NOTAK – Norsk forening for Traumatologi, Akutt- og Katastrofemedisin er stolt av å presentere vårt nye tidsskrift.
I en verden der det ser ut som om de store hendelsene som krever samhandling på skadested møter oss i et økende tempo, er behovet for tverrfaglig kunnskap om dette feltet stort og økende. Vårt nye tidsskrift tar sikte på å ivareta dette behovet i Norge.
I hver utgave vil vi tilby både artikler om planlegging og organisering av skadestedsarbeid, intervjuer med ledende personer innenfor fagfeltet,
artikler skrevet av personell som var på steder der tverrfaglig innsats var nødvendig samt annet relevant stoff.
Vårt håp er at tidsskriftet kan bidra til bedret samhandling mellom alle aktørene som er involvert i skadestedsarbeid og at bladet kan inspirere og engasjere til forbedringsarbeid og forskning innenfor feltet.
Foto: Anders Bayer.
Ambulansebussene Anna og Nadia.
Norske ambulansebusser til Ukraina
Av Ronald Rolfsen, Spesialrådgiver Prehospital klinikk, Oslo Universitetssykehus
Krigen i Ukraina skapte et stort behov for helsehjelp. Mye infrastruktur er ødelagt, inkludert sykehus og andre helseinstitusjoner. Dette har skapt et stort behov for å frakte pasienter rundt i landet.
I begynnelsen brukte ukrainerne tog og ambulanser til disse transportene. Men toglinjer er militære mål og blir angrepet, og en ambulanse kan normalt kun frakte én pasient. Ukraina samarbeider tett med WHO og EU om å koordinere helsetjenesten i landet. Da problemstillingen ble reist i WHO, foreslo en norsk lege å skaffe busser som kunne frakte flere pasienter over lengre avstander. Ukraina søkte EU-kommisjonen om donasjon av busser, og Norge tok på seg oppdraget.
Umiddelbart etterpå ble jeg kontaktet og bedt om å lede prosjektet, som bestod av å anskaffe busser og utstyr, organisere ombygging, klargjøre, transportere disse til Polen samt gjennomføre opplæring av ukrainske kollegaer. Arbeidet startet i slutten av mai 2022.
Vi skulle anskaffe fem busser som hver kunne frakte fem pasienter. Tre av båreplassene skulle være klargjort til intensivbehandling. Bussene måtte
kunne operere i opptil 12 timer med tanke på medisinske gasser, medikamenter, forbruksmateriell og drivstoff. Det ble fort klart at det var tre store utfordringer; tilgang på busser, hvem kunne bygge om bussene raskt og tilgang på medisinsk utstyr.
Flere utfordringer
Da bussene måtte være på plass så raskt som mulig, var løsningen å kjøpe brukte busser. Utfordringene var flere: Bussene måtte være i god stand med lang restlevetid, og de måtte ha rullestolheis. Turistnæringen hadde våknet etter pandemien, så brukte turbusser var mangelvare. Likevel anskaffet prosjektet fire busser i slutten av mai, og den femte bussen kom på plass i august.
Neste utfordring var: Hvem kunne starte arbeidet med å bygge om bussene til ambulanser? Løsningen ble Volvo Bus Body Repair Center i Säffle, Sverige. De ryddet plass i produksjonen og stilte opp. Uten denne innsatsen hadde prosjektet blitt betydelig forsinket.
Den tredje utfordringen var tilgang på medisinsk utstyr. Etter pandemien hadde mange av leverandørene problemer med å skaffe utstyr. Derfor måtte vi justere utstyrsoppsettet før vi kom i mål.
Velutstyrte busser
Hver buss er levert med en utstyrspakke i tillegg til båremateriell, bestående av:
• Respiratorer: 3 stk.
• Sprøytepumper: 9 stk.
• Elektriske sug: 3 stk.
• Pasient multimonitorer: 5 stk.
• Defibrillator Manuell/AED: 1 stk.
VICTORIA!
Alle bussene har kvinnenavn. Den første bussen ble oppkalt etter Anna av Kyiv, som var halvt svensk. Ukrainerne ønsket navn etter kristne helgener på de neste bussene:
Sofia: Visdom
Vira: Tro
Nadia: Håp
Lubov: Kjærlighet
Den siste bussen til Ukraina heter Victoria (som alle vet betyr seier).
Bussen er utstyrt med pusteluftkompressor, ekstra batteribank og ekstra strømopplegg til pasientdelen. I tillegg er alle overflater gjort vaskbare, og setene har fått varetrekk, slik at man kan opprettholde forsvarlig hygienisk standard.
Opplæring i Polen
Da første buss var klar, ble den kjørt til Rzeszów, sør i Polen. Universitetet der har et nytt senter for medisinsk simulering. Dette ble velvillig stilt til disposisjon for opplæringsprogrammet.
Hensikten med opplæringsprogrammet var ikke å lære ukrainerne å bli sjåfører eller helsepersonell, men å gi dem en grundig innføring i det nye utstyret. Vi trente dem også i systematisk gjennomføring av transport av intensivpasienter samt arrangerte flere simuleringer.
Overlevering
Vi overleverte den første bussen til Ukraina den 24. august 2022, tre måneder etter prosjektetstart. 24. august er en spesiell dag for Ukraina – dagen de feirer frigjøringen fra Sovjetunionen. At overleveringen skjedde på deres frigjøringsdag, var ekstra spesielt.
De neste fire bussene ble levert forløpende i løpet av høsten og vinteren 2022, den femte i januar 2023.
Tidlig i 2023 ble vi spurt om nok en buss. Vi anskaffet en tidligere svensk helseekspress. Den ble endret og fikk tre båreplasser og tre spesialstoler for sittende pasienter. En av båreplassene ble tilpasset og utstyrt for intensivtransporter. Alle pasientplassene ble utstyrt med monitorer og muligheter for sprøytepumpemontering.
Alle bussene er i daglig drift i dag.
Over: Trening på bruk av nytt utstyr. Til venstre: Trening på rutiner ved henting og levering av pasienter.
Innlasting av pasient.
Kald fjelltur i Nepal. Foto: Johannes Svensøy.
HYPOTERMI
Hypotermi: Afterdrop
Redningskollaps og redningsdød er begreper som er kjent for de fleste som jobber med hypotermi. Faren for rytmeforstyrrelser og stans ved alvorlig hypotermi – noen ganger etter den aktive redningen har begynt –har lenge skapt en skepsis mot aktiv oppvarming med eksterne varmekilder utenfor sykehus. Afterdrop betyr at nedkjøling fortsetter en liten stund etter at oppvarming er påbegynt, dermed er faren for rytmeforstyrrelser og stans også tilstede når vi starter oppvarming og en stund etterpå. Pasienter med alvorlig hypotermi bør derfor overvåkes hele veien til sykehus. Ved alvorlig hypotermi sentreres blodgjennomstrømningen til de sentrale områdene (thoraks, abdomen, hjerne)
og ekstremitetene nedkjøles. Når oppvarming startes og kroppen aktiveres pumpes blod gjennom ekstremitetene og det blir som å helle vann gjennom en isbit, blodet nedkjøles ytterligere før det pumpes tilbake til hjertet. Derfor er det viktig å holde en hypoterm pasienten i ro, og starte aktiv oppvarming med eksterne
varmekilder som varmeflasker for å motvirke denne ekstra nedkjølende effekten.
Hvis usikker på hva som har skjedd, fortsett HLR på en hypoterm pasient, man er ikke død før man er varm og død.
FAKTA
Kuldestress (ikke hypotermi): Våken, skjelver, normale bevegelser. Mild hypotermi: 35–32 °C – Pasienten er våken, skjelver, nedsatt bevegelighet. Moderat hypotermi: 32–28 °C – Redusert bevissthet og skjelver ikke.
Alvorlig hypotermi: 28–24 °C – Bevisstløs og men puster.
Dyp hypotermi: < 24 °C – Bevisstløs og puster ikke.
Av Johannes N. Svensøy, Lege, MScDM (katastrofemedisin) Ph.d-stipendiat
Hvis øvelsene går lett, er det bare å skru av lyset. Foto: Åse Marit Rinden/@legebil_telemark.
Av Kjetil P. Kvanaas, sykepleier/ambulansearbeider; Erlend Berge, anestesioverlege; Rolf Bilberg, anestesioverlege
Legebil 802 Telemark har siden oppstart i 2019 gjennomført drøyt 4000 oppdrag, og gjennom dette opparbeidet kunnskap om effekter og synergier av å ha en prehospital legeressurs. Fokuset på hva som er viktig har endret seg underveis og legebilen har blitt et viktig supplement til ambulansetjenesten.
Historikk
Legebil 802 Telemark ble etablert 14. oktober 2019, som et tiltak på grunn av manglende luftambulansedekning i Telemark. Legebilen er stasjonert ved Sykehuset Telemark i Skien og rykker ut på oppdrag i hele Telemark, samt noen oppdrag i Vestfold. Hovedmengden av oppdrag er i Skien, Porsgrunn og Bamble, men den løser også oppdrag helt fra Kragerø i sør til Haukeli og Rjukan i andre enden av fylket. Dette kan innebære utrykninger på nesten 200 km, men ofte møter den de lokale ambulansene langs veien. Erfaringer viser at om legebilen varsles sammen med lokal ambulanse ute i distriktene kommer den ofte et godt stykke på vei, og ofte helt frem til skadestedet. Legebilen når ca. 80 % av Telemarks pasienter innenfor 45 minutter, og dette tallet blir høyere om man inkluderer de oppdragene hvor lokal ambulanse starter transport og legebilen kjører i møte.
Legebilen bringer med seg intensivmedisinsk kompetanse ut til pasienten og starter livsviktig behandling i løpet av den første viktige timen etter skade eller alvorlig sykdom.
