Viktig å prioritere seg selv Skal du bli bedre til å håndtere hverdagen og ta godt vare på familien, må du også prioritere deg selv. Nina Karin som har MS påpeker at det å finne tid til å dra på rehabiliteringsopphold selv om det kan føles vanskelig der og da. TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE BILDER
Nina Karin Laakso Søreng treffer jeg første gang på MS-konferansen i Drammen, hvor hun snakker om egne erfaringer knyttet til det å ha MS, og om betydningen av å prioritere rehabilitering i en travel hverdag. Hun har et viktig budskap, og deler gjerne sine erfaringer med dere som leser Assistanse, erfaringer som også kan være fine å ta med selv om du ikke har MS. Jeg har invitert meg selv hjem til Nina Karin på gården Søreng i Fåvang, en gård som ligger vakkert til oppe i lia med flott utsikt over Gudbrandsdalen for å høre mer om Nina Karin og hennes hverdag. TRODDE JEG BARE VAR SLITEN Nina Karin var 32 år da hun fikk diagnosen MS. De drev da gårdsdrift med melkekuer og sau. Nina var ute i arbeid som vikar på en barneskole og mannen Svein drev gården. Ungene, to gutter og en jente var små og krevde også mye oppfølging på denne tiden. -Det var om våren jeg ble syk, jeg var utrolig sliten, noe jeg tenkte var helt normalt. Det var i den tiden vi får lam på gården, og det ble mye nattevåk og krevende dager. Om kvelden da jeg la meg kom svimmelheten, og det kjentes ut som senga gikk rundt i rommet, likevel tenkte jeg at jeg bare trengte å sove og at alt ville være bra neste morgen, sier Nina Karin. Neste morgen var det slett ikke bra, hun slet med balansen og gikk i ring. Kroppen
28
ville ikke lystre, og hun falt til slutt om. Nina Karin ble innlagt på sykehuset på Lillehammer, hvor legen raskt fikk mistanke til hva det kunne være. -Neste dag ble jeg sendt med taxi til Oslo for å ta MR, og det er den lengste Osloturen jeg har vært med på. Underveis til Oslo ble jeg bare dårligere og dårligere. Svaret på MR undersøkelsen var tydelig, jeg fikk vite at jeg hadde fått MS. Det kom som et sjokk og verden raste sammen, forteller hun. HVERDAGEN – VIKTIG Å BE OM HJELP -Tiden på sykehuset ble krevende på mange måter, jeg følte meg veldig alene. Svein hadde jo mer enn nok med å håndtere hverdagen med gårdsdrift og ikke minst ungene som skulle være med på sine aktiviteter, sier Nina Karin. De hadde mange venner som stilte opp og bidro til at hverdagen skulle gå rundt. Likevel ble det til tider krevende når mye falt på mannen til Nina Karin. De valgte derfor å være åpne om situasjonen, for å få forståelse for at ungene av og til kom litt forsinket til trening eller aktiviteter. Sykdommen ga utslag i gangfunksjon, og i perioder trengte hun rullestol. Huset på gården var ikke tilrettelagt for dette, og med to etasjer ble det noen utfordringer som måtte mestres.
