INNHOLD
KAPITTEL 1. En ny tilværelse i Norge [A new existence in Norway] 13
Vokabular [Vocabulary] 19
Hilsefraser [Greetings] 19
Innledende fraser [Opening phrases] 19
Studentliv [Being a student] 19
Presentasjon [Introduction] 20
Konjunksjoner [Conjunctions] 20
Spørsmål [Questions] 20
Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition] 20
Uttale [Pronunciation] 20
Alfabetet [The alphabet] 20
Norsk er et trykkspråk [Norwegian is a stress accent language] 21
Stumme bokstaver [Letters we do not pronounce] 21
Grammatikk [Grammar] 22
Personlige pronomen i subjektsform [Personal pronouns in subject form] 22
Spørreord [Question words] 22
Verb i presens [Verbs in present tense] 22
Substantiv [Nouns] 22
Setninger [Sentences] 23
KAPITTEL 2. Hverdagsaktiviteter i studentbyen [Everyday activities in a student housing community] 31
Vokabular [Vocabulary] 43
Høflighetsfraser [Phrases expressing courtesy] 43
Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition] 43
Avskjedsfraser [Phrases for saying goodbye] 43
Samtykkefraser [Phrases for consent] 43
Uttrykk for følelser [Phrases expressing emotions] 43
Hva er klokka? [What time is it?] 44
Uttale [Pronunciation] 44
Vokaler [Vowels] 44
Grammatikk [Grammar] 46
Substantiv [Nouns] 46
Setninger [Sentences] 46
Det-setninger [Detsentences] 47
Interjeksjoner [Interjections] 47
KAPITTEL 3. Ved studiestart [At the beginning of the term] 55
Vokabular [Vocabulary] 64
Uttrykk om morgenen [Phrases in the morning] 64
Tidsuttrykk [Phrases expressing time] 64
Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition] 64
Høflighetsfraser [Phrases expressing courtesy] 64
Uttrykk for følelser [Phrases expressing emotions] 64
Uttale [Pronunciation] 64
Forskjellen på skrift og uttale av lange, bakre vokaler [The difference between writing and pronunciation of long, posterior vowels] 64
Grammatikk [Grammar] 65
Personlige pronomen [Personal pronouns] 65
Refleksive verb [Reflexive verbs] 65
Infinitiv [Infinitive] 65
Imperativ [Imperative] 66
Framtid med presens [Future with present tense] 66
KAPITTEL 4. En vennefest [Partying with friends] 73
Vokabular 81
Akademiske uttrykk 81
Uttrykk med preposisjon 81
Høflighetsfraser 81
Tidsuttrykk 81
Setningsadverb 81
Sosiale uttrykk 81
Retningsuttrykk 81
Stedsuttrykk 81
Uttale 81
Lange vokaler 81 Korte vokaler 82
KAPITTEL 5. En fjelltur [A mountain trip] 91
Vokabular 98
Turuttrykk 98
Uttrykk med preposisjon 98
Tidsuttrykk 98
Akademiske uttrykk 98
Høflighetsfraser 98
Uttale 98
Kort, trykklett og urundet vokal i slutten av ord (schwa) 98
Hvordan uttale bokstaven g 99
Grammatikk 82
Modale verb 82
Framtid 83
S-verb 83
Adverb 83
Konjunksjoner 84
Preposisjoner 84
Eiendomsord (possessiver) 85
Grammatikk 100
Bøying av familieord 100
Adjektiv ubestemt form 100
Adverb 101
Hvilken – hvilket – hvilke 101
Noen – noe 101
Preposisjoner 101
KAPITTEL 6. Ei reise i norsk natur og kultur [A journey in Norwegian nature and culture] 107
Vokabular 117
Uttrykk med preposisjon 117
Tidsuttrykk 117
Høflighetsfraser 117
Uttale 118
sj, skj, ski 118
r foran s 118
Bokstavene o og u 118
Grammatikk 119
Pekeord/demonstrativ 119
Verb preteritum 120
Svake verb 120
Sterke verb 121
Synes og tror 121
Preposisjoner 121
Adverb 121
KAPITTEL 7. Med leiebil til Stavanger [To Stavanger in a rental car] 127
Vokabular 136
Uttrykk for vei 136
Uttrykk som modererer/ nyanserer 136
Uttrykk med preposisjon 136
Uttale 136
Uttale av ki, kj og ky 136
Uttale av tj 136
Diftonger 136
Grammatikk 136
Leddsetninger med at og om 136
Ikke – et adverb for å uttrykke negasjon 137
Adjektiv og adverb ved sammenlikning 137
KAPITTEL 8. Offentlige tilbud og muligheter [Public offers and availabilities] 143
Vokabular 149
Uttrykk brukt i diskusjon 149
Uttrykk knytta til helse 149
Uttale 150
Bokstavene l og r 150
Grammatikk 150
Refleksive eiendomsord (possessiver) 150
Ordenstall 150
KAPITTEL 9. Å bo i Norge og snakke norsk – hva mestrer jeg? [Living in Norway and speaking Norwegian – what do I master?] 157
Vokabular 163
Uttale 163
Grammatikk 163
KAPITTEL 10. En oversikt over studieåret med eksamener og fridager 169
Vokabular 177
Tidsuttrykk 177
Høflighetsfraser 177
