Onkonytt 1-2025 by Apriil Media

MEDLEMSBLAD FOR NORSK ONKOLOGISK FORENING // ÅRGANG 23

Ny redaksjon i Onkonytt

Common Sense Oncology: Å reorientere kreftomsorgen

Kunstig intelligens – bedre enn leger?

Side

Rask

Rask gjenopprettelse av testosteron ORGOVYX® (relugoliks)

For behandling av voksne pasienter med fremskreden hormonsensitiv prostatakreft2

ADT= Androgen Deprivation Therapy

*Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.

Referanser: 1. Shore ND, et al. N Engl J Med. 2020;382(4):2187–2196. 2. Preparatomtale Orgovyx (relugoliks), seksjon 4.1 og 5.1. www.felleskatalogen.no.

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking. Orgovyx (relugoliks) 120 mg filmdrasjerte tabletter, ATC-nr.: L02BX04, Reseptgruppe: C. Reseptbelagt. Indikasjon: Behandling av voksne pasienter med fremskreden hormonsensitiv prostatakreft. Dosering og administrasjonsmåte: Behandling med Orgovyx skal startes og overvåkes av spesialleger med erfaring innen medisinsk behandling av prostatakreft. Behandling med Orgovyx skal innledes med en startdose på 360 mg (tre tabletter) på den første dagen, etterfulgt av en dose på 120 mg (én tablett) som tas én gang daglig på omtrent samme tid hver dag. Orgovyx kan tas med eller uten mat. Tablettene bør tas med litt væske etter behov, og skal svelges hele. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Advarsler og forsiktighetsregler: Androgen deprivasjonsterapi kan forlenge QT-intervallet. Hos pasienter med en historie med eller risikofaktorer for QT-forlengelse samt hos pasienter som samtidig får legemidler som kan forlenge QT-intervallet, må man nøye evaluere samtidig bruk av Orgovyx med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, eller legemidler som kan indusere torsades de pointes, slik som klasse IA (f.eks. kinidin, disopyramid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid) antiarytmika, metadon, moksifloksacin, antipsykotika osv. Hjerte- og karsykdom slik som myokardinfarkt og slag har blitt rapportert for pasienter som fikk androgen deprivasjonsterapi. Derfor bør alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom tas med i beregningen. Redusert bentetthet kan forekomme. Redusert bentetthet, hos pasienter med ytterligere risikofaktorer, kan føre til osteoporose og økt risiko for benfraktur. Overvåkning av leverfunksjon hos pasienter med kjent eller mistenkt leversykdom er tilrådelig under behandling, da det er observert lette forbigående økninger i ALAT og ASAT. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Eksponeringen for relugoliks hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan være økt med opptil 2 ganger. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved administrasjon av en 120 mg dose med relugoliks én gang daglig. Effekten av Orgovyx skal overvåkes via kliniske parametere og nivåer av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum. Interaksjoner: P-gp-hemmere: Samtidig administrasjon av Orgovyx og orale P-gp-hemmere anbefales ikke. Legemidler som er orale P-gp-hemmere inkluderer visse legemidler mot infeksjon (f.eks. azitromycin, erytromycin, klaritromycin, gentamicin, tetracyklin), antimykotika (ketokonazol, itrakonazol), antihypertensiva (f.eks. karvedilol, verapamil), antiarytmika (f.eks. amiodaron, dronedaron, propafenon, kinidin), antianginale legemidler (f.eks. ranolazin), cyklosporin, humant immunsviktvirus (hiv)- eller hepatitt C-virus (HCV)-proteasehemmere (f.eks. ritonavir, telaprevir). Hvis samtidig administrasjon med orale P-gp-hemmere én eller to ganger daglig er nødvendig, skal Orgovyx tas først og den orale P-gp-hemmeren tas 6 timer senere, og pasientene skal overvåkes hyppigere for bivirkninger. Alternativt kan behandling med Orgovyx avbrytes i opptil 2 uker for en kort behandlingsperiode med en P-gp-hemmer. Hvis behandling med Orgovyx avbrytes i mer enn 7 dager, skal administrasjon av Orgovyx gjenopptas med en startdose på 360 mg på den første dagen etterfulgt av 120 mg én gang daglig. Kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer: Samtidig administrasjon av Orgovyx med kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer anbefales ikke. Legemidler som er kombinerte P-gp- og sterke CYP3A4-induktorer inkluderer den androgene reseptorinduktoren apalutamid, visse antikonvulsiva (f.eks. karbamazepin, fenytoin, fenobarbital), legemidler mot infeksjon (f.eks. rifampicin, rifabutin), johannesurt (Hypericum perforatum), hiv- eller HCV-proteaseinduktorer (f.eks. ritonavir) og ikke-nukleoside reverstranskriptaseinduktorer (f.eks. efavirenz). Hvis samtidig administrasjon er nødvendig, skal Orgovyx-dosen økes. Etter seponering av den kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktoren skal den anbefalte dosen Orgovyx gjenopptas én gang daglig. Fertilitet, graviditet og amming: Legemidlet er ikke indisert for kvinner i fertil alder. Det skal ikke brukes hos kvinner som er eller kan være gravide eller som ammer. Bivirkninger: Noen mindre vanlige bivirkninger kan være alvorlige, og lege kontaktes umiddelbart dersom symptomer på urtikaria eller angioødem utvikles (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer). De vanligste bivirkningene under behandling med relugoliks er fysiologiske effekter av testosteronsuppresjon, inkludert hetetokter (54 %), muskel- og skjelettsmerter (30 %) og fatigue (26 %). Andre svært vanlige bivirkninger inkluderer diaré og forstoppelse (12 % hver). Svært vanlige: Karsykdommer: hetetokter. Gastrointestinale sykdommer: diaré, forstoppelse. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: muskel- og skjelettsmerter. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: fatigue. Vanlige: Sykdommer i blod og lymfatiske organer: anemi. Endokrine sykdommer: gynekomasti. Psykiatriske lidelser: insomni, depresjon. Nevrologiske sykdommer: svimmelhet, hodepine. Gastrointestinale sykdommer: kvalme. Hud- og underhudssykdommer: hyperhidrose, utslett. Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: redusert libido. Undersøkelser: vektøkning, økt glukosed, økt triglyserid, økt blodkolesterol. Mindre vanlige: Hjertesykdommer: myokardinfarkt. Hud- og underhudssykdommer: urtikaria, angioødem. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: osteoporose/ osteopeni. Undersøkelser: økt aspartataminotransferase, økt alaninaminotransferase. Ikke kjent frekvens: Hjertesykdommer: forlenget QT-tid. Pakningsstørrelser og pris: Orgovyx Filmdrasjert tablett, 120 mg: 30 stk. flaske: 1674,6 kr. Blå resept: Ja. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 10/2024. Innehaver av markedsføringstillatelse: Accord Healthcare S.L.U., World Trade Center, Moll de Barcelona, s/n, Edifici Est 6ª planta, 08039 Barcelona, Spania. Tel: +34 93 301 00 64. Les preparatomtale (SPC) for ytterligere informasjon, se www.felleskatalogen.no NO-Onc-Org-01440

HOVEDREDAKSJONEN

Eva Hofsli

Spesialist i onkologi

Førsteamanuensis NTNU

St. Olavs hospital eva.hofsli@ntnu.no

Hanne Tøndel

Spesialist i onkologi, PhD

St. Olavs hospital hanne.tondel@stolav.no

Christina Power Sjo

Spesialist i onkologi Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet chpsjo@ous-hf.no

MEDVIRKENDE REDAKTØRER

Jarle Jakobsen

Lege i spesialisering Tromsø universitetssykehus jarle.jakobsen@unn.no

Meetali Kakad

Lege i spesialisering, PhD Akershus universitetssykehus meetali.kakad@ahus.no

Emil Graff Ramsli

Lege i spesialisering Haukeland universitetssjukehus emil.graff.ramsli@helse-bergen.no

STYRET I NORSK ONKOLOGISK FORENING

Daniel Heinrich, leder

Hanne Astrid Eide, nestleder

Kristin Loge Aanestad, sekretær

Dalia Dietzel, økonomiansvarlig/kasserer

Marie Søfteland Sandvei, nettredaktør Andreas Ullern, nettredaktør

SPESIALITETSKOMITÉEN I ONKOLOGI

Mirjam Alsaker, St. Olavs hospital

Cecilie Nordstrand, Ålesund sykehus

Olav Engebråten, Oslo Universitetssykehus

Silje Songe-Møller, Sykehuset i Østfold, Kalnes

Hanna Josefine Abrahamsson, Akershus universitetssykehus (LIS)

Kjersti Ødegaard, Stavanger Universitetssykehus (varamedlem)

Alina Carmen Porojnicu, Drammen sykehus (varamedlem)

Jarle Jakobsen, Tromsø Universitetssykehus (LIS-varamedlem)

ÆRESMEDLEMMER

Prof. Herman Høst

Prof. Sophie Dorothea Fosså

Prof. Olav Dahl

Prof. Olbjørn Klepp

Prof. Stein Olav Kvaløy

Prof. Erik Wist

Prof. Øyvind Bruland

Prof. Steinar Aamdal

Prof. Terje Risberg

Prof. Stein Sundstrøm

Dr. Kirsten Sundby Hall

Dr. Harald Holte

Prof. Marit Slaaen

Prof. Olav Mella

Prof. Hans Petter Eikesdal (†2023)

Prof. Bjørn Naume

Norsk onkologisk forening ble stiftet i 1986

Antall medlemmer: 743 ordinære medlemmer og 42 assosierte medlemmer

Innlegg bes sendt elektronisk i word-format til hanne.tondel@stolav.no

Forskning

Overlegepermisjon høsten 2024: Besøk ved Harvard T.H Chan School of Public Health – i Prof. Lorelei Mucci’s forskningsgruppe

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:

Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt: Pasienter skal monitoreres for tegn og symptomer på ILD/pneumonitt og umiddelbart utredes ved mistanke om dette.

Nedsatt nyrefynksjon: En høyere insidens av ILD/pneumonitt grad 1 og 2 (som medførte økt forekomst av seponering), og en høyere insidens av alvorlige bivirkninger, er sett ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal monitoreres nøye for bivirkninger, inkl. ILD/pneumonitt.

Bivirkninger:

Nøytropeni: Komplett blodtelling skal foretas før oppstart av behandling og før hver dose, og som klinisk indisert.

Reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF): Standard hjertefunksjonsundersøkelse (EKG eller MUGA skanning) skal foretas for å vurdere LVEF før oppstart av behandling og regelmessig under behandling som klinisk indisert.

Graviditet: Kan forårsake fosterskade.

De vanligste bivirkningene var kvalme, fatigue og oppkast. Behandling av bivirkninger kan kreve midlertidig avbrudd, dosereduksjon eller seponering av behandling.

Dosering:

Anbefalt dose brystkreft: 5,4 mg/kg. Gis som iv. infusjon (ikke som støtdose eller bolus) 1 gang hver 3. uke (21-dagerssyklus) frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Før hver dose bør pasientene premedisineres med et kombinasjonsregime av 2 eller 3 legemidler for å forebygge kvalme og oppkast (f.eks. deksametason med enten en 5-HT3-reseptorantagonist og/eller en NK1-reseptorantagonist, samt andre legemidler som indisert) til forebygging av kjemoterapiindusert kvalme og oppkast.

Se preparatomtalen (SPC) for utfyllende informasjon om ENHERTU før oppstart av behandling. Det er utarbeidet risikohåndteringsmateriell og pasientinformasjon for ENHERTU.

Dette finner du på www.felleskatalogen.no eller ved å kontakte oss.

Reseptgruppe: C.

Pakninger, priser og refusjon: Maksimal utsalgspris fra apotek: 100mg: 1 stk. (hetteglass) 22341,00 NOK. Besluttet innført iht indikasjoner for brystkreft.4 Se felleskatalogen ENHERTU, Daiichi Sankyo.

ENHERTU inngår i Helseforetakenes anbefaling for brystkreft for indikasjonene innført av beslutningsforum.5 ENHERTU markedsføres i Norge av Daiichi Sankyo Nordics Aps og AstraZeneca AS.

* BICR: Blinded Independent Central Review **mPFS = median progresjonsfri overlevelse. mOS = median totaloverlevelse. †Brukt kjemoterapi var kapecitabin, eribulin, gemcitabin, paklitaksel eller nab-paklitaksel i henhold til legens valg.

1. Cortes J et al., Enhertu longterm OS, Nature Medicine June 2024 2. ENHERTU® (trastuzumabderukstekan) preparatomtale EMA/SLV pkt. 4.1. 3. Modi S, Jacot W, Yamashita T, et al. Trastuzumab deruxtecan in previously treated HER2-low advanced breast cancer. N Engl J Med. 2022;387(1):9-20. 4. https://nyemetoder.no/metoder/trastuzumabderukstekan-enhertu 5. ttps://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi

Primærendepunkt i DESTINY-Breast03 er PFS iht BICR*1 hos pasienter med

HER2+ metastatisk brystkreft i 2L+

måneder mPFS1** 29.0

ENHERTU 29.0 mnd (N=261, KI 23.7-40.0). vs T-DM1 7.2 mnd (N=263, KI 6.8-8.3). HR 0.30 (95 % 0.24-0.38).

INDIKASJON:

52.6

måneder mOS1**

ENHERTU 52.6 (95 % KI 48.7–NE). vs T-DM1 42.7 (35.4–NE). Risikoreduksjon for død 27 % (HR, 0.73; 95 % CI, 0.56–0.94).1

ENHERTU som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-positiv brystkreft som har fått ett eller flere tidligere anti-HER2-baserte regimer.2

Primærendepunkt

i DESTINY-Breast04 er PFS iht BICR*3 hos pasienter med

HR+/HER2-Lav metastatisk brystkreft

ENHERTU reduserte risikoen forsykdomsprogresjon eller død vs. kjemoterapi† med 49 % (N=494, HR 0,51; 95 % KI 0,40–0,64; P<0,001)2,3 49% 10.1

mPFS var 10,1 måneder (N=331, 95 % KI 9,5–11,5) med ENHERTU vs. 5,4 måneder (N=163, 95 % KI 4,4–7,1) med kjemoterapii†,2,3 måneder mPFS3** risikoreduksjon

INDIKASJON:

ENHERTU som monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-lav brystkreft som har fått tidligere kjemoterapi ved metastaserende sykdom eller fått sykdomstilbakefall under eller innen 6 måneder etter fullført adjuvant kjemoterapi.2

HER2-LAV mBC

Kjære leser!

I lederen til forrige utgave av OnkoNytt kunne man lese at bladet var i en eksistensiell krise. Flertallet av medlemmene i redaksjonen hadde meldt at de bidro til sitt siste nummer. Det var på det tidspunkt usikkert om en ny redaksjon ville settes sammen, og om det i det hele tatt ville utgis flere OnkoNytt. Bladet du holder i hånden i dag er bevis på at forrige nummers annonse og bud om hjelp har vært vellykket!

Med René van Helvoirt som sjefsredaktør siden 2017 har OnkoNytt kontinuerlig vært et av Norges ledende medisinskfaglige medlemsblad. René, samt Kathrine Flørenes Vandraas (hovedredaktør, redaksjonsmedlem siden 2017) og en rekke medredaktører har vært uvurderlige i arbeidet med å gjøre OnkoNytt til kvalitetsbladet det har vært, og som vi håper det vil fortsette å være. Vi ønsker å rette en stor takk til René, Kathrine, og alle andre medredaktører og bidragsytere som har lagt grunnlaget vi nå skal bygge videre på! Vi har raskt fått erfare at jobben med bladet krever mye innsats og gleder oss allerede til å ta med oss lærdommene inn i arbeidet med neste nummer.

Vår nye redaksjon består av tre overleger og tre LIS, med Eva Hofsli som en av tre hovedredaktører og kontinuitetsbærer. Dere kan bli bedre kjent med oss alle på neste side. Med godt spenn i både erfaring,

geografi og faglige interesser anser vi oss vel rustet for å produsere et variert og engasjerende blad til glede for alle NOFs medlemmer. OnkoNytt vil likevel alltid bare bli så bra som bidragene som kommer inn. Vi ber derfor om at dere sender oss tips om store eller små saker som rører seg rundt omkring i foreningen vår. Vi setter pris på alt fra oppdateringer om forskningsprosjekter, via fagpolitisk debatt eller reisebrev fra konferanser, til kuriøse kasuser og hyggelige historier fra hverdagslivet på avdelingene. Alt dette, samt ris og ros, kan sendes til onkonytt@ gmail.com

I dette nummeret kan man blant mye annet interessant stoff lese et intervju med to av grunnleggerne av Common Sense Oncology, en bevegelse som oppfordrer til mer bruk av sunn fornuft i kreftomsorgen. Vi deler også en rekke rapporter fra mottakere av NOFs fagstipend, samt hilsen fra badeklubben ved kreftavdelingen på Haukeland. Prøv dere gjerne også på vårt onkologiinspirerte kryssord og sjekk bidraget fra selveste Tegnehanne!

Vi ønsker god lesning til alle onkologiinteresserte og gleder oss over at OnkoNytt består i en verden som ellers endrer seg raskt rundt oss.

På vegne av redaksjonen Jarle Jakobsen

Christina Power Sjo

Eva Hofsli

Hanne Tøndel

Jarle Jakobsen

Meetali Kakad

Emil Graff Ramsli

Hovedredaksjonen

EVA HOFSLI

Til daglig jobber jeg som overlege ved Kreftklinikken, St. Olavs hospital, med spesialområde GI kreft, og med spesielt fokus på tarmkreft. I tillegg har jeg en bistilling ved NTNU der jeg underviser medisinerstudenter på ulike trinn i studiet, noe jeg synes er veldig givende. Det samme gjelder formidling, og jeg har derfor valgt å fortsette som redaktør i Onkonytt som den eneste av den forrige redaksjonen.

