Pasienten Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Et magasin om pasientrettigheter
”Helsetjenesten må bygges rundt pasienten” Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
side
12
Kjenn dine rettigheter Pasientguiden
side
10
Ble ikke hørt Rose Marie Røisland
Bare flaks? side
10
Per Fugelli
side
14
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Mange pasienter kjenner ikke sine
rettigheter godt nok og flere vet ikke hvor de kan få hjelp dersom de får problemer i møte med helse vesen. Målet med dette bilaget er å bedre kunnskapen om rettigheter og hjelpetilbud for pasienter.
Det viktigste for pasienter er
å bli behandlet på en god måte, både menneskelig og medisinsk. Pasienthistorien vi har tatt inn i dette bilaget, viser at det kan gå galt dersom pasienten ikke blir lyttet til og tatt på alvor. Når pasientens fremstilling ikke blir lagt til grunn, kan både diagnose og behandling bli feil. Takk til Rose Marie Røisland som deler sin historie.
For å bedre kvaliteten i helse
vesenet er det viktig at beslutnings takere i helsevesenet engasjerer seg i at pasienter får god behandling. Takk til helseministeren som har gitt et interessant intervju og de 5 helselederne som har deltatt i vår spørsmålsduell.
Jeg vil også rette en spesiell takk
til professor Fugelli som deler sin historie og kommer med viktige innspill for å bedre situasjonen for pasienter.
Takk til alle annonsørene som
har gjort det mulig å gi ut dette bilaget. Ta vare på pasientguiden, den kan komme til nytte siden!
Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening
Når du kjenner til rettighetene dine, står du sterkere i møtet med helsevesenet.
Pasientrettigheter som pasient har du en rekke rettigheter i møte med helsevesenet. Noen av de viktigste er: Rett til vurdering
Dersom du er henvist til sykehus, har du rett til å få vurdert helsetilstanden din innen 30 dager. Sy kehuset skal vurdere hvor alvorlig sykdommen er og mulighetene til å bedre tilstanden med behand ling. Finner de at det er nødvendig med helsehjelp, er du rettighetspasient. Rett til individuell frist
Rettighetspasienter har krav på behandlingen innen en frist som er satt for den enkelte. Dersom fristen ikke holdes, har du rett til behandling på et annet sykehus.
Rett til å medvirke
Pasienter har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Behandlingen skal ikke gjennom føres uten at pasienten har samtykket til den. Rett til å få informasjon
Pasienter har rett til å få informasjon om sykdom og behandling. Informasjonen skal være forståelig og tilpasset den enkelte. Rett til innsyn i egen journal
Fritt sykehusvalg
Pasienter kan selv velge hvilket sykehus de skal undersøkes og behandles på. Dette gjelder for alt som er planlagt helsehjelp. Dersom du er akutt syk, hører du til ditt lokalsykehus.
Pasienter har rett til å få kopi av sin egen journal. Rett til individuell plan
Pasienter som har behov for langvarige og koor dinerte tjenester fra det offentlige har rett til in dividuell plan.
Rett til fornyet vurdering
Pasienter har rett til å få vurdert helsetilstanden sin på nytt av en annen spesialist eller ved et an net sykehus. Fastlegen må sende henvisning om
Postboks 376 Sentrum, 0102 Oslo Tlf. 22 00 74 00 (man–fre 09.30–15.00) Telefaks: 22 33 00 10 post@pasient.no www.pasient.no
2
fornyet vurdering, men pasienten velger selv hvem den skal sendes til.
Rett til å klage
En pasient som mener at pasientrettighetene ikke er oppfylt, har rett til å klage.
Prosjektledelse og salg: Andreas Totland og Thomas Bergstøl · TEKST: Språkfolk · GRAFISK FORM: Daniel Jernberg · FOTO: Thomas Lillebror Finne, Johnny Syversen, tomas@icu.no, Vegard Veberg · TRYKK: Media Norge Trykk AS · DISTRIBUSJON: Dagbladet Magasinet · For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 21 37 70 75 eller e-post: andreas@cmedia.no C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · WWW.CMEDIA.NO
Trygghet • Omsorg • Kvalitet
PLASTIKK KIRURGI & Medisinsk Hudpleie
• Brystkirurgi • Fettsuging • Injeksjonsbehandling • Ansiktskirurgi • Bukplastikk • Brystrekonstruksjon - DIEAP / GAP
Hjalmar Brantingsvei 8, Økern, Oslo tlf 22724200
www.avivahelse.no
Spesialister som lytter og bryr seg Plastisk kirurgi for kvinner og menn
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Helse for folket
Helseportalen helsenorge. no ble lansert i juni 2011, som et svar på behovet for digital og folkelig helseopplysning. Men er portalen folkelig nok? – Helseportalen skal være en kilde til kvalitetssikret informasjon om helse, sykdom og behandling, sier Christine Bergland, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Helsenorge.no er en inngangsportal til informasjon om helse på nett. – Hensikten er å gi pasienter god informasjon, en enklere hverdag og innsyn i egne helseopplysninger, sier Bergland. Per i dag er et begrenset antall tjenester tilgjengelige: Bytte av fastlege, Mine vaksiner og Mine resepter (e-resepter). Med Mine egenandeler, som lanseres i midten av februar, får du oversikt over egenandeler du betaler inn hos lege og på apotek som gir grunnlag for frikort. Målet for portalen er at folk bedre skal ta bedre vare på egen helse. Guro Birkeland i Norsk Pasientforening er positiv til at god og lettlest informasjon om helse blir tilgjengelig for folk flest: – Men det må ikke bli Helsedirektoratets kanal for å påtvinge informasjon på folket. Er dette folkets portal eller helsedirektoratets portal? spør hun retorisk. – For at helseportalen virkelig skal komme til sin rett, og bidra til at folk bedre kan følge opp egen helse, trengs det flere redskaper for interaktivitet. Hun ser frem mot dagen da folk kan lese sin egen journal via helseportalen, sende e-post til fastlegen og raskere få resultat av prøver. – Alt dette er en del av strategiplanen for de neste fem årene, svarer Christine Bergland. – Målgruppen vår er pasientene, og vi vil tilpasse portalen til deres ønsker. Men strenge krav til sikkerhet og personvern medfører at de tekniske løsningene er utfordrende.
