Zero magasinet

Z

Annonsebilag fra ZERO

ZERO 10 ür

Kofi Annan

kommer til Zerokonferansen Utslippsfri fartsmoro Side 9

Klimasmarte spydspisskommuner Side 6

Side 4

Dejlig med sol i Danmark Side 12

Annonsebilag fra ZERO

Du leser nå et magasin som markerer ZEROs tiårsjubileum Kjære leser, for ti år siden var det behov for en helt ny miljøorganisasjon i Norge - en konsekvent pådriver for nullutslippsløsninger. ZERO vokste frem som en konstruktiv organisasjon, der vi jobber for det vi er for, og ikke mot det vi er imot. En organisasjon som fremmer positive budskap om klimaløsninger, og ikke en organisasjon som bare klager på alt som er feil. Dette magasinet gir et innblikk i noe av arbeidet som foregår i ZEROs fagavdelinger innen fornybar energi, transport, og olje, gass og industri.

På disse ti årene har ZERO bidratt til at mange gode klimaløsninger er blitt eller snart vil bli realisert. Oljefyring er i ferd med å bli faset ut av bygg i Oslo og andre steder.

Nytt prosjekt med ferger som blir drevet av batterier, og ikke diesel, er på gang. Hundrevis av nye ladepunkter for elbiler og til og med fyllestasjoner for hydrogen har dukket opp de siste årene, og vi har arrangert et eget klimabilrally, som i år samlet 60 elbiler, hydrogenbiler, biodrivstoffbiler og andre.

Vi arrangerer også Zerokonferansen. På bare noen år har konferansen vår blitt til den viktigste norske møteplassen for alle med interesse for klima. Konferansens to dager setter fagkompetansen for klimaløsninger i kontakt med politikerne og næringslivsaktørene som kan sette løsningene ut i livet.

Aldri før har det vært viktigere enn akkurat nå. Jeg håper å se deg på Zerokonferansen, 19. og 20. november!

På våre ti år som pådriver i den norske klimadebatten har Norges klimagassutslipp bare økt, og ikke noensinne i menneskehetens historie har vi sluppet ut like mye klimagasser som i dag. Samtidig har det heller aldri vært flere muligheter for å kutte utslipp, og flere muligheter til å ta del i en fremtidig grønn økonomi.

Vi i ZERO ruster oss nå for de neste ti årene, og med en høyst kompetent stab innen teknologi og politikk, vil vi bidra til å få frem nye teknologiske klimaløsninger, og jobbe for de nødvendige politiske virkemidlene som kan sette disse løsningene ut i livet.

Et samfunn uten fossile CO2-utslipp er mulig.

Marius Holm Daglig leder, ZERO

2

Norske ferger står for utslipp av om lag 418 000 tonn CO2 og 6 400 tonn NOx i året. Batteriferger med strøm fra ren norsk vannkraft kutter disse utslippene til null, begrenser støy og bidrar til et bedre lokalmiljø og et bedre klima.

Historien om batteriferger or å bidra til å få frem nye klimaløsninger er det nødvendig med ny kunnskap, drahjelp fra politisk hold og samarbeid med innovative næringslivsaktører. Derfor består ZEROs stab både av blant annet ingeniører og folk med politisk kompetanse.

ZEROs arbeid starter ofte med at vi utarbeider en grundig rapport om en mulig klimaløsning, gjerne faglig støttet av en referansegruppe fra næringslivet. Siden arbeider vi overfor nøkkelpersoner i politikk og aktuelt næringsliv. Politiske myndigheter kan bidra til å få på plass incentiver og gode rammevilkår som gjør at næringslivet tør å prøve ut nye klimaløsninger.

Et eksempel er at ZERO arbeider med å få på plass Norges første batteriferge. I sommer ble det kjent at selskapet Norled vant anbudskonkurransen for fergesambandet E39 Lavik – Oppedal med verftet Fjellstrands aller første batteriferge. Vi har arbeidet med saken helt siden 2009, da vi ble kontaktet av Energi Norge som ønsket å se om det var mulig å drive ferger langs norskekysten på batteri i stedet for diesel.

For å bidra

til å få frem nye klima­ løsninger er det nødvendig med ny kunnskap, drahjelp fra politisk hold og sam­ arbeid med innovative næringslivsaktører.

– Jeg kontaktet sivilingeniør Olav Andreas Opdal, ZEROs ekspert på sjøfartsteknologi, som så muligheter i denne ideen. I 2010 skrev han en rapport om batteridrift av ferger, der han utredet mulighetene for å erstatte dieselfremdriftssystem med batterielektrisk fremdrift på ferger, forteller Einar Wilhelmsen, som den gang jobbet i Energi Norge, men som nå er avdelingsleder i ZERO. Opdals rapport fikk meget god støtte fra en referansegruppe med representanter fra Rederienes Landsforening,Tide/Sjø, Energi Norge, Statens vegvesen og AGR-Marine Engineering.

Deretter kontaktet ZERO regionale politikere, toppolitikere, verft, energiselskaper og lokale myndigheter langs kysten for å få deres syn på saken. Flere hadde hatt en ide om å få på plass batteriferger uten at dette var satt ut i livet. Rapporten og arbeidet i etterkant dannet en god del av grunnlaget for vedtak om ferge­sambandet E39 Lavik – Oppedal.

– Det som er utrolig kult med dette prosjektet er at vi nå bidrar til å introdusere en helt utslippsfri teknologi i skipssektoren. Det er slik vi liker å jobbe, forklarer Wilhelmsen.

Hva er Zero?

ZERO er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. Vi mener det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og naturmangfold. Vi har 40 ansatte fordelt på 30 årsverk.