HANNE TØNDEL

Jeg jobber som overlege ved Avdeling for Stråleterapi på Kreftklinikken, St. Olavs hospital. Jeg jobber hovedsakelig med hodehalskreft, CNS og generell stråleterapi. I tillegg er jeg engasjert i supervisjon og veiledning og er med i REGUT sin gruppe i HelseMidt som holder kurs for LIS og overleger fra alle spesialiteter. Jeg har alltid likt å skrive og i gamle minnebøker (for de som husker dem...) skrev jeg ofte at jeg ville bli journalist! Jeg har ingen planer om å skifte yrke, men ser frem til å bruke onkologifaget på en ny og spennende måte for å bidra til at OnkoNytt fortsatt vil bestå.

CHRISTINA POWER SJO

Jeg fikk tidlig høre at det var nærmest uoppnåelig høye karakterkrav ved journalistikkstudiet – så jeg ble lege i stedet.

Til daglig jobber jeg som overlege ved seksjon for hodehalskreft ved OUS, Radiumhospitalet. Jeg har tidligere jobbet ved Universitetssykehuset i Stavanger, og engasjert meg i fagmiljøet som LISrepresentant i Spesialitetskomiteen og medlem av Fagutvalget for LIS i onkologi.

Nå får jeg omsider utfoldet meg redaksjonelt, og jeg ser frem til å bidra til at OnkoNytt forblir en solid og relevant fagressurs.

Medvirkende redaktører

EMIL GRAFF RAMSLI

Jeg jobber som LIS på Kreftklinikken på Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Jeg har jobbet som LIS i onkologi i nesten halvannet år, og har trivdes godt så langt. Siden jeg er såpass fersk i faget er jeg ikke sikker på hvilket fagfelt jeg kommer til å ende opp i ennå.

I september var jeg så heldig å få dratt på ESMO, og det var veldig motiverende. Både med tanke på videre LISløp, men også ved at det løftet blikket mitt for de mange spennende mulighetene som finnes innenfor onkologien. Så da det i forrige nummer ble søkt etter ny redaksjon i OnkoNytt tenkte jeg at det var midt i blinken for meg. Jeg er glad i å lese, og har likt de tidligere utgivelsene av bladet. Det virker derfor spennende å bidra videre, og jeg ser frem til de neste numrene.

MEETALI KAKAD

Jeg har vært LIS på Ahus siden august 23. Jeg kom til onkologi fra samfunnsmedisin og har tidligere jobbet med kunnskapsbasert policy utvikling, prioriteringsspørsmål og bruk av teknologi bl.a. I tillegg har jeg PhD i operasjonsanalyse (anvendt matematikk for å støtte beslutningstaking og planlegging). Jeg trives godt som klinikker og synes det skjer mye spennende i krysningspunktet mellom onkologi og samfunnsmedisin. Kanskje et tema for fremtidige utgaver av Onkonytt? Bør også nevnes at jeg er født, vokst opp og utdannet i England.

JARLE JAKOBSEN

Omgitt av lærere og journalister har det vist seg at det er jeg som lege som er familiens sorte får. Å bli medredaktør i OnkoNytt anser jeg for å være en ypperlig mulighet til å bli tatt inn i varmen igjen! Til daglig jobber jeg ved Universitetssykehuset i NordNorge etter å ha startet min LISløpebane ved Nordlandssykehuset Bodø. Studietiden tilbragte jeg i Tromsø, turnus gjennomførte jeg på Stokmarknes og i Bø i Vesterålen, verneplikt som lege ble utført i Kirkenes, og opprinnelig er jeg fra Harstad. Med andre ord blir jeg altså redaksjonens nordnorske alibi.

For meg er kommunikasjonen med pasientene og psykologien i møtet med alvorlig sykdom høydepunktene i arbeidet som onkolog. I tillegg er det veldig spennende at faget konstant er i rask utvikling. Som medlem av OnkoNytts redaksjon ser jeg frem til å fremheve både det spesielle og det hverdagslige i faget vårt, og med det bidra til at våre lesere kan finne, opprettholde eller gjenoppdage gleden i onkologien!

Forstoppelse skal forebygges og kan behandles1

Rizmoic® (naldemedin) for behandling av opioidindusert forstoppelse (OIC) hos voksne pasienter som tidligere har blitt behandlet med et laksativ

Kan tas med eller uten mat, anbefalt samme tid hver dag.

En 200 µg ﬁlmdrasjert tablett, daglig uten behov for dosejustering av opioiddosen

Rizmoic® kan brukes med eller uten laksantia.

-både for pasienter med kreftrelaterte smerter og ikke kreftrelaterte smerter

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:

Kontraindikasjoner: Pasienter med kjent eller mistenkt gastrointestinal obstruksjon eller perforasjon og pasienter med økt risiko for tilbakevendende obstruksjon, grunnet fare for gastrointestinal perforasjon.

Forsiktighetsregler: Forsiktighet utvises hos pasienter med tilstander som kan medføre redusert integritet i GI-traktus. Pasienter skal rådes til å rapportere eventuelle sterke, vedvarende eller forverrede symptomer på gastrointestinale bivirkninger. Bruk av naldemedin anbefales ikke til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Behandling innledes med forsiktighet hos pasienter > 75 år. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon overvåkes innledningsvis.

Vanlige bivirkninger hos pasienter med kroniske, ikke-kreftrelaterte smerter og opioidindusert forstoppelse: diaré, abdominalsmerter, kvalme, oppkast. Hos pasienter med kreft og opioidindusert forstoppelse: svært vanlige bivirkninger diaré og vanlige bivirkninger abdominalsmerter.

Pakninger og priser: 30 tabl. kr 765,30, 100 tabl. kr 2 326,90. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av opioidindusert forstoppelse hos voksne pasienter når respons på vanlig avførende behandling ikke har vært tilstrekkelig.

Refusjonskoder: ICPC/ICD-75 OIC hos pasienter som kun kan oppnå tilstrekkelig e ekt av opioidreseptorantagonist, vilkår 221 og ICPC/ICD -90 Palliativ behandling i livets sluttfase, vilkår 136, 200. Vilkår:136: Refusjon ytes selv om legemiddelet skal brukes i mindre enn tre måneder. 200: Refusjon ytes kun til pasienter som ikke har tilstrekkelig e ekt av vanlig avførende behandling. 221: Forstoppelse skal være indusert av et opioid som pasienten får dekket etter refusjonskode -71.

Referanse: 1. Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling i Nord-Norge, Medikamentell smertebehandling, Opioider. https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=LcnRJqmD Lest 20.01.2025

Kjære kollegaer!

Etter 20 år i onkologibransjen hender det at man en gang i blant sitter og tenker: «Var det virkelig slik jeg hadde sett for meg arbeidslivet? Var det å bli onkolog det riktige valget?». Jeg behøver ikke å gå lengre tilbake enn forrige ukes internundervisning for å finne svaret mitt. Da snakket vi om en pasient som ble innlagt med pericardtamponade som skyldtes en utbredt metastatisk lungecancer. Han var i akutt livsfare, men det viste seg at sykdommen bar en RETfusjon og få måneder etter behandlingsoppstart hadde han komplett respons. Han har vært tilbake i full jobb siden. Eller pasienten med trippelnegativ brystkreft og en fryktelig lokalavansert situasjon som ikke responderte på noen standard behandling, men som ved TSO500 testing i InPred viser seg å ha en NTRKfusjon. Få uker etter behandlingsoppstart er hennes åpne kreftsår lukket og sykdommen i en god partiell remisjon. Og ikke minst pasienten som jeg først i desember i fjor etter 10 år tok av en behandling han startet med i en klinisk studie 10 år tidligere. I denne studien hadde placeboarmen en median overlevelse på 60 måneder. Han skulle vært død for fem år siden, men har istedenfor de siste 10 årene hver eneste vinter stått på ski med barnebarna i alpinbakken som han er nærmeste nabo til.

Slike historier blir det heldigvis flere og flere av. Sammen med den dype takknemligheten fra alle våre pasienter og pårørende gir disse historiene daglig motivasjon for den mest spennende jobben som finnes innen medisin og helse, det å være onkolog!

Min overbevisning er at alle ville følt det samme, men på lik linje med mange andre spesialiteter sliter onkologien likevel med rekrutteringen av unge kollegaer. Kanskje ikke så rart da det er få slike historier som kunne vekke begeistring for faget som fortelles videre til medisinstudenter og LIS1. Onkologien er ikke særlig present i den fasen av yrkeskarrieren da man må velge hvilken retning man skal spesialisere seg i.

Derfor er min oppfordring til dere i dag: Ta deres egen begeistring, om enn den er begrunnet i slike historier og fascinasjonen for den rasante fremgangen i faget som hos meg, eller har helt andre årsaker, og spre den! Fortell historiene når dere får anledning i møte med de yngste og ferskeste legene! Få flere til å kjenne på lykkefølelsen og fornøydheten når man har bidratt til en bragd for en alvorlig syk pasient, slik at vi også i fremtiden har nok skuldre å fordele jobben på.

Denne utgaven av OnkoNytt som dere holder i hendene nå, er den første laget av vår nye redaksjon. Vi i styret i Norsk Onkologisk Forening er veldig stolte av og takknemlig for å ha funnet engasjerte redaktører som representerer alle landsdeler og består av en god blanding av unge og erfarne kollegaer.

Vi er overbevist om at OnkoNytt på denne måten kommer til å fortsette å være det mest aktuelle, interessante og bredt favnende medisinske medlemsblad som utgis av fagmedisinske foreninger og er sikker på at også du finner noe som fanger din interesse i denne første utgaven i 2025.

I dette nummeret finner du blant annet annonseringen av årets fagstipend hvor vi inviterer alle til å søke og ESMO LIS reisen som vi er stolt av å kunne tilby igjen også i år.

På vegne av samtlige i styret ønsker jeg dere en fortreffelig leseopplevelse og en nydelig vår!

Daniel Heinrich Leder i NOF

The Oncotype DX® test is now available in Norway to help guide chemotherapy treatment decisions for HR+, HER2- early breast cancer patients.1-3,5,7-10

The Oncotype DX® test goes beyond clinicopathological factors, showing both prognostic and predictive benefits.1-10

*Group average This is an example of a node-positive patient

For further information please contact Glenn Gundersen pr_ggundersen@exactsciences.com +47 952 29 513 Find out more at oncotypeiq.com/en-gb

René van Helvoirt

Foreningsliv og aktiviteter er avhengig av ildsjeler, og det gjelder ikke bare idrett. René van Helvoirt fikk utmerkelsen Årets Onkolog allerede i 2014 og dersom det fantes en onkologisk «idrettsgalla» med utdeling av årets ildsjel hadde René stått høyt oppe på listen over kandidater.

Styret i Norsk onkologisk forening vil benytte anledningen til å rette en enormt stor takk til René for sitt mangeårige og svært viktige bidrag som redaktør i OnkoNytt.

Han begynte å engasjere seg i redaksjonen allerede i 2008 og har vært instrumentell i utviklingen av et medlemsblad for Norsk Onkologisk Forening som blir omtalt som det beste blant alle fagmedisinske foreninger i Norge. Fra 2014 og helt til i fjor har han vært hovedredaktør, noe som gir ham 16 år i redaksjonen. I løpet av disse årene har han ikke bare i høyeste grad vært engasjert i de praktiske oppgavene i det å utgi et magasin, men han har i tillegg publisert en rekke artikler om stråleterapi til nytte og glede for Norges onkologer.

I samme periode har OnkoNytt vokst i omfang fra 2540 til over 100 sider per utgave med spennende og interessant innhold. I tillegg har også medlemstallet i foreningen blitt doblet fra under 400 til nå snart 800 medlemmer, og dermed har også eksponeringen av OnkoNytt økt betydelig.

René’s engasjement slutter ikke der, han har vært medlem i styret i NOF, og har ikke minst vært, og er fortsatt, primus motor i OnkoLiS, Norges mest populære arena uansett spesialitet for LIS fra hele landet, både faglig og sosialt. OnkoLiS har de siste årene samlet godt over 100 deltakere (og vi har plass til flere) og er dermed oss bekjent det største møtet utelukkende for LiS i en gitt spesialitet i Norge, noe vi er meget stolte av og nok en gang må takke René for.

Som stråleonkolog i bunn har han spesielt ønsket å bidra til å heve den nasjonale kompetansen innen stråleterapi. Dette ønsket har de siste årene ført til nok et prosjekt, et nordisk fordypningskurs i stråle

terapi (Northdip) med mål om god, uavhengig undervisning og videreutdanning. Og nok en gang er det Rene som er en av de drivende kreftene bak.

Når René nå har gitt seg etter 16 år i OnkoNytt redaksjonen er vi uendelig takknemlige for arbeidet han har lagt ned og svært glade for at han fortsetter å engasjere seg i og for norsk onkologi!

Tusen takk for nå og lykke til videre med alle prosjekter, René!

Med hilsen fra styret i Norsk onkologisk forening

Cabometyx «kabozantinib» filmdrasjerte tabletter

Reseptgruppe C

Indikasjoner: Voksne: Som monoterapi ved behandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) som førstelinjebehandling ved intermediær eller dårlig prognose, og/eller etter tidligere vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF)-rettet behandling. I kombinasjon med nivolumab til førstelinjebehandling av avansert RCC. Som monoterapi ved behandling av hepatocellulært karsinom (HCC) etter tidligere sorafenibbehandling. Som monoterapi ved behandling av lokalt avansert eller metastatisk differensiert tyreoideakarsinom (DTC) hos voksne, som er refraktære eller ikke kvalifisert for behandling med radioaktivt jod og har progrediert under eller etter tidligere systemisk behandling.

Dosering: Monoterapi: 60 mg 1 gang daglig. Bør fortsettes så lenge klinisk nytte sees eller til uakseptabel toksisitet. Kombinasjon med nivolumab: 40 mg 1 gang daglig i kombinasjon med nivolumab i.v. enten 240 mg hver 2. uke eller 480 mg hver 4. uke. Behandling fortsettes inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Se SPC for dosering av nivolumab.

Dosejustering: Midlertidig avbrudd og/eller dosereduksjon kan være påkrevd ved mistenkte bivirkninger, se SPC for mer informasjon.

Spesielle pasientgrupper: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) og/eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: Hepatotoksisitet: Unormale leverfunksjonstester er hyppig sett. Leverfunksjonstester anbefales før behandlingsstart, samt nøye regelmessig overvåkning under behandling. Ved forverrede leverfunksjonstester bør anbefalte doseendringer følges. Sjeldne tilfeller av vanishing bile duct-syndrom er sett. Immunologiske sjekkpunkthemmere ble gitt, enten før eller samtidig med kabozantinib i alle tilfeller. Leverencefalopati: Overvåkning anbefales for tegn/symptomer på leverencefalopati. Perforeringer og fistler: Alvorlige GI-perforeringer og fistler, av og til fatale, er sett. Bør seponeres ved gastrointestinal perforasjon eller fistler som ikke lar seg behandle adekvat. Gastrointestinale sykdommer: Behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller permanent seponering bør vurderes ved vedvarende eller gjentatte signifikante GI-bivirkninger. Tromboemboliske hendelser: Venøs og arteriell tromboembolisme (inkl. fatal) er sett. Brukes med forsiktighet ved risiko for, eller tidligere tromboembolisme. Bør seponeres ved utvikling av akutt myokardinfarkt eller klinisk signifikante tromboemboliske komplikasjoner. Blødning: Alvorlige blødninger (inkl. fatale) er sett. Ved tidligere alvorlige blødninger bør pasienten vurderes nøye før behandlingsstart. Bør ikke gis ved alvorlig blødning eller risiko for dette. Aneurismer og arteriedisseksjoner: Kan fremme dannelsen av aneurismer og/ eller arteriedisseksjoner. Før oppstart bør risikoen vurderes nøye ved risikofaktorer som hypertensjon eller aneurisme i anamnesen. Trombocytopeni: Er sett. Blodplatenivå bør overvåkes under behandling, og dose endres iht. alvorlighetsgrad av trombocytopeni. Komplikasjoner med sårtilheling: Er sett. Behandling bør stoppes minst 28 dager før planlagt kirurgi hvis mulig. Hypertensjon (inkl. hypertensiv krise): Er sett. Blodtrykk bør være velkontrollert før oppstart. Blodtrykket skal overvåkes tidlig og regelmessig, og egnet antihypertensiv behandling gis etter behov. Ved vedvarende hypertensjon til tross for antihypertensiv behandling, bør kabozantinibdosen midlertidig seponeres til blodtrykket er under kontroll. Deretter kan kabozantinib gjenopptas med redusert dose. Bør seponeres ved alvorlig og vedvarende hypertensjon, til tross for antihypertensiv behandling og reduksjon i kabozantinibdosen, samt ved hypertensiv krise. Kjeveosteonekrose (ONJ): Er sett. Munnhuleundersøkelse bør utføres før og med jevne mellomrom under behandling. Behandling bør om mulig stoppes minst 28 dager før planlagt dentalkirurgi/invasiv tannbehandling. Forsiktighet utvises ved bruk av legemidler forbundet med ONJ, f.eks. bisfosfonater. Seponeres ved ONJ. Palmar plantar erytrodysestisyndrom (PPES): Er sett. Ved alvorlig PPES bør det vurderes å avbryte behandlingen. Kan gjenopptas med lavere dose når PPES er gått tilbake til grad 1. Proteinuri: Er sett. Urinprotein bør måles regelmessig under behandling. Bør seponeres ved utvikling av nefrotisk syndrom. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): Er sett. Behandlingen bør seponeres ved PRES. Forlenget QT-intervall: Brukes med forsiktighet ved tidligere QT-forlengelse, ved bruk av antiarytmika eller ved relevant eksisterende hjertesykdom, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser. Regelmessig EKG-overvåkning og elektrolyttmåling bør vurderes. Tyreoideadysfunksjon: Måling av tyreoideafunksjonen anbefales ved baseline, samt nøye overvåkning for tegn/symptomer under hele behanlingen. Behandling iht. vanlig medisinsk praksis. Unormale biokjemiske laboratorietester: Økt forekomst av elektrolyttforstyrrelser er sett og tilfeller av leverencefalopati ved HCC kan tilskrives dette. Hyppigere frekvens og/eller økt alvorlighetsgrad av hypokalsemi, inkl. grad 3 og 4, er sett hos pasienter med tyreoideakarsinom sammenlignet med pasienter med andre krefttyper. Overvåkning av biokjemiske parametre anbefales. Behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller permanent seponering bør vurderes ved vedvarende eller gjentatte signifikante avvik.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke klinisk tilstand nødvendiggjør behandling. Amming: Skal opphøre under og i minst 4 måneder etter endt behandling. Fertilitet: Kan reduseres. Bivirkninger: Monoterapi: Svært vanlig: Blødning (inkl. epistakse), hypoalbuminemi, perifert ødem, smerter i ekstremitet. Vanlig: Artralgi, gastrointestinal perforasjon, gastroøsofageal, reflukssykdom, hepatisk encefalopati, hyperglykemi, hypokalsemi, lymfopeni, nøytropeni, pankreatitt, proteinuri, venetrombose, økt ALP, økt kreatinin. Kombinasjon med nivolumab: Svært vanlig: Artralgi, hyperglykemi, hypertyreoidisme, hypokalsemi, leukopeni, lymfopeni, muskelskjelettsmerter, nøytropeni, proteinuri, ødem, økt ALP, økt kreatinin, øvre luftveisinfeksjon. Vanlig: Akutt nyreskade, artritt, atrieflimmer, binyreinsuffisiens, eosinofili, epistakse, gastritt, hepatitt, nyresvikt, overfølsomhet (inkl. anafylaktisk reaksjon), pleuraeffusjon, pneumonitt, takykardi, trombose. Felles for monoterapi og kombinasjon med nivolumab: Svært vanlig: Abdominalsmerter, diaré, dysfoni, dysgeusi, dyspepsi, dyspné, fatigue, forstoppelse, hodepine, hoste, hypertensjon, hypokalemi, hypomagnesemi, hypotyreoidisme, kvalme, oppkast, PPES, stomatitt, trombocytopeni, utslett, økt ALAT, økt ASAT. Vanlig: Lungeembolisme, perifer nevropati, pneumoni. For mer informasjon, se Felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC). Innehaver av markedsføringstillatelse: Ipsen Pharma, 65 quai Georges Gorse, 92100 Boulogne-Billancourt, Frankrike. Tlf.: 00 46 8 451 60 00. E-post: info.se@ipsen.com Basert på SPC godkjent av SLV: 06.10.2023

Pakninger og priser per 20.02.2024: 20 mg: 30 stk. (boks) kr 72522,60. 40 mg: 30 stk. (boks) kr 72522,60. 60 mg: 30 stk. (boks) kr 72522,60. (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag).

