Stolt av mitt valg – Thomas Olafsen

– Stolt av MITT VALG

Etter flere år med hyppige dobesøk, smerter, vekttap og blod i avføringen, valgte Thomas Olafsen å kvitte seg med tykktarmen. Det ble slutten på et liv med mye medisiner og konstant dojakt.

TEKST: HILDE CHRISTIE WRIGHT FOTO: JESPER OLSEN

Thomas Olafsen (37) tar oss vel imot hjemme i Lier, utenfor Drammen. Det røde huset ligger landlig til, med jorder på alle kanter - en idéell plassering for en som har hund som hobby. To store hunder logrer i hvert sitt romslige bur utenfor. Og i garasjen står en ATV, som det er gøy å få opp i høyt turtall. Samboeren er på jobb og sønnen på to år er i barnehagen.

STOR KONTRAST

Denne morgenen har Thomas vært hos stomisykepleier i Drammen. Nå, nesten 5 måneder etter stomioperasjonen, har han ikke hatt en eneste lekkasje, takket være gode skifterutiner. -Jeg behandler stomien min som det var det kjæreste jeg har. Det er faktisk den som har gjort at jeg har fått livet tilbake, smiler Thomas med klare blå øyne, mens han byr på kaffe og te. Kontrasten er stor til de to siste årene, hvor han til tider var så syk at han trodde han skulle dø. Han vil gjerne dele historien sin for å hjelpe andre i samme situasjon, derfor tok han kontakt med Coloplast Assistanse. - Hvis mine opplevelser kan bidra til at andre kan få svar på ubesvarte spørsmål, eller få det lettere i livet, så vil jeg gjerne bidra.

SYMPTOMFRI

-Det startet med en hemorideoperasjon i 2015, forteller han over kaffekoppen. Operasjonen var vellykket og smertene ble borte, men han måtte gjennom en kraftig antibiotikakur i etterkant. - Etter den kuren fikk jeg konstant løs mage, sier Thomas. Han tenkte ikke så mye på det, fortsatt hadde han kun et toalettbesøk daglig, og levde som før. Men etter fire år med oppblåst og løs mage, tenkte han at det ikke kunne være normalt å ha det sånn hver dag. Rett før sommeren 2019 oppsøkte han lege og var gjennom en rekke tester. Så ble han henvist til Drammen Sykehus for videre utredning. Men sykehuset valgte å ikke kalle ham inn, fordi prøvene ikke viste noe unormalt.

IRRITABEL TARM

Thomas var ikke fornøyd med svaret fra sykehuset, og tok med legehenvisningen til forsikringsselskapet på jobb. Forsikringsselskapet hadde avtale med en privat klinikk, og to dager senere lå han på bordet for en koloskopi-undersøkelse. Resultatet viste, på lik linje med blodprøver og avføringsprøver, at han hadde en sunn og frisk tarm. Selv en biopsi viste at alt var som det skulle være. Konklusjonen fra både sykehus og privatklinikk, var at han kun hadde en irritabel tarm, som kunne reguleres med riktig kosthold.

BOLLER OG KAFFE

Thomas er slank og ser veltrent ut i dag. Men på det meste, før plagene startet, veide han over 80 kilo og hadde et usunt kosthold. -Frokost bestod gjerne av en pose med 5 boller og kaffe. Til lunsj var det ofte varm mat fra Spar, og stort sett alltid dessert, for det måtte jeg jo ha, gjerne en kake, forteller han og rister smilende på hodet. -Og hver kveld spiste jeg en stor pose potetgull og drakk mye cola. Etter råd fra legene, la Thomas om kosten. Han gikk blant annet på en lav fodmap-diett, for å kartlegge tungt fordøyelige karbohydrater som trigger tarmen. Vekta viste raskt nedgang, og Thomas tenkte at det skyltes det nye kostholdet. Men det ene toalettbesøket, som han hadde hatt de siste fem årene, ble til to. Og han fikk det stadig travlere med å rekke do.

UROLIG

-Jeg googlet og googlet, og brukte alt for mye tid på å lese om symptomene mine. Hele sommeren 2019 trodde jeg at jeg skulle dø av tarmkreft, forteller han. Selv om undersøkelsene hadde utelukket kreft i tarmen, klarte ikke Thomas å slippe disse tankene. - En av mine beste kamerater gikk bort i tarmkreft. Det var noe som satt dypt i meg, og det hjalp jo ikke at jeg kunne krysse ja på alle symptomene jeg fant på nettet. Thomas kaller seg hverken optimist eller pessimist, men realist. Det var helt tydelig at noe ikke stemte med helsa hans, og det tæret på at legene ikke fant noe svar.

