Assistanse Magasin 2- 2023 by coloplastnorge

INFORMASJON OG GODE RÅD FRA COLOPLAST | UTGAVE 2 – 2023

ALT BLE BEDRE MED PERISTEEN® PLUS BROKK VED STOMIEN URINVEISINFEKSJON - FOREBYGGING OG BEHANDLING

Tove Midtbø

Fra arbeidsmaur til ufør

Ansvarlig redaktør Lena Lyseggen Brenden

LEDER

Redaksjon Iselin Røsaker Anne Katrine Thommessen

Høsten – en fin tid

Design Flisa Trykkeri

I skrivende stund er høsten kommet, i hvert fall på kalenderen. Det er sol og sommertemperaturer, og det må nytes til det fulle. Med høsten kommer også mange spennende arrangement, denne høsten går turen fra Alta til Kristiansand, og vi i Coloplast gleder oss til å treffe mange av dere rundt om i Norge. Møtene med dere er til stor inspirasjon i vår arbeidshverdag, og vi tar med oss tips og jobber videre med utvikling av nye produkter og tjenester. Høsten er også tid for nytt Assistanse magasin, og vi håper du finner innhold av interesse. Du kan lese om Tove som har MS, og hvordan hun opplevde det å gå fra aktiv i arbeidslivet til å bli ufør. Omstillingen var krevende, da kroppen sa nei, men hodet sa ja. Les Tove sin historie på side 8. Positivt rullende, Cecilie forteller om holdning til det å sitte i rullestol. Hun fikk livet snudd på hodet etter en bilulykke, men har valgt å se positivt på situasjonen. Les om Cecilie på side 12. Sliter du med urinveisinfeksjoner (UVI) har uroterapeut Cathrine Michaelsen gode råd til der på side 16. Vi har også fått snakke med stomisykepleier Silje Jessen, hun forteller om brokk ved stomien, risikofaktorer og hva hun gjør for å forebygge etter en stomioperasjon. Les mer om brokk og stomi på side 26. Vi har også fått flere spennende historier fra våre brukere, Vibeke har stomi og ønsker å formidle at man må begrense alle begrensningene vi skaper for oss selv. Tonje snakker om egne erfaringer med bruk av Peristeen® Plus, og hvor mye bedre hennes hverdag ble etter at hun fikk hjelp. Har du lyst til å dele din historie, ta kontakt med meg. nollb@coloplast.com Jeg vil ønske dere alle en flott høst og førjulstid, og håper vi møtes i høst.

Lena Lyseggen Brenden Ansvarlig redaktør

Trykk Flisa Trykkeri Coverfoto Nils Martin Brandvik Opphavsrett Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett. Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrettshaver. Besøksadresse Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 0679 Oslo Postadresse Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 22 57 50 20 E–post: assistanse@coloplast.com Nett: www.coloplast.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud– og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 13 000 ansatte. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

Når livet tar en brå og brutal vending, handler det om å se mulighetene.

Innhold 38 Smarte mellommåltider som metter

04 Tips og råd 08 Fra arbeidsmaur til ufør. Tove Midtbø 12 Positivt rullende. Cecilie Bjørndal 16 Urinveisinfeksjon- forebygging og behandling. Cathrine Michaelsen 20 Irrigasjon – et fantastisk hjelpemiddel. Camilla Løwall 24 Kronisk forstoppelse – veien til bedre behandling 26 Brokk ved stomien. Silje Jessen 28 Begrens begrensningene med stomi. Vibeke Grimsrud 30 Alt ble bedre. Tonje 34 Bli en LARS-er du også 36 Ny leder i LARS. Tom Atle Steffensen 38 Smarte mellommåltider som metter 42 Colokryss

SMÅNYTT

Uridom er et godt alternativ til bleier for menn som har urinlekkasje.

Uridom eller bleie? Fo

øy

INFORMASJON OG GODE RÅD FRA COLOPLAST | TEMAMAGASIN - FORDØYELSESPROBLEM OG LØSNING

SPEEDICATH® KATETER

– Bra for deg og miljøet

FORSTÅ TARMEN SNAKK OM DET ... KRONISK FORSTOPPELSE Veien til bedre behandling for barn og voksne

Fordøyelsesproblem

- DET FINNES HJELP

Er du plaget med forstoppelse og avføringslekkasje? Bestill vårt temamagasin. Ring 22 57 50 20 eller send inn kupongen i bladet.

Alle våre SpeediCath kateter er utviklet for å passe brukernes behov. Det er svært viktig å følge rutinene for tømming av blæren etter de rådene du har fått av helsepersonell. Da unngår du infeksjoner og holder deg frisk, som igjen forbedrer din livskvalitet. SpeediCath er utviklet for å passe inn i alle anledninger. De er helt klare til bruk når du åpner pakningen og diskré å bruke og kvitte seg med. I tillegg til alle funksjonene er også katetrene produsert uten PVC og ftalater. Det er viktig for deg som skal bruke produktene flere ganger daglig. Avfall som inneholder PVC er et problem, fordi det inneholder store mengder klor, som kan lage andre farlige miljøgifter.

SMÅNYTT

Uridom ligner på et kondom med et hull som rulles på penis. Det kobles til en slange og en urinpose som festes på leggen eller låret. Urinposen har en tømmekran og den tømmes ved behov. Ved hyppige toalettbesøk på natten, kan et uridom og en urinpose som tåler større volum være en god løsning for nattesøvnen. Det er viktig å sjekke om det kan være resturin i blæren ved hyppige lekkasjer. Da kan et engangskateter være løsningen. Snakk med dine lege om urinlekkasje for å finne den beste løsningen.

Ønsker du informasjon om uridom Ta kontakt med våre sykepleiere på telefon 22 57 50 20. De kan veilede deg og sende deg gratis prøver.

Fra venstre Kamilla, Tonje, Trine og Melissa

Ring til oss!

Vi svarer deg!

Coloplast kundeservice har fem sykepleiere som kan svare på spørsmål om stomiog kontinensprodukter. Vi kan sende deg gratis vareprøver, og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere. KUNDESERVICE ER ÅPEN mandag – fredag kl. 09.00 - 16.00 22 57 50 20 assistanse@coloplast.com

PERISTEEN®

20-års jubileum Peristeen var blant de første produktene i markedet som kunne tilby hjelpemidler til de som har behov for å håndtere avføringslekkasje og forstoppelse. Studier viser at de som starter med irrigasjon av tarmen ved hjelp av rent vann, får en betydelig økt livskvalitet i hverdagen. Peristeen® Plus er en oppgradert versjon av Peristeen med flere fordeler for brukeren. Det er enkelt å håndtere og er hygienisk i bruk. Det bidrar til at du kan ta kontroll over tarmen og velge når og hvor du skal gå på toalettet. Peristeen Plus er verdens mest veldokumenterte irrigasjonsløsning og vi er stolte av å ha produsert dette i 20 år. Les mer på www.coloplast.no eller ta kontakt med kundeservice 22 57 50 20. De kan veilede deg dit du må for å få opplæring av produktet.

SMÅNYTT

SENSURA® MIO

Ulike posestørrelser SenSura® Mio finnes i ulike utgaver. Du kan få den i 1-delt og 2-delt, samt ulike størrelser på posene. For lukkede og tømbare poser har vi størrelsene mini, midi, maxi, XL og XXL. Urostomiposer finnes i størrelse midi og maxi. Du kan ha ulike størrelser på posene, og velge det som passer deg best i ulike situasjoner. Bruker du en tømbar SenSura Mio-pose, kan du gjøre den mindre ved å brette den opp og feste utløpet til borrelåsen i inspeksjonsvinduet.

FRA COLOPLAST | INFORMASJON OG GODE RÅD

TEMAMAGASIN - URINVEISINF

EKSJON 2. UTGAVE

NYRER OG URINVEIER HYGIENE

– slik vasker du hendene

10 GODE RÅD

for en sunn blære

URINVEISINFEKSJON

ing

Tips og råd for forebygging og behandl

Er du plaget med

Hvordan du enkelt tømmer SenSura® Mio tømbar pose. Se film her:

urinveisinfeksjoner (UVI)? Bestill vårt oppdaterte temamagasin. Ring 22 57 50 20 eller send inn kupongen i bladet.

SMÅNYTT

Hvem betaler for produktene? Stomi- eller kontinensutstyret du trenger dekkes på blå resept. Blåresepten fornyes hvert år og du kan kjøpe utstyr for inntil tre måneder om gangen. Du må betale egenandel som er bestemt av Helfo.

Du har valget Har du opplevd at du blir tilbudt et annet produkt enn det du er vant til å bruke når du henter på apotek eller hos bandasjist? Dette er vanlig både for legemidler, stomiutstyr og kateter. De ulike leverandørene har produkter som er veldig like, men likevel har de forskjeller som kan være viktige for deg. Du har valgmulighetene, og kan selv bestemme hvilket produkt du ønsker på din resept. Dersom apoteket ikke har det på lager, kan de bestille til deg, og du vil få det i løpet av få dager.

La oss snakke om MS Ønsker du mer informasjon om MS, utfordringer og løsninger? Coloplast har en egen nettside med nyttig informasjon: La oss snakke om MS

iden her s tt e n e S

Brava® støtteprodukter er spesielt utviklet for å passe sammen med Sensura® Mio poser og plater. Opplever du at du ikke får Brava der du henter ut stomiutstyr? Ring oss på telefon

22 57 50 20 - vi hjelper deg!

