For bedre helse

FOR BEDRE HELSE ET MAGASIN FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN

Åpner døren til investorene s. 18

– Ideene opp av skuffen s. 4

Små selskaper søker store partnere Skal vi få kreftvaksinen ut til pasientene, må vi ha større muskler s. 12-13

Tar industrien inn i varmen

Bygger storstue for forskning og innovasjon

s. 15-16

s. 21

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

Lønnsomt å satse på arbeids­helse Bedrifter som fokuserer på helse­tiltak, gjør det bedre. Dette er tema for Norsk Industris konfe­ranse om arbeidsmedisin.

Slik kan vi bygge helseindustri Medisinsk bioteknologi hevder seg i verdenstoppen og kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden – hvis vi satser riktig. Utviklingen det siste tiåret viser at det nytter; det skjer noe i norsk helseindustri. Men vi vil at det skal skje enda mer.

Hvordan påvirker arbeidshelsen lønnsomheten i en bedrift? Hvordan kan vi best kartlegge miljø- og helseforhold og bedre vilkårene for de ansatte? Dette får du vite mer om på konferansen «Helse og lønnsomhet – arbeidsmedisin for næringslivsledere» på Radisson Blu Scandinavia i Oslo 27.–28. mai.

– Vi er flinke til å registrere sykefravær og forebygge ulykker på arbeidsplassen. Men vi kan bli bedre på å utnytte kunnskap om arbeidsmiljøets betydning for arbeids­ helsen, og hvordan en proaktiv holdning kan bidra til friskere medarbeidere og bedre resultater, sier fagsjef Erik Dahl-Hansen i Norsk Industri.

Han nevner det psykososiale, det ergonomiske og det kjemiske miljøet som viktige parametere innenfor feltet arbeidsmedisin.

– En bedriftskultur som legger vekt på det psyko­ sosiale arbeidsmiljøet, får betalt tilbake i form av økt trivsel, lojalitet og produktivitet. Bedrifter som legger vekt på god ergonomi får friskere og mer fornøyde medarbeidere. Det kjemiske miljøet vi omgir oss med er ennå en stor utfordring, og det er viktig med kunnskap om dette og å forebygge skadelige effekter på kort og lang sikt.

Målgruppen for konferansen er ledere og mellomledere i offentlig og privat sektor og andre som har befatning med problemstillinger knyttet til arbeidshelse og -medisin. Konferansen er en nysatsing fra Norsk Industri, og blir arrangert parallelt med Helseindustrikonferansen 2015.

Les mer om konferansen: norskindustri.no

Fremragende forskning har gitt opphav til flere bioteknologiselskaper. Disse selskapene satser alt på å ut­ vikle morgendagens legemidler. I fjor ble totalt 27 nye legemidler godkjent til bruk på det globale markedet – to av dem er utviklet og produsert i lille Norge. Det ene er Algetas produkt til behandling av prostatakreft med spredning til skjelettet. Det andre er utviklet av GE Healthcare i Oslo. Legemiddelet brukes til å under­ søke pasienter med mulig Alzheimers sykdom. Også innen immunterapi er flere norske gründerselskaper langt fremme.

«Vi kan skape mange arbeidsplasser i Norge.»

Denne aktiviteten tiltrekker seg investorer og internasjonale industripartnere. Produktene tas fram til marked­et i samarbeid med internasjonale legemiddelgiganter – Big Pharma. Det er derfor viktig med inter­ nasjonal industris tilstedeværelse i Norge. Den kan bidra med både kompetanse og kapital til næringen som nå er i framvekst. Men et større norsk eierskap vil sikre at mer av verdiskapingen blir i Norge. Dette må stimuleres. Vi kan skape mange arbeidsplasser i Norge og bidra til at forskningen og de nye innovasjonene når ut til pasientene våre.

Vi vil gjerne ha myndigheter og private investorer med på laget, slik at dette ikke skal ta unødvendig lang tid. Tid er nettopp det pasienter med kreft og andre alvorlige lidelser ikke har.

Vi må satse. Og vi må satse nå!

Karita Bekkemellem Administrerende direktør i Legemiddelindustrien FOR MER INFORMASJON: Kommunikasjonssjef Espen Snipstad i Legemiddelindustrien (LMI) og prosjekt­leder for konferansen Jo Eirik Frøise i Norsk Industri.

KLAR FOR KONFERANSE: Fagsjef Erik Dahl-Hansen og Norsk Industri inviterer til konferanse om arbeidshelse og -medisin.

PROSJEKTLEDER OG SALG: Andreas Totland og Tim Strøm-Pedersen TEKST: Tormod Myrland Aadnesen · FOTO: Leif Ingvald Skaug (Foto av Haukeland www.lmi.no

TRYKK: Polaris Trykk · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv Kontakt salgssjef Andreas Totland for mer informasjon om annonsebilag.

Telefon: +47 909 18 109 eller 21 37 70 75. E-post: andreas@cmedia.no

E-post: lmi@lmi.no Telefon: 23 16 15 00 www.norskindustri.no

2

Universitetsykehus på forsiden: Svein Harkestad) · LAYOUT: Camilla Steen

C media er et publiseringsforetak som produserer avisbilag i rikspresse og nett­magasiner i hele Skandinavia.

www.cmedia.no

JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter.

Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter.

Norges beste tilbud på hjertestarter!

HeartSine Samaritan® PAD 350 Red Cross edition™: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) En av markedslederne i Norge

I S! R P E J PAN eks mva

Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk

Mris kr 14.990,KA d r O .p

Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske

NÅ

, 0 9 9 9.

0 KUN 1

0 STK

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

!

BIOVERDI-PROSJEKTET VIL LØFTE BIOØKONOMIEN I 2014 tok Oslotech initiativ til BioVerdi-prosjektet. Da gikk 50 sentrale aktører i bionæringen sammen om å utarbeide konkrete anbefalinger for hvordan Norge kan øke evnen til innovasjon innen­for sektorene helse, marin, industri og landbruk.

– Vi har internasjonalt ledende FoU-miljøer på en del felt. Det gjelder ikke minst innenfor livsvitenskap, hvor det det offentlige bidrar med store investeringer. Men til tross for dette utgangs­ punktet er potensialet for økt verdiskaping i sektoren enormt, sier

Marius Øgaard i Oslotech. – BioVerdi-prosjektet tar til orde for en målrettet, helhetlig og koordinert innsats for forskning, utvikling og innovasjon i helse-og omsorgsområdet. Blant annet er det vik­ tig at universitetssykehusene koples på en slik strategi.

FRAM I LYSET: Forskning og innovasjon innen helse og livsvitenskap må få bedre vilkår, sier Marius Øgaard, direktør for innovasjon i Oslotech.

Kobler lab og marked

Alt for mange gode ideer havner i skuffen. Oslotech vil bringe forskningen til torgs.

Fra kontoret i Gaustadalléen i Oslo kan Marius Øgaard spasere til flere av landets tyngste kunnskapsmiljøer. Nordvest i hovedstaden ligger Universitetet i Oslo, Forskningsparken, Sintef og Universitetssykehuset i Oslo Rikshospitalet ligger alle innenfor en radius på 500 meter.

– Dette mylderet av kreativitet og vitenskap utgjør Norges mest kunnskaps­ intensive miljø – et unikt ressurs­ grunnlag med tanke på å kople forskning og næring sammen, fastslår innovasjonsdirektøren i Oslotech.

STØTTER GRÜNDERE Oslotech tilbyr lokaler, fasiliteter, finans­ iering og rådgivning til oppstartselskaper, i tillegg til å skape møteplasser for forskere, entreprenører, investorer og næringsliv.

– Hensikten er å gi oppstartselskapene gode vekstvilkår og bygge broer mellom forskning og næring. Som samfunn er vi

4

avhengig av å få mer verdiskaping ut av pengene og innsatsen vi legger i forskning, sier Øgaard.

“

Det må tas aktive grep for å forløse potensialet.

MARIUS ØGAARD

GODT MILJØ FOR MEDTECH De fleste av de rundt 70 oppstartbedriftene Oslotech støtter per i dag sorterer under kategorien «tech». Oslotechs mål er å etablere et tilsvarende miljø for bio­ teknologi.

– Norsk biotek, medtech inkludert, har et stort potensial. Her i området rundt Forskningsparken har vi Norges tyngste miljø innen helse og livsvitenskap. Likevel ble det i 2013 bare stiftet en håndfull kommersielle selskaper in-

nenfor sektoren. Det er krise, konstaterer Øgaard. Han viser til at OECD spår at bioøkonomien vil bli et bærende element for Europas økonomi innen 40 år.

HISTORISK SJANSE – Norge har gode forutsetninger, men det må tas aktive grep for å forløse potensialet, sier Øgaard og slår ut med armene i retning nord. Et par steinkast unna ligger tomten som skal gi plass til et nytt senter for realfag og livsvitenskap, med særlig vekt på medisinsk og helse­ faglig forskning.

– Bygget representerer en historisk mulighet. Her kan selskaper innen bio­ tek få tilgang til de viktigste innsatsfaktorene: laboratorier, kritisk utstyr, vitenskapelig ansatte og nyutdannede talenter. Dette må bli en åpen samarbeidsarena hvor akademia og næringsliv går sammen om innovasjon og næringsvekst.

