Helse-Cech bestått

Har bestatt sin helse-Cech .

«SOMMERENS» KANSKJE MEST OVERRASKENDE TILSKUDD TIL STALLEN VAR GJENSYNET MED EN GAMMEL KJENNING. HELDIGVIS NÅR DET GJELDER MÅLVAKTER: ALDEREN SKJEMMER INGEN.

AV CHRISTOPHER I. SANDØY

Gjennom en sesong er det en del datoer man setter en stor, rød ring rundt etter at kampprogrammet er lagt frem. Sesongstart- og avslutning er så åpenbart at det ikke behøver å merkes en gang, Boxing Daykampen og det øvrige juleprogrammet er naturligvis interessant, og så har man alt det ikke direkte kamprelevante, som for eksempel Deadline Day. Datoen for innsendelse av kamptropper i de ulike turneringene står normalt sett ikke veldig høyt på noens prioriteringsliste her med mindre du er sportsjournalist og har spaltemetere å fylle innen en viss deadline. Det er selvfølgelig alltid noe gøy å merke seg, som at en stjernespiller er utelatt fra troppen, men i det store og hele er det mat for spesielt interesserte. Men, som vi har sett så mange ganger før, «Big Pete» er «Big News». Da han ble registrert som Chelseas fjerde keeper i siste halvdel av oktober, var det en nyhet som skapte mang en overskrift. Den sportslige årsaken var at Chelsea trenger backup på keeperplassen av koronahensyn.

En backup

I forbindelse med nyheten trakk Frank Lampard frem at Cech uansett er ganske involvert i utviklingen av Chelseas eksisterende målvakter, og at det uansett var en ledig kvoteplass i troppen: - Vi vet at dette året er ulikt alle andre på grunn av korona og alt det kan ha å si for laguttak og isolasjon gjennom året. Så det var veldig enkelt. Pete skal fremdeles gjøre den vanlige jobben sin, men han er der hvis vi trenger ham. Chelsea-manageren Lampard sa at Cech fremdeles er godt nok trent, men det er jo ikke sikkert at det vil bli bruk for ham: - Det er jo ikke noe jeg regner med kommer til å skje, men jeg vet at med tanke på hvordan han er og hvor godt trent han er, kan du ikke be om stort bedre enn Petr Cech dersom vi havner i en krise. Men jeg regner altså ikke med det, men jeg tror ikke noen har regnet med det vi har sett skje i verden de siste seks-syv månedene.

Tsjekk den merittlisten

Det er som kjent som såkalt technical advisor at de 196 centimeterne med tsjekker har tjenestegjort på Cobham og Stamford Bridge siden nyheten ble kjent i fjor sommer. For de som har vært i dvale de siste 15 årene, eller bare trenger en kort repetisjon, oppsummerer vi her raskt: Han opplevde suksess i mengder som er de færreste fotballspillere forunt i sin Chelsea-karriere, med fire ligatitler, syv hjemlige cuptrofeer, vinner av Europa- og Mesterligaene og annet tjafs (Community Shield, blant annet) på merittlisten, men etterhvert som årene krøp på gjorde Chelsea det eneste fornuftige: De begynte å tenke på arvtageren. I ettertid kan man si mye om Thibaut Courtois, men det virket i hvert fall ikke hakkende dumt på tidspunktet å hente inn en ny stjerne, og det var heller ingen overraskelse at Cech ble tvunget ut på benken. Like liten var overraskelsen da vår tsjekkiske legende fant det nødvendig å flytte på seg, og det var enda mindre overraskende at det likevel etter hvert ble mer fristende for ham å legge opp ettersom suksessen (naturligvis) uteble i Nord-London.

