Assistanse 1-2023

Henning Brenders

SJUKT AKTIV

LEDER Sommeren kommer …

Vi trodde våren var kommet med den varme flotte påsken, men denne uken fikk vi litt mer snø her på Østlandet. Likevel er vi optimister, og gleder oss til alle spennende møter med dere rundt om i Norges land denne forsommeren.

I denne utgaven av Assistanse har vi flere spennende artikler og intervjuer med både helsepersonell og brukere av våre produkter.

Tove Midtbø jobbet mange år som journalist, så fikk hun diagnosen MS. Tove deler sine opplevelser og tanker om det å få en kronisk sykdom, du kan lese hennes historie på side 34.

Et av temaene som går litt igjen denne gangen er trening etter stomioperasjonen. Vi har fått være med på trening på St. Olavs Hospital, hvor spesialfysioterapeut Randi Vandsvik har trening for de som har fått stomi etter en kreftoperasjon.

Toril Dahl Hjelseth har vært med på treningen på St. Olavs Hospital, og deler også sine erfaringer med å komme tilbake til hverdagen og trening etter at hun fikk kreft i tarmen. Toril stråler av energi og latteren sitter løst når vi møtes, les mer på side 12.

Coloplast Aktivitetsstipend ble i år tildelt unge, aktive personer med stomi. Du kan lese om Oda, som bruker dansen som sitt fristed fra sykdommen på side 20. Henning Brenders er glad i å sykle i terrenget, og deler inspirerende bilder på sin Instagramkonto «Sjuktaktiv». Les mer om Henning på side 26.

Vi har også fått spennende intervjuer med blant annet stomisykepleier

Turid Kalberg, som gir råd om hvordan du kan ta vare på huden rundt stomien.

Bjarte Tidemann Andersen, kirurg fra Sykehuset Østfold, brenner for å forbedre tarmkreftbehandlingen i Etiopia.

Har du lyst til å dele din historie, ta gjerne kontakt; assistanse@coloplast.com

Ønsker dere en flott vår og sommer, og håper vi snart ses.

Ansvarlig redaktør

Lena Lyseggen Brenden

Redaksjon

Veronika Reinhaug

Anne Katrine Thommessen

Design

Flisa Trykkeri

Trykk

Flisa Trykkeri

Coverfoto

Ingeborg Øien Thorsland

Opphavsrett

Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett. Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrettshaver.

Besøksadresse

Coloplast Norge AS

Ryenstubben 10

0679 Oslo

Postadresse

Coloplast Norge AS

Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo

Telefon: 22 57 50 20

E–post: assistanse@coloplast.com

Nett: www.coloplast.no

Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud– og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 13 000 ansatte.

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

Lena Lyseggen Brenden Ansvarlig redaktør

Trening etter en stomioperasjon

34

"Diagnosen MS ble en lettelse. Da fikk jeg en knagg å henge ting på."

Stomisaks

Bruker du oppklippbare hudplater kan det være fint å bruke en buet saks til å klippe hull med. Du kan bestille en gratis stomisaks fra oss, send inn kupongen i bladet eller ring 22 57 50 20. Fås til både høyre- og venstrehendte.

Slik tilpasser du hullstørrelsen på stomiplaten. Se film her;

Følg Coloplast Assistanse – bidra til engasjement og åpenhet ved å like og dele!

Brava® kleberfjerner spray – enkel fjerning av huplater

Er du plaget med forstoppelse og avføringslekkasje?

Bestill vårt temamagasin. Ring 22 57 50 20 eller send inn kupongen i bladet.

Brava® kleberfjerner spray hjelper deg å fjerne hudplaten og rester på en enkel og skånsom måte. Den er silikonbasert og inneholder ikke alkohol. Det gjør at den ikke svir eller skader huden når den påføres. Den tørker på sekunder og påvirker ikke videre klebeevne, noe som gjør deg klar til å sette på en ny hudplate med en gang.

Ring til oss!

Vi svarer deg!

Coloplast kundeservice har fem sykepleiere som kan svare på spørsmål om stomi- og kontinensprodukter. Vi kan sende deg gratis vareprøver, og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere.

KUNDESERVICE

ER ÅPEN

mandag – fredag kl. 09.00 - 16.00 22 57 50 20

assistanse@coloplast.com

SENSURA® MIO

Ulike posestørrelser

SenSura® Mio finnes i ulike utgaver. Du kan få den i 1-delt og 2-delt, samt ulike størrelser på posene.

For lukkede og tømbare poser har vi størrelsene mini, midi, maxi, XL og XXL. Urostomiposer finnes i størrelse midi og maxi. Du kan ha ulike størrelser på posene, og velge det som passer deg best i ulike situasjoner. Bruker du en tømbar SenSura Mio-pose, kan du gjøre den mindre ved å brette den opp og feste utløpet til borrelåsen i inspeksjonsvinduet.

Er du plaget med avføringssiv eller lekkasje fra endetarmen?

Peristeen® analpropp er for deg som har avføringsinkontinens, og som ønsker en enkel, diskré og effektiv måte å forebygge avføringslekkasje. Peristeen analpropp er laget av et skummateriale som utvides og tilpasser seg endetarmens fasong, og dermed lager en effektiv barriere for avføring. Det gir tilbake kontroll, trygghet og verdighet til de med avføringsinkontinens. I motsetning til bind, bleier og andre tradisjonelle behandlinger er Peristeen analpropp et enkelt og diskré hjelpemiddel som hindrer ukontrollert avføring og lukt forbundet med avføringslekkasje. Ta gjerne kontakt med våre sykepleiere dersom du har spørsmål om Peristeen analpropp.

Bestill gratis demonstrasjonssett ved å ringe våre sykepleiere på 22 57 50 20, eller send inn kupongen.

Analpropp fås på blå resept for inkontinens.

Kamilla, Julianne; Iselin, Tonje (Trine ikke tilstede på bildet)

Hvordan du enkelt tømmer

SenSura® Mio tømbar

pose. Se film her:

Avfallshåndtering

Mange opplever at det blir mer fokus på avfallssortering hjemme, og har derfor spurt hvor de skal kaste brukte engangskateter og stomiutstyr. Skal det kastes i plastavfall eller skal det i restavfallet?

Er du plaget med urinveisinfeksjoner (UVI)?

Bestill vårt oppdaterte temamagasin. Ring 22 57 50 20 eller send inn kupongen i bladet.

BRAVA® ELASTISK TAPE

Ekstra trygghet og stabilitet

• Motvirker at hudplatens kanter ruller seg opp

• Elastisk og fleksibel

• Holdbar, hudvennlig og fuktabsorberende

• Finnes i fire varianter for å dekke ulike behov

Brukte engangskateter og stomiutsyr skal av hygieniske årsaker ikke i plastavfallet, men kastes i beholder for restavfall.

Emballasje som er av plast legges i plastbeholderen, og pappesker som produkter ligger i skal kastes sammen med papp og papir.

En god ferietur starter med god planlegging

• Sjekk at du har gyldig resept.

• Bestill utstyr hos apotek/bandasjist i god tid.

• Ta med mer utstyr enn du bruker til vanlig.

• Ta bilde av utstyret du bruker, eller noter varenummer.

• Har du colostomi, anbefaler vi at du tar med tømbare poser i tilfelle diaré.

• For deg som bruker kateter, kan et kateter med integrert pose være fint å ha med på tur.

• Sjekk med flyselskapet om du kan ta med ekstra bagasje.

KJØP AV PRODUKTER NÅR DU ER PÅ FERIE

• Ikke alt utstyr vi har i Norge er tilgjengelig i alle land - sjekk om det er mulig å kjøpe utstyr der du skal på ferie.

• Apotek i Norge har ikke alt utstyr tilgjengelig på lager, det må ofte bestilles.

• Ta med bilde eller noter ned varenummer og navn på det du bruker.

• Trygghetsguiden til Coloplast gir deg oversikt over hvor du finner Coloplast i andre land.

• Utstyr i utlandet må betales – ta med kvittering for refusjon av utlegg når du kommer hjem.

HUSK REISEFORSIKRING

Bestill gratis reisemappe med Trygghetsguide og reisesertifikat fra Coloplast.

Ring 22 57 50 20 eller bestill på www.coloplast.no

Du har valget

Har du opplevd at du bli tilbudt et annet produkt enn det du er vant til å bruke når du henter på apotek eller hos bandasjist? Dette er vanlig både for legemidler, stomiutstyr og kateter. De ulike leverandørene har produkter som er veldig like, men likevel har de forskjeller som kan være viktige for deg. Du har valgmulighetene, og kan selv bestemme hvilket produkt du ønsker på din resept. Dersom apoteket ikke har det på lager, kan de bestille til deg, og du vil få det i løpet av få dager.

SPEEDICATH® COMPACT SET

Kateter- og poseløsning i ett

Noen ganger kan det å ha et kateter med integrert pose være en god løsning, til det har vi SpeediCath Compact Set. Mange bruker gjerne en løsning med kateter og pose når de er på ferie, reiser eller turer i skog og mark. Bestill en vareprøve hos Coloplast ved å ringe 22 57 50 20 eller www.coloplast.no

Trening etter en stomioperasjon

Det å trene etter en stomioperasjon kan skape usikkerhet, da er det fint med god veiledning. Randi Vandsvik, spesialfysioterapeut ved St. Olavs Hospital i Trondheim startet i 2021 et prosjekt for å se på trening etter stomioperasjon, og vi fikk lov å høre litt om erfaringene så langt.

Randi Vandsvik jobber som spesialfysioterapeut ved kirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

-Jeg brenner for fysisk aktivitet som en del av rehabilitering i forbindelse med kreftsykdom, og for de som er blitt stomioperert. Derfor så jeg på tilbudet som var, og om det var behov for et utvidet tilbud. Det ble opprettet en 20% prosjektstilling i perioden januar til juni i 2021 gjennom klinikkens forskningsgruppe, hvor jeg kunne fokusere på trening for de som er stomioperert som følge av kreft, sier hun.

Jeg fikk komme på en trening på St. Olavs Hospital en morgen i oktober, og lot meg imponere over hvordan treningen ble gjennomført.

HVEM OMFATTES AV PROSJEKTET PÅ

ST. OLAVS HOSPITAL?

Prosjektet omfatter i dag kreftpasienter som har fått stomi, og de rekrutteres til prosjektet allerede når de er på sykehusets sengepost. Sykepleiere på avdeling, stomisykepleiere og fysioterapeuter rekrutterer til treningstilbudet. Noen får informasjon om tilbudet før de opereres, da de er inne på sykehuset til en forberedende samtale. De henvises direkte til Randi. Det er også viktig at kirurgene er med.

