Fra idé til pasient - norsk helseindustri redder liv

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

FRA IDÉ TIL PASIENT – norsk helseindustri redder liv

Erna Solberg åpner Oslo Cancer Cluster Innovasjons­park s. 2

Ja til individuell og skredder­sydd behandling – til hver kreftpasient s. 19–20

Jan Erik (54) reddet av immunterapi – et satsingsområde i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark s. 9

Annonse

Setter faget i sentrum

Lovende biotek­ selskaper og investerings­ muligheter s. 22–23

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Leder

VI VIL REDDE LIV

Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuroscience Network samler det ypperste av norsk forskning. Kreftforskning og nevroforskning i Norge er verdensledende. Det skal vi være takknemlig for. Det skyldes ikke minst statens vilje til å gi midler til denne forskningen. Hele åtte milliarder i året brukes på forskning på helserelaterte temaer. En god slump av dette går til forskning på kreft og hjernesykdommer. Det er viktig, og slik skal det være.

Men det er en missing link her. Hvordan får vi oversatt denne gode forskningen til behandling, til innovasjoner som er til nytte for pasienten? Kommersialisering må til for å redde pasienter. Pasienter som opplever å få en kreftdiagnose og ikke lenger vet om de får oppleve neste jul. Småbarnsmødre som får MS og må sitte i rullestol og få hjelp til å spise og drikke. Menn i sin beste alder som ikke lenger husker navnet på kona og svinner hen i sin egen hjerne på grunn av Alzheimers. Det er disse vi vil redde.

Mange blir reddet i dag. Norge er ikke det eneste landet som forsker på eller utvikler behandling mot disse sykdommene. Men vi har noen nasjonale fortrinn opparbeidet over lang tid som gjør at vi har en etisk forpliktelse til å bidra med vår kompetanse og kunnskap. Slik kan vi redde liv.

Ketil Widerberg Daglig leder Oslo Cancer Cluster

Bjarte Reve Daglig leder Nansen Neuroscience Network

FOR MER INFORMASJON: Kommunikasjonssjef, Oslo Cancer Cluster: Elisabeth Kirkeng Andersen E-post: eka@oslocancercluster.no Daglig leder, Nansen Neuroscience Network: Bjarte Reve E-post: bjarte.reve@nansenneuro.net

2

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark åpnes i disse dager. (Foto: Dark arkitekter)

Erna åpner unik innovasjonspark Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er et unikt konsept bygd på privat entusiasme. Når parken offisielt åpner i august, er det statsminister Erna Solberg som klipper snoren.

«Vi er beæret over å ha statsminister Erna Solberg til å åpne Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark», sier Arne Baumann, styreleder i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS og konserndirektør i OBOS. Også byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, og leder for Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, vil delta på den offisielle åpningen, forteller han. «Vi ser frem til å vise dem det virkelig unike med dette prosjektet; parken integrerer utdanning, fremragende forskning og innovasjon, og den representerer en reell mulighet til å gjøre bioteknologisk og helse­faglig forskning til en ny norsk industri. Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er one of a kind», sier Arne Baumann stolt.

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er et prosjekt med røtter i historien omkring kreftforskning og behandling ved Det Norske Radiumhospital, og inkluderer Ullern Videregående, Kreftregisteret Norge, Oslo Cancer Cluster Inku-

bator, og Institutt for medisinsk informatikk og patologi ved Oslo universitetssykehus – samt globale og norske bioteknologiske selskap.

Optimalt plassert ved siden av Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, med Institutt for kreftforskning som nærmeste nabo, og med Ullern videregående skole som en integrert del, har innovasjonsparken som mål å skape et av Europas ledende sentre for utdanning, forskning og industri innen kreft.

«Ved å bygge parken rett ved siden av sykehuset og Institutt for kreftforskning, er verdikjeden fra grunnforskning til industri samlet på ett sted: Radiumhospitalet Innovation Campus», sier en av grunnleggerne av innovasjonsparken, Jonas Einarsson, leder av Radiumhospitalets Forskningsstiftelse. Allerede tidlig på 2000-tallet så han et behov for et fysisk innovasjonssenter for det norske kreftforskningsmiljøet.

Innovasjonsparken er bygd som et privat initiativ og eies av Industrifinans, OBOS, SIVA, Utstillingsplassen, Radiumhospitalets Forsknings­ stiftelse og Radiumhospitalets Legater, sammen med Oslo Cancer Cluster.

Einarsson planlegger allerede neste skritt for å styrke Radiumhospitalet Innovation Campus i fremtiden; «Vi vil utvide med flere bygninger og anlegg,» sier han. «Behovet for en ny klinikkbygning på Radiumhospitalet er presserende, og Oslo-området mangler et senter for protonbehandling. Vi har investorer og tegninger på plass allerede.»

PROSJEKTLEDELSE OG SALG: Andreas Totland og Jan Arne Dagsvik TEKST: Leif Ingvald Skaug og Tore Aune · FOTO: Leif Ingvald Skaug www.oslocancercluster.no

LAYOUT: Camilla Steen · TRYKK: Polaris Trykk · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv Kontakt salgssjef Andreas Totland for mer informasjon om annonsebilag.

Telefon: +47 909 18 109 eller 21 37 70 75. E-post: andreas@cmedia.no

www.nansenneuro.net

C media er et publiseringsforetak som produserer avisbilag i rikspresse og nett­magasiner i hele Skandinavia.

www.cmedia.no

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

FAKTA Janssen, som utgjør legemiddeldivisjonen av Johnson & Johnson-konsernet, er et av de ti største legemiddelselskapene i verden med cirka 40 000 ansatte på fem kontinenter. Selskapet har virksomhet innen fem terapiområder: nevrologiske sykdommer, infeksjonssykdommer, onkologiske og hematologiske sykdommer, immunologiske sykdommer samt metabolske og kardiovaskulære sykdommer. Janssen finnes i alle fem nordiske land med cirka 250 ansatte.

Janssen setter innovasjon i høysetet Legemiddelselskapet Janssen bidrar aktivt med forskning innenfor en rekke forskjellige områder.

Selskapet tilhører Johnson & Johnson-konsernet som i 2013 blant annet initierte fire nye forskningssentre spredt over flere kontinenter.

Nye innovasjonssentre I 2013 startet Janssen fire innovasjonssentre rundt om i verden. Formålet var å tydeligere koble selskapets virksomhet til akademisk forskning i ulike programmer.

Janssen har dessuten et nettverk av «forskningsinkubatorer» – laboratoriemiljøer der forskergrupper får hjelp til å komme i gang med virksomheten.

– Forskningen vår fokuserer på nye virkningsmekanismer og angrepsmåter for å bekjempe for eksempel kreft. For fem år siden forsket vi på 250 substanser, i dag har vi redusert til 150. Poenget er at vi nå har mer spesialiserte substanser, og vi bruker mer ressurser på færre substanser for å oppnå best mulige resultater, sier Kristina Sandström.

Økt transparens Janssen er overbevist om at klinisk forskning er nødvendig for å utvikle sikre og effektive medisiner. Forskning og utvikling skal skje i samarbeid mellom legemiddelindustrien, akademia og helsetjenesten.

– Vi må dra nytte av regionale høykvalitative forskningssentre, ha omfattende registre samt tilgang til epidemiologisk informasjon, sier Kristina Sandström.

Janssen står for åpenhet innen klinisk forskning, og alle kliniske utprøvinger i selskapet finnes tilgjengelige i eksterne webregistre. Innen et år etter avsluttet studie publiserer selskapet resultatet i vitenskapelige tidsskrifter. Johnson & Johnson gjør også data fra studier tilgjengelig for forskning.

Dette gjøres i samarbeid med Yale Medical School Open Data Access, YODA. Kreft viktig terapiområde Et terapiområde som Janssen legger ekstra stor vekt på er kreft.

Selskapets visjon er å gjøre kreft til en sykdom som det går an å helbrede eller forebygge. Målet er å finne terapeutiske løsninger som forlenger og forbedrer pasienters liv via målrettede behandlinger.

– Vi har tidligere hatt kreft-behandlinger innenfor flere områder. Nå ekspanderer vi

innenfor onkologi og satser på betydelig flere områder. Det finnes et enormt stort udekket medisinsk behov. De fleste behandlinger har til nå vært fokusert på prinsippet med å forgifte cellene eller kroppen. Nå finnes det endelig en teknologi som gjør at vi kan utvikle mer målrettede behandlinger som er effektive, medfører lavere risiko for bivirkninger og øker livskvaliteten for pasientene, sier Kristina Sandström.

Rett til likeverdig behandling Janssen støtter nasjonal godkjenning og introduksjon av nye legemidler.

Samtidig er det viktig med tidlig innføring av nye, innovative legemidler gjennom spesielle godkjenningsprogram for pasienter med særskilte medisinske behov. Janssen mener at legemidlene bør gjøres tilgjengelige for alle så fort som mulig etter at de er godkjent for salg.

– Vi anser at innovative behandlinger skal vurderes ut fra hvilken verdi de tilfører pasienten, helsetjenesten og samfunnet. På et innledende stadium vurderes et legemiddel kun ut fra kliniske resultater, men det er viktig å fortsette å evaluere legemiddelets verdi over tid i samarbeid med helsetjenesten, sier Kristina Sandström.

Tett dialog med helsetjenesten Janssen har hatt fordelen av å ha funnet gode samarbeidspartnere og har også kunnet kjøpe substanser som har vært unike. Selskapet streber etter å fortsatt introdusere produkter som er helt nye i sitt slag. For å kunne gjøre dette kreves det kontinuerlig dialog med myndigheter og helsetjenesten – slik at det kan etableres felles modeller for hvordan legemidlene best kan komme til nytte.

Et viktig styringsinstrument for forretningsstrategiske beslutninger er Johnson & Johnsons Credo. Visjon og strategi er tuftet på dette dokumentet, som ble skrevet av General Robert Wood Johnson så tidlig som i 1943.

– Vi er ikke interessert i å selge legemidler i størst mulig volum uten hensyn til det som er nyttig for pasient og samfunn.

I stedet vil vi gjennom kontinuerlig innhenting av kunnskap, erfaring og data om produktene våre skaffe oss innsikt i hvilke pasienter som har best nytte av akkurat våre legemidler. Kunnskapsinnhentingen fra den kliniske hverdagen er et viktig innslag i måten vi arbeider på.

Samarbeidet med helsetjenesten er derfor ikke bare viktig, men helt avgjørende for pasientens beste, sier Kristina Sandström.

JC-150177-1

– Vi arbeider for å løse viktige medisinske utfordringer der det i dag mangler effektive terapier. Derfor er en gedigen satsing på forskning og utvikling avgjørende for å lykkes.

I dag har vi virksomhet og forskning innen onkologi, immunologi og nevropsykiatri samt infeksjons-, metabolske og kardiovaskulære sykdommer.

Vi investerer mer enn 20 prosent av fortjenesten i forskning og utvikling, sier Janssens medisinske sjef i Norden, Kristina Sandström.

Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325 Lysaker, Norway, Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen-cilag.no

Janssen-Cilag AS

3

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Professor Inger Sandlie mener vi såvidt har sett starten på den forskningsbaserte utviklingen innen kreft.

Professor med 100 innovasjoner

Inger Sandlie elsker variasjonen jobben gir og arbeider hardt med nye problemstillinger innen eget fagområde. Dette får ofte langt større ringvirkninger enn den innovative professoren først hadde sett for seg og har til nå resultert i 100 innovasjoner og to lovende kreftselskaper.

INGER SANDLIE

• Aktuell: Har bidratt til 100 innovasjoner • Professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo • 62 år • Mann, barn, barnebarn • Interesser: Hage, friluftsliv og fiske I oktober 2014 mottok hun Inven2s første ærespris etter å ha levert inn sin innovasjon nummer 100.

– Hun er i en særklasse, uttalte administrerende direktør Ole Kristian Hjelstuen i Inven2.

– Inger Sandlie har ikke bare bak seg en fremragende akademisk karriere, hun har også gjort en fantastisk innsats når det gjelder innovasjon, poengterte viserektor Knut Fægri, UiO, i sin tale under prisutdelingen, hvor han også berømmet Sandlies evne til å formidle komplisert stoff på en

4

god og lettfattelig måte.

– Når jeg arbeider, har jeg et voldsomt fokus, er effektiv og kjører på ganske hardt. En av mine grunnverdier er hardt arbeid, og det får som oftest gode konsekvenser. Jeg tror nok at mitt gode humør redder både meg og mine medarbeidere.

Min sjef, Ludvig Sollid, har i alle fall sagt at humøret mitt er til velsignelse, for meg selv og andre, smiler Inger Sandlie.

GRIPER MULIGHETENE – Jeg elsker å skrive og gir meg selv meget gode tilbakemeldinger underveis, selv om det kanskje etter noen dagers modning ikke var så bra som tilbakemeldingene tilsa, ler Sandlie. Professoren i molekylærbiologi er tydelig på at ved å gripe mulighetene som kommer, og ikke tenke for langsiktig på prosjektene, gjerne åpner opp for nye momenter i kreftforskningen, noe man tydelig ser i selskapene Vaccibody og Nextera.