Bahader to the bone

Det er jo nærliggende å ta det åpenbare poenget først: Alderen. Den skjemmer ingen, sies det, men likevel er det ikke nødvendigvis slik at fotballspillere fungerer på samme måte som vin og ost, altså at de blir bedre med litt modning – spesielt ikke hvis fotballspilleren det er snakk om er glad i modnet vin og ost. Og det kan bli en vellagret backupspiller Chelsea må ty til: Innen sesongen avsluttes i mai en eller annen gang (etter planen, ihvertfall) vil giganten faktisk ha rukket å fylle 39 år. La oss dermed se litt på dette med alder i fotballen: De gamle er eldst, sies det, og i så måte er det få som kan nå opp til Ezzeldin Bahader. Faktisk er det ingen som når opp, ihvertfall ikke hva angår år og dager. Tidligere var det den da 73 år gamle israeleren Isaak Hayik som hadde rekorden som verdens eldste profesjonelle fotballspiller, men denne høsten måtte Hayik se seg forbigått. I begynnelsen av oktober spilte Bahader en offisiell match og ble offisielt tildelt tittelen som verdens eldste profesjonelle fotballspiller av Guinness rekordbok. Om de skiller mellom eldste mannlige og eldste kvinnelige profesjonelle fotballspiller vites ikke, og det er heller ikke lett å si hva som er årsaken til at en mann som nærmer seg 75 år får spille offisiell fotball. Faktisk debuterte Bahader som 73-åring, og hans deltagelse skal ha bidratt til at laget hans fikk flere sponsorer og mer oppmerksomhet. Dette laget heter 6. oktober, og er basert i en egyptisk by med det samme navnet, og det at du aldri har hørt om det før (laget og byen, altså, ikke datoen) sier nok det som trengs å sies om det sportslige nivået. Bahader blir dermed for kuriosa å regne, men alderne er jo samtidig såpass imponerende at det er verdt en registrering. Men la oss nå orientere oss i retning av mer hjemlige områder – altså England og Storbritannia.

«He’s a keeper»

Den eldste spilleren med en Premier League-kamp under beltet er John Burridge. Han var 43 år og 163 dager gammel da han fikk sin siste kamp for Manchester City. Året var 1995. Alec Chamberlain nærmet seg 43 da han fikk sin siste kamp for Watford i 2007. Mannen med nesten like flott etternavn som Phil «Gris» Neal, Steve Ogrizovic, var også godt og vel 42 år da han fikk sin siste kamp, og felles for disse tre herrene Burridge, Chamberlain og Ogrizovic er yrkestittelen deres. De er keepere. Faktisk er ni av de ti eldste karene Premier Leaguespillerne målvakter; kun Teddy Sheringham representerer utespillerne på en niendeplass – han var 40 år og nesten 300 dager da han fikk sin siste Premier League-kamp. Av de 20 lagene som i dag spiller i Premier League, har 12 av dem en keeper som eldstemann som noen gang har spilt for dem. Det er jo bare litt over halvparten av lagene, som kanskje ikke virker så overveldende, men på en annen side utgjør keeperne kun én ellevtedel av antallet spillere på banen. Men hva med Chelsea? Joda, vi har hatt våre geriatrikere vi òg – se ikke lenger enn Mark Schwarzer. Australieren kom til Chelsea i 2013 og allerede dagen han signerte var han over 40 år og ni måneder gammel. Det forhindret ham ikke i å få flere offisielle kamper for Chelsea – den første av dem en ganske irriterende affære. For mens Schwarzer der og da tok rekorden som Chelseas eldste spiller med spilletid noensinne, var kampen dette skjedde i et surt 2-1-hjemmetap for Sunderland – et tap som markerte slutten på José Mourinhos rekke med 77 Chelsea-hjemmekamper uten tap. Flere kamper skulle det heldigvis bli for Schwarzer, deriblant den kampen mot Liverpool der Demba Ba slo mynt på Steven Gerrards dårlige fotfeste og Chelsea sørget for at ligatittelen ikke endte opp på Merseyside det året. Våren 2014 fikk australieren sin siste kamp for Chelsea, og var da 41 år og syv måneder. Påfølgende vinter ble Leicester neste og siste stopp på karrieretoget. Det ble riktignok en plass på benken i det som ble hans aller siste kamp som Leicester-spiller, men det var passende nok mot Chelsea. Den dagen var australieren 43 år, syv måneder og tre dager gammel, og han har den artige gleden av å være eldste spiller som noen gang har spilt for tre lag i samme liga: Fulham, Chelsea og Leicester. Sammenlignet med dette blir jo Petr Cech en ungfole; ønsker han å holde på like lenge som sin australske kollega, kan han tidligst legge opp 27. desember 2025. Har Petr et ønske om å tangere rekorden til Ezzeldin Bahader må han spille kamp 22. april 2057. Det er heldigvis en søndag, så hundre prosent usannsynlig er det jo ikke.

Keeperne bedre som eldre?