OSLOTECH • Stiftet under navnet Innovasjonssenteret i 1984 • Har til sammen 39 eiere i offentlig og privat sektor, med UiO, SIVA og Oslo kom­ mune som de største • Omsetter for 110 MNOK/år • Har 15 ansatte • Driver Forskningsparken, og står blant annet bak utviklingsprogrammet Build­ 2Grow og inkubatoren Startup Lab • Arrangerer, Cuttinge Edge festivalen og Norwegian Investment Forum • Støtter og bidrar til utviklingen av næringsklynger og nettverk, bl.a. Oslo Medtech, Nansen Neuroscience Net­ work, Marlife m.fl. www.oslotech.no

ANNONSE

MED KURS MOT ET HØYERE MÅL Akkurat nå seiler personer med multippel sklerose verden rundt med båten «Oceans of Hope». Nå kan du bli med om bord.

«CHANGE LIVES»: Ønsket om å bidra til et bedre liv for mennesker som rammes av MS og autoimmune sykdommer ligger bak alt vi gjør, sier daglig leder Kristin Nyberg i Biogen Norge.

DET HANDLER OM Å FORANDRE LIV – Vi har et brennende ønske om å gi pasienter et bedre liv, sier daglig leder Kristin Nyberg i Biogen. Bioteknologi­ selskapet er verdensledende i kampen mot multippel sklerose (MS).

Biogen er et av verdens eldste bioteknologiselskaper, grunnlagt av nobelprisvinnerne Walter Gilbert og Phillip Sharp i 1978. Selskapet er ledende innen forskning og terapeutisk behandling av MS, og har ca. 7000 ansatte fordelt på hovedkontoret i Boston og avdelinger rundt om i verden.

– Biogens fremste ambisjon er å levere rett medisin til rett pasient til rett tid. Målet er å bringe forskning og ny teknologi fra lab til pasient så raskt og effektivt som mulig.

Dette er i tråd med føringene som er lagt i HelseOmsorg21, og vi er derfor et godt eksempel på at dette er mulig, sier daglig leder Kristin Nyberg.

I Norge jobber rundt 20 medarbeidere hovedsakelig med levering og opplæring innen produktporteføljen, som blant annet består av fem MS-medikamenter. I tillegg legger selskapet til rette for forskning og studier på effekt og anvendelse av egne produkter ved norske sykehus.

TIDLIG UTE MED GENTEKNOLOGI Biogen var blant de første til å utvikle rekombinante proteiner ved hjelp av genteknologi. Selskapet var også pioner innenfor bruken av monoklonale antistoffer i behandling,

og har i dag 20 produkter innen MS og autoimmune sykdommer i sin pipeline.

– Rundt 20 prosent av den årlige omsetningen investeres i egen forsking og utvikling på molekyler som kan lede til at pasienter får bedre livsvilkår, opplyser Nyberg.

Biogen er offisiell partner i «Oceans of Hope», et dansk prosjekt som tar MS-pasienter med på jordomseiling.

Seilasen startet i København i 2014, og består av etapper mellom to og fem ukers varighet. Når seilasen avsluttes på nyåret i 2016, har båten besøkt 50 destinasjoner i 24 land. Formålet er å vise en annen side av MS og inspirere pasienter og pårørende verden over.

Nå kan norske MS-pasienter søke om å få bli med på en etappe av «Oceans of Hope». Besøk seilasens hjemmeside for mer informasjon og søknadsskjema: sailing-sclerosis.org/oceans-of-hope.

– Dette prosjektet måtte vi bli en del av. I disse fryktløse ildsjelene som holder stø kurs mot et høyere mål gjenkjenner vi en del av oss selv, sier daglig leder Kristin Nyberg i Biogen Norge. Biogen er offisiell partner for «Oceans of Hope».

– Helt fra starten har Biogens mål vært å endre livet for personer med MS. I snart 40 år har dette vært en reise med mange utfordringer, men med en kombinasjon av innovasjon og vitenskapelig nysgjerrighet har vi kommet i havn gang på gang, sier Nyberg.

– Det er derfor vi tør å si at det fortsatt er et hav av håp for personer med multippel sklerose.

«Ambisjonen er å levere rett medisin til rett pasient til rett tid.»

SAMARBEID Biogen har en stor avdeling for forskning og utvikling i Boston, og selskapet samarbeider tett med uavhengige bedrifter og klynger tilknyttet det medisinske forskningsmiljøet der.

– Vi har oppnådd mye , men ennå er det langt igjen til vi har en kur mot MS. Derfor vil Biogen fortsette å bidra til MS-fellesskapet gjennom forskning, formidling av kunnskap og andre tiltak. Slik etterlever vi vårt credo: «Care deeply – change lives», sier Nyberg.

HAV AV HÅP: Biogen er offisiell partner for jordom­ seilingen «Oceans of Hope». Nå kan norske MS­pasienter delta på en etappe av seilasen.

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

!

HVOR STORT ER POTENSIALET? Globalt marked for helseteknologi: • Helse-IKT: til 1 100 milliarder kroner (2014) – Vokser med 12–16 % per år • Medisinsk teknologi: 2 745 milliarder kroner (2013) – Vokser med 5 % per år • Mobil helse/appindustrien: 100 milliarder kroner – Vokser med 30 % per år – 40 000 nye helseapper ble registrert i EU i 2014 Kilde: Oslo Medtech/Menon Business Economics

! ØNSKER SEG PRESÅKORNFOND For lite, for sent. Slik oppsummerer Kathrine Myhre i Oslo Medtech offentlige såkornfond og andre støtteeordninger. Hun tar til orde for «presåkornfond» som kan komme enda tidligere inn i oppstartsmiljøer enn dagens ordninger åpner for.

– Myndighetene bør legge bedre til rette for at det bygges infrastruktur og økosystemer rundt gode gründerprosjekter på et tidligere stadium. I tillegg er det potensial for å rydde opp i og omstrukturere de mange insentiv­ ordningene. I dag framstår de til dels som uoversiktlige og vanskelig tilgjengelige, sier Myhre.

ANGÅR ALLE: Medisinsk teknologi har potensial for å løse store behov for den enkelte og samfunnet, sier administrerende direktør Kathrine Myhre i Oslo Medtech.

–Er det noen investorer der ute?

Det skorter verken på ideer, potensial eller nye selskaper innenfor medisinsk teknologi.

Nå etterlyser Kathrine Myhre i Oslo Medtech flere investorer.

OSLO MEDTECH • En klynge av kunnskaps- og innovasjons­ miljøer, selskaper, sykehus, kommuner og finansinstitusjoner som arbeider med utvikling og anvendelse av helsetekno­ logiske produkter og tjenester.

• Etablert i november 2009 • Holder til i Medtech Growth House i Forskningsparken i Oslo.

• Er en non-profit organisasjon som eies av alle medlemmene • Forvalter et budsjett på ca. 12 millioner kroner (2015) www.oslomedtech.no

– Vet du, sier Kathrine Myhre og avbryter seg selv. Til nå har samtalen dreid seg om Norges muligheter innenfor det enorme globale markedet som sorterer under kate­ gorien helseteknologi. Direktøren i Oslo Medtech har snakket om hvordan vi ligger langt framme innen både helse og IKT – og at utgangspunktet for å skape ny næring er godt. Ja, nesten unikt. Men det må vi komme tilbake til. Myhre har nemlig noe viktig på hjertet.

– Vet du? Jeg vil gjerne benytte denne muligheten til å henvende meg til potensielle investorer der ute og si at de gode ideene finnes! Mulighetene er enorme!

Kom og bli med!

FRA 30 TIL 180 Da Oslo Medtech ble stiftet for snart seks år siden, besto klyngen av rundt 30 selskaper.

I dag beskjeftiger nærmere 200 medlemsbedrifter seg med forskning og utvikling innen medisinsk teknologi, e-helse og såkalt m-helse eller connected care.

Klyngen støtter selskapene med fasiliteter, rådgivning, nettverksbygging og

6

finansiering. I tillegg jobber Oslo Medtech tett sammen med tilsvarende klynger og store gründer- og investormiljøer, for eks­ empel i USA. Hensikten er å bidra til at flere norske oppstartbedrifter kan utvikle gode ideer til kommersielle produkter.

“

Her står mange investorer overfor en vinn-vinn-situasjon.

KATHRINE MYHRE

MOBILEN ER NØKKELEN – Kan Norge ta en posisjon i det globale markedet for helseteknologi? Svaret er ja. Vi bruker ni milliarder kroner i året på helseforskning. IT-relatert forskning kommer i tillegg. Vi har en svært velutviklet IT-industri og et godt utbygget helsevesen med svært gode pasientdata og infrastruktur, sier Myhre og holder opp mobiltelefonen sin.

– Denne er viktig. I Norge ligger vi langt framme med hensyn til å ta i bruk ny

teknologi. Få land kan vise til flere smarttelefoner og andre «devices» per innbygger. Dette kan gi oss et fortrinn innen mhelse, som kan løse store medisinske behov og utfordringer.

