte (en på) 2 kollidere tropezar con uno treffe en tilfeldig. tropezón1 m, sb 1 snubling; (fig) feiltrinn 2 (matlagn) biter av kjøtt eller grønnsaker (i suppe) a tropezones med stort strev. tropezón2 m, tropezona f, adj ustø på føttene, som har lett for å snuble. tropical adj tropisk. trópico m, sb 1 (astron) vendekrets 2 (geogr) tropene. tropiezo m, sb 1 feiltagelse 2 kontrovers 3 (fig) hinder. troposfera f, sb (geogr) troposfære.

tubular troquel m, sb 1 myntstempel, pregestempel 2 stansejern. trotamundos m/f, sb, likt i fl globetrotter. trotar v1 trave. trote m, sb 1 trav 2 (fig) slit; tungt arbeid al trote i trav; hastig, i raskt tempo para todo trote til hverdagsbruk, til å slite på. trovador m, trovadora f, sb trubadur. trozo m, sb bit, stykke. trucar v27 1 manipulere 2 trimme (motor). trucha f, sb (zool) ørret; ~ de mar sjøørret. truco m, sb knep, triks. truculento m, truculenta f, adj redselsfull, grusom, bloddryppende. trueno m, sb 1 torden, tordenskrall 2 drønn, smell. trueque m, sb 1 byttehandel 2 bytting, ombytting a trueque de i bytte mot. trufa f, sb trøffel. truhán m, truhana f, sb bedrager, frekk person. truncar v27 1 kappe, skjære av 2 avbryte, ikke fullføre 3 (fig) knuse [~ las ilusiones]. tu eiendomsord, fl: tus din, ditt; tu libro din bok; tu casa ditt hus. tú pers pron du; (~) vives en Bergen du bor i Bergen; ¿eres ~? er det du?; tratar/hablar de ~ a alguien være dus med noen; nos tratamos de ~ vi sier du til hverandre.

+

tú Skikken med å si du til hverandre er på sterk frammarsj i Spania, men er ennå ikke like utbredt som i Norge, unntatt blant ungdommer, som alltid sier du seg i mellom. Kjenner man seg det minste usikker er det alltid best å tiltale en person man ikke kjenner med usted. I LatinAmerika bør man definitivt unngå å si tú til noen man ikke kjenner.

tuba f, sb (mus) tuba. tubérculo m, sb 1 (bot) rotknoll 2 (med) tuberkel, byll. tuberculosis f, sb (med) tuberkulose. tuberculoso m, tuberculosa f, adj 1 knoll-, knollformet 2 (med) tuberkuløs. tubería f, sb rørledning. tubo m, sb 1 rør, ledning; ~ de desagüe avløpsrør; ~ de escape eksosrør 2 rørformet gjenstand; ~ fluorescente lysrør; ~ de ensayo prøverør 3 tube 4 (anat) kanal, gang; ~ auditivo øregang. tubular adj 1 rør-; conducto ~ rørledning 2 rørformet.

450

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 450

03.07.2008 08:07:25

tucán tucán m, sb (zool) tukan (søramerikansk fugleart). tuerca f, sb (tekn) mutter apretar las tuercas a alguien (fig) sette tommeskruene på noen. tuerto m, tuerta f, adj enøyd, blind på det ene øyet. tueste m, sb risting, brenning. tuétano m, sb marg; hasta los tuétanos (fig) helt inn i margen. tufo m, sb 1 os, røyk 2 lukt, stank 3 (dgl) forutanelse, mistanke. tugurio m, sb 1 gjeterhytte, koie 2 lurvete serveringssted, kneipe. tul m, sb tyll. tulio m, sb (kjem) thulium (grunnstoff). tulipa f, sb 1 tulipanformet lampeskjerm 2 liten tulipan. tulipán m, sb (bot) tulipan. tullido m, tullida f, adj lammet. tumba f, sb grav; ser una ~ være tyst som graven. tumbar v1 1 slå ned/overende 2 legge 3 (dgl) slå ut, bedøve 4 (dgl) stryke (til eksamen) tumbarse legge seg, strekke seg ut. tumbo m, sb rykk, skump, støt, kast dar tumbos slå kollbøtter, stupe kråke. tumefacto m, tumefacta f, adj hoven, oppsvulmet. tumor m, sb svulst; ~ benigno godartet svulst; ~ maligno ondartet svulst. túmulo m, sb 1 gravstøtte 2 gravrøys, gravhaug 3 katafalk. tumulto m, sb tumult, oppstandelse. tuna1 f, sb (bot) fikenkaktus; kaktusfiken. tuna2 f, sb gruppe av studentersangere.

+

La Tuna La Tuna er en spansk universitetsbevegelse med røtter fra 1200-tallet. Universitetsstudenter som hadde lite penger vandret tidligere rundt på vertshusene og spilte og sang for noen mynter og en tallerken suppe. Fortsatt i dag kan man se La Tuna både i Spania og andre land, men nå er det mest reiselysten og musikkgleden som lokker.

tunante m, tunanta f, sb døgenikt, dagdriver. tunda f, sb 1 (dgl) omgang juling 2 (fig) hardt arbeid darse una buena tunda slite som en slave. tundir v3 1 slå; ~ a azotes piske 2 trette ut. tundra f, sb tundra. tunecino m, tunecina f, sb, adj 1 (som sb) person fra Tunisia, tunisier 2 (som adj) fra

tutear Tunisia, tunisisk. túnel m, sb tunnel.

Túnez m, sb 1 Tunis 2 Tunisia. tungsteno m, sb (kjem) wolfram (grunnstoff). túnica f, sb 1 tunika 2 (anat, bot) hinne.

Tunicia f, sb Tunisia. tuno m, tuna f, sb 1 døgenikt, dagdriver 2 studentersanger. tuntún m, sb al (buen) tuntún på måfå, på lykke og fromme. tupé m, sb 1 fjærbusk (på visse fugler) 2 (dgl) hanekam (frisyre). tupido m, tupida f, adj 1 tett, tykk 2 hardt strikket, tettvevd 3 (latinamer) tilstoppet. turba1 f, sb (dgl) flokk, (menneske)mengde. turba2 f, sb torv. turbación f, sb 1 forstyrrelse, uro 2 nervøsitet, forvirring. turbante m, sb turban. turbar v1 1 virvle opp (følelser o.l.); oppskake, uroe, forvirre 2 forstyrre, bringe ut av balanse. turbina f, sb (tekn) turbin. turbio m, turbia f, adj 1 grumsete 2 (fig) skummel, obskur 3 utydelig, utvisket. turbo1 m, sb (dgl) turbo (bil med turbomotor). turbo2 adj turbo- [un motor ~]. turborreactor m, sb turbojetmotor. turbulencia f, sb turbulens. turbulento m, turbulenta f, adj turbulent, støyende, opprørt. turco1 m, sb tyrkisk (språk). turco2 m, turca f, sb, adj 1 (som sb) person fra Tyrkia, tyrker 2 (som adj) fra Tyrkia, tyrkisk. turgente adj svulmende, oppsvulmet. turismo m, sb 1 turisme; hacer ~ dra på turistreise 2 personbil. turista m/f, sb turist; clase ~ turistklasse. turístico m, turística f, adj turist- [el sector ~].

Turkmenistán m, sb Turkmenistan. turno m, sb 1 turnus, skift [el ~ de noche]; de ~ vakthavende; hacer turnos skifte på 2 tur (i rekkefølgen); por turnos etter tur. turón m, sb (zool) ilder. turquesa1 f, sb (mineral) turkis. turquesa2 adj, ubøy turkis.

Turquía f, sb Tyrkia. turrón m, sb spansk nougat. turulato m, turulata f, adj forbløffet, paff. tus1 m, sb sin decir ni tus ni mus uten å si et ord. tus2 fl, eiendomsord dine; tus amigos dine venner. tute m, sb 1 et slags spansk kortspill 2 (dgl) slit; darse un ~ slite/ta seg ut; dar un ~ a algo slite på/ut noe. tutear v1 tiltale med ’du’.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

451

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 451

03.07.2008 08:07:25

tutela

ultramarino

+

Ucrania f, sb Ukraina. ucraniano1 m, sb ukrainsk (språk). ucraniano2 m, ucrainiana f, ucranio m, ucrania f sb, adj 1 (som sb) person fra Ukraina, ukrainer 2 (som adj) fra Ukraina, ukrainsk.

Ud. fork. for usted.

Uds. fork. for ustedes.

UE f, sb (fork for Unión Europea) EU. uf interj: ¡uf! fy!, usj!, pøh! ufanarse v1 ufanarse con/de gjøre seg viktig med, skryte av. ufano m, ufana f, adj 1 fornøyd, forsynt 2 skrytete, brautende. ufología f, sb studiet av ufoer (flygende tallerkener), ufologi.

Uganda f, sb Uganda. ugandés m, ugandesa f, sb, adj 1 (som sb) person fra Uganda, ugander 2 (som adj) fra Uganda, ugandisk.

UGT f, sb (fork for Unión General de Trabajadores) (sosialistisk faglig landsorganisasjon i Spania). ujier m, sb 1 dørvakt (i offentlige bygninger) 2 lavere tjenestemann (spesielt innen rettsvesenet). úlcera f, sb (med) sår, magesår. ulcerar v1 fremkalle sår på, danne sår. ulterior adj senere; en ediciones ulteriores los errores han sido corregidos trykkfeilene er blitt rettet i senere opplag ulterior a bortenfor, på den andre siden (av). últimamente adv 1 i den seneste tiden, i det siste 2 nylig, for ikke så lenge siden 3 i siste hånd; i siste instans 4 til sist, avslutningsvis. ultimar v1 1 avslutte, legge siste hånd på 2 (latinamer) drepe, myrde. ultimátum m, sb ultimatum. último1 m, última f, sb: el último; la última den siste. último2 m, última f, adj 1 sist 2 siste (om tid); a la última i henhold til siste mote 3 endelig, avgjørende a última hora i siste stund en último caso til syvende og sist ¡eso es lo último! det er det verste jeg har hørt! ultra m/f, sb, adj 1 (som sb) ekstremist, fanatiker 2 (som adj) ekstrem, ytterliggående. ultrajar v1 fornærme grovt, krenke. ultraje m, sb krenkelse, fornærmelse. ultraligero1 m, sb (fly) ultralett fly, UL-fly. ultraligero2 m, ultraligera f, adj svært lett. ultramar m, sb (sted på) den andre siden av havet. ultramarino1 m, sb 1 kolonialbutikk 2 kolonialvarer.

turrón Turrón er en type nougat laget av honning, sukker, eggehvite og mandler.

Turrón er av arabisk opprinnelse, og ble laget allerede på 1500-tallet i byen Jijona i provinsen Alicante. Det finnes to sorter: en myk og brun som kalles Jijona og en hard og hvit som kalles Alicante. Turrón er svært populært som julegodt.

tutela f, sb 1 formynderskap; verge; beskyttelse 2 veiledning. tutifruti m, sb tuttifrutti, blandet fruktsalat. tutiplén m, sb a tutiplén (dgl) i massevis, så det rekker. tutor m, tutora f, sb 1 beskytter 2 formynder 3 veileder. tutoría f, sb 1 formynderskap 2 studieveiledning. tuve (m.fl. former) se tener. tuyo m, tuya f, eiendomsord, fl: tuyos, tuyas 1 (selvstendig, ofte med best art) din, ditt; este bolígrafo es (el) tuyo denne pennen er din; det er din penn; mi cobayo es más grande que el tuyo mitt marsvin er større enn ditt; lo tuyo (intetkj.) ditt, din greie (sterke side) 2 (forent, etter substantiv) un amigo tuyo en venn av deg. tuyos m, tuyas f, eiendomsord fl 1 (selvstendig, ofte med best art) dine; estos bolígrafos son tuyos disse pennene er dine, det er dine penner; los discos son tuyos det er dine plater; los tuyos dine slektninger, dine nærmeste 2 (forent, etter substantiv) unos compañeros tuyos noen venner av deg.

U U, u f, sb, fl: úes (bokstaven) U, u. u konj (foran ord på o-, ho-) eller [uno ~ otro], [mujeres ~ hombres]; se også o. ubicación f, sb 1 innplassering 2 plassering, posisjon 3 beliggenhet. ubicar v27 1 plassere, forlegge (en til) 2 (latinamer) lokalisere, finne ubicarse befinne seg, være beliggende, ligge (om sted, hus el.l.). ubicuo m, ubicua f, adj allestedsnærværende. ubre f, sb 1 spene 2 jur.

UCI f, sb (fork for Unidad de Cuidados Intensivos), uci f intensivavdeling på sykehus.

452

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 452

03.07.2008 08:07:25

ultramarino ultramarino2 m, ultramarina f, adj fra (på) den andre siden av havet. ultramoderno1 m, ultramoderna f, sb trendsetter. ultramoderno2 m, ultramoderna f, adj hypermoderne. ultramontano m, ultramontana f, adj fra den andre siden av fjellet. ultranza f, sb (litt) a ultranza for enhver pris, koste hva det koste vil. ultrasónico m, ultrasónica f, adj 1 ultralyd[tratamiento ~] 2 overlyds- [avión ~]. ultrasonido m, sb ultralyd. ultratumba f, sb (fig) hinsides graven; con una voz de ~ med en stemme som fra graven; la vida de ~ livet etter døden. ultravioleta adj (fys) ultrafiolett. ulular v1 1 hyle, skrike (om dyr) 2 skråle, ule. umbilical adj navle-; cordón ~ navlestreng. umbral m, sb terskel. un m, grunntall, ubest art se uno3. una f, grunntall, ubest art se uno3. unánime adj enstemmig, enig; samstemmig. unanimidad f, sb enstemmighet, samstemmighet; el acuerdo se tomó por ~ beslutningen ble tatt enstemmig. undécimo1 m, sb ellevtedel. undécimo2 m, undécima f, adj; for eksempler se cuarto3 ellevte. ungir v25 1 smøre (inn), olje inn 2 (relig) salve. ungüento m, sb salve, sårsalve. unicidad f, sb unikhet, makeløshet. único m, única f, adj 1 eneste; ene- 2 unik, enestående. unicornio m, sb (mytol) enhjørning. unidad f, sb 1 (måle)enhet, komponent, del; ~ monetaria myntenhet 2 enighet, samhold 3 enhet, helhet 4 (mil) avdeling 5 (med) avdeling; ~ de cuidados intensivos UCI, uci el. ~ de vigilancia intensiva UVI, uvi intensivavdeling; IVA; ~ de quemados forbrenningsskadeavdeling. unidimensional adj endimensjonal. unido m, unida f, adj forent, samlet. unifamiliar adj enfamilie- [casa ~]. unificación f, sb 1 forening, sammenslåing 2 likeretting. unificar v27 1 forene, slå sammen 2 gjøre enhetlig. uniformar v1 1 gi lik form, gjøre enhetlig 2 kle i uniform, uniformere. uniforme1 m, sb uniform. uniforme2 adj 1 likeformet, enhetlig 2 ensformig, jevn. uniformidad f, sb 1 likeformethet, enhetlighet 2 ensformighet. uniformizar v20 gi lik form, likerette,

untar standardisere. unilateral adj ensidig, unilateral. unión f, sb 1 sammenslåing, forening 2 forbindelse, fuge, sammenføyning 3 enighet; fellesskap, samhold 4 forening, forbund, union; ~ aduanera tollunion; Unión Europea (forkortes UE) Den europeiske union (EU). unir v3 1 sette sammen, sammenføye 2 forene, føre sammen, samle unirse a gå sammen med, slutte seg til. unísono m, unísona f, adj enstemmig, unison al unísono samstemmig, enstemmig; (mus) unisont. unitario m, unitaria f, adj 1 enhetsmessig, stykk- [precio ~] 2 forent, som søker etter enhet (union). universal adj 1 som vedrører universet 2 universell, verdensomspennende 3 allmenn(gyldig); sufragio ~ allmenn stemmerett. universalizar v20 gjøre tilgjengelig for alle, utbre. universidad f, sb universitet, høgskole. universitario1 m, universitaria f, sb 1 universitetsstudent 2 akademiker, person med eksamen fra universitet. universitario2 m, universitaria f, adj universitets- [estudiante ~]. universo m, sb univers. unívoco m, unívoca f, adj utvetydig; entydig. uno1 m, sb (grunntall) én, ener; primero hay que marcar un ~ først må man slå en ener. uno2 m, una f, ubest pron 1 man; uno/una se siente a gusto aquí her trives man godt 2 (sammen med otro:) el uno … el otro … den ene … den andre …, en … en annen …; ni el uno ni el otro hverken den ene eller den andre, ingen av dem; ~ tras otro en etter en; una que otra vez av og til, iblant; unos … otros … noen … andre …; se miraban el ~ al otro; se miraban (los) unos a (los) otros de så på hverandre 3 (erstatter substantiv) en, et; noen, noe; no llevo paraquas ¿tienes ~ tú? jeg har ikke med paraplyen, har du en? uno3 m, una f, grunntall, ubest art (foran substantiv i hankjønn og substantiv i hunkjønn som begynner på betont a-, ha-: un) 1 en, ett; es la una klokken er ett; el uno de marzo (den) første mars; no dar ni una ikke lykkes en eneste gang 2 (fl foran noen substantiv) en, et (par); unas tijeras en saks; unos guantes et par hansker 3 (om ubestemt mengde og omtrentlig størrelse) noen, et par [unos días más tarde]; omtrent, omkring [unos diez kilómetros] todos a una alle på en gang una de dos enten eller. untar v1 1 smøre inn, smøre på; ~ el pan con

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

453

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 453

03.07.2008 08:07:26

uña mermelada smøre syltetøy på brødet 2 (fig) bestikke, smøre untarse flekke seg til. uña f, sb 1 negl, klo 2 hov, klov 3 hake, krok con uñas y dientes (fig) med nebb og klør ser uña y carne være uadskillelige (om f.eks. venner). uñero m, sb (med) 1 betennelse i negleroten 2 nedgrodd negl. uperisación f, uperización f ultrapasteurisering; leche uperizada melk med lang holdbarhet. uranio m, sb (kjem) uran.

Urano m, sb (astron) Uranus. urbanidad f, sb høflighet, dannelse. urbanismo m, sb byplanlegging. urbanista m/f, sb, adj 1 (som sb) byplanlegger 2 (som adj) som angår byplanlegging. urbanización f, sb 1 rekkehusområde, boligområde utenfor bykjernen 2 urbanisering. urbanizar v20 1 bebygge, urbanisere 2 lære noen god oppdragelse. urbano m, urbana f, adj by- [el tráfico ~]. urbe f, sb storby, metropol. urdir v3 1 (om vev) sette opp renning 2 (fig) lage intriger, smi renker. urea f, sb (kjem) urinstoff, karbamid. uréter m, sb (anat) urinveier. uretra f, sb (anat) urinrør. urgencia f, sb 1 anliggende som haster, trengende behov 2 akuttilfelle, tilfelle som haster; urgencias akuttmottak. urgente adj akutt, påtrengende, som haster. urgir v25 1 haste, være overhengende 2 være svært påtrengende, være nødvendig. urinario1 m, sb urinal. urinario2 m, urinaria f, adj urin-; vías urinarias urinveier. urna f, sb 1 urne 2 valgurne; ir a las urnas avgi stemme ved valg. urogallo m, sb (zool) tiur. urología f, sb (med) urologi (læren om urinorganene). urraca f, sb 1 (zool) skjære 2 samler.

URSS f, sb (fork for Unión de Repúblicas Socialistas Soviéticas) (hist) USSR, Sovjetunionen. urticaria f, sb nesleutslett.

Uruguay m, sb Uruguay. uruguayo m, uruguaya f, sb, adj 1 (som sb) person fra Uruguay, uruguayaner 2 (som adj) fra Uruguay, uruguayansk. usado m, usada f, adj 1 brukt 2 slitt 3 utnyttet, anvendt. usanza f, sb skikk, bruk, sedvane; a la antigua ~ etter gammel skikk, slik man gjorde før. usar v1 1 anvende, benytte; bruke; ~ de benytte

Uzbekistán seg av 2 bruke å gjøre, ha for vane. uso m, sb 1 bruk, anvendelse; bruksområde; manual de ~ bruksanvisning; hacer ~ de gjøre bruk av, dra nytte av; en ~ i bruk 2 sedvane, vane. usted pers pron, fl: ustedes, ved henvendelse til personer man sier De til, i Latin-Amerika brukes ustedes også ved henvendelse til flere personer man sier du til jf vosotros 1 (som subjekt) De; ¿habla ~ inglés?/¿hablan ustedes inglés? snakker De/dere engelsk? 2 (etter prep) Dem; Deres; tengo un regalo para ~ jeg har en gave til Dem; ¿esta maleta es de ~? er denne kofferten Deres?; jf su, suyo. usual adj 1 brukelig, vanlig 2 anvendbar. usuario m, usuaria f, sb bruker. usufructo m, sb 1 (jur) bruksrett 2 nytte, fordel. usufructuar v7 (jur) ha bruksrett til. usufructuario m, usufructuaria f, sb, adj (jur) 1 (som sb) innehaver av bruksrett 2 (som adj) som har bruksrett. usura f, sb 1 åger 2 ågerrente. usurero m, usurera f, sb ågerkar. usurpar v1 rane til seg, legge beslag på. utensilio m, sb, ofte fl redskap [~ de cocina]; verktøy. uterino m, uterina f, adj livmor-; cuello ~ livmorhals. útero m, sb (anat) livmor. útil1 m, sb (oftest fl) redskap, verktøy. útil2 adj brukbar, nyttig, praktisk. utilería f, sb 1 verktøysett 2 (teat, film) rekvisita. utilidad f, sb 1 bruk, anvendbarhet, nytte 2 (handel) gevinst, profitt. utilitario1 m, sb liten bil. utilitario2 m, utilitaria f, adj nyttebetont, nytteorientert. utilización f, sb anvendelse, nyttiggjøring. utilizar v20 1 anvende, bruke 2 (neds) utnytte. utillaje m, sb verktøysett. utopía f, sb utopi. utópico m, utópica f, adj utopisk. utopista m/f, sb utopist, drømmer. uva f, sb drue, vindrue estar de mala uva (dgl) være i dårlig humør. uve f, sb (bokstaven) v; ~ doble (bokstaven) w.

UVI f, sb (fork for Unidad de Vigilancia Intensiva), uvi f intensivavdeling på sykehus. uy interj: ¡uy! heisann!, ai!, oi!

Uzbekistán m, sb Usbekistan.

454

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 454

03.07.2008 08:07:26

V

valeroso

V V, v f, sb (bokstaven) V, v; (latinamer) ve corta/ baja; se også uve.

V. fork. for usted. vaca f, sb 1 ku 2 storfekjøtt. vacaciones f fl, sb ferie, fri; tengo ~ en julio jeg har ferie i juli; ¿qué vas a hacer en las ~? hva skal du gjøre i ferien? vacante1 f, sb ubesatt stilling, ledig plass. vacante2 adj ledig [plaza ~]; ubesatt, tom. vacar v27 1 bli ledig/vakant (om f.eks. stilling) 2 ta fri en periode. vaciado m, sb 1 tømming 2 (kunst) avstøpning; støpning 3 gjennomgang (for å plukke ut noe av interesse fra en tekst). vaciar v6 1 tømme, helle ut; hule ut 2 støpe (av) 3 undersøke (en tekst etter interessant materiale). vacilación f, sb nøling, vakling. vacilante adj 1 nølende, ubestemmelig 2 vaklende, svaiende. vacilar v1 1 nøle, vakle 2 være ustabil, vakle, vingle 3 skryte, briljere vacilar a alguien (dgl) drive ap med noen. vacilón m, vacilona f, adj 1 (dgl) spøkefull, ertende 2 skrytete. vacío1 m, sb 1 tomt rom, tomrom; (fig) tomhet; det tomme intet 2 vakuum; envasado al ~ vakuumpakket al vacío (ut) i det tomme intet de vacío uten last; (fig) tomhendt, med uforrettet sak hacer el vacío a alguien ignorere noen, fryse ut noen. vacío2 m, vacía f, adj tom [palabras vacías]; innhul; øde. vacuna f, sb vaksine. vacunación f, sb vaksinasjon. vacunar v1 vaksinere. vacuno m, vacuna f, adj storfe-; ganado ~ storfe, hornkveg. vadear v1 1 vade over 2 overvinne, klare opp i vadearse klare seg. vado m, sb 1 vadested 2 (fig) utvei. vagabundear v1 streife omkring. vagabundo m, vagabunda f, sb, adj 1 (som sb) landstryker, omstreifer 2 (som adj) omvandrende, omstreifende. vagamente adv vagt, svevende, uklart. vagancia f, sb lediggang, løsgjengeri. vagar v23 1 vandre rundt, flakke omkring 2 flanere.

vagina f, sb (anat) skjede, vagina. vaginitis f, sb, likt i fl (med) skjedekatarr, vaginitt. vago1 m, vaga f, sb, adj 1 (som sb) dovenpeis, lathans; hacer el ~ dovne seg 2 (som adj) lat, doven. vago2 m, vaga f, adj vag, ubestemt. vagón m, sb (jernb) vogn. vagoneta f, sb dresin, tralle. vaguada f, sb fure i dalbunn (der vannet samler seg). vaguear v1 drive dank; streife rundt. vaguedad f, sb uklarhet, utydelighet. vahído m, sb svimmelhet, lett besvimelsesanfall. vaho m, sb dugg, damp, dunst. vaina1 m, sb (dgl) slurvete person, døgenikt. vaina2 f, sb 1 knivslire, sverdskjede, futteral, hylster 2 (bot) belg (på belgfrukt); ertebelg 3 (latinamer) sak, ting 4 (oftest fl, latinamer) dumhet(er), påfunn. vainilla f, sb vanilje. vaivén m, sb 1 gynging 2 skiftning [los vaivenes de la vida]. vajilla f, sb bordservise. valdepeñas m, sb, likt i fl vin fra Valdepeñas (i Spania). vale m, sb 1 tilgodelapp, gavekort; rabattkupong 2 fribillett. valedero m, valedera f, adj gyldig valedero por verdt, god for. valenciano1 m, sb valenciansk (katalansk dialekt).

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O

+

valenciano Valenciano er en variant av katalansk som snakkes i Valencia.

P Q

valenciano2 m, valenciana f, sb, adj 1 (som sb) person fra Valencia 2 (som adj) fra Valencia; Comunidad Valenciana autonom region i Spania. valentía f, sb mot, tapperhet. valentón m, valentona f, sb, adj 1 (som sb) skravlebøtte, bråkmaker 2 (som adj) skrytende, brautende. valer v65 1 koste, være verdt; vale la pena det er bryet verdt 2 hjelpe, beskytte 3 duge, være brukbar; være gyldig; hacer ~ gjøre gjeldende; ~ por gjelde for, være verdt más vale tarde que nunca bedre sent enn aldri ¡vale! OK!, sett i gang!, la gå!, greit!, det er i orden! valerse klare seg selv valerse de algo benytte seg av noe. valeroso m, valerosa f, adj modig, tapper.

R S T U V W X Y Z

455

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 455

03.07.2008 08:07:26

valgo valgo (m.fl. former) se valer. valía f, sb verdi; (fig) gagn, nytte. validar v1 bekrefte, gjøre gyldig. validez f, sb 1 gyldighet; (fig) verdi 2 dugelighet, passelighet. válido m, válida f, adj 1 gyldig 2 verdifull, godtagbar. valiente adj 1 modig, uredd, djerv 2 (ironisk) fortreffelig, usedvanlig ¡valiente consuelo! (det var) en mager trøst! valija f, sb 1 koffert 2 postsekk. valioso m, valiosa f, adj verdifull. valla f, sb 1 stengsel, gjerde 2 tavle; ~ publicitaria reklameboard 3 (sport) hekk, hinder; carrera de vallas hekkeløp. vallado m, sb stakitt, stengsel, innhegning. vallar v1 innhegne. valle m, sb dal, fordypning. vallenato m, sb vallenato (colombiansk dans). vallisoletano m, vallisoletana f, sb, adj (person) fra Valladolid (i Spania). valor m, sb 1 verdi, valør; ~ afectivo/sentimental affeksjonsverdi; ~ añadido merverdi; sin ~ verdiløs 2 fortjenestefullhet; fremstående egenskap [su principal ~ es la honradez] 3 gyldighet 4 mot, tapperhet 5 frekkhet; tuvo el ~ de … han/hun hadde frekkhet nok til å ... valores verdipapirer. valoración f, sb verdifastsettelse, taksering, vurdering. valorar v1 1 vurdere, anslå verdien av 2 sette verdi på; sette pris på 3 evaluere, bedømme. valorización f, sb 1 verdsettelse; verdiøkning 2 prissetting 3 vurdering, bedømmelse. valorizar v20 1 gi verdi til, forhøye verdien av 2 vurdere; valorizan el chalé en 4 millones de vurderer villaen til 4 millioner. vals m, sb (mus) vals. válvula f, sb 1 (tekn) ventil; ~ de seguridad sikkerhetsventil; ~ de escape avgassventil; (fig) sikkerhetsventil 2 (anat) klaff; ~ cardíaca/del corazón hjerteklaff. vampiresa f, sb forførersk kvinne, vamp. vampiro1 m, sb (zool) vampyrflaggermus. vampiro2 m/f, sb vampyr; (fig) blodsuger. vanadio m, sb (kjem) vanadium. vanagloriarse v1 skryte; ~ de skryte av, hovere med. vandálico m, vandálica f, adj vandalsk. vandalismo m, sb vandalisme. vándalo1 m, vándala f, sb vandal (også hist). vándalo2 m, vándala f, adj 1 vandal-; el pueblo ~ (hist) vandalene 2 vandalsk, ødeleggende. vanguardia f, sb 1 avantgarde 2 (fig, mil) fortropp estar/ir a la vanguardia (de) (fig) lede, gå i bresjen (for). vanguardista m/f, sb, adj 1 (som sb)

variedad avantgardist 2 (som adj) avantgardistisk. vanidad f, sb forfengelighet, hovmodighet; narraktighet. vanidoso m, vanidosa f, adj forfengelig, hovmodig. vano1 m, sb (arkit) døråpning, vindusåpning. vano2 m, vana f, adj 1 fruktesløs, fåfengt, til ingen nytte, meningsløs; en ~ forgjeves 2 forfengelig, hovmodig. vapor m, sb 1 damp; al ~ dampkokt 2 (sjø) dampbåt caballo de vapor (tekn) hestekraft. vaporización f, sb fordampning, fordunstning. vaporizador m, sb forstøver, spray; luftfukter. vaporizar v20 1 spraye, forstøve 2 fordampe; dunste vekk, gå over til damp. vaporoso m, vaporosa f, adj 1 dampende, full av damp 2 (om tøy) luftig. vapulear v1 1 piske, rise, slå 2 kritisere hardt, hudflette. vaquería f, sb 1 fjøs 2 melkebutikk. vaquero1 m, sb cowboy. vaquero2 m, vaquera f, sb kvegrøkter. vaquero3 adj 1 cowboy- [un sombrero ~] 2 dongeri-; falda vaquera dongeriskjørt; pantalones vaqueros dongeribukser, jeans. vaqueros m fl, sb dongeribukser, jeans. vaquilla f, sb kvige, ung ku. vara f, sb 1 stang, kjepp, stav 2 (tyref) (picadorens) lanse meterse en camisa de once varas (fig) uttale seg om ting man ikke har kjennskap til, legge seg opp i andre saker. varadero m, sb (sjø) tørrdokk, flytedokk. varado m, varada f, adj (sjø) grunnstøtt, strandet. varar v1 (sjø) 1 ta opp (båt) på land 2 strande, gå på grunn. varear v1 piske, slå på (med stokk); slå (ned) fra tre (spesielt oliven). variable1 f, sb variabel (f.eks. i statistikk). variable2 adj 1 foranderlig, omskiftelig 2 ustabil; vekslende, varierende 3 (gram) bøyelig, som kan bøyes. variación f, sb variasjon, omskiftelighet, forandring; variaciones (mus) variasjoner. variado m, variada f, adj variert, varierende, skiftende. variante f, sb 1 variant; versjon 2 variasjon 3 avkjøringsvei. variar v6 1 variere, endre 2 endres, skifte. varice f, sb, várice f se variz. varicela f, sb (med) vannkopper. varices fl sb fl av variz. varicoso m, varicosa f, adj (med) med åreknuter, som har åreknuter. variedad f, sb 1 variasjon, veksling, skiftning 2 mangfold, stort utvalg 3 (biol) varietet,

456

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 456

03.07.2008 08:07:27

varilla avart variedades (teat) varieté. varilla f, sb spile (i f.eks. paraply); pinne, stokk, stang; bøyle (på bh). variopinto m, variopinta f, adj broket, mangfoldig. varios m, varias f, mengdeord adj fl 1 atskillige, flere, mange; varias veces flere ganger; hay varios que piensan así det finnes mange som tenker slik 2 forskjellige, flere ulike; hay varias opiniones sobre … det finnes ulike oppfatninger om ...; un helado de varios sabores en is med flere ulike smaker. varita f, sb (liten) stav; ~ mágica tryllestav. variz f, sb, fl varices (med) åreknute. varón m, sb gutt [tienen cuatro hijos, todos varones]; mann; santo ~ snill og tålmodig mann. varonil adj mannlig.

