ENERGI
”
Vestlandsbedriftene har ingen tid å miste når det kommer til gjenvinning. Norge er en av de dårligste i klassen.
Vestlandsbedriftene må bli mer sirkulære T/ Ove Sjøstrøm F/BIR
Norge ligger på jumboplass i andelen sirkulærøkonomi i Europa. Vi er fremdeles et bruk og kast-samfunn. Men det finnes håp. Som et av verdens første digitale avfallsselskaper gjør BIR bedriftene på Vestlandet grønnere. – Fremdeles er det en feil tankegang hos mange bedrifter når det gjelder avfallshåndtering. Det produseres dessverre alt for mye som klassifiseres som avfall , sier Eva Skjold, kommunikasjonssjef i BIR. Hun legger til: – Vi gjør det lettere for bedriftene på Vestlandet å bli mer sirkulære gjennom smarte digitale løsninger. Miljøgevinstene er enorme hvis vi klarer å redusere avfallsmengden. BIRs mål er å gjøre avfallsbransjen mindre. Norge på bunn Vestlandsbedriftene har ingen tid å miste når det kommer til gjenvinning. Norge er en av de dårligste i klassen. Hele 97,6 prosent av gjenvinnbare materialer blir kastet, viser Circularity Gap Report Norway fra 2020. Norge har en økonomi som bare er 2,4 prosent sirkulær. Til sammenligning er 24,5 prosent av den nederlandske økonomien sirkulær. – Det trenger ikke å være slik. Vi har
allerede verktøyene vi trenger for å bli bedre, sier Skjold. Et digitalt avfallsselskap BIR har lenge tilbudt husholdningskundene en prismodell som belønner god kildesortering. Gjennom samarbeidet med teknologiselskapet Carrot, som samler data om hvem som kaster hvilket avfall, og hvor de kaster det, kan også bedrifter nå få full kontroll over egne avfallstrømmer. Det gir både økt bærekraft og lønnsomhet for dem som kildesorterer. – Alt vises i en brukervennlig app som gjør det lettere for forbrukere og bedrifter å ta gode valg i avfallshåndteringen. Dette er en digital sporing av hele verdikjeden, og utnytter mer av avfallet til å bli en ressurs. Dette har bidratt til å gjøre oss til et av verdens første digitale avfallsskap. Det er vi ganske stolte av, sier Skjold.
innførte digital avfallshåndtering. Ifølge dataene som ble innhentet ved hjelp av Carrot steg sorteringsgraden på avfall fra rundt 50 prosent til 72 prosent. Økt utsortering og redusert restavfall betyr også økonomisk gevinst for dem som sorterer. – Det fine er at bedriftene selv kan lage ulike avfallskategorier og selge avfallet som råstoff til produsenter. Dermed øker andelen av sirkulære materialer fordi det rett og slett lønner seg å kildesortere, sier Skjold. EUs taksonomi for bærekraft setter mange nye føringer for om bedrifter blir sett på som grønne og bærekraftige i årene som kommer. Kildesortering og gjenvinning er noe av det bedriftene vil bli målt på.
Kan tjene penger på eget avfall Samarbeidet med Carrot ga også overbevisende resultater da kjøpesenteret Thon Vestkanten i Bergen 17