SenSura Mio +AVA BR

Følg Coloplast Assistanse – bidra til engasjement og åpenhet ved å like og dele! /coloplastassistanse

/coloplastassistanse

Fra arbeidsmaur til ufør Overgangen fra en aktiv arbeidshverdag til en hverdag som ufør kan være vanskelig å håndtere. Hodet vil så gjerne, men kroppen sier nei. Tove fikk selv erfare dette, og ønsker å dele sine erfaringer og tanker med deg. TEKST: TOVE MIDTBØ tovmid@gmail.com GRAFIKK OG FOTO: NILS MARTIN BRANDVIK

Det var den telefonsamtalen som endret alt. Det var fastlegen som ringte. - Bildene fra MR-undersøkelsen viser at du har MS. MS? Jeg hadde lyst til å svare slik jeg pleier når noen ringer for å selge meg noe. - Nei takk, jeg kjøper ikke noe på telefon! Men kroniske sykdommer er ikke noe man velger selv, de bare dumper ned i fanget på deg. For meg var diagnosen både en sorg og en lettelse. Jeg hadde fått svar på hvorfor det hadde skjedd så mye rart med kroppen min de siste årene, samtidig hadde jeg fått en kronisk sykdom som jeg måtte forholde meg til resten av livet. Jeg hadde vært delvis sykemeldt i jobben som lærer i videregående skole i over to år, og hadde vel bokstavelig talt gått på trynet flere ganger fordi jeg ønsket å jobbe mest mulig. Fastlegen min hadde fulgt meg tett i mange år, han visste at det var et stort nederlag for meg å ikke kunne jobbe som før. Men nå skjønte til og med jeg at jeg ikke klarte jobben som lærer lenger. Det var da jeg bestemte meg for at MS-diagnosen skulle brukes til noe! Da jeg var hos fastlegen neste gang sa jeg at jeg ville lage et foredrag, at jeg ønsket å fortelle om den lange og rare prosessen det er å få en kronisk sykdom. Legen heiet på idéen, og sa at han var imponert over måten jeg håndterte situasjonen på. Det betydde mer for meg enn han ante! To og et halvt år senere er foredraget en realitet. Jeg har valgt å kalle foredraget «Fra arbeidsmaur til ufør». Jeg har alltid vært glad i å jobbe, og har likt å føle at jeg er til nytte. Det startet med arbeidet hjemme på gården på Nordmøre der jeg vokste opp. Der måtte alle hjelpe til, og vi lærte fort at jobben ikke er ferdig før den er fullført. Jeg endte etter hvert opp som journalist, og etter 20 år i NRK og nesten 15 år som medielærer, ble jobben en stor del av identiteten min. Overgangen fra ivrig arbeidsmaur til å bli ufør var brutal. For, hvem er jeg nå? - Hei, jeg heter Tove og er ufør.. Jeg er jo ikke sykdommen min! For å være ærlig, og det liker jeg å være, så syntes jeg det var vanskelig å fortelle folk at jeg nå er ufør. Det tok litt tid før jeg klarte å forsone meg med det, så jeg endte opp med å lyve innimellom. (Flaut!) Det føles bare så privat, og forteller du at du er ufør, krever det en forklaring. Plutselig står du der og forteller om sykdommen din til noen du egentlig ikke kjenner. Det er veldig ubehagelig! Mange folk har sterke meninger om alle som er uføretrygda. Snyltere,

Navnet på båten vi kjøpte måtte jo bli MS Tove! Litt rusten, litt skeiv i skøyta og med dårlig balanse.

Jeg liker å ha kontroll, nå satt jeg der og hulket foran legen fordi jeg var så sliten. Ikke gøy!

orker ikke jobbe, burde komme seg opp om morgenen slik som andre må. Jeg har ikke bedt om å bli ufør, og det er en lang og kronglete vei dit. Dette stigmaet om uføre er noe av motivasjonen for å lage dette foredraget. Jeg trodde bare at jeg var sliten. Dermed tok det lang tid før jeg bestilte en legetime. Da jeg ble delvis sykemeldt tenkte jeg at det bare var for en kort periode. Jeg skulle ut i 100% jobb igjen, det var mitt eneste mål. Men å finne riktig diagnose kan ta tid, og jeg har vært innom mange ulike avdelinger og helsetilbud i løpet av de siste årene. Det har vært slitsomt, men det har også vært lærerikt. Å være pasient, det er krevende. Å komme inn i NAV-systemet, det er krevende. Å være delvis sykemeldt, det er krevende. Å ikke vite hva som skal skje framover, det er krevende. Å miste oversikten over egen økonomi, det er krevende. Og det å ikke vite hva som egentlig feiler deg, det er i hvert fall krevende! Jeg har

møtt utrolig mange hyggelige folk både i helsevesenet og i NAV, men jeg mener en del ting bør endres. Det må jeg si litt om i foredraget. Det å være pasient under utredning er nemlig en heldagsjobb! Og skal du fikse den jobben, krever det en rekke ulike kvalifikasjoner. Øverst på lista står tålmodighet. Jeg har vært utrolig heldig som har hatt en fastlege som har fulgt meg hele veien. Da jeg bestilte time hos legen visste jeg ikke om jeg var syk eller bare utslitt. Jeg liker å ha kontroll, nå satt jeg der og hulket foran legen fordi jeg var så sliten. Ikke gøy! Men legen kjente meg, han visste at dette ikke var normalversjonen av Tove. I mitt tilfelle ble det veldig viktig at legen kjente sykehistorien, for sykdombildet endret seg underveis. Fra lavt stoffskifte til høyt stoffskifte, så struma og MS. Det var jo bare fastlegen og jeg som hadde kunnskap om hele sykdombildet, de fleste andre jeg var innom hadde kjennskap til bare sitt arbeidsfelt. Kjære helseminister og alle andre som

bestemmer; fastlegeordningen må sikres og styrkes! Fastlegen er den viktigste personen i helsevesenet, uten tvil! Jeg følte et stort ansvar for å gi riktig informasjon siden jeg hadde flere diagnoser. Har du tenkt å bli pasient, er det et par ting du bør vite. For det første: ting tar tid. I helsevesenet, i NAV, i Statens Pensjonskasse for å nevne noen. For det andre: ikke tro at du er dum når du ikke forstår ordlyden i brev eller epikriser. Noen brev har et standardformular som er så rart og strengt at du er helt sikker på at du skal settes i fengsel. Alle får dette brevet. Noen epikriser er så veldig kompliserte, de er skrevet på

legespråk ispedd forkortelser og skrivefeil. Det som har hjulpet meg mye disse siste årene er galgenhumor. Like etter at jeg fikk MS-diagnosen bestemte vi oss for å kjøpe ny båt, og da hadde jeg jo forslag til navn på båten med en gang: MS Tove så klart! Humor er viktig, og det er også mye av drivkraften i foredraget. Siden han jeg lever sammen med jobber med grafikk og animasjoner, tør jeg love et foredrag der vi også kan le sammen. Livet blir mye lettere å leve hvis vi innimellom klarer å se på oss selv med et lite skråblikk.

i Skien, nå håper Tove å nå ut til flere. Foredraget passer for alle, og mange vil sikkert kjenne seg igjen. Det gjelder også ansatte i helsevesenet og NAV, og andre som jobber for å ivareta alle som blir syke.

I slutten av september var det premiere på foredraget på et av bydelshusene

Fra en aktiv hverdag til et liv som ufør. Tove ønsker å sette fokus på temaet.

Etter at Tove fikk MS-diagnosen har hun jobbet med å lage et foredrag om det å ramle ut av arbeidslivet. Nå vil hun dele opplevelsene med andre.

i l e i : c e POSITIVT r u lle n

Når livet tar en brå og brutal vending, handler det om å se mulighetene. Cecilie kunne blitt bitter på sjåføren i lastebilen som traff henne. Hun velger heller å snakke om det, og håper andre vil lære at mobilbruk når du kjører bil kan få fatale konsekvenser. TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Cecilie er fra Ålesund, men er nå bosatt i Sandnes. Under et besøk hjemme hos familien i Ålesund i 2009, skjedde det som endret livet brått. Cecilie og moren var ute og kjørte bil, de stoppet i et kryss. Det gjorde ikke lastebilen som kom bak dem, i nærmere 70 km/t kjørte han rett inn i bilen hvor Cecile og moren satt. Det ble store skader på flere biler i sammenstøtet, og Cecilie ble sittende fastklemt under dashbordet på bilen. Hun fikk store og omfattende skader, noe som førte til et lengre opphold på sykehus i Stavanger, Trondheim og etter hvert Haukeland i Bergen. Cecilie fikk en komplett ryggmargsskade. HÅPER ANDRE VIL LÆRE Med tanke på ulykken, at årsaken var en lastebilsjåfør som var opptatt med egen mobiltelefon og glemte å se på veien, er det lett å tenke at hun ville blitt bitter. -Jeg er ikke bitter eller sinna på sjåføren, det kommer jeg ingen vei med, sier Cecilie. Hun bruker derimot erfaringen til å snakke om viktigheten av å ikke bruke telefon

når man kjører bil, og holder foredrag for Trygg Trafikk på skoler. -Det er viktig å akseptere situasjonen, for det er slik det blir resten av livet. Og med en god dose selvironi har jeg klart å holde motet oppe, sier hun. STOLEN ER IKKE DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Rullestolen er ikke den største utfordringen, Cecilie tenker at man må se på den som et godt hjelpemiddel. Selv brukte Cecilie noen år på å bli trygg i rullestol, og fikk mye hjelp. Etter et opphold på spinalenheten på Haukeland Sykehus, ble hun utfordret og lærte mye av andre som var i samme situasjon. Hun ble selvstendig i stolen, noe som bidrar til frihet i hverdagen. Da er det andre ting som er mer utfordrende enn at man ikke kan gå. Cecilie er plaget med smerter, og bruker medisiner for dette. Mange år i stol, med litt dårlig tilpasset sittestilling har endt med skoliose, skjevheter i rygg, som også har bidratt til ekstra smerter.

