Hanne S. Finstad Jørgen Kolderup Eva C. Jørgensen
Naturfag Bokmål
Forenklet utgave
Elevbok naturfag 8. trinn Forenklet utgave
2380-naturfag-Innledning.indd 1
12-02-07 12:31:49
© 2006 N.W. DAMM & SØN AS Hjemmeside: www.damm.no isbn 978-82-04-11263-7 2. opplag 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forenklet utgave er tilrettelagt av Hilde Justdal, og Høgskolen i Vestfold, Senter for pedagogiske tekster, har stått for språklig tilrettelegging. Redaktør: Ole André Sivertsen Design: www.melkeveien.no Omslagsfoto: Science Photo Library / GVPress Trykk og innbinding: Narayana Press, 2006
2380-naturfag-Innledning.indd 2
12-02-07 12:32:04
Elevbok naturfag 8. trinn Forenklet utgave
Hanne S. Finstad Jørgen Kolderup Eva C. Jørgensen
2380-naturfag-Innledning.indd 3
12-02-07 12:32:13
Innhold 1 Alt henger sammen med alt
.................................
8
Introduksjon av naturfag
2 Tusenkunstnerne
...............................................
34
Utviklingen av celler og livet på jorda
3 Når størrelsen teller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Grunnenhetene og hvordan vi måler noen av dem
4 Stjernestøv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Verden er bygget opp av atomer og molekyler
4 – TRIGGER 8
2380-naturfag-Innledning.indd 4
12-02-07 12:32:16
5 Skapt av mennesker
..........................................
154
Teknologi og design
6 Solsystemet – ett av mange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Sola, månen, jorda og de andre planetene
7 Wow
.................................................................
242
Universet, og hvordan vi vet hva som finnes der ute
8 Vann henger sammen med alt
..........................
264
9 Kviser, pupper, adamsepler og hormoner . . . . . . . . .
302
Vannets egenskaper og betydning
Puberteten og hormonsystemet
TRIGGER 8 – 5
2380-naturfag-Innledning.indd 5
12-02-07 12:32:26
Hva kan du om naturfag? Tenk om du hadde en tidsmaskin og kunne reise i tid for å møte de klokeste hodene som levde på begynnelsen av 1400 tallet. Hva kunne du fortalt dem som de den gang ikke var sikre på? Du kunne fortalt at:
• jorda er ikke verdens sentrum, men kun en liten planet som går i bane rundt sola. • jorda er rund, og at hvis noen seiler med båt rett vest, vil de før eller siden komme til et nytt kontinent. • en gang fantes det dinosaurer, men at de nå er utdødd. • det er lettere å trykke flere bøker om gangen enn å skrive én og én for hånd. • briller kan hjelpe svaksynte til å se bedre. • vindmøller kan brukes til å male korn. • sykdom ofte skyldes bakterier som er så små at de ikke kan sees med øynene. Hvis man vasker hendene og hindrer bakteriene å komme i mat og drikkevann, vil man sannsynligvis ikke så lett bli syk. 6 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-Innledning.indd 6
12-02-07 12:32:28
På grunn av alt du vet kunne du risikere å bli tatt for å være trollmann eller heks. På den andre siden kunne du bli sett på som verdens mest kunnskapsrike menneske. Tenk på hvor mye nytte du kunne gjøre med den kunnskapen du allerede har. Det er fortsatt nyttig å kunne naturfag, selv om du i dag må lære deg mer før du kan kalle deg verdensmester. Vi som har laget denne boka håper at du av og til kan føle deg som verdensmester når du leser Trigger. Det er gøy å forstå hvordan verden henger sammen, og det er nettopp det naturfag handler om. På vegne av meg selv og forfatterne:
Lykke til!
