Teknologiens filosofi av Einar Duenger Bøhn: Utdrag

Einar Duenger Bøhn

Teknologiens filosofi Metafysiske problemstillinger

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-64609-7 1. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Gisle Vagstein – deTuria Design Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2022 Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Boka utgis med støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning - DIKU. akademisk@cappelendamm.no

[start ded]

Til Ask, Bork og Yme

Innhold Innledning. . . . . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . .

10

Kapittel 1 Teknologi. . . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . .

Hva er teknologi?.. . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . .

Techné.. . . . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . .

Heidegger. . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . .

Noen definisjoner............................................ . . . . . . . . . . . . .

Autonom teknologi.. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . .

Fremmedgjøring.. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . .

Fra analog til digital teknologi. . ................................ . . . . . . . . . . . . . .

15 15 17 20 25 30 32 35

Kapittel 2 Informasjon. . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . .

Hva er informasjon?. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . .

Noen former for informasjon............................. . . . . . . . . . . . . . .

Noen definisjoner........................................... . . . . . . . . . . . . . .

Bits. . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . .

Er virkeligheten bare informasjon?............................ . . . . . . . . . . . . .

Informasjonisme. . ........................................... . . . . . . . . . . . . .

Noen dikotomier. ............................................ . . . . . . . . . . . . .

Er virkeligheten bare en simulasjon?.......................... . . . . . . . . . . . . .

The matrix. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . .

39 39 41 45 49 54 55 57 63 64

Kapittel 3 Kunstig intelligens. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . .

Hva er kunstig intelligens?..................................... . . . . . . . . . . . . . .

AlphaGo. . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . .

68 69 77

7

innhold

Turingtesten.. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . .

Former for kunstig intelligens.......................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Regelfølging. . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Berammingsproblemet................................... . . . . . . . . . . . . . . .

Det kinesiske rommet.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunstig moral. . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen former for kunstig moral. . ....................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Den moralske turingtesten............................. . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen strategier i retning av kunstig moral.......... . . . . . . . . . . . . . . . .

Supermoral. . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . .

Kunstig bevissthet.. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . .

Bevissthet. . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . .

Er kunstig bevissthet mulig?. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Chalmers. . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Er bevissthet grunnleggende?. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . .

81 86 88 89 90 95 98 101 104 109 111 111 114 116 119

Kapittel 4 Kunstige personer. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er en person?. . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Personer vs. mennesker................................. . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er en person?......................................... . . . . . . . . . . . . . . .

Frankfurt. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Kan en maskin bli en person?. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . .

Er personer grunnleggende?.................................. . . . . . . . . . . . . . . .

Hva med kjønn?........................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunnleggende egenskaper............................ . . . . . . . . . . . . . . . .

Er personer grunnleggende?.. .......................... . . . . . . . . . . . . . . . .

123 123 124 126 129 138 143 144 149 150

Kapittel 5 Kunstig liv. . . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er kunstig liv?.. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturlig liv.. . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . .

Filosofisk liv. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . .

Kunstig liv. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . .

Er liv grunnleggende?..................................... . . . . . . . . . . . . . . .

Kunstig seleksjon. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . .

En designet virkelighet......................................... . . . . . . . . . . . . . . .

154 155 156 160 162 165 166 168

8

innhold

Kapittel 6 Transcenderende teknologi................................... . . . . . . . . . . . . . .

Transhumanisme. . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . .

Kan mennesket forbedres?............................... . . . . . . . . . . . . . .

Er verdier bare smak og behag?......................... . . . . . . . . . . . . . .

Grader av transhumanisme. . ............................. . . . . . . . . . . . . . .

For transhumanisme........................................ . . . . . . . . . . . . .

Mot transhumanisme...................................... . . . . . . . . . . . . . .

Transnaturisme.. . ............................................ . . . . . . . . . . . . .

Kan vi forbedre naturen?................................... . . . . . . . . . . . . .

Posthumanisme. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . .

Teknologiens spill.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . .

Teknologisk determinisme................................. . . . . . . . . . . . . .

Fangens dilemma........................................... . . . . . . . . . . . . . .

Allmenningens tragedie.................................... . . . . . . . . . . . . .

Singulariteten. . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . .

Hva singulariteten ikke er................................. . . . . . . . . . . . . . .

Bør vi bry oss om singulariteten?. . ...................... . . . . . . . . . . . . . .

175 175 177 181 184 187 189 190 192 194 197 197 199 201 204 204 206

Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . 210 Takksigelser.. . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . 213 Referanser.. . . . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . 215 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . 221

9

Innledning Vi har en helt fantastisk svart katt som heter Selina (oppkalt etter Selina Kyle i Batman-universet). Jeg sitter i sofaen og ser på henne.