Refusjon: H-resept: Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreft og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe. Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Dato: 12.03.2024.

Indikasjoner

DON’T MAKE THEM WAIT

Start with CABOMETYX® + nivolumab 1

60% of aRCC patients don’t reach 2L* 2-3

*Across three real-world studies, only 35-45% of patients received 2L. 2–3

Keep time on their side 4

Voksne: CABOMETYX® er indisert som monoterapi ved avansert nyrecellekarsinom – som førstelinjebehandling av voksne pasienter med intermediær eller dårlig prognose, og/eller etter tidligere vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF)-rettet behandling. I kombinasjon med nivolumab til førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom.

1. Cabometyx SmPC. ATC-nr.: L01X E26/felleskatalogen.no. 2. Shah N, et al. Eur Urol. 2023;49:110–118. 3. Lai G-S, et al. PLoS One. 2023;18(11):e0294039. 4. Bourlon MT, et al. Abstract 362. Presented at ASCO GU 2024.

Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB, Färögatan 33, SE-164 51 Kista, Sweden

MATRIX-RARE – persontilpasset behandling i første linje ved sjeldne kreftformer med dårlig prognose

ÅSA ÖJLERT

Onkolog

Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus

BAKGRUNN

Prediktive biomarkører brukes i valg av behandling ved stadig flere kreftformer(1). Målrettet behandling basert på disse kan bedre pasientens prognose, samtidig som behandling med liten sannsynlighet for effekt kan unngås. IMPRESSNorway er en nasjonal studie der pasienter som ikke har flere behandlingslinjer igjen tilbys molekylær screening av tumor og persontilpasset behandling(2). Etter inklusjon av de første 2400 pasientene i IMPRESSNorway så man at pasienter med sjeldne kreftformer var overrepresenterte, og at de totalt utgjorde cirka halvparten av pasientene. Noen av disse kan være spesielt vanskelige å behandle. Dette er gjerne grunnet en kombinasjon av få tilgjengelige etablerte behandlinger og et aggressivt forløp. I IMPRESSNorway er det gjort funn ved molekylær screening som har gjort at man har kunnet tilby behandling til en undergruppe av de som har sjelden kreft, og noen av disse har hatt god og langvarig effekt av tilbudt behandling (Figur 1). Samtidig har man sett at pasienter med spesielt aggressiv sykdom blir for dårlige for å starte behandling i løpet av tiden screening og andre studieforberedelser tar.

MATRIX er et forskningssenter med deltakende sykehus over hele landet (www.matrix-fkb.no/). Dets overordnete mål er å bedre prognosen for kreftformer som i dag er vanskelige å behandle, både ved å utvikle bedre diagnostikk og ved å tilrettelegge for persontilpasset behandling og deltakelse i studier nær hjemstedet. MATRIXRARE er en ny studie som bygger på erfaringer fra IMPRESSNorway, men med den store forskjellen at pasienter med sjelden kreft med dårlig prognose kan screenes og få tilbud om persontilpasset behandling allerede fra diagnose. Hypotesen er at dette vil gi en bedre prognose, sammenlignet med hvis målrettet behandling startes senere i behandlingsforløpet.

MÅL

MED STUDIEN

Målet med studien er å undersøke om pasienter med sjeldne, aggressive kreftformer får bedre prognose når gentesting av svulsten gjøres tidlig i forløpet, og brukes til å velge behandling. Det primære endepunktet er sykdomskontroll (objektiv respons eller stabil sykdom) 16 uker etter oppstart av behandling, i tillegg til forekomst av grad ≥3 bivirkninger. Hvis medikamentet brukes som del av en

Figur 1: A. Resultater fra screening med TSO500 i IMPRESS-Norway av pasienter med 5 sjeldne kreftformer og andel av disse der man fant genforandringer som gjorde at man kunne tilby persontilpasset behandling i studien. B. Behandlingsvarighet og beste oppnådde respons for pasienter med cholangiokarsinom som har blitt inkluderte i en behandlingskohort i IMPRESS-Norway.

Figur 2: Pasientflyt i MATRIX-RARE. I de fleste tilfeller vil pasienten først signere et screeningsamtykke, hvorpå det gjøres sekvensering av tumor med TSO500. Funnene diskuteres ved et molekylært MDT-møte og pasienten kan basert på dette eventuelt tilbys behandling med studiemedikament. Ved kjent mutasjon så kan behandling startes allerede før gjennomføring av sekvensering.

ikke allerede godkjent behandlingskombinasjon så registreres mulige bivirkninger uavhengig av alvorlighetsgrad. Sekundære endepunkter inkluderer livskvalitet, progresjonsfri overlevelse, totaloverlevelse og behandlingsvarighet. For utvalgte kohorter vil det også gjøres ytterligere undersøkelser av tumor for å se etter mulige prediktive biomarkører for

behandlingsrespons og mekanismer for resistens.

STUDIEDESIGN

MATRIXRARE er en prospektiv, ikkerandomisert multisenterstudie med 15 deltakende norske sykehus lokaliserte i alle helseregioner. Studien har en screeningdel og en behandlingsdel. Ved screening så gjøres sekvensering av svulsten med

et genpanel, TruSight Oncology 500 (Illumina Inc., San Diego, U.S.), som dekker over 500 gener. Medikamentene som tilbys i studien er allerede godkjente ved andre kreftformer basert på en kjent biomarkør. Hvis denne biomarkøren påvises hos pasienten, kan pasienten få tilbud om inklusjon i behandlingsdelen av studien (Figur 2). Hver kombinasjon av et medikament, eller en kombinasjon

av medikamenter, og en tumortype vil utgjøre en behandlingskohort i studien (Figur 3). En kohort består av 8 pasienter. Hvis minst en av disse har sykdomskontroll 16 uker etter oppstart behandling så kan kohorten utvides med ytterligere 16 pasienter. Hvis totalt minst 5 av disse har nytte av behandlingen (objektiv respons eller stabil sykdom) så kan det bli aktuelt å utvide kohorten for å bekrefte funnene.

De viktigste inklusjonskriteriene er ECOG 02; evaluerbar sykdom etter RECIST v1.1, iRECIST eller RANO 2.0; sjelden kreft, definert som en insidens på <6 nye tilfeller/ 100 000/ år(3); avansert kreftsykdom; fravær av etablerte, gode behandlingsalternativer.

Hvis det finnes godkjent behandling for den aktuelle krefttypen, og denne behandlingen har en EMSO magnitude of clinical benefit scale(4) poeng ≥4, så må pasienten tilbys denne behandlingen før behandling kan gis i studien. For å kunne inkluderes må pasienten i tillegg ha akseptabel organfunksjon, og det er en del begrensninger i forhold til tillatt komorbiditet. Noen av medikamentene som tilbys i studien kan også ha tilleggskriterier

som må oppfylles før inklusjon i en kohort der det medikamentet brukes.

Studien har avtale med legemiddelfirma slik at medikamentene gis uten kostnad fra firma. For å behandle så mange pasienter som mulig behøves flere ulike medikamenter, og det er etablert et godt samarbeid med industri.

MATRIXRARE er spesielt designet for at det skal være mulig å optimalisere behandlingen, og forhåpentligvis bedre prognosen, for pasienter med aggressiv kreftsykdom. Sekvensering av tumor vil utføres på alle pasienter som inkluderes i studien. I de tilfeller hvor pasienten har en kjent biomarkør i svulsten, kan pasienten inkluderes i screeningdelen og behandlingsdelen av studien samtidig, og målrettet behandling kan starte uten forsinkelser (Figur 2). Man vil da bruke gensekvensering til å bekrefte kjente forandringer i svulsten og til å lage en anbefaling for videre behandling hvis pasienten skulle progrediere. Et eksempel på når dette kan bli aktuelt er ved kjent BRAFmutasjon hos pasienter med anaplastisk thyreoidakarsinom. Det

vil også være mulig å bruke persontilpasset behandling via MATRIXRARE som et supplement til annen behandling, når forventet effekt av denne behandlingen er begrenset. Dette kan for eksempel bli aktuelt i behandlingen av glioblastom, som er en sjelden kreftsykdom med dårlig prognose til tross for optimal standard behandling, som da oftest inkluderer en kombinasjon av kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. I slike tilfeller vil andel pasienter med sykdomskontroll etter 16 ukers behandling sammenlignes med tilgjengelige data på forventet andel med sykdomskontroll ved standard behandling, og en økning på ~30% vil trenges for at kohorten skal utvides.

STUDIEPROSEDYRER

Pasienten signerer et informert samtykke både ved inklusjon i screeningdelen av studien og ved inklusjon i en behandlingskohort. Ved behov tas en ny biopsi for sekvensering, men arkivert materiale kan også brukes hvis dette finnes tilgjengelig. Pasienter som bare inkluderes i screeningdelen av studien bes om å fylle ut et livskvalitetsskjema ved inklusjon og 16

Figur 3: Organisering av behandlingsdelen av studien. Hver behandlingskohort består av pasienter med en type kreft og et eller en kombinasjon av medikamenter.

uker etter inklusjon. Pasienter som inkluderes i en behandlingskohort vil gjennomgå ytterligere undersøkelser som blodprøvetaking, klinisk undersøkelse, EKG og gjentatt registrering av livskvalitet. Radiologiske undersøkelser for vurdering av tumorrespons utføres annenhver måned første halvåret, og videre hver tredje måned. Det er ønskelig at det tas en ny biopsi ved oppstart behandling, etter 16 ukers behandling og når behandlingen avsluttes, men dette er frivillig. Det kan også være behov for ekstra undersøkelser beroende på hvilken behandling pasienten får, som for eksempel hjertefunksjonsundersøkelser eller urinprøve. Informasjon om totaloverlevelse vil innhentes for alle inkluderte pasienter via Kreftregisteret.

OPPSUMMERING

MATRIXRARE er en studie for pasienter med sjelden kreft med dårlig prognose. Målet er å utføre sekvensering av svulsten tidlig i sykdomsforløpet for å kunne tilby persontilpasset behandling, og forhåpentligvis bedre prognosen.

MATRIXRARE fikk CTIS godkjenning februar 2025 (EU CT 20245137794202) og vil nå åpne for inklusjon. Studien er finansiert med midler fra Helse SørØst, Kreftforeningen og MATRIX, i tillegg til samarbeid med industri. Ytterligere informasjon om studien er tilgjengelig på www.matrixrare.no

www.matrixrare.no

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

NOF / OnkoNytt Fagstipend 2025

NOF inviterer til sine medlemmer til å søke fagstipend 2025

Norsk Onkologisk Forening utlyser inntil 15 fagstipend for medlemmer som kan brukes til faglige formål som konferanser, kurs, hospitering o.l.

Mottakere vil få refundert inntil 20.000 kr av dokumenterte utgifter innenfor kalenderåret 2025 til kursavgift, reise og opphold. Kost dekkes ikke.

Tildeling av stipend forutsetter innlegg i Onkonytt etter nærmere avtale med redaksjonen ved Hanne Tøndel (hanne.tondel@stolav.no).

Frist er 24.05.2024.

Søknad sendes til styremedlem Dalia Dietzel (jada@sthf.no).

Søknaden skal inneholde navn, stilling, arbeidssted og opplysninger om formålet. Beslutning om tildeling fattes av styret.

Søkere som ikke har mottatt fagstipend de siste 2 årene prioriteres, deretter ved loddtrekning. Stipendet utbetales innen 3 måneder etter innsendt reise- / kursregning med kvitteringer

YESCARTA® (axicabtagene ciloleucel) is the only treatment to demonstrate a significant OS benefit vs SoC in 2L DLBCL R/R ≤12 months1,b

SURVIVAL. DELIVERED.

19 – OF PATIENTS ARE ALIVE AT 4 YEARS vs 46% FOR SOC 1,b

DAYS MEDIAN TIME FROM APHERESIS TO PRODUCT RELEASE IN RWD 4

Indikasjon

Dosering

Kontraindikasjoner

Utvalgt sikkerhetsinformasjon

ZUMA-7 was a phase 3, randomised, open-label, multicentre, pivotal trial in 359 adult patients with R/R LBCL. Patients were randomised 1:1 to YESCARTA (N=180) and salvage chemotherapy +/- HDT+ASCT (N = 179), a current SoC (defined as 2 to 3 cycles of standard chemoimmunotherapy [R-ICE, R-DHAP or R-DHAX, R-ESHAP, or R-GDP] followed by high-dose therapy [HDT] and ASCT in those with disease response). The primary endpoint was EFS.2

a. Primary endpoint: HR: 0.398 (95% CI, 0.308–0.514); p<0.0001 at a median follow-up of 24.0 months. YESCARTA® mEFS 8.3 months (95% CI, 4.5–15.8) vs SoC mEFS 2.0 months (95% CI, 1.6–2.8).2 b. Secondary endpoint: HR: 0.726 (95% CI, 0.540–0.977); p = 0.03. Est. OS at 4 yrs 54.6% (95% CI, 47.0–61.6) with YESCARTA® vs. 46.0% (95% CI, 38.4–53.2) with SoC with a median follow-up of 47.2 months (range, 39.8–60.0).1 c. Definition of manufacturing success rate: Percent of batches dispositioned in the time period useable product (i.e., dispositioned as “released”, “released for clinical review”, and “physician’s release”).

References: 1. Westin J.R. et al., N Engl J Med 2023;389:148–57. 2. Locke F.L. et al, N Engl J Med 2022;386:640–54. 3. Kite Manufacturing process. Kite Analytics Platform, manufacturing data collected Q4 2017 through Q3 2022. 4. Kite Manufacturing process: Kite Analytics Platform, manufacturing data collected July 2021 through September 2022.

Behandling av voksne pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL) som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med residivert eller refraktær (r/r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B cellelymfom (PMBCL), etter to eller flere linjer med systemisk behandling.

Behandling skal administreres ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer og opplæring innen administrasjon av Yescarta. Før infusjon må ≥1 dose tocilizumab til bruk i tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og akuttutstyr være tilgjengelig.

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller overfor gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi må vurderes.

Grunner til å utsette behandlingen: er pågående alvorlige bivirkninger. Pasientene må overvåkes daglig de første 7 dagene etter infusjon for tegn/symptomer på CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet, og leger skal vurdere sykehusinnleggelse ved første tegn/symptom på CRS og/eller nevrologiske hendelser. Etter de 7 første dagene overvåkes pasientene etter legens skjønn.

Utvalgte bivirkninger Svært Vanlige Hematologiske Uspesifiserte patogeninfeksjoner, virusinfeksjon, bakterieinfeksjon, febril nøytropeni, nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, reduserte immunglobuliner

CRS Cytokine Release Syndrom Neurologiske Delirium, encefalopati

▼

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking.