LAVERE KOSTNADER Mobiltjenester kan hjelpe diabetessyke med å overvåke sykdommen, de kan gi fastleger bedre grunnlag for diagnostisering og behandling. Og de kan føre til at folk kan bo hjemme lenger når de blir eldre.

– Dette er eksempler på de enorme mulighetene vi har for å skape produkter og tjenester som kan tjene både den enkelte og samfunnet som helhet, konstaterer Myhre.

Hun understreker at medisinsk teknologi kan være et helt annet investeringscase enn legemidler.

– Det regulatoriske løpet er mindre omfattende. Produkter kan utvikles på 2–3 år innenfor en kostnad på 10–20 millioner kroner. I tillegg står IT svært sentralt i utviklingen av slike produkter, så her står mange potensielle investorer overfor en vinn-vinn-situasjon.

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

Dermatologi

Ref: 44122

Det handler ikke bare om hudsykdommer. Det handler om menneskene som lever med dem – og hvordan dagliglivet påvirkes.

Bra for helsekommunikasjonen Bra for helsa

artellhelse.no

- ledende kommunikasjonsbyrå for helseaktører

7

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

Norsk bioteknologiforskning kan hevde seg i verdenstoppen!

“World renowned economists predict in the next ten years, the Nutraceutical Industry will expand to over one trillion dollars; meaning it’s going to be the largest growing industry in the next decades.” ”The growing Nutraceutical Business will rice to, and even surpass the existing pharma-business”.

Time Magazine 10-2011

Da den tyske internasjonale giganten Evonik Industries AG besluttet seg for å videreutvikle sin «Pharma og Nutraceuticals*»-forretning til et hovedsatsingsområde for fremtiden, falt valget på norsk bioteknologi. Det internasjonale selskapet leverer fra før bl.a. betydelige mengder farmasøytiske aminosyrer og polymerer til legemiddelindustrien. Selskapet produserer også viktige og svært potente ingredienser til kreftmedisin.

insulinproduksjonen og motvirke insulinresistens, bidra til senkning av vekst og spredning av kreftceller samt andre viktige helseeffekter. Studieresultatene var avgjørende for Evoniks valg. En rekke større kliniske studier på MP865© (Medox®) innen f.eks.

Alzheimers, kreft, hjerte/kar, leversykdommer og diabetes pågår internasjonalt for tiden.

Hittil har hele produksjonen av den veldokumenterte ingrediensen gått med til fremstilling av Medox®kapsler. Dette er en omfattende klinisk dokumentert Nutraceutical solgt i Norge siden år 2000. I år produseres det i størrelsesorden 15-18 millioner Medox® kapsler for det norske markedet. I tillegg forventes produksjonen av MP865© til Evonik for det internasjonale markedet etter hvert å kunne medføre en betydelig vekst. Produksjonen av Medox® i Sandnes har på få år vokst fra kilo til tonn pr år.

Det norske bioteknologi-forskningsmiljøet i Biolink Group AS består av tre FOU selskaper:

Det helsebringende antocyanpulveret MP865©.

Evonik er blant de ledende i verden innen høyteknologisk spesialkjemi, har fabrikker i 24 land, omsetter for over NOK 100 milliarder og er representert i over hundre land. Selskapet har et årlig FOU budsjett på over NOK 3,5 milliarder. Likevel ble det norske antocyanproduktet MP865© (i Norge kjent som Medox®) valgt som et viktig bærende element i selskapets intensiverte hovedsatsing innen Life Science.

1. Polyphenols AS Har siden etableringen i 1998 levert naturlige enkeltmolekyler som antocyaner og andre polyfenoler verden rundt. Fremstillingen foregår i selskapets forskningslaboratorier på Sandnes.

Leveransene skjer til ernærings- og medisinsk forskning ved mer enn 600 universiteter, universitetssykehus og andre forskningsinstitusjoner.

Leveransene er spredd til 45 forskjellige land. Så godt som samtlige større farmasiselskaper er også på kundelisten.

Den klinisk dokumenterte norske ingrediensen vil nå tilbys FOU selskaper innen Life Science over hele verden. Evoniks valg av norsk bioteknologi skjedde etter årelang egen forskning, flere års undersøkelser blant forskningsmiljøer verden rundt og to års studier av MP865©. Beslutningen anses således som et meget solid tillits- og kvalitetsstempel for norsk bioteknologiforskning.

MP865©-ingrediensen har vært produsert av Biolink Groups datterselskap MedPalett i Norge siden år 2000. Det helsebringende antocyanpulveret fremstilles fra blåbær- og solbærskall.

Produksjonsprosessen er helt unik og patentert.

I omfattende uavhengige kliniske studier fremgår det at det norske produktet kan dempe kronisk inflammasjon, styrke immunforsvaret, øke HDL- og senke LDL-kolesterol (modulerer CETP), redusere faren for hjerte- og karsykdommer, øke

Biolink Groups forskningssjef Dr. Einar Bakstad.

2. Biosynth AS Har siden 2001 drevet FOU innen syntese av antocyaner i sine forskningslaboratorier i Sandnes og i de senere årene sammen med FOU selskapet Solvias i Sveits. Biosynth er det første og eneste selskap i verden som har patentert en kjemisk syntese for industriell fremstilling av syntetiske enkelt-antocyanmolekyler.

•

•

Aktuelle applikasjoner for slike substanser er: Medisin, Nutraceuticals, Implantater, Diagnoser, Dyremedisin, Dyrediagnoser, Næringsmidler generelt, Funksjonell Mat, spesial Mat med mer.

Farmakologiske studier på Biosynths syntetiske antocyan-molekyler er allerede i gang ved et universitet i Australia og hos et av de større farmasiselskapene i Europa. Biosynth driver også undervisning i organisk kjemi for studenter ved Universitetet i Stavanger. Videre utdannes både internasjonale hovedfagsstudenter og doktorgradsstudenter innen organisk kjemi i Biosynths forskningslaboratorier.

3. MedPalett AS Selskapet har sine FOU laboratorier og prosessfabrikk i Sandnes.

MedPalett har, basert på årelang forskning ved Universitetet i Bergen, utviklet, produsert og solgt Nutraceuticalen Medox® i Norge siden år 2000.

Produktet er basert på antocyan-ingrediensen MP865©. Dette natur-pulveret fremstilles fra blåbærog solbærskall. Produktet produseres i en egenutviklet høyteknologisk prosessfabrikk i Sandnes. Prosessen er patentert. Medox® er omfattende klinisk dokumentert og har vært underlagt internasjonale vitenskapelige studier helt siden år 2000.

En rekke kliniske studier med oppsiktsvekkende positive helsebringende resultater er utført og publisert i anerkjente internasjonale ernærings- og medisinjournaler. Flere av disse studiene er større uavhengige, humane, randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte. Kliniske studier er og blir utført ved universiteter og universitetssykehus i Norge, Sverige, Tyskland, Italia, Australia, Canada, USA og Kina.

I år produserer MedPalett mellom 600.000 og 700.000 Medox®-esker for det norske markedet. MedPalett hadde i 2014 en omsetning på NOK 66 mill. og et resultat før skatt på NOK 26 mill. (EBITDA 27,5).

Veksten av Medox® i Norge Q1-2015 var på sterke 45 %. Leveranser til Evonik forventes å komme forsiktig i gang i Q2 eller Q3 i år for deretter å øke betydelig i løpet av 2016/2017 og fremover.

•

*En Nutraceutical er et produkt mellom mat og medisin, definert som mat, men med klinisk dokumenterte profylaktiske og terapeutiske egenskaper.

Biolink Group AS Hanaveien 4-6, 4327 Sandnes Telefon: 46 95 29 00 www.biolink.no mail@biolink.no www.polyphenols.no www.medox.no

•

•

•

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

DEN NYE OLJEN: I framtiden må Norge smøres med andre ting enn olje. Helseindustrien kan bli en viktig sektor for innovasjon og næringsvekst, slår utredningen HelseOmsorg21 fast.

Det vi skal leve av Hvordan kan helse bli en sterk næring i Norge? Det skal regjeringen snart fortelle oss.

LEDER: John-Arne Røttingen Foto: FHI

FIKK RAPPORT: Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie.

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

– Kunnskap og kompetanse spiller en nøkkelrolle i alt vi gjør innenfor helseog omsorgsektoren. Derfor er denne strategien så viktig, og den blir viktig for regjeringens prioriteringer.

Det sa Erna Solberg da hun i juni 2014 fikk overlevert HelseOmsorg21, Norges første nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Denne høsten legger regjeringen fram en handlingsplan for oppfølging av forslagene i strategien.

Helseminister Bent Høie påpeker at mange av tiltakene i strategien allerede følges opp av departementer og andre aktører.

– Men det er viktig å gi en grundig og systematisk oversikt over oppfølgings­ arbeidet innenfor satsingsområdene i Helse­Omsorg21.

HUNDREÅRSPLAN Kan helse og omsorg bli et nærings­ politisk satsingsområde i det 21. århundre? Ja, mener både regjeringen og det bredt sammensatte panelet som har utarbeidet HelseOmsorg21 under ledelse av divisjonsdirektør John-Arne Røttingen i Folkehelseinstituttet.