Jeg stryker henne over ryggen, mens hun durer i vei. For et liv! Så vakkert, så naturlig; så lite teknologisk og kunstig hun er. Hun bruker ikke engang klær, som kanskje er den mest primitive formen for teknologi vi kan tenke oss. Men hvorfor verdsetter jeg det naturlige og lite teknologiske ved Selina på denne måten? Hadde det ikke egentlig vært mer praktisk med en kunstig digital robotkatt, som så ut og oppførte seg på samme måte? Den ville verken trenge mat eller drikke, samt ingen sandkasse i gangen å gjøre fra seg i. Vi kunne også bare slått den av når vi skulle bort en helg.

Jeg tror ikke jeg er alene om foreløpig å foretrekke naturlige kjæle­ dyr. I Philip Dicks science fiction-roman Do Androids Dream of Electric Sheep? blir vi presentert for et fremtidig samfunn der det blant annet er vanlig med kunstige robotkjæledyr. Men hoved­personen Decker er først og fremst opptatt av å spare opp nok penger til å kjøpe seg et ekte og naturlig kjæledyr. Et av hovedspørs­målene som ligger og ulmer i boken er nettopp hvorfor Decker er så opptatt av akkurat det å ha et naturlig fremfor et kunstig kjæledyr. Hvorfor er ikke Decker fornøyd med et kunstig kjæledyr? Hva er det ved det naturlige som eventuelt ikke kan erstattes av teknologiske nyvinninger?

Den teknologiske utviklingen går fortere og fortere. Hvor går egentlig grensen for hva teknologi og dagens teknologiske utvikling

10

innledning

kan erstatte? Hvor langt kan og bør vi dra denne utviklingen? Det er det denne boken handler om. Jeg er opptatt av dette for bedre å forstå hva vi mennesker er og bør være, samt hvilken situasjon vi befinner oss i og bør se for oss fremover.

Men det er verdt å understreke at denne boken verken er en etikkbok eller standard lærebok som forsøker å gi en fullstendig oversikt over et felt. Jeg forsøker heller filosofisk å reflektere omkring noen grunnleggende meta­fysiske problemer i forhold til teknologi og teknologisk utvikling. Hvis du er mer interessert i den etiske siden, kan jeg anbefale Shannon Vallors Technology and the Virtues: A Philosophical Guide to a Future Worth Wanting (2018). Hvis du er interessert i de mer politiske, maktorienterte og aktuelle sider av teknologiutviklingen, har det også kommet flere interessante bøker på norsk i det siste, for eksempel Hilde Nagells Digital revolusjon (2020) og Dag Hareides Mennesket og teknomaktene (2020). Hvis du er interessert i en nyere og mer tradisjonell lærebok, kan jeg anbefale Mark Coeckelberghs Introduction to Philosophy of Technology (2020b). Jeg tar i stedet tak i de grunnleggende problemene som er mindre diskutert i disse bøkene, som jeg selv finner mest interessante og har jobbet mest med, og som etter min erfaring både studenter og publikum også ofte er veldig interessert i. Jeg forsøker slik sett først og fremst å fylle et hull i den eksisterende litteraturen. Men jeg håper og tror at leseren allikevel sitter igjen med en god oversikt over noen av de mest sentrale problemene innen teknologiens filosofi, dog med hovedfokus på dens metafysikk.

Det at jeg tar utgangspunkt i hva jeg selv finner mest interessant og har jobbet mest med gir også boken en personlig slagside og et bestemt perspektiv, inkludert et kulturelt og kjønnet perspektiv. Jeg har sluttet å tenke at det alltid er så problematisk. Det er som kjent mange veier til Rom. Jeg viser deg en slik vei, som jeg håper og tror du opplever som interessant, men du står heldigvis fritt til å oppleve stedet på din egen måte, fra ditt perspektiv, samt finne andre veier

11

innledning

både inn og ut derifra. Jeg håper du tar boken som et utgangspunkt til egne refleksjoner og til å finne ditt eget perspektiv; et du mener er viktigere enn, bedre enn – eller i hvert fall supplerende til – mitt.

Mangfold innebærer å slippe mange perspektiver til, men ikke at alle perspektiver skal eller bør være like. Mangfoldets iboende verdi ligger i at de mange perspektivene som slipper til er forskjellige, ikke like eller nøytrale. En verden hvor alle perspektiver streber etter å være helt like og nøytrale er ingen mangfoldig verden; det er bare en veldig kjedelig og uinteressant verden.

