Fra arbeidsledig til bussjåfør

Kjørte korona av veien - fikk fast jobb

– Jeg vet ikke hvordan det var å jobbe som bussjåfør før koronatiden, sier nyutdannede Ata Bek (38). Men nå svinger han inn mot lysere tider, og særlig én ting gleder han seg ekstra mye over.

T/ Linn Merete Rognø Tide og privat F/ – Jeg har alltid vært interessert i store kjøretøy, men har aldri tenkt at jeg en dag skulle bli bussjåfør. Ikke fordi at jeg har ikke ønsket det, men fordi jeg tenkte at det var veldig vanskelig å lære seg å kjøre buss, smiler Ata Bek.

Men så fikk 38-åringen en unik mulighet. Mens verden sto midt i den mørkeste krise, gikk Ata fra å være arbeidsledig til å få fast jobb.

Tok sjåførkurs Å være arbeidsledig kan naturlig nok føles stressende, men å være arbeidsledig i en tid der stadig flere bedrifter må permittere fremfor å ansette, kan friste selv den sterkeste mann til å gi opp.

Tyrkiske Ata, som flyttet til Norge og Bergen i 2017, sto uten arbeid da pandemien traff. Men han nektet å gi opp jakten på jobb, selv om det så mørkt ut.

Redningen skulle bli et forkurs for yrkessjåfører som Bergen kommune, ved Introduksjonssenteret for flyktninger, arrangerte i samarbeid med busselskapet Tide.

Bergen Kommune har egne kriterier for hvem som kan delta i Forkurset, dette er blant annet at man har opphold seg i Norge i minst fire år og har godt nok norsknivå.

Ata kom inn på kurset.

– Jeg synes at jeg var kjempeheldig som fikk muligheten til å delta, smiler han.

– Jeg fikk vite masse om yrket og hva det betyr å være bussjåfør og betjene passasjerer. Det var særlig fint at vi fikk mulighet til å få praktisk opplæring på ekte rutebuss på Tide sitt anlegg, samt treffe bussjåfører og snakke med dem, legger han til.

Det var 15 deltakere på hvert kurs som ble gjennomført i 2019 og 2020. Varighet på kurset var seks måneder, og det ble gjennomført ved hjelp av Tides instruktør som ble utleid til Bergen Kommune. Instruktøren gjennomførte klasseromsundervisning i yrkessjåførfaget og praktisk opplæring på det tekniske på bussen. Deltakerne fikk mulighet til å kjøre og parkere bussen på et lukket området på et av Tides anlegg.

Nytenkende rekruttering –Vi valgte å samarbeide med kommunen fordi vi syntes at dette var en god, nytenkende måte å rekruttere kvalifiserte sjåfører på. Det har i mange år vært et stort behov for

Vi ønsker de dyktigste bussjåførene, som tar ansvar, ønsker å være i et serviceyrke og som vil opptre i henhold til våre verdier.

flere bussjåfører i bransjen, sier Magdalena Ims, HR-rådgiver hos Tide.

For Ata var forkurset den avgjørende faktoren som gjorde at han valgte å bli bussjåfør i koronatiden.

Med førerkortklasse D, yrkesjåførkompetansebevis og bestått testkjøring, kunne Ata søke jobb som bussjåfør. Det var ikke mange ledige stillinger på markedet, men 38-åringen var tålmodig og fortsatte å sende jobbsøknader.

Lykkelig fikk han til slutt napp hos Tide, avdeling Bergen Sør. Nå skulle han jobbe som bussjåfør for første gang i sitt liv, og det under høyst uvanlige omstendigheter midt i en pandemi.

–Jeg snakket med familien min om at det kanskje var litt høyere risiko for å bli smittet. Men vi hadde, og har, gode smittevernregler i bussene, og passasjerene våre har stort sett vært kjempeflinke til å følge reglene, slik at vi ikke har vært så bekymret, sier Ata.

På jakt etter flere sjåfører Etter en lang periode med kollektiv-restriksjoner, er Tide nå på jakt etter enda flere medarbeidere, opplyser Marianne Frønsdal, kommunikasjonsdirektør hos Tide. Janicke Stople, direktør for Menneske og Kultur hos Tide, forteller at selskapet legger vekt på å tilsette dyktige sjåfører. –Vi setter like stor pris på yngre sjåfører som seniorsjåfører. Er helsen i orden, er det mulig for seniorsjåførene å jobbe til de er 75. I øyeblikket har vi behov for hel- og deltidssjåfører, men også tilkallingssjåfører Vi har også det høyeste antall lærlinger noensinne. Sjåføryrket er mannsdominert, og vi skulle gjerne hatt inn flere kvinnelige sjåfører. En stabil og god arbeidsstyrke der mangfold er en styrke, er viktig for oss, sier Stople og legger til: –Vi ønsker de dyktigste bussjåførene, som tar ansvar, ønsker å være i et

Etter en lang periode med kollektiv-restriksjoner, er Tide nå på jakt etter enda flere medarbeidere.