-Etter operasjonen får de på nytt tilbud om å delta i prosjektet, jeg har en oppstartsamtale med alle noen dager etter hjemkomst før de kommer på trening. De fleste starter med trening rundt to uker etter operasjonen, forteller Randi.

TRENINGSPROGRAMMET

Alle som deltar i treningstilbudet, som er et «kom i gang»-tilbud, får et tilbud om å delta på totalt 24 treningstimer. Med trening to dager i uken, går det rundt tre måneder. For noen kan det være opphold underveis, da de fortsatt får ulike typer behandling. Alle får regelmessig oppfølging underveis, og følges i alt fra 3-12 måneder.

Det er en rullerende gruppe, hvor noen er nye og noen har trent i 3-6 måneder. De fleste kommer inn i gruppen og starter trening allerede to uker etter operasjon.

De trener hardt allerede fra starten, men må selv sette begrensninger med tanke på egen situasjon, og det er smerter som skal styre aktiviteten. Randi er tydelig på at litt

TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

-Jeg legger opp til at de kan trene hardt, men har fokus på å gjøre ting riktig.

aktivitet og trening er bedre enn ikke noe. De starter litt forsiktig, for deretter å øke intensiteten og belastningen etter hvert.

Treningsprogrammet består av en kombinasjon av styrke og utholdenhet. Det er lagt opp til en times trening, og de starter med oppvarming. Deretter er det intervalltrening, 4x4 minutter, enten på sykkel, tredemølle eller step-kasse. I pausene mellom intervallene er det styrkeøvelser, og det brukes både manualer og egen

kroppsvekt i øvelsene. Randi er full av energi, og sammen med fengende musikk er hun en viktig motivasjonsfaktor gjennom hele timen.

Styrkeøvelser som ble gjennomført var alt fra knebøy, skulderpress, sit-ups og planke.

-Jeg legger opp til at de kan trene hardt, men har fokus på å gjøre ting riktig og ikke minst huske på at man puster rett, sier Randi.

ALLE HEIER PÅ DEG

Det at gruppen er rullerende er noe av det som bidrar til en god dynamikk, og som for mange kan være motiverende for deres egen trening. De støtter hverandre, og selv om det kan føles tungt og håpløst i starten ser de at det er mulig å bli i bedre form etter hvert. Samholdet i gruppen er viktig og skaper stor trygghet, flere kommenterte nettopp dette, og følte at alle de andre heiet på dem.

Det var mye erfaringsdeling i gruppen om alt fra trening, til utstyr og tips i hverdagen. Slik kan man også se nytten av treningen på flere områder.

Flere sier at de opplever stor trygghet, ettersom alle er i samme situasjon er det ingen som bryr seg om at du trenger en pause underveis i treningen eller at du kanskje må en tur på toalettet midt i timen.

Det var mye erfaringsdeling i gruppen om alt fra trening, til utstyr og tips i hverdagen. Slik kan man også se nytten av treningen på flere områder.

HVORFOR TRENING ETTER OPERASJON ER SÅ VIKTIG

Det å trene etter en operasjon er viktig for å komme raskere tilbake til hverdagen, det handler mye om trygghet og mestring i en vanskelig tid.

-Det er viktig å ha i tankene hvorfor treningen er viktig for den enkelte, de kan ha ulike mål for egen trening, og det må vi ta hensyn til. Motivasjonen er ulik.

Noen vil kanskje tenke på om det er trygt å trene, da man ofte hører om faren for å få brokk etter operasjonen. Ut ifra alle studier som er gjort på måling av buktrykk

under ulik aktivitet/trening, så kan treningen de gjør på St. Olavs hospital, med fokus på riktig utførelse av øvelser samt riktig pusteteknikk, anses som trygg.

-Det er derfor veldig fint at det nå finnes et opptreningstilbud for kreftopererte pasienter med stomi, slik at de kommer seg raskere tilbake til hverdagen i tillegg til å forberede kroppen på videre behandling, for de som skal igjennom det. I tillegg til å gi bedre livskvalitet, sier Randi.

TRENING FØR OPERASJON

Det å trene i forkant av en planlagt operasjon vil alltid ha gunstig effekt,

både for å komme raskere tilbake til hverdagen, men også for at man har bedre styrke i utgangspunktet.

Der er ikke alltid man er i form til å trene før operasjonen, eller kanskje kommer operasjonen litt mer akutt. For Randi sitt prosjekt er det pr i dag ikke slik at hun får vite om pasientene i forkant av operasjonen, men at dette er noe det jobbes med på flere sykehus i dag. Som en del av et «pakkeforløp» i kreftbehandlingen i Norge, ses det på hvordan man best kan forberede pasienter før en operasjon.

EVALUERING:

Prosjektet med trening for stomiopererte på St. Olavs Hospital er ikke ferdig evaluert, men så langt har de sett god effekt av trening. Randi har i etterkant av prosjektet fått tildelt midler til en 30% stilling fra januar 2023, slik at de kan fortsette med treningsgruppen.

Dette sier Toril om det å få en stomi, selv om stomi var helt ukjent for henne før hun i mars fikk beskjed om at hun måtte operere og få en colostomi.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN

FOTO: PRIVATE BILDER

Du kan leve et helt vanlig liv

Toril Dahl Hjelseth fra Trondheim er en aktiv dame på 49 år. Hun er i full jobb i Bane NOR, hvor hun jobber med eiendom, en krevende og spennende jobb. Hun er gift og har tre voksne barn.

Toril har alltid vært det hun selv beskriver som vanlig aktiv.

DIAGNOSEN KOM OVERRASKENDE

Toril har alltid hatt utfordringer med magen, dette skyldes matallergi og hun reagerer på noen ting hun spiser. I fjor sommer oppdaget hun at ting ble litt annerledes.

-Jeg oppdaget at det var litt blod i avføringen, men tenkte det skyltes en liten rift i endetarmen. Det er vel det mange tenker, at det ikke er noe alvorlig eller farlig. Det ble ikke bedre, og etter hvert kjentes det også ut som om det var noe inne i tarmen, jeg trodde det var en hemoroide, så da tok jeg kontakt med lege, sier Toril.

Toril ble sendt videre fra fastlegen til utredning på sykehuset med endoskopi, og påfølgende coloskopi. Der oppdaget de en svulst, denne ble det tatt prøve av, og det ble konstatert at det var ondartet kreft.

-Det ble heldigvis oppdaget tidlig, så prognosene var gode. Dette var i mars i år, og allerede 24. mars ble jeg operert og fikk colostomi, sier hun.

STOMI VAR NOE NYTT OG UKJENT

Dette med stomi var noe helt nytt og ukjent for Toril før hun selv fikk beskjed fra sykehuset om operasjonen hun skulle gjennom. Hun fikk informasjon om at det skulle være en midlertidig stomi, og at den skulle legges tilbake når hun var ferdig behandlet.

-Det ble ikke helt slik, da jeg våknet opp etter operasjonen så jeg at stomien var på motsatt side av hvor den skulle ha vært – og fikk neste dag beskjed om at det ble en permanent colostomi.

GOD HJELP OG STØTTE FRA VENNINNE SOM SELV HAR STOMI

-Fra jeg fikk vite at jeg skulle få stomi og til operasjonen gikk det bare en uke, så det var mye informasjon som skulle fordøyes. Jeg ringte dagen etter ei venninne som har

stomi. Wenche lot meg komme på besøk, og se hvordan hun skiftet pose på sin stomi. Hun sendte med meg noen poser hjem og ba meg prøve å ha på en pose på magen over en tid. Posen ble fylt med havregrøt, slik at det skulle oppleves så naturlig som mulig. Det er den beste hjelpen jeg kunne få, å få snakke med noen som er i samme situasjon, forteller hun.

Jeg så også på filmene Coloplast har laget, Lottes stomiliv, hvor hun viser sin hverdag med stomi og ulike ting hun gjør.

Et par dager etter var jeg og min mann på sykehuset og snakket med stomisykepleier – som forberedelse til operasjonen.

Jeg prøvde å google minst mulig, for ikke å få helt skrekken, sier Toril rolig.

TRENING ETTER OPERASJONEN

-Etter operasjonen fikk jeg veldig god hjelp fra treningsprosjektet til fysioterapeut Randi Vandsvik på St. Olavs Hospital. Hun har egne treningsgrupper for kreftpasienter som har fått stomi, og her fikk jeg tidlig god oppfølging og motivasjon til videre trening. Det å være med en i treningsgruppe som det, hvor alle er på ulike stadier, var enormt inspirerende og lærerikt. Vi forsto at det var mulig å komme videre etter operasjonen. Det var godt å kjenne at man kan ta i, og trene hardt selv som nyoperert med stomi – bare man gjør det riktig. Det ga en veldig stor trygghet i hverdagen. I tillegg til utfordringen med selve treningsopplegget hjalp det meg også å komme over selvpålagte hemninger –som å ta bussen. Jeg syntes i starten det var ubehagelig – bekymret meg for at stomien skulle lage mye lyd, i tillegg til at jeg hadde veldig vondt i kroppen etter operasjonen. Men det gikk veldig bra – og jeg er veldig glad jeg hadde en avtale jeg ville komme meg på. I tillegg var det veldig fint å dele erfaringer og snakke med personer i lik situasjon, sier Toril. Dette tilbudet burde vært til alle.

Flere jeg har snakket med som har deltatt i denne treningsgruppen forteller det samme som Toril, de får god støtte fra de andre i gruppen og de heier hverandre frem. Det er også viktig å føle seg trygg sammen med andre i samme situasjon. Treningsgruppen er viktig for det sosiale også, et sted å dele erfaringer ikke bare om trening.

TILBAKE TIL HVERDAGEN

Toril ønsket å komme seg tilbake til hverdagen så raskt som mulig etter operasjonen. Og før de fikk beskjeden om kreftdiagnosen og stomioperasjonen hadde de bestilt cruisebilletter med reise i midten av mai. Skulle hun tørre å reise på ferie kort tid etter operasjonen? Med god hjelp fra Eva Øyangen hos bandasjisten Sykepleieartikler i Trondheim, til å bestille og pakke stomiutstyr for turen, i tillegg til sittepute for å avlaste, ble det tur på Toril og mannen.

-Jeg kan ikke få fullrost hjelpen og støtten jeg har fått av Eva hos Sykepleieartikler, hun kommer alltid med gode råd, sier Toril.

-Selve ferien ble litt roligere enn vi hadde planlagt, men det ble en fin opplevelse og mulighet for å teste livet med stomi. Vi

På turer i marka har hun alltid med seg et ekstra stomiskift, da er det ingen hinder for å være aktiv.

gikk i havn flere steder og gikk rolige turer, spiste mye god mat, og jeg badet til og med i basseng med bikini, sier hun litt stolt.

