CRportefølje

Page 1

Christian Reinsborg Landskapsarkitektur Portefølje


Christian Reinsborg Født:18.12.1991 Startet på UMB i 2010 Ferdig utdannet i 2015 Alle illustrasjoner er produsert av undertegnede om ikke annet er oppgitt Epost: christian@reinsborg.no

Innledning: Jeg heter Christian Reinsborg og studerer landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (tidligere universitetet for miljø- og biovitenskap). Igjennom fire år på universitetet har jeg så langt jobbet med varierte oppgaver fra overordnet planlegging til detaljprosjektering. Mitt valg av fag og arbeidsoppgaver har gitt meg et bredt inntrykk av landskapsarkitektyrket og jeg har jobbet både individuelt og i grupper med tverrfaglige team. Jeg interesserer meg mest i arbeid med urbanisme og bærekraft, og tror disse feltene vil gi meg gode arbeidsmuligheter i fremtiden. Jeg har igjennom studiet jobbet aktivt med digitale verktøy og brukt mye tid på å opparbeide en god arbeidsvane med programmer som Autocad (Civil 3d), Sketchup, Lumion og Photoshop. Jeg har hatt stilling som lærerassistent i flere datakurs på universistetet. Jeg jobber for tiden som praktikant i LINK landskap på deltid. Denne porteføljen tar for seg alle prosjekteringskurs jeg har tatt del i fra og med andre studieår på NMBU (tidligere UMB). Prosjektene er satt i rekkefølge fra eldste til nyeste for å vise faglig progresjon. NB: Kart og snitt er ikke gjengitt i korrekt målestokk i denne utskriften.


Innholdsfortegnelse: Andre året:

Fagkode

Emnenavn

Undervisningsansvarlig

Sidetall:

Høstsemester : LAA 250 Stedsutvikling Helena Nordh 4, 5 Vårsemester : LAA 214 Bebyggelse og landskap Kathrine Strøm Brattli 6, 7 Tredje året: Høstsemester Vårsemester

: :

LAA 224 LAA 215

Forming med vegetasjon Konstruksjonsdesign

Corinna Clewig Ingrid Merethe Ødegaard

Fjerde året: Høstsemester : LAA 350 Arkitektur og byform i byutvikling Dag Tvilde Vårsemester : LAA 325 Planlegging og utforming av gater Einar Lillebye og byrom Femte året: Høstsemester : LAA340 Blå og grønne strukturer i Kine Halvorsen urbane strøk Vårsemester : Masteroppgave Annet: Relevant arbeid Do It Yourself - workshop Oslo Logodesign Atlas, NMBU

8, 9 10, 11

12, 13 14, 15

16, 17 18

19 20 21


Stedsutvikling LAA250 Høsten 2011 Caseområde: Kolboten, Oppegård kommune Om oppgaven: Kolbotn ligger om lag 13km sør for Oslo og er et tettsted bygget ut med bymessige kvaliteter. Oppgaveområdet omhandler senteret av Kolbotn som i dag er delt av Follobanen. I påvente av en forventet vekst og tilgjengelighet skulle vi i et team kombinert av landskapsarkitekter og by- og regionsplanleggere planlegge en videre utvikling av Kolbotn sentrum.


I prosjektet utformet og utredet vi forskjellige løsningsalternativer for Kolbotn. Det endelige forslaget baserte seg på en vekst i togtrafikk og press langs jernbanenettet og vi la derfor jernbanen i lokk. Dette knytter sentrum sammen og frigjør arealer til utvikling av nye boligog næringsstrukturer (vist i rødt og lilla). Et vesentlig punkt i oppgaven var å knytte sammen eksisterende næring og kulturbygg i kolbotn over det nye lokket og skape en sammenheng hvor det i dag er brudd. Designet ble formet med fokus på universell utforming og tilgang til rekreasjonsareal. Dette kurset ga det første gruppearbeidet med forskjellige studieretninger og ga god erfaring med det å jobbe i team. Gruppemedlemmer: Marina Gamborg Christer Danmo Sigrid Rygg Fjørstad

Alternativ 1 (ikke tegnet av undertegnede)

Alternativ 3 (ikke tegnet av undertegnede

Alternativ 2 (ikke tegnet av undertegnede)


Bebyggelse og landskap LAA214 Våren 2012

Mot verdensparken

NB: Illustrasjonsplan er ikke laget av undertegnede

Prosjektområde: Furuset, Groruddalen

Mot Gransdalen Nærlek

Nærle kk Nærle

Om oppgaven: Osloregionen står ovenfor en enorm befolkningsvekst, noe som var temaet i bebyggelse og landskap. Furuset i Groruddalen er et område som sliter med tung trafikk og infrastruktur, og en bebyggelsesstruktur som har vært uendret i fire tiår. Oppgaven tok for seg bolig- og næringsutvikling og arbeid med landskapsformer og tilgang til grønnstruktur.