For mer informasjon, kontakt ZERO Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10, 0178 Oslo Telefon: 92 29 62 00 E-post: zero @ zero.no

PROSJEKTLEDER: Thomas Lillebror Finne · TEKST: Leif Ingvald Skaug, Zero · GRAFISK FORM: Daniel Jernberg/DjESIGN · FOTO: Leif Ingvald Skaug, Zero, Randy Adams, Aurelian Sândulescu, Scatec Solar, Hydro, Snøhetta · TRYKK: Media Norge Trykk AS · DISTRIBUSJON: Aftenposten og Zerokonferansen

www.zero.no

C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · WWW.CMEDIA.NO

For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Thomas Lillebror Finne på telefon: 21 37 70 75 eller e-post: thomas@cmedia.no

Annonsebilag fra ZERO

NYHET! PRIUS PLUG-IN HYBRID Viser vei mot null utslipp

Med nyheten Prius Plug-in Hybrid tar vi enda et steg mot vårt mål om null utslipp. Den er vår mest avanserte hybrid og har rekordlave utslipp - CO2 på kun 49 g/km og NOx utslipp på kun 0,9 mg/km, samt et drivstofforbruk fra lave 0,21 l/mil. Ekstern lading gir Prius Plug-in Hybrid en elektrisk rekkevidde på opp til 25 km. Selv om teknologien er avansert, er den svært lett å kjøre: sømløst og automatisk skifter den til vanlig bensinhybrid på lengre turer. Med svært høyt utstyrsnivå og lave driftskostnader er det kanskje ikke rart at våre hybridbileiere er våre mest fornøyde kunder.

Prius Plug-in Hybrid har utstyr som: • Automatgir • LED nær- og kjørelys • Tåkelys foran • Automatisk klimaanlegg • Ryggekamera • Toyota Touch multimediaskjerm • Cruise Control • Smart Start og låssystem + mye, mye mer.

Prius Plug-in Hybrid er enkel å bruke - og enkel å lade

Prius Plug-in Hybrid fra: 339 400,- Veil. pris lev. Oslo inkl frakt- lev. og reg. omk. kr 9 500,-. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Prius Plug-in Hybrid fra 0,21 l/mil, fra 49 g/km, fra 0,9 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

3

Annonsebilag fra ZERO

1000 mennesker gjestet Zerokonferansen i 2011, og enda flere er forventet til årets konferanse.

Skandinavias største klimakonferanse Zerokonferansen, som avholdes 19.-20. november på Choice Airport Hotel, Gardermoen, er Skandinavias viktigste møteplass for alle som er interessert i klimaløsninger.

I fjor gjestet Californias guvernør Arnold Schwarzenegger konferansen, mens i år blir det enda mer storfint besøk når FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan entrer podiet.

Også statsminister Jens Stoltenberg, professor og energiekspert Tomas Kåberger, polfarer og klimaaktivist Will Steger, finansmann og tidligere CEO for Goldman Sachs David Blood, Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon Idar Kreutzer, administrerende direktør i Viken Skog Ragnhild Borchgrevink, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, og kommunalminister Liv Signe Navarsete vil gjeste årets konferanse: – Zerokonferansen handler om løsninger på klimakrisen, og hvert år samler vi dem vi mener er best kvalifisert til å si noe om hvordan klimakrisen kan løses, enten verktøyene er politiske, økonomiske, eller helt praktiske, sier ZERO-leder Marius Holm. I 2011 samlet konferansen 1000 gjester over to dager, fra offentlig forvaltning og kommunepolitikk, til forskning, finans og NGOer. På konferansens andre dag vil deltagerne kunne velge mellom 18 forskjellige fagbolker innen industri, energi, transport, landbruk og offentlig forvaltning, der totalt 60-70 innledere fra inn- og utland vil bidra med sin kompetanse. Helt nytt av året er bolkene «Grønne investeringer i et krevende marked» og «Innsikt Kina», som gir innblikk i hva som skjer i Kina innen klimapolitikk og klimateknologi.

– Vi er enige om at klimaendringer er reelle, men at vi kan gjøre noe med dem. Målet er at konferansen skal være en arena for å vise frem løsningene. Vi har fått en lang rekke store internasjonale navn med på konferansen, fra EUs klimakommissær Connie Hedegaard, Sir Anthony Giddens og Göran Persson, til Rajendra Pachauri, Bob Geldof og H.K.H Kronprins Haakon, i tillegg til en lang rekke forskere og fageksperter, som alle har gitt sine bidrag til hvordan klimakrisen kan løses, sier ZERO-leder Marius Holm.

4

–For å unngå de meste alvorlige konsekvensene av klimaendringene, må vi kutte våre klimagassutslipp med 80 prosent innen 2050, sier Kofi Annan.

Kofi Annan kommer til årets konferanse - Politikere som arbeider for å redde en verdensøkonomi i krise må heller ikke glemme trusselen deres lands innbyggere står overfor fra global oppvarming, sier FNs tidligere general­ sekretær Kofi Annan. Møt ham på årets Zerokonferanse. n viktig talsperson for å løse klimakrisen er tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan. På årets Zerokonferanse vil han snakke om de geopolitiske konsekvensene av klimaendringene: – Global oppvarming er ikke bare en miljøtrussel, det er også en økonomisk og sikkerhetspolitisk trussel. For hvert år som går uten at vi setter i gang tiltak for å begrense klimaendringer vil

skadene bli større og de menneskelige konsekvensene mer vidtrekkende, sier Annan. Annan var FNs generalsekretær fra 1997 til 2006, og ble tildelt Nobels fredspris sammen med FN i 2001.

Annan mener klimaendringer er mer enn bare et miljøproblem, men ”the greatest environmental and humanitarian concern of our age”.

– Kofi Annan er en av de viktigste globale lederne vi har, med et spesielt engasjement for verdens fattigste. Når vi også vet at det nettopp er verdens fattigste som også vil bli rammet hardest av klimaendringer, er han en svært viktig stemme i klimadebatten, og vi gleder oss stort til Annan besøker oss på Gardermoen den 19. november, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Konferansen får støtte av:

For fullstendig program og påmelding, besøk www.zerokonferansen.no

LM0511 © Copyright 2012 ABB. All rights reserved. Foto: Øyvind Hagen, Statoil.

