Gruppe 2 Kaibakken og Kongens plass

Kongens plass & Kaibakken i Kristiansund

- Et mulighetsstudie

FORORD Dette er en prosjektoppgave i faget Planlegging og utforming av gater og byrom (LAA325), på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Den er utført som en gruppeoppgave laget av studenter fra studieretningene Lanskapsarkitektur og By- og regionplanlegging.

Utgangspunktet for oppgaven er Statens Vegvesens og Kristiansund kommunes ønske om innspill til planene for Bypakke Kristiansund og ny kommunedelplan for Kristiansund sentrum. Arbeidet er basert på en workshop i Kristiansund, faglitteratur, innhentet kvantitative og kvalitative data, aktuelle artikler, kontakt med fagpersoner og egen kunnskap.

En stor takk til Einar Lillebye, Ingun B. Amundsen, Ola Bettum, Odd-Arild Bugge og Kristiansund kommune for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger underveis i prosessen.

Esther Helgheim

2

Philip Dixon Sandberg

Jonas Thallemer

Christian Reinsborg

Innholdsfortegnelse

Kap 1: M책l og metode Kap 2: Stedet, Forutsetninger og eksisterende situasjon Kap 3: Andre plasser og torg Kap 4: Trafikale alternativer Kap 5: Konsept for sentrumsutvikling Kap 6: Utforming Kap 7: Anbefalinger og oppsummering Kap 8: Kilder Vedlegg: 1 - 3

3

s. 6 - 7 s. 8 - 11 s. 12 - 18 s. 19 - 24 s. 25 - 30 s. 31 - 41 s. 42 - 43 s. 44 - 45 s. 46 - 49

4

Kranaveien

INNLEDNING Kristiansund kommune ønsker innspill til arbeidet med sentrumsplanen og bypakken. Mye av analysegrunnlaget for prosjektet ble gjort i det tidligere arbeidet utført i team A & B, hvor vi hadde fokus på det overordnede. Sånn sett er dette del II av kurset. Her går vi enda mer i detalj på et område i sentrum som i hovedsak omfatter Kaibakken og Kongens plass.

Kristiansund er en røff kystby med ca. 25.000 innbyggere. Byen orienterer seg ut mot havgapet og er omgitt av hav og fjorder. Næringsgrunnlaget har gjennom historien vekslet og basert seg på ulike næringer, men alltid hatt havet som hovedgrunnlag.

Kaibakken og Kongens plass ligger på Kirkelandet midt i sentrum. Oppgaveområdet er relativt sammensatt, både funksjonelt og topografisk.

Sentrum består av handel og næring, boliger, industri, offentlige funksjoner, sentrumshavn, et stort grøntdrag langs Langveien og riksvei 70 som går gjennom byens hovedakser frem til Devoldholmen.

På Devoldholmen finner man trafikkterminal, godshavn og ankomst for Kystekspressen og Hurtigruta. Riksveien er en barriere i bybildet og bilens rolle er spesielt dominerende.

Devoldholmen

En forutsetning for å skape bedre bykvalitet i Kaibakken og på Kongens plass er at det gjøres noe med riksvegen og at Kulturkvartalet blir realisert.

Kulturkvartalet er navnet på det nye bygget på Kongens Plass hvor den nye operaen skal komme (i tillegg til bibliotek, lesesaler m.m.).

Kongens plass og Kaibakken preges i dag av mye motorisert ferdsel, store arealer satt av til parkering og firefeltsvei. Dette fører til at området er lite tilgjengelighet for myke trafikanter. I tillegg er området fraksjonert i forhold til at mange funksjoner er spredt rundt om i byen. Kongens plass og Kaibakken oppleves som visuelt uryddig og med uklare funksjoner.

Langveien

Vågeveien

Våre vurderinger og forslag vil i en viss grad være tilknyttet noen av de andre gruppenes planlegging.

Da spesielt gruppene som jobber med fortetting, kollektivtrafikk og Devoldholmen som hovedtema.

Kaibakken Kongens Plass

Arnulf Øverlands gate

Riksvei 70 5

Figur 1: Relevante gatenavn i sentrum.

1

Mål og metode KONGENS PLASS OG KAIBAKKEN SKAL BLI EN ATTRAKTIV OG TILGJENGELIG MØTEPLASS MED EN RØFF UTFORMING SOM FREMMER BÆREKRAFTIGE LØSNINGER.

FØRENDE MÅL 1. Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

2. Kristiansund skal videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionbysentrum med et pulserende folkeliv.

Det første målet er fra Nasjonal Transportplan (NTP), mens det andre er målet er et lokalt mål fra Kristiansund kommune.

VÅRE MÅL Vi har som mål at Kongens plass og Kaibakken skal være det definitive sentrum og møteplassen i Kristiansund.

Vesentlige punkter i denne målsettingen er: - god tilgjengelighet.

- gode romlige kvaliteter.

- gmrådet skal bli byens sosiale. møteplass.

- opphold, ferdsel og overlappende. funksjoner skal falle naturlig på plassen.

6

I forhold til målet har vi sett det nødvendig å definere noen begreper og deres betydning for Kongens Plass og Kaibakken med egne ord. Vi prøver altså ikke å definere ordene for seg selv, men for planområdets del:

ATTRAKTIV

TILGJENGELIG

RØFT

BÆREKRAFT

Handler om at det er et sted man vil være, et sted man vil møtes og et sted med god tilgjengelighet.

Det innebærer blant annet at det er skal være oppholdsarealer, blanding av funksjoner, god lesbarhet, vegetasjon og tilgjengelig.

Røft handler om opplevelsen av Kristiansund og hvordan vi ønsker at sentrum skal fremstå. Viktige elementer er blant annet historien, geografi, veksling i næringsgrunnlaget, vær og vind, Kristiansunds identitet, enkelhet og effektivitet for utformingens del.

Betyr at mennesker skal ha tilgang til oppgaveområdet og alle dets funksjoner, uavhengig av transportmiddel og fysisk tilstand. Her kommer universell utforming, lesbarhet, kollektivtrafikk og sosiale forhold inn i bildet.

I globalt sammenheng handler det om å ha bærekraftige løsninger for økonomiske, sosiale og klimatiske forhold. Ned på lokalt nivå – Kongens Plass og Kaibakken – handler bærekraft blant annet om fortetting, langtidsperspektivet, tilgjengelighet, temporære tiltak, funksjonsblanding, materialvalg og redusering av privatbilens muligheter.

MØTEPLASS

En møteplass må inneholde funksjoner og tilbud av forskjellig slag som trekker mennesker. Dette betyr at Kongens Plass og Kaibakken skal være lett tilgjengelig, attraktiv for alle aldre, ha gode kollektivløsninger og oppleves som et naturlig møtepunkt på grunn av rent fysiske og mentale årsaker.

METODE I denne prosjektoppgaven har vi brukt ulike tilnærminger og metoder for å komme frem til et helhetlig forslag.

Oppgaven er på mange måter et mulighetsstudie, hvor følgende metoder er blitt brukt: - Forelesninger: I kursets første periode var det flere forelesninger holdt på ILP. - Workshop: Under oppholdet i Kristiansund ble det arrangert en workshop med Kristiansund kommune, Statens vegvesen, diverse planleggere og lokalbefolkningen.

- Befaring: I arbeidet med team A & B ble det gjort flere befaringer for å kartlegge og fotografere området.

- Idémyldring: I oppstarten av prosjektarbeidet (gruppe II) ble idémyldring som metode brukt for å få en kreativ prosess rundt planområdet og diverse alternativer.

Det har bidratt til at flere ideer er blir bearbeidet, evaluert og utforsket på veien mot et endelig forslag.

- Registrering: Mye av registreringene og beskrivelse av området ble gjort i samarbeid med team B. Der ble det registrert følgende som er relevant for denne oppgaven: 1 Eksisterende planlegging 2 Infrastruktur og kollektivtrafikk 3 Grønnstruktur 4 Bygningsstruktur og tetthet 5 Funksjonsplassering 6 Historiske forhold - Litteraturseminar: Litteraturseminaret ble gjort internt i gruppen i en tidlig fase. Det for å få et grunnlag for det teoretiske rammeverket.

- Modell: Vi har laget en fysisk arbeidsmodell av papp i målestokk 1:250. Hensikten med det var å se visuelle konsekvenser av ulike strukturendringer og alternativer samt at vi har brukt den videre i digitale fremstillinger. Vi har også produsert en digital modell som illustrasjonsgrunnlag.

7 Figur 2: Prosessillustrasjon.

- Torgstudie: Et studie av 12 ulike plasser og torg i inn og utland er blitt gjennomført. Hensikten var å få innspirasjon samt å få et forhold til størrelser og volum i ulike byrom.

- Utforming av trafikale alternativer: Fire ulike trafikkprinsipper – fem med 0-alternativet – ble utformet for å finne løsninger på omstrukturering av Kaibakken og Kongens plass.

Modell ble bruk under utforming av løsningsforslaget

2

Forutsetninger og eksisterende situasjon

HISTORIE Før Kristiansund ble bombet var sentrum preget av trehusbebyggelse, i en selvgrodd struktur som ble erstattet av rette gateløp under gjenreisningen.

Tyskerne jevnet sentrum med jorden og på bildet under kan man se hvordan det så ut rundt Kongens Plass etter nazistenes bombing i 1940.

Bebyggelsen langs Kaibakken - tidligere kalt Oppfarten - og i sentrum forøvrig har sett omtrent lik ut siden gjenoppbyggingen var ferdig. Med sine rette akser og den enkle og funksjonalistiske arkitekturen.

I dag er Kristiansund sentrum den best bevarte gjenreisingsbyen i Norge og er et av Sverre Pedersens hovedverk. Arkitekt, byplanlegger og professor Pedersen var leder av “Brente steders regulering” som sto for gjenreisningen av flere norske byer, deriblant Kristiansund.

Vi befinner oss i regionsenteret på Nordmøre i Møre og Romsdal, nærmere bestemt Kristiansund. Vårt oppgaveområde ligger midt i sentrum.

Dette kapittelet tar for seg litt historie, dagens situasjon, bilens og riksvei 70s rolle i sentrum, handelen og formål og funksjoner på stedet.