Rolig sone

Fellesområde Opphold/ avslapning

Fellesområde Opphold/ avslapning Trygve Lies plass

Bekkeåpning i den blå-grønne akse

Nærlek Små barn Lite torg/ caféliv

Barnehage

B’

B

BYGATE

BEBYGGELSE BYGATE

Mot Gransdalen

Mot moské

Nord i området vi har valgt ligger Nordre Gran borettslag, med sitt hesteskoformede fotavtrykk og med enkelte boligblokker på innsiden. Vi ønsker å knytte den nye bebyggelsen på Nordre Gran borettslag, slik at de sammen danner et storgårdskvartal.

STRATEGI - FIRE HOVEDTEMAER

N

For å slippe my ønsker vi at kva fra sørvest Mål 1 :1000 mot naturlig til dette

BEBYGGELSE

Bebyggelse + Infrastruktur + Aktivt gateliv + Uterom +

Nordre Gran boretslag Nordre Gran boretslag

INFRASTRUKTUR

V

+

Storgårdskvartal Storgårdskvartal

AKTIVT GATELIV +

UTEROM

Ny bebyggelse Ny bebyggelse

14

KVARTALSTRUKTUR

Vi ønsker og slik at det ligg plassere to ra etter samme


Prosjektet tok for seg Nordre gran borettslag nær Furuset senter. Borettslaget fremstår per i dag som dårlig vedlikeholdt. Som del av en bærekraftig utvikling utredet vi en mulig påbyggelse av borettslaget og omforming til et storgårdskvartal med varierte leilighetsstrukturer. Jobbing med terrengforming og boligplassering ble i stor grad gjort i fysisk modell og var et av de viktigste læringsmålene med kurset. Dette semesteret ga meg god forståelse rundt kotering, terrengforming og hvordan bygningsmasser ligger i terrenget.

ILLUSTRASJON OVERSIKT Bygata sett fra vest mot øst 23

Gruppemedlemmer: Anna Norman Røine Ingrid Fallet Marthe Maren Thomassen

Området sett fra øst mot vest.


Forming med vegetasjon LAA224 Høsten 2012 Prosjektområde: Nye campus, Vetrinærhøyskolen i Ås

Høstfelt

Vårfelt

Om oppgaven: I forbindelse med sammenslåingen med NVH vil UMB få et stort parkareal tilknyttet det nye campus. Dette prosjektet tok for seg inngangen til det nye vetrinærbygget og møtet mellom gamle UMB og nye NMBU. Kurset handlet i stor grad om teknisk utforming og forming av oppholds- og bruksareal ved vegetasjonsbruk. Prosjektet ble hetende ‘The four seasons, en plantesymfoni’.

Sommerfelt med vintergrønt


Kurset tok for seg utviklingen av et konsept som kunne forklare og gi rammer for prosjekteringen av vegetasjonsfeltene. Tegning av tekniske planteplaner og snitt fikk jeg god øving i da prosjektet vårt hadde flere varierte felt med mye plantemateriale. Kurset gikk parallellt med plantekjennskapskurs på universitetet og ga derfor god øving i utforming av plantebed.