Jeg er filosof, og dette er først og fremst en filosofibok skrevet for alle som måtte være interessert. Jeg håper den finner lesere både innenfor forskjellige emner på høyskoler og universiteter så vel som utenfor akademia. Den krever ingen spesifikk fagbakgrunn, annet enn en nysgjerrighet og interesse for teknologiens filosofi. Jeg har derfor også et visst behov for å understreke det jeg mener er en viktig del av filosofiens egenart, et syn på filosofi som ligger til grunn for denne boken. Det kan være klargjørende for hva som kommer og ikke kommer senere. Filosofi handler, slik jeg ser det, mer om å stille, klargjøre og problematisere grunnleggende spørsmål enn å finne endelige svar. Filosofien kommer ofte med svar også, men bare for å reise mange nye spørsmål i forbindelse med de svarene.

Det handler ikke om at filosofer ikke tror at det finnes noen svar, for det er det mange som tror, inkludert meg selv, men det handler om at vi ikke tror at vi vet hva svaret er en gang for alle. Filosofien handler også, slik jeg ser det, mer om det generelle og prinsipielle enn det konkrete og unntaksvise. Det er derfor jeg i denne boken illustrerer med til dels konkrete eksempler, men ikke går særlig inn i de mer konkrete tilfellenes detaljer. De mer konkrete detaljene er irrelevante for de mer generelle og prinsipielle filosofiske poengene.

Dette er en vanskelig balansegang, og noen filosofer heller mer i en retning enn andre. Filosofien bør selvfølgelig ikke glemme den konkrete virkeligheten, men bør heller ikke grave seg fast i det som

12

innledning

foregår akkurat her og nå. Filosofi er et dannelsesfag. Vi kan og bør løfte blikket, slik at vi får et større perspektiv på det som foregår her og nå. Jeg håper denne boken kan hjelpe leseren til å løfte blikket og få et perspektiv å eventuelt ta med seg videre i mer konkrete diskusjoner senere. Slik jeg ser det, trenger vi mennesker begge deler, men min jobb som filosof er etter min mening først og fremst å bidra mer i den ene retningen fremfor den andre.

Boken er strukturert slik at den begynner med mer nære problemstillinger for så gradvis å bevege seg mot fjernere problemstillinger, slik at vi sakte, men sikkert hever blikket mer og mer. Jeg begynner nærmere bestemt i kapittel 1 med å stille spørsmålet hva teknologi egentlig er. Jeg trekker også opp noen skiller mellom forskjellige typer teknologi. Deretter, i kapittel 2, stiller jeg spørsmålet om hva informasjon egentlig er, og om virkeligheten egentlig bare er informasjon. I kapittel 3 stiller jeg spørsmålet om hva kunstig intelligens er, og skiller det fra spørsmålene om kunstig moral og kunstig bevissthet. Gjengangeren i denne boken er at kunstig bevissthet ser ut til å være den store snublesteinen for hva nyere teknologi kan erstatte. I kapittel 4 stiller jeg spørsmålet om det er mulig å skape kunstige personer. Dette hviler igjen på muligheten for kunstig bevissthet. Kapittel 5 handler om hvorvidt det er mulig å skape kunstig liv, mens kapittel 6 stiller spørsmålet om hvor langt den teknologiske utvikling kan og bør gå. Kan og bør vi for eksempel etterstrebe teknologi som erstatter oss mennesker helt? Er vi mennesker for fremtidens kunstige herskere det tidligere naturlige menneskearter er for oss mennesker i dag – et tilbakelagt stadium på livets vei?

Vi får se.

Einar Duenger Bøhn Oslo, desember 2021

13

Kapittel 1

Teknologi Vi mennesker er utvilsomt den arten vi vet om som forholder seg mest teknisk til virkeligheten. Det begynte antakeligvis med at tidli‑ gere arter, våre forfedre og ‑mødre, begynte å bruke naturlige gjen‑ stander som verktøy for mer enn 3,5 millioner år siden (se Headrick, 2009: kap.1). Mye senere, for ca. 10 000–12 000 år siden, begynte men‑ nesket å dyrke jorda, og dermed ta i bruk primitiv bioteknologi (se Headrick, 2009: kap.1). Deretter, for omkring 300 år siden, startet vi en industriell revolusjon ved å skape og anvende større maskiner som overtok store deler av vårt manuelle arbeid (Headrick, 2009: kap.6).

I forrige århundre sendte vi opp og ut i verdensrommet både raketter og satellitter, og etterlot selv egne fotavtrykk på månen. I våre dager opplever vi smarttelefonen som en egen kroppsdel med tilgang til informasjon verden over i sanntid.

