Religion og etikk (LK20) Utdrag by Cappelen Damm

Frøydis Eriksen, Hanne Maren Fredriksen, Ram Gupta, Gunnar Haaland, Amina Siječić Selimović og Cathrine Tuft

Religion og etikk

bokmål

Innhold

Religion, livssyn og etikk

Frøydis Eriksen, Hanne Maren Fredriksen og Cathrine Tuft

I faget religion og etikk vil du møte mange ulike begreper, kulturer, trosoppfatninger og perspektiver på livet, mennesket og hva som er virkeligheten. I dette kapittelet vil vi derfor gi deg forklaringer, deﬁnisjoner og kunnskap om hvordan vi studerer religioner, livssyn og etikk, og hvordan du bedre kan forstå andre mennesker og andre kulturer.

Kapittelet er delt i to hoveddeler. I del 1 får du forklaringene og deﬁnisjonene du trenger for å utforske og ﬁnne kunnskap om religioner, livssyn og etikk. I del 2 gir vi deg praktiske tips og oppskrifter på hvordan du kan jobbe i faget. Det gir deg også et godt grunnlag for videre studier, og for bedre å kunne forstå samfunn, kulturer og mennesker du vil møte i ditt liv.

Ideologi

Finnes det hellige makter? Finnes det et liv etter døden? Kan undere skje? Har mennesket fri vilje? Er mennesket mer verdifullt enn andre levende vesener? Hva er egentlig godt og riktig? Hvordan skal menneskene forholde seg til hverandre og til naturen?

Tankene og oppfatningene du har om slike grunnleggende spørsmål om livet, er livssynet ditt. Livssyn er menneskets syn på virkeligheten, mennesket og etikken. Svarene du har på disse spørsmålene er en grunnleggende del av identiteten din.

Etikk er læren eller ﬁlosoﬁen om hva som er godt, og om hvordan vi bør handle. Moral, et beslektet begrep, er de verdiene og holdningene hver enkelt av oss har, og som gjør at vi handler som vi gjør. Eksempler på verdier kan være nestekjærlighet, rettferdighet, lydighet, selvstendighet, nøysomhet, gavmildhet, tradisjon eller nytenkning. Ofte brukes begrepene etikk og moral om hverandre. Etikk er, ved siden av virkelighetsoppfatning og menneskesyn, det som utgjør et livssyn.

Alle religioner inneholder en virkelighetsoppfatning, et menneskesyn og en etikk. Religion er også med på å skape en persons identitet. Religioner er dermed livssyn. Livssyn og livssynstradisjoner kan være religiøse eller ikkereligiøse, som humanisme. Også ideologier kan være livssyn. Med ideologi tenker vi på et system av politiske eller ﬁlosoﬁske ideer og idealer. Mange ideologier tilbyr svar på grunnleggende spørsmål i menneskelivet, tolkninger av tilværelsen og en etikk, samtidig som de skaper politisk engasjement. Ideologier som kan være livssyn, er for eksempel feminisme, sosialisme, nazisme, fascisme, veganisme, liberalisme, kapitalisme og miljøaktivisme. Ideologier kan kombineres, som for eksempel feminisme og sosialisme. Også religion og ideologi kan kombineres, som med kristensosialisme eller nyreligiøs økofascisme.

Spørsmål om hva som kjennetegner virkeligheten og mennesket, og om hva som er verdifullt og godt, har gjennom alle tider vært utgangspunkt for religiøs tro, ﬁlosoﬁsk tenkning og moralske diskusjoner. I faget religion og etikk skal vi undersøke sentrale trekk ved livssyn og religioner for å kunne sammenlikne dem. Vi skal ha et blikk for hvordan religioner og livssyn har utviklet seg og endret seg gjennom historien, og for hvordan fortiden videreføres og lever videre i religions- og livssynstradisjonene. Vi skal også undersøke hvordan religioner og andre livssyn både påvirker og blir påvirket av samfunnet de er en del av. Religion er vevd inn i samfunnet, i kunst og etikk, politikk og krigføring, i natursyn, underholdning, matvaner og mye mer.

Livssyn

Etikk Moral

Overnaturlig

Religion

Hva er religion? Hos mange av oss vil nok tanken «gud» eller «guder» dukke opp. Avhengig av hvem vi er, vil ﬂere ord føye seg til, ord som «ånder», «engler», «djevler», kanskje «jinner» eller «avatarer»? Felles for vesener vi kan knytte til religion, er at de er overnaturlige – det vil si at de bryter med naturlovene. Noen av dem kan for eksempel eksistere evig, dø og bli levende igjen, eller de kan skape seg om til mennesker eller dyr.

Religionsdefinisjoner

En deﬁnisjon på religion er at religion er troen på guddommelige eller overnaturlige vesener. Disse oppleves som hellige, altså noe helt annerledes og høyt hevet over det hverdagslige. Denne deﬁnisjonen fokuserer på kjernen i religion, det vi kan kalle religionens essens eller substans. Det er troen på

disse hellige guddommelige eller overnaturlige vesenene som skiller religion fra andre fenomener i samfunnet.

Andre definisjoner legger mer vekt på religionens funksjoner, på effekten eller virkningen religion har for menneskene. Religion kan ha en sosial funksjon, for eksempel ved å gi en følelse av fellesskap. Religion blir da ett av flere fenomener i samfunnet som kan gi fellesskapsfølelse. Forstått på denne måten skiller ikke religion seg ut som noe spesielt og særegent i samfunnet. En funksjonell religionsdefinisjon kan si at religion er noe som skaper mening og sammenheng i tilværelsen.

Selve begrepet religion kommer fra det latinske ordet religionem, som hadde betydningen respekt for det hellige eller å hedre og ære gudene. Én måte å ta fatt på studiet av religion på, er å undersøke de ulike forestillingene om hellige guder og makter som er gjenstand for tro i religionene.

Guder og makter

Monoteisme, polyteisme og panteisme

Troen på én gud er grunnleggende i jødedom, kristendom og islam. Troen på at det bare ﬁnnes én gud, kaller vi monoteisme. Jødedom, kristendom og islam kan vi også kalle abrahamittiske religioner. Det er fordi Abraham er en viktig skikkelse i disse tre religionene. Religionene fører sin historie tilbake til Abraham, og Abraham blir også sett som grunnleggende for troen på én gud. Det er derfor ikke uvanlig å tenke på guden i disse religionene som samme gud. Vi regner med at over halvparten av jordas befolkning, rundt 3,8 milliarder, tilhører en av disse tre religionene. Det inkluderer både de som praktiserer religionen aktivt, og de som kun kjenner seg hjemme i den religiøse kulturen uten å praktisere religionen. Eksempler på andre monoteistiske religioner er zoroastrisme, bahai og sikhisme.

Monoteisme kan ha ulike uttrykk. Kristendommen skiller seg ut blant de abrahamittiske religionene ved at monoteismen der blir forstått som et mysterium vi kaller treenigheten. I jødedom og islam er Gud én og udelelig, og har ingen barn.

En monoteistisk gud er evig. Gud skapte verden og satte tiden i gang, og opprettholder stadig verden og alt liv. Guddommen er ikke en del av verden, men kan gripe inn i menneskenes liv på jorda. Guden kan la det skje mirakler. For eksempel kan guden åpenbare seg for menneskene, det vil si å vise seg for dem og komme med beskjeder til dem.

I kristendom og jødedom har Gud tradisjonelt blitt omtalt som mann. Etter 1970-tallet har Gud også blitt omtalt på mer kjønnsnøytrale måter, og av

Funksjonell religionsdefinisjon

Monoteisme Abrahamittisk religion

enkelte som kvinne, særlig innenfor feministisk tankegang. I islam bruker enkelte feminister Guds absolutte enhet som utgangspunkt for argumentet om at menn og kvinner er likestilt.

Religion med flere guder kaller vi polyteistiske religioner. Hinduismen er den største polyteistiske religionen. I hinduismen finnes det utallige guddommer, både guder og gudinner. Samtidig kan hinduer se alle gudene og gudinnene som uttrykk for et felles, underliggende prinsipp som gjennomstrømmer absolutt alt. Dette gudssynet kaller vi panteisme. Panteisme er en forestilling om at en kraft eller en guddom finnes i alt.

Sett gjennom den religiøses perspektiv kan guder velge å tre inn i en kropp og være på jorda blant menneskene. Når guder tar en fysisk kropp, er de inkarnert i kroppen – de er kjøtt og blod. I kristendommen ble Gud født på jorda som mennesket Jesus, Jesus var inkarnasjonen av Gud. I hinduismen er Vishnu et eksempel på en gud som stiger ned på jorda. Han tar en fysisk kropp som menneske eller dyr for å være tilgjengelig for menneskene. I tibetansk buddhisme er det også forestillinger om guddommer som tar menneskelig form. Hver gang den fysiske kroppen dør, velger de å bli inkarnert i en ny kropp for å kunne bli på jorda og hjelpe alt som lever, på vei mot nirvana, det endelige målet i buddhismen.

Animisme

Animisme er forestillingen om at naturen er gjennomstrømmet av guddommelige krefter. Alt i naturen har sjel og ånd. Det vi ﬁnner i naturen, for eksempel dyr, fjell, vann, trær eller månen, er enten guder, ånder, sjeler eller kraft, eller bolig for disse. Alt i naturen kan oppfattes som personlige, tenkende og følende vesener.

Det er vanskelig å fastslå hvor mange som er animister. Animisme er vanlig i tradisjonell afrikansk religion, urfolksreligion og ulike former for nyreligiøsitet.

Forfedreånder og engler

I verdens religioner ﬁnnes en mengde vesener med egenskaper som bryter med naturlovene, men som ikke er guder. Ånder, forfedre, engler, jinner, feer, demoner, spøkelser og djevler er noen eksempler.

Ukjent asiatisk kunstner (1934): Islamsk engel.

Polyteistisk religion

Forfedredyrking

Sjaman Medium

Forfedredyrking er et trekk i animistiske religioner og i kulturer med stor respekt for de eldre, som i Japan og Kina. De levende viser respekt for forfedreåndene ved å tenne lys og ved å ofre mat, gjerne ved bildet av den avdøde. Slektningene må huske på åndene, altså de døde, og blidgjøre dem ved å gi dem oﬀergaver. Det er vanlig å tenke at åndene står i en form for kontakt med de levende, og at de døde påvirker livene deres. De levende henter kraft og hjelp fra forfedrene, mens åndene henter sin makt og styrke gjennom oﬀergavene. Åndene kan også fungere som bindeledd mellom menneskene og gudene.

Tro på engler finner vi blant annet i jødedom, kristendom, islam, zoroastrisme, sikhisme og bahai. I de fleste av disse religionene er englenes funksjon å tjene guden og utføre gudens vilje. Ordet engel kommer fra gresk og betyr budbringer og utsending. I de første nedtegnelsene om engler i Bibelen så englene akkurat ut som mennesker. Folk kjente dem igjen som engler fordi de kom som budbringere med en beskjed fra Gud. Vingene som skiller dem fra menneskene, og glorien som viser deres guddommelighet, er senere kjennetegn. Det oppsto etter hvert flere typer engler, som «falne engler» – engler som var for stolte til å adlyde Gud, eller som ønsket å være som Gud. Disse falne englene var onde, og forsøkte å hindre menneskene i å oppnå et godt forhold til Gud ved å lokke dem til synd. En annen type engel er skytsengelen, en personlig engel som står mennesket nær og passer på det.

Mellom det guddommelige og det menneskelige

Forfedreåndene og englene kan fungere som bindeledd mellom gudene og menneskene. De er en type mellomvesener som beﬁnner seg et sted mellom menneskene og det guddommelige. Slike mellomvesener hjelper menneskene med kommunikasjonen med gudene, og er kjent innenfor mange religioner. Sjamaner, medier, profeter og helgener er andre eksempler.