Pop 205

25

16

12

14

Cj

Cj 23

Mkb

19

29 11

SsA 750 Ss 750

Ps

30 12

14

16

21 Ps 12 15

18

14

Sp Sp

16

I konseptet for oppgaven lå det at nye campus skulle fremstå som en kontrast til det eksisterende parkarealet på UMB. Ganglinjer og oppholdsrom ble formet med rette og effektive linjer med en videreføring av UMB-parkens varierte vegetasjonsbruk. Vi programerte fire områder med variert funksjon og vegetasjonsbruk. Gruppemedlem: Torbjørn Skaara

25

29

25 20

10 11 11

18

23

22

Pop 60

Sp

Vår, planteplan

Vinterillustrasjon

Sommer, planteplan

Vårillustrasjon VvA 22

Of 18 Mm 14

AmT14

Gl 15

Md 14 Cb22

Cv 14

Lc16 EgF

Ha 22

Ga12 Ha14

Lm12

10

MsD7 H12 MaK26

Ep17

Ig20

Tch14

H12

Gt15 Lm 12

Al26 Lc16

Gt 13

Cv

14 Ga 12 Ep 31

Km 21

Gt10

Ac14

Pf 18

RfG 16

Tch H 14 Md 17 12 Tc 14

AmC 14

EpA 31

MsD 7

Po12 EpA17 VvA10

Pf 18

Mm 14

Tc 14

EgF 10

Ig 16


Konstruksjonsdesign LAA215 Våren 2013 Prosjektområde: Lille Bislett, Oslo Om oppgaven: Mellom Dalsbergstien og Bislettgata på Lille Bislett ligger prosjektområdet i konstruksjonsdesign. Området bestod av en gammel trerekke og en stor grusplass. Når plassen ligger i tett tilknytning til to skoler og en høyskole valgte jeg å utforme en møteplass som kunne innby til allsidig bruk og opphold i pauser og utenom skoletid. Prosjektet fikk tittelen ‘Lysstien’.


Konseptet baserte seg på en quick-fix utarbeidet tidlig i kurset. Quick-fixen min ‘pianostemning’ ga grunnlaget for mitt fokus på lys og lyd som stemningsskapende elementer i et ellers travelt byrom. Prosjektet tok sats på å skape et avgrenset rom ved vegetasjonsbruk og avslappet stemning med bruk av sildrende vann i et vannspeil. Lyskilden og selve vegen skulle fungere som attraksjon og bidra til å gjøre området trygt på kveldstid. Konstruksjonsdesign er et teknisk fag som tar for seg detaljtegninger i varierende målestokk. Jeg fikk god trening i dataprogrammer dette semesteret. De store terrengendringene jeg valgte å utarbeide på plassen ga meg god øving i Autocad og Civil3d. Prosjekteringsoppgaven er også individuell og ga meg god læring i arbeidsstruktur og planlegging.

25m Matjord (20cm)

Granittbelegningsstein Granittblokk 50x40 med innfelt lys

Settela

Bærelag

Avretni

Granitt muren v 50cm gr + treko sittemu stein k innfell som utg i beton konstru sidefal

Avretningslag Betong Bærelag

Markisolasjon

Forsterkningslag

Drensrør

Chris Laa21 Lille


Arkitektur og byform i byutvikling LAA350 Høsten 2013 Prosjektområde: Grønlia, Fjordbyen: Oslo Om oppgaven: Som del av fjordbysatsingen langs Oslovannet ligger Grønlia som avslutningen i østenden. Dette er et utfordrende område med tung traffikk, smale arealer og gode solforhold. Prosjektområdet på 75.000m2 skulle bygges ut med bymessig tetthet og en fornuftig leilighetsstruktur med tilgjengelighet som fokus. Prosjektet tok for seg utforming av byrom, skala og tilgang med bærekraft og urbanitet som temaer.

Utsikt fra takterrasse

Fremtidig kollektivknutepunkt og møteplass

Nattillustrasjon, Grønlia fra nord


Det endelige prosjektet tok for seg utbyggelsen av kvartalstrukturer på Grønlia. Med en gangbro over motorveien til Ekebergåsen sikret vi tilgang til tur og rekreasjonsområde for alle beboere. Lamellbebyggelsen satt ut mot vannet ga gode solforhold og muligheten for småbåthavner for deler av beboerne. Gruppene i kurset var satt sammen av byog regionplanleggere, eiendomsfag- og landskapsarkitektstudenter. Jeg jobbet mye med 3d-modeller og visualisering dette semesteret og fikk god erfaring med programmer som Sketchup, Infraworks og Lumion. Gruppemedlemmer: Sindre Haverstad Håkon Aarskog Knutsen Christanse Reitan Yttervik


Planlegging og utforming av gater og byrom LAA325 Våren 2014 Prosjektområde: Kongens plass og Kaibakken, Kristiansund Om oppgaven: Kristiansund sentrum har i de siste årene slitt med en nedgang i næringsstrukturen og byliv i bykjernen. Med etablering av kjøpesenter i periferien av byen utkonkurreres bysenteret. Dette har resultert i et ønske fra kommunen om å gjennomføre en revitalisering av sentrumsområdet. Denne oppgaven tar for seg de mest sentrale torgene og veiene i Kristiansund by.