Bilde 1: Etter bombingen med Langveien skole intakt.

Som bildet viser er det bare Langveien skole som sto igjen intakt. I tillegg var det kun et bygg i Kaibakken som ikke ble tatt av bombene, et bygg som sto der Rådhuset står i dag.

Bilde 2: Kaibakken i 1952.

Gjennom historien har Kristiansund basert seg på ulike næringer. Det har gått fra trelast, fiskeri, klippfiskproduksjon og skipsverft frem mot dagens ekspanderende virksomhet i olje og gassektoren.

Figur 3: Historisk tidslinje.

8

Bilde 3: Kaibakken i gamle dager.

Den nye byplanen er tydelig påvirket av et klassisistisk planideal, med utsiktsakser og sentrale plassdannelser. De to monumentalaksene er Langveien og Kaibakken som har sitt krysningspunkt i Kongens Plass. Kaibakken går fra Piren og opp til Kongens Plass, mens Langveien strekker seg omtrent fra Atlanten og gjennom sentrum.

DAGENS SITUASJON Kaibakken har i dag to kjørefelt i hver retning og midtrabatt med trær som beplantning. Kongens plass har samme utforming som Kaibakken, men i tillegg er det to parkeringsplasser på hver side, et busstopp og et stort T-kryss der Kaibakken møter Langveien.

På toppen av Kaibakken troner i dag Bankbygget som endepunkt i monumentalaksen. Etter tidligere planer skulle egentlig kirken ligge her, men den er som kjent plassert lenger nord i Langveien. På Kongens Plass er det også en bensinstasjon, den bidrar til et uryddig bybilde samtidig som den tiltrekker seg unødvendig biltrafikk i sentrum.

Sammenlignet med våre mål har sentrum både potensiale og flere utfordringer. Blant annet finner vi gode og sammenhengende grøntområder, mange aktive fasader og lav bygningshøyde som gir en god menneskelig skala. Av utfordringer er den høye farten, tomme lokaler, et innadvendt kjøpesenter og flere uforløste forbindelser mellom byrom viktig å nevne.

Bygningene som omkranser Kongens plass er: Folkets hus (nord), Tinghuset (sør) og Bankbygget (vest), som er siktepunktet i toppen av Kaibakken.

Dagens ÅDT-tall ligger på mellom 10-15.000 i Langveien, mens den ligger på mellom 5-10.000 i Kaibakken. Disse tallene er noe upresise, men uansett er det ikke snakk om veldig store trafikkmengder. Det som derimot er viktig å nevne er at Langveien i sentrum kommer inn under begrepet ulykkesstrekning.

En av årsakene til at riksvei 70 er en ulykkesstrekning er at det er en forkjørsvei med 50 som fartsgrense tvers igjennom sentrum. Til sammenligning har Arnulf Øverlands gate, langs havnefronten, 30 som fartsgrense selv om det er langt færre myke trafikanter å forholde seg til der.

Bilde 4: Kaibakken 2012.

Figur 4: Kaibakken og Kongens plass i perspektiv.

9 Figur 5: Snitt gjennom Kaibakken og Storgata.

BILENS ROLLE På Kongens Plass og i Kaibakken har harde trafikanter og spesielt bilen en stor og betydelig rolle. De kan boltre seg på fire felt og slipper å ta hensyn til alt for mange fotgjengeroverganger og myke trafikanter.

Hele gatestrukturen og dens utforming i sentrum viser tydelig hva bilen betyr som fremkomstmiddel i Kristiansund. Hovedelementet er Kaibakken med fire felt, to i hver retning. Kaibakken har tre kryssende gater i tillegg til Langeveien i vest og Vågeveien (som går over i Arnulf Øverlands gate) i øst. I disse gatene er det mye parkeringsareal på bakkeplan (ca. 500 offentlige parkeringsplasser med soneparkering) i tillegg til at det eksisterer tre private parkeringshus i sentrum.

Siden det ofte er lite biler parkert i parkeringshusene er det naturlig å anta at det er på grunn av de mange parkeringsplassene i gatene i og rundt sentrum. Det er mulig å parkere i omtrent alle gater i sentrum, i tillegg til noen større felter for parkering, for eksempel på Kongens Plass.

Et spørsmål er hva bilen tilfører sentrum og om bilen tilfører byliv her. Er det for eksempel slik at om man reduserer den gode tilgjengeligheten bilen har til sentrum så vil det bety sentrumsdød? Og at Løkkemyra vil få større vekst? Det er fullt mulig å argumentere for at det er et tenkelig scenario da Løkkemyra allerede har hatt en stor vekst i antall besøkende mens det i Kristiansund sentrum er flere tomme lokaler.

På grunn av bilens store rolle er bruk av privatbil et element som tilfører noe til bylivet i Kristiansund.

Vi har et mål om å redusere bilbruk innenfor oppgaveområdet, men dette må ikke nødvendigvis

skje over natten. Reduserer vi bilens kvaliteter for mye kan man ende opp med sentrumsdød, noe som kan sies å være en fordel for handelen på Løkkemyra.

En av de største utfordringene med bilen er at den tar opp enormt mye plass i en by. Bilen krever plass å kjøre i og plass for å parkere. Bilen krever også plass for biler som ikke er der i øyeblikket i form av det arealet som enten er vei eller parkeringsplasser.

Når en tenker over det er det nesten overveldende hvor mye plass som er satt av til bil i Kristiansund.

En annen side av saken er hvor lite av dette arealet som samarbeider med annet bruk og andre brukergrupper.

RIKSVEG 70 Vi stiller spørsmål ved riksveI 70s rolle i bybildet.

Er det nødvendig at den går der den går i dag? Der den møter sentrum går riksvegen fra Atlanten, ned mot sentrum - forbi Kirkelandet Kirke - og gjennom Langveien, før den svinger inn på Kaibakken og igjen svinger videre nordover langs havnefronten og mot Devoldholmen.

hvorfor riksvegen ikke går gjennom Kranaveien og Vågeveien. Et annet spørsmål som melder seg er hvorfor traseen må gå gjennom Kaibakken - selve hovedaksen i sentrum - da riksveien i teorien også kunne fulgt Langveien og Arnulf Øverlandsgate rundt havnefronten. Da ender vi i prinsippet opp med to alternative ruter for omlegging av riksvegen.

HANDEL OG NÆRING Etter å ha vært en uke i Kristiansund er det tydelig at sentrum og Løkkemyra er to konkurrerende motpoler. Løkkemyra er i likhet med mange andre steder i Norge et bilbasert handels- og næringsområde i utkanten av byen, mens Kristiansund sliter med besøkende og handelen.

Løkkemyra ligner tilsvarende kjøpesenterområder på flere måter. Blant annet ved monoton og funksjonell arkitektur, gratis parkering, plassering, bilbasert handel og konkurransen med sentrum i forhold til handel og besøkende.

I dag ser vi at flere lokaler i sentrum står tomme og at driften er nedlagt. Da vi var i Kristiansund så vi butikker med konkurssalg i tillegg til at Jonas Eriksen (Jernia) etter 112 års drift snart må stenge dørene for godt. Det kan ikke karakteriseres som annet enn trist. På den positive siden har vi registrert at en nisjebutikk som heter Høvik Elektro har flyttet fra utkanten (Brunsvika) og inn til sentrum. Det er gledelig å se.

Vi ønsker at det skal være liv laga i sentrum og vi vil motvirke trenden med at butikker flytter fra sentrum. I sentrum er det selvsagt at det vil være noe intern konkurranse, for eksempel med Amfisenteret og nisjebutikkene, men den største konkurrenten er Løkkemyra med handelspark og kjøpesenter med gratis parkeringsplasser. Et annet aspekt som er viktig å nevne er at netthandelen øker, men det er ikke noe vi går nærmere inn på.

Utviklingen frem til i dag har gått i feil retning sammenlignet med Kristiansund kommunes overordnede mål («Kristiansund kommune skal

Det at en veg har riksvegstatus har et psykologisk aspekt ved seg; at en som bilist vet at den har prioritet og fører til noe større og bortenfor.

Den utløsende faktoren for riksvegen er at den skal frem til Devoldholmen. Der finner man blant annet bussterminalen, godshavn og havn for Kystekspressen og Hurtigruta.

Om man ser bort i fra trafikktekniske spørsmål angående veinormaler, dimensjoner, svingradius og lignende er det nærliggende å undre seg

10 Bilde 5: Langveien og Kongens Plass.

Bilde 6: Uno X i Langveien.

Bilde 7: Plassbruk for 70 personer i bil, buss og på sykkel fra Reykjavik.

KULTUR videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionbysentrum med et pulserende folkeliv»).

Et problem med denne målsettingen er at det er et veldig svulmende mål og at det sier svært lite konkret. For eksempel ser vi at kjøpesenterutbyggingen og det at kommunen legger opp til nye boligområder langt i fra bykjernen har ført til mindre liv i sentrum.

FUNKSJONER Innenfor oppgaveområdet finner vi flere funksjoner og reguleringsformål. Kartet viser en sammensetning av de ulike formål og funksjoner hvert bygg eller område inneholder.

I tillegg til å se på funksjoner og reguleringsformål har vi ut i fra en subjektiv vurdering tatt for oss hvilke funksjoner som gjør disse attraktive i dag og hvilket potensiale som eksisterer. I forhold til våre mål for oppgaven har vi trukket frem noen funksjoner som vi mener er attraktive og medvirkende for å styrke bylivet, eksempelvis handel og næring – disse er markert med rosa sirkel.

De bygg som er markert med sort sirkel viser hva vi ser på som områder med potensiale i forhold til økt attraktivitet.

Kulturkvartalet er det nye kulturhuset som skal etableres i Kristiansund. Det vil inneholde blant annet ny opera, kulturskole, bibliotek, lesesaler, Nordmøre museum, LO-kontorer og serveringssteder. Kulturkvartalet blir et stort spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og Kristiansand kommune hvor hver part står for 1/3 hver.

Blandet formål Bolig

Handel og næring

Grøntområde

Offentlige funksjoner Allmennyttige formål

Stor offentlig attraksjonsverdi Viktige handel og service-funksjoner Stort utviklingspotensiale

Figur 7: C. F. Møllers illustrasjon av Kulturhuset.