Sjamaner og medier kommuniserer også med ånder. Sjamanen er en religiøs leder som fungerer som et bindeledd mellom menneskene og åndeverdenen. Sjamanen har teknikker for å oppnå ekstase, en opplevelse av å være løsrevet fra verden. I denne sinnstilstanden kan sjamanen reise til åndeverdenen. Derfra bringer sjamanen med seg kunnskap og kraft tilbake til de som trenger helbredelse, spådommer eller gudenes og åndenes velvilje. Sjamanen ﬁnner vi der åndetro er vanlig, i områder med animisme og forfedredyrking. Sjamanen var viktig i den gamle samiske religionen. Et medium er et menneske som har evnen til å kommunisere med de døde. Mediet kan drive ut spøkelser fra et hjemsøkt hus, eller formidle beskjeder mellom de levende og de døde. Forestillingen om mediet er knyttet til moderne tid og til den vestlige verden, og er kjent for mange i Norge i dag gjennom tv-serier og ﬁlmer.

Profeter finnes i svært mange religioner. En profet er en som mener å motta beskjeder fra gud. Guden gjør sin vilje kjent for profeten, som igjen bringer gudens ønsker eller planer videre til folket. Profeter som åpenbarer helt nye innsikter fra guden, kan bli utgangspunkt for nye religioner. For å bli anerkjent som profet, må folk tro at det eksisterer en spesiell forbindelse mellom profeten og guden. De må tro at profetens ord, profetiene, virkelig kommer fra guden – ikke fra djevelen eller onde ånder, eller er et uttrykk for galskap. Muhammed, for eksempel, var selv veldig bevisst på dette. Han måtte bli overbevist om at åpenbaringene han mottok fra Gud, og som skulle bli til Koranen, var ekte.

På samme måte som forfedreåndene, er også helgener i utgangspunktet vanlige mennesker. Helgentro ﬁnner vi spesielt i katolsk og ortodoks kristendom. Der er den viktigste helgenen Jesu mor, Maria. Helgener blir gjort hellige av kirken etter sin død, og står da i et spesielt forhold til Gud. Helgenene har levd et liv der de satte hensynet til kirken foran alle andre hensyn; de har levd et hellig liv. Etter døden skal de ha fått undere til å skje. Troende henvender seg til helgenen i bønn, og helgenen bringer bønnen videre til Gud. Det er også vanlig å tenke på helgenene som følgesvenner gjennom livet. De både støtter og er moralske forbilder.

Virkelighetsoppfatning

Hvordan vil du beskrive virkeligheten? Er virkeligheten for deg det som vitenskapen kan bekrefte, eller ﬁnnes det en annen virkelighet som vitenskapelige metoder ikke har tilgang til? Bestemmer naturlovene alt, eller kan de brytes? Kan mirakler skje? Vi opplever alle virkeligheten forskjellig, og forklarer den forskjellig. I 2007 falt vindusvaskeren Alcides Morano 144 meter ned fra en skyskraper på Manhattan og overlevde (National Geographic: 2016). Vil du forklare det med ﬂaks? Eller vil du si at det skjedde et under, at Gud må ha grepet inn? Her er vi inne på et hovedskille i måter å se virkeligheten på: Finnes det guder og andre overnaturlige vesener som kan bryte med naturlovene, eller kan vitenskapen forklare alt?

Dette er forskjellen på en religiøs og en verdslig eller sekulær, altså ikkereligiøs, virkelighetsoppfatning. Det verdslige og det sekulære tilhører den fysiske verden, ikke den religiøse og åndelige. Den som har et sekulært livssyn, kan være ateist eller agnostiker. En ateist tror at det ikke finnes noen gud. Agnostikeren, derimot, tror verken at Gud finnes eller ikke finnes. Agnostikeren mener at vi ikke kan ha kunnskap om hvorvidt Gud finnes eller ikke.

Sekulær

Ateist Agnostiker

Profet

Helgen

I en religiøs forståelse av virkeligheten finnes det guder og andre overnatur lige vesener, som ånder. Gudssynet som kjennetegner en religion, og de andre overnaturlige vesenene som er en del av religionen, er viktig for den religiøses virkelighetsoppfatning. Gudssynet påvirker også andre sider

ved virkeligheten. Troen på en monoteistisk gud som har skapt verden, henger for eksempel sammen med et spesielt syn på tiden: Kosmos og tiden ble til da guden skapte verden. Etter skapelsen følger det ene øyeblikket etter det andre til verden går under, og tiden tar slutt. Dette kaller vi et lineært historiesyn. Gud åpenbarer seg i historien, det vil si at guden gir seg til kjenne eller griper inn i menneskenes liv på jorda. Gud åpenbarte seg for Moses og ga ham de 10 bud, og Gud åpenbarte Koranen til Muhammed. Gud kan også utføre mirakler, som å dele Rødehavet så israelittene kunne ﬂykte fra faraos menn. I manges virkelighetsoppfatning griper en gud fortsatt inn og endrer historien for enkeltmennesker gjennom mirakler. Mange har tolket det at vindusvaskeren i eksempelet over overlevde, som et slikt mirakel. Innenfor den lineære virkelighetsoppfatningen tenker man seg at en gud skapte verden og tiden ut fra ingenting. En alternativ måte å forstå verden og tiden på, er å tenke seg at den alltid har vært til. Verden blir til og går under, en ny verden blir til og går under – sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å bli. Dette kaller vi et syklisk historiesyn, som er en evig sirkelgang av å bli til og så forsvinne. Menneskelivet er også syklisk, også menneskene blir født, dør, blir født i en ny kropp for så å dø og bli født igjen. Vi snakker da om reinkarnasjon. Et annet ord for reinkarnasjon er gjenfødsel. Sykliske historiesyn og menneskesyn ﬁnner vi blant annet i hinduisme, buddhisme, sikhisme og nyreligiøsitet.

Menneskesyn

Hva vil det si å være et menneske? Mennesket lever livet sitt med kunnskap om at det skal dø. Når vi undersøker hva som kjennetegner et menneskesyn, dreier derfor mange spørsmål seg om døden. Er døden endelig, eller finnes det liv etter døden? De fleste med en ateistisk, vitenskapelig virkelighetsoppfatning vil tenke at mennesket bare har dette ene livet. De fleste religioner, derimot, har tanker om at det er mulig å få leve videre. Hva er det som kjennetegner livet etter døden? Er det bare sjelen som lever videre, eller kroppen også? Hvem får evig liv? Og hvor finnes egentlig de døde?

I Den norske kirke tenker man at den som tror på Jesus, er frelst. Det vil si at man er satt fri fra ondskap og synd og lever nær Gud. Den som er frelst og satt fri fra synd, får leve evig etter døden. Tanker om hva som binder et menneske, altså hva som gjør det ufritt, og hva som skal til for at det skal bli satt fri fra det som binder, er viktig når vi skal undersøke et menneskesyn. I kristendommen er synden det som binder mennesket. Dermed blir synden den overordnede utfordringen i livet. Den kristne må bli satt fri fra synd, og troen på Jesus er nøkkelen til å bli satt fri. I buddhismen er det begjær og hat som binder mennesket til en sirkel av gjenfødsler. Frigjøring er å ut-

Lineært historiesyn

Syklisk historiesyn

Reinkarnasjon

Frelse

Dogmer

Trosbekjennelse

slette alt begjær og hat, og dermed løsrive seg fra sirkelen av gjenfødsler og oppnå nirvana.

Også i en ikke-religiøs virkelighetsoppfatning kan vi stille spørsmål om hva som binder mennesket, og hva som kan sette det fri – selv om friheten da gjelder livet her på jorda. Menneskets hovedutfordring kan være fattigdom, undertrykking eller ufrihet. Forskjellige svar på hva som kan sette menneskene fri, kan være teknologi, vitenskap, kapitalisme, liberalisme, sosialisme eller kanskje demokrati. Vi må altså stille spørsmål om hvem det er som har kraft til å gjøre mennesket fritt fra det som tynger og ødelegger.

For å få et bilde av hva mennesket er, kan vi stille ﬂere spørsmål. Har mennesket fri vilje? Eller er alt forutbestemt? Da spør vi om en gud, skjebnen eller andre makter på forhånd har bestemt hvordan livet skal bli. Hvordan er oppfatningen av kropp og seksualitet? Er kroppen en gave fra gud? Eller er kroppen derimot et hinder for sjelen? Er mennesket godt eller ondt? Står mennesket over naturen og dyrene, eller er mennesket en del av naturen på lik linje med dyr?

Virkelighetsoppfatning og menneskesyn utgjør store deler av et livssyn. For å beskrive livssynet må vi altså finne svar på disse spørsmålene: «Hva er virkelig?» «Hva kjennetegner historien?» «Hva er et menneske?» Svarene en religion gir på dette, er religionens filosofi eller lære. Denne læren er formulert i dogmer eller læresetninger. De uttrykker læren slik religiøse eksperter forstår den. Det kan være stor forskjell på det dogmene lærer, og det lekfolk, «vanlige troende», tenker, tror og gjør. Læren blir også oppsummert i trosbekjennelser, som er korte sammenfatninger av den religiøse troen. Videre kan vi få forståelse for læren i en religion gjennom de hellige tekstene og i tolkningene av disse tekstene. Også religiøse handlinger bidrar til forståelse. Religiøse handlinger kan vi studere gjennom observasjon, og vi kan bruke de hellige tekstene som hjelp til å tolke dem.

Etikk

Normer

Gjensidighetsprinsippet

Etikk er, ved siden av virkelighetsoppfatning og menneskesyn, det som utgjør et livssyn. Alle religioner har en etikk. Mennesker trenger regler, eller normer, for hvordan vi skal handle for å leve opp til verdiene i eget livssyn. Hellige tekster inneholder gjerne leveregler og eksempler på hvordan man skal leve. Etikken skaper et moralsk fellesskap. I et slikt fellesskap er forbilder viktige. Profeter, helgener, munker, nonner og prester er veiledere til et etisk liv. «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.» Dette er «den gylne regel», en norm vi ﬁnner varianter av i kanskje alle livssyn. Den gylne regel, eller gjensidighetsprinsippet, krever at vi tar andres interesser og følelser med i

betraktning når vi handler. Gjensidighetsprinsippet krever upartiskhet, det vil si at vi ikke skal favorisere noen når vi handler, heller ikke oss selv. Konsekvensen av dette kan være at vi må la være å gjøre noe vi har lyst til. Det krever selvdisiplin og selvfornektelse. I religionene tenker man gjerne at det bare er Gud eller guder som fullt ut er rettferdig og upartisk og den perfekte dommer. Å følge den gylne regel innebærer lik behandling av kvinner og menn, religiøse og ikke-religiøse, heteroﬁle og homoﬁle. Samtidig er det mange eksempler på at det ikke er slik. En forklaring på dette kan være at måten man leser og forstår de hellige tekstene på, får store konsekvenser for etikken. En lesemåte er å vektlegge de grunnleggende verdiene i tekstene, som rettferdighet, nestekjærlighet eller medfølelse, i større grad enn enkeltreglene. Hvis en enkeltregel motsier verdiene i religionen, vil den grunnleggende verdien gjelde. En annen måte er å lese teksten fundamentalistisk, altså bokstavtro. Fra dette perspek- Fundamentalistisk

tivet vil da alle regler oppleves som like viktige, og det blir vanskelig å se bort fra enkeltregler for å vektlegge overordnede verdier. Da kan for eksempel et vers som sier at homoﬁlt samliv er synd, bli like viktig eller viktigere enn et vers om nestekjærlighet. Sett fra et perspektiv utenfra, må all tekst tolkes, og en bokstavtro lesning er også en aktiv tolkning av teksten. De hellige tekstene inneholder ofte motsigelser. I tillegg kan ord ha forskjellige betydninger. Ved en bokstavtro lesemåte må den som leser teksten, overse de delene av teksten som ikke passer med egen forståelse av teksten. Man velger også den betydningen av ordet som passer denne forståelsen. Mellom disse to prinsippene for lesemåter – den fundamentalistiske og den som setter de viktigste verdiene i sentrum – ﬁnnes det et vidt spekter av lesemåter og holdninger.