Uttrykk med preposisjon 177
Uttale 178
De fremre, rundete
vokalene ø, y og u 178
Stavelser i norsk 178
Lange konsonantforbindelser 178
KAPITTEL 11. Nord for polarsirkelen 185
Vokabular 196
Uttrykk for poengtering 196
Tidsuttrykk 196
Uttrykk for påkledning 196
Uttrykk for aktivitet 196
Uttrykk med preposisjon 196
Uttrykk for forflytning eller stillstand 196
Å utfordre 196
Uttrykk for utfordringer 196
Uttale 196
Trykkveksling 196
Grammatikk 179
Verb: presens perfektum 179
S-genitiv 180
KAPITTEL 12. Norge og omverdenen 203
Vokabular 210
Uttrykk for familierelasjoner 210
Uttrykk med preposisjon 210
Tidsuttrykk 210
Uttrykk for mengde 210
Uttale 210
Retroflekse språklyder 210 Bokstaven l 211
Grammatikk 197
Adjektiv: bestemt form 197
Mer om adjektiv 198
Grammatikk 211
Leddsetninger med når, da, hvis, fordi 211
Determinativa (pekeorda) slik/sånn, annen 212
KAPITTEL 13. Folk i Norge – hva lever de av? 219
Vokabular 227
Allmenne uttrykk 227
Uttrykk om naturfenomen 227
Tidsuttrykk 228
Norsk næringsliv 228
Uttale 228
Typiske trekk ved norsk talerytme 228
Grammatikk 228
Ubestemt pronomen: man, en 228
Resiprokt pronomen: hverandre 229
Mengdeord/kvantorer 229
Determinativer i kombinasjon med av 231
KAPITTEL 14. Språk i Norge 237
Vokabular 246
Uttrykk for å snakke om språk 246
Uttrykk med preposisjon 246
Som brukt i sammenlikninger 246
KAPITTEL
Uttale 246
Å poengtere det sentrale 246
Setningsmelodi 247
15. Språk er makt, kultur … og humor 253
Vokabular 261
Ordtak 261
Uttrykk med preposisjon 261
Metaforer 261
Uttale 261
Tonelag/tonem 261
KAPITTEL 16. Der nordmenn samles 269
Vokabular 276
Uttrykk med preposisjon 276
Allmenne uttrykk 276
Tidsuttrykk 276
Uttale 277
Bortfall av vokaler i trykklette stavelser 277
KAPITTEL 17. En følelse av frihet 283
Vokabular 291
Uttrykk om lover og rettigheter 291
Uttrykk med preposisjon 291
Allmenne uttrykk 292
Tidsuttrykk 292
Uttrykk som modererer/ nyanserer 292
Uttale 292
Trykk i sammensatte ord 292
KAPITTEL 18. Kjente nordmenn 299
Vokabular 307
Uttrykk med preposisjon 307
Grammatikk 247
Setninger med som (relativ subjunksjon) 247
Som i sammenlikninger 247
Grammatikk 262
Gradbøying av adjektiv 262
Grammatikk 277
Leddsetninger med alltid og aldri 277
Grammatikk 293
Fra verb til substantiv (verbalsubstantiv) 293
Sammensatte substantiv 293
Adverbet nok 293
Uttale 307
Talerytme 307
Grammatikk 308
Sammensatte substantiv 308
Substantivering 309
FORORD
The Norwegian Way er ei lærebok i norsk for internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte ved universitet og høgskoler i Norge. Den er tilpassa et begynnernivå, og krava som det felles europeiske rammeverket for språk har satt for nivå A1 og A2, har vært styrende for språklig innhold og progresjon.
Boka legger stor vekt på muntlig norsk. For å bli innlemma i studie- og arbeidsmiljøet og for å kunne manøvrere seg fram i samfunnet utenfor akademia er ferdigheter i muntlig norsk vesentlig. Selv om det skriftlige arbeidsspråket for mange internasjonalt ansatte vil være engelsk, har de også behov for å snakke og forstå muntlig norsk. Det samme gjelder internasjonale studenter. Aktiv, muntlig bruk av språket er viktig i språklæring og avgjørende for å utvikle et funksjonelt språk. Tekstene i denne boka består derfor av mange dialoger, og det er knytta lytte- og taleøvelser til dem. Lytteoppgavene har qr-koder med lenker til lydfiler, og det er lydsymboler i margen som markerer hvor i lesetekstene noe blir lest opp.
Studenter og vitenskapelig ansatte i høyere utdanning er gjerne flerspråklige, erfarne innlærere. Boka har derfor et mer avansert vokabular og en raskere progresjon enn mange andre lærebøker. Leserne vil møte både et basisvokabular som kjennetegner nivå A1 og A2, og et grunnleggende akademisk vokabular. Vanskelighetsgraden øker gradvis med tanke på ordforråd, setningsstruktur og uttale, og det språklige nivået i siste del av boka kan oppleves som noe høyt. Til gjengjeld er det brukt en del låneord som leserne vil kjenne igjen fra engelsk. Temaene, situasjonene og dialogene er relevante for akademikere som skal fungere både i og utenfor universitetet/høgskolen, i sosiale og faglige situasjoner.