-Kroppen er uforutsigbar, sier hun. Selv har hun vært gjennom nesten 30 operasjoner etter skaden. To ganger er hun operert for å få stomi, hun har selv valgt å få både colostomi og urostomi. Selv sier Cecilie at det har vært til stor hjelp for henne, da hun nå har kontroll på mage og tarm. Cecilie velger å irrigere colostomien annenhver dag, og opplever at hun har fått veldig god hjelp og oppfølging av stomisykepleier på sykehuset i Stavanger. Før Cecilie fikk stomiene hadde hun mye utfordringer med magen og tarmen, hun endte opp med å spise lite for å slippe lekkasjer. Dette igjen førte til mindre energi, og tøffe hverdager. POSITIVT RULLENDE Cecilie er opptatt av at man skal se muligheter, og ikke bare begrensninger. Positivt rullende er en egen Facebook gruppe, som Cecilie startet sammen med Adrian Victor. Fokuset for gruppen skal være at man deler erfaringer og hjelper hverandre. Negativitet blir «slått ned» på og gruppereglene er tydelige, vær vennlig og høflig. Behandle

Før Cecilie fikk stomiene hadde hun mye utfordringer med magen og tarmen, hun endte opp med å spise lite for å slippe lekkasjer.

hverandre med respekt og bidra til å skape et positivt miljø. Mange er blitt kjent gjennom gruppen, og møtes for en kaffe eller annet. For mange bidrar dette til tilhørighet, og de arrangerer også rullestoltreff rundt om i Norge. HOBBYROMMET ER VIKTIG Cecilie har et eget hobbyrom i leiligheten, her får kreativiteten muligheten til å blomstre. Hun lager fine dørskilt, og dekorasjoner til ulike arrangement og festligheter. Trenger du alt fra invitasjoner, bordkort og annet til bryllup eller konformasjon, er Cecilie personen å spørre.

-Hobbyrommet er mitt fristed, her kobler jeg vekk alle tanker, og kjenner på kontroll. Det gir meg stor glede, særlig å få være kreativ for å glede andre. Det kommer mye bestillinger, så nå har jeg startet mitt eget firma. Alle bestillinger går gjennom Facebooksiden min «Cile`s kreative hjørne», særlig før jul er det travelt, sier hun. IKKE SPØR OM DET NRK har laget en serie som heter «Ikke spør om det», Cecilie var med i en sesong. Her kunne seere på forhånd sende inn spørsmål, mange spørsmål er jo noe mange kanskje lurer på, men som man ikke tørr å spørre om.

Cecile, som ikke er redd for å svare på spørsmål, sier selv at åpenhet er viktig. Også om temaer vi gjerne ikke snakker så høyt om. For Cecilie snakker også åpent om seksualitet, og hvordan det er både med tanke på at hun sitter i rullestol og har to stomier. -Posene på magen er en naturlig del av meg, og jeg ser ikke det som noe problem. Selv har hun alltid vært åpen om det, og aldri opplevd det som utfordrende i møte med ny partner. Det viktigste er å være åpen, og trygg på deg selv, da går alt fint, sier Cecilie. Selv lever Cecilie i et åpent forhold, noe hun selv sier har bidratt til at hun er blitt mer trygg på seg selv og andre. På datingsider er hun alltid åpen om at hun sitter i rullestol, og forteller også tidlig at hun har stomi. Mange gruer seg nok for en stomioperasjon, nettopp med tanke på intimitet, så jeg spør om Cecilie har noen råd eller tanker om det. Og til det sier hun enkelt; -Det er ikke så skummelt som du tror. Vi er ofte redd for andres reaksjoner, men om du er åpen er det som oftest helt greit. Selv har jeg aldri møtt noen som har vært negative.

Hunden er viktig i livet til Cecilie, og bidrar til at hun kommer seg ut hver dag.

Når kroppen endrer seg Finn riktig passform Kroppene våre endres kontinuerlig. Hvis du lever med en stomi kan området rundt stomien endre seg på grunn av vektendring, sykdom og andre faktorer. Da Meshas kropp endret seg byttet han til SenSura® Mio Concave. Det forbedret hverdagen hans og gjorde han tryggere.

“SenSura Mio Concave omfavner bulen på magen min og føles mye bedre og naturlig på huden - stjerneformen er veldig behagelig.”

SenSura Mio Concave er den eneste hudplaten spesielt designet for brokk og buler. Den gir et sikkert feste ved bevegelse.

SenSura Mio Concave En god tilpasning er forskjellen

Sjekk din passform ved å scanne QR-koden.

Mesha I Lever med en ileosotmi

SenSura Mio Concave er den eneste hudplaten som er designet for kroppsprofiler som går utover. De unike egenskapene sikrer en bedre tilpasning for pasienter med brokk og buler rundt stomien.

Stjerneformet hudplate passer godt over kurvede områder.

Festesoner for bedre komfort ved bevegelse.

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 09-2023. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark. Coloplast Norge AS, Postboks 162, 0162 Oslo. Telefon 22 57 50 00. www.coloplast.no. PM-28311.

Innebygget stabilitetsring stabiliserer den indre kjernen.

Urinveisinfeksjon – forebygging og behandling

Urinveisinfeksjon (UVI) er vanlig, spesielt hos kvinner, da kvinner har kortere urinrør enn menn. Det er ulike grunner til at man får en UVI, og noen ganger kan det også være vanskelig å finne årsaken til infeksjonen. TEKST: CATHRINE MICHAELSEN, UROTERAPEUT RIKSHOSPITALET. FOTO: PRIVAT BILDE OG ILLUSTRASJONSBILDER

Cathrine Michaelsen, Uroterapeut Rikshospitalet

HVA ER URINVEISINFEKSJON? UVI er en mye brukt forkortelse for urinveisinfeksjon. Tilstanden kalles også for blærekatarr eller cystitt. UVI er en betennelsesprosess i urinveiene forårsaket av spesielle mikroorganismer. Vanligvis skyldes det tarmbakterier, den vanligste er E.coli. Andre bakterier kan også forårsake infeksjon. Urinveisinfeksjon er vanlig, spesielt hos kvinner, da kvinner har kortere urinrør enn menn. Det er ulike grunner til at man får en UVI, og noen ganger kan det også være vanskelig å finne årsaken til infeksjonen. Man skiller mellom akutt eller kronisk, og ukompliserte og kompliserte urinveisinfeksjoner. Infeksjoner i urinveiene deles også inn i øvre og nedre urinveisinfeksjoner. Øvre infeksjoner involverer nyrebekkenet og ofte også selve nyrevevet, mens såkalte nedre infeksjoner omfatter blære og urinrør. Vanligvis vil urinen ikke inneholde bakterier, men ved en UVI, har en fått bakterier i urinblæren som gir infeksjon i blærens og urinrørets slimhinner. Urinveisinfeksjon kan gå over av seg selv etter noen dager, men noen ganger vil man trenge behandling. DE VANLIGSTE SYMPTOMENE PÅ UVI • en sviende smerte ved vannlating • trang til å tisse oftere enn vanlig, og da bare litt av gangen • illeluktende urin og/eller blod i urinen • smerter i mageregionen Dersom symptomene forverres bør en ta kontakt med sin fastlege, og levere en urinprøve. Prøveglass får man kjøpt på apotek. Ta prøven helst fra morgenurin, men hvis ikke dette lar seg gjøre, bør det ha gått minst 2-3 timer siden forrige vannlating, da det er nødvendig at den har stått lengst mulig i blæren for å få dyrket frem de riktige bakteriene.

ØVRE URINVEISINFEKSJON ELLER NYREBEKKETENNELSE Noen ganger kan en UVI spre seg til nyrene. Dette kalles for en øvre urinveisinfeksjon, nyrebekkenbetennelse eller pyelonefritt. Dette kan være alvorlig, og skal behandles med antibiotika. Symptomene kan være som beskrevet tidligere, men ofte har man i tillegg: • feber/nedsatt allmentilstand • smerter i flanken/ryggen • kvalme og oppkast ÅRSAKENE TIL UVI KAN VÆRE MANGE • utilstrekkelig blæretømning/resturin • seksuell aktivitet og bruk av sæddrepenede krem/gel hos kvinner • diabetes • nyrestein • graviditet • overgangsalder (hos kvinner) tørre slimhinner • infeksjon i prostata eller bitestiklene • inneliggende kateter • engangskateterisering ved feilbruk eller ufullstendig bruk • andre sykdommer i urinveiene BEHANDLING AV UVI Ukompliserte urinveisinfeksjoner går som regel over av seg selv i løpet av noen dager. Dette gjelder de som ikke er gravide, eller kvinner som ikke er spesielt utsatt for infeksjoner. Hvis man bruker engangskateter for å tømme blæren, så vil man alltid ha bakterier i urinen, og da skal man ikke behandle dette hvis man ikke har symptomer. Ved lette symptomer, så kan man øke væskeinntaket og kateteriseringsfrekvensen, for å få «skylt» ut bakteriene. Man skal absolutt ikke slutte å kateterisere seg. Noen ganger kan det allikevel være nødvendig med en antibiotikakur over noen dager. Ved ukompliserte urinveisinfeksjoner, er

behandlingsmålet som regel å forkorte det plagsomme sykdomsforløpet. Ved kompliserte urinveisinfeksjoner slik som hos menn eller barn, ved graviditet, eller andre sykdommer, er behandlingsmålet å forhindre komplikasjoner. ANTIBIOTIKABEHANDLING OG ANTIBIOTIKARESISTENS I noen tilfeller vil lege foreskrive en antibiotikakur. Varigheten av denne vil bestemmes etter symptomer og eventuell bakteriebestemmelse. Det er flere typer antibiotika som benyttes i behandling av urinveisinfeksjon. En ukomplisert UVI behandles med en 3-dagers kur, mens kur for en komplisert UVI ofte går over 5-7 dager. Ved gjentatte UVI'er, kan det være nødvendig å variere typen antibiotikum og behandlingslengde. Bakgrunnen for dette er at bakteriefloraen kan utvikle motstandsdyktighet for en type som benyttes gjentatte ganger. Antibiotikaresistens betyr at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Infeksjonen blir da vanskeligere å behandle, den kan vare lenger, og i verste fall kan den ikke behandles og være livstruende. Antibiotikaresistens er i dag en av de største utfordringene innen moderne medisin. Det viktigste vi kan gjøre for å bremse utviklingen av antibiotikaresistente bakterier, er å begrense bruken av antibiotika. Hvis man er plaget med gjentatte urinveisinfeksjoner, er det viktig at urinprøven alltid sendes til laboratorium for resistensbestemmelse og følsomhet for antibiotikum (ikke bare urinstix), slik at man får riktig type behandling. Du som pasient kan bidra ved å lytte til legen din og bare bruke antibiotika når det trengs, samt følge legens anvisninger nøye hvis du må ta antibiotika. 17

Ved kompliserte UVI'er med feber og forhøyede infeksjonsverdier, er det noen ganger nødvendig med antibiotika direkte i blodåren (intravenøst). Da må man legges inn på sykehus. Urinveisinfeksjoner er svært vanlig, og alle kan få det, selv om det er mest vanlig hos kvinner. NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN Dersom man er plaget av hyppige urinveisinfeksjoner, finnes det tiltak som kan være forebyggende. • Drikk rikelig med væske (helst vann) ca 2 liter i døgnet. Fordel væskemengden jevnt gjennom døgnet. På denne måten holder du urinproduksjonen jevn. Urinen skal ikke være konsentrert, dvs at den er lysegul ved blæretømming. Obs – ved hjerte- eller nyresykdom kan en ha restriksjoner i væskeinntak.