Religiøsitet og religiøs opplevelse

Religiøsitet handler om menneskers religiøse opplevelser, erfaringer og følelser. Slike opplevelser, erfaringer og følelser har vi bare tilgang til gjennom den religiøses egne skildringer og tolkninger, fordi de er subjektive. En religiøs opplevelse er en hendelse som føles som og blir forstått som religiøs. Å stå på toppen av et fjell, å være på konsert eller å kjenne intens kjærlighet kan gi en følelse av å oppleve noe mektig og fullkomment. Alle kan ha opplevelser som dette. En som er religiøs, vil kunne tolke det som en religiøs opplevelse, som at noe guddommelig er til stede. Den religiøse opplevelsen kan både være voldsom og helt spesiell, eller ganske hverdagslig og knyttet til daglige religiøse handlinger og fellesskap. For eksempel kan bønn, salmesang eller lystenning gi en opplevelse av guddommelig nærvær, og en følelse av trygghet. Kanskje veileder guden i en drøm, eller forfedrene er med gjennom livet og hjelper i vanskelige situasjoner. For mange er disse religiøse erfaringene selve kjernen i religionen. Disse opplevelsene blir tolket som en bekreftelse på at den religiøse troen er sann.

Hva er det alle disse religiøse opplevelsene har felles, som gjør at vi kan kalle dem «religiøse erfaringer»? Et svar kan være at det handler om opplevelsen av det hellige.

Det hellige

Hva forstår du med ordet «hellig»? Er det noe som er «hellig» for deg?

Hva føler du i møte med det du oppfatter som hellig? ?

«Hellig» brukes i religion om noe som oppfattes som guddommelig eller overnaturlig. Det er mye som kan oppfattes som hellig. I tillegg til guddommer og overnaturlige vesener ﬁnnes det hellige bøker, bygninger, dager, naturfenomener, lyder, dyr, mennesker, gjenstander og også institusjoner, som for eksempel den katolske kirke. I religionene har det hellige en helt spesiell betydning og plass. Den religiøse ærer og viser respekt for det hellige. For eksempel skal Koranen, muslimenes hellige bok, aldri ligge på gulvet eller under andre bøker. Religionsteoretikere utarbeidet tidlig på 1900-tallet teorier om det hellige. De tenkte seg det hellige som en helt spesiell og overveldende religiøs følelse. Ut fra deres tenkning kan vi forstå det hellige som noe helt annerledes enn alt annet i verden, noe helt annet enn det vi kaller «det profane», det hverdagslige. Det hellige er noe mystisk vi ikke kan forstå med fornuften. I møte med det hellige står mennesket overfor noe opphøyd, majestetisk og viktig, noe utenfor seg selv og større enn seg selv. Det hellige lokker og vekker beundring. Mennesket får en erfaring av ærefrykt, det må vise det hellige dyp ærbødighet. Disse religionsteoretikerne tenkte på det hellige som en følelse som er opphavet til, og kjernen i, all religion. De deﬁnerte religion som opplevelsen av, og møtet med det hellige.

Hellig

Det profane

Ekstase

Mystikk

Det finnes mystikere i de fleste religioner. En mystisk opplevelse er plutselig å få en forståelse av hvordan verden henger sammen. Mystikeren sier gjerne at det finnes noe enhetlig og samlende som ligger «bak», eller som gjennomstrømmer, alle enkelttingene i verden. Dette enhetlige prinsippet blir gitt forskjellige navn, som for eksempel det guddommelige, en kraft, det hellige, naturen eller det åndelige. Det enhetlige prinsippet er sannheten om virkeligheten. Mystikeren opplever direkte kontakt med, eller blir en del av, dette enhetlige prinsippet.

Mystikeren kan legge til rette for mystiske opplevelser ved hjelp av for eksempel yoga, bønn, rusmidler, dans eller musikk, men opplevelsen kan også komme helt uten forberedelser. Å bli ett med dette guddommelige, kaller vi ekstase. Vi har grupperinger i Norge der opplevelsen av ekstase ikke er uvanlig, for eksempel muslimske mystikere – suﬁer – og pinsevenner, en kristen frikirkeretning.

Religiøse tekster

Fortellinger er underholdning, men de har også skapende kraft. Vi former identiteten vår gjennom fortellingene vi blir fortalt, godnatthistoriene, historier om familien i tidligere generasjoner, tv-serier og romaner. Samtidig setter vi det som hender oss, valgene vi tar og ønskene våre for framtiden, inn i en større sammenheng. Det er fortellingen om livet vårt. Fortellingen om oss selv er med på å gi livet mening.

I religion møter vi fortellinger om guder og uhyrer, veldige urhav, djevler og verdens undergang. Fortellinger om de første menneskene, verdens skapelse, kjemper som slaktes og parteres og blir nytt liv, historier om hellige trær – og uendelig mye mer. Disse fortellingene har den samme dobbeltheten; de er underholdning, og de skaper identitet og mening.

Myter

Når vi har å gjøre med fortellinger knyttet til det guddommelige og overnaturlige i religion, kaller vi fortellingene myter. Det er viktig å merke seg at vi da ikke bruker ordet som vi gjør til hverdags: Når vi sier «det er bare en myte», så mener vi gjerne at det dreier seg om en fordom eller falsk forestilling, noe det ikke er verdt å lytte til. De som er religiøse, vil sjelden selv bruke begrepet

myte om disse fortellingene i sin religion, fordi «myte» signaliserer noe usant. Myten oppleves som sann for den som tror. Men også for de som ikke tror på myten, har den en type sannhet; mytene er kraftfulle historier som kan si noe viktig om menneskene og verden. Mytene er også viktige kilder til kunnskap om religionene og menneskene som utøver dem.

Myter forklarer livet på jorda, døden og livet etter døden. De gir svar på hva det vil si å være et menneske, hva som er menneskenes plikter, og hvordan mennesket kan oppnå frelse og frigjøring. Derfor er myter fortellinger det er viktig å huske, og å fortelle videre til neste generasjon. Mytene er en del av livet og skaper identitet og mening, fordi de blir brukt i bønn, ritualer og som livstolkning. De strukturerer også kalenderen med hverdager og helligdager.

Den religiøse leser myten som sannhet. Det er to måter å lese de hellige fortellingene som sanne. Den ene måten er å tenke at alt det myten forteller, er sant slik det står – altså å lese myten bokstavelig. Den andre måten er å

Noas ark

tenke at myten er sann på et symbolsk nivå. Å lese myten symbolsk betyr at hendelser, skikkelser og gjenstander, ja, alle fenomenene i myten, viser til noe mer enn seg selv – mytene åpner opp for overførte betydninger som vi må tolke oss fram til.

Vi kan bruke den første av de to skapelsesmytene i Bibelen for å illustrere dette, den såkalte sjudagersfortellingen (1 Mos 1–31). Denne myten forteller at Gud skaper verden, dyrene og de to første menneskene, Adam og Eva, på seks dager, og hvilte den sjuende. Å lese dette bokstavelig vil si å se for seg at verden faktisk ble skapt på seks dager, og at alle skapninger ble skapt slik vi kan se dem nå, og på samme tid. Som en konsekvens av dette, avviser de som leser myten bokstavelig evolusjonsteorien, som er teorien om at artene er resultater av utviklingsprosesser. De kalles kreasjonister, fordi å kreere betyr å skape. Men den vanlige lesningen av myten blant kristne i Norge er å lese den symbolsk. De seks dagene Gud bruker på å skape verden i fortellingen, er et uttrykk for at Gud er skaperen. Alt som er til, ﬁnnes fordi Gud aktivt ville det. På denne måten er myten fullt ut forenlig med moderne vitenskap: Gud skapte livet, organismer utviklet seg til dyr, og etter hvert mennesker, gjennom utvikling.

Mytene er knyttet til det guddommelige og overnaturlige, og mytene forklarer verden. De blir dermed modeller for hvordan samfunnet skal ordnes, for forholdet mellom grupper i samfunnet, og for forholdet mellom menneskene og naturen. Forskjellene som mytene tegner opp mellom kjønn, aldersgrupper, raser, klasser, mennesker og natur, framstår som noe naturlig og gudgitt. Da blir det vanskeligere å utfordre disse forskjellene og maktforholdene, fordi mytene framstiller skillene mellom gruppene som nødvendige og naturlige. På denne måten kan mytene bidra til at grupper i samfunnet holdes nede, og de kan bidra til maktmisbruk. På den annen side har myter også kraft til å utfordre urettferdighet. For eksempel blir mytene om Jesus i kristendommen, og om Siddharta Gautama, kjent som Buddha i buddhismen, brukt til å løfte fram nestekjærlighet og medfølelse som dyder. I islam inspirerer fortellinger om Muhammed til tålmodighet og rettferdighet.

I tillegg til myter finnes også andre religiøse tekster, som lovtekster og fortellinger om viktige personer i religione ne. Eksempler er helgenbiografier i katolsk og ortodoks kristendom, biografier om Muhammed i islam og legender om guruene i sikhisme. Slike tekster står gjerne i en mellomstilling mellom å være historiske dokumenter og myter. De er ofte skrevet for å underbygge det hellige ved personene. Religiøse tekster er i enkelte religioner samlet i en tekstsamling, som Koranen, Bibelen og Guru Granth Sahib, sikhismens hellige bok. Slike samlinger kaller vi hellige skrifter.

Hellige skrifter

Jødisk rosh hashanafeiring med honning og epler.

Ritualer

En ung kvinne kneler på et bønneteppe. Hun utfører bønnen på samme måte hver kveld, sier rytmisk fram de samme ordene, utfører bevegelsene i samme faste rekkefølge. Hun gjennomfører et religiøst ritual, hun ber. Gjennom bønnen kommuniserer hun med Gud gjennom symbolske handlinger som følger et fast mønster. Å utføre symbolske handlinger på bestemte, fastlagte måter, er å utføre ritualer. At handlingene er symbolske, vil si at hver handling har betydning ut over seg selv. Tidligere har vi definert religion som troen på guddommelige eller overnaturlige vesener. Vi kan også definere religion som kommunikasjon med slike vesener. Denne definisjonen vektlegger at religion ikke bare er tro, men også handling. Veien til kommunikasjon med gudene og maktene er gjennom ritualer.

Når du leser om religion, vil du kunne finne både begrepene ritual og rite, og disse brukes ofte om hverandre. Men du vil også kunne ﬁnne tekster

Overgangsritual

Estetikk

der ordene har ulik betydning. Da viser ritene til enkelthandlingene som til sammen utgjør et ritual. Ritualet er en samling eller et system av riter.

Forskjellige ritualer har forskjellig effekt i menneskenes liv. Noen ritualer gir en ny sosial status, som å gå fra å være barn til å bli voksen. Da snakker vi om et overgangsritual som er knyttet til de viktige overgangene i livet, som fødsel, pubertet, ekteskap og død. Andre ritualer handler spesifikt om kommunikasjon eller utveksling mellom mennesker og guder, som bønnen og offeret. Røyken fra offerbålet og lukten fra maten som menneskene gir til gudene, skal tiltrekke seg gudenes oppmerksomhet. Menneskene ønsker seg noe tilbake som takk for maten, for eksempel beskyttelse mot plager eller helbredelse fra sykdom. Utveksling vil si at menneskene gir guden noe med forhåpning om å få noe igjen.

Mange ritualer bygger på og gjør bruk av myter. Mytene er altså mer enn fortellinger, fordi gjennom ritualene former mytene menneskenes liv. Den rituelle bønnen i islam viser tilbake til en myte der Muhammed reiser til himmelen og møter Gud, og bønnen strukturerer også hver enkelt dag etter bønnetidene. Gjennom religiøse fortellinger og handlinger gir religion mennesket mulighet til å se seg selv og handlingene sine som del av en større sammenheng. Mange religionsdeﬁnisjoner vektlegger evnen religion har til å skape en følelse av mening og sammenheng i tilværelsen.