KRISTIANDSUND

Vesentlig utviklingspotensiale

150M Figur 6: Formål, funksjoner og utviklingspotensiale.

Figur 8. C. F. Møllers utformingsforslag.

«Et nytt kulturhus på Kongens plass står som en vesentlig del av den videre sentrumsutviklingen i Kristiansund. Et ferdig bygg vil med innhold skape liv i sentrum både i og utenom butikkenes åpningstider, og Kongens Plass må etter utbygging framstå som den store festplassen den skulle bli etter gjenreisningen.» (Rådmannen)

11 Figur 9: Snittoppriss gjennom Kaibakken.

3

Andre plasser og torg

Dette er et studie av ulike plasser og torg i Norge, England, Danmark og USA. Formålet med dette studiet er å ha et sammenligningsgrunnlag å vurdere Kongens Plass opp mot, og for senere å se på ulike utformingsalternativer.

12

Jernbanetorget (Oslo)

Carl Berners Plass (Oslo) - Ca. 4000 m² - ca. 55m x 70m - Fra fire til seks etasjer på omliggende bygg - Fem gater ut fra den firkantede rundkjøringen, et felt i hver retning - Trafikk- og kollektivknutepunkt - Funksjoner: kontor, handel og bolig - Segregert mellom ulik type trafikk og myke trafikanter

-

Ca. 7000 m², men det kan minske eller øke med avgrensing Fra tre til syv etasjer på omliggende bygg Fem gater ut fra plassen (to sør og tre nord), et felt i hver retning Norges største kollektivknutepunkt Funksjoner: kontor, handel, serveringssteder, kjøpesenter og hotell Ingen privatbil gjennom plassen, kun kollektivt Stor arkitektonisk variasjon

13

Seven Dials (London)

Oxford Circus (London)

- Ca. 800 m² - ca. omkrets 30m - Fra tre til syv etasjer på omliggende bygg - Syv gater ut fra rundkjøringen, enveiskjørt - Funksjoner: teater, serveringssteder, handel og bolig - Stor arkitektonisk variasjon, shared space, smale gater

-

Ca. 2300 m² - ca. omkrets på 50m Seks etasjer på omliggende bygg Fire gater ut fra krysset, et felt i hver retning Trafikk- og kollektivknutepunkt Funksjoner: kontor, handel og serveringssteder

Rådhuspladsen (København) - Ca. 23 481 m² - inkludert veibanen - Rådhuset med høye spir er monumentalt tyngdepunkt på plassen - Fra fem til syv etasjer på omliggende bygg - Funksjoner: Bygger nå metrostasjon (ferdig i 2016), handel, kontor, - Traffikk langs alle fasader, unntatt rådhuset

14

Gråbrødretorv (København) - Ca. 2200 m2 - Fra fire til seks etasjer på omliggende bygg - Brostein belagt, helt fri for biler - Funksjoner: restauranter (9 stk) - Eneste ”pynt” er et platantre og Søren Georg Jensens vannkunst - Historisk har plassen helt fra år 1238 huset både kloster og fengsel, og blitt bombadert. Bygningene vi ser nå er typisk for gjenreisningsbygg fra 1800- tallet - I 1968 fikk torget status som gågate

Gammeltorv (København) - Ca. 4000 m² - Fra 5 til 6etasjer på omliggende bygg - Københavns eldste torg, et stop i Strøgets forløp - Brosteinbelagt, trafikken kjører langs to fasader (nordre og østre) - Grenser til Nytorv i sør, med Strøget som skiller de fra hverandre - Funksjoner: Restauranter,handel, torghandel, kontor, bolig

15

Times Square (New York) - Ca. 21 000 m² - Skyskrapere på alle kanter - Funksjoner: Subway-stasjon, kulturelt og kommersielt knutepunkt, med teatre, hoteller, restauranter, kunstutstillinger, TV-stasjoner (bl.a. MTV), banker, opplevelsessentre, mediaselskaper og mye handel.

- New York Times har hovedbygningen her, er det symbolske sentrum av New York - Kjente for sine elektiske neon og lysskilt - 170 000 arbeidsplasser i området - 66 000 bor her - Nyttårssaften er årets store happening når den berømte «New Year’s Eve Ball» slippes på flaggstangen på One Times Square

16

Torgallmenningen (Bergen)

Larvik torg

- Ca 6200 m2.

- Fem etasjer på omliggende bygg.

- Allmenningen var en opprinnlig en branngate.

- Er en del av to viktige byakser som krysser hverandre. «Den blå sten» er i krysningspunktet.

- Byens viktigste handels- og promenadegate med monumentale husfasader og en bredde på 38-48 m.

- Stengt for biltraffikk, men trafikken kommer inn i nord, i forlengelsen av aksen

- Ca. 3000 m2 uten omliggende veger - Fra to til fem etasjer på omliggende bygg - Sirkulært torg plassert i et byrom. Omgitt av gågater og en veg - Funksjoner: Handel, service, kontorer - Stor arkitektonisk variasjon, brostein og larvikitt i dekket

17

Lillestrøm torg

Østre torg Hamar

- Ca. 3500 m2 - Tre til fem etasjer på omliggende bygg - Bygg i alle fire hjørner av torget med bilfri gater i nord og sør.

- Funksjoner: Handel, service, serveringssteder kjøpesenter og kontorer - Noe arkitektonisk variasjon.

-

Ca 2000 m2 To til Seks etasjer på omliggende bygg.

Bygg i alle retninger med en bilvei i sør-vest Handel, service, kontor, hotell og servering Stor arkitektonisk variasjon Vegetasjon brukt som romavgrensende element.

Kongens Plass -

Ca. 7500 m2.

Fra tre til fem etasjer i omliggende bygg.

RektangulĂŚrt torg.

Er krysningspunktet for de to hovedaksene Langveien og Kaibakken.

- Funksjoner: handel, kontor, servering, offentlige funksjoner, bussholdplass, riksvei 70 (fire felt) og parkeringsplasser.

- Noe varierende arkitektur, hovedsaklig gjenreisningsarkitektur

18

4

Trafikale alternativer

0 - alternativet Eksisterende situasjon Bilens rolle i Kristiansund er kompleks og omfattende.

Derfor har vi valgt å konstruere fire ulike alternativer for trafikkavviklingen i og rundt Kaibakken og Kongens plass, i tillegg til 0-alternativet.

Hensikten med denne analysen er å se hvilke konsekvenser noen enkle trafikale grep kan få for trafikkavviklingen i sentrum.

Diagrammer følger med til hvert alternativ for å vise hvor høy eller lav prioritet hver trafikantgruppe får i hvert alternativ.

19

0-alternativet er først og fremst en beskrivelse av dagens situasjon. Dette er et alternativ som innebærer at ingen ny utvikling vil skje utenom allerede vedtatte planer, slik som for eksempel Kulturkvartalet. Beskrivelse av dette alternativet er vesentlig for videre utvikling av våre alternativer.

I dag er Kaibakken og Kongens plass preget av harde flater, dårlig tilgjengelighet for gående og syklende og høy prioritering av motoriserte kjøretøy. Området inneholder ett busstopp, parkeringsplasser, barrierer i form av gjerder og få fotgjengeroverganger og en del grønt i form av gress, blomster, busker og trær. Hovedelementet i denne øst-vest aksen er firefeltsveien som går gjennom hele Kaibakken og ender i et stort T-kryss i Langveien.

Bebyggelsen på hver side av Kaibakken er med på å forsterke riksveien som hovedelement.

Figur 10: Trafikkbildet i Kaibakken ved 0-alternativet

Alternativ 1 Smale gater og lav hastighet Dette alternativet handler i hovedtrekk om å redusere kjørearealet og hastigheten i Kaibakken og i deler av Langveien og Vågeveien. Det innebærer ikke nødvendigvis en omlegging av riksvegen, men det er et mulig alternativ. Dette alternativet vil gi bilen mindre kjøreareal og prioritet i bybildet enn i dag. Som et resultat av hovedgrepet vil det føre til redusert luft- og støyforurensing og gi færre ulykker. Buss beveger seg igjennom Kongens plass som normalt med en ekstra holdeplass. Redusert kjørebane frigir areal til for eksempel sykkelfelt og næringsvirksomhet på bakkeplan, samtidig som det i en vis grad ivaretar bilisters tilgang i og til sentrum. Siden kollektivtrafikken i Kristiansund ikke kan ta all vekst i persontrafikken alene bør bilen fortsatt ha tilgang til Kaibakken og de muligheten som følger av det.

Fysisk vil dette alternativet innebære at Kaibakken får redusert sine kjørefelt fra fire til to slik at det blir et felt hver vei. Tanken er å fjerne kjørefeltene på den ene siden av midtrabatten.

Arealet som blir frigjort har en bredde på ca. seks meter om man kun regner med vegen uten fortau og midtrabatt.

Hovedfartsåre Mindre trafikk Bilfritt

KRISTIANDSUND 150M

20 Figur 11: Alternativ 1 i plan. Figur 12: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 1.

Positivt

Negativt

Redusert kjørebane.

Redusert hastighet - bedre sikkerhet.

Redusert støy - bedre oppholdssted.

Frigjør areal, blant annet til opphold og ferdsel for myke trafikanter og næringsvirksomhet.

Redusert fremkommelighet for bil.

Lavere hastighet gir potensielt lenger bilkø, som igjen kan forsinke kollektiv- og biltrafiken.

Alternativ 2 Ingen privatbil i Kaibakken I dette alternativet vil det fortsatt være to kjørefelt for buss, sykkel, varetransport og selvfølgelig utrykningskjøretøy, men ingen tilgang for privatbil. Forslaget reduserer bilens tilgjengelighet i sentrum, og reduserer støy- og luftforurensing rundt og i Kongens plass og Kaibakken. Som en konsekvens av dette er det sannsynlig å anta at trafikkulykker også reduseres i noe større grad enn i alternativ 1.

En av konsekvensene for dette alternativet er økt trafikk i omliggende gatestruktur. Det på bekostning av en “stillesone” på Kongens plass og Kaibakken. Alternativet innebærer at flere blindveger vil møte Kaibakken, men også i gater uten direkte tilknytning til Kaibakken. Eksempelvis i Storgata og Hauggata der det i dag er fri ferdsel på tvers.

