Christine Adriane's Portfolio by Christine Svendsrud

bachelor i mediedesign

christine adriane svendsrud hĂ¸gskolen i gjĂ¸vik

2010

2013

adobe photoshop

adobe illustrator

adobe indesign

text wrangler

css

css edit

individuelt

gruppe

Christine Adriane Svendsrud, juni 2013 Bachelor i mediedesign høgskolen i Gjøvik 2010–2013 Trykket hos Flisa Trykkeri, Flisa på MultiDesign Original White 150g Perm innbundet og preget av Bjørns bokbinderi Boken er satt i Adelle

takk til

Ole Lund Ole E. Wattne Eivind A. Johansen Aud Gloppen Vera Pahle Ole Christian Bergan Jesper Egemar Canon Océ

årsrapport gjøvik chokolade

s. 4

#2 #3 visuell identitet gjøvik chokolade

s. 44

bokdesign

mathias faldbakken

s. 66

#4 #5 #6 pakningsdesign

haltinger

s. 90

avisdesign

bokomslag

s. 114

s. 140

rødt nytt

tore renberg

#7 #8 #9 veifinning

webdesign

tidsskrift

s. 152

s. 182

s. 222

cc-gjøvik

bachelor i mediedesign

#10 brosjyre

digital mediebruk

s. 254

design & culture

årsrapport Design av årsrapport basert på den visuelle profilen til Gjøvik Chokolade. Informasjons grafikk og kart eller kalender skal integreres. Årsrapporten skal være unik, og skape begeistring og oppmerksomhet i markedet. Konseptet bør la seg videreutvikles over flere år. Årsregnskapet skal følge krav nedfelt i lov om årsregnskap.

årsrapport gjøvik chokolade

prosjekttype semester

Høsten 2012

veileder

Vera Pahle

format

materialer typografi rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

Omslag: 495 x 296 mm Materie 165 x 296 mm Bånd 330 x 150 mm (??)

Omslag: MultiDesign Original Ivory 150g Materie: Cyclus 80g Adelle Gotham Informasjonsgrafikk og illustrasjoner er eget. Bilder er innehentet fra colorbox. Tekst er henholdsvis hentet fra nettsiden til gjøvik sjokolade og mediesaker om gjøvik sjokolade.

Årsrapporten ble basert på mitt tidligere redesign av Gjøvik Chokolades visuelle identitet. Jeg ønsket å videreføre verdiene og tankene bak logoen til denne årsrapporten. Årsrapporter kan ofte assosieres med noe tørt og kjedelig og ikke særlig innbydende. Jeg ønsket å lage en årsrapport som virkelig bød på å bli lest og tok bort noe av seriøsiteten rundt hele ideen med årsrapport og gjorde den til noe mer lekent og innbydende som gjør at leseren ønsker å bla videre.

Coated FOGRA39

CMYK

C: 41 M: 73 Y: 61 K: 62 C: 8 M: 10 Y: 33 K: 0 C: 70 M: 0 Y: 33 K: 0

fotografi av årsrapportens forside med bånd.

årsrapport / høsten 2012

fotografi av 책rsrapporten uten b책nd og innside.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

fotografi av ĂĽrsrapporten mens den brettes ut, innholdsfortegnelse og oppslag

ĂĽrsrapport / hĂ¸sten 2012

fotografi av ĂĽrsrapportens detaljer og nĂ¸kkeltall.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

fotografi av ĂĽrsrapportens med historie.

ĂĽrsrapport / hĂ¸sten 2012

fotografi av 책rsrapporten med inforgrafikk.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

fotografi av ĂĽrsrapporten med historie og infografikk.

ĂĽrsrapport / hĂ¸sten 2012

fotografi av 책rsrapportens regnskap.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

skisser og tidligere elementer i årsrapporten.

HVORDAN LAGE VARM SJOKOLADE:

årsrapport / høsten 2012

grid av lĂ¸sning vist i 82%. Teksten er satt i 9pt/14pt

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

utside av omslag gjengitt i 100% størrelse.

« 30 »

årsrapport / høsten 2012

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

innside av omslag gjengitt i 100% størrelse.

adresse Storgata 16, 2815 Gjøvik telefon 61 13 28 70 mob 91 76 49 94 web www.gjovikchokolade.no mail post@gjovikchokolade.no

« 31 »

årsrapport / høsten 2012

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

GJØVIK CHOKOLADE

årsrapport

bånd som går rundt årsrapporten gjengitt i 90% størrelse.

årsrapport / høsten 2012

2013

forside med bånd, gjengitt i 100%.

GJØVIK CHOKOLADE

årsrapport

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

materien gjengitt i 100% størrelse påfølgende sider.

ingred 01/

historie Direktørens hallo! Nøkkeltall Sjokoladens historie Bedriftens historie

s. 5 s. 6–7 s. 8–9 s. 10–11

02/

gjøvik cho Hvorfor oss? Hva selger mest

adresse Storgata 16, 2815 Gjøvik telefon 61 13 28 70 mob 91 76 49 94 web www.gjovikchokolade.no mail post@gjovikchokolade.no

« 31 »

årsrapport / høsten 2012

s. 12 s. 13

03/

økonomi Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Kontantstrøm

s.17 s.18 s.19 s. 20

dienser

okolade

ÂŤ1Âť

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

suksess 1,5 dl 1 håndfull 2,2 kopper 3 dasher 1 klype 2 t-skjeer 4 kopper 2 flasker 1 stor bag

«2»

årsrapport / høsten 2012

fantasi positivitet ideer visjoner utfordringer hardt arbeid kreativitet selvtillit håp

en ne i e s n e e redi godg jør t g n i e t e d all og la de åd ønsk ) n a l B d oppn bolle ta ti stor er tid til tte kan v de seg o tat. (P.S l resu

* *

Serveres med et (halv)fullt glass optimisme

«3»

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

nøkkeltall 2012

2011

75 334

36 810

19 387

18 834

1 176

1 189

6,1

6,3

1 095

1 085

balanse

18 677

99 544

Årsresultat

937

910

12 957

11 352

41,3

44,6

1 627

1 741

1,54

0,92

2 365

1 766

resultat Driftsinntekster Driftsresultat Driftsmargin (%) Resultat før skatt

Eiendeler Egenkapital

kontantstrøm Rentebærende gjeld (%) Investeringer

«4»

årsrapport / høsten 2012

ÂŤ5Âť

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

01/

historie

«6»

årsrapport / høsten 2012

hallo! Innledning Grunnlaget for programmet til Carte Blanche var også i 2011 fremragende dans, nyskaping, mangfold og variasjon. Ensemblet viste evne til spennende kroppsutfoldelse, flettet sammen med ideene – ideer som byr på intellektuelt stimulerende tolkninger. I løpet av året turnerte kompaniet med syv forskjellige produksjoner, fortsatte å tilby sitt vellykkede opplæringsprogram og viet seg til ensemblets kunstneriske utvikling. Kompaniet hadde også verdenspremiere med ny koreografi av Sharon Eyal og Gai Direktør

Behar.

Tonje Bakke

Uprising Samtidig som for eksempel forestillingene med MAD | STALK ble vist, utvidet kompaniet sitt opplæringstilbud – av og til også i tilknytning til forestillingen som sto på programmet. I forbindelse med Den kulturelle skolesekken viste vi Hofesh Shechters dynamiske UPRISING, både på en fylkesturné i Hordaland og i 3 andre norske byer. I løpet av 2011 ble oppsetningen vist for totalt 5389 personer, og 23 klasser fikk en innføring i samtidsdans på workshops ledet av pedagog Mona Rinde Viland.

«7»

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

england

1650

holland

1634

1615 1528

frankrike spania

Aztekerne

Mayaindianerne

1828 Kakopressen blir oppfunnet, denne separer bønnene fra smøret. Disse oppfinnelsene bidrar utviklingen av sjokoladeplaten i solid form.

1839

1750

Den første sjokoladeplaten selges, denne er lagd av kakao, sukker og geitemelk.

Under den industrielle revolusjon fant to franskmenn opp den mekaniske møllen som gjorde masseproduksjon av sjokolade til en billigere realitet.

1853 Ved opprettelsen av kakaoplantasjer og muligheten for lettere transport som følge av industrialiseringen ble importskatter senket slik at sjokolade ble billigere for almennheten

1861 – 1868 Denførste hjerteformede sjokoladeesken ble produsert og var forløperen til masseproduskjon av sjokoladeesker.

1875 – 1879 Oppskriften for melkesjokolade perfeksjoneres og den første melkesjokoladeplaten lages med konsistensen vi kjenner i dag.

«8»

årsrapport / høsten 2012

1100 – 1400 f.kr

holland

De første bevisene av det første forbruket av sjokolade. Deler av kakaobønnen ble trolig brukt til å lage alkoholholdige drikker

italia 1646 1606

tyskland

frankrike spania

400 e.kr Mayaindianerne var de første til å bruke smeltet sjokolade som en drikk alene, de kalte denne xocoati. De idoliserte kakaobønenne og brukte det i ritualer og til spesielle anledninger

1502 Columbus var den første europeern til å oppdage kakaotreet. Han tok bønnene tilbake til spania der ingen så verdien eller visste bruksområdene til disse.

tidlig 1600-tall Aztekerne tar kontroll over mesoamerica og rafinnerer bruken av sjokolade med honning og vanilje. Kakaobønner blir et luksusobjekt som også blir brukt som valuta

sent 1600 Europeerne tar den importerte opp skriften og lager endringer til å passe sin gane. De fjernet chili, pepper og la til sukker. I noen tilfeller blandet de også inn melk i drikken.

1657 Den første sjokoladebutikken åpnet og demokratiserer inntak av sjokolade. Nå kunne alle som ha råd få kjøpt sjokolade

ustrielle revolusnskmenn opp den llen som gjorde jon av sjokolade til en et.

sjokoladens historie Kakaobønner som valuta

enda var tilsatt sukker. Kakaobønnene ble også

Kakaotreet vokste først i Amazonas jungel i

brukt til å betale med. Pengemandelen ble den

Sør Amerika. Det var Mayaindianerne som dyr-

kalt og det kostet 10 bønner for en kanin, 50 for

ket kakaotreet først. Mayaene hadde et høyt

en kone og 100 bønner for en slave.

utviklet samfunn og de hadde store byer i jun-

Gjennom handel spredte bønnene seg nord-

gelen med flotte templer og palasser.De gamle

over til Mexico og til Azteker indianerne. Kei-

mayaene var astronomer, matematikere og de

seren i Azteker riket het Montezuma og han

hadde en kalender som på den tiden var mer

likte kako drikken så godt at han kunne drikke

nøyaktig enn den europeiske.

50 kopper når han var på fest. I Montezumas

Indianarane lagte kakaodrikk av kakaobønnene, men den var veldig bitter fordi den ikke

skattekammer var det ikke fullt av gull og edelstener, men kakaobønner.

«9»

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

1996

2005

Det store sjokoladeeventyret på Gjøvik startet da tidligere trykker, Jan Rognstad, i 1996 åpnet Gjøvik Chokolade i Brenneriet på Gjøvik.

Siden 2005 har sjokoladefabrikken holdt til i Storgata 16 i gågata på Gjøvik der den fortsatt ligger i dag

2001 Gjøvik Chokolade vant «international chocolate awards» for sin eksluksive konjakksjiokolade og var første norske vinner.

bedriftens historie Historikk

Ekte råvarer

Det store sjokoladeeventyret på Gjøvik startet

da tidligere trykker, Jan Rognstad, i 1996 åpnet

Gjøvik Chokolade i Brenneriet på Gjøvik. Med

sjokoladekurs både fra Belgia og Tyskland,

samt nyttige tips fra Heimdal Sjokoladefabrikk

i Arendal, tok han fatt på rollen som Gjøviks

sjokoladedirektør.

Ettertraktede turistattraksjon i Gjøvik-

Fabrikken ble den ene av få produsenter av

hjemmelaget sjokolade i hele Norge. Sjokolade-

hjemmelaget sjokolade i hele Norge. Sjokola-

fabrikkens spesielle atmosfære og den unike

defabrikkens spesielle atmosfære og den unike

smaken av ekte sjokolade var med på å gjøre

Gjøvik Chokolade populær, og etter hvert har

fabrikken blitt en av byens mest ettertraktede

turistattraksjoner. Og selvfølgelig et fast stop-

pested for godtehungrige gjøvikensere!

pested for godtehungrige. Gjøvik Chokolade ble senere flyttet til Stor-

Fabrikken ble den ene av få produsenter av

2005 har sjokoladefabrikken holdt til i Storgata

hjemmelaget sjokolade i hele Norge. Sjokolade-

16 i gågata på Gjøvik. Butikken ligger fortsatt i

fabrikkens spesielle atmosfære og den unike

storgata og der har den tenkt til å ligge så lenge

smaken av ekte sjokolade var med på å gjøre

det lar seg gjøre. Det vil alltid være et ønske om

Gjøvik Chokolade populær, og etter hvert har

ekte sjokolade på markedet og vi er ikke redd

fabrikken blitt en av byens mest ettertraktede

for de store produsentene.

turistattraksjoner. Og selvfølgelig et fast stop-

Ekte Gjøvik Chokolade er såkalt kouverture-

årsrapport / høsten 2012

pested for godtehungrige gjøvikensere!

sjokolade, som inneholder mer kakaosmør enn

Ekte Gjøvik Chokolade er såkalt kouverture-

«vanlig» sjokolade, og må tempereres under

sjokolade, som inneholder mer kakaosmør enn

produksjon. Kun ekte råvarer brukes. Til og

«vanlig» sjokolade, og må tempereres under

med barna smaker forskjell!

produksjon. Kun ekte råvarer brukes.

« 10 »

Varer med aldersgrense

gata 17 (1998) og til Øvre Torvgate (2001). Siden

har sjokoladefabrikken Storgata 16 i gågata på Gjøn fortsatt ligger i dag

2011 Gjøvik Chokolade fikk to nye fast ansatte. De har nå eksapandert bedriften og selger dobbelt så mye sjokolade som i 2005.

utvalgte utsalgssteder Oppland Krutt Espressobar Gjøvikmarken Julemessa Le Decor Cafè Chaplin Apoteket

Hedmark Løiten Brenneri

Solørmartn Derskuret

Troms Lamia Jordbær pikene Othilla

Agder Hovefestivalen Cruttata

« 11 »

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

02/

gjøvik chokolade

« 12 »

årsrapport / høsten 2012

hvem er vi? Sjokoladefabrikken av de få Melkesjokolade, hvit sjokolade eller mørk sjokolade – uansett hvilken som er din favoritt har Gjøvik Chokolade håndlagde spesialiteter i over hundre smaksvarianter. Her får du konfektesker, sjokoladeplater og sjokoladefigurer i alle slags størrelser og fasonger, spesielt populære er konjakksjokoladen fylt med ekte vare og den sukkerfri sjokoladen for dem som vil ha et sukkerfritt alternativ. For laktoseintolerante har vi mørk sjokolade uten melk i. Bitene våre inneholder ikke gluten. Sjokoladefabrikken selger også kaffe og te som kan nytes sammen med godbitene. Samtidig som du bestemmer deg for hvilken godbit du vil nyte, kan du observere sjokoladen bli til i den lille fabrikken bak disken.

« 13 »

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

hvorfor oss? Håndlaget vs makinprodusert

aldri av mer enn fem ingredienser i våre mørke

Kakaopoden høstes og kakaobønnene blir fjer-

sjokolader. Blant disse finner vi kakaomasse,

net fra poden. Deretter blir bønnene gjæret og

kakaosmør, sukker, vanilje og soyaolje.

tørket. Etter bønnen er tørket fjernes skallet og kjernen benyttes. Kjernen blir deretter malt

Ekte råvarer

til kakaomasse som er sammensatt av kakao-

Man kan ikke bare gjenkjenne våre sjokolader

pulver og kakaosmør. Ved å kombinere kakao-

på smak, men også på lukt, En kvalitetsprodu-

pulveret og kakaosmøret med andre andre

sert sjokolade vil kunne lukte som alt akkurat

ingredienser får vi den sjokoladen vi er kjent

som en god vin. Gode tegn er om sjokoladen

med i dag.

lukter som kaffe, sitrusfrukt, blomster.

Vi benytter oss kun av bønner av ypperste

Det finnes ulike type bønner og vi benytter

kvalitet og røren blir til med kjærlighet fra en

oss utelukkende av criollo eller trinitario bøn-

av våre sjokoladeprodusenter. Vi benytter oss

nen som er av mye bedre kvalitet.

kakaopoden

melk

« 14 »

årsrapport / høsten 2012

kakaobønner

kakao pulver

kakao smør

sukker

hva selger mest? Melkesjokolade stadig på topp

smak, men også på lukt, En kvalitetsprodusert

Fordeling på hvor mye det blir solgt av typene

sjokolade vil kunne lukte som alt akkurat som

melkesjokolade, mørk sjokolade og hvit sjoko-

en god vin. Gode tegn er om sjokoladen lukter

lade. Her oppgitt i prosenter (%). Kakaopoden

som kaffe, sitrusfrukt, blomster.

høstes og kakaobønnene blir fjernet fra poden. Deretter blir bønnene gjæret og tørket. Etter

Kvlitetsbønner

bønnen er tørket fjernes skallet og kjernen

Det finnes ulike type bønner og vi benytter oss

benyttes. Kjernen blir deretter malt til kakao-

utelukkende av criollo eller trinitario bønnen

masse som er sammensatt av kakaopulver og

som er av mye bedre kvalitet enn forastero bøn-

kakaosmør. Ved å kombinere kakaopulveret og

nen som ofte finnes i maskinproduserte varer.

kakaosmøret med andre andre ingredienser får

Vi bruker også kun rent sukker. smak, men også

vi den sjokoladen vi er kjent med i dag.

på lukt, En kvalitetsprodusert sjokolade vil

Vi benytter oss kun av bønner av ypperste

kunne lukte som alt akkurat som en god vin.

kvalitet og røren blir til med kjærlighet fra en

Gode tegn er om sjokoladen lukter som kaffe,

av våre sjokoladeprodusenter. Vi benytter oss

sitrusfrukt, blomster.

aldri av mer enn fem ingredienser i våre mørke

Det finnes ulike type bønner og vi benytter

sjokolader. Blant disse finner vi kakaomasse,

oss utelukkende av criollo eller trinitario bøn-

kakaosmør, sukker, vanilje og soyaolje. Man

nen som er av mye bedre kvalitet enn forastero

kan ikke bare gjenkjenne våre sjokolader på

bønnen som ofte finnes i maskinproduserte varer. Vi bruker også kun rent sukker. Man kan ikke bare gjenkjenne våre sjokolader på smak, men også på lukt, En kvalitetsprodusert sjokolade vil kunne lukte som alt akkurat som en god vin. Gode tegn er om sjokoladen lukter som kaffe, sitrusfrukt, blomster.

50%

30%

20% « 15 »

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

03/

økonomi

« 16 »

årsrapport / høsten 2012

styrets beretning Konsernets virksomhet Hval Sjokoladefabrikks forretningsidè er å produsere, markedsføre og selge produkter innen varegruppene sjokolade, og naturlig tilhørende varegrupper. Konsernets virksomhet er hoved-

Jan Rognstad

sakelig rettet mot det norske markedet, men det har også i 2006 vært noe eksport til Sverige / Svinesund. Konsernets forretningsvirksomhet foregår med utgangspunkt i selskapets leide lokaler i Sandefjord nær E18.

Tonje Bakke

Visjon og grunnverdier I konsernets visjon er det nedfelt at «vi skal gi gode smaksopplevelser». I uttrykket gode opplevelser er det også inkludert at alle selskapets målgrupper skal ha gode opplevelser i sin omgang med Hval Sjokoladefabrikk. Etter flere

Henry Meen

års strategiprosess i styret og blant ansatte er «kvalitet og mot» nedfelt som bedriftens kjerneverdier. «Kvalitet» innebærer at vi har beste råvarer og smak. Vi skal ha profesjonalitet i omgang med kunder og andre forbindel-

André Mørck

ser. Ordet kvalitet legger også føringer for vår service.

« 17 »

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

resultat 2012

2011

636 875 334

589 536 810

Varesalg

91 825 938

86 762 581

Andre inntekter

56 428 396

61 941 787

488 621 000

440 832 443

628 187 677

581 599 544

Lønn

392 482 217

368 359 515

Pensjonskostnader

driftsinntekter

Offentlige tilskudd

driftskostnader

43 490 595

41 139 917

Andre varer og tjenester

2 019 789

1 951 929

Salgs- og info. materiell

11 419 567

11 633 445

Leie av lokaler

64 504 668

41 440 570

Kjøp og vedl. av utstyr

22 379 303

29 766 005

Adm. driftskostander

66 504 668

55 218 596

Avskrivninger

19 839 284

9 110 126

189 053

1 981 404

- 164 536

- 1 032 743

Finansinntekter

2 464 000

1 731 371

Finanskostnader

2 629 215

2 764 114

årsresultat

8 523 121

6 904 524

Tap på forandringer

finans

« 18 »

årsrapport / høsten 2012

balanse 2012

2011

51 467 896

56 740 872

Invetar

18 468 027

22 663 746

Utsatt skattefordel

33 835 544

34 940 636

10 000

73 189 722

68 078 641

Kortsiktige forandringer

21 261 765

25 362 807

Produksjonskostnader

13 680 455

11 389 089

125 120

1 085 609

137 122 381

30 241 136

34 473 476

31 492 788

100 000

10 300 000

23 292 791

14 769 670

30 937 579

32 394 281

14 256 973

12 679 160

6 547 219

9 099 202

140 120

523 725

48 214 078

51 009 248

anleggsmidler

Aksjer

omlĂ¸psmidler

Varelager Bank- og postinnskudd

egenkapital Aksjekapital Innskutt egenkapital Annen egenkapital

kortsiktig gjeld Kortsiktige forandringer Arbeidsavgift Merverdiavgift Diverse kreditorer

ÂŤ 19 Âť

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

kontantstrøm 2012

2011

4 341 000

3 430 000

Mottatte utbytter

522 000

440 000

Betalte finansposter

381 000

331 000

Betalte skatter

686 000

603 000

3 796 000

2 936 000

kontantstrøm før investeringer

kontantstrøm oprerasjonelle

667 000

262 000

Investeringer

Salg driftskostnader

2 581 000

2 699 000

Solge selskaper

7 656 000

13 144 000

Kjøpte selskaper

2 688 000

979 000

Netto kjøp/salg

2 130 000

4 494 000

536 000

479 000

4 668 000

13 743 000

Betalte utbytter

2 360 000

1 743 000

Salg egne aksjer

138 000

81 000

190 000

9 879 000

7 436 000

81 000

12 000

1 344 000

2 634 000

Virksomhet

kontantstrøm fra investering

Tilbakekjøp aksjer

kontantstrøm fra finansiering Valutaeffekt Endring i kontanter

« 20 »

visuell identitet

Utvikle visuell identitet for Gjøvik chokolade i tråd med egen designtrategi (visjon, verdier, målgrupper, posisjon, moodboards). Implementer visuell identitet på definerte touchpoints; bl.a visittkort, postale trykksaker, og selvvalgte touchpoints.

visuell identitet gjøvik chokolade

prosjekttype semester

Våren 2012

veileder

Vera Pahle

format materialer typografi rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

Diverse

MultiArt 115–250g

Belizio Adelle Bilder er hentet fra colorbox.