Det materielle og estetikken

Estetikk er det som påvirker sansene våre, altså syn, hørsel, berøring, smak og lukt. Estetikk i religion kan være alle mulige typer kunstformer, som for eksempel billedkunst, skulptur, musikk og arkitektur. Hellig lyd og duft er estetiske uttrykk i religion. Det er også alt som er forbundet med det hellige: hellige tekster, mat, bønnekranser, symboler og magiske amuletter. Fordi naturen påvirker sansene våre, er hellige naturformasjoner, for eksempel hellige fjell, innsjøer og elver, estetiske uttrykk i religion.

De estetiske uttrykkene som er typiske for en religion, forteller oss mye om tankene og ideene, om læren, i religionen. Estetikken har gjerne symbolsk betydning. En ortodoks kirke, for eksempel, er rikt utsmykket. Veggene i kirken er dekket av hellige bilder, ikoner, som lyser av gull. Gullfargen gjenspeiler en himmelsk virkelighet. De mange helgenbildene viser oss at helgener står sentralt i troen. Vi kan se at billedkunst blir oppfattet som viktig i den ortodokse kirken. Billedkunsten kan brukes både for å undervise i tekstene, og som et middel til å møte det hellige. De protestantiske kirkene har derimot en mer dempet bruk av estetikk, fordi fortellingene om Jesus er det grunnleggende. Den sentrale plasseringen prekestolen har i kirkerommet understreker dette.

Sosial organisering

Over hele verden møtes mennesker til religiøse fellesskap i lokale gudshus og forsamlingshus, på bedehus, koranskoler og i bønnegrupper hjemme. De møtes for bønn, tilbedelse, meditasjon, undervisning, leksehjelp eller sosialt arbeid. Familien kan også være et viktig religiøst fellesskap. Man kommer sammen og får opplæring i de hellige tekstene og i den religiøse praksisen, og blir del av et fellesskap som deler livssyn.

I tillegg til de lokale religiøse fellesskapene, ﬁnnes det nasjonale og verdensomspennende religionsfellesskap: Alle som tror på Jesus som Guds sønn, er en del av kirken, det kristne fellesskapet. Alle som tror på Gud og at Muham med er Guds sendebud, er en del av umma , det muslimske fellesskapet. Hver jøde er en del av et fellesskap i kraft av å høre til det jødiske folket, israelfolket, og ha en felles historie. Munker og nonner i buddhismen er en del av sangha, klosterfellesskapet. Felles for alle disse fellesskapene, store som små, er at de må organiseres for å skape orden og stabilitet. Dette er nødvendig for at gruppene skal holde sammen og være livskraftige – hvis ikke kan det

Religiøse fellesskap

Umma

Sangha

Interiør i en ortodoks kirke i St. Petersburg.

oppstå frafall, uenighet og splittelse. Religionen gir mening og orden i tilværelsen. Struktur, autoriteter og etikk skaper sosial organisering.

Samfunn blir ofte ordnet ved å sette skiller mellom mennesker, ved å gi enkelte grupper av mennesker autoritet og makt. Et skille går mellom de religiøse spesialistene og lekfolk. Lekfolkene er de «vanlige menneskene» som tilhører trossamfunnet. Spesialistene kan være munker og nonner som lever i et kloster, eller de kan være religiøse ledere. De er opplært i religionens tradisjoner, og i skriftreligionene er de også utdannet i religionens tekster. Spesialistene er kjennere av dogmene, altså læresetningene som oppsummerer troen, og ritualene. Lekfolk kan være avhengige av spesialistene for å få utøve sin tro og for å oppnå frelse. På denne måten skapes det et skille som organiserer det religiøse samfunnet.

I de ﬂeste religionene går det et skille mellom menn og kvinner. Det er gjerne menn som er autoriteten. De religiøse spesialistene deﬁnerer hva troen skal være, ofte gjennom teksttolkning. Tradisjonelt har spesialistene vært menn. Sett fra religionenes perspektiv hevdes det gjerne at kvinnen og mannen er likeverdige, men at de utfyller hverandre og har forskjellige roller i samfunnet.

Lekfolk

Munker og nonner

Nonner i Myanmar som ber.

Renhet og urenhet kan også være ordnende prinsipper i et sosialt system. Det som er urent, er forbudt eller skadelig. Et eksempel er medlemmene av den sosiale klassen dalit i India, som av mange regnes som urene, og som andre klasser derfor ikke skal røre. En utbredt forestilling i ﬂere religioner er at kvinnen er uren under menstruasjonen, og da kan hun være utestengt fra religiøse ritualer. Dette er to eksempler på at oppfatninger av sosiale klasser eller kjønn som er skapt av kulturen, blir begrunnet ved å vise til hellige tekster og religionens tradisjon. Vi får en sosial organisering basert på diskriminering av kjønn og sosiale grupper. Sett fra religionenes perspektiv er disse samfunnsordningene bestemt av gud eller gudene.

De ﬂeste religioner har religiøse grupper og samfunn som har brutt ut og utviklet seg til retninger innenfor religionen eller til en ny religion. Slike utbrytergrupper kalles enkelte ganger sekter. Mange religioner startet som sekter. Kristendommen var en jødisk sekt, og buddhismen en hinduistisk sekt. Protestantisk kristendom er en utbrytergruppe fra den katolske kirken. I dagligtalen brukes også begrepet sekt om en liten, religiøs gruppe med særegne meninger de ser som eneste sannhet, gjerne med en dominerende leder med sterk religiøs og sosial kontroll over gruppen.

Religion i det moderne Norge

Blir religion stadig mindre viktig i Norge? Spørsmålet er ikke så enkelt å svare på som man kanskje skulle tro. Lenge så man for seg at religiøsiteten skulle minke i takt med at verden ble moderne, og at vitenskapen på lang sikt skulle gjøre religion overﬂødig. Dette kaller vi teorien om sekularisering. I en sekulær verden er det ikke plass til det hellige, fordi fornuft, logisk tenkning og rasjonalitet overtar for det overnaturlige, mystiske og religiøse. Sekularisering er alle former for løsrivelse fra religiøs makt og fra religiøse måter å se verden på. Det betyr at religion i moderne samfunn blir mindre viktig både i samfunnet og for enkeltmennesket.

Det har uten tvil foregått en utvikling der religion tar mye mindre plass i det oﬀentlige Norge. Det har skjedd en sekularisering på samfunnsnivå. Fram til 2012 var evangelisk-luthersk kristendom, en protestantisk gren av kristendommen, statens oﬃsielle religion. Nå har vi ingen statskirke. Dette er ett eksempel på at samfunnet har blitt sekularisert. På den annen side har religion og stat ikke helt skilt lag i Norge, for eksempel mottar alle registrerte trossamfunn og livssynssamfunn økonomisk støtte fra myndighetene. Fortsatt sier Grunnloven at verdigrunnlaget for staten Norge er «den kristne og

Renhet

Urenhet

Sekularisering

Evangelisk-luthersk kristendom

Nordlyskatedralen i Alta.

Globalisering

humanistiske arv». Religiøse temaer blir diskutert og får stor oppmerksomhet i mediene. Norsk kultur bærer også med seg mange spor fra kristendommen. Året deles for eksempel inn av høytider som opprinnelig er kristne, men som mange nå fyller med nytt innhold.

Det har også skjedd en sekularisering på individnivå i Norge. Selv om en relativt høy andel av den norske befolkningen fortsatt er medlem av Den norske kirke, så synker medlemstallet stadig. I spørreundersøkelser kommer det fram at det blir færre mennesker som tror på Gud og på et liv etter døden. På den annen side; hvis man stiller spørsmål om tro på en litt annen måte, og spør folk om de tror på en høyere makt, på reinkarnasjon eller mirakler, så viser svarene at antallet religiøse ikke synker i så stor grad som man har trodd. Norge er del av en globalisert verden, en verden der mennesker og ideer ﬂytter seg raskt. Globalisering fører til at religionene sprer seg fra sine opprinnelige områder, og at ﬂere religioner lever side om side. I Norge er det nå et mangfold av religioner i tillegg til Den norske kirke og andre protestantiske

trossamfunn. Spesielt har antall medlemmer i katolske og muslimske trossamfunn økt på grunn av innvandring. Et mangfold av religiøse og sekulære livssyn som lever side om side i samfunnet, kaller vi religionspluralitet. Samtidig øker antall mennesker som ikke er medlem av noe trossamfunn eller livssynssamfunn i Norge.

Fundamentalisme

Enkelte troende kan ha en forståelse av at akkurat deres tro er sann. Hvis én religion er sann, er vel de andre falske? Fundamentalister er en type religiøse ledere og troende i bevegelser som opplever at de eier sannheten om gud. De eier den ene grunnleggende, altså fundamentale, sannheten. Fra den religiøses perspektiv er denne sannheten gudgitt og den eneste veien til frelse. Fundamentalisme er en reaksjon på det moderne samfunnet. I et moderne samfunn blir fornuften og vitenskapen idealet, og religionen mister mening og makt. Det blir større mulighet for individet, også for kvinner, til å skape sin egen identitet. Fundamentalister gjør aktivt motstand mot denne sekulariseringen, som de opplever som truende. De arbeider for å opprettholde det tradisjonelle samfunnet og familiestrukturene. I det tradisjonelle samfunnet hadde kjønnene klare og deﬁnerte oppgaver og plikter bestemt av religionen, og mannen var autoriteten. Fundamentalistene begrunner det konservative synet på kjønn og seksualitet gjennom en angivelig bokstavelig lesemåte av hellige tekster.

Det finnes fundamentalister blant troende fra en mengde religioner, som kristne, buddhister, muslimer, jøder og hinduer. Noen få fundamentalister bruker religionen til å rettferdiggjøre vold, som for eksempel Al Qaida. Fundamentalistiske holdninger knyttes flere steder også til etnisitet og nasjon. Da kan religionen brukes for å skape konflikt for å få jaget vekk etnisiteter fra deler av landet man tenker på som sitt. I India fortrenger hindunasjonalister muslimer, og i Myanmar har det islamske folket rohingyaene blitt forfulgt og fordrevet med støtte av buddhistmunker. Voldelige fundamentalistiske bevegelser får mye oppmerksomhet, men de aller fleste fundamentalistiske bevegelser er ikke-voldelige og ønsker å påvirke samfunnet på andre måter, som gjennom valg.

Fundamentalisme er et eksempel på en religiøsitet som avviser alle andre former for tro. Dette kan være et utgangspunkt for konﬂikt, spesielt hvis denne holdningen er knyttet til en forestilling om at religionen er universell, det vil si at religionen gjelder for alle mennesker.

Al Qaida

Hindunasjonalister

Hvordan jobbe med religion, livssyn

og etikk?

Livssynet vårt er en viktig del av den vi er. Da er det ikke rart at vi kan støte på noen utfordringer når vi skal arbeide med livssyn, enten det er vårt eget eller andres. Det ﬁnnes prinsipper, eller spilleregler, vi kan ha som utgangspunkt for å unngå misforståelser om hva religion og etikk-faget er. Flere av disse prinsippene gjelder for studiet av både ikke-religiøse og religiøse livssyn, mens andre gjelder spesielt for studiet av religion.

I denne delen av boka får du en verktøykasse med nyttige redskaper du skal benytte deg av i faget. Disse verktøyene kan du vende tilbake til og være bevisst på underveis i dette skoleåret, men også i livet generelt – når du møter nye mennesker, religioner, livssyn og kulturer. I religion og etikk-faget skal du ikke bare presentere religioner og livssyn, men du må også forstå hvilken sammenheng den du skal forstå lever i, og kunne sette deg inn i denne personens perspektiv. Du må forsøke å forstå religion og livssyn i en historisk og kulturell sammenheng.

Utenfra eller innenfra?

Det første verktøyet ditt er bevissthet rundt kilder til religion og livssyn. Tenk på et religiøst ritual, for eksempel bønn i islam eller i hinduismen, eller begravelse i en kirke. Kanskje vet du at en muslim alltid vasker seg før bønn, eller at en hindu ofte serverer mat til gudestatuene om morgenen? Hvor har du denne kunnskapen fra? Kanskje du har sett det på tv, observert det, eller noen har fortalt deg om det?