YESCARTA® (aksikabtagenciloleucel (CAR-positive levedyktige T-celler)) 0,4 – 2 × 108 celler, infusionsvæske, dispersjon. ATCkode: L01XL03. Indikasjoner: Behandling av voksne pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL) som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med residivert eller refraktær (r/r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B cellelymfom (PMBCL), etter to eller flere linjer med systemisk behandling. Behandling av voksne pasienter med r/r follikulært lymfom (FL), etter tre eller flere linjer med systemisk behandling. Dosering og administrasjonsmåte: Behandling skal administreres ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer kvalifisert for administrasjon av YESCARTA. Før infusjon må ≥1 dose tocilizumab til bruk i tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og akuttutstyr være tilgjengelig. Behandlingssenteret skal ha tilgang til 1 ytterligere dose av tocilizumab ≤8 timer etter hver foregående dose. 1 enkeltdose inneholder en infusjonsvæske, dispersjon av CAR-positive levedyktige T-celler i 1 infusjonspose. Måldosen er 2 × 106 CAR-positive levedyktige T-celler/kg kroppsvekt (maks. 2 × 108 celler for pasienter som veier ≥100 kg). Til autolog bruk. Gis ved i.v. infusjon, se SPC. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller overfor gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi må vurderes. Advarsler og forsiktighetsregler: Grunner til å utsette behandlingen: Pågående alvorlige bivirkninger (spesielt lungereaksjoner, hjertereaksjoner eller hypotensjon) inkl. fra tidligere kjemoterapi, aktiv ukontrollert infeksjon, aktiv transplantat-mot-vert-sykdom (GvHD). Alvorlig CRS og/ eller nevrologiske hendelser, inkl. livstruende og dødelige reaksjoner, er svært vanlig. Pasientene må overvåkes daglig de første 7 dagene etter infusjon for tegn/symptomer på CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet, og leger kan vurdere sykehusinnleggelse ved første tegn eller symptom på CRS og/eller nevrologiske hendelser. Etter de 7 første dagene overvåkes pasientene etter legens skjønn. Pasientene skal instrueres til å oppholde seg i nærheten av et kvalifisert behandlingssted i minst 4 uker etter infusjon og å søke umiddelbar legehjelp ved tegn eller symptomer på CRS eller nevrologiske bivirkninger. For gradering og behandlingsveiledning, se SPC. Pasientene må overvåkes for symptomer på infeksjon før, under og etter infusjon og behandles hensiktsmessig. Interaksjoner: Levende virusvaksiner anbefales ikke ≤6 uker før oppstart med lymfodepleterende kjemoterapi, under behandlingen og frem til restituering av immunsystemet etter behandling. Graviditet og amming: Ikke anbefalt til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Graviditetsstatus må undersøkes før oppstart av behandling. Gravide eller ammende kvinner må informeres om mulig risiko for fosteret. Bivirkninger: Svært vanlige: Uspesifiserte patogeninfeksjoner, virusinfeksjon, bakterieinfeksjon, febril nøytropeni, nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, CRS, reduserte immunglobuliner, hyponatremi, hypofosfatemi, hyperurikemi, hyperglykemi, nedsatt appetitt, delirium, søvnløshet, encefalopati, tremor, hodepine, svimmelhet, takykardi, arytmi, hypotensjon, hypertensjon, hoste, oppkast, diaré, forstoppelse, magesmerter, kvalme, økte transaminaser, utslett, motorisk dysfunksjon, muskel- og skjelettsmerter, feber, ødem, fatigue, frysninger. Pakninger og priser: 1 stk (Infusjonspose) 402302, 3984723.80 kr. Ingen refusjon. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Kite Pharma EU B.V. Science Park 408, 1098 XH Amsterdam, Nederland. Ytterligere informasjon: Kontakt lokal representant: Gilead Sciences, tlf. +46

For

informasjon, se preparatomtale. Basert på preparatomtale 07/2024.

Kan vi lære noe av NORWAIT studien?

Mediedebatten om NORWAIT studien har hittil satt søkelys på formelle feil ved gjennomføringen. Det trengs en dypere analyse av prognostiske faktorer som sannsynligvis kan forklare resultatene når det gjelder fjernspredningen ved lokalavansert endetarmskreft.

OLAV DAHL

Pensjonert onkolog og professor Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen.

Norwait studien [1] er omtalt som «Norges største medisinske forskningsskandale» [2]. I lys av Sudbø og Matheson/ Bezwoda sakene hvor det ble presentert falske data, er dette historieløst [3,4].

Forskningsprotokollen skal gi bakgrunn for studien og beskrive prosedyrer og oppfølging. Det har skjedd formelle brudd ved gjennomføringen av Norwait studien [5], men jeg kjenner ikke detaljer om disse. Som pensjonist har jeg ikke deltatt i diskusjoner i Styringsgruppen om gjennomføringen av studien. Mitt hovedfokus her er hva vi faglig kan lære av Norwait studien.

VARSLERROLLEN I

DENNE STUDIEN.

Første varsel om økt gjenvekst ble fremmet for Styringsgruppen (fra Haukeland universitetssjukehus) i oktober 2020, basert på funn i en studentoppgave. I stedet for melding til relevante institusjoner, førte det til en intern dragkamp i styringsgruppen [5]. Hans Wasmuth som var en av initiativtakerne til studien og medlem av Styringsgruppen, meldte i 2021 om svikt på flere nivå til Helsetilsynet, Regionalt redelighetsutvalg i Helse

Vest RHF og de åtte lokale forskningsansvarlige [5]. Senere fulgte mange ensidige medieoppslag med krav om politigranskning av kolleger fra Hans Wasmuth og Arne Færden. Deres dobbeltrolle som samtidig ansvarlige for studien og formelle varslere, burde gjort dem inhabile som sakkyndige for å vurdere deltagende institusjoner. Det er en juridisk feil at myndighetene har brukt disse fremfor uhildede personer.

HVORFOR BLE RESULTATENE I STUDIEN IKKE SOM FORVENTET?

Protokollen nevnte ikke følgende viktige faktorer:

Erfaring med Wait and see (W&S) etter påvist komplett tilbakegang av tumor var vesentlig basert på pasienter i tidlige stadier av endetarmskreft med forventet gjenvekst hos 21,3% (034%) [6]. Andre studier [7,8] rapporterte dårligere resultater ved lokalavansert endetarmskreft og at disse var uegnet for W&S. Etter Norske retningslinjer skal preoperativ stråling bare benyttes ved de lokalavanserte formene av endetarmskreft.

Tidligere studier inkluderte oftest bare lave svulster, under 5 cm fra analåpningen. Høyere svulster kan opereres med sfinkterbevarende

kirurgi og dermed både sikres tumorkontroll og bevart tømningsfunksjon. Å unngå kolostomi er jo hovedhensikten med W&S.

Det var ingen begrensning på tumors størrelse i cm, eller klassifikasjon av T kategori (T3cd og T4 har vesentlig økt risiko for fjernmetastaser) [9,10]. Ved preoperativ magnetresonans (MR) diagnostikk er det dokumentert at ekstramural veneinfiltrasjon, EMVI, og isolerte tumorsatelitter i nærheten av tumor (N1c), gir økt risiko for lokalt residiv og ikke minst risiko for fjernspredning ved kolorektalkreft [11,12]

Endelig sluttrapport [13] omtaler kun de 55 pasientene som ble inkludert utenom Haukeland universitetsjukehus. De hadde god kreftspesifikk overlevelse, 96%, høyere enn nasjonale data for operabel endetarmskreft (88,4%) [14] og lavere sannsynlighet for fjernmetastaser (17,4 %). Har man faktisk valgt pasienter med lavere fjernrisikoprofil til studien? Likevel fikk 53% påvist gjenvekst (forventet ca. 2030%). Hvis gjenvekst i tarmveggen er årsak til fjernspredning skulle antallet med fjernmetastaser også vært mye høyere.

Jeg er undrende til konklusjonen fra Helsetilsynets Tilsynsrapport om at «Forskningsresultater fra Helse Bergen kan ikke inngå i rapporter/publikasjoner fra Norwaitstudien» [15]. De var kjent med studentoppgaven som viste et forhold mellom de risikofaktorene nevnt ovenfor og forekomst av gjenvekst og fjernmetastaser. Dette

er nevnt i Sluttrapporten [13]. Mange kreftformer sprer seg meget tidlig i sykdomsforløpet og gir metastaser til tross for adekvat lokal behandling på grunn av svulstenes molekylære karakteristika [1618]. Det er viktig å undersøke både klinisk presentasjon (TNM kategorier), MR bilder og molekylære egenskaper i svulstene fra de 55 inkluderte pasientene. Pasientenes risikoprofil før inklusjon vil sammen med data for pasientene fra Bergen kunne bidra til ny kunnskap. Mitt hovedpunkt er at vi må bruke studien til å lære – uten den informasjonen vi kan få av studien vil alle pasienter med lav lokalavansert endetarmskreft heretter måtte opereres med fremlagt tarm (kolostomi), selv om de får komplett tumorrespons og slik kunne bevart normal avføringstømning som for mange er av stor klinisk betydning. Jeg vil faktisk be Helsetilsynet åpne opp for en slik faglig gjennomgang.

Av alle opererte pasienter med endetarmskreft får i dag 3,9% lokale tilbakefall, 20% fjernmetastaser [14]. Etter 50 år i feltet mener jeg at antallet fjernmetastaser i Norwait studien er omtrent som forventet, 25 – 35 %, fordi bare lokalavanserte svulster kunne inkluderes etter de norske retningslinjene for stråling.

Vurdering av komplett respons er vanskelig. Det er derfor bra at pasienter med spredning i Norwait studien har fått erstatning på grunn av usikkerhet i vurderingene. Jeg er likevel redd de store oppslag om skandaleforskning og krav om politigranskning

av kolleger kan skremme yngre forskere fra å initiere egne studier.

Den unyanserte omtalen i media har nok dessverre skapt en unødig frykt for pasienter med nyoppdaget endetarmskreft i møte med helsevesenet. Avslutningsvis kan vi se på tall for endetarmskreft ved Haukeland univesitetssjukehus i perioden 201418: Lokale tilbakefall var 2,8% (Norge 3,9%), metastaser etter operasjon 18,5% (Norge 17,9%), relativ overlevelse stadium IIV etter 5 år 77,7 % (Norge 73,7%), relativ overlevelse stadium IIII 91,4% (Norge 90,6) [14]. Min konklusjon er derfor at behandling i Helse Vest generelt er trygg, men feil pasienter fikk sannsynligvis W&S opplegget.

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

Elrexfio er godkjent i Beslutningsforum1

Elrexfio (elranatamab) er indisert som monoterapi til behandling av voksne pasienter med tilbakevendende og refraktær myelomatose, som har mottatt minst tre tidligere behandlinger, inkludert et immunmodulerende legemiddel, en proteasomhemmer og et anti-CD38-antistoff, og har vist sykdomsprogresjon under siste behandling2

Elrexfi o ® (elranatamab)

Indikasjon: Elrexfio er indisert som monoterapi til behandling av voksne pasienter med residiverende og refraktær my-elomatose som har fått minst tre tidligere behandlinger, inkludert et immunmodulerende legemiddel, en proteasomhem-mer og et anti CD38 antistoff, og har vist sykdomsprogresjon under siste behandling. Dosering: De anbefalte dosene er opptrappingsdoser på 12 mg på dag 1 og 32 mg på dag 4, etterfulgt av en full behandlingsdose på 76 mg per uke fra uke 2 til uke 24. Hos pasienter som har fått minst 24 ukers behandling og som har oppnådd respons, bør doseringsintervallet gå over til annenhver uke. Advarsler og forsiktighetsregler: Behandling skal initieres og overvåkes av leger med erfaring innen behandling av myelomatose. Alvorlig eller livstruende cytokinfrigøringssyndrom (CRS), nevrologiske toksisiteter, inkludert immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), infeksjoner, nøytropeni, samt hypogamma-globulinemi kan forekomme under behandling med Elrexfio. Egnet medisinsk utstyr for å håndtere alvorlige reaksjoner, inkludert cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS) skal være tilgjengelig. Se preparatomtalen for informasjon om behandling av CRS, ICANS, hematologiske og ikke-hematologiske bivirkninger. Elrexfio har en merkbar effekt på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Komplett blodstatus skal utføres før oppstart av behandlingen, og enhver mulighet for aktive infeksjoner og/eller graviditet hos kvinner i fertil alder skal utelukkes. Pasienter bør premedisineres som angitt i preparatomtalen. Elrexfio skal administreres via subkutan injeksjon av helsepersonell, som har fått tilstrekkelig opplæring. Interaksjoner: Ingen interaksjonsstudier har blitt utført med Elrexfio.

Pakninger, priser og refusjon: Elrexfio injeksjonsvæske 44 mg/1,1 ml kr 43.855,- (hettegl.), Elrexfio injeksjonsvæske 76 mg/1,9 ml kr 75.758,10 (hettegl.) Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon vennligst se SPC. Beslutningforum beslutning 23.09.24: «Følgende maksimal dosering skal brukes: • Første syklus (28 dager): Step-up-doser første uken, og deretter 76 mg ukentlig. • Andre til fjerde syklus (28 dager): 76 mg ukentlig. • Femte syklus og videre: 76 mg hver 28. dag.»

Referanser:

1 https://www.nyemetoder.no/metoder/elranatamab-elrexfio, lest 23.09.2024

2 Elrexfio SPC, kap 4.1

Tarmkreft blant unge – Norge på verdenstoppen Ung Tarmkreft-senter ved Akershus universitetssykehus (Ahus)

Forekomsten av tarmkreft hos personer under 50 år har økt dramatisk de siste 30 årene. Norge ligger nå på tredjeplass i verden, forbigått kun av Australia og USA 1 (Figur 1). Til tross for at Danmark har verdens høyeste forekomst av tarmkreft uavhengig av alder, ligger Norge langt foran både Danmark og Sverige når det gjelder tilfeller blant unge. Økningen skyldes ikke arvelig kreft, men sporadiske tilfeller. Årsakene er fortsatt uklare, men forskning peker på mulige sammenhenger med kosthold2, livsstil3, og miljøfaktorer4. Økningen er særlig tydelig for venstresidig tykktarmskreft og endetarmskreft5

ANNE HANSEN REE

Professor

Universitetet i Oslo

Overlege

Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus

SEBASTIAN MELTZER

Postdoktor og LIS

Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus

Ikke bare øker forekomsten blant unge, men kreftsykdommen oppdages ofte i et mer avansert stadium, enten lokalavansert eller metastatisk. Dette gir dårligere prognoser enn hos eldre pasienter, til tross for at yngre generelt har bedre allmenntilstand, færre tilleggssykdommer, og tåler intensiv kreftbehandling bedre6

Ahus, som dekker et opptaksområde på over 600.000 personer (mer enn 10% av landets befolkning), er størst i landet på antall tarmkrefttilfeller totalt (Figur 2). De siste 20 årene har vi sett en økning fra ca. 20 tilfeller av Ung Tarmkreft årlig til nesten 50 i 2023 (Figur 3). Ved Onkologisk avdeling på Ahus møter vi mange unge mennesker i sine beste år, rammet av meget alvorlig kreftsykdom. Situasjonen for pasientene og deres familier er hjerteskjærende og har motivert oss til forskning på denne pasientgruppen. Vår forskningsgruppe, CMOR – Clinical and Molecular Oncology in ColoRectal Cancer, ledet av professor Anne

Hansen Ree, har satt i gang et omfattende arbeid rundt Ung Tarmkreft ved Ahus.

USA ligger noen år foran oss i denne utviklingen. Ved det anerkjente

DanaFarber Cancer Institute (DFCI) i Boston ble det i 2018 etablert et Young-Onset Colorectal Cancer Center, ledet av Dr. Kimmie Ng: https:// physicianresources.dana-farber.org/ participant/kimmie-ng-md-mph

På ESMOkongressen i Barcelona i september 2024 møtte vi Dr. Ng for å diskutere muligheten for samarbeid. Hun var der for å forelese om tarmkreft hos yngre, og skulle etterpå reise rundt til store kreftinstitusjoner i Europa for å bygge det hun håper blir et internasjonalt nettverk som kan forske sammen på dette temaet. Dette møtet har inspirert oss til å arbeide for et nasjonalt Ung Tarmkreftsenter ved Ahus, og etter møtet har vi også etablert konkret samarbeid med DFCI i dette arbeidet.

forekomst av tarmkreft hos yngre i 2022, aldersjustert insidensrate (data fra GLOBOCAN)

Figur 2: Totalt antall operasjoner for tykktarmskreft ved norske sykehus, her brukt som et estimat for behandlingsaktivitet for tarmkreft. Tallene er hentet fra Årsrapport for tykk - og endetarmskreft 2023 (publisert i 2024)

Figur 3: Absolutte tall for pasienter under 50 år med tarmkreft på Akershus Universitetssykehus gjennom de siste 20 årene. Dataene er hentet fra Ahus Kliniske Datavarehus.jpeg

Figur 1: Global

Et Ung Tarmkreftsenter ved Ahus vil kopiere strukturen ved DFCI, med tre søyler – én for behandling (inkludert behandlingsstudier), én for forskning (innen det internasjonale nettverket) og én for folkehelse. Folkehelsesamarbeidet vil fokusere på å spre informasjon til allmennheten og beslutningstakere (om et tema som åpenbart har gått under radaren så langt), å vise åpenhet og få fjernet stigma knyttet til å leve med tarmkreft, og innsats knyttet til mulige miljøpåvirkninger (diett, livsstil og andre ytre faktorer).

I tillegg til samarbeidet med Dr. Ng og DFCI, har vi etablert nasjonale partnerskap med forskningsgrupper med kompletterende ekspertise vi trenger i dette viktige arbeidet. Dette inkluderer fagpersoner i ernæringsfysiologi og farmasøytisk biovitenskap ved Universitetet i Oslo, forskere ved Kreftregisteret med

ekspertise innen epidemiologi og statistikk, og en forskningsgruppe ved Folkehelseinstituttet med ekspertise på miljøgifter og mattrygghet. Internt på Ahus har vi også etablert samarbeid med forskere og klinikere fra flere avdelinger, inkludert patologi, radiologi, gastroenterologi, gastroenterologisk kirurgi og klinisk molekylærbiologi (EpiGen). Flere andre med kompletterende ekspertise har uttrykt stort ønske om å delta og vil komme med etter hvert.