Mitt mål med denne oppgaven var å utvikle en klar og tydelig identitet med hyppig bruk av tillegselementer som et designmessig grep for gjennkjenningseffekt. Jeg utviklet en løsning jeg har valgt å kalle sjokoladeeksplosjonen da dråpene som utgjør logoen kan minne om sjokolade som drypper. Jeg ønsket å gjøre logoen mer moderne og ikke fullt så komplisert som den de har i dag og endte opp med en mer leken variant som jeg mener utrykker det spennende og magiske med hjemmelaget sjokolade.

Coated FOGRA39

CMYK

C: 41 M: 73 Y: 61 K: 62 C: 8 M: 10 Y: 33 K: 0 C: 70 M: 0 Y: 33 K: 0

eksisterende løsning, skisser, moodboard og tidligere utkast.

jø

vik

eolad ikk sjok fabr

ikk fabr

GJ Ø eolad ikk sjok fabr

visuell identitet / våren 2012

V IK

1996

gjøvik sjokolade

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

GJØVIK CHOKOLADE

visuell identitet / våren 2012

logo i ulike farger på ulike bakgrunner vist orginalt og negativt.

GJØVIK CHOKOLADE

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

touchpoints Visittkort, brevark, invitasjon, konvolutt, omslagsmappe, klistremerke, emballasje, bil og klĂŚr.

visuell identitet / vĂĽren 2012

fotografi av ulike postale trykksaker

postale trykksaker

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

fotografi av postale trykksaker.

visuell identitet / v책ren 2012

fotografi av postale trykksaker.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

fotografi av emballasje

visuell identitet / v책ren 2012

brevark gjengitt i 100% størrelse.

GJØVIK CHOKOLADE

Christine Svendsrud Trondhjemsveien 27A 2821 Gjøvik

Jan Rognstad DAGLIG LEDER

GJØVIK CHO KOLADE postboks 630 2815 gjøvik

BESØKS ADRESSE postboks 630 2815 gjøvik

TELEFON 611 32 870 917 64 994

E-POST jan.rognstad@gc.no

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

invitasjon gjengitt i 100% størrelse

« 34 »

GJØVIK C

Christine S Trondhjem 2821 Gjøvik

GJØVIK CHOKOLADE

Gjøvik Chokolade har nå flyttet lokaler. Ikke bare har vi fått mye bedre plass, vi har også fått et mer sentralt lokale. Vi ønsker gjerne å vise frem vår nye butikk og inviterer deg og din bedrift derfor til ekslusiv åpning av den nye sjokoladefabrikken i Storgata 12 i Gjøvik! Til åpningen vil det bli smakebiter av noen helt nye type sjokolade samt noe godt i glasset. For oss er det viktig at sjokolade skal oppleves med alle sansene og vil derfor ta dere med på selve prosessen til hvordan sjokoladen blir produsert hos oss. Dere vil kunne høre, se føle, lukte og smake på sjokoladen for å virkoppleve kvaliteten. Vi ønsker jo selvfølgelig at ingen skal gå tomhendte hjem og vil derfor gi alle deltagere en mulighet til å ikke bare sette sammen sine egne smaker til en ny sjokolade, men også få med deg en sjokoladeeske med din egen sjokolade hjem. Du har også muligheten til å designe din egne boks.

GJØVIK CH postboks 63 2815 gjøvik

visuell identitet / våren 2012

Til åpningen vil det bli smakebiter av noen helt nye type sjokolade samt noe godt i glasset. For oss er det viktig at sjokolade skal oppleves med alle sansene og vil derfor ta dere med på selve prosessen til hvordan sjokoladen blir produsert hos oss. Dere vil kunne høre, se føle, lukte og smake på sjokoladen for å virkoppleve kvaliteten. Vi ønsker jo selvfølgelig at ingen skal gå tomhendte hjem og vil derfor gi alle deltagere en mulighet til å ikke bare sette sammen sine egne smaker til en ny sjokolade, men også få med deg en sjokoladeeske med din egen sjokolade hjem. Du har også muligheten til å designe din egne boks.

GJØVIK CHOKOLADE

« 34 » GJØVIK CHO KOLADE postboks 630 2815 gjøvik

Christine Svendsrud Trondhjemsveien 27A 2821 Gjøvik

GJØVIK CHOKOLADE

BESØKS ADRESSE postboks 630 2815 gjøvik

TELEFON 611 32 870 917 64 994

E-POST jan.rognstad@gc.no

DAGLIG LEDER

Jan Rognstad

omslagsmappe gjengitt i 50% størrelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

klistremerke gjengitt i 150% stĂ¸rrelse visittkort med to ulike baksider og forsider. Gjengitt i 100% stĂ¸rrelse

Tonje Bakke

947 89 775

tonje@gc.com

visuell identitet / vĂĽren 2012

tonje@gc.com

konvolutt forran med og uten klaffen åpen. Gjenngitt i 100% størrelse.

GJØVIK CHOKOLADE

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

konvolutt bak med og uten klaffen ĂĽpen. Gjenngitt i 100% stĂ¸rrelse.

visuell identitet / vĂĽren 2012

omslagsmappe utside. Gjenngitt i 50% stĂ¸rrelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

omslagsmappe innside med klaff. Gjenngitt i 50% stĂ¸rrelse.

visuell identitet / vĂĽren 2012

emballasje til salg av sjokolade. Gjenngitt i 100% stĂ¸rrelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

emballasje til salg av sjokolade. Gjenngitt i 100% stĂ¸rrelse.

visuell identitet / vĂĽren 2012

logo implementert p책 bil, forkle og kokkehatt.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

bokserie

Design av bokserie. BĂ¸kene skal presenteres i enten en pocketserie bestĂĽende av minimum tre bĂ¸ker eller som smussomslag. Forsiden og ryggen skal ha forfatter, tittel og forlagslogo. Baksiden skal ha en kort baksidetekst, ean-kode, forlagslogo og ISBN-nummer

bokserie skandinavisk misantropi

prosjekttype semester veileder format

materialer typografi rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

Våren 2013

Jesper Egemar

Macht und Rebel: 185 x 420 x 220 mm The coca hola company: 200 x 420 x 220 mm Unfun: 215 x 420 x 220 mm

Innvendig omslag: MultiDesign Natural 150g Utvendig omslag: MultiArt silk 170g Impact label

Illustrasjoner er eget. Teksturer er hentet fra colorbox.

Jeg valgte å redesigne Mathias Faldbakkens triologi Skandinavisk misantropi. Temaet i bøkene er gjennomgående hatet til mennesker og hvordan karakterene i boken kan gjøre alt for å provosere omverdenen. Jeg valgte å ta dette med meg videre i mtt design ved å utvikle illustrasjoner som viste ting som kan bli sett på som litt tabu og provoserende. For å understreke dette lagde jeg et esktra smussomslag som delvis skjulte illustrasjonen, men allikevel viste nok til å skape nysjerrighet. Jeg valgte også å ta bort alt som var overflødig og holdt det minimalistisk. Teksten er også satt i relativt liten størrelse for å virke som et provoserende element.

Coated FOGRA39

CMYK

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100

eksisterende bĂ¸ker the Cocka Hola company, Macht und Rebel og Unfun.

bokserie / vĂĽren 2013

skisser fra tidlig i prosessen.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

bokserie / v책ren 2013

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

fotografi av bĂ¸kenes fremside samt detaljer fra bĂĽndet rundt.

bokserie / vĂĽren 2013

fotografi av bĂ¸kenes fremside og rygg.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

bokens smussomslag gjenngitt i 100% størrelse.

Den tørre, harde, mørke nordiske skogen er den beste skogen fordi den er tom. Den nordiske skogen er krisp og ensom og kald, det er fraværet av mennesker som er det vesentlige her, det vet alle som har et forhold til nordisk skog. det er en slags anarkistisk tomhet i den nordiske skogen, dette har jeg forstått senere, den nordiske naturen er rolig og tom og åpen for alt, slik anarkiet er rolig og tomt og åpent for alt. Slik jeg var rolig og tom og åpen for alt slaktus fant på å gjøre med meg.

bokserie / våren 2013

un fun

abo rasul

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

tilhørende boks omslag gjenngitt i 100% størrelse.

unfun

abo rasuL

bokserie / våren 2013

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

bokens smussomslag gjenngitt i 100% størrelse.

“Jeg har sluttet å dope meg. Jeg får ikke dårlig samvittighet av det lenger. Alt som ikke gir meg dårlig samvittighet begynner å fremstå som meningsløst.” (Rebel) Macht og Rebel kommer fra to forskjellige verdener, og er hver på sin måte furtne over at det ikke fins noe å hente i den såkalte motkulturen lenger. Rebel har sett seg lei på “den opprørsfetisjistiske Greenpeaceanarkimøkka” til aktivistmiljøets superhjerne, Frank Leiderstam, mens Macht tenker at “hvis mainstreamen ikke tar seg sammen og blir mer subversiv og vågal enn undergrunnen snart, kan det være samme faen.” Det er først når de slår seg sammen at de får skikk på sakene.

bokserie / våren 2013

the coca hola company abo rasul

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

tilhĂ¸rende boks omslag gjenngitt i 100% stĂ¸rrelse.

the coca hola company

abo rasul

bokserie / vĂĽren 2013

ytre omslag gjenngitt i 100%

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

bokens smussomslag gjenngitt i 100% størrelse.

Speedo er dritings. Han er så dritings at han er våt i håret. Klokken er tolv. På dagen. Et slags instinkt – og Gud må vite hvilket – driver ham til å utrette det han skal. Det er ikke så veldig vanskelig. Oppgaven består i å gå fra et sted til et annet, fra en bar til en annen, for å si det enkelt.

bokserie / våren 2013

Macht und rebel

abo rasul

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

tilhĂ¸rende boks omslag gjenngitt i 100% stĂ¸rrelse.

macht und rebel

abo rasul

bokserie / vĂĽren 2013

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

bokserie / våren 2013

bøkene slik de vil fremstå med smussomslag gjenngitt i 8o% størrelse.

unfun abo rasuL abo rasul

un fun

Det er først når de slår seg sammen at de får skikk på sakene.

Macht og Rebel kommer fra to forskjellige verdener, og er hver på sin måte furtne over at det ikke fins noe å hente i den såkalte motkulturen lenger. Rebel har sett seg lei på “den opprørsfetisjistiske Greenpeaceanarkimøkka” til aktivistmiljøets superhjerne, Frank Leiderstam, mens Macht tenker at “hvis mainstreamen ikke tar seg sammen og blir mer subversiv og vågal enn undergrunnen snart, kan det være samme faen.”

“Jeg har sluttet å dope meg. Jeg får ikke dårlig samvittighet av det lenger. Alt som ikke gir meg dårlig samvittighet begynner å fremstå som meningsløst.” (Rebel)

bøkene slik de vil fremstå med smussomslag gjenngitt i 8o% størrelse.

the coca hola company abo rasul

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

abo rasul

the coca hola company

bokserie / våren 2013

bøkene slik de vil fremstå med smussomslag gjenngitt i 8o% størrelse.

macht und rebel abo rasul

abo rasul

Macht und rebel

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

pakningsdesign Utforming av emballasje til en serie med kjøkkenartikler. Du står fritt til å bruke form, farger, størrelser, valører, retning, tekstur og posisjon innenfor oppgitt format.Utforsk tre retninger i den første fasen av prosjektet.Disse retningene kan være rettet mot, barn, moderne familie eller av overraskende art. Velg så ut én eller flere retninger til videre utforming og endelig ferdiggjøring.

pakningsdesign haltinger

prosjekttype semester veileder format

materialer typografi

rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

Høsten 2012

Ole Christian Bergan

24×10×3 mm (kjøkkensaks) 19×7×5 mm (hvitløkspresse) 18×3×3 mm (potetskreller) 7×7×7 mm (klokke)

MultiArt matt 250g

Miso Crete Round Menlo

Illustrasjoner er eget.

I denne oppgaven valgte jeg å vise alle tre retningene jeg lagde av emballasjen min for å vise hvor ulikt samme produkt kan pakkes inn i forhold til hvilken målgruppe de var til. Det ble utviklet en løsning myntet på barn med sterke farger og tegnede illustrasjoner, en mytet på familie med et moderne og spennende design samt en overraskende løsning som ble veldig minimalistisk med et enkelt uttrykk. På den overraskende varianten var det kun en beskrivelse av produktet på forsiden av pakken og den fonetiske måten å uttale redskapet.

Coated FOGRA39

CMYK

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0

C: 71 M: 14 Y: 33 K: 1

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100

C: 17 M: 12 Y: 42 K: 0

C: 0 M: 89 Y: 52 K: 0

C: 60 M: 61 Y: 57 K: 67

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100

pakningsdesign / hĂ¸sten 2012

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

SAKS

skisser og tidligere utkast

veifinning / våren 2013

KJØKKENSAKS

Kjokkensaks

POTETSKRELLER

skisser og tidligere utkast

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

fotografi av «barnslig» løsning.

pakningsdesign / høsten 2012

fotografi av «barnslig» løsning.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

pakningsdesign / høsten 2012

HVITLØKSPRESSE

«barnslig» løsning gjengitt i 100%.

KJØKKENSAKS

«barnslig» løsning gjengitt i 95%.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

100

pakningsdesign / høsten 2012

POTETSKRELLER

«barnslig» løsning gjengitt i 100%.

TIMER

«barnslig» løsning gjengitt i 100%.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

101

fotografi av «familievennlig» løsning.

102

pakningsdesign / høsten 2012

fotografi av ÂŤfamilievennligÂť lĂ¸sning.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

103

«familievennlig» løsning gjengitt i 100%.

HVITLØKSPRESSE

104

pakningsdesign / høsten 2012

«familievennlig» løsning gjengitt i 95%.

KJØKKENSAKS

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

105

POTETSKRELLER

«familievennlig» løsning gjengitt i 100%.

106

pakningsdesign / høsten 2012

TIMER

«familievennlig» løsning gjengitt i 100%.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

107

fotografi av «overraskende» løsning.

108

pakningsdesign / høsten 2012

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

109

«overraskende» løsning gjengitt i 100%.

GARLIC PRESS

noun /’ɡɑː(r)lɪk pres’/ a kitchen utensil to crush garlic cloves efﬁciently by forcing them through a grid of small holes, usually with some type of piston.

110

pakningsdesign / høsten 2012

«overraskende» løsning gjengitt i 95%.

SCISSORS

noun /’sizə(r)z’/ a tool for cutting paper, consisting of two blades joined in a cross that you open and shut like jaws

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

111

«overraskende» løsning gjengitt i 100%.

POTATO PEELER

noun / pəˈteɪtəʊ ‘piːlə(r)/ a small tool used for removing the skin of potatoes

112

pakningsdesign / høsten 2012

a small piece of equipment used for measuring time, for example when you are cooking.

noun /ˈtaɪmə(r)/

TIMER

«overraskende» løsning gjengitt i 100%.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

113

avis Redesign av fritt valgt avis. FĂ¸lgende elementer skal formgis: logoen, forsiden, side 2â&#x20AC;&#x201C;3 (som vanligvis inneholder leder, kommentarer etc.), nyhetsoppslag med hovedsak og flere undersaker, oppslag med ett eller flere av fĂ¸lgende temaer: kultur, sport, utenriks eller et annet tema.

avisdesign rødt nytt

prosjekttype semester

Våren 2013

veileder

Aud Gloppen

format

280 x 400 mm

materialer typografi

rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

Cyclus 80g

Unit Slab Pro Unit Sentinel

Illustrasjoner er egne, tekst er hentet fra Rødt Nytts nettutgaver. Noen bilder er brukt med tillatelse fra Rødt Nytt mens andre er hentet ut fra colorbox.

Jeg valgte å redesigne gratisavisen Rødt Nytt som er partiet Rødt sin egen avis. Jeg gjorde en grunndig analyse av eksisterende løsning for å finne forbedingspotensiale. Jeg valgte å lage et slags jubileumsnummer for kvinnelig stemmerett og hadde dette som overordnet tema. I tillegg ønsket jeg å beholde det sterke røde “sosialistiske” uttryket da dette er en avis med en klart definert målgruppe.

isonewspaper26v4

CMYK

C: 15 M: 100 Y: 100 K: 0 C: 100 M: 0 Y: 0 K: 0 C: 0 M: 100 Y: 40 K: 2 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100

eksisterende avis utvikling fra 2007–2013.

Rødt Nytt

Omveltning av kapitalismen

Ana Taylor Lopez er nestleder i Rødt. «Vårt mål er total omveltning av kapi talismen,» sa hun i talen sin til lands møtet. Les meR på side 2

Vår plikt er å kjempe for miljøet

Folket reiser seg i trass. Jens sin plan går rett i dass?

Les meR på side 2, 3 og 4

Fyll gatene 9. mai FORSVAR AFP: 21. mars ble partiene på Stortinget enige om en pensjonsreform. Aftenposten regnet ut at med ei lønn på 350 000 kroner, kan din årlige pensjon bli nesten 100 000 kroner mindre hvis du går av ved 62 år enn om du står til du blir 67. Dette er en stor forverring i forhold til i dag. Nå kan du gå av ved 62 år. Du får mindre penger utbe talt til du er 67. Men fra du er 67 får du like mye som om du hadde jobba i de årene. Det er det fine med AFP (avtalefesta pensjon) som nå skal falle bort. Med den foreslåtte ordninga vil du, når du går av ved 62 år, bli mye fattigere resten av livet. Frp var ikke med på forliket. Det er nemlig for noe enda verre: Minstepensjon til alle med privat for sikring for dem som kan betale. Aksjoner forbere se baksida des 9. mai!

Les mer PÅ side 3

Returadresse: Raudt Osterhaus’ gate 27 0183 Oslo

Bli med i Rødt! www.roedt.no

«Hev kvinnelønna! Likelønn nå!» Med illevarslende trommelyd gikk sjukepleierne i tog i Oslo 1. mai 2008. Foto: Finn Jensen

* Økt likestilling? Nei, regjeringa og Stortinget går motsatt vei ved å svekke kvinners økonomiske situasjon. * Pensjonsreformen: Kvinner kommer mye dårligere ut enn før. * Offentlig tjenestepensjon: På kvinners største arbeidsplass, offentlig sektor, vil regjeringa forsøke å kvitte seg med ei god pensjonsordning. * Uførepensjon: 6 av 10 med uførepensjon er kvinner. Regjeringa vil fjerne uførepensjonen helt. I stedet skal uføre få stønad. Det betyr: Ikke lenger skatte som pensjonist, men som lønnsmottaker. Det behovsprøvde barnetillegget på 1700 kroner måneden skal vekk. Og det er mer! Les PÅ side 4 Og 5

GRATISAVISA TIL RØDT Nr. 1 2013

GRATISAVISA TIL RØDT Nr. 1 2011

Delegat

Kampen for AFP kan vinnes!

B-Postabonnement

Leder i LO Trondheim:

Bekken & Strøm:

Foto: Finn Jensen

Flott vedtak for AFP i Fellesforbundet

Aksjonen Forsvar AFP gjør en kjempejobb. Fagforeninger og klubber har bevilga til sammen tre millioner kroner til bruk i kampen – som fortsetter. Det er streik og aksjonsdag for AFP 22. november. LO i Trondheim har vedtatt streik. Flere følger på. Les alt om pensjon og AFP: www.forsvarafp.no. LES MER PÅ SIDE 2 OG 3.

LES MER PÅ SIDE 4

— EØS har blitt en tvangstrøye

Hva skjer med sjukemeldtes rettigheter? Boligpolitikk:

Kampen for lokalsjukehusa:

STREIK:

KLIMA OG NÆRING:

“I Rødt skal vi gjøre vårt for at retten til tariffavtale blir noe sjølsagt i framtida.” TURID THOMASSEN, LEDER I RØDT

“Det er ingen tvil om at norsk økonomi kan klare seg uten oljeproduksjon.” ELIN VOLDER RUTLE

Boligmarkedet skaper sosial ulikhet

Foto: Steve Hoang/CC.

– Foretaksmodellen trugar lokalsjukehusa

Returadresse: Rødt Osterhaus’ gate 27, 0183 Oslo

Arbeidsliv:

Foto: Rødt Nytt.

Returadresse: Raudt Osterhaus’ gate 27 0183 Oslo

Liten vilje til å rydde opp hos verstingfirma

Foto: Robin Byles/CC.

STREIK og AKSJONSDAG for AFP 22. NOVEMBER

Et OL i Tromsø vil sette olympisk rekord i CO2-utslipp, sier Maria Evon Sriharan, kommunestyrerepresentant fra Rødt i Tromsø.

Foto: Bob Prosser/CC.

som Senterpartiet, vil den raude stjerna symbolisere Raudt på plakatar, på søyler og i skolebøker. Kva er ein medlem i Raudt? Ein som var med i RV, var RV-ar. Ein i AKP var AKP-ar. Men Raudt-ar? Neppe. Svaret er: Raud! Eva Hansen er raud, dei er 35 raude i Dalebygd og to raude i kommunestyret. Vil du også organisere deg som raud? Ta kontakt! www.raudt.no og raudt@raudt.no.

Returadresse: Rødt Osterhaus’ gate 27 0183 Oslo

Sosial dumping i Oslo kommune:

B-Postabonnement

Raudt med ny logo

Streiker for tariffavtale

Foto: European Parliament.

LES MER PÅ SIDE 3

Nei til OL

Foto: Ole Gunnar Onsøien/CC.

«Alle, uansett om vi jobber i offentlig eller privat sektor, skal ha rett til en god AFP!» Dette sier Eva-Lill Bekkevad som var delegat fra Oslo Grafiske Fagforening på landsmøtet til Fellesforbundet.

avisdesign / våren 2013

Returadresse: Raudt Osterhaus’ gate 27 0183 Oslo

www.forsvarpensjon.no

B-Postabonnement

Avisa til Rødt • nr. 9–2007

116

Jeg blir så forbanna!

Turid Thomassen vil på Stortinget med sitt sinne over kapitalens urett.

RØDT NYTT

Då RV og AKP gjekk saman om å danne partiet Raudt i mars i år, kunne ikkje partiet stille til val med eige namn. Vallova er nemleg slik at partinamn må meldast inn seinast 1. januar valåret. Raudt brukte difor RV som namn i valkampen i år. Men 6. oktober var det ein liten seremoni på ein landskonferanse for Raudt-medlemer, og der vart RV-namnet lagt til sides for godt. No skal Raudt-namnet rå grunnen aleine. På konferansen vart også den nye logoen presentert: Fire stjerner stig opp, stadig større medan dei går mot venstre. Lett å teikne, lett å bruke. På same måte som det grøne kløverbladet kjennest att

Rødt hilser kvinnene på den internasjonale kvinnedagen 8. mars! God kamp!

Slåss for lønn og trygd!

Les mer på side 4

Stem Rødt – Stem Rød VAlgAlliAnSe!

10. oktober gjorde landsmøtet i Fellesforbundet et vedtak om AFP som vil bety mye positivt for kampen videre. Første punktet lyder: «AFP-tillegget skal utformes slik at de som ikke har arbeidsinntekt etter avgang som AFP-pensjonist, skal ha en pensjon på dagens nivå livet ut.» Det er all grunn til å takke delegatene på landsmøtet for at Fellesforbundet har vedtatt å slåss for å beholde en AFP som er minst like god som dagens.