Hvis du er religiøs og er medlem av et trossamfunn, kjenner du denne religionen fra det som kalles et innenfra-perspektiv. Det betyr at du er en del av religionen og praktiseringen av den. Innenfra-perspektivet gir en beskrivelse av religion «gjennom de troendes øyne». Også som ikke-troende kan man ha et innenfra-perspektiv ved å høre til i en kultur formet av en bestemt religion.

Hvis du lærer om en religion fra det vi kaller et utenfra-perspektiv, betyr det at du observerer ritualer, leser hellige tekster og forsøker å lære om religionen uten å ta stilling til om det er sant, eller om den religiøse praksisen gir mening for deg. I religion og etikk-faget er det ikke hensikten å vurdere om religionen er sann eller ikke, eller om det som står i hellige tekster gir mening eller stemmer historisk sett. Når vi studerer religion i dette faget, forsøker vi å se religionene utenfra. Vi observerer den troendes handlinger, leser religionens tekster og studerer religionens kunst. Etter beste evne forsøker vi å beskrive, tolke og forstå handlingene, fortellingene og kunsten rett. Det er utenfra-perspektivet som er vårt ståsted.

Samtidig vil det å bare se en religion utenfra, gi et feilaktig bilde av religionen. Empati og åpenhet er viktige holdninger og egenskaper for religionsforskeren. Religionsforskeren må være åpen for andres måte å se verden på. Vi må bruke empatisk innlevelse. Det vil si at vi må bruke fantasien vår for å leve oss inn i menneskene vi studerer – vi må forestille oss hvordan det er å være dem. Vi må kunne ta en anne ns perspektiv. Den empatiske innlevelsen

Innenfra-perspektiv

Utenfra-perspektiv

Religionskritikk

må være bygget på kunnskap om religion og bevissthet om din egen måte å se verden på. Empatisk innlevelse er nødvendig for å unngå å redusere religionen vi studerer til en «ting», noe som beskrives teknisk og uten å ta menneskenes følelser med i betraktning. Den religiøse skal kunne kjenne seg igjen i beskrivelsen av sin egen religion.

Når vi skal deﬁnere, beskrive og diskutere religion i faget religion og etikk, må vi følge vitenskapelige prinsipper. Utenfra-perspektivet er ett av disse prinsippene. Vi skal også forsøke å forholde oss objektive når vi skal skrive og snakke om religion: Vi skal være saklige, upartiske og upersonlige. At noe er «objektivt», betyr også at framstillingen er basert på fakta, ikke meninger. Helt objektiv er det ikke mulig å være, vi må alltid forstå verden ut fra oss selv. Vår forståelse av verden vil alltid være en tolkning. Men målet er at vi er så objektive som mulig.

Idealet om objektivitet betyr at den som er troende og skal studere sin egen religion, må forsøke å se religionen sin ikke bare innenfra, men også utenfra. På samme måte må den som er kritisk eller negativ til religion, snakke og skrive saklig og upersonlig om religionene. Målet i faget er forståelse av religion, ikke forsvar for én religion eller argumentasjon mot religion. Faget religion og etikk er verken religiøst eller antireligiøst. Vi tar ikke stilling til om religionene er sanne eller ikke, og holder ikke én bestemt religion for å være bedre enn andre religioner.

I religionene finner vi andre dimensjoner, med usynlige vesener og sammenhenger «bak» eller «ovenfor» vår verd en. Det går ikke an å bekrefte eller avkrefte en slik usynlig, oversanselig virkelighet ved hjelp av vitenskapelige metoder. Menneskets handlinger, tekster og bygninger kan vi observere og studere, menneskenes tanker kan vi også få innblikk i. Derfor er det religiøse mennesket utgangspunktet for arbeidet med religion i faget religion og etikk.

Religion kan handle om at noen har mer makt enn andre, og også om misbruk av makt. Derfor er det å være kritisk en nødvendig egenskap og holdning i faget religion og etikk. Religionskritikk betyr ikke å være negativ til religion, å fordømme religion eller å avvise religion. Ordet kritisk brukes her i betydningen «bedømme» og «vurdere». Å forholde seg kritisk til religion betyr dermed å granske en religiøs praksis og bestemme om handlemåtene er positive, nøytrale eller negative. Dette kan du for eksempel bestemme ut fra religionens egne normer og verdier, din egen overbevisning eller menneskerettighetene. At faget forventer at du skal forsøke å forstå religion, betyr ikke at du ikke kan være uenig i religiøse praksiser og vurdere dem som negative eller skadelige.

Skriftlige kilder

Det ﬁnnes utallige skriftlige kilder til religion, alt fra inngraveringer på en hulevegg til en artikkel på Wikipedia. Hvem har skrevet kildene, og hvorfor har de blitt skrevet? For å få oversikt over om en kilde er til å stole på eller ikke, kreves det god og aktiv kildebruk.

Første steg i en aktiv kildebruk er å avgjøre om kilden er en primærkilde eller sekundærkilde.

En viktig primærkilde til religion er religionens hellige tekster. Primærkilder er ikke nødvendigvis skriftlige. Hellige bygg og ulike gjenstander knyttet til religiøs praksis er sentrale primærkilder. Sekundærkilder er tolkninger av primærkildene, noen ganger fra et utenfra-perspektiv. Sekundærkilder kan for eksempel være denne læreboka. Både primærkilder og sekundærkilder er viktige i arbeidet med religion, fordi de kan utfylle hverandre.

Andre steg i en aktiv kildebruk er å vurdere om kilden presenterer presis og riktig kunnskap. Undersøk hvem som har skrevet teksten, og tenk gjennom hvorfor vedkommende har valgt å skrive den. Er skribentens hensikt å gi leseren et godt innblikk i og kunnskap om en religion, eller er hensikten å overbevise om noe?

I de fleste religioner finnes det mange tekster, skrevet fra både utenfraog innenfra-perspektiv. Noen utdødde religioner har kun tekster skrevet fra et utenfra-perspektiv. Tradisjonell samisk religion er et eksempel på dette. En viktig kilde til tradisjonell religiøs praksis blant samer er tekster som ble skrevet av kristne misjonærer. En misjonær er en som ønsker å gi kunnskap og informasjon om sin tro, i håp om at de som misjonæren møter, skal skifte religion. Fra 1700-tallet foregikk det en aktiv kristen misjonering av samene i Norge. På misjonsreisene bodde misjonærene ofte i lange perioder i de områdene der de jobbet. De beskrev ritualer og hverdagslige gjøremål. Målet med misjonsreisene var at så mange som mulig skulle bli kristne. Misjonærens blikk og fortelling er en viktig kilde til dagens kunnskap om samenes religion. Det finnes ingen skriftlige primærkilder, det vil si tekster skrevet om den samiske religionen av samer som praktiserte religionen. Se for deg at noen skal skrive en tekst om deg, som andre skal lese om to hundre år. Forestill deg at det ikke er noen på din egen alder som skriver, men for eksempel en lærer eller foreldrene dine. Du blir sjelden spurt om hva du tenker eller mener, de skriver bare ned det de selv ser at du holder på med. Hvor riktig tror du denne teksten hadde blitt? Tror du at du hadde følt at du var framstilt på en presis måte? De samme kildekritiske spørsmålene må vi stille når det gjelder tekster og kunnskap om religioner og livssyn som mangler primærkilder.

Primærkilde

Sekundærkilde

Tradisjonell samisk religion

Misjonær

Når du skal vurdere kilder til religion og etikk, kan du bruke disse spørsmålene til hjelp:

Hva er hensikten med teksten? Er det å informere, eller er det å overbevise om noe? Hvem er avsenderen av teksten? Er forfatteren oppgitt, eller er det anonym forfatter? Er det sannsynlig at forfatteren er seriøs? Er det en redaktør som har godkjent teksten? Er forfatteren tilknyttet en seriøs organisasjon? Er kilden fra et innenfra- eller utenfra-perspektiv? Hva har det å si for informasjonen du finner?

Hvordan er stoffet framstilt? Gir det et fullstendig bilde av saken, eller er det en skjev framstilling? Blir temaet tatt opp fra ulike vinkler og synspunkt? Er innholdet i teksten omstridt? Da bør du alltid sjekke flere kilder.

Hvordan tenker du at du kan vite om en kilde er riktig og presis? ?

Analyse av religiøse tekster

Hvis du skal analysere en religiøs tekst, har du allerede svar på de fleste av spørsmålene over. Da kan du bruke skjemaet under for å gjøre en religionsfaglig analyse av teksten.

Spørsmål

Bakgrunn for teksten

Når og hvor i verden er denne teksten skrevet?

Hva kjennetegner tekster og kunst fra denne tiden?

Er teksten en del av en hellig skrift?

Vet vi noe om kildene til denne teksten?

Sjanger i teksten

Hvilken type sjanger er teksten?

Hvilke virkemidler finner du?

Hvem/hva er det vi møter i teksten?

Temaet i teksten

Hvilke temaer tror du er de viktigste i teksten for en som tilhører denne religionen? (innenfra-perspektiv)

Hva er din tolkning av teksten? Kan du finne en allmennmenneskelig dimensjon i teksten? (utenfra-perspektiv)

Budskapet i teksten

Hva tror du en som tilhører religionen, vil trekke fram som det viktigste budskapet? (innenfra-perspektiv)

Blir tekstens budskap tolket likt i alle retninger innenfor religionen? (innenfra-perspektiv)

Hvordan tolker du budskapet i teksten? Kan du finne en allmennmenneskelig dimensjon i teksten? (utenfra-perspektiv)

Hvordan blir teksten brukt innenfor religionen?

Hva forteller teksten oss om religionen?

Uttrykker teksten noe sentralt for religionen?

I så fall: innenfor hvilken dimensjon?

Svar

Majoritetsreligion

Minoritetsreligion

Minoritetslivssyn

Religiøst mangfold

Kan vi si noe felles om troende innenfor en religion? Ditt andre verktøy er kunnskap om mangfold. Det blir for eksempel feil å si at alle muslimer ber fem ganger om dagen, for det ﬁnnes muslimer som ikke gjør det. På samme måte blir det feil å si at det er tillatt med kvinnelige prester i kristendommen. I Den norske kirke er det både kvinnelige og mannlige prester, men i de ﬂeste kristne kirker i verden er det kun menn som kan være prester.

I Norge har vi et mangfold av religioner og livssyn. Det er også stor variasjon, med ﬂere retninger innenfor en religion eller et livssyn. I Den norske kirke, som er den største trosretningen i Norge, er det også et mangfold av ulike meninger, tro og praksis. I Norge er 65 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke (Den norske kirke, 2021). Dette gjør Den norske kirke til det største trossamfunnet i Norge, og kristendommen er det kaller vi en majoritetsreligion. Den nest største gruppen i Norge er kristne utenfor Den norske kirke, deretter følger muslimer, humanetikere, buddhister, hinduer, sikher, bahaier og jøder. Disse trossamfunnene er minoritetsreligioner eller minoritetslivssyn. Religioner som er minoritetsreligioner i Norge, kan være majoritetsreligioner i andre land. For eksempel er hinduismen en minoritetsreligion i Norge, men en majoritetsreligion i India.

For å presentere en religion på en presis måte, kreves at du er bevisst på mangfoldet som ﬁnnes innenfor religionen.

Når du skal vurdere det religiøse mangfoldet innenfor en religion, kan du bruke disse spørsmålene som hjelp:

Hvordan kan mangfold vise seg i en religion?

Finnes det geografiske forskjeller? Tenk både lokalt, nasjonalt og globalt.

Er det ulike retninger i religionen? Er det en retning som er dominerende – altså en majoritet?

Finnes det individuelle forskjeller? Se på for eksempel kjønn, alder, lekfolk og religiøse lærde, munkeordener osv.

Finnes det mange tolkningstradisjoner innad i religionen?

Hva er en vanlig generalisering innad i religionen?

Finnes det et mangfold innad i religionen i samfunnet?