Legebilen har åpningstid fra klokken 08–20 hver dag, og har vært på vakt hver eneste dag fra åpningen i 2019. Det er høyt prioritert både i anestesiavdelingen og ambulanseavdelingen å mønstre mannskaper til legebilen. Ved behov for spesialressurs utover åpningstiden forsøkes legebilen bemannet på kort varsel, men det foreligger ingen vaktplan for dette. Det er gjort kostnadsanalyser for en eventuell døgndrift av legebil 802, men Sykehuset Telemark HF har dessverre ikke økonomi til å gjennomføre dette foreløpig.
Legebilen starter utrykning på ca. 1100 oppdrag årlig, og 15 % av disse avbrytes
Teamtrening prehospital RSI. Foto: Finn Robert Lund/@legebil_telemark.
Samhandling med Norsk Luftambulanse. Foto: Rolf Bilberg/@legebil_telemark.
når lokal ambulanse ankommer pasienten og ser det ikke er behov for spesialressurs på stedet.
Legebilen er bemannet med en spesialist i anestesiologi og en spesialtrent ambulansearbeider. Legebilcrewet er satt opp med utstyr til å drive avansert akutt- og intensivmedisinsk behandling. Respirator, sprøytepumper, utstyr for invasiv trykkmåling, videolaryngoskop, ultralyd og blodprodukter er eksempler på dette. I tillegg er de satt opp med en innholdsrik legemiddelenhet.
Ganske nylig havnet Legebil 802 på Sykehuset Telemark HF sin liste over forslag til kostnadskutt. Bakgrunnen for dette var usikkerhet rundt nytteverdien av prehospital legeressurs tilgjengelig for befolkningen, sett opp mot andre tjenestetilbud sykehuset har. I denne artikkelen er noen av de positive effektene av prehospital legeressurs belyst.
Teamtrening, forverring av barnets tilstand under intensivtransport. Foto: Erlend Berge/@legebil_telemark.
Kompetanseplan og opplæring
Arbeidet ved Legebil 802 skiller seg vesentlig fra arbeid på vanlig ambulanse. Ivaretagelse av de mest kritiske syke og skadde pasientene er hovedoppgaven, og dette fordrer personell med spesialkompetanse. Legebilcrewet skal ikke overta ambulansens oppgaver, men være et supplement i pasientbehandlingen. Anestesilegene er spesialister i sitt fagfelt, men er ikke vant til å jobbe ute under svært variable forhold både når det gjelder miljø, lys- og værforhold. Anestesilegene blir derfor trent i operativt arbeid, som for ambulansearbeiderne er mer hverdagslig. Ambulansearbeiderne skal bistå legen og gjøre oppgaver de i utgangspunktet ikke har opplæring i. Dette er oppgaver som inhospitalt ivaretas av spesialsykepleiere, men som i en operativ setting prehospitalt utføres av legebilens ambulansearbeidere. Dette krever spesialisert opplæring, hyppig trening og en betydelig egeninnsats. Både anestesilegene og ambulanse-
arbeiderne har egne kompetanseutviklingsplaner og årlig resertifisering. Det legges vekt på teamtrening og det ansees som viktig at man kjenner hverandres oppgaver og prosedyrer godt. Ledig tid brukes i stor grad til å lese faglitteratur, trene på prosedyrer og teamtrening.
Primæroppdrag
Legebil 802 gjennomfører drøyt 800 primæroppdrag i året sammen med ambulansetjenesten. Legebilen skal være i tillegg til ambulansen som allerede er der. Det viktigste legebilen bringer ut til den akutt og kritisk syke er kombinasjonen av en erfaren inhospital kliniker, med en erfaren prehospital kliniker. Dette teamet kan tilby avansert behandling på intensivmedisinsk nivå.
Det å forske frem god evidens for behandling av akutt og kritisk syke pasienter er vanskelig, da sykdomsbildet er multifaktorielt. Dette bærer også intensivlitteraturen preg av, med svært mange negative studier. Det er
dog noen studier som har sett på, og forsøkt måle effekten av prehospital avansert legebehandling.
Alvorlig skadde traumepasienter
En retrospektiv studie fra Nederland fant en signifikant bedre overlevelse for hardt skadde pasienter som fikk behandling av legebasert helikoptertjeneste, sammenlignet med ordinær ambulansetjeneste alene1. Forfatterne estimerte at for 100 pasienter tilsett av avansert tjeneste, så overlevde 5 flere sammenlignet med ordinær tjeneste. En studie fra Skottland fant også signifikant økt 30 dagers overlevelse, der pasienter som ble tilsett av «prehospital critical care teams», i større grad ble transportert til traumesenter, i større grad var intubert før ankomst traumesenter og hadde en odds ratio for 30 dagers mortalitet på 0,56 (CI 0,36-0,86) sammenlignet med gruppen som ikke fikk prehospital lege2
Hjertestans
En japansk studie fant at pasienter med prehospital hjertestans som fikk tillegg av legebemannet ambulanse, hadde en signifikant høyere andel av overlevelse med godt nevrologisk resultat (20,7 % vs 10,4 %) 3. En studie fra Island fant ikke forskjell på generell mortalitet, men fant høyere ROSC-rate hos pasienter med pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) som fikk behandling av lege4. Dette er ikke overraskende, da pasienter med PEA er en svært heterogen gruppe, som krever diagnostikk, vurdering av differensialdiagnoser og målrettet behandling.
Hodeskader og intubasjon
Pasienter med alvorlig cerebrale blødninger trenger ofte såkalt nevroprotektiv ventilasjon. Dette innebærer intubasjon, nøye kontroll med blodtrykk, kontroll på oksygenering og utlufting av CO2. Dette sammen med adekvat sedering, for å minimere sekundærskade etter at primærskade har skjedd (Traumatiske blødninger, subarachnoidalblødning mm). Det finnes evidens på at pasienter som får startet denne nevroprotektive behandlingen prehospitalt får forbedret nevrologisk utkomme etter 6 måneder5
Intubasjon utenfor operasjonsavdelingen er noe av det mest risikable man gjør innenfor anestesifaget, særlig dersom man gjør det utenfor sykehus. Dette stiller derfor ekstra strenge krav til gjennomførelsen. En skandinavisk studie publisert høsten 2023, ser på gjennomføring og tidsbruk for denne intervensjonen. Den finner at median skadestedstid for oppdrag der pasienten blir intubert ligger i området 27–32 minutter avhengig av hvor man intuberer6 Videre mener de skadestedstiden går ned dersom pasienten intuberes i ambulansen eller helikopteret, før avreise. Det er også høy såkalt first pass success, altså at tuben går ned på første forsøk, og komplikasjonsraten er lav, (89 % uten komplikasjoner). Denne studien beskriver effekten av den skandinaviske modellen for prehospital legetjenester på en god måte. En median skadestedstid på 30 minutter der det blir gjort RSI er også svært lav. Stikkord for suksess her er CRM, hyppig trening og lang erfaring.
Intensivoppdrag
Drøyt 10 % (120) av den årlige oppdragsmengden til legebil 802 er intensivtransport. 70 % av intensivtransportene er kritisk syke pasienter som skal
REFERANSER
til høyere omsorgsnivå, mens 30 % er tilbakeføring av pasienter til lokalsykehus. Ifølge flere studier er intensivpasienter som transporteres mellom sykehus like kritisk syke og har like høy dødelighet som intensivpasientene som ligger på sykehus 7,8. Samtidig påpeker Eiding et al. 2022 at pasientene som tilbakeføres til lokalsykehus har like høy 30 dagers mortalitet som pasientene som flyttes til høyere omsorgsnivå.
Transport av intensivpasienter fra Notodden sykehus til intensivavdelingen ved Skien sykehus utgjør en betydelig andel av transportene (40 %). Notodden sykehus skal kunne etablere og kontinuere intensivbehandling for 1 pasient i inntil 24 timer. Det er derfor av avgjørende betydning å ha transportkapasitet til disse pasientene. Legebil 802 kan derfor ansees som en viktig del av det akuttmedisinske tilbudet ved Notodden sykehus. Personellet ved Legebil 802 har systematisk opplæring innenfor intensivtransport, og benytter seg av standardiserte sjekklister under disse transportene. Enkelte team har også tilleggsutdanning i transport av nyfødte med og uten respiratorbehov.
1. Den Hartog D, Romeo J, Ringburg AN, Verhofstad MHJ, Van Lieshout EMM. Survival benefit of physician-staffed Helicopter Emergency Medical Services (HEMS) assistance for severely injured patients. Injury. juli 2015;46(7):1281–6.
2. Maddock A, Corfield AR, Donald MJ, Lyon RM, Sinclair N, Fitzpatrick D, mfl. Prehospital critical care is associated with increased survival in adult trauma patients in Scotland. Emerg Med J. 1. mars 2020;37(3):141–5.
3. Sato N, Matsuyama T, Akazawa K, Nakazawa K, Hirose Y. Benefits of adding a physician-staffed ambulance to bystander-witnessed out-of-hospital cardiac arrest: a community-based, observational study in Niigata, Japan. BMJ Open. 26. november 2019;9(11):e032967.
4. Bjornsson HM, Bjornsdottir GG, Olafsdottir H, Mogensen BA, Mogensen B, Thorgeirsson G. Effect of replacing ambulance physicians with paramedics on outcome of resuscitation for prehospital cardiac arrest. Eur J Emerg Med. juni 2021;28(3):227–32.
5. Bernard SA, Nguyen V, Cameron P, Masci K, Fitzgerald M, Cooper DJ, mfl. Prehospital Rapid Sequence Intubation Improves Functional Outcome for Patients With Severe Traumatic Brain Injury: A Randomized Controlled Trial. Ann Surg. desember 2010;252(6):959–65.
6. Broms J, Linhardt C, Fevang E, Helliksson F, Skallsjö G, Haugland H, mfl. Prehospital tracheal intubations by anaesthetist-staffed critical care teams: a prospective observational multicentre study. Br J Anaesth. desember 2023;131(6):1102–11.