I tillegg gir innholdet et generelt innblikk i norsk språk, kultur og natur.
Boka inneholder mange bilder. Vi håper at bilda inspirerer til samtaler mellom leserne og at de også kan være et utgangspunkt for læreren til å lage egne oppgaver tilpassa målgruppa.
Oppbygningen av boka
Boka har 18 kapitler. Kapittel 9 og 18 er repetisjonskapitler for henholdsvis nivå A1 og nivå A2. Overskrifter, introduksjoner og oppgaver er oversatt til engelsk fram til kapittel 4. Fra kapittel 4 til 9 er bare overskriftene og reisemåla oversatt til engelsk, og fra kapittel 10 til 18 er all tekst på norsk.
Alle kapitla er strukturert etter samme mønster: en oversikt over kapittelets innhold, lesetekster å arbeide med, deler om vokabular, uttale og grammatikk, en samling oppgaver, en tekst om reisemål og til slutt en oppsummering – «Hva har du lært?»
Lesetekster
Bokas innhold er bevisst valgt ut fra målgruppas uttalte behov. Målet er at innlærerne skal tilegne seg et grunnleggende vokabular i norsk, som er relevant for dem både i en studie- og en arbeidssammenheng og i hverdagen utenfor studier og arbeid. Vi har vektlagt å presentere situasjoner og karakterer som vil være gjenkjennelige, og legge vekt på temaer som inspirerer til refleksjon og muntlig aktivitet blant deltakerne i klasserommet. De ulike kapitla i boka tar derfor opp temaer som kan være aktuelle samtaleemner blant studievenner og kollegaer. Hvert kapittel inneholder lesetekster med et sosialt, et samfunnsmessig og et akademisk perspektiv. I tillegg tar boka opp temaer som gir kunnskap om Norge, norsk språk og norsk kultur. Etter hver tekst er det oppgaver med både spørsmål til teksten og spørsmål retta mot innlærerne. Slik blir temaene mer personlige, og innlærerne kan bruke det nye vokabularet om sine egne erfaringer. Boka inneholder mange lesetekster. Antallet per kapittel varierer noe – alt fra tre til åtte. Læreren som bruker dette læreverket, kan velge å bruke alle tekstene eller velge ut dem vedkommende mener er mest relevante for deltakergruppa. I siste del av boka ligger noen av tekstene og oppgavene litt over nivå A2. Dette er et bevisst valg ut fra et ønske om at innlærerne skal ha noe å strekke seg mot, og for at de skal bli kjent med setningsstrukturer og ordvalg som de vil møte i den studie-/arbeidssammenhengen de er en del av.
Vokabular
Etter lesetekstene kommer delkapitler med vekt på sentrale uttrykk i de foregående tekstene. Uttrykka som tas opp, er relevante for målgruppa. Mange av uttrykka er det hensiktsmessig å lære i sin helhet og i den sammenhengen de står i.
Uttale
I disse delkapitla blir sentrale trekk ved norsk uttale belyst. I transkriberingen av lyd til skrift bruker vi det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA).
Grammatikk
De grammatiske delkapitla dekker det mest grunnleggende av norsk morfologi og syntaks. Progresjonen er rask, men overkommelig for målgruppa. De grammatiske temaene blir presentert på en måte som krever metaspråklig kompetanse. Imidlertid er bokas målgruppe akademikere som har tilegnet seg andre fremmedspråk og som generelt har ei høy abstraksjonsevne. Norsklæreren vil ha en sentral rolle i gjennomgangen av grammatikken. Boka tar utgangspunkt i norske dialekter og et autentisk språk. Når det gjelder substantiv, har vi har derfor valgt å bruke a-endelse i intetkjønn bestemt form flertall (husa) og hunkjønnsforma i stedet for fellesforma der dette er valgfritt (ei veske – veska). Dette er en morfologi som er mye brukt i muntlig norsk, også i urban østnorsk, og som innlærerne vil møte. Vi har også valgt å bruke a-verb (kasta). Innlærerne må imidlertid gjøres oppmerksom på valgfrihetene i språket. Det gjelder også for bruken av det upersonlige pronomenet en eller man. Noen få steder er det en liten forskjell mellom tekst og lydfil. Disse forskjellene kan brukes til å tematisere variasjon i norsk språk.
Oppgaver
Disse delkapitla inneholder varierte skriftlige og muntlige oppgaver knytta til de fenomena som tas opp i kapittelet som helhet. Hensikten med oppgavene er utvikling av ulike ferdigheter knytta til vokabular, uttale og grammatikk.
Reisemål
Mange i målgruppa, særlig studenter som er i Norge for ett eller to semestre og ansatte i korte engasjement, ønsker å se mest mulig av landet mens de er her. Vi har derfor valgt å runde av kapitla med å kombinere språklæring og presentasjoner av et utvalg av steder å besøke og ting å gjøre i Norge.
Hva har du lært?