– Når regjeringen støtter dette i sin Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, er det et positivt og viktig signal som legger listen for alle aktører i verdikjeden. Nå må et tilstrekkelig høyt ambisjonsnivå på plass. Alle ledere i Helse-Norge må forstå at forskning, inn­

ovasjon og næringsutvikling er en del av deres samfunnsoppdrag, sier Røttingen.

KRAVSTOR PARTNER I Norge er det bred politisk enighet om at helsevesenet skal finansieres og i hovedsak leveres av det offentlige. Sektoren preges av møtet mellom næringsliv og en stor og sterk offentlig aktør med sterke interesser.

– Blant disse er krav til helhetlige og standardiserte løsninger innenfor gitte økonomiske rammer. Samtidig finnes store rom for felles møteplasser og samhandling, ikke minst innenfor innova­sjon og innkjøp av produkter og tjenester, sier Røttingen.

Han peker samtidig på at næringen har egne behov, blant annet for en langsiktig og forutsigbar partner.

– Næringslivet må ha tydelige signaler på hvor det vil være markeder og hvor det offentlige vil drive i egen regi.

DØDENS DAL Forskning på ny helseteknologi preges av lange utviklingsløp og stort behov for kapital. Derfor må det etableres og utvikles økonomiske støtteordninger som kan bidra til at flere oppstartbedrifter overlever «dødens dal», tidligfasen hvor mange nye selskaper bukker under på grunn av kapitaltørke, framhever Røttingen.

– HelseOmsorg21 flere tiltak, som skatte­insentiver og utvikling av såkorn-

midler som kan avlaste og supplere private investorer på veien fra lab til pasient.

Samtidig er det klart at virkemiddel­ apparatet må utløse flere private investeringer, understreker han.

“

Et tilstrekkelig høyt ambisjonsnivå må på plass.

JOHN-ARNE RØTTINGEN

TID TIL Å FORSKE På flere områder ligger norsk forskning i verdenstoppen. Det brukes store summer på forskning ved norske sykehus og i universitetsmiljøene. I framtiden blir det viktig å omsette mer forskning i kommersielle produkter og næring og styrke innovasjon i møtet mellom det offentlige og næringen, understreker Røttingen.

– I tillegg til økonomiske insentiver, må vi ha et apparat av virkemidler som legge til rette for forskning i det offentlige. Det må være attraktivt og gi anerkjennelse å jobbe med innovasjon, sier han.

– Det betyr for eksempel at vi må la sykehuspersonale med gode ideer få tid og anledning til å jobbe disse fram, og gjerne åpne sykehusene opp for samarbeid med industrien. Her ligger både Sverige og Danmark langt foran oss, også med hensyn til å tiltrekke seg kom→ petanse og kapital fra utlandet.

9

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

HAR KUREN KLAR: Økt satsing på entreprenørskap og mer penger til innovasjon vil styrke helse­ industrien i Norge, mener Bjarte Reve i Nansen Neuroscience Network.

Vil doble BIA-­ programmet – HelseOmsorg21 stiller riktig diagnose, men resepten bør endres noe.

→

Det vi skal leve av

Fem fokus­ områder HelseOmsorg21 vil prioritere:

HELSEOMSORG21 Forsknings- og innovasjons­strategien HelseOmsorg21 ble ferdigstilt i juni 2014.

Målet med strategien er å skape en målrettet og helhetlig innsats for det 21. århundre i verdikjeden fra forsk­ning til innovasjon og kom­ mersialisering. Helse­ Omsorg21-rådet arb­eider med oppfølging av strategien. Rådet består av 27 representanter fra myndigheter, utdan­ nings- og forsknings­ins­ titusjoner, næringsliv og organisasjoner.

•H else og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor •E t kunnskapsløft for kommunene med solid finansiering, etablering av et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester og med en UoH-sektor og en ny instituttsektor innrettet mot kommunenes behov •L ettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata •E t kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med økt vekt på brukermedvirkning og kompetanse og på å utvikle og dokumentere effekter av tiltak •S terkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkurransen i EUs forskningssystem

!

«LOOK TO DENMARK» Mens den samlede verdien av norsk helse- og bioteknologi utgjør utgjør cirka én prosent av verdien på Oslo Børs (2013), har Danmark flere lokomotiver innenfor sektoren. Med en børsverdi på over 780 milliarder danske kroner er Novo Nordisk verdt like mye som Statoil (490,41 mrd. NOK) og Telenor (253 mrd. NOK) til sammen.

Kilde: LMI

10

Som leder av Nansen Neuroscience Network (NNN) sitter Bjarte Reve tett på forskningsmiljøer, inkubatorer og investorer innenfor feltet hjerneforskning. Han mener HelseOmsorg21 treffer blink med sin beskrivelse av kjerneproblemene i norsk helseforskning og -industri.

– Utfordringen er å få mer innovasjon ut av forskningen, og utredningen peker på viktige flaskehalser. I NNN er vi særlig opptatt av to forhold: Det er viktig å etablere en kultur for entreprenørskap innen akademia. I tillegg er det avgjørende å øke tilgangen på offentlige FoU-midler for oppstartbedrifter.

– NNN ønsker å bygge opp et eget program for entreprenørskap innen hjerneforskning ved NTNU i Trondheim.

Dette skal bidra til at flere forskere blir trygge på at de kan oppnå mer enn å publisere artikler, sier Reve. Han peker på at bare 30 prosent av nyutdannede forskere får jobb innenfor akademia.

– Det er viktig å skape flere jobber utenfor de offentlige forskningsinstitusjonene.

I tillegg må vi legge til rette for at forskere kan starte nye bedrifter. Jo mer innovasjon vi putter i trakten, jo flere og bedre produkter kommer ut. Det kommer både den enkelte pasient og samfunnet til gode.

EN MILLIARD Reve mener Forskningsrådets betydning er underkommunisert i HelseOmsorg21s strategi , og mener regjeringen må ta ansvar for å styrke Forskningsrådets finans­ ieringsprogrammer Forny og BIA. – Disse programmene er riktig medisin, men dosen bør økes kraftig. I dag forvalter for eksempel BIA 540 millioner kroner.

Hvis regjerningen mener alvor om satsing på forskning og innovasjon, bør summen økes til en milliard årlig, framholder han.

BIA er helt avgjørende for å sikre mer innovasjon fra norske bioteknologibedrifter.

­

ENTREPRENØRSKAP PÅ SKOLEBENKEN Til syvende og sist er det mennesker som skaper. At norsk forskning er i verdens­ toppen, ble bekreftet ved tildelingen av Nobelprisen i medisin til May-Britt og Edvard Moser. Men mange ideer ender i skuffen. Derfor må entreprenørskap og innovasjon bli obligatorisk i utdannings­ løpet for kommende forskere, mener Reve.

NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK • Etablert i 2010 som en uavhengig medlemsforening som støttes av Innova­ sjon Norge og medlemsvirksomhetene • Jobber for å koble hjerneforskning med næringslivet slik at det utvikles ny diag­ nostikk og behandling www.nansenneuro.net

!

BRUKERSTYRT INNOVASJONSARENA (BIA) er et av Forskningsrådets største programmer, og er en viktig samarbeidspartner for nærings­ livet. IA finansierer FoU-prosjekter i bedriftenes egne strategier. Karakteristisk for disse bedriftene er at de har evne, vilje og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon, og har et internasjonalt perspektiv på sin virksomhet.

Prosjekter som støttes skal gi høy verdiskap­ ing både for de deltagende bedriftene og for samfunnet.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

VELKOMMEN TIL Better Health, Brighter Future Takeda jobber for bedre helse for mennesker over hele verden

9. OG 10. NOVEMBER PLAZA HOTELL, OSLO

Takeda er et forskningsbasert, globalt selskap med hovedvekt på legemidler.

Takeda er til stede i mer enn 70 markeder og satser blant annet innen spesialområder som onkologi, gastro og vaksiner.

Som et av de ledende, globale selskapene i industrien, skal Takeda gjennom medisinsk innovasjon jobbe for bedre helse for mennesker over hele verden.

EHiN er en konferanse om ehelse, og organisert av Helse- og omsorgsdepartementet og IKT-Norge

R-15097 / 11511

www.takeda.no

For påmelding og mer informasjon se:

www.ehin.no Annonse EHin.indd 1

10.05.15 21.25

www.tintkom.no | O.nr.: xxxx

Vi hjelper deg å hjelpe!

Vi bryr oss like mye om våre produkter, som du bryr deg om dine pasienter.

Fresenius Kabi har spesialisert seg på klinisk ernæring, legemidler til infusjon samt teknologi for infusjon og transfusjon.

For å trygge din arbeidshverdag, stiller Fresenius Kabi opp for deg som en seriøs leverandør med en stor faglig tyngde du trygt kan lene deg på.

Vi etterstreber god service på alle nivå.

Vår fabrikk i Halden produserer legemidler til infusjon, injeksjon, skylling og desinfeksjon i miljøvennlig plastemballasje. Fabrikken har mer enn 550 ansatte og innehar ISO kvalitets- og miljøsertifisering.

Fresenius Kabi Norge AS Postboks 4646 Nydalen 0405 Oslo

Telefon 22 58 80 00 markedsavdelingen@fresenius-kabi.com www.fresenius-kabi.no

11

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

!