En norsk studie fra 2022 viser at det forekommer mange uønskede hendelser under intensivtransport i Norge, og disse situasjonene har høyt skadepotensiale8,9. Kompetanse, teamtrening og bruk av sjekklister har betydning for pasientsikkerheten og reduserer faren for uønskede hendelser når intensivpasienter transporteres mellom sykehus. Intensivtransporter bør derfor transporteres av spesialtrent personell, med erfaring på oppgaven10,11
Avslutning
Legebil 802 kjører ut til Telemarks befolkning i tett samarbeid med den lokale ambulansetjenesten uansett vær og føreforhold. Det gjøres diagnostikk og startes avansert medisinsk behandling. Ved behov bistår Legebil 802 med transport direkte til definitiv behandlingsdestinasjon. Dette være seg nevrokirurgi på Rikshospitalet etter hjerneblødning eller traumemottak på Ullevål sykehus etter alvorlige ulykker. I løpet av den første livsviktige timen etter skade eller sykdom oppstår kan Legebil 802 være på plass hos ca. 80–90 % av fylkets befolkning og starte livsviktig behandling.
7. Eiding H, Kongsgaard UE, Olasveengen TM, Heyerdahl F. Interhospital transport of critically ill patients: A prospective observational study of patient and transport characteristics. Acta Anaesthesiol Scand. februar 2022;66(2):248–55.
8. Ligtenberg JJ, Arnold LG, Stienstra Y, van der Werf TS, Meertens JH, Tulleken JE, mfl. Quality of interhospital transport of critically ill patients: a prospective audit. Crit Care. 2005;9(4):R446–51.
9. Eiding H, Røise O, Kongsgaard UE. Potentially Severe Incidents During Interhospital Transport of Critically Ill Patients, Frequently Occurring But Rarely Reported: A Prospective Study. J Patient Saf. januar 2022;18(1):e315–9.
10. Fanara B, Manzon C, Barbot O, Desmettre T, Capellier G. Recommendations for the intra- hospital transport of critically ill patients. Crit Care. 2010;14(3):R87.
11. Eiding H, Kongsgaard UE, Braarud AC. Interhospital transport of critically ill patients: experiences and challenges, a qualitative study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 4. mars 2019;27(1):27.
En case report:
FAGERENGTRAGEDIEN
ABSTRAKT TIDLIGERE PUBLISERT PÅ RESUCITATION 2023
Av Olaf Jacobsen, Anestesisykepleier, Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø (UNN), medlem i Røde Kors Hjelpekorps, Tromsø
Utfordringer og erfaringer med å være den første på et totalt uventet skadested der fire livløse personer blir hentet opp fra den kalde sjøen en mørk, kald og vindfull desemberkveld i Tromsø. Om å fokusere og beholde roen og gjøre en innsats ved en ulykke med drukning og nedkjøling.
Bakgrunn
Nord Norge med sitt klima gir både innbyggerne, helse- og redningspersonell utfordringer med kaldt vær og kaldt vann store deler av året. Man utsettes sannsynligvis relativt oftere situasjoner med nedkjøling, og mange vil erverve seg viktig kunnskap om å håndtere slike situasjoner.
Jeg har selv erfaringer med å håndtere nedkjølte personer i alle ledd i overlevelseskjeden, og blant annet deltatt i prehospital og intrahospital avansertHLR ved drukning og hypotermi ved et par av UNN sine verdensrekorder, Anna, 13,7°C og John Arve Johansen med 6 t 52 min til ROSC. Begge rekordene er senere overtatt av henholdsvis
Krakow i Polen med 11,8°C og Genève i Sveits med 8 t 40 min.
Er du først på stedet
Er det trygt, er det sikkert, er du klar? Stedet og situasjonen gir deg kanskje svar. Er det sykdom, er det skade, hva har skjedd? Fokuser, vær ikke redd. Sjekk ABC, rop og ring på hjelp, men vær snar.
Overlevelseskjeden
Det er veldig forskjellig hvor og hvordan vi kommer inn i situasjonene, og om vi er på jobb eller på fritid.
Foto: Jonas Høylo Fundingsrud.
Bekymring om situasjonen
Jeg hadde fått lov å gå litt tidlig fra jobb på anestesiavdelingen ved Universitetssykehuset Nord Norge i Tromsø. Det var en kald, mørk og vindfull desemberkveld der snøen pisket i ansiktet, jeg var helt alene på den snødekte sykkelstien. 150 meter foran meg fikk jeg øye på en forlatt barnevogn ca. 7 km fra sykehuset. Tankene kom i sving, noen snakker om at «du ser det ikke før du tror det». Jeg stoppet sykkelen rundt 20 meter etter at jeg passerte den, gikk tilbake for å undersøke den i den unaturlige plasseringen, helt forlatt. Det var ikke noen parkeringsplass, stoppeplass, utkjøring eller busstopp.
Den fryktelige mistanken, noe var helt feil
Det var ikke noe barn under trekket i barnevogna, men det lå tre utenlandske pass i kurven under vogna, pass er verdifulle saker. Når jeg bøyde meg ned så jeg rett inn i tydelige spor i sørpesnøen ca. 1 meter foran meg i den høye brøytekanten, sporene gikk tydelig fra barnevogna ut på gangveien og videre ut på Kvaløyveien i retning fjæra. Dette gjorde at jeg sterkt mistenkte noe fundamentalt galt. Været var ikke for fjæratur med småbarn. En kvinne, Wibke, stoppet opp, jeg fikk øyekontakt med henne og ba henne være med på et søk langs fjæra. Tror at jeg tok meg tid til å hilse på henne på en eller annen måte – tenker at det er viktig.
Erkjennelsen av alvorligheten av situasjonen
Vi fulgte sporene, små og store, i den våte sørpa ca. 50 meter nedover Grundvågjordet ned i fjæra helt ut i vannet. Det var veldig mørkt og vi hadde kun enkle hodelykter. Jeg ba kvinnen om å søke de 150–200 meter sørover mot Sorgenfri, mens jeg søkte tilsvarende nordover mot fyrløkta på Hansmark, samtidig som jeg allerede da ringte politiet på 112. Vurderingen min var at det var et usikkert, muligens farlig skadested. På telefonen ba politiet meg gå opp til barnevogna og lese opp de arabiskklingende navnene i passene, det var vanskelig å kommu-
nisere i mobiltelefon i den sterke vinden. Wibke kom løpende mot meg med et par støvletter i str. 36 og et i str. 31. som hun hadde funnet, jeg hørte ikke ropene hennes i vinden før hun kom helt nært.
Så blålys i øyekroken og hørte sirener
To politipatruljer ankommer først med fire politimenn/kvinner + tre politistudenter. Jeg tar imot politiet og viser dem den tomme barnevogna med passene, sporene på nordsida av naustet ca. 50 meter ned mot fjæra og støvlene. De springer ned på sørsida av naustet for å unngå å tråkke i sporene, og har med seg sine voldsomt kraftige søkelykter. Politi Sverre vasser 5–10 meter ut i vannet, roper raskt funn og jeg springer ned til fjæra på nytt, unngår også å springe i sporene.
Hjerte-lungeredning
Politiet får opp 3 livløse fra vannet og bærer dem inn til strandkanten, først et barn, så et spedbarn og så en voksen dame. De roper start HLR og det startes HLR på alle 3 etter tur. Jeg tar frem pusteduken fra lommeboka, starter innblåsninger (munn til munn/ nese) på spedbarnet sammen med en erfaren politikvinne som gjør gode hjertekompresjoner. Det er intenst og konsentrert jobbing, der man har kun har pust til kort kommunikasjon underveis slik som «15:2» og «vi snur».
Mengder av oppkast og sjøvann kommer ut av munn og nese, særlig ut av nesen, vi snur kort på siden flere
ganger. Holder hodet i nøytral stilling slik det er beskrevet i HLR retningslinjene. Det er vanskelig å holde munnen åpen, ganske stiv kjeve, men nesen er åpen for innblåsning. Hendene mine er iskalde allerede fra sykkelturen, ligger på knærne med hendene ned i snøsørpa. «En armada av blålys og redningspersonell» sees i øyekroken. Innsatsleder-brann Håvard kommer til med hjertestarter, store elektroder, underlaget, en slags seng av tang og gress, er ikke for vått. Kun kort kommunikasjon: Jeg sier: «plasser elektrodene så godt du kan» foran og bak. Ingen sjokkbar rytme som forventet – fortsatt HLR. Ambulanser og legebil kommer til, jeg får en lærdalsbag og svelgtube fra ambulansepersonellet og får helt frie luftveier. Alle jobber rolig og konsentrert, roen smitter. Helikopterlege Magnar kommer til, kort kommunikasjon. «Skal vi bare ta spedbarnet i ambulansen og kjøre til sykehuset?» Han bekrefter det. Det søkes videre i sjøen med dykkere, helikopter og båter. Dykkerne Morten og Rune med lineholder Odd Ståle samt dykkerleder Karl Erik fra Tromsø Brann og Redning finner den fjerde livløse personen, også et barn som bringes på land og det startes HLR.
Blir med i ambulansen Øystein, ambulansepersonell, komprimerer med en hånd, mens jeg ligger på knærne ved hodeenden og fortsetter med luftveiene, prøver å suge i svelget noen ganger. CorPuls, avansert monitor/hjertestarter, med barneelektroder viser et flatt EKG, ingen sjokkbar rytme som forventet.
Redningsstyrker i innsats på stedet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.
Flere avanserte HLR-tiltak etter hvert som det er mulig og etter vurdering
Om det hadde vært lengere transporttid til sykehuset ville spedbarnet blitt intubert. Dette var det utstyr og personell til, men søk i sjøen og HLR på fire personer samtidig gjorde at innsatsen måtte prioriteres.