Menneskets historie er slik sett i stor grad en teknologisk utvik­ lingshistorie. For å forstå oss selv, må vi derfor også forstå teknologi som fenomen. Ikke bare for å forstå hva vi er, men også for å forstå hva vi bør gjøre.

Hva er teknologi?

Begrepet «teknologi» stammer fra en sammensetning av de gamle greske begrepene techné og logos. Techné kan oversettes med «kunnen», som i dyktighet, å kunne en type ting eller en type praktisk

15

kapittel 1

fagkunnskap, mens logos kan oversettes med «læren om», som i kunnskap man tilegner seg i et studium. Teknologi betyr dermed mer eller mindre bokstavelig talt læren om det å kunne en type ting, som i det å studere en type praktisk fagkunnskap.

Til sammenlikning, tenk på begrepet psykologi, som stammer fra en sammensetning av de gamle greske begrepene psyche og logos.

Det betyr mer eller mindre bokstavelig talt læren om psyken, som i kunnskap man tilegner seg i et studium; som vel er nøyaktig det psykologistudenter forsøker å tilegne seg. Alle som studerer teknologi i dag forsøker på liknende vis å tilegne seg kunnskap om en bestemt type kunnen, en bestemt type praktisk fagkunnskap. De som for eksempel studerer dataprogrammering, forsøker å tilegne seg kunnskap om hvordan man programmerer datamaskiner. Merk derfor at teknologi handler ikke bare om å finne ut at noe er slik og slik, men like mye om å finne ut hvordan noe gjøres, det vil si å finne teknikker for å løse et problem. Teknologi handler like mye om praksis som teori. Vi får dermed en relativt bred forståelse av teknologi. Teknologi innebærer ikke bare dataprogrammering, eller for eksempel elektronikk, men også snekring og båltenning. Det handler alt sammen om å kunne løse problemer med teknikker, bestemte former for kunnen.

Men én ting er hvor begrepet «teknologi» kommer fra og hva det bokstavelig talt betyr; en annen ting er hvordan begrepet brukes i dag. I tillegg til å navngi en type studier, nemlig de forskjellige teknologifagene, brukes begrepet også ofte i dag til å navngi bestemte typer gjenstander. Når jeg underviser i teknologiens filosofi begynner jeg alltid med å spørre studentene mine hva de mener med teknologi. Det første mange av dem gjør er å peke på mobiltelefonene og datamaskinene sine, og si at de mener den typen ting. Etter hvert er det noen som også nevner andre typer maskiner, som fly og biler; noen nevner også våpen, bomber og forskjellige typer redskaper, som kniv, øks, hammer og sag. Det første de ofte tenker på er der-

16

teknologi

med konkrete og fysiske gjenstander som kan hjelpe oss med å få noe gjort som vi ellers ikke ville klart uten den typen gjenstander, i hvert fall i mindre grad.

Vi bruker altså i dag begrepet «teknologi» ikke bare om bestemte studier og kunnskap vi kan tilegne oss, men også om konkrete og fysiske gjenstander vi kan bruke. Teknologi er med andre ord ikke bare et studium eller en aktivitet vi kan drive med over tid, en type kunnskap vi kan tilegne oss, men også noe vi kan kjøpe oss, ta med oss hjem, noe vi kan eie og anvende på den konkrete virkeligheten vi alle lever i. Slik sett er begrepet teknologi et tilsynelatende tvetydig begrep. Men tilsynelatende tvetydighet er én ting; grunnleggende tvetydighet noe annet.

Er begrepet «teknologi» grunnleggende tvetydig?

Techné Begrepet «teknologi» kommer som sagt fra techné. Techné ble senere overtatt av det romerske ars, som ledet til dagens engelske art, altså vårt begrep om kunst, som igjen, tradisjonelt sett, handler om nettopp det å kunne en bestemt type ting. Det er dette begrepet vi finner brukt i uttrykk som kunsten å lage hus, kunsten å spikke, kunsten å male, kunsten å lage mat, kunsten å konversere, kunsten å tale, og så videre. Det handlet om det å kunne noe i form av et slags tradisjonsrikt håndverk eller en tradisjonsrik fagkunnskap. Moderne kunst har riktignok frigjort seg fra det tradisjonelle håndverket, men man skal ikke mer enn i underkant av omkring 150 år tilbake i tid før kunst handlet mer om nettopp utøvelsen av et tradisjonelt håndverk.