Hele turen ble en øvelse i å mestre den nye hverdagen for Toril, med tanke på stomiskift, lyder og alt som kan skje med pose på magen. Hun fullroser også mannen for den gode støtten han gir og viser. Stomien er ingen hinder for nærhet og ømhet. Han bryr seg ikke om stomien.

Sommeren gikk fort, Toril startet litt i jobb i juni, og allerede 1. august var hun tilbake 100 %. I slutten av august dro Toril på jentetur til Italia, det ble en fin opplevelse

- til tross for at kofferten ble borte underveis. Da var det godt at stomiutstyret var blitt pakket i håndbagasjen.

I hverdagen lever Toril et normalt aktivt liv – hvor hun trener 2-3 dager i uken. Hun er aktiv på flere områder, hun går turer, sykler, padler kajakk og trener styrke, alt for å være i god form og på den måten bedre mestre det hverdagen har å by på. På turer i marka har hun alltid med seg et ekstra stomiskift, da er det ingen hinder for å være aktiv.

Toril spilte håndball i 4. divisjon helt frem til hun fikk påvist kreft - fordi det er gøy.

For Toril har det også vært et mål å komme tilbake til håndballbanen. I slutten av oktober var hun med laget som spilte veteran NM, og Toril er keeper, så stomien kan få noen trøkker i løpet av en kamp. For å sikre at det ikke skjer noe galt, har hun tatt i bruk et stomiskjold, som beskytter stomien.

Til slutt spør jeg om Toril har noen ting hun gjør for en enkel og trygg hverdag. Og til det sier hun at det hun alltid passer på å ha med seg er en liten mappe med stomiutstyr slik at hun kan skifte pose om behov.

-Du kan leve et helt vanlig liv med stomi, avslutter hun vårt møte.

-Du kan leve et helt vanlig liv med stomi!

50 år etter egen skade

Lærer fortsatt av andre

Øystein Nesse husker åpningen av Sotrabrua av andre grunner enn mange andre. Han var bare 6 år gammel, men dagen brua ble åpnet var også dagen han ble ryggmargsskadet. Det har vært noen utfordringer underveis, men han sier at han har hatt en fin oppvekst tross at det var litt andre hjelpemidler da, sammenlignet med i dag.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: ØRJAN DALE HIORTH

SKADEN

Øystein er oppvokst på Sotra, i en familie med 3 søsken. Han bor fortsatt på Sotra, og sammen med kona Christel har han fått bygget et stort og godt tilrettelagt hus. Sotra er ei øy rett utenfor Bergen, og det ble i mange år jobbet for å få broforbindelse mellom øya og fastlandet for å gi kortere reisetid for innbyggerne. I desember 1971 ble brua åpnet, men den offisielle åpningen var 25. mai 1972.

Faren til Øystein jobbet på skolen som lå sør på Sotra, og Øystein som da var 6 år fikk lov å ta bussen fra der de bodde for å møte faren ved skolen. Bussturen gikk fint, og han ventet i veikanten til bussen var kjørt. I forbindelse med åpning av broen var det kongelig besøk på Sotra, og følget kjørte rundt i Sund før det var snorklipping ved den broen. Det kom en bil kjørende, men grunnet alt som skjedde var nok sjåføren litt uoppmerksom, han kom over i motsatt kjørefelt og traff Øystein.

Øystein landet på nakken, i kaoset ble han flyttet, uten at nakke og rygg ble stabilisert. Øystein ble kjørt i ambulanse til Haukeland sykehus, hvor det ble et langt opphold.

OPPVEKST I RULLESTOL

Skaden førte til et langt rehabiliteringsopphold på Haukeland Sykehus, et helt år gikk før han kunne komme hjem til hverdagen. Det ble nok en litt annerledes oppvekst, for Øystein som da var blitt syv år og klar for skolen, var blitt avhengig av rullestol.

-Det var ikke like lette, fine og tilpassede stoler på den tiden, slik vi har i dag, sier Øystein.

Han husker tilbake til den store og tunge stolen, som slett ikke bidro til at han kunne komme seg frem på egen hånd. Øystein ble avhengig av hjelp fra familie og venner i hverdagen, men sier han kan

se tilbake på det som en fin tid. Vennene kom innom han hjemme, og tok han også med på aktiviteter.

-Pappa stilte mye opp, og vi gjorde mange ting sammen. Moren var flink til å gjøre øvelser sammen med Øystein, blant annet ulike balanseøvelser, dette tror de kan være noe av årsaken til at mange tror Øystein har en lavere skade enn det han egentlig har. Kompisene var også flinke til å tilpasse slik at jeg kunne være med. Jeg ble ofte plassert i mål når vi spilte fotball, men det er klart det ble også mye tid alene hjemme, sier han.

- Det ble nok en litt annerledes oppvekst

STUDIER OG JOBB

Etter grunnskole startet Øystein på yrkesfag på Sotra Videregående skole, det ble lange dager i rullestol. Dårlig tilpasset stol, og lange dager førte til at han fikk utfordringer med sår, det tok lang tid og det hele endte med at han mistet mye av skoleåret. Han har gjennomført fagskolen, det tok bare litt mer tid.

Øystein søkte senere på automasjonslinjen på Krokeide Skole og fullførte utdannelsen der. Han søkte flere jobber, men det var ikke så enkelt å få jobb.

I dag jobber Øystein i NAV - hjelpemiddelsentralen i Bergen, hvor han blant annet jobber med datastyrte hjelpemidler. Egen erfaring og bakgrunn er til stor hjelp når han skal hjelpe andre å få tilpassede hjelpemidler for å forenkle hverdagen.

LARS ER VIKTIG

Øystein brenner for LARS, og hva de kan gjøre for andre som er ryggmargsskadet. Han startet i det som tidligere var Hordaland Tetralag, men som nå er blitt LARS, Landsforeningen for Ryggmargsskadde, hvor han i dag er leder for avdelingen Vestland.

-Egen erfaring med at jeg var mye alene, og savnet etter å snakke med andre i samme situasjon har nok vært en viktig faktor for mitt engasjement. Tilgang til et miljø med fagpersoner og likepersoner er viktig, sier Øystein.

LARS Vestland har trening hver tirsdag på Spinalenheten på Haukeland, den er åpne for alle, også for de som er inne på avdelingen. Det er en fin arena for å treffe andre, både for å trene, men også for det sosiale.

LÆRER FORTSATT MYE AV ANDRE

-Det å treffe andre og lære av deres erfaringer er viktig, selv etter så mange år i stol. Verden går jo videre, så det er fint å høre hvordan andre løser sin hverdag. Man får både gode vaner og noen uvaner, så det å snakke med andre er viktig, sier han.

MOTIVERT TIL Å PRØVE NYE TING

Øystein er opptatt av å følge med på utvikling av ulike hjelpemidler, og prøver gjerne nye ting for å få egne erfaringer.

-Selv etter mange år, og gode rutiner er det fint å se om det er noe som kan fungere bedre enn det jeg bruker i dag. For meg har Coloplast alltid vært en god leverandør, og jeg har vært trygg på produktene deres. Det er fint at kateterer pakket diskré, og enkelt å ta med seg, så trenger man ikke vise alle at man bruker for eksempel kateter, sier han.

Øystein har testet de nye SpeediCath® Flex katetrene, både med og uten pose.

-De er mer skånsomme med den tuppen, noe som oppleves trygt etter mange års kateterbruk. Det at de er små og enkle å pakke sammen gjør de lite synlige, det setter jeg pris på, sier Øystein.

Egen erfaring og bakgrunn er til stor hjelp når han skal hjelpe andre å få tilpassede hjelpemidler for å forenkle hverdagen.

utviklet for deg

SpeediCath® Flex fås nå i lommestørrelse og heter SpeediCath® Flex Pocket

SpeediCath Flex Pocket er det samme kateteret som SpeediCath Flex, men pakket inn i ny forpakning for å passe inn i en lomme. SpeediCath Flex har en fleksibel tupp for en skånsom innføring. Med den tørre innføringshylsen unngår du å bli våt på hender og klær. Alle SpeediCath katetre har en unik hydrofil overflatebehandling, kalt Triple Action Coating Technology, som kan gi færre urinveisinfeksjoner og redusert skade på urinrøret.*

Gratis vareprøve kan bestilles på telefon 22 57 50 20 eller www.coloplast.no

Skann koden for å se veiledningsfilm.

SpeediCath® Flex Pocket i lommestørrelse.

AKTIVITETSSTIPEND

Coloplast® 2023

Tross operasjoner og en svært aggressiv sykdom, har Oda nådd den store drømmen om å bli proffdanser.

Foto: Tania Maria Musina

– Jeg danser for å leve

Bare 6 år gammel fikk Oda Rognø diagnosen Morbus Crohns. Omtrent samtidig begynte hun å danse. Dansen ga henne en mestringsfølelse og fristed fra sykdommen. Nå er hun 23 og har akkurat oppnådd drømmen om å bli profesjonell danser. Med pose på magen.

Tarmen til Oda tok ikke opp næring som den skulle og hun ble et spinkelt barn. Moren og faren tok Oda til fastlegen flere ganger i løpet av et år, uten at de klarte å finne ut av årsaken. Det er sjeldent at så små barn får den alvorlige diagnosen Crohns sykdom. Da Oda endelig kom på sykehuset, fant de raskt ut hva det var.

– Jeg husker ikke så mye av det selv. Jeg var en spinkel seksåring, men etter at jeg fikk medisiner har jeg et bilde der jeg har fått tjukke bollekinn. Det var nok en lettelse for foreldrene mine.

MELDTE SEG PÅ AUDITION

Oda var symptomfri og danset så mye for mor og far at de til slutt meldte henne på barnedans. Etter hvert begynte hun å trene ballett en gang i uken. Hun tok det ikke så seriøst og det var litt av og på. Men hun elsket det nok til å velge danselinjen da hun skulle begynne på videregående.

TEKST: INGER MARIE SPANGE

Samtidig spurte en venninne om vi skulle delta på en audition til et fordypningsprogram i klassisk ballett som kulturskolen Bergen har. Vi kom inn og danset klassisk ballett fem dager i uken ved siden av skolen.

OPPDAGET SAMTIDSDANS

Etter videregående flyttet hun fra Bergen til Oslo får å begynne på Spin Off, et forstudium for dem som i fremtiden ønsker å jobbe profesjonelt som danser, pedagog eller koreograf.

– Det var et utrolig kjekt år hvor jeg fikk utrolig mye erfaring og mange gode venner.

Det var her hun ble kjent med samtidsdans. En uttrykksform hun likte svært godt. Dermed søkte hun seg videre, inn

på bachelorstudiet for samtidsdans på Kunsthøgskolen i Oslo og kom inn.