Spørsmålet er om fraværet av biler vil gjøre området mer attraktivt for myke trafikanter, eller om det bylivet vi ønsker forsvinner med bilen og parkeringsplassene. Forslaget vil kunne redusere kjøring i Kristiansund, men det forutsettes en vekst i bruk av kollektivtrafikken. Frigitte arealer vil få flere og økte kvaliteter sammenlignet med dagens støy- og trafikkproblematikk siden trafikken minskes betraktelig.

Hovedfartsåre Mindre trafikk Bilfritt

KRISTIANDSUND 150M

21 Figur 13: Alternativ 2 i plan. Figur 14: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 2.

Positivt

Negativt

Bedre oppholdsarealer Mindre støy og forurensing Høyere sikkerhet og bedre ferdsel for myke trafikanter Øker tilgjengeligheten for buss og varetransport

Økt trafikkk og press i omliggende gatestruktur (man flytter problemet).

Svært redusert tilgjengelighet for bil. Tiltaket krever en omdefinering av riksvegen.

Blindveier/bom fører til lengre bilturer.

Alternativ 3 Enveiskjøring i sentrum Dette alternativet viser enveiskjøring i Kaibakken og gjennom Kongens Plass. Det vil si et felt istedenfor fire som er der i dag. Dette innebærer at 75 % av kjørearealet for privatbil i Kaibakken forsvinner, ved at det blir redusert fra fire til et felt. I dette forslaget ser vi på enveiskjøring enten opp eller ned Kaibakken uten å bestemme hvilken retning den skal gå. Bussen vil fremdels kunne gå i begge retninger.

Kaibakken regulerer i stor grad kjøringen i sentrumsområdet, og ved å bestemme en retning for enveiskjøringen kan det være med å påvirke resten av Kristiansund. Både for ferdsels- og trafikkmønsteret.

Hovedfartsåre

Alt A - enveiskjøring oppover:

Alt B - enveiskjøring nedover

Øker innfarten til sentrum via Kranaveien/Vågveien.

Styrker ferdsel ut av Kristiansund gjennom Langveien. Økt press på omkjøringen via havnepromenaden.

Reduserer fart mer ift. alt A. På grunn av at kollektiv- og sykkelfelt er på høyre side, vil alternativ B gi flere risikofylte krysninger ved høyresving mot sørliggende gater.

Positivt

Negativt

Større oversikt da hovedstrømmen av privatbiler kun kommer fra en side.

Mindre støy og forurensing. Økt trygghet og tilgjengelighet for myke trafikkanter.

Lenger omvei for bil.

Mindre fleksibilitet i trafikken.

Mindre trafikk Bilfritt

KRISTIANDSUND 150M

22 Figur 15: Alternativ 3 i plan. Figur 16: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 3.

Alternativ 4 Bilfri sone Dette alternativet viser hvordan det kan bli ved totalt fravær av privatbiler i Kaibakken og nedre del av Langveien (omtrent fra gågata til Storgata). Det innebærer at kollektivtrafikken kjøres som den gjør i dag, at varetransport fortsatt har tilgang til området og at sykkel og gange opprioriteres.

Fra kulturhuset plasseres det et hinder (for eksempel bom) som gjør området bilfritt fra Kulturhuset til Storgata ved at det hindrer tilgang til området. Dette frigir et stort areal som kan brukes til opphold, fortetting og utbygging, på bekostning av tilgjengelighet for privatbilen. Forslaget reduserer i stor grad trafikken i sentrum.

Blant annet vil en bilfri sone bety at de som kjører bil i dag enten vil bruke andre transportmidler, eller at de vil finne nye ruter til og fra sentrum.

Et stort minus med dette alternativet er at det mest sannsynlig vil fjerne for mye biltrafikk, noe som igjen fjerner folk. Dermed vil en fast bilfri sone være i strid med målene om et aktivt sentrum med et “pulserende” folkeliv.

Hovedfartsåre Mindre trafikk Bilfritt

KRISTIANDSUND 150M

23 Figur 17: Alternativ 4 i plan. Figur 18: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 4.

Positivt

Negativt

Motsatt av 0-alternativet Ikke støy Bra for varetransport og buss Parken får en økt styrke Frigitte parkeringsplasser på bakkeplan gir frie arealer til f.eks fortetting

Ekstremt redusert tilgjengelighet for bil Øker trafikken i Vågeveien spesielt, langs havnepromenaden, nedre del av Kaibakken, samt for omliggende gatestruktur.

Reduserer generelt parkeringsarealet på bakkeplan.

Dyrt, krever muligens forlengelse av broen til nordlandet

Trinnvis utvikling: Som en overordnet strategi for trafikkavviklingen ser vi for oss en trinnvis utvikling i tid der vi tar utgangspunkt i alternativ 1 for så gradvis å nærme oss et resultat som ligner alternativ 2. Dette betyr i praksis at vi utvikler et forslag med “alternativ 1 smale gater og lav hastighet” som bakteppe, men at vi gjennom utformingen av dette alternativet legger opp til en utvikling som gjør det mulig å nå målet om et bilfritt Kaibakken en gang i fremtiden.

Alternativ 1 kan man i teorien sette i gang med i dag da det først og fremst innebærer å redusere kjørearealet til halvparten av dagens. Alternativ 2 krever større inngrep og grundigere planlegging slik at det er alternativ som ligger lenger inn i fremtiden.

Figur 19: Alternativ 1, smale gater og lav hastighet

24

KRISTIANDSUND

KRISTIANDSUND

150M

150M

Figur 20: Alternativ 2, bilfri Kongens plass og Kaibakken

5

Konsept for sentrumsutvikling

For å kunne skape et attraktivt sentrum i det som i dag kalles Kristiansund sentrum er det flere konkrete grep som skal til. Vi har tidligere snakket om hvordan sentrum i dag er fraksjonert i forhold til næringsstruktur og om hvordan gatene i bykjernen i liten grad har variasjon i forløp. Vi tar for oss tre hovedgrep: - Fortetting - Sentralisere - Ruste opp

Figur 22: Fortetting aksenometri

Her fortettes det i høyden, noe som betyr å legge til etasjer til eksisterende bygg. De nye etasjene vil være trukket inn for å bevare Kaibakkens utsiktsakse og miljø.

Det vil likevel skape et bymessig romlig forhold til Kongens Plass.

FORTETTING Fortetting med bolig- og næringsstruktur er et konkret grep som bidrar til økt byliv i sentrum. Flere beboere i området gir næringsstrukturen et større grunnlag for å drive handel lokalt. I tillegg fortetter vi med et bestemt mål om å skape byrom som kan by på forskjellige inntrykk, forløp og funksjoner.

Dette er ett av de elementene som bidrar til å gjøre sentrum til et attraktivt sted å være og å bevege seg i. Vi påpeker her at dette prosjektet forutsetter en ytterligere fortetting i områdene nærmest tilknyttet sentrum.

Ved å se på torgstudiet gjennomført tidligere i oppgaven fremstår det tydelig at Kongens Plass er langt større i utstrekning enn andre torg. I tillegg fraksjoneres torget av kjøreareal og grøntareal. Våre fortettingsgrep har som mål å skape et torg med bymessige kvaliteter. Til tross for at dette torget fremstår som mindre er det langt større arealer som kan brukes av myke trafikanter.

25

Dette blir et nytt kvartal på Kongens Plass. Vi har lagt opp til at det gamle Tinghuset skal bestå, mens det kommer nye bygg rundt eksisterende byggningsmasse.

Dette nye bygget skal ha 5 til 6 etasjer ut mot Kongens Plass.

I tillegg til å romme mange beboere skapes det et nytt byrom i sentrum.

Figur 21: Fortettingsplan.

Den gamle taxisentralen rives og gir rom for ytterligere boligutvikling.

Sentralisering:

Kristiansund er en typisk norsk småby, og bør ikke spre funksjonene som i dag, men samle dem, og skape et sterkt sentrum. Funksjonsblandede områder i kombinasjon med menneskevennlige strukturer, bidrar blant annet til dette. Sentrum kan ta tilbake handelsnedgangen i forhold til etableringen på Løkkemyra på kortere gangog sykkelavstander, lavere hastighet, høyere tetthet, økt attraktivitet (bylivskvaliteter og spennede utvalg), samt trygghet. Kvaliteter som kulturopplevelser og rekreasjon bør omhyggelig planlegges så det blir en helhet og sammenheng i strukturene.

Figur 23: Konsentrering av funksjoner.

Figuren over viser et prinsipp for å konsentrere næringsstrukturen. Det er få virkemidler vi som planleggere kan bruke for å konsentrere næringsstrukturen på denne måten. Men ved å redusere kjørearealet kan vi legge opp til uteservering for bedrifter i Kaibakken. Dette i kombinasjon med opprustning av de visuelle og funksjonelle elementene i gaten vil gjøre det mer attraktivt å drive handel her. Vi ønsker i tillegg å skape næringslokaler i det nye kvartalet på Kongens Plass. Vi tror også kommunen bør se på muligheten for å kjøpe opp enkelte lokaler og leie disse ut til nisjebutikker.

26

Med utgangspunkt i rapporten om integrering av handel i byer (se vedlegg 1) og tilegnet kunnskap om sentrumsutviklingen i Kristiansund (teamarbeid med planprogrammet), ønsker vi å gjøre sentrum integrert i større grad. Spesielt når det gjelder handel men også andre funksjoner, samt en konsentrering inn mot Kongens Plass, rundt kulturarenaene og i Kaibakken.

Kultur

INTEGRERING Et område regnes som integrert om det oppfyller de fleste av følgende egenskaper: 1. Sterkt nærområde.

2. Bymessig struktur med indre gatestystem.

Handel og service

3. Mindre gateparkeringer til fordel for parkeringsanlegg.

4. Koblinger til omliggende struktur.

5. Konkurransedyktig kollektivtrafikk.

6. Attraktiv og konkurransedyktig handel.

7. Blandet arealbruk og funksjoner.

De beste forutsetningene og drivkreftene for integrering av handelsetableringer finnes i regioner og tettsteder/byer der befolkningskonsentrasjonen er størst.