Mottak på sykehuset som barn nr. 2
Øystein og jeg fortsetter med HLR, triller rett gjennom akuttmottaket på «rød løper» rett til operasjonsstuene, slik hypotermiprosedyren beskriver. Vi mottas på operasjonsstua med effektiv orden og ro av kollega Tommy og hjerteanestesiolog Bård som dirigerer oss til hjertestue 10. Operasjonssykepleier Rita klipper opp klærne, hjerteanestesiolog Jens Petter og kollega Frauke intuberer, kontrollerer og sikrer tuben helt systematisk. Huden er våt, sleip og kald, men de har stålkontroll.
Intraossøs (i bein) kanyle vurderes, selv en 15 mm kanyle virker stor, men kanylering for ECMO (hjerte-lungemaskin) er det som har prioritet. Vi overlater spedbarnet i deres hender.
Jeg melder meg for videre innsats til øyeblikkelig hjelp koordinator, kollega Tommy som sendte meg hjem tidligere, og arbeider videre på anestesien utover kvelden med andre ø-hjelpspasienter og annen beredskap. Politiet avhører meg et par ganger utover kvelden mens jeg fortsatte vakta på anestesiavdelinga.
Politiets innsats
Politiet gjorde en imponerende jobb som første nødetat på stedet. Jeg har vært med på mange forskjellige skadested, men aldri sett noen gjøre et så effektivt søk i vann og god organisering av hjerte og lungeredning før. Det var virkelig en seriøs innsats. Jeg tok meg tid på kvelden til å formidle ros til Tromsøpolitiet via, Annette, en bekjent i Politidirektoratet. Dagen etterpå møtte jeg noen fra politivaktlaget som jobbet i fjæra, med en liten present og skikkelig ros.
Støtte etterpå
Det var gode møter på anestesi- og operasjonsavdeling etterpå. Det var møter med ambulansetjenesten et par dager etterpå og felles møte i sykehusets auditorium der også annet redningspersonell deltok. Etter en del dager hadde Wibke, kvinnen som hjalp meg å lete, og jeg et godt møte med hjerteanestesiolog Jens Petter som tok imot spedbarnet. Senere møtte jeg den erfarne politikvinnen til en lang lunsj. Det har blitt mange gode møter og med forskjellige involverte slik som møte på brannstasjonen og en lang «skravle-lunsj» på politistasjonen. Tenker at det er godt å møtes eller ta en god prat på telefon om dere ikke kan møtes. Norges offisielle nettsted for førstehjelp gir råd til deg som har gitt førstehjelp». https://www.113.no/ nar-du-har-gitt-forstehjelp/hvordangikk-det/
Den store trøsten
Det er flott å kunne bidra med sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer, det handler om å bry seg om andre. Spedbarnet var den eneste som overlevde har fått alvorlige skader. Ref. bistandsadvokaten. Kona mi Solveig og jeg besøker henne og faren jevnlig, vi ser at det fortsatt er bedring i hennes tilstand. Mor og de to andre barna døde.
Ettertanker
Sykepleier Torill Grundvåg Ottesen, hun bor i våningshuset på gården, Grundvåg, på Fagereng sier det slik
i et intervju i VG dagen etter ulykken: «Det må ligge mye smerte bak en slik tragedie».
Presseomtale
Vi ventet en uke for å avklare med politiet mht. etterforskning mv. Det viktig å holde på taushetsplikten og avklare med egen organisasjon. Men det er også viktig å formidle erfaringer.
Noen refleksjoner
• Hvem ville varslet med bare så vage opplysninger?
• Kunne Safars Triple airway maneuver ha gitt en friere luftvei (bøye hodet bakover, løfte kjeven opp og frem, holde munnen åpen)?
• Helse- og redningspersonell gir relativt ofte førstehjelp på skadested der de kommer til blant de første, hvordan trener vi dem til å håndtere kompliserte situasjoner?
• Vil helsepersonell med AHLR kompetanse gi bedre HLR kvalitet og vil slik bakgrunn gjøre det lettere konsentrere seg i slike overveldende situasjoner?
Konklusjoner
Det å være den første på et skadested og prøve å finne ut hva som er skjedd kan være utfordrende. Viktige momenter er å vurdere området for mulige trusler, sikre det og starte førstehjelp, rope på hjelp, samarbeide med andre og ringe 113. Alle kan gjøre en forskjell, vær ikke redd for å gjøre feil, hvert minutt teller. Trening gjør at du kan gi bedre førstehjelp. Hvordan du tar imot, informerer og viser nødetatene skadestedet er vesentlig. Avhengig av din bakgrunn kan du hjelpe til og arbeide sammen med nødetatene. Om du har AHLR kompetanse kan man starte tidligere med AHLR tiltak.
Takk
Takk til Solveig Wiesener, master i risikoanalyser, og Håkon Kvåle Bakke, anestesiolog, PhD, for råd.
Bildet viser en markering helga etter i fjæra på Fagereng, med Grundvåg-naustet der tragedien utspant seg. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.
IPR-flasker for mobil akuttberedskap
Fire gode grunner til å velge IPR flasker fra Nippon Gases
- Integrert trykk- og flow-reguleringsventil (IPR) gir presis kontroll over oksygenet
- Flaskene finnes i 2, 3 og 5 liter og holder trykket stabilt
- Strømningshastigheten kan justeres med et enkelt håndgrep
- Flaskene er laget av kompositt materiale og er derfor lette å frakte med seg
Nippon Gases har over 30 års erfaring som leverandør av gasser til sykehus og laboratorier. Vi har egen produksjon av medisinske gasser og blandinger på Rjukan.
Skann QR koden for mer informasjon og kontaktskjema
Paramedisin og akademisering av ambulansefaget
Paramedic, paramedisiner, ambulansearbeider, ambulansesjåfør eller ambulansepersonell? Du har nok hørt ett eller flere av disse begrepene, men er det noen forskjell på dem? Det de har til felles er at de utgjør ryggraden i prehospital akuttmedisin og er ofte pasientens første møte med spesialisthelsetjenesten.
Erik Emberland Andersen.
Av Erik Emberland Andersen, Universitetslektor i paramedisin og akuttmedisinske tjenester i Helse Fonna HF, ambulansemedarbeider og paramedic, master i Pre Hospital Critical Care (PHCC) ved Universitetet i Stavanger, «blålysbloggeren» @paramedic_erik på Instagram
Foto:
I denne kronikken ser vi litt på historien til ambulansetjenesten og fremtiden for paramedisin i Norge. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus har vært i rivende utvikling de siste tiårene, og kravet til prehospitalt personell blir stadig større. I 1996 ble ambulansefaget en egen yrkesutdanning, som i hovedsak består av to år på videregående skole etterfulgt av to år som lærling i ambulansetjenesten. Med økende kompleksitet i helsevesenet har behovet for høyere utdanning innen ambulansefaget økt, og i 2014 startet den første bachelorutdanningen i faget opp i Oslo: Bachelor i Paramedisin (180 sp.). Bli med på reisen hvor vi ser på hvordan ambulansetjenesten har gått fra å være pasienttransport til å bli en avansert og teknologisk akuttmedisinsk tjeneste.
Historisk kontekst
«I de tidlige dager var det ambulansesjåførene som bragte de syke og sårede pasienter inn til hospitalet hvor livreddende behandling ble utført.»
Den gang fantes det ikke formelle krav til ambulansebilenes utforming, utstyr eller til kompetansen til personellet som bemannet bilene. Ambulansesjåførene var ofte portører på sykehuset, medlemmer av humanitære organisasjoner som Røde Kors eller ansatte i Falken Redningstjeneste, for å nevne noen. Det var forskjellig praksis avhengig av hvor man befant seg i Norge. Denne praksisen fortsetter fortsatt i dag, hvor det fortsatt er forskjeller i hvordan ambulansetjenestene drives basert på hvilket helseforetak man tilhører. Forskjellene i dag er kanskje mindre enn den gangen, men hvis man ser på dagens prosedyrer og utstyr, er det fortsatt forskjeller. Ambulansesjåførens død (heldigvis bare tittelen) kunne ikke komme fort nok, for etter yrkesrettet utdanning og fagbrevet handlet om så mye mer enn å bare kjøre bil. Ambulansearbeideren var født, men langt ifra alle hadde den formelle utdannelsen etter oppstarten av fagutdanningen. De gikk ofte under samlebetegnelsen «ambulansepersonell». I kjølvannet av fag-
utdannelsen så man imidlertid behovet for økt formalkompetanse, og man utarbeidet derfor en tilleggsutdannelse på høyskolenivå: Nasjonal Paramedic (60 sp). Dette ansees som forløperen til bachelor i paramedisin.
Status presens
En av de mest åpenbare fordelene med innføringen av bachelor i paramedisin er økt teoretisk kompetanse i forhold til fagutdanningen. Paramedisinere vil være utstyrt med dypere kunnskap innen medisin, diagnostikk og behandling, som vil kunne bidra til bedre behandling og beslutningstaking. Man kan jo stille seg spørsmålet om dagens behandling er god nok. Akuttmedisin handler i stor grad om å ta tidskritiske beslutninger basert på begrenset informasjon. Med en dypere forståelse vil grunnlaget for beslutningen og de riktige valgene være større.
Hver dag ruller landets ambulanser tusenvis av kilometer. De responderer på oppdrag til pasienter i et aldersspenn fra prematur til dem som har passert 100 år. Behandlingen og hjelpen som gis er enestående, så ja: den er god nok, MEN vi kan alltid bli bedre og mer moderne ved å konstant være i utvikling.
Akademisering, forskning og innovasjon
Vil ikke en bachelorutdanning føre til en akademisering av et praktisk fag? Det er ikke til å stikke under en stol at
hva som bedrives ute hos pasientene er praktisk håndverk. Dette praktiske håndverket videreføres i aller høyeste grad i paramedisinutdanningen gjennom utstrakt bruk av simulering og klinisk erfaring gjennom studiets semestere. Det som skiller paramedisinutdanningen fra den tradisjonelle fagutdanningen, er et økt fokus på en forskningsbasert tilnærming. Studentene søker i større grad kunnskap i litteratur og forskning. Dette åpner dørene for utvikling og innovasjon innen prehospital akuttmedisin. Bachelorutdannede paramedisinere kan bidra til å forbedre behandlingsprotokoller, utvikle nye metoder og delta aktivt i forskningssamfunnet.