Miljøvennlig vannkraft midt i Nordsjøen?

Naturligvis.

ABB har fått sin andre kontrakt på kraft fra land til verdens største offshore gassinstallasjon, Troll A-plattformen. Det betyr at ABB-teknologi om få år vil bidra til at man unngår CO2-utslipp på norsk sokkel på over 1 million tonn årlig. Elektrifisering av offshorevirksomhet er et effektivt klimatiltak som støttes av alle de store miljøorganisasjonene i Norge. Konseptet innebærer at kraft generert av gassturbiner om bord helt eller delvis erstattes med fornybar vannkraft fra land. ABB har vært en pionér i utviklingen av energieffektive og pålitelige kraftforbindelser, både på land og til sjøs, og er involvert i alle de fire store elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel: Troll A, Gjøa, Valhall og Goliat. Les mer om ABB og elektrifisering på www.abb.no

ABB AS Tlf. 03500 / +47 22 87 20 00

Annonsebilag fra ZERO

Træna kommune

har et fiskerianlegg som produserer ca 650 tonn frossen­fisk i døgnet. De har lagt opp til at overskuddsvarmen fra anlegget varmer opp kommunens lokaler, inkludert rådhus, skole, barnehage og svømmehall.

40%

av nasjonale klimamål kan gjennomføres ved kommunale klimatiltak.

10 tips til hvordan

din kommune

kan bli klimasmart Offentlig forvaltning er Norges største innkjøper av varer og tjenester, og har stort potensial til å styre samfunnet i en mer klimavennlig retning. Innen offentlig forvaltning er det en gruppe som har spesielt gode muligheter til dette, og det er kommunepolitikere og ansatte i norske kommuner. Disse sitter med nøkkelen til en hel del virkningsfulle klimatiltak. Og det trenger ikke å koste skjorta å fatte gode klimavedtak: Når regnskapet gjøres opp, viser det seg ofte at gode klimatiltak også kan gi lavere utgifter.

1. Kutt ut oljefyren: Hvis din kommune fortsatt bruker fossil olje til oppvarming av bygg, kan oljekjelene erstattes med en energisentral som bruker fornybare energikilder som fjernvarme og bioenergi. Enova gir økonomisk støtte til utfasing av oljekjeler.

2. Energistyring: Dette handler om å installere et system som måler byggmassens energibruk og som lar kommunen styre byggets energibruk gjennom døgnet. En slik oversikt kan føre til store kutt i energibruken og dermed utgiftene. Støtte fra Enovas program for energieffektivisering kan senke investeringskostnader.

3. Vindenergi: Kommunen kan legge til rette for vindkraft både i kommunal og privat regi. Små vindmøller og vindanlegg kan kommunen eie selv, men skal dere sette opp store vindmølleparker, trengs et spleiselag med privat sektor. Fordelen med å tenke stort er at dette kan gi store inntektsmuligheter.

4. Energi av møkk og mat: Møkk og matavfall er uutnyttede ressurser i mange kommuner. Planlegger kommunen å bygge nytt kloakkanlegg? Ved å sette opp et biogassanlegg i tilknytning til

6

dette, kan kommunen også gjøre det lettere for biler, taxier, busser og søppelbiler å fylle tanken med biogass.

5. Solvarme: De fleste kommunene kan få strøm fra solcelleanlegg, og ikke minst installere solfangeranlegg for å varme opp vann i offentlige bygg. Solfangere kan bestå av plater eller rør som monteres på taket av en bygning eller som installeres under varmeledende overflater som asfalt i skolegårder og kunstgressbaner.

6. Varmepumper: Moderne, store varmepumper kan utnytte varme i luft, grunnvann, sjøvann, fjell, jord og kloakk. En varmepumpe kombinert med vannbåren varme kan varme opp store kommunale bygg.

7. Kommunale elbiler: Skal noen av kommunenes faste tjenestebiler byttes ut, så kjøp klimavennlige biler! Mange elbiler er godt tilpasset bruk i for eksempel

hjemmehjelpen. Nå finnes det også elvarebiler, dermed kan de som har behov for å ha med seg mye også kjøre bil uten å forurense.

8. Elbilpool: For å redusere ansattes bruk av egen bil til og fra møter i jobbsammenheng, kan kommunen etablere en elbilpool ved å kjøper inn elbiler som de ansatte kan bruke på skift. Utgiften blir da innkjøpet av elbilen, men kommunene kan spare store beløp på å slippe å betale kilometergodtgjørelser.

Bergen er en av spydspiss­ kommunene.

Spydspiss­ kommunene Kommunene Tynset, Bergen, Grimstad, Arendal og Lier, samt Østfold fylkeskommune og miljøstiftelsen ZERO samarbeider om utviklingsprosjektet ”Fra klimaplan til klimahandling – på vei mot nullutslippskommunen”.

Prosjektet skal støtte og inspirere kommunesektoren til gjennomføring av omfattende klimatiltak.

Fram mot 2015 skal ytterligere ti kommuner inkluderes i dette samarbeidet.

Har du spørsmål, kan du kontakte kommunerådgiver Ingvild Kilen Rørholt i ZERO på ingvild@zero.no.

Det trenger ikke koste skjorta å fatte gode klimatiltak lokalt.

Årets 9. Ladere: Kommunen kan gjøre det enklere for innbyggerne å velge elbiler ved å sette opp ladestasjoner ved kommunehuset, butikkene, skolene og bygdesentrene. Hurtigladere som lader opp bilen på rundt 20 minutter er relativt dyre, men kommunen kan søke økonomisk tilskudd fra Transnova.

10. Plusshus: Skal et av kommunens hus rehabiliteres? Skal kommunen sette opp nybygg?

Da kan din kommune gå foran og bli en kommune med et av Norges aller første plusshus, et hus som produserer mer energi enn det bruker. Dette ved hjelp av blant annet vind- eller solenergi.

lokale

klimatiltak Det er alltid moro å belønne gode eksempler. Gjennom ”Årets lokale klimatiltak” har KS og ZERO lagd en konkurranse som skaper oppmerksomhet om effektive klimatiltak i norske kommuner.