Det greske techné og romerske ars ble etter hvert, i løpet av 1800-tallet, overtatt (via fransk) av det tyske begrepet technik, med grunnlag i fagkunnskapen om materiell produksjon (altså ganske langt fra dagens kunstbegrep). Det var deretter først på 1900-tallet at begrepet «teknologi» fikk rotfeste, og til slutt endte med dagens

17

kapittel 1

tvetydige bruk av begrepet, som både omfavner et studium, en type kunnskap og konkrete og fysiske gjenstander.1 Men selv om begrepet har en litt broket historie og en litt tvetydig bruk i dag, tror jeg vi kan og bør forsøke å finne noe felles som ligger under dets bruk, en slags teknologiens «vesen» eller «essens». Vi begynner med å gå tilbake til kilden, nemlig den greske filosofen Aristoteles (384–322 fvt.).

Ifølge Aristoteles er techné en intellektuell dyd som bare kan tilegnes og besittes av personer. Vi kan her se på en intellektuell dyd som en god holdning i forhold til kunnskap. En person sies da ifølge Aristoteles å besitte techné når han besitter en «produktiv holdning med et sant begrep» (Aristoteles, 2013, s. 157). Det betyr at techné handler om å ha den gode holdningen til den praktiske kunnskapen som trengs for å klare å skape det man ønsker seg innenfor et bestemt område. Den produktive holdningen innebærer altså noe skapende og praktisk, det å frembringe noe, mens det sanne begrepet innebærer at du vet hva du skal og bør gjøre for å frembringe eller skape det du ønsker å frembringe eller skape, altså en slags kunnen eller praktisk kunnskap. Merk derfor at det er ikke nok å bare vite hva du skal gjøre for å skape noe, men du må i tillegg vite hvorfor du gjør det du gjør når du skaper det.

La oss se på et aristotelisk eksempel, nemlig en husbygger. Som lærling kan en husbygger ha tilegnet seg kunnskapen om hvordan hun bygger et hus, uten å vite hvorfor hun gjør det hun gjør til enhver tid. Lærlingen bare gjør det hun har blitt fortalt av læremesteren at man skal gjøre når man skal bygge et hus. En slik lærling besitter ikke en nevneverdig grad av techné. Hun besitter den produktive holdningen, men ikke det sanne begrepet. Hun har rett og slett ikke en god nok forståelse av hva hun gjør enda. Men etter hvert, når

1

18

Se Mitcham (1994) og Schatzberg (2018) for en mer utfyllende historie til begrepet technology.

teknologi

hun blir mer og mer erfaren, begynner hun forhåpentligvis å forstå hvorfor hun gjør det hun gjør til enhver tid når hun bygger et hus; det vil si hvorfor for eksempel stolpene skal stå og plankene ligge på en bestemt måte fremfor en annen. Hun forstår de bakenforliggende prinsippene bak husbygging, hvorfor noe skal og bør være på en måte fremfor en annen. Det er først da hun begynner å tilegne seg en nevneverdig grad av techné. Det er først da hun begynner å oppnå et sant begrep bak sin produktive holdning, eller å realisere sin produktive holdning ut ifra et sant begrep.

I fagfilosofien skiller man ofte mellom det å vite at noe er tilfellet på den ene siden, og det å kunne gjøre noe på den andre siden.

Dette er et skille mellom teoretisk og praktisk kunnskap som jeg kan illustrere godt med et personlig eksempel. Da jeg tok førerkort på tung motorsykkel, bestod jeg teoriprøven med like stor glans som jeg strøk på oppkjøringen. Jeg hadde god teoretisk kunnskap, men manglet den praktiske kunnskapen som trengtes. Jeg visste at det og det skiltet betydde det og det, og at jeg i en sånn og sånn situasjon skulle gjøre sånn og sånn, men det var lettere sagt enn gjort. Det samme gjelder selvfølgelig de aller fleste ting her i livet, ikke minst i de forskjellige kunst- og teknologifagene, for eksempel tegning eller dataprogrammering. Du kan lese så mye du vil, men det er øvelse som til syvende og sist gjør mester. For å besitte aristotelisk techné innenfor et bestemt område – for eksempel husbygging, tegning, dataprogrammering eller motorsykkelkjøring, for den saks skyld – trengs både teoretisk og praktisk kunnskap. Du må vite både hvordan og hvorfor du gjør noe. Det er først da du besitter en produktiv holdning med et sant begrep, det vil si techné.

Dagens begrep om teknologi, som vi har sett er tvetydig mellom studium, kunnskap og gjenstander, er åpenbart ikke det samme som de gamle grekernes begrep om techné. Kan vi allikevel se en kjerne, et slags vesen eller en slags essens, i teknologien ut ifra nettopp techné?

Det er tross alt techné begrepet stammer fra.

19