Det har gjennom lang tid blitt gjort mye god forskning i det prehospitale miljøet, men dette har i hovedsak vært gjort av prehospitale leger gjennom PhD-prosjekter. Nå som det er flere paramedisinere med bachelorgrad og etter hvert mastergrader, vil det være flere personer med prehospital erfaring som vil kunne forske og drive faget fremover.
Kompetanseheving for eksisterende personell
Hva med dagens fagarbeidere i ambulansefaget, ambulansearbeidere? Vil disse bli akterutseilt, eller vil det åpne seg muligheter for videre kompetanseheving? Det undersøkes ulike alternativer for kompetanseløft, som overgangsordninger eller en såkalt Y-vei for ambulansearbeidere og paramedics som ønsker en formalisering av kompetanse opp til bachelornivå. Dette er fremdeles under utredning, og vi venter spent på veien videre.
Til slutt
Bachelor i paramedisin representerer en positiv utvikling for det akuttmedisinske faget. Balansen mellom en akademisering av faget og erfaringsbasert kompetanse vil i stor grad være nøkkelen til å forme fremtiden for prehospital akuttmedisin. Ta vel imot fremtidens akuttmedisinske kolleger; paramedisinerne.
Foto: Erik Emberland Andersen.
Nasjonalt senter for traumatologi
Av Torben Wisborg, Forskningsleder
Nasjonal traumeplan er revidert i 2022/23.
Et traumesystem er en samlet plan for hvordan alvorlig skadde pasienter i et område/land tas hånd om, med beskrivelse av alle komponenter og aktører.
American College of Surgeons – Committee on Trauma (ACSCOT) utviklet i 1976 et system for å godkjenne sykehus på forskjellige nivåer med traumefunksjon (4 nivåer).
Samme forening foreslo i 1996 et system for å evaluere og utvikle traumesystemet, med fokus på hele kjeden fra prehospital behandling til rehabilitering, og også med stor vekt på forebygging.
Den første norske traumeplan ble utviklet av en arbeidsgruppe nedsatt av de regionale helseforetak i 2005, og overlevert etter en høringsrunde i 2007.
Da Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi (NKT-Traume) ble etablert i 2013, så vi behov for å revidere traumeplanen. De regionale helseforetaks fagdirektører ga NKT-Traume oppdraget. En arbeidsgruppe med representanter for alle regionale helseforetak og alle ledd i behandlingskjeden for traumepasienten arbeidet med revisjonen og høringsutkast ble ferdigstilt april 2015. I september 2015 ble Nasjonal traumeplan – Traumesystem i Norge 2016 overlevert til fagdirektørene i de regionale helseforetak, og den ble vedtatt av alle RHF i 2017.
Oversikt over traumesenter og akuttsykehus med traumefunksjon i Norge. Illustrasjon: NKT-Traume.
Nasjonal traumeplan – Traumesystem i Norge 2016 var en oppdatering basert på ny viten siden den gamle ble ferdigstilt i 2005. Det kom med nye retningslinjer på en del områder, og områder som ikke var med tidligere ble inkludert og fikk egne kapitler.
NKT-Traume ble oppnevnt som vertskap for planen, som er tilgjengelig på nettstedet www.traumeplan.no Denne nettbaserte løsningen gir mulighet til å oppdatere med løpende revisjoner, basert på ny viten som kommer til. Slik slipper traumepasienten å vente i 10 år som denne gangen før de får nytte av oppdaterte kunnskaper.
Den første omfattende revisjonen ble gjort i 2020. Her ble det gjort revisjoner av områder der utviklingen medførte nye behandlingsprinsipper.
NKT-Traume koordinerte revisjonen, og forslagene ble godkjent av fagdirektørene i de regionale helseforetak.
I 2022 innledet vi en ny revisjonsrunde, som forrige gang med en omfattende høringsrunde der alle interesserte ble oppfordret til å sende inn forslag til endringer. En arbeidsgruppe på 22 personer med representanter fra alle ledd i traumebehandlingskjeden gjennomgikk forslagene, og sendte en revidert plan til fagdirektørene for godkjenning juli 2023.
Vi har lagt stor vekt på åpenhet underveis, og oppfordret arbeidsgruppemedlemmer til å bruke sine fagmiljø som rådgivere og korrektiver i løpet av arbeidet.
Vi mottok i alt 13 innspill, og i tillegg fremmet medlemmer av arbeidsgruppen en del forslag underveis i arbeidet. Alle forslag ble grundig gjennomdrøftet på adskillige møter. Arbeidsgruppen la vekt på at revisjonene måtte ha positiv effekt og gi gevinst for den mistenkt alvorlig skadde pasient. Alle innspill ble vurdert med dette mål, og det ble ikke tatt økonomiske, administrative eller politiske hensyn. De forslagene
KRITERIER FOR Å MISTENKE ALVORLIG SKADE
Vitale funksjoner
1.1 Respirasjonsfrekvens <10 eller >29/min, eller behov for ventilasjonsstøtte (<20 for barn <1 år)
1.2 Oksygenmetning (SpO2) <90 % uten 02
1.3 Vedvarende systolisk BT ≤90 mm Hg (≤110 mm Hg >65 år)
1.4 Hjertefrekvens > systolisk BT hos voksne
1.5 GCS <14
1.6 Alvorlig nedkjøling uten normal sirkulasjon
Anatomisk skadeomfang
2.1 Truet luftvei/fare for truet luftvei
2.2 Skallebrudd/impresjonsfraktur
2.3 Penetrerende skade på ansikt, hals, torso og ekstremiteter proksimalt for albu eller kne
2.4 Mistanke om multiple costafrakturer
2.5 Store ytre blødninger
2.6 Stor knusningsskade
2.7 Mistenkt brudd i to eller flere store rørknokler
2.8 Mistanke om bekkenbrudd
2.9 Mistanke om ryggmargsskade (nevrologisk utfall)
2.10 Mistanke om alvorlig skade i to kroppsavsnitt (hode/hals/thorax/abdomen/bekken/rygg/femur)
2.11 2. eller 3. gradsforbrenning >15 % av kroppsoverflate (barn >10 % (barn er personer <18 år) eller inhalasjonsskade
Skademekanisme
Vurder energien pasienten har vært utsatt for Bilskade eller utforkjøring:
3.1 >50 km/t uten bilbelte eller ikke utløst airbag
3.2 Kjøretøyet har rullet rundt
3.3 Fastklemt person i kjøretøy
3.4 Kastet ut av kjøretøyet
3.5 Syklist eller fotgjenger påkjørt av motorkjøretøy
3.6 Fall fra høyde >3 m, lavere terskel hos barn og >65 år
Hvis JA i skademekanisme OG:
4.1 Alder >65 år
4.2 Alder <5 år
4.3 Alvorlig grunnsykdom
4.4 Gravid pasient >uke 20
4.5 Økt blødningsfare (antikoagulasjon)
4.6 Ruspåvirkning
skal følge lokal prosedyre
som ble akseptert er de som er innarbeidet i «Nasjonal traumeplan – Traumesystem for Norge 2023».
Den reviderte planen ble godkjent med små endringer av fagdirektørene i september 2023.
Norge har på denne måten et unikt system for forebygging, førstehjelp, prehospital behandling, sykehusbehandling, overflytting, rehabilitering og erfaringsinnsamling kombinert med det nasjonale traumeregister.
til traumesenter
Transport til traumesenter * Transport til traumesenter * JA Transport til akuttsykehus med traumefunksjon
* Hvis fysiologisk påvirket av grunner som ikke kan håndteres under transport skal pasienten til nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon.
Dette setter oss i stand til å tilby alvorlig skadde pasienter ensartet behandling overalt i landet, og klargjør kravene og forventningene til hvert enkelt ledd i kjeden. Kombinert med aktiv overvåkning av resultatene gjennom traumeregisteret og de regionale traumeansvarlige har vi et system som mange land misunner oss.
Vi oppfordrer alle som ser behov for nye revisjoner til å sende forslag til post@traumatologi.no
Akuttmedisinsk forskning utenfor sykehus
Av Vibeke Buan, Senior kommunikasjonsrådgiver i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Siden etableringen av FoU for 18 år siden har ett av målene for Stiftelsen Norsk Luftambulanse vært å bidra til å bygge opp prehospital akuttmedisinsk forskning i luftambulansetjenesten, i tett samarbeid med helseforetak og universiteter.
Forsknings- og utviklingsavdelingen ble etablert i 2006, under ledelse av dagens generalsekretær Hans Morten Lossius. Siden den gang har FoUavdelingen vært en av kjerneaktivitetene til stiftelsen.
– Målet var ikke å bygge forskning i stiftelsen, men å bygge opp akademisk kompetanse i luftambulansefaget, knyttet til basemiljøene og de helseforetakene som hadde ansvaret for å bemanne tjenesten. Dette fikk vi blant annet til ved å etablere doktorgradsforløp, akademiske stillinger på universiteter og bidra til etablering av ny Master innen prehospital akuttmedisin. Siden den operative driften er offentlig finansiert kunne et viktig ideelt bidrag være å sørge for forskningsdelen i tjenesten, sier Lossius. Han har mange år bak seg i legehelikopter og redningshelikopter, og er professor i prehospital akuttmedisin.
– Vi er svært glade for å ha fått lov til å være med på å bygge opp en stor forskningsaktivitet innen luftambulansetjenestene i Norge. Nå har vi endt opp i en klyngestruktur som knytter forskningsaktivitetene tett til de operative miljøene, forklarer Lossius.