Varsovia f, sb Warszawa. vasallaje m, sb (hist) vasallskap; (fig) avhengighetsforhold. vasallo m, vasalla f, sb, adj (hist) 1 (som sb) vasall 2 (som adj) vasall-; estado ~ vasallstat.

+

El País Vasco y los vascos El País Vasco, Baskerland, er en autonom region i det nordre Spania, ved Biscayabukta. Hovedstaden er Vitoria. I provinsene Vizcaya og Guipúzcoa ligger noen av landets viktigste industriområder, med bl.a. omfattende jern- og stålproduksjon. Baskerland har to offisielle språk: spansk og baskisk. Baskernes bakgrunn er ikke helt klarlagt, men mange historikere mener at de er den eldste nålevende folkegruppen i Europa og at det baskiske språket ikke er beslektet med noe annet kjent språk. Se også faktarute ved ETA.

vasco1 m, sb baskisk (språk). vasco2 m, vasca f, sb, adj 1 (som sb) basker, person fra Baskerland 2 (som adj) baskisk; el País Vasco Baskerland (autonom region i Spania). vascongadas f fl, sb las Provincias Vascongadas Baskerland (provinsene Álava, Guipúzcoa og Vizcaya). vascongado m, vascongada f, sb, adj 1 (som sb) person fra Baskerland, basker 2 (som adj) fra Baskerland, baskisk. vascuence m, sb baskisk (språk). vascular adj (blod)kar- [sistema ~]. vasectomía f, sb (med) vasektomi. vaselina f, sb vaselin.

vehículo vasija f, sb beholder, krukke, krus. vaso m, sb 1 glass (uten stett); un ~ de agua et glass vann 2 urne, stor krukke 3 (anat, bot) kar, åre; ~ sanguíneo blodkar; vasos comunicantes (fys, fig) kommuniserende kar. vástago m, sb 1 (bot) skudd, kvist, spire 2 ætling, etterkommer 3 (tekn) stang; ~ del émbolo stempelstang. vasto m, vasta f, adj vidstrakt, omfattende. váter m, sb wc, toalett. vaticano1 m, sb: el Vaticano Vatikanet. vaticano2 m, vaticana f, adj vatikansk. vaticinar v1 forutsi, spå (f.eks. i kort). vaticinio m, sb forutsigelse, spådom. vatio m, sb (elektr) watt. vaya (m.fl. former) se ir.

Vd. fork. for usted.

Vds. fork. for ustedes. ve1 f, sb (latinamer) ~ corta (bokstaven) v; doble ~ (bokstaven) w. ve2 (m.fl. former) se ir, ver2. vea (m.fl. former) se ver2. veces f, sb fl av vez. vecindad f, sb nabolag; naboskap. vecindario m, sb (koll) innbyggere, beboere (i f.eks. bydel); naboskap. vecino1 m, vecina f, sb 1 nabo 2 innbygger (i f.eks. bydel). vecino2 m, vecina f, adj 1 tilgrensende, nært beliggende; país ~ naboland 2 lignende, lik (av utseende). vector m, sb (matte, fys) vektor. veda f, sb tid da jakt og fiske er forbudt. vedado m, sb avstengt område; ~ de caza område med jaktforbud. vedar v1 forby, forhindre. vedette f, sb 1 (om kvinne) varietéstjerne, musikalstjerne 2 (om begge kjønn) stjerne, ess. vega f, sb fruktbart lavland. vegetación f, sb vegetasjon, planteliv vegetaciones (med) polypper. vegetal1 m, sb plante; vegetales vegetabilsk kost. vegetal2 adj plante- [reino ~]; vegetabilsk. vegetar v1 1 (om plante) vokse, gro, spire 2 (fig) vegetere. vegetariano m, vegetariana f, sb, adj 1 (som sb) vegetarianer 2 (som adj) vegetarisk [comida vegetariana]. vegetativo m, vegetativa f, adj vegetativ. vehemencia f, sb glød, lidenskap; sterk iver; con ~ voldsomt. vehemente adj 1 heftig, voldsom, lidenskapelig 2 impulsiv. vehículo m, sb 1 kjøretøy; farkost 2 (fig) bærer; leder; muchos insectos son ~ de enfermedades mange insekter er bærere av smittsomme sykdommer; el agua es un buen ~ de la

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

457

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 457

03.07.2008 08:07:27

veinte electricidad vann leder elektrisitet godt. veinte1 m, sb (tallet) tjue; los ~ tjuetallet. veinte2 grunntall 1 tjue 2 tjuende [el capítulo ~]; el siglo XX (leses ’veinte’) nittenhundretallet. veinteavo m, veinteava f, sb, adj 1 (som sb) tjuendedel (spesielt i brøktall) 2 (som adj) tjuendedels [una veinteava parte]. veinticinco grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjuefem 2 tjuefemte [el capítulo ~]. veinticuatro grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjuefire 2 tjuefjerde [el capítulo ~]. veintidós grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjueto 2 tjueandre [el capítulo ~]. veintinueve grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjueni 2 tjueniende [el capítulo ~]. veintiocho grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjueåtte 2 tjueåttende [el capítulo ~]. veintiséis grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjueseks 2 tjuesjette [el capítulo ~]. veintisiete grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjuesju 2 tjuesjuende [el capítulo ~]. veintitrés grunntall; for eksempler se cuatro2 1 tjuetre 2 tjuetredje [el capítulo ~]. veintiún grunntall kortform av ’veintiuno’ foran sb i hankjønn. veintiuno m, veintiuna f, grunntall, foran substantiv i hankjønn veintiún 1 tjueen [veintiuna mujeres]; tjueett; veintiún pasajeros tjueen passasjerer; veintiún años tjueett år 2 tjueførste [el capítulo ~], [la estrofa ~]; el siglo XXI (leses ’veintiuno’) 2000-tallet, det 21. århundre. vejación f, sb ydmykelse, fornedrelse. vejamen m, sb 1 trakassering, ydmykelse 2 sjikanering, spott. vejar v1 ydmyke, fornedre. vejatorio m, vejatoria f, adj ydmykende. vejestorio m, sb (neds) gamling; gammel person (også om kvinne). vejez f, sb alderdom, høy alder. vejiga f, sb blære, urinblære; ~ natatoria svømmeblære. vela1 f, sb (sjø) 1 seil; ~ cuadrada råseil; ~ mayor storseil 2 seiling; hacer ~ seile a toda vela for fulle seil; marcharse a toda vela (fig) styrte av sted. vela2 f, sb 1 stearinlys, vokslys 2 nattevåking, nattevakt; pasó la noche en ~ han/hun sov ikke hele natten estar a dos velas være blakk; ikke begripe noenting. velación f, sb vake. velada f, sb 1 samvær (på natten el kvelden) 2 soaré. velador m, sb 1 lite søylebord 2 (latinamer) nattbord. velamen m, sb (koll) seil, seilføring. velar1 f, sb (fonet) velar, ganelyd.

vender velar2 v1 1 våke, sitte oppe, ligge søvnløs; ~ por våke over 2 våke hos/ved, våke over (en avdød). velar3 v1 1 dekke med slør 2 skjule. velar4 adj (fonet) velar [una consonante ~]. velatorio m, sb likvake, våking over avdød. velcro® m, sb borrelås. veleidad f, sb omskiftelighet, nykkefullhet. velero m, sb (sjø) seilbåt, seilfartøy. veleta f, sb (også om person) værhane. vello m, sb fjon, hårvekst (på kroppen). vellosidad f, sb 1 dunethet 2 loddenhet. velludo1 m, sb fløyel; plysj. velludo2 m, velluda f, adj lodden, raggete, hårete. velo m, sb 1 slør, nonneslør; hatteslør 2 (fig) tilsløring, fortielse; corramos un tupido ~ sobre el asunto vi trekker et glemselens slør over denne saken, nå glemmer vi dette tomar el velo bli nonne velo del paladar (anat) ganeseil. velocidad f, sb 1 hastighet, fart 2 (bil) gir; cambio de velocidades giring Alta Velocidad Española (forkortes AVE) spansk høyhastighetstog. velocímetro m, sb hastighetsmåler. velocista m/f, sb (sport) sprinter. velódromo m, sb (sport) velodrom, sykkelbane. velomotor m, sb moped. veloz adj rask, hurtig. vena f, sb 1 (anat) (blod)åre, vene 2 (bot) (blad) nerve 3 (geol) (malm)åre 4 årringer (i tre) 5 humør; estar de mala ~ være i dårlig humør 6 anlegg, talent. venado m, sb (zool) hjort. vencedor m, vencedor f, sb, adj 1 (som sb) seierherre, vinner 2 (som adj) seirende, vinnende [el equipo ~]. vencejo m, sb (zool) tårnseiler, tårnsvale. vencer v21 1 beseire, seire over, vinne over 2 seire, vinne 3 overmanne, beherske, overvinne 4 (om tidsfrist, kontrakt el.l.) gå ut, utløpe; (om gjeld el.l.) forfalle (til betaling) vencerse beherske seg. vencido m, vencida f, adj 1 beseiret, slått 2 (om f.eks. gjeld) forfalt (til betaling) darse por vencido gi opp. vencimiento m, sb 1 utløp (av tidsfrist); forfall 2 helning, bøyning 3 overvinnelse. venda f, sb bandasje, bind (for øynene). vendaje m, sb bandasje, forbinding. vendar v1 legge på bind, forbinde [~ una herida]; sette bind for (øynene). vendaval m, sb storm, sterk vind. vendedor m, vendedora f, sb selger. vender v2 1 selge 2 forråde, utlevere [~ a un amigo] se vende til salgs

458

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 458

03.07.2008 08:07:27

vendimia venderse selge seg, la seg bestikke; være til salgs. vendimia f, sb vinhøst, druehøst. vendimiar v1 høste inn (druer). vendré (m.fl. former) se venir.

Venecia f, sb Venezia. veneciano m, veneciana f, sb, adj 1 (som sb) person fra Venezia, venetianer 2 (som adj) fra Venezia, venetiansk. veneno m, sb 1 gift 2 (fig) giftighet. venenoso m, venenosa f, adj giftig. venerable adj aktverdig, ærverdig. veneración f, sb 1 ærbødighet, aktelse 2 (relig) tilbedelse, dyrking. venerar v1 ære, akte; tilbe, dyrke. venéreo m, venérea f, adj venerisk; enfermedad venérea kjønnssykdom, venerisk sykdom. venero m, sb 1 kilde, utspring 2 malmforekomst 3 (fig) (rik) kilde, gullgruve. venezolano m, venezolana f, sb, adj 1 (som sb) person fra Venezuela, venezuelaner 2 (som adj) fra Venezuela, venezuelansk.

Venezuela f, sb Venezuela. venganza f, sb hevn, gjengjeld; tener sed de ~ være hevnlysten. vengar v23 hevne; ~ una ofensa hevne en urett vengarse hevne seg, kreve hevn; vengarse de alguien hevne seg på noen. vengativo m, vengativa f, adj hevngjerrig. vengo (m.fl. former) se venir. venial adj tilgivelig, som kan unnskyldes; pecado ~ (katol) tilgivelig synd. venida f, sb 1 ankomst 2 hjemreise, tilbakereise. venidero m, venidera f, adj kommende [los años venideros]. venideros m fl, sb: los venideros de etterkommende. venir v66 1 komme; ¡ven acá! kom hit!; vienen de Colombia de kommer fra Colombia; esta palabra viene del árabe dette ordet kommer/ stammer fra arabisk; mi nombre no viene en la lista mitt navn står ikke på listen; ha venido a por los libros han/hun har kommet for å hente bøkene 2 passe; ¿te viene bien la hora? passer denne tiden for deg?; te vendría bien descansar un rato du ville hatt godt av å hvile en stund; la chaqueta te viene un poco estrecha jakken sitter litt trangt (på deg) 3 (fulgt av gerundium, uttrykker noe som pågår) vienen discutiendo esto desde años de har diskutert (holdt på å diskutere) dette i årevis ¡venga! kom igjen!; ikke prøv deg! ¡venga ya! nei, gi deg! venir a (om sluttpunkt) eso vino a cambiar mi vida det kom til å forandre livet mitt; (omtrentlig) te vendrá a costar unos 50 euros det kommer til å koste deg omtrent 50 euro;

ver viene a ser lo mismo det går ut på ett venir al caso ha med saken å gjøre venirse komme, flytte hit; komme/følge med; se han venido de Italia de har flyttet hit fra Italia; ¿te vienes al cine? blir du med på kino? venirse abajo rase sammen; mislykkes. venta f, sb 1 salg; en ~ til salgs 2 vertshus, gjestgiveri, veikro. ventaja f, sb 1 fordel; sacar ~ de dra fordel av 2 fortrinn, overlegen egenskap 3 forsprang; te doy dos minutos de ~ du får to minutters forsprang. ventajoso m, ventajosa f, adj fordelaktig, nyttig. ventana f, sb 1 vindu; ~ de guillotina skyvevindu 2 åpning; ~ de la nariz nesebor. ventanal m, sb stort vindu, panoramavindu. ventanilla f, sb 1 lite vindu; bilvindu 2 ekspedisjonsluke 3 vindu (på konvolutt). ventarrón m, sb sterk vind, storm. ventero m, ventera f, sb vertshusvert, gjestgiver. ventilación f, sb ventilasjon; ventilering, lufting. ventilador m, sb ventilator; (elektrisk) vifte. ventilar v1 1 ventilere, henge til lufting, lufte ut 2 klare brasene, mestre vanskeligheter 3 ta opp til diskusjon, drøfte. ventisca f, sb snøstorm, snøfokk. ventisquero m, sb 1 sted i fjellet som er utsatt for snøstormer 2 sted i fjellet der snøen ligger lenge 3 jøkel, snøfonn. ventolera f, sb 1 vindkast, rosse 2 (dgl) nykke, innfall; le dio la ~ de cortarse el pelo al cero han/hun fikk det for seg at han/hun skulle barbere av seg håret. ventosa f, sb 1 sugekopp, sugefot (på dyr) 2 trekkhull, ventil. ventosidad f, sb luft i magen. ventoso m, ventosa f, adj blåsende. ventrículo m, sb (anat) hjertekammer; ventrículos cerebrales hjerneventrikler. ventrílocuo m, ventrílocua f, sb, adj 1 (som sb) buktaler 2 (som adj) buktalende. ventura f, sb lykke, hell; decir la buena ~ spå a la buena ventura som det faller seg, på lykke og fromme. venturoso m, venturosa f, adj heldig.

Venus f, sb (astron, mytol) Venus. veo (m.fl. former) se ver2. ver1 m, sb 1 utseende; estar de buen ~ se godt ut 2 mening, oppfatning; a mi ~ etter min oppfatning. ver2 v67 1 se 2 oppfatte, bli oppmerksom på 3 kikke (nærmere) på, studere 4 merke, innse 5 ta rede på; llama a ~ si ha llegado bien ring og hør om han har kommet vel frem 6 (med adj) oppfatte som; pues yo no lo veo factible jeg synes ikke dette ser gjennomførbart ut

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

459

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 459

03.07.2008 08:07:28

vera 7 stikke innom, besøke; ir a ~ a alguien gå/dra og besøke noen a ver få se, la meg se; få høre está por ver det gjenstår å se ¡habráse visto! har du sett (på maken)! ¡para que veas! der ser du! que no veo som du aldri har sett (maken til); tengo un hambre que no veo jeg er sulten som en ulv; tengo un sueño que no veo jeg er dødssliten ver para creer det tror jeg når jeg ser det verse (se eget oppslag). vera f, sb kant, bredd a la vera de ved siden av. veracidad f, sb sannferdighet, sannhetsgehalt. veraneante m/f, sb sommergjest, feriegjest. veranear v1 ha sommerferie, feriere (om sommeren). veraneo m, sb sommerferie; sommerbesøk. veraniego m, veraniega f, adj sommerlig; ropa veraniega sommerklær; ir muy ~ være sommerkledd. veranillo m, sb ettersommer; ~ de San Martín varmeperiode omkring 11. november, ’Indian summer’. verano m, sb; for eksempler se invierno sommer. veras f fl, sb de veras faktisk; på (fullt) alvor; ¿de veras? er det sant?; mener du det?; virkelig?; lo siento de veras jeg er virkelig lei for det; jeg beklager dypt. veraz adj 1 sannferdig, pålitelig 2 sann, i overensstemmelse med sannheten. verbal adj 1 (gram) som angår verb(form), verb-; tiempo ~ verbets tid 2 muntlig [acuerdo ~]. verbena f, sb 1 (bot) jernurt 2 folkefest (kvelden før bestemte religiøse høytider). verbo m, sb (gram) verb. verborrea f, sb talestrøm, svada. verdad f, sb sannhet; ¿~? ikke sant?, eller hva?; es ~ det er sant; decir dos verdades si et sannhetens ord; la ~ oppriktig talt, slik er det; si bien es ~ que selv om (det er sant at), ganske visst. verdaderamente adv virkelig; faktisk. verdadero m, verdadera f, adj 1 sann 2 virkelig, ekte [~ cuero]. verde1 m, sb gress, grønnfôr. verde2 adj; for eksempler se azul2 1 grønn; espacio (zona) ~ (i by) grøntområde 2 ubearbeidet, umoden; (fig) uerfaren 3 snuskete, uanstendig; viejo ~ gammel gris poner verde a alguien (dgl) skjelle ut noen; snakke nedsettende om noen. verdemar adj sjøgrønn. verderol m, verderón m: ~ (común) (zool)

verse grønnfink. verdor m, sb klar grønnfarge; grønnhet. verdoso m, verdosa f, adj grønnaktig, grønnlig. verdugo m, sb 1 bøddel, skarpretter; (fig) tyrann, plageånd 2 lue med øreklaffer 3 grønt skudd (på tre) 4 tynn kvist, pisk. verdulería f, sb grønnsaksbutikk. verdulero m, verdulera f, sb grønnsakshandler. verdura f, sb 1 grønnsak 2 grønnfarge. vereda f, sb 1 sti 2 (latinamer) fortau, gangvei. veredicto m, sb 1 (jur) dom, kjennelse; ~ de culpabilidad fellende dom; ~ de inculpabilidad frikjennelse 2 konklusjon; bedømmelse. verga f, sb 1 (sjø) rå 2 (vulg) penis. vergel m, sb hage (med frukttrær og blomster). vergonzoso m, vergonzosa f, adj 1 skammelig, pinlig 2 blyg, forlegen. vergüenza f, sb 1 skam, skamfølelse, sjenerthet; me da ~ jeg skammer meg, jeg blir sjenert; me da ~ decirlo jeg skjems over å si det; sentir ~ ajena skamme seg på noens vegne, bli ille berørt; sentí ~ ajena cuando le oí det var pinlig å høre ham 2 ærefølelse, anstendighet, skam (i livet); no tener ~ ikke ha skam i livet 3 skamplett, vanære. vericueto m, sb, ofte fl 1 smal og bratt fjellsti 2 (fig) irrgang, labyrint. verídico m, verídica f, adj sannferdig, sann; pålitelig. verificación f, sb 1 verifisering, stadfestelse 2 undersøkelse, kontroll 3 forsikring, bekreftelse. verificar v27 1 verifisere, undersøke (riktigheten av), teste 2 bekrefte, fastslå verificarse vise seg å være sant. verja f, sb vindusgitter, gitterport, jernstakitt. vermiforme adj formet som en mark; el apéndice ~ (anat) blindtarmen. vermú m, vermut m sb, fl: vermús vermut. vernáculo m, vernácula f, adj lengua vernácula, idioma vernáculo morsmål; dagligtale. verosímil adj sannsynlig, trolig. verosimilitud f, sb sannsynlighet, rimelighet. verraco m, sb (zool) galte, råne. verruga f, sb vorte. versado m, versada f, adj øvet, bevandret, dyktig; un abogado ~ en derecho mercantil en advokat spesialisert i forretningsjus. versar v1 versar sobre dreie seg om, behandle, ta opp [el artículo versa sobre…]. versátil adj (om person) allsidig. verse v67 1 sees, være synlig, komme til syne, frEmtre 2 anse seg; ~ obligado a hacer algo se seg tvunget til å gjøre noe 3 treffes, omgås 4 merkes

460

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 460

03.07.2008 08:07:28

versículo vérselas con alguien (dgl) komme i krangel med noen vérselas y deseárselas slite, arbeide hardt [se las vio y se las deseó para abrir la puerta]. versículo m, sb kort avsnitt (i bok); vers (i Bibelen). versión f, sb versjon. verso m, sb vers, strofe. vértebra f, sb (anat) ryggvirvel. vertebrado1 m, sb: vertebrados virveldyr. vertebrado2 m, vertebrada f, adj (zool) med ryggrad; animales vertebrados virveldyr. vertebral adj ryggrads-, ryggvirvel-; columna ~ ryggrad, ryggsøyle. vertebrar v1 strukturere, holde oppe, bringe orden i. vertedero m, sb søppelplass, tømmeplass. vertedor m, sb avløpsrør. verter v10 1 tømme ut, søle (ut); fylle i 2 hvelve, velte overende, helle på verter a (om vassdrag) munne ut i verterse hvelve; velte overende. vertical adj vertikal, loddrett. vértice m, sb 1 (geom) vinkelspiss, spiss (på pyramide el. kjegle); toppunkt (på kurve) 2 topp, isse. vertido m, sb dumping (av avfall); vertidos utslipp. vertiente f, sb 1 skråning, fjellside 2 helling, skråplan 3 (fig) side, aspekt, innfallsvinkel. vertiginoso m, vertiginosa f, adj 1 som gjør svimmel 2 svimlende. vértigo m, sb 1 svimmelhet, ørhet 2 hast, hektisk aktivitet. vesícula f, sb 1 (anat) blære; ~ biliar galleblære 2 (med) blemme, vable. vespertino1 m, sb kveldsavis. vespertino2 m, vespertina f, adj kvelds-, aften-; la prensa vespertina kveldspressen; el lucero ~ aftenstjernen. vestíbulo m, sb vestibyle, foajé. vestido1 m, sb 1 klesplagg, klær 2 kjole. vestido2 m, vestida f, adj (på)kledd; bien ~ velkledd; mal ~ dårlig kledd. vestidor m, sb omkledningsrom; kleskammer. vestidura f, sb (oftest fl) 1 påkledning, klær 2 (kirke) ornat, messeskrud. vestigio m, sb 1 (oftest fl) etterlevning, rest 2 spor, tegn, ledetråd. vestimenta f, sb klesdrakt, ornat; (neds, spøkef) utspjåket påkledning. vestir v18 1 kle (på), utstyre med klær 2 være kledd i, ha på seg; estoy sin ~ jeg er ikke (på)kledd; vestía pantalones han/hun gikk i bukser; le gusta vestir de blanco han/hun kler seg gjerne i hvitt; Pedro viste muy bien Pedro kler seg pent 3 sy klær til 4 kle, dekke; tapetsere 5 (om klær, tøy el.l.) være elegant/

viajante kledelig; lo negro viste mucho svart er elegant de vestir fest-, fin- [zapatos de ~] quedarse para vestir santos forbli ugift vestirse kle på seg, kle seg, kle seg opp. vestuario m, sb 1 garderobe, klesbeholdning 2 omkledningsrom. veta f, sb 1 innslag, strime, årring (i f.eks. tre el stein) 2 (geol) metallåre, malmåre. vetar v1 legge ned veto mot, stoppe. veteranía f, sb erfarenhet, kyndighet. veterano m, veterana f, sb veteran; person med lang erfaring. veterinaria f, sb veterinærmedisin. veterinario m, veterinaria f, sb veterinær. veto m, sb veto; poner (el) ~ a legge ned veto mot. vetusto m, vetusta f, adj (litt, ofte ironisk) urgammel, gammel som alle hauger. vez f, sb, fl: veces gang; tilfelle, tur (i kø); por primera ~ for første gang; érase una ~; había una ~ det var en gang [érase una ~ una princesa…] a la vez på samme gang, samtidig a veces nå og da, iblant cada vez más stadig mer, mer og mer; cada ~ te comprendo mejor jeg forstår deg stadig bedre cada vez menos stadig mindre, mindre og mindre de una vez med en gang, straks de una vez por todas en gang for alle de vez en cuando iblant, nå og da en vez de i stedet for (å, at) hacer las veces de tre inn som, fungere som por una vez for en gangs skyld por veces etter tur rara vez sjelden tal vez kanskje una vez más enda en gang, igjen una y mil veces svært mange ganger, tusen og én ganger una y otra vez gang på gang. vi (m.fl. former) se ver2. vía1 f, sb 1 vei, rute; ~ de agua lekkasje (i båt m.m.); estar en vías de (fig) være på vei mot; país en vías de desarrollo utviklingsland 2 jernbanespor 3 passasje, kanal; vías respiratorias luftveiene; vías urinarias urinveiene 4 (fig) frEmgangsmåte, prosedyre Vía Láctea (astron) Melkeveien ¡vía libre! fritt frem! vía2 prep via, over [iremos ~ Nueva York]. viabilidad f, sb 1 gjennomførbarhet 2 frEmkommelighet. viable adj 1 gjennomførbar, som er mulig å gjøre 2 fremkommelig, farbar 3 levedyktig. viaducto m, sb viadukt. viajante m/f, sb handelsreisende, representant.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

461

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 461

03.07.2008 08:07:28

viajar viajar v1 1 reise, ferdes 2 (om vare) transporteres, sendes. viaje m, sb 1 reise, ferd; ¡buen ~! god reise!; estar de ~ være på reise; ir de ~ begi seg ut på reise, reise avsted 2 strekning, reisevei de un viaje på en gang. viajero m, viajera f, sb, adj 1 (som sb) passasjer, reisende 2 (som adj) reisende, vandre-; trekk-; pájaros viajeros trekkfugler. vianda f, sb matrett; viandas matvarer. viandante m/f, sb forgjenger; forbipasserende. viario m, viaria f, adj vei-; red viaria veinett. víbora f, sb (zool) huggorm. vibración f, sb vibrasjon, svingning. vibrador m, sb vibrator; dildo. vibrante adj vibrerende. vibrar v1 vibrere, riste; svinge; (om stemme) skjelve; hacer vibrar sette i svingninger. vibratorio m, vibratoria f, adj svingende [movimiento ~]. vicaría f, sb (katol) 1 kirkelig dommers embete 2 kirkelig dommers kontor (domstol). vicario1 m, sb 1 sogneprest 2 (katol) kirkelig dommer (utnevnt av prester). vicario2 m, vicaria f, sb stedfortreder, erstatter. vicepresidente m, vicepresidenta f, sb 1 nestformann 2 visepresident. viceversa adv vice versa, omvendt. viciado m, viciada f, adj 1 full av feil, ødelagt 2 (om lukt) innestengt; aire ~ dårlig luft. viciar v1 1 demoralisere, forderve 2 (om ting) vansire, ødelegge, skade viciarse bederves, bli ødelagt; (om luft) bli dårlig (innestengt). vicio m, sb 1 last, lyte, mangel, feil 2 uvane, uskikk; ~ de dicción (språkv) talefeil de vicio (dgl) kjempeflott, svært god; uten grunn. vicioso m, viciosa f, adj lastefull, mangelfull; som har en dårlig vane; círculo ~ ond sirkel. vicisitud f, sb 1 (oftest fl) omskiftelse, veksling [las vicisitudes de la vida] 2 motgang. víctima f, sb offer; ser ~ de falle som offer for, være/bli offer for. victoria f, sb seier; cantar ~ feire seieren, utrope seg til seierherre. victoriano m, victoriana f, adj viktoriansk. victorioso m, victoriosa f, adj seirende; seierrik; salir ~ seire, gå seirende ut av striden. vicuña f, sb 1 (zool) vicuña (en art lama) 2 ull fra vicuña. vid f, sb vinranke. vida f, sb 1 liv, tilværelse, eksistens; ~ arrastrada slitsomt liv; escapar/salir con ~ komme fra det med livet i behold; hacer la ~ imposible a alguien gjøre livet surt for noen; nivel de ~ levestandard; de por ~ for hele livet, på

viento livstid; son amigos de toda la ~ de har vært venner i lang tid, de har alltid vært venner; en la/mi, tu osv ~ aldri noensinne [en mi ~ he visto una cosa así] 2 (om ting) levetid, varighet 3 utkomme, livets opphold; ¿cómo te ganas la ~? hva lever du av?, hva jobber du med?, hvordan tjener du til livets opphold?; sabe buscarse la ~ han/hun greier seg alltid, han/hun vet å ordne det for seg 4 levemåte, livsførsel; mujer de ~ alegre; mujer de la ~; mujer de mala ~ prostituert. vidente1 m/f, sb synsk person, profet. vidente2 adj 1 seende 2 synsk, clairvoyant. vídeo m, video m, sb (latinamer) videospiller; videobånd. videocasete m, sb videokassett. videoclip m, sb, fl: videoclips musikkvideo. videoclub m, sb, fl: videoclubs, videoclubes videobutikk. videojuego m, sb dataspill, videospill. vidorra f, sb bekvemt liv; ¡qué ~ se pega! han/ hun lever virkelig som en prins/prinsesse. vidriado1 m, sb (keramikk o.l.) 1 glasering 2 glasur. vidriado2 m, vidriada f, adj glasert; barro ~ glasert keramikk. vidriar v1 glasere (keramikk) vidriarse bli glassaktig (spesielt om blikk). vidriera f, sb 1 vindu (ofte med fargede el malte blyinnfattede ruter); glassdør 2 glassmaleri [~ de colores] 3 (latinamer) utstillingsvindu. vidrio m, sb 1 glass, glassmasse 2 glassrute; glassgjenstand pagar los vidrios rotos (fig) sitte igjen med regningen. vidrioso m, vidriosa f, adj 1 skjør, knuselig, ømfintlig 2 (om blikk) glassaktig. vieira f, sb (zool) (en type) kamskjell. vieja f, sb 1 gammel kvinne 2 (dgl) forelder; mi ~ min mor. viejo1 m, sb 1 gammel mann, gubbe 2 (dgl) forelder; los viejos foreldrene. viejo2 m, vieja f, adj 1 gammel, aldrende 2 foreldet, antikvert.

Viena f, sb Wien. viento m, sb 1 vind, blest; hacer/correr ~ blåse; hace ~ det blåser 2 (mus) blåser, blåseinstrument (i orkester); instrumentos de ~ blåseinstrumenter anunciar algo a los cuatro vientos utbasunere noe, fortelle noe til alle og enhver beber los vientos por alguien (dgl) være stormende forelsket i noen contra viento y marea mot alle odds, tross alle vanskeligheter correr malos vientos være harde tider ir viento en popa (fig) ha vind i seilene ¡vete a tomar viento! dra pokker i vold!,

462

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 462

03.07.2008 08:07:29

vientre kom deg vekk! vientre m, sb 1 buk, mage; bajo ~ underliv; desde el ~ de su madre allerede i mors liv, fra første stund 2 tarmer, innvoller; hacer del ~ (dgl) bæsje. viernes m, sb, likt i fl for eksempler se jueves fredag; Viernes Santo langfredag.

