DEL 1

Målsetting og motivasjon som studiestrategi

Hva drømmer du om – og hvordan vil du oppnå det?

De fleste som starter på universitetet, kommer rett fra videregående skole. Mange er fremdeles usikre på hva de ønsker å jobbe med etter studiene, men de har valgt en retning innen noe de interesserer seg for, og de ønsker å klare seg «så bra som mulig» i tiden som student. Definisjonen av hva som regnes som et vellykket semester, kan variere mye fra student til student. Vet du akkurat hva du ønsker å jobbe med i fremtiden? Eller tenker du at du vil bestemme deg for veien videre etter hvert? Er det viktig for deg å få toppkarakter i alle fag, eller er du fornøyd med å gjennomføre og bestå? Studenter er forskjellige, og alle må definere sine egne mål.

Så hvordan kan du nå målene dine? For det første må du ha en klar idé om hva dine mål er, og om hva som definerer suksess for deg.

Målsetting: Sett mål du har lyst til å nå – noe som gir deg kribling i magen og god energi.

Vi kan bruke Stine (20 år) som eksempel. Hun drømmer om å bli marinbiolog og om å arbeide og bo i sørlige strøk. For noen år siden så hun en dokumentarfilm på TV om hvordan forskere gikk frem for å redde truede skilpadde- arter, og hun syntes det så utrolig spennende ut. Hun har undersøkt hvilket studium hun bør ta, og hun har søkt og fått plass. Hun vil ta de første tre årene hjemme i Norge, og deretter vil hun ta påbyggingsstudium i Florida. Hun vet at hun må ha gode karakterer i alle fag for å komme inn på påbyggingsstudiet, og hun er innstilt på å jobbe hardt for å oppnå dette målet. Nå er det din tur: Hva er målet ditt? Hvorfor er det målet ditt? Og hva skal til for at du skal nå det? Selv om det kan være fristende å gjøre denne øvelsen kun ved å tenke, bør du skrive ned svarene dine.

Ved å ha klare mål hjelper du hjernen til å fokusere på det du ønsker å oppnå. Mange studier har vist at det å sette seg mål kan føre til både høyere innsats, større tro på at du kan lykkes, og bedre resultater.

Mange studenters mål handler – naturlig nok – om hvilken karakter de ønsker i et emne. Men du vil få større effekt hvis du også konsentrerer deg om prosessen frem mot målet. Hvis du er opptatt av sport, vet du at denne strategien er brukt av mange toppidrettsutøvere. I treningsperioder tenker de ikke bare på hvilket resultat de ønsker seg i neste konkurranse. De konsentrerer seg heller om hver enkelt dag og hver enkelt treningsøkt, og om hva de kan gjøre for å forbedre seg enda litt til. Ved hele tiden å gjøre alt de kan for å yte best mulig i treningsperiodene, vil de være godt rustet når konkurransedagen kommer.

Med andre ord: Tenk gjennom hva du kan gjøre hver eneste dag for å nå målene dine. På den måten vil du også være supergodt forberedt når eksamensdagen kommer!

Når du skal lage en plan for hvordan du skal nå målene dine, kan du vurdere å bruke en målsettingsmodell. Selv er jeg ikke så glad i slike modeller, så om du er som meg, kan du hoppe over det neste avsnittet. Men om du liker å planlegge på denne måten, kan du se en populær metode i figuren på neste side. Du kan for eksempel bruke den for å sette mål for hvert enkelt fag i studiet ditt, eller du kan bruke den før du starter på et nytt kapittel i læreboken. Min erfaring er at det er en oversiktlig, enkel og lite tidkrevende metode som kan være til nytte for mange studenter.

Bla gjennom kapi elet og tenk over om du allerede kan noe av fagsto et

Skriv ned dine personlige SMARTE mål basert på hva kapi elet handler om

Bestem deg for hva du skal gjøre (for eksempel lag en tidsplan eller bestem hvilke oppgaver du skal gjøre) for å nå målene

Oppbevar arkene med målene og planene i en egen perm. Se inn notater og oppgaveløsninger e er hvert.

Skriv en kort evaluering. Hvilke deler av planen din fungerte bra, og hva bør endres?

Målene bør være SMARTE. Det vil si at de bør være spesifikke, målbare, oppnåelige (attainable), realistiske og tidsbegrenset, og de bør evalueres i etterkant. De som fant på akronymet SMARTE, tok utgangspunkt i engelske ord. Det er ikke lett å oversette attainable («oppnåelig») til et norsk ord på A med samme betydning. Noen har løst dette dilemmaet ved å bruke ordet «ambisiøse», men det er jo ikke egentlig i tråd med forskernes anbefaling. Hvis målet er veldig ambisiøst, er det tvert imot en risiko for at du ikke når det. Men ved å lage mål som er attainable, som du vet at du kan nå, vil måloppnåelsen føre til at du styrker selvtilliten og selvfølelsen din. Da øker motivasjonen din, og du får lyst til å fortsette.

For min egen del foretrakk jeg en enklere metode for å planlegge pensumlesingen i studietiden: Jeg så hvor mange sider det var i pensumet, og delte antallet på antall uker i semestret. Da hadde jeg hele tiden en idé om hvor mange sider jeg måtte lese hver uke for å unngå at det skulle hope seg opp.

Uansett hvilken metode du foretrekker, er det lurt å tenke gjennom hvordan du kan planlegge for å nå målene dine. Finn ut hva som fungerer best for deg. Det er din tid, din utdanning.