Marianne Frønsdal

serviceyrke og som vil opptre i henhold til våre verdier.

–Meningsfylt yrke Ata tviler ikke et sekund på valget sitt.

– Det er et samfunnsviktig yrke. Jeg føler at jeg hjelper mange i hverdagen deres, derfor kommer jeg hjem glad etter hvert skift, smiler han. treffe mange ulike mennesker, svare på spørsmål, og hjelpe de som trenger det med å gå av og på bussen. – Og det jeg liker ekstra godt er når noen sier «takk for hjelpen» eller «takk for turen» og smiler tilbake til meg. Da føler jeg at jeg holder på med noe meningsfylt, sier Ata.

38-åringen er glad for at kollektivbransjen, etter en vanskelig tid, er på bedringens vei. – Jeg vet ikke helt hvordan det var å jobbe som bussjåfør før koronatiden, sier Ata. Men han er i alle fall på god vei til å finne ut av det:

– Det har vært trist å ikke få hilse på folk når de kommer inn på bussen. Men nå kan vi det, og prate med dem som vanlig. Og det er veldig kjekt, avslutter han.

En omstillingsmotor i havnæringene

GCE Ocean Technology fra bergensregionen vil løfte frem de beste gründerne og sikre morgendagens arbeidsplasser.

Det er nye tider. Som nasjon og verdensborgere, blir vi nødt til å tenke på bærekraft fremover.

Næringsklyngen GCE Ocean Technology er allerede godt i gang med å løse noen av bærekraftsutfordringene i havnæringene.

Klyngen, som består av 140 selskaper, de fleste fra bergensregionen, jobber med å ta den verdensledende kompetansen og teknologien fra olje og gass og benytte denne til å bygge morgendagens havnæringer.

Kunnskapsdeling og overføringsverdi For å kunne bidra til utviklingen søker klyngen midler og finansierer omstillingsprosjekter for sine medlemsbedrifter. For å utvikle havbruksnæringen har for eksempel teknologiselskaper fra olje og gass-sektoren blitt koblet opp mot oppdrettere for å løse deres utfordringer. – Her har vi sett på hvordan klyngens medlemmer kan bistå oppdretterne med å løse utfordringene de har gjennom å anvende undervannsteknologi. Dette løses gjennom samarbeid og aktiviteter som for eksempel workshops. Slik får tech-selskapene nye markeder å vokse inn i, og oppdrettsnæringen får nye løsninger på sine utfordringer. Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber, også inn mot andre områder som offshore vind-, tidevann- og bølgekraft. Nå ser vi også på hvordan vi på en bærekraftig måte kan utvinne marine mineraler fra store havdyp, forklarer klyngeleder, Owe Hagesæther. GCE Ocean Technology sitter i disse dager spent og venter på svar på sin søknad til Innovasjon Norge om å få Arena-status innen marine mineraler. Det er for å kunne møte utfordringene aktivt og finne bærekraftige måter å utvikle dette området på, at GCE Ocean Technology har sendt avgårde sin Arena-søknad. Svaret får de i november. – Vi ønsker en raskere utvikling, derfor har vi søkt. Forhåpningene våre er veldig store, så vi ser for oss at denne søknaden går gjennom, forsikrer Hagesæther.

Ronny Bakke fra Dimeq i dialog med Kari Marvik fra NORCE under klyngens Møteforum.

ulike typer mineraler enn den fossile økonomien vi nå går bort fra. Dette behovet ønsker klyngen å gjøre noe med for å bidra til det grønne skiftet. – Som et eksempel kan jeg nevne at produksjonen av en elektrisk bil krever seks ganger så mye metaller som en «fossil» bil og produksjonen av elektrisk kraft fra vindturbiner krever ni ganger så mye metaller i forhold til et gassfyrt elektrisitetsverk, sier klyngelederen. – Derfor ser vi på hvordan vi kan bruke undervannsteknologien vi har til å utvikle bærekraftige marine mineraler fra havbunnen. For slik som det er i dag får ikke det grønne skiftet tilstrekkelig av de mineralene og råvarene som det trenger. Dette på tross av gjenvinning og utvinning av mineraler på land, forteller Hagesæther og utdyper: – Det blir også viktigere for teknologibedrifter å vokse inn i nye markeder nå som olje og gass er på hell. Det skaper arbeidsplasser og skyvekraft til det grønne skiftet, som for eksempel fornybare offshore energiløsninger der teknologioverføringer gjør oss i stand til å utvikle bedre havvindprosjekter billigere, raskere og sikrere.