Vietnam m, sb Vietnam. vietnamita m/f, sb, adj 1 (som sb) person fra Vietnam, vietnameser 2 (som adj) fra Vietnam, vietnamesisk. viga f, sb 1 (bygn) (tak)bjelke, drager; ~ maestra bærebjelke, gulvbjelke 2 olivenpresse. vigencia f, sb gyldighet; tener ~ gjelde, være gyldig. vigente adj gyldig, gjeldende; estar ~ gjelde. vigésimo1 m, vigésima f, sb, adj 1 (som sb) [un ~], [una vigésima]; tjuendedel; una vigésima de segundo ett tjuendedels sekund 2 (som adj) tjuendedels; una/la vigésima parte en tjuendedel. vigésimo2 m, vigésima f, adj tjuende [la vigésima edición]; ~ primero (la vigésimo primera edición) tjueførste; el ~ primer intento det tjueførste forsøket; ~ quinto (la vigésimo quinta edición) tjuefemte. vigía1 f, sb utkikkstårn, utkikkspost. vigía2 m/f, sb vaktpost; (sjø) utkikksmann. vigilancia f, sb 1 overvåkning, vaktsomhet, oppsikt; estar bajo ~ være under oppsikt 2 vaktstyrke. vigilante1 m/f, sb vekter, vakt; oppsynsmann. vigilante2 adj vaktsom, årvåken. vigilar v1 1 overvåke, passe på 2 bevokte, holde vakt; våke. vigilia f, sb 1 våking, søvnløshet; nattarbeid; pasar la noche de ~ sitte oppe hele natten 2 faste, avhold fra kjøtt (på bestemte dager). vigor m, sb 1 livskraft, styrke, spenst; con ~ kraftfullt 2 kraft, virkning; entrar en ~ tre i kraft; estar en ~ være i kraft, være gyldig. vigoroso m, vigorosa f, adj (fig) livskraftig, kraftfull, sterk. vikinga f, sb vikingkvinne. vikingo m, sb viking. vil adj 1 (om person) ussel, gemen, sjofel 2 (om ting) tarvelig, simpel. vileza f, sb gemenhet, tarvelighet. vilipendiar v1 forulempe, rakke ned på, fornærme. villa f, sb 1 landsted, sommerhus 2 by (med bestemte historiske privilegier). villancico m, sb julesang. villano1 m, villana f, sb skurk (i film o.l.); kjeltring, forbryter. villano2 m, villana f, adj 1 tarvelig, gemen 2 grov, tølperaktig. vilo

violentamente en vilo ustø, uten støtte; urolig, spent; balanserende llevar en vilo bære på armen. vinagre m, sb eddik; ~ balsámico balsamicoeddik. vinagrera f, sb eddikkanne (til å sette på bordet); vinagreras oppsats (for olje og eddik). vinagreta f, sb vinaigrette (salatdressing). vinajera f, sb (katol) kanne til vann (vin) (ved messe). vincha f, sb (latinamer) pannebånd (til å holde håret unna); hårbånd. vinculación f, sb 1 tilknytning, samband 2 (jur) båndleggelse. vincular v1 binde sammen, forene; tilknytte vincular a koble sammen med. vínculo m, sb (fig) bånd; vínculos de sangre blodsbånd. vindicación f, sb 1 hevn, gjengjeldelse 2 rettferdighet, oppreisning. vine (m.fl. former) se venir. vinícola adj vin- [industria ~]; som angår vinproduksjon. vinicultor m, vinicultora f, sb vinprodusent, vindyrker. vinicultura f, sb vinproduksjon, vindyrking. vinilo m, sb vinyl; disco de ~ vinylplate. vino m, sb vin; ~ blanco hvitvin; ~ clarete lys rødvin; ~ espumoso musserende vin; ~ generoso hetvin; ~ tinto rødvin tener mal vino bli kranglevoren og provoserende i påvirket tilstand. viña f, sb vindyrking, vinmark; vingård. viñador m, viñadora f, sb vindyrker, vingårdsarbeider. viñatero m, viñatera f, sb (latinamer) vindyrker. viñedo m, sb vinmark, vingård. viñeta f, sb 1 vignett 2 tegneserierute 3 karikaturtegning. viola f, sb (mus) bratsj. violáceo m, violácea f, adj; for eksempler se azul2 fiolett, lilla. violación f, sb 1 voldtekt 2 krenkelse; ~ de los derechos humanos brudd på menneskerettighetene. violado m, violada f, adj; for eksempler se azul2 fiolett, lilla. violador m, violadora f, sb voldtektsforbryter; person som begår overgrep. violar v1 1 voldta, forgripe seg på; ~ a alguien voldta noen, forgripe seg på noen 2 forbryte seg mot [~ la ley] 3 skjende, krenke. violencia f, sb 1 vold; voldsomhet; ~ conyugal vold i hjemmet 2 kraft, styrke 3 pinlighet, ubehag. violentamente adv voldsomt; bryskt, med vold.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

463

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 463

03.07.2008 08:07:29

violentar violentar v1 1 bruke vold mot, tvinge; forsere (med vold) 2 sette i en pinlig situasjon, latterliggjøre violentarse bli sjenert, kjenne seg ille berørt. violento m, violenta f, adj 1 voldsom, kraftig 2 pinlig; sentirse ~ kjenne seg ille til mote. violeta1 f, sb (bot) fiol. violeta2 adj; for eksempler se azul2 fiolett; fiolblå. violín m, sb fiolin, fele. violinista m/f, sb fiolinist, felespiller. violón m, sb (mus) kontrabass. violonchelista m/f, sb cellist. violonchelo m, sb (mus) cello. viperino m, viperina f, adj 1 slange-; veneno ~ slangegift 2 slangeaktig 3 (fig) giftig; comentarios viperinos giftige kommentarer. viraje m, sb 1 sving, dreining 2 (fig) vending, kursendring. virar v1 1 svinge, vende, snu; ~ en redondo gjøre en kuvending 2 (om opinion) endres; svinge. virgen1 f, sb jomfru la Virgen den hellige jomfru, jomfru Maria. virgen2 adj 1 (seksuelt) uberørt 2 ubrukt, ikke oppdyrket, jomfruelig; aceite de oliva ~ olivenolje fra første pressing. virginal adj ren, jomfruelig, uberørt; uskyldig. virginidad f, sb jomfrudom, uskyld, jomfruelighet. virgo1 m/f, sb, likt i fl (astrol) Jomfru; mi hermana es ~ min søster er Jomfru. virgo2 m, sb 1 møydom, jomfruhinne 2 (astrol) Virgo Jomfruen. virguería f, sb overdreven utsmykning, flitterstas hacer virguerías være svært dyktig, utrette underverker. vírgula f, sb, virgulilla f liten strek; (språkv) (lite) skrifttegn [los acentos, las comillas y la tilde de la ñ son vírgulas]. viril adj mannlig, viril. virilidad f, sb mannlighet, virilitet. virreina f, sb visedronning. virreinato m, sb visekongedømme; visekonges regjeringstid. virrey m, sb visekonge (kongens representant i et bestemt område). virtual adj 1 teoretisk mulig, tenkbar 2 (data) virtuell. virtud f, sb 1 dyd, ærbarhet 2 egenskap, evne 3 fortjeneste, fortrinn en virtud de som følge av, i kraft av. virtuosismo m, sb mesterlighet, virtuositet. virtuoso1 m, virtuosa f, sb mester, virtuos. virtuoso2 m, virtuosa f, adj 1 dydig, rettskaffen 2 virtuos, mesterlig. viruela f, sb, ofte fl (med) kopper, koppesykdom.

vista virulé ojo a la virulé blått øye, blåveis. virulencia f, sb 1 (med) virulens, ondartethet 2 voldsomhet, kraft. virulento m, virulenta f, adj 1 voldsom, kraftig; (fig, om uttrykksmåte) hatsk 2 (med) virulent, ondartet. virus m, sb, likt i fl virus. viruta f, sb (høvel)flis. vis f, sb talent; ~ cómica komisk talent. visado m, visa f, sb (latinamer) 1 visum 2 visering. visar v1 1 attestere, godkjenne 2 utstede visum for; visere. víscera f, sb: vísceras innvoller. visceral adj 1 som angår de indre organer 2 (om følelse) intens 3 (om person) følelsesmessig. viscosa f, sb viskose. viscoso m, viscosa f, adj tyktflytende, seig, klebrig. visera f, sb 1 lueskygge 2 visir 3 (bil) solskjerm. visibilidad f, sb sikt [buena ~]; siktbarhet, synlighet. visible adj 1 synlig, som kan sees 2 påtagelig, åpenbar. visigodo m, visigoda f, sb, adj (hist) 1 (som sb) vestgoter 2 (som adj) vestgotisk. visillo m, sb tynn (hvit) gardin (som henger direkte mot vinduet). visión f, sb 1 syn, noe synlig 2 synsevne 3 (relig) åpenbaring 4 oppfatning, synsmåte ver visiones se syner, innbille seg. visionario m, visionaria f, sb, adj 1 (som sb) visjonær (person), drømmer 2 (som adj) visjonær. visita f, sb 1 besøk, visitt, møte; ~ a domicilio hjemmebesøk (av lege); ir de ~ a gå på besøk til, besøke; pasar ~ ta imot (pasienter); (på sykehus) gå runden 2 besøkende, gjest; tiene ~ han/hun har besøk. visitante m/f, sb 1 (som sb) besøker, gjest 2 (som adj) besøkende, gjestende. visitar v1 1 gå på besøk til, stikke innom, besøke 2 (om lege) ta imot (pasient); undersøke 3 inspisere. vislumbrar v1 skimte, se et glimt av, ane vislumbrarse stikke frem, synes såvidt. viso m, sb 1 gjenskinn, fargespill; hacer visos (om tøy) skimre 2 anstrøk, skinn, utseende. visón m, sb 1 (zool) mink 2 minkpels. visor m, sb (film, foto) søker. víspera f, sb dag før (bestemt dag); helgedagskveld; ~ de Navidad julaften; estar en vísperas de stå foran; vísperas (katol) vesper (kveldsgudstjeneste). vista f, sb 1 syn, synsevne; ~ cansada langsynthet; corto de ~ nærsynt 2 syn, noe

464

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 464

03.07.2008 08:07:30

vistazo synlig 3 øyekast, blikk; bajar la ~ senke blikket 4 utseende, ytre; tu tarta tiene muy buena ~ kaken din ser veldig god ut; conocer de ~ kjenne av utseende 5 utsyn, utsikt; (fri) sikt a primera vista ved første øyekast en vista de med henblikk på hacer la vista gorda (fig) lukke øynene for perder de vista miste av syne saltar a la vista springe i øynene tener vista para algo (fig) ha blikk (nese) for noe. vistazo m, sb (raskt) blikk, kikk; dar/echar un ~ a kaste et blikk på. visto1 m, vista f, adj 1 vanlig 2 sett; bien ~ velsett; mal ~ dårlig ansett dar el visto bueno gi sin godkjennelse, godkjenne no estar bien visto ikke passe seg por lo visto slik det ser ut, tydeligvis. visto2 pp av ver2. visto3 subjunksjon visto que ettersom. vistoso m, vistosa f, adj praktfull, iøynefallende; fargerik. visual1 f, sb synslinje. visual2 adj som angår synet, syns-; campo ~ synsfelt. visualizar v20 visualisere. vital adj 1 livs-; fuerza ~ livskraft 2 livskraftig, vital [una persona muy ~] 3 betydelig, livsviktig. vitalicio1 m, sb 1 livsforsikring 2 pensjon (som varer livet ut). vitalicio2 m, vitalicia f, adj 1 som varer hele livet; renta vitalicia livrente 2 (om tittel el. embete) på livstid. vitalidad f, sb livskraft, vitalitet. vitamina f, sb vitamin; ~ C C-vitamin. vitamínico m, vitamínica f, adj vitamin-; deficiencia vitamínica vitaminmangel. viticultor m, viticultora f, sb vindyrker. viticultura f, sb 1 vindyrking 2 vindyrkingsteknikk, vindyrkingskunst. vitorear v1 rope hurra for, juble for, hylle. vítreo m, vítrea f, adj av glass; esmalte ~ emalje; el cuerpo ~ (anat) glasslegemet. vitrina f, sb 1 glassmonter, vitrineskap 2 (latinamer) utstillingsvindu. vitrocerámica f, sb glasskeramikk; placa (de) ~ vitrokeramisk topp (på komfyr). vituperar v1 klandre, kritisere (sterkt). viuda f, sb enke. viudedad f, sb 1 enke(manns)stand 2 enkepensjon. viudez f, sb enkemannsstand; enkestand. viudo m, sb enkemann. viva m, sb hurrarop; dar vivas a alguien rope

vivo hurra for noen. vivac m, sb se vivaque. vivacidad f, sb 1 evne til å tenke raskt, kvikkhet 2 livlighet, munterhet. vivalavirgen m/f, sb, likt i fl lettsindig person, slurvete person; spilloppmaker. vivales m/f, sb, likt i fl snylter, fremfusende person. vivaque m, sb leir, bivuakk; hacer ~ slå leir. vivar1 m, sb 1 kaninbur; kaninhule 2 fiskedam. vivar2 v1 (latinamer) rope hurra for, hylle. vivaracho m, vivaracha f, adj livlig, opplagt, våken. vivaz adj 1 snartenkt, kvikk (i hodet) 2 kraftfull; livlig, vital 3 (om plante) flerårig, staude-. vivencia f, sb opplevelse. víveres m fl, sb næringsmiddel, proviant. vivero m, sb 1 planteskole 2 fiskedam, fiskeoppdrett; skjelloppdrett. viveza f, sb 1 livlighet, skarpsindighet; vittighet 2 heftighet, hete; discutir con ~ diskutere livlig (heftig). vívido m, vívida f, adj anskuelig, levende. vividor1 m, vividora f, sb 1 nytelsesmenneske, snylter 2 livskunstner. vividor2 sb, vividora f, adj 1 levedyktig, driftig, flittig 2 nytelsessyk. vivienda f, sb bosted, bolig. viviente adj levende, i live todo bicho viviente hver eneste en, hver bidige. vivíparo m, vivípara f, sb, adj (zool) 1 (som sb) dyr som føder levende unger 2 (som adj) vivipar, som føder levende unger. vivir1 m, sb liv, tilværelse, levesett; de mal ~ med dårlig levesett. vivir2 v3 1 leve, eksistere, være til; ¡viva! hurra!; ¡vivan los novios! leve brudeparet! 2 være ved liv, være i live 3 forsørge seg, livnære seg (de av); la zona vive del turismo området lever av turisme 4 være bosatt, bo 5 leve videre, bestå 6 leve (på en bestemt måte); ~ bien leve godt, være velberget; ~ mal ha det dårlig stilt; ~ juntos bo sammen 7 gjennomleve, oppleve, være med på estar que no vive være utav seg (av uro) no dejar vivir (dgl) plage, ikke la være i fred vivir al día leve i nået. vivisección f, sb (vitensk) viviseksjon (operativt inngrep på levende dyr i forskningsøyemed). vivo m, viva f, adj 1 levende; estar ~ være i live, leve 2 sterk, skarp, intens; rojo ~ knallrød 3 opplagt, snartenkt, kvikk; a paso ~ med raske skritt 4 uttrykksfull, livlig; al ~; a lo ~ livfullt, livaktig [describió la escena al ~] dar/herir a alguien en lo más vivo (fig) såre noen dypt en vivo (radio, TV) direktesendt; (mus) live.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

465

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 465

03.07.2008 08:07:30

vizcaíno vizcaíno m, vizcaína f, sb, adj (person) fra Vizcaya (i Spania).

Vizcaya f, sb Vizcaya; Golfo de ~ Biskayabukta. vizconde m, vizcondesa f, sb vicomte (adelstittel mellom greve og baron); vicomtesse. vocablo m, sb glose, ord. vocabulario m, sb 1 ordforråd, vokabular 2 terminologi 3 ordbok, ordliste. vocación f, sb 1 talent, anlegg; tener ~ de ha anlegg for, passe til 2 kall, livsoppgave. vocacional adj som krever stor interesse (stort talent). vocal1 f, sb (fonet) vokal, selvlyd. vocal2 adj som angår stemmen, vokal; música ~ vokalmusikk; cuerda ~ (anat) stemmebånd. vocalista m/f, sb vokalist, sanger (i musikkgruppe). vocalizar v20 1 artikulere, uttale tydelig (med god diksjon) 2 vokalisere, sette inn vokaltegn (i arabisk el. hebraisk tekst). vocear v1 1 rope, gaule, skrike 2 rope ut, skrike ut; (dgl) utbasunere. vocerío m, sb skrål(ing), støy, roping. vocero m, vocera f, sb (latinamer) talsorgan, talsmann. voces f, sb fl av voz. vociferar v1 rope (og skrike), skråle. vodevil m, sb (teat) vaudeville, musikkteater. vol. fork. for volumen. volada f, sb kort flytur. voladizo1 m, sb (arkit) fremspring. voladizo2 m, voladiza f, adj fremspringende, utstikkende. volador1 m, sb 1 fyrverkerirakett 2 (zool) flyvefisk 3 (zool) blekksprutlignende bløtdyr. volador2 m, voladora f, adj som flyr (kan fly); flyvende. voladura f, sb sprenging. volandas en volandas flygende, (hengende) i luften; (dgl) fortere enn svint, på et blunk; lo llevaron de la pista en ~ de bar ham ut fra banen i full fart. volante1 m, sb 1 (bil) ratt 2 volang (på klær) 3 (tekn) svinghjul, styrehjul 4 henvisning; rekvisisjon 5 fjærball, badmintonball 6 (latinamer) flyveblad. volante2 adj flyvende. volantín m, sb (latinamer) liten papirdrage. volar v12 1 fly; sveve 2 fare (fly) i vei; blåse bort 3 sprenge; sprenges 4 komme farende, bli kastet 5 gå opp i røyk, forsvinne 6 styrte av sted voy volando jeg kommer med en gang, jeg kommer løpende. volátil adj 1 flyktig 2 (fig) omskiftelig. volcán m, sb vulkan.

volver volcánico m, volcánica f, adj vulkansk, vulkan-; erupción volcánica vulkanutbrudd. volcar v12/v27 1 kippe (overende), velte, slå overende 2 gjøre svimmel, bringe ut av fatning volcarse kippe, velte. volea f, sb (sport) volley. voleibol m, sb (sport) volleyball. voleo m, sb (sport) volley a voleo på måfå, raskt, med en gang. volframio m, sb (kjem) wolfram. volitivo m, volitiva f, adj som styres av viljen; un acto ~ en viljeshandling. volován m, sb (matlagn) vol-au-vent (butterdeig fylt med varm stuing). volquete m, sb (lastebil med) tippeplan; tippvogn. voltaje m, sb (elektr) spenning. voltear v1 1 vende (på); snu opp ned (på) 2 (latinamer) vri (på), vende (på); ~ la cabeza snu på hodet 3 (latinamer) helle ut; velte overende 4 (latinamer) svinge; snurre, rotere voltearse (latinamer) snu seg (rundt). volteo m, sb svingning, rotering volteo de campanas klokkeringing. voltereta f, sb kollbøtte, volt. voltio m, sb (elektr) volt. voluble adj flyktig; omskiftelig. volumen m, sb (forkortes vol.) volum. voluminoso m, voluminosa f, adj omfangsrik, omfattende. voluntad f, sb vilje; viljestyrke; ~ férrea/de hierro jernvilje; tiene la firme ~ de estudiar han/hun er fast bestemt på å studere; mala ~ motvilje; a ~ etter ønske; a ~ de etter ønske fra; de (buena) ~ godvillig, med glede; por mi (tu, osv) (propia) ~ frivillig, av egen fri vilje. voluntario m, voluntaria f, sb, adj 1 (som sb) frivillig (person) 2 (som adj) frivillig, selvvalgt. voluntarioso m, voluntariosa f, adj iherdig, flittig. voluptuosidad f, sb vellyst, nytelse; sanselighet. voluptuoso m, voluptuosa f, adj 1 lystfylt, sensuell 2 nytelsessyk, lysten. volver v68 1 vri (på), vende (på) [~ la cabeza] 2 vende, snu på, snu opp ned (på) 3 sette (stille, legge) tilbake [~ las cosas a su sitio] 4 gjøre (til); este ruido me vuelve loco dette bråket gjør meg gal; la guerra los ha vuelto asesinos a todos krigen har gjort alle til mordere 5 gjengjelde; ~ bien por mal gjengjelde ondt med godt 6 returnere, komme (gå, kjøre) tilbake; gå tilbake til; ~ a casa komme (kjøre, gå) hjem; ~ en sí komme til seg selv igjen volver a (+ inf) gjøre på nytt, gjøre om igjen; volveré a llamar un poco más tarde jeg ringer

466

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 466

03.07.2008 08:07:30

volverse igjen litt senere; se ha vuelto a casar han/hun har giftet seg på nytt; ¡no lo vuelvas a hacer! ikke gjør det en gang til! volver la espalda a alguien vende ryggen mot (til) noen; (fig) vende noen ryggen. volverse v68 1 snu seg (rundt); se volvió hacia mí han/hun vendte seg mot meg 2 vende tilbake (spesielt til sitt hjemland) 3 bli; es para ~ loco det er til å bli gal av volverse atrás (fig) trekke seg tilbake, rygge bakover; gå tilbake på (sitt ord). vomitar v1 1 kaste opp; tengo ganas de ~ jeg føler meg kvalm 2 slippe (slynge) ut, spy ut (aske, røyk); slenge ut (eder og forbannelser). vomitivo1 m, sb brekkmiddel. vomitivo2 m, vomitiva f, adj 1 som fremkaller brekninger 2 kvalmende, motbydelig. vómito m, sb 1 brekning (det å brekke seg) 2 oppkast, spy. voracidad f, sb grådighet, umettelighet. vorágine f, sb 1 (også fig) virvelstrøm, malstrøm 2 vrimmel. voraz adj grådig; apetito ~ glupende appetitt. vórtice m, sb 1 strømvirvel, malstrøm 2 stormsentrum.

+

vos, vosear og voseo I området rundt Río de la Plata (Argentina og Uruguay) sier man vanligvis vos i stedet for tú til personer man er dus med. Vos følges av en egen verbform, f.eks.: tú tienes blir vos tenés, tú hablas blir vos hablás og tú escribes blir vos escribís.

vos pers pron (latinamer) (som subjekt) du [¿cómo te llamás ~?]; (etter prep) deg [esto es para ~]. vosear v1 tiltale med ’vos’ (i stedet for ’tú’). voseo m, sb skikken med å bruke ’vos’ i tiltale (i stedet for ’tú’).

+

vosotros Pronomenet vosotros, dere til flere personer man er dus med, brukes ikke på Kanariøyene eller i Latin-Amerika.

Der bruker man gjennomgående ustedes, med tilhørende form av verbet, både til personer man er dis og dus med.

vosotros m, vosotras f, pers pron, til flere personer man sier du til, brukes ikke i LatinAmerika, se ustedes under usted 1 (som subjekt) dere; ~ tenéis suerte, nosotros no dere har flaks, det har ikke vi; ¿sois ~? er det dere?

vuelta 2 (etter prep) dere; voy con ~ jeg kjører/følger med dere; ¿os importa a ~? spiller det noen rolle for dere? votación f, sb avstemning, votering; por ~ ved avstemning. votante m/f, sb som avgir stemme, velger; stemmeberettiget. votar v1 1 stemme; ~ que sí stemme ja 2 stemme over, foreta avstemning om votar por/a stemme på. voto m, sb 1 stemme [un hombre, un ~]; ~ de calidad avgjørende stemme 2 stemmerett [tener ~] 3 (katol) løfte til Gud; votos klosterløfter. voy (m.fl. former) se ir. voz f, sb, fl: voces 1 stemme, røst; aclarar la ~ kremte, klare halsen; mudar la ~ være i stemmeskiftet; a media ~ halvhøyt, med lav stemme; en ~ alta høyt [leer en ~ alta]; (fig) rett ut, åpent; en ~ baja stille [¡hablad en ~ baja!]; de viva ~ muntlig 2 skrik, rop; dar voces skrike, skråle 3 sanger; sangerinne 4 talsperson, representant 5 talerett (på møte, forsamling o.l.) 6 rykte; corre la ~ de que … ryktet går …, det ryktes at … 7 ord, glose 8 (gram) form; ~ activa (om setning) aktiv form (setning) 9 (mus) stemme; ~ cantante melodistemme. vozarrón m, sb kraftig stemme.

Vs. fork. for ustedes. vudú m, sb, fl: vudús, vudúes (relig) voodoo. vuelco m, sb 1 velting, kantring, fall (overende); me dio un ~ el corazón hjertet hoppet i brystet (på meg) 2 (fig) omveltning. vuelo m, sb 1 flytur, flyreise, flight 2 vidde (på f.eks. skjørt) 3 flyging; (fuglers) flukt dar vuelos a gi frie tøyler de altos vuelos av stor betydning; un proyecto de altos vuelos et svært viktig prosjekt levantar/alzar el vuelo (om fugler) fly av sted, løfte; (fig, dgl) begi seg av sted, dra no se oía el vuelo de una mosca det var så stille at man kunne høre en knappenål falle, det var musestille tomar vuelo(s) gå fremover, utvikle seg. vuelta f, sb 1 omdreining; la tierra da vueltas alrededor del sol jorden dreier seg rundt solen; dar media ~ snu seg rundt; dar una ~ a la llave vri nøkkelen rundt; dar ~ a vri (vende) på 2 vending, sving; ~ en redondo helomvending 3 tilbakevending, tilbakekomst; ya están de ~ de er allerede hjemme (tilbake) igjen 4 spasertur, tur, runde; dar una ~ gå (kjøre) en runde, ta en spasertur 5 kurve [es una carretera con muchas vueltas] 6 vekslepenger, penger tilbake 7 bakside (på papir o.l.); a la ~ på

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

467

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 467

03.07.2008 08:07:30

vuelto

ya

baksiden 8 runde, omgang 9 (søm) omgang (på strikketøy) a la vuelta de etter (om tid); a la vuelta de dos años to år senere; etter at to år hadde gått a la vuelta de la esquina like ved siden av, rett rundt hjørnet, nært forestående a vuelta de correo per omgående post, umiddelbart de vuelta på veien (hjem) estar de vuelta de algo ha god rede på noe la situación no tiene vuelta atrás det finnes ingen vei tilbake poner a alguien de vuelta y media snakke nedsettende om noen. vuelto1 pp av volver. vuelto2 m, vuelta f, adj 1 bortvendt 2 omvendt, snudd opp ned; vrengt med innsiden ut; bak frem. vuestro m, vuestra f, eiendomsord, fl: vuestros, vuestras; jf su, suyo (om flere personer man sier du til), brukes ikke i Latin-Amerika deres, Deres; (foran substantiv) vuestros profesores deres lærere; Vuestra Majestad Deres Majestet; (etter substantiv) un amigo vuestro en venn av dere; (selvstendig, ofte med best art) ¿estas mochilas son (las) vuestras? er dette deres ryggsekker?; mis amigos y los vuestros mine og deres venner; lo vuestro (intetkj) deres, deres sak. vulgar adj 1 vulgær, tarvelig, simpel 2 hverdagslig, allminnelig; folkelig; latín ~ vulgærlatin. vulgaridad f, sb 1 vulgaritet, smakløshet, tarvelighet 2 platthet, klisjé, banalitet. vulgarismo m, sb vulgært uttrykk, språkfeil. vulgo m, sb el vulgo vanlige folk, den jevne borger. vulnerabilidad f, sb sårbarhet, følsomhet, ømtålighet. vulnerable adj sårbar. vulnerar v1 1 bryte (lov o.l.) 2 skade, krenke. vulva f, sb (anat) vulva (kvinnens ytre kjønnsorgan).

W W, w f, sb (bokstaven) w. wáter m, sb wc, toalett, vannklosett. waterpolo m, sb vannpolo. web f, sb (data) la ~ Internett; página ~ webside. webcam f, sb webkamera. western f, sb westerfilm, cowboyfilm.

whiskería f, sb whiskybar, bar. whisky m, sb, güisqui m whisky. windsurf m, sb surfing; tabla de ~ surfbrett. windsurfista m/f, sb vindsurfer. wolframio m, sb (kjem) wolfram. won m, sb won (myntenhet i Nord- og SørKorea). wonderbra® m, sb brystholder med innlegg.

X X1, x f, sb (bokstaven) X, x; se også equis.

X2 f, sb, adj: rayos ~, leses ’equis’ røntgenstråler. xerografía f, sb xerografi (kopieringsmetode). xenofobia f, sb fremmedfiendtlighet, fremmedhat. xenófobo1 m, xenófoba f, sb, adj 1 (som sb) fremmedfiendtlig person 2 (som adj) fremmedfiendtlig. xenófobo2 m, xenófoba f, adj fremmedfiendtlig. xenón m, sb (kjem) xenon. xerocopia f, sb fotokopi. xilofonista m/f, sb (mus) xylofonist. xilófono m, sb, xilofón m (mus) xylofon. xilografía f, sb (kunst) xylografi, tresnitt.

Y Y, y f, sb (bokstaven) Y, y (leses ’i griega’). y konj 1 og; tú y yo vamos juntos du og jeg går sammen; ¿y qué? og hva så?, men så da?; y eso que hace tan mal tiempo til tross for at det er så dårlig vær 2 (etter imperativ) så; ¡espera y verás! bare vent, så får du se!; se 2 e. ya1 adv 1 allerede, nå; ya han llegado de har allerede kommet, nå har de kommet; ya veo nå skjønner jeg 2 med det samme; straks; ¡ya voy! jeg kommer (straks)! 3 senere; ya hablaremos sobre eso vi får snakke om det senere 4 (forsterkende) nå, vel, jamen; ¡ya lo creo! neimen om jeg tror!; ¡ya veremos! vi får se! ya no ikke lenger; ~ no viven aquí de bor ikke her lenger. ya2 subjunksjon ya que ettersom ya sea … ya sea … enten … eller …

468

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 468

03.07.2008 08:07:31

ya ya3 interj (dgl) jaha, jaså, neimen. yac m, sb (zool) yak. yacaré m, sb (zool) kaiman. yacer v69 1 (litt) ligge, hvile 2 (gmld) ligge begravet, hvile; aquí yace (på gravstein) her hviler. yacimiento m, sb 1 (mineral) forekomst; yacimientos petrolíferos oljekilder 2 funnsted [un ~ arqueológico]. yak m, sb (zool) yak. yanqui m/f, sb, adj (dgl) 1 (som sb) yankee, nordamerikaner 2 (som adj) nordamerikansk. yarda f, sb yard (91,4 cm). yate m, sb (sjø) lystbåt, yacht. yayo m, yaya f, sb (barnespråk) bestefar, bestemor. yazgo (m.fl. former) se yacer. yedra f, sb (bot) eføy. yegua f, sb hoppe, merr. yeísmo m, sb (fonet) uttale av ll som norsk j-lyd. yelmo m, sb (gmld) hjelm (på rustning). yema f, sb 1 eggeplomme 2 (bot) knopp, skudd 3 liten kake av eggeplomme og sukker yema del dedo fingertupp.

Yemen m, sb Jemen. yemení m/f, fl: yemenís, yemeníes, sb, adj 1 (som sb) person fra Jemen, jemenitt 2 (som adj) fra Jemen, jemenittisk. yendo (m.fl. former) se ir. yerba f, sb 1 gress 2 (dgl) marihuana 3 ~ mate mate, paraguayte. yerbabuena f, sb (bot) mynte. yergo (m.fl. former) se erguir. yermo1 m, sb karrig jord, ødemark. yermo2 m, yerma f, adj karrig, øde. yerno m, sb svigersønn. yerro1 m, sb feiltakelse. yerro2 (m.fl. former) se errar. yesca f, sb knusk, lettantennelig stoff. yesería f, sb gipsfabrikk; utsalgssted for gips yeserías gipsfigurer, gipsornamenter. yesero m, yesera f, sb, adj 1 (som sb) gipsarbeider, gipsselger 2 (som adj) gips[industria yesera]. yeso m, sb 1 gips 2 (kunst) gipsfigur. yeyé m/f, sb, adj 1 (som sb) popmusikk i 60-talls stil, ”beat” 2 (som adj) som er i 60-talls stil. yo1 m, sb el yo egoet, jeget. yo2 pers pron jeg; soy yo det er jeg. yodo m, sb jod. yogur m, sb yoghurt. yogurtera f, sb apparat for fremstilling av yoghurt. yonqui m/f, sb (dgl) sprøytenarkoman. yóquey m, yoqui m, sb jockey. yoyó m, yoyo m sb (latinamer) jojo (leketøy).

zaguero yuca f, sb (bot) 1 kassava, maniok 2 yuccapalme. yucateco m, yucateca f, sb, adj (person) fra Yucatán-halvøya (Mexico). yudo m, sb (sport) judo. yugo m, sb 1 åk (for trekkdyr) 2 (fig) undertrykkelse; åk, tung byrde; sacudirse el ~ kaste av seg åket, gjøre seg fri fra sine lenker.