• Man bør sørge for å tømme blæren helt når man tisser, også hvis man bruker engangskateter. Hos kvinnelige kateterbrukere, bør man være sikker på at man bruker et langt nok kateter. De minste kateterne kan være for korte hos kvinner som er overvektige. • Gå regelmessig på toalettet, unngå å holde deg for lenge slik at bakteriene får mindre tid til å utvikle seg i urinen. • Kvinner bør tørke seg forfra og bakover slik at bakterier ikke føres fra tarmåpning mot urinrøret. • Tøm blæren senest 15 minutter etter samleie. • Østriol (lokalvirkende vagitorer) hos kvinner i overgangsalder, som øker blodgjennomstrømningen i slimhinnene. • Noen kan ha nytte av å stå på Hiprex (urinveisantiseptikum) tabletter for å forebygge gjentatte ukompliserte infeksjoner.

Hvordan ta urinprøve? • Vask hendene med såpe og vann • Kvinner bør skille kjønnsleppene og menn trekke forhuden tilbake • Ta en midtstrømsprøve, det vil si at man tømmer litt urin i toalettet først, før man fører prøveglasset inn i strålen og samler urinen • Fyll prøveglasset med minst 10 ml urin • Vask hendene med såpe og vann igjen • Prøveglasset settes i kjøleskap til det skal tas med til behandler Dette gjelder også de som engangskateteriserer seg.

Designet for å bidra til økt livskvalitet for kvinner

Uten PVC

Glatt og jevn hydrofil overflate for skånsom innføring og fjerning1 Dokumentert at kompakte katetre bidrar til økt livskvalitet2 Tilpasset kvinnekroppen3 Helt klart til bruk Diskré design SpeediCath® Compact Set er en alt-i-ett-løsning som er enkel å bruke i en opplæringssituasjon

1. Stensballe J, Looms D, Nielsen PN, et al. Hydrophilic-coated catheters for intermittent catheterisation reduce urethral micro trauma: a prospective, randomised, participant-blinded, crossover study of three different types of catheters. Eur Urol 2005;48(6):978–83. 2. Chartier-Kastler E, Amarenco G, Lindbo L, et al. A prospective, randomized, crossover, multicenter studycomparing quality of life using compact self-catheterization. J Urol 2013;190(3):942–7. 3. Biering-Sørensen F, Hansen HV, Nielsen PN, et al. Residual urine after intermittent catheterization in females using two different catheters. Scand J Urol Nephrol 2007;41(4): 341–5.

Ved behov for ekstra lengde er SpeediCath Compact Plus 2 cm lengre Coloplast Norge AS, Postboks 162, 0162 Oslo. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 2022-01. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S. www.coloplast.no PM-20054

Tarmproblemer:

Irrigasjon – et fantastisk hjelpemiddel

Mange sliter med ufrivillige lekkasjer fra endetarmen eller forstoppelsesproblemer. – Men det er god hjelp å få, sier stomisykepleier Camilla Løvall TEKST OG FOTO: INGER MARIE SPANGE

Camilla Løvall har jobbet i 9 år som stomiog kontinenssykepleier ved sykehuset i Vestfold. – Jeg jobber med dem som får stomi og de som har inkontinens og obstipasjonsproblematikk. Det vil si ufrivillige lekkasjer ved forstoppelse eller andre tarmproblemer. Jeg hører ofte fra mine irrigasjonspasienter at de er kjempeglade for å ha fått et nytt liv. Nå kan de endelig gjøre det de har lyst til uten problem. Avføringen kommer kun når de irrigerer, altså skyller tarmen, og ikke innimellom. GÅR ÅREVIS FØR DE BER OM HJELP – Mange som kommer til meg har gått med utfordringer i mange, mange år. Så mye som 13 eller 20 år før de ber om hjelp. Spesielt avføringsinkontinens er et veldig tabulagt tema, sier hun. – Men dette er jo ikke et spesielt uvanlig problem? – Nei, men det er en del fastleger som ikke har nok kunnskap om løsningene for disse problemene. Årsaken til tarmproblemer kan være nevrogen sykdom som ryggmargsskade, MS, Parkinson og ryggmargsbrokk eller en ikke-nevrogen sykdom som

ORDFORKLARINGER: Irrigasjon: skylling av en kanal eller et hulrom Koloskopi: innvendig undersøkelse av tykktarmen Inkontinens: svekket evne til å holde på urin eller avføring Divertikulitt: betennelse i divertikkelene, som er utposninger på tarmen Kolorektal: overgang mellom tykktarm og endetarm Anorektale misdannelser: en medfødt underutvikling av tarm og endetarm Biofeedback: en læringsprosess hvor man lærer å forbedre helse og ytelse ved å observere signaler fra egen kropp Enkeltballongskylling: skylling av tarm med en enkel skylleballong Perforeres: lages hull på, det vil i denne sammenheng være at det kan bli hull på tarmen skader etter fødsel, tarmkreft, anorektale misdannelser fra fødsel eller inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Så dette gjelder unge som gamle, selv om størstedelen av pasientgruppen er over 60 år.

Mange som kommer til meg har gått i mange, mange år før de ber om hjelp. Spesielt avføringsinkontinens er et veldig tabulagt tema, sier Camilla Løvall som er stomisykepleier ved Sykehuset i Vestfold.

MÅ PRØVE ANDRE TILTAK FØRST Du må igjennom en liste av andre konservative tiltak før du kan prøve irrigasjon, som bekkenbunnstrening, biofeedback, kostholdsprogrammer, analpropper, enkeltballongskyll og medikamenter. – Men tarmskylling, som irrigasjon er, høres jo ganske ufarlig ut, sammenlignet med å gå fast på medikamenter? – Det er fordi irrigasjon krever mye av pasientene. Det er viktig at pasienten er godt informert og motivert til å forsøke transanal irrigasjon. Det er noe man fysisk må gjøre og sette av tid til. Først hver dag, så annenhver dag for resten av ditt liv. Da er det nok enklere å ta medikamenter. Men når irrigasjon fører til at du får en mer normal hverdag og god livskvalitet, er det jo veldig flott. En del av pasientene mine har følt seg litt lenket til toalettet. De har til enhver tid vært avhengig av å vite hvor nærmeste

toalett er og aldri hatt visshet om når det kan gå galt, forklarer Camilla. PASSER IKKE ALLE Før man får prøve transanal irrigasjon må også tarmen sjekkes godt, slik at man vet helt sikkert at det ikke finnes annen årsak til problematikken. – Jeg må alltid ha godkjenning av kirurg før jeg begynner med opplæring i irrigasjon. Man skal være litt forsiktig med tanke på at tarmen kan perforeres. Tarmirrigasjon kan ikke benyttes av deg som har aktiv kreft i tarm-/endetarmen eller som har anal stenose, det vil si at det er for trangt. Heller ikke hvis du har akutt inflammatorisk tarmsykdom, akutt divertikulitt eller iskemisk kolitt. Er du operert analt eller kolorektalt må du vente tre måneder før de kan ta dette i bruk, sier hun. GRUNDIG OPPLÆRING – Jeg har alltid en samtaletime først. Du må være informert om hva dette går ut på og du må være motivert. For det krever en del. Dette skal gjøres hver eneste dag til samme tidspunkt de første fjorten

Hvis det er behov for det må gjerne hjemmesykepleien være med pasienten til opplæring og det samme gjelder pårørende om behovet er til stede.

dagene. Det tar tid før tarmen venner seg til dette. Du må belage deg på å bruke dette i tre måneder, før du ser om dette fungerer eller ikke. – Etter samtaletime, får du en opplæring på to timer. Vi ser på video, snakker om prosedyren og repeterer. Du må også gjøre prosedyren under veiledning av meg. Å prøve med egne hender, det er det du lærer av, forklarer Camilla. – Men ikke gi opp med en gang hvis du ikke får det til. Tarmen trenger tid. Du får en kontaktperson du kan ringe, som kan svare på spørsmål, og jeg avtaler en telefontime etter to uker og en etter tre måneder. ENKELT SYSTEM – Peristeen bruker jeg mye. Dette får du på blå resept. Egenandel uten frikort er 520 kroner. Systemet kan brukes av deg som trenger å få tømt tarmen jevnlig for å hindre lekkasjer, sier hun og tar frem et sett for å vise hvordan det brukes. – Vi fyller vannposen med kroppstemperert vann. Denne settes på gulvet. Så tar du dette rektalkateteret og setter opp i endetarmen. Rundt skaftet sitter en liten

ballong som blåses opp ved hjelp av en pumpe, slik at den sitter fast. Da slipper du å sitte å holde på dette. Deretter tar du styringsenheten og håndpumper inn den vannmengden du skal bruke. Når du er ferdig, slipper du lufta ut av ballongen og da sklir kateteret ut. Noen kan synes den lille ballongen er smertefull eller at kateteret likevel presses ut, da bruker vi kon, en slags omvendt trakt, men den må du sitte og holde på, demonstrer hun. – Du kan også bruke analpropp i tillegg til Peristeen. Da har du den ekstra tryggheten mellom skyllingene. Men det er ikke noe jeg konsekvent anbefaler til alle jeg har opplæring med. Det kommer an på hvorfor de har opplæring i irrigasjon. SETT AV TID – Hvor lang tid tar det å gjøre denne prosedyren? – Når man kommer inn i rutinen tar det ikke mer enn et kvarter til tjue minutter, men det er individuelt. Til å begynne med må du sette av 30-45 minutter. Du får med en eske med startsett som inneholder vannpose, slanger, kontrollenhet og kon eller

kateter. I tillegg sender jeg med en eske med kon eller kateter eller begge deler. Slik at du slipper å måtte bestille før du kan komme i gang. Jeg anbefaler å etter hvert bestille nye kateter eller kon hos bandasjist, for de har stomisykepleiere ansatt hos seg, som kan svare på spørsmål om irrigasjonen eller produktet. De leverer også varene hjem på døra. Men du kan selvfølgelig også bestille dette på apoteket.