Å sammenlikne religion – de sju religionsdimensjonene

Ditt tredje verktøy er sammenlikning av religioner. I dette faget skal du ikke bare presentere hver religion for seg, men du skal også se etter sammenhenger, likheter og ulikheter mellom religionene og mellom de ulike retningene. I alle verdensreligionene ser vi noen kjennetegn for at vi skal kunne kalle noe for religion, og vi ser derfor etter fellestrekk, en del sentrale elementer, som vi kan sammenlikne. I religionsfaget bruker vi ofte religionsforskeren Ninian Smarts (1927–2001) sju dimensjoner som utgangspunkt for å kategorisere disse kjennetegnene:

Den rituelle dimensjonen: religiøse handlinger

Opplevelses-dimensjonen: følelser og opplevelser

Den mytiske dimensjonen: religiøse fortellinger

Den materielle dimensjonen: bygninger, gjenstander, kunst og naturfenomener

Den etiske dimensjonen: normer og verdier

Læredimensjonen: sentrale tanker

Den sosiale dimensjonen: fellesskap og organisering

Ninian Smart var ikke opptatt av å vurdere om noe var sant eller ikke, eller om det var bra eller dårlig. Når vi lærer om religion fra et utenfra-perspektiv, er vår rolle å observere.

Det troende mennesket

Det fjerde verktøyet er å forstå hvordan religion er en viktig del av mange menneskers liv, både i dag og i historien. Når vi skal lære om religion og religiøse mennesker, er det viktig å forstå hvorfor religion har en så stor rolle i mange menneskers liv.

Religion har ikke bare en stor rolle i den troendes liv. Enten vi er bevisst det eller ikke, så preger religion oss gjennom samfunnsliv, kultur og historie. Uansett om du er kristen, ateist, buddhist eller muslim, så vil du, for eksempel som elev ved en norsk skole, ha fri i juleferien. Selv om du kanskje er ikketroende, så kan du ha en kamerat som ikke spiser svinekjøtt på grunn av hans eller familiens religiøse tilhørighet.

Uavhengig av tid og sted i verden ser det ut til å være en menneskelig egenskap å undre seg over egen eksistens og meningen med livet. Dette kalles religiøs søken. Ved arkeologiske funn og utgravninger ﬁnner forskere ofte tegn på dette ut fra hvordan mennesker i tidligere samfunn har forsøkt å forstå det uforklarlige, og lagt sin tro og tillit i noe overnaturlig.

Ninian Smart

Sammenlikning av religioner

Historisk bakgrunn er ikke en dimensjon. Allikevel anbefaler vi at du svarer på hvordan religionen ble grunnlagt når du sammenlikner religionene.

Ninian Smarts dimensjoner

1. Læredimensjonen

Virkelighetsoppfatning:

Virkelighetens natur (skapelse)

Gudsbilde

Historiesyn

Menneskesyn:

Menneskets natur

Synet på døden

Synet på det onde

Menneskets grunnleggende problem (synd)

Løsning på menneskets grunnleggende problem (frelse og frigjøring)

2. Den mytiske dimensjonen

Hellige skrifter

Om bøkene og om innholdet

3. Den rituelle dimensjonen

Eksempel på ritualer

Husk: Hvorfor gjør man dette?

4. Opplevelsesdimensjonen

Ofte knyttet til ritualene, fra stille bønn til store ritualer

Mystikk, ekstase

5. Den etiske dimensjonen

Normgrunnlag

Verdier og normer

Loven

6. Den sosiale dimensjonen

Organisering

Retninger

Kjønn

7. Den materielle/estetiske dimensjonen (alt som påvirker sansene våre)

Hellige hus

Arkitektur

Kunst

Lyd

Naturfenomener

Når du skal vurdere hva som er religion, og hva som er kultur, kan du bruke disse spørsmålene som hjelp:

Gjelder dette for alle retninger innenfor religionen? Hvis nei: Er det geografiske forskjeller?

Er det dekning for det du skal se på i religionens tekster? Hvis ja: Står det i de hellige tekstene, eller i andre tekster?

Finnes det kilder på at det du studerer har vært diskutert av religiøse lærde?

Finner du igjen det du studerer utenfor religionen i det området eller i den kulturen du ser på?

Kunnskap om religiøse uttrykk beriker livet gjennom å forstå noe av bakgrunnen for en del musikk, litteratur og andre kunst uttrykk. På reiser kan det være en tilleggsdimensjon for å forstå det man ser og opplever.

Ta andres perspektiv

Det femte verktøyet er en viktig del av religionsfaget: å ta andres perspektiv. Dette faget handler om å lære om og å forstå andre mennesker og andre kulturer.

På denne kloden vi lever på, med nesten åtte milliarder mennesker, ﬁnnes det uendelig mange forskjellige meninger, tro og ikke-tro, religion, kultur og religiøse praksiser. Det skal godt gjøres å ﬁnne et annet menneske som tenker, mener og tror nøyaktig det samme som deg. Kanskje du er ateist, men en av vennene dine er muslim, en annen er sikh og en tredje liker å gå i kirken? Norge er et land med religiøst mangfold. Det betyr at det er stor variasjon i tro og religiøs praksis. Å kjenne til hovedtrekkene i religionen til naboen din, vennen din eller menneskene du vil møte på skole eller jobb, er viktig for å kunne forstå både menneskene rundt deg og samfunnet du lever i. Noen av de største utfordringene vi står overfor, er knyttet til forskjellige mennesker med ulik tro og religiøs praksis som lever sammen i en globalisert verden. Et av de viktigste elementene for å snakke om religion og livssyn, er at det du bringer inn i samtalen er basert på riktig kunnskap, hvor du unngår fordommer, generaliseringer og forenklinger.

Mange har Buddhastatuer som pynt, selv om de ikke er religiøse. Sier det noe om evnen til å ta andres perspektiv?

Hvordan ta andres perspektiv?

Det kan være nyttig å skille mellom perspektivene personlig innenfra , personlig utenfra, faglig utenfra og faglig innenfra

Hvordan oppleves dette for en som står utenfor religionen?

Personlig utenfra: Hvis dette er innenfor en religion du tilhører, kan det være en fin øvelse å prøve å se elementer fra egen religion utenfra. Dette kan være vanskelig. Det kan sammenliknes med å forklare hvorfor mange setter et tent lys på en bursdagskake, hvor den som har bursdag må blåse det ut. Kan vi forklare akkurat hvorfor, til en som aldri har sett dette før?

Hvordan oppleves dette for en som står innenfor religionen?

Personlig innenfra: Hvis du ikke er innenfor religionen, er det en god øvelse å prøve å leve deg inn i hvordan det oppleves, for eksempel å ta del i en fredagsbønn. Hvordan oppleves det å være samlet med mange andre i et slikt fellesskap?

Hvilke fakta finner du om temaet fra et utenfra-perspektiv?

Faglig utenfra: Når du skal se på et tema i en religion fra et utenfra-perspektiv, er du mest på jakt etter å finne kilder, for eksempel en tekst eller en gjenstand. Skal du se på et ikon av Maria i ortodoks kristendom, studerer du når og hvor ikonet er fra, og hva det viser. Hvis du leser en hadith , er du kanskje ute etter å lete etter hvordan denne hadithen har vært med på å forme en retning, eller kanskje en lovskole. Hvordan kan du sammenlikne dette med fakta fra et innenfra-perspektiv?

Faglig innenfra: Når du leter etter fakta om en religion fra et innenfra-perspektiv, er du mer opptatt av hvordan dette ikonet eller denne teksten er viktig og vesentlig innad i religionen – at ikonet av Maria representerer den perfekte kvinnen gjennom å være Guds mor, eller at hadithen forteller og beviser at Muhammed er Allahs sendebud (Vestøl, 2020).

Religionenes fysiske uttrykk

Det sjette verktøyet er å analysere og forstå religion, livssyn, kultur og mennesker gjennom kunst og arkitektur. Fra et utenfra-perspektiv vil ikke alle elementene i religion være tilgjengelig for oss. Det er for eksempel bare en troende som kan oppleve nærhet til Gud eller føle på et samhold blant de troende. For en ikke-troende, fra et utenfra-perspektiv, er det i stor grad religionens fysiske uttrykk det er tilgang til, og som kan brukes for å forstå den religiøse praksisen.

Hvis du går en tur rundt i området der du bor, kan det hende det går kort tid før du får øye på noe fysisk som har med religion å gjøre. Kanskje du bor rett ved en kirke? Eller kan du se en moske fra kjøkkenvinduet ditt? Noen har kanskje en statue av Buddha i stua, eller en religiøs lysestake i vinduet? Hvis du og klassen din drar på et kunstmuseum, vil dere se at mye kunst er preget av religion. Gjennom kunsten, arkitekturen og sentrale symboler kan vi se og forstå religion. Et hellig bygg forteller mye om guds- og menneskesyn.

Når du skal analysere hellige bygg eller gjenstander, kan du bruke disse spørsmålene:

Hellige bygg:

– Hvilket sted og hvilken tid er bygget fra? Hvilken betydning har tiden og stedet for det religiøse uttrykket?

– Hvor er bygget plassert?

– Er det en tydelig markert inngang, eller er det noe annet som gjør at bygget viser et skille mellom det hverdagslige livet og det hellige i bygget? Hvordan vises det i tilfelle?

– Hellige bygg er ofte en kompakt modell av hele eller deler av universet. Hvordan kommer dette til uttrykk?

– Det hellige bygget symboliserer i mange religioner at det er et bindeledd mellom himmel og jord. Finnes det spir? Minaret? Flaggstang? Hvilken betydning har denne arkitekturen?

Ikon/gjenstand:

– Hvilket sted og hvilken tid er gjenstanden eller ikonet fra? Hvilken betydning har tiden og stedet for det religiøse uttrykket?

– Hvilken hensikt og funksjon har gjenstanden?

– Hva slags form har den, og hvilke motiver og symboler finner du på den?

– Hva brukes den til? Er den tilknyttet et ritual?

– Hvilke restriksjoner gjelder for den? Kan man ta på den? Kan alle bruke gjenstanden?

Etikk

Hva vil du si er en god handling? Og hva er det egentlig som gjør den god? Tar du deg tid til å tenke over disse to spørsmålene, nærmer vi oss det som er etikk: Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er rett og galt. Når vi skal vurdere om ulike handlinger er etisk riktige, kan vi bruke etiske modeller til hjelp. De tre vanligste modellene er konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk. I konsekvensetikken avgjør hvilken konsekvens handlingen får hva som er etisk riktig å gjøre. Pliktetikken kan minne litt om den gylne regel. I pliktetikken avgjøres handlingen av om du kan gjøre grunnlaget for handlingen om til en regel som gjelder for alle. Dydsetikken er litt vanskeligere å forklare, for den handler mest om «å gjøre det moralsk riktige», basert på at du har utviklet en god moralsk erfaring, dømmekraft og karakter. Målet med å bruke disse modellene, er å ﬁnne begrunnelser alle kan forstå.

Etikk er også viktig innenfor religionene. Det kan være nyttig å vurdere hva slags etiske begrunnelser som gis for religiøse handlinger, regler og ﬁlosoﬁ både fra et innenfra- og et utenfra-perspektiv. For eksempel kan det som ser ut som en pliktetisk begrunnelse sett utenfra, forklares dydsetisk sett innenfra.

Hvis du skal diskutere, utforske, drøfte, vurdere eller reﬂektere rundt et etisk spørsmål, kan det være nyttig å bruke noen hjelpespørsmål. Disse spørsmålene kan hjelpe deg til å se hva slags etisk begrunnelse du mener er viktigst for spørsmålet, og hjelpe deg til å vurdere spørsmålet.

Når du står overfor et etisk dilemma, må du spørre deg selv:

Hva skal jeg legge mest vekt på?

Skal jeg gjøre min plikt og følge skrevne og uskrevne lover og regler?

Skal jeg velge den løsningen som gir minst dårlige følger for meg selv og andre?

Etiske modeller

Konsekvensetikk

Pliktetikk

Dydsetikk

Etisk dilemma

Etiske dilemmaer

Spørsmålene i dette skjemaet kan være nyttige å stille når du står overfor et etisk dilemma.