Yugoslavia f, sb Jugoslavia. yugoslavo m, yugoslava f, sb, adj (hist) 1 (som sb) person fra Jugoslavia, jugoslav 2 (som adj) fra Jugoslavia, jugoslavisk. yugular1 f, sb, adj (anat) 1 (som sb) halspulsåre 2 (som adj) hals-; vena ~ halspulsåre. yugular2 v1 1 skjære strupen over på 2 (fig) strype, kvele. yunque m, sb ambolt; el ~ ambolten (en av knoklene i det indre øret). yunta f, sb spann, par av trekkdyr. yupi interj jippi, hurra. yuppy m/f, sb, adj 1 (som sb) japp (ung og vellykket ansatt i finansnæringen) 2 (som adj) jappete, snobbete. yuxtaponer v51 sideordne, stille ved siden av hverandre. yuxtaposición f, sb 1 gruppering, sammenstilling 2 (gram) sideordning. yuyo m, sb (latinamer) 1 ugress 2 medisinplante.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O

Z

P

Z, z f, sb (bokstaven) Z, z; se også ceta, zeda, zeta. zafado m, zafada f, adj (latinamer) frekk, fremfusende. zafarrancho m, sb 1 (sjø) klargjøring av fartøy; ~ de combate (mil) klargjøring for sjøstrid 2 bråk, larm. zafarse v1 1 lure seg unna 2 gå opp, løsne zafarse de slippe fra, komme unna. zafio m, zafia f, sb, adj 1 (som sb) grov/udannet person 2 (som adj) udannet, klossete. zafiro m, sb 1 safir 2 safirblå farge. zafra f, sb sukkerrørhøsting; sukkerproduksjon. zaga f, sb 1 bakre del; a la ~ bakenfor, bakom 2 (sport) forsvar. zagal m, zagala f, sb 1 (litt) ung gutt; ung jente 2 sauegjeter. zaguán m, sb portal; vestibyle, foajé. zaguero m, zaguera f, sb 1 etternøler 2 (sport) forsvarsspiller, spiller som er plassert langt

Q R S T U V W X Y Z

469

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 469

03.07.2008 08:07:31

zaherir bak. zaherir v16 krenke, forulempe; klandre. zahorí m, sb, fl: zahoríes, zahorís 1 synsk person; person som kan finne vann med ønskekvist 2 lyst hode; menneskekjenner. zahúrda f, sb svinesti. zaíno, zaino m, zaína, zaina f, adj 1 brun (om hest) 2 svart (uten innslag av hvitt) (om kyr).

Zaire m, sb (hist) Zaire. zalamería f, sb smisking, smiger. zalamero m, zalamera f, adj innsmigrende, smiskende. zalema f, sb underdanighet, smiger. zamacuco1 m, zamacuca f, sb dumskalle, klossmajor. zamacuco2 m, sb (dgl) rus, fyllekule. zamarra m, sb saueskinnsjakke. zambo1 m, zamba f, sb (latinamer) barn av afrikaner og indianer. zambo2 m, zamba f, adj kalvbeint. zambomba1 f, sb zambomba (spansk friksjonstromme). zambomba2 interj: ¡~! (dgl) det var det verste!, au da! zambombazo m, sb 1 hardt støt, hardt slag 2 eksplosjon. zambra f, sb 1 andalusisk sigøynerfest 2 en type sigøynerdans 3 ståk, leven. zambullida f, sb dykking, hopp, stup. zambullir v31 kaste i vannet, holde under vann. zambullirse v31 1 dykke (ned), hoppe i vannet 2 (fig) begrave seg (en i) 3 gjemme seg.

Zamora f, sb Zamora no se ganó en una hora (ordtak, omtrent det samme som) Roma ble ikke bygget på en dag. zamorano m, zamorana f, sb, adj (person) fra Zamora (i Spania). zampabollos m/f, likt i fl (dgl) 1 matvrak, storeter 2 dumrian, kløne. zampar v1 1 sluke i seg (mat) 2 stikke unna; skjule (inne i noe annet). zampón m, zampona f, sb, adj 1 (som sb) storeter, gourmand, fråtser 2 (som adj) glupsk, forsluken. zampoña f, sb (mus) panfløyte. zanahoria f, sb (bot) gulrot. zanca f, sb 1 tars (mellomfotsbein på fugler) 2 (dgl) langt og tynt bein; stankelbein. zancada f, sb langt skritt, steg; a grandes zancadas med lange steg en dos zancadas raskt, kvikt. zancadilla f, sb beinkrok poner la zancadilla a alguien spenne bein på noen. zanco m, sb 1 stylte 2 tresko. zancuda f, sb langbent fugl. zancudo1 m, sb (latinamer) mygg.

zas zancudo2 m, zancuda f, adj (dgl) langbent. zanganear v1 gå og slenge, late seg. zángano1 m, sb (zool) drone. zángano2 m, zángana f, sb 1 slappfisk, dagdriver 2 dum og tafatt person, tølper. zángano3 m, zángana f, adj 1 lat, udugelig 2 klønete. zanja f, sb grøft. zanjar v1 ordne (opp), avslutte; ~ una deuda betale en gjeld. zapa f, sb (mil) 1 skyttergrav, løpegrav 2 feltspade. zapador m, sb (mil) ingeniørsoldat, sappør. zapata f, sb 1 (bil) bremsekloss 2 (arkit) tverrbjelke. zapatazo m, sb 1 tramping med sko 2 hardt slag, smell. zapateado m, sb gammel spansk dans. zapatear v1 trampe (på), klapre (med hælene). zapatería f, sb 1 skobutikk; skomakerverksted 2 skoproduksjon. zapatero1 m, sb skoskap. zapatero2 m, zapatera f, sb skomaker; skoselger. zapatero3 m, zapatera f, adj 1 sko- [industria zapatera] 2 tørr, seig (om mat). zapatiesta f, sb oppstyr, høylytt krangel; bråk. zapatilla f, sb 1 tøffel 2 joggesko, sportssko. zapatista m/f, sb, adj 1 (som sb) tilhenger av zapatistbevegelsen i Mexico på begynnelsen av 1900-tallet, også om opprørsbevegelsen i Chiapas-provinsen fra 1994 2 (som adj) zapatistisk, som angår zapatistbevegelsen. zapato m, sb sko. zapear v1 (TV) zappe, hoppe mellom kanaler. zar m, sb tsar. zarabanda f, sb 1 sarabande (dans i tredelt takt) 2 larm, oppstyr. zaragozano m, zaragozana f, sb, adj (person) fra Zaragoza (i Spania). zarandaja f, sb (oftest fl) ubetydelighet, bagatell. zarandear v1 sikte, sile, riste (hit og dit). zarapito m, sb (zool) storspove. zarcillo m, sb 1 ørering 2 (bot) klatretråd, ranke. zarigüeya f, sb (zool) opossum, pungrotte. zarina f, sb tsarina. zarpa f, sb labb, pote (på rovdyr). zarpar v1 avseile, lette anker. zarpazo m, sb slag med rovdyrlabb. zarza f, sb (bot) bjørnebærbusk [~ común]. zarzal m, sb bjørnebærkratt; tornekratt. zarzamora f, sb (bot) bjørnebær. zarzaparrilla f, sb (bot) sarsparilla. zarzuela f, sb 1 spansk musikkteaterform 2 (matlagn) gryterett med fisk og skalldyr. zas interj: ¡~! poff!, pang!, smakk!

470

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 470

03.07.2008 08:07:31

zascandil

+

zarzuela Spansk musikkteaterform som ligner på operette, med komisk handling som ofte utspilles i Spania. Den oppsto på 1600-tallet med musikk av Juan Hidalgo og tekster av Pedro Calderón de la Barca.

På 1700-tallet ble den fortrengt av den italienske operaen, men fikk et oppsving på slutten av attenhundre- og begynnelsen av nittenhundretallet. Fra slutten av 1990-tallet har zarzuelaens popularitet økt, også utenfor Spania.

zascandil m, sb rastløs person. zascandilear v1 renne rundt, vimse rundt. zeda f, sb (bokstaven) z. zenit, cenit, cénit m, sb (astron) senit. zepelín m, sb luftskip, zeppeliner. zeta f, sb (bokstaven) z. zigzag m, sb, fl: zigzags, zigzagues sikksakk. zigzaguear v1 slingre, gå i sikksakk.

Zimbabwe m, sb Zimbabwe. zimbabwense m/f, sb, adj 1 (som sb) person fra Zimbabwe, zimbabwer 2 (som adj) fra Zimbabwe, zimbabwisk. zinc m, sb, fl: zines (mineral) sink. zipizape m, sb rabalder, støy, bråk. zócalo m, sb sokkel. zocato m, zocata f, adj venstrehendt.

Zodíaco m, sb, Zodiaco m (astron, astrol) el ~ Dyrekretsen. zombi m, sb, zombie m zombie. zona f, sb sone, område, del; ~ franca frihandelsområde. zonzo m, zonza f, adj kjedelig, treg; dum. zoo m, sb zoo, dyrehage. zoología f, sb zoologi. zoológico1 m, sb dyrepark. zoológico2 m, zoológica f, adj zoologisk; jardín ~ dyrehage. zopenco m, zopenca f, sb, adj 1 (som ab) klodrian, dumskalle 2 (som adj) dum, klønete. zopilote m, sb (zool, latinamer) åtselgribb. zoquete1 m, sb 1 kloss, trebit 2 (fig) treskalle, dumrian. zoquete2 adj klossete, dum. zorcico m, sb en type baskisk folkedans. zorra f, sb (dgl) løsaktig kvinne. zorro1 m, sb reveskinn. zorro2 m, zorra f, sb rev; ~ ártico fjellrev; ~ plateado sølvrev. zorro3 m, zorra f, adj 1 listig, slu; falsk 2, bare hunkj løsaktig. zorzal m, sb (zool) trost. zote m/f, sb, adj 1 (som sb) treskalle, dumrian

zutano 2 (som adj) treg i oppfattelsen, dum. zozobra f, sb 1 (fig) uro, engstelse 2 (sjø) forlis, havari. zozobrar v1 1 (sjø) forlise, kantre 2 (fig) vakle, svikte. zueco m, sb tresko. zumba f, sb 1 spøking, erting 2 bjelle (til husdyr). zumbado m, zumbada f, adj (dgl) rar, tullete. zumbar v1 1 surre, summe, suse 2 slå (til), banke (opp) salir zumbando (dgl) styrte av sted. zumbido m, sb 1 surring, susing 2 øresus. zumbón m, zumbona f, sb, adj 1 (som sb) spøkefugl, skøyer 2 (som adj) spøkefull, spotsk. zumo m, sb juice; saft (av planter og frukt). zurcido m, sb lapping (i tekstil); stopping. zurcir v22 1 stoppe (strømper); lappe (hull i tekstil) 2 (fig) binde sammen, føye sammen ¡que te (le osv) zurzan! (dgl) du (han osv) kan dra pokker i vold! zurda f, sb la zurda venstre hånd, venstre fot. zurdazo m, sb spark med venstre fot; slag med venstre hånd. zurdo m, zurda f, sb, adj 1 (som sb) venstrehendt person 2 (som adj) venstrehendt. zurra f, sb 1 garving, beredning av lær 2 juling, slagsmål. zurrar v1 1 garve, berede (lær) 2 slå, banke opp. zurriagazo m, sb piskeslag. zurriago m, sb lærpisk. zurrón m, sb stor lærveske; jaktveske. zutano m, zutana f, sb (en bestemt) person, NN (ikke navngitt person ved oppregning) Fulano y Zutano både den ene og den andre.

A B C D E F G H I J K L M N Ñ O P Q R S T U V W X Y Z

471

81606mat_spa_ordb_009_471.indd 471

03.07.2008 08:07:32

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:31

Side 473

I – Spanske verb Tallet som er angitt etter verb i den spansk-norske delen, viser hvilket bøyningsmønster det har. v3 viser at verbet bøyes etter bøyningsmønster 3. Står det v26, må du slå opp på gruppe 26 for å finne bøyningsmønsteret.

Innhold § 1 – Grammatiske forkortelser og betegnelser 473 § 2 – Bøyning av verb 474 § 3 – Verbene ser og estar 480 § 4 – Regelmessige verb 481 § 5 – Sammensatte tider 482 § 6 – Verb med enkelte uregelmessigheter: a) Verb på -iar og -uar 483 b) Verb med diftongering 483 c) Verb med diftongering og vokalskifte 484 d) Verb med vokalskifte 484 e) Verb med stammeveksling 485 §7 – Uregelmessige verb 486

§ 1 – Grammatiske forkortelser og betegnelser Forkortelse cond cond comp fut fut perf ger ind imper inf part perf plusc plusc sub pres pres sub pret ind pret ant imp pret imp sub pret perf pret perf sub sub

Spansk condicional simple condicional compuesto futuro simple (de indicativo) futuro perfecto de indicativo gerundio indicativo imperativo infinitivo participio perfecto pluscuamperfecto de indicativo pluscuamperfecto de subjuntivo presente de indicativo presente de subjuntivo (pretérito) indefinido pretérito anterior (pretérito) imperfecto de indicativo (pretérito) imperfecto de subjuntivo pretérito perfecto de indicativo pretérito perfecto de subjuntivo subjuntivo

Norsk preteritum futurum preteritum futurum perfektum presens futurum (indikativ) presens futurum perfektum (indikativ) gerundium indikativ imperativ infinitiv perfektum partisipp preteritum perfektum (indikativ) preteritum perfektum konjunktiv presens indikativ presens konjunktiv preteritum sammensatt preteritum preteritum (indikativ) preteritum konjunktiv presens perfektum (indikativ) presens perfektum konjunktiv konjunktiv

473

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:31

Side 474

verb

§ 2 – Bøyning av verb De regelmessige verbene – og store deler av de uregelmessige – blir bøyd etter et fast mønster som bygger på grunnformene og tillegg av faste endinger. I noen tider blir stammen av verbet (dvs. infinitiv minus endingene -ar, -er, -ir) brukt. I andre tider blir hele infinitiven brukt, og i de sammensatte tidene blir perfektum partisipp brukt sammen med hjelpeverb.

Når vi bøyer verbet, bruker vi grunnformene: Gruppe 1, verb på -ar: comprar – comprando – comprado Gruppe 2, verb på -er: beber – bebiendo – bebido Gruppe 3, verb på -ir: subir – subiendo – subido Presente (presens): stammen + følgende endinger Gruppe 1 (-ar) Gruppe 2 (-er) -ar -er -o -o -as -es -a -e -amos -emos -áis -éis -an -en

Gruppe 3 (-ir) -ir -o -es -e -imos -ís -en

Pretérito indefinido (preteritum): stammen + følgende endinger Gruppe 1 (-ar) Gruppe 2 (-er) -é -í -aste -iste -ó -ió -amos -imos -asteis -isteis -aron -ieron

Gruppe 3 (-ir) -í -iste -ió -imos -isteis -ieron

Pretérito imperfecto (preteritum): stammen + følgende endinger Gruppe 1 (-ar) Gruppe 2 (-er) -aba -ía -abas -ías -aba -ía -ábamos -íamos -abais -íais -aban -ían

Gruppe 3 (-ir) -ía -ías -ía -íamos -íais -ían

Futuro simple (futurum): infinitiv + følgende endinger Gruppe 1 (-ar) Gruppe 2 (-er) -é -é -ás -ás -á -á -emos -emos -éis -éis -án -án

Gruppe 3 (-ir) -é -ás -á -emos -éis -án

474

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:31

Side 475

verb

Condicional simple (preteritum futurum): infinitiv + følgende endinger Gruppe 1 (-ar) Gruppe 2 (-er) -ía -ía -ías -ías -ía -ía -íamos -íamos -íais -íais -ían -ían

Gruppe 3 (-ir) -ía -ías -ía -íamos -íais -ían

Imperativo (imperativ): stammen + følgende endinger Gruppe 1 (-ar) Gruppe 2 (-er) tú -a -e usted -e -a nosotros/as -emos -amos vosotros/as -ad -ed ustedes -en -an

Gruppe 3 (-ir) -e -a amos -id -an

Subjuntivo presente (presens konjunktiv): stammen + følgende endinger Gruppe 1 (-ar) Gruppe 2 (-er) -e -a -es -as -e -a -emos -amos -éis -áis -en -an

Gruppe 3 (-ir) -a -as -a -amos -áis -an

Hvordan finne frem til riktig verbbøyning?

I en ordbok er det infinitiven av et verb som står som oppslagsord. I denne ordboken er infinitiven av verbene merket med et tall som viser hvilket bøyningsmønster det har, v3 betyr at verbet bøyes etter mønsteret i gruppe 3, men står det v7, må du slå opp på gruppe 7 for å finne bøyningsmønsteret.

I presens er alle mønsterverbene bøyd i alle personer både entall og flertall, ellers er bare 1. person entall brukt hvis bøyningene ellers er regelmessige, for eksempel de faste endingene i imperfecto, futuro simple og condicional simple. I pretérito perfecto og pretérito pluscuamperfecto er det bare hjelpeverbet som skal bøyes i person og tall.

Er du usikker på den regelmessige formene, så sjekk endingene på forrige side.

NB! De alle fleste verb er regelmessige, og nesten alle bøyes etter gruppe 1.

Gruppe 1: verb på -ar Gruppe 2: verb på -er Gruppe 3: verb på -ir Lær deg disse tre gruppene med en gang, så sparer du tid!

Er tallet bak infinitiven høyere enn 3, vet du med en gang at verbet har uregelmessigheter. Er du usikker på bøyningen, slår du bare opp på riktig bøyningsgruppe og sjekker.

475

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:31

Side 476

verb

Refleksive verb – De refleksive verbene kjennes igjen ved at de slutter på se (seg) i infinitivformen.

– Ved alle refleksive verb brukes det refleksive pronomen likt, og man bruker hjelpeverbet haber til alle.

NB! Refleksive verb kan høre til ulike bøyningsgrupper. Ikke alle hører til gruppe 1 slik som lavarse. lavarse vaske seg Presente (presens) yo me lavo jeg vasker meg tú te lavas du vasker deg él, ella, usted se lava han/hun vasker seg/De vasker Dem nosotros/as nos lavamos vi vasker oss vosotros/as os laváis dere vasker dere ellos/as, ustedes se lavan de vasker seg/dere vasker dere Pretérito perfecto (presens perfektum) yo me he lavado jeg har vasket meg tú te has lavado du har vasket deg él, ella, usted se ha lavado han/hun har vasket seg De har vasket Dem nosotros/as nos hemos lavado vi har vasket oss vosotros/as os habéis lavado dere har vasket dere ellos/as, ustedes se han lavado de har vasket seg/dere har vasket dere Pretérito indefinido (preteritum) yo me lavé jeg vasket meg tú te lavaste du vasket deg él, ella, usted se lavó han/hun vasket seg De vasket Dem nosotros/as nos lavamos vi vasket oss vosotros/as os lavasteis dere vasket dere ellos/as, ustedes se lavaron de vasket seg/dere vasker dere Imperfecto (preteritum) yo me lavaba jeg vasket meg tú te lavabas du vasket deg él, ella, usted se lavaba han/hun vasket seg De vasket Dem nosotros/as nos lavábamos vi vasket oss vosotros/as os lavabais dere vasket dere ellos/as, ustedes se lavaban de vasket seg/dere vasket dere Pluscuamperfecto (preteritum perfektum) yo me había lavado jeg hadde vasket meg tú te habías lavado du hadde vasket deg él, ella, usted se había lavado han/hun hadde vasket seg/De hadde vasket Dem nosotros/as nos habíamos lavado vi hadde vasket oss vosotros/as os habíais lavado dere hadde vasket dere ellos/as, ustedes se habían lavado de hadde vasket seg/dere hadde vasket dere

476

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:31

Side 477

verb

Futuro simple (presens futurum) yo me lavaré jeg skal vaske meg tú te lavarás du skal vaske deg él, ella, usted se lavará han, hun skal vakse seg/De skal vaske Dem nosotros/as nos lavaremos vi skal vaske oss vosotros/as os lavaréis dere skal vaske dere ellos/as, ustedes se lavarán de skal vaske seg/dere skal vaske dere Condicional simple (preteritum futurum) yo me lavaría jeg skulle vaske meg tú te lavarías du skulle vaske deg él, ella, usted se lavaría han, hun skulle vaske seg/ De skulle vaske Dem nosotros/as nos lavaríamos vi skulle vaske oss vosotros/as os lavaríais dere skulle vaske dere ellos/as, ustedes se lavarían de skulle vaske seg/ dere skulle vaske dere Imperativo (imperativ) lávate vask deg/du må vaske deg lavémonos la oss vaske oss lavaos vask dere/dere må vaske dere lávense vask dere/dere må vaske dere (høfl) Subjuntivo (konjunktiv) que yo me lave at jeg vasker meg que tú te laves at du vasker deg que él, ella, usted se lave at han, hun vasker seg/at De vasker Dem que nosotros/as nos lavemos at vi vasker oss que vosotros/as os lavéis at dere vasker dere que ellos/as, ustedes se laven at de vasker seg/at dere vasker dere

Passiv På spansk dannes passiv med hjelpeverbet ser ‘å bli‘ og hovedverbet i perfektum partisipp. Husk at ikke alle passive verb bøyes etter gruppe 1 slik som amar, men alle skal rette seg i kjønn og tall etter subjektet.

Estar ‘å være‘ brukes også som hjelpeverb for å uttrykke en passiv tilstand, eller resultat av en avsluttet handling: la comida está servida maten er servert ser amado bli elsket Presente (presens) yo soy amado jeg blir elsket tú eres amado du blir elsket él es amado han blir elsket ella es amada hun blir elsket (f) usted es amado De blir elsket nosotros somos amados vi blir elsket nosotras somos amadas vi blir elsket (f) vosotros sois amados dere blir elsket vosotras sois amadas dere blir elsket (f) ellos son amados de blir elsket ellas son amadas de blir elsket (f) ustedes son amados dere blir elsket 477

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

verb Pretérito perfecto (presens perfektum) yo he sido amado jeg ble/er blitt elsket tú has sido amado du ble/er blitt elsket él ha sido amado han ble/er blitt elsket ella ha sido amada hun ble/er blitt elsket (f) usted ha sido amado De ble/er blitt elsket nosotros hemos sido amados vi ble/er blitt elsket nosotras hemos sido amadas vi ble/er blitt elsket (f) vosotros habéis sido amados dere ble/er blitt elsket vosotras habéis sido amadas dere ble/er blitt elsket (f) ellos han sido amados de blir/er blitt elsket ellas han sido amadas de ble/er blitt elsket (f) ustedes han sido amados dere ble/er blitt elsket Pretérito indefinido (preteritum) yo fui amado jeg ble elsket tú fuiste amado du ble elsket él fue amado han ble elsket ella fue amada hun ble elsket (f) usted fue amado De ble elsket nosotros fuimos amados vi ble elsket nosotras fuimos amadas vi ble elsket (f) vosotros fuisteis amados dere ble elsket vosotras fusteis amadas dere ble elsket (f) ellos fueron amados de ble elsket ellas fueron amadas de ble elsket (f) ustedes fueron amados dere ble elsket Imperfecto (preteritum) yo era amado jeg ble elsket tú eras amado du ble elsket él era amado han ble elsket ella era amada hun ble elsket (f) usted era amado De ble elsket nosotros éramos amados vi ble elsket nosotras éramos amadas vi ble elsket (f) vosotros erais amados dere ble elsket vosotras erais amadas dere ble elsket (f) ellos eran amados de ble elsket ellas eran amadas de ble elsket (f) ustedes eran amados dere ble elsket Pluscuamperfecto (preteritum perfektum) yo había sido amado jeg var blitt elsket tú habías sido amado du var blitt elsket él había sido amado han var blitt elsket ella había sido amada hun var blitt elsket (f) usted había sido amado De var blitt elsket nosotros habíamos sido amados vi var blitt elsket nosotras habíamos sido amadas vi var blitt elsket (f) vosotros habíais sido amados dere var blitt elsket vosotras habíais sido amadas dere var blitt elsket (f) ellos habían sido amados de var blitt elsket ellas habían sido amadas de var blitt elsket (f) ustedes habían sido amados dere var blitt elsket 478

10:31

Side 478

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:31

Side 479

verb Futuro (presens futurum) yo seré amado jeg skal bli elsket tú serás amado du skal bli elsket él será amado han skal bli elsket ella será amada hun skal bli elsket (f) usted será amado De skal bli elsket nosotros seremos amados vi skal bli elsket nosotras seremos amadas vi skal bli elsket (f) vosotros seréis amados dere skal bli elsket vosotras seréis amadas dere skal bli elsket (f) ellos serán amados de skal bli elsket ellas serán amadas de skal bli elsket (f) ustedes serán amados dere skal bli elsket Condicional (preteritum futurum) yo sería amado jeg skulle bli elsket tú serías amado du skulle bli elsket él sería amado han skulle bli elsket ella sería amada hun skulle bli elsket (f) usted sería amada De skulle bli elsket nosotros seríamos amados vi skulle bli elsket nosotras seríamos amadas vi skulle bli elsket (f) vosotros seríais amados dere skulle bli elsket vosotras seríais amadas dere skulle bli elsket (f) ellos serían amados de skulle bli elsket ellas serían amadas de skulle bli elsket (f) ustedes serían amados dere skulle bli elsket Imperativo (imperativ) sé amado bli elsket/du må bli elsket seamos amados la oss bli elsket seamos amadas la oss bli elsket (f) sean amados bli elsket/dere må bli elsket sed amados bli elsket/dere må bli elsket sed amadas bli elsket/dere må bli elsket (f) Subjuntivo (konjunktiv) que yo sea amado at jeg blir elsket que tú seas amado at du blir elsket que él sea amado at han blir elsket que ella sea amada at hun blir elsket (f) que usted sea amado at De blir elsket que nosotros seamos amados at vi blir elsket que nosotras seamos amadas at vi blir elsket (f) que vosotros seáis amados at dere blir elsket que vosotras seáis amadas at dere blir elsket (f) que ellos sean amados at de blir elsket que ustedes sean amados at dere blir elsket

479

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 480

verb

§ 3 – Verbene ser og estar 01. ser være pres pret imp pret ind fut cond imper ger part perf pres sub pret imp sub1 pret imp sub2

soy – eres – es – somos – sois – son era – eras – era – éramos – erais – eran fui – fuiste – fue – fuimos – fuisteis – fueron seré – serás – será – seremos – seréis – serán sería – serías – sería – seríamos – seríais – serían sé – sed siendo sido sea – seas – sea – seamos – seáis – sean fuera – fueras – fuera – fuéramos – fuerais – fueran fuese – fueses – fuese – fuésemos – fueseis – fuesen

02. estar være, befinne seg, ligge, stå pres pret imp pret ind fut cond imper ger part perf pres sub pret imp sub1 pret imp sub2

480

estoy – estás – está – estamos – estáis – están estaba – estabas – estaba – estábamos – estabais – estaban estuve – estuviste – estuvo – estuvimos – estuvisteis – estuvieron estaré – estarás – estará – estaremos – estaréis – estarán estaría – estarías – estaría – estaríamos – estaríais – estarían está – estad estando estado esté – estés – esté – estemos – estéis – estén estuviera – estuvieras – estuviera – estuviéramos – estuvierais – estuvieran estuviese – estuvieses – estuviese – estuviésemos – estuvieseis – estuviesen

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 481

verb

§ 4 – Regelmessige verb Verb på -ar 1. comprar kjøpe pres pret imp pret ind fut cond imper ger part perf pres sub pret imp sub1 pret imp sub2

compro – compras – compra – compramos – compráis – compran compraba – comprabas – compraba – comprábamos comprabais – compraban compré – compraste – compró – compramos – comprasteis – compraron compraré – comprarás – comprará – compraremos – compraréis – comprarán compraría – comprarías – compraría – compraríamos – compraríais – comprarían compra – comprad comprando comprado compre – compres – compre – compremos – compréis – compren comprara – compraras – comprara – compráramos – comprarais – compraran comprase – comprases – comprase – comprásemos – compraseis – comprasen

Verb på -er 2. beber drikke pres pret imp pret ind fut cond imper ger part perf pres sub pret imp sub1 pret imp sub2

bebo – bebes – bebe – bebemos – bebéis – beben bebía – bebías – bebía – bebíamos – bebíais – bebían bebí – bebiste – bebió – bebimos – bebisteis – bebieron beberé – beberás – beberá – beberemos – beberéis – beberán bebería – beberías – bebería – beberíamos – beberíais – beberían bebe – bebed bebiendo bebido beba – bebas – beba – bebamos – bebáis – beban bebiera – bebieras – bebiera – bebiéramos – bebierais – bebieran bebiese – bebieses – bebiese – bebiésemos – bebieseis – bebiesen

Verb på -ir 3. subir gå opp, stige pres pret imp pret fut cond imper ger part perf pres sub pret imp sub1 pret imp sub2

subo – subes – sube – subimos – subís – suben subía – subías – subía – subíamos – subíais – subían subí – subiste – subió – subimos – subisteis – subieron subiré – subirás – subirá – subiremos – subiréis – subirán subiría – subirías – subiría – subiríamos – subiríais – subirían sube – subid subiendo subido suba – subas – suba – subamos – subáis – suban subiera – subieras – subiera – subiéramos – subierais – subieran subiese – subieses – subiese – subiésemos – subeseis – subiesen

Når det gjelder sammensatte tider, se verb 4 og 5.

481

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 482

verb

§ 5 – Sammensatte tider 4. haber ha – hjelpeverb pres pret imp pret ind fut cond ger part perf pres sub pret imp sub1 pret imp sub2

he – has – ha – hemos – habéis – han había – habías – había – habíamos – habíais – habían hube – hubiste – hubo – hubimos – hubisteis – hubieron habré – habrás – habrá – habremos – habréis – habrán habría – habrías – habría – habríamos – habríais – habrían habiendo habido haya – hayas – haya – hayamos – hayáis – hayan hubiera – hubieras – hubiera – hubiéramos – hubierais – hubieran hubiese – hubieses – hubiese – hubiésemos – hubieseis – hubiesen

Når det gjelder haber – finnes, se bøyningsmønster 42.

5. haber + part perf comprado haber bebido subido pret perf he comprado/bebido/subido has comprado/osv. ha comprado hemos comprado habéis comprado han comprado

plusc había comprado/bebido/subido habías comprado/osv. había comprado habíamos comprado habíais comprado habían comprado

pret ant

hube osv.

comprado bebido subido

fut perf

habré osv.

comprado bebido subido

cond comp

habría osv.

comprado bebido subido

pret perf sub haya osv.

comprado bebido subido

plusc sub

comprado bebido subido

482

hubiera (hubiese) osv.

