Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
INTERNATIONA L
ARCH INSTITUT E S E RE
ÅR
VANGER AS STA OF
FORSKNING FOR FREMTIDEN
1973 – 2013
6-7: Realistisk
tørrtrening Oljedirektør Bente Nyland mener Ullrigg er et godt laboratorium for forskning og testing av ny teknologi. - IRIS har gjennom store statlige forskningsprogrammer vist at kompetansen og teknologiutviklingen deres er til nytte for oljeindustrien og det norske samfunnet.
14: Unge ansatte skader seg mest
Unge arbeidstakere strekker seg langt for å bli likt og å få jobben gjort. Det gjør dem også mer utsatt for ulykker.
10: Prisverdig formidling
4: Automatisert
boring
AUTOMATISERT BORING ER TRYGGERE, RASKERE OG BILLIGERE. IRIS utvikler hjelpemidler som gjør at en blir mindre avhengig av enkeltmenneskers tolkning, oppmerksomhet og kompetanse.
Forskningsformidling er en stadig viktigere oppgave. Rune Fitjar ved IRIS Samfunn behersker kunsten.
8: Forskning som betaler seg
Testriggen på Ullandhaug spiller en viktig rolle for utviklingen av teknologi for fremtidens oljeutvinning. ”I stedet for å bygge nye felt, bør vi dra ut alt det som er mulig på de eksisterende”, sier Aksel Hiorth.
12: Hva skjer med fisken?
Gjennom marin og bioteknologisk forskning bidrar IRIS også til en bærekraftig industri. 1
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Senteret bør ligge
Miljøet innen petroleumsforskning i Norge går spennende tider i møte. Snart skal det etableres et nasjonalt senter for økt oljeutvinning, men hvor skal senteret ligge?
Foto: Fotograf Kallen
i Stavanger!
Aksel Hiorth, forskningsleder på IRIS er ikke i tvil - det må ligge i Stavanger! Hans avdeling forsker på det samme som skal være RIS sine lokaler på Ullandhaug i Stavanger med testriggen Ullrigg i bakgrunnen det nye senterets oppgave - økt utvinning av olje - og Hiorth har argumentene klare for hvorfor det nye prestisjesenteret bør ligge på samme sted som IRIS: - Stavanger vil være et riktig valg fordi forskerne her har lang tradisjon i å jobbe mot oljeindustrien. Byen huser 40 oljeselskaper og vi har en nærhet til oljeindustrien Bergen og Trondheim mangler. Vi har et bredt, tverrfaglig petroleumsmiljø som er vant til å samarbeide. Universitetet i Stavanger har olje og økt utvinning som et av sine hovedsatsningsområder. Det er naturlig og gunstig at I 2013 ER DET 40 ÅR SIDEN IRIS, tidligere det nye nasjonale senteret legges her, sier arbeidsinnvandring. han. - Vår hovedutfordring her i Stavanger Økt oljeutvinning er et annet område, der vi er på Rogalandsforskning, ble etablert. Det har er at mens det synes forholdsvis lett toppnivå internasjonalt. Her spenner vår aktivitet fra den vært 40 spennende år der IRIS har å få penger til investeringer i oljemest grunnleggende forskning til feltanvendelser, og fra vært med på å flytte grensene sektoren, er det vanskeligere å laboratorieeksperiment til modellering og simulering. ”Det er få forskere til å søke seg hit. både for hva vi forstår og hva vi Dette er et felt som industrien og myndighetene har utpekt nettopp innen De flinke hodene begynner som satsingsområde, og som et ledd i dette har Olje- og får til. i oljeindustrien hvor det er energidepartementet (OED) besluttet å opprette et nasjopetroleumsforskning mer penger å hente. Det nalt forskningssenter som skal bidra til økt oljeutvinning Norge kan oppnå nye senteret vil sette iden 1973 har IRIS utviklet seg fra på norsk kontinentalsokkel. et fremragende Stavanger på kartet som å være et regionalt forskningsin-Skal vi øke utvinningen fra olje- og gassfeltene på sokforskningsmiljø på et av de beste forskningsstitutt til å være en internasjonal kelen, er det helt nødvendig å utvikle ny kunnskap og miljøene internasjonalt på aktør som har forskningsaktivitet teknologi. Hvis ikke, vil store inntekter til fellesskapet gå internasjonalt økt utvinning og garantert og samarbeid i store deler av verden. IRIS tapt. Etablering av senteret vil bidra til å realisere verdipotoppnivå.” tiltrekke seg forskere fra innsin visjon i dag er at vi gjennom å utfordre det tensialet vi har på norsk sokkel, sier olje- og energiminister /Aksel Hiorth/ og utland. Dette vil bety mye for kjente og utforske det ukjente skal hevde oss på Ola Borten Moe. rekrutteringen til oljestudier ved toppnivå internasjonalt innen utvalgte områder. Snart faller beslutningen universitetet vårt, sier han. Et av disse områdene er automatisert boring. Det er et stort om hvor det nye nasjonale Men Aksel Hiorth er ikke kun opptatt av behov for å gjøre boreindustrien sikrere og mer kostnads- forskningssenteret for økt å tale Stavangers sak. Han ser også hvilke effektiv, og vi mener at innføring av mer automatisering utvinning skal ligge. Vi håper enorme muligheter et nasjonalt senter og i neste omgang autonomi vil bidra til dette. og tror det blir Stavanger! innen dette feltet vil gi landet: Vår miljøforskning har som mål å bidra til bærekraftig og - Det er nettopp innen petroleumsforskning miljøvennlig utvikling av industri som har virksomheter i Norge har mulighet til å få til et fremrakyst- og havområder, gjennom kunnskapsutvikling innen Med vennlig hilsen gende forskningsmiljø på internasjonalt miljøpåvirkning, utvikling av miljøovervåkingsteknologi toppnivå, sier han. og bioteknologi. Søknadsfristen for det nye senteret gikk Helse og velferd er et satsingsområde det er knyttet store ut 29.mai. Først ut på høsten vil spente og kompliserte samfunnsmessige utfordringer til. Vårt mål forskere få vite om det vil ligge i Bergen, er å bidra til å forstå og å løse utfordringer knyttet til bl.a. Ingvald Løyning Trondheim eller Stavanger. samhandlingsreformen, folkehelse, velferdsteknologi og Styreleder, IRIS
40år
med forskning og utvikling
Foto: IRIS
S
Prosjektleder: Andreas Totland · TEKST: Kari Andresen · LAYOUT: Sandra Kovacs TRYKK : Media Norge Trykk AS Oslo · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om IRIS, kontakt kommunikasjonsleder Mona Winge E-post: mowi@iris.no - www.IRIS.no
2
For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 21 37 70 75 / 909 18 109 eller e-post: andreas@cmedia.no C MEDIA ER ET SKANDINAVISK MEDIEFORETAK SOM JOBBER MED OPPDRAGSBASERT KOMMUNIKASJON · WWW.CMEDIA.NO
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Fra IRIS forskning til suksessfull kommersialisering. 20 år med forskning og utvikling fra IRIS resulterte i etableringen av Sekal i 2011. Sekal leverer teknologiene DrillScene – Advanced Monitoring og DrillTronics – Drilling Automation, som bidrar til å redusere problemer under boreprosessen og til å gi økt effektivitet.