I dag har Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) forsknings- og utviklingssamarbeid med 18 helseforetak. Forskningssamarbeidet er primært knyttet til universitetssykehus og universiteter. Antall stipendiater er i skrivende stund 25, i tillegg er til sammen 20 forskere og seniorforskere tilknyttet stiftelsen. De aller fleste av disse sitter ikke i Oslo, men ute i
fagmiljøene i helseforetakene. I tillegg til finansiering og infrastruktur bidrar stiftelsen til å knytte miljøene sammen i et nasjonalt nettverk. Stiftelsen disponerer også et dedikert legehelikopter for forskning og utvikling.
Forankring i helseforetak – I våre miljø forskes det på avansert diagnostikk og behandlingsmetoder utenfor sykehus – blant annet nyfødttransporter og intensivtransporter, hjerneslag, hjertestans, pasientsikkerhet, smertebehandling, datafangst og kvalitet. I samarbeid med NLA Helikopter har vi et prosjekt på fatigue risk management, der forskningen vil ha betydning for regelverk og hvordan tjenesten kan drives best mulig medisinsk og operativt. I et nytt prosjekt skal vi samarbeide med Meteorologisk Institutt og Universitetet i Tromsø om forskning på meteorologiske modeller for å øke flysikkerheten og gjøre det lettere å forutsi ising og farlig flyvær, sier Ingunn Riddervold, forskningssjef i SNLA.
Hun understreker at mye av arbeidet stiftelsen gjør baseres på konkrete
behov som er identifisert av helseforetakene og de operative miljøene på basene.
– Det er samarbeidet og koblingen til der kompetansen er og faget utøves som er viktig for oss når vi er med og bygger opp en forskningsgruppe. Vi jobber i tett forankring med helseforetak, universiteter og andre forskningsinstitusjoner, slik at man nyttiggjør kompetanse på tvers. I tillegg har vi utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid. Et viktig mål for oss er at ny kunnskap raskt skal implementeres i praksis. Det betyr blant annet at vi i samarbeid med helseforetakene utarbeider fagplaner og arrangerer fag- og treningsdager hvor man tar i bruk ny kunnskap. I 2023 arrangerte vi også for første gang en internasjonal fagkonferanse; Oslo HEMS Conference, sier Riddervold.
– Et av de nyeste miljøene våre er forskningsgruppen i Bergen, som vi har sammen med Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen. Her bygger vi videre på allerede etablert tematikk og nettverk
BILDE: Nyfødttransporter: I forskningsklyngen som er tilknyttet luftambulansebasen på Lørenskog samarbeider Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Stiftelsen Norsk Luftambulanse om forskningsprogrammer innen blant annet nyfødttransportmedisin, bruk av legemidler utenfor sykehus og avansert gjenoppliving. Stiftelsens utviklingshelikopter brukes blant annet i et forskningsprosjekt som har som mål å forbedre kvaliteten på nyfødttransporter. På bildet er fire av forskerne som er tilknyttet prosjektet: Fra venstre luftambulanselege og stipendiat Marit Bekkevold, luftambulanselege og seniorforsker Fridtjof Heyerdahl, luftambulanselege og professor Marius Rehn og luftambulanselege og seniorforsker Jostein Hagemo. Foto: Thomas T. Kleiven.
innen fjellmedisin. Ambisjonen er å få en sterk stemme innen fjellmedisinsk fagutvikling nasjonalt og internasjonalt.
Bygger egen FoU i klinikken
Klinikk for akutt- og mottaksmedisin ved St Olavs hospital er blant de som har samarbeidsavtale med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Vår klinikk organiserer hele den akuttmedisinske kjeden, hvor det tidligere har vært liten tradisjon for forskning på fagområdet prehospital akuttmedisin. Da vi skulle ta de første stegene i å etablere et miljø for forskning var det avgjørende for oss at SNLA kunne gå inn i et samarbeid, både med kompetanse, infrastruktur og finansielle forhold, sier klinikkens avdelingssjef Jostein Dale.
– Vi inngikk vår første samarbeidsavtale i 2017, og vi reforhandler nå for fem nye år. I den første perioden har vi bygget stein for stein, med økt kompetanse på forskning, metodikk og design. Vi har fått flere seniorforskere, og har nå mye av det vi trenger for å kunne utvikle oss videre og i en større del av den akuttmedisinske kjeden. I 2023 etablerte klinikken en egen FoU-enhet der stiftelsen er den viktigste samarbeidspartneren, sier Dale.
Fra observasjonsstudier til prehospital RCT-studie
Prehospital akuttmedisin er et fagområde som krever egen forskning, understreker seniorforsker Jostein Rødseth Brede. Han er anestesilege med erfaring fra sykehus og redningshelikopter, og som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse tok han doktorgraden på en studie av REBOA som tilleggsbehandling til avansert AHLR. Dette arbeidet ledet til det som nå er en internasjonal multisenter RCT-studie; REBOArrest. Prosjektet er forankret ved St Olavs hospital. Brede er prosjektleder for REBOArrest, mens luftambulanselege og professor Andreas Krüger er vitenskapelig leder (CI).
MountainLab og fjellmedisin: I Fjellmedisinsk forskningsklynge samarbeider Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen og Stiftelsen Norsk Luftambulanse om forskning på blant annet hypotermi. Bildet er tatt under forsøk i Hemsedal. I dette prosjektet forsker stipendiat i stiftelsen, Sigurd Mydske, på aktiv oppvarming og effekten av en dampsperre ved håndtering av nedkjølte pasienter utenfor sykehus. Foto: Per Håkon Solberg.
STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE
Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon. Formålet er å fremme avansert prehospital akuttmedisin gjennom forskning, innovasjon og utdanning av nødetater og helsepersonell. Dette gjør stiftelsen i tett samarbeid med helseforetak, universiteter og andre forskningsorganisasjoner.
Stiftelsen har FoU-samarbeid med 18 helseforetak. Forskningssamarbeidet er primært knyttet til universitetssykehus og universiteter og er organisert som forskningsklynger.
Stiftelsen har 25 stipendiater og tilsammen 20 forskere og seniorforskere som forsker på avansert diagnostikk og behandlingsmetoder utenfor sykehus. Fem forskere er professorer i akuttmedisin.
– Det er stor forskjell på å være inne på sykehuset, med mulighet til å lage nærmest et klinisk laboratorium med like rammer hver gang, og til det prehospitale, der ting er forskjellig for hver pasient. Der har samarbeidet med stiftelsen vært viktig. I REBOArrest tester vi tilnærmingen og prosedyren i den realistiske settingen, om det er mulig å gjøre utenfor sykehus. Det er vanskeligere å gjøre noe når det er kaldt, mørkt, det regner og man er to stykker, enn når man er inne på et stort, opplyst akuttmottak. Mye av den prehospitale forskningen har dessuten vært observasjonsstudier og retrospektstudier. Det er ganske få prehospitale RCTer, i hvert fall i norsk sammenheng, sier Brede.
Stiftelsen eier open access-tidsskriftet Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine (SJTREM), som har en internasjonal uavhengig redaksjon. Tidsskriftet er blant de høyest rangerte innen akuttmedisin (Five year IF 3.5). Stiftelsen driver også fagpodkasten Akuttjournalen.
Stiftelsens datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på Norges 13 legehelikopterbaser på oppdrag for staten, og dekker også all luftambulansetjeneste i Danmark fordelt på fire baser. Datterselskapet Norsk Luftambulanse Teknologi bidrar med teknologiske løsninger inn mot luftambulansetjenesten og den akuttmedisinske kjeden, eksempelvis satellittbaserte innflygningsruter som gjør det mulig for legehelikopteret å instrumentfly sikkert inn til sykehus, baser og lokalsamfunn i lavt skydekke og dårlig sikt. Innflygningsrutene brukes også av Redningshelikoptertjenesten i Luftforsvaret og Politiets Helikoptertjeneste.
Akuttenheter tilpasset ditt behov
Snøgg leverer akuttutstyr for trening og utrykning. Når man kommer til en skade eller ulykke må man være forberedt og ha utstyr man kan stole på.
Snøgg er ledende på akuttenheter i Norge og leverer kvalitetsvesker og sekker til stort sett hele ambulansenorge.
Hvordan kan vi jobbe bedre i team prehospitalt?
Av Kjetil Myhr, Stipendiat ved NTNU Gjøvik, anestesilege ved Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar og OUS Ullevål
Alle som jobber med akutt syke og hardt skadde pasienter skjønner verdien av å jobbe godt sammen. Det gir en god følelse når arbeidet «bare flyter» og vi sømløst komplementerer hverandre for å gi god pasientbehandling. Men innimellom stokker det seg og vi både går i veien for og er til frustrasjon for hverandre. I forskningsprosjektet TEAM-AMB ønsket vi å vite mer om teamarbeid i ambulansetjenesten og implementerte et teamtreningsprogram ved syv ambulansestasjoner i Sykehuset Innlandet.
TeamSTEPPPS
Vi vet at systematisk teamtrening over tid har flere positive effekter. TeamSTEPPS er et evidensbasert team-
Oppbevaring av medikamenter i ambulanse under transport. Foto: Thomas Ringstad.
treningsprogram brukt i rekke land og settinger og er den best dokumenterte måten å bedre teamarbeid på i helsevesenet, men er ikke tidligere
implementert i ambulansetjenesten. Gjennom et fokus på fire teamferdigheter – kommunikasjon, ledelse, situasjonsovervåking og gjensidig støtte – så ser man resultater i form av bedre team utøvelse og økt kunnskap om teamarbeid. I TEAM-AMB så tilpasset vi TeamSTEPPS til lokale forhold og gjennomførte teamtrening for over 130 ambulansearbeidere over ni måneder. Egne kort med ISBAR justert for bruk i ambulansetjenesten ble standard i hele Sykehuset Innlandet og kunne plasseres på baksiden av ID-kortene for enkel bruk.