ole andré sivertsen, redaktør Innledning – 7
2380-naturfag-Innledning.indd 7
12-02-07 12:32:33
Alt henger sammen med alt Prøv å se det for deg: 14 000 katter kommer dalende ned fra himmelen i fallskjerm og lander på øya Borneo! Litt av et syn! Dette skjedde på 1950-tallet, og det var Verdens helseorganisasjon som stod bak katteslippet. Hvorfor? Jo, fordi de hadde gjort en stor feil. Hør bare:
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 8
12-02-07 12:33:13
På Borneo hadde det lenge vært et problem at mange fikk sykdommen malaria etter å ha blitt smittet av mygg. Verdens helseorganisasjon grep inn og sprøytet øya med giften DDT for å drepe myggen. Myggen døde, men mange andre insekter fikk også DDT i seg. Øglene på øya, som levde av insekter, fikk dermed også i seg DDT. Men ikke nok med det: Kattene på øya tok øgler, og nå ble også kattene forgiftet. Dermed var det fritt fram for rottene, som før ble drept av katter. Rottene formerte seg i stor fart og spredte sykdom som pest og tyfus. Hva kan vi lære av denne historien? Jo, at i naturen henger alt sammen med alt. Hvis vi forsøker å forandre noe i naturen, oppstår det gjerne problemer vi ikke hadde tenkt på. Og disse problemene fører til nye problemer.
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 9
12-02-07 12:33:21
1.1
Naturen og mennesket
Vi mennesker påvirker nesten alt som lever på jorda. Bare se ut av vinduet. Kan du se noe som ikke er formet eller påvirket av mennesker? Vi omformer jorda etter våre egne behov. Men klarer vi samtidig å ta vare på jorda? Vil det være godt å leve her når du blir gammel og kanskje har fått barn og barnebarn?
10 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 10
12-02-07 12:33:28
Fra det aller minste til det aller største Alt i naturen henger sammen. Det finnes millioner av plantearter og dyrearter, og alle har de egenskaper som gjør at de passer til å leve i sine bestemte miljøer. Hvis miljøene forandrer seg, kan plantene og dyrene få store problemer. Hvis vi skal klare å ta vare på jorda vår, trenger vi å vite mer om alt – fra det aller minste til det aller største i naturen. Det aller minste:
Alle dyr og planter er satt sammen av celler. Inni cellene er det milliarder av molekyler. Molekylene inneholder atomer, og atomene er satt sammen av enda mindre partikler. Det er de samme partiklene som får sola til å lyse og atombomber til å eksplodere. Er det ikke utrolig? Det aller største:
Sola er én av milliarder stjerner i en galakse (samling av stjerner) som vi kaller Melkeveien. Melkeveien er bare én av milliarder av galakser i universet. Universet er så ufattelig stort at selv med teleskoper kan man ikke se alt. På neste side ser du hvordan et teleskop ser ut.
Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 11
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 11
12-02-07 12:33:41
Naturvitenskapen oppdaget nye verdener
For omtrent 500 år siden begynte de store forandringene for naturvitenskapen. Teleskopet og mikroskopet ble oppfunnet, og da kunne mennesket plutselig studere det som før hadde vært usynlig. Ved hjelp av mikroskopet ble det oppdaget ørsmå organismer som ingen før hadde visst om. Teleskopet gjorde det mulig å studere verdensrommet. Det viste seg da at jorda slett ikke var sentrum i universet. Jorda gikk i bane rundt sola! Og sola var bare en av mange stjerner. Nysgjerrige og oppfinnsomme mennesker fikk en helt ny mulighet til å utforske naturen. Oppdagelsesreiser gav folk ett nytt syn på verden. Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre de nye tankene gjennom trykte bøker og artikler.
12 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 12
12-02-07 12:33:56
Bli kjent med «mikroverdenen» Nå skal du få se nærmere på noen detaljer som vi vanskelig kan se bare med øynene. Til det skal du bruke et stereomikroskop (stereolupe). Hvis du ikke har stereomikroskop, kan du bruke et godt forstørrelsesglass.