PRØVD DE FLESTE BEHANDLINGER

Under hele oppveksten har Oda vært mye inn og ut av sykehuset. Hun har forsøkt de fleste behandlinger som finnes mot Morbus Crohns.

– Da jeg var yngre var jeg bestemt på at jeg ikke ville være annerledes enn de andre barna. Jeg skulle ikke vise at jeg var syk. Nå har jeg funnet ut at det er mye enklere å være ærlig om situasjonen min. Jeg har også fått et spesielt nært forhold til mamma og pappa. Sikker på grunn av alt vi har vært igjennom sammen.

COLOSTOMI

Kroppen hennes dannet raskt antistoffer mot nye medisiner. Ett og et halvt år er det lengste Oda har kunnet gå på én medisin sammenhengende.

– Til slutt var jeg veldig dårlig hele tiden. Det begynte å gå ut i leddene mine og jeg fikk knuteroser, eller betennelseskuler, på leggene.

I 2019 ble det bestemt at hun skulle fjerne store deler av tykktarmen og få colostomi.

– Min første reaksjon var ‘nei, nå kommer hele livet mitt til å bli snudd på hodet.’

SAMTIDSDANS PÅ KUNSTHØGSKOLEN Dette var den samme sommeren som Oda skulle begynne på samtidsdans på kunsthøyskolen i Oslo.

– Jeg prøvde å utsette det så lenge som mulig. Jeg lå innlagt i fire uker mens jeg ventet på operasjon. Å bare ligge i sengen er ikke så mye liv det heller. Etter det, begynte jeg å se på stomi som en løsning, ikke en hindring.

– Da jeg var yngre var jeg bestemt på at jeg ikke ville være annerledes enn de andre barna.

Foto: Luna Holst

En stund etter colostomi-operasjonen gikk alt bra, men Morbus Crohns lå fremdeles og lurte i kroppen hennes. Tross colostomien spredte betennelsen seg oppover mot tynntarmen. Det ble ny operasjon, der de fjernet hele tykktarmen , og hun fikk anlagt ileostomi.

– Det var ganske kjipt. Jeg hadde jo akkurat vært gjennom en operasjon, og det tar ganske lang tid før magemuskler gror. Jeg lever jo for å danse, på en måte, og hadde akkurat begynte å få styrke igjen. Jeg kjente også på det at legene ikke helt forstod hva samtidsdans faktisk er. De sa for eksempel at jeg ikke kunne løfte tungt eller trene magemuskler, men at jeg bare kunne danse. Det ville gå fint. Jeg tror ikke de skjønte at samtidsdans er en ganske fysisk krevende danseform.

PROFFDANS MED STOMI

I begynnelsen var Oda litt engstelig for hvordan det skulle gå og kombinere et liv som proffdanser med stomi.

– Du skal selvfølgelig ikke trene for hardt for tidlig. Men jeg føler ikke at stomien er en hindring. Det går fint å slenge seg ned på gulvet på magen. Jeg fant ut at det meste går helt fint. Jeg bruker litt

sånn kort tights som er høye i livet under buksene mine, som holder ting på plass. Jeg hadde ganske mye lekkasjer etter operasjonen og jeg beveger meg masse. Men så fikk jeg hjelp av stomisykepleier til å finne en annen type pose, og nå har jeg ikke det problemet lenger.

UNG MED STOMI

Omtrent samtidig med siste operasjon meldte hun seg inn i Norilco, Norges forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft. Nå sitter hun i ungdomsstyret der.

– Jeg husker det første jeg tenkte var at det var avslappende å komme inn i et rom der alle har en forståelse. For hva du har vært igjennom og livet du lever. Jeg ble veldig godt tatt imot. Da er det lett å være seg selv. Selv om ungdomsgruppen jobber med saker, synes jeg det viktigste er det sosiale. Det er et trygt sted. Et sted vi bare kan ha det kjekt sammen, og dele fra hverdagen.

AKTIVITETSSTIPEND

Det var gjennom Norilco at Oda fikk kjennskap til aktivitetsstipendet til Coloplast.

– Det er ikke så lett å få fast jobb som proffdanser. Så støtten på 10 000 kroner

kommer godt med. Slik støtte bidrar til både bosted, mat og at jeg kan ha dans som et yrke.

For dans er blitt utrolig viktig for Oda. – Dans er kunst i øyeblikket. Da kan jeg bare fokusere på den og ikke på alle tanker og bekymringer. Dansen er et fristed. Det er ikke alle leger som er enig med meg, men jeg mener at kroppen min har klart alt dette fordi jeg har danset og vært veldig aktiv. Er man fysisk sterk kommer man seg fortere etter en behandling.

STAMCELLEBEHANDLING

Og styrke trenger hun, for Oda må gjennom enda en ny behandling.

– Jeg har aggressiv Crohns. Det er en sykdom som er ekstremt individuell. Alle har en helt egen versjon av den. Fjerner jeg tarm, så sprer den seg bare videre oppover. Nå har jeg betennelser i store deler av tynntarmen, og det er jo på en måte all tarmen jeg har igjen.

Nå blir hun nummer to i Norge som får prøve stamcellebehandling mot Morbus Crohns.

– Jeg har blitt fortalt at sykdommen sannsynligvis vil komme tilbake, men

For Oda er dansen blitt et fristed fra sykdommen.

håper den kommer tilbake i en mindre aggressiv form og at den kan kontrolleres med medisiner. Behandlingen er på en måte siste utvei, men den er ikke risikofri. De skal bryte ned immunforsvaret mitt til et minimum med cellegift. Målet er å endre på mine egne stamceller slik at de kan være med på bygge opp et nytt immunforsvar, med forhåpentligvis mindre alvorlig crohns som resultat.

GRENSESPRENGENDE

Tross operasjoner, rekonvalesenstid og en svært aggressiv sykdom, fullførte Oda bachelorgraden i 2022 og har nå nådd den store drømmen om å bli proffdanser.

Nå er hun en av danserne i en barneforestilling som settes opp av koreograf Ida Cathrin Utvik på Kloden teater i Oslo. Forestillingen er for barn i alderen 6 måneder til 18 måneder.

– Den handler om rock, både som i musikksjanger, stein eller vugging. Barna får gå fritt rundt mens de ser på dans og leker fritt samtidig.

– Målet mitt nå er å få flest mulige erfaringer, og kunne leve av dansen så lenge kroppen klarer det. I tillegg ønsker jeg å videreformidle samtidsdans i Norge. Historisk sett begynte samtidsdans som opprør mot det satte og formelle, og handler mye om grensesprengning, forteller Oda. Akkurat som Oda selv, tenker vi. For hun har virkelig sprengt mange grenser.

– Å bare ligge i sengen er ikke så mye liv det heller. Jeg begynte å se på stomi som en løsning, ikke en hindring!

Foto: Luna Holst

Foto: Tania Maria Musina

En god tilpasning er forskjellen

mellom å være hjemme eller gå på trening

Henning er SJUKT AKTIV

– Jeg ville vise at det går an å være aktiv med stomi, forteller Henning Almankaas Brenders om hvorfor han startet Instagramkontoen ‘Sjukt aktiv’. Men livet etter operasjonen ble tøffere enn han forestilte seg på forhånd.

Vi møtes utenfor Skullerudstua. Henning er den eneste med sykkel og den eneste voksne der uten selvlysende skolevest. Han kan fortelle at stua ikke åpner før tolv. Klokka er knapt elleve. Vi setter oss på en benk mellom hoiende og matpakkespisende skidags-skolebarn. I førti kalde minutter forteller han uten stans.

Henning Brenders fikk diagnosen ulcerøs kolitt i 20-årene. En autoimmun sykdom som fører til betennelse i tykktarmen.

– I mange år klarte jeg meg på medisiner. Jeg levde relativt normalt og symptomfritt, men med dårlige perioder innimellom. Nå som jeg er eldre, angrer jeg på at ikke jeg tok mer hensyn. For da medisinene virket, følte jeg meg frisk og kjørte på

som vanlig, rett ut på byen. Jeg forstod ikke fullt og helt at jeg var kronisk syk.

REAGERTE PÅ STRESS

Kroppen tilpasset seg etter hvert medisinene og Henning måtte begynne å sette sprøyter med biologiske medisiner hver fjortende dag.

– Jeg gikk på én type medisin en stund, før den sluttet å fungere og jeg måtte over på en ny, og så en ny igjen. Alt psykisk stress påvirket meg og hver gang sykdommen blusset opp med betennelser, gikk det drittdårlig.

PANDEMIEN BLE EN BELASTNING

Koronapandemien var en belastning for mange. Også for Hennig.

TEKST: INGER MARIE SPANGE FOTO: INGEBORG ØIEN THORSLAND

– På den tiden var jeg hockeytrener for laget til sønnen min. Vi hadde ikke fått lov til å trene på lang tid. Dagen vi skulle få lov til å begynne å trene sammen igjen, ble jeg vekket om morgenen av en telefonmelding. Hallene var stengt igjen. Jeg ble så irritert. Jeg var egentlig forbannet i tre dager. Sykdommen hadde nok ligget og ulma og dette fikk det til å bikke over. Det satte i gang en betennelse som vi ikke klarte å få slutt på.

ET LIV PÅ TOALETTET

Henning satt på toalettet rundt tjue timer i døgnet i tre måneder.

– Jeg fikk omtrent ikke sove. Jeg kunne nesten ikke gå ut. Det var så vidt ungene mine rakk å pusse tenner og fikk gjort seg klar til å gå på skolen fordi vi har bare ett bad og jeg gikk så hyppig på do. Jeg følte meg som en byrde, selv om familien har støttet meg hele veien. Samboeren var en klippe og limet som holdt familien sammen da det var som mørkest.

Henning har også spondyloartritt, mer kjent som Bekhterev. En kronisk betennelse i rygg og hofteledd.

– Hvis jeg ikke får trent eller beveget meg, stivner jeg. Jeg er avhengig av å komme meg ut og å være aktiv, men fikk ikke gjort noen ting.

LIVET ETTER OPERASJONEN

Henning bestemte seg for å operere. Det å leve med stomi skulle han fikse. Han skulle også tilbake til der han var før han ble så kritisk syk, da han drev med masse aktiviteter hele tiden.

– Jeg overbeviste meg selv og alle andre om at dette skal gå så fint. Det gikk også bra i starten. Så merket jeg at noe ikke var helt som det skulle. Jeg ble nedstemt, uten at jeg forstod hvorfor. Alt ble tyngre enn det jeg hadde tenkt.

TRØSTESPISTE

Etter operasjonen tok tarmen til Henning opp all næringen fra maten igjen. Og han døyvet de vonde følelsene med mat. Til slutt hadde han lagt på seg 20 kilo. Det hjalp ikke på humøret.

