8 minute read
Viktig å prioritere seg selv – Nina Karin Laakso Søreng
Viktig å prioritere seg selv
Skal du bli bedre til å håndtere hverdagen og ta godt vare på familien, må du også prioritere deg selv. Nina Karin som har MS påpeker at det å finne tid til å dra på rehabiliteringsopphold selv om det kan føles vanskelig der og da.
TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE BILDER
Nina Karin Laakso Søreng treffer jeg første gang på MS-konferansen i Drammen, hvor hun snakker om egne erfaringer knyttet til det å ha MS, og om betydningen av å prioritere rehabilitering i en travel hverdag. Hun har et viktig budskap, og deler gjerne sine erfaringer med dere som leser Assistanse, erfaringer som også kan være fine å ta med selv om du ikke har MS.
Jeg har invitert meg selv hjem til Nina Karin på gården Søreng i Fåvang, en gård som ligger vakkert til oppe i lia med flott utsikt over Gudbrandsdalen for å høre mer om Nina Karin og hennes hverdag.
TRODDE JEG BARE VAR SLITEN
Nina Karin var 32 år da hun fikk diagnosen MS. De drev da gårdsdrift med melkekuer og sau. Nina var ute i arbeid som vikar på en barneskole og mannen Svein drev gården. Ungene, to gutter og en jente var små og krevde også mye oppfølging på denne tiden.
-Det var om våren jeg ble syk, jeg var utrolig sliten, noe jeg tenkte var helt normalt. Det var i den tiden vi får lam på gården, og det ble mye nattevåk og krevende dager. Om kvelden da jeg la meg kom svimmelheten, og det kjentes ut som senga gikk rundt i rommet, likevel tenkte jeg at jeg bare trengte å sove og at alt ville være bra neste morgen, sier Nina Karin.
Neste morgen var det slett ikke bra, hun slet med balansen og gikk i ring. Kroppen ville ikke lystre, og hun falt til slutt om. Nina Karin ble innlagt på sykehuset på Lillehammer, hvor legen raskt fikk mistanke til hva det kunne være.
-Neste dag ble jeg sendt med taxi til Oslo for å ta MR, og det er den lengste Osloturen jeg har vært med på. Underveis til Oslo ble jeg bare dårligere og dårligere. Svaret på MR undersøkelsen var tydelig, jeg fikk vite at jeg hadde fått MS. Det kom som et sjokk og verden raste sammen, forteller hun.
HVERDAGEN – VIKTIG Å BE OM HJELP
-Tiden på sykehuset ble krevende på mange måter, jeg følte meg veldig alene. Svein hadde jo mer enn nok med å håndtere hverdagen med gårdsdrift og ikke minst ungene som skulle være med på sine aktiviteter, sier Nina Karin.
De hadde mange venner som stilte opp og bidro til at hverdagen skulle gå rundt. Likevel ble det til tider krevende når mye falt på mannen til Nina Karin. De valgte derfor å være åpne om situasjonen, for å få forståelse for at ungene av og til kom litt forsinket til trening eller aktiviteter.
Sykdommen ga utslag i gangfunksjon, og i perioder trengte hun rullestol. Huset på gården var ikke tilrettelagt for dette, og med to etasjer ble det noen utfordringer som måtte mestres.
-Vi søkte om hjelp og hadde hjemmehjelp en periode, det var spesielt for at jeg ikke skulle blir for sliten, men også for at ungene ikke skulle måtte ta for mye av ansvaret hjemme. Det er viktig å se hele familien i en slik situasjon, sier hun. For Nina Karin var det viktig at ungene skulle få være unger og ikke ha mer ansvar hjemme enn andre barn til tross for at hun hadde fått MS.
JOBB
For Nina Karin ble det syv tøffe år i starten etter at diagnosen ble stilt. Hun hadde flere attakk og slet mye med gangfunksjon. Denne perioden var ikke Nina Karin i jobb, både fordi sykdommen krevde sitt, men også fordi ungene var små.
-Etter hvert fikk jeg medisinering som hjalp meg, og jeg begynte å kjede meg litt hjemme. Ungene ble større og klarte seg mer selv, og jeg ønsket litt utfordringer. Så en dag så jeg et oppslag om at de trengte ekstrahjelp på Vinmonopolet i Ringebu. Jeg tok kontakt og fikk tilbud om å starte der. Jeg valgte tidlig å være ærlig om min sykdom og hva det innebærer. Føler at jeg har vært heldig som har fått være en ressurs der i 12 år, men det er en fysisk krevende jobb med mange tunge løft, så jeg måtte slutte, sier hun.