FLEST MENN 16 482 menn fikk kreft i Norge i 2013. Menn har 35,9 % risiko for å få kreft innen de fyller 75 år. Kvinner har 28,8 % risiko.

!

PROSTATA PÅ TOPP I 2013 ble det oppdaget flest tilfeller av: Prostatakreft (4836) Brystkreft, kvinner og menn (3 220) Lungekreft (2 856) Tykktarmskreft (2 781) Føflekkreft (1 719) LUNGEKREFT TAR FLEST LIV I 2013 døde flest kreftpasienter av: Lungekreft (2 162) Tykktarmskreft (1 171) Prostatakreft (988) Bukspyttkjertelkreft (700) Brystkreft (637) Kilde: Kreftregisteret

GOD MATCH: De har lovende teknologi og testresultater. Snart må avdelingsleder for immunologi Tone Otterhaug og resten av Targovax fri til Big Pharma.

Søker partner MOBILISERER KROPPENS SOLDATER I dag behandler vi kreft med kirurgi, stråling og cellegift. Forskning innen immunterapi viser at det er mulig å gjøre kroppens im­ munforsvar i stand til å identifisere, angripe og uskadeliggjøre kreft­cellene. Denne behandlingen vil kunne gi økt overlevelse og færre bivirkninger.

Targovax har patent på en teknologi som lærer soldatene i immunforsvaret, T-cellene, å identifisere og drepe kreftceller som oppstår gjennom såkalte RAS-muta­ sjoner. Disse mutasjonene forekommer i de fleste kreftformer. www.targowax.com

Targovax har teknologien som kan endre måten vi behandler kreft på. Men først trenger det lille norske selskapet penger. Mange penger.

– På et tidspunkt er det naturlig å finne partner blant de store legemiddelprodusentene. Skal vi komme i mål med en kreftvaksine, trengs det større muskler.

Jònas Einarsson er styreleder i Targovax, CEO ved Radiumhospitalets forskningsstiftelse og tidligere styreleder og CEO i Oslo Cancer Cluster. Få nordmenn kjenner norsk kreftforskning bedre, og nå er det spennende tider.

600 MILLIONER Targovax og andre norske selskaper ligger langt framme i arbeidet med å utvikle metoder som kan revolusjonere behandlingen av flere typer kreft. Men veien dit

Janssen er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelselskaper.

Vi utvikler og markedsfører reseptbelagte legemidler innen ulike terapiområder. Størst vekt har vi innen onkologi, psykiatri, immunologi og virologi med flere produkter som er markedsledende.

er lang og krevende, ikke minst økonomisk.

I 2013 skaffet selskapet 70 millioner kroner gjennom en emisjon. Dette er penger selskapet trenger for å fullføre utprøvingsfase I/II. – Nå planlegger vi utvidede studier hvor teknologien skal testes på et større antall kreftpasienter. Dette innebærer kostnader i en helt annen størrelsesorden. Opptil 600 millioner kroner er helt vanlig på dette stadiet, sier Einarsson.

SAMARBEID Det normale løpet for selskaper som Targovax er å skaffe inntekter fra private

investorer, emisjoner eller børsnotering.

Men før eller siden må «Big Pharma» på banen med kompetanse og økonomiske ressurser.

Internasjonalt går utviklingen i retning av at de store farmasøytiske selskapene reduserer egen forskning til fordel for samarbeid med mindre, uavhengige aktører. Einarsson forteller at Targovax jevnlig er i dialog med internasjonale selskaper.

De følger utviklingen i det lille norske selskapet nøye.

– Om vi inngår et samarbeid i form av en lisensavtale, eller blir kjøpt, er underordnet. Det viktige er at produktet kommer ut til pasientene.

Janssen er en del av Johnson & Johnson konsernet, som med 129.000 ansatte over hele verden er et ledende og tradisjonsrikt foretak innen helse.

Vårt norske hovedkontor ligger på Lysaker i Oslo med 30 personer.

Vi inngår i Janssen-Cilag Nordic med nordisk organisering av 250 medarbeidere.

Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325, Lysaker, Norway, Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen-cilag.no

JC-130565-2

STYRELEDER: Jònas Eniarsson

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

!

!

RADIUMHOSIPTALETS FORSKNINGS­STIFTELSE Radiumhospitalets Forskningsstiftelse er en frittstående stiftelse som fungerer som et «evergreen» såkornfond for bedrifter som springer ut fra Norsk Kreftforskning. RF har i dag eierinteresser i åtte bioteknologi-selskaper innenfor immunterapi/onkologi og job­ ber tett sammen med Teknologioverføringskontorerer som Inven2 og andre såkorninvestorer som Birk Venture og Sarsia Seed.

FØR OG NÅ For 100 år siden betød en kreftdiagnose den sikre død. I dag over­ lever 7 av 10 pasienter. Men stadig flere rammes. Sammenliknet med 1950-tallet er kreftrisikoen nær doblet for kvinner og mer enn doblet for menn. 30 401 nordmenn fikk kreft i 2013. Samme år døde 10 699 pasienter.

Kilde: Kreftregisteret

Flytter pengene ut – 99 prosent av den gode forskningen foregår utenfor våre laboratorier.

INNGÅR PARTNERSKAP: Bjarne Johnson Foto: AztraZeneca

“

Det viktige er at produktet kommer ut til pasientene.

REDUSERER RISIKO Samarbeidsmodellen bidrar i tillegg til å redusere den økonomiske risikoen knyt­ tet til utvikling av legemidler.

– Utgangspunktet er det ofte tar 10–12 år og koster flere titalls milliarder kroner å utvikle et legemiddel. Og andelen produkter som overlever testfase I er under ti prosent, påpeker Johnson.

Det svensk-britiske selskapet er for

JÒNAS EINARSSON

GYLLEN SJANSE Utenlandske selskaper og investorer er i ferd med å få øynene opp for norsk biotek.

Einarsson mener Norge har en gyllen mulighet til å bygge opp en levedyktig norsk helseindustri.

– Sektoren kan spille en sentral rolle i framtidens Norge. Det krever i så fall at alle, fra akademia og frittstående forskningsmiljøer til investorer og myndigheter, inntar en framoverlent holdning. Blant annet må staten legge til rette for at forskning og industri får gode vekstvilkår, sier han og nevner økt satsing på såkornmidler og skatteinsentiver som viktige virkemidler.

– I tillegg bør det opprettes et statlig kreftmedisinfond som kan finansiere bred testing av nye og godkjente medisiner ved norske sykehus. I dag dør pasienter mens myndigheter og produsenter krangler om prisen på legemidlene.

Legemiddelgigantene flytter forskningsinnsatsen ut av huset. Stadig større ressurser går til samarbeid og partnerskap med uavhengige miljøer og selskaper.

– Legemiddelbransjen har innsett at 99 prosent av den gode forskningen foregår utenfor våre laber. Derfor satser vi målrettet på tett dialog med institusjoner og virksomheter i og utenfor akademia. Hensikten er å identifisere lovende forskning og teknologi med kommersielt potensial, sier daglig leder Bjarne Johnson i AstraZeneca.

tiden engasjert i rundt 850 samarbeidsprosjekter og partnerskap innenfor selskapets definerte satsingsområder: hjerte- og karsykdommer, diabetes, inflammatoriske lungesykdommer, autoimmune sykdommer og kreft.

“

Vi må tilby spiss­ kompetanse i alle faser og ledd.

BJARNE JOHNSON

TILBYR SPISSKOMPETANSE Rundt 40 prosent av produktene i AstraZenecas pipeline er resultat av samarbeid og partnerskap.

– Vårt bidrag er av både økonomisk og vitenskapelig art. Skal vi være en attraktiv partner må vi tilby spisskompetanse i alle faser og ledd, understreker Johnson.

– I den ene enden støtter og deltar vi i grunnforskning. I den andre forhandler vi fram lisensieringsavtaler eller oppkjøp.

!

Foto: Linda Cartridge/Radiumhospitalets Forskningsstiftelse

DET NESTE ALGETA Algeta er målestokken for andre biotekselskaper i Norge. Med utspring i forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, resulterte nærmere 20 års forskning i prostatakreftmedisinen Xofigo.

Algeta ble først lisensiert inn i Bayer, som i 2013 kjøpte selskapet for over 17 milliarder kroner. Suksesshistorien førte til at nasjonale og internasjonale inves­ torer for alvor fikk øynene opp for potensialet i norsk biotek.

Nordic Nanovector er blant selskapene det knyttes størst forventninger til.

I mars 2015 gikk selskapet på børs med fulle tegningslister. Flere av de mest sentrale personene i Algeta står også bak Nordic Nanovectors hovedprodukt, lymfekreftmedisinen Betalutin.

PASIENTEN KOMMER ALLTID FØRST I AbbVie lar vi den uredde holdningen som kjennetegner innovatører, gå hånd i hånd med styrken og kompetansen i et ledende farmasøytisk selskap. Dette gjør vi for å møte helseutfordringene til mennesker over hele verden.

Det er lidenskap som driver vår forskning og utvikling av nye behandlingsformer.

Fordi hvert eneste liv er bemerkelsesverdig, må vi sørge for at våre løsninger også er det.