4
Mange klager på lange køer, men få benytter seg av muligheten til å bytte sykehus.
Velg en kortere kø Visste du at du kan kutte ventetiden for en gastroskopi med nesten et helt år bare ved å reise til et annet sykehus?
M
ange klager på de lange køene
for å få utført undersøkelser og operasjoner. Men altfor få benytter seg av muligheten til å bytte sykehus.
Bor du i Drammen er det 52 ukers ventetid for en gastroskopi (un dersøkelse av spiserør, mage og tarm) ved Vestre Viken. Men reiser du til Hamar, kan du få det unnagjort på tre uker! En utvalgsundersøkelse utført av Riksrevisjonen i fjor, viser at bare 15 % benytter seg av mulig hetene som ligger i Fritt sykehus valg. Ordningen innebærer at du som pasient selv kan velge hvilket sykehus som skal undersøke eller behandle deg etter at fastlegen har skrevet henvisning: Om du er hen vist til et lokalsykehus, kan du fritt velge å bruke et annet lokalsykehus. – Det kan være mye tid å spare, men altfor få benytter seg av mu
ligheten til å velge, sier Hanne Narbuvold, avdelingsdirektør i Hel sedirektoratet, avdeling statistikk. Guro Birkeland, leder i Norsk Pasientforening mener at ordningen er for dårlig kjent. Birkeland mener mange er skep
tiske til det ukjente og velger derfor å bli ved sitt lokalsykehus. De fore trekker det nære og kjente, fordi det føles tryggere. Men, skal du først opereres, vil du gjerne komme til de beste. Birkeland etterlyser mer in formasjon om kvalitet ved de ulike sykehusene: – Det er vanskelig for pasientene å ta et riktig valg om hvor den beste behandlingen er hvis de ikke har til gang til informasjon om kvalitet. Er kort ventetid et bevis på dårli
gere kvalitet? Narbuvold sier at det
ikke finnes belegg for en slik sam menheng. Hun anbefaler folk å ringe Pasientrådgivertelefonen, en gratis og personlig veiledningstjeneste hvor folk kan få svar på spørsmål og råd om valg av sykehus. På nettsiden frittsykehusvalg.no finnes oversikt over ventetid ved de ulike sykehusene, samt kvalitetsmål som antall korridorpasienter, fore komst av sykehusinfeksjoner og hvor raskt sykehuset sender informasjon tilbake til fastlege.
”Det kan være mye tid å spare.” Hanne Narbuvold
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
– Vi ønsker at alle i Nordlandssykehuset skal ha eierskap til pasient sikkerhet og kvalitet. Barthold Vonen, vise administrerende direktør.
I trygge hender Pasientskader kan unngås med målrettede tiltak. Dette er utgangspunktet for Nordlandssykehusets gjennomgripende og tidlige satsing på en rekke kvalitets- og pasientsikkerhetstiltak – helt fra styret til den enkelte medarbeider. Nordlandssykehuset HF har sykehus i Bodø, Lofoten og Vesterålen. Som Nord-Norges nest største helseforetak er det også en stor utdannings- og forskningsinstitusjon. Barthold Vonen, viseadministrerende direktør ved Nordlandssykehuset, forteller at sykehuset startet dette arbeidet i forkant av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. – Vi ønsket å komme i gang så fort som mulig med å gjøre pasientenes hverdag sikrere og bedre, sier han.
Kan du fortelle litt om hvordan NLSHs ledelse fokuserer på pasientsikkerhet og kvalitet? – Vi ønsker at alle i Nord landssykehuset skal ha eierskap til pasientsikkerhet og kvalitet. Ikke bare de som arbeider i di rekte pasientkontakt, men også
styret og direktører. Derfor er både administrerende di rektør og viseadministrerende direktør direkte engasjert i arbeidet gjennom såkalte ”pa sientsikkerhetsvisitter”. Her møter vi ansatte som fritt tar opp uønskede hendelser eller forhold som kunne ført til uønskede hendelser. Disse til bakemeldingene gjennomgås og forbedringsområder pekes ut, sier Vonen. Styret har også deltatt på stu
diereiser for å kvalifisere seg for oppgaven. Både innenfor pasientsikkerhetsvisitter og sty rets involvering er Nordlands sykehuset blitt et pilot-foretak i den nasjonale kampanjen. I forbindelse med den nasjo
nale pasientsikkerhetskampanjen har man innført systemet Global
Trigger Tool (GTT) som skal hjelpe helsearbeidere å avdekke forekomsten av pasientskader over tid. Hvordan kan slike verktøy bidra til å øke sikkerheten for pasientene? – I Nordlandssykehuset har vi én overordnet pasientsik kerhetsgruppe og sju mindre GTT-team. Alle jobber med å utvikle modeller for måling og forbedring av pasientsikkerhe ten. Arbeidet har allerede pågått i 18 måneder med målinger som er vesentlig utvidet i forhold til de nasjonale kravene. Funnene vi har gjort er meget stabile, og gir oss godt grunnlag for å sette inn direkte pasientrettede for bedringstiltak, hevder Vonen. Nordlandssykehuset gjen
nomfører nå en omfattende opp
læring av personalet gjennom et program de kaller «Kunnskaps basert praksis». – Gjennom egen kunnskap og erfaring bidrar leger, syke pleiere og øvrige ansatte med utvikling av prosedyreverk og rutiner, sier Vonen. – Dessverre finnes det få nasjonale utdanningstilbud innen pasientsikkerhet i dag. Et slikt utdanningsløp er imidlertid blitt vedtatt i sty ringsgruppen for pasientsikker hetskampanjen og vi ser frem til å kunne tilby et slikt program til våre ansatte, avslutter han.
www.nlsh.no postmottak@nlsh.no 75 53 40 00
5
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Hjelp fra Kreftforeningen Hvor får jeg tak i parykk? Kan jeg komme raskere til behandling? Hva skjer med barna mine hvis jeg dør? Spørsmålene kan være like ulike som sykdomshistoriene. Men mange med en kreftdiagnose opplever det samme: En uoverstigelig vegg av uvisshet og spørsmål. FAFO har forsket på kreftpasienters opplevelse og konkludert med at de har ”vanvittig mye å finne ut av”. Det kan være alt fra enkle praktiske spørsmål til mer krevende personlige utfordringer. For alle med en kreftdiagnose og deres pårørende kan det være nyttig å vite: Andre har opplevd dette før deg. – Ikke alle er klar over hvilke rettigheter de har, sier Liv Eli Lundeby, seksjonssjef for levekår og rehabilitering i Kreftforeningen. Hun peker på retten til personlig brukerstyrt assistanse, en mulighet som er ukjent for mange.