FRAMTIDEN – Med årene har jeg blitt mer og mer klar over behovet for hjelp og bidrag fra andre. Uten kritikk og initiativ fra mine medarbeidere hadde det ikke blitt så bra. Jeg var nok mer drivende før, men har blitt mer og mer opptatt av fullføring. Og det er slik at med mer livserfaring og påfyll av kompetanse, er det mange ting jeg kan sette mitt navn til, som kan gjøre det lettere for andre å lykkes. Derfor leter jeg etter muligheter for at kreftforskningen kan gå effektivt framover, om det være seg å skrive søknader om patenter, eller være cofounder i prosjekter, sier Sandlie.

DØRÅPNEREN – Vi aner såvidt rekkevidden av det vi forsker på. Når jeg om fem år blir pensjonist og skal klatre så mange 2000-meterstopper som mulig, tror jeg fortsatt at vi bare er i startgropen for den for-

skningsbaserte utviklingen vi har sett de siste årene. Det vil fortsatt handle om å lære seg nye metoder som andre ikke har klart å mestre så godt. Og i de nye metodene må man teste ut de gamle spørsmålene, og utfra dette vil det åpenbare seg nye spørsmål og effekter som vil revolusjonere kreftforskningen igjen­og igjen, sier Inger Sandlie.

“

Jeg handler mye i nuet, og har det morsomt når jeg ar­ beider. Og det smitter over på med­arbeiderne mine, og da blir det veldig bra.

INGER SANDLIE

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

HÅPET HÅPET

MSD Oncology

LIGGE LIGGER I

FORSKNINGEN

FORSKN MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, tlf. 32 20 73 00, faks 32 20 73 10.

Copyright © 2015 Merck Sharp & Dohme Corp., Whitehouse Station, NJ, USA. All rights reserved. ONCO-1150773-0000 05/15

INVEN2 BYGGER HELSEINDUSTRI I NORGE

INNOVASJON I VEKST

PRIVAT KAPITAL

MILLIARDVERDI

Antall innmeldte ideer har økt med 20 % det siste året

Våre selskaper har hentet inn 1,3 milliarder kroner i privat kapital siste 18 måneder

Vi har doblet antall kommersialiseringer på to år og vår selskapsportefølje har nå en verdi på 2,1 milliarder kroner

ALZHEIMERS

LYMFEKREFT

VAKSINETEKNOLOGI

essenz.no

Inven2 håndterer 80% av alle kliniske studiekontrakter i Norge der industrien er sponsor

IMMUNTERAPI

Inven2 AS er et aksjeselskap eid av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.

Vår visjon er å gjøre forsking til samfunnsnytte gjennom å bruke kommersielle drivkrefter.

W W W. I N V E N 2 . C O M

5

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Kommersialiserer sin egen forskning

VACCIBODY Vaccibody er dedikert til utvikling av nye vaksiner og immunterapi for å forhindre eller behandle kreft og infeksjonssykdommer til humane og veterinære formål. Den patenterte Vaccibody-teknologien er basert på detaljert kunnskap om immunforsvaret og oppfinnerne er professor Bjarne Bogen, professor Inger Sandlie og forskningssjef i Vaccibody AS, Agnete Fredriksen.

NEXTERA Nextera AS utvikler en unik tilnærming til immunoterapi innen autoimmune sykdommer, kroniske infeksjoner og kreft. Nexteras patenterte teknologi SSIp display og Phagemer – er utviklet av forskningssjef i Nextera, Geir Åge Løset, gjennom hans og kollegaers arbeid blant annet med professor Inger Sandlies gruppe.

Agnete Fredriksen i Vaccibody og Geir Åge Løset i Nextera lykkes både med forskningen og kommersialiseringen.

Vaccibody og Nextera er to norske biotekselskaper. De har utspring fra blant annet forsknings­gruppen til Inger Sandlie og er i ferd med å gjøre det stort.

Nextera og Vaccibody sine forsknings­ sjefer Geir Åge Løset og Agnete Fredriksen har begge bakgrunn fra Inger Sandlie sin gruppe ved Universitetet i Oslo samt Senter for Immunregulering hvor Løset fremdeles er tilknyttet.

“

Målet vårt er ikke livsfor­ lengende kreft­behandling, men å fjerne problemene for alltid.

AGNETE FREDRIKSEN

De er tydelige på at uten disse miljøene vil det være vanskelig å utrette så mye som de gjør nå.

– Oslo Cancer Cluster har hjulpet oss

6

med å komme i gang, og de gir oss støtte og tilgang på et nettverk av stor verdi, sier Fredriksen.

– Det er fortsatt uforløste synergier, men vi er i gang. Vi deler kontorer, lab, diskuterer og har mange like referansepunkter. Med enda større fokus på bransjen og forståelse fra investeringsvillige aktører kan vi få produktene våre ut i markedet, slik at de kan komme pasientene til gode raskere enn i dag, sier Løset.

KVANTESPRANG, JA TAKK – Målet vårt er ikke livsforlengende kreftbehandling, men å fjerne sykdommen for alltid, sier Fredriksen.

– Potensialet er stort om vi lykkes. Vi trenger større økonomisk satsning på klyngene og forskningsmiljøene for å få fram flere lovende biotekselskaper i Norge. I tillegg til å komme opp med nye medisiner og vaksiner mot kreft og andre sykdommer, vil dette bli kommersielt

viktig for Norge, både når det gjelder arbeidsplasser, men også inntekter til Norge og til ny forskning, fortsetter hun.

– Det er viktig at noen trår ut av akademia og kommersialiserer forskningen slik at det kommer samfunnet og pasienten til gode. Det kan være utfordrende å ha dette som fokus, skyter Geir Åge inn.

sier Løset og Fredriksen.

– Utvikling av legemidler kan fort ta mer enn ti år. Med økt forståelse fra investorer, virkemiddelapparatet og andre interessenter kan vi komme raskere gjennom den prekliniske fasen. Det vil bety uendelig mye for verdien av resultatene, sier de to forskningssjefene.

VI HAR KLART DET Selv om Nextera og Vaccibody er eksempler på at det er mulig å lykkes som norske selskaper med både forskning og kommersialisering av sine funn, er begge tydelige på følgende: – Vi trenger flere selskapsetableringer i Norge. Det er i dag for lite vilje til å investere spesielt i tidlig fase på biomedisinsk forskning, og behovet for flere kompetente såkornsfond og andre statlige virkemidler er stor. TTOene har ikke kapitalen som skal til for at vi virkelig kan se en eksplosjonsartet utvikling i vårt felt,

OSLO CANCER CLUSTER SKAPER SYNERGIER – Det er viktig for de mindre selskapene i Oslo Cancer Cluster å kunne delta og dra veksel på ressursene som de store sykehusene i Oslo og de nasjonale satsningsmiljøene har. Det kan være helt vesentlig for suksess og vil gi synergistisk effekt om vi får til en strømlinjeformet integrering mellom akademia, klinikk og industri. Alt vi gjør, er for at pasientene skal få det bedre. Om vi gjør dette riktig, beholder vi også verdiskapingen og lager arbeidsplasser her hjemme, avslutter Løset.

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Mohammad Saleem gleder seg over at hans kone Nighat lever godt til tross for en kronisk kreftsykdom.

– Det har vært mange tøffe tak. Vi har vært langt nede. Frykten for å miste henne er der fortsatt, men gleden over at hun lever er større.

Etter flere år med mageplager fikk Nighat kreft­ diagnosen. Tretten år og tre tøffe operasjoner senere lever hun fortsatt. Hun lever godt – med kreft. Takket være forskningen fikk Nighat rett diagnose og riktig behandling. Takket være forskningen kan Nighat leve lenge med en kronisk kreftsykdom.

Foto: Steffen Aaland

Gi din stemme til kreftsaken. Det gir håp om en framtid for mange.

Bli medlem!

Send sms MEDLEM til 2277.

Medlemskap koster 305 kroner per år. kreftforeningen.no

7

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK TRB

Vi gir

Sivas oppgave er å legge til rette for vekst og utvikling i hele landet gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon.

næringslivet rom til å

vokse

Siva er medeier i over 100 små og store innovasjonsselskap som støtter 3 000 bedrifter hvert år. Vår eiendomsvirksomhet består av et utbygd areal på 600 000 m² og rundt 800 leietakere.

– Oslo Cancer Cluster er et eksempel på samspillet mellom Sivas eiendomsvirksomhet og de øvrige virkemidlene for innovasjon, sier Lise Bartnes Aalberg, Sivas eiendomsdirektør. Vi bidrar med et aktivt eierskap. I tillegg er inkubatoren ved Oslo Cancer Cluster tatt opp i Sivas inkubasjonsprogram.

– Samarbeidet mellom forskning, næringsliv og utdanning gjør dette prosjektet enestående.

Når Siva bruker alle sine verktøy er vi unike, sier Aalberg.

siva.no VI BYGGER fabrikker, bedriftslokaler og innovasjonssentre

VI EIER små og store innovasjonsselskap

VI UTVIKLER oppstartsmiljø og bedriftsselskap

OBOS som by- og stedsutvikler Gjennom vår virksomhet som utvikler av ulike næringsbygg er vi i OBOS Forretningsbygg en sentral byutviklingsaktør og samfunnsbygger. Mange av prosjektene inneholder også en boligdel som andre deler av OBOSkonsernet tar ansvar for. Prosjekter som Portalen i Lillestrøm, Oslo Cancer Cluster innovasjonspark (OCCI) på Ullern, Tasta utenfor Stavanger og Kværnerbyen i Oslo er med på å bestemme hvordan mennesker skal leve, bo og arbeide i disse byene i mange tiår framover. Vi er oss dette ansvaret bevisst. Et langsiktig og overordnet perspektiv er derfor sentralt i planleggingen av områdene.

OBOS Forretningsbygg deltar i byggingen av mange prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. Vi er medeier i OCCI på Ullern, som er en forskningspark innen kreftbehandling, og som også skal inneholde nye Ullern videregående skole. Dette prosjektet får stor betydning for ansatte i kreftforskningen, for elever og lærere og brukere av bygget. I Søndre Nordstrand har OBOS nettopp ferdigstilt et nytt distriktspsykiatrisk senter for Oslo Universitetssykehus. Her vil 250 mennesker få sine arbeidsplasser, og en befolkning på over 130 000 mennesker få et moderne behandlingstilbud.

Prosjektet Portalen på Lillestrøm blir et stort og spennende prosjekt både for oss, og for Lillestrøms innbyggere og næringsliv de neste årene.

Prosjektet inneholder hotell, butikker, kontorlokaler og boliger, og blir liggende sentralt plassert ved togstasjonen i Lillestrøm. Med Portalen får Lillestrøm en arkitektur byen ikke har sett før og det vil gjøre byen til en mer moderne by. Å utvikle, planlegge og gjennomføre slike omfattende prosjekter stiller høye krav til kompetanse, kapital og langsiktighet i arbeidet. OBOS er villig til å forplikte disse innsatsfaktorene i de byutviklingsprosjekt vi deltar i. Når nye Ullern videregående skole og OCCI nå offisielt åpner i august 2015, ønsker vi forskere, skoleelever, lærere, brukere og ansatte hos leietakerne velkommen i denne unike nyetableringen på Ullern. I OBOS er vi stolte av å ha vært med på å bidra til at prosjektet OCCI nå ser dagens lys.

Arne Baumann Adm. dir, OBOS Forretningsbygg

OBOS Forretningsbygg

8

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

TRADISJONELL KREFTBEHANDLING Kirurgi: ­Kreftsvulsten fjernes ved operasjon.

Stråling: Påvirker kreftcellenes arvemateriale, slik at de enten dør eller slutter å dele seg. Kan helbrede eller begrense spredningen av kreft. Har bivirkninger.

Cellegift: Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, dreper celler som deler seg raskt. Cellegift kan gi store bivirkninger.

Jan Erik Lien er full av lovord om det medisinske teamet ved Radiumhospitalet med professor Steinar Aamdal i spissen.

Jeg er frisk!

Jan Erik Lien kjente at kreften forsvant etter to måneder med en ny type kreftbehandling basert på immunterapi.

JAN ERIK LIEN • Aktuell: Med i klinisk studie av ny kreftbehandling basert på immunterapi • 54 år • Kone, barn og hund • Jobbet 30 år i SAS og tre år i Forsvaret Det hele startet i 2008. Det ble konstatert føflekkreft, og Jan Erik måtte opereres.

Allerede sommeren 2009 ble han erklært kreftfri, og livet vendte tilbake til normalen.

– Så kjente jeg to steinharde kuler i underhuden i slutten av 2011. Det var kreft i kulene, og de ble operert bort. Men det viste seg at dette var en farlig form for føflekkreft som hadde spredd seg rundt i kroppen min, sier Jan Erik.