8. mars

B-Postabonnement

Les meR på side 6

RV allerede er et godkjent parti som har gått inn i Rødt. Et helt nytt parti ville krevd minst 5000 underskrifter og at stiftelseslandsmøtet ble holdt innen utgangen av 2006. Partiet heter altså Rødt, men tar navnet i bruk for fullt fra 1. oktober. Stem Rødt – stem Rød Valgallianse!

B-Postabonnement

Ingeborg Gjærum er første nestleder i Natur og Ungdom. «Klimaendringene er et urettferdighetsproblem,» sa hun på landsmøtet til Rødt.

StiFtet!

10.–11. mars ble partiet Rødt stiftet. RV og AKP gikk sammen om å lage et nytt parti. Rød Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Rødt. Denne avisa som tidligere het akp.no, er nå blitt avisa til det nye partiet og har fått navnet Rødt nytt. Valgloven gjør at Rødt må stille til valg dette året med Rød Valgallianses navn på listene, fordi

Regjeringa gjør kvinner fattigere!

Jens er kåt på olje og gass. Tusen master må på plass.

Illustrasjonsfoto av S Migol (Flickr/CCSA2.0)

Rødt nytt er avisa til det nye partiet Rødt. Da AKP og RV gikk sammen om å danne det nye partiet, gikk avisa akp.no over til å bli avisa til Rødt – med nytt navn og større redaksjon. De som har abonnert på akp.no, kan fortsette med det, om de ønsker. Abonnementet er fortsatt gratis. Om du får Rødt nytt på gata, kan du kontakte oss, så får du den tilsendt hver måned. Se adresse på baksida.

Foto: Mahlum/Wikimedia Commons/

Rødt

Avisa til Rødt nr. 3–2007

Avis med nytt navn

Avisa til Raudt • nr. 2–2009

Avisa til Raudt • nr. 7–2010

LEDER:

FISKERIPOLITIKK:

“Pensjonsreformen er urettferdighet satt i system.”

“I EUs helsemarknad er det fri konkurranse om ditt val.” ROAR EILERTSEN, DE FACTO

BJØRNAR MOXNES, LEDER I RØDT

avisens redesignede forside.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

117

avisens redesignede forside.

118

avisdesign / v책ren 2013

detaljer fra avisens redesignede forside.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

119

leder fra avisens side 2 og 3 med detaljer.

120

avisdesign / v책ren 2013

leder. Fra avisens side 2 og 3 med detaljer.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

121

inngangsside til avisens hovedoppslag.

122

avisdesign / v책ren 2013

hovedoppslag om stemmerettsjubileet.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

123

hovedoppslag om stemmerettsjubileet.

124

avisdesign / v책ren 2013

inngangsside til utenriksdelen.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

125

oppslag av utenriksdelen med detaljer.

126

avisdesign / v책ren 2013

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

127

materie gjenngitt i 100% stĂ¸rrelse.

128

avisdesign / vĂĽren 2013

rundt RØDT NYTT NUMMER 5 ÅRGANG 7 » 19. APRIL 2013 » GRATISAVISA TIL RØDT

{

kampen for faste ansettelser i helsesektoren fortsetter. s. 10 »

Det er nesten 40 prosent kvinner i Stortinget, men de fleste stortingskomiteene er nå ledet av menn. leder side 2

slik vil rødt bruke pengene annerledes i følge nytt nasjonalbudsjett s. 14 » styrket velferd gir alle et tryggere arbeidsmiljø uavhengig av yrke s. 17 »

#occupy wallstreet s. 8–11

TETT PÅ

1913–2013 100 år med kvinnelig stemmerett feires med jubileumsnummer! hovedoppslag s .

4–5

Kan Occupy Wall Street-bevegelsen bety framveksten av en ny venstreside i USA? Rødt Nytt har møtt en av okkupantene. Kvinner i forsvaret s. 12–13

Med ni prosent kvinner i Forsvaret, er det bred oppslutning både i befolkningen om at Forsvaret trenger flere kvinner. Ship to Gaza s.12

Ship to Gaza er en politisk organisasjon for enkeltpersoner og organisasjoner som vil arbeide for at folkeretten også i Gaza.

«Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire» - 100 år med stemmerett 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. side 6–7

{

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

129

2 #5 – 2013

RØDT NYT T

dagen i dag

19. april

bjørnar moxnes e-post: b.moxnes@roedt.no

På denne dato i 1916 dør Gina Krogh som var en norsk politiker og kvinnesaksaktivist. Hun var særdeles aktiv i kampen for kvinners rettigheter og en sentral person for at Norge i 1913 – kun tre år før sin død – fikk stemmerett. Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse som i tiden 1884 – 1904 etablerte en rekke kvinnesaksforeninger. Gina Krog-prisen som deles ut av Norsk Kvinnesaksforening, er også oppkalt etter henne.

stilling: Leder i Rødt

ulikelønn

LEDER

I år har vi en ekstra god grunn til å markere kvinnedagen 8. mars. Det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Det var sikkert noen som trodde at likestillinga dermed var sikret. Men først ved valget i 1971 kom kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer over 10 prosent, og fortsatt er kvinner underrepresentert, ikke bare i politikken, men også på andre viktige samfunnsområder. Vi har enda en vei å gå. Den største urettferdigheten er likevel de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn i dag. Kvinner tjener samlet sett bare 60 prosent av det menn gjør, og timelønna deres er i snitt 85 prosent av menns timelønn. Kvinnedominerte yrker som omsorgsarbeidere, sekretærer eller vaskehjelper er jevnt over dårligere betalt enn mannsdominerte yrker, og arbeidet sliter hardere på kroppen: Ingen yrkesgrupper blir oftere uføre enn de 320.000 som jobber innen helse og omsorg.

Stemmerett e

Ufrivillig deltid er skylden i omtrent halvparten av likelønnsproblemet. Kvinner som jobber ufrivillig deltid har ofte ikke nok lønn til å få boliglån. De får dårligere pensjon og blir mer avhengige av partneren sin, om de har en. Heltid vil derimot gi bedre kvalitet på velferdstjenestene. Det vil føre til at færre kvinner blir fattige og minstepensjonister. Når skal for eksempel sykepleiestudentene kunne komme ut i fulltidsjobb etter studiene og hvorfor blir de tvunget inn i deltid? Det finnes ingen gode begrunnelser for hvorfor så mange kvinner bare får tilbud om å jobbe i små stilllingsbrøker. Men når det kommer til kampen mot ufrivillig deltid, er de rødgrønne løftene like tallrike som løftebruddene. Når skal vi sloss tilbake og ikke finne oss i å få servert disse samme gamle løgnene vi har fått i alle år. Vi må ta lovverket i bruk. Rødt vil lovfeste retten til fast ansettelse i den stillingsandelen man faktisk jobber, og rett til heltid. I tillegg trenger vi solide likelønnstillegg. Rødt står sammen med fagbevegelsen i kravet om en egen likelønnspott for å heve grunnlønna i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. I privat sektor trenger vi en individuell lavlønnsgaranti. Alle vi som ønsker likelønn og rett til heltid har sterke motkrefter. NHO og staten gir ikke ved dørene med det første. Men 100 år etter at kvinner ble likestilt som samfunnsborgere i kraft av stemmeretten, er det tid for å bli likestilt som mennesker i kraft av likelønn. Så lenge kvinner er økonomisk avhengige av menn, kan vi verken snakke om reell likestilling eller kvinnefrigjøring. Selv om vi stadig bedrer oss kan vi fortsatt ikke skryte av full likestilling. Derfor vil vi aldri gi oss i kampen for likelønna!

RØDT NYT T

redaktør: Brage Aronsen brage@roedt.no

issn: 1504-7660 (avisen) 1504-7679 (pdf)

roedt@roedt.no 22 98 90 50 konto: 7874 05 56478

trykkeri:

e-post:

telefon:

130

avisdesign / våren 2013

Nr1Trykk Rødt, Osterhaus’ gate 27 0183 Oslo utgiver:

– Dess lenger oppover i dei såkalla demokratiske systema, dess fleire menn og dess færre kvinner, seier Klassekampen-journalist Magnhild Folkvord. Åsne Hagen

asne.hagen@gmail.com

temmerettsjubileet i 2013 markerer ein milepæl for kvinnekampen. – I dag kan vi knapt tenkja oss korleis det var den gongen kvinnene ikkje hadde stemmerett. Dei kvinnene som engasjerte seg i kampen for kvinnestemmeretten, tok utgangspunkt i det dei opplevde som ei urimeleg kjønnsdiskriminering. Då den alminnelege stemmeretten var på plass i 1913, var det ei stadfesting av at kvinnene var fullverdige borgarar i landet, seier Folkvord. Til dømes er det nesten 40 prosent kvinner i Stortinget, men dei fleste stortingskomiteane er leia av menn. Dette er fortsatt et særdeles stort flertall, men hvordan kan fordelinger jevnes ut?

Framleis langt igjen

Hundre år etter er det likevel mykje som manglar. – Dess lenger oppover i dei såkalla demokratiske systema, dess fleire menn og dess færre kvinner. Kvotering av kvinner til styra i aksjeselskap har gitt resultat i Noreg, og blir beundra av andre land. Men det at fleire kvinner får høve til å visa at dei kan gjera ein god jobb i diverse konsernstyre, er ikkje nokon garanti for at dei tar meir kvinnevennlege avgjerder, poengterer Folkvord. – Det er viktig å visa at kvinner kan, men ein kan ikkje lita på at alle kvinner alltid representerer interessene til fleirtalet av kvinner. Kvinner høyrer til ulike klasser i

#5 – 2013 3

denne måneden

RØDT NYT T

i år

Maori i lasten

1913-2013

Dagbladet melder at polfarer Jarle Andøys blindpassasjer endelig har gitt livstegn fra seg etter over en måned i taushet. Blindpassasjeren er Maori, og artikkelen illustreres av et bilde av en skummel maorikriger, med bildeteksten «denne maorikrigeren er ikke mannn som omtales i artikkelen». Men nå vet vi i alle fall hva slags mennesketype vi må være på vakt mot.

Kampen for likestilling i politikken var selvsagt ikke over i 1913. Selv i dag er ikke diskusjonen om stemmerett avsluttet. For eksempel går debatten om 16-åringers stemmerett. Denne debatten har pågått en stund, men politikerne har per dags dato ikke kommet til noe særlig enighet. Om det er noe enighet i sikte er et godt spørsmål og det er vel bare å sette seg ned å vente på debatten.

er ikkje nok

OSLO

Gavepakke til de rikeste Rødt-leder Bjørnar Moxnes liker ikke det at Høyre vil øke bunnfradraget i formuesskatten til 20- 25 millioner kroner. – Røkke alene vil få 47 millioner kroner i skattelette. Da får han råd til nærmere 500 nye krokodilleskinnsko, sier Moxnes til Dagsavisen. BERGEN

Reduseres av innflytelse Nye regler gjør at ordføreren i Bergen får den samme rollen i utnevnelsen av byrådet, som Kongen når han velger ut regjeringen. – Byrådspartiene har systematisk redusert det folkevalgte bystyrets innflytelse. Byrådene behøver ikke være folkevalgte. Når bystyret heller ikke skal velge byrådet, men bare godta ordførerens utpekte byrådslederkandidat, er det sånn sett et logisk skritt i den samme prosessen, sier Torstein Dahle TROMSØ

Bussproblem i Tromsø Jens Ingvald Olsen raser nå over at de som har makt til å få orden på bussproblemene i Tromsø fraskriver seg ansvar. – Troms fylke, som får penger for å gi Tromsø et godt busstilbud, og som var så overbevist om at hybridbusser var det beste for denne byen, har en del av skylden. – Også Tromsø kommune, som ikke brøyter ekstra når det trengs. kvinner i utdanning var ikke en selvfølge på 1900-tallet. Bildet er fra husmorskolen.

eit kapitalistisk samfunn, og det blir altfor enkelt å gå ut frå at alle kvinner vil ha felles interesser i alle spørsmål. Å stemma ved val er heller ingen garanti for at nokon jobbar for interessene dine: – Stemmeretten gir oss i prinsippet rett til å velja kven som skal representera oss i dei folkevalde organa – kommunestyre, fylkesting og storting. Men den som ikkje engasjerer seg før stemmesetelen skal leggjast i urna, må velja mellom dei kandidatane som andre har ført opp på dei ulike partilistene, og dei partiprogramma dei har forplikta seg på. Dess meir ein engasjerer seg i både utarbeiding av partiprogram og nominasjon av kandidatar, dess meir kan

ein påverka dei politiske avgjerdene. Og det er noe vi tror vil være av interesse for alle i denne kampen for likestilling.

kjem til kommunestyret eller fylkestinget. Folkvord meiner det er viktig å avdekDersom menn med makt snakkar saman kja slike samanhengar og få dei fram i lyset. i badstua eller i Rotaryklubben, skjer det – Både folkevalde og dei som har valt dei, helst utan at kvinner er til stades. Dersom må følgja med så godt dei kan, krevja infordet er mannsfleirtal i formannskapet, kan masjon og nekta å godta at avgjerder blir Strukturell undertrykking Folkvord påpeiker også at så lenge dei det meste avgjerast der, utan at kvinnene gjort på bakrommet, oppmodar Folkvord. – Og uansett kor mykje det blir snakka politiske organa er dominerte av menn, i kommunestyret får høve til å påverka så vil det gjerne prega partikulturen og gjera mykje. Ein annan ting er at dess meir makt fint om likestillingsparadiset Noreg, er vi sitt til at ein del kvinner vel å engasjera større kapitaleigarar får, dess meir kan i ikkje fri undertrykkinga av kvinner. Vil vi seg på andre område. Sjølv dei som legg realiteten bli avgjort utan at folkevalde noen gang bli helt fri fra denne? Så lenge ned mykje tid og krefter i politisk arbeid, organ har stort dei skal ha sagt. Dersom kvinner tener mindre enn menn, og kvinkan oppleva at menn blir både meir sett ikkje Onkel Skrue får byggja kjøpesen- ner ikkje kan gå trygt på gata, er det eit teret sitt akkurat der han vil, vil han hel- stykke att før vi er i mål. Det er fortsatt og meir høyrt. – Politiske avgjerder kan bli til på mange ler ikkje vera med på å sponsa lysløypa for viktig å ikkje gje opp. Da vi har komen måtar, til dømes kan mykje bli meir eller skiklubben eller kanskje den leikeplassen så langt finnes det ingen grenser på kor mindre avgjort på uformelt vis før saka kommunen ikkje har pengar til. langt vi kan nå.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

131

RØDT NYTNYT T RØDT T

132

avisdesign / våren 2013

4 #5| – 2013 #5 – 2013

#5 – 2013 #5 – 2013 | 5

stemmeretts jubileet

RØDT NYTTT RØDT NYT

100 år med kvinnekamp Forfatter: julie brekke Foto: marting ox

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

133

RØDT NYT T

6 #5 – 2013

stemmerettsjubileet

Scanpix

stemmeretten din er uvurdeelig mener Juliana Mørch. Illustrasjonsfoto.

aldri noe tvil «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire» - 100 år med stemmerett 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Juliana Mørch juliana.morch@rodtnytt.com

Regjeringen ønsker å feire Stemmerettsjubileet med arrangementer over hele landet. Derfor utnevnte Regjeringen i 2009 en komité som har ansvar for denne jubileumsfeiringen. Komiteen står ansvarlig for Regjeringens offisielle jubileumsprogram. Samtidig har det vært et mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner å delta i den kommende feiringen. Komiteens hovedmålsetting er å få en feiring som skaper engasjement og oppsluttning om viktige sider ved vårt demokrati, som stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon. Dersom du og din organisasjon ønsker å bidra, kan

Stortinget for første gang behandlet et forslag om at kvinner skulle få stemmerett på like vilkår som menn. Den gang, i 1890, falt det med 44 mot 70 stemmer. Flere av stortingsrepresentantene mente i 1890 at kvinnens natur var et hinder for politisk deltakelse. De argumenterte med at kjønnene hadde hvert sitt naturlige arbeidsfelt og at likestilling derfor var uheldig. Flertallet i kondu få mer informasjon arrangementer stitusjonskomiteen gikk i mot forslaget og muligheter til å søke midler på våre med begrunnelse om at det å dra kvinnettsider hvor man også finner annet ner inn i politikken ville skade familien stoff. og det kall kvinner naturlig var anvist til. Mange mente at det å gi kvinner stemEn trussel mot hjemmene merett ville føre til hjemmenes oppløsn«Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, ing. Mens andre er helt uenige. men at seiren skulle komme saa stor og I 1913 var stemningen blitt en annen. fullkommen, så stille og skjønn, som den Da saken kom opp i Stortinget hadde alle kom i kveld, det hadde vi aldri drømt partiene alminnelig stemmerett for kvinom». Det uttalte stemmerettspioneren ner på programmet. Ingen tok ordet i debGina Krog til Stortingets presidentskap atten, og alle representantene stemte for etter avstemningen i 1913. Da var det 28 forslaget. Dermed var kvinnenes stemår siden hun hadde tatt initiativet til den merettskamp kronet med seier, 99 år første foreningen som kjempet for kvin- etter at Norge fikk en grunnlov som slo ners stemmerett i Norge, og 23 år siden fast at landet skulle styres av det norske 1850

første kvinne ut Kvinner på Stortinget

Andelen kvinner på Stortinget er i dag på 39.6 prosent, med 67 kvinnelige mandater. Bli med på et historisk tilbakeblikk på kvinner, valg og Stortinget. I 1911 møtte den første kvinnen på Stortinget, og i 1921 ble Karen Platou den første innvalgte kvinne. Den aller første kvinnen på Stortinget møtte som vararepresentant i 1911 og deretter skulle det gå 11 år til den første kvinnen ble valgt inn som representant. Først etter 1945 ble det større endringer

134

avisdesign / våren 2013

i kvinneandelen på Stortinget. Noe som førte til en rekke ulike bevegelser innen kvinnekampen som foregikk. Unionsoppløsningen ble mobiliseringen av kvinnene. Da det i 1905 ble kjent at folket, gjennom folkeavstemning, skulle gi uttrykk for sin mening om oppløsningen av unionen med Sverige, ønsket også kvinnene å delta. Med Fredrikke Qvam, leder av Landskvinnestemmeretsforeningen, med en Randi Blehr, leder av Norsk Kvinnesaksforening, i spissen ble det sendt et telegram til regjeringen med henstilling om kvinnelig deltakelse. Selvom henstillingen fikk avslag ble det likevel startet en massiv mobilisering.

folk. Etter mye strev og stort engasjement vant kvinnene til slutt.

Et pionervedtak

I verdenssammenheng var Norge i front på dette området. Tre stater som på den tiden ikke var selvstendige, var riktig nok aller tidligst på banen; New Zealand i 1893, Australia i 1902 og Finland i 1906. Norge ble den første suverene stat i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Med stemmeretten var det formelle grunnlaget lagt for at kvinner skulle kunne delta i samfunnets avgjørelser på lik linje med menn. En kampsak med røtter tilbake til den franske revolusjonen og opplysningstida var vunnet. Feiringen i 2013 vil markere dette viktige året i norsk historie, og demokratiutviklingen som har skjedd siden dette. Men den vil også rette blikket framover og spørre hva som kan gjøres for å utvide demokratiet i vår egen tid. Her vil deltagelse ved valg og representasjon i politikken være viktige stikkord. Dette gjelder spesielt for grupper som er dårlig. 1890

cecilie thoresen

1910

mathilde schjøtt

kristine bonnevie

sigrid undset

avisredaktør

lege

stortingsvara

ordfører

Josephine Thrane

Marie Spångberg

Anna Rogstad

Aasa Helgesen

1856

1893

1911

1926

tannlege

embetsmann

professor

litteraturprisvinner

Petra Lie

Mathilde Schjøtt

Kristine Bonnevie

Sigrid Undset

1872

1906

1912

1928

student

politibetjent

stortingspresentant

diplomat

Cecilie Thoresen

Mathilde Henriksen

Karen Platou

Gudrun Ræder

1882

1910

1921

1939

#5 – 2013 7

stemmerettsjubileet

RØDT NYT T

de fire store

gina krogh

camilla collet

fredrikke marie qvam

fernanda nissen

1847 – 1916

1813 – 1895

1862 – 1920

1843 – 1938

Gina Krog var nok høvdingen i norsk kvinnebevegelse. Der andre kvinnesakskvinner ville godta kompromiss for å komme ett stykke på vei, firte Gina Krog aldri en tomme på kravet om full likestilling

Camilla Collett ønsket å frigjøre kvinners følelser. For å få dette til, tok hun en plass i den offentlige debatten, noe som var ansett som noe svært upassende for en kvinne i Norge på denne tiden.

«Alle tråder løper sammen hos fru Qvam», ble det sagt om Fredrikke Marie Qvam. Hun satt i sentrale verv i alle de største kvinneforeningene, og hadde utstrakt kontakt med Norges ledende politikere.

Fernanda Nissen var middelklassekvinnen som etter hvert ble sosialist og engasjerte seg i arbeiderkvinnenes sak. I 1889, sjokkerte hun ved å gå i 1. maitoget, «vandalenes tog» som avisene kalte det.

Da kampen for kvinners stemmerett for alvor kom i gang på 1880-tallet handlet den om intet mindre enn «kvinderne som menneskelige individer, kvindernes ret til fri personutfoldelse», som Gina Krog formulerte i 1885. Mange så det som dypt urettferdig at alle menn, men ingen kvinner, fikk stemmerett i 1898. Etter denne tid har kvinnebevegelsen tatt syvmilssteg for å komme dit den er i dag. Kvinners natur

Kvinnene og deres støttespillere på Stortinget måtte kjempe mot forestillinger om kvinners natur og trusler om familienes oppløsning. Både tilhengere og motstandere av kvinners stemmerett så på kvinner og menn som ulike. Motstanderne mente at stemmerett var imot kvinners natur og at det ville føre til at familier og hjem gikk i oppløsning. Det var mannens oppgave å bære byrdene ved å representere i politikken. Det ble uttalt i Stortinget at «disse Byrder vil vi ikke lægge over paa Kvinderne». Fra kirkehold ble det sagt at kvinnen ved å gjøre mannens gjerning «bliver et vanskabt Misfoster». Mens motstandere av kvinnestemmerett fryktet at kvinner ville forsømme sin rolle i familien, så forkjempere på kvinners «moderlighet» som et viktig bidrag til politikken, særlig i sosiale spørsmål. Kvinners annerledeshet var i følge Gina Krog «en grund mere til at give hende politiske rettigheter». På Stortinget ble det uttalt fra flere hold at utestengelsen av kvinner var til «Skade for Landets Udvikling». Gradvis utvidelse av stemmerettenDa Norge fikk sin uavhengighet fra Sverige i 1905 ble det holdt folkeavstemning over unionsoppløsningen. Men i denne «mandfolkavstemningen» fikk ikke kvinner delta. Gjennom et kraftfullt initiativ samlet flere kvinneforeninger nærmere 280 000 kvinners under1940

skrifter. Dette var et viktig steg i kampen for full stemmerett. Endelig fikk kvinner vist at de var modne for å delta i demokratiet. Statsminister Løvland uttalte at «Norske kvinners holdning i by og bygd i disse dager er et smukt blad i Norges historie og vil mektig bidra til å skaffe dem den rett de forlanger». Men stortingsflertallet ønsket en gradvis utvidelse av kvinners stem- disse Byrder vil merett. I 1901 fikk kvinner en beg- vi ikke lægge over paa Kvinderne renset stemmerett ved kommunevalg. Det ble innført begrenset stemmerett for kvinner ved stortingsvalg i 1907 og endelig full stemmerett ved stortingsvalg i 1913. Med seieren i 1913 ble Norge ett av de første landene i verden som fikk full stemmerett for kvinner. I 2013 vil vi feire kvinnestemmeretten. Regjeringenhar utnevnt en komité som står for arrangementer og tiltak over hele landet. I tillegg til aktiviteter som Stemmerettskomiteen har ansvaret for, har ulike institusjoner og organisasjoner, lag og foreninger, kommuner og fylker planlagt en rekke arrangementer. I denne brosjyren kan du lese om komiteens planer for året. Mange var med å kjempe fram Stortingets vedtak om stemmerett for kvinner 11. juni 1913. Stemmerettskomiteen ønsker å løfte fram noen av de viktigste kvinnene og den rollen de spilte.