Rekreasjon og opphold

Figur 24: Sammenstilling - Konsentrering av funksjoner.

27

Funksjonssoner: forslag Dette er et kart som viser en mulig blanding av funksjoner. Det viktigste å ta med seg herfra er de funksjonene som kommer tydeligst frem i kakediagrammene. De gir et inntrykk av hvilken funksjonsblanding vi ønsker for å generere byliv i Kristiansund sentrum og hvilke funksjoner som er viktigst i de ulike områdene.

KULTUR Kulturliv vil få en utvidet dimensjon i fremtiden ved oppføring av det nye Opera- og Kulturhuset, og vil være identitetsskapene for Kongens Plass.

Plassen må kunne romme større arrangementer som festivaler og et folkehav på merkedager som 17. mai og julegrantenning.

REKREASJON OG OPPHOLD Grønne omgivelser betyr mye for folk når man ferdes i byen. Det må også legges bedre til rette for tilknytningen til vannet, spesielt i området utenfor rådhuset i øst.

HANDEL OG NÆRING Handel og næring er av stor betydning for et pulserende byliv. Handel- og servicefunksjoner skal være attraktive og lett tilgjengelig i sentrumskjernen.

Kontorer nært plassert de viktigste byrommene sørger også for en aktivisering av gaten.

BOLIG Mye boliger i de øvrige etasjene i handelsområdet er en faktor som generer folk og liv i gaten.

Et eksempel er Bogstadveien, Oslos viktigste handlegate hvor det bor mange mennesker i etasjene over bakkeplan.

Figur 25: Forslag til funksjonsblanding

Kultur

Mat og drikke

Rekreasjon og opphold

Aktiviteter

Handel og næring

Campus

Bolig

28

MAT OG DRIKKE Steder hvor det serveres mat og drikke er tilbud som ofte aktiviserer gategulvet og skaper et levende utemiljø. Disse funksjonene er ikke så lett å styre da de kan være et biprodukt av en sentrumsutvikling, eller styrt av leie- og eiendomsmarkedet. Slike steder bør være de godt eksponerte og solrike plassene i byen.

AKTIVITETER Aktivtets- og lekeelementer gir dynamikk til en plass. Mennesker er menneskers største attraksjon.

Vi synes at lekende barn skal ha en større plass i bybildet i Kristiansund sentrum, og vi trenger derfor trygge, skjermede leke/vrimlesoner hvor barn med foreldre kan oppholde seg. Enkle forundringselementer som en skulptur kan være nok for å pirre nysgjerrigheten hos et barn til å klatre på-, og hoppe fra for eksempel.

CAMPUS Campus har blitt en ny funksjon i området med bankbygget, helt til venstre på kartet. Dette er en omstrukturering fra dagens bankbygg til høyskolesenter, eller campus. Det er politisk vilje for å etablere fire campus i Møre- og Romsdal til en felles høyskole (se vedlegg 3). Å flytte Høyskolesnteret fra dagens plassering på Løkkemyra, til Kongens Plass, synes vi er en god strategi for å øke bylivet i sentrum. Det har også vært planer på et tidligere stadie å få Høyskolsenteret inn i det nye Opera -og Kulturhuset, noe som ikke ble videreført (vedlegg 3).

Figur 26: Seks byrom og viktige forbindelser

SEKS BYROM OG VIKTIGE AKSER I PROSJEKTET 3. Torget utenfor rådhuset var tidligere et noe lukket areal og har nå blitt åpnet opp slik at man blir De rosa områdene angir de viktigste byrommene ledet inn på plassen (se illustrasjonsplan neste side). Vegetasjonen er blitt flyttet ut mot som behandles. De oransje viser mindre eksisterende og nye rom som byr på et romforløp havnefronten, og veien trukket inn slik at fotgjengere langs vannkanten får et tyngdepunkt med mindre plassdannelser. Til sammen utgjør de en mer sammenhengende struktur i sentrum. å forholde seg til og gategulvet ikke flyter rett ut i Aksene som er markert viser forbindelser som blir vannet. Samtidig ivaretar trerekken romligheten på torget, og inkluderer alle trafikanter. styrket i prosjektet vårt, der Kaibakken er viktigst.

Gjennom torget går den forsterkede aksen fra gågata i vest. Her blir trappa utvidet, og gjort mer 1. Kongens plass blir vesentlig redusert ved oppføring av det nye kvartalet fra ca. 7500m2 til tilgjengelig. Aksen ender i brygga som prosjektet ca. 4500 m2. Plassen får da et sterkere definert for Devoldholmen har utviklet.

4. “Tingtunet” ved det gamle tinghuset er et rolig rom, sammen med fortetting i høyden på omliggende bygg og avslutter Kristiansunds rom med et grønt preg, hvor man kan trekke seg tilbake samtidig som det er gode solforhold for viktigste byakse, Kaibakken.

2. Kaibakken får mindre romlige endringer når to uteservering. Tilgangen til rommet er via brede kjørefelt blir gitt til fotgjengere, serveringareal og åpninger i fasaden mot vest, nord og øst. parkering.

Figur 27: Koblinger til parkering og viktige funksjoner.

5. Dette rommet er i dag parkering, men vi ønsker å ha en skjermet lekeplass her med tilknytning til det som foregår i det som tidligere var biblioteket.

6. Plassen utenfor Caroline Kino er i dag et fint grøntareal som vi ønsker å bevare slik det fremstår i dag.

BEVEGELSESLINJER OG KOBLINGER I BYEN De oransje linjene viser menneskets bevegelser og de røde linjene viser bilens. Her vises de viktigste koblingene vi vil skape i byen, der oransje sirkler indikerer viktige bygg og funksjoner. De røde sirklene viser hvordan man kan parkere i tråd med parkeringskartet (under). Ved Tingtunet finner vi innkjøring til parkeringshus- og kjeller på baksiden av det gamle tinghuset.

Figur 28: Parkeringsarealer.

PARKERING I SENTRUM Kartet viser de viktigste parkeringsplassene i sentrum.

Til høyre for Opera- og Kulturhuset er det i foreløpige planer lagt til rette for ett plans parkeringsdekke. Dette ser vi for oss kan bygges ned i flere nivå under bakken ved fremtidig parkeringsbehov. Parkering i parkdraget i vest forblir slik den er i dag. Det viktigste tiltaket vi legger frem er parkeringskjeller under hele “Tingtunet”.

Dette vil sikre god tilgjengelighet til de viktigste byrommene i Kristiansund.

29

Vesentlig for en regional sentrumsutvikling er tilgangen til sentrum med bil. Kristiansund by er per i dag helt avhengig av ferdsel med privatbil. Dette er en av de viktige drivkreftene i byutviklingen. Vi ønsker langt mindre gateparkering og trafikk i sentrumsområdene og bygger derfor flere store parkeringsplasser.

Figur 29: Aksonometrisk fremstilling av bolig og handel på Kongens plass

Den aksonometriske tegningen viser prinsipp om næring i første etasje med aktive fasader (blått) og bolig i de øvrige (gult). Det gamle tinghuset som ligger innerst har størst andel kontorlokaler.

DAGLIGVARE

Forslag til funksjonssammensetning for handel og næring, 1. etasje Rosa tekst viser hvor vi har lagt til nytt eller endret innoldet i første etasje, som tiltak for økt funksjonsblanding, byliv og aktive fasader. Rosa inngangspil sier hvor vi øsnker nye innganger.

man sitter på kongens plass og venter på bussen, er det en fin ting å kunne betrakte dem som trener, gjennom glassfasadene i det nye kvartalet.

Oppgang/heis fra parkeringshuset er i det nordlige hjørnet, i passasjen.

I Kaibakken får solsiden mot nord et serveringspreg, da de beste solforholdene finnes her, og trafikken er lagt til høyre side.

KLIPPFISK AV

RESTAURANT

FISHAN

Caroline Kino får en ny inngang i nord, og dette rommet utenfor blir også aktivisert gjennom en bred inngang til Tingtunet. Det gamle bibliotekbygget tenker vi passer ypperlig til utleie for selskap som bryllup osv. Som nevnt ønsker vi en lekeplass utenfor i tilknytning til dette bygget.

I det nye kvartalet, Tingtunet, er det aktive fasader på begge sider som gir liv til tunet og Kongens plass. Her er det nye treningssenteret et viktig bidrag, med inngang i en av passasjene. Når

SKREI

FISKEHALLEN

PEPPES PIZZA TOBBAKSHJØRNET

BLO TER

MS

GL ASS AMFI

IR BAR

EK

OT

AP

L DA NA NK SUR REBA SPA

R

LLE

R

SØ

BRI

ER

FÉ

KA

S

SKO KER MA

FRI

NG

BAK

rU YS’

TO

SOUVEN

T AR

I VER SER

GE TA ST PO VIN AR GIT

É

KAF

EK

IOT

L BIB

OE

SH

REVA RING LEV

N

LE KO ERA OP TURS L KU LO SEUM MU

AMFI

R

KE

ÆR

AM FI

KO

OM

YR

TST

RU

B UB SKL

FÉ

SK KIO

LE NIL

US

MP

O NT

GD

G NIN TRE TER SEN

KA

CA T

FO

TIN

IS UR

UN

S-

BØ

KL

ER RG BU G KIN

TEX

FRE S

PRI

RO

REL VA

G

RIN

EVE

PSKA S L SE ALE K LO

in

n

E

EG NL

K

NR

TAN

EU

INE

30

TEX

FRE

L RO CA O KIN

ut

Figur 30: Funksjoner i 1. etasje - nytt og eksisterende.

ITY AL QU TELL HO

6

Utforming Dette kapittelet tar for seg utformingen av plassene vi har beskrevet i oppgaven. Dette er et at de tre trinnene vi har beskrevet tidligere og er det endelige trinnet i denne oppgaven.

Bilde 8: Sammenhengende dekke.

Bilde 9: Innrammet bed med sittemuligheter.

Bilde 10: Benk.

Røffhet og flerfunksjon kommer frem gjennom detaljutforming og materialbruk hvor betong og granitt brukes hyppig. Bruken av likt materiale på alle dekker gjør plassen oversiktlig og ryddig samtidig som det innbyr til fri bevegelse over plassen. Eksempelet over viser Gordon Square i London

Vegetasjon plantes i enkle former som ofte forsterker romlige strukturer eller ganglinjer.