Nina Karin er dame som liker å ha noe å gjøre og ta ansvar. Til tross for at hun sliter med fatigue og må styre energiforbruket for å kunne leve godt med MS'en, og at hun har en del smerter som påvirker hverdagen gir hun ikke opp. Nå har hun fått seg deltidsjobb på barneskolen på Fåvang, og i fjor utdannet hun seg også til barne- og ungdomsarbeider.
-Det var tøft å studere igjen. Konsentrasjonen er ikke som den var, det tar lengre tid å lære nye ting. Jeg har hatt et rehabiliteringsopphold på MS-senteret med fokus på kognitive vansker og fikk der kunnskap og «redskaper» til å mestre hverdagen med mine kognitive utfordringer. Det er viktig å be om hjelp og finne metoder for å mestre, notater er blitt veldig viktig for meg i hverdagen, forteller Nina Karin.
REHABILITERING ER VIKTIG
-Rehabilitering er viktig for meg som har MS, men også for familien rundt meg. Selv om det er tøft å reise fra familien i 4 uker om gangen, er det noe man bør prioritere. Jeg har vært på mange opphold på blant annet MS-sentereret i Hakadal og Beitostølen Helsesportsenter. Oppholdene er viktige når det skjer endringer i sykdommen, det er ulike ting man trenger å sette fokus på. Noen ganger trenger du kanskje hjelp til å mestre fysiske endringer eller det kan være kognitive utfordringer som gir utfordringer i hverdagen. Det fine er at du treffer andre som har MS og deler. Det er også viktig at familien kan få komme og lære mer om det å leve med sykdommen, sien hun.
-Du får mulighet til å prate om ting som du synes er vanskelig, og får mer kunnskap. Det er viktig at man også involverer partner, og snakker om det som også kan oppleves som tabubelagt.
Du skal ikke være redd for å søke om et opphold på rehabiliteringssenter, dersom du har utfordringer eller endringer i din situasjon. Det er viktig å be om hjelp. Rehabiliteringssentrene har en sammensatt gruppe av fagpersoner, de kan bidra til å hjelpe deg med ulike utfordringer.
SYKDOMMEN TRENGER IKKE Å FÅ FOR STOR PLASS
For Nina Karin har det vært viktig at sykdommen ikke skal ta all plass, hun sier hun har en «skuff» i bakhodet som rommer MS'en. Hun har valgt å ikke snakke så mye om sykdommen, slik at folk bli lei av det, men heller svare på spørsmål hun får. -Den «skuffen i hodet» åpner seg av og til, og da må jeg jobbe med å få lukket den igjen. Den åpner seg på vidt gap ved et attakk. Da må jeg jobbe meg igjennom det atakket og få lukket skuffen igjen.
Andre ganger åpner den seg litt på gløtt, og slipper ut litt tunge tanker om diagnosen. Da gir jeg meg lov til å kjenne litt på det. Kjenne litt på sorg, frustrasjon og sinne over diagnosen. Det er lov å kjenne litt på frustrasjon og bli lei seg av og til, men det kan ikke få overta helt, så det er om å gjøre å få lukke skuffen igjen, sier Nina Karin.
Hun har jobbet mye for å ikke «bli sykdommen», men at det er mennesket Nina Karin som er viktig. Nina Karin er så mye mer en MS'en.
FINN DIN EGEN FJELLTOPP
-Selv om du har en sykdom som gir deg begrensninger er det viktig å ikke pålegge de rundt deg til å begrense sin aktivitet. Du må godta at du ikke kan være med på alt, men finne dine egne «fjelltopper» å gå på. Kanskje kommer du ikke like langt på tur som du gjorde tidligere, men vær fornøyd med det du får til, sier hun fornøyd.
KUNNSKAP GIR MESTRING
-Kunnskap om sykdommen gir mestring og mestring gir bedre hverdager, sier Nina Karin.
Hun er opptatt av å informere om at sykdommen er noe du kan leve fint med, men at både du og de rundt deg trenger kunnskap. Nina Karin har vært aktiv i MS-foreningen lokalt, men også hatt verv sentralt, så engasjementet er det ikke noe å si på.