{

1970

edith carlmar

eva kolstad

hanna kvanmo

gro h. bruntland

1980

rosemarie köhn

1990

2000

2010

2012

berit ovesen

ingrid alexandra

kristin lund

statsråd

høyesterettsdommer

ambassadør

statsminister

biskop

ubåtsjef

arverett til tronen

generalmajor

Kirsten Hansteen

Lilly Bølviken

Kirsten Ohm

Gro H. Brundtland

Rosemarie Köhn

Solveig Krey

Ingrid Alexandra

Kristin Lund

1945

1968

1975

1981

1993

1995

2004

2009

filmregissør

fylkesmann

parlamentarisk leder

statsadvokat

stortingspresident

oberst

gardesjef

trener herrefotball

Edith Carlmar

Ebba Lodden

Hanna Kvanmo

Ellen Holager andenæs

Kirsti Kolle Grøndahl

Berit Ovesen

Ingrid Gjerde

Gøril Kringen

1949

1974

1977

1983

1993

1999

2006

2011

prest

partileder , venstre

likestillingsombud

universitetsrektor

polfarer

brannsjef

oscarvinner

adm . dir i nho

Ingrid Bjerkås

Eva Kolstad

Lucy Smith

Liv Arnesen

Henriette Wisur-Olsen

Toril Kove

Kristin Skogen Lund

1961

1974

1979

1992

1994

1999

2007

2012

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

135

RØDT NYTNYT T RØDT T

136

avisdesign / våren 2013

8 #5| – 2013 #5 – 2013

#5 – 2013 #5 – 2013 | 9

utenriks

RØDT NYTTT RØDT NYT

New York, USA

USA på kanten av stupet Forfatter: brage aronsen Foto: j paxon

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

137

RØDT NYT T

10 #5 – 2013

utenriks

«OCCUPY WALLSTREET» I RESTEN AV VERDEN

ENGLAND: Britisk politi fjernet natt til tirsdag demonstrantene som siden oktober har ligget i telt utenfor St Pauls’s Ca-

ITALIA: Mandagens demonstrasjon blekner i sammenligning med demonstrasjonen 17. november i fjor da 30.000 møtte

thedral i London, i protest mot verdenskapitalismen. Demonstrantene, som tilhører protestbevegelsen Occupy London

fram for å protestere mot økonomisk ulikhet og gapet mellom fattig og rik i USA. – Det faktum at over 100 mennesker ble

Stock Exchange, gjorde knapt nok motstand.

arrestert i dag, viser at Occupy fortsatt er en del av debatten.

USA på kanten av stupet Betyr Occupy Wall Street-bevegelsen framveksten av en ny venstreside i USA? Rødt Nytt har møtt en av okkupantene, Dennis O’Neil. Kim-Andre Bjerke kim.bjerke@rodt nytt.com

ccupy Wall Street er en fellesbetegnelse på alle demonstrasjonene som begynte i New York rundt området Zuccotti Park høsten 2011. Siden den gang har Occupy Wall Street utvikla seg til en landsomfattende antikapitalistisk bevegelse. Dennis O’Neil, som er aktiv i Freedom Road Socialist Organization, har fulgt denne bevegelsen tett.

bensin på bålet. Det var også svært viktig at bevegelsen omfavna idéen om at den grunnleggende konflikten i samfunnet går mellom de superrike 1% og resten av oss, de 99%. Uttrykket om de 99% stammer tilbake til starten i 2011. – Den arabiske våren var før en viktig inspirasjonskilde og det har fungert begge veier. Når politiet angrep Zucotti Park sendte aktivister fra Kairo umid-

«SJØL OM VI SER MYE ENGSTELSE, DESPERASJON OG FRYKT, ER DET OGSÅ ANDRE FØLELSER I SVING. FOLK ER SINTE. » Massene mot de superrike – Oppfordringa til en langvarig protest mot de store bankene og pengedominansen i amerikansk politikk kom originalt fra den kanadiske organisasjonen Adbusters. Det begynte i det små, men så var det som om en krystall ble sluppet i en overmettet løsning i et kjemisk eksperiment. Det krystalliserte sinnet og misnøyen millioner av mennesker følte, forteller O’Neil. – I løpet av en ukes tid ble ordet spredt gjennom YouTube og sosiale media som Facebook, og til tross for øredøvende stillhet i dagspressa oppsto nye okkupasjoner og folk over hele landet holdt møter for å finne ut av hvordan de kunne kaste seg med. En rekke brutale politiangrep mot okkupantene ble filmet og mangfoldiggjort, noe som fungerte som

138

avisdesign / våren 2013

delbart solidaritetserklæringer, sjøl om hendelsene i USA ikke var i nærheten av de dødlige angrepene på den egyptiske demokratibevegelsen. Og det kan vi nok takke for. At vi slapp den samme type opptøyer og aggresjon. Hvorfor oppsto dette antikapitalistiske opprøret nå, så lang tid etter den økonomiske krisas utbrudd? – Jeg vil hevde at protestene er omtrent i rute. Under depresjonen i 1930-åra, som var enda dypere, tok det tre år etter krasjet i 1929 før de første tegna på motstand dukket opp i USA, i form av foreninger for arbeidsløse som krevde offentlig finansierte lettelser og kjempet mot utkastelser. Folk veit at ting ikke kommer til å bli bedre med det første og har en temmelig god idé om hvem som har skylda.

medlemmer av Occupy Wall Street protesterer i nærheten av Wall Street i New York 15 januar, 2013

– Det er fire år sida den økonomiske krisa brøyt ut. I følge de borgerlige økonomene var resesjonen over i juni 2009. Saken er at folk flest ikke merker noen forskjell. Det har ikke vært noen oppreisning for massene som ble ramma av arbeidsløshet og sammenbruddet i boligmarkedet. Vi snakker ikke bare om millioner av tvangssalg. I Nevada er mer enn 60% av alle boliglån det vi kaller underwater. Det betyr at lånetakerne skylder banken mer enn de kan selge huset for. Disse folka er fanga, de kan ikke en gang flytte for å finne arbeid, sier O’Neil.

av befolkninga anerkjenner Kongressen. Mange ser politikerne som pengegriske løgnere som gjør lite eller ingenting for folk de skal representere.

Hva slags rolle spiller fagbevegelsen nå i Occupy Wall Street-bevegelsen? – Fagforeningsaktivister over hele landet har lenge sett nye muligheter, men de har slitt med hvordan de skal respondere. Det plutselige utbruddet av Occupy Wall Street åpna nye dører. Fagforeningene elsker formuleringa om 99% mot 1% og de liker idéen om en massebevegelse mot Enorm mistillit markedsmakt og bankene. – Samtidig er de ikke komfortable med – Sjøl om vi ser mye engstelse, desperasjon og frykt, er det også andre følelser i sving. alle de aspektene ved Occupy-bevegelsen, Folk er sinte. Det vanligste slagordet i først og fremst spontaniteten, idéen om demonstrasjonene er Banks got bailed såkalt lederløs motstand og det direkte out. We got sold out! Folk veit at mens demokratiet som nå utøves ved allmøtene. deres liv har blitt mer usikre, har bank- Fagforeninger er gjerne hierarkiske organsjefene, de som faktisk ødela økonomien isasjoner og det er slike miljøer lederne blitt belønna med vanvittig velstand i ste- har blitt lært opp til å operere i. Dette er det for å bli etterforska og sikta for alle nytt og usikkert terreng for dem. Uansett sine forbrytelser. Det skaper avsky. En har mange vanlige medlemmer deltatt nylig meningsmåling viser at bare 11% i Occupy-aktiviteter og i by etter by har

#5 – 2013 11

utenriks

RØDT NYT T

FRANKRIKE: Occupy-bevegelsen spredte seg raskt over hele verden etter at den først oppsto som en teltleir i Zuccotti-

NORGE: Demonstranrene vil ta USA tilbake. De ser på Wall Street som et symbol på grådighet og alt som har gått galt i

DANMARK: Betyr Occupy Wall Street-bevegelsen framveksten av en ny venstreside i USA? Rødt Nytt har møtt en av ok-

parken i New York i fjor, i protest mot redningspakkene for bankene og det de kaller de 1 prosent som styrer. I Frankrike

USA.De mener skattepengene deres ble brukt til å redde bankene under finanskrisa, og nå ser de at banksjefene tar ut store

kupantene, Dennis O’Neil. Betyr Occupy Wall Street-bevegelsen framveksten av en ny venstreside i USA? Rødt Nytt har møtt

samlet nærmere 5000 demonstranter for å fortsette kampen.

bonuser. Mange har mistet jobbene og hjemmene sine.

en av okkupantene. Også i Danmark møtte protestanter opp.

#occupywallstreet Instagram

Twitter «We the people are the rightful masters of both Congress and the courts.» – Abraham Lincoln #occupywallstreet Under «Occupy Wall Street» la oss forkusere på hva vi vil ha og ikke hva vi ikke vil ha #occupywallstreet

Ship to Gaza treng pengar nu!

J. Paxton

Fakta • Occupy Wall Street er en rekke demonstrasjoner som begynte i New York City rundt området Zuccotti Park høsten 2011. • Protestene som var ble opprinnelig startet av den canadiske aktivistgruppen kalt Adbusters. • Deltagerne protesterer i all hovedsak mot sosial og økonomisk urettferdighet. • Innen den 12. oktober hadde demonstrasjonene spredd seg til minst 70 byer i USA. • Den 15. oktober 2011 deltok demonstranter over hele verden i protester mot finanseliten og politikere, dette inspirert av bevegelsen Occupy Wall Street i USA • Omtaler seg også som the 99 percent, folket – mot den ene prosenten som sitter med mesteparten av pengene og makten i USA i dag, som viktige ledere.

større lokale fagforeninger bidratt med viktig støtte og sårt tiltrengte ressurser. USA på kanten av stupet

jene deres, dette er alle faktorer som gjør Obama til favoritt i dag. Men hvis økonomien forverres ytterligere, for eksempel gjennom et sammenbrudd i Eurosonen Vilkåra for forandring med påfølgende konsekvenser for Wall Hvordan tror du denne Occupy-bevegelsen Street, vil alt se betydelig annerledes ut. vil påvirke Obamaadministrasjonen og Vi håper selvfølgelig på det beste og at det kommende valget? dette ikke vil ramme oss. – Her må vi først ta hensyn til to viktige – På samme viset som det har tatt tid faktorer: økonomien og republikanerne. for folk å innse hvor store problemer vi Den økonomiske utviklinga har vært for- har, har det tatt tid for Obama-effekten ferdelig, i hvert fall for de 99%. Normalt å avta. Støttespillerne hans knytta store ville det betydd en stor fordel for partiet håp til han. Han skulle stoppe krigene, få i opposisjon. økonomien på fote etter Bush’ resesjon og

«PÅ SAMME VIS SOM DET HAR TATT TID FOR FOLK Å INNSE HVOR STORE PROBLEMER VI HAR, HAR DET TATT FOR OBAMA-EFFEKTEN Å AVTA. » – Nå er det imidlertid slik at det partiet er republikanerne og kandidatene deres forut for primærvalgene er en merkelig gjeng. Kandidatenes underfundigheter, de åpenbare løgnene deres, den enda mer åpenbare lojaliteten til de 1% rikeste, særlig de som donerer millioner til kampan-

innlede en ny æra av politisk samarbeidsvilje. Ingen mener i dag at han har fått til dette. Noen skylder på republikanerne for å blokkere forsøkene hans, andre har bare avsky til overs for hele det politiske systemet som jeg forsåvidt skjønner godt avslutter han.

Ship to Gaza Norway arbeidar no intensivt for samle inn nok pengar til at ein norsk båt kan verte med neste internasjonale fredsflåte til Gaza. Det vi no treng er jo økonomisk støtte, seier Espen Goffeng, som er medlem av styringsgruppa for organisasjonen. Goffeng, som sjølv var ombord skipet Mavi Marmara under den første fredsflåta, har nylig utgitt boka Dødelig farvann, om Israels blodige bording av skipet 31. mai i fjor. I tillegg har han og vore initiativtakaren til å sende eigen norsk norsk båt med neste fredsfåte. Organisasjonen Ship to Gaza Norway vart formelt stifta i september og ei styringsgruppe, samt sju lokale arbeidsgrupper, har sidan dette jobba med å skaffe passasjerar, varer og pengar. Korleis ligg de an med arbeidet med å få sendt ein norsk båt? – Det meste er på plass, så vi reknar med å reise rundt månadsskifte mars/april. I tillegg blir det ei jo ny flåte til sommaren, seier Goffeng. Han legg ikkje sjul på at det no er pengar det står på. – Vi har nok passasjerar og varer, det er pengar vi treng. Difor legg vi no inn ein skikkelig innsamlingsinnspurt seier han. Kor mykje pengar vil de trenge for å få gjennomført dette? – Det kjem heilt an på kva type båt det blir, men vi reknar med at vi må skaffe halvannan million for å få det til. Vi har titta på ulike altenativer og ynskjer selvsagt å finne en så billig løysning som mulig.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

139

bokomslag

Konseptutvikling, design, tilrettelegging og presentasjon av smussomslag (løst omslag) til bok i romanformat. Du står fritt til å velge en skjønnlitterær bok (roman, novellesamling, krim, poesi) for voksne. Løsningen skal presenteres som dummy.

bokomslag mannen som elsket yngve

prosjekttype semester veileder

Våren 2011

Jesper Egemar

format materialer typografi

rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

MultiDesign Original 150g

Shonen Punk Sentinel

Illustrasjoner er egne, bilder er hentet fra colorbox og forfatterens egne pressebilder

Til denne oppgaven ønsket jeg å redesigne Tore Renbergs bok «Mannen som elsket Yngve» da dette er en bok jeg selv er veldig glad i. Jeg har i min løsning forsøkt å holde på den stemningen om hvordan det var å vokse opp på 80 tallet. Og skyene med lyv for å uttrykke det turbulente som foregår i en tenårings hode.

Coated FOGRA39

CMYK

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100

eksisterende bokomslag Ulike varianter av bokomslag for «Mannen som elsket Yngve»

142

bokomslag / våren 2011

skisser og tidligere utkast.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

143

fotografi av forside og rygg.

144

bokomslag / v책ren 2011

fotografi av forside, rygg og bakside.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

145

fotografi liggende og utsl책tt uten klaffer.

146

bokomslag / v책ren 2011

fotografi av klaffene.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

147

fotografi hele omslaget utsl책tt med klaffer.

148

bokomslag / v책ren 2011

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

149

bokomslag gjengitt i 100% størrelse.

bokomslag / våren 2011

Mannen som elsket Yngve

150

Tore Renberg

ÅRET ER 1990. Et tidspunkt da verden valgte å slutte for å begynne på nytt. Mens Gorbatsjov reiser på triumfferd omkring i verden går Jarle i andre klasse på videregående skole i Stavanger. Jarle spiller i band, han har en vakker kjæreste, han går med Palestinaskjerf og har sterke meninger om det meste. Han er en av dem som ikke vil være som alle andre. Så begynner en ny gutt på skolen, en “streiting” som det ikke er noe spesielt med. Men noe må det være likevel. For hvem er den merkelige Yngve? Det blir et møte som skal forandre alt for Jarle. Og for mange andre også. Tore Renbergs nye roman er en bredt anlagt historie om fascinasjoner og forelskelse, om å prøve å bli et menneske, om å komme seg inn i verden, om å elske sin mor og helst ville slippe å snakke med sin far.

Tore Renb

erg

ble født i Stavanger i 1972. Forfatteren debuterte i 1995 med kortprosaboken Sovende floke, som han mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden har han utgitt flere romaner og barnebøker, en prosasamling og en bok med collager. I 2004 ble han kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år. Romanen Mannen som elsket Yngve utkom i 2003, og den høstet begeistret mottakelse både i Norge og Sverige. TORE RENBERG

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

151

veifinning

Analysér kjøpesenterets anlegg og det eksisterende veifinnings-og skiltsystemet. Design et helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem for CC Gjøvik.

veifinning cc-gjøvik

prosjekttype semester veileder format materialer typografi rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

Våren 2013

Ole E. Wattne

Diverse

Pulverlakk på aliminium Frostet akryl PF Handbook

Alt er utformet av gruppens medlemmer

I vårt arbeide med å utvikle det nye systemet har vi brukt teknikker som personas og user journeys for å forsøke å skape et mer ergonomisk og brukervennlig system enn hva CC har i dag. Først og fremst hadde vi et sterkt ønske om at systemet skal gjøre det enklere for besøkende kunder å finne frem, som bidrar til en bedre opplevelse for alle brukere. Det er også viktig at det nye systemet fremstår som en helhetlig løsning som kan bidra til å skape en identitet. Dette ved at blant annet alle skiltene skal ha et felles preg slik at de er lette å kjenne igjen. Det var også viktig for oss å gøre det tydeligere for besøkende forholdet mellom parkeringsplan og etasjer, da dette er noe uklart i dagens situasjon. Vi har lagt vekt på at kunden skulle få en unik opplevelse av å benytte seg av senteret.

Coated FOGRA39

CMYK

C: 19 M: 100 Y: 90 K: 10

C: 51 M: 63 Y: 100 K: 16

C: 62 M: 92 Y: 0 K: 8

C: 0 M: 57 Y: 100 K: 0

C: 62 M: 92 Y: 0 K: 8

C: 85 M: 47 Y: 0 K: 0

C: 62 M: 92 Y: 0 K: 8

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 49

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 93

piktogrammer Piktogrammene vi utviklet tok utgangspunkt i fastsatte iso-standarder, men ble gitt særtrekk og unikheter tatt fra skriften. Vi kan se at blandt annet bokstaven “o” fra skriften vi brukte, altså PF Handbook har blitt videreført og benyttet som hode på piktogrammene. Ellers er vinkler og former fra utvalgte bokstaver videreført fra skriften og tilpasset programmene for å skape en helhet.

154

veifinning / våren 2013

% christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

155

farger Når vi skulle velge ut farger tok vi utgangspunkt i fargene i undergrunnssystemet i London og valgte ut de klarest definerte fargene. Vi ønsket å velge farger du tydelig kunne definere som «rød, grønn, blå» og lignende fremfor utydeligere blandinger som for eksempel «grønn-blå,gul-orange».

farger brukt på kart og butikkoversikt

farger brukt på skilter og i designmanualen

156

veifinning / våren 2013

PF Handbook Light Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå 0123456789-/?!.,()

skrift Skriften vi valgte å bruke heter PF Handbook og kommer i vekter fra Thin til Black. Vi valgte kun å benytte oss av henholdsvis Thin, Regular og Bold da vi ikke var nødt til å bruke flere for differensiering. Av disse tre har Regular og Bold blitt hyppigest brukt på både skilter, kart og butikkoversikt.

PF Handbook Light Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå 0123456789-/?!.,()

Vi ønsker å velge en skrift som var lettlest, egnet seg til formålet, men samtidig hadde noe ekstra og unikt ved seg for å bygge under på målet om å gi kunden en unik opplevelse. Etter ca 40 lesetester med tanke på avstander og størrelser falt valget på denne skriften. Den har også noen særegenheter på bokstaver som blant annet g og k som skiller den litt fra andre skrifter.