Nærbilde av blad fra en bøk
DU TRENGER • stereomikroskop eller forstørrelsesglass • tegnesaker
SLIK GJØR DU A Studer en blomst eller et insekt (eller begge deler). B Tegn det du ser, så detaljert du kan. C Studer huden på innsiden av fingeren din. Ser den like ren ut når den er forstørret? D Hvis du får tid, kan du også studere et hårstrå, eller kanten på en avrevet papirbit.
Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 13
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 13
12-02-07 12:34:20
Forsøk er viktig i naturfag
Når vi gjør et forsøk, har vi gjerne tenkt ut hvordan vi tror ting henger sammen, og hvordan forsøket vil gå. Det kaller vi å lage en hypotese. Forsøket kan gå slik vi trodde, eller det kan vise seg at hypotesen ikke holdt. Da må vi lage nye hypoteser og gjøre nye forsøk. Ikke alle har jobbet så mye med naturfagsforsøk i barneskolen. Derfor skal du få prøve en rekke forsøk og aktiviteter i dette første kapittelet av boka.
Å følge en oppskrift I naturfaget er det viktig å kunne følge en oppskrift. Hvis du slurver, kan forsøket bli mislykket. Derfor skal du nå få øve deg ved å følge oppskriften under. Denne øvelsen er det lurt å gjøre sammen med andre. DERE TRENGER • to vanntette fryseplastposer (det holder ikke med brødposer!) • fløte • helmelk • sukker • vaniljesukker • isbiter • finkornet salt (vanlig kjøkkensalt/koksalt, ikke grovkornet havsalt) • et kjøkkenhåndkle • to små tallerkener SLIK GJØR DERE A I den første posen blander dere: 0,5 desiliter sukker • 1,5 desiliter melk • 1,5 desiliter fløte • 1/2 teskje vaniljesukker B Knytt posen, men la det være igjen litt luft i den. Kontroller at posen er helt tett. C I den andre posen legger dere 20 isbiter og 10 spiseskjeer med finkornet salt. D Legg den første posen inn i den andre posen sammen med isbitene og saltet. E Knytt godt igjen. Pakk det hele inn i kjøkkenhåndkleet. F Rist posene i 7–12 minutter. Det er slitsomt, så det kan være greit å dele på jobben. Nå merker dere sikkert hvorfor dere trenger håndkleet? G Fjern den ytterste posen med salt og is mens dere står over en vask. Skyll forsiktig av alt saltet fra den innerste posen med kaldt vann. Klipp et hull i posen og press innholdet ut på to små tallerkener. H Hva ble resultatet? Husk å dele likt! 14 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 14
12-02-07 12:34:26
Å beregne et antall Vi mennesker er en del av naturen, og vi er helt avhengige av den. Derfor har vi også ansvar for å ta vare på den.
Forskere er ikke alltid enige om hvordan det står til med naturen. Noen kan for eksempel mene at en fiskeart er i ferd med å bli utryddet, mens andre mener den ikke er det. Hvordan kan vi vite hvor mange eksemplarer det er av en bestemt art? Hvordan kan forskerne si hvor mange fiskearter, plantearter eller bakterier det finnes?
Nå skal dere selv prøve å finne en metode for å finne ut hvor mange blader et tre har.
SLIK GJØR DERE A Finn et løvtre som kan passe, på skolen eller i nærheten . Hvis det ikke finnes løvtrær i nærheten, kan dere velge et bartre. B Gå sammen i grupper på 4–5 elever. C Diskuter hvordan dere vil gå fram for å bestemme hvor mange blader det er på treet. Kanskje finner dere flere ulike måter? Bli enige om én metode. D Gjennomfør undersøkelsen på 10 minutter. E Oppsummer resultatene i klasserommet. Sammenlign resultatene til de ulike gruppene. Hvorfor varierer svarene? F Hva er gjennomsnittssvaret? G Hvor mange blader hadde treet, tror dere? Begrunn svaret kort. Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 15
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 15
12-02-07 12:34:26
Vi lager ei bru På Åmot bru over Akerselva i Oslo er det et skilt der det står: «100 mand kan ieg bære, men svigter under taktfast marsch» (100 mann kan jeg bære, men svikter under taktfast marsj.)