TRENGER INGEN HENVISNING – Noe annet du vil tilføye? – Søk hjelp. Ta kontakt med legen din, be om å bli henvist til spesialisthelsetjenesten, eller ta kontakt med poliklinikken direkte og be om en time hos stomisykepleier. Du trenger ingen henvisning for å komme hit. Men jeg kan ikke sette i gang med irrigasjon før du har tatt koloskopi eller rektoskopi og gått gjennom behandlingstrappen. Du kan også komme hit og få opplæring flere ganger. Hvis det er behov for det må gjerne hjemmesykepleien være med pasienten til opplæring og det samme gjelder pårørende om behovet er til stede, avslutter Camilla.

Kronisk forstoppelse – veien til bedre behandling Forstoppelse blir ofte sett på som et mindre helseproblem, men når det blir kronisk kan det ha stor påvirkning for den enkelte, samt økonomiske konsekvenser for samfunnet. HVORFOR ER BEHANDLING AV KRONISK FORSTOPPELSE VIKTIG? En nylig gjennomgang av kostnader knyttet til forstoppelse, utført av fagpersoner i Storbritannia, har vist at det er snakk om store kostnader i året. Det er bare i ikke-planlagte sykehusinnleggelser. Til tross for det er tilstanden fortsatt noe helsepersonell har lite fokus på. Mange av de ikke-planlagte sykehusinnleggelsene kan unngås om problemet blir identifisert og behandlet på et tidligere tidspunkt, men fravær av kunnskap og informasjon kan hindre god behandling tidlig.

Tarmvaner er en viktig indikator på helse – så hvorfor gir vi ikke temaet nok oppmerksomhet? Noe av utfordringen ligger i at vi ikke snakker med noen om det. I en undersøkelse fra 2016 sa én av fem at de følte seg flaue, de ønsket ikke å snakke med fastlegen om det, men valgte heller å forsøke å behandle forstoppelsene selv uten å snakke med noen. Ved å ikke snakke om det til noen, får man mindre forståelse av hva som er normal tarmfunksjon, og god behandling blir forsinket.

Behandling starter vanligvis med det vi omtaler som konservativ behandling, som avføringsmidler og kostholdsendringer, men det er fortsatt liten forståelse for hvordan behandlingen skal komme videre dersom dette ikke fungerer.

RISIKOENE VED Å IGNORERE TARMHELSE Forstoppelse er en håndterbar tilstand når den behandles. Uten behandling kan det føre til redusert livskvalitet, inkludert tap av kontroll, sosial isolasjon og følelse av forlegenhet. Kronisk forstoppelse kan også føre til andre utfordringer, som urinveisinfeksjoner, hemoroider og sår i endetarmen.

BRYTE TABU Kronisk forstoppelse rammer én av syv voksne og én av tre barn i Storbritannia, trolig vil tallene være tilsvarende i Norge. Tabu rundt tilstanden gjør at den ikke alltid blir håndtert effektivt eller raskt.

Mennesker med nervesystemrelaterte sykdommer opplever gjerne det som omtales som nevrogen forstoppelse. Nærmere én av syv med Multippel Sklerose (MS) vil på et tidspunkt oppleve forstoppelse1. For de vil forstoppelse gi en ekstra belasting, og

TID FOR BEHANDLING OM SYMPTOMER IKKE FORBEDRES

BEHANDLINGSPYRAMIDEN

Permanent

Stomi Sakral nerverotstimulering

3 måneder

Antegrad tarm irrigasjon (blindtarmstomi)

3 måneder

Sakral nervestimulering

3 måneder

Transanal irrigasjon (tarmskylling med vann)

3–6 måneder

Digital stimulering, stikkpiller, biofeedback

3 måneder

Kosthold og væskeinntak / Livsstilsendring / Laksativer eller avføringsmidler

3 måneder 2–4 uker per medisinering

rett behandling til denne gruppen vil være av stor betydning. Tilsvarende er det sannsynlig at mennesker over 65 år, vil oppleve forstoppelse på et tidspunkt. BEHANDLINGSPYRAMIDEN FOR TARMDYSFUNKSJON Flere fagmiljøer og interessegrupper jobber for å utvikle gode behandlingsmetoder for forstoppelse. Bowel Interest Group har utviklet en behandlingspyramide, det skal gi en bedre forståelse for hvor lang tid man skal prøve ulike behandlingsmetoder før man går videre til neste alternativ. God og effektiv behandling av forstoppelse krever at man først tester hver metode i en begrenset periode, før man går videre oppover i pyramiden og forsøker neste steg, inntil man finner den behandlingen som fungerer. Det er avgjørende å flytte seg så raskt som mulig videre i behandlingspyramiden, slik at du raskt kan få kontroll og kunne leve et normalt og tilfredsstillende liv både på jobb og sosialt. Konservative behandlingsalternativer som justering av kosthold og væskeinntak og generell livsstilsendring, avføringsmidler i form av flytende eller tabletter, stikkpiller, digital stimulering eller biofeedback utgjør grunnlaget i pyramiden. Dersom det ikke fungerer optimalt, vil neste trinn være en vurdering av transanal irrigasjon. De øverste trinnene i pyramiden omhandler mer invasive behandlinger, det vil si at man tilfører noe til kroppen, for

eksempel nervestimulerende implantater og kirurgisk skylling av tykktarmen. Det øverste trinnet vil være å få en permanent stomi. Hvert trinn bør prøves ut over en periode på rundt 3 måneder før man går videre, men det er viktig at man får oppfølging og ikke blir stående for lenge på hvert trinn om det ikke fungerer. Dersom du opplever at du ikke får ønsket effekt, ta kontakt med lege for å få ny vurdering. Coloplast Assistanse har sykepleiere som kan gi deg råd for veien videre. Ring 22 57 50 20 hverdager 09:00- 16:00 Kilde: British Journal of Healthcare Management | 2020 | https://doi.org/10.12968/ bjhc.2020.0072 Anton Emmanuel, British Journal of Healthcare Management | 2020 | https://doi.org/10.12968/bjhc.2020.0072 References: Bowel Interest Group. Cost of Constipation Report, Second edition. 2019. https://bowelinterestgroup. co.uk/wp-content/uploads/2019/07/The-Cost-ofConstipation-2019.pdf (accessed 21 July 2020) Bowel Interest Group. Dealing with chronic constipation, information for general practitioners. 2020. https://bowelinterestgroup.co.uk/resources/dealing-with-chronic-constipationinformation-for-general-practitioners/ (accessed 3 August 2020) Hinds JP, Eidelman BH, Wald A. Prevalence of bowel dysfunction in multiple sclerosis. A population survey. Gastroenterology. 1990. 98(6):1538–1542. https://doi.org/10.1016/ 0016-5085(90)91087-m National Institute for Health and Care Excellence. Clinical knowledge Summaries: Scenario: Constipation in adults. 2019. https://cks.nice.org.uk/constipation#!scenario (accessed 30 October 2019) NHS Inform. Constipation. 2020. https://www.nhsinform.scot/illnesses-and-conditions/ stomach-liver-and-gastrointestinal-tract/constipation (accessed 3 August 2020) 1 Hinds et al, 1990

Silje Jessen, stomisykepleier

Brokk ved stomien er noe mange bekymrer seg for, og man hører ofte at det må man forvente etter en stomioperasjon. Silje Jessen, stomisykepleier ved Stavanger Universitets Sykehus, har svart på noen av de spørsmålene vi ofte får om temaet. TEKST: ANNE KATRINE THOMMESSEN BILDE: PRIVAT OG ILLUSTRASJONSBILDER

Brokk ved stomien Brokk i området rundt stomien er vanlig komplikasjon, det rammer mange stomiopererte. Vi ønsker å snakke med en stomiog kontinenssykepleier om dette. Silje Jessen, som arbeider som stomiog kontinenssykepleier ved Stavanger Universitetssykehus, er spesielt opptatt av denne problemstillingen. Hun har sitt daglige virke ved gastrokirurgisk avdeling og ved hennes avdeling opereres det mange pasienter som får anlagt stomi. Hvor mange av de som får anlagt en stomi utvikler brokk i området rundt stomien? Forskningen er litt tvetydig angående brokk, men omkring 50% av de som får anlagt en stomi utvikler brokk i området rundt stomien. Men det kan være flere, vi har ikke fullverdige data da mange potensielt sett kan utvikle brokk som ikke nødvendigvis registreres i journaler. Det at det lages en åpning i bukveggen er i seg selv en risiko for brokk og det informerer vi om pre-operativt. 26

Hva tror du er hovedårsaken til at de utvikler brokk? Stomianleggelsen i seg selv er en fare for brokk som sagt, men i tillegg kan det nevnes diabetes, KOLS, høyt buktrykk, overvekt – og ikke minst uforsiktige bevegelser, særlig de tre første månedene etter operasjonen. Hvordan kan pasienter som skal få anlagt en stomi eller har fått anlagt en stomi forebygge brokkutvikling? Pasientene bør trene i forkant om det er mulig. En sterk bukmuskulatur virker beskyttende. Dessuten er det lettere å komme i gang med trening etter operasjonen om man har trent i forkant. En del pasienter er for slitne til å trene rett etter operasjon, ofte er det store operasjoner de har vært igjennom. Mange pasienter bruker måneder på å komme inn i normal gjenge. Men trening kan være så mangt, ikke nødvendigvis å trene på treningssenter. En god begynnelse kan være en 20 minutters daglig gåtur for eksempel.

