Forord

Temperament hos små og store barn er en lærebok skrevet hovedsakelig for pedagoger som arbeider med barn i barnehage og skolesektoren, samt hjelpeapparatet. Den er redigert av Kirsten Flaten, som er dosent ved Høyskolen på Vestlandet og underviser i pedagogikk, spesialpedagogikk, psykisk helse og psykologi. Med seg som medforfattere har hun flere kjente norske forskere innenfor feltet temperament samt tre masterstudenter. Boken gir forståelse for temperamentsforskjeller hos barn og hvilken betydning slike ulikheter kan ha for barns tilpasning i barnehage og skole. I psykologien er temperament et nøkkelbegrep for forståelsen av utviklingen av individuelle forskjeller blant barn. Det brukes for å forklare hvorfor barn reagerer så forskjellig på inntrykk fra omgivelsene, og hva det er som gjør at de følger så ulike utviklingsstier. I erkjennelsen av betydningen av barns temperament ligger en implisitt antakelse om underliggende genetiske disposisjoner, i tillegg til forståelsen av at barnets grunnleggende omsorgsbetingelser og miljømessige forhold også har en betydning for individuelle forskjeller, forklart blant annet gjennom begrepet goodness of fit. Barns utvikling og læring formes og påvirkes både av temperament og av miljøfaktorer, og de to faktorene utfyller og påvirker hverandre gjensidig. Med temperament forstås forholdsvis stabile individuelle forskjeller i stemningsleie og fysiologisk og atferdsmessig mottakelighet knyttet til emosjonelle funksjoner. Det har vært sagt på følgende måte: «Alle mennesker vil gi uttrykk for frykt, glede, sinne og interesse; det er emosjonenes normative karakter. Men noen viser en svært lav terskel for redsel, og andre en høy. Noen vil vise sinne lenge etter en forargelse, andre vil raskt roe seg ned. Noen vil være svært aktive i de fleste situasjoner, andre er rolige».1 Temperamentsbegrepet hjelper oss til bedre å forstå barns emosjonelle reaksjoner nettopp fordi det får frem betydningen av individuelle forskjeller. Det er særlig motsetningen mellom hemmete og sosialt mer omgjengelige barn som har vært i fokus2. Denne kontrasten kommer tydelig frem i denne boken.

I bokens innledende avsnitt («Anerkjennelser») fremheves Kåre Sten Olafsens betydning for at boken ble til. Kåre var som forsker og psykolog en begeistret talsmann for temperamentets betydning for forståelsen av barns atferd og tilpasning. Han var en viktig aktør i planleggingen av boken, men en altfor tidlig død satte en stopper for hans medvirkning.

I kapittel 1 blir det gjort rede for temperamentsbegrepet og dets nytte i forbindelse med barn i skole og barnehage. Her presiseres blant annet den praktiske betydningen av goodness of fit, et begrep som innebærer at hvorvidt et barns atferd er hensiktsmessig eller ikke, er betinget av i hvilken grad miljøkravene er i overensstemmelse med barnets spesielle disposisjoner.

I kapittel 2, som gir et historisk perspektiv, nevnes innvendinger som har vært reist mot å konstruere teorier om temperamentstyper. Det understrekes at mange teorier antar tilstedeværelse av arvelige faktorer og at individuelle forskjeller er et gjennomgripende tema. Videre fremheves det at barnet selv er med på å forme sitt eget miljø gjennom sine genuine disposisjoner.

Kapittel 3 gir en fremstilling av temperament i lys av transaksjonsmodellen. Denne dynamiske modellen postulerer at forholdet mellom barnet og miljøet forandres gjennom kontinuerlige utvekslinger og gjensidige påvirkninger over tid. En transaksjon finner sted når et barn (eller en omsorgsperson) blir påvirket av en omsorgsperson (eller et barn) til å gjøre noe som hun eller han ikke ville ha gjort hvis omsorgspersonen (eller barnet) hadde handlet på en annen måte.

Kapittel 4 og 5 er basert på en empirisk studie av temperament hos tredjeklassinger. Metoden er foreldrerapportering ved hjelp av spørreskjemaet «Children’s Behavior Questionnaire», som måler temperamentsdimensjonene ekstroversjon, negativ affektivitet og innsatskrevende kontroll. I kapittel 4 drøftes hva det innebærer å ha henholdsvis høy og lav grad av hver av disse temperamentdisposisjonene. I kapittel 5 presenteres data som belyser påviste kjønnsforskjeller innenfor de tre temperamentsfaktorene.

Kapittel 6 omhandler temaet «selvregulert og skoleklar». Forfatterne tar opp spørsmålet om hvorvidt selvregulering er en forutsetning for å være skoleklar. De diskuterer forskjellige forklaringer på relasjonen mellom selvregulering og skolefaglig fungering, og problematiserer en mulig sammenheng mellom evne til selvregulering og tilpasning i førskole- og tidlig skolealder.

Kapittel 7 tar opp et spørsmål som har vært mindre omtalt i litteraturen: sammenhengen mellom temperament og stress. Hvilke stressfaktorer kan oppstå med bakgrunn i ulike temperamentsdisposisjoner, og hvordan kan slikt stress håndteres i et forebyggende perspektiv? Og hvilke pedagogiske konsekvenser kan vi se for oss?

Det siste kapittelet (kapittel 8) drøfter hvilke læringsområder som kan påvirkes hos elever (og hos lærere?) av aktørenes ulike temperamentsdisposisjoner, og hvordan denne problematikken best kan håndteres.

Temperament hos små og store barn gir en god og lettskrevet innføring i studiet av barns temperament og begrepets praktiske anvendelse. Det må skytes inn at dette er den første læreboken om temperament som er publisert på norsk. Boken kan anbefales for studenter og pedagoger som prøver å forstå hva det betyr at barn har ulike temperamentforutsetninger når de står overfor utfordrende læringssituasjoner.

Lars Smith, professor emeritus, Universitetet i Oslo