kjøring av borestrengen inn og ut i brønnen, setting av foringsrør osv., tar det lang tid å rette opp i. Noen ganger fører problemene til at man faktisk må gi opp brønnseksjonen. En må da plugge hullet med sement, foreta det som kalles et ”teknisk sidesteg” og bore seksjonen helt på nytt ved siden av opprinnelig brønnbane. I slike tilfeller kan det ta dager og uker og flere titalls millioner kroner i ekstra kostnader før man er tilbake på samme brønndyp som før problemet oppstod. ekal er i dag eid av IRIS, Statoil TechnoSekal sin unike teknologi er en dynamisk sannlogy Invest, Saudi Aramco Energy Venture, tidsmodellering av alt mekanisk, hydraulisk og SåkorninVest, samt styremedlemmer og termodynamisk som skjer i hele brønnbanen under ansatte, og har hatt en rask utvikling og boredekk, drevet av sanntidsdata som kommer fra stor interesse fra nasjonale og internasjona- riggen. Modellene kalibreres automatisk mot virle olje- og gassoperatører selskaper. kelige målinger og genererer referanseverdier bak Mange av problemene som oppstår ved boring, måledata. Boreanalytikeren kan dermed se om små endringer er forventet basert på ren fysikk, eller om endringene Safety triggers er tidlige symptomer på at noe Safe guards er i ferd med å skje nede i brønMaximum pump rates • • Automatic control of over-pull, Tripping/reaming velocity control • set-down weight, excessive torque nen. • Automatic pump action during pack-off DrillScene benyttes i hovedsak i operasjonssenter på land, hvor boreanalytikere overvåker Automatic functions brønnoperasjonen 24 timer i with embedded safety mechanisms døgnet og varsler bore-ledelsen på rig om eventuelle forverrede • Semi-automatic pump startup • Automatic reciprocating procedures • Automatic friction test procedures brønnforhold og/eller om mulighet for effektivisering. DrillTronics installeres på rig og koples til boresystemet. Her Drilltronics "DrillTronics – Drilling Automation"
S
Menu
Choose function
brukes sanntidsmodellering og beregninger til å sette dynamiske grenseverdier (max/min) for boreutstyret i henhold til hva brønnen tåler til enhver tid. Systemet passer dermed på brønnen for boreren slik at han/hun ikke skal kunne skade brønnen med en uheldig kombinasjon av strengbevegelse, akselerasjon og/eller pumpestyring. Samtidig innfører DrillTronics automatiske funksjoner, for eksempel inn og utkjøring av borestreng i brønnen (reciprocation/reaming), oppstart av mud-pumpe, friksjonstest osv. Drillscene referanseliste består allerede av nasjonale og globale operatørselskaper, som Statoil (global avtale), BP (global avtale) ConocoPhillips, Dong, E-On, OMV, Petrobras, Saudi Aramco etc. DrillTronics er kjørt i passiv modus for BP Clair, mens på Statoils Statfjord C har vi kjørt i aktiv modus, som innebærer maskinkontroll over deler av boreutstyret. DrillTronics vil bli installert som en kommersiell og fast installasjon på Statfjord C i løpet av 2013. Sekal har i dag kontorer i Stavanger, Aberdeen og Houston, og vil i løpet av 2013 trolig opprette kontor også i Midtøsten, samtidig vurderes etablering også i Brasil og Asia. Vekstkonjunkturene er store, og for å imøtekomme markedet, trenger Sekal flere ansatte. I Norge overgår etterspørselen etter ingeniører tilbudet, og Sekal har derfor et konstant fokus på å tiltrekke seg nye ingeniører og har flere ledige stillinger. 3
Nedihulls? For å gi en effektiv assistanse under boreoperasjoner, er det nødvendig med et tydelig bilde av hva som egentlig foregår nedi brønnen. Uheldigvis, så mottar en nedihulls-målinger med lav rate kun fra områdets nærmeste bit, sier forskningssjef Eric Cayeux. -Det betyr at en kan ha flere kilometer med borehull uten målte data. For å bøte på den svært begrensede informasjonen, kan det benyttes detaljerte fysiske modeller av boreprosessen for å estimere hva som skjer mellom riggen og bunnen av hullet. Han forteller at det er to måter å assistere boreprosessen på. - Enten så kan man detektere symptomer på forverring av nedihulls-forhold og dermed gi mulighet for boremannskapet til å hindre det potensielle problemet. Til denne oppgaven har IRIS utviklet DrillScene, et automatisk symptom-detekteringssystem. Eller så kan man aktivt kontrollere boremaskineriet for å unngå at boreren sine kommandoer skader brønnen, og ved behov, automatisk trigge mot aksjoner med en reaksjonshastighet som er langt hurtigere enn hva et menneske er i stand til. IRIS sitt forskningsprosjekt DrillTronics har resultert i en utvidelse av borekontroll-systemet som gir automatisk beskyttelse.
Automatisert boring ET VIKTIG BIDRAG FOR Å gjøre boring tryggere, raskere og billigere, er automatisert boring. IRIS utvikler løsninger som blir tatt i bruk i dag, men har også prosjekter og ideer som vil gjøre en større forskjell i fremtiden.
V
i nærmer oss en mer autonom prosess hvor arbeidsoppgavene til boreren vil ligne mer på en pilots oppgaver, sier forskningssjef Helga Gjeraldstveit i IRIS. Boring av brønner er ofte den største kostnadskomponenten i feltutvikling. Fra tid til annen skjer det også ulykker og nesten-ulykker som understreker behovet for økt sikkerhet. Norges teknologistrategi OG21 har identifisert automatisert boring, inkludert det å unngå problemer, som et av teknologigapene for å øke antall brønner som blir boret på norsk sektor.
SIKRERE OG MER EFFEKTIV BORING
IRIS sitt fokus for automatisert boring er å beskytte brønnen fra boreproblemer. - Vi utvikler hjelpemidler som gjør at en blir mindre avhengig av enkeltmenneskers tolkning, oppmerksomhet og kompetanse, forklarer Gjeraldstveit. Automatiserte løsninger gir mer optimale prosesser, tidligere varsler dersom noe er i
Foto: IRIS
PETROMAKS
- Både DrillScene og DrillTronics er kommersielt tilgjengelig gjennom Sekal der IRIS er hovedaksjonær, forteller Eric Cayeux.