Vi kan ofte lure på hvor mye ei bru tåler. Det som er helt sikkert, er at måten brua er laget eller konstruert på, er veldig viktig.
I denne aktiviteten skal dere bruke kartong til å lage ei bru. Dere skal finne ut hvordan egenskapene til kartongen forandrer seg når formen blir forandret.
HVER GRUPPE TRENGER • to stabler med skolebøker • kartong • mange små mynter • saks
SLIK GJØR DERE A Lag to like høye bokstabler, og plasser dem med 4–5 cm mellomrom. B Klipp til og legg en kartongbit som ei bru fra den ene stabelen til den andre, slik at den går ca. 1 cm inn på hver side. C Tipp hvor mange mynter dere kan sette på brua før den bryter sammen (hypotese). D Legg en og en mynt oppå hverandre i en stabel midt på brua. Test ut hvor mange mynter brua kan bære. E Hvordan kan dere forandre kartongen for å gjøre «brua» sterkere? F Nå skal dere prøve å gjøre brua sterkere uten å bruke andre hjelpemidler enn kartong. Prøv ut ulike former og bretter på kartongbrua. Etterpå tester dere ut hvor mange mynter hver av disse ulike bruene holder og finner den beste konstruksjonen. G Sammenlign med de andre gruppene i klassen. Hvilken konstruksjon var best? 16 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 16
12-02-07 12:34:32
Sikkerhet på naturfagrommet
Det kan skje uhell når man driver med elevforsøk og demonstrasjoner. For at denne risikoen skal bli minst mulig, må det være ro og orden når man arbeider i naturfagrommet, som vi også kaller laboratoriet. Før dere begynner på en øvelse, må alle deltakerne lese igjennom det dere skal gjøre. Hent alt utstyret dere trenger først, så slipper dere å gå rundt i rommet mens dere holder på med forsøkene. Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 17
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 17
12-02-07 12:34:39
18 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 18
12-02-07 12:34:40
Noen viktige regler • Sett aldri i gang med forsøk på egen hånd. Hvis du har ideer til andre måter å gjøre ting på, eller ideer til andre forsøk, må du snakke med læreren om det først. • Du må vite hvor du finner brannslokningsapparat, brannteppe, medisinskap, flaskene til øyevask og eventuelt nødstopp for elektrisk utstyr. • Bruk alltid vernebriller når du arbeider med kjemikalier eller utstyr som kan gi øyeskade. • Det er ikke tillatt å spise eller drikke i laboratoriet. • Smak aldri på kjemikalier. Ta ikke i kjemikalier med hendene. • Lukt aldri rett i glasset. Hvis du skal lukte på et stoff, skal du holde glasset på litt avstand og vifte dampen mot nesen med hånden. • Når vi skal blande ut en syre med vann, heller vi syra i vannet og ikke omvendt. Hvis vi heller vann ned i en sterk syre, kan syra sprute. Huskeregel: Syre i vann går an. Vann i syre: uhyre! • Når du varmer opp en væske i et reagensrør, er det alltid fare for at det kan sprute. Åpningen på røret må derfor alltid vende bort fra personene. Hold glasset i bevegelse hele tiden, for da blir væsken jevnt oppvarmet. Bruk alltid vernebriller ved slikt arbeid. • Du må aldri tette til rør eller kolber som du varmer opp. Det kan ende med eksplosjon. • Når du er ferdig med øvelsen, må du vaske det glassutstyret du har brukt. • Sett alt utstyr tilbake på plass. Rydd og tørk arbeidsplassen. • Vask alltid hendene godt etter en laboratorietime.