Spørsmål Svar

Hva er det etiske dilemmaet? Forklar kjernen av problemet, og hvem eller hva som er involvert.

Hvilke muligheter har jeg til å handle?

Hvilke verdier er relevante?

Hvilke verdier er det jeg må ta mest hensyn til i dette dilemmaet?

Er det verdier som kommer i konflikt? Hvorfor og hvordan?

De etiske modellene:

Vurder ut fra dydsetikken:

– Hvilken intensjon (dyd) går jeg inn med i dette dilemmaet?

– Hvilken handling gjør meg eller den det handler om til et bedre menneske?

Vurder ut fra pliktetikken:

– Er det en løsning på dette dilemmaet som kan gjøres til en felles regel for alle mennesker?

– Hvilken handling behandler mennesket ikke bare som et middel, men som et mål i seg selv?

Vurder ut fra konsekvensetikken:

– Hvilken handling har størst mulig nytte for ﬂest mulig?

– Hvilken handling får minst negative konsekvenser?

– Hvilken handling får mest positive konsekvenser?

Konklusjonen:

Oppsummer de viktigste argumentene. Finner du en god løsning? Er du i stand til å gi et svar?

Hvilken handling vil du stille deg bak?

Drøft om det var vanskelig å konkludere.

Religionskritikk

Hvorfor skulle en gud bry seg om jeg spiser kyllingpølser eller svinepølser?

Hvordan kan en gud som er allmektig tillate lidelse, krig, sult og alvorlige medfødte sykdommer? Hvis en gud har skapt mennesker uten fri vilje, og alt er forutbestemt, hvorfor skal vi bruke krefter på å handle rett?

Det er kanskje slike spørsmål du tenker på når du hører begrepet religionskritikk. Kanskje tenker du også at religionskritikken er et moderne fenomen som har kommet de siste to århundrene? Men religionskritikk har faktisk eksistert så lenge religion har eksistert. Det er viktig å påpeke det vi har skrevet tidligere i dette kapittelet: Religionskritikk betyr ikke nødvendigvis å være negativ til religion, å fordømme religion eller å avvise religion. Religionskritikk handler om å granske en religiøs praksis eller teori, og vurdere hvorvidt disse handlingene eller teoriene er positive, nøytrale eller negative. Når du skal jobbe kritisk med religion, er det dette vi ønsker du skal gjøre.

Kritikk er viktig for å problematisere det vi mener er vedtatte sannheter. Kritikk kan sette i gang endringsprosesser, og det kan føre til at man får reparert tidligere misforståelser eller misoppfatninger, og en god kritikk kan føre til god dialog. Men for å utøve god religions- eller livssynskritikk, er det viktig å kunne tenke over hva som er forskjellen på saklig og usaklig religionskritikk, og hva som er forskjellen på latterliggjøring eller sjikane og det å stille gode spørsmål. Det er også viktig at du er åpen for å ta andres perspektiv. Selv om du kanskje ikke er enig i virkelighetsoppfatningen innenfor islam, eller etikken i buddhismen, må du være åpen for å prøve å forstå den eller de du er uenig med. Nedenfor lærer du om hvordan religionskritikere problematiserer ulike sider ved religion. Det betyr ikke nødvendigvis at de fokuserer på det negative ved religion som fenomen.

Vi deler religionskritikken inn i to hovedformer. Den ene formen for religionskritikk er kritikk fra innsiden av religionen, mens den andre ser på religionen fra et utenfra-perspektiv.

Innenfra-perspektiv: intern religionskritikk

Intern religionskritikk er kritikk fra de troende medlemmene av en religion. Det er ofte den interne religionskritikken som fører til endring og handling.

Religiøse reformatorer og splittelse

Både Jesus, Muhammed og Buddha var religionskritikere i sin tid. Alle tre kritiserte de allerede eksisterende trosretningene eller tolkningene av religionene de levde i. Jesus kritiserte religiøse ledere i Jerusalem, og hevdet at de

Livssynskritikk

hadde forstått Guds budskap galt. Dette førte til en ny religion. Det samme var tilfelle med Muhammed. Han mente at de polyteistiske tradisjonene i områdene var avgudsdyrkelse, og gjennom ham ble det etablert en ny retning innenfor de abrahamittiske religionene. Han var også opptatt av at kvinner skulle få bedre rettigheter, noe som var revolusjonerende for kvinnene i Muhammeds tid. Buddha kritiserte de ekstreme ofringene innenfor religionene i India, og snakket om den gylne middelveien, som endte i en helt ny religion.

Religionskritikk kan altså føre til en helt ny religion. Men det kan også føre til deling av trossamfunn. Det store skismaet i 1054 var et resultat av uenighet om pavens makt, og førte til en splittelse. Martin Luther var også en sterk religionskritiker, og resultatet av kritikken ble en ny trosretning innenfor kristendommen. Du kan lese mer om kristne kirkesplittelser i kapittel om kristendom.

Fundamentalisme eller modernitet?

I møte med det moderne samfunnet har ulike religiøse grupperinger ofte hatt behov for å tolke sitt eget trosgrunnlag. Siden ca. 1850 og fram til i dag, kan vi forenklet si at møtet med moderniteten har bidratt til to alternativer for hvordan trossamfunnet skal møte det moderne. Den ene veien er å velge tilpasning, som for eksempel å åpne opp for homoﬁlt ekteskap i Den norske kirke, eller å gå tilbake til fundamentet, trosgrunnlaget, og velge en mer bokstavtro tolkning av egen religion. Det siste er det vi kaller for fundamentalisme, og er en reaksjon på at religionen mister sin autoritet i møte med samfunn som blir mer og mer sekulære. Fundamentalisme sammenliknes ofte med ekstremisme, men dette er ikke en rett forståelse av hva fundamentalisme betyr. Mange religiøse grupperinger og retninger deﬁnerer seg som fundamentalister i den forstand at de

Det store skismaet

Martin Luther

ønsker å fjerne alt av kulturelle tilpasninger i religionen, og kun ta utgangspunkt i skriftene. Både fundamentalisme og tilpasning er former for intern religionskritikk. Fundamentalisme kritiserer samfunnets påvirkning av religionen, mens en religiøs tilpasning vil være et resultat av behov for endring innad i religionen.

Utenfra-perspektiv: ekstern religionskritikk

En ekstern religionskritikk kommer fra mennesker som ikke er medlem av trossamfunnet som blir kritisert. Det kan for eksempel være kritikk som bunner i at de mener religion er noe som er konstruert, og ikke er sant eller virkelig – det vil si kritikk av religion som fenomen. Men det kan også være kritikk av en bestemt religion, fra noen som tilhører en annen religiøs trosretning. Eksemplene under er kritikk av religion som fenomen.

Filosofisk religionskritikk

Filosoﬁsk religionskritikk går gjerne direkte inn og kritiserer teoriene bak gudeforståelsen og virkelighetsforståelsen, og ser på troen enten som et hinder eller en vrangforestilling.

Feuerbach: Gud er en speiling av menneskets ønsker og behov

Ludwig Feuerbachs (1804–1872) religionskritikk var en kritikk av den kristne gudeforståelsen. Han mente at det ikke var slik at Gud hadde skapt mennesket i sitt bilde, snarere tvert imot: Mennesket har skapt Gud i bildet av seg selv, og Gud er en speiling av hva mennesket streber etter i sine egne liv. Han stilte med andre ord spørsmål ved Guds eksistens, og så på gudsbegrepet som et menneskelig savn.

Marx: Religion som opium for folket

Karl Marx (1818–1883) er en kjent ﬁlosof, kanskje mest kjent for sine tanker om kommunisme og sin sterke kritikk av den kapitalistiske samfunnsmodellen. I sin samfunnskritikk hevdet han at religion var en del av problemet for hvordan samfunnsstrukturen undertrykket vanlige folk. Marx mente at religion fungerer som en form for bedøvelse på folket i en stat, som gjorde at de aksepterte sin plass i samfunnet istedenfor å frigjøre seg fra lenkene. Samtidig bidro religionen til at de rike og privilegerte kunne rettferdiggjøre sin plass i samfunnet som høyere og viktigere enn folket som tilhørte arbeiderklassen.

Marx mente at en stat uten religion kan hjelpe enkeltmenneskene med å frigjøre seg fra fattigdom og urettferdighet.

Karl Marx Kommunisme

Nietzsche: Gud er død

Friedrich Nietzsche (1844–1900) var en ﬁlosof som kanskje er mest kjent for å hevde at Gud er død. Han mente at om vi deﬁnerer Gud som noe som ikke eksisterer lenger, vil det befri mennesket fra båndet med Gud. Da har man en større mulighet til å se verdens og egne verdier framfor å følge det han mente var en kristen slavemoral.

Freud: Gud er en mestringsstrategi, religion er en nevrose

Sigmund Freud (1860–1939) er kanskje mest kjent for psykoanalysen. Han så på religion som en form for vrangforestilling om en overnaturlig far man kan søke trøst i når mennesket står overfor en maktesløshet i en verden som ikke bryr seg om frykten eller lengselen vår. Han sammenliknet også religionsutvikling med faser i psyken, fra animisme til monoteisme, fra en enkel forståelse til intellektuell forståelse.

Nyateisme: Religion er ikke bare feil, det er farlig

Nyateist er et begrep som blir brukt på en rekke kritiske samfunnsdebattanter og forskere. Det kom en stor bølge av nyateister etter 11. september 2001. Nyateismen kritiserer religion på et generelt plan, og ser på ateisme som fornuftig og rasjonelt, mens religion er det samme som eventyr, og fullstendig irrasjonelt. I 2006 skrev nyateisten Richard Dawkins boka Gud – en vrangforestilling, der han hevder at all religion ikke bare er feil, men også skadelig. Boka dreier seg i hovedsak om kritikk av kristendommen. Nyateismen får ofte kritikk for å latterliggjøre medlemmer av et trossamfunn, og å utelukkende ta et vitenskapelig perspektiv.

Praktisk religionskritikk

En praktisk religionskritikk går ut på å se nærmere på religionens praksis og ritualer. Den praktiske religionskritikken er ofte fra et ikke-religiøst ståsted, eller er kritikk fra en religion til en annen. Denne formen for religionskritikk får gjerne kritikk igjen for å være preget av en argumentasjon som sammenlikner det beste med seg selv med det verste i den som kritiseres. En praktisk religionskritikk som kommer innenfra, har større sjanse for endring i religionen.

Kritikk fra religiøse avhoppere

Det ﬁnnes også eksempler på religionskritikk som både kommer innenfra og utenfra. Et eksempel er Geir Isene, som har skrevet en sterkt kritisk bok om scientologikirken. Han var medlem av kirken i 25 år før han brøt ut av tros-

samfunnet. Boka kritiserer maktmisbruk innenfra, men får utenfra-perspektivet fordi han ikke lenger er medlem av kirken.

Skamløse jenter

I 2017 kom skrev Amina Bile, Soﬁa Nesrine Srour og Nancy Herz boka Skamløs, som kritiserer sosial kontroll blant norsk-muslimer. Forfatterne kritiserer spesielt hvordan jenter blir behandlet av foreldre, av andre innenfor samme religion, men også av ikke-muslimer, og hvordan skam blir overført på jenter kun fordi de er jenter. Forfatterne satte i gang en stor samfunnsdebatt om både hverdagsrasisme og sosial kontroll. I tillegg åpnet det for at ﬂere jenter og kvinner kunne diskutere islam i et feministisk perspektiv.

Livssynskritikk

Livssynskritikk er vanskelig å systematisere, fordi ateisme eller agnostisisme ikke er en spesiﬁkk organisasjon eller trossamfunn. Allikevel kan vi se noen fellestrekk på kritikk som blant annet livssynshumanister, agnostikere og ateister får.

Leo Ajkic og «De skamløse jentene» Nancy Herz, Amina Bile og Sofia Srour fikk Fritt Ords Honnørpris i 2017 for å ha løftet debatten om sosial kontroll av minoritetsjenter.