Liv Eli Lundeby. – For en kreftrammet småbarnsmor kan enkle praktiske gjøremål bli til uløselige utfordringer. Kanskje kan hun ikke kjøre og hente barna på grunn av sterke medisiner, og heller ikke løfte dem på grunn av fysiske begrensninger. Da kan hun søke om en personlig assistent som kan avlaste henne etter behov. Mange tror dette kun gjelder funksjonshemmede, men det gjelder også alvorlig syke. Behovet skal vurderes av den enkelte kommune. Kreftforeningen kan svare på spørsmål knyttet til: diagnose, behandling, hjelpe apparat og sorgarbeid. For mer informasjon ring Kreftlinjen 800 57338.
6
Pasientguiden Når man blir syk har pasient og pårørende behov for å få vite mest mulig om sykdommen. Mange trenger også å kjenne til hvilke rettigheter man har og hvem man kan kontakte hvis noe går galt. Guiden gir deg oversikt over hvor pasienter kan få gratis bistand. Pasient – og brukerombudet kan hjelpe hvis du har hatt opplevelser i helse- og omsorgstjenesten som du ønsker å ta opp. Det er Pasient – og brukerombud i alle landets fylker. Ombudet arbeider for å ivareta pasient og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Ombudet er et offentlig tilbud som gir råd, veiledning og informasjon om pasient- og brukerrettigheter og kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål og klager. Ombudene kan være konfliktløser og bistå i dialog med tjenestestedene. pasientogbrukerombudet.no
Norsk Pasientforening er en uavhengig organisasjon som bistår pasienter som opplever problemer med helsevesenet. Vi har hovedvekt på kvaliteten i medisinsk og menneskelig behandling i vårt arbeid. Norsk Pasientforening har bred kunnskap om problemer pasienter møter i helsevesenet og arbeider for å løse problemene til beste for pasientene. www. pasient.no Tlf: 220 074 00
Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle som har spørsmål om demens. Her treffer du kvalifisert helsepersonell som gir informasjon om forskning, behandling og omsorg for personer med demens. Tlf.: 815 33 032
Landsforeningen for pårørende i psykiatrien, LPPs rådgivningstelefon for pårørende innen psykisk helse og rus tilbyr rådgivning til egen livssituasjon og kontakten med behandlings- og tjenesteapparatet. De har kompetanse på pårørendes rettigheter og støtter og veileder pårørende i en vanskelig livssituasjon. Tlf.: 22 49 19 22
Norsk Pasientskadeerstatning, NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade pga. svikt i helsevesenet. NPEs servicesenter gir også hjelp og veiledning underveis i saksbehandlingen. www.npe.no Tlf.: 22 99 45 00
Helsenorge, det offentliges helseportal er en kilde til kvalitetssikret informasjon om helse, sykdom og behandling. Helseportalen skal også være en inngangsport til digitale helsetjenester. www.helsenorge.no
Kreftlinjen, Kreftforeningens hjelpetelefon, tar i mot henvendelser fra pasienter og pårørende. Du får kontakt med en som kan lytte, forstå og gi svar. Avhengig av hva du lurer på, kan du få snakke med spesial sykepleiere, jurister og sosionomer. Kreftforeningen har flere hjelpetilbud og kurs for pasienter og pårørende. Tlf.: 800 57338
Fritt Sykehusvalg informerer og veileder pasienter om retten til selv å kunne velge sykehus/behandlingssted. Også leger kan benytte Fritt sykehusvalg. www.frittsykehusvalg.no Tlf.: 800 41 004
HELFO, Helseøkonomiforvaltningen forvalter viktige stønadsordninger for befolkningen. Disse omfatter blant annet utgifter til behandling og legemidler som man kan ha rett til å få dekket etter kapittel Folketrygdloven. Du kan også henvende deg her når fristen for behandling er brutt. www.helfo.no Tlf.: 815 70 030
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons rettighetssenter bistår i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Senterets rådgivere har erfaring innen velferdsrettens område. www. ffo.no Tlf.: 815 56 940
Statens Helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenestene i landet. Pasienter som er blitt feilbehandlet, eller mener det kan være grunn til å kritisere helsepersonells opptreden, kan be helsetilsynet i fylket om å vurdere saken. Saken sendes da til fylkesmannen. www.helsetilsynet.no Tlf.: 21 52 99 00
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Har du fått en pasientskade? Dersom du har opplevd å få en skade etter behandling i helsetjenesten, kan du ha rett til erstatning. Vil du vite mer? Se www.npe.no eller ring oss på 22 99 45 00. Du kan også følge oss på Twitter og Facebook.
Thomas Benestad, advokat.
Benedikte E. Skipperud, advokatfullmektig.
Nils Peter Munch-Møller, advokat.
Katarzyna Mroz, assistent/tolk.
Caroline Heien Gjelsten, advokatfullmektig.
Gøril Karlsen, advokat.
Lang erfaring – kompetent assistanse Mange som har blitt utsatt for personskade er usikre på hvordan de best kan få sin sak hørt og behandlet. Er det mulig å få erstatning? Hvordan går man fram? – Vår erfaring tilsier at de som benytter advokat bistand i personskadesaker oppnår langt høyere erstatning enn de som ikke benytter advokat, sier advokat Thomas Benestad i Advokatfirmaet Salomon Johansen. – Advokater har erfaring i å se etter muligheter, og er trent til å gjennomgå saken systematisk for
å finne ut hvilken erstatning som kan kreves. – Vi er et mellomstort advokatfirma, men det som skiller oss fra de andre er nok at vi alle har bakgrunn fra forsikringsselskaper. Vi vet hvordan systemet fungerer, hvordan partene tenker og jobber. Det er en fordel, understreker han. – Hos oss har vi 16 advokater og fullmektiger, fem med lang erfaring innenfor personskade, sier Benestad. I tillegg har firmaet medisinsk kompetanse, en av advokatene er også fysioterapeut. Slik står vi sterkere når vi skal bistå klientene våre.