Til venstre: Elever ved Bestum skole besøker laboratoriet hos en legemiddelprodusent Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 19
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 19
12-02-07 12:34:41
Bli kjent på naturfagrommet Det er lurt å lære seg hvor de forskjellige tingene på naturfagrommet har sin faste plass. Da er det lettere å holde orden, og så slipper dere å vandre rundt og lete etter utstyr.
DU TRENGER • skrivesaker SLIK GJØR DU A I tabellen under ser du digeltang, erlenmeyerkolbe, begerglass, reagensrør, klemme, vernebriller, kraftmåler, pippette og kokering. Finn ut hva som er hva. B Lag en skisse over naturfagrommet. Merk av i hvilket skap du finner det utstyret du ser på bildene i naturfagrommet på din skole.
A
B C
E D
G
H
I
F
C Merk av på tegningen hvor du finner dette: vernebriller, avsug, elektrisk stoppknapp, brannslokningsapparat, brannteppe, sikkerhetsplakat, medisinskap og flaske med vann til å skylle øynene med. D Noter også hvor du finner annet viktig utstyr. E Diskuter i klassen hvordan dere kan arbeide tryggest mulig i naturfagrommet. Hvor skal brannfarlige stoffer oppbevares? Når skal dere bruke vernebrillene? Kan dere spise der? Hvor skal ulike typer avfall kastes? 20 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 20
12-02-07 12:34:42
Å arbeide med gassbrenner Når dere arbeider med gassbrenner, er sikkerheten meget viktig. Husk alltid å plassere gassbrennerne slik at de ikke kan velte. Lær dere hvordan gassen fra brenneren lukter. Hvis det lekker ut gass i klasserommet, kan det føre til eksplosjon. Derfor må dere si fra til læreren hvis dere kjenner gasslukt. DERE TRENGER • et gassbrenner • et begerglass • et termometer • en stoppeklokke • vann • et stativ med kokering og metallnett • en klemme til å feste termometeret med • et ark med tabell til å notere i
SLIK GJØR DERE A Monter stativet, med klemme, kokering og metallnett, slik som vist på bildet. B Fyll røret 1/3 fullt med vann og fest det slik at det står trygt på metallnettet C Fest termometeret i klemma slik at det er lett å lese av temperaturen. Pass på at termometeret ikke kommer helt ned til bunnen av begerglasset. Da kan det gå i stykker. D Les av temperaturen på vannet og noter den ned. E Plasser gassbrenneren under kokeringen. Læreren viser dere hvordan gassbrenneren tennes og hvordan dere kan regulere gasstilførselen og lufttilførselen. Tenn brenneren. Flammen skal være blå. F Start stoppeklokka når brenneren tennes. G Les av temperaturen hvert minutt, og noter resultatet i tabellen H Hold på til vannet har kokt i 1 minutt. Da er forsøket ferdig. I Lag et diagram av resultatene du har notert i tabellen. J Hvilken temperatur hadde vannet når det kokte? K Fikk dere forskjellige resultater, og i så fall hvorfor? L Hva skjer med temperaturen når vannet koker? Prøv å forklare dette.
Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 21
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 21
12-02-07 12:34:46
Er usunn mat årsaken til at ungdom får kviser?
