Når livet tar en vending du ikke har bedt om

Å få en kronisk sykdom vil ofte oppleves som et sjokk. Kanskje du hadde mistanke om at det var noe, og er «glad» for å ha fått en diagnose, og dermed mulighet til å få hjelp. Men uansett om man er litt forberedt eller ikke – det er vanskelig å takle at livet har tatt en vending som du ikke har bedt om.

TEKST: ASTRID MOE EIKREM FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Å få en kronisk sykdom vil ofte oppleves som et sjokk. Kanskje du hadde mistanke om at det var noe, og er «glad» for å ha fått en diagnose, og dermed mulighet til å få hjelp. Men uansett om man er litt forberedt eller ikke – det er vanskelig å takle at livet har tatt en vending som du ikke har bedt om.

Livet er ikke for nybegynnere og pyser sies det. Og det vil nok stemme for de aller fleste av oss at livet en gang eller flere gir oss en uventet «kilevink». Å miste jobben, samlivsbrudd, dødsfall, egen eller andre næres sykdom og andre uventede endringer i omgivelser og rammebetingelser kommer vi alle oppleve på en eller annen måte, før eller siden.

Å FÅ EN DIAGNOSE OG EN KRONISK SYKDOM

For 12 år siden fikk jeg selv diagnosen MS. For meg kom det så og si ut av det blå, selv om jeg kanskje burde merket noen forvarsler. Jeg hadde en veldig stressende periode på jobben, og det hadde vært stress en god stund. På en jobbreise, midt i en viktig jobbmiddag, opplevde jeg å bli nummen og miste følelsen i hele venstre side av kroppen. Jeg ble veldig engstelig, og tenkte det kunne være en begynnende blodpropp eller slag. Jeg tok kontakt med legen da jeg kom hjem, og ble sendt rett på sykehuset. Dagen etter fikk jeg beskjed om at «du har jo MS, du» av en sykepleier som var innom rommet. MS? Hva er det tenkte jeg? Jeg visste nesten ingenting om den sykdommen, men det første jeg tenkte var «nå er det rullestol neste».

HANDLINGSLAMMET

Jeg husker den første tiden etter diagnosen som veldig tøff og bekymringsfylt. Jeg googlet og leste alt jeg kunne finne om sykdommen; prognoser, behandling og mangel på sådan. Hodet var fylt med spørsmål som kvernet uten stans: Hvordan vil sykdommen utvikle seg? Kan jeg fortsette å jobbe som før? Og i tilfelle ikke, hva skal jeg da gjøre? Blir jeg handicappet eller ufør? Hva med mannen min og barna våre – hvordan vil dette påvirke livet vårt?

Jeg følte meg helt handlingslammet. Fokuset var 100% av tiden på problemet og hvor håpløst dette var. Det var veldig vanskelig å tenke positivt og konstruktivt midt oppe i det hele. Jeg tror dette er en naturlig reaksjon på en sjokkerende endring. Jeg trengte litt tid til å fordøye min nye situasjon før jeg klarte å flytte fokus og prøve å bli konstruktiv. Det føltes som en sorg det at jeg ikke lenger var like frisk og rask som før, å måtte skrinlegge fremtidsplaner og ambisjoner, og å finne ut «hvem er jeg nå?» – når jeg hadde fått en uønsket sykdom ombord.

Det første året med sykdom føltes som en nedadgående spiral. Jeg hadde flere attakker på rad, og måtte innse at jeg ikke fikk til det jeg pleide å gjøre. Jeg var delvis sykmeldt og måtte delegere mer og mer av arbeidsoppgavene mine. Men på et tidspunkt nådde jeg det punktet at jeg kjente at jeg måtte ta noen valg. Jeg innså at jeg ikke kunne fortsette i den samme stillingen som jeg hadde.

Det å på en måte akseptere situasjonen, at rammebetingelsene var forandret – det snudde alt for meg. Jeg begynte å se på de tingene jeg kunne gjøre noe med, og litt etter litt kom jeg over i et mer konstruktivt spor.

For meg ble modellen "Circle of Influence" av den amerikanske forfatteren Steven R. Covey et godt verktøy. Modellen er veldig bevisstgjørende og nyttig for å få oversikt over situasjonen og endre fokus. Dette var til stor hjelp for meg.