PF Handbook Light Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå 0123456789-/?!.,()

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

157

kartet Kartet vil variere i størrelser ut i fra hvor det plasseres. Kartet vil bli vist minst på baksiden av CCs senterguider som er bærbare versjoner av kartet brukerne av senteret kan hente ved informasjonsstasjoner. Her

203

307

veifinning / våren 2013

201

301

308

302

158

208

207

206

205

204 202

306

303

209

210

220 212

213

214

240

211

304

215

239

238

218 219

237

305

241

221

236

230

235

233

231

232

234

227

vil kartet vises i 210 x 297 mm. Kartet vil vises størst enkeltstående på informasjonstavlene i 580 x 780 mm.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

159

001

101 002

102

103

105

108

107

003

104

112

110

109

113 114

111

106

116

115 117

217

136

216

121

120

118

123 122

119

135

222

134

223

133

225

126

131

CC Mat

124

125

132

224

229

228

127

130

226

128

129

160

veifinning / våren 2013

KLÆR/SKO 102 Gina Tricot 103 Bianco Footwear 104 Catwalk 105 Brandstad eftf. 108 His & Hers 135 KappAhl 136 Indiska 201 Hennes & Mauritz 203 Cubus 204 Bik Bok 209 Dressmann 210 Kjelsrud Herre 215 Carlings 216 WOW 217 Name it 219 Zizzi 220 Økonomisko 223 Lindex 224 Engler & Cowboyer 229 Ruud til henne 230 Strique & Mique 233 Change 235 Vero Moda/Only/Jack & Jones 236 Vila 237 Backe Match 238 PM 239 Skoringen

HELSE/HUD/HÅR 109 Hair & There 111 The Body Shop 115 Esthetique 118 Apotek 1 126 Life 232 Madonnafrisørene 240 Vita 304 Madonnafrisørene (drop-in) 305 360° treningssenter

UR/OPTIKK/GULLSMED/ TILBEHØR 112 Glitter 113 Accessorize 117 Bjørklund gull og ur 125 Mestergull Westlie 205 Brilleland 207 Juvelen gullsmed 212 Morris 231 Walberg Synsam

MAT OG DRIKKE 107 Krutt espressobar 114 Burger King 119 Narvesen 124 CC Mat 130 Vinmonopolet 202 Poco Loco 208 Næss Bakeri og Kafé 221 La Baguette 222 Café Opus 305 Lasse Liten Cafe & Deli

HUS/HJEM OG ELEKTRONIKK 001 Hansen & Dysvik 002 Christiania Belysning 003 Hvit Tråd 101 Åhlens 116 Floriss 120 Telekiosken 121 Mester Grønn 123 Enklere Liv 127 Tilbords – Gjøvik Glassmag. 129 Nille 132 Kremmerhuset 218 Lucky Duck baderomsgleder 213 Eplehuset 225 Princess Interiør 226 Jernia 228 Black Design Shop 234 Expert Gjøvik 301 Clas Ohlson 302 Ta-Dáh interiør 306 Kid interiør

PARKERINGSHUS

FASILITETER Toalett Minibank Informasjon 307 CC Kapellet, stille rom

SPORT/FRITID 106 G-Sport 110 Swag 122 Fotobutikken.com 128 Norli 131 Økelsrud Leker 133 Notabene 134 Platekompaniet 206 Bennett Ferie 211 Dyrego’ 241 Toys ‘R’ Us 227 Torshov Bilrekvisita 303 Amundsen Sport

I butikkoversikten valgte vi å hovedsakelig ta utgangspunkt i nåværende inndeling som CC bruker i dag. Vi valgte derimot å ta bort kategorien som het “Øvrige” da denne kategorien ikke sier noe spesifikt om hva som befinner seg av denne. Vi snevret derfor denne inn til en kategori som vi kalte «Fasiliteter». I denne kategorien valgte vi å plassere alt som har konkret med CC å gjøre.

butikkeoversikten

Åpningstid 10:00 – 21:00 (18:00) CC Mat 09:00 – 21:00 (19:00) Vinmonopolet 10:00 – 18:00 (15:00)

Parkeringshus med 700 plasser

77 butikker, 8 spisesteder og 1250 gratis parkeringsplasser

Senterguide for CC Gjøvik

senterguide gjenngitt i 90% størrelse. På baksiden er det kart over senteret.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

161

skilter I vårt veifinningssystem skal man i utgangspunktet lage skilter som beregnet til å leses på en avstand på opp til 30 meter og derfor har skriften en x-høyde på 60 mm. På grunn av senterets mange ulike takhøyder kan det i enkelte tilfeller være aktuelt med både lengre og kortere leseavstander. Skiltets x-høyde vil dermed bestemmes av den nødvendige leseavstanden.

retningsskilt med 1 tekstlinje, gjengitt i 30% størrelse

retningsskilt med 1 tekstlinje og flere piktogrammer , gjengitt i 30% størrelse

retningsskilt med 2 tekstlinjer, gjengitt i 30% størrelse

retningsskilt toalett og toalettskilt med og uten pil, gjengitt i 30% størrelse

162

veifinning / våren 2013

x-høyde beskrevet til de ulike skiltene, gjengitt i 30% størrelse 1,5X

0,5X X

X 0,5X

1,5X

0,5X X

X 0,5X

1,5X

0,5X X 3X

X 0,5X

0,5X X

0,5X

X 0,5X

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

163

utendørsskilt til parkeringshus

x-høyde vist på utendørs parkeringsskilt X

X X

0,5X

2X X

2X X X

3X X

X X X X

164

veifinning / våren 2013

X X

senteroversikt gjenngitt i 15% størrelse.

høyde 2200 mm bredde 800 mm

2. etasje 302

303 305

301 304

308 307 306

202

204 209

201

210

211

241

205 206 207

203

240

239

238

208

237

236

235

234

212 233

213 214

218 219

220

221

232

230

215 216

227

231 229

217

228

226 222

103

104

223

224

225

105 106

101

102

107 108

002 001

109 110

111 136

135

134

133

132

131

130

129

003 112 113 120 119

114

121

125

126

127

128

123 122 115 116

117 124 118

KLÆR/SKO 102 Gina Tricot 103 Bianco Footwear 104 Catwalk 105 108 His & Hers 135 KappAhl 136 Indiska 201 Hennes & Mauritz 203 Cubus 204 Bik Bok 209 Dressmann 210 Kjelsrud Herre 215 Carlings 216 WOW 217 Name it 219 Zizzi 220 Økonomisko 223 Lindex 224 Engler & Cowboyer 229 Ruud til henne 230 Strique & Mique 233 Change 235 Vero Moda/Only/Jack & Jones 236 Vila 237 Backe Match 238 PM 239 Skoringen

MAT OG DRIKKE 107 Krutt espressobar 114 Burger King 119 Narvesen 124 CC Mat 130 Vinmonopolet 202 Poco Loco 208 Næss Bakeri og Kafé 221 La Baguette 222 Café Opus 305 Lasse Liten Cafe & Deli

UR/OPTIKK/GULLSMED/ TILBEHØR 112 Glitter 113 Accessorize 117 Bjørklund gull og ur 125 Mestergull Westlie 205 Brilleland 207 Juvelen gullsmed 212 Morris 231 Walberg Synsam HELSE/HUD/HÅR 109 Hair & There 111 The Body Shop 115 Esthetique 118 Apotek 1 126 Life 232 Madonnafrisørene 240 Vita 304 Madonnafrisørene (drop-in) 305 360° treningssenter

CC Mat

FASILITETER Toalett Minibank Informasjon 307 CC Kapellet, stille rom

PARKERINGSHUS

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

165

fotografi piktogramskilt og retningsskilt til toalett.

166

veifinning / v책ren 2013

fotografi piktogramskilt for toalett.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

167

informasjonsboksens utseende.

informasjonsboks med digital løsning på to sider og analog løsning på de resterende to. Størrelse er 220 x 80 cm. På hver side av skjermen vil det være 10 cm, slik at skjermen er 60 cm i bredden og 50 cm i høyden.

168

veifinning / våren 2013

startside av informasjonsboksen. På denne siden vil man automatisk få opp butikken i etasjen man er i og mulighet til å bla til ulike etasjer. I menylinjen finner vi en hjem-knapp som tar brukeren til startsiden, en «Min rute» hvor man selv har mulighet til å finne frem mellom butikker eller en rute fra hvor du befinner deg til en butikk, spisested og lignende. Ved å trykke på informasjonsknappen får man informasjon om hvordan bruke løsningen og om senteret som åpningstider. I søkfunksjonen kan man søke blant butikkene

KLÆR / SKO MAT OG DRIKKE

202

3. etasje

HUS / HJEM / ELEKTRONIKK SPORT / FRITID HELSE / HUD / HÅR FASILITETER

Hjem

210

211

241

205 206 207

203

UR / OPPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR

204 209

201

2. etasje

240

239

238

208

237

236

235

234

212

233

213 214

218 219

220

221

215

232 232

230

216

227

231 229

217

228

1. etasje

226 222

223

224

225 225

DU ER HER

KLÆR / SKO 201 Hennes & Mauritz

223 Lindex 224 Engler & Cowboyer

MAT OG DRIKKE 202 Poco Loco

203 Cubus

229 Ruud til henne

208 Næss Bakeri og Kafé

204 Bik Bok

230 Strique & Mique

221 La Baguette

209 Dressmann

233 Change

222 Café Opus

210 Kjelsrud Herre 215 Carlings

235 Vero Moda/Only/ Jack & Jones

216 WOW

236 Vila

217 Name it

237 Backe Match

219 Zizzi

238 PM

220 Økonomisko

239 Skoringen

UR / OPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR 205 Brilleland

HUS / HJEM / ELEKTRONIKK 218 Lucky Duck baderomsgleder 213 Eplehuset 225 Princess Interiør 226 Jernia

SPORT / FRITID 206 Bennett Ferie 211 Dyrego’ 241 Toys ‘R’ Us 227 Torshov Bilrekvisita

228 Black Design Shop

HELSE / HUD / HÅR 232 Madonnafrisørene

234 Expert Gjøvik

240 Vita

207 Juvelen gullsmed

FASILITETER Toalett

212 Morris 231 Walberg Synsam

PARKERINGSHUS

Min rute

Søk

Informasjon

butikkoversikt over butikkene i kategorien klær og sko.

KLÆR / SKO MAT OG DRIKKE

102 Gina Tricot

201 Hennes & Mauritz

224 Engler & Cowboyer

UR / OPPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR

103 Bianco Footwear

203 Cubus

229 Ruud til henne

104 Catwalk

204 Bik Bok

230 Strique & Mique

HUS / HJEM / ELEKTRONIKK

105 Brandstad e f.

209 Dressmann

233 Change

108 His & Hers

210 Kjelsrud Herre

135 KappAhl

215 Carlings

235 Vero Moda/Only/ Jack & Jones

136 Indiska

216 WOW

236 Vila

217 Name it

237 Backe Match

219 Zizzi

238 PM

220 Økonomisko

239 Skoringen

SPORT / FRITID HELSE / HUD / HÅR

223 Lindex

FASILITETER

Hjem

Min rute

Informasjon

Søk

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

169

interaktiv løsning av digital infoskjerm.

søkefunksjonen vil se slik ut før brukeren har begynt å skrive.

KLÆR / SKO MAT OG DRIKKE

Skriv inn søkeord

UR / OPPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR HUS / HJEM / ELEKTRONIKK

Q W

SPORT / FRITID

Ø Æ

HELSE / HUD / HÅR

Mellomrom FASILITETER

Hjem

Min rute

Søk

Informasjon

søkefunksjonen se rslik ut når brukeren har begynt å skrive. En liste med butikker som passer kriteriene vil dukke opp

KLÆR / SKO MAT OG DRIKKE UR / OPPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR HUS / HJEM / ELEKTRONIKK

Li Life Lindex

Q W

SPORT / FRITID

Ø Æ

HELSE / HUD / HÅR

Mellomrom FASILITETER

Hjem

170

veifinning / våren 2013

Min rute

Informasjon

Søk

interaktiv løsning av digital infoskjerm.

kart over rute vil komme opp da dette er valgt.

KLÆR / SKO MAT OG DRIKKE

DU HAR VALGT: 215 Carlings i 2. etasje

UR / OPPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR HUS / HJEM / ELEKTRONIKK 215

SPORT / FRITID HELSE / HUD / HÅR

P3 DU ER HER

DU SKAL HIT

Les av QR-koden med din mobil, dersom du endrer ruten, må du generere ny QR.

FASILITETER

Hjem

Min rute

Informasjon

Søk

digitale inforskjermer er alle vist i 30% størrelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

171

iphone skjermbilder av ulike funksjoner i app’en.

startsiden til CC app’en. Her ser man oversikt over de ulike kategoriene.

min rute er en side der man kan sette

fortsettelse på førstesiden av «min

sammen en rute fra butikk til butikk el-

rute». Også med oversikt over kartet. Man

ler fra en nåværende plassering til valgt

kan også zoome inn for å få bedre oversikt

plassering. Denne siden får man opp før

over butikkene.

man har valgt butikker med forklaring på hvordan man bruker denne funksjonen.

172

veifinning / våren 2013

min rute med kart som er zoomet inn.

fortsettelse pĂĽ forrige side scrollet ned for ĂĽ vise mer av kartet.

butikkoversikt over alle butikkene

butikkoversikt fortsettelse over alle

innenfor kategorien klĂŚr og sko med en

butikkene innenfor kategorien klĂŚr og sko

butikk som er utvalgt.

med en butikk som er utvalgt og mulighet til ĂĽ lage rute mellom valgte butikker.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

173

min rute der ulike butikker er valgt.

min rute der valgt rute er vist på kartet.

Med mulighet for å redigere rute.

mulighet til å endre rute ved å endre

avlesning av QR-kode fra infoskjermer

rekkefølge, ta bort og legge til butikker.

for å få ruten du har valgt på infoskjerm over på mobilen.

174

veifinning / våren 2013

fotografi av diverse sider fra designmanualen.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

175

fotografi av diverse sider fra designmanualen.

176

veifinning / v책ren 2013

fotografi av diverse sider fra designmanualen.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

177

implementering av skilter i og p책 parkeringshus.

178

veifinning / v책ren 2013

implementering av skilter ved inngang til senter fra parkeringshus og inne pĂĽ senteret

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

179

implementering av skilter inne p책 senteret fra tak og p책 vegg.

180

veifinning / v책ren 2013

implementering av skilter inne p책 senteret fra tak og p책 vegg.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

181

webside Lag en strategi for å bruke nettet som en markedsføringsarena for mediedesign-studiet. Skisser og utarbeid ett sett nettsider basert på webstandarder hvor du presenterer studiet. Sidene skalbasere seg på tankesettene «Mobil først» og «responsiv webdesign». Sidene skal kodes i korrekt HTML5 og CSS.

webdesign bachelor i mediedesign

prosjekttype semester veileder format materialer typografi

rettigheter

verktøy

om løsningen kildeprofil fargerom

Høsten 2012

Eivind A. Johansen

Responsiv

Web

Droid Serif Crete Round

Illustrasjoner er egne. Bilder ble levert ut som ressurser til oppgaven.Disse er tatt av ulike fotografer.

CSS

Jeg ønsket å utvikle en spennede og funksjonell webside på en enkelt side.

sRGB

C: 19 M: 100 Y: 90 K: 10

C: 51 M: 63 Y: 100 K: 16

C: 62 M: 92 Y: 0 K: 8

C: 0 M: 57 Y: 100 K: 0

C: 62 M: 92 Y: 0 K: 8

C: 85 M: 47 Y: 0 K: 0

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 93

skisser og tidligere utkast.

184

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

skisser og tidligere utkast.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

185

seksjon en av nettsiden med banner og meny. Vises også i mobilversjon.

BACHELOR I BACHELOR

MEDIEDESIG MEDIEDESIG mediedesign

etter hig

hva?

0 18 studiepoeng

hvem?

3år

UNIKT Bachelor i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik er en profesjonsrettet utdanning innen grafisk design (også kalt visuell kommunikasjon, grafisk kommunikasjon eller kommunikasjonsdesign). Studiet ble etablert i 2003 og er vel innarbeidet. Selv om utdanningen er praktisk og studentene ender opp med en forseggjort mappe med designprosjekter, skiller utdanningen seg ut fra de fleste utdanninger innen grafisk design – med en akademisk profil der designrelevant teori og skriftlig

186

webside / høsten 2012

kommunikasjon måte. Kritisk re jonsanalyse, krea trykksfull formg ingsevne – er alle designutøvelse. S sign og moderne

BACHELOR I

MEDIEDESIGN

GN GN

søknads frist

15.

hvorfor?

april

kontakt?

180 studiepoeng

år

kommunikasjon vektlegges på en systematisk og forpliktende måte. Kritisk refleksjon, etisk overveielse, informert situasjonsanalyse, kreativ konseptbygging, brukersentrert fokus, uttrykksfull formgivning, solid håndverk – og skriftlig framstillingsevne – er alle viktige og nødvendige aspekter ved moderne designutøvelse. Studiet har delt fokus på tradisjonell grafisk design og moderne informasjonsdesign.

søknads frist

15. april

vektlegges på en systematisk og forpliktende efleksjon, etisk overveielse, informert situasativ konseptbygging, brukersentrert fokus, utgivning, solid håndverk – og skriftlig framstille viktige og nødvendige aspekter ved moderne Studiet har delt fokus på tradisjonell grafisk dee informasjonsdesign.

Tilbake til toppen

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

187

seksjon to av nettsiden med banner og meny. Vises også i mobilversjon.

mediedesign

etter hig

hva?

hvem?

ETTER HIG

188

webside / høsten 2012

karriere

videre utdanning

Fullført studium kvalifiserer til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert yrkesutøvelse. For eksempel i designbyråer, reklamebyråer, kommunikasjonsbyråer, konsulentselskap som arbeider med webutvikling og interaksjonsdesign, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer og andre organisasjoner innen kultursektoren, kringkasting og grafiske produksjonsbedrifter. Etablering av egen designpraksis er også en mulighet.

Utdanningen, m skriftlig framstill til mastergradsst i inn- og utland sign ved Høgsko studenter fra me studenter – ved e skolen i Bergen o

hvorfor?

kontakt?

ETTER HIG

karriere

med sin akademiske profil og vektlegging av lingsevne, kvalifiserer på en særdeles god måte tudier innen design og visuell kommunikasjon – inkludert Master i brukersentrert mediedeolen i Gjøvik. De siste par årene har en rekke ediedesign på Gjøvik utmerket seg som mastereksempelvis Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgog University of Reading i England.

videre utdanning

Tilbake til toppen

Utdanningen, med sin akademiske profil og vektlegging av skriftlig framstillingsevne, kvalifiserer på en særdeles god måte til mastergradsstudier innen design og visuell kommunikasjon i inn- og utland – inkludert Master i brukersentrert mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. De siste par årene har en rekke studenter fra mediedesign på Gjøvik utmerket seg som masterstudenter – ved eksempelvis Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og University of Reading i England.grafisk design og moderne informasjonsdesign.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

189

seksjon tre av nettsiden med meny. Vises også i mobilversjon.

mediedesign

etter hig

hva?

hvem?

HVA? realistiske prosjekter

dyktige faglære

Bachelor i mediedesign er et helstøpt studium med indre sammenheng og progresjon. Sentralt i studiet er en kontinuerlig rekke av praktiske designprosjekter (fra første til siste semester). Det fokuseres både på analyse, konseptbygging, formgivning og håndverksmessig grundighet. De praktiske designprosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger – og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemdefinisjon som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe/sluttbruker og samfunnet rundt. En rekke av de praktiske designprosjektene er reelle prosjekter. De reelle prosjektene kan også gi deg eksterne designoppdrag slik at du også får erfaring fra bransjen. Dette er unike muligheter man ikke kan få hvor som helst og gjør seg på en CV til fremtidig arbeidssøking som arbeidsgiver vil sette høyt

De praktiske de av underveisvei veileder de pra designere, hvora høyt nivå. Den fa består våren 201 Christian Bergan ian (skriftdesign designer), første professor II Aud Jenssen (kalligr (informasjonsde leder Ole Lund Jan Michl (design Pahle (grafisk de (informasjonsde

STUDENTARBEIDER

190

webside / høsten 2012

FAG

hvorfor?

kontakt?

ere

esignprosjektene baserer seg på utstrakt bruk iledning i gjentatte omganger. Lærerene som aktiske designprosjektene er erfarne grafiske av et flertall er praktiserende heltidsdesignere på aglige kjernegruppen ved Bachelor i mediedesign 12 av følgende lærere: Førsteamanuensis II Ole n (grafisk designer), gjestelærer Veronika Burner), første amanuensis II Jesper Egemar (grafisk eamanuensis II Roger Erlandsen (fotohistorie), d Gloppen (grafisk designer), gjestelærer Helene raf), høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen esigner), førsteamanuensis og studieprogram(typografi og informasjondesign), professor II nhistorie og designteori), høgskolelektor II Vera esigner) og høgskolelektor Ole Edward Wattne esigner).

GOMRÅDER

HVA? realistiske prosjekter Bachelor i mediedesign er et helstøpt studium med indre sammenheng og progresjon. Sentralt i studiet er en kontinuerlig rekke av praktiske designprosjekter (fra første til siste semester). Det fokuseres både på analyse, konseptbygging, formgivning og håndverksmessig grundighet. De praktiske designprosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger – og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemdefinisjon som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe/sluttbruker og samfunnet rundt. En rekke av de praktiske designprosjektene er reelle prosjekter. De reelle prosjektene kan også gi deg eksterne designoppdrag slik at du også får erfaring fra bransjen. Dette er unike muligheter man ikke kan få hvor som helst og gjør seg på en CV til fremtidig arbeidssøking som arbeidsgiver vil sette høyt

dyktige faglærere De praktiske designprosjektene baserer seg på utstrakt bruk av underveisveiledning i gjentatte omganger. Lærerene som veileder de praktiske designprosjektene er erfarne grafiske designere, hvorav et flertall er praktiserende heltidsdesignere på høyt nivå. Den faglige kjernegruppen ved Bachelor i mediedesign består våren 2012 av følgende lærere: Førsteamanuensis II Ole Christian Bergan (grafisk designer), gjestelærer Veronika Burian (skriftdesigner), første amanuensis II Jesper Egemar (grafisk designer), førsteamanuensis II Roger Erlandsen (fotohistorie), professor II Aud Gloppen (grafisk designer), gjestelærer Helene Jenssen (kalligraf), høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen (informasjonsdesigner), førsteamanuensis og studieprogramleder Ole Lund (typografi og informasjondesign), professor II Jan Michl (designhistorie og designteori), høgskolelektor II Vera Pahle (grafisk designer) og høgskolelektor Ole Edward Wattne (informasjonsdesigner).

STUDENTARBEIDER FAGOMRÅDER

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

191

fortsettelse seksjon tre av nettsiden. Vises ogsĂĽ i mobilversjon.

192

webside / hĂ¸sten 2012

Tilbake til toppen

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

193

Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe/sluttbruker og samfunnet rundt. En rekke av de praktiske designprosjektene er reelle prosjekter. De reelle prosjektene kan også gi deg eksterne designoppdrag slik at du også får erfaring fra bransjen. Dette er unike muligheter man ikke kan få hvor som helst og gjør seg på en CV til fremtidig arbeidssøking som arbeidsgiver vil sette høyt seksjon tre av nettsiden med undermeny. Vises også i mobilversjon.

STUDENTARBEIDER

professor II Aud Jenssen (kalligr (informasjonsde leder Ole Lund Jan Michl (design Pahle (grafisk de (informasjonsde

FAG

grafisk design

Med hovedvekt på typografi, redaksjonell design og solid håndverk. Typografi kan defineres som design for lesing, og dreier seg om effektiv skriftspråklig kommunikasjon og budskapsformidling ved hjelp av visuell strukturering av tekst, visuell komposisjon og bruk av skrift som et artikulerende og ekspressivt virkemiddel. I studiet inngår oppgaver innen webdesign, bokdesign, tidsskriftdesign, avisdesign, emballasjedesign, kalligrafi og skriftdesign. Omfattende prosjekter innen strategisk design som visuell profilering av bedrifter og store arrangementer inngår også.

Med fokus på br allmenn nytte. B til design av kom sert på ulike form eksempel design interaksjonsmilj joner for web, le elektroniske bla av diagrammer design av bruksa veifinningssyste

essayskriving

Essayskriving inngår som en viktig aktivitet i utdanningen og sørger for effektiv formidling av fagstoff, fremmer kritisk refleksjon og analytiske ferdigheter og oppøver den skriftlige formuleringsevnen. Essayskriving kombinert med systematisk veiledning underveis i skriveprosessen fremmer også ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst – av avgjørende betydning for grafiske designere som arbeider med redaksjonell design.

194

webside / høsten 2012

Studiets systemat evante historiefag viktigere enn noe for å kunne gener av medieformer o utvikle gode desig sjonsmiljøer der k etablert. Og ikke m forhold til design unngå enkle opps ler uinformerte h

d Gloppen (grafisk designer), gjestelærer Helene raf), høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen esigner), førsteamanuensis og studieprogram(typografi og informasjondesign), professor II nhistorie og designteori), høgskolelektor II Vera esigner) og høgskolelektor Ole Edward Wattne esigner).

Erlandsen (fotohistorie), professor II Aud Gloppen (grafisk designer), gjestelærer Helene Jenssen (kalligraf), høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen (informasjonsdesigner), førsteamanuensis og studieprogramleder Ole Lund (typografi og informasjondesign), professor II Jan Michl (designhistorie og designteori), høgskolelektor II Vera Pahle (grafisk designer) og høgskolelektor Ole Edward Wattne (informasjonsdesigner).

