5 minute read
EN UTDANNING PÅ SKINNER _ SIDE
EN UTDANNING PÅ SKINNER
Det kan være veldig vanskelig å velge utdannelse. Med så mange muligheter og valg, kan det være lammende å komme frem til det rette, men om du er fascinert av transport, har teknisk innsikt og liker å ha ansvar, så er kanskje lokførerutdannelse noe for deg. Mathilde Oskarsen, student ved Norsk fagskole for lokomotivførere, forteller om hvorfor hun valgte å gå ned denne retningen.
Advertisement
TEKST Jan Helge Lillevik - Det hele startet med min eks-kjæreste som gikk på Lokførerskolen for noen år siden, og da trente han mye hjemme. Da hang masse sånne trykkluftskjema rundt forbi og jeg ble etter hvert litt fascinert av det. Han inkluderte meg også veldig mye i det han gjorde og det virket bare mer og mer interessant, forklarer Oskarsen. - Jeg så også at de foretakene som drifter de forskjellige linjene ansetter ofte til 100 %, så det er jo også en veldig trygg jobb. I forhold til andre jobber hvor du kanskje må gå årevis i vikariater før du eventuelt får fast ansettelse, så er jo det en stor fordel. Skolen tar ikke inn flere studenter enn det trengs.
- Jeg syntes også det var en fin jobb hvor jeg fikk se mye av Norge. Det er jo veldig fin utsikt mens du sitter der framme. Utsikten hjelper også med at du slapper litt av i en ellers veldig viktig jobb.
Tøffe krav
I og med at det er så stort ansvar som settes på skuldrene til de som skal føre våre tog i framtiden, så er det ikke alltid enkelt å komme inn. - Jeg søkte først for to år siden og da kom jeg ikke inn, fordi det var for mange søkere, forteller Oskarsen. - Grunnen til at jeg kom inn på Lokførerskolen er jo fordi jeg har et IKT-fagbrev innen service og jeg fikk meget godt bestått, så det telte åtte poeng og utgjorde nok hvorfor jeg kom inn. Dersom du ikke har godkjent fagbrev, så må du ha studiespesialisering med matte og et annet realfag for å komme inn. Nå er det veldig mange flere med fagbrev som kommer inn, enn det var før.
Mathilde Oskarsen. FOTO Øystein Grue FOTO Øystein Grue
Annerledes skoledag
Dette er en skolegang som er veldig begrenset på hvor mange som tas inn, men så er det også veldig stor mulighet for å legge opp en spesialisert utdannelse med mye tilrettelegging. - Skolen foregår på hverdager fra halv ni til tre. Vi har da litt variasjon mellom forelesninger og andre tiltak, som gruppeoppgaver og lignende. I tillegg har vi også en stasjon som er desk-simulator hvor vi kan øve på de oppgavene som vi får og se hvordan det er å kjøre tog. Det kjøres gjennom signaler og så får vi oppgaver gjennom simulatoren for å gi oss et inntrykk av hva som kan skje og hva vi må gjøre. Det synes jeg er veldig praktisk. - Og så har vi utedager hvor vi reiser til steder som for eksempel Alnabru for å se litt hvordan ting fungerer i praksis. Slik kan man få en gjennomgang i teori på forelesninger først og så få et innblikk senere hvordan det fungerer i praksis. - Personlig lærer jeg best via forelesninger, så jeg synes det er veldig bra å få inn litt variasjon i hverdagen siden mange lærer på forskjellige måter.
Studielengde
En ting som mange tar med i beregningen når de skal bestemme seg for karriere, er lengden på studie. Mange prioriterer ofte litt kortere og mer intensivt for å komme fort i arbeid. Lokførerskolen er et veldig intensivt studie. - Jeg begynte nå i høst og kullet mitt er 4/21. Det er altså det fjerde kullet som vi har dette året. Lokførerskolen har oppstart flere ganger i året, forteller Oskarsen. - Studiet er veldig intensivt. Det varer i et år. Halvparten er da teori, mens den andre er kjøring i praksis med lærer. Veldig krevende, men også veldig givende, avslutter hun. _
Bli lokomotivfører!
Kort utdanning til trygg jobb. Utsikt til hele Norge!
Finn ut mer på
lokførerskolen.no
DET DIGITALE SKILLET DET DIGITALE UTENFORSKAP
750.000 har alvorlige lesevansker og kan ikke tilegne seg viktig informasjon fra offentlige WEB sider om koronapandemien.
Koronapandemien har vist at offentlig informasjon er vital for befolkningen. Nyhetsbildet endres fra time til time. Vi oppforderes til å lese informasjon få nettsidene til Folkehelseinstituttet, Helse Norge og Regjeringen. I tillegg har kommunene detaljinformasjon om situasjonen i din kommune, hvordan du skal forholde deg om du blir smittet, testmuligheter osv. Dette er livsviktig informasjon.
Da er det et paradoks at opp mot 750.000 ikke har mulighet å tilegne seg denne informasjon fordi de ikke klarer å lese en nettside. Dette er personer der mange er i risikogruppen og trenger informasjon mest. Nær 30 % av befolkningen anslås å være lesesvake. Det er personer med dysleksi og andre kognitive funksjonshemninger, afasi etter hjerneslag, tåkesyn og andre øyerelatete lidelser. Mange eldre er i denne gruppen.
– Alt skal jo digitaliseres, men en stor del av befolkningen mangler forutsetninger for å kunne lese ’det digitale’, påpeker Stein Stølen, markedssjef hos VoiceASP AS.
– Forskning viser at lesing av digital informasjon stiller andre kognitive krav enn lesing av tekst på papir. Sikrer man ikke innbyggerne muligheten til å tilegne seg digital informasjon, risikerer man et digitalt klasseskille. Når ansvaret for digital tilgjengelighet skyves over på brukerne, risikerer man at lesesvake ikke klarer å benytte tjenesten og dermed mister muligheten for å delta i det digitale samfunnet. Dette er et demokratisk problem.
Hva er så løsningen ?
- Disse personene klarer ikke å sette sammen bokstaver til ord og ord til mening og faller utenom det digitale informasjonssamfunnet. Det som skal til er en enkel måte å få lest opp nettsiden, helst ved bare et intuitivt ’les-opp’ ikon på artikkelen. De fleste leser med øynene, her er det en gruppe som må lese med ørene.
Teknologien finnes i dag, og det er også påbudt for offentlige institusjoner ved norsk lov å ha denne type funksjonalitet. Absolutt alle skal ha tilgang til offentlig informasjon, brudd på dette er diskriminering.
Hva er status ?
- Mange kommuner har slike tjenester på plass. De som henger etter er store aktører som NAV, FHI, Helse Norge og regjeringen.no avslutter Stølen. I disse koronatider er det spesielt viktig å få slike tjenster på plass.