Det begynner med en hypotese Når en forsker skal undersøke noe, begynner han eller hun som regel med å sette opp hypoteser. Det vil si at forskeren på forhånd tenker seg noen mulige forklaringer på hvorfor noe er slik eller slik. 22 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 22
12-02-07 12:34:49
Ta for eksempel en forsker som vil finne ut hvorfor noen ungdommer får mange kviser, mens andre nesten ikke får noen. Forskeren lager disse hypotesene: • Ungdom får kviser fordi de er urenslige og vasker seg lite. • Ungdom får kviser fordi de spiser feit og usunn mat. • Ungdom får kviser på grunn av hormonforandringer. Hypotesene må testes
Etter å ha laget hypoteser, må forskeren undersøke om hypotesene er sanne eller usanne. Han eller hun kan for eksempel intervjue ungdom om hva de spiser og hvor ofte de vasker seg – og samtidig undersøke hvor mye kviser de har. Forskeren kan også ta blodprøver av ungdommene for å undersøke hormonproduksjonen deres. Til slutt må forskeren vurdere resultatene. I vurderingen må han eller hun være veldig nøye og følge de reglene som gjelder for vurdering av forskningsresultater. Da ser forskeren om hypotesene stemmer eller ikke. Slike undersøkelser om kviser har forskere allerede gjort, og i dag vet vi hvorfor så mange ungdommer får kviser. Dette kan du lese mer om i kapittel 9. Hvorfor skriver forskere rapport?
For at vi skal tro på en undersøkelse, må forskeren skrive en grundig rapport. Der må han eller hun forklare nøyaktig hva som er gjort og hvilke resultater han eller hun fikk. Da kan andre forskere gjenta undersøkelsen og kontrollere at resultatet stemmer.
Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 23
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 23
12-02-07 12:34:58
Å skrive rapport Når du skal skrive rapport fra naturfagforsøk i skolen, må du fortelle: • hva som ble gjort • hvordan det ble gjort • hvilket utstyr som ble brukt • hva som ble resultatet av forsøket. Naturfagsrapporter skrives ofte etter dette mønsteret: A tittel (navn på forsøket) B dato for forsøket C målet med forsøket / hypotesen D utstyret som ble brukt E framgangsmåten som ble brukt, gjerne med en tegning av oppsettet av forsøket F resultatene G eventuelle feil og feilkilder H konklusjon Resultater kan presenteres på flere måter
I klasserommet kan du presentere resultatene dine på flere måter. Med programmer som PowerPoint kan du lage fine figurer som viser både framgangsmåten og resultatet. Dette kan du kombinere med en muntlig presentasjon og forklaring. Sammen med andre kan du også dramatisere eller lage rollespill som viser forsøket. Du skal nå få prøve deg på hvordan du kan lage en hypotese, teste den og lage en rapport om resultatet.
24 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 24
12-02-07 12:34:58
Vitenskapsmannen og kunstneren Leonardo da Vinci (1452–1519) var den første som tenkte på at en fallskjerm kunne redusere farten til en person som faller gjennom lufta. Leonardo tegnet ned alle sine ideer og forsøk, men gjorde det likevel vanskelig for sine etterkommere ved å skrive all tekst speilvendt.
Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 25
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 25
12-02-07 12:35:00
Hvordan fungerer en pendel? Du kan lage en pendel av et lodd, en snor og et fast punkt å feste snora i. Finn ut hva som påvirker den tiden pendelen bruker på å svinge fra den ene siden til den andre.
SLIK GJØR DU A Sett opp noen hypoteser om hva som kan påvirke svingetiden til pendelen. Vær kreativ! B Gjennomfør forsøket, og gjør målinger som tester hver av hypotesene dine. C Når du tester en hypotese, er det viktig at du bare forandrer på én ting for hvert forsøk. Men du kan gjerne gjøre nøyaktig samme forsøk flere ganger for å se om det kan være noen tilfeldigheter og unøyaktigheter som påvirker forsøket, for eksempel målefeil. D Skriv en rapport. Følg rapportoppskriften fra forrige avsnitt og kom med en konklusjon på forsøkene. 26 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 26
12-02-07 12:35:01
Hvordan virker et stearinlys? Et stearinlys består av stearin og en veke. Har du noen gang tenkt på hvordan et stearinlys virker? Hva er det som brenner når du tenner på veken? Hvorfor lages lys av stearin? Prøv å forklare hvordan det fungerer før du går i gang med forsøket.
