Fra Colombia til paralangrenn

C o l o p l a s t ® A K T I V I T E T S S T I P E N D 2 0 2 0

Indira Milena er en målbevisst dame som først i voksen alder oppdaget hvor viktig idretten er for henne.Hun trener hardt for å få en plass på landslaget i paralangrenn.

Indira Milena er født i Colombia, og ble adoptert 6 år gammel, hun kom til et lite sted på Vestlandet. – Det var uvant å komme til Norge, klimaet var helt annerledes enn det jeg var vant til. Kulturen og ikke minst språket var vanskelig i starten, forteller Indira. – Jeg var mye frustrert og sinna, det var jo ingen som forsto meg, og jeg forsto heller ikke hva de sa, fortsetter hun. Jeg var ikke vant til å spise mer enn én gang om dagen, og vi spiste alt vi fikk siden vi ikke visste når vi ville få neste måltid. Jeg brukte tid på å venne meg til at jeg ikke trengte å stjele mat for å sikre meg, sier hun.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk vokse opp i Norge, jeg ser jo nå hvor bra det er i forhold til helsevesenet og all hjelp jeg har fått. Da jeg kom til Norge krabbet jeg bare, og det var først etter at jeg kom til Norge de fant ut at jeg er født med ryggmargsbrokk. Brokket er ikke så tydelig og jeg lærte meg å gå da jeg var åtte år, jeg brukte skinner på beinet til jeg ble tyve år. Jeg brukte også krykker lenge, men nå bruker jeg rullestolen mer, mange år med stahet har gitt meg litt vonde skuldre og slitasjer, forteller hun.

AKTIVITETSSTIPEND

Indira søkte i desember om Coloplast Aktivitetsstipend. Søknaden fortalte oss i Coloplast om ei jente med mye pågangsmot og viljestyrke. Hun vil satse på Paralangrenn i form av pigging, og ønsket hjelp for å kunne delta på samlinger som kunne styrke hennes muligheter for en plass på rekruttlaget. Vedlagt var det også et bilde hvor Indira smiler om kapp med solen, så søknaden sammen med bildet gjorde at valget ble lett for juryen. Vi gleder oss til følge Indira videre fremover også.

MÅLBEVISST

Indira er målbevisst og ved siden av jobben som støttekontakt er hun engasjert som frivillig på Haukeland Univeristetssykehus.

Indira legger ned mye tid på trening, selv om hun ikke var så aktiv i oppveksten. Det var ikke så mange tilbud innen idrett for de med funksjonsnedsettelse der hun bodde, og hun følte ofte at de var redde for å skade henne i gymtimene på skolen, så da ble hun ikke så aktiv der heller.

Som ung voksen prøvde hun ulike idretter, blant annet paraishockey og pigging. Etter at hun for to år siden deltok på Ridderrennet på Beitostølen ble målene raskt satt. Hun ville satse på langrenn, for hun er glad i å stake og bruke kroppen på den måten.

DRØMMER SATT PÅ VENT

Denne vinteren var målene tydelige, hun ville kvalifisere seg gjennom deltagelse på World Cup-renn og i NM til å bli med på rekruttlaget. Det ble deltagelse i Word- Cup og NM, men ridderuka og WorldCup runden i Østersund i mars ble avlyst. Den nye situasjonen med korona, satte en stopper for en fin avslutning på sesongen.

– Målet er nå å satse fullt mot vintersesongen 2020/21, også er det et håp om en gang å kunne delta i Paralympics, sier hun forsiktig. – Det er lov å drømme, fortsetter hun.

TRENING I EN ANNERLEDES TID

Selv om vinteren ikke ble som planlagt, har hun ikke gitt opp treningen. – Det er klart det er litt vanskeligere å holde motivasjonen oppe hver dag, og litt vanskelig å omstille seg. Vi er vant til å trene sammen og ha andre rundt oss, men vi har fått mange fine øvelser fra Olympiatoppen og har felles treninger via Skype, så det er mulig, sier hun.

Jeg avslutter samtalen med å spørre, «Hvem er Indira?» – Jeg ser på meg selv som ei jente med godt humør og mye pågangsmot, sier hun forsiktig. – Det har vært tøffe dager og jeg har i perioder slitt mentalt med å finne meg selv, men da er treningen utrolig viktig. Den gjør noe med deg, sier hun som en avslutning.

Jeg ser i hvert fall frem til å følge Indira videre i hennes trening, og ser frem til at vi kan treffes når situasjonen i Norge er litt mer normal igjen.

Smiler og er fornøyd med innsatsen