På tre-måneders kontrollen etter operasjonen tar jeg opp viktigheten av trening og aktivitet. Det er lett å motivere de som har trent hele livet. Men det er også mange i dagens samfunn som ikke trener, de er vanskeligere å motivere. Overvektsproblematikk i seg selv er en utfordring, både for inngrepets del, men også for treningen etterpå. Kanskje kan det være aktuelt å foreslå at pasienten konsulterer en fysioterapeut. Ofte kan det ha en gunstig effekt. Da kommer pasienten på et vis inn i en behandlingssetting og kan få god veiledning der og da i stedet for å forholde seg til et ark med foreslåtte øvelser. Men i forkant er det viktig at pasienten informerer fysioterapeuten om stomien slik at fysioterapeuten kan, om nødvendig, søke i litteraturen og forberede øvelser som er relevante og trygge. Når et brokk har oppstått, hva er mulige konservative tiltak? Vi anbefaler brokkbelte ved aktivitet og ved belastning som krever litt ekstra i det daglige. Har et brokk først oppstått, er det viktig å bruke et brokkbelte slik at brokket ikke utvikler seg. Store belastninger på buken kan føre til økt buktrykk som utvikler brokket videre. Mellom 10 og 15 kilo er for mye belastning. Be om hjelp. Tenke litt praktisk og lurt omkring hva du bærer. Har du vært i butikken og storhandlet eksempelvis, ikke bær posene fra kassen til bilen. Men trill dem bort og minimer belastningen til å gjelde det å få posene fra handlevognen til bagasjerommet. Det er viktig at pasienten oppfordres til å leve med stomien, ikke rundt stomien. Stomien skal være en redning, ikke en hindring. Derfor er det en nødvendig å være kreativ, se muligheter til å gjøre normale aktiviteter uten å belaste buken verst mulig. Hvilken informasjon får pasienten om dette før operasjonen, i de tilfeller det er planlagt inngrep? Vi skal informere om det pre-operativt, med referanse til Faglig anbefaling for oppfølging av stomiopererte. Vi skal informere om forsiktigheten av tunge løft og overbelastning av buken de tre første månedene etter operasjonen. Personlig anbefaler jeg brokkbelte fra dag en som et forebyggende tiltak. Foruten å gi god støtte er det også smertelindrende. Men det er viktig å lære bort hvordan det påsettes og brukes, og min anbefaling er å benytte beltet når man skal i gang med noe ekstra. Kanskje ikke når man sitter rolig i sofaen. Hva tenker du om forebyggende bruk av brokkbelte, og når skal det starte? Som sagt anbefaler jeg forebyggende bruk av brokkbelte, og da så tidlig som mulig etter operasjonen. Hvilke ulemper kan brokk føre med seg? Kosmetiske, estetiske, tyngdefornemmelse i brokkområdet. Bandagering kan bli vanskeligere, irrigasjon kan bli vanskeligere. Men det er viktig å si at veldig få brokkopereres fordi det er farlig. Det skjer stort sett kun i de tilfeller der brokket hindrer at avføringen kommer ut. Hva slags konsekvenser får brokket for valg av stomiutstyr? Og hva anbefales? Det kan få store konsekvenser dessverre. Utvalget halveres. Vi har jo konkave hudplater/stomibandasjer, heldigvis, og mange trives med det. Stort sett får vi til en god bandagering, uten lekkasjer ved hjelp av disse.

Hva med konvekse stomiprodukter og brokk? Noen må ha konveksitet da stomien blir lav som en konsekvens av brokket. Men vi må være forsiktige da huden kan bli tynn og skjør fordi den er strukket ut. Det blir derfor viktig å observere huden som følge av konveksbruk og lære pasienten å sjekke området rundt stomien ved avtaking av hudplate. Sjekke for sår eller hudforandringer. Vi ser også ofte at det blir sår i området under øverste del av stomibandasjen. Det p.g.a tyngden og draget brokket medfører i området rundt stomien. Brokkbelte vil ha gunstig effekt på den problemstillingen. Hvilke andre tips og råd har du til stomiopererte som lurer på om de har begynnende brokkutvikling? Lurer du på om du har fått et brokk i området omkring stomien, ta kontakt med en stomisykepleier eller kirurg. Vi som er stomiog kontinenssykepleiere, kan hjelpe til med tilpasning av rett utstyr og videre tiltak som følge av brokket. Som eksempelvis tilpasning av brokkbelte som kan leveres ut på blå resept. Det er viktig å formidle at stomiog kontinenssykepleierne ved sykehusene tilbyr et lavterskeltilbud. Pasientene trenger ikke henvisning. Vi takker for tiden med stomiog kontinenssykepleier Silje Jessen og skjønner at hun brenner for denne pasientgruppen og ønsker gi dem en best mulig start på livet med stomi.

3 TYPER BROKK

1. Ekte parastomalt brokk

Et stykke av tynntarmen glir opp langs stomien og legger seg mellom fett og muskellag.

2. Glidebrokk

(subcutant brokk). Et stykke av den tarmen som utgjør stomien glir opp forbi muskelen og legger seg under huden.

3. Falsk brokk

(pseudobrokk). Kan fra utsiden minne om et virkelig brokk, men skyldes en slapp bukvegg.

Begrens

begrensningene med stomi

Vibeke Grimsrud har levd et aktivt studentliv i Oslo, København og Brussel, hvor hun i sistnevnte studerte Internasjonal sikkerhet og konflikt. Ved siden av studier ble aktivitet høyt prioritert, nærmere bestemt amerikansk fotball, crossfit og camogie. TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN • FOTO: PRIVATE BILDER

Vibeke har alltid vært aktiv, og lagsport har vært en viktig del av livet hennes. Tidlig startet hun med håndball og var aktiv frem til hun fikk Crohns sykdom som 13 åring. Sykdommen førte til at hun måtte sette all aktivitet på pause i en lengre periode. Hun fikk etter hvert stomi, først colostomi og deretter ileostomi da sykdommen krevde det. Det var mellom stomioperasjonene hun først måtte trene seg opp igjen, for så å ha et høyt aktivitetsnivå for å kunne komme seg raskt tilbake til en aktiv hverdag etter den siste operasjonen. I dag ser hun fordelen med stomien, selv om den kan være irriterende, da hun har vært medisinfri og frisk siden hun var 18 år. Dessuten har hun ikke tid til å sette seg inn i alternativer og eventuelle operasjoner. Kroppen fungerer bedre i hverdagen enn på et tiår, noe hun ikke kimser av.

er nok ikke like godt kjent i Norge. Vi i Coloplast synes dette var spennende, og likte hennes positive holdning, derfor fikk hun også Coloplast Aktivitetsstipend i 2023.

Vibeke har studert i utlandet i flere år, og driver med ulike lagidretter uten videre begrensninger. I tiden hun studerte i Danmark oppdaget hun australsk fotball og spilte og presterte bra i den Danske ligaen. Siden januar 2022 har Vibeke studert i Brussel, og her har også interessen for Camogie blitt vekket. Camogie er en Irsk ballsport, som spilles av jenter, men den

TIPS TIL ANDRE SOM SKAL FÅ STOMI Vibeke sier det er fint å dele erfaringen hun selv har til andre som skal få stomi, samtidig som hun legger vekt på individuell mestring og forståelse av hva man selv foretrekker. For henne ble det viktig at stomien ikke skulle styre livet, det har bare vært en naturlig del av henne og hennes kropp. Å ta tilbake intimitet og seksualitet

STOMI ER EN DÅRLIG GRUNN FOR Å IKKE BIDRA I samtalen med Vibeke opplever jeg en varm person, med mye omtanke for andre. Hun ønsker å bidra til et felles velvære, og denne sommeren sto en reise til Hellas med «Dråpen i havet» på planen. Her jobbet hun frivillig i en flyktningleir, der hun var til stede ved Dråpen-senteret, samt var språklærer. Hun var selv nøye på at stomi var en dårlig grunn for å ikke dra, og så det heller som en fordel da flere av de andre frivillige måtte løpe frem og tilbake med magesjau, og hun kunne holde fortet i senteret uten noe problem.

var for Vibeke et siste og viktig steg, som hun på det aller høyeste vil anbefale å ta tak i så fort man er klar for det. Som student, og ny på ulike steder har hun valgt å ikke snakke om det. Hun har hele tiden ønsket å bli sett som Vibeke, og ikke «hun med stomien». “For realiteten er at når du får stomi på vgs, så preger det bildet medelever har av deg. Ikke nødvendigvis negativt. Men folk vet ikke helt hvordan de skal deale med det.” For Vibeke ble dette en fin måte å håndtere det på, da hun fortalte det som var nødvendig når situasjonen og omstendighetene fordret det, eller når folk stilte spørsmål. For åpen har hun alltid vært, det har ikke vært en hemmelighet, heller tvert imot. Hun har vært bevisst på at hun ikke ønsker å bli tatt hensyn til, hun vil bli taklet like hardt som de andre, og kunne gå i dueller uten at motparten er forsiktig. Vibeke anbefaler også at man setter seg inn i muligheter og blir kjent med ulike produkter, så finner man gjerne det som fungerer best. Selv har hun funnet SenSura Mio som sin løsning, da hun føler at det er det beste produktet for henne. Ellers er det å planlegge alltid lurt, noe Vibeke

har erfart og praktisert med tiden. Det er hennes måte å sette seg opp til suksess. Å planlegge er mer enn å ha med en ekstra pose i baggen, men også å kunne lifehacke stomilivet med å ha med utstyr til å kunne skifte uten behov for toalett. “Jeg har ikke alltid vært god til å planlegge, “Jeg husker spesielt da jeg skulle reise gjennom Vietnam i to uker, og kun hadde tatt med ti poser... Regnestykket blir jo fort feil når jeg helst bruker en pose om dagen. Matte har aldri vært min sterkeste side som du skjønner. Men det gikk jo bra. Det sier vennene mine til meg, at det er synd det alltid går bra, for da lærer jeg ikke, Men da lærte jeg, det skal jeg si deg. Nå vet jeg at to uker er fjorten dager, som betyr at jeg tar med tjue poser i tilfelle.”