– Jeg tror det handlet om at jeg måtte bearbeide det som hadde skjedd. At jeg hadde en pose som skulle være der for alltid, at ting ikke lenger er akkurat som før, at du ser annerledes ut i speilet. En slags sorg og en overgang. Det viktigste for meg å si til andre, er at det går bra til slutt.

OPPSØKTE INFORMASJON

OG INSPIRASJON

Hennings vei ut av nedstemtheten var å sette seg inn i det å leve med stomi.

– Jeg søkte på nettet, fant folk på sosiale medier som hadde det samme. Det førte til

– Jeg trener mer enn jeg har gjort på mange år og jeg kan spise det jeg vil.

at jeg fant noen andre poser som fungerte bedre med tanke på lekkasje.

En av inspirasjonene hans ble Coloplastambassadøren Mesha Moinirad (@mrcolitiscrohns).

– Han legger ut masse videoer om trening på sosiale medier. Han viste at jeg faktisk kan leve som normalt selv om jeg har utlagt tarm.

TRENER MER ENN FØR

– Lever du som normalt?

– Helt som normalt og jobber fulltid. Jeg har faktisk fått meg ny jobb etter operasjonen. Jeg er dritstolt over at jeg turte å gå inn i en krevende jobbsøkerprosess. Det var mange tester og en ekstra påkjenning.

Henning er nå seniorrådgiver vedlikehold, i Oslo bygg, et kommunalt foretak som eier, bygger og forvalter alle Oslo kommunes eiendommer.

– Jeg fikk jobben. Det er jeg kjempefornøyd med.

– Jeg trener mer enn jeg har gjort på mange år og jeg kan spise det jeg vil. Periodisk faste, der jeg spiser fra 11.00 til 19.00, har funket sinnssykt bra for min del. På den måten kommer det mye mindre i posen om natta, og det er mye mindre sjanse for lekkasje.

VIKTIG Å TESTE FLERE PRODUKTER

– Hvordan er det å leve med frykten for lukt og lekkasjer?

– Det er viktig å prøve ulike produkter. Jeg har prøvd diverse ringer og pasta til å ha rundt stomien, men fant ut at posen rett på, er det som fungerer for meg. Jeg må også være nøye med å klippe ut hullet, slik at det passer min stomi. Nå føler jeg meg ganske trygg og komfortabel med pose, sier Henning og legger til at han har hatt noen episoder. Som den siste dagen på forrige arbeidssted.

– Jeg og en kollega skulle få gave, blomster og spise kake som takk for innsatsen. Jeg rekker vel å ta to skjeer med kake, før jeg kjente at noe foregikk rundt på mageområdet.

Henning går straks ut på toalettet. Der ser han at han har brukt brokkbeltet feil, slik at det har skapt for stort trykk på posen.

– Gamlesjefen visste at jeg hadde stomi. Han hadde full forståelse for at jeg bare måtte reise hjem, men da jeg sto midt oppi det, var det utrolig kjipt. Nå har jeg erfart at det er lurt å ha med seg et skift og en ny pose.

Feil bruk skapte lekkasjen, men beltet hindret også at lekkasjen trakk helt ut i klærne.

– Brokkbeltet holder posene på plass. I hvert fall fører det til at jeg føler meg veldig trygg. Nyopererte bør prøve ut forskjellige brokkbelter, anbefaler han.

MULIG MED STOMI OG EKSTREMSPORT

Henning begynte med sti- og endurosykling for rundt ti år siden. En enduro-konkurranse varer gjerne en hel helg. Med trening fredag og lørdag og konkurranse søndag.

– Da må du være i form og jeg liker å ha mål å strekke meg etter. I tillegg ønsker jeg å vise for meg selv at det er mulig å være med på noe såpass ekstremt, selv med stomi.

I begynnelsen var Henning litt engstelig for hva som kunne skje med posen under et velt. Det er han ikke lenger, for det har han fått testet ut.

– Det er mye større sjanse for at du knekker en arm eller bein. Nå tenker jeg at jeg har alle muligheter. Akkurat som alle andre. Det er også befriende å kunne snakke om dette. Det er litt terapi, det også.

COLOPLAST AKTIVITETSSTIPEND

Han mener at fortiden hans som alpinist trakk ham mot idretten.

– Jeg gikk skigymnaset i Oppdal og drev med alpint på ganske høyt nivå i mange år. Endurosykling er mye fart, spenning og adrenalin, og når jeg sykler på sti, må jeg være så fokusert at jeg ikke kan tenke på noe annet.

Nå har han fått stipend av Coloplast til å dyrke idretten sin og pengene kommer godt med.

– Enduro-sykling er ganske dyrt. Dyre deler går i stykker, i tillegg til reising, opphold og påmeldingsavgifter, sier Henning og forteller at planen for i år er å være med på Trysil Enduro og muligens Drammen.

Målet er å komme inn blant den første tredjedelen.

– Jeg begynte for så vidt ganske seint med sykling, og de som vinner har drevet med dette lenge og er rimelig raske for å si det sånn.

SJUKT AKTIV

At stomi har vært omtalt i media, gjør det enklere både å snakke om og å leve med det, mener han. Henning ønsker også selv å bidra til mer åpenhet. På Instagramkontoen ‘Sjukt aktiv’ deler han fra hverdagen sin. Som vekt, trening og sykling. Etter operasjonen delte han at han slet og spiste for mye.

– Jeg ville også vise folk at det går an å være aktiv med stomi. Det er også bevist at trening har en veldig god effekt på mental helse. Navnet syntes jeg passet fordi jeg er syk, men også aktiv. Jeg har alltid vært glad i å være aktiv, være ute, bevege meg, stå på ski, sykle, spille ishockey, hva som helst. Alle de tingene kan jeg fortsatt gjøre selv om jeg ikke har tykktarm og fått en stomi. Lurer du på noe, enten om det å være aktiv eller tips eller triks om stomi, så kan du bare spørre meg. Ta kontakt, oppfordrer Henning Almenkaas Brenders.

Brenner for å modernisere

tarmkreftkirurgi i Etiopia

Bjarte Tidemann Andersen er til daglig gastrokirurg ved Sykehuset i Østfold. Planen er også å være ferdig med en doktograd i løpet av neste år. Men i tillegg har han et stort engasjement for pasienter også utenfor Norge.

TEKST: ANNE KATRINE THOMMESSEN

FOTO: BJARTE TIDEMANN ANDERSEN

Gjennom Tesfa har han i en årrekke hjulpet pasienter og fagpersoner i Etiopia og senere Rwanda. Vi er så heldige å få en prat med Bjarte uken før han igjen reiser til det afrikanske kontinentet.

Jeg er nysgjerrig på hvordan arbeidet i Etiopia ble startet opp og spør ham om nettopp dette innledningsvis.

Tesfa ble stiftet for 10 år siden, men allerede før den tid var jeg engasjert i landet gjennom Norsk Luthersk Misjonssamband.

I starten var det tekniker Olaf Ragndalen og jeg som reiste ut. Vi besøkte ulike sykehus og fikk blant annet et samarbeid med kirurg Daniel i Addis Abeba som introduserte oss for stomiforeningen. Den har vi samarbeidet med i mange år. De har rundt 100 medlemmer.

Stomiforeningen har en liten kontingent og som medlem får stomiopererte utlevert stomiustyr. Men det gjelder kun de som har permanente stomier. Stomiutstyr er en mangelvare i landet. Tesfa er de eneste som leverer dem stomiutstyr og flere norske stomisykepleiere er behjelpelige med å samle inn utstyr.

Hvor ofte er du i Etiopia, Bjarte?

Jeg reiser ut omkring to ganger i året, og blir gjerne værende 4-6 uker hver gang. Med unntak av Coronaperidoen. Vi reiser til Etiopia og jobber med samarbeidssykehusene våre, blant annet universistetsykehuset i Addis Abeba. Vi har også begynt å arbeide i Rwanda, for første gang for halvannet år siden. Ved Soddo Christian Hospital i Etiopia, som vi også samarbeider med, tilbys det utdanning av kirurger og en av dem som fikk sin utdannelse der er tilbake i Rwanda og har vært kirurg i distrikts-Rwanda i mange år, alene. Nå har de enda en kirurg til, og vi har begynt å besøke dem og er med på å bygge opp det kirurgiske tilbudet vest i Rwanda. Blant annet gjennom donasjon av utstyr, men også kompetanse. En av legene i Tesfa har også vært i Myanmar, men hovedarbeidsområdet vårt er fortsatt i Etiopia.

Fra jeg begynte å studere kirurgi har tanken vært å jobbe i Afrika og hjelpe de som trenger det mest, sånn sett er det også et kall.

Hvordan rekrutterer du andre inn i dette arbeidet?

Det har stort sett vært Olaf og meg, men de siste årene har det kommet inn flere og styret er utvidet. Arbeidet vokser. Jeg traff flere leger på et møte i Trondheim, arrangert av kristelige legers forening. Jeg hadde et innlegg om arbeidet vårt og ble kontaktet i etterkant. Blant annet fikk vi engasjert en kommende karkirurg. I Rwanda finnes det ikke karkirurger og han har vært mye ute siden den tid. Ikke minst for å hjelpe dialysepasienter. Vi finansierer jo arbeidet gjennom gaver fra venner, menigheter og støttespillere som Lions. Blant annet sørget Lions for et bærbart ultralydapparat i forbindelse med arbeidet vårt overfor dialysepasientene.

Hva er den største utfordringen ved å arbeide som kirurg i disse områdene?

Når vi arbeider i distrikts-Afrika blir vi eksponert for all type kirurgi. Vi jobber med hodet, brystkirurgi, ortopedi, blodårer, gynekologi og fødselshjelp. Når du jobber i Afrika må du kunne litt om alt, mens når du arbeider i Norge må du kunne mye om litt. Jeg har jobbet til og fra i Afrika i 20 år, så nettopp den erfaringen får jeg jo, å kunne litt om alt. Mens jeg i Norge er spesialist i colorectal kirurgi.

Mange av våre lesere har stomi og i Norge er forholdene lagt til rette for bruk av utstyr gjennom blåreseptordningen. Hva er situasjonen i de områdene du arbeider i? Bor du i de store byene og har penger, kan man kjøpe seg stomiutstyr. Men

stomiutstyr er en mangelvare, og mange av posene er produsert i Østen og har dårlig kvalitet. Mange kjøper også stomiutstyr på svartebørsen. Vi er ekstremt glad for de stomiposene vi får sendt ned. De er av en helt annen kvalitet. Posene vaskes og brukes om igjen helt til de går istykker. Utenfor byene er det vanskelig å få tak i stomiposer og de bruker plastikkposer, blikkbokser og en pasient hadde laget en stomipropp av kjernen i maiskolben som han holdt inne med et skjerf. Så når han skulle ha avføring, tok han ut proppen av tykktarmstomien, fikk ut avføringen og satte den inn igjen. Men det er et stort problem. For uten å ha den type utstyr som vi kan tilby i Norge, blir det mye lukt og lekkasjeproblematikk, sosial ustøtelse og isolasjon. Problemet som kirurg i

Når du jobber i Afrika må du kunne litt om alt, mens når du arbeider i Norge må du kunne mye om litt.

denne situasjonen er at mange pasienter som eksempelvis opereres for kreft ikke vil ha stomi. De vil heller dø. Så vi må bruke mye tid på å snakke med pasientene om dette. Det er et veldig stort hinder for dem å få stomi.