4
har vært Forskningsrådets store program innenfor petroleumsforskning fra 2004 – 2013 og er nå i avslutningsfasen. Det nye programmet som tar over heter PETROMAKS 2. I dette programmet er det bevilget 137 millioner kroner til forskning fordelt på 14 nye kompetanse- og forskerprosjekter. Tre av disse er IRIS-prosjekter som omhandler havmiljø, utvinning og brønn og boring. De fem temaene som programmet i sin helhet prioriterer er: 1.Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi 2. Leting og økt utvinning 3. Kostnadseffektiv boring og intervensjon 4. Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport 5. Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten.
Dagens brønner er ofte mer kompliserte å bore og det gir et økt behov for et klarere bilde av det som skjer nedi brønnen, sier Helga Gjeraldstveit.
ferd med å gå galt og raskere reaksjoner. Dette gir høyere effektivitet og billigere brønner. Over tjue prosent av kostnadene for brønnboring er knyttet til feil. I tillegg så er brønnene som blir boret i dag ofte mye mer kompliserte enn de som ble boret for bare et tiår tilbake. Kombinasjonen sanntidsdata og matematiske modeller gir et klarere bilde av hva som skjer nedi brønnen.
SIMULERER FARLIGE SITUASJONER
Det finnes situasjoner det er for farlig å øve på ute på riggene. Hos IRIS finnes det et virtuelt miljø der hele personalet som er involvert i boringen kan trene på ulike scenarier. Dette miljøet blir også brukt når ny teknologi skal rulles ut.
AUTOMATISERT BORING
Gjennom våre internasjonale publikasjoner og ved at vi leder en SFI - Senter for fremragende Innovasjon - har vi vist at vi er i forskningsfronten. Vi har også vist at vi
HELGA GJERALDSTVEIT har vært forskningssjef for bore- og brønnmodelleringsgruppen siden 2008. Denne gruppen har i samme tidsrom hatt automatisert boring som sitt hovedsatsingsområde, og er nå blant de ledende i verden innenfor forskning på dette feltet. Tidligere har hun jobbet som forsker med fokus på modellering og programmering. Hun har også vært programleder for programmet sikker og effektiv boreprosess i oppstartsfasen av SBBU - senter for boring og brønn for økt utvinning. evner å få forskningen tatt i bruk. Ikke minst har vi bygd opp et enormt bibliotek med matematiske modeller for de fysiske prosessene nede i brønnen. Dette biblioteket er under kontinuerlig utvikling og inneholder nå over 1 million kodelinjer. Sammen med den unike kombinasjonen av et virtuelt laboratorium og Ullrigg, gir alt dette oss en fantastisk mulighet til å fortsatt være ledende innen automatisert boring.
BAKTERIER TIL BRUK PÅ MODNE FELT Firmaet GOE-IP og IRIS er i ferd med å utvikle en metode som bruker bakterier for å øke produksjonen fra modne felt. Når det naturlige trykket er ikke lenger er nok til å drive ut oljen fra et reservoar, er det vanlig å sprøyte inn en blanding av vann og gass for å opprettholde produksjonen. Problemet er at det har en tendens til å danne seg vannkanaler i oljelagene. Det får innsprøytningene til å gå rett gjennom uten å drive ut mer olje. Den nye metoden som IRIS er med å utvikle går ut på å plugge vannkanalene med bakterier, slik at nye injeksjoner av gass og vann finner veien til de oljemettede delene av et felt.
Foto: IRIS
Hva foregår
Foto: Linn Kristin Løvaas
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Det er seniorforsker Kate Boccadoro ved IRIS som leder testingen av teknologien.
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Svein Olav Simonsen, commercial manager i Weatherford og seniorrådgiver Arild Aarrestad ved IRIS testrigg Ullrigg er godt fornøyde med samarbeidet.
SØKER KUNNSKAP OVER GJERDET For oss i Weatherford handler samarbeidet med IRIS blant veldig mange andre ting, også om omdømmebygging
Weatherford har bygget en ny stor testhall like ved testriggen Ullrigg. Noe av den teknologikunnskapen Weatherford trenger finner selskapet hos IRIS.
W
eatherford har i mange år brukt IRIS for å teste utstyr i henhold til norske og internasjonale regler. I fjor investerte det amerikanske oljeserviceselskapet i en egen testhall på en tomt i randsonen av Ullrigg-området. Den nye testhallen blir en del av det internasjonale senteret for utvikling av brønn- og boreteknologi som skal bygges rundt Ullrigg. -Da muligheten bød seg for å bygge her, var vi det første selskapet som grep den, sier Svein
Olav Simonsen, commercial manager i Weatherford Norge. Kjenner standardene -Bakrunnen for å gjøre en slik investering var at vi ønsket tilgang til den teknologikunnskapen som finnes rundt Ullrigg og Iris for å styrke kvalitetsavdelingen i selskapet. IRIS har vært en ledende forskningsinstitusjon på vårt felt lenge og har vært med å levere de standardene vi er nødt til å forholde oss til. -Vi ser jo at folkene på IRIS er svært flinke og at de både kan levere tjenester og samtidig være en forskningsinstitusjon på brønn og boring. For oss i Weatherford handler samarbeidet med IRIS blant veldig mange andre ting, også om omdømmebygging, sier Svein Olav Simonsen.
Weatherford er etablert i mer enn 100 land og nærmer seg 70 000 ansatte på verdensbasis, 600 av dem i Norge. Årlig omsetning i Norge er på halvannen milliard kroner. Selskapet har vært et av de raskest voksende internasjonale selskapene i Norge siden 1974. 5
Foto: Ruth Adele Eltervåg
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Oljedirektør Bente Nyland, administrerende direktør i IRIS Aina Margrethe Berg og Oddvar Skjæveland, direktør i Ullrigg Bore og brønnsenter (UBBS).
Realistisk tørrtrening for ny teknologi
Foto: Ruth Adele Eltervåg
-En av de beste metodene for å øke oljeproduksjonen fra felt i drift er å bore flere brønner. Ullrigg er et godt laboratorium for forskning og testing av ny teknologi som blant annet tjener dette formålet. Det sier oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet. Hun fremholder IRIS som en viktig del av petroleumsklyngen i Stavanger og en sentral aktør i forsknings-Norge. - Å sikre at all den lønnsomme oljen blir produsert til beste for det norske samfunnet er en av Oljedirektoratets prioriterte oppgaver. IRIS er i den sammenheng anerkjent for forskningen innen boring og brønn og økt oljeutvinning. - IRIS har, både gjennom de store statlige forskningsprogrammene på 1980- og 90-tallet, gjennom sine bidrag til kalkforskning og gjennom tett kontakt med industrien vist at kompetansen og teknologiutviklingen er til nytte for oljeindustrien og dermed for det norske samfunnet, sier Bente Nyland.