ALTERNATIVT LØP – Nyhetene om spredning var ikke bra, og det handlet om å leve lengst mulig.

Da overlegene Marta Nyakas og Tormod Kyrre Guren på Radiumhospitalet spurte meg om jeg ville være med på en klinisk studie med utprøving av ny behandling, svarte jeg ja. Fire tabletter om morgenen og fire tabletter på kvelden. Dette bremset opp kreften betraktelig. Men håret krøllet seg, jeg kunne plutselig ikke være ute siden jeg ble så solsensitiv, noe som begrenset mitt normale liv veldig. Det var ganske fæle bivirkninger. På slutten av 2013 fikk jeg spørsmål om å være med på ny klinisk studie, denne gangen utprøving av en kreftbehandling basert på immunterapi, forteller Lien. Og Jan Erik slo til med en gang da han hadde lest mye positivt om dette.

IMMUNTERAPI – EN REVOLUSJON INNEN KREFT­ BEHANDLING I dag er det tre former for terapi som dominerer i behandling av kreft: Kirurgi, stråling og cellegift. Immunterapi er den fjerde vei, og mange mener immunterapi vil bli den viktigste formen for

kreftbehandling i fremtiden. Kroppens immunsystem er til for å ta seg av bakterier, virus og syke celler. Men når vi har kreftsykdom, klarer kreftcellene å holde immunsystemet på avstand. Ved å sette immunsystemet på sporet kan vi få nye typer medisiner som ikke angriper kreftcellene direkte, men manipulerer immunsystemet til å gjøre jobben.

“

På to måneder kjente jeg fysisk at kreften forsvant, og etter seks måneder var kreften helt borte.

JAN ERIK LIEN

ALLE MÅ FÅ TILGANG – I januar startet jeg på behandling med immunterapi. Behandlingen består

av injeksjoner av pembrolizumab i 30 minutter hver 14. dag. Jeg har hatt 35 injeksjoner så langt. I løpet av to måneder kjente jeg fysisk at kreften forsvant, og etter seks måneder var kreften helt borte. I tillegg var behandlingen totalt uten bivirkninger, forteller den engasjerte kreftpasienten. Jan Erik Lien er full av lovord om det medisinske teamet med professor Steinar Aamdal i spissen, og håper myndighetene kjenner sin besøkelsestid, slik at behandlingen kan komme alle til gode.

Pemrolizumab er fremdeles under utprøving, og legene er forsiktige med å kommunisere for positive signaler.

Men professor Steinar Aamdal er ikke i tvil om at denne behandlingsformen vil øke overlevelsen av kreft betraktelig, og håper at dette skal føre til total helbredelse.

– Jeg kan bare takke og bukke for hjelpen. Jeg håper min historie gir håp til andre som er i min situasjon, avslutter Jan Erik Lien.

9

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

NORSK HELSESTAND PÅ NORDIC LIFE SCIENCE DAYS De norske helseaktørene Nansen Neuroscience Network, Norin, Oslo Cancer Cluster, LMI og Oslo Medtech skal promotere norsk livsvitenskap sammen på årets Nordic Life Science Days. Oslo Cancer Cluster arrangerer i tillegg en supersesjon med en rekke internasjonale foredragsholdere om hvordan kreftbehandlingen i 2025 vil bli.

VACCIBODY MED I HORISONT 2020 PROSJEKT Et av medlemmene i Oslo Cancer Cluster, Vaccibody AS, har blitt en del av SAPHIR, et fire års forskningsprosjekt som har reist 78 millioner kroner fra EU Horisont 2020-programmet. SAPHIR samler ekspertise fra 14 akademiske institusjoner, 5 små og mellomstore bedrifter og 2 farmasøytiske selskaper. Prosjektet har som mål å forbedre vaksinasjonsstrategier både for dyr og mennesker.

FAKTA • Legemiddelindustrien omstrukturerer i global skala.

Outsourcing av enkeltfelt blir stadig vanligere.

• Norge er et lite land, men har samtidig mange spesialiserte miljøer som kan ha en rolle i de nye strukturene.

• Gode arenaer er avgjørende for å synliggjøre de spesialiserte forskningsmiljøene. Derfor er det viktig å styrke klynger og nettverk som Oslo Cancer Cluster, Nansen Neuroscience Network og LMI. Karita Bekkemellem er administrerende direktør i LMI (Legemiddelindustrien) og mener norske forskningsmiljøer bør være veldig attraktive for de store, internasjonale legemiddelselskapene.

Nye tider gir store muligheter De store legemiddelselskapene er i endring. Gamle strukturer viker for nye og mer fleksible. Små, kompetansetunge nasjoner som Norge kan få viktige roller i global biotekindustri.

Store legemiddelselskaper tenker nytt og omstrukturerer. Er det godt eller dårlig nytt for Norge?

“

Norge har i dag en rekke lovende bioteknologi­ selskaper.

KARITA BEKKEMELLEM

– Den internasjonale trenden med samlokalisering av forsknings- og utviklingsressurser i større enheter gjør

10

at mange store legemiddelselskaper reduserer bemanningen på forskning og utvikling i Norge. Ofte flyttes disse funksjonene lenger ut i Europa. Men parallelt med denne samlokaliseringen er det en trend at de store legemiddelselskapene outsourcer forskningsaktiviteten til mindre forskningsinstitusjoner og små bioteknologiselskaper som de inngår samarbeid med. Det sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI).

På tross av mange tradisjonsrike produksjonsbedrifter, som Takeda Nycomed, GE Healthcare og Weifa, har Norge tradisjonelt hatt få store lokomotiver innen legemiddelutvikling. Vi har derimot mange sterke forskningsmiljøer

som har forsynt oss med høy kompetanse innen bioteknologi, nevrologi og kreftforskning. Hva gjør det for Norges rolle som leverandør til internasjonal industri?

– Dette gjør at Norge i dag har en rekke lovende bioteknologiselskaper som bør være svært attraktive for de store legemiddelselskapene i lys av den nye tenkningen, sier Bekkemellem.

AVGJØRENDE MØTEPLASSER De internasjonale trendene kan med andre ord åpne store muligheter for Norge, og det er de små bioteknologiselskapene som ser ut til å være nøkkelen til utviklingen av norsk legemiddelindustri.

Et godt eksempel på dette er Algeta, som ble oppkjøpt av Bayer. Samtidig har vi

en rekke lovende biotekselskaper som har kommet langt i å bringe nye medisinske fremskritt til markedet og pasientene. Hvordan skal disse gå frem for å forme sin egen rolle?

– Utfordringen er naturligvis å koble disse selskapene med de store internasjonale legemiddelgigantene. Her kreves det både en innsats fra de store selskapene for å finne de attraktive fors­kningsmiljøene i Norge, innsats fra myndighetene for å legge til rette, og det krever innsats fra miljøer som Oslo Cancer Cluster, LMI og Nansen Neuroscience Network. Disse kan bidra med hensiktsmessige møteplasser der partnerskap kan inngås, avslutter Bekke­ mellem.

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

© NextMedia

NS- CELG150028 2015 06

99

Forskning og samarbeid viktig for Celgene Med flere nye indikasjoner innen hematologi og immunologi-inflammasjon i løpet av 2015, posisjonerer Celgene seg som en av de raskest voksende aktører innen onkologi-hematologi samt immunologi-inflammasjon Hittil i år har EU-kommisjonen godkjent en ny indikasjon for Celgenes legemiddel mot myelomatose samt et helt nytt preparat mot psoriasis og psoriasisartritt.

Nå håper Nordisk direktør Nicolas Verbeke at Celgenes legemiddel mot mantelcellelymfom, MCL, samt akutt myeloid leukemi, AML, skal få godkjenning i løpet av 2015.

– Det er ganske unikt med så mange lanseringer på så kort tid.

Det er veldig gledelig at vi kan tilby nye, effektive behandlinger til pasienter med alvorlige og kroniske sykdommer, sier han.

Forskningsintensivt

Celgene har som mål å utvikle innovative legemidler innen onkologi og hematologi. På knapt 30 år har Celgene utviklet seg til et av de ledende legemiddelfirma innen behandling mot cancer og ulike former for immun-inflammasjon sykdommer, der behandlingsalternativene er begrensede.

Den vitenskaplige forskningen er fundamentet til selskapets virksomhet. Celgene er svært forskningsintensivt og omtrent 33 prosent av overskuddet brukes til forskning, hvilket er dobbelt så mye som normen i bransjen.

Nå vokser immunologi-inflammasjon som nye terapiområder.

– Vi ser også en økt interesse for im- munologi og inflammasjon innen cancerbehandling. Områdene ligger nære hverandre på mange måter, forteller Jan-Olof Fernberg, docent i onkologi og Associate Medical Director i Celgene.

Norden er et viktig marked for Celgene, og i dag vokser virksomheten i de nordiske landene raskt.

I løpet av det siste året har antall medarbeidere økt fra 40 til 80, der de fleste arbeider på det nordiske hovedkontoret i Stockholm.

I Norge har Celgene AS 8 ansatte.

Nicolas Verbeke, Nordisk direktør, Jan-Olof Fernberg, docent i onkologi og Associate Medical Director, og Bengt Gustavsson, Nordic Medicical Director i Celgene

– Det har vært enkelt for Celgene å tilegne seg svært kompetente medarbeidere, hvilket vi selvfølgelig er veldig glade over.

Dette er en forutsetning for fortsatt å kunne utvikle en kraftfull virksomhet i Norden, sier Nicolas Verbeke.

Kliniske studier

Den sterke ekspansjonen i Norden gjelder også investeringer i kli- niske studier og samarbeid på forskjellige plan. Takket være de omfattende og høykvalitative registerne som finnes i de nordiske landene, gir disse registerne eksepsjonelt gode forutsetninger for kliniske studier. Proporsjonelt sett investerer Celgene betydlig mer resurser på kliniske studier i Norden enn i andre land og man ser et stort potensial i å kombinere en ny gene- rasjon av klinisk forskning med ulike former av register og mole- kylærpatologiske data. I dag pågår et 40-talls

kliniske studier i Norden hvor 50% er Celgenes egne og 50% er akademiske kliniske stu- dier som utføres i samarbeid med andre aktører.

– Celgene har en sterk drivkraft i å utvikle vår forskning i nært samarbeid med andre partnere. Vi spenner over ett bredt spekter, fra epigenetisk forskning for å kunne endre cancerceller til mer normale fenotyper i samarbeid med små innovative biomedisinske selskap, til forskning innen immunmodulerende behandlinger for solide tumorer i samarbeid med et av de største, globale legemiddelselskapene, sier Bengt Gustavsson, Nordic Medical Director. Det er også gjennom samarbeid Celgene vokser, forteller Nicolas Verbeke.

– Vi arbeider i henhold til en modell, der vi i nært samarbeid med andre innovative aktører tar fram terapier i den absolutte framkant. Det er slik vi fortsetter å ekspandere og utvikle banebry-

tende behandlinger for å forbedre livet til et stort antall alvorlig syke pasienter.

i

Celgene er et globalt biomedisinsk selskap med hovedkontor i New Jersey, USA. Gjennom svært god forskning og samarbeid utvikler Celgene behandling mot livstruende og kroniske sykdommer der det finns begrensede behandlingsalternativ, eksempelvis myelomatose, MDS, pankreascancer, psoriasisartitt og psoriasis.

Virsomheten i Norden vokser raskt, med nyrekrutteringer, samarbeid og kliniske studier. www.celgene.com

11

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

I OVER 25 ÅR HAR BOEHRINGER INGELHEIM HATT FORSKNINGS­ PROSJEKTER I NORGE Mer enn 7000 nordmenn har bidratt til utviklingen av våre legemidler ved over 300 klinikker – Boehringer Ingelheim satser videre i Norge. Flere enn 16 ansatte jobber med forskning for fremtiden.

Visit us in Berlin, Copenhagen, Stockholm and Oslo.

Time to market matters LINK Medical is a European contract research organisation offering a complete range of innovative services for the pharmaceutical industry and producers of medical devices.

From our dedicated and experienced team members you can expect every step of your product development to be based on detailed planning that outlines direction and delivers reliable results on schedule – every time.

Vi møter pasienters Vi møter pasienters behov gjennom forskning. behov gjennom forskning.

Dedikert onkologi Dedikert tiltil onkologi siden 1970-tallet. siden 1970-tallet.

_annons_Dagbladet Riksdekkende.indd1 1 _annons_Dagbladet Riksdekkende.indd

12

Reference: Reference: 1. World Health Organisation cancer report 1. World Health Organisation cancer report 2014;2014; www.who.int/mediacentre/factsheets/fs297/en www.who.int/mediacentre/factsheets/fs297/en

799817.011_06/15_NO

AstraZenecaAS AS AstraZeneca AstraZenecaNordic-Baltic Nordic-Baltic AstraZeneca Boks6060 6060Etterstad Etterstad PPOOBoks 0601Oslo Oslo 0601 0064640000 T:T:212100

799817.011_06/15_NO

AstraZeneca er et av verdens største biofarmaAstraZeneca er et av verdens største biofarmasøytiske firmaer. Vår forretningsidé er å utvikle søytiske firmaer. Vår forretningsidé er å utvikle og markedsføre innovative og kostnadseffektive og markedsføre innovative og kostnadseffektive legemidler som fremmer helse og livskvalitet. legemidler som fremmer helse og livskvalitet.