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 483

verb

§ 6 – Verb med enkelte uregelmessigheter Bøyningsmønstrene omfatter bare tempus som inneholder uregelmessige former. Øvrige tempus har regelmessig bøyning og står under 1 for verb på -ar, under 2 for verb på -er og under 3 for verb på -ir.

a) Verb på -iar og -uar 6. enviar sende pres envío – envías – envía – enviamos – enviáis – envían imper envía – enviad 7. continuar fortsette pres continúo – continúas – continúa – continuamos – continuáis – continúan imper continúa – continuad pres sub continúe – continúes – continúe – continuemos – continuéis – continúen

b) Verb med diftongering 8. cerrar lukke, låse (e —> ie, verb på -ar) pres cierro – cierras – cierra – cerramos – ceráis– cierran imper cierra – cerrad pres sub cierre – cierres – cierre – cerremos – cerréis – cierren 9. errar ta feil (e —> ie, verb på -ar) pres yerro – yerras – yerra – erramos – erráis – yerran imper yerra – errad pres sub yerre – yerres – yerre – erremos – erréis – yerren 10. entender forstå (e —> ie, verb på -er) pres entiendo – entiendes – entiende – entendemos – entendéis – entienden imper entiende – entended pres sub entienda – entiendas – entienda – entendamos – entendáis – entiendan 11. discernir skille ut (e —> ie, verb på -ir) pres discierno – disciernes – discierne – discernimos – discernís – disciernen imper discierne – discernid pres sub discierna – disciernas – discierna – discernamos – discernáis – disciernan 12. contar telle (o —> ue, verb på -ar) pres cuento – cuentas – cuenta – contamos – contáis – cuentan imper cuenta – contad pres sub cuente – cuentes – cuente – contemos – contéis – cuenten 13. mover bevege, flytte (o —> ue, verb på -er) pres muevo – mueves – mueve – movemos – movéis – mueven imper mueve – moved pres sub mueva – muevas – mueva – movamos – mováis – muevan 483

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 484

verb 14. jugar leke, spille (u —> ue) pres juego – juegas – juega – jugamos – jugáis – juegan imper juega – jugad pres sub juegue – juegues – juegue – juguemos – juguéis – jueguen 15. adquirir skaffe seg (i —> ie) pres adquiero – adquieres – adquiere – adquirimos – adquirís – adquieren imper adquiere – adquirid pres sub adquiera – adquieras – adquiera – adquiramos – adquiráis – adquieran

c) Verb med diftongering og vokalskifte 16. referir referere (e —> ie, e —> i; verb på -ir) pres refiero – refieres – refiere – referimos – referís – refieren pret ind referí – referiste – refirió – referimos – referisteis – refirieron imper refiere – referid ger refiriendo pres sub refiera – refieras – refiera – refiramos – refiráis – refieran pret imp sub1 refiriera – refirieras – refiriera – refiriéramos – refirierais – refirieran pret imp sub2 refiriese – refirieses – refiriese – refiriésemos – refirieseis – refiriesen 17. dormir sove (o —> ue, o —> u; verb på -ir) pres duermo – duermes – duerme – dormimos – dormís – duermen pret ind dormí – dormiste – durmió – dormimos – dormisteis – durmieron imper duerme – dormid ger durmiendo pres sub duerma – duermas – duerma – durmamos – durmáis – duerman pret imp sub1 durmiera – durmieras – durmiera – durmiéramos – durmierais – durmieran pret imp sub2 durmiese – durmieses – durmiese – durmiésemos – durmieseis – durmiesen

d) Verb med vokalskifte 18. pedir be om (e —> i) pres pido – pides – pide – pedimos – pedís – piden pret ind pedí – pediste – pidió – pedimos – pedisteis – pidieron imper pide – pedid ger pidiendo pres sub pida – pidas – pida – pidamos – pidáis – pidan pret imp sub1 pidiera – pidieras – pidiera – pidiéramos – pidierais – pidieran pret imp sub2 pidiese – pidieses – pidiese – pidiésemos – pidieseis – pidiesen 19. pudrir eller podrir få til å råtne (o —> u) pres pudro – pudres – pudre – pudrimos – pudrís – pudren pret ind pudrí – pudriste – pudrió – pudrimos – pudristeis – pudrieron imper pudre – pudrid ger pudriendo part perf podrido pres sub pudra – pudras – pudra – pudramos – pudráis – pudran pret imp sub1 pudriera – pudrieras – pudriera – pudriéramos – pudrierais – pudrieran pret imp sub2 pudriese – pudrieses – pudriese – pudriésemos – pudrieseis – pudriesen 484

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 485

verb e) Verb med stammeveksling 20. rezar be (veksling mellom z og c, verb på -ar) pret ind recé – rezaste – rezó – rezamos – rezasteis – rezaron pres sub rece – reces – rece – recemos – recéis – recen 21. vencer beseire (veksling mellom c og z, verb på -er) pres venzo – vences – vence – vencemos – vencéis – vencen pres sub venza – venzas – venza – venzamos – venzáis – venzan 22. fruncir rynke (veksling mellom c og z, verb på -ir) pres frunzo – frunces – frunce – fruncimos – fruncís – fruncen pres sub frunza – frunzas – frunza – frunzamos – frunzáis – frunzan 23. pagar betale (veksling mellom g og gu, verb på -ar og -ir) pret ind pagué – pagaste – pagó – pagamos – pagasteis – pagaron pres sub pague – pagues – pague – paguemos – paguéis – paguen distinguir skille mellom pres distingo – distingues – distingue – distinguimos – distinguís – distinguen pres sub distinga – distingas – distinga – distingamos – distingáis – distingan 24. averiguar undersøke (veksling mellom gu og gü, verb på -ar og -ir) pret ind averigüé – averiguaste – averiguó – averiguamos – averiguasteis – averiguaron pres sub averigüe – averigües – averigüe – averigüemos – averigüéis – averigüen 25. coger ta (veksling mellom g og j, verb på -er og -ir) pres cojo – coges – coge – cogemos – cogéis – cogen pres sub coja – cojas – coja – cojamos – cojáis – cojan 26. concluir avslutte (veksling mellom i og y, verb på -er og -ir) pres concluyo – concluyes – concluye – concluimos – concluís – concluyen pret ind concluí – concluiste – concluyó – concluimos – concluisteis – concluyeron imper concluye – concluid pres sub concluya – concluyas – concluya – concluyamos – concluyáis – concluyan pret imp sub1 concluyera – concluyeras – concluyera – concluyéramos – concluyerais – concluyeran pret imp sub2 concluyese – concluyeses – concluyese – concluyésemos – concluyeseis – concluyesen 27. tocar røre ved (veksling mellom c og qu, verb på -ar og -ir) pret ind toqué – tocaste – tocó – tocamos – tocasteis – tocaron pres sub toque – toques – toque – toquemos – toquéis – toquen delinquir begå forbrytelse pres delinco – delinques – delinque – delinquimos – delinquís – delinquen pres sub delinca – delincas – delinca – delincamos – delincáis – delincan

485

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 486

verb

§ 7 – Uregelmessige verb For samtlige verb angis: infinitiv – gerundium – perfektum partisipp og 1. person entall av presens indikativ og preterium. Utover det oppgis bare de tempus som inneholder uregelmessige former. For øvrige former henvises til 1 for verb på -ar, til 2 for verb på -er og til 3 for verb på -ir.

28. abrir – abriendo – abierto – abro – abrí åpne part perf abierto 29. andar – andando – andado – ando – anduve gå pret ind anduve – anduviste – anduvo – anduvimos – anduvisteis – anduvieron pret imp sub1 anduviera – anduvieras – anduviera – anduviéramos – anduvierais – anduvieran pret imp sub2 anduviese – anduvieses – anduviese – anduviésemos – anduvieseis – anduviesen 30. asir – asiendo – asido – asgo – así gripe pres asgo – ases – ase – asimos – asís – asen pres sub asga – asgas – asga – asgamos – asgáis – asgan 31. bullir – bullendo – bullido – bullo – bullí koke pret ind bullí – bulliste – bulló – bullimos – bullisteis – bulleron ger bullendo pret imp sub1 bullera – bulleras – bullera – bulléramos – bullerais – bulleran pret imp sub2 bullese – bulleses – bullese – bullésemos – bulleseis – bullesen Gjelder også verb der stammen slutter på -ñ, f.eks. plañir (plañendo – plañido – plaño – plañí).

32. caber – cabiendo – cabido – quepo – cupe få plass pres quepo – cabes – cabe – cabemos – cabéis – caben pret ind cupe – cupiste – cupo – cupimos – cupisteis – cupieron fut cabré – cabrás – cabrá – cabremos – cabréis – cabrán cond cabría – cabrías – cabría – cabríamos – cabríais – cabrían pres sub quepa – quepas – quepa – quepamos – quepáis – quepan pret imp sub1 cupiera – cupieras – cupiera – cupiéramos – cupierais – cupieran pret imp sub2 cupiese – cupieses – cupiese – cupiésemos – cupieseis – cupiesen 33. caer – cayendo – caído – caigo – caí falle pres caigo – caes – cae – caemos – caéis – caen pret ind caí – caíste – cayó – caímos – caísteis – cayeron ger cayendo pres sub caiga – caigas – caiga – caigamos – caigáis – caigan pret imp sub1 cayera – cayeras – cayera – cayéramos – cayerais – cayeran pret imp sub2 cayese – cayeses – cayese – cayésemos – cayeseis – cayesen Gjelder også verbet raer som har alternative former i 1. person presens indikativ (rayo) og presens konjunktiv (raya, rayas, ...).

486

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 487

verb

34. conducir – conduciendo – conducido – conduzco – conduje føre, styre pres conduzco – conduces – conduce – conducimos – conducís – conducen pret ind conduje – condujiste – condujo – condujimos – condujisteis – condujeron pres sub conduzca – conduzcas – conduzca – conduzcamos – conduzcáis – conduzcan pret imp sub1 condujera – condujeras – condujera – condujéramos – condujerais – condujera pret imp sub2 condujese – condujeses – condujese – condujésemos – condujeseis – condujesen 35. conocer – conociendo – conocido – conozco – conocí kjenne pres conozco – conoces – conoce – conocemos – conocéis – conocen pres sub conozca – conozcas – conozca – conozcamos – conozcáis – conozcan Gjelder også verb på -acer og -ecer, f.eks. nacer (naciendo – nacido – nazco – nací) og parecer (pareciendo – parecido – parezco – parecí).

36. dar – dando – dado – doy – di gi pres doy – das – da – damos – dais – dan pret ind di – diste – dio – dimos – disteis – dieron pret imp sub1 diera – dieras – diera – diéramos – dierais – dieran pret imp sub2 diese – dieses – diese – diésemos – dieseis – diesen 37. decir – diciendo – dicho – digo – dije si pres digo – dices – dice – decimos – decís – dicen pret ind dije – dijiste – dijo – dijimos – dijisteis – dijeron fut diré – dirás – dirá – diremos – diréis – dirán cond diría – dirías – diría – diríamos – diríais – dirían imper di – decid ger diciendo part perf dicho pres sub diga – digas – diga – digamos – digáis – digan pret imp sub1 dijera – dijeras – dijera – dijéramos – dijerais – dijeran pret imp sub2 dijese – dijeses – dijese – dijésemos – dijeseis – dijesen bendecir, maldecir og predecir bøyes som decir, men har regelmessig futurum/futuro (bendeciré, ...), preteritum futurum/condicional (bendeciría, ...), imperativ/imperativo (bendice, ...) og partisipp/participio (bendecido). bendecir og maldecir har dessuten et uregelmessig partisipp: bendito og maldito. contradecir bøyes som decir, men har regelmessig imperativ (contradice, contradecid).

38. erguir – irguiendo – erguido – irgo (yergo) – erguí (se 16 og 18) heve, løfte pres irgo – irgues – irgue – erguimos – erguís – irguen (yergo – yergues – yergue – erguimos – erguís – yerguen) pres sub irga – irgas – irga – irgamos – irgáis – irgan (yerga – yergas – yerga – irgamos – irgáis – yergan) 39. escribir – escribiendo – escrito – escribo – escribí skrive part perf escrito 40. freír – friendo – frito/freído – frío – freí (bøyes som 55) steke part perf frito (regelmessig form freído brukes etter haber)

487

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 488

verb 41. hacer – haciendo – hecho – hago – hice lage pres hago – haces – hace – hacemos – hacéis – hacen pret ind hice – hiciste – hizo – hicimos – hicisteis – hicieron fut haré – harás – hará – haremos – haréis – harán cond haría – harías – haría – haríamos – haríais – harían imper haz – haced part perf hecho pres sub haga – hagas – haga – hagamos – hagáis – hagan pret imp sub1 hiciera – hicieras – hiciera – hiciéramos – hicierais – hicieran pret imp sub2 hiciese – hicieses – hiciese – hiciésemos – hicieseis – hiciesen 42. hay – habiendo – habido – hay – hubo (jf. 4 haber) det finnes pres hay pret ind hubo fut habrá cond habría pres sub haya pret imp sub1 hubiera pret imp sub2 hubiese 43. imprimir – imprimiendo – impreso – imprimo – imprimí trykke part perf impreso (regelmessig form imprimido brukes etter haber) 44. ir – yendo – ido – voy – fui gå pres voy – vas – va – vamos – vais – van pret imp iba – ibas – iba – íbamos – ibais – iban pret ind fui – fuiste – fue – fuimos – fuisteis – fueron imper ve – vamos – id ger yendo pres sub vaya – vayas – vaya – vayamos – vayáis – vayan pret imp sub1 fuera – fueras – fuera – fuéramos – fuerais –fueran pret imp sub2 fuese – fueses – fuese – fuésemos – fueseis –fuesen 45. lucir – luciendo – lucido – luzco – lucí lyse pres luzco – luces – luce – lucimos – lucís – lucen pres sub luzca – luzcas – luzca – luzcamos – luzcáis – luzcan 46. morir – muriendo – muerto – muero – morí (bøyes som 17) dø part perf muerto 47. oír – oyendo – oído – oigo – oí høre, oppfatte pres oigo – oyes – oye – oímos – oís – oyen pret ind oí – oíste – oyó – oímos – oísteis – oyeron imper oye – oíd pres sub oiga – oigas – oiga – oigamos – oigáis – oigan pret imp sub1 oyera – oyeras – oyera – oyéramos – oyerais – oyeran pret imp sub2 oyese – oyeses – oyese – oyésemos – oyeseis – oyesen 48. oler – oliendo – olido – huelo – olí lukte pres huelo – hueles – huele – olemos – oléis – huelen pres sub huela – huelas – huela – olamos – oláis – huelan 488

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 489

verb 49. placer – (placiendo – placido – plazco – plací) behage Verbet brukes som regel bare i 3 person entall. pres place pret ind plació el. plugo pres sub plazca, plega el. plegue pret imp sub1 placiera el. pluguiera pret imp sub2 placiese el. pluguiese De regelmessige formene er vanligst.

50. poder – pudiendo – podido – puedo – pude kunne pres puedo – puedes – puede – podemos – podéis – pueden pret ind pude – pudiste – pudo – pudimos – pudisteis – pudieron fut podré – podrás – podrá – podremos – podréis – podrán cond podría – podrías – podría – podríamos – podríais – podrían ger pudiendo pres sub pueda – puedas – pueda – podamos – podáis – puedan pret imp sub1 pudiera – pudieras – pudiera – pudiéramos – pudierais – pudieran pret imp sub2 pudiese – pudieses – pudiese – pudiésemos – pudieseis – pudiesen 51. poner – poniendo – puesto – pongo – puse sette, legge pres pongo – pones – pone – ponemos – ponéis – ponen pret puse – pusiste – puso – pusimos – pusisteis – pusieron fut pondré – pondrás – pondrá – pondremos – pondréis – pondrán cond pondría – pondrías – pondría – pondríamos – pondríais – pondrían imper pon – poned part perf puesto pres sub ponga – pongas – ponga – pongamos – pongáis – pongan pret imp sub1 pusiera – pusieras – pusiera – pusiéramos – pusierais – pusieran pret imp sub2 pusiese – pusieses – pusiese – pusiésemos – pusieseis – pusiesen 52. prender – prendiendo – prendido/preso – prendo – prendí gripe part perf preso (regelmessig form prendido brukes etter haber) 53. proveer – proveyendo – provisto – proveo – proveí utstyre pret ind proveí – proveíste – proveyó – proveímos – proveísteis – proveyeron part perf provisto (formen proveído brukes etter haber) pret imp sub1 proveyera – proveyeras – proveyera – proveyéramos – proveyerais – proveyeran pret imp sub2 proveyese – proveeses – proveyese – proveyésemos – proveyeseis – proveyesen Gjelder også creer, desposeer, leer og poseer, som bare har regelmessig partisipp, t.ex. creído, desposeído.

54. querer – queriendo – querido – quiero – quise ønske pres quiero – quieres – quiere – queremos – queréis – quieren pret ind quise – quisiste – quiso – quisimos – quisisteis – quisieron fut querré – querrás – querrá – querremos – querréis – querrán cond querría – querrías – querría – querríamos – querríais – querrían pres sub quiera – quieras – quiera – queramos – queráis – quieran pret imp sub1 quisiera – quisieras – quisiera – quisiéramos – quisierais – quisieran pret imp sub2 quisiese – quisieses – quisiese – quisiésemos – quisieseis – quisiesen

489

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 490

verb 55. reír – riendo – reído – río – reí le pres río – ríes – ríe – reímos – reís – ríen pret ind reí – reíste – rió – reímos – reísteis – rieron imper ríe – reíd ger riendo pres sub ría – rías – ría – riamos – riáis – rían pret imp sub1 riera – rieras – riera – riéramos – rierais – rieran pret imp sub2 riese – rieses – riese – riésemos – rieseis – riesen 56. reñir – riñendo – reñido – riño – reñí skjelle ut pres riño – riñes – riñe – reñimos – reñís – riñen pret ind reñí – reñiste – riñó – reñimos – reñisteis – riñeron imper riñe – reñid ger riñendo pres sub riña – riñas – riña – riñamos – riñáis – riñan pret imp sub1 riñera – riñeras – riñera – riñéramos – riñerais – riñeran pret imp sub2 riñese – riñeses – riñese – riñésemos – riñeseis – riñesen 57. resolver – resolviendo – resuelto – resuelvo – resolví (bøyes som 12) løse part perf resuelto 58. roer – royendo – roído – roo (roigo, royo) – roí gnage pres roo (roigo, royo) – roes – roe – roemos – roéis – roen pres sub roa – roas – roa – roamos – roáis – roan (roiga – roigas – roiga – roigamos – roigáis – roigan; roya – royas – roya – royamos – royáis – royan) 59. romper – rompiendo – roto – rompo – rompí ødelegge part perf roto 60. saber – sabiendo – sabido – sé – supe vite, kunne pres sé – sabes – sabe – sabemos – sabéis – saben pret ind supe – supiste – supo – supimos – supisteis – supieron fut sabré – sabrás – sabrá – sabremos – sabréis – sabrán cond sabría – sabrías – sabría – sabríamos – sabríais – sabrían pres sub sepa – sepas – sepa – sepamos – sepáis – sepan pret imp sub1 supiera – supieras – supiera – supiéramos – supierais – supieran pret imp sub2 supiese – supieses – supiese – supiésemos – supieseis – supiesen 61. salir – saliendo – salido – salgo – salí gå ut pres salgo – sales – sale – salimos – salís – salen fut saldré – saldrás – saldrá – saldremos – saldréis – saldrán cond saldría – saldrías – saldría – saldríamos – saldríais – saldrían imper sal – salid pres sub salga – salgas – salga – salgamos – salgáis – salgan 62. tañer – tañendo – tañido – taño – tañí ringe med klokke pret ind tañí – tañiste – tañó – tañimos – tañisteis – tañeron ger tañendo pret imp sub1 tañera – tañeras – tañera – tañéramos – tañerais – tañeran pret imp sub2 tañese – tañeses – tañese – tañésemos – tañeseis – tañesen 490

2008-s473-491-verb-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:32

Side 491

verb 63. tener – teniendo – tenido – tengo – tuve ha, eie pres tengo – tienes – tiene – tenemos – tenéis – tienen pret ind tuve – tuviste – tuvo – tuvimos – tuvisteis – tuvieron fut tendré – tendrás – tendrá – tendremos – tendréis – tendrán cond tendría – tendrías – tendría – tendríamos – tendríais – tendrían imper ten – tened pres sub tenga – tengas – tenga – tengamos – tengáis – tengan pret imp sub1 tuviera – tuvieras – tuviera – tuviéramos – tuvierais – tuvieran pret imp sub2 tuviese – tuvieses – tuviese – tuviésemos – tuvieseis – tuviesen 64. traer – trayendo – traído – traigo – traje hente pres traigo – traes – trae – traemos – traéis – traen pret ind traje – trajiste – trajo – trajimos – trajisteis – trajeron pres sub traiga – traigas – traiga – traigamos – traigáis – traigan pret imp sub1 trajera – trajeras – trajera – trajéramos – trajerais – trajeran pret imp sub2 trajese – trajeses – trajese – trajésemos – trajeseis – trajesen 65. valer – valiendo – valido – valgo – valí koste pres valgo – vales – vale – valemos – valéis – valen fut valdré – valdrás – valdrá – valdremos – valdréis – valdrán imper val el. vale – valed pres sub valga – valgas – valga – valgamos – valgáis – valgan 66. venir – viniendo – venido – vengo – vine komme pres vengo – vienes – viene – venimos – venís – vienen pret ind vine – viniste – vino – vinimos – vinisteis – vinieron fut vendré – vendrás – vendrá – vendremos – vendréis – vendrán cond vendría – vendrías – vendría – vendríamos – vendríais – vendrían imper ven – venid ger viniendo pres sub venga – vengas – venga – vengamos – vengáis – vengan pret imp sub1 viniera – vinieras – viniera – viniéramos – vinierais – vinieran pret imp sub2 viniese – vinieses – viniese – viniésemos – vinieseis – viniesen 67. ver – viendo – visto – veo – vi se pres veo – ves – ve – vemos – veis – ven pret ind vi – viste – vio – vimos – visteis – vieron imper ve – ved ger viendo part perf visto pret imp sub1 viera – vieras – viera – viéramos – vierais – vieran pret imp sub2 viese – vieses – viese – viésemos – vieseis – viesen 68. volver – volviendo – vuelto – vuelvo – volví (bøyes som 13) vri, vende part perf vuelto 69. yacer – yaciendo – yacido – yazco (yazgo, yago) – yací ligge, hvile pres yazco (yazgo, yago) – yaces – yace – yacemos – yacéis – yacen imper yaz el. yace – yaced pres sub yazca – yazcas – yazca – yazcamos – yazcáis – yazcan (yazga – yazgas – yazga – yazgamos – yazgáis – yazga; yaga – yagas – yaga – yagamos – yagáis – yagan) 491

2008-s492-515-minigram-SPANSKtoveis:qx

01-07-08

10:42

Side 492

II – Spansk minigrammatikk § 1 – Verb Det spanske verbalsystemet har fått en utfyllende beskrivelse i kapittel I – Spanske verb.

§ 2 – Substantiv Spanske substantiv har to kjønn: hankjønn og hunkjønn.

1) Hankjønn – Levende vesener som er naturlig hankjønn: el hombre mannen – De fleste substantiv som slutter på -o, er hankjønn: el libro boka, el diccionario ordboka Unntak: la mano hånden, la foto foto, la moto motorsykkelen – Tall er hankjønn: El cinco es mi número. Fem er mitt tall.

– Følgende ord er hankjønn: el tema temaet, el problema problemet, el programa programmet, el sistema systemet, el clima klimaet, el poema diktet, el poeta dikter, el día dagen, el mapa kartet, el idioma språket

2) Hunkjønn – Levende vesener som er naturlig hunkjønn: la mujer kvinnen – De fleste substantiv som slutter på -a, er hunkjønn.

Unntak: ordene i det siste punktet under hankjønn, el tema, el problema osv.

– Substantiv som slutter på -ión og -dad, er hunkjønn: la canción sangen, la información informasjonen, la ciudad byen, la especialidad spesialiteten – Bokstaver er hunkjønn: La F y la S son mis iniciales. F og S er mine initialer.

3) Flertall – Substantiv som ender på vokal, får endelsen -s: computadoras pc’er – Substantiv som ender på konsonant, får -es: ordenadores pc’er, hoteles hoteller – Hvis substantivet slutter på -z i entall, forandres -z til -c: el lápiz blyanten, los lápices blyantene, el pez fisken, los peces fiskene, la nariz nesen las narices nesene – Substantiv som ender på trykksvak vokal + -s, forblir uforandret: la crisis krisen las crisis krisene; alle ukedager: el lunes mandagen los lunes mandagene, el martes tirsdagen los martes tirsdagene...

– Substantiv som bare brukes i flertall: las vacaciones ferien, las gafas brillene, los alrededores omgivelsene – Noen substantiv som beskriver en mengde, brukes vanligvis ikke i flertall: el dinero pengene, la ropa klærne, la gente menneskene

4) Eieform – Eieform uttrykkes på spansk ved preposisjonen de: la profesora de Pedro Pedros lærer, la biblioteca de la escuela skolens bibliotek – Genitivs -s brukes ikke på spansk: las obras de Cervantes Cervantes’ verker 492

hevne hevnen er søt el sabor de la venganza es dulce; som hevn como represalia; ta hevn for tomar represalias por. hevne vb vengar; (hevne med en viss rett) represaliar hevne seg på vengarse de; hun hevnet seg på ham se vengó de él. hevngjerrig adj vengativo. hevning sb levantamiento m, elevación f; (av deig) fermentación f sette til hevning poner a fermentar. hevnlysten sb vengativo, revanchista. hevntørst, hevnlyst sb sed f de venganza, revanchismo m. hi sb madriguera f, guarida f; (grevlinghi, revehi) madriguera f gå i hi hibernar. hierarki sb jerarquía f. hierarkisk adj jerárquico. hi-fi-anlegg sb cadena f de alta fidelidad. hige vb hige etter desear, anhelar; (lengte inderlig etter) aspirar; han higet etter berømmelse aspiraba a la fama. hikk sb (hikkestøt) hipo m. hikke1 sb (hikking) hipo m; jeg fikk ~ me dio hipo; me entró hipo. hikke2 vb tener hipo. hikst sb jadeo m. hikste vb 1 jadear 2 (under gråt) sollozar. hildring sb espejismo m. hilse vb 1 saludar; (med nikk) saludar con la cabeza; (med bukk) reverenciar, hacer una reverencia; (militært) saludar; ~ velkommen dar la bienvenida; de ble hilst (velkommen) med hurrarop les dieron la bienvenida con vítores 2 (sende hilsen til) dar recuerdo, mandar saludos; hils din søster fra meg! ¡dale recuerdos a tu hermana de mi parte!; hils dem så mye fra meg salúdales de mi parte; jeg skal ~ fra min bror traigo saludos de mi hermano; du kan ~ ham fra meg og si at det er noe vrøvl díle de mi parte que es una tontería 3 (avlegge visitt hos) han kom og hilste på oss her om dagen nos vino a saludar el otro día hilse tilbake devolver el saludo. hilsefot sb være på hilsefot med noen conocer a alguien de vista/superficialmente. hilsen sb saludo m; (sendt hilsen) saludos m fl; (mer formelt) recuerdos m fl; kjærlig ~ un saludo afectuoso; kjærlig ~ Anne un saludo cariñoso, Anne; vennlig ~ saludos cordiales; afectuosamente; (i forretningsbrev) atentamente. himmel sb 1 (den synlige) cielo m; klar ~ un cielo despejado; på himmelen en el cielo 2 (Guds himmel) cielo m, reino m celestial;

hingst for himmelens skyld! ¡cielos!; i himmelen en el cielo sette himmel og jord i bevegelse remover cielo y tierra; som et lyn fra klar himmel como un rayo (en un cielo sin nubes); som sendt fra himmelen como llovido del cielo; under åpen himmel a cielo abierto, al raso. himmelblå adj azul m celeste. himmelbryn sb firmamento m. himmelfallen adj alelado, atontado. himmelfart sb Kristi himmelfartsdag Ascensión f de Cristo a los cielos. himmelhjørne sb de fire himmelhjørner los cuatro puntos cardinales. himmelhvelv sb bóveda f celeste. himmellegeme sb cuerpos m fl celestes, astros m fl. himmelrand sb firmamento m. himmelrike, himmerike sb reino m de los cielos. himmelropende adj que clama al cielo; ~ skandale escandaloso; ~ urett escandalosamente injusto. himmelseng sb cama f con baldaquino. himmelsk adj (fysisk) celeste; (religiøs) celestial. himmelstrøk sb zona f, clima m. himmelvid adj inmenso, enorme himmelvid forskjell una diferencia abismal; de er himmelvidt forskjellige ellos son diametralmente distintos; no se parecen en nada. himmerike sb = himmelrike. hind sb (hunnhjort) corza f. hinder sb 1 (hindring) impedimento m, traba f 2 (fysisk hinder) obstáculo m, estorbo m; (i hinderløp) valla f, obstáculo m 3 (hinderløp) carrera f de obstáculos; 3000 meter ~ los tres mil metros (de) obstáculos være til hinder haber un impedimento/una traba; det er ikke noe til hinder for det no hay ningún impedimento para eso; nada impide eso; det skulle ikke være noe til hinder for det no debería haber ningún impedimento para eso. hinderløp sb carrera f de obstáculos. hindre vb (virke hindrende) impedir, dificultar, estorbar; (forhindre) dificultar, estorbar, entorpecer; snøen hindret våre bevegelser, men hindret oss ikke i å nå målet la nieve dificultaba nuestra marcha, pero no nos impidió alcanzar la meta. hindring sb traba f, obstáculo m; vi støtte på noen hindringer nos encontramos con algunos obstáculos. hingst sb caballo m semental, garañón m.

638

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 638

03.07.2008 08:10:56

hinke hinke vb 1 (halte) cojear 2 (hoppe på ett bein) saltar a la pata coja. hinne sb membrana f; capa f, tela f; (svært tynn hinne) película f. hint sb (vink) indicación f, pista f, idea f.

+

hiphopper Kjente spanske hiphoppere er f.eks.

Proyecto Uno, El payo malo, Violadores del verso, 7 notas 7 colores og CPV.

hipp1 sb være hipp som happ dar lo mismo. hipp2 interj hipp, hipp, hurra! ¡viva!; ¡arriba!; ¡hurra! hisse vb 1 (hisse opp) excitar(se), soliviantar(se); ikke hiss deg opp no te excites 2 (få til å angripe) incitar, azuzar; han hisset hundene på meg azuzaba los perros contra mí. hissig adj 1 (oppfarende) excitado, irascible, soliviantado, colérico; han ble ~ se soliviantó 2 (voldsom) encarnizado, acalorado; en ~ diskusjon una discusión acalorada; en ~ kamp una lucha encarnizada 3 (ivrig) solícito; ikke så ~ nå! ¡cálmate!; jeg er ikke så ~ etter å treffe ham no tengo tantas ganas de verlo. hissighet sb arrebato m, impetuosidad f; i et øyeblikks ~ en un momento de arrebato. hissigpropp sb persona f colérica/irascible; cascarrabias m/f. hist adv hist og her por aquí y por allá. historie sb 1 (som fag) historia f; Norges ~ la historia de Noruega; lærebok i ~ libro de historia manual de historia, libro de texto de historia 2 (fortelling) historia f, relato m, narración f; fortelle en ~ contar una historia 3 (affære) historia f; det er en annen ~ eso es otra historia for å gjøre en lang historie kort en resumen; gå over i historien pasar a la historia. historiker sb historiador m (-a f). historikk sb historial m. historisk adj 1 (som angår historien) histórico; en ~ roman una novela histórica 2 (berømmelig, epokegjørende) histórico. hit adv aquí, acá; ~ og dit aquí y allí; kom ~! ¡ven aquí!; lukten nådde helt ~ el olor llegaba hasta aquí; vi var kommet ~ da ... habíamos llegado aquí cuando ... hitenfor adv más allá de. hitliste sb lista f de éxitos. hitover adv hacia/para acá. hittebarn sb expósito m. hittegods sb objetos m fl perdidos.

hjelpepleier hittegodskontor sb oficina f de objetos perdidos. hitterste adv de más acá. hittil adv 1 (til nå) hasta ahora, de momento; ~ har alt vært tilfredsstillende de momento todo ha sido satisfactorio 2 (til da) hasta entonces.

