Anerkjennelser

Temperamentstrekk er grunnleggende disposisjoner som vises tidlig –i aktivitet, affekt, oppmerksomhet og selvregulering. De er produktene av komplekse samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer over tid

Shiner mfl., 2012

I årenes løp har det kommet mange forespørsler om norsk litteratur innenfor feltet temperament utover det som allerede finnes av tidsskriftsartikler og bokkapitler. Denne boken er et bidrag til å gi et svar på hvorfor begrepet temperament og forståelse for dette er viktig informasjon for alle som omgås barn og unge. Samtidig er det en fornøyelse å få anledning til å samle et knippe fagpersoner som hver for seg har gitt viktige bidrag på dette området. Forfattergruppen omfatter alt fra meriterte forskere til masterstudenter som har fullført den 5-årige lærerutdanningen. Vi tror at dette vil belyse tematikken på en god måte. Kapitlene er skrevet som selvstendige enheter, og det er ikke nødvendig å lese boken fra A til Å. Små innledninger i hvert kapittel vil gi en oversikt over hva som dekkes, og gir leseren en mulighet til å velge det som fenger mest i øyeblikket. Hvert kapittel er avsluttet med refleksjonsoppgaver som kan gjøres individuelt eller gi grunnlag for drøftinger i personalgruppen eller i undervisning av studenter, og som på en god måte kan øke forståelsen av konseptet.

Konseptet temperament kan også gi bakgrunn for bedre forståelse av barns behov i hverdagen, også for ansatte i barnevernstjenesten.

Vi ønsker å fremme denne bredden av spørsmål og tilnærminger og samtidig understreke hvorfor det er viktig å forstå den normale variasjonsbredden i barns temperament, både for foresatte og for fagfolk som arbeider med barn og unge. Tematisk vil teksten gi grunnlag for forståelse også av yngre barn enn skoleelever, og voksne som vi i ulike settinger møter gjennom livet.

Kunnskap om hvordan temperament påvirker og former atferd i barnehager, skoler og hjelpeapparat, gir nyttig innsikt inn i hva barn og unge trenger av omgivelsene, som blir beskrevet gjennom begrepet goodness of fit. Det er særlig når man skal hjelpe barn til å forstå deres egne reaksjoner på hendelser. På tross av det utenforstående oppfatter som like omgivelser, kan barn oppfatte miljøet rundt seg svært forskjellig. Likeledes vil foreldrenes temperament prege deres reaksjoner, og det er ikke alltid barn og foreldre har temperament som passer godt overens. Begrepet goodness of fit viser til et miljø der individet opplever å passe inn og, at det er godt å være der. Dette er nøkkelen til å forstå hvordan barn og unge kan få en trygg og utviklingsstøttende oppvekst. Nytteverdien av temperament som et faglig konsept ligger i å se at det er et konkret hjelpemiddel i det å forstå barn og unge, og ut fra dette skape miljøer som barn og unge opplever som gode å vokse opp i. Ideen om å skrive en bok om temperament kom fra psykolog og forsker Kåre S. Olafsen ved RBUP (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), og innholdet bygger i hovedsak på hans tanker om tematikken. Siden han gikk bort så altfor tidlig, var det viktig for oss som var venner og samarbeidspartnere, å fullføre bokprosjektet om et tema som han var glødende opptatt av. Boken er vår måte å hedre minnet om en god venn og dyktig fagperson på. For dere som leser boken, er det å håpe at den legger grunnlag for en utvidet forståelse av ulikheten i normalitet hos barn, og at et miljø som er tilpasset individets temperament, kan bidra til at barn og unge opplever hverdagen som god, der de kan få utvikle sine ressurser, og bidra ut fra sine sterke sider. Det som har vært særlig spennende i arbeidet med boken er å kunne trekke inn masterstudenter fra den 5-årige lærereutdanningen. De tre studentene, Synne, Emma og Elise, valgte kartlegging av temperament som tema for masterprosjektet og gjorde en formidabel innsats med å gjennomføre dette arbeidet. Det var en glede å få lov å veilede dem gjennom arbeidet, som bød på alle de opp- og nedturer som et masterprosjekt innebærer. Kapitelene som bygger på arbeidet til Synne, Emma og Elise er fagfellevurdert, og viser at masteroppgaver bidrar med ny og nyttig kunnskap inn i fagfeltet. Takk til dere alle tre for godt samarbeid og et godt bidrag i boken.

Barn og unge som vi har møtt gjennom livet, skal ha en takk for å ha bidratt til erfaring og forståelse for ulikhet hos mennesker. Vi skylder alle vår familie og våre venner en stor takk for at de er der og sørger for et hverdagsliv som det er godt å være i. Lars M. Kvinge fortjener takk for tålmodig veiledning av Synne, Emma og Elise gjennom bruk av statistikkprogrammet SPSS. Forlaget Cappelen Damm Akademisk skal ha takk for troen på at dette er en bok som er viktig nok til at den skal deles med fagfeltet. Og ikke minst takk til forlagsredaktør Inger

Johanne Holth for at hun passet på at prosessen hold stødig fart, og for oppmuntring underveis.

For forfattergruppen

Kirsten Flaten

Sogndal, mars 2023