Onkologi er ett av våre satsingsområder Onkologi er ett av våre satsingsområder Kreft er en av verdens største helseutfordringer1.

Kreft er en av verdens største helseutfordringer1.

Hvert år dør over åtte millioner mennesker av Hvert år dør over åtte millioner mennesker av kreft, og tallet er forventet å stige til 22 millioner kreft, og tallet 1er forventet å stige til 22 millioner innen 2030 . innen 20301.

Fremtidens kreftbehandling beveger Fremtidens kreftbehandling beveger seg seg mot mot en målrettet behandling av de underliggende en målrettet behandling av de underliggende 1 . AstraZeneca mekanismene til sykdommen 1 . AstraZeneca mekanismene til sykdommen jobber med å utvikle målrettede medisiner jobber med å utvikle målrettede medisiner mot mot en rekke kreftdiagnoser ved å angripe ulike en rekke kreftdiagnoser ved å angripe ulike mekanismer.

AstraZeneca prøver blant annet mekanismer.

AstraZeneca prøver blant annet å kartlegge de mest effektive kombinasjonene å kartlegge de mest effektive kombinasjonene av ulike spesifi molekyler innen immunav ulike spesifi kkekke molekyler innen immunmodulerende kreftbehandling.

På grunn av den modulerende kreftbehandling. På grunn av den biologiske kompleksiteten en fi nner ved de biologiske kompleksiteten en finner ved de fleste kreftsykdommer kombinasjonsfleste kreftsykdommer kankan slik slik kombinasjonsbehandling bli den mest effektive kreft. behandling bli den mest effektive motmot kreft.

17/06/15 17/06/15 12:11 12:11

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Tar ideer fra forskningen til ferdig produkt

INVEN2 • 28 ansatte • Inven2 er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning og eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Norges største og fremste universitet og sykehus.

• Inven2 er neste generasjons innovasjonsselskap, etablert for å ivareta og videreutvikle norsk nyskaping. De bygger bro mellom fremragende forskning og fremtidens industri.

Ole Kristian Hjelstuen leder Inven2, Norges største aktør innen kommersialisering av forskning.

Lisenser beskytter og kan gi avkastning. Derfor er det vesentlig med en grundig og lovmessig prosess.

Lisensiering av innovasjoner er viktig for Inven2. Det skaper trygghet om framdrift, i tillegg til at det også kommer ideskapere og alle involverte til gode dersom ideen går godt økonomisk i form av gode produkter og tjenester.

OLE KRISTIAN HJELSTUEN • Aktuell: Leder av Inven2 • 53 år • Gift og to voksne barn • Interesser: Jakt med venner er hellig, ellers går fritiden med som skismører for barna som driver aktivt med langrenn og skiskyting – 70 % av det vi gjør, dreier seg om livsvitenskap – alt fra roboter i operasjonsøyemed, biomarkører og nye medisiner og behandlingsformer. 20 % er IT-relatert.

Sikkerhetsprogrammer og annet som blant annet forhindrer kollaps i avanserte systemer og nettverk. De siste 10 % dreier seg blant annet om overvåkning av bevegelsesmønstre og værdetektorer for satelitter for presis GPS-navigering.

Vi jobber i et meget stort spekter av innovasjoner og områder, sier Hjelstuen.

INNOVASJONSMOTOR – Vi vurderer mange ideer og siler bort nesten 70 % av dem. Ideene vurderes ut fra åtte kriterier hos oss, hvorpå gjen-

nomføringsevne og kundegrunnlag er viktige parametere. De potensielle samarbeidspartnerne vi velger ut, bruker vi mye tid på i kartleggingsfasen, da det er viktig å treffe rett. Vi går gjerne bredt ut til flere selskaper før vi lander på hvem vi vil satse sammen med, sier lederen i Inven2.

– I økende grad starter vi nye selskap, men andelen lisenser er ca. fire ganger flere. Nye selskaper tar lisenser slik at bærekraften blir så god som mulig, men også de store selskapene trenger ny teknologi for å holde seg i front eller for å få flere bein å stå på, fortsetter Hjelstuen.

FORDELER MED LISENSIERING

“

Noe av det viktigste vi gjør i Inven2, er å trene forskerne i å gjenkjenne innovasjoner.

OLE KRISTIAN HJELSTUEN

– Siden vi jobber med institusjoner som er tidlig ute i forskningen, må vi som oftest gjøre flere forsøk og skaffe mer data for å vise at ideen virker. Industrien eller andre investorer er kundene som forteller oss hva som må til for at de vil investere i å utvikle produktene videre. At vi da henvender oss til flere potensielle samarbeidspartnere på jakt etter lisenstakere, gjør at vi er trygge på hva verdien av innovasjonen er og hvordan den best tas videre.

LISENSER BESKYTTER OG GIR AVKASTNING Når en innovasjon først blir lisensiert, ligger det alltid tydelige klausuler i avtalene som gjør at lisenstaker forplikter seg til videre utvikling. Om lisenstaker ikke gjør noe med innovasjonen innen en bestemt tidsfrist, kan lisensgiver gå videre og ta i bruk innovasjonen med andre.

– Lisenser beskytter også oppfinnerne.

Om innovasjonen ser dagens lys i form av et godt produkt eller en god tjeneste, og det blir en økonomisk suksess, går en del av royalties tilbake til oppfinner. Hvis oppfinner kun hadde fått en aksjepost i et selskap som ble opprettet, kunne ideska-

perens part bli vannet ut med jevne mellomrom i emisjoner og vedkommende ville til slutt fått lite igjen for sin innovasjon, sier Inven2s leder som sørger for mellom 150-200 avtaler i året.

HVORDAN FØLGER INVEN2 UTVIKLINGEN I NORSK BIOMEDISIN? – Vi mener selv at vi er helt i front i kommersialisering av biomedisin. Selv om vi ikke forsker selv, har vi svært kompetente medarbeidere som forstår hva dette dreier seg om, og vi har mange verktøy og erfaringer med å teste ut ideer for å se om innovasjonene er kommersielt interessante nok. Med over 6000 forskningsposisjoner innenfor Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo er det et enormt potensial for innovasjon, og det er faktisk noe av det viktigste vi i Inven2 gjør; det å trene forskerne i å gjenkjenne innovasjoner når de dukker opp. For oss er innovasjon et sett med konkrete handlinger, og vi har en stor jobb å gjøre med å få flere til å kjenne igjen innovasjoner blant sine daglige gjøremål, avslutter direktøren i Norges største aktør innenfor kommersialisering av forskning.

13

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

TARGOVAX OG ONCOS THERAPEUTICS FUSJONERER Sammen blir de ledende i Norden på immunonkologi og har innhentet nærmere 200 millioner kroner i emisjon på etableringen. Det nye selskapet blir ledet av et sterkt og erfarent team og har god økonomisk støtte i velkjente institusjonelle investorer med sektorspesialiserte HealthCap som den største eieren.

Thomas Ramdahl var leder i Algeta fram til oppkjøpet av Bayer. I dag er han medisinsk direktør i Bayer.

CURIDA HAR TATT OVER LEGEMIDDELFABRIKKEN TIL TAKEDA NYCOMED Den 1. juli i år tok Curida over legemiddelfabrikken til Takeda Nycomed i Elverum. Curida vil drive leieproduksjon av legemidler og næringsmidler. Selskapet har inngått avtale med AbbVie om produksjon av ett av deres lege­ midler og med Coloplast om å produsere sårgelé. Disse to avtalene og andre signeringer som er underveis, gjør at Curida sikrer videre drift ved fabrikken i Elverum. I første omgang vil 50-60 personer være sysselsatt der.

Sammenligning av vevsprøver gjort i et av Bayers laboratorier i Berlin. (Foto: Bayer HealthCare AG)

Foredler norsk innovasjon

I 2014 kjøpte det globale legemiddelselskapet Bayer det norske biotekselskapet Algeta for 17,6 milliarder norske kroner. – Nå er vår aller viktigste virksomhet i Norge knyttet til videreføring av den forskningen og innovasjonen som ble skapt i Algeta, sier Thomas Ramdahl.

THOMAS RAMDAHL • Aktuell: Medisinsk direktør i Bayer og tidligere leder i Algeta • 58 år • Gift, tre barn, to barnebarn (og ett til på gang) • Interesser: familie, sjø og fjell, god mat og vin med venner, reiser, golf, vitenskap og lesing Bayer er med sine 115 000 ansatte over hele kloden ett av de mest verdifulle selskapene på den tyske børsen.

– Her i nord er vi organisert i en nordisk region, som også omfatter de baltiske landene, med til sammen 1450 ansatte og et samlet salg i 2014 på om lag 6,5 milliarder kroner, forteller Thomas Ramdahl, medisinsk direktør i Bayer Norge.

14

FANT HVERANDRE Bayer definerer seg som et livsvitenskap-selskap som utvikler og omsetter medisiner til beste for menneskehelse, dyrehelse og plantehelse.

– Vi har også betydelig virksomhet innenfor andre områder. I Norge endret Bayer posisjon da vi i 2014 kjøpte Algeta for 17,6 milliarder. Algetas utvikling av legemidler mot kreft passer godt inn i Bayers overordnede legemiddelstrategi, siden dette er et av satsingsområdene, oppsummerer Ramdahl.

SÅ MULIGHETENE TIDLIG At en aktør som Bayer søker ekspansjon er naturlig. Men hvorfor Algeta? ­ – Algeta hadde allerede et legemiddel på markedet der Bayer var med på den siste delen av utviklingen, og vi har

igangsatt flere nye kliniske studier for om mulig å utvide bruksområdet. Algeta hadde også flere spennende tidlige prosjekter som passer godt sammen med vår øvrige forskningsportefølje, og som nå videreføres som forskning i Norge, forteller Ramdahl.

“

Bayer investerer i nytt labo­ ratorium på Lysaker og har beholdt 100 arbeidsplasser fra Algeta.

THOMAS RAMDAHL

VIDEREFØRER OG UTVIKLER Bayer investerer i nytt laboratorium på Lysaker og har beholdt 100 arbeidsplasser fra Algeta.

– I tillegg viderefører vi produksjonen som har foregått i Norge hele tiden. Det er bygget opp et kompetent produksjonsmiljø hos Institutt for Energiteknikk/ IFE på Kjeller som leverer til hele verden, sier Ramdahl.

Bayer, som har sett Algeta på nært hold over tid, er ikke ukjent med hvilke utfordringer som ligger i norsk og skandinavisk biomedisin. Ramdahl har tanker om hva som kan bli bedre: – En betydelig utfordring som det fokus­eres for lite på, er sluttfasen. Norge er altfor svake på kommersialisering av forskningsresultater og innovasjon, sier han.

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Vi kommersialiserer kreftforskning I nær 30 år har Radiumhospitalets Forskningsstiftelse investert i, og utviklet kreftbedrifter.

Stiftelsens portefølje: Algeta (exit), Nordic Nanovector, Oncoinvent, GemVax (exit), Targovax, Ultimovacs, Vaccibody, Nextera, Photocure,PCI Biotech og Biomolex.

Anders Tuv og Jónas Einarsson i Radiumhospitalets Forskningsstiftelse

www.radforsk.no

Kontakt: at@radforsk.no // je@radforsk.no

PASIENTEN KOMMER ALLTID FØRST I AbbVie lar vi den uredde holdningen som kjennetegner innovatører, gå hånd i hånd med styrken og kompetansen i et ledende farmasøytisk selskap. Dette gjør vi for å møte helseutfordringene til mennesker over hele verden.

Det er lidenskap som driver vår forskning og utvikling av nye behandlingsformer.

Fordi hvert eneste liv er bemerkelsesverdig, må vi sørge for at våre løsninger også er det.

Les mer på abbvie.no eller abbvie.com PASIENTEN KOMMER ALLTID FØRST

Våre bedrifter utvikler framtidens kreftbehandling

15

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Jan Vincents Johannesen, leder i Radiumhopsitalets Legater.

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark oppleves som himmel på jord av Bjørn Klem og de andre som nå fly

Viktig del av morgen­ dagens næringsliv

Inkubatoren som nå åpner i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, skal utvikle bedrifter som blir en viktig del av morgendagens næringsliv, sier Bjørn Klem som er daglig leder i Oslo Cancer Cluster Inkubator. Med støtte fra Radiumhospitalets Legater og SIVA åpner inkubatoren dørene i august med 15 selskaper på plass.

– Dette oppleves som himmel på jord for oss og alle de som er involvert, sier en engasjert leder i Oslo Cancer Cluster inkubator.