Sikt mot kulturhuset

Innsiden av kvartalet


Prosjektoppgaven ble gjennomført i samarbeid med flere andre grupper og er en sammensatt oppgave med mange løsninger. En forutsetning for et levende bysenter i kristiansund er en opprusting av kollektivtrafikken samt fortetting med boliger i bykjernen. Dette er temaer som ble tatt opp av andre grupper og fremstår derfor som en forutsetning i vår oppgave. Forslaget tok for seg en reduksjon av kjøreareal til fordel for opprustede grøntareal og fortetting. Ved å redusere bilens posisjon i bybildet ønsket vi å gi bedre tilgjengelighet til myke trafikanter og bedre næringsgrunnlag for bedrifter i området. Fortettingensstrukturen bidro til å skape spennende forløp i bybildet og skapte også leiligheter og næringslokaler. Gruppemedlemmer: Philip Dixon Sandberg Esther Helgheim Jonas Berrum Thallemer

Rådhusplassen

Illustrasjonsplan

Kaibakken

Kongens Plass er utformet som en sammenhengende plass, der gaten er underordnet plassen. I tråd med vårt utformingskonsept har det vært fokus på et enkelt, effektivt og lesbart torg, med stort areal til ulike aktiviteter og arrangementer. I vårt forslag til utforming er et resultat at Kongens Plass er redusert fra ca. 7500 m2 til ca. 4500 m2 og et mindre byrom inne i det nye kvartalet som har en størrelse på ca. 1000 m2.

NB: prinsippskisse er ikke laget av undertegnede

Lysplan

Figur 32: Aksonometrisk fremstilling av Kongens Plass.

34

NB: Snittet er ikke laget av undertegnede


Blå og grønne strukturer i urbane strøk LAA340 Høsten 2014 Prosjektområde: Talvikparken, Mo i Rana Om oppgaven: Mo i Rana er en liten by i Nordland som i likhet med mange andre norske byer sliter med å aktivisere sentrumskjernen. Talvikparken som er det største grønne arealet i sentrum er lite brukt og oppleves som uorganisert og utrygt. Mo er en tradisjonell industriby som satser på utdanning i fremtiden. Det er et stort behov for billige boenheter og studentleiligheter. Dette ble et virkemiddel i min oppgave. Kurset foregikk på engelsk.


I Mo er det svært vanlig å eie hus med hage og opptil flere hytter og benytte seg av disse til rekreasjonsformål. Når menneskene i byen ikke anser den lokale grønnstrukturen som natur til rekreasjon mente jeg det var viktig å redefinere grønnstrukturen. Ved å fortette med boligstrukturer som ikke hadde de samme private hagene vil parken kunne bli brukt som rekreasjonsområde. Et vesentlig poeng var her å ikke bygge ned eksisterende grøntareal. I den østlige enden av parken ligger en skole som er regulert til omplassering. Ved å bruke skolens tomt og omprogrammere denne til offentlig område vil vi kunne bygge i parken uten å fjerne offentlig areal. LAA340 er et individuellt kurs som tar for seg alle trinn i en planleggingsprosess. Vesentlig for min oppgave var å håndtere regnvann og fordrøye dette med tanke på de økte harde flatene jeg tilførte området. Jeg fikk derfor god erfaring med terrengforming og vannhåndtering i dette kurset.