Det vektlegges enkle skjøtselsløsninger med mye trær og lavt gress. Buskvegetasjon brukes noen steder for å skape mindre, mer intime rom.

Ved å heve plantesoner og plassere disse i bed avgrenset med betongkanter skaper vi også flere sitteflater.

Benkene utformes som enkle rektangulære former. Disse er visuelt sammenhengende med øvrig materialbruk og kan også brukes for å skape rom samtidig som de innbyr til opphold.

Eksempelet over viser Jernbanetorget i Oslo.

Om utforming og materialbruk I utformingsprossessen har vi lagt mye vekt på røffhet, enkelhet og flerfunksjon. Med dette grunnlaget har mye av utformingen basert seg på å tilrettelegge for effektive ferdselslinjer. I tråd med prinsippene rundt fortettingen har vi programmert byrom for forskjellige aktiviteter.

Grunnlaget for dette er å skape de varierende byrommene og interessante forløpene som skal gjøre Kristiansund sentrum attraktivt og pulserende. Her viser vi til eksempler og forbildeprosjekter.

31

Bilde 11: Shared space i Poynton.

Bilde 12: Prinsipp for tilpasning til busstopp

Bilde 13: Eksempel på uplight belysning av trær.

Bilde 14: Skulpturelle lyselementer

Selv om bilene vil ferdes gjennom Kongens Plass ønsker vi å redusere bilens betydning og posisjon i bybildet. Det helhetlige dekket vil gjøre området mer tilgjengelig for gående og syklende. Det skal kun være en minimal høydeforskjell mellom veibane og resten av plassen, kun markert med belegg i mørkere farge. Eksempelet over viser Poynton i England.

Kongens Plass skal være et kollektivsentrum i Kristiansund. Når plassen har likt dekke og trinnfri overgang langs veiene trenger vi en kant langs bussholdeplassen for å sikre alle brukere tilgang til bussen.

Lysbruk er en vesentlig del av utformingen av sentrum. Et mørkt byrom oppfattes som mindre trygt og kan skape barrierer i bybildet.

Veibaner, gangareal, plasser og rom skal alle være godt belyste. I tillegg skal lys brukes for å styrke trærnes visuelle fremtoning på kveldstid gjennom lamper som lyser opp treets krone.

Skulpturelle elementer er ofte enkle virkemidler for å lage en sone tilpasset for lek og aktiv utfoldelse. På torget ved rådhuset ser vi for oss å bruke elementene vist over. Dette er interaktive lyselementer, kalt “Marbles” fra Studio Rossegaarde. På kvelden blir disse et forundringselement, da de skifter farge når de berøres, samt lager lyder. På dagen ser de ut som hvite stener, og er et ypperlig samlingspunkt.

32

ILLUSTRASJONSPLAN 1:1000

33

Figur 31: Illustrasjonsplan av oppgaveomr책det

N

Kongens Plass er utformet som en sammenhengende plass, der gaten er underordnet plassen. I tråd med vårt utformingskonsept har det vært fokus på et enkelt, effektivt og lesbart torg, med stort areal til ulike aktiviteter og arrangementer. I vårt forslag til utforming er et resultat at Kongens Plass er redusert fra ca. 7500 m2 til ca. 4500 m2 og et mindre byrom inne i det nye kvartalet som har en størrelse på ca. 1000 m2.

Figur 32: Aksonometrisk fremstilling av Kongens Plass.

34

Figur 33: Snitt gjennom nytt kvartal og Kongens plass. M책lestokk: 1:250

Figur 34: Illustrasjon av Kongens Plass.

35

Gjennom en utforming som følger prinsippene for shared space er det lagt opp til at fotgjengere kan krysse gaten der de måtte ønske, og at bilister må ta hensyn til dette. Dette skal oppnås ved at kjørebanen er innsnevret til 6,5 meter, samt at det ikke er vanlig kantstein, men kun en slak nedsenkning av veien på 5 cm.

Det er lagt opp til et variert gangforløp gjennom Kaibakken for å skape en mer innholdsrik opplevelse. Selv om hovedfokuset er på de myke trafikantene er det satt av litt plass til kortidsparkering på siden.

Illustrasjonen viser gangmønster for fotgjengere og utforming av Kaibakken.

Med to kjørefelt er arealet for fotgjengere blitt betydelig større enn i dag. I øvre del av Kaibakken er det lagt opp til uteservering på opphøyde flater. Der gangarealet beveger seg inn mot fasaden av byggene, er det tenkt at handel og butikker skal holde til, og at det slik skapes en økt interaksjon mellom butikk og fotgjenger/kunde.

36

Figur 35: Aksonometrisk fremstilling av Kaibakken.

Figur 36: Prinsippsnitt av Kaibakken. M책lestokk 1:200

Figur 37: Prinsippsnitt av Kaibakken. M책lestokk: 1:200 Figur 38. Illustrasjon av Kaibakken

37

Figur 39: Høstillustrasjon av Rüdhusplassen.

38

Figur 40: Illustrasjon av nytt byrom

39

Figur 41: Illustrasjon av Kongens Plass natterstid.

40

Figur 39: Illustrasjon av det nye kvartalet.

Figur 42: Lysplan

41

7

Anbefalinger og oppsummering Temporære prosjekter

Vi ønsker å bruke temporære prosjekter som et middel i veien mot målet. Det for å aktivisere området underveis i prosessen med å utforme Kongens Plass og Kaibakken. Dette er i henhold til det som er sagt tidligere om en gradvis utvikling, for eksempel i det overordnede trafikale ved å tenke en utvikling fra alternativ 1 mot alternativ 2.

Ved å bruke temporære prosjekter kan man oppmuntre innbyggerne av Kristiansund til å se sentrums potensiale i et nytt lys, samt skape nye ideer om mulighetene for transformasjon. Sagt på en annen måte er det eventuelle tiltaket selve produktet, mens tankene som settes i spill og de kollektive minnene er biproduktet av tiltaket.

Stenging av Kaibakken og Kongens Plass I teorien er det fullt mulig å stenge både Kaibakken og Kongens Plass for trafikk, men det må gjerne ligge en god begrunnelse bak det. Det er heller ikke alltid en veistenging blir godt mottatt av alle da stenging av en såpass viktig gate kan oppfattes negativt av trafikantene og skape en del irritasjon.

Et moment som er viktig når det gjelder stenging av gater er at det må drøftes med visse etater før det kan gjennomføres. Slike etater er blant annet politi, Statens Vegvesen og busselskapene. I tillegg, når er vei skal stenges for trafikk, må alle utrykningsetater varsles i forkant. At varelevering foregår er også viktig å ta hensyn til.

I Kristiansund er de ikke fremmede for å stenge veier. Under Toppidrettsveka stenges for eksempel både riksvei 70 – fra Atlanten til bussterminalen – og Kranaveien (langs Vågen) for trafikk i den perioden arrangementet pågår. I tillegg er det en del arrangementer som foregår i Kaibakken gjennom året. Da stenges det ene kjørefeltet for trafikk, men da er det lagt opp til omkjøringsruter og det som må til for å få en forskriftsmessig og smidig

42

trafikkavvikling (dette er basert på informasjon fra trafikkingeniør Tor Håkon Taraldsen i Kristiansund kommune).

Når det er sagt så kan man med enkle trafikale grep skape attraksjon. Vi ønsker å legge til rette for å stenge Kaibakken og Kongens Plass på lørdager eller søndager for å ha mulighet til å ingangsette ulike tiltak. Tiltak kan være alt fra festivaler, markeder, konserter eller mindre temporære prosjekter.

Et eksempel på et mindre temporært prosjekt kan være en vannsklie ned Kaibakken en sommerdag.

Slik de gjorde i Brighton 4. mai i år. Dette er fullt mulig å få til i Kaibakken da den kan strekke seg fra Kongens Plass og ned på Piren. Et slikt tiltak er med på aktivisere befolkningen og kan få mange til å se bruken av byrommene i byen sin i et nytt lys.

Bilde 14: Oversiktsbilde av vannsklien i Bristol.

Trinnvis utvikling Som en overodnet strategi for trafikkavviklingen ser vi for oss en trinnvis utvikling i tid der vi tar utgangspunkt i alternativ 1 for så å gradvis bevege oss nærmere et resultat som ligner alternativ 2.

Dette betyr i praksis at vi utvikler ett forslag med “alternativ 1 - smale gater og lav hastighet” som bakteppe, men at vi gjennom utformingen av dette alternativet legger opp til en utvikling som gjør det mulig å nå målet om et bilfritt Kaibakken en gang i fremtiden.

Alternativ 1 kan man i teorien sette i gang med i dag da det først og fremst innebærer å redusere kjørearealet til halvparten av dagens. Alternativ 2 krever større inngrep og grundigere planlegging slik at det er alternativ som i teorien sett ligger lenger inn i fremtiden.

Bilde 15: Deltager i vannsklien i Bristol.

Oppsummering Vi har gjennom dette prosjektet tatt for oss flere trinn i en planleggingsprosess. Vi startet med en konseptutvikling i Kristiansund med lokale politikere og planleggere. Denne prosessen gikk over i en analysedel vi gjennomførte i team. Dette dokumentet er den siste delen av kurset LAA325, og har tatt for seg en overordnet og dels detaljert utforming av Kristiansund sentrum.

Per i dag fremstår sentrum som fraksjonert med en enorm vektlegging på tilgjengelighet for motoriserte kjøretøy. Det er få områder som innbyr til opphold og aktivitet og det er få mennesker i gatene. Vi mener det er flere vesentlige grep som må gjennomføres for å imøtekomme kommunens mål om å skape et attraktivt og fremtidsrettet regionbysentrum med et pulserende folkeliv.

Det første og viktigste grepet er å fortette i sentrumsområdet med leiligheter. Dette genererer byliv og skaper en større gruppe mennesker som tar byens rom i bruk. Det gir også en større andel mennesker som handler i sentrum, noe som igjen gir et bedre grunnlag for næringsvirksomhet.