Les mer på abbvie.no eller abbvie.com PASIENTEN KOMMER ALLTID FØRST

13

I OVER 25 ÅR HAR BOEHRINGER INGELHEIM HATT FORSKNINGSPROSJEKTER I NORGE Mer enn 7000 nordmenn har bidratt til utviklingen av våre legemidler ved over 300 klinikker – Boehringer Ingelheim satser videre i Norge.

Flere enn 16 ansatte jobber med forskning for fremtiden.

HELSEARBEIDERE SE HER! John

RADI

Austi n

OGRA

Vi leverer alle typer skilt med logo og inngravering!

PHER

Kjøp utstyr som gjør din jobb enklere!

Vi leverer det meste av utstyr til legekontor, sykehjem, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner.

Besøk www.vaktrommet.no og la deg inspirere!

PENHYGIENIC

Den perfekte firmagaven!

Akkurat nå tilbyr vi opptil 25% kvantumsrabatt!

Meld interessen på mail, så sender vi bestillingsark i retur!

KONTAKTINFO www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

Untitled-1 1

12/05/15 12:16

Vi gratulerer Pfizer med kåringen til årets beste arbeidsplass 2015!

Great Place to Work kårer hvert år Norges beste arbeidsplasser basert på ansattes egen opplevelse og bedriftens innsats for et godt arbeidsmiljø.

Pfizer ble i 2015 kåret til Norges beste arbeidsplass i kategorien mellomstore bedrifter. Vi gratulerer!

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

ALLE VINNER: Legemiddelselskapene får dokumentasjon, pasientene får tilgang til ny behandling og vi får kunnskap, sier Bjørn Tore Gjertsen ved Haukeland universitetssykehus om samarbeidet med industrien.

Foto: Linn Kristin Løvaas

Ønsker industrien velkommen inn

– Skal vi bygge norsk helseindustri, må vi satse sammen.

Begrenset samarbeid og utstrakt skepsis har preget forholdet mellom det offentlige og legemiddelindustrien i Norge. Da FoU-avdelingen ved Haukeland universitetssykehus etablerte forskningsposter for barn og voksne, så de til Danmark.

– I Danmark er det godt klima for offentlig–privat samarbeid. Dette skyldes blant annet at den danske legemiddelindustrien er betydelig større og har dypere røtter enn her i Norge, sier overlege Bjørn Tore Gjertsen. Han er professor, overlege og leder for Haukeland universitetssykehus’ avdeling for forskning og utvikling.

Gjertsen framhever avdelingens strategiske fokus på pasientrettet forskning, som er i tråd med bestillerbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet og føringene i utredningen HelseOmsorg21.

BETALER FOR FORSKNING Gjennom flere år har Haukeland åpnet

opp for utstrakt samarbeid med helse­ industrien om testing og utprøving av nye legemidler og andre produkter.

– Dette er en form for oppdragsforsking hvor selskaper betaler helt eller delvis for tilgang til sykehusets fasiliteter og pasienter. Forutsetningen er selvsagt at vi opererer med vanntette kontraktsystemer som regulerer økonomi og rettigheter, ikke minst med hensyn til etiske retningslinjer, understreker Gjertsen.

TESTER NYE MEDISINER Gjennom slike samarbeid får selskapene dokumentasjon de har behov for, mens pasientene får tilgang til nye legemidler i selskapenes pipeline.

– Vi som sykehus får erfaring med ny medisin – så ofte som mulig koplet til vår forskning på pasienter, opplyser Gjertsen. Han sier modellen har gitt pasienter tilgang til ny eksperimentell kreftbehan-

dling som kan vise seg å være banebrytende for kreftbehandling.

– Såkalte immunologiske sjekk-punkt­ hemmere har i flere helt nye studier vist oppsiktsvekkende gode resultater på flere krefttyper, inkludert langtkommet kreft.

Her har vi fått være med fra starten.

“

I slike møter oppstår innovasjon vi har bruk for.

BJØRN TORE GJERTSEN

PARTNERSKAP MED BERGEN BIO Haukeland har etablert et langsiktig partnerskap med BerGenBio, formalisert gjennom kliniske studier på Haukeland og gjennom samarbeidet i Forsknings­ rådets Senter for fremragende forskning, CCBIO ved Universitetet i Bergen.

– Nå prøver vi ut en ny mulig medisin på pasienter med akutt myelogen leukemi og myelodysplasi. Våre pasienter er de første som får prøve dette behandlings­ prinsippet, forteller Gjertsen. ­ Målet med BerGenBio-samarbeidet er at det skal føre til flere liknende studier, og at små og store farmasøytiske selskap skal se mulighetene som ligger i et samar­ beid med Haukeland.

– Arbeidet finansieres gjennom privat venturekapital og offentlige såkornfond, mens Kreftforeningen støtter parallell forskning som kan hjelpe oss å gjøre behandlingen mer persontilpasset, sier Gjertsen. Han mener forskjellige samarbeidsmodeller gir sykehuset verdifull erfaring.

– Ny kunnskap som kommer alle deler av verdikjeden til gode. Sett i et større perspektiv fører møter mellom ulike miljøer til innovasjon som vi har bruk for.

15

→

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

→

Hyller Haukeland

Ønsker industrien velkommen inn

– BerGenBio har stort utbytte av samarbeidet med Haukeland universitetssykehus, sier administrerende direktør Richard Godfrey.

Vil utvikle kreftvaksine

PARTNER: Administrerende direktør Richard Godfrey Foto: BerGenBio

– Det er viktig å ha et et sterkt miljø innen immun­ terapi vest for Langfjella.

Haukeland universitetssykehus er i ferd med å bygge opp et eget miljø innen celleog immunterapi.

– Vi kan kun sende utvalgte pasienter til Oslo. De er ofte lite flyttbare, og det er heller ikke nødvendigvis kapasitet ved andre utprøvingssenter. Derfor må vi utvikle et sterkt miljø innen forskning, utvikling og behandling vest for Langfjella, sier overlege og professor Bjørn Tore Gjertsen.

I tillegg til å medvirke i en ny strategisk satsing innen celleterapi fra Helsefore­ taket, har Haukeland stiftet et eget selskap som er i ferd med å sette opp en klinisk studie. Våren 2015 ble den første pasienten behandlet, og hensikten med studien er å utvikle en cellebasert kreftvaksine.

I arbeidet med å utvikle nye legemidler trenger BerGenBio trenger kapital. Men like viktig er tilgang til kunnskapsrike og entusiastiske forskningsmiljøer. Det sier selskapets toppleder, Richard Godfrey.

– Haukeland universitetssykehus har vært en verdifull partner i mer enn 10 år.

I 2010 publiserte vi betydningsfulle vitenskapelige resultater, og vårt forhold til sykehuset har vært avgjørende for arbeidet med å utvikle nye legemidler, sier han.

TESTER NYE METODER Samarbeidet med sykehusets FoUavdeling er formalisert gjennom kliniske studier hvor lovende behandlingsmetoder testes på pasienter med akutt myelogen leukemi og myelodysplasi. Samarbeidet medfører også andre fordeler for BerGenBio, framhever Godfrey.

– På Haukeland er vi en aktiv partner med et vitenskapelig miljø av ypperste verdensklasse. Vi setter ikke minst pris på de de uformelle møtene i kantinen og ved kaffemaskinen hvor vi utveksler konsepter, ideer og erfaringer. Dette er en samarbeidsform som framelsker innovasjon. Vi

mener sterkt at partnerskap må bestå av mer enn overføring av penger i bytte mot data, sier han.

INTERNASJONALT SAMARBEID BerGenBio har ved flere anledninger utvekslet vitenskapelig ansatte med sykehuset i Bergen og andre samarbeidspartnere. ­ – Dette styrker miljøene på tvers, og er enda et eksempel på den typen partner­ skap vi streber etter. For tiden jobber sammen med forskningsmiljøer i Hamburg, Manchester og Houston om svært spennende prosjekter, sier Godfrey.

BERGENBIO BerGenBio har utviklet et verktøy som forenkler utviklingen av nye legemidler.

Plattformen brukes til å identifisere nye bruksområder for medikamentell terapi.

BerGenBios forretningsidé er å utvikle leve­ dyktige konsepter som kan lisensieres og kommersialiseres av legemiddelindustrien. www.bergenbio.com

ANNONSE

TARGETED VACCINES FOR DIFFICULT TO TREAT CANCERS

1 Molgramostim

OPTIMISING THE PATIENT’S OWN IMMUNE SYSTEM TO FIGHT CANCER Each vaccine is designed to harness the patient’s own immune system to fight the cancer whilst maintaining a favorable safety and tolerability profile. RAS mutations are a key driver

4

3 Lymph node

RAS specific T cell

+ RAS peptides

Targovax is spearheading exciting new developments in cancer vaccine treatment – the product of more than 20 years of collaboration between several large Norwegian institutions. At present Targovax lead the field in several types of cancer vaccination.

Targovax AS is an Oslo-based global biotechnology company, dedicated to the design and development of therapeutic immunotherapy vaccines for patients with RAS-mutated cancers – an area of high unmet medical need with few and limited treatment options.