DU TRENGER • et stearinlys • fyrstikker eller lighter
NÅ SKAL VI SE LITT NØYERE PÅ HVA SOM SKJER A Test om fast stearin tar fyr. B Test om flytende stearin tar fyr. C Tenn lyset, og la det brenne litt. D Blås ut lyset, og lukt på røyken som kommer opp fra veken. Hva er egentlig denne røyken? E Tenn lyset igjen. F Hold en brennende fyrstikk klar mens du blåser ut lyset med et kort og kraftig støt. Hold den brennende fyrstikken i røyken fra stearinlyset, noen cm over veken. Det er viktig at det ikke er mye bevegelse i lufta rundt lyset når du gjør dette. Hva skjer? G I hvor stor avstand fra veken klarer du å tenne lyset? H Skriv en rapport der du følger rapportoppskriften. Forklar hvilken funksjon veken har, og hva det er som brenner i et stearinlys. Hva er røyken som stiger opp fra et nyslokket stearinlys?
Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 27
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 27
12-02-07 12:35:10
Hva skal til for å få liv i tørrgjær? Tørrgjær består av små organismer som kalles gjærsopp. I inntørket tilstand ligger gjærsoppen i en slags dvale og «sover». Hva skal til for å «vekke» tørrgjæren igjen?
A Lag en eller flere hypoteser som beskriver hva du mener må til for å få liv i tørrgjæren. B Legg en plan for hvordan du vil teste hypotesene dine. (Se litt på det utstyret som læreren din har funnet fram. Det kan gi deg noen tips.) C Test hypotesene. D Vurder resultatet ditt. Kan du tenke ut forslag til et enda bedre forsøk? E Skriv en rapport fra forsøket.
Bakegjær har også det flotte navnet Saccharomyces cerevisiae. Dette er et bilde av tørrgjær.
28 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 28
12-02-07 12:35:20
Forskerne tror at vi en gang i framtiden greier å lage mikroskopiske (bittesmå) roboter som kan ordne opp i kroppen vår . Illustrasjonen viser en robot som angriper kreftceller.
Naturvitenskapen gir svar og nye spørsmål
Gode forsøk kan få oss til å forstå mer av hva som skjer og kanskje hvorfor det skjer. Noen forsøk kan skape flere nye spørsmål enn svar, og nettopp slik er naturfaget. Selv om vi stadig lærer mer, kan vi alltid få ny kunnskap. Fortsatt mange uløste mysterier
Selv om forskerne i dag vet utrolig mye, er det ennå mange uløste mysterier i naturvitenskapen. For eksempel forstår man ikke helt hvordan menneskehjernen fungerer. Vi er heller ikke sikre på hvordan universet oppstod og hvordan det er bygd opp. Hvordan livet oppstod, er et annet tema der vi ennå ikke vet alt. Hva vil du lære i Trigger?