En vernekledd oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet på besøk ved Ullrigg.
6
U
llrigg boring- og brønnsenter tilbyr en unik verdiskapning gjennom kombinasjonen av de mest kompetente ressurser som anlegg og medarbeidere. Hit kommer det folk fra hele verden for å øve eller teste utstyr. For ikke lenge siden hadde vi et team her fra Aserbajdsjan. Skjæveland mener det innovative leverandørmiljøet i både Norge og internasjonalt til tider er avhengige av gjennomført testing og kvalifisering på Ullrigg for å komme i betraktning hos kontraktør og operatørselskapene. -Ullrigg gjør det mulig for flere enn kun de tyngste serviceselskapene med egne testfasiliteter å utvikle løsninger for oljeutvinning, sikrere operasjoner og miljøfremmende tiltak, sier Skjæveland, som nevner utfordringene rundt aktivitetene i nordområdene som en spesielt viktig oppgave fremover. - I tiden som kommer vil Ullrigg også bli brukt til å videreutvikle avanserte treningsog opplæringsmiljø for spesialister innen brønnkontroll og stå sentralt i overføring av kompetanse til teknologiutvikling innenfor fornybare energiressurser som geotermisk energi og lagring av CO2 i reservoar, forteller han.
INTEGRERTE OPERASJONER
I 2012 mottok Ullrigg 40 millioner fra Forskningsrådet gjennom et infrastrukturprogram, noe som også genererte flere betydelige bidrag fra oljeselskapene. Her er det blitt lagt særlig fokus på HMS-relaterte oppgraderinger samt kapasitet for selve riggen. Anlegget vil i sterkere grad støtte såkalte Integrerte Operasjoner (IO), også tilpasset integrasjon mellom forskning, industri og utdanning. Det var Norske Shell som i 1981 ga riggen til Rogalandsforskning, IRIS� forløper. Hensikten var å bygge opp en landbasert borerigg for forskning og testing. Som følge valgte også Statoil å legge deler av sin forskningsaktivitet innen bore- og brønnteknologi til RF (Rogalandsforskning). Det er ikke bare forskere og arbeidere på rigg som har hatt nytte av et besøk på Ullrigg. Her har også nyutdannede ingeniører, skoleelever og ellers representanter fra alle type bedrifter med tilknytning til petroleumbransjen. Også representanter fra oljeselskapenes økonomiavdeling har kommet for å få inntrykk av hva som egentlig foregår på en borerigg. - Våre besøkende gjenspeiler spekteret av våre tjenester. Vi leverer ikke noe samlebåndsprosjekt, men kan åpne ulike dører inn til en forståelse av hva brønn- og borevirksomheter, sier Oddvar Skjæveland. ULLRIGG er en 500 tonn fullskala boreenhet med syv ulike brønner på opp til 2000 meter. Riggen er ansett som et unikt nasjonalt og internasjonalt senter for testing, verifisering, øvelse og kvalifisering av alle typer bore- og brønnrelatert teknologi inkludert komplette borevæskesystemer.
"Vi leverer ikke noe samlebåndsprosjekt."
/Oddvar Skjæveland /
Oddvar Skjæveland mener alt IRIS står for er samlet i
1973
1982
1983
1999
Stiftelsen Rogalandsforskning blir etablert
Etablering av Petroleumsteknisk forskningssenter
Ullrigg bore- og brønnsenter åpner, og borer sin første brønn
H.M. Kong Harald markerte offisiell åpning av ny testhall på Ullrigg
Foto: IRIS
- Et laboratorium
ULLRIGG ER EN BAUTA over hva som foregår på IRIS. Det sier Oddvar Skjæveland, direktør i Ullrigg Bore og brønnsenter (UBBS) Den landbaserte riggen i Stavanger har 30-årsjubileum i år.
Foto: Ruth Adele Eltervåg
Foto: Stavanger Aftenblad
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Ullrigg og den nye fullrobotiserte riggen skal ligge rett ved siden av hverandre.
Bygger neste generasjons Ullrigg VED SIDEN AV ULLRIGG er det i ferd med å reises et fullrobotisert boreanlegg som kan bore uten å stoppe i boreprosessen.
Products, Odd B. Skjærseth.
DELER UTGIFTENE
Norsk Forskningsråd bidrar med 40 millioner kroner gjennom sin teknologisatsning Demo 2000, som retter seg mot ny feltutbygging, økt sikkerhet og nye norske industriprodukter for salg Det er det norske firmaet i et globalt marked. Resten West Drilling Products "Hovedmålet av beløpet på 150 millioner (WDB) som i et industrielt er å teste ut kroner deles mellom WDP og samarbeid med Conoco- CMR-teknologi." de tre oljeselskapene. Phillips, Statoil og Shell står I tillegg er Innovasjon /Odd B. Skjærseth/ bak pilotprosjektet som har Norge og IRIS inne i prosjeket budsjett på 190 millioner tet som etter planen skal stå kroner. ferdig i 2015. Etter det blir det et halvt år - Hovedmålet med forskningsriggen med testing, før selskapet etter planen skal er å teste ut West Drilling Products sin kunne begynne å levere rigger til markedet. CMR-teknologi (Continuous Motion - Riggen har som hovedmål å demonRig), en teknologi som vil kunne kutte strere CMR-teknologien, men vil også kraftig i klimautslippene knyttet til boring muliggjøre forskning og utvikling av ny og samtidig øke utvinningsgraden, ifølge teknologi fra tilstøtende leverandører inn administrerende direktør i West Drilling mot denne teknologien, sier Skjærseth.
aktivitetene rundt Ullrigg.
2002
2006
2008
2011
Etablering av COREC; senter for økt oljeutvinning
Rogalandsforskning skifter navn til IRIS
Etablering av Senter for innovasjonsforskning sammen med UiS
Etablering av SFI, senter for boring og brønn for økt utvinning 7
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Foto: IRIS
Kitty Hebnes Sæterås 34 år HR rådgiver IRIS HR og Adm.
Foto: Ruth Adele Eltervåg
-Det beste med IRIS er at jeg har varierte arbeidsdager. Jeg jobber med alt fra strategiplanlegging til rådgiving. Og så har jeg mange kjekke kolleger!
Astrid Solberg 28 år Forsker Arbeid og sikkerhet, IRIS Samfunn
-Det er kjekt å jobbe på IRIS fordi man har en god blanding av store og små prosjekter. Det beste er at man gjør mye forskjellig, og jobber med kolleger som er engasjerte.