Tre pasienter har engasjert seg som sterke støttespillere. Disse er leder i Brukerutvalget på Ahus og Ung Tarmkreftoverlever (behandlet for mer enn 5 år siden) og to kvinner i starten av 40årene som de senere årene har fått eksperimentell immunterapi for avansert tarmkreft. For tiden går det svært bra med begge, og rett før jul 2024 stilte en av dem opp i et innslag på NRK Dagsrevyen om

den økende forekomsten av tarmkreft hos yngre og opprettelsen av vårt Ung Tarmkreft senter på Ahus (Figur 4) – se også www.nrk.no/norge/ fekk-dodsdom-_-no-er-ho-kreftfrietter-tarmkreft-1.17159863). Vi håper at vårt engasjement kan smitte over på flere sentre i Norge og ønsker samarbeidspartnere velkommen.

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

Figur 4: Skjermbilder fra innslag på NRK Dagsrevyen 17. desember 2024 om Ung Tarmkreft-senter på Akershus universitetssykehus, med historie om en av pasientene vi har behandlet.

Lorviqua gir > 5 år PFS i førstelinjebehandling av ALK+ avansert NSCLC1

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (23.05.2022):

Lorlatinib (Lorviqua) innføres til behandling av voksne pasienter med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.2

Indikasjoner

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (14.12.2020):

Lorlatinib (Lorviqua) innføres til behandling av ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (vNSCLC) i andre eller senere behandlingslinjer.3

For oppdatert informasjon om forventet effekt og sikkerhet for Lorviqua i de ulike behandlingslinjene, se Pﬁzer sine hjemmesider på https://www.pﬁzerpro.no/ legemiddel/lorviqua-lorlatinib.

Ved å scanne QR-koden til venstre med telefonen din, tas du også direkte til hjemmesiden.

Monoterapi til behandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.

Monoterapi til behandling av voksne med ALK-positiv avansert NSCLC der sykdommen har progrediert etter alektinib eller ceritinib som første behandling med ALK-tyrosinkinasehemmer (TKI) eller krizotinib og minst 1 annen ALK-TKI.

Viktig sikkerhetsinformasjon:

LORVIQUA® (lorlatinib): ﬁlmdrasjerte tabletter (25mg og 100mg).

Kontraindikasjoner: Samtidig bruk av sterke CYP3A4/5-induktorer. Advarsler/Forsiktighetsregler: Vær oppmerksom på følgende før og under behandling: Hyperlipidemi, CNS effekter, atrioventrikulær blokk, reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, økning i lipase og amylase, interstitiell lungesykdom/pneumonitt, hypertensjon og hyperglykemi. Forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner da CNS-påvirkning kan forekomme.

Dosering: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig. Behandlingen bør fortsette til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Dosejusteringer kan være påkrevd basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Se preparatomtale for informasjon om dosejusteringer

Bivirkninger: De hyppigst rapporterte bivirkningene er hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, ødem, perifer nevropati, kognitive effekter, fatigue,vektøkning, artralgi, stemningseffekter og diaré.

Pakninger, priser og refusjon: 25 mg x 90 (blister) 70 161,30,- H-resept, Reseptgruppe C 100 mg x 30 (blister) 70 161,30,- H-resept, Reseptgruppe C.

For fullstendig informasjon, se preparatomtale for LORVIQUA på legemiddelsok.no.

Referanser:

1. Solomon BJ, Liu G, Felip E, et al. Lorlatinib Versus Crizotinib in Patients with Advanced ALK-Positive Non–Small Cell Lung Cancer: 5-Year Outcomes from the Phase III CROWN Study. Journal of Clin Oncol. 2024 In press.

2. https://nyemetoder.no/metoder/lorlatinib-lorviqua-indikasjon-ii, sist lest 28.juni.2023

3. https://nyemetoder.no/metoder/lorlatinib-lorviqua, sist lest 28.juni.2023

Odd Dahl (1898-1994)

Medlem av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet.

Ikke-akademiker som akademikere trengte. Ettertiden er kanskje moden for at HUS

kan hedre Odd Dahl ved å navngi protonbygningen eller protonsyklotronen etter han?

ODD R. SCHIBSTED MONGE

Onkolog

Fana, Bergen o.monge@online.no

Tidlig i yrkeslivet brukte daværende flysersjant Odd Dahl 3 år av livet (192225) til å la seg drive gjennom delvis sirkumpolare Nordøstpassasjen i den beskjedne polarskuten «Maud». Odd Dahl ble eller var verken ingeniør, fysiker eller onkolog, men kom til å få stor betydning for norsk onkologi, særlig for tidlig høyenergetisk fotonstråling. Tross æresdoktorat ved Universitetet i Bergen (UiB), akademisk festskrift og fargerik selvbiografi, er hans virke neppe særlig kjent lenger innen norsk onkologi, neppe heller blant medisinske fysikere. I artikkelen «Strålebehandling i Norge før og etter 1932 – historisk kontekst» i Onkonytt nr. 1 2022 var vi innom hans avgjørende rolle for konstruk

sjon av «Verdens største medisinske apparat» for høyenergetisk ekstern fotonstråling i Norge, med skisse av den store installasjonen1,26, en Van de Graafgenerator14,15. Installasjonen var fullført i 1942, og behandling av pasienter startet 3. mars samme år, ved daværende RøntgenRadiumavdelingen, Haukeland sykehus i Bergen2. Installasjonen var en av en håndfull tidlige installasjoner i sitt slag i verden3 for høyenergetisk fotonstråling, og signaliserte senere reorganisering i Bergen til første norske «Onkologisk avdeling» i 1972. Her analyseres hovedpunkt i livsløpet til Odd Dahl.

Odd Dahl var født 3. november 1898 i Drammen. Etter realskole hadde

DET KOM FLERE ÆRESBEVISNINGER. VI LAR DISSE VÆRE

VEILEDENDE FOR FORTELLINGEN:

1926 St. Olavs orden 2. klasse for fortjenstfull innsats i polarforskningsarbeid

1931 Prisbelønnet av American Association for the Advancement of Science

1951 Prisbelønnet av Den Norske Ingeniørforening

1952 Æresdoktor ved Universitetet i Bergen

1952 Kommandør av St. Olavs Orden for fortjenstfullt forskningsvirke

1952 Kommandør av den Nederlandske OranjeNassau orden

1952 Medlem av Det Norske VitenskapsAkademi

han yrkeserfaring fra Elektrisk Bureau i Oslo og Stavanger Elektrotekniske Industri. Han gjennomgikk militær norsk flygerutdanning ved Hærens Flyvevæsens flyskole på Kjeller ved Lillestrøm 1920213

MED ROALD AMUNDSEN

OG POLARSKUTEN «MAUD»

GJENNOM NORDØSTPASSASJEN 192225

Det eurosentriske begrepet Nordøstpassasjen er kjent som politisk sjøvei langs nordkysten av Eurasia mellom Atlanterhavet og Stillehavet4. Selv i klimaskiftet er denne delen av Polhavet islagt store deler av kalenderåret, Figur 1.

Polarskuten fikk navn etter den nye norske dronningen i 1905, «Maud» (18691938). Den nyutdannede flygeren Odd Dahl var med på ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen som «altmuligmann», «multitasker» i nåtiden, var bl.a også instrumentmaker, navigatør, telegrafist og filmfotograf.

Oseanografen dr. philos Harald U. Sverdrup12 var vitenskapelig leder for den farefulle ferden med «Maud». Etter ankomst til NordAmerika etter 3 år i polarisen, i 1925, brakte han oseanografiske målinger av havstrøm, terrestrisk magnetisme etc. til Department of Terrestric Magnetism ved Carnegie Institution i Washington for analyse etter avtale6 Det er antatt at Sverdrups anbefaling bidro til at Carnegieinstituttet16 ansatte multitaskeren Odd Dahl som «laboratorietekniker»

VED CARNEGIE INSTITUTION

I WASHINGTON DC 192635. «KUNSTIG STRÅLING», «TRE MUSKETERER» OG FORSKNINGSPRIS FRA AMERICAN ASSOCIATION FOR THE ADVANCEMENT OF SCIENCE (AAAS)

Ferden med Maud endte i Seattle, Washington høsten 1925. Etter mellomspill kom Odd Dahl til Carnegie Institution i Washington DC tidlig i 1926. Sammen med

Figur 3. Den unge Odd Dahl som flyger i polarskuten Maud, uten polarantrekk, trolig i 1922 før ferden gjennom Nordøstpassasjen3,5,10. Ukjent fotograf.

Figur 1. Delvis sirkumpolare Nordøstpassasjen 4, grønne linjer fra Øst-Finnmark til Beringstredet og Alaska.

Figur 2. Flyger Odd Dahls tegning av polarskuten «Maud» i polarisen og tilknyttede prosjekter3. Multitasking illustrert med alt fra fly i luftrommet og målinger både over og under polarisen, bl.a av magnetiske felt og havstrøm.

de norskamerikanske fysikerne

Merle Antony Tuve (19011982) og Lawrence R. Hafstad (19041993), ble han knyttet til forskningsgruppen som populært ble kalt «De tre musketerer»3. Samarbeidet for å lage «kunstig» radioaktivitet var basert på produksjon av høye elektriske spenninger6,7. Dette var av interesse også med helseøkonomisk motiv3,17. Odd Dahl påpekte selv at mellomkrigs

tidens pris for Radium var flere ganger høyere enn kostnaden for «kunstig» radioaktivitet17. Odd Dahl bidro med flere avgjørende konstruksjoner i dette arbeidet3,6,7. Tuve og Hafstad var begge nominert til Nobelprisen i fysikk i 1949. Tuve ble første direktør ved Applied Physics Laboratory (APL) ved Johns Hopkins University i Baltimore, Maryland12. Hafstad etterfulgte han i denne posisjonen. Hafstad var også

direktør ved General Motors Research Laboratory ved Johns Hopkins University. Både Tuve6 og Hafstad7 skrev bemerkelsesverdige kapitler3 om Odd Dahl i Festskriftet i 1968.

Samarbeidet resulterte i gjev forskningspris fra American Association for the Advancement of Science6,7,15,16, (AAAS) i 1931 for artikkelen «Producing High Speed Protons and Tracing their Paths» i «Carnegie Institute News Bulletin» i 193015,16,28 To tusen søkere deltok i priskonkurransen. Artikkelen og pristildelingen ble også sitert i Nature i 193131

VED CHR. MICHELSENS INSTITUTT (CMI) FOR VIDENSKAP OG ÅNDSFRIHET 193668

Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (1857–1925), (erke)bergenser hevder noen, bedre kjent som Chr. Michelsen, var norsk jurist og politiker fra Bergen, med skiftende konservativ partitilhørighet26,29 Industribygger med formue bygd opp som skipsreder. Stortingsrepresentant i perioder fra 1891. Minister i flere regjeringer. Statsminister for Samlingspartiet (koalisjon av Høyre, Moderate Venstre og Liberale Venstre) da Stortinget proklamerte den selvstendige norske staten Norge 7. juni 1905. Regjeringen Chr. Michelsen var i posisjon fra 11. mars 1905 til 23. oktober 1907. Chr. Michelsen døde 68 år gammel i 1925. Han valgte å testamentere hele sin formue til det som ble Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet. Opprettet som stiftelse i 1930, 16 år før stortings

Figur 4. «De tre musketerer», fysikerne M. Antony Tuve og Lawrence R. Hafstad sammen med Odd Dahl i 1931, med Tesla-transformator og vacumpumpe, konstruert av Odd Dahl3,16. Gruppen vant konkurranse om forskningspris fra AAAS i 1930 6,7,17,29,32

vedtaket om loven for UiB. CMI fikk egen avdeling for naturvitenskap og teknologi. Denne avdelingen inngår i nåtiden i NORCE, Norwegian Research Centre AS, sammen med UiB og andre norske universitet. Etter ansettelse som laboratorietekniker ved CMI i 1936, var Odd Dahl «medlem» i CMI, dvs. fri forsker, fra 1943 til han ble pensjonist i 19683.

NYTT TRIUMVIRAT OG

SAMARBEID MED OVERLEGE

SIGVALD N. BAKKE (18921971), CMI, OG FYSIKER BJØRN TRUMPY (19001974), SENERE FØRSTE REKTOR VED UIB.

Bjørn Trumpy var født i Bergen8 Sivilingeniør i kjemi ved NTH i 1922. Etter å ha hørt fysikkforelesninger i Tromsø som gymnasiast, ønsket han å studere fysikk8, men teknisk fysikk ble ikke eget fag ved NTH før i 1946. Som kjemistudent ble han engasjert i fysikkprosjekt om atomers absorpsjonsspektra, og disputerte ved NTH om spektrallinjer i 1927.

Han var professor i jordmagnetisme og kosmisk fysikk ved Bergens museum fra 1935, fagbetegnelsen endret til fysikk i 1952. Bjørn Trumpy var sentral for etablering av «Kjernefysisk laboratorium» og partikkelfysikk som fagfelt ved UiB18 Byggingen av dette fagmiljøet stod igjen etter både Odd Dahl og Bjørn Trumpy18. Trumpy var avgjørende samarbeidspartner for Odd Dahl ved planlegging og bygging av Van de Graaffgeneratoren for høyenergetisk fotonstråling2, installasjonen kalt «Høyvoltanlegget», bygd 193842 ved daværende Haukeland syke

hus. Initiativet til prosjektet om høyenergetisk strålebehandling hadde overlege Sigvald Nicolay Bakke2

Bakke initierte samarbeid om pengeinnsamling med Egil Tresselt i Den vestlandske avdeling av Norges Røde Kors17, og organiserte 3partssamarbeidet både med CMI og fysikkmiljøet ved Bergens museum, senere UiB. Både det medisinske fagmiljøet ved daværende Haukeland sykehus og de brede fagmiljøene ved Bergens museum var sentrale da Stortinget endelig besluttet å opprette UiB på den symbolsk

viktige datoen 9. april 1946. Forarbeidet kan ha vært bygd på det sentrale dokumentet fysikeren og meteorologen Olaf Devik (18861987) rakk å utarbeide etter han ble første ekspedisjonssjef i den nye Kulturavdelingen i Kirke og Undervisningsdepartementet i 1938 fram til 9. april 194022,23. En viktig samlende side ved Olaf Devik var hans fortid som grunnlegger av Nordlysobservatoriet i Tromsø omkring 1920.

Figur 5. Henrik Sørensens portrett av Bjørn Trumpy i kollegiesalen, UiB33. Olje på lerret 1954.

HØYENERGETISK FOTON

STRÅLING MED VAN DE GRAAFFGENERATOR I

BERGEN STARTET PASIENT

BEHANDLING 3. MARS 1942

Van de Graaffgeneratoren ble finansiert ved pengeinnsamling på Vestlandet 193738 i regi av Den vestlandske avdeling av norske Røde Kors. Innsamlingen resulterte i det betydelige beløpet 150.000 kroner. Etter komitereise til Amsterdam og diskusjon med Phillipsselskapet2,17, ble det konkludert med at det innsamlede beløpet var for lavt til at Van de Graaffgeneratoren kunne bli levert etter kommersielle betingelser. Installasjonen ble i stedet bygd av lokale krefter, samarbeid mellom CMI (Odd Dahl), Bergens museum og RøntgenRadiumavdelingen, daværende Haukeland sykehus2,17

Bergen byarkiv har protokoll over alle behandlede pasienter med Van de Graaffgeneratoren fra 3. mars 1942, samt dokumentasjon om saksbehandlingen ved Sosialdepartementet og daværende «Statens fysiske kontrolllaboratorium», forløperen til nåværende Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det ryddige svarbrevet 19. august 1939

til Bjørn Trumpy fra «Det kongelige departement for sosiale saker» var signert av daværende velkjente og profilerte sosialminister Sverre Støstad for Arbeiderpartiet, og var basert på faglig uttalelse fra første fysiker Nelius Moxnes ved den gangen ganske nye «Statens fysiske kontrolllaboratorium», som forhåndsgodkjente prosjektet. Siden det ikke ble formell overlevering fra ekstern leverandør, var det dermed bare å starte bruk av maskinen2. Regelverk om mottakskontroll av større anskaffelser, f.eks lineærakselleratorer kom først i ettertid. Sverre Støstad skrev at regelverk var under utarbeidelse av Nelius Moxnes, med mål om være klart til 1. januar 1940.

NORSK UKEREVY NO. 55

3. MAI 1943 MED INNSLAG

8 OM «BERGEN HØYVOLTANLEGG FOR BEHANDLING

AV KREFT» MED KORT TYSK

PROPAGANDAFILM OM

TIDLIG NORSK BEHANDLINGSFRAKSJON MED HØY

ENERGETISK FOTONSTRÅLING

behandlingen, og i etterkant ble identifisert. Det er usikkert om filmopptaket er fra 1942 eller 1943, den tyske sensuren kan ha trengt lang tid for å finne ut om det var forsvarlig å bekjentgjøre at slik teknologi var tilgjengelig i okkuperte Norge. Per Morten Kjelland sa opp stillingen ved RøntgenRadiumavdelingen høsten 1942, og ble reservelege ved Drammen sykehus. Han ble senere overlege ved Røntgenavdelingen, Hedmark sentralsykehus, Elverum. Vi kan spekulere om det bare var pga. filmopptaket at høyenergetisk strålebehandling ble utført av en røntgenlege. Det er kjent at det var «røntgensøstre» ved RøntgenRadiumavdelingen i Bergen da avdelingen ble reorganisert til å bli del av nye Onkologisk avdeling26 i 1972.