Talvik park

Moheia vgs

Contour elevation

Asphalt

Spot elevation Lightpole

Concrete

New tree Existing tree

Concrete slabs Youth House / student center

Waterflow Bicycle parking

Student residences (96)

Parking spot

Appartments (60)

HC-Parking spot

Existing terrain

Outdoor serving

Proposed terrain

Offices

Line for 0,5m contour (level of detail)

Painted Asphalt Vegecol sandcover Format: A3 1:1000 meters

50m


Pågående: MASTEROPPGAVE Våren 2015 Prosjektområde: Nyhavna, Trondheim Om oppgaven: Europan 13 går våren 2015 med tematikken “Adaptable cities”. I den forbindelse er Nyhavna i Trondheim valgt ut som et av fem norske prosjektområder. Masteroppgaven skal diskutere temaet “Adaptability” og drøfte dette med utgangspunkt i Europan tomta i Trondheim. Målsettingen er dermed å kunne levere et bidrag til konkurransen etter innlevert masteroppgave. Nyhavna i Trondheim er et komplekst havneområde med mye verneverdig arkitektur fra andre verdenskrig. Området grenser til mange komplekse boligstrukturer og byområder og er et knutepunkt for trafikk i byen. I fremtiden skal området omprogrammeres til sentrumsformål ifølge reguleringsplan.


Relevant arbeid: Landskapsarkitkektpraktikant hos LINK landskap i Briskeby, Oslo. November 2015 - Nåværende Jeg startet mitt arbeid hos LINK november 2014. Grunnlaget for min ansettelse var min kompetanse innen 3D modellering, rendering og visualiseringsarbeid. I mitt arbeid hos LINK har jeg fått delta i flere prosjekter i forskjellige størrelser. Jeg har også fått delta i et konkurranseprosjekt. Den tiden jeg har jobbet i LINK har gitt meg verdifull innsikt i systemer og prosesser i fagmiljøet. Jeg har også forstått hvordan mine erfaringer som student kan brukes konstruktivt i de prosessene man går igjennom i arbeidssituasjoner.

Arbeidsgiver: Anne Pia Møllenhus

Gartnerassistent i Lørenskog kommune

Studentassistent på instituttet for landskapsplanlegging NMBU.

Mai - August, 2014 Sommeren 2014 jobbet jeg som vikar i parkseksjonen i Lørenskog kommune. Parkseksjonen står for drift og vedlikehold av mange grøntanlegg, parker og uteareal i hele kommunen. Gjennom arbeidet har jeg fått praktisk erfaring med planting og vedlikehold av sommerblomster og stauder. Jeg har også blitt kjent med flere av apparatene og maskinene som blir brukt daglig i anleggsbransjen. Jeg har opparbeidet en forståelse for planlegging med tanke på effektivt vedlikehold igjennom den praktiske driften.

Arbeidsgiver: Ruth Hovelsrud, Lørenskog kommune

LAD100: Introduksjon til digitale verktøy, omhandler: -Autodesk Autocad -Adobe Photoshop -Adobe Illustrator -Adobe Indesign -Sketchup -GIS LAD202: 3D Computer Modelling for Landscape Architecture, omhandler: -Autodesk Autocad Civil 3D -Autodesk Revit (BIM) -Sketchup LAD302: Advanced 3D Tools for Design and Planning, omhandler: -3D printing, laserkutting -Sketchup -Lumion -Infraworks Arbeidsgiver: Ramzi Hassan, NMBU


Area types

Project area DIY Workshop: Forming med vegetasjon høsten 2012

Project area

Schools Sports area Commercial areas

Om oppgaven: I samarbeid med Arkitekthøyskolen i Oslo jobbet vi på UMB med ‘quickfixes’ i Osloregionen. Min gruppe jobbet med et parkdrag på Økern. Vi valgte å utarbeide en tursti som bandt sammen skoler, sportsområder og boligfelt og aktivisere denne i vinterhalvåret igjennom lokal kunst og aktivitet. Gruppemedlemmer: Emil Nyutstumo Horn Kristin Magnetun Tuv Yao Zuo

Residences Park area/walking path

x Økern Torg

x Økern T-bane

Lighten up your mind A project involving the local community of Økern, with a goal to trigger the awareness of a particular area, and use it as a center of arts, lights, and enjoyment.

Link til OSLO DIY: http://diyosloworkshop. wordpress.com/ Link til artikkel i Osloby: http://www.osloby.no/ nyheter/bylykke-parekordtid-7056939.html#. Uwyua9Wv_9c NB: Illustrasjonen er ikke laget av undertegnede


Logodesign: UMB Høsten 2013 utlyste Atlas (linjeforeningen for geomatikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap) en konkurranse for design av deres nye logo. Jeg sendte inn et forslag og vant konkurransen. For utforming av logoen skisset og tegnet jeg for hünd pü i-pad, og etterarbeidet skissene med photoshop.



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.