The Targovax pipeline includes a number of product candidates targeted at a wide range of cancer types. As Jon Amund Eriksen, the co-founder and COO of Targovax, explains, ”The company has emerged from a research and development collaboration between Norsk Hydro and Oslo University Hospital.

Targovax was founded in 2010 by The Norwegian Radium Hospital Research Foundation, Professor Gustav Gaudernack and myself.”

2 The skin

RAS specific T cell

Activated DC Activated DC

T cell

Peptides injected into skin together with adjuvant

Peptides are taken up by activated dendritic cells that migrate to lymph nodes where they present the peptides to T cells

ras mutation specific T cell receptor

Subsets of T cells learn to recognize RAS mutated peptides and enter the circulation

Cancer cell with ras mutation

When encountering cancer cells with ras mutations, the T cells are re-activated to proliferate and trigger immunological killing of the cancer cells

of cancer progression and treatment resistance and are found in 20% of all cancers, more than 85% of pancreatic cancers and more than 40% of colorectal cancers.

1

UNIQUE TECHNOLOGY ”The company`s unique cancer-specific technology and solid scientific and commercial experience places Targovax in a driving role within the field,” concludes Eriksen. Targovax has over 25 years of experience with its targeted approach and has seen more than 250 patients treated with this promising technology. With a Phase I/II trial underway in pancreatic cancer, Targovax remains committed to the discovery, development and delivery to patients of its first-in-class RAS-targeted therapeutic cancer vaccines.

Vollsveien 6, 1366 Lysaker, Norway www.targovax.com

INVEN2 BYGGER HELSEINDUSTRI I NORGE Inven2 håndterer 80% av alle kliniske studiekontrakter i Norge der industrien er sponsor

INNOVASJON I VEKST

PRIVAT KAPITAL

MILLIARDVERDI

Antall innmeldte ideer har økt med 20 % det siste året

Våre selskaper har hentet inn 1,3 milliarder kroner i privat kapital siste 18 måneder

Vi har doblet antall kommersialiseringer på to år og vår selskapsportefølje har nå en verdi på 2,1 milliarder kroner

ALZHEIMERS

LYMFEKREFT

VAKSINETEKNOLOGI

IMMUNTERAPI

Inven2 AS er et aksjeselskap eid av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.

Vår visjon er å gjøre forsking til samfunnsnytte gjennom å bruke kommersielle drivkrefter.

W W W. I N V E N 2 . C O M

essenz.no

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI DNB INTERNATIONAL HEALTHCARE • Har en portefølje som utgjør cirka 50 globale selskaper innen healthcare • Porteføljen har en eksponering på flere titalls mrd. NOK • Har kunder i Norden, Europa, Asia og USA www.dnb.no/en

!

EMISJONER I BIOTEK 2014 EMISJONER I BIOTEK 2014 (MILLIONER KR.)

(MILLIONER KR.) SERODUS

BLODTRYKK

17

NATTOPHARMA I VINDEN: Norge har gode muligheter for å bygge en sterk helseindustri, mener seniorrådgiver Benedicte Bakke i DNB International Healthcare. Hun registrerer økende interesse fra både norske og internasjonale investorer.

Døråpneren

STORT BEHOV Veien fra laboratorium til pasient er lang og ressurskrevende. DNB vil bidra til at flere selskaper kommer i kommersiell fase.

– Gründermiljøer og oppstartsselskaper har stort behov for kapital og rådgivning.

Vi har solid bransje- og markedsinnsikt i både Markets og i banken. Dette kan disse miljøene benytte seg av, sier Bakke.

!

BENEDICTE BAKKE

GIR RÅD DNB er medlem av blant andre Oslo Cancer Cluster og Oslo Medtech. Hensikten er å støtte oppunder miljøer som bidrar til at flere selskaper lykkes med å utvikle produkter som kommer pasienter til gode.

– I Norge bistår vi primært med råd­ givning, emisjoner og børsnoteringer.

DNB har et stort kontaktnett, og kan åpne dører til investorer og selskap både i Norge og i utlandet. Stadig flere internasjonale aktører får øynene opp for at det skjer spennende ting i Norge.

Også norske investorer åpner lommeboken for biotek. I 2014 hentet norske biotekselskaper inn til sammen cirka én

22 MAGE/TARM

35

VACCIBODY KREFT

LYTIX BIOPHARMA KREFT

milliard kroner gjennom emisjoner. DNB Markets bisto flere av selskapene gjennom rollen som tilrettelegger av kapital­ innhengningene.

– Flere av emisjonene var betydelig overtegnet, og det er verdt å merke seg at også generelle investorer i større grad søker seg til sektoren, sier Bakke.

KORTERE UTVIKLINGSLØP I norske forskningsmiljøer er det økt fokus på sjeldne sykdommer (orphan disease), kreft og immunterapi. Innenfor disse områdene er det muligheter for at de regulatoriske utviklingsløpene kan være kortere enn for tradisjonelle legemidler. Dette gjør området kommersielt attraktivt, påpeker Bakke.

– Selskaper innen healthcare utgjør bare cirka 0,5 prosent av verdien på Oslo Børs. Men vi ser en stor underskog av lovende private biotekselskaper som potensielt skal hente kapital og listes på børs i løpet av det neste året, og det ser ut til at viljen til å investere vedvarer i 2015.

BIONOR PHARMA HIV

SERENDEX

50 53 65

LUNGESYKDOMMER

TARGOVAX KREFT

PCI BIOTEC KREFT

70 70

CORTENDO

74 CUSHINGS SYNDROM OG DIABETES

BIOTEC PHARMACON

78 DIABETES

BERGENBIO

165 KREFT

NORDIC NANOVECTOR

300 KREFT

SUM:

1 009,5 MILL.

Kilde: Finansavisen

HVA KJENNETEGNER EN GOD HELSEINVESTOR?

ANDERS TUV Radiumhospitalets Forskningsstiftelse Investerer i kreft/ immunonkologi

18

“

Vi ser en stor underskog av lovende selskap innen biotek.

HJERTE/KAR

GENETIC ANALYSIS

Gode ideer er ikke nok. En spirende norsk helseindustri trenger kapital og gode råd.

Da er det godt å få hjelp av erfarne bankfolk.

– Den globale trenden er at verdens befolkning blir eldre, rikere og fetere. Det betyr at helserelatert industri er lite syklisk og fortsatt vil ha gode muligheter for vekst og lønnsomhet.

Seniorrådgiver Benedicte Bakke i DNB International Healthcare kan konstatere at banken tjener gode penger på finansiering og andre bankprodukter i internasjonal helseindustri. Men først og fremst gleder hun seg over framtidsutsiktene for norsk biotek og helseindustri.

– På enkelte områder er norsk forskning i verdenstoppen. Vi har alle muligheter til å skape en større og sterkere helseindustri.

10,5

– Evne til å sikre et kom­ petansetungt og dynamisk utviklingsapparat på tvers av ledelse, styre, eiere og samarbeidspartnere. Sterke medinvestorer, utømmelig appetitt på ny kunnskap, kompetanse og relasjoner som kan styrke utviklingen. Samtidig må det være et fokusert arbeid, med balanse mellom risiko og muligheter. Man bør alltid investere sammen med andre, og vi ønsker samarbeid med nye investorer. Ta kontakt!

SVEINUNG HOLE Sarsia Seed Investerer bredt i «hot spots» innen bl.a. onkologi, inflammasjon, orphan-drugs og vaksiner

– Først og fremst forståelse av teknologien og øye for posisjo­ nering og potensial for endelig produkt. Det er nødvendig med et godt nettverk av medin­ vestorer med kjente prefer­ anser. I tillegg: kompetanse om teknologi, IP, marked og posis­ jonering kombinert med evnen til å rekruttere medinvestorer underveis. Og ikke minst: vilje til å bidra aktivt i håndteringen av alle utfordringer selskaper i tidlig fase møter på sin vei.

HANS IVAR ROBINSON Birk Venture Investerer bl.a. i kreft/ immunologiske sykdommer

– Evnen til å identifisere produkter som både dekker et stort medisinsk behov og er konkurransedyktige i markedet.

Videre vil en god investor ha god dialog med både ledelsen i selskapene man investerer i og med medinvestorer. På den måten sikres god planlegging og finansiering. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv. Samtidig må man ha et bevisst forhold til hvordan investeringene skal materialiseres.

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

Opplever du at høreapparatene ikke alltid strekker til?

Trenger du noe mer?

I noen situasjoner kan ikke høreapparater alene hjelpe deg til å høre godt nok.

Avstand og støy gjør det ofte vanskelig.

Da er det godt å vite at det finnes enkle og gode produkter som hjelper dine høreapparater, og lar deg høre klart og tydelig.

Nysgjerrig? Kontakt oss via www.comfortaudio.no eller på telefon 959 87 910.

www.comfortaudio.no 19

Få sår til å gro raskere med

Woulgan® er en ny biogel for aktiv sårbehandling, utviklet i Tromsø.