Bakgrunnen er å belønne, samtidig som vi håper det inspirerer andre kommuner.

Tiltakene må inngå som et ledd i en langsiktig plan, være igangsatt, og gjerne gi ringvirkninger i flere tiltaksområder. I 2011 vant Os kommune med Oseana kunst- og kultursenter. ”Årets lokale klimatiltak” deles ut på Zerokonferansen i november.

Som Tekna-medlem har du alltid noen i ryggen Bli Tekna-medlem og få støtten du trenger Tekna er fagforeningen for deg med teknisk-naturvitenskapelig utdanning på masternivå.

Som medlem hos oss har du noen som støtter din sak, enten det gjelder juridiske spørsmål, lønnsforhandlinger eller arbeidsforhold. I tillegg får du ekstra gode forsikringsordninger og ny kunnskap gjennom våre kurs og faglige nettverk.

Meld deg inn på www.tekna.no

Bli Tekna-medlem og få støtten du trenger vitenskapelig utdanning på masternivå.

Som medlem hos oss har du noen som støtter din sak, enten det gjelder juridiske spørsmål, lønnsforhandlinger eller arbeidsforhold. I tillegg får du ekstra gode forsikringsordninger og ny kunnskap gjennom våre kurs og faglige nettverk.

Meld deg inn på www.tekna.no

Entra gratulerer Zero med 10-årsdagen!

Vi ønsker dere alt godt for fremtiden og miljøet, og gleder oss til det videre plusshus-samarbeidet i Powerhouse-alliansen.

Tlf : 23 08 89 00

w w w.e ne rginorge.no

www.entra.no Entra er et av landets ledende eiendomsselskap, og eier over en million kvadratmeter i 120 bygg i Norge. Entra skaper verdier 7 gjennom å utvikle, leie ut og drifte attraktive og miljøledende lokaler, og visjonen er å bidra til våre kunders effektivitet og omdømme.

Konsernet har 160 ansatte, hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Trondheim og Bergen.

Annonsebilag fra ZERO

Er elbilene

virkelig

miljøvennlige?

Omtrent 8000 elbiler kjører nå på norske veier. De slipper ikke ut eksos, og lager lite støy, men mange spør seg likevel: er elbilene egentlig så miljøvennlige? Kommer ikke strømmen fra importert kullkraft, og er ikke batteriene veldig forurensende?

– Framtidas transport er elektrisk, sier transportrådgiver i ZERO, Benjamin Myklebust.

– Elektriske biler er mye mer energieffektive enn biler på fossilt drivstoff. Det gjør at, selv om batteriproduksjonen krever en del energi, så er det totale økologiske fotavtrykket for en elbil mye mindre enn en fossilbil. Dette gjelder også når man regner med strømmen til drift gjennom bilens livsløp.

I Norge produserer vi omtrent like mye ren vannkraft som vi forbruker. Noen ganger eksporterer vi energi, andre ganger importerer vi.

Gjennom ordningen med grønne sertifikater har Norge forpliktet seg til å produsere 13 TWh ny fornybar energi. Det er mer enn nok strøm til at alle personbiler i Norge skulle kunne gå på strøm.

– Vi kan erstatte alle bilene vi har i dag med biler som går på ren strøm lagret på et batteri eller som hydrogen, sier Myklebust.

Det skjer store ting globalt også: Blant annet i Tyskland ble det i fjor produsert 18 TWh strøm fra solcellepaneler, nok til ca. 6 millioner elbiler som kjører 14 000 kilometer i året. Ren solkraft kunne ha erstattet over fire milliarder liter diesel, som et slikt antall dieseldrevne biler normalt ville ha forbrukt. Etter hvert som vi får mer fornybar strøm, fra blant annet sol og vind, vil strømmen til bilene bli renere og renere.

– Det pågår store satsninger på fornybar energi over hele verden, og strøm til transport er en god løsning, sier Myklebust. – Det er klart at vi må gjøre elbilene så energieffektive som mulig, men at elbiler er mer miljøvennlige enn fossilbiler, det er det ikke tvil om.

elbilens fordeler: • Tilgang til kollektivfelt •F ritak fra bompenger, og gratis ferge •G enerelt lavere forsikringspremie •L aveste årsavgift (405 kroner) •H alv firmabilbeskatning •G ratis parkering og lading •L ave drivstoffutgifter, generelt lavere servicekostnader

8

– En hurtigladestasjon er nettopp blitt satt opp ved E6 rett utenfor Moss. Slike installasjoner gjør det enda mer attraktivt å bruke elbil også på lengre distanser, sier Erlend Wiborg, varaordfører i Moss.

Elbiler har tatt av i Norge

Også FrPere kjører elbil – Jeg sparer over 4000 kroner på elbil, sier varaordfører i Moss, Erlend Wiborg (Frp). Han er en av tusenvis av nordmenn som har tatt steget fra fossilt til elektrisk.

u ser dem stadig oftere, men legger kanskje ikke merke til dem i den travle trafikken. Elbilene som summer rundt uten eksospotte eller motorbråk har hatt en vekst som har slått alle prognoser, og er i ferd med å bli et vanlig syn på de norske veier. Nissan har solgt omtrent 1500 av sin nye Leaf.

Dette er på mange måter en helt vanlig femseters bil, bortsett fra at den går på strøm fra et batteri, og ikke slipper ut eksos.

– Jeg valgte elbil fordi det sparer meg over 4000 kroner i måneden i utgifter, både til drivstoff, og jeg slipper å betale bompenger og parkering, sier Erlend Wiborg, som er varaordfører i Moss (Frp). Han har eid Leaf-en sin i noen måneder.

– I Norge er elbil sunn økonomisk fornuft, i tillegg til å være miljøvennlig, sier han.

For det gir mening å velge elbil. I Norge kan brukere av elbil i de største byene nyte godt av gratis parkering, null bompenger og tilgang til kollektivfeltet. Andre

steder sparer elbilistene penger på å slippe avgift på broer, tunneler eller ferger.