Som eksempler på personskade trekker Benestad fram trafikkskader, arbeidsskader, pasientskader, fritidsskader og personer som har lidt skade etter vold. – Vi tilbyr en gratis konsultasjon og under søker om du får dekket advokatutgifter fra forsikringsselskapet eller andre ordninger, før vi setter i gang. Vi fakturerer nesten bare forsikringsselskaper, presiserer Benestad. Veien fra skade til erstatning er tryggere med hjelp fra erfarne advokater.
Advokatfirmaet Salomon Johansen AS Besøksadresse: Tullins gate 2, 0166 OSLO · Postadresse: postboks 7144 St. Olavs plass, 0130 OSLO Tlf.: 22 98 99 40 · faks: 22 98 99 41 · E-post: post@salomon-johansen.no · Web: www.salomon-johansen.no
7
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Spørs
måls
duellen
Best mulig helse for hver helsekrone, er et mål mange i helse-Norge deler. Men hva mener helseledere i ulike posisjoner vi bør prioritere? Vi spurte fem ledere i helse-Norge: 1. Hva er det viktigste for å sikre god pasientbehandling? 2. Hva ser du som den største utfordringen i helse-Norge? 3. Hvordan bør pasienter som opplever problemer i møte med helsevesenet bli ivaretatt?
Hege Gjessing President i Den norske legeforening. 1. Pasientene må oppleve gode møter med behandlere så de føler seg ivaretatt. Vi må ha nok leger med høy faglig kompetanse, og helsevesenet må fungere som en helhet. Her er gode IT-løsninger er en viktig nøkkel. 2. At befolkningen også i fremtiden kan ha høy tillit til den offentlige helsetjenesten. Det krever målrettet investering i kompetanse og utstyr. Vi trenger flere fastleger og spesialister, bedre organisering og kvalitetssikring. 3. Det må settes av nok tid til kommunikasjon med pasienter og pårørende. Tidspress og konflikter må ikke ramme pasientene. Tilsynsfunksjoner kan benyttes for å påpeke og korrigere avvik.
Lær symptomene på hjerneslag – redd liv HUSK: Hvis pasienten kommer raskt til sykehus er sjansene mye større for å unngå skader For de fleste er hjerneslag smertefritt, men skadene kan bli store. Derfor er det viktig at du kjenner symptomene når de oppstår. Symptomene på hjerneslag kommer plutselig og viser seg raskt. Ca. 85 % av alle som får hjerneslag har ett eller flere av de samme symptomene. De mest vanlige symptomene har en huskeregel: FAST
8
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Gunnar Bovim Administrerende direktør i Helse Midt-Norge 1. Dyktige fagfolk. God tillit mellom pasient og behandler. 2. Få til gode prioriteringer der det viktigste får mest oppmerksomhet. Det innebærer å sette ressursene inn der helsetjenesten virkelig kan gjøre en forskjell. 3. Helsetjenesten må erkjenne at feil skjer, og ikke gå i forsvar. Pasientene må kunne forvente at vi erkjenner feil og gjør det vi kan for å rette dem opp.
Mads Gilbert Professor og leder for akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge 1. Tid nok til hver pasient. Oppdatert, kvalitetssikret diagnose og behandling og gode interne kontrollrutiner. Vi må ha nok folk, fokus på fag, kvalitet og kommunikasjon med pasient og familie – ikke bare økonomi. 2. Stadige nedskjæringer, dårlig begrunnede omorganiseringer og manglende politisk folkevalgt styring av helseforetakene. I dag blir styrene håndplukket av helseministeren. De bør ha et flertall av folkevalgte representanter. 3. Folkeskikk, informasjon og åpenhet for selvkritikk. Åpen, forståelig og sannferdig informasjon og en selvkritisk holdning hos helsepersonellet.
Bent Høie (H) Leder Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget 1. God kvalitet på tilbud og tilgjengelighet etter behov. Samlede spesialistmiljø for de kompliserte tjenestene, nært tilgjengelige allmennhelsetjenester og gode systemer for informasjon og kommunikasjon. 2. Det må i større grad bli pasientenes helsevesen og ikke helsevesenets pasienter. Nå skjer for mange feil som medfører skade og dødsfall. 3. Pasienten må bli tatt på alvor og møtt med åpenhet og ærlighet. Ved mistanke om svikt, må pasienter få status som part i egen sak og få innsynsrett og klagerett. Det kan og bør ikke kun være en sak mellom helsepersonell og helsetilsyn.
Eli Gunhild By Forbundsleder Norsk Syke pleierforbund 1. Helsepersonell må ha faglig kompetanse kombinert med evnen til å lytte: Effektiv hjelp ut fra best tilgjengelige kunnskap og samtidig sette pasientens opplevelse av sykdom og behandling i sentrum. 2. Vi må få til konkrete løsninger i overgangene mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Vi skal behandle og samtidig forebygge, men kommer ikke i mål ved å gjøre ”mer av det samme”. Helsepersonell må tenke nytt. 3. Lytte, lytte, lytte. Vi må ta folks opplevelse på alvor, også i de tilfeller hvor vi er uenige i sak. Det er opp til oss alle å forebygge at bekymringer blir til problemer og problemer blir til konflikter og sykdom.
LÆR FAST-REGELEN Gevinster ved rask behandling
F Fjes
Ansiktslammelse
A
Arm
Lammelse i arm
S
Språk
Språkforstyrrelse, finner ikke ord
T
Tale
Taleforstyrrelse, utydelig tale
FAST = Raskt!