Dagens næringsvirksomhet i sentrum er spredt, og mange butikker går konkurs. For å motvirke dette foreslår vi en sentralisering av næringsvirksomheten til de mest sentrale områdene som er Kaibakken og Kongens Plass.

Vi foreslår å redusere kjørearealet i oppgaveområdet, med godt over halvparten av dagens arealbruk. Dette ivaretar tilgang til sentrum fra regionale områder, og frigir arealer til annet bruk. En opprustning av disse områdene vil kunne fungere som en katalysator for byutviklingen. Det er allerede iverksatt prosesser for bygging av et nytt kulturhus som også vil bidra til folkelivet. I tillegg kommer bypakken og arbeidet med en ny sentrumsplan. Samtidig som vi legger opp til en opprustning av Kaibakken og Kongens Plass vil vi øke tilgjengeligheten til sentrum for myke trafikanter og kollektivtrafikken.

Byen er i dag svært avhengig av tilgangen med bil og vi må derfor forsøke å sikre noe av denne tilgangen i fremtiden. Men hvis Kristiansund skal bli et attraktivt regionsenter

43

må det være tilgjengelige byrom med spennende forløp, interessante aktiviteter og hendelser og gode omgivelser. Dette løsningsforslaget forsøker å svare på hvordan en slik opprusting av gode omgivelsen kan se ut.

Det å øke den lokale befolkningen, styrke næringsvirksomheten og ruste opp de offentlige rommene er grep som vil gjøre sentrum sosialt bærekraftig. Når sentrum oppnår det grunnleggende bylivet vi ønsker, vil kommunen være noen steg nærmere målsetningen sin.

8

Kildehenvisning

Litteratur

Figurliste

Asplan Viak, 2013, Mulighetsstudie Kristiansund. Funnet: http://

issuu.com/bynoss/docs/mulighetsstudie_kristiansund_

sentru?workerAddress=ec2-174-129-123-135.compute-1.

amazonaws.com, dato: 12.05.14

Figur 1: Relevante gatenavn i sentrum. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

C. F. Møller, 2014, Opera- og kulturhuset i Kristiansund, Revidert

forprosjekt 01.02.14. Funnet: http://www.kristiansund. kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1576&FilId=3627,

dato: 08.05.14 Gjestad, R., 2014. Kulturhussprekken: 1,2 milliarder kroner. Publisert:

11.03.14. Funnet: http://www.aftenposten.no/kultur/Kulturhus sprekken-1_2- milliarder-kroner-7498311.html#.UzpgORD4aeg,

dato 01.04.14 Kristiansund kommune, Gjenreisningsbyen. Funnet: www.

gjenreisningsbyen.no, dato: 19.05.14 Kristiansund kommune, 1991, Kommunedelplan for Kristiansund

sentrum. Funnet: http://www.kristiansund.kommune.no/

Filnedlasting.aspx?MId1=1690&FilId=1542, dato: 01.04.14 Kristiansund kommune, 2014. Formannskapsmøte 25.02.14.

Funnet: http://www.kristiansund.kommune.no/kunde/web/

dokument/2006/25.02.14_formny_statusi.pdf, dato: 27.04.14.

NMBU, 2014. Planprogram Team A. 31.03.14.

NMBU, 2014. Planprogram Team B. 31.03.14.

Rønhovde, I., Hovedpunkter fra omdømmeundersøkelsen Look to

Kristiansund februar - mars 2014. Funnet: http://bloggenoss.

files.wordpress.com/2014/04/looktokristiansund_hoved

punkterfraomdc3b8mmeundersc3b8kelsen.pdf, dato: 01.05.14 Statens vegvesen, 2014, Introduksjon til gateplanlegging: Fysiske,

funksjonelle og sosiale forutsetninger for utforming av gater,

Rapport nr. 250.

Trafikverket, 2011, Integrering av handel i städer: Metoder,

strategier och exempel, Fubbet: http://publikationswebbutik.

vv.se/upload/6334/2011_050_integrering_av_handel_i_stader_

metoder_strategier_och_exempel.pdf, dato: 04.05.14

Figur 2: Prosessillustrasjon. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 3: Historisk tidslinje. Kilde: Team B, mars 2014.

Figur 4: Kaibakken og Kongens plass i perspektiv. Kilde: Egen

fremstilling basert på kart fra www.1881.no, 2014.

Figur 5: Snitt gjennom Kaibakken og Storgata, Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 6: Formål, funksjoner og utviklingspotensiale, Kilde: Egen

fremstilling 2014.

Figur 7: C. F. Møllers illustrasjon av Kulturhuset. Kilde: Opera og kulturhuset i Kristiansund, Revidert forprosjekt

01.02.14. Funnet: http://www.kristiansund.kommune.no/

Filnedlasting.aspx?MId1=1576&FilId=3627, side 30, dato: 08.05.14.

Figur 8: C. F. Møllers utformingsforslag av Kongens Plass. Kilde:

Opera- og kulturhuset i Kristiansund, Revidert forprosjekt

01.02.14. Funnet: http://www.kristiansund.kommune.no/

Filnedlasting.aspx?MId1=1576&FilId=3627, side 4, dato: 08.05.14.

Figur 9: Snittoppriss gjennom Kaibakken, Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 10: Trafikkbildet i Kaibakken ved 0-alternativet. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Figur 11: Alternativ 1 i plan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 12: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 1. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 13: Alternativ 2 i plan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 14: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 2. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 15: Alternativ 3 i plan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 16: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 3. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 17: Alternativ 4 i plan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 18: Trafikkbildet i Kaibakken ved alt. 4. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 19: Alternativ 1 i plan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

44

Figur 20: Alternativ 2 i plan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Bildeliste Figur 21: Fortettingsplan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Bilde 1: Etter bombingen med Langveien skole intakt. Funnet: http://

www.gjenreisningsbyen.no/gjenreisning, dato: 10,05.14.

Figur 22: aksonometrisk fremstilling av fortetting rundt Kongens plass. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Bilde 2: Kaibakken 1952. Funnet: http://www. gjenreisningsbyen.no/images/LightboxImage/

Kaibakken_1952_B.jpg, dato: 11.04.14

Figur 23: Konsentrering av funksjoner. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 24: Sammenstilling - Konsentrering av funksjoner. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Figur 25: Forslag til funksjonsblanding. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 26: Seks byrom og viktige forbindelser. Kilde: Egen fremstilling,

2014.

Figur 27: Koblinger til parkering og viktige funksjoner. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Bilde 3: Kaibakken i gamle dager. Funnethttp://www.

gjenreisningsbyen.no/ gjenreisning/1945-60, dato: 11.04.14 Bilde 4: Kaibakken i august 2012. Funnet: https://maps.google.com/, 22.04.14 Bilde 5: Langveien og Kongens Plass. Kilde: Foto av Lars

Arne Bakke, mars 2014.

Bilde 6: Uno X i Langveien. Kilde: Foto av Lars Arne Bakke,

mars 2014.

Figur 28: Parkeringsarealer. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 29: Aksonometrisk fremstilling av bolig og handel på Kongens

Plass. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 30: Funksjoner i 1. etasje - nytt og eksisterende. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Bilde 7: Plassbruk for 70 personer i bil, buss og på sykkel

fra Reykjavik. Funnet: https://web.archive.org/ web/20140430221659/http://www.gislimarteinn.is/

wp-content/uploads/2010/09/Myndum-borg-plakat3.

jpg, dato: 26.05.14 Bilde 8: Sammenhengende dekke. Funnet: www.maps.google.com,

dato: 24.05.14

Figur 31: Illustrasjonsplan av oppgaveområdet. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Figur 32: Aksonometrisk fremstilling av Kongens plass. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Bilde 9: Innrammet bed med sittemuligheter. Funnet: http://www. byggutengrenser.no/aktuelt/12/09/14/gronn-takterrasse-med betong, dato: 16.05.14

Figur 33: Snitt gjennom nytt kvartal og Kongens plass. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Bilde 10: Benk. Funnet: http://www.bygg.no/article/44227, dato: 29.05.14

Figur 34: Illustrasjon av Kongens plass. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Bilde 11: Shared space i Poynton. Funnet: http://www.hamilton-baillie.

co.uk/index.php?do=news&nid=42, dato: 30.05.14

Figur 35: Aksonometrisk fremstilling av Kaibakken. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Figur 36: Snitt av Kaibakken. Kilde: Egen

fremstilling, 2014.

Figur 37: Snitt av Kaibakken. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 38: Illustrasjon av Kaibakken. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 39: Høstillustrasjon av Rådhusplassen. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 40: Illustrasjon av nytt byrom. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 41: Illustrasjon av Kongens plass nattestid. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

Figur 42: Lysplan. Kilde: Egen fremstilling, 2014.

45

Bilde 12: Prinsipp for tilpassning til busstopp. Funnet: Bilde 13:Eksempel på uplightbelysning av trær. Funnet: http://

alamocitylights.wordpress.com/tag/tree-lighting-san-antonio/,

dato: 23.05.14 Bilde 14: Oversiktsbilde av vannsklien i Bristol. Funnet: https://

twitter.com/search?q=%23bristolslide&src=tyah, dato: 28.05.14 Bilde 15: Deltager i vannsklien i Bristol. Funnet: https://www.dropbox.

com/sh/hchxfwkg6ygem83/m4iaULl2Ge#lh:null-photo%20

by%20Luke%20Jerram1.JPG, dato: 28.05.14

Vedlegg 1:

Byintegrert handel på Kongens plass og i Kaibakken

Basert på “Trafikverket: Integrering av handel i städer. Metoder, strategier och exempel.”

FORMÅLET Formålet med integrering er å skape attraktive handelsplasser i kundens- og medborgerens perspektiv, samt å bidra til å skape en effektiv og holdbar by, i ett sosialt-, økonomisk, og energi-/ miljøperspektiv. Funksjonsblandede områder i kombinasjon med menneskevennlig strukturer, bidrar til disse tingene. Målet er å skape et sterkt sentrumsområde.