Helt til slutt i hvert kapittel kommer et lite knippe oppgaver som repeterer de grammatiske, semantiske og pragmatiske temaene som vektlegges i kapittelet.
Fordi metarefleksjon er sentralt i språklæringa, er flere av oppgavene gitt med tanke på å utvikle metaspråklig bevissthet hos innlærerne. Vi ønsker dessuten at deltakerne skal ta stilling til det de lærer, og reflektere over hva de mener de har spesielt bruk for eller synes er spesielt interessant.
Hvem er du? [Who are you?]
Kristian kommer fra Norge. Han er norsk. Han snakker norsk og engelsk.
Kristian snakker ikke fransk.
Kristian: God morgen! Jeg heter Kristian. Jeg kommer fra Norge. Jeg er norsk. Jeg snakker norsk og engelsk.
Philippa kommer fra Spania. Hun er spansk. Hun snakker spansk, fransk og engelsk.
Philippa: Hei, jeg heter Philippa. Jeg kommer fra Spania. Jeg er spansk. Jeg snakker spansk, fransk og engelsk. Jeg snakker ikke tysk.
Samira kommer fra Nederland. Hun er nederlandsk. Hun snakker nederlandsk, tysk og engelsk.
Samira: Morn! Jeg heter Samira. Jeg kommer fra Nederland. Jeg snakker nederlandsk, tysk og engelsk. Jeg snakker ikke fransk.
Kristian: Jeg kommer fra Lillesand i Norge. Hvor i Spania kommer du fra?
Philippa: Jeg kommer fra Valencia.
Kristian: Hvor kommer du fra, Samira?
Samira: Jeg kommer fra Nijmegen i Nederland.
Kristian: Snakker dere norsk?
Philippa: Ja, litt, men vi snakker også engelsk.
Samira: Jeg er fra Nederland og snakker nederlandsk og tysk. Philippa er fra Spania. Hun snakker spansk og fransk. Snakker du tysk, spansk eller fransk, Kristian?
fra Lillesand i Norge, fra Nijmegen i Nederland
Kristian: Nei, jeg snakker engelsk og norsk.
Oppgaver [Exercises]
1. Fyll inn. [Fill in.]
Philippa _________________ fra __________________. [country]
Philippa _____________spansk. [nationality]
Hun ____________ spansk, fransk og engelsk. [language]
Kristian ____________________ Norge. [country]
Han ____________________norsk. [nationality]
Han ____________________ norsk og engelsk. [language]
Samira _________________ Nederland. [country]
Hun ____________________ nederlandsk. [nationality]
Samira ____________________ nederlandsk, tysk og engelsk. [language]
Jeg heter ___________________________. [name]
Jeg er ___________________________. [nationality]
Jeg kommer fra __________________ i _____________. [place and country]
Jeg snakker ____________________________. [language]
2. Lytt til første avsnitt i teksten «Hvem er du?». Gjenta det du hører. [Listen to the first paragraph in the text “Hvem er du?”. Repeat what you hear.]
3. Lytt til presentasjonen i andre avsnitt. [Listen to the presentation in the second paragraph.]
4. Snakk med medstudenter. Presenter deg slik: [Talk with your fellow students. Introduce yourself like this:]
Hei!
Jeg heter _________________________________. [first name and surname]
Jeg er __________________________________________. [nationality]
Jeg kommer fra __________________ i _____________. [place and country]
Jeg snakker ______________________________________. [language]
5. Presenter en medstudent slik: [Introduce a fellow student like this:] _______ heter ___________________. [pronoun … first name and surname] _______ er____________________________. [pronoun … nationality] _______ kommer fra ________ i ________. [pronoun … place and country] _______ snakker ___________________________. [pronoun … language]
Land Språk
Nasjonalitet
Afghanistan pashto, dari, balutsji afghansk, en afghaner
Argentina spansk argentinsk, en argentiner
Bulgaria bulgarsk bulgarsk, en bulgarer
Estland estisk, russisk estisk, en ester, en estlender
Frankrike fransk fransk, en franskmann
Hellas gresk gresk, en greker
India hindi, engelsk indisk, en inder
Irland irsk, engelsk irsk, en ire
Italia Italiensk italiensk, en italiener
Latvia latvisk latvisk, en latvier
Nederland nederlandsk, flamsk, frisisknederlandsk, en nederlender
Nepal nepali nepalsk, en nepaler
Pakistan urdu, engelsk pakistansk, en pakistaner
Polen polsk polsk, en polakk
Russland russisk russisk, en russer
Spania spansk, katalansk, baskiskspansk, en spanjol
Storbritannia engelsk, skotsk, walisisk, irsk britisk, skotsk, walisisk, irsk, en brite, en skotte, en waliser, en ire
Tyskland tysk tysk, en tysker
USA amerikansk amerikansk, en amerikaner
Hvor
bor du?
[Where do you live?]
Alle universitet og høgskoler har studentboliger. Studentboligene er forskjellige: studenthybler, små leiligheter og familieleiligheter. Studentsamskipnadene ved universiteta har ansvar for studentboligene.