Ved å komme raskt til behandling, kan du unngå: · Å bli varig avhengig av tilsyn eller pleie · Varige lammelser i arm og/eller bein · Komplikasjoner som lungebetennelse eller blodpropp i beinet eller lunge · Varige språk-forstyrrelser · Synsforstyrrelser · Endret følelses-messig reaksjon · Nedsatt tempo · Nedsatt konsen-trasjonsevne · Nedsatt utholdenhet
Enkel test
1. Be personen om å smile eller le. 2. Be personen om å løfte begge armene 3. Be personen om å si en enkel setning sammenhengende, f.eks.: Sola skinner i dag. Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring 113!
9
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Når de ikke lytter Helsepersonell skal gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Men hva når de ikke lytter til pasienten?
H
un var 20 år og hadde livet foran seg. Men den siste tiden hadde hun følt seg dårlig. Uforklarlige smerter i halsen og brystet, utslett som kom og gikk. Hun gikk inn og ut av legekontoret, men fikk stadig høre: ”Det er ikke noe feil med deg”. Hun følte seg som en hypokonder. Ved en tilfeldighet tok hun røntgen av lungene, for å sjekke mulige in feksjoner etter en lungebetennelse. Da kom det for dagen: flere svulster i halsen og brystet, den største på størrelse med en knyttneve. Diag nose: lymfekreft, langt fremskreden. Tre år etter strever hun fortsatt med
å komme til krefter. Hun har vært gjennom 17 strålebehandlinger og åtte cellegiftkurer. I mai 2006 til kommer tungpustenhet, hjertebank, økt utmattelse, tranghet og trykk i brystet. Hun hadde også ujevn hjer terytme. Men da hun tar dette opp
med legen, får hun bare beskjed om å slappe av. ”Nå lytter du for mye til kroppen din”, sier han. – Jeg følte at noe var galt, sier Rose Marie Røisland fra Arendal i dag. – Men jeg ble ikke hørt. Etter hvert får hun store smerter i venstre arm. Dette er klassiske symp tomer på hjerteproblemer, men legen mener det er senebetennelse. Hun føler seg tungpustet, har unormalt kraftig hjertebank og kvelningsfornemmel ser. Hun blir ikke utredet videre. Føler seg som en kasteball i systemet. På det verste går hun til lege 2–3 ganger i uken, uten resultat. Til slutt blir hun så syk at hun må
på legevakten og blir akuttinnlagt. Ved en ny tilfeldighet kommer hun på kontroll hos en hjertelege. Han oppdager arr på hjertet hennes, et tydelig tegn på at hun har hatt et hjer teinfarkt, kanskje opptil flere. Fordi
dette ikke er blitt behandlet, har hun utviklet hjertesvikt. Nå er lungene i ferd med å fylles med vann. Det er derfor hun har pusteproblemer. – Jeg ble overhodet ikke tatt på alvor. Hjerteproblemer er en kjent bi virkning ved strålebehandling. Men det at jeg var ung, ble brukt mot meg. Legene trodde ikke at det kunne væ re noe galt med hjertet mitt. De sjek ket meg for senebetennelse og astma, men ikke for hjerteproblemer. Nå er hun 29 år, og må leve med kronisk hjertesvikt. Det innebærer medisinsk behandling og jevnlige kontroller for resten av livet. I 2010 konkluderte Pasientskadenemnda med at hjertesvikten kunne vært forhindret. – Jeg skulle ønske legene hadde lyttet til meg da jeg fortalte om pla gene mine, sier Rose Marie.
– Jeg skulle ønske legene hadde lyttet til meg da jeg fortalte om plagene mine, sier Rose Marie Røisland.
David mot Goliat Da hun fikk avslaget fra Pasientskadeerstatningen orket ikke Rose Marie Røisland å kjempe videre. Norsk Pasientforening anket avslaget. Nå er hun tilkjent 1,7 millioner i erstatning. Etter kreftbehandling og mang elfull oppfølging, fikk hun kronisk hjertesvikt (se hovedsak). Utmattet av sykdom og motgang, ville hun bare gi opp da avslaget kom fra Pasientskadeerstatningen. Etter at en pasientrådgiver satte seg grundig inn i saken, forsto Pa sientforeningen alvoret. – Jeg kjente til at strålebehandling øker risikoen for hjertekomplikasjoner og fant at Radiumhospitalet hadde gjort sykehuset oppmerksom på den ne faren i epikrise. Tove Hanche Olsen fikk ballen til å rulle.
10
Ingen tenkte imidlertid på at en 23
åring kunne få hjerteproblemer. Jeg
vurderte dette som en alvorlig svikt fra helsevesenets side, sier rådgiver Tove Hanche-Olsen. – I tillegg forelå det mangelfull dokumentasjon. Ikke minst var det en rent menneskelig svikt da pasienten ikke ble tatt på alvor. Med Pasientforeningen på saken,
begynte ballen å rullle. De innhentet ny dokumentasjon, avdekket svikt i flere ledd og klaget på vedtaket. – De satte himmel og jord i beve gelse. Mest av alt var de en lyttende støttespiller da jeg trengte det som mest, sier Røisland. En erstatningssak kan være en
”Jeg vurderte dette som en alvorlig svikt fra helsevesenets side.” stor belastning for en som allerede er preget av sykdom og behandlings bivirkninger. I Røislands tilfelle tok det tre og et halvt år før saken ble en delig avgjort i Pasientskadenemnda. – En skal være frisk for å tåle å være syk. Jeg følte meg som David mot Goliat, og hadde aldri klart det alene, sier hun, og kan ikke få full rost Pasientforeningen for støtten. – Det de gjorde for meg har sikret framtiden min.
Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Ar-
www.revmatiker.no
Illustrasjonsfoto
VIL DU SNAKKE MED NOEN OM KREFT? eller chat med oss på www.kreftforeningen.no Vi kan veilede deg slik at du føler deg bedre i stand til å mestre endringene i livet enten du er kreftsyk eller pårørende.