Thomas kaller seg hverken optimist eller pessimist, men realist. Det var helt tydelig at noe ikke stemte med helsa hans, og det tæret på at legene ikke fant noe svar.

ESKALERTE

Etter et besøk på en pizzarestaurant tok utviklingen en vending mot det verre. Det var ikke første gang han spiste der, og den eneste forskjellen fra tidligere var at han bestilte glutenfri bunn. Men neste morgen startet en kraftig omgangssyke, og tredje dagen kom det blod i avføringen. Da begynte ting å eskalere. To dobesøk ble til tre, og snart løp han på toalettet seks ganger om dagen. Fra en dråpe blod, kom det nå nok til å fylle bunnen på et melkeglass. Men igjen viste testene bare irritabel tarm og hemorider.

Da ringte jeg fastlegen. Han hørte på meg, og det var så deilig!

JOBBET PÅ DO

Til tross for økte toalettbesøk og ubehag, fortsatte Thomas å jobbe. Han er selger i et it-selskap, og mens hverdagen tidligere bestod i å reise mye ut til kunder, valgte han å holde seg inne på kontoret og bruke telefonen. - Da var jeg trygg, i nærheten av do, forteller han. Heldigvis har han en sjef som har vist stor forståelse i hele prosessen. - Jeg har en fantastisk sjef som backer meg opp 100 prosent, sier han litt rørt. Da koronapandemien kom, fortsatte Thomas å jobbe på hjemmekontor. Noen ganger ble teamsmøtene holdt mens han satt på do med laptopen på fanget. I oktober skjedde et stort lyspunkt, da samboeren fødte deres sønn. Det ble mange søvnløse netter med den nye babyen, og Thomas bidro litt med bleieskift, men for det meste satt han på do.

-SKJERP DEG

Da han løp 12-15 ganger på do om dagen, mente ulike leger på legevakta at det var stress. Han fikk delvis sykemelding, så han kunne slappe av og bruke tiden godt hjemme. Tilbake på jobb skjedde flere uhell fordi han ikke rakk fram til do i tide. I en periode hjalp medisin som brukes mot galleindusert diaré, men etter en stund mistet han igjen matlysten og var veldig slapp. I forbindelse med dette tilbakefallet fikk han kun to dagers sykemelding, og beskjed om å skjerpe seg og komme seg på jobb.

SJOKKERT

-Jeg husker at jeg satt på kontoret med tårer i øynene. Jeg orket ingenting, og hadde ingenting der å gjøre. Da ringte jeg fastlegen. Han hørte på meg, og det var så deilig! Dagen etter fikk jeg time. Da fastlegen så Thomas for første gang på flere måneder, fikk han en sterk reaksjon. - Oj, sa han, og jeg kunne se at han var sjokkert, sier Thomas. Foran legen stod en radmager kar som hadde gått ned 15 kilo, og som var helt uten energi. Legen hadde ikke problemer med å skjønne at det var noe alvorlig galt, og tok prøver. For første gang ble det påvist betennelse i tarmen. På grunn av ventetid ved Drammen Sykehus, gikk Thomas igjen via forsikringsselskapet på jobb, og fikk konstatert ulcerøs proktitt på privatklinikk. Han hadde betennelse i 15 cm av endetarmen.

BEDRING

- Da begynte jeg på medisiner, et granulat som jeg skulle ta resten av livet, og stikkpiller. En uke etter var blodet, slimet og diaréen borte. Jeg hadde bare 3-4 toalettbesøk i døgnet, og det var godt og behagelig, sier Thomas. Han startet på bedringens vei, og ville legge på seg. Igjen googlet han alt han kom over for å lære om diagnosen, og hva han selv kunne gjøre. Tanken på å bruke medisiner resten av livet fristet ikke. Han gjorde research og ble inspirert av ulike mennesker som klarte å kontrollere sykdommen med trening og kosthold. Thomas la om kostholdet, men fortsatte på medisiner, og sommeren 2020 var helsa og formen bra.