Sammenlignet med en bensineller dieselbil, vil en elbil gjennom hele livsløpet være vesentlig mer miljøvennlig. Bilen fører til mindre utslipp av klimagasser, også medberegnet produksjon av bilen, batteriet, og strømmen den går på. Og de blir bare renere i takt med at mer fornybar strøm bygges ut i Norge og i resten av verden.

Derfor satser Østfold fylkeskommune langsiktig, og jobber med å lage en god infrastruktur for elbiler. Allerede finnes det flere hurtigladere i fylket, som gjør det mulig å lade opp bilen på 20 minutter. Gjennom prosjektet InfraGreen skal Østfold styrke sin satsning på ladeinfrastruktur.

En av drivkreftene bak prosjektet, klima- og energirådgiver i Østfold fylkeskommune, Joakim Sveli, ønsker også bedre samarbeid med svenskene.

– Flere vil velge seg en elbil dersom det er et sammenhengende nett av ladepunkter mellom Oslo og Gøteborg, sier han. Sveli kjører elbil selv, og vet hva han snakker om.

– Bare jeg får ladet når jeg likevel parkerer bilen i løpet av dagen, kan jeg kjøre godt over 400 km per dag.

Det samme gjelder Marius Wingerei, som har kjørt sin Leaf 11 000 km siden han kjøpte den i februar i år. Han bor i Oslo og besøker ofte Sandefjord, men foreløpig er det svært dårlig med hurtigladere mellom Oslo og Arendal.

– Nå åpnes en hurtiglader på Lier, og da kan jeg kjøre elbil til Sandefjord og Kongsberg også, sier Wingerei, og legger til: Elbilen min har vært et fantastisk bekjentskap, og når jeg også kan kjøre lengre turer som til Sandefjord og Hafjell, sparer jeg både penger og CO2-utslipp!

Den tiden er forbi da klimavennlige biler var kjedelige å kjøre.

ZERO Rally

I år ble Zero Rally arrangert med stor suksess for fjerde år på rad. Rallyet er et løp for biler som går på batterier, hydrogen, biogass, eller andre fornybare drivstoff. Omtrent 60 klimavennlige biler, hvorav 30 elbiler, var med på turen fra Østersund til Trondheim langs Green Highway i juni.

– Hensikten med Zero Rally er å vise fram at fossilfrie biler finnes, og at de duger, sier pioneren bak rallyet, Bjørnar Kruse i ZERO. Den største forskjellen siden starten av Zero Rally i 2009, er at mange tusen personer og bedrifter har siden da kjøpt sin egen elbil. Årets vinner er den norske rallyføreren Mads Østberg, som til daglig kjører VM-runder i rally, riktignok i bensinbil.

– Elbil er framtiden, og jeg er veldig stolt av å få muligheten til å være med å fronte elbiler, sier Østberg, som i år deltok for tredje år på rad.

Klimabiler.no

– Flere og flere har oppdaget at en praktisk elbil både kan spare dem tid og penger, sier politisk rådgiver i ZERO, Eivind Hodne Steen. Han sørger for at potensielle

En Tesla Roadster under Zero Rally.

brukere av elbiler skal kunne vite hvilke klimavennlige biler som finnes, på Klimabiler.no. Der kan man se hva slags klimabiler som er til salgs, og hva som kommer i nær framtid.

Hvorfor kjøre elbil?

I tillegg til å være med på å forme fremtidens biler, kan elbilister nyte godt av fordeler som gratis bomring og ferge, tilgang til kollektivfelt og parkeringsplasser med lading, samt lav årsavgift og forsikringspremie.

– Vi ser at elbiler svarer seg økonomisk i forhold til fossilbiler for stadig flere privatpersoner og bedrifter. Alle burde regne etter og se om en elektrisk bil eller varebil kan være praktisk og lønnsomt når de bytter bil, sier transportrådgiver Benjamin Myklebust i ZERO.

Elektrisk

varebiler

for alle I Norge har mange privatpersoner kjøpt elbil de siste to årene. Nå kommer også elektriske varebiler, og mange bedrifter vil oppdage at det ikke bare er et miljøvennlig valg, men at det også lønner seg.

Fram til nå har det vært lite utvalg når det kommer til elektriske vare­ biler. I høst leveres de første Renault Kangoo Z.E. Disse bilene er ellers like som en vanlig Kangoo vare­bil, men drives av et batteri, og kan lades på en av de over 3000 ladekontaktene rundt omkring i Norge.

Offentlige ladestasjoner er

imidlertid ikke det mest avgjørende. Da NOKAS bygde nye lokaler i Oslo, hadde de ladeinfrastruktur i tankene allerede før de hadde elvarebiler. Å sette opp solide stikkontakter med god kapasitet ved hver parkeringsplass mens man uansett bygger, kan være mye billigere. Det handler først og fremst om å bestemme seg.

– Det meste står på om man har lyst til å bruke elvarebiler. Har man lyst, er det mange bedrifter som kan bytte ut en del av varebilene sine, sier Jan Terje Rogneby i NOKAS.

Vi tar vinden i bruk for å gi ren energi til fremtidige generasjoner Klimaendringen er en av de mest alvorlige utfordringene i vår tid. Omfattende tiltak må gjennomføres for å få ned utslippene av karbon som fører til at jordens temperatur øker. I Europa pågår det en storstilt omlegging fra fossile til fornybare energikilder som vind og sol. I 2020 vil vindkraftproduksjonen være mer enn tredoblet og tilsvare elektrisitetsforbruket til samtlige husholdninger i Frankrike, Tyskland, Polen, Spania og Storbritannia.* Som største produsent av fornybar energi i Europa, er selvsagt Statkraft med i denne utviklingen og bygger ny vindkraft der det blåser mest, både på land og til havs.

