kapittel 1
for mer omfattende eller reparerende tiltak senere. Tidlig innsats plasserer seg med dette i grenselandet mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske der det er et prinsipp for både å motvirke at omfanget spesialundervisning øker med elevenes alder, og for å for bedre utdanningssystemets kapasitet til å møte mangfoldet av elever (St. meld. nr. 16 (2006–2007); Meld. St. 21 (2016–2017)). Denne ambisjonen krever handling og samhandling på alle nivåer i utdanningssystemet. Ansvaret for tidlig innsats er følgelig ikke noe som hviler på den enkelte barnehage- eller grunnskolelærer, men et prinsipp som fordrer god kompetanse blant alle ansatte i barnehager og skoler og gode ledelses systemer nasjonalt og lokalt. Skal skolen lykkes med de ambisjonene som ligger til grunn for tidlig innsats, innebærer det en gjennomgående anerkjennelse av prinsippet i alle ledd i utdanningssystemet samt god samhandling og konkrete tiltak hos alle involverte aktører. Tidlig innsats er tema for boken som helhet. Dette kapitlet tar utgangspunkt i spørsmålet: «Hvordan kan tidlig innsats forstås i et skoleperspektiv?» Vi presenterer tidlig innsats bredt, basert på en gjennomgang av sentrale styringsdokumenter, litteratur og forsk ning på tidlig innsats fra de siste 50 årene. I den forbindelse diskuterer vi den norske skolekonteksten og tar utgangspunkt i tidlig innsats både i et forebyggende og i et tilretteleggende perspektiv. Innledningsvis presenterer vi sentrale føringer for tidlig innsats før vi drøfter tidlig innsats og tilgrensede prinsipper i lys av litteratur og forskning som belyser og kritiserer de forståelsene og praksisene som introduksjonen av tidlig innsats har ført med seg. Bokens øvrige kapitler går nærmere inn på ulike aspekter ved tidlig innsats.
Føringer for tidlig innsats Tidlig innsats som utdanningspolitisk prinsipp ble introdusert for utdanningssystemet med stortingsmeldingen ... og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring (St.meld. nr. 16 (2006–2007)) som
12