All universities and college universities have student accommodations, called “studentboliger”. There are various student accommodations: bed-sits, small apartments and family apartments. The student organizations at the universities are responsible for the student accommodations.
Philippa, Kristian og Samira bor i Oslo. De bor på Kringsjå. Philippa bor på et rom. Det gjør Samira også. De deler kjøkken og bad. Kristian har ei leilighet. Han har kjøkken og bad i leiligheta.
Philippa og Samira sitter på kjøkkenet. De spiser lunsj.
Philippa: Har du ost, Samira?
Samira: Ja, vær så god.
Philippa: Takk!
Samira: Liker du rommet?
Samira: Ja, gjør du?
Philippa: Mm. Jeg liker å dele kjøkken.
Kristian kommer.
Samira: Hei, Kristian. Hvordan står det til?
Kristian: Fint! Spiser dere lunsj?
Philippa: Hallo! Ja, vi spiser brød og ost.
Kristian: Hei, Philippa! Jeg har boller. Vi tar en kopp kaffe, dere!
Philippa: Ja, god idé! Så hyggelig!
Samira: Åh, takk skal du ha!
Kristian: Liker dere å dele kjøkken og bad?
Samira: Det er OK.
Philippa: Jeg liker studenthybelen, og jeg liker Kringsjå. Hvordan bor du, Kristian?
Kristian: Jeg bor i leilighet. Jeg har kjøkken og bad i leiligheta.
Samira: Du er heldig.
Oppgaver [Exercises]
1. Svar på spørsmåla. Skriv svaret med hele setninger. [Answer the questions with complete sentences.]
Hvor bor Kristian, Philippa og Samira?
Hva deler Philippa og Samira?
Hvor er Philippa og Samira?
Hva gjør Philippa og Samira?
Hva spiser Philippa og Samira?
Hvem kommer fra Lillesand?
Hvor kommer Samira fra?
Hvor kommer Philippa fra?
Hvor er du fra?
Hvor bor du nå?
2. Les svara høyt for en medstudent. [Read the answers aloud to a fellow student.]
Hva studerer du? [What do you study?]
Noen universitet og høgskoler i Norge [Some universities and university colleges in Norway]
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Østfold (HiØ)
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
Nord universitet
Norges arktiske universitet (UiT)
Norges handelshøyskole (NHH)
Norges idrettshøgskole (NIH)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Philippa og Samira snakker sammen.
Samira: Hvor studerer du, Philippa?
Philippa: Jeg studerer ved OsloMet.
Samira: Hvor ligger OsloMet?
Philippa: OsloMet ligger i Oslo sentrum.
Samira: Hva studerer du?
Philippa: Jeg studerer informasjonsteknologi. Hvor studerer du, Samira?
Samira: Jeg studerer ved Universitetet i Oslo, UiO. Hvordan staver du navnet ditt, med F eller med PH?
Philippa: Med PH: P-H-I-L-I-P-P-A. Hva studerer du, Samira?
Samira: Jeg tar en master i europeisk kultur.
Philippa: Jeg tar også en master og håper å ta en doktorgrad.
Samira: En doktorgrad, hva er det?
Philippa: En ph.d.
Kristian kommer.
Kristian: God kveld, Philippa og Samira! Åssen går det?
Philippa: Det går fint.
Kristian: Hva snakker dere om?
Philippa: Vi snakker om studier og studiesteder.
Kristian: Jeg forstår. Jeg studerer klesdesign og kostymedesign ved KHiO.
Samira: KHiO?
Kristian: Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg tar en bachelor og ikke en master eller ph.d. Jeg vil jobbe!
Samira: Interessant! Hvordan staver du Kristian? C-H-R-I-S-T-I-A-N?
Kristian: Nei, K-R-I-S-T-I-A-N.
Samira: Med K!
Øyvind kommer.
Øyvind: Hei!
Kristian: Hallo! Hvem er du?
Øyvind: Jeg heter Øyvind Ærø. Jeg er fra Å i Norge. Jeg tar en bachelor i friluftsliv ved NIH. NIH er Norges idrettshøgskole.
Samira: Ligger Norges idrettshøgskole i Oslo?
Øyvind: Ja, Norges idrettshøgskole ligger på Kringsjå.
Philippa: OK. Hvordan staver du Øyvind Ærø?
Øyvind: Ø-Y-V-I-N-D Æ-R-Ø
Samira: Aha, du er norsk! Du har vokalene Y, Æ, Ø i navnet og er fra Å.
å ta en bachelor, å ta en master, å ta en doktorgrad, å ta en p.hd. (philosophiae doctor)
Oppgaver [Exercises]
1. Svar på spørsmåla. Skriv svaret med hele setninger. [Answer the questions with complete sentences.]
Hva studerer Philippa?
Hvem studerer klesdesign og kostymedesign?
Hvor studerer Samira?
Hva studerer Øyvind?
Hva studerer du?
Hvor studerer du?
Tar du en bachelor?
2. Svar på spørsmåla. Skriv svaret med hele setninger. [Answer the questions with complete sentences.]
Hvor ligger OsloMet?
Hva er NIH?
Hvor ligger NIH?
Hva er KHiO?
Hvor ligger KHiO?