Alt ble bedre Når tarmen ikke spiller på lag, og du sliter med kronisk forstoppelse påvirker det hverdagen. For Tonje, ble alt mye bedre når hun fikk god hjelp. For henne ble løsningen Peristeen® Plus. TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Tonje fikk utfordringer med mage og tarm allerede i 2005. De var usikre på hva som var årsaken, men tror det var Campylobacter infeksjon som startet det hele. I begynnelsen opplevde hun at tarmen var ustabil, og at det kunne variere mellom forstoppelse og diaré. Etter hvert ble forstoppelse det store problemet. Det kunne gå dager mellom hver gang Tonje kom seg på toalettet, noe som resulterte i mye smerter. AKTIV HVERDAG Tonje er glad i å leve en aktiv hverdag, hun har 3 barn og jobber som barnehagelærer. Tonje er også glad i å være ute på tur, jogge og trene styrke, så det å slite med forstoppelse opplevdes hemmende. Ofte måtte de andre i familien vente til hun hadde fått vært på toalettet før de kunne gå ut, og noen ganger hastet det veldig med å rekke toalettet også. Det påvirker hverdagen, ikke bare til den som har forstoppelse, men også for resten av familien.

FAKTA: Tonje, 42 år Samboer og tre barn Jobber som barnehagelærer Tonjes sitt siste råd:

«Snakk om det, be om hjelp, og alt vil bli bedre»

FORSØKTE ULIKE LØSNINGER For Tonje ble viktig å håndtere den situasjonen hun var i, hun levde med mageproblemet i mange år. Riktignok forsøkte hun ulike løsninger, uten særlig hell. Hun var i dialog med sykehuset hvor de skulle se på løsninger, det ble forsøkt å fjerne hemoroider med strikk, for å se om det kunne løse problemet. Det hjalp dessverre ikke så mye, og hun hadde fortsatt mye forstoppelse.

En ny lege ville da sjekke andre løsninger, da han mente at Peristeen transanal irrigasjon kunne være løsningen. Tonje ble henvist til stomisykepleier på Bærum Sykehus, noe hun opplevde som litt skummelt i starten, og hadde ikke lyst til å gjennomføre undersøkelser igjen. Likevel bestemte hun seg for å dra til timen på Bærum, og ble positivt overrasket. OPPLÆRING HOS STOMISYKEPLEIER Stomisykepleier, Anne Bente Tvenge, på Bærum Sykehus tok henne godt imot. Hun følte seg sett og forstått. Opplæringen besto for Tonje sin del i å se en film om hvordan Peristeen brukes, og en god gjennomgang av produktet. Det virket greit for Tonje, men hun følte seg likevel ikke syk nok for dette i starten. Hun lot det gå litt tid, før hun forsøkte selv

hjemme første gangen. Men når hun først var kommet i gang, angret hun på at hun ikke hadde startet tidligere. NÅR DU ER FERDIG, ER DU FERDIG Når jeg spør henne om hva hun ser som en av fordelene med Peristeen Plus, er svaret: «Når du er ferdig, er du ferdig. Det går raskt, og jeg får god effekt av det. Også slipper jeg både smerter, luft i magen og det å bruke avføringstabletter». Tonje har funnet sin rutine og bruker Peristeen Plus annenhver dag, og kan tilpasse det til eget liv i forhold til når på dagen det passer best for henne. TIPS TIL ANDRE SOM SLITER Tonje er opptatt av at vi må flinkere til å snakke om denne type utfordringer, da det er hjelp å få. Det er ikke bare de

Når du er ferdig, er du ferdig. Det går raskt, og jeg får god effekt av det.

som har ulike sykdommer som sliter med forstoppelse, det kan ramme alle. Hun sier det viktig å gjøre dette mer normalt, fjerne tabu omkring det, vi må rett og slett tørre å snakke om forstoppelse. Det er ofte så travelt i hverdagen, og vi tar oss ikke tid til å gå på toalettet i løpet av hele dagen på skole eller jobb. Det igjen fører til at tarmen ikke lenger samarbeider med oss, og forstoppelse kan bli resultatet av det.

Er du plaget med forstoppelse eller avføringslekkasje?

David, bruker av Peristeen Plus

Lev det livet du ønsker med Peristeen® Plus Har du noen gang opplevd avføringslekkasje og er du plaget med mye luft i magen på grunn av forstoppelse? Kanskje lever du i frykt for at det kan skje igjen? Hindrer det deg fra å gå på kino, svømme eller reise med fly? Peristeen Plus er utviklet for å hjelpe deg med tarmtømmingen slik at du unngår disse plagene. Du kan ta kontroll over tarmen og leve det livet du ønsker. Peristeen Plus er en vannbasert behandling utviklet for at du skal kunne bruke det hjemme på egenhånd etter opplæring hos sykepleier. Ta kontakt med sykepleiere hos Coloplast® Assistanse som veileder i hvor du kan få opplæring. Vi har informasjon du kan ta med til din fastlege. Telefon 22 57 50 20 eller send oss en e-post på assistanse@coloplast.com. Les mer om Peristeen® Plus og se våre filmer på www.coloplast.no.

Vil du være en del av en aktiv og fremadrettet organisasjon som jobber for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha det bra? Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS) vil ha deg som medlem! Vi har stor takhøyde, et variert tilbud og ønsker alle medlemmer velkomne helt uavhengig av diagnose. TEKST: HANNA FU MAN KOPPANG FOTO: ILLUSTRASJONSBILDER

Bli en LARS-er du også! Landsforeningen for Ryggmargsskadde ble stiftet 6. april 1991. LARS har sin organisasjonstilhørighet i Norges Handikapforbund (NHF) og er i dag en av de største landsforeningene under NHF-paraplyen. Vårt høye aktivitetsnivå, og bredden i engasjementet vårt, har sørget for en betydningsfull medlemsmasse, ikke bare bestående av ryggmargsskadde, men også deres pårørende, andre diagnosegrupper, fagfolk og andre interesserte. Vi jobber for å ivareta og fremme ryggmargsskaddes interesser. Mye av det vi jobber for sammenfaller imidlertid i stor grad med hele funkisbevegelsens rettighets- og likestillingskamp. Sammen står vi sterkere, og mangfoldet styrker organisasjonen vår. LARS har derfor tatt et bevisst valg ved å inkludere så mange som mulig uten å ha et for stort fokus på diagnose og tilhørighet. Bredden i medlemsmassen vår er absolutt en av våre største styrker og stoltheter. “LARS - gir deg full ryggdekning”. Vi følger med på det siste innen rehabilitering og forskning. Vi publiserer og distribuerer informasjonsmateriell til medlemmene våre og utgir medlemsbladet, Patetra, hvert kvartal. I tillegg jobber vi med likepersons- og veiledningsarbeid, samarbeider med ulike fagprofesjoner og arrangerer kurs, seminarer og andre aktiviteter. Vi tilbyr også ulike medlemsfordeler. LARS har et stort aktivitetsfokus

og jobber iherdig for å gi målgruppen alle muligheter til å leve et aktivt og godt liv. Som LARS-er, har du mulighet til å delta på arrangementer over hele landet, i sentral og lokal regi. Det er stor variasjon i tilbudet, så vi er sikre på at du finner noe som er interessant for deg. Sammen med oss, kan du i trygge rammer teste ferdighetene dine på smale sykkelstier, ute på sjøen, høyt oppe i luften eller på ditt eget kjøkken. Ulike typer sykling, roing, kajakkpadling, seiling, seilflyging og matlagingskurs ledet av vår nyvalgte leder, selveste Tom Atle The Rolling Chef Steffensen, er kun et utvalg av de arrangementene man har hatt muligheten til å delta på den siste tiden. Vi arrangerer også flere nyttige seminarer og kurs med ulik tematikk og faglig innhold. Dette hadde vi ikke klart uten våre fantastiske samarbeidspartnere. Coloplast har vært en av våre trofaste samarbeidspartnere i mange år. Takket være deres faglige tyngde og integritet, kan vi trygt henvise medlemmene våre til deres tjenester og kompetente fagfolk på et område som er svært viktig i mange av våre medlemmers liv. Vi er veldig takknemlige for at vi får lov til å samarbeide med dyktige fagpersoner og lene oss på deres ekspertise. Vi takker for samarbeidet hittil og håper våre fremtidige medlemmer også får dra nytte av kunnskapen og kompetansen Coloplast tilfører organisasjonen vår. Den er helt uvurderlig.

Hjemmeside: www.lars.no Følg oss på Facebook: https://www.facebook.com/ rmsnorge (Landsforeningen for Ryggmargsskadde - LARS) Bli med i Facebookgruppa: https://www.facebook. com/groups/27007778291 (LARS- Landsforeningen for Ryggmargsskadde) Vi håper du har lyst til å melde deg inn og bli en LARS-er du også. Send kodeord NHF MEDLEM til 2160 eller skann QR-koden og meld deg inn via nettskjemaet:

Da jeg skadet meg måtte jeg finne ut av ting og meldte meg inn i Norges Handikapforbund (NHF) og LARS mens jeg var på primæropphold på Sunnaas.

