3 minute read

Føringer for tidlig innsats

Next Article
Et historisk riss

Et historisk riss

for mer omfattende eller reparerende tiltak senere. Tidlig innsats plasserer seg med dette i grenselandet mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske der det er et prinsipp for både å motvirke at omfanget spesialundervisning øker med elevenes alder, og for å forbedre utdanningssystemets kapasitet til å møte mangfoldet av elever (St. meld. nr. 16 (2006–2007); Meld. St. 21 (2016–2017)). Denne ambisjonen krever handling og samhandling på alle nivåer i utdanningssystemet. Ansvaret for tidlig innsats er følgelig ikke noe som hviler på den enkelte barnehage- eller grunnskolelærer, men et prinsipp som fordrer god kompetanse blant alle ansatte i barnehager og skoler og gode ledelsessystemer nasjonalt og lokalt. Skal skolen lykkes med de ambisjonene som ligger til grunn for tidlig innsats, innebærer det en gjennomgående anerkjennelse av prinsippet i alle ledd i utdanningssystemet samt god samhandling og konkrete tiltak hos alle involverte aktører.

Tidlig innsats er tema for boken som helhet. Dette kapitlet tar utgangspunkt i spørsmålet: «Hvordan kan tidlig innsats forstås i et skoleperspektiv?» Vi presenterer tidlig innsats bredt, basert på en gjennomgang av sentrale styringsdokumenter, litteratur og forskning på tidlig innsats fra de siste 50 årene. I den forbindelse diskuterer vi den norske skolekonteksten og tar utgangspunkt i tidlig innsats både i et forebyggende og i et tilretteleggende perspektiv. Innledningsvis presenterer vi sentrale føringer for tidlig innsats før vi drøfter tidlig innsats og tilgrensede prinsipper i lys av litteratur og forskning som belyser og kritiserer de forståelsene og praksisene som introduksjonen av tidlig innsats har ført med seg. Bokens øvrige kapitler går nærmere inn på ulike aspekter ved tidlig innsats.

Tidlig innsats som utdanningspolitisk prinsipp ble introdusert for utdanningssystemet med stortingsmeldingen ... og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring (St.meld. nr. 16 (2006–2007)) som

et tiltak for å bidra til sosial utjevning. Meldingen peker på tidlig innsats som tiltak tidlig i et barns liv og som tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes (s. 10). Tidsaspektet er følgelig en sentral side ved prinsippet. I tillegg omfatter tidlig innsats kvalitative innholdselementer som bidrar til gode læreprosesser, både gjennom ekstra stimulering i tidlig småbarnsalder og gjennom læringsfremmende tiltak for barn og elever som står i fare for å bli hengende etter i sin utvikling og læring seinere i opplæringsløpet.

Norsk skole har lenge blitt kritisert for å vente og se i stedet for å sette inn tiltak raskt når det oppstår utfordringer (Bjørnsrud & Nilsen, 2013). Tiltakene kan være et ledd i den generelle tilpasningen av opplæringen eller i form av spesialundervisning. Når det gjelder tidlig innsats som spesialundervisning, viser statistikken at andelen elever som mottar spesialundervisning, øker gjennom skoleløpet. Skoleåret 2019–2020 var andelen norske elever som fikk spesialundervisning, omtrent tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn (Utdanningsdirektoratet, 2021a). Noe av bakgrunnen for at norsk skole ikke har styrket spesialpedagogiske innsatser på lavere trinn, kan være at det tar tid før lærevansker og andre læringsutfordringer manifesterer seg og hindrer at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet. I tillegg er spesialundervisning en juridisk rettighet som det tar tid å administrere og iverksette (se også kapittel 5). Hausstätter (2009) skriver at det foregår en utsiling av elever i løpet av sakkyndighetsprosessen som resulterer i at det er færre som får spesialundervisning enn de som læreren mener trenger slik tilrettelegging. I tillegg er det en utfordring at tidlig innsats, gjennom å styrke spesialundervisningen på lavere trinn, innebærer en snuoperasjon med økte ressursinnsatser over en periode, fordi man ikke kan fjerne ressurser på høyere trinn for elever som har behov for det. Dersom intensjonen om tidlig innsats skal kunne realiseres fullt ut, må utdanningssystemet utvikle bedre rutiner for å avdekke vansker og behov for ekstra

This article is from: