Realfag gir verdiskaping

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

GIR VERDISKAPING

TESTEN ALLE UNGE BØR TA Gjer det lettare for barna dine å velje utdanning – Ta utdanningstesten, og samanlikn resultata.

SIDE 12-15 – KAN IKKJE REDDE VERDA UTAN REALFAG, seier kunnskapsministeren.

SIDE 2

REALFAG MÅ BLI BREIDDEIDRETT

Kan realfagstrening bli like vanleg som fotballtrening kvar veke?

SIDE 6

MØT REALFAGSBLOGGARANE!

Litt rosa, litt grøn og litt skule.

SIDE 19

2

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

Vanskelege val For mange ungdomar er utdanningsval eit stort og nesten uoverkommeleg spørsmål. Der og då verkar det å vere avgjerande for resten av livet. Tusen moglegheiter står opne, og det blir ropt til deg frå kvart eit hjørne at «du kan bli kva du vil, the sky is the limit!» Ein kan bli handlingslamma av mindre.

Mange ungdomar er usikre på valet og treng gode diskusjonspartnarar, og her viser forsking at foreldre faktisk er viktigare enn skulen når det gjeld å ta karriereval. I ei tid der vi druknar i tekniske duppedittar og all verdas informasjon om moglegheiter er lett tilgjengeleg via mobilen, er det framleis MENNESKE – dine nærmaste – som er viktigast med tanke på dei livsvala du gjer.

Då blir spørsmålet korleis vi som foreldre kan vere til best mogleg støtte for dei unge, slik at dei klarer å systematisere tankane sine og ta reflekterte val.

Det å ta utdanningstesten frå velgriktig. no saman og bruke ein kveld på å diskutere resultatet – både for foreldre og ungdomar – kan vere eit godt høve for å ta «den store samtalen». Testen bidreg til å rydde opp i og strukturere dei tankane ungdomen sjølv har rundt personlegdom, interesse og yrkesval.

Samtidig er det morosamt! Det finst ingen fasitsvar, men kanskje lærer du ungdomen din betre å kjenne, og kanskje blir ungdomen betre kjend med deg. Kanskje får de nokre aha-opplevingar, og kanskje får de stadfesta det de hadde ein mistanke om. Uansett kan ein slik refleksjonsrunde vere med på å støtte dei unge i avgjersla, slik at dei føler seg tryggare og meir komfortable med vala sine.

God samtale!

Kreative teknologar og realistar trengst for å løyse utfordringane som ligg i framtida, meiner kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Kan ikkje redde verda utan realfag Både danning og utdanning må på plass, meiner kunnskapsministeren.

Dersom vi skal redde verda, altså.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har som mål å auke rekrutteringa til realfaglege utdanningar og yrke. Senteret er direkte under­ lagt Kunnskapsdepartementet og arbeider på nasjonalt plan for å fremje kunnskap om realfag og teknologi og inspirere elevar til å velje dette fagområdet. Vi driftar tiltaka Rollemodell.no, Ent3r.no, Velgriktig.no og Hvakanjegblimed­ realfag.no.

NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING LEIAR: Borghild Lundeby e-post: borghild.lundeby@realfagsrekruttering.no telefon: +47 92 26 11 26

dei treng kreative folk som kan tenkje nytt og «utanfor boksen».

– Det er viktig å vise at det ikkje berre gjeld å ha to strekar under svaret, men at vi treng folk som kan tenkje nytt og er kreative. Det trengst dersom vi skal kunne løyse utfordringane framtida byr på. Eit grønt skifte kjem ikkje berre ved at vi prøver å spole 45 år tilbake i tid og satse på at vi skal leve slik vi gjorde i 1970, og dermed få ned utsleppa. Det kjem derimot gjennom nye, kreative og teknologiske løysingar som vi kan ta i bruk, seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

MYTEKNUSING I SMÅ STEG – Dei assosiasjonane vi har til ulike yrkesgrupper, har jo ofte kome til gjennom fleire tiår, seier han.

– Det handlar om kva det er som blir formidla i heile samfunnet. I dag er det ofte dei meir kreative yrka vi Artikkelen held fram

PROSJEKTLEIING OG SAL: Thomas Lillebror Finne, Jan Arne Dagsvik og Tim Strøm-Pedersen.

TEKST: Hege Tunstad og Tor Børre Gaasland · FOTO: Tor Børre Gaasland og Leif Ingvald Skaug LAYOUT: Camilla Steen · TRYKK: Schibsted TRYKK Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv WWW.REALFAGSREKRUTTERING.NO

Dersom du vil ha meir informasjon om annonsebilag på papir og nett, kan du kontakte salssjef Andreas Totland på 909 18 109, 21 37 70 75 eller på e-postadressa andreas@cmedia.no C MEDIA ER EIT SKANDINAVISK MEDIEFØRETAK SOM ARBEIDER MED OPPDRAGSBASERT KOMMUNIKASJON WWW.CMEDIA.NO

‹

Borghild Lundeby, leiar Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Redde verda. Smak litt på den setninga. Så store draumar har mange ungdomar, og det påverkar òg kva dei har lyst til å studere og jobbe med. Kunnskapsministeren har ei formaning til dei.

– Dersom du er oppteken av miljø, er det noko som er endå viktigare enn å skrive under på underskriftsaksjonar, seier kunnskapsministeren. Det er endå viktigare å tenkje over korleis du er miljøvennleg i kvardagen, eller å kjøpe klimakvotar dersom du er ute og flyg. Dersom du tek ei teknisk utdanning, kan du faktisk bidra til å finne nye miljøløysingar. Då er det viktig med kreative teknologar og realistar.

Ja, du såg ordet kreativ og realfag tett saman. Røe Isaksen meiner det er ein godt etablert myte at realfaga er lite kreative. Det reflekterer ikkje verkelegheita. Det hjelper neppe på utfordringane i framtida heller.

– Dersom du spør inne på eit laboratorium i Noreg eller reiser til ei teknologibedrift og spør om dei er opptekne av folk som trur dei alltid kan setje to strekar under svaret, så vil dei svare nei. Du må ha fundamentet på plass, men

3

Foto: Kai T. Dragland / NTNU

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

4

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

« Realfag er ein del av den grunnleggjande danninga alle treng.

TORBJØRN RØE ISAKSEN

– Det å hente inn rollemodellar i skulen er ein av fleire måtar vi kan bidra til å justere mytane på, seier kunnskapsministeren. Her saman med Borghild Lundeby, leiar for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, som driftar Rollemodell-prosjektet.

idealiserer. Ingeniøren hadde for eksempel ein heilt annan posisjon tidlegare. Kunnskapsministeren bruker ingeniør Knut Berg som eksempel. Han er ein teikne­ seriefigur frå 1920–30-talet.

– Superkrafta hans er at han er ingeniør, og det seier noko om samfunnet. Ingeniøren hadde ein heilt annan posisjon då enn det han har i dag.

Både samfunnet og ingeniøryrket har forandra seg. Og det forandrar seg stadig raskare. Det å hente inn rollemodellar i skulen er ein av fleire måtar vi kan bidra til å justere mytane på.

– Det aller viktigaste med rollemodellar er å vise korleis verkelegheita faktisk er der ute. Det vil seie vise kva du kan gjere med realfag, kva arbeidsoppgåvene består i, kor mykje problemløysing det er, kva du faktisk får bruk for av det du lærer på skulen, og at du må bruke det du kan på nye måtar for å kunne løyse konkrete utfordringar.

BÅDE DANNING OG UTDANNING – Realfag er ein del av den grunnleggjande danninga alle treng. På same måte som at alle må kunne lese og skrive, må alle også kunne rekne. Du treng ei grunnleggjande matematisk forståing for å kunne meistre eige liv og delta i samfunnet, seier ministeren. Dette er òg bakgrunnen for at regjeringa hausten 2015 la fram ein ny realfagsstrategi som heiter «Tett på realfag».

Ministeren kjem frå ein heim full av engasjerte lærarar, men ikkje realfagslærarar. Han valde sjølv å hoppe av matematikken etter første året på vidaregåande, etter å ha tenkt at dette ikkje var noko han hadde behov for. Men han angra då han starta på statsvitskap.

– Det viste seg jo då eg starta på statsvitskap at eg måtte ha statistikk og metode. Eg angra ganske mykje på at eg ikkje hadde teke meir matematikk, for eg

måtte rett og slett berre omstille hovudet att. Det er nok veldig lett å tenkje at viss du skal bli noko kreativt eller ta ei utdanning innan samfunnsvitskap eller humaniora, treng du ikkje realfag, men det stemmer ikkje.

STARTAR TIDLEG Kunnskapsministeren har planar om å ta med seg dottera si både på Teknisk museum og vitensenter. Ho er berre halvanna år, så kunnskapsministeren ler litt når vi spør kva han gjer av realfagsaktivitetar saman med ho.

– Vi tel mykje i kvardagen. Eg har vore såpass mykje i barnehagen at eg har lært at det er stor forskjell på å lære å telje frå éin til ti og det å forstå mengdene, fortel han.

– Vi blæs mykje såpebobler. Det er moro no. Ho har ikkje lært å snakke enno, men vi snakkar ein del om snø og vatn og is. Vi tek med snø inn og smeltar det i handa.

FORELDRA KAN BIDRA MYKJE UTAN Å KUNNE MATEMATIKK Vi er nysgjerrige på kva kunnskapsministeren meiner at vi som ikkje er i skulen, kan hjelpe til med, foreldre og nettverket til elevane elles. Han er klar på at vi alle kan bidra.

– På same måte som foreldre blir oppmuntra til å lese for barna sine kan vi prøve i kvardagssituasjonar å tenkje over om det er ein måte vi kan snike inn litt teljing eller realfag på og gjere det til noko morosamt. Det handlar om korleis vi snakkar om realfaga. Dersom barna kjem heim med matematikklekser, bør du ikkje seie at matematikk er kjempe­ kjedeleg, og at du sjølv tykte det var kjedeleg på skulen. Du bør heller byggje opp under undringa, nysgjerrigheita og spenninga barnet knyt til matematikken, avsluttar kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

LEKTORUTDANNINGEN I REALFAG: FAG OG PEDAGOGIKK, HÅND I HÅND videregående hadde jeg en veldig flink lærer i fysikk som inspirerte meg til å ta steget. Jeg vet ikke om jeg klarer å bli like god som henne, men jeg har lyst til å bidra på samme måte, som det hun betydde for meg. Hun gjorde det så interessant. Jeg søkte rundt på nettet, og visste fra før at NTNU er veldig gode på realfag, pluss at jeg likte kombinasjonen av teori og praksis som blir lagt inn på de fem årene man går der. I tillegg er Trondheim en fantastisk studentby, det finnes noe for enhver smak, så det ble derfor et naturlig valg for meg, sier Margret.

Margret Osk Vidisdottir (23) studerer på det fjerde året på lektorutdanningen for realfag på NTNU. – Dette er midt i blinken, sier hun om utdanningen.

Foto: Guro Kulset Merakerås

Margret er 23 år og går fjerde året på lektorutdanningen på NTNU i Trondheim. Hun har valgt matte og kjemi som sine undervisningsfag, og skal skrive masteroppgave i matematikkdidaktikk som er læren om hvordan man lærer andre matematikk. Hva synes hun om studiet og hvordan er hennes hverdag på universitetet?

HVORFOR VALGTE DU DETTE STUDIET? – Matematikk har alltid vært yndlingsfaget mitt, og på

GOD KOMBINASJON AV FAG OG PEDAGOGIKK For å kunne undervise må man ha faglig balast, og det stilles noen krav til hvor mye fag man må ha. Margret føler hun får både i pose og sekk.

– Det er flott at vi får være med å observere og un­ dervise selv, allerede på første året. Her følger vi med på læreren og hvordan den kommunikasjonen fun­ gerer, og hvilken dynamikk og klasseledelse det er i klasserommet. Det faglige påfyllet er kjemi, fysikk, biologi, matte og IT. Her har vi en kombinasjon av fore­ lesninger og øvingstimer hvor man får hjelp til faget. I kjemi og biologi er det også feltkurs hvor man tar f.eks vannprøver som vi analyserer, eller er ute og studerer

ELEKTRONISK SYSTEMDESIGN OG INNOVASJON: TEORI OG PRAKSIS FRA FØRSTE DAG første semester møter våre studenter derfor en ekstern oppdragsgiver med et konkret problem som ønskes løst. Dette gjør at man får tidlig inn realisme i problemstillingene. I tillegg har vi gjesteforelesere innom hver uke. Dette har vi fått en veldig god tilbakemelding på, sier professor Lars Lundheim.

Lars Lundheim er professor i signalbehandling ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon på NTNU i Trondheim, og koordinator for ingeniørstigen som er fire påfølgende fag i de fire første semestrene av studieprogrammet «Elektronisk systemdesign og innovasjon».

Foto: Geir Mogen

Fremtidens utfordringer trenger kreative teknologer og realister. Innenfor studieprogrammet Elektronisk systemdesign og innovasjon ved NTNU i Trondheim har man mulighet til å jobbe med hele verden som arena. Et viktig tiltak er å knytte studentene opp mot eksterne bedrifter med konkrete problemer allerede fra første semester.

– Vi legger ekstra stor vekt på at våre studenter skal tenke innovasjon og kontekst ifra første dag. Allerede

ELEKTRONISK DESIGN Studentene lærer å designe elektroniske system som inkluderer både digital og analog elektronikk med tilhørende programvare.

– Utfordringen blir en kombinasjon av å sette sammen ferdige delkomponenter og designe selv de modulene som trengs. Innovasjonsprosjektet er direkte anvendelse av det stoffet studentene lærer i andre fag, sier professor Lars Lundheim.

MULIGHETENE ER UENDELIGE Her i Norge, innen mikroelektronikk, så finner du noen av verdens fremste bedrifter. To eksempler fra Trondheim er Nordic Semiconductor som er i verdenstoppen når det gjelder utvikling av Bluetooth-teknologi, og Atmel. Disse bedriftene produserer flere hundre millioner elektroniske komponenter per år til verdensmarkedet.

– Som student på dette studieprogrammet kan du velge om du vil gå i retning av medisin, helsevesen,

planter og dyr. I matte har vi stort sett øvinger. Man blir presset til å jobbe strukturert med faget og det funker veldig godt for meg. Det er matematikk som er hoved­ faget mitt, mens kjemi er fag nr. 2. Jeg skal skrive en masteroppgave i matematikkdidaktikk – læren om å lære bort matte, sier hun.

HVA ER EN TYPISK DAG FOR DEG? Forelesninger, øvingstimer, lab­arbeid og jobbing i kollokvie­grupper er en typisk dag for Margret.

– Det er et godt miljø! Jeg kunne tatt en master i matte og tatt praktisk­pedagogisk utdanning etterpå, men det hadde ikke blitt det samme fordi man går jo sammen med folk som har tenkt til å bli lærere og vi har jo mange interessante diskusjoner om det å skulle bli lærer i de fagene vi har, sier Margret.

HVORDAN SER FREMTIDEN UT? – Jeg blir jo nå kvalifisert som lærer på VGS og ungdom­ skolen, neste år, og det å bli lærer er jo en viktig jobb og et stort satsingsområde for tiden. Man trenger gode lærere med en god bakgrunn, og det føler jeg at man får på denne lektorutdanningen. Men jeg kan jo også satse på andre ting f.eks i næringslivet. Sånn sett er denne utdanningen veldig fleksibel. Derfor tenker jeg at det vil være greit å få seg jobb, avslutter Margret.

romteknologi, miljøovervåkning osv. Noen av studentene jobber med å lage satellitter som skal opp i verdensrommet. Man kan også gå inn i kjerneteknologien hvor man jobber med avansert nanoelektronikk.

Programmet dekker et veldig stort spekter, og man blir svært attraktiv på et internasjonalt arbeidsmarked.

Denne industrien er internasjonal, og norske ingeniører kan få jobb over hele verden, sier Lars Lundheim.

VIKTIG FOR FREMTIDEN Teknologien endrer seg i dag raskere en noensinne før.

Da er det viktig at man har et godt fundament i fysikk og matematikk og behersker en designtankegang. I fremtiden trengs kreative teknologer og realister som kan løse nye utfordringer.

– Vår kompetanse vil stå sentralt i fremtiden fordi elektroniske system er intelligensen i fremtidens systemer. For å få samfunnet til å rulle som det skal, trenger man elektroniske system som binder det hele sammen, og sørger for at ting fungerer som det er tenkt. Vi trenger elektroniske systemer for å få tannhjulene til å gå rundt. Vi lager derfor et studium som er fremtidsrettet, som vi mener er relevant for fremtidens samfunn og som forbereder folk på stadige endringer, avslutter professor Lars Lundheim.

6

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

REALFAG MÅ BLI BREIDDEIDRETT ENT3R Realfagstrening er det nærmaste vi kjem ein matteklubb i Noreg i dag. Det er eit gratis tilbod til elevar på ungdomsskulen og vidaregåande og blir helde ved 18 ulike campus i landet. Ent3r-samlingane skal ikkje berre hjelpe ungdomen med matteleksene, men styrkje meistringskjensla og sjølvtilliten til dei som deltek. Elevane møtest kvar veke og har mentorar som legg til rette for læring, sosialt samvær og viser eksperiment.

Aspiresundersøkinga er ei pågåande undersøking ved King's College i London. Målet er å finne ut korleis utdanningsog yrkesinteressene til unge utviklar seg og blir påverka over tid. Forskarane undersøkjer påverknad frå familie, skule og karriererettleiing. De ser òg på korleis sosial identitet påverkar kva dei unge tenkjer om vidare realfaglege og teknologiske studium.

Xx – Vi treng at foreldre grip fatt i realfaga på same måte som dei er grunnmur i breiddeidretten, seier Borghild Lundeby. Foto: Colourbox / Mikkel Bigandt.

Tenk om det var like vanleg å køyre ungane til realfagstreningar kvar veke som til fotballtrening kvar veke og kamp kvar helg?

Vi har eit samfunn utan «breiddeidrett» for realfaga. Vi har også mytar og fordomar som er til hinder når det gjeld å få gleda over realfag til å spreie seg til det breie laget av folket. Ingen frivillige har etablert Norges realfagsforbund med vedtekter, dugnad og kakelotteri.

For eit land som skal leve av kunnskap, er dette ugunstig. For kvart enkelt barn er det ubrukt potensial. Det handlar om realfagsidentitet.

Det store paradokset Ei undersøking frå King’s College, der forskarar har følgt 10 000 ungdomar frå dei var 10 år og opp til dei var 16, viser at 3 av 4 elevar tykkjer realfagsundervisinga er både interessant, viktig og spennande.

Likevel er det berre 1 av 7 som kan sjå føre seg å arbeide med det seinare i livet (sjå faktaboks om ASPIRES-prosjektet). Det er eit paradoks. Dei fleste liker faktisk realfagstimane på skulen, men nesten ingen ser føre seg realfaga som ein del av yrkeskarrieren. Kvifor er det slik?

Skule nødvendig, men ikkje nok Forskarane ved Kings’s College etablerer

omgrepet realfagskapital («science capital»), eit omgrep som inneheld element både frå kulturell, sosial og økonomisk kapital.

Realfagskapitalen avgjer kor sannsynleg det er at ein ungdom kan sjå føre seg å velje eit realfagleg yrke. Langt over halvparten av dei med høg realfagskapital kan sjå føre seg ein realfagleg karriereveg, mens dei med lågare realfagskapital knapt vurderer moglegheita i det heile teke.

Forskarane har sett nærmare på kvifor, og dei har kome fram til at foreldre er den viktigaste faktoren. Skule er nødvendig, men ikkje nok!

Realfagskapital Omgrepet realfagskapital refererer til fire ulike område, der sjølve forståinga og meistringa av skulefag som matematikk berre er eitt av dei. Dei tre andre, som er dei vi kan påverke i samfunnet utanom skulen, handlar om ungdomen sitt realfagsnettverk (kjenner vedkomande nokon med realfagleg bakgrunn?), ungdomen sine realfaglege opplevingar på fritida (besøk på vitensenter, TV-seriar med realfagsrelevant innhald eller karakterar, sjakkspeling, eksperimentklubbar,

naturopplevingar, osv.), og kva slags realfagskultur som er rådande i samfunnet rundt ungdomen (er det greitt med nerdestempel, korleis blir realfaga omtalte i media, mytar og fordomar, osv.).

Nøkkelen ligg i heimen Foreldre har over tid innarbeidd refleksen «eg må lese for barnet mitt, elles blir det hengande etter», og får dette tydeleg inn via både skule og media elles. Samtidig er det oppfatta som heilt greitt å seie «eg skjønar at du slit med matematikken, eg fiksa det ikkje særleg godt eg heller». Det er nok meint trøystande i ein tøff leksekvardag og i møte med noko ein må jobbe hardt for å meistre, men denne typen utsegn forsterkar negative haldningar til realfag som vi veit finst. Mytar om at realfag er vanskeleg, kjedeleg og noko som passar best for gutar, lever i beste velgåande. Dette er det faktisk enkelt for foreldre å gjere noko med.

« Kom igjen, foreldre, entusiasme kostar ingenting!

BORGHILD LUNDEBY

Du treng ikkje vite svaret Foreldre kan finne fram tal og realfag i kvardagen saman med barna. Mål og vekt i matlaging, leggje saman prisar før betaling i butikken, rekne prosent når det er sal, og rekne på tida fram til legging. Du kan bidra til undring rundt effekten av gjær og bakepulver i bakst, sausen som blir tjukkare, potetene som blir mjukare, den vesle virvelstraumen ein ser når vatnet skal tappast ut av badekaret, kvifor såpe skummar, og korleis garasjeportopnaren klarer å dra opp porten. Finne ut kvifor det går fortare å slå inn ein spikar når kvart av slaga er hardare.

Alt dette handlar om matematikk, fysikk og kjemi. Og du treng ikkje vere redd for ikkje å vite svaret. Kanskje er det berre å finne fram Google og YouTube – der finn du mange svar. Kanskje blir nysgjerrigheita og læregleda vekt noko hos dei vaksne òg?

Vi treng at foreldre grip fatt i realfaga på same måte som dei er grunnmur i breiddeidretten. Andre land ligg langt framfor oss når det gjeld slikt. Realfagsopplevingar som jamlege innslag kvar veke med tilhøyrselskjensle til ein klubb. Dette er eit langsiktig arbeid som vi gjerne bidreg til.

Kom igjen, foreldre, entusiasme kostar ingenting!

1b 1a

Vitensentrene i Norge

2

Vitensentrene inspirerer barn og unge til interesse for naturfag, matematikk og teknologi. Opplev ekte realfagsglede – med skolen og på fritiden!

SUPPLEMENT TIL SKOLEN

Vitensentrene tilbyr et bredt utvalg av lærings programmer for alle klassetrinn. Programmene er godt forankret i lærerplanen og utviklet i samarbeid med skolen.

Formidlere med solid faglig bakgrunn i realfag og teknologi står for undervisningen.

Annonse_DN_feb2016_vitensentrene.indd 1

LEK OG LÆRING

Besøk vitensentrene med venner og familien din også! Opplev engasjerende utstillinger og spektakuære vitenshow eller bli med på eksperimentverksteder og andre lærerike aktiviteter.

Kjenn på gleden ved alt barn og voksne kan utforske sammen!

3

1a

Nordnorsk vitensenter | Tromsø

1b

Nordnorsk vitensenter, avd Finnmark

2

Vitensenteret i Trondheim

3

VilVite | Bergen

4a

Jærmuseet Vitenfabrikken | Sandnes

4b

Jærmuseet Vitengarden | Nærbø

5

Vitensenteret Sørlandet | Arendal

6

DuVerden | Porsgrunn

7

Vitensenteret Innlandet | Gjøvik

8

Oslo Vitensenter, Norsk Teknisk Museum

9

INSPIRIA science center | Sarpsborg

vitensenter.no

7 8

4a 4b

6

9

5

04.02.2016 10:52:51

8

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

SKAPER DRAUME-­ JOBBEN SJØLV Redde verda? Stå på ski? Hjelpe folk? Ungdom har veldig ulike draumar og lidenskapar, men felles for dei er at med rett utdanning kan dei skreddarsy si eiga framtid. Realisere draumen og leve av han. Her er tre eksempel:

– Bruker det vi har lært, til å følgje draumen Korleis får du dei aller beste bileta frå ekstremsport? Fjernar problemet med ristande rørsler frå GoPro-kameraet når du køyrer ned den bratte fjellsida? Det problemet har ein gjeng studentar løyst – og skapt sin eigen arbeidsplass i same slengen. Lars Flesland, Julie Bauge, Eirik Dyrseth, Ole Kleive og Didrik Dimmen er alle friluftspersonar og storbrukarar av GoPro-kamera.

« Det er utruleg

morosamt å setje dette ut i praksis og bruke det vi har lært på NTNU til å følgje draumane våre.

EIRIK DYRSETH Dei går framleis ved NTNU og har spesialisert seg på material- og produktutvikling, forretningsutvikling, produksjonsteknologi, elektroniske system og instrumentering. Og dei har teke sin eigen lidenskap med på skulen. Der har dei laga ein robust og vassavvisande stabilisator for GoPro-kamera. Med elektriske motorar og sensorar kan kameraet haldast heilt i ro mens fotografen bevegar seg i høg fart. Stabilisatoren passar godt for raske aktivitetar som downhill-sykling, slalåm og snøbrettkøyring. Dei skal lansere stabilisatoren på folkefinansieringsplattforma Kickstarter 1. april.

– Det er utruleg morosamt å setje dette ut i praksis og bruke det vi har lært på NTNU til å følgje draumane våre, seier Eirik Dyrseth.

Bedrift: Flowmotion technologies

‹

Artikkelen held fram

Flowmotion technologies har laga ein robust og vassavvisande stabilisator for GoPro-kamera.

På biletet: Julie Bauge (25) og Eirik Dyrseth (25). Foto: Flowmotion technologies.

Fra venstre: Erik Henriksen, Irena Gajic og Erik Leknesund.

VIL VÆRE MED PÅ TEKNOLOGILØFTET Utfordrende arbeidsoppgaver, miljøperspektivet og gode utviklingsmuligheter.

Hafslund-ansatte Irena Gajic, Erik Henriksen og Erik Leknesund er skjønt enige om hvorfor de valgte å jobbe innenfor energisektoren.

Energiselskapet Hafslund omfatter disiplinene kraft­ produksjon, varme, nettvirksomhet og marked – altså hele verdikjeden fra energiproduksjon til kunde. Det be­ tyr et stort spenn i arbeidsoppgaver, hvor ingeniørfag er en viktig bærebjelke.

HELHETSPAKKE MED GRØNN PROFIL – Jeg søkte på jobb i Hafslund mye på grunn av «helhetspakken» i konsernet. Elkraft og en grønn pro­ fil passer veldig bra for meg, sier Erik Leknesund (32).

Han jobber som nettplanlegger i Hafslund Nett, og har en utdanningsmiks med fagbrev som elektriker, bache­ lor i elkraft fra Høgskolen i Narvik og master i industriell økonomi fra NMBU og University of Western Australia.

Erik Henriksen (28) jobber som planlegger i Hafslund Varme og har en master i miljøfysikk og fornybar energi fra NMBU. – Jeg er nok godt over gjennomsnittet opptatt av mil­ jø og klima, kanskje på grensen til fanatisk, smiler Erik H. Innsikten hans i de ulike typene fornybare varme­ kilder som brukes i fjernvarmeproduksjonen er viktig for å kunne planlegge anlegg som ivaretar miljøet og klimaet så godt som mulig. Å få «napp» på en jobb i varmeselskapet var derfor et slags lykketreff for Erik H. Irena Gajic (27) er ganske fersk i Hafslund. Hun

begynte i Hafslund Nett i august 2015, og kom fra et rådgivningsfirma. I likhet med Erik L jobber hun som planlegger i Hafslund Nett. Irena er sivilingeniør i in­ dustriell og økonomisk teknologiledelse fra NTNU, med elkraft som teknisk profil.

– Jeg ønsket meg til Hafslund på grunn av alt som skjer i energibransjen nå, sier Irena.

– Det er store endringer i rammebetingelsene, og det pågår et teknologiløft. I løpet av de nærmeste årene får alle hjem og bedrifter installert nye automatiske strøm­ målere, og på nettområdet kommer smarte kraftnett med sterkere grensesnitt mot IKT. FAGLIGE UTFORDRINGER Felles for de tre da de begynte i Hafslund, er at de for­ ventet et høyt faglig nivå, utfordrende og interessante arbeidsoppgaver, ansvar i jobben, og et godt kollegialt arbeidsmiljø.

– I Hafslund Nett er det en fadderordning som funger­ er godt. Selv om jeg har det teoretiske inne, er arbeids­ oppgavene ofte praktisk rettet, og da er erfarne kolle­ gaer gode å ha, sier Irena.

Erik H og Erik L slutter seg til, og forteller at de kom raskt i gang med krevende arbeidsoppgaver, fikk ansvar og ikke minst god oppfølging. De påpeker at fagmiljøene i Hafslund i stor grad er praktisk rettet gjennom hele verdikjeden, men at det heller ikke er langt mellom de som har mye teoretisk kunnskap.

KARRIEREUTVIKLING Innenfor de tekniske disiplinene skjer utviklingen raskt, hvor blant annet miljøkrav, økonomi og IKT er viktige

parametere i det totale bildet. Hafslund har egne kurs og programmer som ivaretar kompetanseutvikling på en felles plattform. Spesialisert teknisk kompetanse­ utvikling skjer gjennom det daglige arbeidet, deltakelse i eksterne utvalg og faggrupper, og gjennom fagrettede kurs.

Erik H og Erik L, som begge begynte i Hafslund i 2013, har fått brukt sin fagkompetanse eksternt gjen­ nom deltakelse i faglige utvalg og prosjekter, i bruker­ møter og som foredragsholder.

– Elektrisk transport, plusskunder og landstrøm til båter er noen av feltene hvor Hafslund er sterkt på ba­ nen, forteller Erik L. Han er selv involvert i flere slike akt­ iviteter.

Også Erik H, som til daglig jobber med å planlegge for økt utbredelse av fossilfri termisk energi, har tro på vår elektriske framtid.

– Elektrisiteten er en «universell» energibærer, som kan framskaffes på flere fornybare måter. Men forny­ barnæringen omfatter i tillegg miljøvennlig fjernvarme – også det en viktig bidragsyter til det grønne skiftet, konstaterer Erik H. Forskning og utvikling er viktig for å få til de gode løs­ ningene.

– Jeg er godt fornøyd med at Hafslund Nett nå sty­ rker engasjementet sitt innenfor FoU. Det er spennende med tanke på prosjektene i selskapet, og ikke minst kan det gi et faglig løft, sier Irena.

10

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

– Vi utviklar noko som gjer ein forskjell for folk!

AssiStep er eit hjelpemiddel som held brukarane i aktivitet samtidig som dei har ei trygg støtte framfor seg, både på veg opp og ned trappa.

Foto: Assitech.

AssiTech har utvikla eit hjelpemiddel som hindrar fall i trapper. På biletet (frå venstre): Halvor Wold (29), Ingrid Lonar (28) og Eirik Gjeldsvik Medbø (28). Foto: Bjørn Lønnum Andreassen.

« Det har vore utruleg

lærerikt og spennande å utvikle noko som kan gjere ein forskjell for folk.

INGRID LONAR – For menneske med redusert gangfunksjon er det å gå i trapp ei av dei mest effektive treningsformene i eigen heim, forklarer Ingrid Lonar.

– For mange er dessverre trapp noko av det første som blir vanskeleg og utrygt.

Kvart år er fall i trapp årsak til 50 dødsfall og 30 000 skadar, berre i Noreg.

Som studentar ved NTNU starta Ingrid Lonar (28), Halvor Wold (29) og Eirik Gjeldsvik Medbø (28) i slutten av 2011 å jobbe med eit konsept som skulle hjelpe folk til å unngå å falle i trapp. AssiStep er eit hjelpe­middel som held brukarane i aktivitet samtidig som dei har ei trygg støtte framfor seg, både på veg opp og ned trappa. AssiStep blei lansert i Noreg sommaren 2015 og blir lansert i fleire europeiske land i løpet av 2016.

– Vi har nok alltid likt å halde på med litt tekniske ting, og det var nok først og fremst gjennom studiane at interessa for produktutvikling begynte å blomstre. Det har vore utruleg lærerikt og spennande å utvikle noko som kan gjere ein forskjell for folk, seier Ingrid Lonar.

Bedrift: AssiTech AS

Lidenskap for ski blei til jobb Då Truls Brataas trefte den svenske veteran-twintip-køyraren Jon Olsson i 2009, slo det gnistar. Dei hadde ein felles kjærleik til sport og natur og eit tilsvarande dårleg forhold til transport av krevjande og tungt utstyr. Men problem er til for å løysast, så Truls tok med seg problemstillinga tilbake til entreprenørskulen ved NTNU, der han var student. Eit par år seinare får dei med seg sivilingeniør Erling Magnus Solheim, og så etablerer dei bedrifta Douchebags.

(Ganske tøft namn med tanke på at «douchebag» beskriv ein person med svært høg sjølvoppfatning i forhold til sosial intelligens.) Noko må dei ha gjort rett, for i dag har dei patentert ein teknologi som gjer at draumane deira om å redefinere korleis ein

Mellom anna twintip-køyrar Tiril Sjåstad Christiansen bruker douche­bagane. Enkle og fleksible bagar som ein kan justere til sitt eige behov. Foto: Andreas Love Storm Fausko.

lagar reiseutstyr, har blitt oppfylt. Bedrifta har vekse og har no sju fulltidstilsette i Oslo og tre deltidstilsette andre stader i verda.

Dei sel produkt i 20 land i butikk, og på nett i over 30 land. Tenkjer du at det er rart at ein ingeniør driv med slikt? Det tykkjer ikkje Douchebag-gjengen.

– Med realfagsbakgrunn lærer ein seg å analysere eit problem og får det til å bli ei utfordring, seier Truls Brataas.

– Det å bli veldig naturvitskapeleg med omsyn til korleis ein finn løysingar på ting, har vore veldig nyttig i denne samanhengen. For å få jobbe med lidenskapen vår skapte vi jobbane våre sjølv.

Bedrift: Douchebags

Frå venstre, oppover: Pontus Flingdal (33), Kirsten Meyer (27), Mette Schjelderup (29), Truls Brataas (31), Ove Andreas Staurset (33), Jessica Linder (25), og Erling Magnus Solheim (30).

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

Meningsfull matematikk for alle ­ et samspill mellom utvikling og forskning Matematikksenteret vil bidra til at matematikk­ opplæringen tar utgangs­ punkt i barn og unges tenkning og bygger på deres interesser, bakgrunn, erfaringer og kunnskap.

Matematikksenteret vil arbeide for å fremme en matematikkundervisning hvor elevene blir møtt med høye forventninger.

Idun tegnet forskjellige figurer på seks kvadratiske ark slik bildet viser.

Hun farget alle figurer mørk grå.

Hvor mange av disse figurene har like stor omkrets som omkretsen til det arket de er tegnet på?

A) 2

B) 3

C) 4

D) 5

E) 6

www.matematikksenteret.no

Fakultet for miljøvitenskap og teknologi

Vi ser på sammenhenger mellom økosystemer, miljøendringer og utvikling av bærekraftig teknologi.

Vi øker samfunnets kompetanse ved å: •

Utdanne sivilingeniører og realfagslærere

•

Tilby studier innen realfag, naturressurser og radioøkologi

•

Ha sterke utdannings- og forskningsmiljø om natur, miljø og menneskets bruk av naturen

nmbu.no

11

12

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

Ved kjøkenbordet heime hos familien Maseng (frå venstre: Tobias, Elias, Mathias, Christian og Kristine Maseng) er det full konsentrasjon rundt utdanningstesten.

FELL EPLET LANGT FRÅ Det er ikkje lett for unge å svare på spørsmålet «Kva skal eg bli?» eller «Kva utdanning passar for meg?».

Og kor like er barn og foreldre eigentleg? Vi lét to familiar ta utdanningstesten.

– Er det fritt fram for alle å gå inn på denne her, eller? Kristine Maseng, mattelærar, mor til tre gutar og siv.ing. frå NTH, har blitt utfordra til å ta utdanningstesten saman med heile familien. Mannen Christian Westli sit òg bøygd over PC-en og klikkar seg gjennom alternativa som skal avsløre om dei har valt rett utdanning til personlegdomen og interessene. Testen er rett nok mynta på barna, men det er jo artig å sjå kva ein sjølv skårar – fram til dei tre gutane dukkar opp.

ARV, MILJØ OG MUSEUM Dei tre gutane har allereie gjennomført testen éin gong, men er klare for å sjekke om dei får same resultat når dei prøver ein gong til. Tobias på 18, Elias på 16 og Mathias på 13 har vekse opp i ein familie med høg realfagskapital. Både mor og far er sivilingeniør, men har likevel bevegd seg mykje karrieremessig. Pappa Christian med kybernetikkbakgrunn starta med å utvikle kontrollromsystem for kjernekraft­ verk, har jobba med «virtual reality» og hatt mykje moro på jobb. Han har seinare retta seg inn mot velferdsteknologi – system som er nødvendige i pleie og

omsorg. Mamma Kristine spesialiserte seg i kjemiteknikk og har drive på nokon år i industrien, mellom anna med produksjon av plast og cellulose. Men så fekk ho lyst til å drive med undervising og har gradvis konvertert til å bli realfagslærar – noko ho trur har vore på både godt og vondt for gutane i familien. Og, ja, dei har besøkt Teknisk museum og leika seg med matte­ nøtter òg. Men har dei påverka barna?

– Vi har nok vore veldig PÅ og engasjert i leksene deira, fortel mamma Kristine.

– Det er nok ein fordel at vi har kunna følgje dei tett i skulearbeidet, heilt opp til universitetsnivå, sjølv om dei kanskje tykkjer vi har vore litt masete av og til.

Vi tykkjer jo det er viktig å gjere ein god innsats. Ikkje at vi er så opptekne av at dei skal ha superkarakterar, men vi vil at dei skal ønskje å gjere sitt beste. Eg tek lett ei dobbeltrolle som mor og lærar, så dei har nok merkt det her heime.

VELJE MED HOVUD OG HJARTE Mathias på 13 dukkar opp. Mamma Kristine er ikkje så sikker på at han kjem til å velje realfag, trass i at interessa har vore der.

– Eg liker best matematikk og tysk, seier han.

– Det er nok fordi du har gjort det så bra i dei faga, seier Kristine.

– Han begynte med tysk i haust, og det har gått veldig bra. Mathias tykte utdanningstesten hadde veldig mykje informasjon, og han har i alle fall ikkje bestemt seg for kva han vil bli. Men han vil uansett velje studiespesialisering på vidaregåande for å halde moglegheitene opne vidare.

– Eg er oppteken av at dei ikkje berre må velje med hovudet, seier Kristine.

– Eg trur ikkje ungdom klarer å motivere seg til å gjere det bra viss dei ikkje har hjartet med seg. Det må liggje ei lyst i botn for at dei skal klare å jobbe seg gjennom ei utdanning, dei må ville det. Det er deira val. Samtidig seier foreldra at dei har gjort nokre forsøk på å få mellomstemann Elias til å velje noko praktisk.

– Vi har tenkt at det er noko som vil passe han veldig bra. Og testen stadfestar det inntrykket vi alltid har hatt, at det nok ville passe bra med noko i retning av handverkar. Elias har likevel valt studiespesialisering. Han veit ikkje kva han vil bli.

– Kanskje noko i militæret? Fysioterapi?

« Eg er oppteken av at dei ikkje berre må velje med hovudet.

KRISTINE MASENG SKIPPERTAK I PERSONLEGDOMEN Foreldra fortel at Tobias alltid har vore veldig praktisk interessert og er ein praktisk type, har helde på mykje med verktøy og er oppteken av korleis ting fungerer.

Men han veit ikkje heilt kva han vil bli.

– Genforsking høyrest jo spennande ut, seier han, men først skal eg i Forsvaret som grensejeger.

– Tobias har eigentleg ikkje vore så veldig glad i å jobbe med matte, seier Kristine.

– Sjølv om han alltid har vore flink til det. Han er meir typen som hiv seg over oppgåver og liker å løyse dei. Diskutere ting. Hatar å sitje og tvære på greier, tykkjer fort ting blir kjedeleg, hater mengdetrening og repetisjon. Ein klassisk skipper­taksgut. Og der var testen veldig tydeleg. Då gjekk det opp for meg – det stod svart på kvitt. Eg har jo sett det i

ER DU INTERESSERT I

REALFAG, NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI? Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi på NTNU i Trondheim kan du studere sammen med noen av Norges flinkeste og mest hardtarbeidende studenter. Her kan du velge blant flere spennende studier for fremtiden, vi har: Bachelorprogram (3-årig), sivilingeniørutdanninger (5-årig) og masterprogram (2-årig).

BIOLOGI

BIOTEKNOLOGI

FYSIKK OG MATEMATIKK

INDUSTRIELL KJEMI OG BIOTEKNOLOGI

FYSIKK

KJEMI

MATERIALTEKNOLOGI

NANOTEKNOLOGI

For mer informasjon: ntnu.no/nt/studier

facebook.com/nt.ntnu facebook.com/NTNUogdu

Å STAMMEN? OGSÅ AKTUELL I SKULEN Testen gir ingen absolutte svar, men er tenkt å vere eit utgangspunkt for refleksjon. Forskjellen på denne testen og mange liknande testar er at denne også tek høgd for personlegdom og føretrekt læringsmetodikk. Han set gjerne i gang gode samtalar mellom foreldre og barn.

– Eg følte at han stemte veldig godt på meg òg, seier Kristine.

– Og så tenkte eg at det kanskje hadde

vore interessant å bruke han på skulen. No er det jo fagval i februar, og eg underviser jo i realfagsmatte.

– Har de teke ein slik test på skulen, Tobias?

– Nei, lyder svaret frå kjøkenet, der Tobias er i ferd med å avslutte testen for andre gong.

– Han kan jo bidra til at elevane får hjelp til å bli litt bevisstgjorde.

Artikkelen held fram

‹

praksis sjølv, men no skjønar eg at du kanskje berre ER slik. Det er greitt å bli bevisst på at vi har så ulike personlegdomar.

Utdanningstesten på velgriktig.no: Kva realfag passar for meg?

Du er unik. Med din eigen veremåte, tenkjemåte og interesser. Det finst ein test som tek høgd for dette og kan hjelpe deg med å finne ut kva som er «mest deg».

Utdanningstesten systematiserer svara dine på ulike spørsmål omkring realfag og realfagsundervising, og gir ein peikepinn på om ei slik utdanning kan passe veremåten, tenkjemåten og interessene dine. Testen består av fire delar: personlegdomen din, kva undervisingsformer som passar deg best, yrkesinteressene dine og faginteressene dine. Testen er ikkje nokon fasit på livet ditt, men ei hjelp til å tenkje gjennom det vanskelege studievalet. Ta gjerne testen saman med venner eller foreldre – du kjem til å ha lyst til å dele resultatet.

Testen finn du på www.velgriktig.no. Han er gratis for alle. Resultatet kan du få sendt på e-post.

EXPLORING IS FINDING OPPORTUNITIES WHERE OTHERS FIND LIMITS

Harald Haugen, student ved fagskolen i Telemark.

I forkant for å modernisere Norge – realfagene helt avgjørende NELFO er en arbeidsgiverorganisasjon tilsluttet NHO, og har 1500 medlemsbedrifter som sysselsetter omlag 30 000 elektro­ fagfolk og som omsetter for ca. 40 milliarder kroner. Medlemsbedriftene i NELFO har ca. 4000 løpende lærekontrakter.

V

år organisasjon vil ligge forkant for å modernisere Norge. Her er realfagene helt avgjørende fordi de danner basis i elektrofagene både for fagopplæringen, fagskole­ utdanningen og den yrkesfaglige veien til ingeniør­ utdanningen. Vi vil styrke fagskolenes formelle status i utdanningsløpet og sikre gode bachelor­ og masterutdanninger. Forutsetningen for dette er en god realfagkompetanse.

YRKESFAGLÆRERUTDANNINGEN Regjeringen er nå godt i gang med et helhetlig yrkesfagløft. Vi er godt fornøyd med at det nå

startes et systematisk arbeid med å styrke rekrut­ teringen til yrkesfaglærerutdanningen. Vi ønsker en sterk realfaglig satsning rettet mot utdannings­ tilbudet for yrkesfaglærere og realfaglærere for å heve kompetansen og kvaliteten. Vi har behov for mange flere lærere med god pedagogisk og faglig kompetanse.

FAGSKOLEN Toårig fagskole er vår viktigste utdannings­ og karrierevei. Fagskoleutdanningen må få statlig finansiering, studiepoeng og fleksible overganger inn i høyere utdanning. En utdanning med basis

i toårig fagskole og erfaring fra arbeidslivet er attraktivt i våre bedrifter. Samtidig skal denne ut­ danningen danne grunnlag for påbygg til bachelor for studenter som ønsker det.

Y­VEIEN En viktig realfaglig utvikling innen ingeniør utdan­ ningen, som Nelfo var en sterk pådriver for, var eta­ bleringen av Y­veien. En bachelordanning basert på fagbrev som opptaksgrunnlag, har styrket ingeniør­ utdanningen vesentlig. Disse studentene har langt mindre frafall og oppnår bedreresultater enn i det tradisjonelle løpet.

Jenta som valgte elektrofag For Ellen Rasmussen var elektrofag det mest naturlige valget i verden etter ungdomsskolen.

Ellen har vokst opp i en familie som har latt henne prøve og feile, bruke verktøy og maskiner. Etter lærlingtiden i lærebedriften TT Elektro, tok hun en bachelorgrad i fornybar energi ved en ingeniørlinje på Universitetet i Agder, der hun fordypet seg i byg­ ningsfysikk, energieffektive bygg og inneklima. Nå jobber hun som ingeniør i bygningsfysikk, energi og miljø hos UnionConsult.

Ellen Rasmussen. Fotograf: John Petter Reinertsen.

Nelfo

Fridtjof Nansens vei 17

”

Nelfo gjorde at jeg følte meg trygg i lærling­ tiden. De passet på.

– Mange jenter får aldri sjansen til å prøve slike ting, å kjenne på hvordan det er å rive en konstruksjon eller å bruke kraft og verktøy. Det er så viktig å la jenter prøve, la dem herje og få kjenne på kroppen hva som er mulig, hvordan verktøy fungerer og hva man kan få til.

Ellen Rasmussen, ingeniør.

– Min kusine på 12 hadde riverbursdag tidligere i år.

Da fikk alle jentene i bursdagsselskapet verktøy og oppdraget var å rive et dukkehus. Jentene synes det var kjempegøy, og slo seg løs. Det var utrolig moro å se på!

Postboks 5467, Majorstuen

0305 Oslo

Tel: 23 08 77 00

www.nelfo.no

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR 15 NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

– Det står her at du er full av kreativitet og skaparkraft, Sigrid, og det trur eg verkeleg er sant om deg, seier Kristin Vinje. På biletet (frå venstre): Vegard, Sigrid og Kristin.

GOD KJEMI I FAMILIEN Ein annan familie som har komme litt lenger i utdanningsløpet, er familien Vinje. Mamma Kristin er den med høgast utdanning på Stortinget, med doktorgrad i kjemi og brei erfaring frå forskings- og innovasjonsmiljø som Simula, Sintef og Universitetet i Oslo. Pappa Vetle har doktorgrad i geofysikk, trass i at han vaks opp med den kjende språkforskaren og lingvisten Finn-Erik Vinje. Av og til fell eplet eit stykke frå stammen. Nokon har kanskje høyrt namnet i sportssendingane òg, Vetle har teke sølv både i OL og VM i roing. Saman har dei fire barn, som alle har passert 20 år og teke vala sine. Også her er det eitt eple som har falle litt lenger unna stammen, mens tre eple har blitt verande i den talnære verda. Vegard på 24, Sigrid på 22 og Harald og Sverre på 20. Det er Sigrid som er mest utypisk i familien. No er dei alle samla og bøygde over testen.

– Har alle teke testen ferdig? Lest gjennom? Det er mamma Kristin som tek leiinga i samtalen, men straks summar det godt over bordet.

– Det er ikkje rart du tykkjer det passar!

Du må jo få kjensla av at det stemmer – det var jo du som la inn svara, rasjonaliserer pappa Vetle.

– Det er nok enkelte som ikkje har så

djup sjølvinnsikt, repliserer Kristin.

– Ikkje les enno, gjett først kva du får!

Kva trur du at du får? Det blir ikkje gitt tid til å danne hypotesar, for alle dukkar rett ned i resultata sine, og terginga sit laust.

– Oi, omsorgsarbeid og handverksfag kjem dårleg ut her, mumlar mor.

« Oi, omsorgsarbeid og

handverksfag kjem dårleg ut her.

KRISTIN VINJE VEL EIGEN VEG – Kva fekk du, då, Sigrid? På yrkes­ interesser? Alle vil vite kva Sigrid får, for ho er den som har valt eigedomsmekling som retning, ikkje eit realfag som alle dei andre. Dei har alle matte felles, men har valt det i ulike kombinasjonar; data­ teknikk, mekanikk, økonomi. Resultatet av testen seier sitt.

– Eg fekk MEIR kjemi enn mamma, kan Sigrid avsløre.

– Fantasibasert. Ser samanhengar. Det er då bra! Men eg ser her, du fekk ikkje noko jordnær, du heller, Sigrid, ler Vegard.

– Typisk skippertaksmenneske. Veldig teoretisk.

– Det står her at du er full av kreativitet

og skaparkraft, Sigrid, og det trur eg verkeleg er sant om deg, seier mamma Kristin.

– Vi har aldri blitt pressa mot realfag, men fekk lov til å gå vår eigen veg. Sjølv om det alltid har vore ei positiv haldning til realfag her i huset, følte eg ikkje for å ta den retninga, seier Sigrid.

HJELPER NÅR DET TRENGST Kristin og Vetle Vinje seier dei ikkje føler dei har vore så aktive med å fremje realfag overfor ungane, men har kunna snakke med barna om oppgåver heilt opp til universitetsnivå.

– Det har nok bidrege til ei god interesse for realfag, meiner Vetle. Samtidig har vi utfordra dei til å vere sjølvstendige, seier Kristin.

– Fag som matematikk trener opp analytiske evner, og det er viktig å vise at slike fag kan vere kjekke og praktiske å ha med i kvardagen, meiner Vetle.

STÅR PÅ EIGNE BEIN – Vi har fått hjelp til å forstå ting vi har lurt på med realfag når vi har spurt, men samtidig har vi stått på eigne bein, meiner Harald og Sverre Vinje.

– Då vi var yngre, hugsar eg at de stilte oss ein del mattespørsmål som sikkert har gagna oss i seinare tid, og samtidig blei

vi dregne med ut på museumsturar og tekniske museum, seier Vegard. Testen er eit godt utgangspunkt for å ha ein samtale rundt utdanning og vegval. Forskinga slår fast at foreldre er dei som påverkar studievala til barna aller mest, meir enn eigne interesser og påverknaden frå skulen.

Foreldra i familiane vi besøkte har nokre råd til andre:

Fem tips frå foreldre til foreldre: 1. V er forsiktig med negative haldningar til realfag.Ver positiv til lekser og skule.

2. R elater realfag til noko praktisk, alt frå matlaging til bygging.

3. Hjelp til med leksene, men oppmuntre dei òg til å vere sjølvstendige. Om du ikkje kan hjelpe, ver positiv til å finne hjelp på nettet eller andre stader.

4. Gjer realfag til noko artig. Oppsøk vitensenter og liknande.

5. F inn relevante TV-program som engasjerer heile familien.

16

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

Kva skal du bli? Vel du realfag, held du moglegheitene opne.

Det er mange vegar fram til eit spennande yrke. Les om dei ulike yrka p책 velgriktig.no

VIL DU UTVIKLE FRAMTIDAS DIGITALE VIRKELIGHET? I dag har du – kanskje uten å være klar over det – benyttet datasystemer flere ganger. Verden rundt oss blir stadig mer tilkoblet og til­ gjengelig. For å utnytte dette potensialet må det lages god programvare, derfor vil det neste tiåret trolig bli kalt programmerernes tiår!

I et spill kan du være alt fra en fremmed på Mars som prøver å sikre planeten din mot menneskelig utnyt­ telse, til et ekorn som søker etter en kur for din syke far.

Spill kan også være pedagogiske, for eksempel mobil­ spill for barn, med mål om å lære engelsk uttale og en­ gelsk ordforråd.

KREATIV KODING Studentene ved Avdeling for informatikk og medie­ teknikk, NTNU, lærer å programmere applikasjoner som kjører på PC, smarttelefon, smartklokke og activi­ ty tracker. Du lærer å utvikle spill for mobil og PC, både til underholdning og læring. Her utfordres kreativitet­ en samtidig som du utvikler nyttig programmerings­ kunnskap.

Når det gjelder programmering av applikasjoner, har en gruppe studenter samarbeidet med en norsk bank om å utvikle en app som oppfordrer folk til å spare mer.

To andre grupper har jobbet med en sportsapp for å øve fotballferdigheter. Her ble kameraet på smarttelefonen brukt til å spore ballens bevegelser, og sjekke om øvels­ en ble utført riktig. To jenter utviklet en app som lar hvem som helst gjøre en anonym tilståelse. Tilståelsene kan senere bli vurdert og kommentert av andre brukere. Kan dette være starten på et nytt sosialt fenomen?

Så har vi de spennende områdene Augmented og Virtual Reality, som strekker grensene for hva digitale applikasjoner kan gjøre. En masterstudent utvikler en app som lar deg plassere virtuelle modeller av møbler i stuen din, for å se hvordan de passer inn. Dette er mulig fordi neste generasjons nettbrett er utstyrt med dybde­ sensor. En annen masterstudent undersøker om en slik app også kan hjelpe blinde, slik at de lettere kan finne frem i bygninger.

ANVENDBAR FORSKNING Forskere ved medieteknologimiljøet i Gjøvik startet i 2015 et stort forskningsprosjekt, som fokuserer på «community policing». Dette innebærer å skape engas­ jement blant folk til å informere og hjelpe politiet. Sam­ men med studentene utvikler vi teknologi for å skape samhandling mellom samfunnets borgere og politiet, for mer effektiv oppklaring av forbrytelser.

Et annet fagområde som står sterkt ved NTNU, er Fargelaboratoriets forskning på farger, bilder og vid­ eo. Her forsker vi på videoovervåkning, og teknikker for gjenkjenning av personer eller dyr, registrerings­ nummeret på biler eller overvåkning og styring av trafikk. Forbedring av kvalitet i bilder er en forutsetning for at innholdet skal tolkes riktig. Bildebehandling er

også viktig innen medisin. Pillekameraer er kameraer så små at de kan svelges som piller, for deretter å filme og dokumentere sin vei gjennom tarmkanalen. På en slik reise kan du tenke deg hvilke utfordringer kameraet vil møte på. Avansert bildebehandling gir bilder av bedre kvalitet, slik at man kan sette riktige diagnoser og gi bedre behandling.

Dataprogrammer er en del av vår hverdag, og finnes i mye av utstyret og verktøyene vi omgir oss med. NTNU tilrettelegger utdanning slik at neste generasjonen av programmerere kan skrive programvaren og forløse enda mer av mulighetene som teknologien gir.

Søknadsfrist er 15. april For mer informasjon, se: https://www.ntnu.no/studier/alle Gå til utdanningsområde Informasjonsteknologi og informatikk

FX-9750GII

FX-9860GII

ClassPad FX-CP400 FX-CG20

ET SELVFØLGELIG KALKULATORVALG

FX-82ES Pluss

FX-82EX

www.casio.no

www.casio-skoleregnere.no

HER BEGYNNER NORGES FRAMTID Vi har bachelor-, master- og ph.d.-utdanninger innen ingeniør- og realfag som er relevante for arbeidsmarkedet og har internasjonal verdi: Matematikk og fysikk • Biologisk kjemi • Lektorutdanning i realfag • Kjemi og miljø Bygg • Elektro og Elektro, Y-vei • Data • Petroleumsgeologi • Petroleumsteknologi Maskin • Byplanlegging • Informasjonsteknologi • Industriell økonomi Konstruksjoner og materialer • Offshoreteknologi og mye mer.

www.uis.no

facebook.com/UniStavanger

@UniStavanger

@UniStavanger

FX-991EX

unistavanger

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR 19 NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

REALFAGSBLOGGARANE På Realfagsbloggen fortel denne fine gjengen om studiekvardagen og livet som student – bli kjend med dei på velgriktig.no!

PÅ BLOGGEN:

PÅ BLOGGEN:

• Full timeplan gjør kaffen enda viktigere.

• Laserstråler og hjernegrøt

• Hatet matte – geometri og passerroser ble vendingen.

• Små gule proteinkrystaller, baby!

• Fram med popcornet; Katharina skriver om matte!

• Velg T-matte selv om du ikke er sinnsykt god i matte.

KAJA SKÅLNES KNUDSEN

Kaja er 22 år gamal og studerer første året på master i nanovitskap i Bergen (UiB).

Ho er ei aktiv, nysgjerrig og kreativ jente, og på fritida liker ho å trene, klatre og å vere sosial med venner.

KATHARINA MARIE VESTRE

Katharina er 23 år gamal og tek ein master i biokjemi ved Universitetet i Oslo. Ho er glad i mikroskopbilete og kan litt for mykje om blekkspruthjernen. Ho har òg ein slags rekord i glasknusing.

PÅ BLOGGEN: PÅ BLOGGEN:

• Mer disiplin i nytt semester

• Blekksprut på syltetøyglass

• Hva skal vi med et cyberforsvar?

• Kristin tester lifehacks!

• Blir soldat, ingeniør og leder

• Når oppvask blir gøy

Magnus er 19 år og studerer telematikk ved Forsvarets Ingeniørhøgskole på Jørstadmoen Militærbase i Lillehammer.

Han beskriv seg sjølv som ein kreativ, tolmodig og realfagsentusiastisk person. På fritida driv han med musikkproduksjon, programmering, webdesign og video- og biletredigering.

Kristin er 20 år og studerer biologi ved NTNU i Trondheim. Ho liker seg best i havet eller under dyna med ei bok eller strikketøy. Ho interesserer seg òg for film og foto, surfing og snøbrett.

KRISTIN AASE

MAGNUS DRANGEVÅG PÅ BLOGGEN:

PÅ BLOGGEN:

• Geologi – en ekstra dimensjon til ferien

• Noen ganger faller du bare av

• Klar for nytt semester i Sør-Afrika

• Realfag på videregående? En morsom historie

• Null realfag på videregående

MARIANN FORSBERG

Mariann er 24 år og går tredje året på bachelor i geologi ved Universitetet i Trømsø – Norges arktiske universitet. Ho studerer dette semesteret i Sør-Afrika ved Stellenbosch University. Ho beskriv seg sjølv som ein livsglad geologistudent frå Oslo som hamna i nord ved eit uhell, men blei verande der med vilje.

• Oljeingeniøren som ikke vil jobbe med olje

SADIIQ JDID

Sadiiq er 20 år og studerer industriell økonomi- og teknologiledelse, petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han er hardtarbeidande, bevisst og flink til å drøyme. Han liker å trene, spele basketball og vere sosial på fritida.

20

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

MED HOVUDET I SKYENE Finst det norske astronautar? Mange 12-åringar drøymer om verdsrommet, men dei fleste lèt draumen flyge av garde.

Ikkje Christina Aas. Det går ein veg frå draumen som lita jente til ferdig romteknolog, som er Christina Aas sin jobb i dag.

Ho har gjennomført master i luftfartsteknologi ved Delft University of technology i Nederland og komme eit langt steg nærmare. Framleis er ho på landjorda, men no som administrerande direktør i ei bedrift som jobbar med romforsking.

– Eg har jobba med mange spennande prosjekt innan romforsking, fortel ho.

– Mellom anna intelligent overvaking av rakettmotorar ved hjelp av ulike sensordata for å finne ut kva som kan gå gale under oppskyting. Og så jobbar vi med å utvikle ein ny type programvare for å analysere biletdata, som skal skytast opp på ein liten satellitt. I tillegg forskar vi på kor raskt isen smeltar på Grønland og Antarktis, og vi har utvikla ein mobilapplikasjon som viser kvar oskeskypartiklar spreier seg i luftrommet etter eit vulkanutbrot.

Christina er typen som snakkar og lever på innog utpust. Et utfordringar til frukost. Vi mistenkjer at livsmottoet hennar er henta frå Pippi: «Det har eg ikkje prøvd før, så det klarer eg sikkert.»

– Sidan eg begynte på universitetet har eg teke danselærarutdanning ved sidan av studiane, fortel ho.

– Eg har lært meg hip hop og breikdans, lært

meg salsa, boksing, innebandy og lært meg å spele trommer. I tillegg har eg hoppa i strikk, fallskjerm, prøvd å køyre motorsykkel og vore vektlaus. (Tusen takk til den europeiske romfartsorganisasjonen!)

Eg elskar å lære nye ting og prøve å utfordre meg sjølv på slike måtar!

Du trudde kanskje det stoppa der? Nei då.

– I tillegg er eg veldig glad i å reise og bli kjend med nye kulturar, seier Christina Aas. Og ho liker å dele erfaringane sine med andre, særleg ungdom, og dreg rundt på skular som rollemodell.

– Det er moro å kunne vere rollemodell og gi unge eit nytt perspektiv på moglege utdanningar dei kan følgje vidare. Eg har sjølv studert i utlandet og tykkjer dette gir eit veldig godt perspektiv.

Dei unge seier at foredraget mitt er spennande å høyre på. Det ser ut til at fleire av dei ser med nye auge på jobbmoglegheitene som finst innan romfartsindustrien, og då er eg kjempefornøgd, avsluttar Christina.

Christina Aas liker å dele erfaringane sine med andre, særleg ungdom, og dreg rundt på skular som rollemodell.

På rollemodell.no har vi samla over 1000 ulike realfaglege rollemodellar frå heile landet. Nokre av dei studerer framleis, andre er i full jobb, men dei har alle den same målsettinga: å inspirere og informere unge som skal velje utdanning. Rollemodellane våre kan kostnadsfritt inviterast til skulebesøk – tips ein lærar om ordninga i dag!

FRAMTIDAS UTDANNING! INTEGRERT MASTERPROGRAM (SIVILINGENIØR) HAVBRUK OG SJØMAT FORSKNING Masteroppgaven gir deg dyp innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode med fokus på viktige tema for havbruks- og sjømatnæringen.

Marin forsking er et av UiBs satsingsområder og Institutt for biologi (BIO) har Norges største akademiske fagmiljø i marinbiologi. Vi har lang tradisjon i å utdanne kandidater innen havbruk, fiskeri, sjømat og marinbiologi. BIO har to sentre for forskningsdrevet innovasjon; Sea Lice Research Centre og CtrlAqua (Oppdrett i lukkede systemer) og et senter for fremragende utdanning (bioCEED).

Foto: Colourbox

Studiet er utviklet i samarbeid med Sjømatklyngen i Bergen og gir deg kompetanse innen sentrale tema for havbruks- og sjømatnæringen.

Programmet utvikler din evne til å se hele havbruks- og sjømatverdikjeden i sammenheng og vektlegger innovasjon, nytenkning og entreprenørskap.

Studiet gir innsikt i biologien til artene i havbruk, avlsarbeid, fiskehelse, teknologi, kvalitet, foredling, økonomi, ledelse, innovasjon og markedsføring.

SELVSTENDIGHET OG KRITISK HOLDNING Du utvikler en kritisk holdning og evnen til selvstendig arbeid, bl.a. gjennom masterprosjekt og praksis i havbruks- og sjømatbedrifter. Egne kurs vektlegger fag-, yrkes- og forskningsetikk som gjør deg rustet til å møte slike problemstillinger i arbeidslivet.

ARBEIDSMARKED Havbruk blir sett som «den nye oljen» i Norge, og vil ha stort behov for kompetanse. En utdanning innen havbruk og sjømat er etterspurt i en kunnskapsbasert og innovativ næring. Kandidatene vil kunne gå inn i jobber innenfor bl.a. oppdretts- og fôrselskap, forskning, finans, forsikring og utstyr.

Finn mer informasjon om søknad og opptakskrav på samordnaopptak.no og uib.no/bio

INGENIØRSTUDIER I FRANKRIKE? DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR 21 NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

STUDERE MEDISIN ELLER ERNÆRING? Vi gir deg muligheten!

OSLO - SPANIA - NETT > MEDISIN - Bachelorgrad > ERNÆRING - Bachelorgrad

NORGINSA

“Et skreddersydd opplegg for norske studenter”

> MEDISIN - Årsstudium > ERNÆRING - Årsstudium > ANATOMI OG FYSIOLOGI - Halvårsstudium > KOST OG ERNÆRING - Halvårsstudium Offentlig godkjente studier, med rett til å søke om stipend og lån i Lånekassen.

www.amh.no

www.energinorge.no

Ta bachelor og master i teknologi i Frankrike!

Du trenger ikke kunne fransk, men du bør like matte og fysikk.

- Søknadsfrist 15. april - Støtteberettiget i Lånekassen

Jobb med fornybar energi Fornybarnæringen utvikler morgendagens klimavennlige kraftsystem. Velger du utdanning som ingeniør eller fagarbeider innen elektro, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst.

BEDRE KLIMA – SIKKER FORSYNING – GRØNN VEKST

Mer informasjon, opptakskrav og søknadsskjema finner du på studeriutlandet.no/insa

senter for internasjonalisering av utdanning

– Velg skole, velg OPG - ditt forsprang

WHY DO YOU GET UP IN THE MORNING? • Høyt faglig nivå • Tett oppfølging

3-årig studiespesialiserende videregående skole

• Små klasser og godt miljø

Skolepenger 2016–2017: kr. 19 800,-

• Sentralt i Oslo ved Aker Brygge

Søknadsfrist 1. april 2016

Tlf: 22 83 73 02. E-post: info@opg.vgs.no www.opg.no

I love technical stuff and the sea – a perfect combination!

– Torbjørn Alvær, Senior Engineer, DNV GL, Bergen

As an employee in DNV GL, you have the possibility to make a difference at work every day. You have the ability to affect your environment, and to make the world safer, smarter and greener.

Get to know Torbjørn and other DNV GL employees at dnvgl.com/careers

SAFER, SMARTER, GREENER

Vi lærer deg hvordan verden kan gå raskere —

og saktere —

Vil du bli lektor i realfag?

Eller ingeniør?

Lektorutdanning i realfag er et tilbud til deg som ønsker å bli lektor

Vi tilbyr mange forskjellige ingeniørutdanninger, så hos oss kan du studere det

med solid faglig fordypning i matematikk og fysikk.

som interesserer deg.

Høgskolen i Sørøst-Norge har moderne campus, aktive forskningsmiljøer

Se hvilke av våre utdanninger som kan ta deg dit du vil – på usn.no.

og store laber.

Søknadsfrist 15. april.

Kunnskap for fremtiden - usn.no

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR 23 NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

HER KAN DU STUDERE REALFAG OG TEKNOLOGI

RD

Det finst ei rekkje moglegheiter for deg som vurderer ei realfags-/teknologiutdanning. Nedanfor finn du ei oversikt over universiteta og høgskulane i landet som tilbyr ulike realfagsutdanningar.

LBA

5

SVA

8

1.

NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

2.

NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

3.

Forsvarets ingeniørhøgskole- Lillehammer

4.

HSN, Høgskolen i Sørøst-Norge, Vestfold

5.

UNIS, Universitetssenteret på Svalbard

6.

HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus

7.

HSH, Høgskolen Stord/Haugasund

8.

UiT, Norges arktiske universitet, Tromsø

9.

Høgskulen i Sogn og Fjordane

10.

UiS, Universitetet i Stavanger

11.

Nord universitet, Bodø

12.

UiB, Universitetet i Bergen

13.

HSN, Høgskolen i Sørøst-Norge, Telemark

14.

UiA, Universitetet i Agder, Grimstad

15.

NTNU, Campus Ålesund

16.

HiØ, Høgskolen i Østfold

17.

UiT, Norges arktiske universitet, Narvik

18.

HiB, Høgskolen i Bergen

19.

UiO, Universitetet i Oslo

20.

NTNU, Campus Gjøvik

21.

Sjøkrigsskolen – Bergen

22.

Krigsskolen – Oslo

17

11

Meir informasjon finn du på www.samordnaopptak.no Se velgriktig.no for å få informasjon om moglegheitene som finst ved å velje realfag.

1

15

3

9

20 6 19 22

12 18 21

2

Illustrasjonen er ei oversikt over universitet og høgskular som er medlem av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) i Universitets- og høyskolerådet.

7

13

10 14

4

16

24

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NASJONALT SENTER FOR REALFAGSREKRUTTERING

Det er et juv mellom oss og fremtidens løsninger.

Hvem skal bygge broen som får oss over?

STUDER REALFAG I UTLANDET! ANSA er organisasjonen for norske studenter i utlandet.

Vi gir nøytral og gratis veiledning om studier i utlandet, og som medlem får du tilgang på en komplett studentforsikring.

Ta kontakt i dag! ansa@ansa.no

www.ANSA.no

Tlf: 04544