Å AKSEPTERE SITUASJONEN ER IKKE DET SAMME SOM Å LIKE DET

Du har kanskje fått høre at det er viktig at du aksepterer sykdommen din for å komme videre. Det høres veldig enkelt ut, men det kan føles helt feil! Hvordan og hvorfor skal jeg akseptere noe som gir meg smerter, dårligere livskvalitet og som stjeler muligheter fra meg? Men å akseptere vil i denne sammenhengen ikke være det samme som å like det, sette pris på det, godkjenne det. Det handler om å akseptere rammebetingelsene for livet med kronisk sykdom, slik at du kan påvirke livet ditt og konsekvensene av sykdommen på best mulig måte. Og det handler om å akseptere deg selv som har en sykdom.

Da jeg fikk MS føltes det som om min “circle of concern” var veldig stor – fylt opp av bekymring om sykdommen. Hvordan vil det gå med jobben min? Hvor dårlig blir jeg?

Min “circle of influence” var tilsvarende liten. Jeg følte meg totalt handlingslammet av å ha fått en kronisk sykdom. Jeg hadde lagt MS´en inn i circle of influence og bekymret meg natt og dag over situasjonen min og hva jeg kunne gjøre – eller snarere – hva jeg ikke kunne gjøre med den.

For meg ble det et personlig vendepunkt da jeg innså at jeg ikke kommer til å klare å fjerne eller kurere sykdommen – det lå utenfor mitt handlingsrom.

Jeg tegnet opp skjemaet på nytt, og skrev MS utenfor påvirkningssirkelen. Dermed flyttet jeg fokus bort fra det jeg ikke kunne få gjort noe med; faktumet at jeg hadde fått en kronisk sykdom, over på hvordan jeg kunne gjøre livet mitt best mulig med denne rammebetingelsen.

Jeg aksepterte at sykdommen er der, og la den på en måte utenfor meg selv og mitt ansvarsområde. Jeg kunne ta ansvaret for hvordan jeg håndterer konsekvensene av sykdommen, og dermed fokusere på hvordan jeg kunne leve best mulig med den.

Hvilke ting kunne jeg gjøre noe med? Jeg kunne tak i jobbsituasjonen min. Jeg kunne begynne å ta mer hensyn til helsa med hensyn til kosthold, hvile og trening. Og jeg kunne jobbe med det mentale – altså hvordan jeg forholdt meg til min nye situasjon.

JOBB:

Jeg avtalte møte med sjefen for å diskutere muligheter. Jeg ringte en advokat i fagforeningen min for å få vite mine rettigheter. Jeg avtalte et møte med NAV og arbeidsgiver for tilrettelegging og muligheter. Jeg begynte å orientere meg i forhold til videreutdanning.

Jeg fikk mulighet til å videreutdanne meg til coach og personlig trener, og driver i dag mitt eget selskap hvor jeg jobber med å motivere andre til fysisk og mental trening.

HELSE:

Jeg var i dårlig form også før jeg fikk MS, og med legens sterke råd om å begynne å trene, fikk jeg et spark bak. Jeg begynte å jogge, gjorde avtaler med en treningsvenninne, meldte meg på den korteste distansen på Holmenkollstafetten.

Jeg lagde en handlingsplan med bittesmå mål og korte delmål som var lette å få til. For hvert lite steg jeg tok, hvert tiltak jeg fikk til, fikk jeg en god mestringsfølelse. “Jeg gjør noe bra for meg selv. Jeg har ikke kontroll over hvordan sykdommen utvikler seg, men jeg tar ansvar for hvordan jeg har det med sykdommen.”

Å flytte oppmerksomheten og fokus bort fra det jeg ikke kunne påvirke til det jeg hadde innflytelse på, gjorde at jeg følte at handlingsrommet mitt økte, og at min Circle of influence vokste.

Jeg tok tak i situasjonen og la fokus på det jeg kunne påvirke. Jeg fikk mulighet til å videreutdanne meg til coach og personlig trener, og driver i dag mitt eget selskap hvor jeg jobber med å motivere andre til fysisk og mental trening. Og at jeg begynte å trene og ta vare på helsa mi gjør at jeg er i bedre form nå enn før jeg fikk MS. Så jeg opplever at uønskede endringer og kriser helt klart kan bringe nye og positive muligheter med seg.

Er du interessert å komme i kontakt med Astrid for coaching, personlig trening eller for foredrag? Ta kontakt på tlf 93200172, e-post: astrid@heiledeg.no eller heiledeg.no