Finnes det noe lignende tilbud som vi kan vise til i Norge, med stomisykepleiere som følger opp stomiopererte?

Nei, det er lite. Men stomiforeningen i Etiopia har tilknyttet seg en sykepleier. Hun har ingen formell stomisykepleierutdannelse, men har fått opplæring av Daniel som vi snakket om innledningsvis. Men de har et ønske om å starte en stomisykepleieutdannelse, og de har spurt oss om råd med tanke på pensum.

Til våre lesere:

Jeg vil anbefale linken til Tefsas hjemmeside for videre lesning.

Vi ønsker Bjarte alt godt for neste oppdrag i Afrika.

www.tesfaishope.org

Hva er motivasjonen din bak dette arbeidet i Afrika?

Fra jeg begynte å studere kirurgi har tanken vært å jobbe i Afrika og hjelpe de som trenger det mest, sånn sett er det også et kall.

Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg i Afrika?

I Addis Abeba jobber jeg med Daniel, en av få leger i Etiopia som har utdannelse innen rectalkriurgi. Vi utvikler kreftoperasjoner, også lapraskopiske. Og vi har sendt ned mye utstyr, blant annet med støtte fra Lions. Så når han og jeg arbeider med utdannlse av leger påvirker man tusenvis av leger som igjen påvirker millioner av pasienter.

Når jeg er på landsbygden eller i distriktene arbeider vi med utdannelse av leger til å bli generelle kirurger. I disse områdene er dagene er helt annerledes og da tar jeg vakt 24 timer i strekk. Der opererer vi alt. Til forskjell fra Norge, hvor pasienter kommer inn til sykehus gjennom hele døgnet, er det roligere om natten. Det er ingen pasienttransport nattestid, hverken ambulanse eller helikopter. Så de hardt skadde pasienten dør før de kommer til sykehus. Det som skjer på natten skjer de inneliggende, eksempelvis fødsler. Det er ganske annerledes enn i Norge.

Jeg vil takke Bjarte for at han tok seg tid til et møte og jeg sitter igjen med et inntrykk av å ha møtt en svært engasjert og motivert gastrokirurg som ønsker å gjøre en forskjell.

–

Du er ikke bare lat!

Hørte dere det?

Jeg er ikke lat!

Jeg er syk!

Jeg er ikke bare lat!

Å få en kronisk sykdom er en lang og rar prosess. Jeg fikk diagnosen MS i 2021, og jeg ble faktisk lettet!

Endelig fikk jeg en knagg

å henge ting på. Endelig forsto jeg årsaken til mange ulike plager, små og store ting som nå kunne puttes ned i en egen MS-skuff.

Det er veldig slitsomt når alt flyter, når alle tankene er bare kaos, når man lurer på om man er litt gal. Hodet er som en halvslitt kommode, der alle skuffene står oppe, og der det er rot i hver eneste skuff. Nå kunne jeg lukke alle skuffene unntatt en. Det er til å leve med.

Jeg husker veldig godt følelsen da sykepleier Kristin ga meg permen «Til deg som har MS». Jeg var helt tom og nummen, samtidig ble jeg veldig rolig. Kristin stilte veldig konkrete spørsmål, og jeg kunne svare ja på veldig mange. Det var som om hun viste meg et stort bilde av MS i alle forkledninger, og jeg gjenkjente veldig mange av disse aktørene. Jeg hadde i mange år møtt mange av disse plagsomme variantene av MS, uten å skjønne at de hadde en sammenheng.

DEN BLÅ PERMEN

I bilen hjem fra sykehuset fortalte jeg om undersøkelsene, og om resultatet. Jeg husker at jeg ble veldig i tvil om det jeg fortalte var sant, for det jeg fortalte hørtes ikke riktig ut. Kanskje jeg hadde misforstått? Satt jeg der og skrønet? Den blå permen ble beviset på at jeg hadde hørt riktig. «Til deg som har fått MS». Jeg begynte å lese i brosjyrene, det handlet om meg! Det var min kropp som var beskrevet, og det var en merkelig følelse. En setning gjorde meg nesten glad, og det er helt idiotisk. Det stod: du er ikke bare lat! Hørte dere det? Jeg er ikke lat! Jeg er syk! Det er noe som heter fatigue! Å skjønne forskjellen på sliten og syk er vanskelig. Med full jobb, studier og barn tenkte jeg at det er helt naturlig å være tom for krefter. Det er jo min egen skyld at jeg er sliten, og bare jeg trener litt mer vil jeg helt sikkert bli i bedre form! Jeg var sta som et esel, og bestemte meg for å gå fram og tilbake til jobb, fem kilometer hver vei. Noe så dustete! Opp de siste bakkene var det som om noen fylte beina mine med sement. Da jeg kom hjem var det som om noen tok ut batteriene fra kroppen, og resten av dagen klarte jeg ikke røre meg. Og det kjentes ut som om jeg hadde sand i øynene også. Etter hvert skjønte jeg at det var noe som ikke stemte.

TEKST OG FOTO: TOVE MIDTBØ

ILLUSTRASJON: NILS MARTIN BRANDVIK

LIVET SOM PASIENT

Høsten 2018 bestilte jeg en legetime. Da jeg kom inn på legekontoret var jeg livredd for å bli sett på som en sytete middelaldrende kvinne, som ikke hadde lyst til å jobbe. Jeg liker å se på meg selv som en person som tåler mye, som er sterk og oppegående. Og så satt jeg der og sippet, og fortalte om hvor sliten jeg var. Jeg hatet den versjonen av meg selv! Det ble tatt blodprøver, som viste at jeg hadde stoffskifteproblemer. Den dagen startet mitt liv som pasient!

Jeg kloret meg fast i jobben som lærer i videregående skole, men klarte aldri å jobbe 100% igjen. Før jeg endte opp med en MS-diagnose, ble det etter en tid konstatert høyt stoffskifte, pluss at man fant en stor knute på skjoldbruskkjertelen som jeg måtte operere bort. Men, jeg var i like dårlig form selv om stoffskiftet ble stabilisert. Det var veldig frustrerende! Det hadde da gått to år siden jeg oppsøkte lege. På grunn av mye problemer

med nakke og skuldre ble jeg så henvist til en MR-undersøkelse, og disse bildene avdekket hovedårsaken til mange av plagene jeg hadde. I epikrisen beskrives utbredte signalforandringer i hjerne og ryggmarg. Etter ny MR og spinalprøve var det ingen tvil. Jeg hadde fått en ny følgesvenn, Multippel Sklerose.

EN SORGPROSESS

Jeg har alltid likt å jobbe. Å innse at jeg ikke klarte å jobbe som før ble som en sorgprosess. Først var jeg veldig lei meg og følte at det var et nederlag, men da jeg endelig godtok at jeg ikke skulle på jobb var det en stor lettelse! I over to år hadde jeg brukt alle kreftene mine på å tenke på jobben og elevene mine, og på hvordan avdelingen skulle løse det at jeg var delvis sykemeldt. I alt dette tankespinnet var det ikke plass til å tenke på min egen helse. For jeg hadde jo bare et mål, og det var å jobbe i full stilling igjen. Snakk om å mangle selvinnsikt! Men da jeg på nyåret 2021 ble 100% sykemeldt, klarte jeg endelig å

fokusere på meg selv. Jeg innså at jobben min nå var å ta vare på meg selv og min egen helse.

MIN NYE FØLGESVENN – MS

I to år har jeg delt hverdag og fest med min nye følgesvenn, Multippel Sklerose, og det går egentlig over all forventning. Jeg har vært heldig, for bremsemedisinene har virket godt på meg. Og ikke minst, jeg har sluttet å kjempe mot sykdommen. MS og jeg har blitt godt kjent, og tar hensyn til hverandre. Siden jeg nå er ufør og ikke skal på jobb, og siden jeg heller ikke har små barn lenger, kan jeg ta hensyn til meg selv. Det betyr at jeg kan tillate meg å nyte gode dager, og på mindre gode dager kan jeg kan ligge rett ut med god samvittighet. Jeg har også lært meg hva som er det absolutt verste jeg kan gjøre mot meg selv i forhold til denne sykdommen. Det er å stresse! Jeg må ha forutsigbarhet og gode rutiner, og jeg må leve i sakte tempo. Da er vi gode venner MS og jeg!

Er du plaget med forstoppelse eller avføringslekkasje?

Lev det livet du ønsker med Peristeen® Plus

Har du noen gang opplevd avføringslekkasje og er du plaget med mye luft i magen på grunn av forstoppelse? Kanskje lever du i frykt for at det kan skje igjen? Hindrer det deg fra å gå på kino, svømme eller reise med fly?

Peristeen Plus er utviklet for å hjelpe deg med tarmtømmingen slik at du unngår disse plagene. Du kan ta kontroll over tarmen og leve det livet du ønsker. Peristeen Plus er en vannbasert behandling utviklet for at du skal kunne bruke det hjemme på egenhånd etter opplæring hos sykepleier.

Ta kontakt med sykepleiere hos Coloplast® Assistanse som veileder i hvor du kan få opplæring. Vi har informasjon du kan ta med til din fastlege. Telefon 22 57 50 20 eller send oss en e-post på assistanse@coloplast.com.

Les mer om Peristeen® Plus og se våre filmer på www.coloplast.no.

David, bruker av Peristeen Plus

Ta vare på huden rundt stomien

Mange mennesker med stomi kan oppleve rødhet eller sårhet i hudområdet rundt stomien. For noen kan det utvikle seg til alvorlige hudproblem, men heldigvis er det mange som får god hjelp før det går så langt.

Forebygging er foretrukket i stedet for behandling når det gjelder sår hud rundt stomien. Vi har snakket med stomisykepleier Turid Kalberg om hennes refleksjoner rundt temaet.