> kreftforeningen.no
Ring 800 57338 (800 KREFT)
> Hva skjer med følelser og familieliv? > Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske virkningene bli? > Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Nøytral part I den senere tid har det vært stort mediefokus på hva som blir gjort for å redusere antallet pasientskader ved norske sykehus. Hvilke rettigheter og muligheter har man som pasient hvis uhellet er ute? Pasientskadenemda er et av flere offentlige orga ner til hjelp for pasienter som mener de er påført skade ved sykehus her i landet. Direktør RoseMarie Christiansen i PSN forteller om deres rolle i helsevesenet. Hvilke type saker er det PSN behandler? – Vi behandler klage saker både fra offentlig og privat helsesektor. Der hvor pasienter mener Rose-Marie Christiansen at de har vært utsatt for direktør i PSN. feilbehandling, herun der mangel på behandling, diagnose eller lignende, kan de i første omgang fremsette krav om erstatning overfor NPE. Dersom de er uenige i NPEs avgjørelse, kan saken klages videre til oss. Hvordan jobber PSN for å ivareta pasientsikkerheten og pasienters rettigheter? – Utgangspunktet er at PSN ikke har egeninteresse i sakenes utfall. Vi er dessuten svært opptatt av at like til feller behandles likt. Samtlige vedtak blir lagt ut på Lov data i anonymisert form – åpenhet om hva vi driver med er helt sentralt i dagens samfunn! Vi er i tillegg opptatt av holdningsskapende arbeid internt i PSN og en av våre grunnholdninger er at pasienter, og andre, skal behandles med respekt, sier Christiansen. Hva bør man som pasient gjøre hvis man mener man har blitt utsatt for feilbehandling i helsevesenet? – Man bør vurdere følgende: Har jeg lidt et økonomisk tap pga. den feilbehandlingen jeg mener jeg er blitt utsatt for? Hvis svaret på dette er ja, bør man absolutt framsette et krav om erstatning overfor NPE, avslutter Christiansen.
Avhengig av hva du lurer på, kan du få snakke med spesialsykepleiere, jurister og sosionomer, som kan lytte, forstå og gi svar. Alle har taushetsplikt og du kan velge å være anonym. Du trenger ikke å ha et konkret spørsmål. Kanskje trenger du bare noen å snakke med? Tjenesten er gratis fra fasttelefon. www.pasientskadenemda.no post@pasientskadenemnda.no 22 9 9 36 30
Åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 Torsdag og fredag: kl. 0900–1500
njen-115x145-feb12.indd 1
11 2/10/2012 3:37:28 PM
Morten Finckenhagen, spesialist i allmennmedisin og seniorrådgiver i sekretariatet.
Bedre helse tjenester til pasienten For å bedre sikkerheten for pasienter i Norge lanserte helseministeren i fjor kampanjen «I trygge hender». Kampanjen skal bidra til at du som pasient mottar bedre helsetjenester. Helsetjenesten er til for å forebygge og behandle sykdom – og redde liv. Men av og til skjer noe som ikke skal skje: At en pasient blir skadet etter å ha vært til behandling eller utredning i helsetjenesten. I følge spesialist i allmennmedisin og seniorrådgiver i sekretariatet, Morten Finckenhagen, er det avgjørende at pasientenes opplevelser kommer fram i lyset og at pasientene blir bevisste på hva de selv kan bidra med for å få trygg og sikker behandling: – Vi oppfordrer blant annet pasientene til å spørre fastlegen sin om en oppdatert medisinliste. Har du kunnskap om din egen situasjon, hjelper du ikke bare seg selv, du hjelper også de som behandler deg til å gjøre en god jobb. Alle pasienter bør bære med seg en oppdatert medisinliste – slik de gjør med førerkortet, sier han. • Pasientsikkerhets kampanjen startet i 2011 og avsluttes i 2013 • Målet er å redusere antall pasientskader og bedre pasientsikkerheten
12
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener pasienter som opplever mangler må møtes med respekt, åpenhet, ærlige svar og en unnskyldning.
Helsetjenesten må bygges rundt pasienten Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener samhandlingen mellom sykehus og kommunehelse tjeneste ikke har vært god nok. Det har særlig gått utover mennesker med langvarig sykdom.
viktig å sikre at tilgangen til helseog omsorgstjenester ikke skal være avhengig av den enkeltes kunnskap og ressurser.
Hva er de viktigste kravene for å kunne si at vi har ”kvalitet” i helsetjenesten? – Gode behandlingsresultater. At folk overlever alvorlig sykdom, hvor dan pasienter føler seg ivaretatt når de møter helsetjenesten og at vi blir lyttet til og sett når vi er syke og sårbare.
Hva bør pasienter og pårørende gjøre som opplever at behandlingen ikke har vært god nok? – Pasienter som opplever mangler må møtes med respekt og åpenhet. Ofte er ærlige svar og en unnskyldning det viktigste kravet fra pasienter og pårø rende. I tillegg må man forvisse seg om at man lærer av feil og at de som har krav på det får den nødvendige oppreisning og erstatning.
Hvilke sider av dagens helsevesen har størst forbedringspotensial og hvordan vil pasientene merke en slik kvalitetshevning? – Infeksjoner er et område som er årsak til mye skade og hvor det er mulig å bli bedre. Jeg tror pasien tene vil merke at de vil få mer infor masjon om kvaliteten i sykehusene fremover. Vi kommer til å måle mer og offentliggjøre kvalitetsdata. Det er avgjørende for å vise fremgang og hvor vi må sette inn innsatsen. Hva bør man som pasient eller pårørende selv gjøre for å unngå at noe går galt i behandlingen, og hva kan helsetjenesten gjøre for å tilrettelegge for oppfølging av egen helse? – Pasienter og pårørende skal føle seg trygge på at de får trygg og god behandling. Det er helsetjenestens ansvar. Pasienter må gi beskjed der som de føler noe er galt. Helsetje nesten må ta bekymringer på alvor.
Pasienter må si fra om de ikke forstår og helsepersonell må ta ansvar for at informasjon blir gitt på en måte som blir forstått. Hvordan kan helsetjenesten lære av feil som blir begått? – Jeg lanserte en egne pasientsik kerhetskampanje i fjor som heter ”I trygge hender”. Ulike deler av hel setjenesten jobbet målrettet for å re dusere feil og analysert hvor feilene oppstår. Det har gitt oss et grunnlag for forbedringsarbeid. Åpenhet ska per tillit og bidrar til at samme feil ikke gjøres igjen. ”Pasienter må si fra om de ikke forstår og helsepersonell må ta ansvar for at infor masjon blir gitt på en sånn måte at den også blir forstått.”