Individualismen som står sterkt i en del ikke-religiøse samfunn blir ofte kritisert av de som står utenfor. At det legges vekt på menneskets frihet og selvstendighet, gjør at man glemmer å fokusere på de menneskelige svakhetene. Mange vil også hevde at vi er avhengige av et fellesskap, og at man glemmer bort hvor viktig det er å være del av et kollektivt «vi». Ateister har også fått kritikk for å være arrogante overfor troende, og at de karikerer og latterliggjør religiøse. I tillegg ser vi at der ikke-religiøse organiserer seg, har de sterke likhetstrekk med religioner, blant annet i overgangsriter og seremonier.

En annen kritikk som kommer til livssynshumanister, ateister og agnostikere, er at ikke alt kan måles med naturvitenskapen. Det at vi ikke kan bevise en guds eksistens, er ikke det samme som å bevise at en gud ikke eksisterer.

Religion- og livssynskritikk i populærkulturen

Den franske poeten Voltaire (1694–1778) var også en politisk tenker og aktiv religionskritiker i sin tid. Både kristendommen og islam ﬁkk gjennomgå i tekstene hans. Blant annet har han skrevet skuespillet Le fanatisme ou Mahomet le Prophéte (Fanatismen, eller profeten Muhammed), der Muhammed blir brukt som et symbol på det religiøse barbariet. Opplysningstiden var en periode i litteraturhistorien der religionskritikken gjerne ble pakket inn i satiriske verk.

I 1979 kom filmen Life of Brian. Den satiriske filmen har blitt en kultklassiker, selv om det ikke var lov å vise den på kino i Norge da den kom, fordi den ble regnet som blasfemisk. Filmen handler om Brian, som lever i Judea i år 33 evt., og blir forvekslet med en messias. Dette fører til en enorm hærskare av tilhengere som følger etter ham, og leter etter viktige budskap i alt han sier. Filmen er svært kritisk til menneskers søken etter lederskap, profeter og ikke minst hvordan tolkninger av budskap fører til splittelser og konflikt.

I nyere tid har spesielt stand-up blitt en arena for religionskritikk. Ricky Gervais er kanskje en av de mest kjente, som aktivt kritiserer selve religionene og de religiøse, og peker på det han hevder er religiøs maktmisbruk. Gervais’ religionskritiske stand-up har mange likhetstrekk med nyateismen, og kan falle inn under en nyateistisk kritikk som minner om tankene til Richard Dawkins.

Vi ﬁnner også religionskritikk i reality-programmene. I slutten av 2020 hadde tv-serien Real Housewives of Salt Lake City premiere, og i serien følger vi ﬂere kvinner med bakgrunn fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Flere av kvinnene vi følger, har tatt avstand fra kirken, og programmet viser fram en intern religionskritikk, og et indre oppgjør med en kristen retning som har hatt en tradisjon for å være ganske lukket.

Kilder

Albinus, L. (2015, 16. september). Animisme, polyteisme og monoteisme. Videnskab.dk. https://videnskab.dk/ kultur-samfund/animisme-polyteisme-og-monoteisme

Bile, A., Srour, S. N. & Herz, N. (2017). Skamløs. Gyldendal. Bolstad, E. (Red.) (2022). Store norske leksikon. https://snl.no

Botvar, P. K. og Schmidt, U. (2019). Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering. Universitetsforlaget.

Bratberg, U. (2018, 18. juli). Gud er verken han eller hun. Vårt land. https://www.vl.no/nyheter/2018/07/18/gud-erverken-han-eller-hun

Brekke, T. (2007). Hva er fundamentalisme. Universitetsforlaget. Brekke, T. (2020, 11. august). Hva er fundamentalisme? Religionsoraklene. https://religionsoraklene.no/hva-erfundamentalisme

Bøe, M. H. & Kalvig, A. (2020). Mennesker, meninger og makter. Cappelen Damm. Dawkins, R. (2007). Gud. En vrangforestilling. Monstro.

Dunlop, S. (2021–2022). The Real Housewives of Salt Lake City [TV-serie]. TV2. https://play.tv2.no/hayu/the-realhousewives-of-salt-lake-city

Furu, J.-E. T. (2020, 14. juli). – Det er alltid sider ved oss selv og livet vi har levd, som blir stående ufortalte. Psykologisk.no. https://psykologisk.no/2018/12/det-er-alltid-sider-ved-oss-selv-og-livet-vi-har-levd-som-blirstaende-ufortalte/

Gads religionsleksikon (u.å.). Ludwig Feuerbach. I Gads religionslekikon. Hentet 19. april 2022 fra https://www. religion.dk/leksikon/feuerbach-ludwig

Gads religionsleksikon (u.å.). Sigmund Freud. I Gads religionslekikon. Hentet 19. april 2022 fra https://www. religion.dk/leksikon/freud-sigmund

Gilhus, I. S. (2015, 22. desember). Hva er engler? Religionsoraklene. https://religionsoraklene.no/hva-er-engler/ Gilhus, I. S. og Mikaelsson, L. (2012). Hva er religion. Universitetsforlaget.

Gilhus, I. S. og Mikaelsson, L. (2012). Nytt blikk på religion. Studiet av religion i dag. Pax. Grunnlova. (1814). Kongeriket Noregs Grunnlov (LOV-1814-05-17). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Hellesnes, J. (2014). Meining? Religionskritikk og ﬁlosoﬁ hos Nietzsche og Garborg. Samlaget. Kessler, G. E. (2008). Studying religion. An introduction through cases (3. utg.). McGraw-Hill Higher Education. Kristiansen, R. (2005). Samisk religion og læstadianismen. Fagbokforlaget. Kvandal, H. (2020). Religionskritikkens idéhistorie: Fra autoritetskritikk til sannhetskritikk. I Fri tanke nr.1-2020. Larssen, I. B. (2018, 4. februar). Den mystiske erfaring er kilden til all religiøsitet. Religioner.no. https://religioner. no/meninger/mystiske-erfaring-kilden-all-religiositet Skjoldli, J. & Undheim, S. (2017, 28. april). Hva er en helgen? Religionsoraklene. https://religionsoraklene.no/hvaer-en-helgen

Universitetet i Bergen. (2014, 6. mars). Hva er religionsvitenskap? Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. https://www.uib.no/ahkr/22398/hva-er-religionsvitenskap Vestøl, J. M. (2020): Å ta andres perspektiv. Nytt kjerneelement og nye kompetansemål i KRLE og Religion og etikk. Prismet: Religionspedagogisk tidsskrift , 71(2), 361–375. https://doi.org/10.5617/pri.8365

Aadnanes, P. M. (2018): Livssyn (4. utgave). Universitetsforlaget.

Oppgaver

Repeter og forklar

1. Hva betyr monoteisme, polyteisme, panteisme og animisme?

2. Hva er en profet?

3. Hva er forskjellen på en lineær og syklisk virkelighetsoppfatning?

4. Hva er fundamentalisme?

5. Forklar begrepene

a) helgen

b) hellig

c) mystikk

d) my te

e) ritual f) estetikk

g) etikk

h) lekfolk i) sekularisering

6. Beskriv kort Smarts sju dimensjoner.

Reﬂekter og diskuter

7. Hvilke religioner kjenner dere til? Hvilke forutoppfatninger har dere til religionene dere listet opp? Er det noen religioner som typisk knyttes til bestemte forutoppfatninger? Diskuter om dette kan skyldes andre ting enn selve religionen.

8. Diskuter med en medelev, eller tenk over om følgende perspektiver har et utenfra- eller innenfra-perspektiv:

a) En muslim som forteller deg om sin pilegrimsreise til Mekka.

b) En bok om Jesus som er skrevet av en prest i den norske kirke.

c) En bok om Jesus som er skrevet av en professor i religionsvitenskap.

d) En turistguide som forteller om ritualer i et buddhisttempel i Thailand.

e) En lærer som forteller om da han var med på julefeiring i en kirke i Norge.

9. Se for deg at en person du ikke kjenner skal skrive en tekst om deg som skal leses av skoleelever i 2222. Personen som skal skrive teksten er mye eldre enn deg, har et annet

kjønn og er kanskje litt kritisk til hvordan du velger å leve livet ditt. Hva tenker du kan bli sentrale misforståelser i en slik tekst?

10. Hvorfor er det så viktig å unngå generaliseringer i dette faget?

Hvordan kan vi unngå generaliseringer?

Hvorfor skal du ha et utenfra-perspektiv når du snakker om religion i religion og etikk?

11. Forklar hverandre hva et ritual er. Lag en liste over ritualer dere har vært med på, både religiøse og sekulære.

a) Hva slags ritualer er det snakk om, og hvorfor? Prøv å sette ritualene inn i kategorier.

b) Er det ritualer det er vanskelig å plassere? Eventuelt hvorfor?

c) Hvilke handlinger kjennetegner ritualene på lista deres? Har handlingene symbolske betydninger?

d) Hvilke symbolske meninger har objektene, eller tingene, som er viktige i ritualet?

e) Tar ritualet utgangspunkt i en myte? Eventuelt hvilken? Og hvordan?

12. Kan opplevelser av det hellige tolkes med et objektiv t blikk utenfra? Diskuter hvordan vi kan få innblikk i opplevelser av det hellige, og hvordan vi kan forholde oss til dem.

Utforsk og undersøk

14. Søk opp en religion på internett. Hvor mange treff får du? Hvilke av kildene tenker du at vi kan stole på? Hvordan kan vi vite om en kilde er riktig eller ikke? Er kildene fra et innenfraperspektiv eller et utenfra-perspektiv?

15. Det finnes mange flere forestillinger om guder og andre overnaturlige makter enn det dette kapittelet viser. Undersøk andre overnaturlige vesener som aliens , feer, jinner , demoner, djevler og forskjellige typer engler. I hvilke religioner finnes de? Hvilke funksjoner har de i religionene?

16. Undersøk religionens stilling i land som for eksempel USA, Russland, Polen, Ungarn og Saudi-Arabia. Se spesielt på religion på samfunnsnivå, og hvordan styresmaktene gjør

Gå i dybden

19. Les om hvordan utbygging på Island tar hensyn til ånder i naturen. Undersøk om det er tilsvarende praksis i områder med samisk religion. Diskuter: I hvor stor grad bør det sekulære samfunnet ta hensyn til det andre holder for å være hellig?

20. Les myten om ragnarok i norrøn mytologi. Hvordan vil du kategorisere myten? Sammenlikn med Johannes’ åpenbaring. Kjenner du filmer eller serier som viderefører myten om apokalypsen?

13. På hvilke måter er spørsmålene «Tror du på Gud?» og «Tror du på en Gud som er opptatt av hvert enkelt menneske?» forskjellige fra spørsmålene «Tror du på en høyere makt?», «Tror du på reinkarnasjon?» og «Tror du på mirakler?». Diskuter i gruppe eller i klassen.

bruk av religion. Diskuter: Er det sammenheng mellom modernitet og sekularisering?

17. Gi eksempler på hellige bøker, bygninger, natur fenomener, lyder, dyr, mennesker, gjenstander og institusjoner. Bruk hjelpespørsmålene i kapittelet til å analysere eksemplene deres.

18. Det finnes veldig mange forskjellige typer my ter, og forskjellige måter å dele dem inn på. Bruk Store norske leksikon (snl.no, oppslagsord «Myte – religionsvitenskap») som utgangspunkt og undersøk forskjellige typer myter. Hvilke mytetyper har vi? Hva kjennetegner de forskjellige mytetypene? Finn eksempler på myter du kjenner som passer inn under de forskjellige mytetypene.

21. Ulike retninger og grupperinger i trossamfunn er som regel et resultat av intern religionskritikk. Finn ut av hva som kan ses på som religionskritisk i to religiøse retninger, for eksempel Ahmadiyya og Jehovas vitner.

22. Les ulike artikler og kommentarer om Muhammed-karikaturene fra 2005. Er de uttrykk for religionskritikk, eller er det sjikane?

23. Lag din egen religion! Bruk begreper fra dette kapittelet for å beskrive hva som kjennetegner religionen du har laget.