– At vi skal få utvikle innovative kreftbehandlinger i nye lokaler, med unik beliggenhet, sammen med andre likesinnede er som en drøm, sier Bjørn Klem.

TOPP MODERNE LABORATORIER Takket være støtte på to millioner kroner fra Radiumhospitalets Legater, vil inkubatoren kunne tilby tipp –topp laboratorieutstyr til sine leietakere.

–Vi er veldig takknemlige for denne støtten som gjør at både enkeltstående forskere og små kreftbiotekbedrifter kan utføre avgjørende utprøvinger i moderne laboratorier av deres ideer for å utvikle bedre kreftbehandling, sier Klem.

Laboratoriene er for det meste våt-

16

laber. Det bygges i tillegg en cellelab og også en spesialisert lab der forskerne kan undersøke effekten av ulike radioaktive stoffer.

– Radiumhospitalets Legater, og legatenes givere, brenner for at Radiumhospitalet skal ligge i fremste internasjonale linje innen kreftforskning, sier Jan Vincents Johannesen som leder Radiumhospitalets Legater.

FASILITATORENE – Vi i Oslo Cancer Cluster Inkubator har ikke som hensikt å tjene penger, men fasilitere for vekst, nyskaping og gjennombrudd innenfor forskning og utvikling som kan hindre kreft i å øde­ legge livene til så mange mennesker, sier Bjørn Klem.

Det store bildet er viktig å løfte fram for de som jobber i inkubatoren, og samarbeidet mellom de ulike fagområdene,

generasjonene og kompetansemiljøene er selve nøkkelen til at dette skal bli en suksess. Også samfunnsøkonomisk.

– Vi tror jo at vårt område av forskning og innovasjon skal bli en viktig faktor for økonomisk vekst i Norge nå som vi for alvor ser at vi ikke bare kan basere oss på olje og gass, sier daglig leder i Oslo Cancer Cluster Inkubator.

UNIK SAMMENKOBLING Det er ikke bare koblingen mot de forskjellige kreftmiljøene som sammen gjør hele verdikjeden fra lab til pasient unik. Finansielle aktører som DnB vil også dele kontor med biotekbedriftene.

En vesentlig del av det å kommersialisere kreftforskning er samarbeid med investorer og finansaktører.

– I de første to etasjene av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, har vi Ullern videregående skole, sier Bjørn Klem.

– Inngangen til inkubatoren går gjennom skolen for at vi ikke skal glemme at vi er en del av noe større. Det vil bidra til å involvere elevene i vårt arbeide.

Vi mener denne sammenkoblingen vil trigge mange unge til å studere både medisin og entreprenørskap. Jeg gleder meg enormt til å komme i gang skikkelig her, sier inkubatorsjefen.

“

Vi tror vårt område av forskning og innovasjon skal bli en viktig faktor for økonomisk vekst i Norge.

BJØRN KLEM

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

FO BYGG OSLO HAR FORESTÅTT GJENNOMFØRING AV OSLO CANCER INNOVATION PARK. «Å tilrettelegge for et godt lære- og forskningsmiljø, er noe av det mest meningsfulle vi som entreprenører kan bidra til i et større perspektiv.»

OSLO CANCER CLUSTER INNOVASJONSPARK Oslo Cancer Cluster Inkubator er en del av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Innovasjonsparken er et samarbeid mellom OBOS Forretningsbygg, Siva, Utstillingsplassen Eiendom, Radiumhospitalets Legater, Radiumhospitalets Forskningsstiftelse og Industrifinans.

De største leietakerne i parken er: Ullern videregående skole, avdeling for patologi og bioinformatikk ved Oslo universitetssykehus, Kreftregisteret – og Oslo Cancer Cluster Inkubator.

Vi takker alle våre samarbeids­ partnere for deres ulike bidrag til vår felles suksess.

ytter inn i helt nye lokaler rett ved Radiumhospitalet.

ET KRAFTSENTER FOR INNOVATIV KREFTBEHANDLING

Interesse og motivasjon for å tenke kom­ mersialisering Skal Norge klare å omstille seg, må man utvikle det man allerede er gode på. All den gode forskningen som blir gjort i Norge, bør komme flere til gode, og da må det satses mer på markedene.

Espen Susegg, administrerende direktør i SIVA (Selskapet for Industrivekst SF) er tydelig på at de 30 milliarder kronene som brukes på forskning, er vel anvendt kapital. – Men jeg skulle sett en større andel brukt på kommersialisering av de veldige gode forskningsresultatene Norge leverer, sier han. – Derfor er vi blant annet veldig opptatte av at nye Oslo Cancer Cluster Inkubator skal utløse lønnsom næringsutvikling.

KLYNGER UTLØSER POTENSIAL – Vi ser store, uforløste potensial i for-

ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER

Adm. direktør Espen Susegg i SIVA.

skningsbaserte miljø, og vi mener Oslo Cancer Cluster kobler forskningen tettere mot næring. I tillegg ser vi at realfag og rekruttering av talenter også er vesentlig. Derfor er koblingen med Ullern videregående skole også et vesentlig moment i styrking av lønnsom næringsutvikling på Montebello, fortsetter Susegg. – For oss er ikke forskningen i seg selv det som er viktigst, men hvordan vi kan anvende forskningsresultatene i en kommersiell sammenheng og skape suksess, avslutter Espen Susegg.

24. AUGUST ÅPNER STATSMINISTER ERNA SOLBERG OFFISIELT OSLO CANCER CLUSTER INNOVASJONSPARK. Vi takker alle samarbeidspartnere som har bidratt til å gjennomføre prosjektet:

Vi ser frem til oppstart av byggetrinn II.

www.occinnovationpark.com

17

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

TARGETED VACCINES FOR DIFFICULT TO TREAT CANCERS Targovax is spearheading exciting new developments in cancer vaccine treat­ ment – the product of more than 20 years of collaboration between several large Norwegian institutions. At present Targovax lead the field in several types of cancer vaccination.

Targovax AS is an Oslo-based global biotechnology company, dedicated to the design and development of therapeutic immunotherapy vaccines for patients with RAS-mutated cancers – an area of high unmet medical need with few and limited treatment options.

The Targovax pipeline includes a number of product candidates targeted at a wide range of cancer types. As Jon Amund Eriksen, the co-founder and COO of Targovax, explains, ”The company has emerged from a research and development collaboration between Norsk Hydro and Oslo University Hospital. Targovax was founded in 2010 by The Norwegian Radium Hospital Research Foundation, Professor Gustav Gaudernack and myself.”

OPTIMISING THE PATIENT’S OWN IMMUNE SYSTEM TO FIGHT CANCER Each vaccine is designed to harness the patient’s own immune system to fight the cancer whilst maintaining a favorable safety and tolerability profile. RAS mutations

1

2 The skin

Molgramostim

4

3 Lymph node RAS specific T cell

+ RAS peptides

RAS specific T cell

Activated DC Activated DC T cell

Peptides injected into skin together with adjuvant

Peptides are taken up by activated dendritic cells that migrate to lymph nodes where they present the peptides to T cells

ras mutation specific T cell receptor

Subsets of T cells learn to recognize RAS mutated peptides and enter the circulation

Cancer cell with ras mutation

When encountering cancer cells with ras mutations, the T cells are re-activated to proliferate and trigger immunological killing of the cancer cells

are a key driver of cancer progression and treatment re1 sistance and are found in 20% of all cancers, more than 85% of pancreatic cancers and more than 40% of colorectal cancers.

UNIQUE TECHNOLOGY ”The company`s unique cancer-specific technology and solid scientific and commercial experience places Targovax in a driving role within the field,” concludes Eriksen.

Targovax has over 25 years of experience with its targeted approach and has seen more than 250 patients treated with this promising technology. With a Phase I/ II trial underway in pancreatic cancer, Targovax remains committed to the discovery, development and delivery to patients of its first-in-class RAS-targeted therapeutic cancer vaccines.

Vollsveien 6, 1366 Lysaker, Norway www.targovax.com

Vår visjon er å forbedre livet til kreftpasienter

18

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

INNLEGG

Lik sykdom

– ulik behandling

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Kreftbehandling gis i dag på bakgrunn av «one-size-fit-all»-prinsippet, der lik sykdom gir lik behandling. Forskning de siste årene har imidlertid vist at store pasientgrupper likevel ikke er så like. Innenfor hver gruppe finnes det mange ulike kreftsykdommer, noe som betyr at vi må tilpasse behandlingen til den enkeltes behov. Mens kreftbehandling tradisjonelt har tatt utgangspunkt i hvor svulsten sitter i kroppen, forskes det nå på å forstå svulstens egenart – og behandle deretter. Dette kalles personlig tilpasset kreftbehandling, og skal gi en mer målrettet og effektiv behandling.

Målet for fremtiden er å finne metoder for å plukke ut hvilke pasienter som skal ha hvilken behandling, slik at kun de som har effekt av medisinen, skal få den. Vi vet ennå ikke så mye om hvordan vi skal kunne skille mellom pasienter før de behandles. Men vi ser nye muligheter i moderne teknologi og i nyutviklede medisiner. Blant annet har vi i det siste sett lovende resultater med immunterapi, der man bruker kroppens eget immunsystem for å bekjempe kreftcellene.

Det er imidlertid slik i dag at det gis mye behandling som ikke har noe virkning – to av tre

cellegiftkurer har faktisk ikke effekt. Vi bruker altså enorme midler på å gi kreftbehandlinger til pasienter som ikke har nytte av det. Derimot er det mange som får bivirkninger av operasjon, stråling, cellegift og hormonbehandling. Ofte går det over når behandlingen avsluttes, men det kan også oppstå langvarige og kroniske plager hos pasienten.

Med bedre tilpasset behandling kan samfunnet også få redusert kostnadene gjennom en bedre prioritering i helsevesenet. Dersom de pasientene som har best nytte av medisinen, kan velges ut på forhånd, sikrer vi at dyre medisiner bare brukes i de tilfellene der de har effekt, og vi unngår å bruke dyre legemidler på pasienter som ikke har nytte av dem.

Norge ligger langt framme innen kreftforskning. Vi har et meget godt Kreftregister. Vi har en liten, oversiktlig befolkning og ett helsevesen for alle. Det meste ligger til rette for at norske pasienter skal være blant de første som får nytte av moderne teknologi og en mer persontilpasset kreftbehandling.

Ja til mer forskjellig behandling – ja til forskjellsbehandling!

→ 19

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

20

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Livsvitenskap er Universitetet i Oslos største satsing noensinne

Gjennom tverrfaglig forskning skal vi bidra til å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen til norsk næringsliv.

Vi bygger en ny arena for verdensledende forskning innen livsvitenskap.

Høsten 2015 starter vi jakten på en direktør for satsingen.

Blir du med på laget?

Les mer på: uio.no/forskning/livsvitenskap/

Foto: UiO/Anders Lien/Hans Fredrik Asbjørnsen/Colourbox.com. Illustrasjon: Vev i samarbeid med Ratio arkitekter as, Cubo as, MOE as, Erichsen & Horgen as, Ing. Per Rasmussen as, Ark. Kristine Jensens Tegnestue aps

Våre forskere innen blant annet medisin, realfag og humanistiske fag, jobber sammen for å forstå mer om oss mennesker og livet rundt oss. Slik skal vi løse noen av de store samfunnsutfordringene, spesielt innen helse og miljø.

PET-senteret er et offentlig AS som er etablert for å produsere og utvikle kortlivede radioaktive farmasøytiske produkter til bruk i PET-skanninger.

PET er den fremste bildediagnostiske undersøkelsesmetoden for å visualisere kjemien i kroppen, og er et godt dokumentert verktøy innenfor kreftområdet. Spesielt attraktivt er det å bruke PET til å planlegge terapi og til å måle effekten av terapi.

PET-senteret utvikler nye og forbedrede forbindelser for diagnostikk i tett samarbeide med Universitetet i Oslo og Universitetssykehusene.

Forskningen rettes spesielt mot utvikling av sporingsstoffer for å forbedre diagnostikk av nevrologiske sykdommer som Alzheimer’s og andre former for demens, kreft, hjerte/karsykdommer og betennelsessykdommer.

Norsk medisinsk syklotronsenter AS Postadresse: Postboks 4950, Nydalen, 0424 OSLO www.petsenteret.no

21

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Lovende kreftbiotekbedrifter Oslo Cancer Cluster representerer et tjuetalls bedrifter som utvikler ulike former for kreftbehandling. Disse bedriftene er viktige for morgendagens helseindustri i et land som har behov for omstilling. Les mer om de enkelte bedriftene her.