Les mer om Statkrafts globale bidrag til ren energi på våre hjemmesider: www.statkraft.no *The European Wind Energy Association (EWEA)

Annonsebilag fra ZERO

Klimabygget Monte Rosa Hut ved Zermatt. Bilde: Hydro

Klima

i bolig­debatten

Fremtidens bygg vil produsere mer energi enn det bruker. Bilde: Snøhetta

Boligdebatten raser i de store norske byene, og økt tilflytting krever nye og billige bygg, satt opp i et raskt tempo. Men historien har tidligere vist oss at hastverk ofte er lastverk. Det som bygges nå skal stå i mange titalls år. Vi bygger oss bare problemer med å la unge og andre i en økonomisk presset situasjon flytte inn i energisløsende nybygg som ikke tåler tidens tann.

– Bygger vi energisløsende bygg nå, så skyver vi bare en stor rehabiliteringsjobb foran oss. Det er bedre å gjøre jobben skikkelig med en gang, sier Einar Wilhelmsen, i ZERO. Utviklingen i byggnæringen skjer fort, og på mange måter løper bransjen foran politikerne.

Kravet om passivhusnivå på nye bygg fra 2015 er derfor fullt mulig å nå for hele byggebransjen. For mange bedrifter er dette for lengst blitt hyllevare. Svært energigjerrige bygg og lokale fornybare energikilder i tilknytning er fremtiden.

Er Norge klar for dette?

Bygg er en del av klimaløsningen

Bygg står i dag for 40 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.

Byggsektoren står for 40 prosent av det norske energiforbruket.

I Europa står sektoren for en omtrent like stor andel av klimagass­ utslippene. En miljøsatsing i byggebransjen utgjør et enormt potensial, både for klimagasskutt og energieffektivisering. t nytt bygg står omtrent i 60 år.

Legger man sammen ressursene som kreves til å bygge huset, med ressursene som trengs til oppvarming, kjøling og belysning og ressursene som kreves når det en dag skal rives, er det åpenbart at et bygg fører med seg store utslipp av klimagasser.

– Klimaendringene er en stadig mer omfattende trussel. Vi har ikke råd til å la være å tenke bærekraftig når vi setter opp morgendagens bygg, sier leder i ZEROs byggavdeling Einar Wilhelmsen.

Når man tenker på klima­ vennlige bygg, så må man tenke

på alle byggets faser; både i oppføringen, i driftsfasen og i materialvalg på bygget. Det finnes utallige smarte, rimelige og miljøvennlige alternativer i byggenæringen. Vi må bare velge riktig, og velge med miljøet som prioritet.

Miljøtankegangen gjelder ikke bare nye bygg, men også bygg som allerede er på plass: Utskiftning av vinduer, etterisolering, fornybare varmekilder, og generell energieffektivisering kan gjøre et gammelt bygg miljømessig fremoverlent.

– Det finnes spennende eksempler på flere hundre år gamle

Plusshus – bygg som lager mer energi enn de bruker Bygg som produserer mer fornybar energi enn de selv bruker kalles plusshus. Et nytt initiativ skal sørge for at Norge kan ta en ledende posisjon innen energigjerrige og energiproduserende bygg. Powerhouse-alliansen, et samarbeid mellom Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, ZERO og Hydro, skal vise at plusshus er fremtidens bygg i Norge: – Med Powerhouse skal vi vise at det er mulig å bygge plusshus, ikke bare i sydlige strøk, men også i kalde Norge, ved å sette opp nybygg, men også ved å rehabilitere bygg til å gå i pluss, sier Einar Wilhelmsen.

Ved å lage energien der man

10

trenger den, unngår man både utbygging av nye kraftverk i naturen og CO2-utslipp fra fossil energi.

– I andre land ser man at energi fra bygg erstatter fossil strøm på nettet og gir fornybar energi til nærområdet. Huset eller kontoret ditt kan gå fra å være et problemområde til å bli en svært viktig del av løsningen på veien mot lavutslippssamfunnet, sier Wilhelmsen.

Raskt fallende priser og stadig bedre produkter har fått så ulike land som Tyskland, Italia, Kina og Danmark til å legge til rette for den fremadstormende solenergibransjen. Bare hittil i år har rundt 20 000 boliger i Danmark

fått solceller på taket. En dag i mai i år kom halvparten av Tysklands energi fra sol, og slikt inspirerer. Strømnettet åpnes opp for alle, slik at husholdninger kan levere inn strømmen de selv ikke bruker.

– Det viktigste er uansett å huske på alltid å satse på smarte miljøvennlige løsninger, å tro på nye muligheter, og å vite at den reneste energien var den vi aldri brukte, sier Wilhelmsen.

Powerhouse One planlegges til å bli et nyvinnende kontorbygg med ny miljøvennlig teknologi og tekniske løsninger på Brattørkaia i Trondheim.

Einar Wilhelmsen leder ZEROs byggavdeling.

bygårder som er omgjort til fremtidsrettede, energigjerrige bygg. Her er alder ingen hindring. Vi må bare tørre å tenke nytt, samtidig som vi tar hensyn til tradisjoner og arkitektur, sier Wilhelmsen.

Gratulerer Vi gratulerer Zero med 10-års jubileum og takker for godt samarbeid!

Når man fyller år er det lov å be om litt ekstra oppmerksomhet. A/S Norske Shell markerer 100 år med virksomhet i Norge i år. Alderen vår forteller om langsiktighet. Men blikket er rettet framover, mot historien som skal skrives.

Den kommer fortsatt til å handle om kompetansebygging, teknologiutvikling og om å stå i fremste rekke. Mest av alt handler den om å bidra til å dekke verdens energibehov.

IT’S EASIER TO LEASEPLAN Vi gjør det enklere å håndtere bilparken.

• Vi hjelper din virksomhet med å spare tid og penger.

• Vi overtar all risiko knyttet til bilholdet.

• Vi hjelper deg med et klimanøytralt bilhold.

WWW.LEASEPLAN.NO TLF: 23 06 98 00

Transnova er et statlig verktøy for å drive fram klimaeffektiv transport Vi støtter gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet I prosjektdatabanken på våre nettsider finner du alle prosjektene Transnova har støttet.

transnova.no

50%

Annonsebilag fra ZERO

Lørdag 26. mai 2012 dekket for første gang solkraftverk halvparten av Tysklands energibehov.

1500: Energien i solinnstrålingen mot Norges landareal i løpet av et år er 1500 ganger større enn energimengden vi bruker.

Norsk

Dejlig

Klimastiftelse

ble etablert i 2010. Stifterne er Sparebanken Vests allmennyttige fond – Visjon Vest, Nansensenteret, Institusjonen Fritt Ord og Biskopen i Bjørgvin. Stiftelsens visjon er å bli en viktig stemme i norsk klima- og energidebatt med troverdighet og høy gjennomslags­ kraft i norsk opinion.

med sol i Danmark På noen få måneder har over 20 000 dansker fått solceller på taket. Danmark og Tyskland er på vei fra fossilt til fornybart. Sol og vind presser ut kull og gass.

2011 var året da den tyske solenergi-boomen for alvor ekspanderte nordover til Danmark. Mens det for et par år siden bare var en stor håndfull solenergi-anlegg i Danmark, har det siden i vinter vært en eksplosiv vekst. Kombinasjonen av sterkt fallende priser på solenergi og en gunstig støtteordning har gjort det svært lukrativt å sette solceller på taket.

En to år gammel prognose fra Klima- og Energiministeriet tilsier at Danmark ville nå 200 MW installert solenergi i 2020, ifølge Information. I begynnelsen av september konstaterte energi- og klimaminister Martin Lidegaard at 200 MWstreken kan bli passert allerede i løpet av 2012. Til Information sa Lidegaard at han var glad for farten i solenergiutbyggingen, men at det vil komme endringer i støtteordningene. Men han la til at en justering ikke skal «smadre» markedet.

Lidegaard antydet at det kan være en idé å vri noe av støtten i retning av større solcelleanlegg, slik at for eksempel kommuner og boligsameier kan bygge ut solenergi, mens det blir litt mindre lønnsomt for private huseiere å legge celler på taket.

Tyskland i tet

Poenget er at solenergimarkedet i Danmark har kommet for å bli.

Forsikringsselskapet TopDanmark åpnet i høst Nordens største solenergianlegg, 5000 kvadratmeter tak er dekket med solceller og EUs klimakommisær Connie Hedegaard sto for den offisielle innvielsen.

Danskene trenger ikke gå til forskningen for å finne ut hvordan solenergien arter seg når den får større utbredelse. Det holder å ta fergen til Puttgarden. Tyskland er nemlig et storskala laboratorium.

Tyskland er den ubestridte globale lederen i utrulling av solenergi. De siste ti årene har det i Tyskland blitt bygd ut omkring 80 TWh ny fornybar energi – vind, sol og bioenergi. Det tilsvarer omkring to-tredeler av den totale norske kraftproduksjonen i et normal­år eller dobbelt så mye som det totale kraftforbruket i Danmark.

Det er ingenting som tilsier at denne utviklingen ikke vil fortsette, men den tyske energiomstillingen er ingen politisk idyll. Det er sterk dragkamp mellom ulike politiske og økonomiske interesser. Det går litt saktere med offshore vindkraft enn det så ut til for et par år siden, til gjengjeld går det vesentlig raskere med utbyggingen av solenergi.

På solrike ettermiddager dekker solenergi en vesentlig del av

Tyskland har nå bygd ut nesten 30 GW solenergi.

Det er omkring en tredjedel av solenergien som er installert globalt og vesentlig mer enn det fantes totalt på kloden ved utgangen av 2009.

12

kraftforbruket i Tyskland. Prisdannelsen i kraftmarkedet påvirkes sterkt. Endringene rammer den tradisjonelle kraftsektoren fordi kraftprisene i markedet faller. Det betyr lavere lønnsomhet i fossile kraftverk, særlig de som drives på gass. Som en konsekvens har Statkraft bestemt seg for å stenge ned et gasskraftverk i Tyskland. Slik fortrenger den fornybare kraften den fossile. Sett med klimaøyne ville det vært bedre om kullet forsvant før gassen, men på grunn av dyr gass, billig kull og lave priser på CO2, er det gassen som ryker først.

Utviklingen i Danmark er også tett knyttet til Norge. Også her bygger vi ut fornybar energi, og økt produksjon fra blant annet vindkraft vil gi Norge større muligheter til ikke bare å fase ut egen fossil energibruk, men også å spille tettere sammen med våre naboer.

Våre vannmagasiner kan bidra med balanse i dansk energiforsyning, samtidig som vi får rimelig kraft tilbake når Danmark har overskudd av sol og vind.

Av Anders Bjartnes, daglig leder Norsk Klimastiftelse

Fornybar vekst

I første halvår i år sto fornybar energi for 26 prosent av kraftproduksjonen i Tyskland, opp fra 20,5 prosent i 2011 og 18,3 prosent i samme periode i 2010.

Andelen er ventet å fortsatt øke frem mot 2020.

Et av Scatec Solars solenergianlegg i Tyskland. Foto: Scatec Solar.

Kina ikke bare kull I 2000 estimerte IEA at Kina ville ha 2 gigawatt vindkraft installert innen 2010. I 2010 nådde Kina 45 gigawatt. Samtidig anslo IEA at Kina ville ha 3,7 gigawatt innen 2020. De fleste anslag i dag ligger over 150 gigawatt, eller 40 ganger mer.

Norge vil øke produksjonen av fornybar energi med 13,2 TWh innen 2020.

Annonsebilag fra ZERO

Vestavind Offshore – et nasjonalt referanseprosjekt – Vestavind Offshore har jobbet i nærmere 3 år med å utvikle et konsept for offshore vind som baserer seg på de norske erfaringene fra olje og gassektoren, sier administrerende direktør Anne-Grete Ellingsen.