3. Lytt til spørsmåla under og gjenta. [Listen to the questions below, and repeat.]
Hvordan staver du Philippa?
Hvordan staver du Theresa?
Hvordan staver du Gonzalez?
Hvordan staver du Olsen?
Hvordan staver du Samira?
Hvordan staver du Emma?
Hvordan staver du Jansen?
4. Still medstudenter spørsmåla over. [Ask your fellow students the questions above.]
Vokabular [Vocabulary]
Hilsefraser [Greetings]
Morn
God morgen
God dag
God kveld
Hei
Hallo
Innledende fraser [Opening phrases]
Hvordan står det til? Åssen går det?
Studentliv [Being a student] en høgskole et universitet en studentbolig
Frasen «Åssen går det?» er en muntlig frase for «Hvordan går det?».
en studenthybel en studentsamskipnad
å ta en bachelor
å ta en master
å ta en ph.d.
å ta en doktorgrad
Presentasjon [Introduction]
Jeg heter …
Jeg kommer fra …
Jeg kommer fra [sted] i [land]
Jeg er …
Jeg snakker …
Jeg studerer … ved …
Jeg tar en bachelor i …
Konjunksjoner [Conjunctions] og men
eller
Spørsmål [Questions]
Hvor studerer du?
Hva studerer du?
Hvordan staver du navnet ditt?
Hva snakker dere om?
Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition]
å komme fra et land: Jeg kommer fra Norge.
å komme fra et sted: Jeg kommer fra Oslo.
en by i et land: Jeg kommer fra Nijmegen i Nederland.
på kjøkkenet: Jeg sitter på kjøkkenet. ved universitetet: Jeg studerer ved Universitetet i Oslo.
Uttale [Pronunciation]
Alfabetet [The alphabet]
Bokstavene med lydskrift [The letters in phonetics]
A[ɑ:]F[ɛf]K[ko:]P[pʰe:]U[ʉ:]Z[sɛt]
B[be:]G[ge:]L[ɛl]Q[kʰʉ:]V[ve:]Æ[æ:]
C[se:]H[ho:]M[ɛm]R[ær]W[dɔbeltve:]Ø[ø:]
D[de:]I[i:]N[ɛn]S[ɛs:]X[ɛks]Å[o:]
E[e:]J[je:]O[u:]T[tʰe:]Y[y:]
Lytt til uttalen av bokstavene i alfabetet. [Listen to the pronounciation of the letters in the alphabet.]
Norsk er et trykkspråk [Norwegian is a stress accent language] Norge har ingen offisiell talenorm. Det er ulike dialekter, og folk snakker ulikt avhengig av hvor de kommer fra. Norsk er et trykkspråk, det vil si at trykket skaper rytmen i språket. Det er ingen faste regler for hvor det er trykktunge (X) og trykklette (x) stavelser, så her må du lytte. Dette kapittelet starter med setninga «Kristian kommer fra Norge». Lytt til setninga. I setninga er det ord med en, to og tre stavelser.
[The Norwegian spoken language has no official standard. There are different dialects, and how Norwegian is spoken depends on where you come from. Spoken Norwegian is a stress accent language. There are no fixed rules as to which syllables are accented (X), and which are unaccented (x), so you must listen carefully.This chapter starts with the sentence «Kristian kommer fra Norge». Listen to the sentence.The sentence consists of words with one, two, and three syllables.]
Kris-ti-an (tre stavelser) kom-mer (to stavelser) fra (en stavelse) Nor-ge (to stavelser) X-x-x X-x x X-x
stavelser og trykk i orda [stressed and unstressed syllables]
KristiankommerfraNorge
stavelser Kris-ti-ankom-merfraNor-ge trykk X-x-xX-xxX-x
Stumme bokstaver [Letters we do not pronounce]
Vi uttaler ikke h foran v og j [We do not pronounce h in front of a v and j] hva [vɑ:], hvem [vɛm], hvor [vʊr], hvordan [vu:rdɑn], hjem [jɛm], hjelpe [jɛlpʰə]
Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]
Vi uttaler ikke d og t i slutten av noen ord i kombinasjonene ld, nd og rd: [We do not pronounce d and t in final position in the combinations ld, nd and rd:] kald [kal], hånd [hɔn], land [lan], hard [ha:r]
Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]
Vi uttaler ofte ikke d og t etter en vokal i slutten av stavelser: [We often do not pronounce d and t in final position after a vowel:] med [me:], god [gu:], det [de:]
Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]
I bestemt form entall har intetkjønnsord stum t i slutten av ordet: [The letter t is not pronounced at the end of the word in definite form, neuter:] landet [lanə], alfabetet [alfabe:tə]
Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]
Grammatikk [Grammar]
Personlige pronomen i subjektsform
[Personal pronouns in subject form]
entall [singular]
jeg [I]
du [you]
han [he]
hun [she]
flertall [plural]
den [it] det [it] vi [we] dere [you] de [they]
Spørreord [Question words]
Hvem [Who]
Hva [What]
Hvor [Where] Hvordan [How]
Verb i presens [Verbs in present tense]
I presens ender de fleste verba på -r [In present tense, most verbs end with a -r.]
Eksempel:
Philippa kommer fra Spania.
Jeg heter Kristian.
Jeg snakker engelsk.
Han sier: …
Hun er nederlandsk.
Alle universitet og høgskoler har studentboliger.
Philippa, Kristian og Samira bor i Oslo.
Philippa og Samira har en studenthybel.
Philippa og Samira sitter på kjøkkenet.
Substantiv [Nouns]
På norsk har substantiv tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Vi bøyer substantivet i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form. [In Norwegian, the noun has three genders: masculine, feminine, neuter. We inflect nouns in singular and plural, indefinite and definite form.]
Ubestemt artikkel entall [indefinite article singular]: en, ei, et Ubestemt artikkel flertall [indefinite article plural]: -er, -er, -er.
kjønn [gender]ubestemt form entall [indefinite singular]
ubestemt form flertall [indefinite plural]
hankjønn [masculine] en student en studenthybel studenter studenthybler
hunkjønn [feminine] ei oppgaveoppgaver
intetkjønn [neuter] et land et kjøkken land kjøkkener/kjøkken
Intetkjønnsord med én stavelse får vanligvis ingen ending i flertall ubestemt form, for eksempel et land – mange land. [One syllable words in neuter usually have no ending in the plural indefinite form, for example et land – mange land.]
Noen substantiv har uregelmessig form, for eksempel studenthybel. [Some nouns have irregular form in plural, for example studenthybel.]
Setninger [Sentences]
Verbet kommer på plass nummer to i deklarative setninger og spørresetninger. [The verb is located as number two in declarative and interrogative sentences.]
Deklarative setninger [Declarative sentences]
Deklarative setninger forteller oss noe eller gir oss fakta. plass nr. 1 subjekt plass nr. 2 verbal plass nr. 3 objekt/ adverbial/ predikativ
JegheterSamira.
Jegkommerfra Nederland.
Jegstudererved UiO.
JegerKristian.
Spørresetninger [Interrogative sentences]
plass nr. 1 adverbial plass nr. 2 verbal plass nr. 3 subjekt plass nr. 4 adverbial
Hvaheterdu?
Hvorkommerdufra?
Hvorstudererdu?
Hvemerdu?
nr. = nummer
Spørresetninger uten spørreord
[Interrogative sentences without question words]
Spørresetninger uten spørreord starter med et verb. Etter verbet kommer subjektet. Vi bruker spørsmål uten spørreord ved ja-/nei-spørsmål. [Interrogative sentences without question words are used when only a yes or no is expected. Such questions start with a verb, followed by the subject.]
plass nr. 1 verbal
plass nr. 2 subjekt
plass nr. 3 objekt/ adverbial/ predikativ
HeterduPhilippa?
Kommerdufra Spania Erduspansk?
Snakkerduspansk?
Studererduinformasjonsteknologi?
Negasjon med ikke [Ikke used to express negation]
I helsetninger setter vi ikke etter det finitte verbet. [Ikke is located after the finit verb in main clauses.]
plass nr. 1 subjekt
plass nr. 2 verbal
plass nr. 3 adverbial
plass nr. 4 objekt/ adverbial/ predikativ
Jegsnakkerikketysk. Kristiansnakkerikkefransk. Jegsnakkerikkefransk.
Oppgaver [Exercises]
Vokabular [Vocabulary]
1. Hva sier de? [What do they say?] Samarbeid med en medstudent og finn de orda du trenger for å uttrykke det du ser. [Collaborate with a fellow student and find the words you need to express what you see.]
Uttale [Pronunciation]
1. Lytt og øv på det norske alfabetet (se side 20). [Listen and practice the Norwegian alphabet (see page 20).]
2. Stav navnet ditt høyt. [Spell your name out loud.]
3. Stav navnet til andre familiemedlemmer høyt. [Spell the names of other family members out loud.]
4. Lytt til tredje avsnitt i teksten «Hvem er du?» på side 14. Hvor mange stavelser hører du i orda om Philippa? Hører du de trykktunge og de trykksvake stavelsene? [Listen to the third paragraph in the text “Hvem er du?” (see page 14). How many syllables do you hear in the words about Philippa? Du you hear the accented and unaccented syllables?]
5. Lytt til uttalen av navnet Samira. Hvor mange stavelser har navnet? [Listen to the pronunciation of the name Samira. How many syllables does the name have?]
6. Lytt til uttalen av disse orda: god, med, kveld, ord, hvordan, nord, Lillesand, Øyvind. Gjenta etter oppleseren og øv på uttalen. [Listen to the pronunciation of these words: god, med, kveld, ord, hvordan, nord, Lillesand, Øyvind. Repeat after the speaker and practice the pronunciation.]
7. Spør en medstudent: [Ask a fellow student:]
Hvordan staver du fornavnet ditt?
Hvordan staver du etternavnet ditt?
Hvordan staver du ordet kanskje?
Hvor mange stavelser har ordet kanskje?
Hvordan staver du navnet Øyvind Ærø?
Hvor mange stavelser har hvert navn?
Hvordan staver du navnet Kringsjå?