FAGOMRÅDER

GOMRÅDER

STUDENTARBEIDER grafisk design Med hovedvekt på typografi, redaksjonell design og solid håndverk. Typografi kan defineres som design for lesing, og dreier seg om effektiv skriftspråklig kommunikasjon og budskapsformidling ved hjelp av visuell strukturering av tekst, visuell komposisjon og bruk av skrift som et artikulerende og ekspressivt virkemiddel. I studiet inngår oppgaver innen webdesign, bokdesign, tidsskriftdesign, avisdesign, emballasjedesign, kalligrafi og skriftdesign. Omfattende prosjekter innen strategisk design som visuell profilering av bedrifter og store arrangementer inngår også.

informasjonsdesign

rukervennlighet, inkluderende utforming og Begrepet informasjonsdesign refererer mplekse grafiske brukergrensesnitt, ofte bamer for brukersentrert systemutvikling. For n for digitale kommunikasjonsplattformer og jøer i form av brukergrensesnitt og applikasesebrett og mobil, design av papirbaserte eller anketter, design av informasjonsgrafikk i form og tematiske kart, design av rutetabeller og anvisninger. Og ikke minst design av skilt og emer for bygninger og uterom.

informasjonsdesign Med fokus på brukervennlighet, inkluderende utforming og allmenn nytte. Begrepet informasjonsdesign refererer til design av komplekse grafiske brukergrensesnitt, ofte basert på ulike former for brukersentrert systemutvikling. For eksempel design for digitale kommunikasjonsplattformer og interaksjonsmiljøer i form av brukergrensesnitt og applikasjoner for web, lesebrett og mobil, design av papirbaserte eller elektroniske blanketter, design av informasjonsgrafikk i form av diagrammer og tematiske kart, design av rutetabeller og design av bruksanvisninger. Og ikke minst design av skilt og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

teori og historie

tiske integrering av design- og praksisrelg er basert på premisset om at det i dag er ensinne å kjenne egen faghistorie. Blant annet ralisere og se latente sammenhenger på tvers og tidsperioder for på kreativt vis å kunne gnløsninger for e-bøker og digitale interakkonvensjoner eller standarder ennå ikke er minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert nhistorien og vår visuelle samtidskultur for å skriftløsninger, innholdsløse konvensjoner elhistoriske etterligninger.

Studiets systematiske integrering av design- og praksisrelevante historiefag er basert på premisset om at det i dag er viktigere enn noensinne å kjenne egen faghistorie. Blant annet for å kunne generalisere og se latente sammenhenger på tvers av medieformer og tidsperioder for på kreativt vis å kunne utvikle gode designløsninger for e-bøker og digitale interaksjonsmiljøer der konvensjoner eller standarder ennå ikke er etablert. Og ikke minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert forhold til designhistorien og vår visuelle samtidskultur for å unngå enkle oppskriftløsninger, innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske etterligninger.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

195

strategisk design som visuell profilering av bedrifter og store arrangementer inngår også.

av diagrammer design av bruksa veifinningssyste

fortsettelse seksjon tre av nettsiden med undermeny. Vises også i mobilversjon.

essayskriving

personlig

Utdanningen er veiledningsintensiv og bærer preg av et pedagogisk opplegg basert på konstruktiv kritikk og veiledning ansikt til ansikt. Studenter og lærere blir godt kjent med hverandre i løpet av studietiden, og det legges vekt på uformell coaching og rådgivning av enkeltstudenter. Studiet er svært populært og det er knapt frafall i løpet av de tre studieårene.

196

webside / høsten 2012

sammenhenger på tvers av medieformer og tidsperioder for på kreativt vis å kunne utvikle gode designløsninger for e-bøker og digitale interaksjonsmiljøer der konvensjoner eller standarder ennå ikke er etablert. Og ikke minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert forhold til designhistorien og vår visuelle samtidskultur for å unngå enkle oppskriftløsninger, innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske etterligninger.

og tematiske kart, design av rutetabeller og anvisninger. Og ikke minst design av skilt og emer for bygninger og uterom.

essayskriving Essayskriving inngår som en viktig aktivitet i utdanningen og sørger for effektiv formidling av fagstoff, fremmer kritisk refleksjon og analytiske ferdigheter og oppøver den skriftlige formuleringsevnen. Essayskriving kombinert med systematisk veiledning underveis i skriveprosessen fremmer også ferdigheter i redaksjonell

teori og historie

personlig Utdanningen er veiledningsintensiv og bærer preg av et pedagogisk opplegg basert på konstruktiv kritikk og veiledning ansikt til ansikt. Studenter og lærere blir godt kjent med hverandre i løpet av studietiden, og det legges vekt på uformell coaching og rådgivning av enkeltstudenter. Studiet er svært populært og det er knapt frafall i løpet av de tre studieårene.

Tilbake til toppen

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

197

seksjon fire av nettsiden med meny. Vises også i mobilversjon.

mediedesign

etter hig

hva?

hvem?

HVEM? Hva gjør du når du ikke er på skolen, hvor sover du og hvor spiser du? Å være student er mye mer enn bare studier, de fleste av døgnets 24 timer tilbringes utenfor lesesalen. Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) vil med sine tjenester gjøre sitt beste for at disse timene skal bli best mulig for deg som student.Som student vil du oppleve at Gjøvik har småbyens sjarm og storbyens muligheter. Veien er aldri lang til nærmeste storby,og vi er omgitt av en natur som gir unike muligheter for aktiviteter både sommer og vinter. Å være student er ikke bare et liv på lesesalen. Det faglige innholdet er viktig,

198

webside / høsten 2012

og et godt sosial endig for at din ede midler av se drevne aktivitet for alle; alt fra s aktivitet, kan du itetsgruppe. Like utstillinger? Stu lom. (Se SOPP fo

hvorfor?

kontakt?

HVEM?

lt miljø med aktiviteter og fellesskap er nødvstudiehverdag skal være komplett! Øremerkemesteravgiften tilbakeføres til ulike studentter, det er mye å velge i så her bør det være noe ski til sang. Skulle du likevel ikke finne “din” u jo få med deg flere å starte opp en ny aktiver du best en tur på byen, gå på kino, konsert, udentene i Gjøvik har mange tilbud å velge melor mer informasjon)

Hva gjør du når du ikke er på skolen, hvor sover du og hvor spiser du? Å være student er mye mer enn bare studier, de fleste av døgnets 24 timer tilbringes utenfor lesesalen. Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) vil med sine tjenester gjøre sitt beste for at disse timene skal bli best mulig for deg som student.Som student vil du oppleve at Gjøvik har småbyens sjarm og storbyens muligheter. Veien er aldri lang til nærmeste storby,og vi er omgitt av en natur som gir unike muligheter for aktiviteter både sommer og vinter. Å være student er ikke bare et liv på lesesalen.

Tilbake til toppen

Det faglige innholdet er viktig, og et godt sosialt miljø med aktiviteter og fellesskap er nødvendig for at din studiehverdag skal være komplett! Øremerkede midler av semesteravgiften tilbakeføres til ulike studentdrevne aktiviteter, det er mye å velge i så her bør det være noe for alle; alt fra ski til sang. Skulle du likevel ikke finne “din” aktivitet, kan du jo få med deg flere å starte opp en ny aktivitetsgruppe. Liker du best en tur på byen, gå på kino, konsert, utstillinger? Studentene i Gjøvik har mange tilbud å velge mellom. (Se SOPP for mer informasjon)

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

199

seksjon fem av nettsiden med meny. Vises også i mobilversjon.

mediedesign

etter hig

hva?

hvem?

HVORFOR?

Bachelor i mediedesign er egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon eller Studiespesia skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgsk diegrafikere med generell studiekompetanse eller realkompetanse. I praksis tas det hver plette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler. Opptak er basert på ka eneste unntaket er individuell vurdering av søkere over 25 år med realkompetanse). Opp eller opptaksprøver og intervju, slik som det oftest er for designutdanninger.

200

webside / høsten 2012

labber, studio og bibliotek

utveksling

Utdanningen er knyttet til Medieteknologilaboratoriet ved Avdeling for informatikk og medieteknikk og drar fordel av å befinne seg i omgivelser med en god teknisk infrastruktur. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang på velutstyrte mac-labber for papirbasert og elektronisk publisering, samt studioer og labber for stillbildeopptak, lyd- og videoredigering, fargestyringsøvelser og brukertesting. Høgskolens labber er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Biblioteket har en omfattende og stadig voksende samling av historisk og dagsaktuell faglitteratur innen typografi, grafisk design og informasjonsdesign. I tillegg abonnerer biblioteket på en lang rekke designfaglige og medietekniske tidsskrifter og årbøker. Campusbokhandelen fører et godt utvalg av designfaglig litteratur.

For femte semes plasser ved to pr vi har særlig god of Art and Desig of Reading (Typo også mulig å ta f siteter.

hvorfor?

kontakt?

HVORFOR Bachelor i mediedesign er egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for design. Utdanningen passer spesielt godt for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon eller Studiespesialisering med formgivningsfag på videregående skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgskoler. Det samme gjelder for typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller realkompetanse. I praksis tas det hvert år opp noen søkere som allerede har komplette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler. Opptak er basert på karakterer og generell studiekompetanse (det eneste unntaket er individuell vurdering av søkere over 25 år med realkompetanse). Opptak er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju, slik som det oftest er for designutdanninger.

r design. Utdanningen passer spesielt godt for alisering med formgivningsfag på videregående koler. Det samme gjelder for typografer og mert år opp noen søkere som allerede har komarakterer og generell studiekompetanse (det ptak er ikke basert på vurdering av portefølje

ster har Bachelor i mediedesign avtaler om restisjefulle britiske designutdanninger som de relasjoner til: Central Saint Martins College gn i London (Graphic Design) og University ography & Graphic Communication). Det er femte semester ved andre utenlandske univer-

labber, studio og bibliotek Utdanningen er knyttet til Medieteknologilaboratoriet ved Avdeling for informatikk og medieteknikk og drar fordel av å befinne seg i omgivelser med en god teknisk infrastruktur. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang på velutstyrte mac-labber for papirbasert og elektronisk publisering, samt studioer og labber for stillbildeopptak, lyd- og videoredigering, fargestyringsøvelser og brukertesting. Høgskolens labber er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Biblioteket har en omfattende og stadig voksende samling av historisk og dagsaktuell faglitteratur innen typografi, grafisk design og informasjonsdesign. I tillegg abonnerer biblioteket på en lang rekke designfaglige og medietekniske tidsskrifter og årbøker. Campusbokhandelen fører et godt utvalg av designfaglig litteratur.

Tilbake til toppen

utveksling For femte semester har Bachelor i mediedesign avtaler om plasser ved to prestisjefulle britiske designutdanninger som vi har særlig gode relasjoner til: Central Saint Martins College of Art and Design i London (Graphic Design) og University of Reading (Typography & Graphic Communication). Det er også mulig å ta femte semester ved andre utenlandske universiteter.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

201

seksjon seks av nettsiden med meny. Vises også i mobilversjon.

mediedesign

etter hig

hva?

hvem?

KONTAKT

Høgskolelektor Eivind Arnstein

202

webside / høsten 2012

Førsteamanuensis Ole Lund

hvorfor?

kontakt?

KONTAKT

HĂ¸gskolelektor Ole Edward Wattne

Tilbake til toppen

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

203

204

webside / høsten 2012

BACHELOR II BACHELOR

poeng

0 18 studie-

Bachelor i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik er en profesjonsrettet utdanning innen grafisk design (også kalt visuell kommunikasjon, grafisk kommunikasjon eller kommunikasjonsdesign). Studiet ble etablert i 2003 og er vel innarbeidet. Selv om utdanningen er praktisk og studentene ender opp med en forseggjort mappe med designprosjekter, skiller utdanningen seg ut fra de fleste utdanninger innen grafisk design – med en akademisk profil der designrelevant teori og skriftlig

hva?

april

15.

søknads frist

hvorfor?

kontakt?

3år

hvem?

MEDIEDESIGN MEDIEDESIGN etter hig

UNIKT

mediedesign

nettsiden vist på skjerm og simulert scrolling gjennom hele siden.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

205

dyktige faglærere

De praktiske designprosjektene baserer seg på utstrakt bruk av underveisveiledning i gjentatte omganger. Lærerene som veileder de praktiske designprosjektene er erfarne grafiske designere, hvorav et flertall er praktiserende heltidsdesignere på høyt nivå. Den faglige kjernegruppen ved Bachelor i mediedesign består våren 2012 av følgende lærere: Førsteamanuensis II Ole Christian Bergan (grafisk designer), gjestelærer Veronika Burian (skriftdesigner), første amanuensis II Jesper Egemar (grafisk designer), førsteamanuensis II Roger Erlandsen (fotohistorie), professor II Aud Gloppen (grafisk designer), gjestelærer Helene Jenssen (kalligraf), høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen (informasjonsdesigner), førsteamanuensis og studieprogramleder Ole Lund (typografi og informasjondesign), professor II Jan Michl (designhistorie og designteori), høgskolelektor II Vera Pahle (grafisk designer) og høgskolelektor Ole Edward Wattne (informasjonsdesigner).

realistiske prosjekter

HVA?

videre utdanning

karriere

ETTER HIG

206

webside / høsten 2012

april

15.

videre utdanning

3år

karriere

ETTER HIG

UNIKT

nettsiden vist på skjerm og simulert scrolling gjennom hele siden.

poeng

0 18 studie-

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

207

FAGOMRÅDER

STUDENTARBEIDER

dyktige faglærere

realistiske prosjekter

HVA?

208

webside / høsten 2012

FAGOMRÅDER

STUDENTARBEIDER

dyktige faglærere

realistiske prosjekter

HVA?

nettsiden vist på skjerm og simulert scrolling gjennom hele siden.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

209

dyktige faglærere

realistiske prosjekter

HVA?

210

webside / høsten 2012

STUDENTARBEIDER

nettsiden vist på skjerm og simulert scrolling gjennom hele siden.

målgruppe/sluttbruker og samfunnet rundt. En rekke av de praktiske designprosjektene er reelle prosjekter. De reelle prosjektene kan også gi deg eksterne designoppdrag slik at du også får erfaring fra bransjen. Dette er unike muligheter man ikke kan få hvor som helst og gjør seg på en CV til fremtidig arbeidssøking som arbeidsgiver vil sette høyt

FAGOMRÅDER

Jenssen (kalligraf), høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen (informasjonsdesigner), førsteamanuensis og studieprogramleder Ole Lund (typografi og informasjondesign), professor II Jan Michl (designhistorie og designteori), høgskolelektor II Vera Pahle (grafisk designer) og høgskolelektor Ole Edward Wattne (informasjonsdesigner).

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

211

informasjonsdesign

Med fokus på brukervennlighet, inkluderende utforming og allmenn nytte. Begrepet informasjonsdesign refererer til design av komplekse grafiske brukergrensesnitt, ofte basert på ulike former for brukersentrert systemutvikling. For eksempel design for digitale kommunikasjonsplattformer og interaksjonsmiljøer i form av brukergrensesnitt og applikasjoner for web, lesebrett og mobil, design av papirbaserte eller elektroniske blanketter, design av informasjonsgrafikk i form av diagrammer og tematiske kart, design av rutetabeller og design av bruksanvisninger. Og ikke minst design av skilt og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

grafisk design

FAGOMRÅDER

STUDENTARBEIDER

dyktige faglærere

realistiske prosjekter

HVA?

212

webside / høsten 2012

FAGOMRÅDER

STUDENTARBEIDER

dyktige faglærere

realistiske prosjekter

HVA?

nettsiden vist på skjerm og simulert scrolling gjennom hele siden.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

213

personlig

teori og historie

essayskriving

informasjonsdesign

grafisk design

214

webside / høsten 2012

nettsiden vist på skjerm og simulert

Essayskriving inngår som en viktig aktivitet i utdanningen og sørger for effektiv formidling av fagstoff, fremmer kritisk

Studiets systematiske integrering av design- og praksisrel-

teori og historie

essayskriving

informasjonsdesign

FAGOMRÅDER

designere, hvorav et flertall er praktiserende heltidsdesignere på høyt nivå. Den faglige kjernegruppen ved Bachelor i mediedesign består våren 2012 av følgende lærere: Førsteamanuensis II Ole Christian Bergan (grafisk designer), gjestelærer Veronika Burian (skriftdesigner), første amanuensis II Jesper Egemar (grafisk designer), førsteamanuensis II Roger Erlandsen (fotohistorie), professor II Aud Gloppen (grafisk designer), gjestelærer Helene Jenssen (kalligraf), høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen (informasjonsdesigner), førsteamanuensis og studieprogramleder Ole Lund (typografi og informasjondesign), professor II Jan Michl (designhistorie og designteori), høgskolelektor II Vera Pahle (grafisk designer) og høgskolelektor Ole Edward Wattne (informasjonsdesigner).

grafisk design

STUDENTARBEIDER

Det fokuseres både på analyse, konseptbygging, formgivning og håndverksmessig grundighet. De praktiske designprosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger – og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemdefinisjon som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe/sluttbruker og samfunnet rundt. En rekke av de praktiske designprosjektene er reelle prosjekter. De reelle prosjektene kan også gi deg eksterne designoppdrag slik at du også får erfaring fra bransjen. Dette er unike muligheter man ikke kan scrolling gjennom siden. få hvor som helst og hele gjør seg på en CV til fremtidig arbeidssøking som arbeidsgiver vil sette høyt

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

215

HVEM?

personlig

refleksjon og analytiske ferdigheter og oppøver den skriftlige formuleringsevnen. Essayskriving kombinert med systematisk veiledning underveis i skriveprosessen fremmer også ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst – av avgjørende betydning for grafiske designere som arbeider med redaksjonell design.

og et godt sosialt miljø med aktiviteter og fellesskap er nødvendig for at din studiehverdag skal være komplett! Øremerkede midler av semesteravgiften tilbakeføres til ulike studentdrevne aktiviteter, det er mye å velge i så her bør det være noe for alle; alt fra ski til sang. Skulle du likevel ikke finne “din” aktivitet, kan du jo få med deg flere å starte opp en ny aktivitetsgruppe. Liker du best en tur på byen, gå på kino, konsert, utstillinger? Studentene i Gjøvik har mange tilbud å velge mellom. (Se SOPP for mer informasjon)

evante historiefag er basert på premisset om at det i dag er viktigere enn noensinne å kjenne egen faghistorie. Blant annet for å kunne generalisere og se latente sammenhenger på tvers av medieformer og tidsperioder for på kreativt vis å kunne utvikle gode designløsninger for e-bøker og digitale interaksjonsmiljøer der konvensjoner eller standarder ennå ikke er etablert. Og ikke minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert forhold til designhistorien og vår visuelle samtidskultur for å unngå enkle oppskriftløsninger, innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske etterligninger.

216

webside / høsten 2012

HVEM?

personlig

essayskriving

nettsiden vist på skjerm og simulert scrolling gjennom hele siden.

ekspressivt virkemiddel. I studiet inngår oppgaver innen webdesign, bokdesign, tidsskriftdesign, avisdesign, emballasjedesign, kalligrafi og skriftdesign. Omfattende prosjekter innen strategisk design som visuell profilering av bedrifter og store arrangementer inngår også.

teori og historie

interaksjonsmiljøer i form av brukergrensesnitt og applikasjoner for web, lesebrett og mobil, design av papirbaserte eller elektroniske blanketter, design av informasjonsgrafikk i form av diagrammer og tematiske kart, design av rutetabeller og design av bruksanvisninger. Og ikke minst design av skilt og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

217

labber, studio og bibliotek

For femte semester har Bachelor i mediedesign avtaler om plasser ved to prestisjefulle britiske designutdanninger som vi har særlig gode relasjoner til: Central Saint Martins College of Art and Design i London (Graphic Design) og University of Reading (Typography & Graphic Communication). Det er også mulig å ta femte semester ved andre utenlandske universiteter.

utveksling

Bachelor i mediedesign er egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for design. Utdanningen passer spesielt godt for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon eller Studiespesialisering med formgivningsfag på videregående skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgskoler. Det samme gjelder for typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller realkompetanse. I praksis tas det hvert år opp noen søkere som allerede har komplette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler. Opptak er basert på karakterer og generell studiekompetanse (det eneste unntaket er individuell vurdering av søkere over 25 år med realkompetanse). Opptak er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju, slik som det oftest er for designutdanninger.

HVORFOR?

218

webside / høsten 2012

nettsiden vist på skjerm og simulert

HVORFOR?

HVEM?

Utdanningen er veiledningsintensiv og bærer preg av et pedagogisk opplegg basert på konstruktiv kritikk og veiledning ansikt til ansikt. Studenter og lærere blir godt kjent med hverandre i løpet av studietiden, og det legges vekt på uformell scrolling gjennom heleavsiden. coaching og rådgivning enkeltstudenter. Studiet er svært populært og det er knapt frafall i løpet av de tre studieårene.

personlig

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

219

Høgskolelektor Eivind Arnstein

KONTAKT

Høgskolelektor Ole Edward Wattne

utveksling

Førsteamanuensis Ole Lund

labber, studio og bibliotek

skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgskoler. Det samme gjelder for typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller realkompetanse. I praksis tas det hvert år opp noen søkere som allerede har komplette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler. Opptak er basert på karakterer og generell studiekompetanse (det eneste unntaket er individuell vurdering av søkere over 25 år med realkompetanse). Opptak er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju, slik som det oftest er for designutdanninger.

responsiv webside: mobilversjon. Vises sektor for sektor.

4:08 PM

BACHELOR I

4:08 PM

ETTER HIG

180 studie-

15.

poeng

april

år

ETTER HIG

karriere Fullført studium kvalifiserer til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert yrkesutøvelse. For eksempel i designbyråer, reklamebyråer, kommunikasjonsbyråer, konsulentselskap som arbeider med webutvikling og interaksjonsdesign, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer og andre organisasjoner innen kultursektoren, kringkasting og grafiske produksjonsbedrifter. Etablering av egen designpraksis er også en mulighet.

videre utdanning Utdanningen, med sin akademiske profil og vektlegging av skriftlig framstillingsevne, kvalifiserer på en særdeles god måte til mastergradsstudier innen design og visuell kommunikasjon i inn- og utland – inkludert Master i brukersentrert mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. De siste par årene har en rekke studenter fra mediedesign på Gjøvik utmerket seg som masterstudenter – ved eksempelvis Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og University of Reading i England.grafisk design og moderne informasjonsdesign.

HVA? realistiske prosjekter

220

webside / høsten 2012

4:08 PM

HVA? realistiske prosjekter

MEDIEDESIGN

søknads frist

dyktige faglærere

STUDENTARBEIDER FAGOMRÅDER

4:08 PM

HVEM?

4:08 PM

HVORFOR

4:08 PM

KONTAKT

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

221

vitenskapelig tidsskrift Det skal utvikles et design der den grafiske formen tilsier at det aktuelle tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk fagtidsskrift. Internasjonale sjangerkonvensjoner som gjelder for denne type tidsskrifter skal fĂ¸lges. Designet skal vĂŚre tidsriktig, ha et tiltalende formsprĂĽk samt ha hĂ¸y grad av praktisk funksjonalitet og brukervennlighet.

vitenskapelig tidsskrift design & culture

prosjekttype

Omslag Materie

semester veileder format materialer

typografi

rettigheter

verktøy

om løsningen

kildeprofil fargerom

Høsten 2011

Ole Lund

Diverse Omslag: MultiArt matt 250g Materie: MultiArt silk 130g

Omslag: Adelle Materie: Avenir Scala LF

Illustrasjonene er egne.

I denne oppgaven var det viktig for meg å lage et innbydende design som skapte nysjerrighet og interessenhos leseren.

Coated FOGRA39

CMYK

C: 0 M: 70 Y: 47 K: 0 C: 67 M: 0 Y: 32 K: 0 C: 31 M: 0 Y: 74 K: 0 C: 69 M: 44 Y: 18 K: 42

skisser og tidligere utkast.

224

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

skisser og tidligere utkast.

