Vestlandsbedriftene må bli mer sirkulære

T/ Ove Sjøstrøm BIR F/

Vestlandsbedriftene har ingen tid å miste når det kommer til gjenvinning. Norge er en av de dårligste i klassen.

Norge ligger på jumboplass i andelen sirkulærøkonomi i Europa. Vi er fremdeles et bruk og kast-samfunn. Men det finnes håp. Som et av verdens første digitale avfallsselskaper gjør BIR bedriftene på Vestlandet grønnere.

– Fremdeles er det en feil tankegang hos mange bedrifter når det gjelder avfallshåndtering. Det produseres dessverre alt for mye som klassifiseres som avfall , sier Eva Skjold, kommunikasjonssjef i BIR. Hun legger til:

– Vi gjør det lettere for bedriftene på Vestlandet å bli mer sirkulære gjennom smarte digitale løsninger. Miljøgevinstene er enorme hvis vi klarer å redusere avfallsmengden. BIRs mål er å gjøre avfallsbransjen mindre.

Norge på bunn Vestlandsbedriftene har ingen tid å miste når det kommer til gjenvinning. Norge er en av de dårligste i klassen. Hele 97,6 prosent av gjenvinnbare materialer blir kastet, viser Circularity Gap Report Norway fra 2020.

Norge har en økonomi som bare er 2,4 prosent sirkulær. Til sammenligning er 24,5 prosent av den nederlandske økonomien sirkulær. allerede verktøyene vi trenger for å bli bedre, sier Skjold.

Et digitalt avfallsselskap BIR har lenge tilbudt husholdningskundene en prismodell som belønner god kildesortering. Gjennom samarbeidet med teknologiselskapet Carrot, som samler data om hvem som kaster hvilket avfall, og hvor de kaster det, kan også bedrifter nå få full kontroll over egne avfallstrømmer. Det gir både økt bærekraft og lønnsomhet for dem som kildesorterer.

– Alt vises i en brukervennlig app som gjør det lettere for forbrukere og bedrifter å ta gode valg i avfallshåndteringen. Dette er en digital sporing av hele verdikjeden, og utnytter mer av avfallet til å bli en ressurs. Dette har bidratt til å gjøre oss til et av verdens første digitale avfallsskap. Det er vi ganske stolte av, sier Skjold.

Kan tjene penger på eget avfall Samarbeidet med Carrot ga også overbevisende resultater da kjøpesenteret Thon Vestkanten i Bergen innførte digital avfallshåndtering. Ifølge dataene som ble innhentet ved hjelp av Carrot steg sorteringsgraden på avfall fra rundt 50 prosent til 72 prosent. Økt utsortering og redusert restavfall betyr også økonomisk gevinst for dem som sorterer.

– Det fine er at bedriftene selv kan lage ulike avfallskategorier og selge avfallet som råstoff til produsenter. Dermed øker andelen av sirkulære materialer fordi det rett og slett lønner seg å kildesortere, sier Skjold.

EUs taksonomi for bærekraft setter mange nye føringer for om bedrifter blir sett på som grønne og bærekraftige i årene som kommer. Kildesortering og gjenvinning er noe av det bedriftene vil bli målt på.

Bærekraft handler om økonomisk gevinst

Bærekraft er luften bedrifter må puste i møte med framtiden. Det er i ferd med å bli et avgjørende krav til alle virksomheter, og slik sett er lønnsomhet og bærekraft to sider av samme mynt. KPMG hjelper deg å få bærekraft inn som en naturlig del av virksomheten din.

– Man kan godt sette seg hårete mål. Men det viktigste bedrifter på Vestlandet gjør for å tilpasse seg det grønne skiftet, er å komme i gang. De selskapene som gjør noe for å tilpasse seg kommende reguleringer får et konkurransefortrinn, sier Sissel Riise leder for bærekraftsavdelingen i KPMG Region Vest.

Hun har, sammen med Anfinn Fardal, leder for KPMG Region Vest, opplevd økende etterspørsel etter bærekraftsrådgivning de siste årene.