Med samfunnsansvar som motor Det går en rød tråd, drevet av lidenskap og innovative løsninger, gjennom all virksomhet i GCE Ocean Technology. Det er et ønske om å skape arbeids-

En omstillingsmotor i havnæringene

Det er viktig for offshore leverandørindustri å vokse inn i nye markeder.

Owe Hagesæther

plasser, øke kunnskapsdeling, kompetanseheving, innovasjon og utvikling som er selve energien i mye av arbeidet. – Dette gjør vi gjennom våre seminarer, programmer og prosjekter som understøtter og sikrer viktige omstillingsprosesser i industrien, blant annet programmer for vekst og internasjonalisering, der selskaper får testet ut vekststrategiene sine i nye offshore-markeder, sier Hagesæther.

Det handler om omstilling og vekst Når selskaper som har realisert en god idé deler av sin erfaring, kan andre følge etter. Det er også målet med vekstprogrammet 100ScaleUP, som er et samarbeid mellom GCE Ocean Technology, Handelshøyskolen BI i Oslo og et av verdens fremste universiteter, Massachusetts Institute of Technology i Boston. – Dette er et tre måneders program for oppstartsselskaper som er i vekst, og selskaper i omstilling. Felles for flere av disse selskapene er at de er på vei inn i de fornybare næringene. Vi hjelper dem med å teste strategiene for vekst og internasjonalisering sammen med nasjonale og internasjonale mentorer. Det er viktig å bistå de selskapene som har potensiale, og alt det innebærer, mener klyngelederen: – Det er disse vi må bistå og løfte frem. Det er de fremtidige arbeidsplassene, og derfor er de viktige for Norge.

Mye kontor for pengene

– Når du handler hos oss, sparer du penger og ikke minst miljøet.

Bilder fra utstillingen til ABC KONTOR 3D prosjekttegning til kunde

Vil du kjøpe ny kontorstol eller hev- og senkpult av solid kvalitet, må du regne med å betale noen tusen for det. Hos ABC KONTOR, derimot, kan du kjøpe tilsvarende kontormøbler til en femtedel av prisen. Som en ekstrabonus, bidrar du til et bærekraftig forbrukersamfunn.

Gjør brukt om til nytt ABC KONTOR holder til i Fyllingsdalen og har spesialisert seg på å kjøpe inn brukte kontormøbler, fornye dem og selge de videre for en svært hyggelig pris. Med privatpersoner og store konserner som kunder, er ABC KONTOR blitt Vestlandets største på brukte kontormøbler. – Én av årsakene til det, er at vi selger solide møbler. Vi kjøper brukte kontormøbler av topp kvalitet fra velkjente produsenter, møblene har svært lang levetid, fastslår innehaver, Leif Jårvik.

Kontormøblene kjøpes gjerne fra større selskaper som er på flyttefot eller som skal fornye seg. ABC KONTOR renser og fikser møblene i sine lokaler i Fyllingsdalen før det stilles ut i butikken for salg.

På en hev- og senkpult kan den gamle bordplaten byttes ut med en ny. Brukte kontorstoler fullrenses, er det hull i det gamle setetrekket, fjernes dette, og ny skumpute festes på stolen før den trekkes om. Ved behov byttes det gamle understellet ut med et nytt.

– Når du kjøper en kontorstol hos oss, får du prøvesitte den først, vi tilpasser stolen til deg, og så får du den med deg med én gang. Du slipper å vente i flere uker på levering. Når du handler hos oss, sparer du mye penger og ikke minst miljøet, bedyrer Jårvik.

Leier ut kontormøbler ABC KONTOR kjøper også inn møtebord som restaureres og selges videre til selskaper og større konserner. Et nytt møtebord koster gjerne 25-30.000 kroner, ifølge Jårvik. Men hos ABC KONTOR kan prisen for et tilsvarende, brukt møtebord, ligge på 5000 kroner.

– Det ser helt strøkent ut når vi har byttet ut gammel bordplate med ny, forsikrer Jårvik. Gjengen i Fyllingsdalen leier også ut kontormøbler til arbeidsplasser, og hjelper bedrifter med planlegging av kontorlokaler ved å tegne planløsninger i 3D.

– Tar miljøet på alvor Ifølge Jårvik øker kundemassen deres år for år. – Markedet har tatt godt imot oss. Vi har store bedriftskunder som liker konseptet. Med hjemmekontor-situasjonen i koronatiden har vi fått enda flere privatkunder. Han tror det skyldes at folk er blitt mer opptatt av bærekraft. – Staten, kommuner, organisasjoner, store og mindre bedrifter er alle ute etter bærekraftige løsninger, og flere har begynt å handle her fordi de vil og er pålagt å tenke miljø, sier Jårvik. – Vi tar miljøet på alvor.

Før/Etter

Kontakt oss gjerne: Tlf: 488 40 400 E-post: post@abckontor.no Adresse: Spelhaugen 22 A, Fyllingsdalen