Foto: IRIS
Marianne Nilsen 38 år Seniorforsker/PhD marin økologi, IRIS Biomiljø
Foto: Ruth Adele Eltervåg
- I IRIS får jeg mulighet til å jobbe med mange ulike problemstillinger som utfordrer meg faglig og gjør at jeg får brukt kompetansen min kreativt. Oppgavene krever ofte samarbeid med dyktige kollegaer og interesserte oppdragsgivere, og kombinasjonen av kontor-, laboratorie,- og feltarbeid gjør arbeidsdagene spennende og varierte. Jeg håper og tror også at jobben vi gjør er til nytte for akvatisk miljø når forvaltningsbeslutninger skal tas.
Foto: Ruth Adele Eltervåg
- ØKER DU UTVINNINGEN AV den oljen som ligger igjen i bakken på norsk sokkel med én prosent, betyr det ufattelige 270 milliarder kroner for selskap og stat, sier Aksel Hiorth, forskningsleder innenfor Improved Oil Recovery (IOR) - økt oljeutvinning- hos IRIS.
”I stedet for å bygge nye felt, bør vi dra ut alt det som er mulig på de eksisterende.” /Aksel Hiorth/
F
år du til bare en bitteliten økning i utvinningen på ett felt, har du rettferdiggjort alle investeringene i forskningen. Det er dette som gjør denne forskningen så uhyre spennende - vi ser at den lønner seg! Teamet på Improved Oil Recovery forsker på hvordan brønnene skal bli billigere og mer effektive - det vil si produsere mer olje. Hiorth mener det er mye å tjene også miljømessig på å “tyne” ut mest mulig av de oljefeltene vi allerede har. - I stedet for å bygge nye felt, bør vi dra ut alt det som er mulig på de eksisterende. Da får vi mer ut av de investeringene vi allerede har gjort på norsk sokkel og vi sparer miljøet for betydelige nye mengder CO2-utslipp fra nye felt. Nye oljeboringsplattformer betyr også tunge investeringer i for eksempel infrastruktur, påpeker forskningslederen, som altså ikke er i tvil om at støvsuging av eksisterende felt er veien å gå. - Bare på den måten kan vi forlenge oljealderen lengst mulig og slippe andre alternativer som for eksempel atomkraft, sier Aksel Hiorth.
Aksel Hiorth mener støvsuging av eksisterende felt ikke bare er lønnsomt men også energieffektivt.
AKSEL HIORTH er en forskningsleder innen økt oljeutvinning ved IRIS, og 1. amanuensis innenfor reservoarteknikk ved Universitetet i Stavanger. I de ti siste årene har han i hovedsak jobbet med utvikling av simuleringsmodeller for å beskrive flerfasestrøm i porøse bergarter og anvendt disse for å tolke lab-eksperimenter og feltdata. Han har en doktorgrad innenfor teoretisk partikkelfysikk fra Universitetet i Oslo, og ledet flere store prosjekter støttet av industri og forskningsråd. Hiorth har over 40 publikasjoner i tidsskrift og 20 presentasjoner på internasjonale konferanser.
Ali Mehrabi 32 år Laboratorieingeniør IRIS Energi - Avdeling for Petrofysikk
-Det beste med å jobbe på IRIS er friheten til å få prøve nye ideer og en kultur som fremmer samarbeid. Janne Pedersen 29 år Doktorgradsstipendiat IRIS Energi - Økt utvinning
-Det beste ved å jobbe i IRIS er at arbeidet bygger opp forståelse for fysiske prosesser i naturen. Samtidig er IRIS et sted hvor jeg har funnet venner i tillegg til "bare" kollegaer og det betyr at jeg trives veldig godt sosialt på IRIS. Bedriftsidrettslaget har vært med på å skape et godt sosialt miljø for meg.
88
Forskning som betaler seg
Foto: Ruth Adele Eltervåg
5 på IRIS
God som olje De går i dybden og forsker på det kjente og leter etter det ukjente, det de ennå ikke har oppdaget. De vil gjerne ha flere med på laget i sin viktige jobb for norsk økonomi.
M
ange av vår tids og vårt lands gullgravere - de som finkjemmer havbunnen etter olje - befinner seg sør-vest i Norge. IRIS - International Research Institute of Stavanger - er et forskningssenter som samarbeider med universitetet i byen. 210 ansatte med 25 ulike nasjonaliteter har samme fokus: Petroleumsforskningen deres skal både være praktisk anvendbar og økonomisk lønnsom for næringen. Sammen med Universitetet i Stavanger utgjør disse to forskningsmiljøene over 750 personer. Sagaen om IRIS begynner med Rogaland
distriktshøgskole og Rogaland fylkeskommune. Disse to etablerte i 1973 stiftelsen Rogalandsforskning som skulle betjene næringsliv og forvaltning. Da havets gull ble funnet på 70-tallet, ble mye av forskningen knyttet til utviklingen innen petroleumsteknologi, miljøkonsekvenser og miljøstyring samt samfunns- og næringsutvikling. Fokuset de aller første årene var imidlertid først og fremst de samfunnsmessige konsekvensene av oljefunnet - hva vil oljen gjøre med landet vårt? Ganske snart ble petroleumsforskningen en like stor del av virksomheten. I 2006 ble forskningsvirksomheten ved Rogalandsforskning overført til selskapet International Research Institute of Stavanger A/S (IRIS), med Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger som eiere. I dag drives det en omfattende forskningsvirksomhet innen petroleum, ny energi, havmiljø, bioteknologi, samfunnspørsmål
og utvikling av forretningsområder. Med solid ballast fra både Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger, står IRIS stødig på egne ben. Kompetanseoppbyggingen har skjedd både innad i eget hus og også ved tett kontakt og samarbeid med de andre oljeforskningsmiljøene i landet. I år ble nitid arbeid kronet med at tre av 14 prosjektstøtter ble tildelt IRIS av Norsk Forskningsråd som mottok hele nitti søknader. - Dette ser vi på som en stor fjær i hatten. Vi fikk pengestøtte til tre av 14 prosjekter og dette i konkurranse med store aktører som SINTEF og NTNU, sier Aksel Hiorth, forskningssjef ved IRIS’ avdeling for økt utvinning. - Petromaksstøtten hever kvaliteten på programmene betydelig. Å motta tre slike potter er et solid kvalitetsstempel for IRIS.
IrIs søker nye medarbeIdere:
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
ForsknIngssjeF nærIngslIv og Innovasjon ForsknIngssjeF velFerd og polItIkk ForsknIngssjeF marInt mIljø
vI søker nå
om IrIs
Forskningssjef næringsliv og innovasjon Forskningssjef velferd og politikk
IrIs (International research Institute of stavanger as) er et oppdragsinstitutt som utfører FoU-prosjekter knyttet til energi, marint miljø og samfunn. Vi er 210 ansatte fra 25 ulike land og omsetter årlig for om lag 260 millioner kroner. Instituttet eies av stiftelsen Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger som vi også samarbeider nært med. Forskningsresultatene fra IRIS og Universitetet i Stavanger kommersialiseres gjennom IRIS Forskningsinvest AS. IRIS har hovedkontor i Stavanger og kontorer i Mekjarvik, Bergen og Oslo.