HØYENERGETISK FOTONSTRÅLING HINDRET IKKE

DEPORTASJON FRA TELAVÅG TIL SACHSENHAUSEN

Se filmavisen her eller gå inn på artikkelen som ligger på onkonytt.no

Tidlig i 2024 fikk skribenten oversendt lenke til NRK sine digitaliserte filmer fra Norsk ukerevy. Filmdel 8 viser «Bergen Høyvoltanlegg for behandling av kreft». Filmen taler for seg og viser behandling av anonym enkeltpasient ved en av første enkeltfraksjoner høyenergetisk fotonstråling i Norge. Utvendige lokaliteter vises. Innvendig lokalitet med liggende pasient viser vertikal fiksert kollimator som ikke kan roteres. Pasienter må skifte leie for at andre deler av et behandlingsvolum skal kunne behandles. Det var «klinisk assistentlæge» Per Morten Kjelland (19051988) som utførte

En av de første pasientene som mottok fraksjonert høyenergetisk fotonstråling med den nye Van de Graaffgeneratoren var en mann fra Telavåg i daværende Sund kommune på søre Sotra. Han var deportert fra Telavåg etter Telavågaksjonen i 1942 i regi av den tyske okkupasjonsmakten. Trolig var diagnosegrunnlaget for lungekreft rent radiologisk, neppe kjent histologi. Han mottok fraksjonert høyenergetisk fotonstrålebehandling som monoterapi. Alle menn i bygden Telavåg ble deportert til Sachsenhausen, ingen kom tilbake igjen. Nytten av fraksjonert høyenergetisk fotonstråling i dette tilfellet derfor ukjent. Optimismen knyttet til den nye modaliteten høyenergetisk fraksjonert høyenergetisk

fotonstråling som eneste terapimodalitet ved kreft var nok høyere i 1942 enn i nåtiden.

KLINISKE RESULTATER MED

VAN DE GRAAFGENERATOR

Undertegnede har ikke funnet publikasjoner forfattet av Sigvald N. Bakke eller medarbeidere i Bergen med resultater av behandling av kreft med høyenergetisk fotonstråling med Van de Graafgenerator. Bakke var imidlertid omtalt i en publikasjon som omtalte hans pågående virksomhet med «supervoltage» strålebehandling. Dette arbeidet ble presentert av røntgenlegen Richard Dresser ved RSNAmøtet i Boston 1947, og publisert i 194828, uten litteraturreferanser. Dresser presenterte den amerikanske historien ved 10årsjubileet for start av klinisk bruk av Van de Graafgenerator i Boston i 1937 og at slik apparatur noe senere ble installert ved Massachusetts General Hospital (MGH). Fotonstrålingens energi ble ikke omtalt, bare spenningen, «supervoltage». Heller ikke primærtumorlokasjoner ble vurdert individuelt. Dresser vurderte den reduserte huddosen som et problem, ikke nødvendigvis at det bare var fordel. Ingen pågående studier eller behandlingsresultater ble diskutert, heller ikke endepunkter for måling av behandlingseffekt.

Dressers tekst om Bakke: «The use of supervoltage roentgen rays has met with varying degrees of enthusiasm. Holmes and Schulz, in a review of the work done at the MGH, have evinced some disappointment in their results. On the other hand, Sigv N. Bakke, radiologist at the Municipal Hospital,

Bergen, Norway, has obtained quite a different impression. He has been treating patients since 1942 using an xray generator of the Van de Graaff type operating at a million and a half volts. Within the past year I had the pleasure of a visit from Dr. Bakke. A paper which he delivered at a local medical meeting has not been published, but he has given me permission to quote him freely. Bakke’s supervoltage clinic at the time of his visit to this country averaged forty to fifty treatments per day. He is a radiologist of wide experience, and his judgment is not to be taken lightly. Bakke is

certain that results have been obtained with supervoltage xrays which have not been possible with any other type of radiation. Friedman is also convinced of the superiority of supervoltage therapy in certain cases»

Den begrensede mengden publikasjoner om kliniske resultater av høyenergetisk fotonstråling med Van de Graafgenerator synes å være basert på behandling før nåværende kriterier for kliniske studier var etablert. Bevisstheten om viktighet av kliniske studier er heller ikke tydelig hos Dresser.

Figur 6. Sigvald Nicolay Bakke sittende. Olje på lerret av Agnes Hiorth 1959. Kreftklinikken HUS. Bakke var overlege ved Røntgen-Radiumavdelingen 1924-62, og professor ved UiB 1948-62.

Det klassiske målbare parameter for nytte av all kreftbehandling internasjonalt har som kjent «i alle år» vært residivfri overlevelse. Det norske kreftregisteret var ikke etablert før i 1952, først 10 år etter at klinisk bruk av Van de Graafgeneratoren i Bergen kom i gang31. Selv om langtidsoverlevelse fra 1952 og senere kan bli identifisert, vil retrospektive resultater fra før 1942 stadig mangle, og vanskeliggjøre måling av mulige forskjeller. Onkologer i nåtiden vil nok vurdere det som ille at resultatene av innpå 30 år med høyenergetisk fotonstråling trolig aldri ble forsøkt analysert. Vi kan nok skylde på ressursmangel, og at heller ikke den nye universitetsfunksjonen som ble tilført fra 194648, gav ressurser til kliniske studier.

ÆRESDOKTOR VED UIB 1952

Etter innstilling til Det akademiske kollegium ved UiB fra dets første rektor, Bjørn Trumpy, ble Odd Dahl kreert til første æresdoktor ved nye UiB i 19529. I begrunnelsen vektla Trumpy den unike konstruksjonen av Van de Graaffgeneratoren, og at den fortsatt var i drift for klinisk bruk etter hele 10 år9. Siden det ikke var etablerte standarder for høyenergetisk fotonstrålebehandling før Odd Dahl begynte konstruksjonen i Bergen ved slutten av 1930tallet kan det være interessant å reflektere over betydningen av de 2 protypene han bygde ved Carnegieinstituttet før han kom til Bergen. Flere av de andre tidlige Van de Graaffgeneratorene viste seg enten ikke å fungere, eller havarerte tidlig. Van de Graaffgeneratoren i Bergen, bygd av Odd

Dahl, var i klinisk bruk helt til 1971. Ved reorganisering av RøntgenRadiumavdelingen etter 1971 ble virksomheten for behandling av kreft med røntgenstråling, samt sengeavdelingen, grunnstammen i nye Onkologisk avdeling, sammen med nyopprettede Radiofysisk avdeling i 1972. Selv den nye avdelingen, nå kalt Kreftklinikken, strever stadig med ressurssituasjonen.

TIDEN ETTER VAN DE GRAAFFGENERATOREN I BERGEN

Odd Dahls internasjonale aktivitet fortsatte også etter at Van de Graaffgeneratoren i Bergen var fullført i 1942. Fra omkring 1948 fikk han en rolle i planleggingsgruppen for konstruksjon av den grenseoverskridende protonsynkrotronen (i både Sveits og Frankrike) i organisasjonen CERN, «The European Laboratory for Particle Physics», med hovedkvarter i Geneve, Sveits. Dette arbeidet var rimeligvis ikke del av begrunnelsen for tildeling av æresdoktoratet. John Bertram Adams, direktør for protonsynkrotronprosjektet i CERN 195460, og generalsekretær i CERN 196061, skriver i Festskriftet24 at «The courageous advice of Odd Dahl at a Proton Synchrotron Group Meeting in Amsterdam back in October 1952 had finally paid off (ved åpningen i 1959), and CERN was launched on its present highly successful course». Ikke mange kan høste slike lovord, det være seg akademikere eller ikkeakademikere! Om Odd Dahls rolle i CERN hadde betydning for nåværende norske protonprosjekter for kreftbehandling er det neppe tilgjengelige kilder om.

Odd Dahl fortsatte også med norske prosjekt innen partikkelfysikk. Dette gjaldt Institutt for energiteknikk på Kjeller3,17 og atomreaktoren i Halden3,17. Han var også engasjert i konstruksjon av Solobservatoriet på Harestua i Lunner i regi av Astrofysisk institutt, UiO3,17. Han var i flere år engasjert med rakettoppskytinger med måleinstrumenter fra Oksebåsen på Andøya3,17

FAMILIELIV

Odd Dahl giftet seg høsten 1927 i Eau Claire, Minnesota17,22 med Anna Augusta («Vesse») Selmer Mathiesen (19041959). Hun var datter av den norskamerikanske medisineren Johan Berger Mathiesen (1872–1923)22 og Augusta Selmer (1878–1929). Vesse var tydelig viktig sosial miljøfaktor, ikke bare for Odd, men også for samarbeidspartnerne, både i Washington DC, ved CMI i Bergen og senere år med nasjonalt norsk og internasjonalt arbeid.

Vesse og Odd fikk 2 barn før de flyttet fra Washington til Bergen. Datteren Karin var utviklingshemmet og omsorgstrengende, og døde som barn i 1943. Sønnen Per Fridtjof Dahl (19322011) forble amerikansk statsborger og gikk i amerikansk skole i Bergen til før han ble 18 år og flyttet tilbake til USA, og amerikansk militærtjeneste. Det virker selvfølgelig at han studerte fysikk, og ble professor i kjernefysikk ved det store Amerikanskstatlige Brookhaven National Laboratory, Upton, New York.

Etter 17 år som enkemann giftet Odd Dahl seg igjen, i 1976, med enken Margrethe Munck (190389), enke etter elektroingeniøren Sverre Munck (18981970), som etablerte elektromekanisk industrikonsern i Bergen. Han var formann i Bergen avdeling av Den Norske Ingeniørforening 194151. Som hovedstyremedlem i ingeniørforeningen kan han ha bidratt til prisbelønningen til Odd Dahl fra ingeniørforeningen i 1951.

RINGEN SLUTTET –SPREDNING AV ASKE OVER NORDISHAVET

Odd Dahl sovnet inn i Bergen 2. juni 1994, knapt 96 år gammel. Denne skribenten kjente lite til Odd Dahl før han hadde en av hans yngre medarbeidere til samtale ved midten av 1990tallet for rådgivning om valg av terapi mot ikkemetastatisk unilateralt choroidalt malignt melanom. Han var spontant positiv til episkleral brakyterapi framfor enukleasjon. Forløpet viste at episkleral brakyterapi var et godt valg. Personen ville heller snakke om at han hadde oppfylt Odd Dahls siste ønske. Han sørget for å spre hans aske over Nordishavet, ved flytransport fra Andøya flystasjon. Det er selvfølgelig spekulasjon hva som var bakgrunnen for Odd Dahls ønske om askespredning over Nordishavet. Det kan ha hatt sammenheng med at han med flyet han brukte under Maudferden ikke kom lenger nord enn til 75 grader nord fordi flyet havarerte. Flymekanikerferdigheten hans gjorde at han likevel kom tilbake til Maud. Gravferdsmyndigheten i Bergen bekreftet nylig at deres protokoll for

kremasjonsurner fra sommeren 1994 nevner at urnen ble utlevert for at asken skulle «spres på Nordpolen»

Odd Dahl var da enkemann for andre gang. Sønnen, Per F. Dahl, senere professor i kjernefysikk, hadde flyttet tilbake til USA omkring 1949, og senere etablert familie der.

2025 ODD DAHL

BYGGET ELLER ODD

DAHLSYKLOTRONEN?

Under arbeidet med denne artikkelen ble det for skribenten klart at navnet

Odd Dahl kan ha verdi for institusjonseier, enten for hele den nye bygningen for protonbehandling av kreft i Bergen, og/eller syklotrondelen av bygningskomplekset. Bruk av personnavn til bygninger er vanlig både i Bergen, Norge og internasjonalt. Med relevans for kreftomsorgen i Bergen er det nok å nevne at nybygget med enheter for kreft hos voksne ved Haukeland universitetssjukehus fra 2018 har navn etter Marie Joys (18721944). Hun hadde internasjonal bakgrunn og var med på gruppefotografiet19 av staben ved Bergen kommunale sykehus i 1911 før virksomhetsflytting til det som senere ble Haukeland universitetssjukehus (HUS). Hun var oversykepleier, og arbeidet aktivt for økt norsk sykepleierutdannelse19 i Norge.

OPPSUMMERING

Det var logisk sammenheng i Odd Dahls liv fra ferden med Maud 192225 til de mange æresbevisningene i 1952. Maudferden ledet til Carnegie Institution i Washington og arbeid med «kunstig radioaktivitet» og forskningspris fra AAAC. De 2 erfaringene

bidro til han kom tilbake til Norge, og CMI, og fikk mulighet til å konstruere et av verdens første «apparat» for høyenergetisk fotonstråling. Hans multitaskende elektrotekniske ferdigheter gjorde det logisk med prisbelønning av Den Norske Ingeniørforening, selv om han ikke var ingeniør. Æresdoktoratet ved UiB og kommandørkorset av St. Olavs orden, samt medlemskapet i Det Norske VitenskapsAkademi bekreftet hans ferdighet innen vitenskapelig arbeid, og var godt grunnlag for videre internasjonalt arbeid med nye krevende spørsmål.

Ettertiden er kanskje moden for at HUS kan hedre Odd Dahl ved å navngi protonbygningen eller protonsyklotronen etter han?

TAKK!

Takk til Leif Arild Lomheim, Helse Bergen, for formidling av lenke til NRKs digitaliserte filmer, bl.a Norsk ukerevy Nr. 55 3. mai 1943.

Takk til Ole Christian Birkeland, Kreftklinikken HUS, for digital utklipping av filmsekvens 8. Bergen Høyvoltanlegg for behandling av kreft.

Takk til TorMagnus Lien, Bergen byarkiv for formidling av viktige arkivfunn om Van de Graaffgeneratoren.

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

PRODUKTINFORMASJON FOR KEYTRUDA® (PEMBROLIZUMAB)

KEYTRUDA, konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (25 mg/ml, 4 ml hetteglass): 41 553,80 NOK (Apotek utsalgspris).

Reseptgruppe: C, Refusjon: H-resept.

KEYTRUDA er inkludert i anbud for kreftlegemidler (LIS 2307) og selges med rabattert pris.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE:

Behandling må initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Anbefalt dose av KEYTRUDA som hos voksne er enten 200 mg hver 3. uke eller 400 mg hver 6. uke administrert som intravenøs infusjon over 30 minutter. Pasienter skal behandles med KEYTRUDA inntil sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet (og opptil maksimal behandlingsvarighet hvis spesifisert for indikasjonen).

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER:

Immunmedierte bivirkninger, inkludert alvorlige og fatale tilfeller, har forekommet hos pasienter behandlet med KEYTRUDA. Det har også forekommet immunmedierte bivirkninger etter siste dose med pembrolizumab. Immunmedierte bivirkninger som påvirker mer enn et kroppssystem kan forekomme samtidig. Pasienten må derfor overvåkes for tegn/ symptomer på immunmedierte bivirkninger. Se preparatomtalen kap 4.2 og 4.4 for mer informasjon om immunmedierte bivirkninger og håndtering av disse. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Det er rapportert tilfeller av alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner, inkludert overfølsomhet og anafylakse, hos pasienter behandlet med pembrolizumab.

PASIENTKORT:

Pasienter behandlet med KEYTRUDA må få et pasientkort og bli informert om risikoen ved bruk av KEYTRUDA.

VIKTIGE INTERAKSJONER:

Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiva før oppstart av KEYTRUDA bør unngås på grunn av deres potensielle interferens med den farmakodynamiske aktiviteten og effekten til KEYTRUDA. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsuppressiva kan imidlertid brukes etter oppstart av behandling med KEYTRUDA for å behandle immunmedierte bivirkninger. Kortikosteroider kan også brukes som premedisinering, som profylaktisk antiemetika og/eller for å lindre kjemoterapirelaterte bivirkninger ved bruk av KEYTRUDA i kombinasjon med kjemoterapi.

FERTILITET, GRAVIDITET OG AMMING:

• KEYTRUDA skal ikke brukes under

graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med KEYTRUDA nødvendig.

• Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling med KEYTRUDA og i minst 4 måneder etter siste dose med KEYTRUDA.

• Det er ukjent om KEYTRUDA skilles ut i morsmelk hos mennesker og en fordel-/risikoevaluering før beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med KEYTRUDA skal avsluttes/avstås fra må gjennomføres. Det er ingen kliniske data tilgjengelig for mulig effekt av KEYTRUDA på fertilitet.

Konsulter KEYTRUDA SPC før forskrivning eller bruk for komplett informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger.

PRODUKTINFORMASJON FOR KISPLYX® (LENVATINIB)

Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 4 mg: 30 stk. Vnr 049075 kr 20190,70. 10 mg: 30 stk. Vnr 514432 kr 20190,70. Kisplyx er inkludert i anbud for kreftlegemidler (LIS 2207) og selges med rabattert pris. Refusjon: H-resept.

DOSERING:

Behandling skal innledes og veiledes av helsepersonell med erfaring innen kreftbehandling. Anbefalt dose er 20 mg (2 kapsler à 10 mg) 1 gang daglig i kombinasjon med KEYTRUDA, enten 200 mg hver 3. uke eller 400 mg hver 6. uke administrert som en i.v infusjon >30 minutter. Døgndosen skal tilpasses etter behov iht. planen for dose/toksisitet. Lenvatinibbehandlingen bør fortsette til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON

KONTRAINDIKASJONER: Amming.

FORSIKTIGHET UTVISES VED: Hypertensjon, det er viktig å være oppmerksom på at hypertensjon kan forekomme tidlig i behandlingen. Blodtrykket skal derfor være godt kontrollert før behandlingsstart. Før oppstart bør risikoen for aneurismer og/ eller arteriedisseksjoner vurderes nøye ved risikofaktorer som hypertensjon eller aneurisme i sykehistorien. Diaré eller annen gastrointestinal toksisitet skal behandles for å redusere risiko for nedsatt nyrefunksjon eller nyresvikt. Proteinuri kan forekomme, sjekk derfor regelmessig for protein i urinen. Hjertesvikt og redusert LVEF, samt PRES (posterior reversibelt encefalopatisyndrom) kan forekomme. EKG bør tas ved baseline og regelmessig under behandlingen, med spesiell oppmerksomhet på de med medfødt langt QT-syndrom, stuvningssvikt

og bradyarytmi, samt ved bruk av legemidler som gir QT-forlengelse, inkl. antiarytmika klasse IA og III. Lenvatinib bør seponeres midlertidig ved QT-forlengelse >500 msek. Graden av tumorinvasjon/ tumorinfiltrasjon i store blodkar bør vurderes på grunn av mulig risiko for alvorlige blødninger ved tumorkrymping/ nekrose etter behandlingen. Screening for og behandling av åreknuter i spiserøret bør utføres som en del av startbehandlingen. Midlertidig seponering av lenvatinib bør vurderes før større kirurgiske inngrep. Leverfunksjonsprøver skal tas før behandlingsstart, deretter hver 2. uke de første 2 månedene og deretter hver måned under behandling. Levertoksisitet kan kreve doseringsopphold, dosejustering eller seponering, se preparatomtale. Lenvatinib hemmer eksogen thyreoideasuppresjon. TSH-nivå skal måles regelmessig, og tilførsel av thyreoideahormon skal justeres basert på pasientens behandlingsmål.