Forskning i ambulansetjenesten TEAM-AMB er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Innlandet og NTNU Gjøvik og har som hensikt å utforske og styrke teamarbeid i ambulansetjenesten samt ha et fokus på medikamenthåndtering og pasientsikkerhet1 I prosjektet inngår det et ph.d.-løp og to masteroppgaver. Vi ser nytteverdien og ringvirkningene av prehospitale forskningsprosjekter og gleder oss over at det stadig gjøres mer forskning ute i ambulansetjenestene i Norge. Det er viktig arbeid! Resultatene fra våre studier vil komme i løpet av de neste tre årene.
REFERANSER
1. https://bmjopen.bmj.com/ content/13/1/e067006
ASAP-JONA 200 Akuttlakenet
Norskprodusert høyabsorberende engangslaken som:
+ Dekker hele pasienten og sterkt nok til forflytning
+ Høyabsorberende på hele overflaten til alle typer kroppsvæsker
+ Båren, belter, utstyr og gulv holdes rent hele turen og forenkler rengjøringen betraktelig
+ Teip langs sidene til å pakke inn pasienten eller lage draperingsposer på siden til å samle opp ved f.eks. oppkast
+ Ypperlig egenskaper ved hypotermi med innebygget dampsperre
NOTISER
Vinterøvelse i Tromsø
På fagcamp for mannskap fra Norsk Luftambulanse får piloter og redningsmenn fra hele landet frisket opp ferdighetene på snøskred, alpin ferdsel og redning på is og råk. Campen gir mulighet til samtrening, erfaringsutveksling og kompetanseheving for å spille hverandre bedre.
I februar ble vinterøvelsen avholdt i Tromsø, og luftambulanselegene ved Universitetssykehuset i NordNorge HF hjalp til med å arrangere treningen.
– Området byr på gode treningsområder i fjord og på fjell, samtidig som det er korte avstander og enkel logistikk. Det er ekstra positivt at vi kan trene sammen med det medisinske miljøet i nord, sier prosjektleder Anita Solberg.
– Vi dro til Tromsø for å kunne å ta del i kunnskapen og kompetansen som UNN er veldig gode på; hypotermi, skred og traumer, og det å ta medisin ut i felt, sier Stein Falsen Møller, leder for operativ trening i NLA Helikopter.
Treningssamlingene er initiert og tilrettelagt av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og kommer i tillegg til den obligatoriske treningen som mannskapene har gjennom kontrakten med staten.
Stephen Sollid blir ny generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stephen Sollid kommer fra stillingen som leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus. Han er lege og professor i prehospital akuttmedisin, og har lang erfaring som luftambulanselege samt lege på redningshelikopteret ved 330 skvadronen.
Stephen Sollid kjenner organisasjonen godt fra tiden som sjeflege i stiftelsen og styremedlem i Norsk Luftambulanse Helikopter.
Han ble valgt etter en grundig og omfattende prosess, der flere kvalifiserte kandidater ble vurdert.
– Vi er veldig glade for at Stephen Sollid blir vår nye generalsekretær. Han er en samlende og lyttende leder, som har evne til å samarbeide og motivere andre. Han har en inkluderende lederstil som skaper tillit og engasjement, sier Unni Farestveit, styreleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. - Vi gratulerer Stephen Sollid med den nye stillingen, og ser frem til et godt samarbeid i årene som kommer.
Han har et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk og er anerkjent innenfor sitt fagfelt. Han har god innsikt i helsevesenet og norsk helsepolitikk, og vil kunne videreføre det gode samarbeidet stiftelsen har med relevante interessenter og myndigheter på en god og konstruktiv måte.
– Jeg gleder meg til å lede Stiftelsen Norsk Luftambulanse, en organisasjon jeg kjenner godt, med mange flinke fagfolk og et stort engasjement for en sak jeg selv brenner for, sier Stephen Sollid.
Han tiltrer som generalsekretær 1. april.
Kilde: NTB/Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stephen Sollid tiltrer som generalsekretær 1. april.
Foto: Marianne Wennesland
Foto: Rolf Magnus
Bli medlem av NOTAK og få Triage gratis i posten!
NOTAK er en forening som er organisert under Den Norske Legeforening, men foreningen er åpen for alle som har interesse for traumatologi, akuttmedisin og katastrofemedisin samt organiseringen rundt og arbeidet på skadested.
Et års medlemskap koster bare 150 kr for studenter og 250 kr for ordinære medlemmer.
Triage skal:
• Holde leseren oppdatert om relevante fagmøter og arrangementer
• Bidra til bedret samhandling mellom utrykningsetatene (Helse, Brann, Politi)
• Bidra til økt kunnskap om tverrfaglig samhandling på skadested
• Bidra til økt kunnskap om organisering av beredskap
• Holde leseren orientert om små og store beredskapshendelser i inn- og utland med tanke på læring.
Scann QR-kode for å melde deg inn og følge oss på Facebook!
Nasjonalt ambulansemesterskap 2024
Siden 2016 har det annethvert år blitt avholdt nasjonale konkurranser i prehospital akuttmedisin. Sist gang var i 2022. Dette året er det planlagt arrangert i Midt-Norge i samarbeid med EMS Trøndelag den 16.–18. september.
Arrangør av nasjonalt ambulansemesterskap er Emergency medical services Norway (EMS Norway), en uavhengig interesseorganisasjon for norsk ambulansetjeneste.
Målsetninger
• Skape et bredt læringsmiljø for kontinuerlig egentrening, faglig oppdatering, kommunikasjon- og team-trening.
Bidra til at personellet selv trener regelmessig på ferdigheter med mål om å delta og vinne i slike konkurranser. Resultatet for helsetjenesten er kompetanseheving og mer effektiv samhandling.
• Stimulere til faglig konsensus rundt prehospital behandling og håndtering av pasientforløp fra noen ringer 113 til pasienten er bragt til endelig behandlingssted.
• Være en pådriver for utarbeidelse av nasjonale behandlingstandarder.
Økende interesse
Interessen blant ambulansetjenestenes ansatte for å delta og arrangere prehospitale fagkonkurranser har vært økende de siste årene. Siden oppstarten av prehospitale fagkonkurranser har initiativet spredd seg til flere helseforetak som i dag arrangerer egne lokale kvalikkkonkurranser.
Har du spørsmål om EMS Norway’s arbeid, kommende nasjonalt mesterskap eller regionale konkurranser? Besøk www.emsnorway.no eller kontakt: post@emsnorway.no
Bli medlem
Følg oss på FB
NRR har siden 1995 utviklet og tilrettelagt kurs for behandling av barn og voksne med hjertestans, både i og utenfor sykehus. NSG er etablert for å implementere kurskonseptene til et bredt spekter av samfunnet.
Ditt naturlige førstevalg for kurs og førstehjelpsutstyr
NSG selger lisenskoder til teoridelen av kursene, for enkeltpersoner eller firmaavtaler. Vi har et godt utvalg av øvingsutstyr til kurs i vår nettbutikk.
NSG er samarbeidspartner ved HLRkongressen som holdes på Thon Hotel Oslofjord 27. og 28. mai 2024. gjenoppliving.no
NSG tilbyr utøverkurs og instruktørkurs i alle kurskonseptene fra NRR:
DHLR
HLR med bruk av defibrillator (AED). Kurset egner seg for politi, brannvesen, akutthjelpere og firmaer med selvpålagt beredskap (hjertestarter).
HHLR
HLR for helsepersonell med bruk av AED. Fokus på samhandling, bruk av svelgtube, sug og O2
AHLR
Avansert HLR med AED, har fokus på teamarbeid, hjerterytmeanalyse og bruk av medikamenter.
AHLR barn
Avansert HLR for barn.
Nyfødt
Håndtering av livløse nyfødte. Deltakerne øver på premature- og nyfødtdukker: Både inhospital og prehospital modul.
Meklenborgåsen 114, 1274 Oslo post@gjenoppliving.no
i-gel® has evolved
i-gel® has evolved
i-gel® har utviklet seg
i-gel® has evolved
For further information please scan the QR code or visit www.intersurgical.com/info/igel-plus
For further information please scan the QR code or visit www.intersurgical.com/info/igel-plus
For further information please scan the QR code or visit www.intersurgical.com/info/igel-plus
For mer informasjon vennligst skann QR-koden eller besøk www.intersurgical.com/info/igel-plu s
lnteract with us
lnteract with us
lnteract with us
www.intersurgical.com
www.intersurgical.com
www.intersurgical.com
Quality, innovation and choice
Quality, innovation and choice
Universal stylet og bougie i samme produkt
www.intersurgical.com Quality, innovation and choice A hybrid bougie & stylet in one simple to use device
www.intersurgical.com/info/USB
www.intersurgical.com/info/USB
Kontakt oss for mer informasjon og vareprøver
lnteract with us
Cyanokit
Antidot.
V03A B33 (Hydroksokobalamin, Vitamin B12)
PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 g: Hvert hetteglass inneh.: Hydroksokobalamin 5 g, saltsyre.
Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Dyrestudier har vist teratogene effekter etter daglig eksponering gjennom hele organogenesen. Det foreligger ikke tilstrekkelig data på bruk under graviditet og human risiko er ukjent. Ved potensielt livstruende tilstand og mangel på passende alternativ behandling, kan hydroksokobalamin likevel gis under graviditet, dersom det tas hensyn til at det maks. må gis 2 injeksjoner. Dersom gravide eksponeres for hydroksokobalamin, må helsepersonell straks informere innehaver av markedsføringstillatelsen og følge opp graviditeten og resultatet nøye. Amming: Kan utskilles i morsmelk. Siden hydroksokobalamin brukes i potensielt livstruende situasjoner er amming ingen kontraindikasjon. Vis informasjon om graviditet fra Norsk legemiddelhåndbok.
Indikasjoner: Behandling av kjent eller mistenkt cyanidforgiftning. Skal administreres samtidig med adekvat dekontaminering og støttebehandling.
Dosering: Startdose: Skal gis som i.v. infusjon i løpet av 15 minutter. Voksne: 5 g. Barn: Fra spedbarn til ungdom er startdosen 70 mg/kg kroppsvekt, maks. 5 g.
