Innledning

Kirsten Flaten

i dette kapittelet presenteres en oversikt over beskrivelser eller definisjoner av begrepet temperament, og hvordan temperament som pedagogisk-psykologisk fagbegrep benyttes for å forstå barn og unges atferd og emosjonelle reaksjoner på stimuli i omgivelsene. Temperament forstås som en medfødt og stabil faktor som påvirker utvikling, og som har mange nyanser. Miljøets betydning blir poengtert, og det vises til at barn som oftest har ulike opplevelser av en situasjon selv om erfaringene blir gjort i tilnærmet likt miljø, og at temperament her kan gi en pekepinn om hvilke miljøer et barn vil foretrekke. Temperament påvirker barns læring gjennom de ulike måtene de reagerer på og håndterer utfordringer på.

Omgivelsene påvirker oss, og det å tilbringe dagene i omgivelser som passer oss, med rett mengde og type stimuli, er utviklende både for psykisk helse og kognitiv fungering. Når omgivelsene passer til våre naturlige preferanser og mestringsnivå, opplever vi å kunne slappe av og glede oss over utfordringer og læring. Da opplever vi det som godt å være til og at verden er et godt sted å være. Som voksne har vi valgmuligheter som i større grad lar oss styre dette selv. Vi velger et yrke og en arbeidsplass, vi velger hvilke fritidsaktiviteter vi vil delta på, om noen, og vi velger hvem vi vil omgås. Barn og unge har ikke så stort rom for egne valg. I barnehage og skole er det lagt rammer som skal passe barn og unge med tanke på utvikling faglig og sosialt, slik at barn kan utvikle seg inn i selvstendige, og forhåpentligvis, gode voksenliv. Her må skytes inn at barnehage og skole er tilpasset aldersgruppene som skal oppholde seg der, og de som arbeider der, er i all hovedsak opptatt av barns og unges ve og vel. Derfor vil barnehage og skole bidra med å gi barn og unge et miljø som passer godt for de aller fleste. Nå må ikke dette misforstås slik at leser får en forventning om at at barn og unge springer til skolen overlykkelig hver dag. Det skjer ikke! I et vanlig barne- og ungdomsliv vil det være glede og moro, tristhet og sinne, en og annen humørutfordring og mengder av tanker og funderinger med hensyn til sosiale relasjoner og interaksjoner. Det er ikke grunn til uro eller bekymring selv om barn eller ungdom innimellom gir uttrykk for at skolen er fæl, eller de forteller om hoste eller hodepine for å få en fridag. Koronapandemien med nedstenging av skolen viste at de fleste barn og unge savnet det å være på skolen og så frem til å komme tilbake til klasserom, lærer og ikke minst klassekamerater. Så om de fleste barn og unge innimellom gir uttrykk for misnøye og kjedsomhet, så innebærer ikke det at skolen er et miljø de ønsker slippe å delta i. De fleste barn og unge i Norge har omgivelser som er gode nok (Bakken og Osnes, 2021). Noe enklere er det med barnehagebarn, de fleste av barna vil gi uttrykk for å trives der.

Definisjon av psykisk helse viser hva vi som samfunn, og verden, ønsker for menneskene som lever der:

Mental health is defined as a state of well-being in wich every individual realizes his or her potential, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully. And is able to make a contribution to her or his community (WHO, 2004, referert i Uthus, 2022, s. 19).

Dette er i grunn en nøktern definisjon. Det innebærer å se hvilket potensial man har, og å delta på den måten man best kan i de omgivelsene man er i. Og så håndtere de uungåelige utfordringene som av og til vil dukke opp i en vanlig hverdag. Det er også en definisjon som kan brukes sammen med temperamentskonseptet med tanke på å identifisere eget potensial og hvilke ressurser som ligger i det. Her tenker vi at det å gi barn og unge omgivelser som passer deres iboende emosjonalitet, vil gi trygghet til å utforske og gjennom det finne sin plass sosialt og atferdsmessig. Det gir også en base for å finne hvor man kan nytte sine evner, og hvilke ressurser man har tilgjengelig for å håndtere når det oppstår vansker eller stressfylte situasjoner. Det å skaffe seg kunnskap om de ulike kategoriene temperament kan være nyttig for å fremme barn og unges utvikling i retning av denne definisjonen av god psykisk helse. Det omfatter kunnskap om hvilke omgivelser som kan bidra til at det enkelte barn og unge ser sitt eget potensial og bruker det som en ressurs inn i et voksenliv.