Produktet er primært utviklet for behandling av kroniske sår og sår som har vanskelig for å gro, men kan benyttes på en rekke ulike sårtilstander, inkludert mindre alvorlige sår som kutt og rifter. Ønsker du mer informasjon? Ta kontakt på info@biotec.no Tilgjengelig her biotec.no/wbg

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

VEKSTHUS: Livsvitenskapssenteret i Oslo skal bli en møteplass for akademia, finans og industri. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2022. Illustrasjon: Ratio arkitekter AS / CUBO arkitekter AS

Storstue for skaperkraft Dette bygget skal bli en felles arena for akademia, Big Pharma og finans – og boltre­ plass for unge talenter.

STYRELEDER: Svein Stølen Foto: UiO

LIVSVITENSKAPSSENTERET • Bygges i Gaustadbekkdalen på bysiden av Ring 3, mellom Universitetssykehuset i Oslo, UiO og Forskningsparken • Planlagt åpning i 2022 • Areal: 66 000 kvadratmeter • Byggherre: Kunnskapsdepartementet • Samler en rekke fag og miljøer under ett tak, og skal bli en kreativ grenseflate mellom realfag, medisin og klinikk • Les mer om UiO: Livsvitenskap: uio.no/forskning/livsvitenskap/

Når det åpnes i 2022, vil livsvitenskapssenteret i Oslo være Norges største enkeltstående universitetsbygg. Her skal biomedisin, kjemi, fysikk, farmasi, biologi, matematikk og informatikk og flere samles under ett tak. Men noe akademisk elfenbenstårn blir den nye storstuen ikke.

Ikke bare skal forskere og vitenskapelig ansatte jobbe på tvers av disiplinene. Nei, her skal døren slås vid åpen mot verden.

– Livsvitenskapsenteret skal bli en møteplass for akademia og næringsliv.

Her skal bedrifter og andre aktører med faglig og kommersiell kompetanse koples på Norges beste forskningsmiljøer, sier kommende styreleder Svein Stølen for Universitetet i Oslos (UiO) nye store tverr­ faglige satsning UiO:Livsvitenskap.

BEST I NORGE Rett skal være rett. Det er ikke slik i dag at det er tette skott mellom forskning og undustri. UiO og universitetssykehusets (OUS) inkubator Invent2 er, med 113 nye patentsøknader bare i 2014 og en samlet verdi på porteføljeselskapene på 1,6 milliarder, et godt eksempel på at norsk forskning har potensial for kommersialiser-

ing. Stølen tror likevel at det beste ligger foran.

– Skjæringspunktet mellom universitetet, sykehuset og Forskningsparken er et geografisk og faglig smørøye. Her finnes landets største kompetanse innenfor kunnskap og forskning, slår han fast.

– I årene som kommer skal vi bygge en bredere plattform for samarbeid med finans og industri, inkludert Big Pharma.

“

Det er et faglig og geografisk smørøye.

SVEIN STØLEN

STOR BETYDNING Administrerende direktør Karita Bekke­ mellom i Legemiddelindustrien sier medlemsbedriftene hilser livsvitenskapssenteret velkommen. Hun understreker senterets betydning for næringslivet.

– Vi må bli flinkere til å fokusere på at forskning må føre til kommersialisering, og finne ut hvordan vi kan få mer ut av ressursene vi har tilgjengelig. Vi kommer ikke utenom de store legemiddelselskap-

ene, Big Pharma, når forskning skal realiseres ut til et marked, sier hun.

FLERE MODELLER Svein Stølen skisserer forskjellige modeller for samarbeid.

– Vi vil legge til rette for at forskningsmiljøer og industri sammen kan utarbeide en problemstilling og jobbe fram prosjekt i hele linjen fra grunnleggende forskning til nye produkter og tjenester.

En annen modell kan være at grunnforskning i våre laboratorier fører til startups og nye selskaper som kopler seg opp mot næringslivet på et senere stadium.

Universitetet er til for studentene, og de er vårt viktigste «produkt». Å stimulere talentene blir en av Livsvitenskapssenterets aller viktigste funksjoner, lover Stølen.

– Vi må legge til rette for at alle gode krefter og ideer i studentmassen kan foredles til innovativ forskning og nye produkter. I Forskningsparken drives StartupLab som en suksessfull inkubator, med vekt på IKT. Det er nærliggende å tenke at det kan etableres en tilsvarende løsning for Livsvitenskap.

21

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

?

HVEM

HJELPER NÅR DU LIGGER HER Din bedrift bør til enhver tid ha tilgang på medarbeidere som kan førstehjelp. Sørg for å alltid ha godt opplært personell tilgjengelig og nødvendig førstehjelpsutstyr på plass.

Bestill nå på telefon 05003 eller på nett: www.rodekorsforstehjelp.no

FØRSTEHJELP

Kunnskap redder liv

?

DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSK INDUSTRI

!

INNOVASJON NORGE SATSER PÅ GRÜNDERE Det skal bli enklere å utvikle nye ideer til levedyktige virksom­ heter, lover Innovasjon Norge. Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth sier til E24.no at satsing på gründere, startups og restarts i etablert næring og industri blir motoren i omstillings­

prosessen Norge står overfor. Her vil Innovasjon Norge vil være en sentral pådriver, og organisasjonen har blant annet skilt ut en egen divisjon med ansvar for oppstartbedrifter og entreprenør­ skap. I tillegg skal en selvbetjeningsportal for gründere være klar

i løpet av 2015. Videre framhever Traaseth at Innovasjon Norge skal være premissleverandør og bidragsyter overfor regjeringen i spørsmål knyttet til gründervirksomhet og ny næring.

Vil løfte i flokk

SER PÅ BUNNLINJEN: – Norge har forskning i verdensklasse. Nå må vi skape mer forretning ut av ny viten, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

– Vi må sørge for at forskningsbasert kunnskap omsettes til produkter og tjenester som kommer pasienter og samfunn til gode.

Helseindustrien er en kunnskapsintensiv næring med stort potensial for vekst og verdiskaping i form av nye produkter, tjenester og arbeidsplasser.

– Dette har vi behov for i Norge. Det er viktig at hele verdikjeden tar ansvar for å skape en levedyktig og lønnsom sektor, slår administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO. Hun peker blant annet på betydningen av at helsevesenet og industrien samarbeider mer.

– Kliniske studier er avgjørende i arbeidet med å implementere og/eller kommersialisere produkter og tjenester.

Her må sykehusene legge bedre til rette for oppdragsforskning og understøtte verdien det gir å delta i kliniske studier som er finansiert av industrien. I tillegg er det viktig at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon

og verdiskaping, sier hun og viser til at NHO står bak Nasjonalt program for leverandørutvikling.

– Det er en viktig del av vårt nærings­ politiske arbeid å synliggjøre at mer innovative offentlige anskaffelser gi merverdi for brukere, næringsliv og samfunnet for øvrig.

“

Det er viktig å ha en global legemiddelindustri i Norge.

KRISTIN SKOGEN LUND

SAMARBEID En rekke lovende oppstartsbedrifter innen bioteknologi og farmasi har røtter i akademiske forskningsmiljøer, og et-

ter hvert kan flere vise til kommersiell suksess. Lund framhever at nye produkter i økende grad er resultat av samarbeid mellom forskningsgrupper og små bedrifter på den ene siden og internasjonal industri på den andre.

– Legemiddelindustrien har økonomiske ressurser og ettertraktet kompetanse for innovasjon og nærings­ utvikling. Det er viktig å ha en global legemiddelindustri i Norge. Det gir større potensial for å videreføre forsknings­ kompetansen og skape verdier. I tillegg gir det akademia og helseforetak bedre muligheter til å bidra som innovasjonsmotorer.

SKATTELETTE Redusert selskapsskattesats er nødvendig for å øke investeringene og bevare

skattegrunnlagene i Norge, både innen legemiddelindustrien og andre næringer, framhever Lund.

– NHO støtter Scheel-utvalgets forslag om reduksjon av selskapsskatte­ satsen til 20 prosent. Det vil være et viktig virkemiddel i arbeidet for å stimulere til næringsutvikling og vekst, sier hun. I tillegg understreker NHO-sjefen betydningen av å synliggjøre potensialet og mulighetene i helsesektoren for myndighetene, akademia, forskningsmiljøer, virkemiddelapparatet og folk flest.

– Dette er en viktig oppgave for NHO. Vi jobber for å stimulere forskning og utvikling, innovasjon og kommersialisering innen helseindustrien, og gir tydelige råd til besluttende myndigheter når ressursene fordeles i de årlige statsbudsjettene.

23

Bristol-Myers Squibb viser lederskap innenfor immunonkologi Hva om vi prøvde en ny tilnærming for å kjempe mot kreft ved å utnytte potensialet i kroppens eget immunforsvar?

Immunonkologi er et felt som utvikler seg raskt, med store mengder forskning rundt hvordan man kan bruke kroppens eget immunforsvar i kampen mot kreft.1 Etter hvert som vi forstår mer og mer om hvordan kreft påvirker immunsystemet og potensialet som ligger i immunonkologi, motiveres vi til å fortsette vårt massive forskningsprogram. Vi i BristolMyers Squibb har forpliktet oss til å forske frem og utvikle ny innovativ behandling som kan hjelpe pasienter i deres kamp mot kreftsykdom.

Besøk oss på www.b-ms.no References: 1. DeVita VT Jr, Rosenberg SA. N Engl J Med. 2012;366:2207-2214.

©2015 Bristol-Myers Squibb Company.