Hvordan kan en med stomi ta best vare på huden rundt stomien? Det er viktig at brukeren velger riktig utstyr. Eksempelvis om det skal være flat, konveks eller konkav plate. Er det hensiktsmessig med endelte eller todelte løsninger, tømbare eller lukkede poser? Vel så viktig er det å tilpasse utstyret riktig. Det vil si å klippe til hullstørrelsen i hudplaten slik at den passer til stomien. Samt benytte riktig skifteteknikk ved stomistell og ha riktig frekvens på pose- og platebytte. Hullet i platen / posen til tynntarm og urostomi skal være like stort som stomiens mål, til tykktarmstomi skal det være 1-2 mm større enn stomiens størrelse.

• Endelte stomiposer, hvor pose og plate er festet sammen, byttes daglig eller oftere

• Ved todelt stomiutstyr, hvor hudplate og pose kommer hver for seg skal posen fremdeles byttes daglig, mens hudplater byttes 2-3 ganger i uken

• Lukkede poser velges til fast avføring

• Tømbare poser velges til løs avføring

• Poser med tappekran velges til urin

TEKST OG FOTO: ANNE KATRINE THOMMESSEN

Stomisykepleier kan kontaktes for råd, og et første råd er alltid å observere huden rundt stomien ved stomiskift.

TOPP 3 TIPS!

1. Rød og sår hud er ikke normalt – finn årsak, iverksett tiltak

2. Ved tynn avføring, sørg for nok drikke, 1,5 – 2 liter pr. dag om du ikke har nyresvikt. Start med Visiblin, eller kost som gjør avføringen tykkere. Imodium kan også benyttes, men start forsiktig opp for å unngå forstoppelse. Absorbenter i posen gjør avføringen tykkere og fås på resepten.

3. Ta kontakt med stomisykepleier om du er usikker på noe.

Hva bør stomiopererte være bevisst på i forbindelse med stomistellet for å sikre ivaretagelse av huden omkring stomien? Rød, sår hud er ikke normalt. Derfor er det viktig å finne årsaken til den røde huden og iverksette tiltak. Stomisykepleier kan kontaktes for råd, og et første råd er alltid å observere huden rundt stomien ved stomiskift. Ved å bruke kleberfjernerspray kan platen fjernes skånsomt og hindre hudskader. Vask kun med lunkent vann og uten såpe. Det er alltid lurt å stelle stomien sin før et måltid for å holde produksjonene lav under stell. Et annet tips er å sjekke stomistørrelse og eventuelle endringer, samt endringer i kroppsform som kan ha betydning for valg av utstyr. Vektoppgang eller vektnedgang kan skape behov for endring av utstyr. Det er også viktig å fjerne hår jevnlig fra huden hvor stomiutstyret festes. Håret skal fjernes medhårs, altså i den retningen håret gror.

Hvilke risikofaktorer for hudkomplikasjoner vil du trekke frem som de viktigste?

De viktigste risikofaktorene er forhold som fører til lekkasje der avføring blir liggende under platen og noen ganger også utenfor platen. Uriktig skifteteknikk og feil skift-

frekvens eller feil utstyr kan være årsaken. Også stomiens form, om den er trukket tilbake eller i hudnivå, ujevn i omkrets eller ligger i en grop eller med overheng av hud vil også øke sjansene for lekkasje. Det samme gjelder brokk i stomiområdet. Cellegift er også en risikofaktor for lekkasje, det kan gi diaré og lekkasje eller skape hard avføring som gir vakuum i posen. Prednisolon er en risikofaktor fordi det kan forårsake at huden blir skjør.

Om stomiopererte opplever at huden omkring stomien forandrer seg, hvilke initiativ bør iverksettes?

For det første bør man reflektere over årsaken, er det lekkasje, er det skifteteknikken, frekvensen eller utstyret som ikke lenger er hensiktsmessig. Hvis stomien har endret seg i størrelse eller om den har blitt lavere, kan man vurdere å kontakte stomisykepleier eller bandagist for råd og vurdering.

Når skal eller kan stomi og kontinenssykepleier kontaktes for en konsultasjon for å vurdere huden omkring stomien og eventuelle tiltak?

Når stomiopererte er usikre, er det bare å ringe for å få en time eller råd over

1.

2.

telefonen. Det skal være et lavterskeltilbud. I Innlandet har vi første konsultasjon to til tre uker etter stomioperasjonen, andre kontroll gjennomføres etter tre måneder og tredje kontroll etter seks måneder. Den fjerde kontroll avtales et år etter operasjonen. Ellers er det bare å ta kontakt ved behov.

Finnes det produkter som kan påføres huden omkring stomien som virker forebyggende?

Barrierefilmer i ulike varianter, de finnes som spray, applikator og serviett. Barrierekrem kan også være aktuelt. Barrierekrem må påføres i meget små doser da det kan gjøre det vanskelig å feste ny hudplate om det blir for mye. Man kan godt tørke av overflødig barrierekrem med en kompress før hudplaten settes på.

Hvilken funksjon har tetningsringer, og hvordan kan de brukes forebyggende med tanke på stomilekkasje og sår hud?

Det er viktig å vite at en lav stomi ikke egner seg for tetningsring, det må være en grunn for å tette ekstra og det krever at stomien står ut over hudnivå. Ellers skal tetningsringen hindre lekkasje og sår hud.

Den absorberer væske og er smidig og formbar og fester godt til huden.

Tetningsring kan også brukes der det er vanskelig å klippe riktig hullstørrelse og den legges som et beskyttende lag helt inntil stomien og beskytter huden mot det som kommer ut av stomien. Tetningsringen kan også brukes for å beskytte inn mot operasjonsarr, eller jevne ut folder og ujevnheter. I tillegg vil en bred tetningsring kunne beskytte sår hud omkring stomien og sørge for at hudplaten får feste.

Hva er viktig å følge med på i det daglige for i størst mulig grad unngå rødhet eller sårhet omkring stomien? Huden rundt stomien, avføringskonsistensen, hullstørrelse på stomiplaten, lekkasje og hvordan produktet fester til huden.

STOMISTELL

• Mål og klipp hullet korrekt, evt. benytt ferdig hullstørrelse

• Fjern hudplaten skånsomt

• Sjekk baksiden av hudplaten ved skift

• Rengjør huden med lunkent vann

• Huden skal være tørr når ny hudplate påsettes

• Sørg for godt feste av hudplaten

Hun har lang fartstid og møter jevnlig mennesker med stomi. Både nyopererte, men også de som har hatt stomi over tid.

Turid Kalberg er stomi- og kontinenssykepleier ved Innlandet Sykehus på Hamar.

Rød, sår hud er ikke normalt. Derfor er det viktig å finne årsaken til den røde huden og iverksette tiltak.

– Hvordan kan du selv oppdage det?

Urinveisinfeksjon (UVI) er noe mange som bruker kateter bekymrer seg for. Det er flere tiltak du kan gjøre for å forebygge, eller oppdage det på et tidlig tidspunkt. Her vil du finne tips til hva du bør se etter for å avdekke UVI.

Liste over vanlige symptomer og tegn på UVI

Listen er tilpasset ISCoS og EAUN retningslinjer

• Feber (varm og svett)

• Skjelvinger

• Ubehag, sløvhet eller følelse av uro

• Føler seg generelt uvel

• Sterk lukt av urinen

• Grumsete urin

• Synlig blod i urinen

• Ubehag eller smerte ved vannlatning

• Ubehag eller smerte over nyrene (ryggsmerter)

• Smerter i underlivet (magen)

• Urinlekkasje eller forverring av urininkontinens (urinlekkasje)

• Må kateterisere oftere, økt frekvens

• Økt spastisitet

• Autonom dysrefleksi (gjelder ryggmargsskadde)

Væskeinntak og kateteriseringsfrekvens

Kateteriseringsfrekvensen beregnes

hovedsaklig ut fra

1) anbefalt væskeinntak og

2) maksimalt volum av urin som er anbefalt mellom kateteriseringer (400-500 ml).

Eksempel:

Anbefalt daglig væskeinntak 2000ml (2L)

Svette, pust osv. – 400ml

Urinvolum

Maksimalt

I henhold til den enkle beregningen: En person som tømmer blæren bare ved hjelp av IK, trenger å kateterisere seg minst 4 ganger om dagen for å unngå å overskride 400 ml urin i blæren.

*Anbefalt væskeinntak er ca. 30mg/kg per dag, avhengig av faktorer som alder.

Resturin

Urinen begynner å strømme når kateteret er satt inn. På grunn av kateterøynenes posisjon vil ofte noe urin bli liggende igjen i blæren sammen med bakterier som finnes i urinen. Dette øker risikoen for urinveisinfeksjoner. For å unngå dette må kateteret trekkes langsomt ut for å sikre at blæren tømmes fullstendig.

Egenvurdering og nyttige ting

å tenke over når du skal til legen;

• Hvor ofte opplever du UVI?

• Hvilke symptomer og tegn er det du merker først?

• Hvilke utfordringer gir det deg?

• Har du merket endringer i helsetilstanden generelt?

• Har du endret på bruk av medisiner?

• Har du utfordringer med kateteret du bruker i dag?

Tarmdysfunksjon påvirker blæren

Blæren og tarmen ligger nær hverandre. Det betyr at en full tarm, for eksempel på grunn av ubehandlet forstoppelse, kan legge press på blæren slik at den ikke fylles riktig. Dette kan føre til behov for å late vannet oftere eller gi vanskeligheter med å tømme blæren.

Kvinne

1. Urinledere

2. Blære

3. Tarm

4. Bekkenbunn

5. Livmor Mann

1. Urinledere

2. Blære

3. Tarm

4. Bekkenbunn

5. Prostata

Tips ved mage- og tarmproblemer

Plager fra mage-tarmkanalen er vanlig hos både barn, ungdom og voksne. For noen kan dette arte seg som smerter og ubehag, og noen opplever endring i frekvens og konsistens på avføring. Her finner du noen tips som kan være til hjelp.

KILDE: HELSE STAVANGER, STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS. WWW.HELSE-STAVANGER.NO/

Forstoppelse

Forstoppelse kan være vanskelig å definere fordi avføringsvanene varierer. Ved normal tarmaktivitet vil maten passere gjennom hele fordøyelsessystemet i løpet av 1-3 døgn. Sjeldnere avføring behøver ikke være forstoppelse. Derimot bør ikke passasjen gjennom tarmen gå så langsomt at avføringen blir hard, tørr og knollete. En del medikamenter virker stoppende, dette gjelder blant annet smertestillende medikamenter som inneholder kodein (f.eks. Paralgin Forte og Pinex Forte). Tilskudd av kalsium og jern kan også virke stoppende.

Tips for å forebygge forstoppelse

• Regelmessige og rolige måltider, 4-6 måltider hver dag.

• Nok væske, jevnt påfyll gjennom dagen, både til måltidene og mellom måltidene.

• Daglig fysisk aktivitet.