BIVIRKNINGER:

Svært vanlige (≥1/10): Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, lymfopeni, hypotyreose, økt TSH i blod, hypokalsemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyperkolesterolemi, redusert appetitt, vekttap, søvnløshet, diaré, forstoppelse, gastrointestinale smerter og abdominalsmerter, kvalme, oppkast, oral inflammasjon, orale smerter, dyspepsi, munntørrhet, økt amylase, økt lipase, asteni, fatigue, perifert ødem, palmarplantar erytrodysestesisyndrom, utslett, blødning, hypertensjon, økt ALAT, økt ASAT, hypoalbuminemi, økt bilirubin i blod, økt alkalisk fosfatase i blodet, dysfoni, artralgi, muskel- og skjelettsmerter, myalgi, ryggsmerter, smerter i ekstremitet, dysgeusi, hodepine, svimmelhet, proteinuri, økt kreatinin i blod.

VIKTIGE INTERAKSJONER:

Ukjent om lenvatinib kan redusere effekten av hormonelle antikonseptiva, og barrieremetode skal derfor benyttes i tillegg.

Før forskrivning av KISPLYX®, se preparatomtalen. Eisai AB, +46 8 501 01 600, nordic_medinfo@eisai.net, NO-RCC-00030 01/2025

KEYTRUDA (pembrolizumab) i kombinasjon med KISPLYX (lenvatinib) er rangert som førstevalg for pasienter med avansert nyrecellekarsinom ved god prognose/gunstig risikoprofil.

KEYTRUDA i kombinasjon med KISPLYX skal vurderes først for pasienter med intermediær eller høy risikoprofil der det er behov for immunterapi i kombinasjon med tyrosinasehemmer.

Gjelder anbudsperioden 01.10.24–01.10.25

KEYTRUDA (pembrolizumab) i kombinasjon med KISPLYX (lenvatinib) er indisert til førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) hos voksne1

Les mer om behandling med KEYTRUDA og KISPLYX her

1: KEYTRUDA SPC, Oktober 2024, pkt 4.1 og 5.1 (Keynote-581) 2: Sykehusinnkjøp HF, Onkologisk anbud perioden 01.10.2024-01.10.2025 https://www.sykehusinnkjop.no/4af9ed/siteassets/avtaledokumenter/avtaler-legemidler/ onkologi/anbefaling-onkologiske-og-kolonistimulerende-legemidler.pdf

Norske nobelprisvinnere Matematisk/Naturvitenskapelig klasse

3: Ivar Giæver

Som en avrunding på mine tidligere fysikk/kjemi inspirerte innlegg i Onkonytt kunne jeg tenke meg å si noen ord om norske Nobelpris vinnere, matematisk-naturvitenskaplig klasse: Lars Onsager (19031976), Odd Hassel (1897-1981) og Ivar Giæver (1929). Onsager og Hassel fikk Nobelprisen i kjemi i hhv. 1968 og 1969. Giæver fikk Nobelprisen i fysikk i 1973. Jeg har hatt gleden av å ha hørt alle tre forelese.

JAN FOLKVARD EVENSEN

Onkolog

Nesodden jan.f.evensen@gmail.com

Ivar Giæver (Fig. 1) ble født i Bergen i 1929. Begge hans foreldre var apotekere. De flyttet til Lena med sønnene John og Ivar to måneder etter at Ivar var født. Senere fikk guttene en søster, Anne Margrethe. Underholdningstilbudet på landsbygda, to mil fra Gjøvik, var relativt beskjedent. Det meste av tiden gikk til med å lese bøker som var innkjøpt fra København, familiens felles hobby.

Sammen med sin eldre bror flyttet Ivar 15 år gammel til Hamar for å ta artium. Etter artium dro han til Trondheim for å studere ved NTH. Til tross for utmerket talent for realfag og en artium tett oppunder prae ceteris kom han ikke inn på ønsket studium, elektroteknikk. Det skjedde mye på elektroteknikksiden på den tiden. Halvledertransistoren var nylig utviklet i USA. Her lå fremtiden til radio, TV, data og kommunikasjonsteknologi. Det var nettopp dette Giæver så som det mest interessante. Han kom heller ikke inn på kjemilinjen og endte opp på maskinlinjen, sivilingeniør ville han bli. Han ble immatrikulert 1. september 1948. Han var ikke altfor interessert i maskinfaget, desto mer interessert i hva som foregikk på Studentersamfunnet, eller «Huset». Her drev han det langt innen biljard, sjakk og bridge. Han levde et nokså uansvarlig studentliv og etter to år mente han seg ute av stand til å ta eksamen i matematikk og fysikk. Han planla å stå over eksamen og heller ta militærtjenesten. Han ble imidlertid overtalt av en kamerat til å ta eksamen, ikke minst for å høste erfaring. Han

Fig. 1: Ivar Giæver (1929-)

gikk opp og besto begge eksamener, med lavest mulig ståkarakter, 4.0 i begge. Han ga senere uttrykk for å ha vært en dårlig student. Så ille var det dog ikke. Han gikk ut som sivilingeniør i maskinfag høsten 1952, med hovedkarakter 2.6. Etter avsluttende eksamen ventet verneplikt på Jørstadmoen. Han ble far til en sønn omtrent samtidig som han dimitterte.

I likhet med Einstein fikk han sin første jobb på et patentkontor. Han ble ansatt i det statlige Patentstyret under Industridepartementet i Oslo. Lønna på patentkontoret var dårlig. Et annet problem var at det var svært vanskelig å finne seg husvære i Oslo, så vidt vrient at kona Inger måtte flytte hjem til sine foreldre på Skreia med barnet. Etter et mislykket forsøk på å registrere seg i OBOS bestemte Giæver seg for å emigrere til Amerika. Han skaffet seg visum til Canada. I forsøk på å skaffe seg arbeid her var NTH papirene lite verdt. Han måtte ta arbeid som assistent på et arkitektkontor, også her med dårlig lønn. Etter hvert fikk han imidlertid bedre betalt arbeid i Canadian General Electric i Peterborough. Dette var en underavdeling av det USAbaserte General Electric (GE) som hadde store fabrikker sør for grensen, i byen Schenectady i delstaten New York. Ikke nok med det, lønna var bedre. Han søkte seg overført til USA. Etter noe om og men tok han sjansen på å dra med familien. De slo seg ned i forstaden Niskayuna ved Schenectady. Hans første jobb i GE var, utrolig nok, som anvendt matematiker, en jobb han hadde i 2 år. Deretter utdannet han seg videre innen GE. Han gjorde et godt inntrykk, noe som åpnet veien hans videre innen GE som bl.a. hadde

et stort forskningslaboratorium i Schenectady. Her fantes det mange fremstående fysikere med et godt navn også utenfor USA. Giæver var fascinert av den intellektuelle frihet ved laboratoriet hvor man stort sett kunne jobbe med det man fant interessant. Hvordan han fikk jobb der forklarer han med sine dårlige karakterer fra NTH, laveste ståkarakter i fysikk og matematikk 4.0. Til alt hell var 4.0 den beste karakter i USA (1).

SUPERLEDNING OG TUNNELEFFEKT

Det er to fenomener man må kjenne til når Giævers forskning skal omtales: superledning og tunneleffekt.

Superledning er det fenomen at elektrisk motstand forsvinner i visse metaller når temperaturen kommer under et visst kritisk nivå T c (Fig.2). Fenomenet ble oppdaget i kvikksølv av Heike KammerlinghOnnes (18531926) i 1911 (2), men først forklart i

1957 av Bardeen, Cooper og Schrieffer (BCSteorien) (3). I en superleder er det ikke individuelle elektroner som bærer strømmen, men bundne par av elektroner, et såkalt Cooper par. De dannes ved å vekselvirke med atomvibrasjoner i lederen (elektronfononvekselvirkning). Elektronene har motsatt spinn, 1/2 og +1/2, i sum 0. Man får en kvasipartikkel med heltallig spinn (0), m.a.o. et boson. Det er et rent makroskopisk kvantefenomen og lar seg ikke forklare med klassisk fysikk.

Når Cooperparene dannes, oppstår et energigap i ledningsbåndet (om energi/ledningsbånd se (4)). Bosoner adlyder ikke Paulis eksklusjonsprinsipp og kan befinne seg i samme kvantetilstand. De kondenseres kollektivt i laveste tilgjengelige energinivå i den superledende tilstand (Bose kondensat). Frie elektroner er derimot fermioner. Energi gapet som dannes separerer det okkuperte Bose nivå og

Figur 2: Elektrisk motstand som funksjon av temperatur for en vanlig leder og en superleder. Tc er den kritiske temperaturen når motstanden faller til null. For kvikksølv er Tc 4.15 K (Ginsberg DM. Superconductivity. Encyclopedia Britannica on-line.)BORI

Figur 3: En enkel fremstilling av tunell effekt. En partikkel, i form av en bølge med energi E, passerer en barriere (potensiell energi U0 > E ) den egentlig ikke har nok energi til å passere. I hht. til kvantemekanikk (løsning av Schrødinger likningen) er det en viss sannsynlighet for at dette skjer (Samuel J Ling, Physics Bootcamp).

lavest tilgjengelig Fermi nivå. Enkelt sagt, energi gapet er energien som trengs for å bryte ned Cooper paret til frie elektroner, = Cooper parets bindingsenergi. Før energigapet oppstod kunne elektroner spres av urenheter i metallet med vilkårlig liten energioverføring og være årsak til elektrisk motstand.

Etter at energigapet har oppstått, vil disse mekanismene bli for svake til å spre de nye kvasipartiklene i den superledende tilstanden, fordi kvasi

partiklene må eksiteres over et energigap for å spres. Den nye kvantetilstanden er beskyttet mot spredning av ladningsbærere av et energigap. Dermed blir elektrisk motstand null.

Industri basert på superledning tok til på 60tallet, en industri som tok fart for alvor i forbindelse med MRI på 80tallet. Dette er uten sammenlikning den viktigste bruken av superledere i dag. Superledning har også vært til stor hjelp innen akselerator teknologi, f.eks. til proton

behandling. Protonakseleratoren ved Radiumhospitalet er en superkjølt syklotron. Uheldigvis måtte den byttes ut grunnet heliumlekkasje. Helium er flytende fra 0 til 4.2 K. Helium kan ikke fryse idet det ikke har et trippelpunkt, tilstanden hvor fastfase, flytendefase og gassfase er i likevekt.

Tunneleffekt er det fenomen at en partikkel med en viss sannsynlighet kan trenge gjennom en barriere som den ifølge klassisk fysikk ikke har nok energi til å passere. Dette er også et rent kvantemekanisk fenomen muliggjort ved at i kvantemekanikk utviser partikler bølgeegenskaper (5) (Fig. 3). Fenomenet ble forklart av George Gamow (19041968) i 1928 (6). Det er bl.a. denne mekanismen som kommer til uttrykk ved emisjon av alfapartikler (alpha decay (Fig. 4)) fra Ra 223 i Xofigo ®. Ra 223 henfaller til bly (Pb 207) (7).

«I kvantefysikk er absolutte målinger erstattet med sannsynlighet, her er ingen ting umulig, det umulige tar bare litt lenger tid».

Giæver var i utgangspunktet skeptisk til både tunneleffekt og superledning. Vi skal huske på at Giæver ikke var fysiker i utgangspunktet, men maskiningeniør. På den måten var han en faglig outsider. Han barket imidlertid løs på problemet tunneleffekt etter forslag fra sin mentor John C. Fisher (19192018). Uten å gå alt for mye i detalj, eksperimentet gikk kort fortalt ut på å bringe to metall tett sammen uten å være i direkte kontakt. Tett sammen i denne sammenheng betød noen får atomavstander. Å få til et så tynt isolerende lag var ikke enkelt. De

Figur 4: Alfa henfall som i Xofigo®. En alfapartikkel er en helium kjerne

løste problemet ved å dampe på en tynn aluminiums film på et objektglass. Så lot de det øverste filmlaget oksidere. De hadde da en aluminiums film med et elektrisk isolerende aluminiumsoksid på overflaten. Dette foregikk inne i en evakuert glassklokke (Fig. 5). Ved å dampe på et nytt aluminiumslag hadde de to ledere adskilt med en elektrisk isolerende vegg, eller barriere (Fig. 6). Ved å legge en spenning over de to ledere gikk det en strøm (les elektroner) gjennom oksidveggen, helt i samsvar med teorien for tunneleffekt.

Etter å ha påvist tunneleffekt mellom to ledere, påviste han tunneleffekt mellom en leder og en superleder og endelig, mellom to superledere. I tillegg til å ha påvist tunneleffekten målte han

også det forbudte energi gapet i forskjellige superledere. Energi gapet i en superleder er en sentral del av BCSteorien som ble lansert i 1957.

I oktober 1973 bekjentgjorde Nobelkomitéen for fysikk, Kungliga Vetenskapsakademien følgende: «The 1973 Nobel Prize for physics has been awarded to Drs. Leo Esaki (1/4), Ivar Giaever (1/4) and Brian Josephson (1/2) for their discoveries of tunnelling phenomena in solids. The tunnelling phenomena belong to the most direct consequences of the laws of modern physics and have no analogy in classical mechanics».

Prisen ble tildelt for arbeid innen kvantemekanikk, særlig knyttet til

elektrontunneleffekt, ved transport av elektroner gjennom en tynn, isolerende film som skiller to metalliske ledere i superledende tilstand.

Det skal nevnes at John Bardeen (19081991) nominerte Esaki, Giæver og Josephson til nobelprisen, i nevnte rekkefølge. Bardeen, Cooper og Schrieffer hadde fått nobelprisen året før for BCSteorien, noe som kvalifiserte til å foreslå kandidater. Det var for øvrig Bardeens andre nobelpris. Han fikk fysikkprisen i 1956 for å ha oppfunnet transistoren.

Giævers nobelforedrag innledes som følger: In my laboratory notebook dated May 2, 1960 is the entry: “Friday, april 22, I performed the following

Figur 5: Ivar Giæver med glassklokken hvor han laget tynnfilmstrukturene som la det eksperimentelle grunnlagt for nobelprisarbeidet.

Figur 6: Ivar Giæver med objektglass pådampet aluminiums filmer

experiment aimed at measuring the forbidden gap in a superconductor.” Giæver verifiserte altså energi gapet i BCSteorien kun tre år etter at teorien ble lansert. Det geniale var at han så at man kunne bruke tunnel effekt til å måle energi gapet.

Som nevnt fikk Giæver nobelprisen sammen med Leo Esaki (1925) og Brian D Josephson (1940), Esaki for tunnelering mellom halvledere og Josephson for «Josephsoneffekten». Giæver hadde vist at ett og ett elektron kunne tunnelere gjennom en barriere. Josephson hadde regnet ut at også Cooper par kunne tunnelere (Fig. 7). Josephsons arbeid var en konsekvens av Giæver sitt, og må karakteriseres som en andrehånds avledning av Giævers arbeid. Det er derfor litt underlig at Josephson fikk halve prisen, mens Giæver bare fikk en firedel.

I tiden som fulgte arbeidet Giæver med å perfeksjonere eksperimentene med superledning. Noen av målingene hans viste avvik fra BCSteorien, noe teoretikerne måtte se nærmere på. Dette avstedkom ytterligere bevis for

at de atomære svingninger (fononer) i materialet var grunnleggende for å danne Cooperpar som ligger til grunn for superledning.

Da Giæver fikk Nobelprisen i 1973 hadde han forlatt lavtemperatur fysikken som forskningsfelt. Fra tidlig 70tall viet han sine krefter til mitt gamle felt, biofysikk. I biofysikk opererer man i grenseområdet mellom fysikk, kjemi, biologi og medisin. Man anvender fysikk og matematisk analyse til å forklare biologiske fenomener.

Noe av bakgrunnen for skifte av fagfelt var at han fikk et Guggenheimstipend som muliggjorde et sabbatsår i Cambridge. Her studerte han biologi og ble svært fascinert av boken til James D Watson: The Double Helix, første gang publisert i Storbritannia i 1968 av Weidenfeld and Nicolson, London.

Da han vendte tilbake etter oppholdet i Cambridge startet han opp med biofysiske eksperimenter. Man skal huske på at Giæver var eksperimentalfysiker, og som det opptatt av å gjøre presise

målinger. Der hadde man litt «å gå på» i biofysikk på den tiden. Hans fysikk tilnærming til biologien skulle prege resten av hans faglige karriere.

Først ga han seg i kast med immunologi og tok i bruk flere ulike målemetoder. Han utviklet bl.a. en metode til å påvise proteiner i løsning: enzymer, hormoner eller antistoffer. Han la et belegg med metallpartikler på et objektglass. Når dette ble eksponert for et kjent antigen ble glasset dekket av et synlig monomolekylært lag av antigenet. Når glasset så ble eksponert for serum og det dannet seg et nytt synlig lag på glasset hadde man påvist aktuelle antigens antistoff. På denne måten utviklet han tester for hepatitt B og HIV (8). Metoden ble imidlertid ikke kommersialisert.

Midt på 70tallet knyttet han seg til Salk instituttet, opprettet av Jonas E Salk (19141995). I samarbeid med Salk jr. lærte han å dyrke celler. Like etter innledet han et samarbeid med en av mine tidligere fysikklærere, Jens Feder (19392019) og Charles R. Keese, fysiker med doktorgrad i biologi.

Figur 7: Josephsoneffekt - Et Cooper-par, kan tunnellere fra en superleder til en annen superleder gjennom en isolerende barriere, uten elektrisk motstand (Jacob Linder, Store Norske Leksikon)

Sammen studerte de hvordan ferritin krystalliserte på overflater (9).