Ny leder i LARS Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS) valgte i vår Tom Atle Steffensen (62) som arvtager etter Anders Nupen Hansen. Blant mange i og utenfor LARS er Tom Atle også kjent som «The Rolling Chef» som ivrer for at funksjonshemmede skal få utfolde seg på kjøkkenet. TEKST: HANNA FU MAN KOPPANG FOTO: CHRISTEL BORGE BERSAAS-NESSE

Tom Atle startet karrieren som kjøkkensjef allerede som 20-åring. Han jobbet på flere ulike hoteller før det sa stopp og han måtte finne på noe annet å gjøre. Det er ingen hemmelighet at livet på kjøkkenet kan være hardt. Høy temperatur, hurtig tempo og stress må forventes. Tom Atle tok seg derfor jobb som fisker på sjøen i stedet. I tillegg jobbet han som fabrikkarbeider. Etter hvert havnet han i byssa og reiste rundt i verden på jobb. Det ble litt over 14 år før det brått ble slutt, forteller han. Året er 2000. Tom Atle er stuert på fisketråleren M/T Ramoen. Et hopp i havet skulle komme til å forandre livet hans for alltid. «Vi lå oppankret utenfor Ponta Delgada på Asorene og skulle seile hjem til Norge dagen etter», minnes han. Og med det var livet på loffen over, og Tom Atle måtte nok en gang finne ut hva han ville med livet sitt. Han søkte derfor til interesseorganisasjonene for støtte og veiledning. «Da jeg skadet meg måtte jeg finne ut av ting og meldte meg inn i Norges Handikapforbund (NHF) og LARS mens jeg var på primæropphold på Sunnaas», forklarer han. Og 23 år senere, er han fremdeles aktiv i begge organisasjonene. På familiefronten kan han skilte med den gjeve tittelen bestefar. Men det er en ung og sprek bestefar vi snakker om som trener omtrent tre ganger i uken i svømmehallen. Ellers karakteriserer Tom Atle seg som en utpreget godværssyklist, så når sola smiler på Sørlandet, er sykkelen ute. Som syklist er han glad for at det finnes en ordning for aktivitetshjelpemidler også for personer over 26 år. Men han er svært misfornøyd med at potten som avsettes hvert år tømmes tidligere og tidligere. Dette er en sak LARS fortsatt skal fronte. En annen hjertesak handler om pårørende under og etter rehabilitering. Han refererer både til selvopplevde problemstillinger og de han har støtt på i sine verv som brukermedvirker. «LARS er en viktig organisasjon for alle med en ryggmargsskade og lignende funksjonsnedsettelser, og ikke minst for pårørende», påpeker han. LARS er godt kjent i funkismiljøet som en åpen og romslig organisasjon. Hos oss er alle velkomne: rullende ryggmargsskadde, gående ryggmargsskadde, andre diagnosegrupper, pårørende, fagfolk og andre interessenter med både personlig og profesjonell tilknytning. Tom Atle har som mål at LARS skal bli en enda sterkere organisasjon med aktiviteter som folk finner meningsfulle og interessante og avslutter med å si «Velkommen til oss!»

SMARTE

mellommåltider som

METTER Kjenner du ofte på snikende sultfølelse mellom måltider? Her får du tips til 4 gode, enkle og næringsrike mellommåltider som gir kun 150 kalorier - perfekt for et lite mellommåltid som metter. OPPSKRIFT OG BILDER: WWW.MATPRAT.NO

Å spise regelmessig er smart. Det vil si å ha flere måltider gjennom dagen. En tommelfingerregel kan være å la det gå 3 til 4 timer mellom hvert måltid. En jevn, god måltidsrytme kan gi: • Stabilt blodsukker • Bedre konsentrasjonsevne • Bedre prestasjonsevne • Bedre søvnrytme En god måltidsrytme kan også være med på å normalisere sult- og metthetsreguleringen, og gjøre det enklere å unngå småspising mellom måltider og overspising når du først spiser. Hjernen og kroppen vår trives best med et jevnt blodsukkernivå. Dersom det går mange timer mellom hver gang du tilfører drivstoff, kan du derfor føle deg slapp og ukonsentrert. For å holde både humør og konsentrasjon oppe, kan et mellommåltid være løsningen.

Søtsugen? I en travel hverdag kan timene mellom lunsj og middag fly og maten utebli. Mange kjenner energien dale og sulten melde seg. Det kan da være fristende å ty til søt mat som gir mye energi raskt, som kjeks, sjokolade og brus. Det smaker godt med en gang – men er ikke den beste løsningen på sikt. Selv om denne typen mat og drikke gir en rask energi (rask blodsukkerstigning), faller det fort ned igjen. Dette kan du merke ved at du kort tid etterpå føler deg ukonsentrert og slapp igjen. For å holde blodsukkernivået stabilt er det bedre å spise noe med mer næring.

2 triks

for mettende mellommåltider

Hjemmelagde Müslibarer kan også vært lurt å ha med i vesken eller skolesekken.

4 SMARTE MELLOMMÅLTIDER DETTE TRENGER DU:

1. Smoothie

Vanlig sunn mat gir et jevnt blodsukker, men det er noen triks for å få maksimalt ut av mellommåltidet. Gå for matvarer med kostfiber og/eller proteiner i.

1,5 dl smoothie med yoghurt, juice, banan, bær og 2 ss havregryn.

1 lompe, 1 dl spinat, 20 g kremost, 2 skiver kalkun-/kyllingpålegg eller skinke.

1 dl spinat, en kvart avokado og 1 kokt egg.

Et fiber- og proteinrikt måltid gir økt metthetsfølelse.

4. Yoghurtbowel

Kostfiber er en type karbohydrater som fordøyes saktere. Dette stimulerer metthetsfølelsen vår. Det gir også en langsommere og lavere blodsukkerstigning og mer stabilt blodsukkernivå. Denne typen karbohydrater finnes i grovt brød, grove kornprodukter, frukt og grønt. Et måltid med proteiner sinker også fordøyelseshastigheten og dermed også blodsukkerstigningen. Matvarer som melkeprodukter, fisk, kjøtt, egg og belgvekster er gode kilder til proteiner.

HVOR STORT BØR ET MELLOMMÅLTID VÆRE? Størrelsen på mellommåltidet bør tilpasses til hvor mye du spiste ved forrige måltid, samt hvor lenge det er til neste måltid. Hvis det ikke er mer enn én time, kan de fleste klare seg med litt grønnsaker eller frukt. Er det derimot et par timer, trenger du noe som gir litt mer energi (kalorier) og som metter mer, for eksempel 1-2 av mellommåltidene nedenfor. I tillegg vil aktivitetsnivå, kroppsstørrelse og hva du spiser i løpet av dagen være med på å påvirke hvor mye kalorier mellommåltidene bør inneholde. For de fleste vil et mellommåltid med 100-200 kalorier være passelig. Til høyre finner du 4 tips til mellommåltider med 150 kalorier.

2. Smaksrik lompe

3. Energibombe

1 dl yoghurt naturell, 25 g bringebær og 10 g mandler.

MÜSLIBAR 4 porsjoner | Tid: 40 min 200 g mandler 100 g usaltede cashewnøtter 100 g mørk sjokolade, 52 % kakao 150 g gresskarkjerner 175 g lettkokte havregryn 25 g kokosmasse 100 g honning 100 g peanøttsmør 1 stk. egg 1 dl vann SLIK GJØR DU Forvarm stekeovnen til 175°C. Grovhakk mandler, cashewnøtter og sjokolade. Bland de grovhakkede nøttene og sjokoladen med gresskarkjerner, havregryn og kokos.

Legg blandingen på et bakepapirkledd stekebrett. Stek i ovnen i 15 min på 175°C. Varm forsiktig opp honning og peanøttsmør i en kasserolle. La det få et lett oppkok og rør underveis. Tilsett vann, avkjøl til romtemperatur og pisk inn egget. Hell marinaden over nøtteblandingen og bland godt til alt kleber godt sammen. Kle en ildfast form (ca. 30x20 cm) med bakepapir og ha i blandingen. Skyll hendene i kaldt vann og trykk blandingen godt ned. Glatt ut overflaten slik at tykkelsen blir jevn. Sett formen inn nederst i stekeovnen og stek i ca. 20 minutter. Avkjøl «kaken» i formen. Løft den ut når den er helt avkjølt og skjær kaken i passende biter.

Colokryss

PREMIE Vi trekker 3 heldige vi nnere av ullpledd

V E R DI K R

599,–

Forrige løsning: Mindre friksjon og mindre bekymring for UVI med SpeediCath Send kryssordet til: Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo eller send bilde av kryssordet til assistanse@coloplast.com innen 15. mars 2024 Navn:............................................................................................................................................................................................................................................................................................... Adresse:................................................................................................................................................................................................................................................................................... Telefon:...................................................................................................................................................................................................................................................................................... E–post:........................................................................................................................................................................................................................................................................................ Vi gratulerer vinnere av Colokryss 1/2023: 1. Magni, Skogn 2. Gunnbjørn, Krokstadelva 3. Dagfinn, Gressvik Vinnere er informert og premie er sendt.

Last ned

MittStomiliv MittStomiliv er en app som er utviklet for å hjelpe deg til en bedre hverdag med stomi, med ulike funksjoner som kan være nyttige i ditt daglige liv.

Ta bilder av stomien din, loggfør din rutine for stomiskift, og bygg din digitale stomi-dagbok.

i dag!

Sett personlige mål for din hverdag med stomi, og følg fremgangen for inspirasjon og motivasjon til å nå dine mål.

Ser du etter informasjon som kan støtte deg i hverdagen med stomi? Få tilgang til et personlig tilpasset bibliotek med inspirerende innhold og råd i appen.

Søk etter "MittStomiliv" i din App store/Google play, og last ned gratis.

Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 12-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no

For meg er ingen spørsmål rare! Iselin, sykepleier i Coloplast

Våre erfarne sykepleiere tilbyr kundeservice og produktveiledning på

22 57 50 20

Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 12-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no

440N00539

Man-fre 9-16