HVA ER INTEGRERING? Det er to overordnede faktorer for hvor kunden velger å handle, reisetid og nærhet. Når det eksisterer et indre og ytre handelssenter, oppstår det konkurranse mellom bilens høye hastighet og bymiljøets høyere tetthet. Når vi sammenligner handelsvirksomheten i bykjernen på Kirkelandet og dets motpol Løkkemyra på Nordlandet, taper det tette bysentrum på biltilgjengelighet, dyrere parkering og lavere hastighet, men vinner på kortere gang- og sykkelavstand, tetthet, større attraktivitet og trygghet.

Det ytre handelssenteret med industrivirksomhet på Løkkemyra, taper på å ligge lenger vekk fra potensielle kunder, men vinner på å tilby raske reiser for bilbrukerne, da de har god tilgang til effektiv veginfrastruktur. Utrygghet på eksterne handelssenter oppstår gjerne for grupper som tradisjonelt har lav biltilgjengelighet, eksempelvis barn, kvinner og eldre. Slike senter vil også være upraktiske for disse brukergruppene. Det samme gjelder for ungdommer og andre kjøpssvake grupper som i stor grad bruker handelsstedene som møteplasser.

Et område regnes som integrert om det oppfyller de fleste av følgende egenskaper: 1. Sterkt nærområde.

2. Bymessig struktur med indre gatestystem.

46

3. Mindre gateparkeringer til fordel for parkeringsanlegg 4. Koblinger til omliggende struktur.

5. Konkurransedyktig kollektivtrafikk.

6. Attraktiv og konkurransedyktig handel.

7. Blandet arealbruk og funksjoner.

De beste forutsetningene og drivkreftene for integrering av handelsetableringer finnes i regioner og tettsteder/byer befolkningskonsentrasjonen er sterkest.

Parametre som inngår i integreringsprofilen: Funksjonsblanding: Beskriver arealbruken og tetthet. Ulike funksjoner er for eksempel Handel, Hotell, arbeidslokaler, boliger, offentlige tilbud for almennheten, park og rekreasjon.

Indre eksponering og barrierer: Beskriver hvor bra gate-, gang- og sykkelnettet er utbygd i forhold til områdets størrelse samt om gater som utgjør en barriere finnes i området Gjenomstrømning: Beskriver i hvilken grad området er koblet til omliggende gate-, gang- og sykkelstrukturer samt orienterbarheten i områdets struktur Kollektivtrafikk: Beskriver hvor konkurransekraftig kollektivtrafikken er.

YTRE OG INDRE INTEGRERING Indre integrering innebærer at området har en funksjonsblandet arealbruk. En forutsetning her er at gatenettet og eiendomsvirksomheten gir mulighet for ulike typer funksjoner innenfor samme område.

En bra indre integrering forutsetter en bra ytre

integrering.

Ytre integrering innebærer at handelsindustriområdet er koblet til den omkringliggende bystrukturen, det vil si at det er en kontinuerlig og en felles fysisk struktur for handelen og dens omgivelser. For at dette skal skje kreves et gatenett og arealbruk som gir forutsetninger til dette. Det må ikke nødvendigvis være funksjonsblanding eller ha en effektiv arealbruk og mindre flateparkeringer, men området må være et selvstendig område som er avskilt de bebygde områdene rundt med separat gatenett

garasje.

- Muliggjøre endret arealbruk, f.eks gjøre gatestrukturen tettere, tillate ikkekommersiell virksomhet, f.eks boliger - Tettere og utbygget gate, gang og sykkelnett - Å forsøke å minske barriereeffekten som transportinfrastruktur eller topografien medvirker

FORUTSETNINGER

- Planlegge så det kan skje overgang mellom ulike typer arealbruk i etableringen/området og omgivelsene

Forutsetningen for å starte en integreringsprosess i Kristiansund sentrum oppfyller en av kriteriene i rapporten: «Krympende handel med kvalitet»

- Skape flere gater der biler og øvrige trafikanter følger samme bevegelsesmønster.

Dette handler om en handelsvirksomhet som trengs å krympes eller omstruktureres på grunn av minsket etterspørsel. I stedet for å legge ned virksomheten, er alternativt å omvandle /omstrukturere området for å tilføre funksjoner og kvaliteter med mål om å gjøre virksomheten mer attraktiv og lønnsom.

En kommune kan velge å konsentrerer handelen til ett sted for å skape gode forutsetninger for de butikkene som er gjenværende. Mindre kommuner med oppdelt handel i bykjernen og mer eksterne plasser kan, kan velge å gi plass for den eksterne handelen i den lille bykjernen. Drivkraften i dette tilfellet finnes både hos grunneierne som behøver å tilpasse og utvikle sin eiendomsvirksomhet, men også hos kommunen som kan se en mulighet for å øke områdets /byens attraktivitet og integrering i et byplanperspektiv. Utfordringen i dette tilfellet er å finne økonomiske ordninger for grunneier/ kommunen til å omstrukturere området samt at gjeldende planer kan endres for å tillate andre funksjoner enn ren handel.

- Skape en kontinuitet mellom indre system og omliggende strukturer for å forsterke åpenheten og lesbarbarheten.

STRATEGI OG TILTAK - Mer variert arealbruk. Gi bedre forutsetninger for funksjonsblanding.

- Redusering av flateparkeringer erstattes med parkeringsanlegg i hus eller

- Øke dekningsgraden av kollektivtrafikken samt forbedre turtettheten.

- Utvikle holdeplasser til byttepunkter i strategiske plasseringer.

- Anlegge handel og virksomheter der det finnes tilgang til kollektivttrafikk, eksempelvis på terminaler og byttepunkt.

Funksjonsblanding: - Komplettere med boliger og –eller ikkekommersielle funksjoner som offentlige tjenester; skoler, barnehage, bibliotek, sosialkontor, arbeidsfordeling, politi, og park-og rekreasjon (herunder idrett)

NÆRINGSAKTØRENE ØNSKER - Volumhandelaktører.

- Enkel håndtering av distribusjon.

- Lave leiepriser/eiendomspriser.

- God tilgjengelighet til infrastruktur.

Kaibakken.

8. Gjøre deler av øvre gågate om til en trafikert gate.

- Plass for parkering og utvidelse (godt dimensjonerte, avgiftsfrie, flateparkeringer er viktige ved valg av kjøpested).

9. Funksjonsblanding på Kongens Plass og Kaibakken:

- Plassering og nærhet er vikitge faktorer.

Kommentar: å bygge parkeringshus/garasje er dyrere enn gateparkering, men mer lønnsomt for handel (ifølge intervju).

b. Få bedrifter med volumartikler inn på området, f.eks. IKEA, Bohus, Elkjøp, XXL, Bauhaus, Jysk o.l.

HVA BETYR DETTE FOR KONGENS PLASS OG KAIBAKKEN? Forslag til tiltak: 1. Fjerne store deler av oveflateparkeringen (bevare noen) og erstatte de i en lett tilgjengelig parkeringskjeller eller annet parkeringsanlegg.

2. Fortette områdene rundt Kongens Plass med nye bygg som i stor grad inneholder boliger, samt kontor i de øvrige etasjene og handel og service i første etasje.

3. Sørge for en utforming som fremmer et godt gate, -gang- og sykkelnett gjennom Kongens Plass og Kaibakken.

4. Gjøre trafikkregulerende tiltak som hemmer barriereeffekten av vegtraseen i Langveien og Kaibakken.

5. Økt intensitet i kollektivtrafikken.

(Kollektivgruppa).

6. Utforme gode holdeplasser som er innbydende og strategisk plassert i forhold til funksjoner.

7. Konsentrere handelen hovedsakelig til fasadene på Kongens plass og i

47

a. Få Campus til Kongens plass.

c. Få offentlige funksjoner inn på plassen. d. Utforme en tydligere park- og rekreasjonsprofil. e. Opprette en (eller flere) lekeplass innenfor området.

Vedlegg 2:

Sol og skyggestudie av Kaibakken og Kongens Plass

21. mars klokka 12:00

21. juni klokka 12:00

Figur X: 21. mars klokka 12:00

Figur X: 21. juni klokka 12:00

Figur X: 21. mars klokka 17:00

Figur X: 21. juni klokka 17:00

Figur X: 21. desember klokka 12:00

Figur X: Vindrose, frekvensfordeling av vind

48

Vedlegg 3 :

Høyskolesenteret

(TK 25.2.2014) Dagens høyskolesenter ligger på løkkemyra. Det er studieretninger fra Høyskolen i Molde som er plassert her, og fører disse linjene: Sykepleie, petroleumslogistikk, beredskapsledelse, og trygg legemiddelhåndtering. Etablert i 2000.

Har vært vanskelig å opprette nye studietilbud, da tilbyderne kun får kompensert utgiftene etter at studentene har bestått eksamen. Petroleumslogistikk har hatt stor suksess, mye fordi utdanningen ligger i et sterkt voksende petroleumsmiljø i Kristiansund.

Det ses på som viktig at regjeringen øker tildelingen av studieplasser til alle studieretningene. Åsmund Kristoffersen (styreleder ved Høyskolesenteret i Kristiansund) ønsker å utvikle Høyskolesenteret til «en motor i Nordmørsregionen for høyere utdanning». Ønsket er å få inn teknologisk utdanning/ingeniørutdanning, evt. andre fag.

(Nordmørsavisa 28.11.2013) Pål Farstad fra Kristiansund sitter i næringskomiteen i venstres stortingsgruppe. Han vil styrke partiets næringsprofil gjennom fokus på forskning, kunnskap og faglært arbeidskraft, og har jobbet for en realisering av en felles høyskole i Møre og Romsdal med fire campuser, samt å få penger inn i budsjettet til Høyskolesenteret i Kristiansund. Det siste fikk han igjennom, da tre millioner ble gitt i støtte på statsbudsjettet for 2014.

(Formannskapsmøte Kristiansund kommune 25.2.2014). Høyskolesenteret var en potensiell leietaker i det nye Opera- og kulturhuset i Kristiansund i konkurranseutkastet fra 2010, men kunne ikke forplikte seg i 2012 da de var inne i en viktig strategi- og økonomiprosess.

Med dette grunnlaget ser vi realisme i å flytte et høyskolesenter til Kongens Plass, i lokalene til dagens bankbygg i enden av Kaibakken. Dette er en eksklusiv tomt i bybildet, og et studentmiljø her vil kunne øke bylivet betraktelig på Kongens Plass og i sentrum ellers.

49