• Regelmessige toalettvaner

• Svisker og sviskedrikk. Spiser du for eksempel seks svisker to ganger om dagen, vil det føre til hyppigere tarmtømminger, mykere avføring og mindre plager med forstoppelse.

• Syrnede melkeprodukter som Cultura, Biola, kefir, yoghurt og kulturmelk kan virke tarmregulerende.

• Anbefalt drikke er vann, sviskejuice og druejuice.

• Unngå store mengder søt melk og matvarer med mye tilsatt sukker.

• Fiber gjør avføringen fyldigere og mykere, for eksempel grønnsaker, frukt, bær, grovt brød, grove kornvarer, havregryn og havregrøt.

• Lag gjerne frokostblanding med havregryn, svisker og loppefrø eller linfrø. Spis dette med syrnet melk eller yoghurt.

Diaré

Det kan være mange årsaker til diaré. Medisiner, ulike tarmsykdommer, bakterier og virus, matintoleranser og psykisk stress, enten alene eller i kombinasjon. Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring fordi kroppen tapes for vitaminer, mineraler og væske. Er du plaget med diaré over en uke, er det viktig å kontakte lege for å finne årsaken.

Tips for å forebygge diaré

• Drikk nok væske, for eksempel en blanding av ½ farris + ½ eplemost, saft/blåbærsaft, svak te med sukker, buljong, farris.

• Spis små, hyppige måltider.

• Mat som ofte tåles bedre er kokt mat, kokte grønnsaker, havresuppe, omelett, ristet loff, lyst knekkebrød, kokt potet, potetmos, ris, pasta, hvit fisk, kokt kylling, banan, gulrotmos.

• Unngå store mengder av søte melkeprodukter, fet mat, sterk mat, fiberrik mat, krydret mat, nøtter, frø, fruktskall og grønnsaksskall, fruktjuice, koffeinholdig drikke, alkohol, sukkeralkoholer/kunstige søtningsstoffer.

• ViSiblin er et fiberprodukt (glutenfritt) som kan være aktuelt å bruke. Det kan ta noen dager før du merker bedring. Doseanbefaling står på boksen. Start forsiktig og øk dosen etter hvert.

Luftsmerter

Noen kostråd kan hjelpe ved luftsmerter når sykdom er utelukket, for eksempel redusere inntaket av karbohydrater som ikke spaltes og absorberes fullstendig. Noen mennesker kan være følsomme for melkesukker i større mengder selv om de ikke oppfyller diagnostiske kriterier for laktoseintoleranse. Selv om tarmgass nesten alltid skyldes gasser produsert i tykktarmen kan man ikke utelukke at nedsvelget luft spiller en rolle.

Tips for å forebygge luftsmerter

• Øk fiberinnholdet i kosten gradvis.

• Unngå bønner, erter, løk, kål, rosenkål og blomkål.

• Kullsyreholdig drikke og fruktsafter som inneholder mye fruktose, spesielt eplejuice, kan gi økt luft i mage/tarm.

• Kokte grønnsaker og frukt tåles ofte bedre enn rå.

• Sorbitol/mannitol/xylitol (søtningsstoffer) som finnes i tyggegummi, sukkerfrie pastiller, noen frukttyper (pærer, svisker, eplejuice) og grønnsaker (asparges og gulrøtter) tas opp ufullstendig i tarmen og kan derfor gi plager som smerter og gass.

Mat som er rik på fiber

KJØLESKAPSGRØT MED GULROT

2 porsjoner | Tid: Over 60 min

2 dl lettkokte havregryn

1 ss chiafrø

2 ts linfrø

0,5 ts malt kanel

0,25 ts malt kardemomme

1,5 ss rosiner

1 stk. gulrot

0,5 stk. eple

2 dl havremelk , eventuelt annen melk

2 ss yoghurt naturell

Til servering:

1 ss yoghurt naturell

1 ss grovhakkede mandler

1 ss lønnesirup

SLIK GJØR DU

Lag en stor porsjon i ett glass, eller 2 mindre porsjoner i to glass. Grøten kan fint stå noen dager, så om du vil "mealpreppe" - juster gjerne opp oppskriften og lag flere glass når du først er i gang.

Finn frem et glass med lokk. Skal du pakke det med deg i skolesekken eller veska, sørg for at glasset med lokk er helt tett.

Ha havregryn, chiafrø, linfrø, kanel, kardemomme, og rosiner i glasset. Riv gulrot og eple fint, og ha det i glasset. Hell i havremelk og ha i yoghurt naturell før du rører alt raskt sammen i glasset.

Skru på lokket, og sett glasset i kjøleskapet i minst fire timer, gjerne over natten. Skal du ta med glasset i skolesekken kan du blande grøten på morgenen, da er den klar til lunsj.

Ha gjerne litt ekstra yoghurt naturell, grovhakkede mandler og lønnesirup over før du skal spise.

CHIAPUDDING MED KOKOS

2 porsjoner | Tid: Over 60 min

2,5 dl lett kokosmelk

1 ss lønnesirup eller honning

3 ss chiafrø

1 stk. mango

1 stk. lime

2 ss kokosflak

SLIK GJØR DU Hell kokosmelk og lønnesirup i en liten bolle, et glass eller boks med lokk. Ha i chiafrø og rør godt sammen. Ha på lokk eller dekk til glasset/ bollen og la stå i kjøleskapet i minst 3 timer, gjerne over natten. Chiafrøene vil svelle, og du får en tykk konsistens på puddingen.

Finkutt en halv mango og rør sammen i chiapuddingen. Kutt resten av mangoen i større biter og ha i en bolle sammen med

limeskall og limesaft. Rør lett sammen. Lag gjerne mangopuré ved å kjøre mango i en blender eller med en stavmikser!

Ha chiapudding i serveringsglass og topp med mango og kokosflak.

Du kan selvfølgelig velge andre typer toppinger. Friske bringebær, søt banan, nøtter eller tørket frukt er bare noen forslag. Ta det du liker aller best!

SALAT MED BYGGRYN, SELLERI OG EPLE

4 porsjoner | Tid: 20-40 min

3 dl byggryn (gjerne røde)

300 g sellerirot

4 ss olivenolje

1 stk. grønt eple skall og saft av 0,5 stk. sitron

0,5 bunt bladpersille 0,5 stk. granateple

2 ss eplecidereddik

1 pk blandet babybladsalat (á 65 g)

SLIK GJØR DU Kok byggryn etter anvisning på pakken i en kjele med lettsaltet vann. Hell av kokevannet.

Skrell selleri og kutt den i terninger på 1-2 cm. Varm en stekepanne med litt olje, og stek terningene til de har fått fin farge,

men fortsatt har litt tyggemotstand. Skrell og kutt eple i små terninger. Bland med finrevet sitronskall og -saft.

Plukk persillebladene av stilken og grovhakk dem. Rens granateple.

Bland eplecidereddik og resten av oljen, og smak til med salt og kvernet pepper.

Bland byggryn med selleri, eple, persille, granateplekjerner og babysalat. Ha over dressingen og vend alt raskt sammen. Vi har brukt røde byggryn i salaten, men er det vanskelig å få tak i, er perlebygg eller andre typer byggryn like bra. Vær oppmerksom på at noen typer må bløtlegges over natten før koking.

GROVE KNEKKEBRØD

18 porsjoner | Tid: Over 60 min

2 dl lettkokte havregryn

2 dl grov sammalt rug

2 dl solsikkekjerner

2 dl havrekli

2 dl sesamfrø

1 dl gresskarkjerner

1 dl linfrø

1 dl hvetekli (kruskakli)

2 ts salt

7,5 dl vann

SLIK GJØR DU

Bland alt det tørre i en bolle. Hell over vannet og bland godt. La blandingen stå og svelle i minst 10 minutter.

Sett stekeovnen på 150 °C varmluft.

Røren spres utover tre stekebrett med bakepapir på. Bruk en slikkepott dyppet i litt vann for å få blandingen fordelt jevnt utover.

Sett alle tre brettene i ovnen. Stek først i 30 minutter. Ta ut bretten og del opp knekkebrødene i passe store biter med et pizzahjul eller en kniv. Bytt om rekkefølgen på brettene når du setter dem inn i ovnen igjen.

Stek videre i 30 minutter, slik at total steketid blir en time. Legg knekkebrødene til avkjøling på rist. Oppbevares tørt og tett, gjerne i en kakeboks.

BYGGRYNSALAT MED RØKT SVINEKAM

4 porsjoner | Tid: Under 20 min

2 dl byggryn , perlespelt eller andre gryn

150 g cherrytomat

1 stk. rødløk

1 pose ruccula á 70 g

50 g usaltede pistasjnøtter

ca. 200 g rester av røkt svinekam eller annet kjøtt

1 ss olje til steking

finrevet skall og saft av 1 stk. sitron

0,5 dl olivenolje

SLIK GJØR DU

Kok grynene etter anvisning på pakken. Del cherrytomater i to og skjær rødløk i tynne båter. Hakk pistasjnøtter grovt.

Del kjøttet i mindre biter. Varm olje i en stekepanne og stek kjøttbitene raskt på høy varme.

Bland byggryn, cherrytomater, rødløk, ruccola og pistasjnøtter i en bolle. Riv skallet fint av sitronen og press saften over salaten sammen med olivenolje. Bland lett og smak til med litt salt og pepper. Fordel salaten i skåler og dryss litt revet sitronskall på toppen.

Server salaten med en gang. Varier salaten med det du har av grønnsaker og rester i kjøleskapet. Byggryn kan byttes ut med havreris eller ulike perlegryn.

Colokryss

PREMIE

Vi trekker

3 heldige vinnere av ullpledd

VERDI KR 599,–

Forrige løsning: SenSura Mio – Elastiske hudplater til ulike kroppsprofiler Send kryssordet til: Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo eller send bilde av kryssordet til assistanse@coloplast.com innen 15. august 2023

Navn:

Adresse:

Telefon:

E–post:

Vi gratulerer vinnere av Colokryss 2/2022: 1. Eva, Kongsberg 2. Sigrid, Vardø 3. Olav, Tana Vinnere er informert og premie er sendt.

Last ned MittStomiliv i dag!

MittStomiliv er en app som er utviklet for å hjelpe deg til en bedre hverdag med stomi, med ulike funksjoner som kan være nyttige i ditt daglige liv.

1.

Ta bilder av stomien din, loggfør din rutine for stomiskift, og bygg din digitale stomi-dagbok.

2. Sett personlige mål for din hverdag med stomi, og følg fremgangen for inspirasjon og motivasjon til å nå dine mål.

Søk etter "MittStomiliv" i din App store/Google play, og last ned gratis.

3.

Ser du etter informasjon som kan støtte deg i hverdagen med stomi? Få tilgang til et personlig tilpasset bibliotek med inspirerende innhold og råd i appen.