Hva mener du bør ligge i begrepet lydhørhet overfor pasienten? – At pasienten skal ha en aktiv rolle i behandlingen. Tjenestene skal være tilpasset pasientenes behov og sikre dem medbestemmelse og innflytelse. I en kommende stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet vil jeg legge vekt på at pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig er det
Hva ser du som de største utfordringene i overføringen av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten? – Det har ikke vært nok samhand ling mellom sykehus og kommune helsetjeneste. Særlig gjelder dette for pasienter som har langvarig sykdom og har behov for hjelp fra ulike de ler av helsetjenesten, for eksempel kronikere. Samhandlingsreformen har en rekke tiltak for å få til samar beid på tvers av nivåer, sektorer og yrker. Vi innfører en ordning med pasientkoordinatorer som kan bistå de som trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten. Vi må skape en helsetjeneste som bygges rundt pa sienten, heller enn at pasienten skal måtte forholde seg til en rekke aktø rer. Reformen skal innføres gradvis. Arbeidet vi har satt i gang i 2012 er starten på en langsiktig omstilling.
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Martina Hansens Hospital er et spesialsykehus for elektiv ortopedisk kirurgi, revmakirurgi og revmatologi. Sykehuset opererer ca 4500 pasienter hvert år noe som utgjør ca 10% av den elektive ortopedien i Helse Sør-Øst. Revmatologisk avdeling er en av landets største. Besøksadresse: Dønskiveien 8, Gjettum – tlf: 06780
Er du eller en av dine kreftsyk? Livshjelpsenteret ved Hospice Lovisenberg tilbyr lindrende behandling ved: Lindrende team, Poliklinikk, Dagbehandling og Mestringskurs Henvisning fra lege. Geitmyrsveien 45A, 0455 Oslo · www.LDS.no Kontakt oss gjerne på tlf 23 22 51 50
Som pårørende kan du hjelpe De fleste av oss er på et eller annet tidspunkt pårørende, når en av våre nærmeste blir syk. Som pårørende kan du hjelpe og støtte den syke, i det omfang pasienten ønsker. Og du kan være med å bidra til at det ikke skjer noe galt i møte med helse- og omsorgstjenestene. Disse rådene kan være nyttige for deg som pårørende • Bli med til legen, på sykehuset osv. og vær en støtte. Sammen kan dere bedre huske og forstå. Skriv gjerne stikkord underveis. • Spør, hvis det er tvil, hvis dere er bekymret eller trenger å vite mer. • Ha kontroll på medisinen. Skriv gjerne en liste og ta den med til legen, og husk reseptfrie medisiner og naturmedisiner også.
Hvis det ikke går som det skal, kan du klage Får du ikke hjelpen eller tjenestene du har krav på, eller får du en annen type hjelp enn du selv mener du trenger? Mener du at kvaliteten på hjelpen er dårlig? Dette kan pasienten, pårørende med fullmakt eller pårørende til avdøde ta opp med personellet som står for behandlingen. Det kan klages til Fylkesmannen i fylket (tidligere Helsetilsynet i fylket) hvis pasienten mener at rett til helsehjelp eller andre rettigheter ikke blir oppfylt. Pasienten kan også be Fylkesmannen vurdere om helselovgivningen er brutt. Dette kan danne grunnlag for tilsynssak mot helsepersonellet eller virksomheten.
Har du liste over medisinene dine? Nasjonal pasientsikkerhetskampanje har som mål å redusere pasientskader i Norge. En medisinliste forebygger feil og misforståelser. Den gir trygghet for deg og de som behandler deg.
• Be fastlegen din skrive ut en liste over medisiner du bruker og husk å oppdatere den
• Oppbevar listen i lommeboken eller vesken • Vis fram listen hver gang du oppsøker lege og når du henter medisiner på apoteket
13
tips til pasienten Hva du selv, som pasient, kan gjøre for å sikre best mulig behandling. Informer om deg selv · Hvilke plager du har. · Tidligere sykdommer. · Medisiner du tar.
Spør til du forstår
· Når du er bekymret for noe. · Hvis du er usikker på om du har forstått informasjonen. · Noter det du bør huske.
Pårørende kan hjelpe deg
· Med å huske detaljer. · Med å tale din sak.
Sjekk at du får riktig medisin
· At du vet hvorfor og hvordan du skal ta den. · Hvilken virkning og bivirkning den har.
Få kunnskap om hva som feiler deg
· Lær om diagnosen. · Gjør deg kjent med hva behandlingen innebærer.
Finn ut hva som skal skje videre
· Om du bør ta noen forholdsregler. · Hva slags oppfølging du skal ha. · Hvem som er ansvarlig for oppfølgingen.
Helsedirektoratets nettsider er en god ressurs for deg som pasient. Blant annet finner du en oversikt over innholdet i pasient- og bruker rettighetsloven. Loven gir pasienten rettigheter overfor helse- og omsorgs tjenesten. Mer informasjon finner du på: helsedirektoratet.no
14
– Professor eller pasient, vi er alle bare mennesker på denne jorda, sier sosialmedisineren og kreftpasienten Per Fugelli.
Krever sin egen lege Det første året etter at Per Fugelli fikk diganosen kreft, delte 37 leger ansvaret for behandlingen. Det må bli et høyrøstet krav fra pasienter i spesialhelsetjenesten at de skal få sin egen lege.
I
2010 kom professor og sosialme
disiner Per Fugelli med boken “Døden skal vi danse” hvor han deler erfaringene rundt det å bli en pasient etter å ha fått en kreftdiagnose. – Blir man syk idag, møtes man av en stim av engangsleger. I det første året etter at jeg fikk diagnosen, var 37 leger involvert i behandlingen min. Det er en stor ekstrabelastning. Som pasient ønsker jeg én hoved lege, sier Fugelli. – Jeg forventer selvfølgelig ikke å se den samme legen hver gang, men trenger å vite at noen har ansvaret for meg. At det ikke er slik i dag mener han er en svaket som skaper mye uro og en viktig årsak til rot og ineffektivitet Fugelli mener vi har for lett for å
dømme mennesker utfra diagnosen deres. – Plutselig snakket folk til meg med fløyelsblikk og medfølende stemme. Det førte til et voldsomt fall i selvbildet.