Kontakt: Direktør Einar Leknes, 51 87 51 31/920 87 805 eller forskningssjef Kåre Hansen, 55 54 38 64/930 43 779 Forskningssjef marint miljø
vju foto: elisabeth tønnessen
Kontakt: Direktør Dominique Durand, 932 29 792 søknadsfrist: Snarest eller innen 21. juni
Foto: Anne Lise Nordheim
iris.no/career
Visste du at Rogaland fylkeskommune: - jobber for å utvikle et godt Rogaland?
- utdanner framtidens flinke hender og kloke hoder? - gjennom VRI støtter bedrifter som driver innovasjon i samarbeid med forskere?
Bli med på å forme morgendagens Rogaland!
Les mer på www.rogfk.no
I 40 år har IRIS’ forskning bidratt til å finne de viktige svarene. Stavanger kommune er stolt vertskommune og gratulerer med jubileet!
99
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Prisverdig formidling F medier Foruten flere publiseringer i anerkjente internasjonale fagtidsskrifter, har forskeren nådd ut til allmennheten gjennom en rekke oppslag i norsk og internasjonal presse. Blant annet bygget Washington Post en sak om næringsklynger på funnene fra Fitjars forskning. Som kanaler for å nå ut bruker forskeren blant annet Twitter, Facebook, og LinkedIn. Han er også på profesjonelle sider som Google Scholar og Research Papers in Economics. I tillegg har han presentert funnene for flere departementer, Forskningsrådet og regionale utviklingsaktører.
ÅPENHET VIKTIGERE ENN KLYNGER
- Vi påviste at regionale og nasjonale samarbeidspartnere har liten betydning for innovasjon, forteller Fitjar. - Det som driver frem innovasjon i Norge, er i større grad den kontakten lokale bedrifter ivaretar med omverdenen. Bedrifter som samarbeider med partnere i utlandet, utvikler oftere nye produkter og prosesser enn tilsvarende bedrifter som ikke samarbeider internasjonalt. For å utvikle internasjonalt samarbeid har det mye å si om entreprenørene er åpne for andre kulturer, utveksling og nye ideer.
Samfunnsforsker Rune Fitjar kan kunsten å formidle tungt materiale på enkle og lettfattelige måter med stor gjennomslagskraft.
Ledere som i hovedsak er orientert mot regionen, kan være en hemsko for utvikling av internasjonalt samarbeid og dermed også for innovasjonsarbeid. - Det handler blant annet om å lære seg ting ikke alle andre rundt deg også kan, sier han. - Fordi norske regioner ofte er små og homogene, er det viktig å sørge for at ny kunnskap og nye ideer stadig kommer inn i regionen. Internasjonale partnere bidrar gjerne med andre perspektiver som kan utfordre etablerte sannheter i selskapet og dermed spore til nytenkning og innovasjon, sier Rune Fitjar.
Bringer forskningen ut i markedet - BÅDE OFFENTLIG STØTTE TIL F&U og tilhørende bidrag fra industrien er i økende grad betinget av at konseptet for kommersialisering er tenkt gjennom på et tidlig tidspunkt, sier administrerende direktør Torkell Gjerstad i IRIS Forskningsinvest AS (FI).
10
F
I er et heleid datterselskap av IRIS og har som hovedoppgave å sørge for at anvendt forskning faktisk kommer til anvendelse. Da må løsningen og teknologien markedsføres og kunne leveres på kommersielle betingelser. FI etablerer selskaper som står for dette. Noen ganger skjer det når forskningen er ferdig, men like ofte blir et kommersialiseringsselskap etablert allerede på idéstadiet. -Vi har i dag eierinteresser i femten selskaper med stor teknologisk bredde. Det
dreier seg hovedsakelig om teknologi og programvare for oljeindustrien og bioteknologi for ulike næringer. Disse selskapene er samlet hos en stor oppdragsgiver - IRIS - og har tilført forskningsinstituttet betydelig kapital de siste årene gjennom salg av eierinteresser. -Vår portefølje inneholder en rekke selskaper med potensial til å levere så vel banebrytende teknologi som betydelige verdier til IRIS og dette styrker våre muligheter til å utvikle IRIS videre, sier Gjerstad.
Rune Dahl Fitjar er seniorforsker ved IRIS Samfunn. Han fullførte sin doktorgrad i statsvitenskap ved London School of Economics i 2007 og har de siste seks årene arbeidet i IRIS, hovedsakelig med temaet innovasjon og regional utvikling. I 2011/12 var han gjesteforsker ved University of California, Los Angeles. Fitjar publiserte i 2009 monografien The Rise of Regionalism på Routledge, og han har de siste årene publisert artikler i flere ledende internasjonale tidsskrift innenfor innovasjonsforskning, statsvitenskap og økonomisk geografi.
"Vi har i dag eierinteresser i femten selskaper med stor teknologisk bredde." /Torkell Gjerstad/
Foto: IRIS, Elisabeth Tønnessen.
Bruker nye
itjars formidlingsaktivitet de siste årene har bidratt sterkt til å profilere IRIS og senteret overfor et stort publikum innen forskning, politikk og næringsliv. I forbindelse med semesteråpningen av Universitetet i Stavanger mottok Fitjar Stavanger Forums Formidlingspris. Prisen, som er på 35 000 kroner, har til formål å gjøre formidlingsaktiviteter, fagstoff og forskningsresultater kjent utenfor fagmiljøene ved Universitetet i Stavanger og IRIS. Det var i 2011 at oppmerksomheten tok av rundt artikkelen When Local Interaction does not Suffice: Sources of Firm Innovation in Urban Norway. Studien, som Fitjar har gjennomført i samarbeid med Andrés Rodríguez-Pose ved London School of Economics and Political Science, revurderer betydningen av regionale industriklynger for innovasjon.
Foto: Ruth Adele Eltevåg
FORMIDLING TIL OFFENTLIGHETEN blir en stadig viktigere oppgave for forskere. Samtidig er det en hard kamp om oppmerksomheten. En som har vist at han behersker kunsten, er Rune Fitjar ved IRIS Samfunn.
"Vi påviste at regionale og nasjonale samarbeidspartnere har liten betydning for innovasjon" /Rune Dahl Fitjar/
Administrerende direktør Torkell Gjerstad i IRIS Forskningsinvest AS (FI).
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
West Group utvikler morgendagens revolusjonære boreteknologi: 50% mer effektiv og 50% mer lønnsom.