APIM THERAPEUTICS AS NTNU, TRONDHEIM KLINISK FASE

APIM Therapeutics AS utvikler nye peptid­ baserte legemidler som potensielt kan forbedre effekten av et bredt spekter cellegift­medisiner. www.apimtherapeutics.com

2009

LYTIX BIOPHARMA AS UIT, TROMSØ KLINISK FASE

2003

NORMETRIX AS OUS, OSLO

PREKLINISK FASE

2015

PHARMALINK ONCOLOGY NORGE

KLINISK FASE

2014

BALTER MEDICAL BERGEN

www.baltermedical.com

KLINISK FASE

2000

Lytix Biopharmas teknologi er basert på naturens egne forsvarsmekanismer ved at bakterier og kreftcellers membraner angripes. Selskapet baserer arbeidet på å øke pasient­ens spesifikke immunforsvar mot kreft. www.lytixbiopharma.com

Normetrix AS ble stiftet i januar 2015, og utvikler biomarkører for urologisk onkologi.

Selskapets første biomarkører, BladMetrix, er et resultat av forskning og utvikling ved Radiumhospitalet. www.normetrix.no

Pharmalink Oncology er et heleid datterselskap av Pharmalink AB i Sverige.

Selskapet utvikler nye behandlingsformer mot kreft. www.pharmalink.se

NEXTERA AS OUS, OSLO

PREKLINISK FASE

Nextera utvikler en unik tilnærming til immun­terapi innen autoimmune sykdommer, kroniske infeksjoner og kreft. Selskapets unike Phagemer-teknologi muliggjør på­ visning av spesifikke T-celle-hjelpere. www.nextera.no

2009

ONCOIMMUNITY AS OUS, OSLO

KLINISK FASE

Oncoimmunity AS er et norsk bioinformatikkselskap. Selskapet er stiftet med det spesifikke formål å utvikle programvare-løsninger for analyse av data fra kreftsvulster. http://oncoimmunity.com

2014

+ PHOTOCURE ASA OUS, OSLO

MARKED + KLINISK FASE

1993

ULTIMOVACS AS OUS, OSLO

KLINISK FASE

2011

22

Balter Medical utvikler en ny metode for å diagnostisere hudkreft.

Photocure er et spesialisert farmasøytisk selskap som utvikler og selger legemidler og medisinsk utstyr innen fotodynamisk terapi. Dette er et teknologisk område hvor selskapet er verdensledene. Photocure kan vise til lovende data fra sin nye studie på diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft. www.photocure.com

Ultimovacs utvikler en behandlende vaksine som kan brukes mot de fleste krefttyper. I dag har selskapet tre kliniske studier gående, innen lungekreft, prostatakreft og føflekkreft. www.ultimovacs.com

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

FASER: PREKLINISK FASE KLINISK FASE MARKED

BERGENBIO AS BERGEN

KLINISK FASE

BerGenBio utvikler medisiner som skal hindre spredning av kreft, eller som skal forhindre kreftceller i å bli motstandsdyktige mot cellegiftbehandling. www.bergenbio.com

2007

NORCHIP AS OSLO-OMRÅDET MARKED

2004

ONCOINVENT OUS, OSLO

PREKLINISK FASE

NorChip er et forskningsbasert selskap som utvikler og markedsfører medisinske produkter for klinisk diagnostikk. Selskapet har utviklet et produkt som kan påvise HPV, humant papilloma virus, som kan føre til livmorhalskreft. www.norchip.no

Oncoinvent utvikler antistoffer som gjenkjenner proteiner på overflaten av celler fra et bredt spekter kreftsykdommer. Selskapet videreutvikler antistoffene til målrettet behandling av kreften. http://oncoinvent.com

SMARTFISH AS MARKED + KLINISK FASE

www.smartfish.no

2001

VACCIBODY AS OUS, OSLO

KLINISK FASE

2006

http://occincubator.com/portfolio-item/myhere/

NORDIC NANOVECTOR AS OUS, OSLO

KLINISK FASE

2010

PCI BIOTECH AS OUS, OSLO

KLINISK FASE

Nordic Nanovector utvikler målrettet behandling mot ulike former for blodkreft. De kan vise til lovende resultater fra utprøving av en målrettet behandling av den vanligste formen for lymfekreft kalt Non-Hodgkins Lymfom. Selskapet ble børsnotert i mars i år. www.nordicnanovector.no

PCI Biotech er en spin-off fra Photocure og utvikler produkter som baserer seg på selskapets fotokjemiske internaliserings­ teknologi. De er i klinisk utprøving av en behandling mot gallegangskreft. www.pcibiotech.com

2007

Smartfish er et norsk, forskningsbasert selskap. De tilbyr drikker for spesielle medisinske formål og til aktive mennesker og toppidrettsutøvere for å forbedre restitusjon og immunforsvar.

OSLO

OSLO

KLINISK FASE

2015

2010

+

MYHERE

Myhere er et oppstartselskap innen helse­ teknologi. Selskapet har fokus på testing og oppfølging av prostatakreft og prostatakreft risiko.

TARGOVAX AS OUS, OSLO

KLINISK FASE

2010

Targovax utvikler kreftvaksiner basert på immunterapi. De kan vise til lovende data fra utprøving på bukspyttkjertelkreft. Targovax fusjonerte nylig med finske Oncos, og sammen er de et av Nordens største immunterapiselskaper innen kreft. www.targovax.com

Vaccibody AS utvikler innovative immunterapimetoder og vaksiner for forebygging og behandling av kreft og infeksjonssykdommer. Vaccibody er i kliniske forsøk av sin vaksine mot livmorhalskreft, og får støtte av Kreftforeningen. www.vaccibody.com

23

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

FAKTA NTNU Technology Transfer AS jobber med å skape verdier av forskningsresultater og gode ideer fra Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU), alle helseforetak i Helse Midt-Norge samt Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Formålet er at gode ideer skal kunne realiseres og nå ut markedet i form av nye produkter eller tjenester.

Oppstart: 2003 Antall ansatte: 26

FAKTA

1250 nye ideer vurdert siden 2003 480 patentsøknader 80 inngåtte lisensavtaler 82 nye selskaper er etablert

Eivind Andersen, Head of Tech Trans - Health mener effekten av klyngedannelser er stor.

Momentum og innovasjons­­ kultur må skapes Oslo Cancer Cluster, Nansen Neuroscience Network, Oslo Medtech og andre klyngedannelser har en meget god effekt i det å synliggjøre FoU-resultater, kommersialiseringsmuligheter og verdifulle nettverk, sier Eivind Andersen ved NTNU Technology Transfer.

EIVIND ANDERSEN • Aktuell: Head of Tech Trans – Health ved NTNU • 52 år • Tidligere nestleder i Helse & Omsorg 21 – Det er en fantastisk anerkjennelse for NTNU og hele vårt forskermiljø at ekteparet Moser mottok Nobelprisen i medisin, men man skal jo naturligvis ikke tro at en slik flott pris skaper store og raske endringer i virksomheten vår. Moserekteparet har allerede gjennom mange års forskning og sitt profesjonelle lederskap bidratt til et attraktivt forskermiljø og skapt et momentum som mest sannsynlig bidro til deres fantastiske gjennombrudd, sier Eivind Andersen i NTNU Technology Transfer. Som Head of Tech Trans innenfor helseområdet har han sett mange hundre ideer, og mener bestemt at Norge har et uforløst potensial for næringsutvikling innenfor helsesektoren.

INNOVASJONSKULTUR – Når man styrker forskningsmiljøet og skaper momentum over tid, gir det grunnlag for generering av verdifulle

24

FoU resultater. Det kan også ha kommersiell verdi og derigjennom komme samfunnet til nytte gjennom produkter og tjenester med stor klinisk nytteverdi.

Det er behov for langsiktige investeringer innenfor forskning. Dessverre ser jeg altfor ofte at forskere blir bremset opp av en kortsiktig finansiering og bruker mye tid og ressurser på en evig jakt på tilstrekkelig funding. En av våre oppgaver som et TTO er også å etablere funding til videre utvikling av ideer, for å kunne involvere industri og investeringskapital. Samtidig skal vi bidra til å skape en innovasjonskultur som skaper forståelse for fokus og fart i innovasjonsprosessene. Miljøene vi er en del av, kan bli innovasjonsmotorer som ikke bare ivaretar momentumet som allerede eksisterer, men som også i økende grad blir bevisst på hvilke verdier som kan realiseres gjennom kommersialisering, fortsetter Andersen.

MÅLET ER Å FORSKE – De fleste forskere forstår at det er ønskelig at det skapes produkter av forskningen som blir gjort. For at det skal kunne bli en suksess, er man ofte avhengige av god patentbeskyttelse av ideen før man får forskningen sin publisert.

Vi forsøker å hjelpe forskningsmiljøene til å forstå hvordan business og akademisk forskning kan forenes på en god måte. Da er det jo naturligvis viktig at vi er i stand til å forstå hva deres forskning går ut på. Derfor har vi som et TTO et mannskap med solid bakgrunn innen life science forskning, klinisk praksis samt industrielle anvendelser.

– Og politiske myndigheter har jo allerede vedtatt at helse og næring er et viktig satsingsområde for landet vårt, så det er ingen grunn til å jobbe med bremsene på, avslutter Eivind Andersen.

BEDRE RAMMEBETINGELSER, BEDRE RESULTATER – En av mine kjepphester er å få etablert mye bedre rammebetingelser for idehavere. Det må bli mye mer meritterende for forskere å følge opp ideen gjennom videre innovasjonsprosess. Vi må begynne å telle innovasjonsaktivitet, patentering osv. utover vitenskapelig produksjon, ellers ender vi fortsatt opp med mye uforløst potensiale, fortsetter han.

1. E r ideen en god løsning på et definert problem?

Har ideen et klart fortrinn foran andre relevante løsninger? Patenteringsmuligheter dersom det er relevant?

“

Norge har et uforløst potensial for nærings­ utvikling innenfor helse­ sektoren.

EIVIND ANDERSEN

5 SUKSESSFAKTORER Slik vurderer Eivind Andersen suksesskriterier for et innovasjonsprosjekt:

2. Finnes det et behov internasjonalt? Er det brukere eller industri som er villig til å betale og investere?

3. I ldsjel. Det må være en lidenskap hos noen for at ideen skal se dagens lys. Uten ildsjel, lite potensial for fullføring.

4. T eam. Et komplementært team av mennesker må på plass for at en ide skal kunne bli noe mer enn en vakker tanke på et papir.

5. F orankring. Det må skapes et eierskap til ideen hos alle som skal bidra i både tidlige og senere faser. Uten forankring, ingen gjennomføring.

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

For høyt jernnivå etter gjentatte blodoverføringer er skadelig Kroppen trenger jern for å produsere røde blodlegemer. Men for pasienter som regelmessig får blodoverføringer kan jernnivået bli så høyt at det er skadelig, sier medisinsk rådgiver Lars Forberg. Stadig flere behandles for kreft der regelmessig blodoverføring er en del av behandlingen, og hos disse er det viktig å overvåke jernnivået i kroppen.

Det er flere sykdommer der kroppen ikke klarer å lage røde blodlegemer selv, og pasienten må få tilført blod for å overleve. Ved blodtilførsel kan disse pasientene få et bedre og lengre liv, noe som er målet. Med blodet får kroppen også tilført ekstra jern, og ved regelmessige blodoverføringer kan det bli for mye. Kroppen klarer ikke å kvitte seg med dette jernet uten hjelp. – Det er viktig å være klar over denne problemstillingen og håndtere jernoverskuddet før vanskelighetene oppstår, poengterer Forberg.

Skadelig

Forskning viser at for mye jern i kroppen er

skadelig. Forberg understreker at problemstillingen ikke gjelder pasienter som kun har fått noen få blodoverføringer. Pasienter som har fått mer enn 20 blodoverføringer kan imidlertid få problemer som skyldes jernoverskudd.

serumferritin. Et høyt nivå av serumferritin er et tegn på at pasienten har for mye jern i kroppen.

For pasienter som får regelmessige blodoverføringer er det derfor ekstra viktig å måle jernnivået, sier Forberg.

- Det er viktig å være klar over at ved å motta en pose blod får kroppen tilført rundt 100 ganger dagsbehovet av jern. Over tid kan dette bidra til å bygge opp et stort overskudd av jern som er giftig for kroppen, forklarer Forberg. Komplikasjonene kan gi helsemessige konsekvenser, i noen tilfeller alvorlige.

Hjelp til å fjerne Det kan bli så mye jern at kroppen ikke klarer å kvitte seg med det uten hjelp. Når nivået av serrumferritin passerer en grense, må det startes behandling for å redusere jernmengden i pasienten.

Behandlingen kalles chelering, og har vært brukt siden 1960-tallet hos pasienter som er avhengig av regelmessige blodoverføringer for å overleve.

Mange av pasientene som mottar regelmessig blodoverføring er over 65 år, og noen av symptomene for jernoverskudd kan minne om andre sykdommer som rammer eldre, som for eksempel hjertesvikt eller andre aldersrelaterte helseplager.

Jernnivået måles ved å ta en blodprøve

-Snakk med legen

Hvis man får regelmessige blodoverføringer, er det viktig at man har både overvåking og håndtering av jernoverskudd som tema i samtalen med legen sin, avslutter Lars Forberg.