Det vi ønsker med denne boken, er å trekke frem temperament som en forklaring på ulikheter i barn og unges atferdsuttrykk og emosjonelle reaksjoner og deres håndtering av disse. Temperament er en forklaring av normal variasjon innenfor barns utvikling og handler om at vi er ulike både inni og utenpå når det gjelder emosjonelle reaksjoner og tolkning. Vi har også et ønske om å vise at dette er normalt og vanlig, og boken bringer ikke inn nye diagnostiske tanker eller ønsker om å kartlegge avvik. Temperament beskrives som et nøytralt konsept der emosjoner, atferd, oppmerksomhetsfungering, og variasjon innenfor disse områdene blir forklart (McClowry, 2014). Temperamentsfun- gering eller temperamentskarakteristikker blir sett på som et tidlig fundament for utvikling av personlighet (Bornstein mfl., 2019), som viser at det har en grunnleggende funksjon i barns oppvekst. Derfor er kunnskap om temperament viktig for å forklare ulik atferd innenfor et normalitetsperspektiv. Individuelle ulikheter i temperament kan representere beskyttende faktorer eller utgjøre risikofaktorer i et barns utvikling og mestring av skolesituasjonen (Al-Hendawi og Reed, 2012). Ser man på barns atferd som del av et normalperspektiv, viser man respekt og anerkjennelse for barnet som individ. Samtidig signaliseres en holdning om at barn og unge kan ha en atferd som kan være utfordrende, men som også er del av deres naturlige og medfødte uttrykk, og som sådan er tegn på grunnleggende preferanser hos barnet. Visst finnes det atferd som bør dempes, men for å unngå en atferd som skaper negative reaksjoner hos omgivelsene, er det nødvendig at man forstår barnets behov. Grunnlaget for temperament fører til en individualitet, som gjør at vi har behov for ulike miljøer, og at dette vil påvirke atferd på godt og vondt. Møter man alle atferdsutfordringer med tanke på å diagnostisere og behandle det enkelte individ, antar man at det er noe ved barnet som er feil og bør rettes på. Tenker man isteden at dette er en del av barnets naturlige væremåte, vil man heller se behov for å mildne atferdsuttrykket slik at hverdagen blir enklere for barnet. Et slikt perspektiv viser at man har respekt for barn og unge og spiller på lag med dem gjennom å anerkjenne den individualiteten som ligger i oss alle. Ved å anerkjenne denne individualiteten kan vi også hjelpe barn og unge ved å støtte deres sterke sider og hjelpe dem å håndtere situasjoner som byr på utfordringer i hverdagen. Kunnskap om ulike typer temperament viser hvilke miljøfaktorer som kan styrke god utvikling hos det enkelte barn og unge. Et miljø der man kjenner seg vel og trygg, støtter utvikling av god psykisk helse.

I dagligtale vil temperament gjerne bli forstått som å være snarsint eller hissig. I psykologisk forstand er begrepet mer omfattende og må forstås annerledes. Temperament som faglig begrep handler om en helhetlig beskrivelse av den enkeltes individuelle emosjoner, reaksjoner og påfølgende atferd. Det er ikke slik at noen har mye temperament og andre har mindre temperament. Men vi er utrustet med ulikt temperament, og visse aspekter ved temperamentet er mer synlige enn andre. Det handler også i stor grad om hvilke omgivelser man opplever å passe best inn i, og som er en god indikasjon på i hvilke omgivelser man trives