3 media reviews

articles

Designing Modern Childhoods: History, Space, and the Material Culture of Children reviewed by Amy F. Ogata

Longing and Belonging: Parents, Children, and Consumer Culture reviewed by Amy F. Ogata

â&#x20AC;&#x153;An Unused Esperantoâ&#x20AC;?: Internationalism and Pictographic Design, 1930-70

The Language of Things: Understanding the World of Desirable Objects reviewed by D.J. Huppatz

The Modern Eye: Stieglitz, MoMA, and The Art of The Exhibition, 1925-1934 reviewed by Mary Caroline Simpson

A Textbook Case: Design, Housekeeping, and Labor

The Grid Book reviewed by Katherine Feo Kelly

Adrian Frutiger Typefaces: The Complete Works; Martin Majoor and Sebastien Morlighem, Jose Mendoza y Almeida reviewed by Craig Eliason

Encoding Symbolism: Immateriality and Possibility in Design

keith bresnahan

david brody

mads nygaard folkmann

2. 2009 2010 VOL 1.

book reviews

volum 1 | issue 3 | August 2010

special issue: social medias

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

225

fotografi av detaljer pĂĽ omslag.

226

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

fotografi av omslag fra fire ulike 책rganger.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

227

fotografi av rygg for fire forskjellige ĂĽrganger.

228

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

fotografi av innmat med tittelside, kolofon og innholdsfortegnelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

229

fotografi av innholdsfortegnelse med detaljer fra artikler.

230

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

fotografi av innmat med detaljer fra artikkel og bokanmeldelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

231

omslag gjenngitt i 90% stĂ¸rrelse.

232

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

articles “An Unused Esperanto”: Internationalism and Pictographic Design, 1930–70 keith bresnahan A Textbook Case: Design, Housekeeping, and Labor david brody Encoding Symbolism: Immateriality and Possibility in Design mads nygaard folkmann

media reviews

Longing and Belonging: Parents, Children, and Consumer Culture reviewed by amy f. ogata

The Modern Eye: Stieglitz, moma, and The Art of The Exhibition, 1925–1934 reviewed by mary caroline simpson

Adrian Frutiger Typefaces: The Complete Works; Martin Majoor and Sebastien Morlighem, Jose Mendoza y Almeida reviewed by craig eliason

book reviews

Designing Modern Childhoods: History, Space, and the Material Culture of Children reviewed by amy f. ogata

The Language of Things: Understanding the World of Desirable Objects reviewed by d.j. huppatz

The Grid Book reviewed by katherine feo kelly

vol 1. 2011 design & culture

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

233

special issue: communication

the journal of the design studies

design culture

volume 1 | issue 1 | January 2011

234 articles “An Unused Esperanto”: Internationalism and Pictographic Design, 1930–70 keith bresnahan A Textbook Case: Design, Housekeeping, and Labor david brody Encoding Symbolism: Immateriality and Possibility in Design mads nygaard folkmann

media reviews

Longing and Belonging: Parents, Children, and Consumer Culture reviewed by amy f. ogata

The Modern Eye: Stieglitz, moma, and The Art of The Exhibition, 1925–1934 reviewed by mary caroline simpson

Adrian Frutiger Typefaces: The Complete Works; Martin Majoor and Sebastien Morlighem, Jose Mendoza y Almeida reviewed by craig eliason

book reviews

Designing Modern Childhoods: History, Space, and the Material Culture of Children reviewed by amy f. ogata

The Language of Things: Understanding the World of Desirable Objects reviewed by d.j. huppatz

The Grid Book reviewed by katherine feo kelly

vol 1. 2011

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011

design & culture

special issue: light

the journal of the design studies

design culture

volume 1 | issue 2 | April 2011

media reviews

Longing and Belonging: Parents, Children, and Consumer Culture reviewed by amy f. ogata

The Modern Eye: Stieglitz, moma, and The Art of The Exhibition, 1925–1934 reviewed by mary caroline simpson

Adrian Frutiger Typefaces: The Complete Works; Martin Majoor and Sebastien Morlighem, Jose Mendoza y Almeida reviewed by craig eliason

book reviews

Designing Modern Childhoods: History, Space, and the Material Culture of Children reviewed by amy f. ogata

The Language of Things: Understanding the World of Desirable Objects reviewed by d.j. huppatz

The Grid Book reviewed by katherine feo kelly

vol 1. 2011 design & culture

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

235

special issue: environment

the journal of the design studies

design culture

volume 1 | issue 3 | August 2011

236 articles “An Unused Esperanto”: Internationalism and Pictographic Design, 1930–70 keith bresnahan A Textbook Case: Design, Housekeeping, and Labor david brody Encoding Symbolism: Immateriality and Possibility in Design mads nygaard folkmann

media reviews

Longing and Belonging: Parents, Children, and Consumer Culture reviewed by amy f. ogata

The Modern Eye: Stieglitz, moma, and The Art of The Exhibition, 1925–1934 reviewed by mary caroline simpson

Adrian Frutiger Typefaces: The Complete Works; Martin Majoor and Sebastien Morlighem, Jose Mendoza y Almeida reviewed by craig eliason

book reviews

Designing Modern Childhoods: History, Space, and the Material Culture of Children reviewed by amy f. ogata

The Language of Things: Understanding the World of Desirable Objects reviewed by d.j. huppatz

The Grid Book reviewed by katherine feo kelly

vol 1. 2011

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011

design & culture

special issue: rocket science

the journal of the design studies

design culture

volume 1 | issue 4 | Desember 2011

Encoding Symbolism: Immateriality and Encoding Possibility Symbolism: in Design Immateriality and Possibility Design folkmann madsinnygaard

Adrian Frutiger Typefaces: The Complete Works; Adrian Frutigerand Typefaces: Complete Works; Martin Majoor SebastienThe Morlighem, Martin Majooryand Sebastien Morlighem, Jose Mendoza Almeida Jose Mendoza y Almeida reviewed by craig eliason

The Grid Book The Grid Book reviewed by katherine feo kelly

reviewed by katherine feo kelly

reviewed by craig eliason

A Textbook Case: Case: Design, A Textbook Design,Housekeeping, Housekeeping, and Labor and Labor david brody

The and The Art of The Modern ModernEye: Eye:Stieglitz, Stieglitz,moma, moma, and The Art of The Exhibition, 1925–1934 The Exhibition, 1925 –1934 reviewed by mary caroline simpson reviewed by mary caroline simpson

The Understanding the the The Language LanguageofofThings: Things: Understanding World World of of Desirable DesirableObjects Objects reviewed by d.j. huppatz

mads nygaard folkmann

david brody

“An Internationalism “AnUnused UnusedEsperanto”: Esperanto”: Internationalism and and Pictographic PictographicDesign, Design,1930–70 1930 –70 keith bresnahan keith bresnahan

Longing Parents, Children, Longing and andBelonging: Belonging: Parents, Children, and and Consumer Culture Consumer Culture reviewed by amy f. ogata reviewed by amy f. ogata

Designing Modern History, Space, Designing ModernChildhoods: Childhoods: History, Space, and the the Material Material Culture Culture of ofChildren Children reviewed by amy f. ogata reviewed by amy f. ogata

reviewed by d.j. huppatz

articles articles

media reviews media reviews

book reviews book reviews

vol 2. 2012 1. 2009 design & culture

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

237

special issue: social media

the journal of the design studies forum

design culture

volume 2 | issue 2 | January 2012

238 Encoding Symbolism: Immateriality and Encoding Possibility Symbolism: in Design Immateriality and Possibility Design folkmann madsinnygaard

The Grid Book The Grid Book reviewed by katherine feo kelly

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011

reviewed by katherine feo kelly

reviewed by craig eliason

A Textbook Case: Case: Design, A Textbook Design,Housekeeping, Housekeeping, and Labor and Labor david brody

The Language Understanding the the The LanguageofofThings: Things: Understanding World of World of Desirable DesirableObjects Objects reviewed by d.j. huppatz

mads nygaard folkmann

david brody

“An Unused Internationalism “An UnusedEsperanto”: Esperanto”: Internationalism and and Pictographic PictographicDesign, Design,1930–70 1930 –70 keith bresnahan keith bresnahan

Longing and Parents, Children, Longing andBelonging: Belonging: Parents, Children, and and Consumer Culture Consumer Culture reviewed f.. ogata reviewed by by amy amy f ogata

Designing Modern History, Space, Designing ModernChildhoods: Childhoods: History, Space, and the the Material Material Culture Culture of ofChildren Children reviewed f.. ogata reviewed by by amy amy f ogata

reviewed by d.j. huppatz

articles articles

media reviews media reviews

book reviews book reviews

vol 3. 2013 1. 2009 design & culture

special issue: mobile devices

the journal of the design studies forum

design culture

volume 3 | issue 3 | April 2012

Encoding Symbolism: Immateriality and Encoding Possibility Symbolism: in Design Immateriality and Possibility Design folkmann madsinnygaard

The Grid Book The Grid Book reviewed by katherine feo kelly

reviewed by katherine feo kelly

reviewed by craig eliason

A Textbook Case: Case: Design, A Textbook Design,Housekeeping, Housekeeping, and Labor and Labor david brody

The Understanding the the The Language LanguageofofThings: Things: Understanding World World of of Desirable DesirableObjects Objects reviewed by d.j. huppatz

mads nygaard folkmann

david brody

“An Internationalism “AnUnused UnusedEsperanto”: Esperanto”: Internationalism and and Pictographic PictographicDesign, Design,1930–70 1930 –70 keith bresnahan keith bresnahan

Longing Parents, Children, Longing and andBelonging: Belonging: Parents, Children, and and Consumer Culture Consumer Culture reviewed by amy f. ogata reviewed by amy f. ogata

reviewed by d.j. huppatz

articles articles

media reviews media reviews

book reviews book reviews

vol 4. 2014 1. 2009 design & culture

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

239

special issue: creative thinking

the journal of the design studies forum

design culture

volum 4 | issue 4 | August 2012

rygger med viderefĂ¸ring for kommende ĂĽr.

vol vol vol vol

4. 2011 3. 2011 2. 2011 1. 2011

4. 2012 3. 2012 2. 2012 1. 2012

4. 2013 3. 2013 2. 2013 1. 2013

4. 2014 3. 2014 2. 2014 1. 2014

4. 2011 3. 2011 2. 2011 1. 2011

design & culture

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

240

materie gjenngitt i 90% stĂ¸rrelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

241

design and culture

the journal of the design studies forum

Volume 4 / Issue 2 / March 2011

242

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

243

Stephen Eskilson, Eastern Illinois University, USA

Matt Ferrato, Westchester Community College, USA

+44 (0)1767 604951

by telephone

+44 (0)1767 601640

by fax

Bedfordshire SG18 8TQ

Biggleswade

Stratton Business Park

Pegasus Drive

Turpin Distirubution

C/o Customer Services

Denise Gonzales Crisp, North Carolina State University, USA Steven Heller, School of the Visual Arts, USA

Editorial:

Julia Hall, email: jhall@bergpublishers.com

Maud Lavin, School of the Art Institute of Chicago, USA

Sophia Basilevitch, email: sbasilevitch@bergpublishers.com

David Raizman, Drexel University, USA Anne-Louise Sommer, Denmark Design School, Denmark Sarah Teasley, Northwestern University, USA

Advertising and Subscriptions:

Ellie Graves, email: egraves@bergpublihers.com

Julis Hall, email: jhall@berpublishers.com

Miodrag Mitrasinovic, Parsons The New School for Design, USA

Pat Kirkham, Bard Center for the Decorative Arts, USA

Production:

Jamer Hunt, Parsonsthe New School for Design, USA

Michael Golec, School of the Art Institute of Chicago, USA

Ken Friedman, Swinburne University of Technology, Australia

Volker Fisher, Museum for Applied Art, Frankfurt, Germany

Haruhiko Fujita, Osaka University, Japan

inquires

Oxford OX4 1AW

81 St Clements Street

Berg Publishers

Alain Findeli, University of Montrèal, Canada

Alpay Er, Istanbul Technical University, Turkey

1st Floor, Angle Court

by mail

looking for rigorous and innovative critical frameworks to

Johanna Drucker, Univeristy of California, Los Angeles, USA

forces. Design and Culture examines these developments,

Leong K. Chan, University of New South Wales, Australia

at designandculture@bergpublishers.com

To submit an article for consideration please contact the Editor

sumissions

Forum.

Design and Culture is the official journal of the Design Studies

Peer-reviewed, full-color and handsomely designed throughout,

culture, geography, visual culture and political economy.

marketing, management, cultural studies, anthropology, material

probes design’s relation to other academic disciplines, including

a field that is increasingly interdisciplines, Design and Culture

design, as well as its discourse and representations. Covering

each issue. Moreover, in-depth essays analyze contemporary

for critique, the journal features a substantial reviews section in

explore «design» as a cultural phenomenon today. As a forum

largely unseen «edges»are increasingly becoming its driving

Anna Calvera, University of Barcelona, Spain

at the approprate fees. For information, write to

economic and cultural force grows, however, the design field’s

Adelia Borgers, Museum og the Brazilian Home, Brazil

This is the age of design. Even as recognition of its social,

aims and scope

Kristina Wilson, Clark University, USA

Bobbye Tigerman, Los Angeles Country Museum of Art, USA

exhibition review editors

Copies of individual articles may be obtained from the publishers

Gerry Beegan, Rutgers Univesity, USA

Tevfik Balcioglu, Izmir University of Economics, Turkey

Glenn Adamson, Victoria & Albert Museum, UK

editorial advisory board

Lucy Rosenburgh, State University of New York at Purchase, USA

Berg Publishers

www.bergjournals.com/designandculture

online

ISSN: 1754–7075

book review editors

managing editor

Peter Bilak, Typotheque Type Foundry, The Netherlands

www.ingentaconnect.com

One volum per annum

cgorman@siu.edu

reprints for mailing

Access your electronic subscriptions through

Three issues per volum

2011: volum 4

Full color images available online

subscription information

All book and exhibition review inquiries should be addressed to

Matt Soar, Concordia University, Canada

Amy Ogata, Bard Graduate Center for the Decorative Arts, USA

Carma Gorman, Southern Illinois University at Carbondale

Pekka Korvenmaa, University of Art and Design, Finland

editorial assistant

reviews editor

Guy Julier, Leeds Metropolitan Univetsity, UK

John Zukowsky, Intrepid Sea, Air & Space Museum, USA

Cameron Tonkinwise, University og Technology, Australia

Carma Gorman, Southern Illinois University at Carbondale

associate editors

Elizabeth Guffey, State University of New York at Purchase, USA

editor

244

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011

Democratic Design – Ikea, Die Neue Sammlung Reviewed by maddalena dalla mura Design for a Living World Reviewed by iben falconer Super Contemporary Reviewed by miranda zahedieh Design Real Reviewed by shirley surya

105

108

110

exhibition reviews

Roland Barthes, Mythologies d.j. huppatz

reconsidering

christina cogdell

Tearing Down the Grid

mads nygaard folkmann

Encoding Symbolism: Immateriality and Possibility in Design

david brody

A Textbook Case: Design, Housekeeping, and Labor

keith bresnahan

“An Unused Esperanto”: Internationalism and Pictographic Design, 1930–70

103

articles

contents

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

245

Allison J Pugh, Longing and Belonging: Parents, Children, and Consumer Culture Reviewed by amy f. ogata

Kristina Wilson, The Modern Eye: Stieglitz, MoMA, and The Art of The Exhibition, 1925â&#x20AC;&#x201C;1934 Reviewed by mary caroline simpson

125

127

Megan Prelinger, Another Science Fiction: Advertising the Space Race 1957â&#x20AC;&#x201C;1962 Reviewed by michael j. golec

Sharon Poggenpohl and Keiichi Sato (eds), Designing Integrations; Research and Collaboration Reviewed by audrey bennett

123

134

Hannah B. Higgins, The Grid Book Reviewed by katherine feo kelly

121

Heidrun Osterer and Philipp Stamm (eds), Adrian Frutiger Typefaces: The Complete Works; Martin Majoor and Sebastien Morlighem, Jose Mendoza y Almeida Reviewed by craig eliason

Deyan Sudjic, The Language of Things: Understanding the World of Desirable Objects Reviewed by d.j. huppatz

119

130

Marta Gutman and Ning de Coninck-Smith (eds), Designing Modern Childhoods: History, Space, and the Material Culture of Children Reviewed by amy f. ogata

book reviews

Objectified: The Meaning of Design Reviewed by elizabeth guffey

117

113

media review

246

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011

| volume 4, issue 2

article

photocopying permitted by license only

abstract Concerns about global warming are prompting architects to revise past practices for new “sustainable” strategies, owing to the fact that the building sector in the us is responsible for 48 percent of greenhouse gas emissions and total energy usage. Chief among these new strategies is biomtimetic design, although more recently, some leaders in computational architectural design are moving beyond biomimicry to “biosynthesis.” The most extreme of these forecast the imminent use of “genetic engineering” literally to grow living products, buildings, and cities. Matthias Hollwich and Marc Kushner of hollwichkushner in New York have dramatized on YouTube their award- winning Econic Design video, picturing Atlanta as “metreepolis” in the year 2108. Genetically altered kudzu vines become the “simulated ecosystem” of the new urban landscape; this living ecoscape produces its own energy through its genetically engineered photosynthetic structural material. This review of Econic Design critically analyzes the video’s narrative, showing that it reads in two directions. On the surface, it ostensibly promotes genetic engineering solutions for global warming, yet beneath the surface, a counter-narrative suggests similarities between promotions of these technologies and colonialist discourse, a similarity that places its means at odds with one major tenet of sustainability theory: social equity.

tearing down the grid

design and culture

» » » » » »

genetic engineering architecture sustainability high- tech environmentalism urban planning colonialism

keywords:

Christina Cogdell is an Associate Professor at the University of California at Davis who teaches art, design and cultural history. She is currently working on a new monograph on contemporary “generative architecture” in relation to the ideas of emergence, self-organization, and complex systems science.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

247

still image of from the video Econic Design: A New Paradigm for Architechture (2008), 3d Studio max and Adobe Photoshop. Image courtesy of hollwichkushner.

metreepolis

figure 1 hollwichkushner,

2. Ed Mazira, “2030 Challenge”, statistics available at http://architecture2030.org/ current_situation/building_sector.html (accessed January 16, 2010).

1. Econic Design: A New Paradigm for Architechture is available for viewing on YouTube at www.youtube.com/ watch?v=7vtKyFsUtW8 (accessed January 16, 2010). My thanks to Jenny Sabin and Peter Lloyd Jones, University of Pennsylvania, who first suggested the video to me and offered helpful critiques of my early analyses of it. Thanks also to Amelia Goerlitz at the Smithsonian American Air Museum and Martin Collins at the National Air and Space Museum for changes to present and receive comments on this project, March and May 2009.

tearing down the grid

In 2008, the architecture and concept design firm hollwichkushner created the 10-minute video Econic Design: A New Paradigm for Architecture for a competition sponsored by the History Channel to offer innovative visions for the future city of Atlanta.[ 1 ] Created in just seven days by Matthias Hollwich and Marc Kushner, with the help of a crew of students from Hollwich’s University of Pennsylvania architecture studio using the software 3D Studio max, the video subsequently won the ibm Engineering Innovation award and was featured on both The History Channel and at the 2008 conference of ted (Technology, Entertainment, Design), whose motto is “Ideas Worth Spreading.” Early on, the video establishes the current oil crisis that is prompting a search for high-tech alternative energy solutions. It then walks viewers through the scientific and technological innovations of the next century that culminate in the first urban “biogrid”: metreepolis – Atlanta in 2108 – “the city of the future.” Genetically engineered kudzu vines take Atlanta “off the grid.” They both clean the air by replacing carbon with oxygen through the process of photosynthesis, and serve as “power plants” as the energy from this process is harvested to power the city. The vines therefore offer a “twofer” solution to the current environmental problem that buildings consume 48 percent of the United States’ electricity and contribute a similar percentage of greenhouse gases to the atmosphere, a problem whose urgency has prompted recent debates in state and federal congresses across the nation.[ 2 ] A still of metreepolis from Econic Design (a hybrid neologism created by splicing “eco” from ecology with “icon”) thus offers a multivalent image for delving into the ways in which new scientific technologies namely, genetic engineering applied to “sustainable” architecture and urban design intersect with new visualization tools (Figure 1). Matthias Hollwich, in a 2009 interview with the author, described his role as an architect and concept

christina cogdell

design and culture

Interestingly, the video’s futuristic narrative subtly references past history, to an ambiguous end. I argue that the architects’ choice of kudzu, while ostensibly well suited to the southern region of Atlanta, Georgia, works double-time in a metaphorical role that ultimately undoes the video’s unquestionably forward-progressing narrative. This narrative on the surface rather glibly presents biotechnology wedded to architectural and urban design as a natural, environmentally friendly technofix to environmental problems created by Western expansion and industrialization. Presumably, the video won the ibm Engineering Innovation award based upon its surface narrative content, which heralds engineering solutions to environmental degradation. This narrative focuses viewers’ attention on positive possible outcomes attainable through new technologies, rather than on the serious environmental damage caused by technological industrialization. The word “technofix” carries both of these connotations but is more frequently used by critics with historical consciousness, who weigh the persistent, futurefocused, utopian rhetoric delivered by those promoting and profiting from new technologies against the negative impacts these technologies continue to produce in social, economic and environmental domains. This latter view runs as an undercurrent in the video in the form of a counter-narrative that critiques the colonialist ideals and technological triumphalism that historically led to our current predicament, with which the video opens. Hollwich and Kushner take turns narrating Econic Design, their voices matter-of-factly directing us into their vision of a biotech future that, at the outset, harkens backwards to an idealized primitive past. “Historically, humanity used to be in harmony with nature,” they tell us, admitting that “In our industrial age, we abused nature. Today,” however, “we try to create

econic design

designer to be just that: one who imagines through imaging. Actual realization of imaginary futures belongs in the hands of scientists and engineers, he said, who step by methodical step, year by year, create the techniques and technologies that transform the world with innovative solutions to today’s problems. Yet, consider also the history of the future – for just one example, Norman Bel Geddes’s Futurama exhibit depicting “the world of tomorrow” at the New York World’s Fair in 1939 – and the well-documented ways in which ideas about the future consistently reveal more about the sociopolitical and ideological contexts in which the ideas are created than about what the future actually holds. The still image of metreepolis reads on all these methodological levels and suggests their integral connectivity.

volume 4 / issue 2 / 2011

248

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011

3. It also has sparked heated replies from YouTube Viewers, who disagrees with its premise yet seemingly accept that this is Hollowich and Kushner´s actual position. For example, one viewer commented rather crassly, “WE will make the environment suit us?! You guys are certainly doing shrooms. This makes me want to puke. Balls, you got balls suggesting this nightmare. I´m not a nostalgic asshole either, but this is just... well, so white european of you.”