Studier viser at fotballspillere i gjennomsnitt er på sitt beste mellom 25 og 27 år. For keepere har det lenge vært antatt at keepere når toppen noe senere i 20-årene enn utespillerne, og at de kan holde toppnivået inn i 30-årene. Spillere som Gigi Buffon og Iker

Casillas kan fremstå som bevisene på at toppformen kan holdes lenge og vel, men ser man nøyere på tallene – slik fotballskribenten Paul Johnson har gjort – ser det ikke like lovende ut for den bakerste mann. Tall for de fem store ligaene tre seneste sesongene viser at keeperne leverer sitt beste fra de er 22 til de bikker 27. Frem til de er 32 slipper de inn marginalt flere mål enn de «burde» (hvis man tar utgangspunkt i såkalt xG, hvor man regner ut hvor mange mål som normalt sett burde blitt scoret i en kamp gitt den til enhver tid gjeldende situasjonen), og så går det utforbakke. La oss kikke litt nærmere på de kalde fakta, da. For noen år tilbake begynte de som er glad i fotballstatistikk for alvor å prate om xG, eller Expected Goals. Det er ikke en hundre prosent presis statistikk sammenlignet med for eksempel offsidestatistikken (en offside er en offside og telles som det), men er ment å si hvordan en kamp burde gått – et perfekt grunnlag for diskusjon på puben, med andre ord. xG funker slik at den ser på situasjonen idet et skudd fyres av, for eksempel hvor langt unna et skudd kommer, om det er et skudd eller en heading, om det kom via en gjennombruddspasning samt mange andre aspekter. Så sammenligner man med data man har fra tidligere spilte kamper og ut fra det sier man hvor stor sannsynlighet det er for at det burde blitt scoring. Langskudd fra 30 meter med keiva har kanskje tre prosent sjanse for å bli et mål, mens hvis en stjernespiss er alene med keeper vil man si at scoringssannsynligheten er 85. Så har man utviklet xG til noe som heter PSxG – post shot expected goals. xG tar nemlig ikke hensyn til om et skudd blir blokkert, går utenfor mål eller noe sånt, mens PSxG kun ser på de skuddene som endte opp med faktisk å gå på mål. Og på samme måte som at PSxG kan si at Jamie Vardy har 70 prosent sannsynlighet for å sette et skudd i 16-meteren, kan man ut fra det si at Eduard Mendy har 30 prosent sannsynlighet for å redde det skuddet.

Nice prestasjon

Selv om vi bare har god xG-statistikk tilbake til 2017-18-sesongen, er det når det gjelder denne statistikken det begynner å bli interessant. For hvordan har keeperne som Chelsea har hatt befatning med de seneste årene egentlig gjort det sammenlignet med hverandre – og resten av toppkeeperne i Europa? Det er kanskje ingen overraskelse, men det er ikke fryktelig imponerende. Ser man på de tre foregående hele sesongene, altså fra og med 2017-18-sesongen, samt tar med kampene frem til november-landslagsvinduet, har man 747 ulike prestasjoner å se på; Kepas fjorårssesong teller som én, det samme gjør Caballeros. Summerer man opp sesongprestasjonene til alle keepere i de fem store ligaene de siste fire sesongene, kommer vi til tilsammen 747 ulike prestasjoner. La oss da se på alle disse prestasjonene og finne ut hvem som overpresterte, altså slapp inn færre mål enn de burde, hvis vi skal følge PSxG-statistikken. Hvem er målestokken – den keeperen som har levert den beste prestasjonen i Europa de seneste årene?

I 2018-19-sesongen fikk Nice-målvakt Walter Benitez 35 kamper i den franske toppdivisjonen. Iløpet av disse kampene slapp han inn 29 mål, som med et målsnitt på 0,8 mål pr. kamp jo er bra for et lag som endte på sjetteplass. Men hvor mange mål burde han ha sluppet inn når man ser på alle skuddene som møtte ham iløpet av den sesongen? Over 40! Med det har Benitez en PSxG-overprestering på 12,9. Nest best på oversikten er fra samme sesong, men i England: Iløpet av 38 kamper slapp West Hams Lukasz Fabianski inn 55 mål, men det er mye bedre enn de 65,6 målene han skulle sluppet inn. West Ham endte på en tiendeplass det året med en negativ målforskjell på tre. Hvis den hadde vært på 13, kan man jo tenke seg en ganske annen situasjon.