Trigger vil ta deg med på en reise gjennom hele universet. Reisen går fra det aller minste til det aller største, det vil si fra mikrokosmos til makrokosmos. Du vil få innblikk i mange av de viktigste sammenhengene i naturen. Vi funderer også litt over hva framtiden kan bringe. Kanskje du selv en dag kommer til å arbeide med å løse naturens gåter? Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 29
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 29
12-02-07 12:35:30
Sammendrag • Naturvitenskapen har bidratt med mange viktige oppfinnelser og verdifull kunnskap om hvordan ting henger sammen. • Ved hjelp av mikroskopet kunne vi få informasjon om ting som før hadde vært usynlige. I dag kan vi studere bilder av enkeltatomer med avanserte mikroskop. • Framskrittene i naturvitenskapen kommer av at teorier (hypoteser) er blitt forkastet, og at nye og bedre er laget. Slik vokser kunnskapen om naturen. • En naturvitenskapelig teori eller hypotese sier ikke den absolutte sannheten, men det er den beste forklaringen vi har kommet fram til foreløpig. • En naturvitenskapelig hypotese er en teori som kan testes ut. Da kan det bli bekreftet om hypotesen er rett, eller hypotesen kan blir forkastet eller motbevises dersom den er feil. • Under naturfagsforsøk er det viktig å følge sikkerhetsreglene på laboratoriet. • Alle må kjenne til hvor sikkerhets- og førstehjelpsutstyret finnes på naturfagrommet. • Naturfagrapporter er som regel bygd opp etter dette mønsteret: 1. tittel (navn på forsøket) 2. dato for forsøket 3. målet med forsøket 4. utstyret som ble brukt 5. framgangsmåten som ble brukt, gjerne med en tegning av oppsettet av forsøket 6. resultatene 7. eventuelle feil og feilkilder 8. konklusjon
TEST DEG SELV 1. Hvorfor skal man ikke spise på naturfagrommet? 2. Hva er en hypotese? 3. Hvordan skal en naturfagrapport bygges opp? 4. Hvorfor er det nyttig å kunne naturfag? 5. Hvordan kan vi studere ting som er for små til at vi kan se dem med øynene? 30 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 30
12-02-07 12:35:30
Oppgaver
Oppgaver i lyseblått finner du ikke svar på i Forenklet utgave.
1. Hva er naturfag? 2. Hva tror du er Norges største og minste dyr? 3. Kan man vite nøyaktig hvor mye torsk det er i Nordsjøen? Begrunn svaret. 4. Når skal vi bruke beskyttelsesbriller på naturfagrommet? 5. Gassen i gassbrenneren er tilsatt en vondt lukt. Hva er hensikten med det? 6. Hvilken betydning fikk mikroskopet og teleskopet for naturfaget? 7. Hva er et brannteppe? 8. Hva menes med støtkoking, og hvordan unngår vi det? 9. Hvorfor er eksperimentene så viktige i naturfaget? 10. Hva er viktig å gjøre før du starter et eksperiment? 11. Hva menes med en naturfaglig hypotese? 12. Hvilke av disse utsagnene er hypoteser: a)
Jeg er en ungdom.
b)
Jeg er trøtt om morgenen fordi jeg er en ungdom.
c)
Jeg vet ikke hvorfor jeg er trøtt om morgenen.
d)
Hvor tidlig jeg legger meg, har ingen betydning for om jeg blir trøtt i morgen.
13. Velg en av hypotesene du fant i oppgaven over, og foreslå en måte å teste den ut på. 14. Hva er galt hvis gassbrenneren brenner med en gul flamme? 15. a) b)
Hvorfor er det viktig at forskerne skriver rapporter fra forsøkene de gjør? Hvorfor tror du naturfagelever også må lære å skrive rapport fra forsøk?
Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 31
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 31
12-02-07 12:35:43
FINN UT 1. Hva er forskjellen mellom mikroskop og lupe/stereomikroskop? 2. Finn ut noe om en eller flere av disse viktige forskerne: Albert Einstein, Isaac Newton, Galileo Galilei, Marie Curie, Kristine Bonnevie, Kristian Birkeland og Sam Eyde, Alexander Fleming, Charles Darwin, Carl von Linné og Rosalind Franklin. 3. Prøv å finne ut hvordan et teleskop virker. 4. Gi eksempler på store spørsmål som naturvitenskapen ennå ikke har funnet svar på. 5. Gi eksempler på hvordan mennesket har påvirket naturen i ditt nærmiljø. 6. Hva betyr symbolene på etikettene nedenfor? Du kan finne dem på kjemikaliebeholdere.
A
B
C
D
E
F
G
32 – TRIGGER 8 Forenklet utgave
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 32
12-02-07 12:35:44
Galileo Galilei levde fra 1564 til 1642. Galileo var fysiker og astronom, og regnes av mange som grunnleggeren av den eksperimenterende naturforskning. Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 33
2380-naturfag-kap-1_lett.indd 33
12-02-07 12:36:06