HIV sb VHI m, virus m de inmunodeficiencia humana. hive vb 1 (kaste, slenge) tirar, lanzar 2 (heise opp) alzar hive etter pusten jadear. hiv-positiv adj seropositivo. hjelm sb casco m protector, yelmo m. hjelp sb 1 ayuda f, asistencia f, auxilio m, socorro m; hun ropte om ~ gritó pidiendo socorro; jeg bad dem om ~ les pedí ayuda 2 (unnsetning) ayuda f; de kom til ~ vinieron en ayuda 3 (understøttelse) apoyo m 4 (nytte) ayuda f 5 (hushjelp) asistenta f hjelp! ¡socorro!; søke hjelp pedir/buscar ayuda; ved egen hjelp por sí mismo; ved hjelp av con ayuda de, mediante; være til god hjelp ser de gran ayuda, ser muy útil; være til liten hjelp apenas servir para algo; yte hjelp til noen prestar(le) ayuda alguien. hjelpe vb ayudar, asistir, socorrer, echar una mano; de hjalp meg opp me ayudaron a levantarme; det hjelper ikke å prøve no sirve de nada intentarlo; han hjalp meg med arbeidet mitt me ayudó con mi trabajo; jeg hjalp henne (med) å bære kofferten la ayudé a llevar la maleta; jeg kan ikke ~ for det no puedo remediarlo hjelpe for/mot ser bueno para; det hjelper for magen es bueno para el estómago; jeg kan ikke hjelpe for det no puedo remediarlo; hjelpe (noe) frem fomentar; promover algo; hjelpe noen med noe ayudar a alguien en/ con algo; hva kan jeg hjelpe Dem med? ¿en qué puedo ayudarle/servirle?; hjelpe til (gi en håndsrekning) echar una mano; hjelpe til i huset echar una mano en la casa. hjelpeaksjon sb acción f de auxilio. hjelpearbeid sb ayuda f, socorro m. hjelpekilde sb fuente f auxiliar. hjelpeklasse sb clase f de repaso. hjelpeløs adj impotente, desamparado; sin remedio, caso perdido; du er ~ no tienes remedio; eres un caso perdido. hjelpeløshet sb desamparo m, impotencia f. hjelpemann sb ayudante m. hjelpemannskap sb equipo m de auxilio. hjelpemiddel sb recurso m, medio m, remedio m; moderne (tekniske) hjelpemidler medios (técnicos) modernos. hjelpeorganisasjon sb organización f humanitaria. hjelpepleier sb auxiliar m/f de enfermería.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

639

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 639

03.07.2008 08:10:56

hjelper hjelper sb ayudante m/f, auxiliar m/f. hjelpetropper sb tropas f fl auxiliares. hjelpeutstyr sb equipo m auxiliar. hjelpeverb vb verbo m auxiliar. hjelpsom adj servicial, dispuesto a ayudar. hjelpsomhet sb obsequiosidad f. hjem1 sb casa f, hogar m. hjem2 adv a casa; jeg vil ~ quiero irme a casa; vi gikk ~ nos fuimos a casa. hjemby sb (fødeby) ciudad f natal. hjembygd sb pueblo m natal. hjemforsikring sb seguro m de hogar. hjemkalle vb retirar (de su puesto). hjemkomst sb vuelta f a casa, retorno m al hogar. hjemland sb país f de origen, patria f. hjemle vb garantizar, justificar være hjemlet i estar supeditado a. hjemlengsel sb nostalgia f/añoranza f (del hogar) ha hjemlengsel tener nostalgia. hjemlig adj (som hører til hjemmet) doméstico, casero, hogareño; (hyggelig) hogareño. hjemløs adj (uten hjem) sin techo, sin casa, sin hogar; (om uteliggere) vagabundo; (om flyktninger) desterrado. hjemme adv en casa; ~ hos oss en nuestra casa; føle seg ~ sentirse en casa; holde seg ~ quedarse en casa; jeg er glad jeg er ~ igjen me alegro de estar de vuelta en casa her hjemme aquí (en nuestro país); høre hjemme (ha sin naturlige plass) pertenecer; det hører ingen steder hjemme (fig) no es de ningún sitio; lat som du er hjemme! ¡siéntete como en tu propia casa!; være hjemme igjen estar de vuelta/regreso. hjemmebakt adj casero, hecho en casa. hjemmebane sb på hjemmebane en casa, en su propio campo; spille på hjemmebane jugar en campo propio; være på hjemmebane estar en campo propio. hjemmefra adv desde casa; brev ~ una carta de casa dra hjemmefra irse de casa, abandonar el hogar. hjemmehjelp sb asistente m (-a f) (de hogar). hjemmeindustri sb industria f familiar. hjemmekamp sb partido m en casa. hjemmel sb fundamento m legal. hjemmelaget adj casero, hecho en casa. hjemmelekse sb deberes m fl (escolares), tareas f fl. hjemmelsmann sb informante m/f; (om kilde også) fuente f. hjemmemarked sb mercado m doméstico. hjemmeoppgave sb deberes m fl, tareas f fl del hogar.

hjertelighet hjemmeregning sb problemas m fl de cálculo para (hacer en) casa. hjemmeseier sb victoria f en casa; (i tipping) uno m; fem hjemmeseirer cinco unos/victorias en casa. hjemmeside sb página de entrada. hjemmesitter sb (ved valg) abstencionista m/f. hjemover adv camino de casa; med kurs ~ con rumbo a casa. hjemreise sb (over land) (viaje m de) regreso m, retorno m. hjemvei sb camino a casa på hjemveien de vuelta a casa. hjerne sb cerebro m; (forstand) seso m, mente f få noe på hjernen estar obsesionado con algo; legge hjernen i bløt estrujarse los sesos. hjerneblødning sb hemorragia f cerebral. hjernegymnastikk sb gimnasia f mental. hjernehinnebetennelse sb meningitis f. hjernerystelse sb conmoción f cerebral. hjerneskalle sb cráneo m. hjernespinn sb quimera f. hjernevask sb lavado m de cerebro. hjernevaske vb lavar el cerebro. hjerte sb corazón m; hjertet mitt banker mi corazón palpita; av hele sitt ~ de todo corazón; ha dårlig ~ padecer del corazón; ha godt ~ tener un gran corazón; i hjertet av Afrika en el corazón de África av hele mitt/sitt hjerte de todo corazón, profundamente; av hjertens lyst de todo corazón; ha hjertet i halsen con el corazón en un puño, con mucho miedo; ha hjerte til å tener corazon para; ha hjertet på rett(e) sted ser valiente; tener buen corazón; ha på hjertet desear decir algo; med tungt hjerte con pesar (en el corazón); på fastende hjerte en ayunas. hjerteanfall sb infarto m de miocardio, ataque m al corazón. hjertebank sb palpitaciones f fl. hjertebarn sb hijo m (más) querido. hjertefeil sb lesión f cardiaca. hjerteinfarkt sb infarto m. hjertekammer sb ventrículo m. hjerteknuser sb rompecorazones m/f ent; querubín m. hjertelag sb buen corazón m. hjertelammelse sb paro m cardiaco/cardíaco, parada f cardiaca/cardíaco. hjertelidelse sb enfermedad f cardiaca/ cardíaco. hjertelig adj de corazón, amistoso, cordial; (begeistret) cálido; (oppriktig) sincero; ~ lykkønsking una felicitación sincera; ~ hilsen un saludo cordial. hjertelighet sb cordialidad f.

640

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 640

03.07.2008 08:10:56

hjerteløs

hode A flequillo cabello/pelo

B C D

ceja

E párpado

F

ojo

G

oreja nariz

H I J

nuca

boca

K mentón

L

cuello

M hjerteløs adj sin corazón, insensible, desalmado, cruel. hjerter sb fl (i kortspill) corazones m fl; ~ ess as m de corazones. hjerteskjærende adj que parte el corazón, que rompe el corazón. hjerteslag sb 1 (pulsslag) latido m, palpitación f 2 (hjertelammelse) síncope m cardíaco/ cardiaco. hjertetransplantasjon sb transplante m de corazón. hjertevarm adj cordial, caluroso. hjertevarme sb ternura f, cordialidad f. hjertevenn, hjertevenninne sb amigo m (-ga f) del alma. hjord sb rebaño m. hjort sb ciervo m; venado m. hjul sb rueda f være et hjul i maskineriet ser la rueda en el engranaje. hjulaksel sb eje m. hjulbeint adj patituerto. hjulspor sb rodada f. hjørne sb 1 (ytre hjørne) esquina f; huset ligger på hjørnet av Paseo del Prado la casa está en la esquina del Paseo del Prado; han dreide om hjørnet dobló la esquina 2 (indre hjørne) rincón m; i et ~ av rommet en un rincón de la habitación være like om hjørnet estar en puertas; være like rundt hjørnet estar a la vuelta de la

esquina; (om distanse) estar muy próximo/ cercano; (om handling) ser inminente. hjørneskap sb rinconera f. hjørnespark sb (lanzamiento m de) córner m, (saque m de) esquina f. hjørnestein sb piedra f angular. hjørnetann sb (diente) canino m, colmillo m. hm! interhj ¡hum! hobby sb pasatiempos m ent, hobby m, afición f. hockey sb hockey m. hode sb 1 cabeza f; riste på hodet negar con la cabeza; ha vondt i hodet tener dolor de cabeza; hårene reiste seg på hodet hans se le pusieron de punta los pelos de la cabeza 2 (begavelse) cabeza f, cerebro m; hun har et godt ~ tiene un gran cerebro 3 (overhodet) jefe m (-fa f) etter mitt (eget) hode de mi agrado; følge sitt eget hode seguir la propia convicción; han fulgte sitt eget hode lo hizo a su manera; få noe inn i hodet aprender algo de memoria, meter algo en la cabeza; jeg kan ikke få det inn i hodet no consigo metérmelo en la cabeza; få/slå noe ut av hodet quitarse algo de la cabeza; gå over hodet på noen pasar por encima de la cabeza de alguien; ha øyne i hodet tener ojos en la cara; har du ikke øyne i hodet? ¿no tienes ojos en la cara?; henge med hodet estar cabizbajo; legge hodet i bløt estrujarse/devanarse los sesos; miste hodet perder la cabeza; sette tingene

N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

641

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 641

03.07.2008 08:10:57

hodebunn på hodet poner las cosas patas arriba; styrte seg på hodet uti tirarse de cabeza; stå på hodet estar cabeza abajo, estar patas arriba; ta seg vann over hodet sobrecargarse de trabajo; treffe spikeren på hodet dar en el clavo. hodebunn sb cuero m cabelludo. hodekulls adv (med hødet først) de cabeza; (plutselig) precipitadamente; ~ flukt salir de estampida. hodekål sb repollo m, berza f, col f. hodepine sb dolor m de cabeza ha hodepine tener dolor de cabeza, tener jaqueca. hodeplagg sb tocado m. hodepute sb almohada f. hoderegning sb cálculo m mental. hodeskalle sb cráneo m. hodetelefon sb auriculares m fl, cascos m fl. hoff sb corte f; ved hoffet en la corte. hoffdame sb cortesana f. hoffmann sb cortesano m. hoffolk sb (koll) cortesanos m fl. hofte sb cadera f. hofteholder sb faja f. hogg se hugg. hogge vb se hugge. hoi interj ¡eh!; ¡uy! hokuspokus1 sb (knep) treta f; (fam) gato m encerrado. hokuspokus2 interj ¡equilicuá!; ¡abracadabra! hold1 sb 1 (tak) agarre m, sujeción f 2 (hold i siden, sting) punzada f. hold2 sb 1 (avstand, skuddhold) distancia f; på kort/langt ~ a corta/larga distancia; på nært/ kloss ~ de cerca/a quemarropa 2 (kant) lado m; fra et annet ~ por otro lado; fra flere ~ desde varios lados/frentes; på høyeste ~ en la más alta instancia. holdbar adj (solid) sólido, duradero; (om påstand) válido, admisible, sostenible; (om farge) fijo; (om matvarer) conservable. holdbarhet sb duración f, conservación f. holde vb 1 mantener; han holdt hånden frem extendió su mano; hun holdt boken for ham ella le sujetó el libro 2 (ikke gå i stykker) aguantar, resistir, mantenerse; hvor lenge holder dette reipet? ¿cuánto tiempo aguanta esta cuerda? 3 (holde seg, overholde) mantener(se), conservar(se); eggene vil ~ seg friske i lang tid los huevos se conservarán frescos mucho tiempo; hun holdt sitt løfte/ord ella mantuvo su promesa/su palabra 4 (vare) durar, persistir; om godværet holder seg si el buen tiempo dura 5 ~ en avis/et tidsskrift estar suscrito a un periódico/ a una revista; ~ foredrag dar una conferencia; ~ møte celebrar una reunión; ~ selskap dar una fiesta; ~ tale

homoseksuell pronunciar un discurso holde an (stanse) parar(se), detener(se); holde av (være glad i) querer; holde fast sujetar; holde for å være considerar; tener por; jeg holder henne for å være den beste legen her i byen la tengo por la mejor médico de esta ciudad; holde igjen detener, retener; holde inne no dejar salir; holde med (være enig med) estar de acuerdo con; holde nede (undertrykke) reprimir; holde opp (slutte) acabar, terminar; han holder aldri opp med å snakke no acaba de hablar nunca; no para de hablar; holde på å (være i ferd med, på nippet til) estar + gerundium; estar a punto de; de holdt på å oppgi håpet estuvieron a punto de perder la esperanza; holde på med hacer; dedicarse a, traerse entre manos; hva holder dere på med? ¿qué hacéis?; jeg holdt på med å skrive et brev estaba escribiendo una carta; holde sammen estar/mantener unidos; holde til (oppholde seg) estar; holde tilbake retener, contener; detener; holde unna mantener alejado, no dejar acercarse; holde ut (greie, tåle) aguantar, soportar; jeg holder det ikke ut lenger ya no lo aguanto más; smerten var nesten ikke til å holde ut el dolor era casi insoportable; holde ute no dejar entrar; holde utenfor dejar/mantener fuera. holden adj (velstående) próspero, acomodado, acaudalado helt og holdent completamente. holdeplass sb (for buss, trikk) parada f; (for drosjer) parada f de taxi; (for tog) apeadero m. holdepunkt sb (grunnlag) base f, fundamento m, cimiento m; (spor) pista f, punto m de referencia; politiet har ikke noe ~ la policía no tiene ninguna pista. holder sb soporte m, apoyo m. holdning sb 1 (kroppsføring) postura f, porte m 2 (opptreden) comportamiento m, conducta f 3 (innstilling) actitud f, postura f, posición f; regjeringens ~ i saken la posición del gobierno en este asunto. holdt1 sb alto m, parada f; gjøre holdt hacer el alto. holdt2 interj: holdt! ¡alto!

Holland sb (geogr) Holanda f. hollandsk adj holandés. hollender sb holandés m (-a f). holme sb islote m. holt sb arboleda f, bosquecillo m. homofil adj homosexual; (dgl) homo, gay. homofili sb homosexualidad f. homogen adj homogéneo. homogenisert adj homogeneizado. homoseksualitet sb homosexualidad f. homoseksuell adj homosexual.

642

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 642

03.07.2008 08:10:57

Honduras Honduras sb (geogr) Honduras m. honning sb miel f. honnør sb honor m gjøre honnør hacer un saludo militar. honorar sb honorarios m fl, remuneración f, derechos m fl; se også lønn1. hop sb multitud f, aglomeración f den store hop las masas, las gentes. hope vb hope opp amontonar, apilar, aglomerar; hope seg opp amontonarse, apilarse, aglomerarse. hopetall sb i hopetall en masa/tropel; en grandes cantidades. hoppbakke sb trampolín m de saltos de esquí. hoppe1 sb (hunnhest) yegua f. hoppe2 vb saltar, brincar hoppe av (fig, fra politisk parti) salirse de; (dgl) borrarse de; hoppe opp og ned dar saltos; hoppe over (sløyfe, utelate) saltarse, pasarse, eludir; du hoppet over en linje te has saltado una línea; hoppe på ett ben saltar a la pata coja. hoppetau sb comba f. hopprenn sb competición f de saltos de esquí. hoppski sb esquí m de salto. hor sb adulterio m, fornicación f. horde sb horda f. hore1 sb prostituta f; (dgl) puta; (ned) ramera f, zorra f; (euf) meretriz f. hore2 vb fornicar; cometer adulterio. horisont sb horizonte m; i horisonten en el horizonte. horisontal adj horizontal. hormon sb hormona f. hormonmedisin sb medicamento m hormonal. hormonpreparat sb preparado m hormonal. horn sb cuerno m ha et horn i siden til noen guardar rencor a alguien; (dgl) tenérsela jurada a alguien. hornaktig adj córneo. hornhinne sb córnea f. hornmusikk sb música f de viento. hornorkester sb orquesta f de viento. horoskop sb horóscopo m; jeg stilte horoskopet hennes le hice su horóscopo. hos prep en casa de; (blant) entre; ~ barna er slik atferd vanlig comportamientos así son normales entre los niños; (i nærheten av) cerca de, junto a, al lado de; hun bor ~ oss ella vive con nosotros; jeg bor ~ onkelen min vivo con mi tío; ~ oss er det helligdag para nosotros es fiesta; jeg satt ~ ham estuve sentado junto a él; vi var på besøk ~ besteforeldrene våre estuvimos de visita en casa de nuestros abuelos. hose sb

hovedsakelig (så lett) som fot i hose tan fácil como coser y cantar. hospital sb hospital m; se også sykehus. hoste1 sb tos f. hoste2 vb toser; hun hoster stygt ella tiene una tos muy fea. hosteanfall, hostekule sb ataque m de tos. hostesaft sb jarabe m contra la tos. hotell sb hotel m; de bodde på ~ Christiania se hospedaron en el hotel Christiania; vi tok inn på et ~ nos alojamos en un hotel.

A

+

G

på hotellet Har De et ledig rom? ¿Hay una habitación libre? Har De et større (mindre, billigere) rom? ¿Hay una habitación más grande (más pequeña, más barata)? Er det med bad (dusj)? ¿Tiene baño (ducha)? Når serveres frokosten? ¿A qué hora se sirve el desayuno? Hvor ligger spisesalen? ¿Dónde está el comedor? Finnes det en bar? ¿Hay un bar? Får jeg be om nøkkelen til rom nummer 205, takk! ¿Podría darme la llave de la habitación número 205, por favor?

hotellrom sb habitación f de hotel. hov sb casco m (de caballo), pezuña f. hovedavtale sb acuerdo m general. hovedbygning sb edificio m principal. hoveddør sb puerta f principal. hovedfagsoppgave sb tesina f, tesis f de licenciatura. hovedgate sb calle f mayor/principal. hovedinngang sb entrada f principal. hovedinnhold sb contenidos m fl principales, esencia f, meollo m; (resymé) sumario m, resumen m. hovedkarakter sb nota f media. hovedkontor sb sede f (social), oficina f principal. hovedkvarter sb cuartel m general. hovedmann sb cabecilla m, jefe m, líder m. hovednøkkel sb llave f maestra. hovedoppgave sb tarea f principal. hovedperson sb (i bok, film) protagonista m/f, personaje m central. hovedpunkt sb punto m principal. hovedregel sb regla f general, norma f. hovedrett sb plato m principal. hovedrolle sb papel m principal/protagonista. hovedrørledning sb tubería f principal. hovedsak sb asunto m central i all hovedsak en lo esencial, principalmente, ante todo. hovedsakelig adv en su mayor parte, principalmente, ante todo.

B C D E F

H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

643

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 643

03.07.2008 08:10:58

hovedsetning hovedsetning sb oración f principal. hovedstad sb capital f. hovedtrekk sb fl rasgos m fl esenciales; característica f fundamental; i ~ a grandes rasgos. hovedvei sb carretera f principal. hovedvekt sb preponderancia f, importancia f legge hovedvekten på poner el énfasis sobre. hovedverk sb obra f principal. hovedårsak sb motivo m principal. hoven adj 1 (oppsvulmet) hinchado, inflamado, abultado 2 (viktig) arrogante, altivo. hovere vb jactarse (de). hovmester sb (i et hus) mayordomo m; (på restaurant) maitre m. hovmod sb orgullo m, altivez f hovmod står for fall más alta será la caída. hovmodig adj orgulloso, altivo, arrogante, soberbio. hovne vb hovne opp hinchar(se), abultar(se), inflar(se). hu sb se hug. hud sb piel f; (tykk, håret hud) pellejo m; (ansiktshud) cutis m, tez f. hudfarge sb color m de la piel. hudflette vb desollar, despellejar. hudlege sb dermatólogo m (-ga f). hug sb (sinn) mente f komme i hug recordar, evocar. hugg sb hachazo m, corte m, tajo m. hugge vb cortar, tajar; ~ ved cortar leña hugge av cortar(se); hun hugde av seg fingeren ella se cortó el dedo; hugge i han hugde seg i beinet se hizo un corte en la pierna; jeg hugg (el hugde) bremsene i apreté a fondo los frenos; hugge inn grabar; hugge ned talar; cortar; vi hugde ned alle trærne talamos todos los árboles; hugge opp (biler, skip osv) desguazar; demoler; hugge ut (en skog) talar un bosque; (i stein/tre) tallar, esculpir. huggestabbe sb tajo m, hachazo m. huggjern sb formón m, escoplo m; (meisel) cincel m. huggorm sb víbora f. huggtann sb (på pattedyr) colmillo m; (på orm) colmillo m. hugst sb talla f (de árboles), corta f. hui sb i hui og hast a toda prisa, apresuradamente. huie vb vociferar, dar voces. huk sb sette seg på huk ponerse en cuclillas; sitte på huk estar en cuclillas. huke vb (fakke) arrestar, atrapar, enganchar huke seg fast i agarrarse a; huke seg ned

hummerklo acuclillarse. hukommelse sb memoria f etter hukommelsen de memoria; ha god hukommelse tener buena memoria. hul adj hueco; den hule hånd el cuenco de la mano ha noe i sin hule hånd tener algo en la palma de la mano. hule1 sb cueva f, gruta f; (stor hule) caverna f; (vilt dyrs hule) guarida f, madriguera f. hule2 vb hule ut vaciar, ahuecar. huleboer sb cavernícola m/f. hulemaleri sb pintura f rupestre. hulhet sb oquedad f, vacío m. hulke vb sollozar. hulking sb sollozo m. hull sb agujero m, boquete m; (gap, mellomrom) hueco m; et ~ i hekken un hueco en el seto; jeg boret ~ i veggen perforé la pared ha hull i en tann tener una caries; ha store hull i kunnskapene tener grandes lagunas/ agujeros en los conocimientos; stikke hull i/ på noe hacer un agujero a algo; ta hull på abrir; empezar a utilizar; han tok hull på en eske sjokolade abrió la caja de bombones; være helt hull i hodet ser absurdo/insensato/ una locura. hullete adj agujereado, horadado; (utett) poroso; strømpene hans var ~ sus calcetines estaban llenos de agujeros; (dgl) tomates. hullfall sb remiendo m. hullkort sb (data) ficha f perforada. hullsleiv sb espumadera f. hulltang sb sacabocados m ent. hulmål sb medida f de capacidad. hulrom sb hueco m, vano m. hulspeil sb espejo m cóncavo. hulter adv hulter til bulter sin orden ni medida, de cualquier manera; (dgl) a trochemoche. human adj humano. humanisme sb humanismo m. humanistisk adj humanístico; de humanistiske fag las disciplinas humanísticas; (dgl) las Letras. humanitær adj humanitario. humbug sb cuento m, engaño m, charlatanería f; det er den rene ~ eso es puro cuento. humbugmaker sb cuentista m/f, charlatán m (-a f), embaucador m (-a f). humle1 sb (insekt) abejorro m la humla suse dejar las cosas a su aire; disfrutar de la vida de manera despreocupada. humle2 sb (bot) (plante) lúpulo m. humlebol sb nido m de abejorro. hummer sb bogavante m. hummerklo sb pinza f de bogavante.

644

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 644

03.07.2008 08:10:58

hummerteine hummerteine sb nasa f de pescar bogavante. humor sb humor m. humorist sb humorista m/f. humoristisk adj humorístico humoristisk sans sentido m del humor. hump sb montículo m, bollo m. humpe vb 1 (gå haltende) ir dando tumbos, cojear 2 (under kjøring) traquetear, dar bandazos. humpete adj lleno de baches; desigual. humre vb 1 (om hest) relinchar 2 (le) reír entre dientes. humør sb 1 (sinnsstemning) humor m, ánimo m, talante m; i godt ~ de buen humor; i dårlig ~ de mal humor 2 (varig humør) carácter m; hun har godt ~ ella tiene buen carácter være i humør til tener ganas de, estar de humor para; jeg er ikke i humør til å gå på kino no estoy de humor para ir al cine. humørsyk adj malhumorado, de mal genio/ carácter. hun1 sb (bakhun) taco m. hun2 pers pron (som subjekt) ella. hund sb perro m en skal ikke skue hunden på hårene las apariencias engañan; gå i hundene irse al diablo, echarse a perder; leve som hund og katt llevarse como el perro y el gato. hundedagene sb la canícula. hundegalskap sb rabia f. hundehus sb caseta f del perro. hundelenke sb cadena f del perro. hundeleven sb algarabía f, trifulca f. hundeliv sb leve et hundeliv llevar una vida perra. hundevakt sb turno m de medianoche (en el mar) de 12 a 4. hundevalp sb cachorro m (de perro). hundeveddeløp sb carrera f de galgos. hundre grunntall cien; én av ~ uno de cien.

+

hundre Tallordet cien bøyes på spansk.

Eks: Cien libros hundre bøker, doscientos libros to hundre bøker, trescientas personas tre hundre personer.

hundrevis adv i hundrevis a centenares; bøker i hundrevis centenares de libros. hundreår sb siglo m, centuria f. hundreåring adj centenario. hundreårsjubileum sb centenario m. hundse vb maltratar; acosar. hunger sb hambre f; (hungersnød) hambruna f. hungre vb tener hambre; (lide sult) pasar

husflid hambre, estar hambriento; han hungret etter berømmelse estaba hambriento de fama. hunkjønn sb (gram) femenino m; se også hunnkjønn. hunkjønnsord sb palabra f femenina. hunn sb hembra f; en ~ og tre hanner una hembra y tres machos. hunndyr sb hembra f. hunnkatt sb gata f. hunnkjønn sb sexo m femenino; se også hunkjønn. hunnløve sb leona f. hunnplante sb planta f hembra. hunnrev sb zorra f. hurlumhei sb barullo m, jaleo m, algarabía f. hurra1 sb vítor m, hurra m, aclamación f; rope ~ vitorear; dar vítores; ~ for...! ¡viva...! hurra2 interj ¡hurra!; rope ~ vitorear; de ropte tre ganger ~ for ham le cantaron tres hurras. hurrarop sb aclamación f, gritos m fl de hurra, vítor m. hurten sb i hurten og sturten (adv) precipitadamente. hurtig adj rápido, veloz; se også fort2, rask2. hurtighet sb rapidez f, velocidad f. hurtigløp sb (på skøyter) carrera f de patines. hurtigtog sb tren m rápido, (tren m) expreso m. hus sb (beboelseshus) casa f; (bygning) edificio m; huset ved siden av la casa de al lado; de bor i huset ved siden av viven en la casa de al lado; her i huset en esta casa; hjelpe til i huset ayudar en casa fra hus til hus de casa en casa; gå en hus forbi pasar(le) desapercibido algo a alguien, escapársele algo a alguien; hus for natten alojamiento; trekke fullt hus llenar, tener llenos. Se illustrasjon s. 646 husarbeid sb tarea f/labor f doméstica. husarrest sb arresto m domiciliario. husassistent sb asistenta f (del hogar). husbehov sb consumo m de la casa. husbesøk sb visita f domiciliaria/a domicilio. husbil sb autocaravana f. husblokk sb bloque m de casas. husbond sb cabeza m de familia; marido m. husdyr sb animal m doméstico, animal m de compañía; hesten er et ~ el caballo es un animal doméstico. huse vb (gi husly) alojar, albergar, hospedar, cobijar; kan du ~ meg en dag eller to? ¿puedes alojarme uno o dos días? huseier sb propietario m (-a f) de la vivienda; (husvert) casero m (-ra f). husere vb (bråke, herje) armar jaleo/bronca. husfar sb padre m de familia; cabeza m de familia; (på institusjon) prefecto m. husflid sb artesanía f tradicional, labores f fl de artesanía tradicional.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

645

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 645

03.07.2008 08:10:58

husflue

husflue sb mosca f doméstica. husfred sb paz f del hogar. hushjelp sb criado m (-da f); (formelt) empleado m (-da f) del hogar, asistenta f. husholderske sb ama f de llaves. husholdning sb administración f doméstica, cuidado m del hogar, tareas f fl del hogar. husholdningsapparater sb utensilios m fl domésticos; elektriske ~ electrodomésticos. husholdningspenger sb presupuesto m doméstico/familiar. huske1 sb (lekeapparat) columpio m; (dumphuske, vippehuske) balancín m. huske2 vb (i lekeapparat) columpiar(se); (i vippehuske) balancear(se), mecer(se); (huske et barn opp og ned) mecer. huske3 vb (minnes) recordar, acordarse de; ~ dårlig/godt tener buena/mala memoria; husker du hva jeg fortalte deg? ¿te acuerdas de lo que te dije?; du husker feil recuerdas mal; han forsøkte å ~ navnet hennes trató de recordar el nombre de ella; jeg husker ikke det nøyaktig beløpet no recuerdo el importe exacto; om jeg ikke husker feil si no recuerdo mal; så vidt jeg husker según alcanzo a recordar.

+

huske Huske kan hete acordarse de eller recordar: Husker du forrige sommer? ¿Te acuerdas del verano pasado? eller ¿Recuerdas el verano pasado? Jeg husker ikke. No me acuerdo, eller No recuerdo.

huskelapp, huskeliste sb (handleliste) lista f; (for øvrig) recordatorio m. huskeregel sb regla f nemotécnica.

hva

huskestue sb bronca f, trifulca f. husklynge sb aldea f. huslege sb médico m (-ca f) de cabecera. husleie sb alquiler m de casa/piso. huslig adj doméstico, hogareño, casero. husly sb albergue m, refugio m gi husly albergar, hospedar, cobijar. huslærer sb profesor m (-a f) particular. husmor sb ama f de casa; (ved institusjon) directora f. husmorskole sb escuela f del hogar. husstand sb unidad f familiar, familia f. hustru sb esposa f, mujer f. husvert sb casero m (-ra f); dueño m (-ña f) de la casa. husvill adj sin hogar, desalojado. husvogn sb caravana f. hutre vb tiritar. hva1 pron 1 (som subjekt) qué; ~ er det (for noe)? ¿qué es eso?; ~ har hendt? ¿qué ha pasado?; ~ er i veien? ¿qué pasa/ocurre?

2 (som objekt) cómo; qué; ~ heter du? ¿cómo te llamas?; ~ heter ”hus” på spansk? ¿cómo se dice ”hus” en español?; ~ sier du? ¿qué dices?; ~ vil du gjøre? ¿qué quieres hacer?

3 (med preposisjon ) qué; ~ tenker du på? ¿en qué piensas? 4 (i utrop) ¿cómo?; ¿qué?; hva! ¿qué?; det ser ut som jeg vet ikke ~ ¡no sé lo qué parece! hva (behager)? ¿perdón?; ¿cómo/qué dices?; hva med deg? ¿y tú?; hva som helst cualquier cosa, lo que sea; hva så, da? ¿y qué?, ¿y qué más da?, ¿y a mí qué?; hva vet jeg? ¿y yo qué sé?; vet du hva? ¿sabes?, ¿sabes una cosa? hva2 rel pron lo que; gjør ~ du vil haz lo que quieras; ~ det enn er sea lo que sea; han betaler ~ det skal være pagará lo que sea; koste ~ det koste vil cueste lo que cueste; etter

646

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 646

01.09.2008 15:39:23

hval ~ jeg har hørt, har han fått sparken según lo que he oído, lo han despedido. hval sb ballena f. hvalfanger sb ballenero m (-ra f). hvalfangst sb caza f de la ballena. hvalross sb (zool) morsa f. hvelv sb 1 (hvelving) bóveda f 2 (i bank) caja f fuerte, cámara f acorazada 3 (båthvelv) quilla f. hvelve vb = velte hvelve seg arquearse. hvelving sb bóveda f. hvem spørrepron ¿quién?; ~ av guttene kom først? ¿quién de los chicos llegó primero?; ~ andre? ¿quién más?; ~ fortalte du det til? ¿a quién se lo contaste?; ~ så deg? ¿quién te vio?; ~ så du? ¿a quién viste tú?; ~ hun enn er, ~ hun så er quienquiera que ella sea; ~ som helst cualquiera; ~ som helst kan gjøre det cualquiera puede hacerlo. hvemsomhelst sb cualquiera m/f; don nadie m/f; han er ingen ~ él no es un cualquiera/don nadie. hver, hvert mengdeord, adj cada; todo; hver av dem cada uno de ellos; det er 200 hager, hver med sin flaggstang hay doscientos jardines, cada cual con su asta; hver annen cada dos; de har hver sin sykkel cada uno tiene su propia bicicleta; de kan være her hvert øyeblikk se pueden presentar en cualquier momento; en gang hver uke una vez a la semana etter hvert poco a poco; con el tiempo; etter hvert som a medida que, conforme; etter hvert som tiden gikk conforme pasaba el tiempo; hver for seg por separado, separadamente; hver gang cada vez (que), siempre (que); i hvert fall en cualquier caso; litt av hvert un poco de todo/cada.