OTC 2 013
Les mer om våre ledige stillinger på westgroup.no/careers
11
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Hva skjer med fisken? "En sameksistens mellom fiskeri og petroleumsutvinning i nordområdene er fullt mulig."
Foto: Elisabeth Tønnessen
/Steinar Sanni/
1.
Foto: Elisabeth Tønnessen
STEINAR SANNI er forskningsleder med anvendt økotoksikologi som viktigste forskningsområde. Hans fokus de siste ti årene har vært på miljørisikovurdering, biologiske effekter og overvåking i forhold til offshore olje- og gassvirksomhet. Han har mer enn 30 års bred vitenskapelig erfaring, både fra forurensning av innsjøer og vassdrag, fiskeoppdrett og miljøvirkninger av olje- og gassindustri. Han har ledet flere forskningsprosjekter finansiert av nasjonale og internasjonale forskningsråd samt multiklient industriprosjekter og har omfattende vitenskapelig publisering bak seg.
når den som beiter i Barentshavet er robust og tåler utvinningsaktiviteten godt, sier han. - En sameksistens mellom fiskeri og petroleumsutvinning i nordområdene er fullt mulig.
V
Det finnes likevel områder hvor arten er mer utsatt. Den unge fisken i gyteområdene rundt Lofoten og Vesterålen har vist seg å være mer sårbar enn sine eldre slektninger som har vandret nordover, sier Sanni, som fremholder behovet for kontinuerlig overvåkning og prognoser over bestanden. Dessuten må en også huske på at det er mange andre arter som skal vernes også.
ed IRIS� miljølab i Mekjarvik har det i mange år blitt forsket på hvor mye oljeforurensning artene i Nordsjøen og Barentshavet tåler. Steinar Sanni ved IRIS og Universitetet i Stavanger (UiS) er en av forskere bak rapporten "Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten", som ble ferdigstilt i 2012, på oppdrag fra Forskningsrådet. Her er ti års forskning på langtidseffekter av utslipp samlet.
UTSATTE OMRÅDER
Virksomhet i
INDUSTRIENS ANSVAR
2.
Foto: Elisabeth Tønnessen
1. Ved IRIS forskningslab i Mekjarvik forsker Steinar Sanni på hva som ser med fisk som blir utsatt for oljeutslipp. 2. Torsk 3. Haneskjell
UTVINNING AV NATURRESSURSER handler også om å verne om dem. IRIS ønsker med sin marine og bioteknologiske forskning å bidra til en bærekraftig industri.
3.
- Det er oljeindustrien som får lov å drive ut ressursene våre, som også har ansvar for at det utføres på en sikker måte. Derfor er det også industrien som blir bestiller av denne typen forskning og som i stor grad finansierer den - direkte eller via Forskningsrådet, sier Sanni, som forteller at oljeselskapene stadig vil ha miljøaspektet mer integrert i den totale driften. Sanni og hans kolleger har studert en rekke arter langs kysten, blant annet skreien - den norsk-arktiske torsken som skilles fra kysttorsk ved å være vandrende. Blant annet ser de på hva som skjer med fisk som utsettes for ulike typer forurensning og hva det gjør med overlevelsesevnen. Våre undersøkelser tyder på at skreien
Barentshavet Regjeringen la i april frem en stortingsmelding som åpner Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. - Dette er en stor dag som er viktig for både landsdelen og for hele landet, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe. Petroleumsvirksomheten i området er anslått til å kunne utløse verdier opp mot 460 milliarder kroner. Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere advart mot å sette i gang petroleumsvirksomhet i området før oljeberedskapen er styrket og sårbarheten er bedre kartlagt.
vi har en felles horisont den vide Innovasjon, kvalitet, raushet, samarbeid og ansvar. Verdier som er felles for alle enis selskaper i 90 land – også oss i eni norge. Vi har en grunnfestet respekt for mennesker og miljø i områdene hvor vi opererer, samtidig som vi skaper verdier for samfunnet og for eierne våre. eni norge har vært en del av det norske oljeeventyret siden 1965. I dag er vi partner i 54 lisenser og operatør for 14 lisenser på sokkelen. Horisonten vår er vid, åpen, full av muligheter. Ikke minst i nord. Vi er operatør for Goliat, det aller første norske oljefeltet i Barentshavet, og har interesser i lovende Johan Castberg. Lenger sør, i Norskehavet, er vi operatør for Marulk. Og vi er stadig klar for nye utfordringer! eninorge.com
eni norge er klar for nye tiår 12
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Koraller er havets "varslere" Ved å studere livet på havbunnen kan man overvåke eventuelle miljøeffekter gjennom nøkkelorganismer som koraller og svamper.
D
ypvannskoraller og svamper er av avgjørende betydning for livet i havet, blant annet ved å fungere som oppvekst- og leveområder for en rekke andre marine organismer, sier Thierry Baussant, forskningsleder ved IRIS Biomiljø. Han forteller at selv om foreløpige funn ikke avdekker akutte og alvorlige biologiske effekter, viser forskningen at utslipp fra oljeindustrien kan påvirke prosesser som korallenes slimproduksjon og polyppaktivitet. De langsiktige konsekvensene av disse endringene og andre er fortsatt uklare.
Hvordan korallene vil tilpasse seg et miljø i endring er uvisst. Det som er sikkert er at kombinasjonen av stress fra ulike kilder, som økende temperatur, fiskeri og petroleumsvirksomhet, setter disse viktige økosystemene under press, ifølge Baussant. THIERRY BAUSSANT er forskningsleder og bruker sin bakgrunn i marinbiologi til å studere effekter av forurensning på livet i havet. De siste årene har han fokusert på effekter av utslipp fra oljeindustrien på dypvannsorganismer, spesielt koraller. Thierry leder også flere prosjekt på ny overvåkingsteknologi der målet er å bruke sensorer til å overvåke miljøtilstanden i havet. Thierry Baussant har vært leder for flere forskningsprosjekter bevilget av forskningsrådet, EU og oljeindustrien.
Fotograf Kallen
I oljeindustrien er miljøaspektet en viktig del av HMS-tenkningen. Manglende kunnskap om miljøeffekter gjør det vanskelig å gjennomføre riktige tiltak. Denne forskningen gagner derfor både miljøet og bransjen, sier Baussant. Dypvannskoraller er gamle formasjoner.
Fotograf Kallen
MILJØ OG SIKKERHET
Forskning på biomiljø gagner både miljøet og oljebransjen mener Thierry Baussant.
C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon. Vi er et av Norges største selskap innen print- og digitalmagasiner med hovedbase i Oslo og avdelinger i Bergen, Gøteborg og København. Våre oppdragsgivere er ulike organisasjoner, høgskoler og universitet, samt bedrifter innenfor offentlig og privat sektor.