Jernnivået måles ved at legen tar en blodprøve for å måle mengden av en markør som heter

NO1409247167

For mer info, se: http://www.novartis.no/sykdommer/jerntoksisitet/

LES M E OM M R S PÅ: m s- g uiden. no

NO-MS-15-06-01

Genzyme forsker frem nye måter å behandle MS på.

Vår visjon er å forbedre livene til mennesker berørt av MS.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5–17 | P.O.Box 133 | 1325 Lysaker Telefon: 67 10 71 00 | Telefaks: 67 10 71 01 www.genzyme.no | www.ms-guiden.no

25

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Norsk bioteknologiforskning kan hevde seg i verdenstoppen!

“World renowned economists predict in the next ten years, the Nutraceutical Industry will expand to over one trillion dollars; meaning it’s going to be the largest growing industry in the next decades.” ”The growing Nutraceutical Business will rice to, and even surpass the existing pharma-business”.

Time Magazine 10-2011 Da den tyske internasjonale giganten Evonik Industries AG besluttet seg for å videreutvikle sin «Pharma og Nutraceuticals*»-forretning til et hovedsatsingsområde for fremtiden, falt valget på norsk bioteknologi. Det internasjonale selskapet leverer fra før bl.a. betydelige mengder farmasøytiske aminosyrer og polymerer til legemiddelindustrien. Selskapet produserer også viktige og svært potente ingredienser til kreftmedisin.

bidra til senkning av vekst og spredning av kreftceller samt andre viktige helseeffekter.

Studieresultatene var avgjørende for Evoniks valg.

En rekke større kliniske studier på MP865© (Medox®) innen f.eks. Alzheimers, kreft, hjerte/ kar, leversykdommer og diabetes pågår internasjonalt for tiden.

Hittil har hele produksjonen av den veldokumenterte ingrediensen gått med til fremstilling av Medox®-kapsler. Dette er en omfattende klinisk dokumentert Nutraceutical solgt i Norge siden år 2000. I år produseres det i størrelsesorden 15-18 millioner Medox® kapsler for det norske markedet. I tillegg forventes produksjonen av MP865© til Evonik for det internasjonale markedet etter hvert å kunne medføre en betydelig vekst. Produksjonen av Medox® i Sandnes har på få år vokst fra kilo til tonn pr år.

3. MedPalett AS Selskapet har sine FOU laboratorier og prosessfabrikk i Sandnes. MedPalett har, basert på årelang forskning ved Universitetet i Bergen, utviklet, produsert og solgt Nutraceuticalen Medox® i Norge siden år 2000.

Produktet er basert på antocyan-ingrediensen MP865©. Dette natur-pulveret fremstilles fra blåbær- og solbærskall. Produktet produseres i en egenutviklet høyteknologisk prosessfabrikk i Sandnes. Prosessen er patentert. Medox® er omfattende klinisk dokumentert og har vært underlagt internasjonale vitenskapelige studier helt siden år 2000.

Det norske bioteknologi-forskningsmiljøet i Biolink Group AS består av tre FOU selskaper: Det helsebringende antocyanpulveret MP865©.

Evonik er blant de ledende i verden innen høyteknologisk spesialkjemi, har fabrikker i 24 land, omsetter for over NOK 100 milliarder og er representert i over hundre land. Selskapet har et årlig FOU budsjett på over NOK 3,5 milliarder.

Likevel ble det norske antocyanproduktet MP865© (i Norge kjent som Medox®) valgt som et viktig bærende element i selskapets intensiverte hovedsatsing innen Life Science.

1. Polyphenols AS Har siden etableringen i 1998 levert naturlige enkeltmolekyler som antocyaner og andre polyfenoler verden rundt. Fremstillingen foregår i selskapets forskningslaboratorier på Sandnes.

Leveransene skjer til ernærings- og medisinsk forskning ved mer enn 600 universiteter, universitetssykehus og andre forskningsinstitusjoner. Leveransene er spredd til 45 forskjellige land. Så godt som samtlige større farmasiselskaper er også på kundelisten.

En rekke kliniske studier med oppsiktsvekkende positive helsebringende resultater er utført og publisert i anerkjente internasjonale ernæringsog medisinjournaler. Flere av disse studiene er større uavhengige, humane, randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte. Kliniske studier er og blir utført ved universiteter og universitetssykehus i Norge, Sverige, Tyskland, Italia, Australia, Canada, USA og Kina.

Den klinisk dokumenterte norske ingrediensen vil nå tilbys FOU selskaper innen Life Science over hele verden. Evoniks valg av norsk bioteknologi skjedde etter årelang egen forskning, flere års undersøkelser blant forskningsmiljøer verden rundt og to års studier av MP865©. Beslutningen anses således som et meget solid tillits- og kvalitetsstempel for norsk bioteknologiforskning.

MP865©-ingrediensen har vært produsert av Biolink Groups datterselskap MedPalett i Norge siden år 2000. Det helsebringende antocyanpulveret fremstilles fra blåbær- og solbærskall. Produksjonsprosessen er helt unik og patentert.

I år produserer MedPalett mellom 600.000 og 700.000 Medox®-esker for det norske markedet.

MedPalett hadde i 2014 en omsetning på NOK 66 mill. og et resultat før skatt på NOK 26 mill.

(EBITDA 27,5). Veksten av Medox® i Norge Q12015 var på sterke 45 %. Leveranser til Evonik forventes å komme forsiktig i gang i Q2 eller Q3 i år for deretter å øke betydelig i løpet av 2016/2017 og fremover.

Biolink Groups forskningssjef Dr. Einar Bakstad.

I omfattende uavhengige kliniske studier fremgår det at det norske produktet kan dempe kronisk inflammasjon, styrke immunforsvaret, øke HDLog senke LDL-kolesterol (modulerer CETP), redusere faren for hjerte- og karsykdommer, øke insulinproduksjonen og motvirke insulinresistens,

2. Biosynth AS Har siden 2001 drevet FOU innen syntese av antocyaner i sine forskningslaboratorier i Sandnes og i de senere årene sammen med FOU selskapet Solvias i Sveits. Biosynth er det første og eneste selskap i verden som har patentert en kjemisk syntese for industriell fremstilling av syntetiske enkelt-antocyanmolekyler.

Aktuelle applikasjoner for slike substanser er:

•

•

Medisin, Nutraceuticals, Implantater, Diagnoser, Dyremedisin, Dyrediagnoser, Næringsmidler generelt, Funksjonell Mat, spesial Mat med mer.

Farmakologiske studier på Biosynths syntetiske antocyan-molekyler er allerede i gang ved et universitet i Australia og hos et av de større farmasiselskapene i Europa. Biosynth driver også undervisning i organisk kjemi for studenter ved Universitetet i Stavanger. Videre utdannes både internasjonale hovedfagsstudenter og doktorgradsstudenter innen organisk kjemi i Biosynths forskningslaboratorier.

•

*En Nutraceutical er et produkt mellom mat og medisin, definert som mat, men med klinisk dokumenterte profylaktiske og terapeutiske egenskaper.

Biolink Group AS Hanaveien 4-6, 4327 Sandnes Telefon: 46 95 29 00 www.polyphenols.no www.medox.no www.biolink.no mail@biolink.no

•

26

•

•

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

-Staten må våge å satse på helse

Bjørn Fuglaas, leder for GE Healthcare.

Forskermiljøene og industrien har en felles ambisjon, og det er å finne bedre løsninger for pasienten.

En eldre befolkning og komplekse sykdommer er en utfordring for helsevesenet og krever at alle aktører jobber sammen. Staten må også kjenne sin besøkelsestid, sier Bjørn Fuglaas, styreleder i Legemiddelindustrien.

BJØRN FUGLAAS • Aktuell: Leder for GE Healthcare i Norge, og styre­ leder i Legemiddelindustrien • 55 år • Gift, fire barn (to barn fra tidligere ekteskap) • Bosatt i Asker utenfor Oslo Kommersielle selskaper bør ikke oppfattes som skummelt for noen. De er et must for å få akademia inn i former som gjør at flere pasienter kan nyte godt av forskningen som blir gjort. Ved å forenkle prosedyrer og prosesser kan staten bidra sterkt til forbedringer innenfor helsevesenet, mener Bjørn Fuglaas, administrerende direktør i GE Healthcare AS og styreleder i LMI (Legemiddelindustrien).

– Vi får en stadig eldre befolkning, og vi har økende utfordringer knyttet til forskjellige sykdomsbilder. Vi trenger nye og bedre verktøy til å løse dette. Ikke nødvendigvis flere hender, men innovative

legemidler, forbedrede prosesser og et mer effektivt helsevesen. Vi i Norge må se lengre enn våre egne 5 millioner innbyggere når vi lager nye medisiner basert på solid forskning gjort i vårt eget land, sier Fuglaas. Det er et globalt marked, og vi er også helt avhengige av innovative legemidler fra produsenter utenfor Norge.

“

Klynger som Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuro­ science Network bidrar til at miljøene forenes.

BJØRN FUGLAAS

VERDISKAPING – Vårt fremste fokus ved å investere i helse er faktisk en bedret fremtid for pasienter verden over. Og skal man real-

isere verdier utover dette, må man skaffe og skape produkter og tjenester som kan kommersialiseres. For industrien er det viktig med økonomisk vekst, fordi dette skaper flere arbeidsplasser, villighet til investering i sektoren, men også økt kompetanse og bedre muligheter innenfor helsevesenet og akademia, mener Fuglaas.

Vi heier på norsk forskning og de mulighetene som skapes her til lands for gode endringer på verdensbasis, både innen eksisterende industri og i oppstartsselskaper.Vi trenger fortsatt mye akademisk forskning, men med stabil og større støtte fra industrien. Klynger som Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuroscience Network bidrar til at miljøene forenes.

Tradisjonelt sett har aldri staten stått for denne utviklingen, så knytningen mellom industri og forskning blir enda viktigere framover, fortsetter han.

STATLIG FORLØSERKRAFT – Derimot kan staten hjelpe oss å komme

til raskere og bedre løsninger ved å gjøre det enklere for akademia å prøve ut nye innovasjoner. Staten må slippe tanken om næringsnøytralitet. Man må våge å satse, da behovene bare øker og øker, og vi i Norge har faktisk kapasitet til å gjøre mye innenfor helsefeltet.

TETTERE SAMARBEID OG FELLES AMBISJON – Mye bra signaler er gitt både i regjeringserklæring og i legemiddelmeldingen. En del har fortsatt vært kritiske til industrien. De som jobber i helsevesenet og innenfor forskningen, vet at uten industrien som kan mangfoldiggjøre forskningen til å hjelpe store pasientgrupper, blir det vanskelig å utvikle noe som helst. Man klarer ikke løse dette alene uten de kommersielle aktørene, og dette bør snarere styrkes i fremtiden, mener styrelederen i LMI. – Forskermiljøene og industrien har nemlig en felles ambisjon; det er å finne bedre løsninger for pasienten, avslutter Fuglaas.

27

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

r e t a g e L s t le a it p s o Radiumh r e c n a C lo s O r o f r e lp fødselshje ! k r a p s n jo s a v o n In r Cluste Radiumhospitalet er et av verdens eldste og fremste kreftsentere. Det ble åpnet i 1932 av framsynte mennesker som gaven fra det norske folk til det norske folk, og har siden åpningen inntatt en framskutt internasjonal posisjon.

Ingen andre norske sykehus har et sterkere internasjonalt nettverk. Dette nettverket gjør at forskere, leger og sykepleiere fra Radiumhospitalet hele tiden samarbeider med de beste kollegaer i verden, og er oppdatert på det som skjer internasjonalt. Dette hadde ikke vært mulig uten Radiumhospitalets Legater.

Radiumhospitalet må videreutvikles som det norske kraftsenter mot kreft! Legatene spiller her en helt vesentlig rolle. Radiumhospitalets Legater er en helt selvstendig stiftelse, og alle bidragene fra det norske folk går til kreftforskning ved Radiumhospitalet.

Radiumhospitalet er en viktig garantiinstitusjon for at norske kreftpasienter skal få den beste behandling, uten at denne avhenger av tykkelsen på den enkeltes lommebok.

Radiumhospitalets forskning har frambrakt firmaer som har oppnådd milliardverdier på børsen, blant dem Algeta, et selskap basert på Radiumhospitalets forskning. Denne innovasjonen må fortsette. Den skaper verdier, og er helt vesentlig for dem som rammes av kreft. Gaver til forskning og pasientstøtte kan kanaliseres gjennom Radiumhospitalets Legater, en stiftelse hvor de administrative kostnader er 2 %, og hvor midlene investeres klokt, slik at vi sikrer god avkastning, uten å risikere store tap. Gaver til forskning er fradragsberettiget på selvangivelsen.

Les om det på vår nettside. Kontoen for forskningsbidrag er 1607.45.02532 Radiumhospitalets Legater var en viktig fødselshjelper for Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark i en kritisk økonomisk fase i oppstarten ved å gi et rentebærende lån da dette fantastiske prosjektet sto i fare for å gå overende.