+

hverandre På spansk finnes det ingen nøyaktig parallell til ’hverandre’. Som oftest bruker man et refleksivt verb (iblant med tillegget mutuamente eller el uno al otro). F.eks: Nos queremos vi elsker hverandre, no se conocen de kjenner ikke hverandre, nos respetamos mutuamente vi respekterer hverandre.

hverandre resiprokt pron se; uno a otro/el uno al otro m; una a otra/la una a la otra f; los unos a los otros m fl; las unas a las otras f fl; (adv) mutuamente; etter ~ uno tras otro; hvor har dere truffet ~? ¿dónde os habéis encontrado?; skjelne fra ~ distinguir uno del otro; ved siden av ~ uno al lado del otro; de snakker ikke med hverandre no se hablan

hvisking om hverandre (adv) indistintamente; de kan brukes om hverandre pueden usarse indistintamente; (som) skapt for hverandre hechos el uno para el otro; ta fra hverandre desmontar. hverdag sb día f laborable/de trabajo. hverdagsbruk sb til hverdagsbruk de/para uso diario. hverdagsklær sb fl ropa f corriente/de diario. hverdagskost sb el pan de cada día. hverdagslig adj (kjedelig) ordinario, corriente, cotidiano. hvese vb sisear. hvete sb trigo m. hvetebrødsdager sb luna f de miel. hvetemel sb harina f de trigo. hvil sb (hvilepause, rast) descanso m, pausa f, respiro m; vi tok (oss) en ~ nos tomamos un descanso. hvile1 sb (det å hvile) descanso m, reposo m; trenge ~ necesitamos descansar. hvile2 vb reposar, descansar; de hvilte en time descansaron una hora; taket hviler på åtte søyler el tejado descansa sobre ocho pilares. hviledag sb día m de descanso. hvilehjem sb casa f de reposo; sanatorio m. hvileløs adj inquieto, impaciente. hvileløst adv con inquietud, impacientemente, nerviosamente. hvilested sb lugar m de reposo. hvilken, hvilket, hvilke pekeord cuál, qué; (hvem) quién; hvilke bøker har du lest? ¿qué libros has leído?; hvilken av disse bøkene har du lest? ¿cuál de estos libros has leído?; hvilken ... enn/så cualquier; cualquiera de ellos/ellas; hvilke ordrer han enn gir deg cualesquiera que sean las órdenes que él te dé; hvilken av bøkene mine han så ber om cualquiera de mis libros que él te haya pedido; hvilken som helst dag cualquier día hvilken ...! ¡qué ... (tan bueno/malo)!; hvilken dag! ¡qué día tan bueno/malo!; hvilken som helst cualquiera. hvilket rel pron lo cual; lo que; han bad meg komme inn, ~ jeg gjorde me pidió que entrase, lo cual hice. hvin sb chillido m. hvine vb (om personer) chillar; (om geværkuler) silbar. hvis1 pron 1 (rel pron, genitiv av som) cuyo; et fly ~ fører ble drept un avión cuyo piloto fue asesinado 2 (spørreord, genitiv av hvem) de quién; ~ bok er det? ¿de quién es ese libro? hvis2 subjunksjon (dersom) si; ~ vi har tid si tenemos tiempo; ~ bare ... ojalá; ~ han bare hadde hørt på meg! ¡si me hubiera escuchado! hviske vb susurrar, cuchichear. hvisking sb susurro m, cuchicheo m.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

647

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 647

03.07.2008 08:10:59

hvit hvit1 sb (hvit person) blanco m. hvit2 adj blanco. hvite sb (eggehvite) clara f. hviterusser sb bieloruso m (-sa f). hviterussisk adj bieloruso.

Hviterussland sb Bielorusia f. hvitevarer sb 1 (klær) ropa f blanca; lencería f 2 (husholdningsapparater) electrodomésticos m fl. hvitkalket adj encalado. hvitlig adj blanquecino. hvitløk sb ajo m. hvitne vb blanquear. hvitte vb (hvitkalke) encalar. hvitting sb merlán m. hvitvaske vb blanquear (dinero negro). hvitveis sb anémona f blanca. hvitvin sb vino m blanco. hvor adv 1 (i spørsmål, om stedet) dónde; adónde; ~ bor du? ¿dónde vives?; ~ skal du hen? ¿adónde vas? 2 (rel, om stedet ) (en) donde; (en el/la/los/las) que; (en el/la) cual / (en los/las) cuales; adonde; der ~ jeg kommer fra de donde yo vengo/soy; det stedet ~ han bodde el lugar donde vivía; ~ hun enn/så kom dondequiera que ella fuese; ~ som helst en cualquier lugar; ~ ... enn/så dondequiera 3 (gradsadv) foran adj; ~ gammel er du? ¿cuántos años tienes?; ~ mange? ¿cuántos?; ~ mye? cuánto?; jeg lurer på ~ mye de tjener me pregunto cuánto ganan; ~ rik han enn er por muy rico que sea; vi greier det aldri, ~ mye vi så prøver no acertaremos nunca, por mucho que lo intentemos hvor mye blir det (til sammen)? ¿cuánto es (todo)?; hvor ofte? ¿con qué frecuencia?, ¿cada cuánto (tiempo)?; hvor vidt hasta qué punto. hvorav adv 1 (om personer) de los/las cuales; passasjerene, ~ flere var engelskmenn los pasajeros, muchos de los cuales eran ingleses 2 (om ting) de los/las cuales; 40 hus ~ mange er nye cuarenta casas de las cuales muchas son nuevas. hvordan adv cómo; ~ det? ¿cómo es eso?; ~ ... enn (el nå el så); ~ har du det? ¿cómo estás?; ~ kom du inn? ¿cómo entraste?; ~ ser han ut? ¿qué aspecto tiene?; comoquiera; ~ det nå har seg med det comoquiera que sea; ~ vi enn ser på det comoquiera que lo veamos; lo veamos como lo veamos; ~ kan det ha seg/henge sammen at? ¿cómo puede ser que...? hvoretter adv después, a continuación; han ble til klokken 8, ~ han gikk hjem estuvo hasta las ocho, después se fue a casa. hvorfor adv por qué; ~ det? ¿y eso por qué?; (dgl) ¿a santo de qué?; ~ gjorde du det? ¿por qué lo hiciste?; ~ i all verden? ¿cómo diablos?

hylle hvorfra adv (i spørsmål) de dónde; (rel pron) de donde. hvor hen adv rel adonde; (i spørsmål) adónde; se også hvor. hvorledes adv se hvordan. hybel sb habitación f de alquiler. hybelleilighet sb estudio m. hybelvertinne sb casera f. hydrofoilbåt sb hidroavión m. hydrogen sb hidrógeno m. hydrogenbombe sb bomba f de hidrógeno. hydroplan sb (hydrofoilbåt, sjøfly) hidroplano m, hidroavión m. hygge1 sb bienestar m, disfrute m, deleite m; hjemlig ~ disfrute del hogar; (hyggelig stemning) ambiente acogedor/agradable. hygge2 vb hygge seg disfrutar, estar a gusto. hyggelig adj agradable, acogedor; (snill, vennlig) entrañable, simpático, amigable, cariñoso; en ~ gammel mann un anciano entrañable; en ~ prat una charla amistosa; en ~ varme på peisen un agradable calor de la chimenea; den gamle byen med de hyggelige gatene la vieja ciudad con sus acogedoras calles bare hyggelig! ¡no hay de qué! ¡de nada!; ha det hyggelig disfrutar, pasárselo bien; (latinamer) pasarla bien; (nei,) så hyggelig! ¡qué estupendo! hygiene sb higiene f, aseo m. hygienisk adj higiénico. hykkelsk adj hipócrita, falso, fingido. hykle vb fingir, simular. hykler sb hipócrita m/f, impostor m (-a f). hykleri sb hipocresía f. hyklersk adj hipócrita. hyl sb aullido m, alarido m; et ~ av smerte/redsel un alarido de dolor/de pánico. hyle vb aullar; (skrike) chillar. hylle1 sb repisa f, estante m, anaquel m, balda f; (bagasjehylle) portamaletas m ent; (i fjellvegg) cornisa f legge noe på hylla (legge til side, utsette) dejar algo de lado; aparcar algo; planene hans ble lagt på hylla sus planes han sido aparcados; komme på rett hylle encontrar su puesto (en la vida); hun er kommet på rett hylle ella ha encontrado su sitio; komme på feil hylle no encontrar su puesto (en la vida); han er kommet på feil hylle no está en su sitio. hylle2 vb (hylle konge osv) aclamar; (vise anerkjennelse) homenajear; (applaudere) aplaudir; (med festligheter) festejar; (med hurrarop) vitorear; de ble hyllet av mengden fueron vitoreados por la multitud. hylle3 vb hylle inn envolver.

648

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 648

03.07.2008 08:10:59

hyllest hyllest sb homenaje m, tributo m, ovación f; (bifall) aplauso m, aclamación f. hylse sb (patronhylse) casquillo m; (kapsel) cápsula f; (holk) cascarón m. hylster sb envoltorio m, vaina f; (til pistol) funda f. hymne sb himno m; (særlig religiøs hymne) cántico m; en ~ til friheten un himno a la libertad. hyperbel sb (mat) hipérbole f. hypermoderne adj hipermoderno. hypnose sb hipnosis f. hypnotisere vb hipnotizar. hypnotisk adj hipnótico. hypnotisme sb hipnotismo m. hypokonder1 sb hipocondriaco m (-ca f). hypokonder2 adj hipocondriaco, aprensivo. hypokondri sb hipocondría f. hypotenus sb hipotenusa f. hypotese sb hipótesis f. hypotetisk adj hipotético. hyppe vb (f.eks. poteter) aporcar; cubrir con tierra. hyppig1 adj frecuente, asiduo, habitual; en ~ gjest un huésped asiduo. hyppig2 adv frecuentemente, a menudo, habitualmente. hyre1 sb 1 (arbeid om bord) enrolamiento m; ta ~ (på en båt) enrolarse; ta ~ som fyrbøter enrolarse como fogonero 2 (sjømannslønn) salario m ha sin fulle hyre med tener de sobra con, tener más que suficiente con algo. hyre2 vb (leie) alquilar; ~ (et) mannskap alistar una tripulación. hysj!, hyss! interj ¡silencio!; ¡chitón! hysje, hysse vb hacer callar; ~ på imponer silencio; chitar a alguien. hyssing sb cordel m, bramante m. hysteri sb histeria f. hysterisk adj histérico; få et ~ anfall tener un ataque de histeria. hytt sb i hytt og vær al azar; (dgl) al tuntún, a tontas y a locas. hytte1 sb (lite landsens hus) cabaña f; (feriehytte) casa f de campo, chalet m; (liten, primitiv hytte) choza f. hytte2 vb hytte til amenazar con el puño, intimidar. hæl sb talón m; (på skotøy) tacón m; de var like i hælene på meg los tenía siguiéndome los talones. hær sb ejército m. hærfører sb general m. hærverk sb vandalismo m. høflig adj amable, cortés. høflighet sb cortesía f, amabilidad f.

hørsel høflighetsfrase sb fórmula f de cortesía. høl sb (kulp) estanque m. hølje vb diluviar, llover a mares; det høljet ned llovió a cántaros; regnet høljet ned la lluvia caía a mares. høljregne vb = hølje. høne sb gallina f det går den veien høna sparker va camino del desastre; ha en høne å plukke med noen tener cuentas/asuntos pendientes con alguien. høneblund sb sueñito m ta seg en høneblund echarse un sueñito. høns sb (koll) pollería f, aves f fl de corral; de holdt ~ criaban aves de corral. hønsegård sb corral m de gallinas. hønsehauk sb azor m. hønsehjerne sb cabeza m/f de chorlito. hønsenetting sb red f de malla gruesa. hørbar adj audible. høre vb 1 (oppfatte med ørene) oír; jeg hører ikke/kan ikke ~ (noe) på grunn av bråket no puedo oír por el barullo; vi hørte (at) han kom le oímos llegar; le sentimos llegar 2 (få vite) enterarse de; jeg har hørt at faren din er syk me he enterado de que tu padre está enfermo 3 (høre etter, lytte) escuchar; hør her! ¡escucha! ¡oye!; hør! hører du ikke musikkorpset? ¡escucha! ¿no oyes la banda de música? høre av enterarse por; jeg hørte det av søsteren din me enteré por tu hermana; høre etter atender; prestar atención; han hører bare etter med det ene øret él sólo presta atención a medias; høre fra saber de; oír de; har du hørt fra datteren din? ¿sabes algo de tu hermana?; høre hjemme pertenecer; hører de hjemme her? ¿son de aquí?; høre om enterarse de; har du hørt om ulykken? ¿te has enterado del accidente?; jeg vil ikke høre tale om det no quiero oír hablar de ello; høre på (lytte) escuchar; vi hørte på musikken estuvimos escuchando la música; høre på radio escuchar/oír la radio; høre sammen ir juntos, pertenecerse; høre til pertenecer a, formar parte de (se også ’høre hjemme’); høres ut som sonar como; det høres ut som om parece que. høreapparat sb audífono m. høresans sb (el sentido m del ) oído m. hørespill sb serial m radiofónico, radioteatro m. høretelefon sb audífono m, auriculares m fl. hørevidde sb innen hørevidde al alcance de la voz; utenfor hørevidde fuera del alcance de la voz. hørlig adj audible. hørsel sb oído m, audición f.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

649

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 649

03.07.2008 08:10:59

høst høst sb 1 (årstiden) otoño m; høsten 1991 el otoño de 1991; en mild ~ un otoño suave/ templado; (nå) i ~ este otoño; i fjor ~, sist ~ el otoño pasado; neste ~/til høsten el otoño que viene; el próximo otoño; om høsten en otoño 2 (avling) cosecha f. høstaktig adj otoñal. høstarbeid sb (på gård) cosecha f, recolección f. høste vb (få avling i hus) cosechar, recolectar; (få utbytte) ganar høste erfaring ganar experiencia; høste fordel av obtener provecho de; (dgl) sacar provecho de; høste fruktene av recoger los frutos de; høste ære cosechar honores. høstjevndøgn sb equinoccio m de otoño. høstlig adj otoñal. høvding sb jefe m; cacique m. høve1 sb oportunidad f, ocasión f nytte høvet aprovechar la ocasión; ved det høvet en esta ocasión. høve2 vb ser conveniente. høvel sb cepillo m de carpintero, garlopa f. høvelbenk sb banco m de carpintero. høvelflis sb serrín m. høvelig adj conveninete, adecuado, apropiado. høvle vb cepillar. høvleri sb serrería f. høy1 sb heno m. høy2 adj 1 alto, elevado; høye priser precios altos; en meget ~ kvinne una mujer muy alta; en ~ mur un muro alto; (opp)nå (en) ~ alder llegar a una edad avanzada 2 (om lyd) alto; et høyt skrik un grito agudo; med ~ stemme en voz alta 3 (om tonehøyde) alto, agudo; en ~ tone un tono alto/agudo; se også høyt. høyborg sb baluarte m. høyde sb 1 altura f; i fem meters ~ de cinco metros de altura 2 (i terrenget) loma f, montículo m 3 (nivå) nivel m 4 (om skipsposisjon) på ~ med Kapp Horn a la altura del Cabo de Hornos. høydedrag sb loma f, colina f. høydehopp sb salto m de altura. høydemåler sb altímetro m. høydepunkt sb apogeo m, clímax m, cénit m, momento m estelar/de mayor apogeo; cumbre f, cima f. høydesprang sb = høydehopp. høyesterett sb tribunal m supremo. høyfeber sb fiebre f del heno; alergia f al polen. høyfjell sb alta f montaña. høyforræderi sb alta f traición. høygaffel sb bielda f; pico f de madera para la paja. høyhet sb Deres/Hans/Hennes kongelige høyhet Su Alteza Real.

høytstående høykant sb på høykant de pie, en posición vertical. høyland sb tierras f fl altas. høylig adv altamente, en grado sumo, sumamente. høyloftet adj de techo alto. høylys sb ved høylys dag a plena luz del día. høylytt1 adj sonoro, ruidoso. høylytt2 adv en alto, en voz alta. høymesse sb misa f solemne/mayor. høymælt adj a pleno pulmón. høyonn sb siega/recogida f del heno; drive med høyonna recoger el heno. høyre1 sb derecha f til høyre a la derecha; til høyre for meg a mi derecha. høyre2 adj derecho; (form) diestro; gå/kjøre på ~ side ir/conducir por la derecha; hans ~ lomme su bolsillo derecho; på ~ hånd a mano derecha; på ~ side a la derecha; al lado derecho. høyrekjøring sb conducción f por la derecha. høyrød adj carmín m. høyrøstet adj bullicioso; gritón. høysesong sb temporada f alta. høyskole sb escuela f superior. høyslette sb altiplano m, meseta f. høyspenning sb alta tensión f. høyspent adj de alta tensión. høyspentmast sb (elek) poste m de alta tensión. høyst adv (svært) muy, en grado sumo; (i det høyeste) a lo sumo, como máximo/mucho; (særdeles) extremadamente; sumamente; ~ ubehagelig sumamente desagradable; han er ~ 20 år él tiene veinte años a lo sumo; ett eller ~ to år uno o dos años a lo sumo. høystakk sb almiar m, montón m de paja/heno. høysåte sb montón m de heno. høyt adv 1 altamente, intensamente; (i høy grad) en grado sumo; ~ begavet muy dotado; elske ~ amar intensamente 2 (om lyd) alto; lese ~ (dvs lese opp) leer en voz alta. høyteknologi sb tecnología f punta. høytid sb solemnidad f, fiesta f religiosa bevegelige høytider fiestas movibles; de store høytider las grandes fiestas; las grandes ocasiones. høytidelig adj solemne, ceremonioso. høytidelighet sb acto m solemne, ceremonia f solemne. høytrykk sb alta presión f, anticiclón m. høytrykksområde sb área f anticiclónica; área f de altas presiones. høytrykksrygg sb frente m anticiclónico. høytstående adj destacado, de alto rango, importante, prominente; en ~ offiser un

650

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 650

03.07.2008 08:11:00

høyttaler oficial de alto rango; en ~ person una persona importante. høyttaler sb altavoz m, megáfono m; (latinamer) altoparlante m. høyttravende adj altisonante, grandilocuente, pomposo. høyvann sb pleamar f, marea f alta ved høyvann en pleamar. hå sb (etterslått) segunda f cosecha del heno. hål adj (glatt) resbaladizo. hålke sb capa f de hielo (en la carretera). hålkeføre sb det er hålkeføre la carretera está resbaladiza por el hielo. hån sb desdén m, desprecio m, escarnio m, burla f. hånd sb mano f; gå ~ i ~ ir de la mano; gi hverandre hånden (på det) darse la mano; estrechar(se) manos; han gav henne hånden él le estrechó la mano a ella; holde hverandre i hånden/i hendene estar cogidos de la mano; klappe i hendene aplaudir; tocar las palmas gå noen til hånde ayudar a alguien; ha for hånden tener a mano; ha frie hender tener las manos libres; ha hendene fulle tener el trabajo hecho; ha noen i sin hule hånd tener a alguien en el puño; ha på hånden tener una opción sobre algo; jeg har huset på hånden tengo una opción de compra sobre la casa; i gode hender en buenas manos; i hende en mano; leve fra hånd til munn vivir al día; med hånden på hjertet con la mano en el corazón; på egen hånd por su cuenta, por si mismo; hun ville begynne på egen hånd (dvs for seg selv) ella quería empezar por sí misma; som hånd i hanske como anillo al dedo; stå på hendene ponerse/estar de manos; toe sine hender lavarse los manos. håndarbeid sb 1 (sytøy osv) labor f; et ~ una labor artesanal 2 (motsatt maskinarbeid) (trabajo m manual/de) artesanía f. håndbagasje sb equipaje m de mano. håndbak sb dorso m de la mano bryte håndbak echar un pulso; pulsear. håndball sb balonmano m. håndbevegelse sb gesto m con la mano, ademán m. håndbok sb manual m. håndbrems sb freno m de mano. håndfast adj firme, concreto. håndflate sb palma f de la mano. håndfull sb puñado m. håndgrep sb maniobra f. håndgripelig adj palpable, tangible, concreto. håndgripeligheter sb gå til håndgripeligheter llegar a las manos. håndheve vb hacer cumplir, guardar; ~ lov og orden imponer la ley y el orden.

håpe håndhilse vb darse/estrecharse la mano. håndjern sb esposas f fl. håndkjerre sb carretilla f. håndkle sb toalla f. håndkoffert sb maletín m. håndkraft sb fuerza f manual; drive med ~ hacer a mano. håndlag sb habilidad f, maña f, destreza f. håndlaget adj hecho a mano. håndledd sb muñeca f. håndskrevet adj escrito a mano/de puño y letra. håndskrift sb 1 letra f, caligrafía f 2 manuscrito m. håndsopprekning sb stemme ved håndsopprekning votar a mano alzada. håndsrekning sb gi noen en håndsrekning echarle una mano a alguien, tenderle la mano a alguien; hun gav dem en håndsrekning ella les echó una mano. håndtak sb asa f, mango m, empuñadura f. håndtere vb manejar, manipular. håndterlig adj manejable. håndtrykk sb apretón m de manos. håndvending sb i en håndvending en un abrir y cerrar de ojos; en un santiamén. håndverk sb oficio m, artesanía f; ~ og industri artesanía e industria. håndverker sb artesano m (-na f); (kunsthåndverker) artífice m/f.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q

+

håndverkere Elektriker el/la electricista, maler el pintor/la pintora, rørlegger el fontanero/ la fontanera, snekker el carpintero/la carpintera.

R S T

håndverksmessig adj artesanalmente. håndverksmester sb maestro m (-ra f) de oficios. håndveske sb bolso m de mano. håne vb burlarse (de), mofarse (de). hånflir sb burla f, mofa f. hånlatter sb risa f burlona. hånlig adj despectivo, burlón, desdeñoso. håp sb esperanza f, anhelo m; alt ~ er ute toda esperanza se ha desvanecido; de oppgav alt ~ perdieron toda esperanza; det er ikke noe ~ for ham lenger él no tiene remedio gi opp håpet (om) desesperar; perder la esperanza de; leve i håpet vivir de ilusiones; leve i håpet om vivir con la esperanza de. håpe vb esperar, tener esperanza (på de); jeg håper det eso espero; jeg håper ikke det espero

U V W X Y Z Æ Ø Å

651

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 651

03.07.2008 08:11:00

håpefull

ideologisk

que no; vi håper hun kommer esperamos que ella venga det er å håpe at cabe esperar que; håpe det beste esperar lo mejor. håpefull adj esperanzado, anhelante, lleno de esperanza. håpløs adj sin esperanza, desesperado; (fortvilet også) desesperado; en ~ stilling una posición desesperada; du er (helt) ~ eres un caso perdido/un desastre. hår sb pelo m, cabello m; (på kroppen) vello m fjerne hår depilarse; få håret til å reise seg på hodet ponerse los pelos de punta; det fikk hårene/håret til å reise seg på hodet hans se le pusieron los pelos de punta; grå hår canas f fl; ikke et hår bedre ni una pizca mejor; på hengende håret por un pelo; det var på hengende håret de hadde druknet estuvieron a punto de ahogarse. håravfall sb caída f del pelo. hårbørste sb cepillo m para el pelo. hårdhjertet adj desalmado. hårdnakket adj obstinado, testarudo, persistente. hård osv se hard osv. håret(e) adj peludo, melenudo, velludo. hårfasong sb moda f de peinado. hårfeste sb horquilla f. hårfin adj sutil, minucioso; beregne det (tiden osv) hårfint contar minuciosamente. hårkløveri sb sofistería f. hårnål sb horquilla f. hårnålssving sb curva f cerrada. hårreisende adj espeluznante, escalofriante, estremecedor, horripilante. hårspenne sb horquilla f, prendedor m; pasador m. hårstrå sb pelo m, cabello m. hårsår adj sensible, susceptible. hårtørrer sb secador m. hårvekst sb: en frodig ~ una abundante cabellera; sjenerende ~ pelo superfluo. håv sb red f (para peces/insectos). håve vb pescar con red håve inn acaparar; cobrar; (fam) barrer para casa/dentro; håve inn penger ganar dinero a montones.

I I, i sb (bokstaven) I, i f, i f latina. i1 adv (i forbindelse med visse verb oversettes ofte ikke i på spansk)

henge i apresurarse, darse prisa; sette i poner, colocar; ta i esforzarse, hacer un esfuerzo.

2 i prep 1 (om sted) en; i huset en la casa; et besøk i Bergen una visita a Bergen; hun bor i Storgaten ella vive en la calle Mayor; jeg har aldri vært i Afrika nunca he estado en África; kongen i landet el rey del país 2 (inn/ned/opp/ ut osv i) en; a; de gikk inn i huset entraron en la casa; han brast (ut) i gråt se echó a llorar; hun falt (ut) i vannet se cayó al agua; jeg puttet/stakk hånden i lommen metí la mano en el bolsillo; vi kom (opp) i vanskeligheter tuvimos problemas 3 (om tidsrom) en; i 1814 en 1814 4 (om tidspunkt) en; i dette øyeblikk en este momento 5 (om varighet) durante; i fem dager/to måneder/tre år durante cinco días/dos meses/tres años; 60 km i timen 60 km a la/por hora 6 (om fag) lærer i engelsk profesor de inglés i inntil (+ tidsangivelse) por un período de hasta; i og for seg en realidad; i og med con; i og med at ya que. iaktta vb (se på) observar; (legge merke til) registrar. iakttakelse sb observación f. iakttaker sb observador m (-a f). iallfall adv (i hvert fall) en todo caso, de todos modos; (i det minste) al menos, por lo menos iallfall ikke en todo caso no. ibenholt sb ébano m. iberegnet perf part incluido alt iberegnet todo incluido. iblant adv de vez en cuando, a veces; en gang ~ de vez en cuando; se ellers blant. iboende adj inherente, intrínseco. i dag adv hoy; se også dag akkurat i dag hoy mismo; allerede i dag hoy mismo; fra i dag av de hoy en adelante; i dag morges esta mañana, hoy por la mañana; slik det er i dag hoy por hoy, a día de hoy. idé sb idea f; en god ~ una buena idea; han fikk en god ~ tuvo una buena idea. ideal sb ideal m; hun er mitt ~ som lærer ella es mi ideal de profesora. idealisme sb idealismo m. idealist sb idealista m/f. idealistisk adj idealista. ideell adj ideal; et ideelt feriested un lugar ideal para (pasar) las vacaciones. identifikasjon sb identificación f. identifisere vb identificar identifisere seg med identificarse con. identisk adj idéntico. identitet sb identidad f. identitetskort sb carnet m de identidad. ideologi sb ideología f. ideologisk adj ideológico.

652

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 652

03.07.2008 08:11:00

idérikt idérikt adj lleno de ideas, ingenioso. idet subjunksjon en el momento que; al (+ inf); de kom akkurat ~ jeg åpnet døren llegaron justo en el momento en que abrí la puerta; ~ han kom inn, så han henne al entrar él, la vio. idiot sb idiota m/f, imbécil m/f. idiotisk adj idiota; dette er ~ esto es una idiotez/ estudidez. idiotsikker adj completamente seguro. idol sb ídolo m. idrett sb deporte m; (især friidrett) atletismo m; drive ~ practicar/hacer deporte. idrettsanlegg sb instalaciones f fl deportivas, complejo m deportivo. idrettsgren sb modalidad f deportiva. idrettslag sb club m/equipo m deportivo. idrettsmann, idrettskvinne sb deportista m/f, atleta m/f. idrettsplass sb campo m de deportes. idrettsstevne sb competición f deportiva. idrettsutøver sb deportista m/f, atleta m/f. idyll sb idilio m; den rene ~ puro idilio. idyllisk adj idílico. idømme vb condenar; (om bøter) imponer; jf dømme, ilegge. i fall subjunksjon (hvis) si, en caso de. i fjor adv el año pasado. i forfjor adv hace dos años. i forgårs adv anteayer, antes de ayer. ifølge prep según; ~ avisene según los periódicos; ~ bestemmelsene con arreglo a las disposiciones legales. i gang adv en marcha. igjen adv 1 (på ny) otra vez, de nuevo, nuevamente; om ~ otra vez; prøv ~! ¡inténtalo otra vez!; hun leste boken (om) ~ ella leyó el libro otra vez 2 (tilbake) de vuelta; (med verbet) volver a (+ inf); jeg har fått ~ appetitten he vuelto a tener apetito 3 (til overs) quedar; det er bare fem ~ sólo quedan cinco igjen og igjen una y otra vez. igjennom1 adv mediante; denne boken er vanskelig å komme ~ cuesta mucho acabar este libro; hele året ~ durante todo el año helt/tvers igjennom completamente; totalmente; (dgl) hasta la médula. igjennom2 prep por, a través de. igle sb sanguijuela f. ignorere vb ignorar, no hacer caso; (dgl) pasar de; vi ignorerte truslene deres ignoramos sus amenazas f fl. i går adv ayer; i går kveld ayer por la tarde; i går morges ayer por la mañana. i hende adv en mano. ihendehaver sb portador m (-a f). iherdig adj enérgico, tenaz, perseverante. iherdighet sb energía f, tesón m, tenacidad f,

iligne perseverancia f. i hjel adv arbeide seg i hjel matarse a trabajar; fryse i hjel pasar un frío de muerte, morirse de frío. i hvert fall adv en todo caso. ikke adv no; ~ lenger/mer no más; ~ noe nada; ~ noen nadie; ninguno/a; de nådde ~ bussen no llegaron al autobús; han er rik, ~ sant? ¿él es rico, no?; hun er ~ større enn jeg ella no es más grande que yo; ~ engang ni (siquiera); ~ heller no ... tampoco; ~ nå lenger (ahora) ya no; ~ for det no obstante; sin embargo; ~ mindre enn nada menos que; ~ minst sobre todo; ~ så (veldig/mye) no muy/tan/tanto; jf noen, noe. ikkeangrepspakt sb pacto m de no agresión. ikke-røyker sb no fumador m (-a f). ikkevold sb no violencia f. ikrafttredelse sb entrada f en vigor. i kveld adv esta tarde; esta noche; se også kveld. ilandføre vb desembarcar, llevar a tierra. ilandstigning sb desembarco m. ilbrev sb carta f urgente. ilbud sb (om meldingen) mensaje m urgente; (om budbringeren) mensajero m (-ra f) urgente. ild sb fuego m bli herre over ilden dominar el fuego; brent barn skyr ilden (el) gato escaldado del agua fría huye; gå gjennom ild og vann for poner la mano en el fuego por; gå/spre seg som ild i tørt gress extenderse como la pólvora; ha mange jern i ilden tener muchas ocupaciones; leke med ilden jugar con fuego; mellom dobbelt ild bajo fuego cruzado; åpne ild mot abrir/hacer fuego contra. ildebrann sb incendio m. ildfast adj resistente al fuego, incombustible, refractario; ~ form molde refractario/ resistente al fuego; ~ stein piedra refractaria. ildfull adj fogoso. ildlinje sb línea f de fuego. ildmørje sb brasas f fl, ascuas f fl. ildprøve sb prueba f de fuego. ildrake(r) sb atizador m. ildrød adj rojo vivo, candente. ildsfarlig adj inflamable. ildsjel sb impulsor m (-a f); promotor m (-a f). ildspåsettelse sb incendio m provocado. ildspåsetter sb pirómano m (-na f). ildsted sb hogar m; fogón m. ildvåpen sb armas f fl de fuego. ile vb (skynde seg) apresurarse, darse prisa; hun ilte ham i møte ella corría hacia él. ilegge vb ilegge en bot imponer una multa a alguien. ilgods sb mercancía f urgente. iligne vb gravar; jeg ble ilignet 1000 euro (i skatt)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

653

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 653

03.07.2008 08:11:00

iling fui gravado con un impuesto de 1000 euros. iling sb escalofrío m. ille adv mal; det er slett ikke så ~ (dvs det er ganske bra) no está (tan) mal føle seg ille berørt sentir desagrado; ta noe ille opp tomar algo a mal; jeg håper De ikke tar det ille opp at jeg sier det espero que usted no se tome a mal que se lo diga. illebefinnende sb indisposición f; han har fått et ~ se siente indispuesto. illegal adj ilegal. illeluktende adj maloliente, pestilente, hediondo. illevarslende adj de mal agüero, nefasto, aciago. illojal adj desleal. illojalitet sb deslealtad f. illumination sb iluminación f. illuminere vb iluminar. illusjon sb ilusión f; jeg har/nærer ingen illusjoner no me hago ilusiones. illusjonist sb (tryllekunstner) ilusionista m/f. illusorisk adj ilusorio. illustrasjon sb ilustración f. illustratør sb ilustrador m (-a f). illustrere vb ilustrar. ilmarsj sb marcha f forzada. ilpakke sb paquete m urgente. iltelegram sb telegrama m urgente. ilter adj furioso, irascible, colérico. iltog sb (tren) expreso m. image sb reputación f, imagen f, fama f. imaginær adj imaginario. imbesill adj imbécil. imellom1 adv en gang imellom de vez en cuando; noe midt imellom algo entre medias. imellom2 prep entre; venner ~ entre amigos; det var mye å velge ~ había mucho entre lo que elegir; seg ~ entre sí; komme ~ interponerse; hvis ikke noe kommer ~ si nada se interpone; legge seg ~ intervenir; jf mellom. imens adv mientras tanto, entre tanto; du kan se litt på avisen ~ mientras tanto puedes echar un vistazo al periódico. imidlertid adv (likevel, men) no obstante, sin embargo; jeg tok ~ feil no obstante me equivoqué; senere bestemte han seg ~ for å gå más tarde se decidió no obstante a irse. imitasjon sb imitación f, copia f. imitere vb imitar, copiar; (især parodisk) imitar. immatrikulere vb matricular; bli immatrikulert ved et universitet matricularse en una universidad. immatrikulering sb inscripción f, matrícula f. immigrant sb inmigrante m/f. immigrasjon sb inmigración f. immun adj inmune, inmunizado

imøtegå immun mot inmune a. immunitet sb inmunidad f. i morgen adv mañana. i morges adv esta mañana. imot prep hacia; contra; frente a; det er ikke meg ~, jeg har ikke noe ~ det no tengo nada en contra; for og ~ a favor y en contra; har De noe ~ at jeg røyker? ¿le molesta que fume?; jf mot2 få imot noen cogerle manía a alguien; ha noe imot noen tener algo en contra de alguien; midt imot en frente de; snarere tvert imot más bien todo lo contrario, mejor dicho; stikk imot todo lo contrario. imperativ sb (gram) imperativo m. imperfektum sb (gram) (pretérito) imperfecto m. imperialisme sb imperialismo m. imperialist sb imperialista m/f. imperialistisk adj imperialista. imperium sb imperio m. imponere vb impresionar; han ble imponert av ordene hennes sus palabras le impresionaron. imponerende adj impresionante. import sb (innførsel) importación f; (innførte varer) artículos m fl de importación; ~ av tobakk er forbudt se prohíbe la importación de tabaco; importen oversteg eksporten la importación superó la exportación. importere vb importar. importforbud sb prohibición f de importación. importkvote sb contingente m de importación. importlisens sb licencia f de importación. importoverskudd sb excedente m de importación. importvare sb mercancía f de importación. importør sb importador m (-a f). impotens sb impotencia f. impotent adj impotente. impregnere vb (treverk) impregnar; (stoff) impermeabilizar. impregnering sb impregnación f, impermeabilización f. impregnert adj (om trematerialer) impregnado; (om stoffer) impermeabilizado. impresario sb empresario m (-ia f) teatral. impresjonisme sb impresionismo m. impresjonist sb impresionista m/f. impresjonistisk adj impresionista. improvisasjon sb improvisación f. improvisatør sb improvisador m (-a f). improvisere vb improvisar. impuls sb impulso m, estímulo m. impulsiv adj impulsivo; en ~ mann un hombre impulsivo. imøte adv: hun kom ham ~ ella vino a su encuentro; se ellers møte2. imøtegå vb (opponere mot) oponerse a;

654

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 654

03.07.2008 08:11:01

imøtekommende (motbevise) refutar; rebatir. imøtekommende adj amable, complaciente. imøtekommenhet sb amabilidad f. imøtese vb esperar, aguardar; (med glede) esperar con ilusión. i natt adv (kommende eller nærværende natt) esta noche; (forrige natt) anoche. in blanko adv en blanco. incest sb incesto m. inder sb indio m (-ia f) (de la India), hindú m/f. inderlig1 adj (dyptfølt) entrañable, profundo; (intens) intenso, fervoroso, ardiente. inderlig2 adv profundamente, intensamente; han elsket henne ~ la amaba profundamente; jeg ønsker ~ at deseo de todo corazón que.