tearing down the grid

harmony through sustainability. Even as the weather changes, and worldwide resources are depleted, we predict that society won’t change its lifestyle to be in harmony with the environment, but rather we will use technology to change nature to be in tune with us.” This claim – accompanied by an image of a scientist towering over small genetically engineered plants in a greenhouse, showing man’s dominance over nature – baldly lays bare the rationale for yet another technofix, partially giving the lie to marketing rhetoric promoting the development of new green technologies.[ 3 ] The narrators present a timeline of scientific and technological discoveries strategically interspersed with the development of architectural applications, to the extent that architects, scientists and engineers become together the designers of the future. The sequence starts in 2006 with the scientific publication of “the first complete dna sequencing of a tree,” then shifts to university architectural laboratories that, between 2015 and 2022, develop “econic design” techniques that turn architecture into an “ecological performer.” Architectural researchers learn how to grow structures, implement living technologies, use structural material as nutrient and vice versa, and simulate ecosystems. In 2046, “scientists at mit” conducting cross-disciplinary research “integrate a photosynthetic protein with a solid-state electronic device, effectively turning [genetically] modified plants into electricity producers.” Less than twenty years later, the “National Office of Genomic Research, in collaboration with national universities, patents dna-manipulated trees that produce consumable electricity. They call them ‘power plants’ and begin prototype installation nationwide. After five years of growth, the manipulated kudzu vines provide eighty percent of buildings’ energy needs.” In the interim (2052), “eight years earlier than predicted,” “the Arctic Ocean is free of ice”; in 2073, “one hundred years after the oil crisis, opec declares worldwide fossil fuel reserves depleted.” Next, planners in Los Angeles – the quintessential city of the automobile and endless expansion of the sprawling urban grid – take the lead by implementing the “sequential erosion of street infrastructure to be replaced by a single layer of [genetically] enhanced bio-renewable moss.” By 2098, us cities adopt a “natural growth building code that follows the organic model of forests,” depicted with actual footage of a real forest at sunset that perhaps is superimposed with smog and tinted yellow (no actual evidence of human culture is shown). The next and final stage jumps ahead ten years to 2108, when kudzu “power plants” have overtaken and obliterated all evidence of actual nature (perhaps better described as “unenhanced

christina cogdell

design and culture

nature”), and the city of Atlanta becomes entirely a “simulated ecosystem.” In honor of this accomplishment, the city renames itself “metreepolis.” Take note of the emphases, lest you think Hollwich and Kushner are playing it straight. They could have spelled it “metreepolis,” but that would conform to the text and image of most “sustainability” marketing campaigns, suggesting a specious reformed humility in light of newfound recognition of the dominance of nature over the self and the fabric of the city. Rather, they hold firmly to their initial claim that, since humans won’t change their habits to be in touch with the environment, architects and other designers of the future “will use technology to change nature to be in tune with us.” They therefore accentuate the “me” and the “polis,” since all trees are actually gone, and nature has been replaced with “enhanced” nature, seemingly dictated and controlled by the economic and environmental needs of a self-centered city-state. This parody of sustainability lingo – which, in the design disciplines is almost invariably viewed through the lens of William McDonough’s Three e’s (environment, economy and social equity) – continues with their description of the social fabric of the city of the future, which waffles ambiguously between the old vertical hierarchies and what, under ideas of “sustainability,” should be (but in fact is not) a new horizontal harmony. Owing to the zoning laws of 2098, metreepolis is “Like a forest ... best understood in strata. At the top is a canopy, which captures energy from the sun and water from the clouds. The canopy stays low in open suburban areas and lifts off the ground in the dense remnants of urban downtown.” Thus far, business is as usual, as the “strata” shoots vertically upwards in the downtown economic sector, echoing the corresponding traditional socioeconomic divisions. However, this affirmation of the usual business class hierarchy is immediately retracted by the narrators: “No longer a twenty-first-century city of simple above and below, the city is blessed with a new datum that spreads urban life along a new dimension.” They describe how the inspiring landscape has “empowered its citizens to reclaim the urban scene in its entirety.” No longer a city composed of “segregated urban and suburban enclaves,” it has become a “carpet of demographic richness where different socioeconomic groups live in vertical harmony and mingle in the continuous horizontal public canopy.” (Italics mine.)[ 4 ] The sappy intonation of the narrator at this point makes this the cheesiest, and thus most unbelievable, assertion in the entire video. The kudzu “power plant” imagery and metaphor undo any semblance of future social equality the narrators feebly suggest. Granted, the steroid-

volume 4 / issue 2 / 2011

4. It seems to me to be in keeping with the Three Es of sustainability that their script should have stated “horizontal harmony”.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

249

7. Statistics and quote from wikipedia.org/wiki/kudzu. (accessed April 2, 2010).

6. Strauss (2000: 45-72); Merson (2000: 282-96); Newman (2000: 517-24); Moran et al. (2001: 505-26)

5. See David Nye, “Surveying the Ground” (in Nye 2003), on the history of the grid in the US for land demarcation.

tearing down the grid

studded kudzu vines rip at the vertical grid of twentieth-century skyscrapers, which, because their primary use is as corporate headquarters that maximize profit off of the land through industrialized nature, might be taken as representing the downfall of the corporate class hierarchy. Yet, at the same time, the horizontal grid of city streets (a Jeffersonian means of “democratically” organizing the West, actually created for quick surveying and sale) is uprooted and replaced by a freeform landscape of “enhanced biorenewable moss,” showing continued profitable manipulation of nature.[ 5 ] Farcical imagery of pedestrians walking arm in arm amidst zooming podcars guided by “swarm intelligence” belie the comforting newfound freedom that seemingly comes through trusting “advanced” technologies. Rather, like many nonnative species introduced through Western colonization and global trade that overran species native to local environments, genetically altered kudzu and moss threaten to totally consume the urban environment. In fact, kudzu is a highly invasive nonnative species first brought to the us from Japan for the 1876 Philadelphia Sesquicentennial Exposition. In the 1930s, it was cultivated by Civilian Conservation Corps workers in the American South as a ground-covering solution intended to halt erosion during the Dust Bowl – erosion instigated in part by industrialized farming techniques. It is one of the most unwanted species in the us for a number of reasons. First, it fails to succumb to the technofix of herbicides. Despite heavy chemical doses, it continues to grow at an inordinate rate of speed over the tops of trees and buildings (much like past colonial powers or contemporary “neocolonial” economic and gene-patenting strategies under globalization).[ 6 ] Furthermore, it has huge root tubers that anchor it deep in the soil (an apt metaphor for Western anthropocentrism and imperialist ideologies). Rather than encouraging biodiversity and equality (as global agribusiness, gene banks, and pharmaceutical companies working with genetic technologies claim), it subsumes other species completely and has produced “devastating environmental consequences.” Its cost, in lost crops and strategies of control, runs close to $500 million annually.[ 7 ] The architects’ choice of kudzu for “power plants,” as well as their rhetorical descriptions of its effects, bolsters this interpretation of a critical, metaphorical counter-narrative in the video. Kudzu “feeds off the historic fabric,” so that “the old forms and traces of the past become part of a growing organism. Through this combination,” they state, “the past is updated and preserved,” yet their imagery shows it in the process of being destroyed – the grid is, in fact, being torn down and replaced by a dubious “biogrid.” “The surviving twentieth-century buildings,” ostensibly those that

christina cogdell

design and culture

won out in the cultural struggle of survival of the fittest, before genetically engineered kudzu appeared on the scene at least, “have adapted to the biogrid and survive off the energy it provides” (assimilating themselves to economic domination and the trickles it provides). Does their phrase “biogrid” refer to the kudzu, which grows in anything but a gridlike pattern, or rather to the so-called rational ordering and control of nature by Western scientists, architects, and urban planners, symbolized by the grid and genetic engineering, which has become so endemic and so pervasive as to become invasive? The video ends with a sequence of three stark black-and-white diagrams showing the evolving relationship between nature and man. In the first, a human stick figure stands next to and under a tree twice as tall as he is. In the middle, the man has become twice as tall as the tree, which has shrunk in size, symbolizing the historic control of nature through agriculture. The final diagram shows a large-scale man holding the diminutive tree in his hand, symbolizing man’s full control over nature through genetic engineering. The narrative boldly proclaims: “We believe that only through progress we can undo the damage of the past. Recent discoveries such as the shift from technical to biological innovation make us hopeful that this is possible,” although their preceding imagery challenges a straightforward interpretation of this claim. They continue, “It is the responsibility of architects, engineers, and visual artists to communicate and promote these new ecological ideas with econic design, to surpass sustainability, to create an entirely new conception of the way people interact with the natural world” (italics mine). These diagrams – the only purely black-and-white diagrams in the video – seem to imply the forward march of time and “progress.” They move from the past (industrialization, pollution, environmental degradation) to the future (scientific technofixes using biotechnology to theoretically and physically fuse nature and culture/architecture). Further, they demonstrate the architects’ initial declared strategy of using technology to change nature to be in tune with humanity, rather than the other way around. Yet the relationship they depict is not new at all. Rather, it is the historic Western anthropocentric stance that considers nature as resource for human needs, placing Western humanity at the center, which proposes technology as the key defining element of “progress,” which upholds faith in the technofix as the only alternative to past problems created by “progress.” Furthermore, these diagrams showing the anthropocentric superposition of humans over nature – in the name of “sustainability” – could be interpreted as depicting the current stated need by pharmaceutical companies and those

volume 4 / issue 2 / 2011

250

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011

8. Hollwich interview with the author, February 2009, Philadelphia; on Venter, see www.synthelicgenomics.com (accessed April 2, 2010)

tearing down the grid

in favor of gene-patenting to “conserve” the earth’s biodiversity in order to “benefit humanity” through better drugs and higher-yield, disease-resistant crops. Yet, the benefits and the profits of these technologies undoubtedly have conferred more to white Western humanity (now seen as a dichotomy between North and South, rather than East and West), which by and large continues to position itself as dominant over nature as well as over peoples it once deemed “closer to nature,” those in “developing” nations.[ 8 ] The dual beliefs of Western ethnocentrism, as a major facet of colonialism, and faith in the technofix as paths to the so-called “progress” of “humanity” run very deep – deeper in fact than the tubers that tenaciously anchor kudzu’s almost unstoppable growth. Econic Design’s narrative thus reads effectively both forwards and backwards: as a face-value prediction showing the rise of genetic architecture and energy-harnessing biotechnologies that may take cities “off the grid,” and, in reverse, as a critique of these efforts considering historical precedents, one that effectively tears down “the grid.” It is an “idea worth spreading” (as the organizers of the ted Conference judged it for inclusion), one that ostensibly promotes corporate and national “green” biotech solutions to environmental problems. At the same time and much more subtly, it critiques the “progress” of Western domination of nature through colonialism and failed technofixes. Yet, ultimately, it is difficult to discern where Hollwich and Kushner stand. Despite the critique they level in the video, in conversation, Hollwich spoke readily of future collaborations with Craig Venter and his new company Synthetic Genomics; he met Venter at the ted conference in 2008. He presented himself as very ready to cooperate with those promoting these technologies in order to “ride the wave” of sustainability. As an image for a different project – their Skygrove concept design – suggests, we can literally imagine the two “eco-adventurers” in the boat as Hollwich and Kushner, ready to capitalize through corporate collaborations on high-tech innovations such as metreepolis or the creation of their mangrove-inspired skyscraper, whose “roots” can weather any weather, especially that which is “predictably unpredictable,” tornadoes and rising sealevels included. Even here, though, their humorous imagery of urban rafts for global warming and skygroves “designed to house corporations” undermines a straightforward reading; the Skygrove resembles a moving Imperial Walker from Star Wars. Like the Yes Men – though just a bit less sincere – Hollwich and Kushner position themselves on the fence in order simultaneously to appeal to and provoke both sides. On the one hand, those who share the view that genetic biotechnologies and gene patenting offer the best route

christina cogdell

design and culture

Strauss, Joseph. 2005. “Patents on Biomaterial – A New Colonialism or a Means for Technology Transfer and Benefit-Sharing?” In F. Thiele and R. E. Ashcroft (eds) Bioethics for a Small World, pp. 45–72. Berlin: Springer.

Nye, David. 2003. “America as Second Creation: Technology and Narratives of New Beginnings.” Cambridge, ma: mit Press.

Newman, Stuart. 2000. “The Role of Genetic Reductionism in Biocolonialism.” Peace Review, 12(4): 517–24.

Moran, Katy et al. 2001. “Biodiversity Prospecting: Lessons and Prospects.” Annual Review of Anthropology, 30: 505–26.

Merson, John. 2000. “Bio-Prospecting or Bio-Piracy: Intellectual Property Rights and Biodiversity in a Colonial and Postcolonial Context.” In Nature and Empire: Science and the Colonial Enterprise. Osiris, 2nd Series 15: 282-96.

Cogdell, Christina. 2009. Interview with Matthias Hollwich, Hollwichkushner Architecture and Concept Design, Philadelphia, Pennsylvania, February.

references

to protecting the earth’s biodiversity and solving environmental problems can find a narrative in Econic Design that is worth championing. On the other hand, those who oppose these technologies and characterize their attendant economic and legal strategies as tending towards “neocolonialist” “biopiracy” can pride themselves on seeing beneath the video’s narrative surface. In between these two, perhaps, lies a third interpretive option for those of a liberal persuasion who critique social inequalities but still believe in the need for scientific technofixes to social and environmental problems and perhaps this best describes the position that the architects occupy.

volume 4 / issue 2 / 2011

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

251

David B. Bermann Berkely, CA; New Riders, 2009 English Print (paperback) 192 Illustrations, appendices, notes, index US$19.99

Audrey Bennett is associate Professor of Graphics, Rensselear Polytechnic Institute, Troy, ny, usa. bennett@rpi.edu

price

contains

pages

mediatype

language

published

author

volume 4, issue 2

| photocopying permitted by license only

After nearly half a century of discourse on the need for a social conscience in design, starting with the First Things First Manifesto of 1964, professional designers might already be aware that they, too, can contribute to changing the world for the better. If, indeed, they have this understanding, then, as the author suggests in the introduction, they do not have to read Do Good Design: How Designers Can Change the World. They can simply skip to the last section of the book and find out where to take an online pledge to do as the book’s title suggests and commit to using 10 percent of their professional time to repair the world – with a global online community to witness their pledge and perhaps even hold them accountable. If, however, professional designers are not yet convinced of the role design (particularly graphic design) can play in improving humanity and its environment, then they may be after reading this book in its entirety – starting with page vi, which discusses how the book itself is an exemplar of environmentally responsible design. In his first book, David B. Berman, Vice President for icograda and a Canadian strategic design consultant, argues (following Victor Papanek) that designers have contributed to the world’s current environmental and economic crisis by using their creativity to manufacture visual lies and deceive the public into buy-

Reviewed by audrey bennett

do good design: how designers can change the world

book reviews

design and culture

ing more than they need. The first and largest section of the book, titled “The Creative Brief,” presents a plethora of evidence to support the claim. In seven of the book’s twelve chapters, Berman mercilessly critiques a shocking collection of print ads, corporate brands and signs as promoting overconsumption, thereby overwhelming the environment with unnecessary and unrecyclable waste. Berman persuasively argues that these exemplars exploit women and children, and make children and adults around the world adopt self-destructive habits such as smoking, drinking, and eating junk. Should a bottle of Coca-Cola really be perceived as having the same value in Africa as an anti-malaria pill, as their similar prices suggest? The second section of Do Good Design presents a corrective to the problem of designers’ contributions to overconsumption. According to Berman, designers who are skilled at manipulating visual language to sell things can, if they wish, become movers and shakers in society’s reconstruction. The difference between the two is simply a matter of choice, and Berman exhorts practitioners to choose the latter for the good of society, because he thinks the survival of the design profession is at stake. As citizens become more visually literate, socially conscious, and environmentally responsible, Berman contends, they will begin to hold professionals accountable for unethical and socially and environmentally irresponsible acts. In Canada, for instance, practitioners in Ontario can lose their certification if a citizen files a grievance against them for unethical practice. Do Good Design: How Designers Can Change the World says to a world of readers – designers and nondesigners alike – that design leaders around the world, collectively, are putting their profession in order. Berman encourages local designers to get involved in local and global initiatives that support socially and environmentally responsible practice. He urges readers to join national and international organizations for graphic designers, like the International Council of Graphic Design Associations (icograda), The Society of Graphic Designers of Canada (gdc) and the aiga: The Professional Association For Design, all of which have adopted codes of ethics and/or standards for professional practice that their members can elect to follow. And, if you live in Switzerland or Norway, Berman urges you to get certified (although it is unclear from this book whether or not certification in those countries actually requires a pledge to adopt an ethical and environmentally responsible practice). Berman also urges professionals to submit work to the Design Cares competition in Canada, which awards design outcomes that please society and not just the eye. Even though many of Berman’s critiques of the design profession have been made before by other writers, his concrete suggestions for action distinguish his book from others on the market, and make his text a useful resource for

volume 4 / issue 2 / 2011

252

vitenskapelig tidsskrift / høsten 2011 Dr. Robert Anthony Berkely, CA; New Riders, 2009 English Print (paperback) 201 Illustrations, appendices, notes, index US$19.99

Dr. Robert Anthony is associate Professor of Graphics, Rensselear Polytechnic Institute, Troy, ny, usa. anthony@rpi.edu

price

contains

pages

mediatype

language

published

author

Reviewed by michael j. golec

all your worries solved

those designers who would like to use their skills to Do Good. Berman urges those Do Good designers to visit davidberman.com/dogood, take the pledge, find resources, and actively join the design movement underway to change the world for the better and sustain the profession of design. After nearly half a century of discourse on the need for a social conscience in design, starting with the First Things First Manifesto of 1964, professional designers might already be aware that they, too, can contribute to changing the world for the better. If, indeed, they have this understanding, then, as the author suggests in the introduction, they do not have to read Do Good Design.

reviewed by audrey bennet

do good design

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

253

#10

brosjyre

I denne oppgaven skulle vi ta utgangspunkt i manuset til foldern «Digital mediebruk» å gjøre om denne til en flott og funksjonell brosjyre for innlandshøgskolene. Vi kunne behandle innholdet fritt å introdusere forbedringer der det var nødvendig.

brosjyre digital mediebruk

prosjekttype semester veileder format materialer typografi rettigheter

verktĂ¸y

kildeprofil fargerom

HĂ¸sten 2010

Ole Lund

150 x 210 mm

MultiArt Silk 170g

Miso Fedra Illustrasjoner er egne

Coated FOGRA39

CMYK

C: 100 M: 0 Y: 0 K: 0 C: 0 M: 100 Y: 0 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 100 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100

fotografi av brosjyren forfra.

256

brosjyre / hĂ¸sten 2010

fotografi av brosjyren med front og bak og fĂ¸rste side.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

257

fotografi av brosjyrens innmat

258

brosjyre / hĂ¸sten 2010

fotografi av brosjyrens klaffer og bakside.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

259

fotografi av detaljer av brosjyrens innmat .

260

vitenskapelig tidsskrift / hĂ¸sten 2011

fotografi av brosjyrens forside.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

261

262

brosjyre / høsten 2010

www.hihm.no

www.hil.no

www.hig.no

Ingunn Schult, Høgskolen i Hedmark Tlf: 62 43 04 10 Epost: ingunn.schult@hihm.no

Toril Schulstok, Høgskolen i Lillehammer Tlf: 61 28 80 20 Epost: toril.schulstok.hil.no

Astrid Stadheim, Høgskolen i Gjøvik Tlf: 61 13 54 16 Epost: astrid.stadheim@hig.no

www.hig.no

for deg som ønsker å gjøre jobben mer spennende og innholdsrik ved å kunne tekst, lyd bilde og IT.

HIG

Grafisk kommunikasjon • Typografisk design • Medieelementer • Informasjonsstruktur

KONTAKTPERSONER:

Professor Rune Hjelsvold, Høgskolen i Gjøvik Tlf: 61 12 51 84 Epost: rune.hjelsvold@hig.no

FAGLIG ANSVARLIG:

Kontakt

HØST 2011

brosjyrens for og bakside gjengitt i 100% størrelse.

HIL

60 studiepoeng Søknadsfrist 15 mai

Lyd – musikk og tale • Programvare • Musikalske virkemidler • Publisering og distribusjon

Digital mediebruk

VÅR 2012

brosjyrens andre og tredje side gjenngitt i 100% størrelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

263

264

brosjyre / høsten 2010

Høgskolen i Gjøvik med sitt sterke grafiske miljø

Du har nå sjansen til å utnytte kompetansen hos de enkelte med kompetanse på lyd + Høgskolen høgskolene ved iatHedmark man kombinerer og utnytter de fagmiljøene som allerede er etablert rundt Mjøsa. Vi har Høgskolen i Gjøvik med sitt sterke grafiske miljø, Høgskolen i Lillehammer med stor kompetanse innen TV-produksjon og Høgskolen i Hedmark med kompetanse på lyd.

TV-produksjon

innlandshøgskolene? + Høgskolen i Lillehammer med stor kompetanse innen

Hvorfor

Du har nå sjansen til å utnytte kompetansen hos de enkelte høgskolene ved at man kombinerer og utnytter de fagmiljøene som allerede er etablert rundt Mjøsa.

Hvorfor innlandshøgskolene?

Studiet inneholder 4 moduler som gir 15 studiepoeng hver. For å lese mer om hva hver modul inneholder se inndelingene på klaffene til høyre. Disse forteller også ved hvilket studiested modulene vil foregår. Med andre ord vil siste semester kunne gjennomføres på det av studiestedene studenten ønsker.

Faglig innhold

• •

Den teknologiske utviklingen – der mediene digitaliseres og konvergerer – medfører krav –tilder kompetanseheving blant og dem Den teknologiske utviklingen mediene digitaliseres som jobber med medier. Høgskolene i innlandet har, iblant samarbeid konvergerer – medfører krav til kompetanseheving dem med utarbeidet et studium i Digitalhar, Mediebruk for å som næringslivet, jobber med medier. Høgskolene i innlandet i samarbeid imøtekomme denneutarbeidet utfordringen. med næringslivet, et studium i Digital Mediebruk for å imøtekomme denne utfordringen. Studiet er unikt i den grad at det er det eneste videre utdanningstilbudet innen i hele landet med en Studiet er unikt i den graddigital at detmedie er detbruk eneste videreutdansammensmelting av digital ulike medietyper lyd,med bilde IT. ningstilbudet innen mediebruksom i heletekst, landet en og sammensmelting av ulike medietyper som tekst, lyd, bilde og IT.

Journalister. Ansatte i kommune/fylkeskommune med ansvar for intern/ekstern kommunikasjon. Lærere i medier og kommunikasjon. Informasjonsarbeidere, folk i reklamebransjen.

Målgruppe

Hva?

HØST 2012 Levende bilder – fortelling • Virkemidler • Kamerabruk, lyd og klipp • Videoproduksjon

HIHM

brosjyrens midtside gjengitt i 100% størrelse.

Alle modulene starter med en fysisk samling på det lærestedet som er ansvarlig for modulen. Hver modul vil inneholde seks dager med fysiske samlinger og en virtuell samling. Samlingene vil være spredt utover hele semesteret.

For å være deltaker på modul fire forutsettes det at man har gjennomført og bestått de tre første modulene, evnt. søkt om fritak basert på realkompetansevurdering i enkeltmoduler.

eller fås ved henvendelse til: Rigmor Øvstetun, Høgskolen i Gjøvik Tlf 61 13 51 21.

Søknadsskjema kan lastes ned fra nettsiden www.hig.no

Søknad

Studiet koster 13 000 kr. for hver modul. Reise- og oppholdsutgifter dekkes av den enkelte student.

Studieavgift

Opptakskrav til studiet er genrell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studiet kombinerer ulike arbeidsformer som fysiske og virtuelle samlinger og veksler mellom gruppearbeid og individuelt arbeid. Det legges opp til at at studentene mellom samlingene jobber med konkrete oppgaver fra egen arbeidsplass.

Modulene kan gjennomføres enkeltvis, med eksamen fra hver modul, eller som et sammenhengende videreutdanningsstudium.

Opptakskrav

Læringsformer

VÅR 2013 Konvergens • Sammenllikning av medier • Flermedial distribusjon og produksjon • Konvergens og samfunn

ALLE

brosjyrens side 6-7 gjenngitt i 100% størrelse.

christine a. svendsrud / mediedesign / 2013

265