Et kraftsenter for innovasjon, lokalisert inntil et fremragende kreftsykehus, forskningsinstitutt, og kreftregister, og med et integrert gymnas for neste generasjons forskere.

Radiumhospitalets Legater er pådriveren for det nye klinikkbygget som kan stå klart om 5 år.

Radiumhospitalets Legater trenger din hjelp i kampen mot kreft. Følg oss på www.radiumlegat.no

Jan Vincents Johannessen Leder av Radiumhospitalets Legater

THE POWER TO transform Forskningen startet på Det Norske Radiumhospital og fortsatte i 1997 i Photocure hvor vi har satset målrettet på å utvikle vår fotodynamiske teknologiplattform, Photocure Technology®.

Med fotodynamisk teknologi gis et legemiddel som aktiveres med lys av en bestemt bølgelengde.

Metoden kan brukes både til diagnose og behandling.

Vårt mål er å tilby innovative løsninger som setter ny standard for diagnostisering og behandling av pasienter over hele verden. Vi utvikler, registrerer og kommersialiserer nye løsninger innen utvalgte områder med medisinsk behov, slik som blærekreft, HPV og forstadier til kreft i livmorhalsen og legemidler til behandling av hudsykdommer.

Blærekreft - hyppig men glemt Blærekreft er den fjerde mest vanlige kreftsykdommen blant menn i Norge, og cirka 3 ganger så hyppig blant menn som hos kvinner. Kreftformen kjennetegnes av hyppige tilbakefall og krever langvarig oppfølging med mange kontroller, og sykdommen er derfor en stor belastning for pasientene og meget kostbar for helsevesenet. Blærekreft har fått liten oppmerksomhet og betegnes ofte som den glemte kreftsykdommen. Det har ikke vært introdusert noen ny behandling på over 30 år.

HOFFSVEIEN 4, 0275 OSLO | WWW.PHOTOCURE.COM | WW.HEXVIX.COM

28

1506-008PA

Med fotodynamisk diagnose kan man oppdage svulster som ellers ville ha blitt oversett, og når svulstene er synlige kan man også fjerne dem fullstendig og dermed redusere risikoen for tilbakefall. Vår teknologi er anbefalt i internasjonale og nasjonale retningslinjer, og metoden er tatt i bruk ved en rekke sykehus over hele verden og bidrar til bedre diagnose og behandling av pasienter med blærekreft.

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

– Vi i Forskningsrådet opplever en imponerende aktivitet i norske oppstartsselskaper og SMB-er som satser tungt og klokt i FoU for å nå internasjonale markeder, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for innovasjon ved Norges Forskningsråd. Foto: Sverre Chr. Jarild.

FORSKNINGSRÅDET LØFTER HELSEFELTET Helse er et vesentlig samfunnsområde – og et stort forskningsfelt i Norge, der det investeres vel åtte milliarder i året totalt.

Forskningsinnsatsen er viktig for folkehelse, global helse, for diagnose og behandling og næringsutvikling.

– Helseforskning er kjennetegnet av tette, viktige og krevende koblinger mellom grunnleggende forskning, klinisk bruk og innovasjon. Helseomsorg21-arbeidet har nylig gitt viktig analyser og råd om feltet, forteller Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for innovasjon ved Norges Forskningsråd.

LANGSIKTIGHET GIR RESULTATER Norsk helseforskning er fremragende på områder som kreft, nevrologi og immunologi, og vi har helseregistre og biobanker i internasjonalt toppsjikt.

– Dette er resultatet av solid og langsiktig forskningsinnsats innenfor biomedisin og bioteknologi. Nobelprisen til May-Britt og Edvard Moser er et bevis på topp biomedisinsk forskning, fortsetter hun.

FORSKNINGSRÅDET SOM MEDSPILLER – Vi i Forskningsrådet registrerer en imponerende aktivitet i norske oppstartsselskaper og SMB-er som satser tungt og klokt i FoU for å nå internasjonale markeder.

Bedriftene kjennetegnes av tett og godt samspill seg imellom, og med norske forsknings- og klinikkmiljø. Svært mange av dem har et imponerende internasjonalt nettverk, oppsummerer Fahlvik.

ROSER KLYNGENE Hun er videre klar på at de bærende og samlende klyngene er avgjørende for å sikre innovasjon og gjennomføringsevne: – Klynger som Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuroscience Network er svært viktige. Ved å være pådrivere for medlemmer og for feltet, koble til internasjonale aktører, og ikke minst ved å lage reelle arenaer for samspill mellom forskere, klinikere, bedrifter og brukere, gjør de stor forskjell, avslutter divisjonsdirektøren.

«Små og mellomstore bedrifter innen­ for helseområdet kjennetegnes av tett og godt samspill seg imellom.»

29

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

ABBVIE Sammen med det heleide datterselskapet Pharmacyclics har AbbVie flere enn 28 000 mennesker ansatt over hele verden, og markedsfører legemidler i flere enn 170 land. I Norge har AbbVie rundt 80 medarbeidere, en tredel jobber i medisinsk avdeling. AbbVie har også produksjon flere steder i landet. De signerte nylig kontrakt med Curida på Elverum som tar over legemiddelproduksjon der etter Takeda Nycomed.

Les også bloggen til Tiago Campos Rodrigues på Dagens Medisin.

Tiago Campos Rodrigues leder Abbvie og fokuserer på pasienten i alle deler av virksomheten.

Pasienten viktigst – Hvis vi skal lykkes, må vi bli enda mer fokuserte og samarbeide på tvers av akademia, helsetjenester og industri, sier Tiago Campos Rodrigues. I AbbVie er både filosofien og strategien å jobbe med hele pasienten i fokus.

Rodrigues er mer opptatt av muligheter enn av begrensninger når det gjelder fremtiden for norsk biomedisin. Som daglig leder av Abbvie ser han godt hvor skoen trykker:

“

Det er viktig at Norge utvikler og tiltrekker seg relevant kompetanse.

TIAGO CAMPOS RODRIGUES

30

– Norge har fantastiske forutsetninger. Jeg tror vi kommer til å lykkes godt i konkurransen med andre land. Men det er viktig at vi klarer å få til en felles strategi på tvers av hele sektoren, og at myndighetene ser sin rolle og virkelig satser på helse som et strategisk investeringsområde. For AbbVies del handler det om å være bevisst på hele pasienten, sier han.

Biotekindustrien har høye investeringskostnader og lange utviklingsprosesser.

Dette gjør at den ofte skiller seg fra annen næring.

– Norge er i front når det gjelder støtte til næringsrettet forskning. Vi har imi-

dlertid en del å hente på at ordningene blir bedre tilpasset denne industrien.

Derfor bør man gjennomgå de ulike ordningene med det for øyet. For å sikre tilgang til privat kapital er det viktig at det norske skattesystemet er konkurransedyktig sammenlignet med andre europeiske land, understreker Rodrigues.

INVESTERINGSVILJEN ER AVGJØRENDE I AbbVie har de klare tanker om hvordan man kan bidra til å sikre fortsatt investeringsvilje for bransjen. Rodrigues nevner flere punkter, deriblant offentligprivat samarbeid og en gjennomgang av gammeldagse reguleringer. Men først

og fremst peker han på kompetanse og ny teknologi: – Det er viktig at Norge utvikler og tiltrekker seg relevant kompetanse. En nasjonal strategi om å bygge en sterk bioteknæring er avhengig av en bevisst bygging av kultur for næringsutvikling og kommersialisering i alle ledd, også i utdanningen.

Dernest må vi ligge i front når det gjelder å ta i bruk produktene som biotekindustrien produserer. Det innebærer en gjennomgang av finansieringsordningen, spesielt knyttet til sykehusene slik at de kan ta i bruk ny behandling til det beste for pasientene, avslutter Tiago Campos Rodrigues.

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken (KKT) VISJON: INTEGRERT FORSKNING OG PASIENTBEHANDLING I VERDENSKLASSE KKT arbeider hele tiden for bedre pasientbehandling og resultatene kan måle seg med de beste i verden. Forskningen skal bidra til at resultatene tas i bruk til beste for pasientene. KKT ivaretar en rekke regionale og nasjonale funksjoner innen pasientbehandling.

KKT er en stor forskningsklinikk KKT er den største av ni klinikker i Oslo universitetssykehus og del av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Over 3000 ansatte er organisert i åtte kliniske avdelinger og tre forskningsinstitutter som er lokalisert på Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Klinikken driver mye forskning og 700 ansatte med forskningsaktivitet er organisert i 76 forskningsgrupper.

KKT har ledende forskningsmiljøer og samarbeider med de beste internasjonalt Forskerne publiserer mer enn 570 artikler i året, mange av disse i de mest anerkjente internasjonale tidsskriftene. Det utgår mer enn 45 doktorgrader fra klinikken årlig, hvilket er rundt en tiendedel av alle

Aker sykehus

norske doktorgrader innen medisin og helse. I tillegg har klinikken mange innovasjonsprosjekter og flere bedriftsetableringer. KKT samarbeider med en rekke anerkjente sykehus og forskningsmiljøer, f.eks. MD Anderson Cancer Center i USA.

KKT er ambisiøs og har gjennomføringsevne KKT legger vekt på strategisk forskningsledelse og har en ambisiøs forskningsstrategi der tiltakene gjennomføres systematisk for å oppnå:

Radiumhospitalet

1 Økt kvalitet innen all basal-, klinisk- og translasjonsforskning i KKT og flere forskningsgrupper på internasjonalt ledende nivå 2 Innen 2016 er KKTs vitenskapelige produksjon økt med 20 %

Rikshospitalet

3 KKTs forskningsgrupper er tverrfaglige og samarbeider systematisk 4 Forskningen innen KKT er relevant for den kliniske virksomheten og bidrar til at pasientbehandling og omsorg i størst mulig grad er basert på dokumentert kunnskap 5 KKTs forskningsvirksomhet er godt synlig utad Ullevål sykehus

KKTs SATSINGSOMRÅDER INNEN FORSKNING Persontilpasset kreftbehandling CoE for Cancer Biomedicine Presisjonsstrålebehandling K.G.Jebsen-sentre: av kreft - Brystkreftforskning Metaflammasjon - Kolorektal kreftforskning Organ transplantasjon - Immunterapi av kreft Regenerativ medisin - Inflammasjon KKT har også en rekke andre ledende forskningsmiljøer.

NASJONALE/FLERREGIONALE BEHANDLINGSFUNKSJONER Nasjonale behandlingstjenester: Nasjonale kompetansetjenester: Blødersykdom; Barnerevma; Langtidseffekter etter kreft behandling; Organtransplantasjon; Allogen Sarkomer; Barne- og ungdomsrevmatologi; stamcelletransplantasjon; Seksuelt overførbare sykdommer; Bensarkom; Hyperterm Sykdomsrelatert underernæring. intraperitoneal kjemoterapi.

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling.

www.oslo-universitetssykehus.no Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler av Oslo-området, regionsykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale oppgaver.

Sykehuset er landets største med over 22 000 ansatte og har et budsjett på over 21 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en stor del av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Advokater med fokus på en friskere fremtid.

Vi er med inn i fremtiden og skaper solid innovasjonskultur sammen med eksperter og forskere innen life science, medtech og farmasi.

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange er et fullservice forretningsjuridisk advokatfirma med kontorer i alle landsdeler.

Som følge av vår juridiske ekspertise, erfaring med sikring av innovasjon, samt vår gode bransjekunnskap, muliggjør vi forskning, utvikling og forretningsbygging med enda større kraft og fart.

Vi har stor tro på de norske fagmiljøene og vil bidra til at det skal kjennes trygt å skape nye suksesser i kampen mot kreft.

Vi er en viktig bidragsyter for verdiskaping og suksess.

Les mer om vår tenkning på www.steenstrup.no Fordi gode råd er verdt det

OCCbilagDagensNæringsliv_aug2015_245x180.indd 1

09.07.2015 16:13:35

31

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR OSLO CANCER CLUSTER OG NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK

Bristol-Myers Squibb viser lederskap innenfor immunonkologi Hva om vi prøvde en ny tilnærming for å kjempe mot kreft ved å utnytte potensialet i kroppens eget immunforsvar?

Immunonkologi er et felt som utvikler seg raskt, med store mengder forskning rundt hvordan man kan bruke kroppens eget immunforsvar i kampen mot kreft.1 Etter hvert som vi forstår mer og mer om hvordan kreft påvirker immunsystemet og potensialet som ligger i immunonkologi, motiveres vi til å fortsette vårt massive forskningsprogram. Vi i Bristol-Myers Squibb har forpliktet oss til å forske frem og utvikle ny innovativ behandling som kan hjelpe pasienter i deres kamp mot kreftsykdom.

Ny webside for å lære mer om immunonkologi: www.immunonkologi.no References: 1. DeVita VT Jr, Rosenberg SA. N Engl J Med. 2012;366:2207-2214.

©2015 Bristol-Myers Squibb Company.