Høsten 2009 ga Olje- og energidepartementet konsesjon til Norges første storstilte vindkraftanlegg til havs. Havsul I utenfor Harøya i Sandøy kommune på Mørekysten er dermed en milepæl i norsk vindkraftsatsing offshore.

Ny industristandard

– Norge har rike vindressurser, og vindkraft til havs kan bli vårt neste store industrieventyr. Vestavind Offshore ønsker å samarbeide med større industriaktører for å utvikle

en ny industristandard for offshore vind, der både kostnader og gjennomføringstid kan reduseres betydelig, fortsetter Ellingsen.

Energi til 50 000 husstander

En realisering av vindkraftanlegget vil øke norsk vindkraftproduksjon med 1 TWh. Havsul I vil kunne produsere energi tilsvarende årsforbruket til 50 000 husstander. Det vil dermed gi et betydelig bidrag til norsk vindkraftproduksjon og ikke

minst bidra til økt forsyningssikkerhet i Møre og Romsdal som i dag har en anstrengt forsyningssikkerhet.

– Havsul er et fremtidsrettet bidrag for å øke norsk fornybar energiproduksjon og oppfylle Norges klimaforpliktelser. Vi er i disse dager i samtaler med potensielle investorer med industriell kompetanse som ønsker å delta i dette norske pioneer prosjektet, avslutter administrerende direktør Anne-Grete Ellingsen i Vestavind Offshore.

Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør.

Samarbeid gir større slagkraft

Vestavind ble stiftet 13. august 2009 av de sju selskapene i Vestlands­alliansen: BKK, Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland Kraftlag og Tafjord.

Hovedkontoret ligger i Bergen.

13

Annonsebilag fra ZERO

Norske

husholdninger bruker i løpet av et år nesten like mye strøm som alle husholdningene i Afrika sør for Sahara (eksklusiv Sør-Afrika).

Norsk Afrika solenergiselskap satser i

For Terje Osmundsen, leder i solenergiselskapet Scatec Solar, er landene i Afrika, med god tilgang til sol, det klart viktigste markedet.

– Solenergi blir mer og mer konkurransedyktig mot diesel i utviklingsland, men gitt at levetiden på et solcelleanlegg er så lang, vil det på sikt også være konkurransedyktig mot gass og kull, sier Osmundsen.

Osmundsen mener man har alt å vinne på å gå over fra fossil- til solenergi.

– Solcelleanlegg i utviklingsland gir også lokale arbeidsplasser og reduserer lokal forurensing, i tillegg til å være et godt klimatiltak. Men inngangsinvesteringene er høye, så vi jobber med myndighetene i landene der vi har anlegg for å sikre gode finansieringsordninger, sier Osmundsen.

Solenergi er

tilgjengelig over hele jorden og jevnt fordelt mellom verdensdelene. Solenergi har derfor potensial til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden.

Er økt olje- og gassutvinning i Norge løsningen på energibehovet til verdens fattige?

Et velkjent argument for fortsatt eller økt olje- og gassutvinning i Norge er at verdens fattige trenger økt tilgang på energi. Men finnes det ikke alternativer til fossile energikilder for verdens fattige?

I mindre utviklede regioner i for eksempel Asia og Afrika er dieselaggregat den vanligste strømkilden. Men der dieselen ikke er tungt subsidiert av myndighetene, vil det være økonomisk lønnsomt å gå for solceller framfor diesel. Dessverre har de fleste ikke råd til å betale den store engangskostnaden et solcellepanel representerer. Når man investerer i et solcellepanel kjøper man i praksis all strømmen man bruker i tiårene fremover i én jafs. Økonomisk og humanitær utvikling forutsetter ikke fossile energikilder som olje og gass, men tilgang på billig fornybar energi.

Det er en feilslutning at verdens fattige trenger norsk olje og gass.

Et bedre virkemiddel er å gi økt tilgang på kapital for å kjøpe egne solcellepanel. Når vi vet at klimaendringene forårsaket av utslipp fra fossil energi allerede i dag gjør livet vanskeligere i fattige regioner rundt ekvator, blir påstanden om at norsk olje og gass er en vei til utvikling dobbelt groteskt.

Verdens fattige trenger sikker tilgang på billig energi som ikke undergraver livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Norge burde heller fokusere på å etablere gode finansieringsordninger for fornybar energi i utviklingsland.

FØLELSEN AV Å LIGGE I FRONT NISSAN

LEAF 100% elektrisk Null eksosutslipp ● Connected Mobility

Idet du starter motoren, kan du ikke annet enn å tenke at det er slik det alltid skulle ha vært. Gi gass, og dine forventninger bak rattet vil forandre seg for alltid. Dra på en roadtrip alene eller ta hele familien med deg, den unike teknologien sjarmerer dem alle.

Denne bilen får gårsdagen til å virke som fjern fortid. Dette er den nye Bilen.

● ●

Nissan. Innovation that excites.

100% elektriske Nissan LEAF. Den nye Bilen.

5 seter • Carwings system som lar deg programmere lading og varmeapparat fra din smartphone • Navigasjon med ladepunkter • Oppvarmet ratt, forseter og bakseter • Topphastighet på 140 km/t | Å kjøre en elbil sparer deg for både tid og penger: Eierkostnadene og driftskostnadene er lavere enn for vanlige biler, 50% skatt på firmabil, 14ingen bompenger, redusert årsavgift, gratis parkering og tillatelse til å kjøre i kollektivfilen.

Avtal prøvekjøring på nissan.no/LEAF Pris fra

263.900 kr

Enkelte ting har evig liv. Akkurat som bildet av Marilyn på Manhattan.

Akkurat som aluminium, som kan gjenvinnes og få nytt liv som nye produkter.

Akkurat som Hydro.

Vi har fornyet vår virksomhet i 107 år. Vi vet at det nettopp er viljen til å skape forandring som holder deg ung.

ZERO har den viljen. Vi håper dere bevarer engasjementet og ønsket om å forandre verden.

Gratulerer med tiårsjubileet!

www.hydro.com