8. Spør en medstudent: Hvor bor du? Skriv svaret. [Ask a fellow student: Where do you live? Write down the answer.]
Setninger [Sentences]
1. Fyll inn! [Fill in!]
Philippa kommer fra _________. ________ snakker __________.
Kristian kommer fra _________. ________ snakker __________.
Dette er Philippa og Samira. _________ kommer fra ________ og ________.
Samira spør Kristian: _______ _______ _______ ______?
Kristian svarer: ______ ________ fra Norge.
Du snakker ___________.
Kristian snakker ___________ og _________.
Samira snakker ____________, ______________ og ______________.
Philippa ___________________________________________________.
Jeg studerer ____________________ (fag) ved ___________________________ (institusjon/sted) i Norge.
Philippa studerer _____________________ (fag) ved ___________________________ (institusjon/sted) i Norge. Kristian studerer _____________________ (fag) ved ___________________________ (institusjon/sted) i Norge.
2. Hils på medstudentene og presenter deg. [Say hello to your fellow students, and introduce yourself.]
3. Hva sier du? Skriv svaret. Svar med hele setninger. [What do you usually say? Write it down, using complete sentences.]
4. Skriv en dialog med en medstudent. I dialogen presenterer tre personer seg. Bruk hele setninger. [Write a dialogue with a fellow student. In the dialogue, three people introduce themselves. Use complete sentences.]
Verb, pronomen og substantiv [Verbs, pronouns and nouns]
1. Let og finn i kapittel 1. [Search and find in chapter one.]
• Finn verba i kapittelet.
• Finn pronomena i kapittelet.
• Finn substantiva i kapittelet.
2. Del svara muntlig med en medstudent. [Share your answers orally with a fellow student.]
Substantiv [Nouns]
1. Bøy substantiv fra kapittel 1. [Inflect nouns from chapter 1.]
ubestemt form entall [indefinite singular form]
hankjønn [masculine] en en en en hunkjønn [feminine] ei ei intetkjønn [neuter] et et et
Personlige pronomen [Personal pronouns]
1. Fyll inn. [Fill in.]
ubestemt form flertall [indefinite plural form]
Philippa og Samira studerer i Oslo. ____ kommer fra Spania og Nederland. Philippa spør Samira: «Hva heter ______?»
Samira svarer: «______ heter Samira. Hvor kommer ______ fra, Philippa?» Philippa svarer: «______ kommer fra Spania. Hvor kommer _____ fra, Samira?
Samira svarer: «______ kommer fra Nederland». Hvor kommer Kristian fra? _______ kommer fra Norge.
Sør
Universitet i Norge
Reisemål [Destination]
Norge har universitet i alle landsdeler, i nord, sør, øst og vest. Noen ganger forteller navnet hvor universitetet ligger, for eksempel Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. Men det er ikke alltid slik. Navnet forteller ikke at Norges Handelshøyskole (NHH) ligger i Bergen, at Nord universitet (UiN) ligger i Bodø, at Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) ligger i Trondheim, eller at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ligger i Ås. Mange universitet har dessuten flere campuser på ulike steder.
Alle universiteta i Norge er statlige og følger Lov om universitet og høyskoler.
There are one or more universities in all the Norwegian regions, in the north, the south, the west and the east. Sometimes the name tells you where the university is located, for instance The University of Oslo, The University of Stavanger and The University of Bergen. However, this is not always the case. The name The Norwegian School of Economics gives no indication that this university is in Bergen. Neither does Nord University tell us that it is located in Bodø, NTNU that it is located in Trondheim, or The Norwegian University of Life Sciences that you will find this university in Ås. In addition, some of the universities have campuses in several locations.
All the Norwegian universities are governmental and are obliged to follow the Act relating to universities and university colleges.
Trømsø
Oslo
Hamar
Stavanger
Bergen
Kristiansand
Trondheim
Hva har du lært? [What did you learn?]
Vokabular [Vocabulary]
1. Skriv ord du liker fra kapittel 1. [Write words you like from chapter 1.]
2. Skriv nyttige ord og uttrykk fra kapittel 1. [Write useful words and expressions from chapter 1.]
3. Lag setninger med disse orda: [Write sentences using these words:] heter, snakker, bor, studerer, universitet.
Uttale [Pronunciation]
1. Lytt til spørsmåla under. Gjenta. [Listen to the questions below. Repeat.]
Hva heter du?
Hvem er du?
Hvor bor du?
Hvordan bor de? Åssen går det?
2. Samarbeid med en medstudent og les spørsmåla høyt for hverandre. Svar på spørsmåla. [Collaborate with a fellow student. Read the questions aloud to each other. Answer the questions.]
3. Stav disse orda høyt for en medstudent og øv på uttalen av lydene i orda: [Spell these words out loud to a fellow student an practice the pronunciation of the sounds in the words:] leilighet, student, jeg, hus, ost, brød, universitet.
Setninger [Sentences]
1. Lag et kart over medstudentene. [Map your fellow students.] Spør en medstudent om: [Obtain information about:] Fornavn, etternavn, nasjonalitet, fødested, bosted, språk og studier [First name, surname, nationality, place of birth, place of residence, language and studies]