India sb (geogr) India f. indianer sb indio m (-ia f) (de América), indígena m/f.

+

indianer Dersom det går tydelig fram av sammenhengen at det er en indianer man sikter til, er det nok å si indio. Men fordi indio også betyr ’inder’ kan man gjøre det tydeligere ved å si indio de América eller amerindio.

indiansk adj indio, indígena. indignasjon sb indignación f. indignert adj indignado indignert over indignado con (alguien)/por (algo). indikativ sb (gram) (modo) indicativo m. indirekte adj indirecto indirekte tale discurso m/estilo m indirecto. indisium sb indicio m; de ble dømt på indisier fueron juzgados por indicios. indisk adj indio. indiskresjon sb indiscreción f. indiskret adj indiscreto. individ sb individuo m (-dua f). individuell adj individual. indoeuropeer sb indoeuropeo m (-pea f). indoeuropeisk adj indoeuropeo.

Indonesia sb Indonesia f. indonesier sb indonesio m (-sia f). indonesisk adj indonesio. indre1 sb interior m; det ~ av landet el interior del país. indre2 adj interno, interior; ~ høyre/venstre (i fotball) interior derecho/izquierdo; det ~ Afrika Africa Interior; det ~ øre el oído interno; landets ~ forhold los asuntos internos del país. indrefilet sb solomillo m. indreløper sb (i fotball) interior m/f.

ingeniør indremedisin sb medicina f interna. indremedisiner sb internista m/f, especialista m/f en medicina interna. indremedisinsk (avdeling på sykehus) de medicina interna. induksjon sb inducción f. indusere vb inducir. industri sb industria f. industrialisering sb industrialización f. industriarbeider sb obrero m (-ra f) industrial. industribedrift sb empresa f industrial. industriell adj industrial. industriland sb país m industrial. industriområde sb zona f industrial; polígono m industrial. industrireising sb industrialización f, desarrollo m industrial. industrivarer sb fl productos m fl industriales. infam adj infame, odioso. infanteri sb infantería f. infanterist, infanterisoldat sb soldado m de infantería. infantil adj infantil, pueril. infarkt sb infarto m. infeksjon sb infección f. infeksjonssykdom sb enfermedad f infecciosa. infernalsk adj infernal. inferno sb infierno m. infiltrasjon sb infiltración f. infiltrere vb infiltrar. infinitiv sb (gram) infinitivo m. infisere vb infectar. in flagranti adv in fraganti. inflasjon sb inflación f. influensa sb gripe f, influenza f. influere vb influere på influir en. informasjon sb información f. informasjonsteknologi sb tecnología f de la información. informere vb informar; være informert om estar informado de; estar al corriente de. infrarød adj infrarrojo. ingefær sb jengibre m. ingen mengdeord 1 (uten sb) nadie, ninguno/ ninguna; ~ andre (om personer) nadie (más); (om ting) ninguno/ninguna; jeg har ~ no tengo ninguno/ninguna; ~ andre enn du nadie más que tú; ~ vet at jeg er her nadie sabe que estoy aquí 2 (foran sb) ningún/ninguna; ~ bøker ningún libro; ~ penger i det hele tatt nada de dinero en absoluto; det er ~ som helst tvil no cabe ninguna duda; ingen andre ningún otro/ ninguna otra ingen av ... ninguno m de ...; ninguna f de ...; ingen av jentene ninguna de las chicas; ingen av tvillingene ninguno de los gemelos. ingeniør sb ingeniero m (-ra f).

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

655

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 655

03.07.2008 08:11:01

ingeniørskole

inne

ingeniørskole sb escuela f de ingeniería. ingeniørsoldat sb soldado m de ingeniería. ingeniørvåpenet sb el Cuerpo de Ingenieros. ingenlunde adv de ninguna manera, en modo alguno. ingenmannsland sb tierra f de nadie. ingensteds adv en ninguna parte føre ingensteds hen no conducir/llevar a ninguna parte, ser inútil. ingenting pron nada det er bedre enn ingenting mejor que nada; det er ingenting som ... no hay nada como ...; late som ingenting hacerse el loco/sueco, hacer como si nada.

+

ingenting For det norske ’ingenting’ brukes ofte av to ord på spansk: no og nada.

Ordene plasseres da på hver side av verbet: Jeg forstår ingenting. No entiendo nada.

Dersom det ikke finnes noe verb, heter ’ingenting’ bare nada: Hva gjør du? Ingenting spesielt. ¿Qué estás haciendo? Nada de particular.

–

–

ingrediens sb ingrediente m. inhabil adj inhábil. inhalere vb inhalar. inhalering sb inhalación f. initialer sb fl iniciales m fl. initiativ sb iniciativa f; de tok initiativet til å gjøre det tomaron la iniciativa para/de hacerlo; på hennes ~ por iniciativa suya; privat ~ iniciativa privada. initiativrik adj con mucha iniciativa, emprendedor, dinámico. injeksjon sb inyección f. injeksjonssprøyte sb jeringuilla f. injurie sb injuria f; avisen ble saksøkt for injurier el periódico fue demandado por injurias. injuriere vb injuriar. injurierende adj injurioso, injuriante. inkasso sb recaudación f/cobro m judicial. inkludere vb incluir. inkluderende adj incluyente. inklusiv(e) adv incluido, comprendido; et selskap på 10, ~ verten una cena de 10, incluido el anfitrión. inkognito adv incógnito. inkompetent adj incompetente. inkonsekvens sb inconsecuencia f. inkonsekvent adj inconsecuente. inkurie sb descuido m, inadvertencia f, olvido m ved en inkurie por un descuido/error.

Inkvisisjonen sb la Inquisición. inn adv adentro; (kommer ellers som oftest

til uttrykk gjennom verbet) gå/komme ~ entrar; komme ~ ved universitetet entrar en la universidad gå inn i entrar en. innad adv (hacia) adentro; por dentro innad og utad al interior y al exterior, hacia el interior y hacia el exterior. innadvendt adj introvertido. innanke vb apelar. innarbeide vb incorporar, implantar. innavl sb procreación f consanguínea. innbefatte vb incluir, comprender. innberetning sb informe m; relato m. innberette vb informar. innbetale vb pagar, ingresar. innbetaling sb pago m, ingreso m. innbille vb innbille en noe hacer creer algo a alguien; innbille seg imaginarse. innbilning sb imaginación f, fantasía f, ilusión f. innbilsk adj presumido, engreído, creído, vanidoso. innbilt adj imaginario; en ~ sykdom una enfermedad imaginaria. innbinding sb encuadernación f. innbitt adj encarnizado, acérrimo, enconado. innblanding sb intromisión f, intervención f, entrometimiento m; (påtrengende, uvelkommen innblanding) intromisión f. innblikk sb få innblikk i noe hacerse una idea de algo; gi (et) innblikk i noe dar un acceso directo a algo. innbo sb mobiliario m, enseres m fl. innbringende adj lucrativo, rentable. innbrudd sb allanamiento m de morada gjøre innbrudd allanar, entrar en una casa por la fuerza; han gjorde innbrudd i et hus entró por la fuerza a robar en una casa. innbruddstyv sb ladrón m (-a f). innby vb invitar; vi ble innbudt til bryllupet deres fuimos invitados a su boda. innbydelse sb invitación f; jeg fikk en ~ til middag recibí una invitación para cenar. innbydende adj acogedor. innbygger sb habitante m/f. innbyrdes adj mutuo, recíproco; de sloss ~ lucharon entre ellos. innbytte sb cambio m. inndele vb dividir; landet var inndelt i distrikter el país estaba dividido en regiones. inndeling sb división f. inndra vb (konfiskere) confiscar, embargar, requisar. inndrive vb (innkassere) cobrar, recaudar. inne adv 1 dentro; ~ i bilen dentro del coche; ~ i byen dentro de la ciudad; ~ mellom trærne entre los árboles; er faren din ~? ¿está tu

656

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 656

03.07.2008 08:11:01

innebruk padre en casa?; langt ~ i landet muy adentro del país; langt ~ i salen muy adentro de la sala; når er båten ~? ¿a qué hora llega el barco?

2 (innendørs) dentro; det er kaldere ~ enn ute hace más frío dentro que fuera; ~ i dentro de inne og ute dentro y fuera; holde seg/være inne med (dvs stå på god fot med) estar a bien con (alguien); tiden er inne ha llegado la hora; være godt inne i conocer a fondo, estar bien informado. innebruk sb til innebruk para uso en casa, para uso doméstico. innebygd adj incorporado, empotrado, integrado. innebære vb implicar, entrañar, conllevar, acarrear. innefra adv desde dentro. inneha vb 1 tener, poseer 2 (et verv) desempeñar (un cargo). innehaver sb dueño m (-ña f), proprietario m (-ria f); innehaveren av butikken el dueño/ propietario de la tienda; innehaveren av leiligheten el dueño del apartamento. inneholde vb contener; (innbefatte) incluir; hva inneholder den kassen? ¿qué contiene esta caja? innen1 prep 1 (innenfor et tidsrom) dentro de; vi måtte forlate landet ~ tre dager tuvimos que abandonar el país en un plazo de tres días 2 (ikke senere enn) antes de; jeg må ha pengene ~ mandag tengo que recibir el dinero antes del lunes. innen2 subjunksjon antes de que; du må gå ~ de kommer tilbake tienes que irte antes de que vuelvan; du må bli ferdig ~ du går tienes que terminar antes de irte. innenat adv lese innenat leer para sí mismo. innendørs1 adj interior, de interior; ~ belysning iluminación de interiores. innendørs2 adv dentro, en el interior, en casa, dentro de (la) casa; han holdt seg ~ se quedó en casa. innenfor1 adv (a)dentro; kom ~! ¡ven adentro!; ingen fikk lov til å komme ~ no se permitió entrar a nadie. innenfor2 prep dentro de; (bak) detrás de; holde seg ~ loven mantenerse dentro de la ley; hun stod like ~ døren ella estaba detrás de la puerta. innenfra, innenifra adv desde dentro, desde el interior. innenlandsk adj nacional, doméstico. innenriks adj nacional; doméstico. innenriksdepartement sb Ministerio m del Interior. innenriksfart sb navegación f interior.

inngangsdør innenrikshandel sb comercio m interior. innenriksminister sb ministro m (-ra f) del interior. innenrikspolitikk sb política f interior; se også politikk. innenskjærs1 adj costero. innenskjærs2 adv a lo largo de la costa. innerlomme sb bolsillo m interior. innerst1 adj más íntimo, más profundo; hennes innerste tanker sus pensamientos m fl más íntimos; det innerste lo más profundo; la parte más interna; la parte de más adentro. innerst2 adv (superl av inn(e)) (en el) al fondo, al final, más adentro; ~ i korridoren al fondo del pasillo fra innerst til ytterst por dentro y por fuera. innesluttet adj introvertido, reservado, retraído. innesperre vb encerrar; (i fengsel) encarcelar; jf sperre2. innesperret adj encerrado; encarcelado. innestengt adj 1 (lukket inne) encerrado 2 (om dårlig luft) viciado. innett1 adj difícilmente controlable. innett2 adv entre dientes; banne ~ maldecir entre dientes. inneværende adj actual, en curso. innfall sb 1 ocurrencia f, idea f 2 (nykke, lune) capricho m, antojo m. innfallsrik adj ocurrente, ingenioso. innfallsvinkel sb enfoque m, perspectiva f. innfartsvei sb vía f de entrada; det var lange køer på innfartsveiene til byen había largas colas en las vías de entrada a la ciudad. innfatning sb (på briller) montura f de gafas. innfinne vb innfinne seg personarse, presentarse. innflytelse sb influencia f ha innflytelse på influir en, tener influencia sobre, ejercer influencia sobre; under innflytelse av bajo la influencia de. innfri vb 1 (oppfylle) cumplir 2 (om lån) cumplir; pagar. innful adj astuto, ladino. innfødt1 sb nativo m (-va f), indígena m/f. innfødt2 adj nativo, natural. innføre vb 1 (importere varer) importar 2 (lansere noe nytt) implantar, introducir, lanzar. innføring sb 1 (i et emne) introducción f 2 (opprettelse) instauración f; establecimiento m. innførsel sb (import) importación f; (innførte varer) artículos m fl importados; se også import. inngang sb entrada f. inngangsbillett sb entrada f. inngangsdør sb puerta f de entrada.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

657

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 657

03.07.2008 08:11:01

inngangspenger inngangspenger sb precio m de la entrada. inngifte sb endogamia f, matrimonio f consanguíneo. inngiftet adj emparentado por matrimonio. inngjerde vb cercar. inngravere vb grabar. inngrep sb 1 (innblanding) intervención f 2 (overgrep) intromisión f 3 (operativt inngrep) intervención f quirúrgica. inngripen sb intervención f. inngripende adj radical, profundo. inngrodd adj arraigado, inveterado. inngyte vb infundir. inngå vb inngå ekteskap contraer (matrimonio); inngå en avtale concertar, pactar, concluir (un acuerdo). inngåelse sb convenio m, concierto m, contratación f. inngående adj 1 (grundig) detallado, minucioso 2 (som går/kommer inn) entrante, que entra. innhakk sb muesca f, mella f, incisión f. innhav sb mar m interior. innhegning sb tapia f, valla f, cerca f. innhente vb 1 (ta igjen) alcanzar; ~ det forsømte recuperar lo perdido 2 (opplysninger) recoger, recabar; ~ anbud pedir una oferta; ~ opplysninger recoger/recabar información; ~ samtykke/tillatelse obtener el acuerdo/ permiso. innhold sb 1 contenido m; innholdet i kassen ble skadet el contenido de la caja sufrió daños; ~ og form el contenido y la forma 2 (fortegnelse) índice m de contenidos; sumario m. innholdsfortegnelse, innholdsliste sb índice m. innholdsløs adj sin contenido, insustancial. innholdsrik adj de gran/amplio contenido. innhylle vb envolver. innhøste vb recolectar; cosechar. innhøst(n)ing sb (frukt) recolección f; (korn) cosecha f. inni1 adv (om bevegelse) adentro, dentro, en la parte interior; vi satte oss ~ nos sentamos dentro. inni2 prep (inni i) dentro (de), por dentro. inniblant1 adv entre otras cosas; (om tid) de vez en cuando; a veces. inniblant2 prep entre; det var vanskelig å finne brevet ~ alle papirene era difícil encontrar la carta entre todos los papeles. innimellom1 adv se inniblant1. innimellom2 prep entre los otros; entre. innkalle vb (til møte el.l.) convocar; (til militærtjeneste) llamar a filas. innkalling sb (til møte el.l.) convocatoria f; (til militærtjeneste) llamada f a filas, llamamiento

innmeldingsblankett m a filas. innkassere vb cobrar, recaudar. innkast sb (i fotball) saque m de banda. innkjøp sb compra f gjøre innkjøp hacer compras f fl; jeg har et par innkjøp å gjøre tengo que hacer un par de compras. innkjøpspris sb precio m de compra. innkjøring sb entrada f innkjøring forbudt! ¡prohibida la entrada! innkjørsel sb (til hus osv) entrada f de coches. innkreve vb recaudar, cobrar. innkvartere vb alojar. innkvartering sb alojamiento m. innlagt adj (vann) instalado; (på sykehus) ingresado, hospitalizado. innland sb interior m (del país) i inn- og utland dentro y fuera del país. innlandsklima sb clima m continental. innlasting sb carga f. innlate vb empezar, iniciar, comenzar, introducir; han innledet med å si comenzó diciendo; hun innledet møtet ella inició la reunión innlate seg med noen liarse con alguien, meterse con alguien; innlate seg på noe meterse en algo. innlede vb empezar, iniciar, comenzar, introducir; han innledet med å si comenzó diciendo; hun innledet møtet ella inició la reunión. innleder sb ponente m/f. innledning sb (begynnelse) inicio m, comienzo m, principio m, introducción f. innledningsvis adj de entrada, para comenzar, para empezar. innlegg sb 1 (i debatt) intervención f; (kort foredrag) ponencia f 2 (av advokat i retten) apelación f, alegato m 3 (i avis) carta f al director, carta f de un lector 4 (i sko) plantilla f. innlegge vb (på sykehus) hospitalizar, ingresar. innleggelse sb (på sykehus) hospitalización f, ingreso m en un hospital. innlevere vb entregar. innlevering sb entrega f. innlosjere vb alojar. innlysende adj evidente, obvio. innlæring sb aprendizaje m. innmari adv (som forsterkende adv) terriblemente; muy. innmark sb campo m cultivado. innmarsj sb entrada f. innmat sb menudo m, menudillos m fl. innmelding sb inscripción f; søknad om ~ solicitud f de inscripción. innmeldingsblankett, innmeldingsskjema sb formulario m de inscripción.

658

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 658

03.07.2008 08:11:02

innom innom adv stikke innom pasar por. innover adv hacia dentro; døren går/åpner ~ la puerta abre hacia dentro gå innover adentrarse, internarse. innpakning sb embalaje m, envoltorio m, empaquetado m. innpakningspapir sb papel m de/para envolver. innpass sb få/skaffe seg innpass (i) obtener acceso a, ser admitido en; vinne innpass (conseguir) implantarse /imponerse, conseguir aceptación general. innpasse vb encuadrar; integrar. innpode vb (meninger) inculcar; se også pode2. innprente vb inculcar innprente i hukommelsen grabar en la memoria. innpå1 adv: vi halte ~ dem les fuimos alcanzando; hun var vanskelig å komme ~ era difícil conocerla bien (a fondo) gå innpå acercarse/aproximarse; la noe gå innpå seg dejarse afectar por algo; det gikk veldig innpå meg me afectó mucho. innpå2 prep junto a; husene lå like ~ skogen las casas estaban junto al bosque. innpåsliten adj inoportuno, molesto, pegajoso, pesado. innramming sb 1 (ramme) enmarcado m 2 encuadramiento m. innrapportere vb notificar, dar cuenta (de). innrede vb amueblar, equipar, decorar. innredning sb 1 (utstyr) mobiliario m 2 (det å innrede) decoración f, amueblado m. innreise sb entrada f (en el país/lugar). innreisetillatelse sb permiso m de entrada. innretning sb (apparat) dispositivo m, mecanismo m. innrette vb (arrangere, ordne) arreglar, organizar innrette seg etter acoplarse a; innrette seg på hacerse a la idea; vi hadde innrettet oss på å tilbringe ferien sammen nos habíamos hecho a la idea de pasar las vacaciones juntos. innrykk sb 1 (tilstrømning) afluencia f; avalancha f; ~ av gjester afluencia de invitados 2 (av linje) sangría f 3 (av annonse) inserción f. innrømme vb (vedgå) admitir, confesar, reconocer; (gi etter) conceder; han innrømmer oss 10 % rabatt él nos concede un 10 % de rebaja. innrømmelse sb admisión f, reconocimiento m; (det å gi etter) concesión f; de gjorde/kom med innrømmelser hicieron muchas concesiones. innsamling sb recogida f; (pengebidrag) colecta f. innsats sb 1 (anstrengelse) esfuerzo m; du må

inntagende gjøre en ~ tienes que hacer un esfuerzo 2 (i spill) apuesta f; (samtlige spilleres innsats) la apuesta total. innsatt sb (fange) recluso m (-sa f), preso m (-sa f). innse vb reconocer, entender, comprender; han innså sine feil reconoció sus errores; jeg innser ikke at no comprendo/no entiendo que. innside sb parte f interior, interior m; på innsiden por el lado interior. innsigelse sb objeción f, protesta f. innsikt sb comprensión f, conocimiento m. innsiktsfull adj competente, ingenioso, perspicaz. innsjø sb lago m. innskipe vb embarcar innskipe seg embarcarse. innskjerpe vb inculcar. innskrenke vb reducir, restringir, limitar innskrenke seg til limitarse a. innskrenket adj 1 (begrenset) limitado, restringido; på en ~ plass en un espacio reducido 2 (dum) corto, limitado. innskrenkning sb reducción f, restricción f. innskrift sb inscripción f. innskudd sb 1 (i bank) depósito m, ingreso m 2 (i setning) inciso m 3 (for leilighet) entrada f. innskyte vb (tilføye) intercalar, añadir. innskytelse sb idea f súbita, ocurrencia f; arrebato m. innslag sb (bestanddel) elemento m; (i vev) trama f. innsmigre vb innsmigre seg insinuarse. innsmigrende adj insinuante. innspilling sb (av musikk) grabación f; (av film) rodaje m. innstendig1 adj insistente. innstendig2 adv insistentemente, con insistencia, encarecidamente. innstille vb 1 (slutte med) suprimir, cesar; (for en tid) suspender; de innstilte arbeidet suspendieron el trabajo 2 (foreslå som kandidat osv) proponer 3 (justere) ajustar, regular. innstilling sb 1 (justering, regulering) ajuste m, reglaje m, regulación f 2 (slutt, stans) cese m, suspensión f 3 (nominering) proposición f 4 (rapport) informe m; med (rosende) ~ con un informe positivo 5 (holdning, mening) actitud f, postura f. innsyn vb ha innsyn i poder enterarse de; tener acceso a. innta vb (erobre) tomar, conquistar; de inntok byen tomaron/conquistaron la ciudad. inntagende adj encantador.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

659

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 659

03.07.2008 08:11:02

inntak inntak sb admisión f, entrada f; (gjennom munnen) ingestión f. inntekt sb ingreso m, renta f; en årlig ~ på 400 000 kroner ingresos anuales de 400 000 coronas til inntekt for a beneficio de. inntektsskatt sb impuesto m sobre la renta. inntil1 prep 1 hasta; ~ nå hasta ahora; ~ videre hasta nueva orden 2 junto a; al lado de; ~ huset junto a la casa. inntil2 subjunksjon mientras no; hasta que. inntog sb entrada f solemne. inntre vb (begynne) producirse; (inntreffe, oppstå også) surgir, suceder; det inntrådte en forandring surgió/se produjo un cambio. inntreffe vb suceder, haber, ocurrir, pasar, producirse. inntrengende1 adj insistente; en ~ anmodning un ruego insistente. inntrengende2 adv con insistencia, insistentemente, encarecidamente. inntrenger sb intruso m (-sa f); invasor m (-a f). inntrykk sb impresión f gi inntrykk av dar la impresión de; han gav inntrykk av å være en hyggelig fyr dio la impresión de ser un hombre simpático; gjøre inntrykk på causar impresión a; hun gjorde et godt inntrykk på meg ella me causó una buena impresión. inntørket adj (re)seco; enjuto. innunder prep 1 debajo de; bajo; ~ trærne var det skygge había sombra debajo de los árboles 2 (like før) justo antes, cerca de, próximo a; ~ jul cerca de (la) Navidad. innvandre vb inmigrar. innvandrer sb inmigrante m/f. innvandring sb inmigración f. innvarsle vb anunciar, augurar; denunciar. innvende vb objetar, protestar; har De noe å ~? ¿tiene usted algo que objetar?; jeg innvendte at hun var altfor ung protesté diciendo que ella era demasiado joven. innvendig1 adj interior. innvendig2 adv por dentro, en su interior, interiormente. innvending sb objeción f, protesta f; vår ~ mot forslaget nuestra objeción a la propuesta ha innvendinger mot tener objeciones contra. innvevd adj entretejido; (fig) entrelazado. innvie vb inaugurar; (mindre høytidelig) estrenar innvie i hacer partícipe en; jeg ble innviet i hemmeligheten deres me hicieron partícipe de su secreto; innviet jord tierra f consagrada. innvielse sb inauguración f. innviklet adj complicado, complejo. innvilge vb conceder, dar, otorgar.

intensivere innvirke vb innvirke på influir en/sobre, afectar(le) a. innvirkning sb influencia f, efecto m; (virkning) efecto m. innvoller sb entrañas f fl, vísceras f fl, intestino(s) m. innvortes adj interno til innvortes bruk para uso interno. innøve vb ensayar; aprenderse; ~ en rolle ensayar un papel. insekt sb insecto m. insinuasjon sb insinuación f. insinuere vb insinuar. insistere vb insistir, empeñarse, hacer hincapié; de insisterte på å gjøre det insistieron/se empeñaron en hacerlo. inskripsjon sb inscripción f. inspeksjon sb inspección f. inspektør sb inspector m (-a f); (på skole) inspector m (-a f) de estudios. inspirasjon sb inspiración f. inspirere vb inspirar. inspisere vb inspeccionar. installasjon sb instalación f. installatør sb instalador m (-a f). installere vb instalar; vi har fått installert parabolantenne ya tenemos instalada la antena parabólica. instans sb entidad f; (jur) instancia f i første instans en primer lugar; antes que nada; i siste instans al fin y al cabo; en última instancia. instinkt sb instinto m. instinktiv adj instintivo. instinktivt adv instintivamente. institusjon sb institución f. institutt sb instituto m. instruere vb instruir. instruks sb instrucción f, orden f. instruksjon sb instrucción f. instruksjonsbok sb manual m de instrucciones. instruktør sb instructor m (-a f); (teaterinstruktør) director m (-a f) de teatro; (filminstruktør) director m (-a f) de cine. instrument sb instrumento m. integrere vb integrar; en integrert del av avtalen una parte integrante del acuerdo. intellektuell1 sb intelectual m/f. intellektuell2 adj intelectual. intelligens sb inteligencia f. intelligensalder sb edad f mental. intelligenskvotient sb cociente m de inteligencia. intelligensprøve sb test m de inteligencia. intelligent adj inteligente. intens adj intenso. intensitet sb intensidad f. intensivere vb intensificar.

660

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 660

03.07.2008 08:11:02

intensjon intensjon sb intención f. interessant adj interesante. interesse sb interés m få interesse for interesarse por; ha interesse for tener interés por; være av interesse ser de interés; tener interés. interessent sb (medeier) socio m (-cia f). interessere vb interesar; jeg interesserer meg for saken me interesa el caso; me intereso por el caso. interessert adj interesado. interiør sb interior m. interiørarkitekt sb decorador m (-a f) de interiores. interjeksjon sb (gram) interjección f. intern adj interno. internasjonal adj internacional. internatskole sb internado m. internere vb internar. internering sb internamiento m.

Internett sb internet m/f; red f.

+

internettord Chatte chatear, e-post e-mail, correo electrónico, emilio, hjemmeside página de entrada, home page, nettet la red, surfe på nettet navegar en la red, nettside una página web, nettsted un sitio web, un website.

internhukommelse sb (data) memoria f interna. intervenere vb intervenir. intervensjon sb intervención f. intervju sb entrevista f. intervjue vb entrevistar. intervjuer sb entrevistador m (-a f). intervjuobjekt sb entrevistado m (-da f), persona m/f entrevistada. intet1 sb nada f. intet2 mengdeord, pron se ingen, ingenting for intet å regne casi nulo; intet annet nada más; intet mindre enn nada menos que. intetanende adj desprevenido, que no sospecha nada. intetkjønn sb (gram) neutro m. intetsigende adj anodino, que no dice nada. intim adj íntimo. intimitet sb intimidad f. intoleranse sb intolerancia f. intolerant adj intolerante. intransitiv adj (gram) intransitivo. intrige sb intriga f, trama f. intrigemaker sb intrigante m/f, maquinador m (-a f). intrigemakeri sb intrigas f fl, maquinaciones f fl.

ise intrikat adj intrincado, complicado. introduksjon sb introducción f. introdusere vb introducir. intuisjon sb intuición f. intuitiv adj intuitivo. inuitt sb inuit m/f. invadere vb invadir. invalid sb inválido m (-da f), impedido m (-da f). invalidepensjon sb pensión f de invalidez. invalidisere vb invalidar. invaliditet sb invalidez f; se også uførhet. invasjon sb invasión f. inventar sb inventario m fast inventar instalación f fija. investere vb invertir. investering sb inversión f. investor sb inversor m (-a f), inversionista m/f. invitasjon sb invitación f. invitere vb invitar. i overmorgen adv pasado mañana.

Irak sb (geogr) Irak m. iraker sb iraquí m/f. iraksk adj iraquí.

Iran sb (geogr) Irán m. iraner sb iraní m/f. iransk adj iraní. ire sb irlandés m (-a f). irettesette vb corregir, amonestar, reprender. irettesettelse sb corrección f, amonestación f, reprimenda f.

Irland sb (geogr) Irlanda f. irlender sb irlandés m (-a f). ironi sb ironía f. ironisk adj irónico. irr sb verdín m. irre vb cubrir de verdín. irrelevant adj irrelevante, no pertinente, fuera de propósito. irritabel adj irritable. irritasjon sb irritación f. irritere vb irritar, fastidiar, disgustar. irsk adj irlandés. is sb hielo m; (iskrem) helado m. isbit sb cubito m de hielo. isbjørn sb (zool) oso m polar/blanco. isbre sb glaciar m. isbryter sb rompehielos m ent. isbøtte sb cubietra f. iscenesette vb poner en escena; (film) dirigir. iscenesettelse sb puesta f en escena; (av film) dirección f. iscenesetter sb director m (-a f) de escena; (av film) director m (-a f) de cine. ise vb 1 (legge ned i is) poner/conservar en hielo 2 (dekke med is) cubrir(se) de hielo; helarse; det iser på vindusglass los cristales de la ventana se cubren de hielo; det iser i tennene

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

661

81606mat_spa_ordb_517_962.indd 661

03.07.2008 08:11:02