Han mener vi må anstrenge oss mer
for å møte hverandre som mennesker og ikke som diagnoser.
Fugelli mener pasientidentitete nen er tveegget. På den ene siden gir den en fellesskapsfølelse og setter et navn på ting en sliter med. Samtidig kan den bli en unnskyldning for å melde seg ut. Han tror mange kunne ha godt av å motarbeide pasientiden titeten sin litt mer – eller snu litt på den. – Syke mennesker bør gjøre seg gjeldende på en krigersk måte. De har lært noe om hva som er vik tig i livet, om sosiale humanistiske verdier, egenskaper vi trenger for å skape det gode samfunn, sier Fugelli. Fugelli mener jakten på “hvorfor”
er en urdrift. I tidligere tider fant man trygghet i at det er en “ Guds mening med alt”. I dagens gudløse samfunn har vi forflyttet spørsmålet om Gud inn i helsen – kroppen er vårt tempel. Om vi bare holder tempelet rent, kan vi være Gud over vår egen kropp.
– Vi dyrker styrke mens følelsen av svakhet gir oss selvforakt. Rammes vi av livsstilssykdommer har vi skitnet til noe hellig og føler skam, sier han. Han mener troen på viljens makt
over biologien sår en forestilling om at det som rammer oss er vår egen skyld. – Den overdrevne troen på posi tiv tenkning som vi blir forført inn i, ideen om at bare man mobiliserer alle krefter så kan man bli frisk – byr meg imot. Når røveren som heter dø den kommer likevel, så føler vi oss rett og slett lurt. En sunn livsstil kan bare hjelpe deg et stykke på veien. Til syvende og sist handler det mest om flaks el ler uflaks, sier Per Fugelli.
”Den jævla overdrevne troen på positiv tenkning som vi blir forført inn i – ideen om at bare man mobiliserer alle krefter så kan man bli frisk – den byr meg sånn imot.”
Per Fugelli
Hele magsinet er en annonse fra Norsk Pasientforening
Det er avgjørende at pasienter er informert om sin helsetilstand og om planlagt behandling. Pasientog brukerombudet støtter pasienter og pårørende med råd, informasjon og veiledning om pasientrettigheter.
Pasienten i fokus
Flere en 14.000 personer henvendte seg til pasient- og brukerombudene i 2011. – Dette betyr to ting,
sier Anne-Lise Kristensen, Helse- og sosia lombud i Oslo*: Anne-Lise Flere vet at de Kristensen. kan henvende seg til oss og flere er opptatt av å ivareta sine rettigheter. Helseog omsorgtjenesten bør være glad for klagene. De gir anled ning til å se på egen praksis, be dre den og styrke arbeidet med å forhindre uheldige hendelser. – Det er avgjørende at pasienter
er informert om sin helsetilstand og om planlagt behandling, sier Odd Arvid Ryan, pasient- og brukerombud i Troms.
– Pasientene må få tilbud om kopi av henvis ninger, epikrise og journal. Det te gir pasienten Odd Arvid reell medvirk Ryan. ningsrett og bidrar til at pasienten selv kan ivareta sine interesser på en be dre måte. Her har helsetjenesten en vei å gå. Pasient- og brukerombudet er der for å støtte pasienter og pårørende når de trenger råd, veiledning og informasjon om pasientrettigheter. – Vi kan blant annet bistå med å videreformidle spørs mål, formulere klager og delta
Pasient- og brukerombudet: arbeider for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. er administrativt knyttet til Helsedirektoratet. utøver sin virksomhet selvstendig og uavhengig.
på møter, sier Anne-Lene Egeland Arne sen, pasient- og brukerombud i Buskerud. Som Anne-Lene et selvstend ig Egeland og uavhengig. Arnesen. nsers får utøvet sin medvirkningsrett og legge til rette for at pasienten selv kan ivareta sine. – Det skal være enkelt å kon takte oss. Hvert fylke har sitt ombud og kontaktinformasjonen finner du på ombudets nettsider. Bistanden er gratis, sier hun.
glemt? Da kan du kontakte oss, sier Arnesen. De er alle enige i at flere burde benytte sin klagerett i kommunene. Erfaringen viser at klager fører fram og fører til økt kvalitet i tjenestene. – Vi kan pasient- og bruker rettigheter og vil gjerne bistå deg, avslutter de unisont. * Pasient- og brukerombudsordningen i Oslo utøves av Helse- og sosialombudet, som i tillegg til kommunale helse- og omsorgstjenester også har NAV sosialtjenesten og barnevernet i sitt mandat.
– Har du spørsmål om syke
hjemsplass, venter du lenge på behandling, frykter du at du er
www.pasientombudet.no
Har du spørsmål eller opplevelser du vil ta opp – ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Finnmark: 78 41 72 40 Aust-Agder: 37 01 74 91 Troms: 77 64 24 33 Telemark: 35 54 41 70 Nordland: 75 54 79 10 Vestfold: 33 34 77 90 Nord-Trøndelag: 74 11 14 60 Buskerud: 32 26 66 00 Sør-Trøndelag: 73 89 78 00 Østfold: 69 20 90 90 Møre- og Romsdal: 71 57 09 00 Akershus: 22 93 80 90 Sogn- og Fjordane: 902 46 678 Hedmark/Oppland: 62 55 14 90/61 13 29 44 Rogaland: 953 35 050 Oslo: 23 13 90 20 Vest-Agder: 38 17 69 20
15
1 av 3 kvinner dør av hjerte- og karsykdom! Svært få kvinner er klar over at hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken blant kvinner i Norge. Støtt kvinnehjertet! Ved å kjøpe Hjertepins hos Apotek 1 eller Meny eller på www.hjertelighilsen.no
Ditt hjerte – ditt liv Vi støtter kampanjen fordi vi vet at økt forskning kan redde liv:
Mer informasjon finner du på www.hjertelighilsen.no Farbe/colour: PANTONE 288 CV