TILBAKEFALL

Men høsten 2020 kom slimet tilbake. Likevel viste en ny koloskopi en helt frisk tarm, og legen spurte om han var sikker på at han hadde fått riktig diagnose? Det er ingenting galt, bare slutt på medisinen, sa legen. Thomas fikk et dilemma. Én lege sa han skulle ta granulat resten av livet. En annen sa han kunne slutte med medisin - hva skulle han gjøre? I samråd med fastlegen ble de enige om å trappe ned medisinen. Da blodet senere kom tilbake i avføringen, tenkte Thomas at det hadde vært feil å trappe ned medisinen. Våren 2021 hadde ulcerøs proktitt utviklet seg til ulcerøs kolitt, betennelse i tykktarmen.

AKUTT PÅ SYKEHUS

-Så begynte jeg å ta klyster i tillegg til den andre medisinen. Da symptomene ble verre, skulle jeg øke dosen. Jeg fikk kortison, prednisolone og enda et kortisonpreparat, men ingenting virket. Tilslutt fikk jeg akutt vondt i magen, og dro inn og ut av legevakta, forteller Thomas. De fant ut at han hadde fått betennelse i bukspyttkjertelen, og han havnet raskt på sykehus. Da raknet for alvor Thomas sin verden. Med en betent tarm og betennelse i bukspyttkjertelen, i tillegg til risiko for koronasmitte, fordi han hadde hatt nærkontakt med en smittet, tenkte han på døden. Og han skrev sitt eget testamente. På dette tidspunktet ber han om en pause i samtalen vår, og øynene blir fuktige når han forteller at han ringte foreldrene sine fra sykesenga da alt håp var ute. Heldigvis peppet de ham godt og sa at dette klarer du.

NOK ER NOK

- Jeg følte at alle problemene mine skyltes den elendige tarmen, sier Thomas. Nå vokste ønsket om å fjerne tykktarmen frem for alvor. Legene foreslo å starte med biologiske medisiner, men Thomas sa nei. Før han skulle til time hos en gastrolege ved Drammen Sykehus, tok han kontakt med Mage-tarmforbundet. Der bet han seg merke i ordet samvalg, som innebærer at pasienten kan være med å bestemme hvilke behandlingsmetoder som brukes på en selv.

Gastrolegen foreslo medisiner, men lyttet til Thomas, og henviste ham videre til en kirurg. -Han sa at nå må du overbevise kirurgen på samme måten som du har gjort med meg, om at dette er det riktige valget for deg. I møtet med kirurgen fortalte Thomas at han var redd for bivirkningene av medisinene og at han var drittlei hele tarmen. Han sa også at hvis ikke du vil hjelpe meg, så går jeg privat - og kirurgen ble overbevist. Der og da gikk Thomas mentalt i knestående på legekontoret mens tårene trillet. - Jeg var så glad og fornøyd. Endelig skal jeg få livet mitt tilbake, det var det første jeg tenkte.

AKTIVT LIV

En sommerdag i juni 2021 våknet han fra narkosen, og så stolt ned på posen sin. Han hadde selvfølgelig googlet mye om stomi, og heldigvis fant han ingen skremselshistorier på nettet. Det eneste han var redd for var lekkasjer, men med nøye pleie og gode rutiner har han lært at det kan lett unngås. Men det var mye utstyr å velge mellom. Uoppfordret sier han at han bruker Coloplast fordi de er best på service. - Når jeg har fått tilsendt vareprøver fra Coloplast, ringer de alltid tilbake og spør hvordan det fungerer. Det gjør ingen av de andre leverandørene, og jeg har fått god hjelp fra sykepleierne deres på telefon, sier Thomas. Selv om det fortsatt er uvant å se en tarm som stikker ut av magen når han pusser tennene og "lufter" stomien om kvelden, er dette blitt hans nye normal. Nå er han høyt og lavt med sønnen, går tur med hundene og lever et aktivt familieliv.

Kroppen tar nå lett til seg næring og han har oppnådd god matchvekt.

ANGRER IKKE

-Den største forskjellen etter operasjonen er at jeg ikke lenger trenger å være redd for å gå på do, og overskuddet er tilbake, smiler han. Til tross for noen startvansker på sykehuset for å få stomien til å fungere, angrer han ikke et sekund på valget. Kroppen tar nå lett til seg næring og han har oppnådd god matchvekt.

-Hva vil du si til andre i samme situasjon som deg? -Jeg vil ikke aktivt gå ut og promotere at noen skal få en stomi, men for de som har vært gjennom et tøft sykdomsløp, så kan stomi være redningen. Det er ikke farlig med stomi, ikke i det hele tatt.

Lytt til de du har rundt deg, ikke minst til spesialistene, men gjør også din egen research, for det er du som skal leve livet ditt, og ikke alle andre, avslutter han.