Grunnet økt oppdragsmengde, søker vi nå etter flere gode
FREELANCE-SKRIBENTER Har du erfaring fra mange bransjer? Ønsker du flere oppdrag?
Ta kontakt med Thomas Lillebror Finne på telefon: 40 62 62 62 eller mail: thomas@cmedia.no
13
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Unge ansatte skader seg mest Foto: Ruth Adele Eltervåg
IRIS LAGER EN ”VERKTØYKASSE” for byggeog anleggsbransjen for å få ned ulykkestallet blant de yngste ansatte. Seniorforsker Kari Anne Holte mener arbeidsplasser både må ha et bevisst forhold til hvilke arbeidsoppgaver de setter unge til og hvem de går sammen med.
D
et trengs tettere oppfølging av de yngste arbeidstakerne for å unngå arbeidsulykker og ukultur. Det er konklusjonen i IRIS� forskningsprosjekt “Unge arbeidstakere i bygg og anlegg – fra skole til arbeidsliv“. I en av undersøkelsene kommer det frem at unge under 25 år ikke bare er mer utsatt for skader, men at de også har et annet skadebilde enn eldre arbeidstakere. Definisjonen av skade som ble brukt i denne undersøkelsen var akutte skader der personen er nødt til å stoppe arbeidet i en time eller mer. -Ung alder er en risikofaktor og årsakene ligger i arbeidsorganiseringen, ved at de unge gjerne settes til det tyngste arbeidet, kombinert med manglende erfaring, som gjør at de forstår og håndterer risiko på en annen måte enn eldre kolleger, sier Kari Anne Holte, seniorforsker i IRIS� avdeling for Samfunns.
SPØRREUNDERSØKELSER
Forskningsresultatene baseres blant annet på spørreundersøkelser og intervjuer av lærlinger og andre ansatte. Målet har ifølge Holte vært å etablere en kunnskapsbase, identifisere risikofaktorer og årsaker, og å utvikle en verktøykasse for lokale verneombud og andre i bygg- og anleggsbransjen. Hun forteller at det var bygge- og
Foto:IRIS
VOKSEN LÆRING
25. - 26. juni møtes ansatte innefor det marine området med Biosensorer, fysiske sensorer eller bærekraftig fangst, sjømatsikkerhet and prosessteknologi på et fransk-norsk marint seminar i Bergen. Seminaret arrangeres av Fransk-Norsk Stiftelse, i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet og IRIS på norsk side, og Pôle Mer, Institut Universitaire Européen de la Mer og Den franske ambassade på fransk side.
IRIS Samfunn har sammen med Høgskolen Stord/Haugesund og lesesenteret ved Universitetet i Stavanger fått innvilget 7,3 millioner til forskning om livslang læring via forskningsprogrammet "Utdanning 2020". Prosjektet “Skills development for realizing the workforce competence reserve” skal undersøke sammenhenger mellom voksnes basisferdigheter, holdninger til læring og deltakelse i arbeidslivet.
14
arbeidsplassen og tilpasse seg disse. Mange strekker seg langt, sier Holte. Hun mener arbeidsplassene ikke må ta for gitt at det er de unges alder som er årsaken til at det går galt. I stedet må man spørre seg hvilket arbeid man for eksempel setter de unge til og hvem de går sammen med.
FADDERORDNINGER
- Personlige hendelser må settes inn i et større system som evner å lære og informere, slik at en kan forebygge lignende BEDRIFTENE ER ANSVARLIGE hendelser i framtiden. På den måten vil en Et av delprosjektene viser bred enighet om kunne oppnå en helhetlig praksis for bedrifat det er bedriftene som bør står i sentrum ten, hvor systemet er i stadig forbedring for det meste av forebyggingen, og at foku- gjennom fokus på forebygging, opplæring, set for det meste ligger på og rettferdig og konstruktiv holdninger og kultur. Vi "Når man er ung håndtering av hendelser, sier kunne ønske oss mer fokus og ny på jobben Kari Anne Holte. på konkrete tiltak, sier - Om vi skal komme med har man et behov noen anbefalinger til tiltak Holte. Det er ikke funnet noen sterk tradisjon for for å bli likt. Ofte vil vi anbefale å legge fokus adferdsbasert sikkerhet, men lar man være å på praksis og fadderordheller tegn på et systemper- opponere." ninger og sterkere fokus på spektiv hvor bedriften har opplæring og bruk av mas/Kari Anne Holte/ ansvaret for tilrettelegging av kiner, verktøy og utstyr, ikke det eksisterende sikkerhetsarbeidet. minst også fokus på tilpassing av utstyr, -Når man er ung og ny på jobben sier Holte, som også anbefaler at bransjen har man et behov for å bli likt. Ofte lar presser på for å få etablert offentlige registre man være å opponere. I stedet blir det et over skader, som gjør det enklere å forske poeng for mange å finne ut hvilke for- på sikkerhet og identifisere tiltak. melle og uformelle regler som finnes på
Foto:IRIS
FRANSK-NORSK SAMARBEID
anleggsbransjen som for noen år siden først kom til IRIS for å be om et samarbeid. Det hersket da et inntrykk av at de yngre arbeidstakerne skadet seg mer - men at det trengtes å tallfestes. Fra internasjonal forskning fant vi fort ut at unge arbeidstakere skader seg mer enn andre, sier Holte. -Vi fant likevel ut at det ikke bare handler om at de er unge. Like viktig er det hvordan de unge arbeidstakerne blir mottatt og hvordan arbeidet deres er organisert, sier Holte.
ARKTISK PETROLEUMSSENTER Foto: Shutterstock
KARI ANNE HOLTE er seniorforsker med arbeidsliv og arbeidshelse som sitt forskningsområde. Hun er er spesielt interessert i arbeidets organisering og hvordan dette påvirker stress, ulykker og arbeidsrelaterte helseplager og sykefravær. Hennes forskning har foregått innen et bredt spekter av næringer og har de siste årene vært spesielt opptatt av mindre bedrifter. Kari Anne Holte har mer enn 10 års erfaring med forskning finansiert av både næringsliv og Norges Forskningråd.
Norges forskningsråd har besluttet å legge det nye forskningsog kompetansesenteret for petroleumsvirksomhet i Arktis til Tromsø. Forskningen skal foregå i samarbeid med andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet, blant annet IRIS og UiS. Forskningsmiljøet ved senteret i Tromsø skal bidra til å løse utfordringer for petroleumsutvinning i arktiske strøk. Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet står sammen om finansieringen av senteret.
a nutreco company Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Thank you for sharing your research technologies with us so we can further develop sustainable feed solutions for the aquaculture industry. Congratulations on 40 years of research.
www.skretting.com
15
Hele dette bilaget er en annonse for IRIS
Som eier og tett samarbeidspartner gratulerer Universitetet i Stavanger IRIS med 40-책rs jubileet
16