Tok av i koronatiden – Nå har det gått mer enn 30 år siden Gro Harlem Brundtland lanserte bærekraftsbegrepet. Feltet har i lang tid vært preget av mye gode visjoner, men det er først de siste par årene at det virkelig tatt av og ført til handling her på Vestlandet, sier Fardal. har akselerert de siste par årene og stadig flere blir opptatt av bærekraft. Sammen med Riise peker han på en rekke punkter som driver fram omstillingen, enten fordi selskaper ønsker det selv eller fordi de på sikt blir nødt til det.

Det handler om å ta grep med tanke på klimarisiko, og om internasjonalt press med nye lover og rapporteringskrav fra blant annet EU som skal innføres for å dekke investeringsunderskuddet i overgangen til lavutslippsamfunnet. Om ressursknapphet som gjør det mer attraktivt å holde produkter inne i lukkede kretsløp, forventninger fra kunder og ansatte, selskapsprising, kapitaltilgang og etiske hensyn. Listen er lang.

Grønn velvilje Der man tidligere har sett på bærekraft som en kostnad, ser man nå helt klart at bærekraft også skaper verdier og er lønnsomt. Bærekraftige prosjekter opplever mer velvilje. De blir stadig mer attraktive, viser høyere avkastning og kan få lavere lånekostnader hos bankene. Store selskaper begynner å kontraktsfeste krav til at underleverandører må dokumentere og følge bærekraftsprinsipper. Dette merker underleverandørene, og slik ruller det ut i bedriftsmarkedet. Også mindre leverandører blir opptatt av bærekraft, selv om de ikke har kontrakter med store selskaper som stiller krav.

– Innkjøpsmakten til det offentlige er en nøkkel for å lykkes med det grønne skiftet. Med makt følger ansvar og mulighet til å skape atferdsendring hos leverandørene. Bare tenk hvilken kraft som ligger i et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Her er det viktig at offentlig sektor, er bevisst sin rolle i overgangen til et bærekraftig samfunn, sier Riise.

Faktisk er det slik at en god bærekraftsstategi kan være avgjørende for å tiltrekke seg nye prosjekter, spennende kunder og

Man kan godt sette seg hårete mål. Men det viktigste bedrifter på Vestlandet gjør for å tilpasse seg det grønne skiftet, er å komme i gang.

de beste hodene. Ifølge Forbes vil hele 75 prosent av arbeidsmarkedet bestå av millenials, en generasjon som kjennetegnes ved at de ser på mer enn bare lønnsomhet når de velger arbeidsplass, om fire år. Også KPMG kjenner på dette i jakten på unge talenter.

– Når sammensetningen i arbeidsmarkedet endrer seg og kjøpekraften skifter hender til forbrukere med høyere betalingsvilje for bærekraftige produkter og tjenester, oppstår et etterspørselspress som gjør at næringslivet må tilby et annet sortiment av varer og tjenester hvis de skal henge med, sier Fardal.

Bærekraft fra A til Å – Teknologi er en helt sentral muliggjører for å realisere bærekraftsmålene, og KPMG er et ledende kompetansehus på bruk av teknologi. Når vi kombinerer teknologikompetansen med kompetansen på bærekraft, og kobler det sammen med bransjekompetanse og fagkompetansen i tjenestene, får du det beste fra flere verdener, sier en ivrig Anfinn Fardal. KPMG utviklet seg til å bli blant de største og mest anerkjente aktørene på feltet. Kundeporteføljen består av alt fra elektrikeren på hjørnet til de virkelig store selskapene, både i privat og offentlig sektor. Vi har kunder innen bransjer som oppdrett, eiendom, transport, industri, finans og oljeservice. Og etterspørselen øker over hele linjen. Fra de minste som vil ha noen timers rådgivning for å heve kompetansen i ledelse - eller styret, til fullskala strategi- og rapporteringsprosjekter.

Fotavtrykk kunden er stolt av – Det vi arbeider med i KPMG er å hjelpe selskaper med å sette bærekraft inn i kjernen av virksomheten. For oss handler det om å gjøre bedrifter i stand til å lage fotavtrykk de er stolte av, fremfor å bare minimere fotavtrykket. Vi er opptatt av å gjøre bærekraft til noe konkret, forretningsnært og praktisk, konkluderer Riise entusiastisk.