He’s a Kepa

OK, så dermed vet vi at en PSxG på 12-13 mål iløpet av en sesong er spesielt bra – hvor ligger så bunnsjiktet? Werder Bremens Jiri Pavlenka hadde ikke en veldig god sesong forrige sesong. Iløpet av de 33 kampene han spilte, slapp han inn 67 mål – men han burde sluppet inn kun 48,9. Altså har han en PSxG på minus 15,1, som er desidert dårligst i Europa de siste drøye tre sesongene. Det som er synd er at man ikke skal mange plassene opp på listen før man finner et litt for velkjent navn: Forrige sesong slapp Kepa Arrizabalaga inn 47 mål, men han burde sluppet inn bare 35,5. En PSxG på minus 9,5 gir en 742. plass, som jo er akkurat like skuffende som vi nok innbilte oss i våre mørkeste stunder forrige sesong. Også de to andre sesongene Kepa har vært i Vest-London har han sluppet inn flere mål enn han burde. Det samme gjelder Thibaut Courtois i hans siste Chelseasesong, og Willy Caballero i tre av de fire aktuelle sesongene han har vært i klubben. Unntaket for hans del er 2018-19-sesongen, da han iløpet av hele fire kamper burde sluppet inn 0,4 mål, men holdt buret rent i samtlige – en overprestering på hele 0,4, altså. I tillegg er det én til som har levert bedre enn ventet for Chelseas del, og det er sistemann inn i gjengen; i skrivende stund har Edouard Mendy fem ligakamper for de kongeblå og sluppet inn ett fattig mål, men han burde sluppet inn 2,0 mål. Altså er de eneste to keeperne som har overprestert for Chelsea de seneste årene, de som også har så få kamper at det ikke er statistisk holdbart. Men med han sistnevnte er det jo lov å håpe. Litt irriterende er det jo at de fleste av disse målvaktene jo også har spilt fotball utenfor Chelsea, enten før de kom eller etter at de dro. For tre sesonger siden hadde Kepa en positiv scoringsstatistikk, det samme har Thibaut Courtois i alle hans sesonger for Real Madrid. Heldigvis finnes det håp. For vår ferske «nysignering» kommer også ganske godt ut av statistikken. I sin nest siste sesong som spiller for Arsenal slapp han inn 48 mål, mens statistikken tilsier at han burde sluppet inn nøyaktig det samme. Petr Cech leverte varene. I sistesesongen ble det ikke mange kampene, men iløpet av de drøyt seks ligamatchene han fikk på banen ble det sluppet inn ni mål – mot forventet 10,5. Petr Cech leverte varene igjen. Også etter at han forlot Chelsea, så det teller jo ikke for vår del, bortsett fra at han jo nå er tilbake.

Mer komplisert enn som så

Det er ikke sikkert man klarer å designe en målestokk som kan gi et objektivt svar på om keeperen kanskje ble forrådt av forsvaret sitt, eller om spissen kom i scoringsposisjon fordi han drev med ufine triks. På en annen side er det nok mange Chelsea-supportere som etter fjorårssesongen vil være enig i at det ikke trengs en statistikk for å fortelle oss at Arrizabalaga hadde en under gjennomsnittet god sesong; det så vi med det blotte øyet. Men det kan altså verdt å merke seg at iløpet av de

seneste sesongene har Chelseas målvakter i gjennomsnitt levert prestasjoner som sorterer på nederste halvdel når man tar for seg europeiske toppkeepere. Helhetsbildet er naturligvis mye mer komplekst enn å se på hvor mange mål en eller annen datamodell mener at en målvakt burde slippe inn eller ikke, og ut fra det avgjøre om han er god eller ikke. Chelseas forsvar har ikke akkurat levert lærebokeksempler på godt forsvarsspill i det siste heller, så ansvaret må nok fordeles. Når det gjelder aldersaspektet, viser de overordnede trendene i europeisk toppfotball at mange klubber nå tenderer mot å sikre seg yngre keepere. Det kan dermed hende at Mark Scwarzers ymse rekorder vil bli stående for ettertiden. Men hadde det ikke egentlig vært litt gøy å få se en hjemkledd legende innta plassen mellom stengene i tredje runde i FA-cupen? Bare sånn for moro skyld? Han kan umulig levere dårligere enn mye av det vi har sett det siste året, og sammenlignet med nevnte Schwarzer er han fremdeles en ung mann. Cech-listen er bestått, Petr!

KILDER: AFTENPOSTEN, ARAB NEWS, BAVARIAN FOOTBALL WORKS, BBC, ESPN, FBREF.COM, THE GUARDIAN, THE INDEPENDENT, SPORTMOB, SKY NEWS, THE SUN, SYDNEY MORNING HERALD, TRANSFERMARKT, WIKIPEDIA