Kroppsvekt (kg) 5 10 20 30 40 50 60
Videre dosering: Avhengig av forgiftningens alvorlighetsgrad og klinisk respons kan det gis en 2. dose som i.v. infusjon. Basert på pasientens tilstand kan infusjonsraten for 2. dose variere fra 15 minutter (for svært ustabile pasienter) til 2 timer. Voksne: 5 g. Barn: Fra spedbarn til ungdom er 2. dose 70 mg/kg kroppsvekt, maks. 5 g. Maks. dose: Voksne: 10 g. Barn: Fra spedbarn til ungdom er høyest anbefalt dose 140 mg/kg, maks. 10 g. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Administreres kun som akuttbehandling i en livstruende situasjon, dosejustering er derfor ikke nødvendig, selv om sikkerhet og effekt ikke er undersøkt hos disse pasientene. Tilberedning/Håndtering: Hvert hetteglass skal rekonstitueres med 200 ml væske (natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning er anbefalt), og medfølgende steril overføringskanyle skal brukes. Bare hvis natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning ikke er tilgjengelig kan Ringerlaktatoppløsning eller 5% glukosebrukes. Vend og snu hetteglasset i minst 60 sekunder for å blande oppløsningen. Må ikke ristes, da risting av glasset kan føre til skumdannelse som gjør det vanskeligere å kontrollere oppløsningen. Fordi den rekonstituerte oppløsningen er mørkerød, kan det hende at partikler ikke sees. Det medfølgende intravenøse infusjonssettet må derfor brukes, ettersom det inneholder et spesialfilter. Infusjonssettet må primes med den rekonstituerte oppløsningen. Gjenta prosedyren om nødvendig med det andre hetteglasset. Administrering: Til i.v. infusjon.
Forsiktighetsregler: Ved behandling av cyanidforgiftning må det øyeblikkelig sørges for frie luftveier, adekvat oksygenering og hydrering, kardiovaskulær støtte og behandling av kramper. Dekontaminering må vurderes ut fra eksponeringsmekanismen. Cyanokit erstatter ikke oksygenbehandling, og må ikke forsinke oppstarten for tiltakene ovenfor. Tilstedeværelse og grad av cyanidforgiftning er ofte ukjent i utgangspunktet. Det finnes ingen lett tilgjengelig og rask blodprøve som kan bekrefte cyanidforgiftning. Behandlingsbeslutningene må tas på grunnlag av anamnese og/eller tegn og symptomer på cyanidforgiftning (se SPC). Kilder til cyanidforgiftning inkl. hydrogencyanid (blåsyre) og dets salter, cyanogener, inkl. cyanogene planter, alifatiske nitriler eller forlenget eksponering for natriumnitroprussid. Brannskader, traume eller eksponering for andre giftige substanser kan forverre det kliniske bildet. Før Cyanokit gis anbefales å sjekke aktuelle pasienter for tilstedeværelse av følgende faktorer: Eksponering for røyk i et lukket område, sot rundt munn, nese og/eller orofarynks, endret mental status. I en slik situasjon er hypotensjon og/eller plasmalaktatkonsentrasjon ≥10 mmol/liter viktige indikasjoner på cyanidforgiftning. Behandling med Cyanokit skal ikke forsinkes ved først å måle laktatkonsentrasjonen i plasma. En nytte-risikovurdering, mht. overfølsomhet for hydroksokobalamin eller vitamin B12må gjøres før Cyanokit gis, da hypersensitivitetsreaksjoner kan forekomme. Akutt nyresvikt med akutt tubulær nekrose, nedsatt nyrefunksjon og kalsiumoksalatkrystaller i urin kan forekomme. Dette kan kreve hemodialyse. Derfor skal regelmessig overvåkning av nyrefunksjonen (inkl. blodureanitrogen og serumkreatinin) utføres til 7 dager etter behandlingsstart. Forbigående, vanligvis asymptomatisk blodtrykksøkning kan forekomme. Størst økning i blodtrykk er observert mot slutten av en infusjon. Hydroksokobalamin vil senke cyanidkonsentrasjonen i blodet. Å dokumentere cyanidforgiftning kan være nyttig, men å bestemme cyanidkonsentrasjonen i blodet er ikke nødvendig og må aldri forsinke behandlingen med hydroksokobalamin. Ved planlagt måling av cyanidnivået i blodet anbefales blodprøvetaking før man starter behandlingen med Cyanokit. Hydroksokobalamin kan gi rød hudfarge, og kan derfor påvirke vurderingen av brannskader. Hudlesjoner, ødem og smerter er tydelige tegn på brannskader. Hydroksokobalamin kan påvirke bestemmelsen av laboratorieparametre (klinisk kjemi, hematologi, koagulasjon og urinparametre). Grad og varighet av denne påvirkningen kan variere med alvorlighetsgraden av forgiftningen. Forsiktighet er påkrevd ved rapportering og tolkning av laboratorieresultater siden resultatene kan variere betydelig mellom måleapparatene. Hydroksokobalamin kan påvirke alle kolorimetriske urinparametre. Effekten på disse testene varer vanligvis 48 timer etter en dose på 5 g. Forsiktighet er nødvendig ved tolkning av svar på kolorimetriske urinprøver så lenge kromaturi foreligger. Sikkerheten ved å gi andre cyanidantidoter sammen med Cyanokit er ikke undersøkt. Ved beslutning om å gi en annen cyanidantidot sammen med Cyanokit må disse legemidlene ikke gis samtidig i samme intravenøse inngang.
Bivirkninger: Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Redusert lymfocyttall. Gastrointestinale: Magesmerter, dyspepsi, diaré, oppkast, kvalme, svelgebesvær. Hjerte/kar: Ventrikulære ekstrasystoler, økt hjertefrekvens, forbigående økt blodtrykk som vanligvis går over etter noen timer, hetetokter, redusert blodtrykk. Hud: Reversibel rødfarging av hud og slimhinner som kan vare ≤15 dager, pustulære utslett med varighet i flere uker, først og fremst på hode og hals. Luftveier: Pleuraeffusjon, dyspné, klem i halsen, tørr hals, ubehag brystet. Nevrologiske: Hukommelsessvikt, svimmelhet. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt med akutt tubulær nekrose, nedsatt nyrefunksjon, kalsiumoksalatkrystaller i urin. Kromaturi: Alle vil få rødfarging av urinen som er nokså markert i 3 dager etter administrering. Fargen i urinen kan vedvare ≤35 dager. Psykiske: Rastløshet. Øye: Hevelse, irritasjon, rødhet. Øvrige: Hodepine, reaksjoner på injeksjonsstedet, perifere ødemer, allergiske reaksjoner inkl. angionevrotisk ødem, hudutslett, urticaria og kløe.
Overdosering/Forgiftning: Doser opptil 15 g er gitt uten spesifikke doserelaterte bivirkninger. Ved overdose rettes behandlingen mot behandling av symptomene. Hemodialysekan være effektivt i slike situasjoner, men er bare indisert ved betydelig hydroksokobalaminrelatert toksisitet.
Egenskaper: Virkningsmekanisme: Basert på hydroksokobalamins evne til tett binding av cyanidioner. For å forme cyanokobalamin binder hvert hydroksokobalaminmolekyl ett cyanidion ved å erstatte hydroksyliganden. Proteinbinding: Signifikant binding til plasmaproteiner og fysiologiske forbindelser med lav molekylvekt. Kobalamin (III)-kompleksene som dannes har lav molekylvekt, og inkl. hydroksokobalamin. Halveringstid: Ca. 26 og 31 timer for hhv. 5 og 10 g. Utskillelse: Gjennomsnittlig total mengde av kobalaminer (III) utskilt i urinen i en samleperiode på 72 timer er ca. 60% av en dose på 5 g dose, og ca. 50% av en dose på 10 g. Mesteparten av urinutskillelsen skjer i de første 24 timene. Hos cyanidforgiftede er det forventet at hydroksokobalamin binder seg til cyanid og danner cyanokobalamin som skilles ut i urinen. Farmakokinetikken kan påvirkes av kroppens cyanidbelastning, ettersom cyanokobalamin er rapportert å ha en halveringstid 2-3 ganger lavere enn totale kobalaminer (III) hos friske frivillige.
Oppbevaring og holdbarhet: For ambulant bruk, kan Cyanokit i korte perioder utsettes for temperaturvariasjoner som forekommer ved vanlig transport (15 dager utsatt for temperatur fra 5-40°C), transport i ørkenen (4 dager utsatt for temperaturer fra 5-60°C) og frysing/opptining (15 dager eksponert for temperaturer fra -20°C til 40°C). Oppbevaringsbetingelser for rekonstituert legemiddel: Ved 2-40°C er kjemisk og fysisk bruksstabilitet av ferdigblandet oppløsning 6 timer. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er brukeren selv ansvarlig for oppbevaringstiden og oppbevaringsforholdene. Den bør normalt ikke være lengre enn 6 timer ved 2-8°C.
Andre opplysninger: Fysisk inkompatibilitet (partikkeldannelse) er observert når oppløst hydroksokobalamin blandes med diazepam, dobutamid, dopamin, fentanyl, nitroglyserin, pentobarbital, natriumfenytoin, propofol og tiopental. Kjemisk inkompatibilitet er observert med natriumtiosulfat, natriumnitritt og askorbinsyre. Disse legemidlene må derfor ikke gis samtidig gjennom samme intravenøse inngang som hydroksokobalamin. Dersom blodprodukter (helblod, røde blodlegemer, blodplatekonsentrat eller fersk frosset plasma) og hydroksokobalamin administreres samtidig, anbefales bruk av separate, intravenøse tilganger (fortrinnsvis på kontralateral ekstremitet).
Sist endret: 18.11.2020 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 27.11.2018
Cyanokit, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke Pakning Varenr.
Refusjon1 Byttegruppe Pris (kr)2 R.gr.3
5 g 1 stk. (hettegl.) 1120738 846,30 C
1 Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.
2 Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