Samarbeidet med Keese ble etter hvert mer rettet mot celledyrkning og cellers vekselvirkning med proteindekte overflater. Omfattende studier av cellers egenskaper og respons med elektrisk måleteknikk ble utført. Sammen opprettet de firmaet Applied BioPhysics hvis forretningside var å utvikle medisinske analyseinstrumenter med bakgrunn i avansert forskning innen biofysikk.

Det var mens jeg selv testet NHIK 3025 cellers følsomhet for ioniserende og ikkeioniserende stråling jeg hadde gleden av å høre Giæver forelese på et av hans mange besøk til UiO. NHIK 3025 celler er som HeLaceller en cellelinje med cervixcancer som utgangspunkt. HeLa cellelinjen ble etablert i 1951 ved Johns Hopkins Hospital (10). NHIK 3025 cellelinjen ble etablert ved Norsk Hydros Institutt for Kreftforskning i 1969 (11).

Det ble gjort flere forsøk på å få Giæver til å søke på professorat både ved UiO og NTH, uten at det lyktes. Dog foreleste han en periode faststoff fysikk ved Fysisk Institutt, UiO. I 1989 fikk Giæver et såkalt Vista professorat, betalt av Statoils grunnforskningsprogram. Dette gjorde det mulig for Giæver å arbeide 3 måneder hver sommer ved UiO. Fagområdet hans da var hele tiden biofysikk.

Giæver var en ypperlig foreleser. Han var morsom og kunne provosere, men

det faglige budskap ble perfekt avlevert på enklest mulig måte.

Han var svært kritisk til overdreven norsk interesse for sport, det kalte han en skandale, selv om han selv var en svært god utøver av tennis og alpin. Han kunne åpne en forelesning med bilde av Grete Waitz, som alle kjente, hvoretter han viste et bilde av Lars Onsager, som ingen kjente. Det burde ikke være noe problem for den som leste siste Onkonytt.

I tillegg til Nobelprisen i 1973 mottok Giæver mange æresbevisninger. I New York ble han utnevnt til Årets Oppfinner i 1974. Ved NTNU ble han tildelt Onsager medaljen i 2003. I 1976 ble han kreert til æresdoktor ved UiO, og i 1985 ble han æresdoktor ved sitt alma mater, NTH.

Merkelig nok, på sine eldre dager pådro Giæver seg en litt lei lidelse, nobelitis. Nobelitis, eller Nobel disease, er det fenomen at tidligere nobelprisvinnere utaler seg med tyngde om noe de ikke har greie på.

Giæver er «fellow» ved tankesmien

The Heartland Institute som blant annet stiller seg tvilende til påstandene om at menneskelige CO2 utslipp forårsaker dramatiske klimaendringer. Heartland Institute er ellers mest kjent for deres lange kampanje, støttet av tobakksindustrien, med hensikt å vise at røyking ikke er skadelig, med mange bidrag fra Ivar Giæver. I Norge er Giæver medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Giæver er så vidt jeg vet ikke avbildet på frimerke.

PS: I forrige nummer av Onkonytt skrev jeg om Hassel. Der hadde jeg et lite avsnitt om proteiner og Alphafold. Like etter jeg var ferdig med manuskriptet om Giæver annonserer Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm:

The Nobel Prize in Chemistry 2024 is about proteins, life’s ingenious chemical tools. David Baker has succeeded with the almost impossible feat of building entirely new kinds of proteins. Demis Hassabis and John Jumper have developed an AI model to solve a 50yearold problem: predicting proteins’ complex structures. These discoveries hold enormous potential.

Nobelprisen i kjemi 2024 gikk kort og godt til hva jeg skrev om i avsnittet: OM PROTEINER.

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

XTANDI™ (enzalutamid) Five indications in advanced prostate cancer1

XTANDI is indicated:1 as monotherapy or in combination with androgen deprivation therapy for the treatment of adult men with high -risk biochemical recurrent (BCR) non-metastatic hormone -sensitive prostate cancer (nmHSPC) who are unsuitable for salvage -radiotherapy, in combination with androgen deprivation therapy for the treatment of adult men with metastatic hormone-sensitive prostate cancer (mHSPC), for the treatment of adult men with high-risk non-metastatic castration-resistant prostate cancer (CRPC), for the treatment of adult men with metastatic CRPC who are asymptomatic or mildly symptomatic after failure of androgen deprivation therapy in whom chemotherapy is not yet clinically indicated, for the treatment of adult men with metastatic CRPC whose disease has progressed on or after docetaxel therapy.

Special warnings and precautions for use

Use of enzalutamide has been associated with seizure. The decision to continue treatment in patients who develop seizure should be taken case by case. There have been rare reports of posterior reversible encephalopathy syndrome (PRES) in patients receiving XTANDI. Discontinuation of XTANDI in patients who develop PRES is recommended. Co -administration with war farin and coumarin - like anticoagulants should be avoided. If XTANDI is co -administered with an anticoagulant metabolised by CYP2C9 (such as warfarin or acenocoumarol), additional International Normalised Ratio (INR) monitoring should be conducted. See the Summary of Product Characteristics for prescription of XTANDI, especially Precautions and Interactions.

Reference: 1. XTANDI SPC 04.2024 (§ 4.1, 4.4).

NEW INDICATION

XTANDI™ (enzalutamide) 40 mg filmdrasjerte tabletter. Farmakoterapeutisk gruppe: Hormonantagonister og beslektede substanser, antiandrogener (L02BB04). Indikasjoner: Som monoterapi eller i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling til behandling av voksne menn med høyrisiko biokjemisk residiverende (BCR) ikke-metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (nmHSPC) som er uegnet for redningsstrålebehandling. Til behandling av voksne menn med metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling. Til behandling av voksne menn med høyrisiko ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (CRPC). Til behandling av voksne menn med metastatisk CRPC som er asymptomatiske eller mildt symptomatiske etter svikt av androgen deprivasjonsbehandling, der kjemoterapi ennå ikke er klinisk indisert. Til behandling av voksne menn med metastatisk CRPC med sykdomsprogresjon under eller etter behandling med docetaksel. *Dosering: 160 mg (4 tabletter à 40 mg) som 1 enkelt dose daglig. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kvinner som er gravide eller som kan bli gravide. * Forsiktighetsregler: Har vært assosiert med anfall, hypersensitivitetsreaksjoner, posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES), sekundære primære maligniteter og alvorlige hudreaksjoner som kan være livstruende eller fatale. Forsiktighet er påkrevd hos pasienter med alvorlig nyresvikt, alvorlig leversvikt eller nylig kardiovaskulær sykdom. Vurder nytte-/ risikoforholdet og potensialet for Torsade de Pointes før oppstart av XTANDI hos pasienter med en historie med eller risikofaktorer for QT-forlengelse. Sikkerheten og effekten ved samtidig bruk av XTANDI med cytotoksisk kjemoterapi er ikke etablert. XTANDI er en kraftig enzyminduktor og kan føre til tap av effekt av mange vanlig brukte legemidler. Menn rådes å unngå å få barn under behandlingen og i opptil 3 måneder etter siste dose XTANDI. Informer pasienter om risikoen for å oppleve en psykisk eller nevrologisk hendelse mens de kjører eller bruker maskiner.

* Bivirkninger: De vanligste bivirkningene (≥ 1/10) er fatigue/asteni, hetetokter, hypertensjon, fraktur og fall. Andre viktige bivirkninger inkl. hjerteiskemi, anfall, PRES, Stevens-Johnsons syndrom og ødem. MT-innehaver: Astellas Pharma Europe B.V., Nederland. Reseptgruppe: C. Refusjon: Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Pakningsstørrelse og pris (pr. 22.10.2024): 40 mg, 112 filmdrasjerte tabletter (blister): 33 244.50. Lokal representant: Astellas Pharma, Tel: +47 66 76 46 00. For mer informasjon se www.felleskatalogen.no. Basert på SPC godkjent: 25.04.2024. *Avsnittet er omskrevet og/eller forkortet sammenlignet med den godkjente preparatomtalen (SmPC). Preparatomtalen kan bestilles kostnadsfritt fra den lokale representanten.

Common Sense Oncology : Hvor mye sunn fornuft viser onkologer i Norge?

Onkonytt har intervjuet to av gründerne av Common Sense Oncology (CSO), en grasrotbevegelse som er etablert innenfor onkologi, for å høre om arbeidet og om hvordan norske onkologer kan involveres.

MEETALI KAKAD

LIS

Akershus universitetssykehus

Politikerne vil at Norge skal være best i verden innenfor kreft. Men hva betyr det å være best? Ifølge regjeringens ferske kreftstrategi betyr er det å være “i verdenstoppen av diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft”. For forskere betyr det kanskje flest mulig fremragende forskningsstudier. Klinikere er ofte opptatt av mest og best mulig tid, mens pasienter gjerne vil gjerne ha raskest mulig tilgang til ny behandling. Alt dette er selvfølgelig viktig, men lar seg ikke uten videre forene. Derfor bør vi interessere oss for hvordan vi avveier disse ulike hensyn. Det inngår i oppgaven CSO har satt seg, og «common sense» eller «sunn fornuft» er en viktig rettesnor. Kanskje kan Norge bli best i bruken av dette virkemiddelet?

For noen vil «common sense oncology» være et ukjent begrep. Det er da ikke heller helt enkelt å oversette. Noen ville sagt “hverdagsonkologi” eller “pragmatisk onkologi” – som kan virke litt passivt. Men CSObevegelsen er alt annet enn passiv. Den ble opprettet i 2023, og har vokst til å omfatte tusenvis av medlemmer verden rundt. Vi har intervjuet to av onkologene bak CSObevegelsen, Christopher

Booth og Dario Trapani. Vi ville lære om CSO og hvorfor arbeidet er relevant for kreftpasienter og onkologer i Norge.

Men la oss først starte med Christopher Booth, han er GIonkolog og professor i helsetjenesteforskning ved Queens Universitet i Ontario, Canada. Han forteller at han aldri planla å bli onkolog. Han drømte heller om en delt stilling i intensiv og palliativ medisin. Fellesnevneren er krevende kliniske problemstillinger kombinert med det medmenneskelige aspektet. Men karrieren ble snudd på hodet da han traff en inspirerende onkolog, professor Ian Tallock. Så ble det onkologi i stedet. Men igjen var det ikke først og fremst interessen for tumorbiologi som fascinerte Booth, snarere relasjonen mellom kreftpasient og kreftlege.

Dario Trapani er en italiensk medisinsk onkolog basert i Milano. Han har blitt mer og mer interessert i policyutvikling på kreftområdet. Han leder det europeiske knutepunktet for CSO, som nå bygges opp.

Hvordan ble CSO til? Booth forteller om et øyeblikk tidlig i karrieren: «Det var fantastiske ting vi gjorde innenfor medikamentell kreftbehandling, helt utrolige ting. Samtidig ble jeg sjokkert over at vi drev med mye toksisk behandling, til tross for marginal helsegevinst. Det ble en skikkelig øyeåpner. Det har gjort at jeg alltid har hatt en sunn skepsis til noe av det vi driver med, og er bevisst at vi også kan påføre mye skade».

Han og de andre som står bak CSO observerte at de fleste kreftpasienter i verden mangler tilgang til de mest effektive kreftmedisinene. Samtidig hadde de en opplevelse av at onkologer (særlig i høyinntektsland) hadde blitt svært opptatt av å jage etter stadig nye behandlingsformer, ofte med marginal gevinst og betydelige bivirkninger (1–3).

I april 2023 stiftet de derfor denne grasrotbevegelsen. CSO er åpen for alle som er opptatt av hvordan

Målet med CSO er å reorientere kreftomsorgen og å drive innovasjon for å sikre størst mulig gevinst, for den enkelte pasienten og samfunnsmessig.

pasientenes behov kan møtes med behandlinger som både øker overlevelse og bevarer livskvalitet observerte å reorientere kreftomsorgen og å drive innovasjon for å sikre størst mulig gevinst for den enkelte pasienten, og samfunnsmessig. Det dreier seg også om å avstå fra bruk av intervensjoner med marginal effekt og høy risiko for pasientene. En nylig publisert Lancetartikkel som vurderte alternativkostnad av innføring av nye legemidler (på tvers av sykdomsområder) i UK mellom 20002022 understreker dette poenget (4). Forskerne beregnet at helsegevinsten av nye legemidler var langt mindre enn om

man i stedet hadde brukt midlene på å bedre eksisterende helsetjenester. Mange av legemidlene som ble introdusert var kreftmedisiner, og to av tre slike legemidler hadde en netto negativ helsegevinst.

Man kan spørre seg om forskjellen mellom CSO og Choosing Wisely (Kloke valg), og ikke overraskende er Booth også involvert i sistnevnte i Canada, som en av styrelederne. Han forklarer at Choosing Wisely i hovedsak dreier seg om å unngå intervensjoner, undersøkelser og noen behandlingsformer som mangler et kunnskapsgrunnlag og som kan føre til overbehandling og pasientskader. CSO er derimot en mye bredere tilnærming, der målet ikke bare er å slutte med noe, men bruke behandlinger bedre, ved å sørge for best mulig kvalitet målt i utfall som er viktige for pasienter.

Booth vil samtidig understreke at CSO ikke er i mot utprøving av nye

Christopher Booth

Dario Trapani

tiltak gjennom randomiserte kontrollerte studier (RCT) eller andre måter å drive innovasjon på: “Vi er ikke antiinnovasjon, eller mot legemiddelindustrien. Vi ønsker gode legemidler og gode kliniske forsøk. Dessuten erkjenner vi at mange av de beste kliniske studiene og intervensjonene kommer fra industrien”. Når det er sagt, påpeker han at onkologien er for avhengig av denne pengekilden – faktisk er 92% av alle RCTer innen onkologi industrifinansiert. CSO mener at statlige forskningsfinansiører (bl.a. NFR i Norge) i større grad bør prioritere finansiering av pragmatiske kreftstudier. Booth mener også at helsetjenesten har mye å vinne på å selv organisere og betale for flere studier, f.eks. deeskaleringsstudier. Ofte vil disse studiene nærmest betale for seg selv, og samtidig får man svar på viktige spørsmål om behandlingsintensitet, bivirkninger og tidsbruk.

CSO vil gjerne bidra til å heve kvaliteten av kliniske studier. Trapani forteller om sjekklistene de har laget, som skal bidra til at kreftstudier utformes i henhold til CSO sine prinsipper. Sjekklistene skal forbedre design, analyses og rapportering av randomiserte kontrollerte fase 3 studier (5). De er bl.a. opptatt av at total overlevelse bør brukes fremfor surrogat utfallsmål (som PFS), og at effekten på livskvalitet måles i alle intervensjonsstudier. Trapani håper at forskningsfinansiører som NFR vil forutsette at sjekklistene brukes i fremtidige kreftstudier.

Til tross for mye interesse og oppmerksomhet er CSO kun en liten organisasjon med et sentralt team som

CSO er en mye bredere tilnærming, der målet ikke bare er å slutte med noe, men å sørge for best mulig kvalitet målt i utfall som er viktige for pasienter.

men utenfra oppfattes systemet som relativt sofistikert og innovativt – ikke minst med tanke på å få til reelle prisforhandlinger. Det viser hvor viktig det er å dele policyerfaring mellom land, særlig hvis det bidrar til å øke tilgang til effektiv behandling. Kanskje Norge allerede er godt i gang med Common Sense Oncology, sammenlignet med en del andre land?

består av to ansatte, ledet av Booth. De støttes av en internasjonal ledergruppe med representanter fra fire arbeidsgrupper (innenfor kliniske studier, utdanning, helsesystemer og policy, og pasient preferanser). Onkologer fra bl.a. NordAmerika, Australia, Italia, Brasil, UK og India deltar.

Det er ikke nok ressurser til å utnytte den økende interesse og engasjement som denne “sunn fornuftbevegelsen» har skapt, tross tidlig suksess med CSO stipender og ulike prosjekter. Det legges derfor planer for å vokse på en systematisk måte, og hente inn mer ressurser. Planen er å etablere regionale knutepunkter, og Europa vil være det første, under Trapanis ledelse. Innenfor hver slik hub vil CSOrepresentanter fra ulike land fungere som lokale pådrivere for å trekke flere med og for å påvirke policy og praksis. Det blir muligheter for møter, faglig oppdatering, forskningssamarbeid og erfaringsutveksling. Og mye hyggelig kollegialt samvær!

Under samtalen viser både Booth og Trapani stor interesse for norsk kreftomsorg – særlig systemet for innføring av nye legemidler. Nye Metoder er kanskje noe omdiskutert i Norge,

Undertegnede er tidligere samfunnsmedisiner som nå har byttet beite, så CSO appellerer til meg av flere grunner. Det finnes allerede mange initiativer som kan defineres som CSO/fornuftig kreftomsorg, men det finnes ikke noe felles forum. Om vi samarbeider tettere, kan vi styrke kreftomsorgen både i Norge og internasjonalt.

I den forbindelse ønsker jeg og flere i Onkonyttredaksjonen å invitere til et møte om CSO i høst. Om du har lyst til å delta, eller har andre spørsmål, send gjerne en epost til meetali.kakad@ahus.no.

Referanser:

Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

Førstelinjebehandling

hos voksne med lokalavansert

eller metastatisk EGFRm NSCLC1

NYHET

Adjuvant behandling

hos voksne i stadium 1B -IIIA EGFRm NSCLC1

I kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi som førstelinjebehandling hos voksne med avansert NSCLC der tumor har EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner.

Now with FLAURA2 2,3

Improve efficacy for patients who need it most with the addition of chemotherapy:

FLAURA2

Standard of care monotherapy

• The only 1L treatment with median OS >3 years

• Established safety profile

• Oral dosing, 80mg daily

• HR for disease progression or death: 0.62 (0.49-0.79), p-value<0.001 (overall)

Indikasjoner:

• Som monoterapi til adjuvant behandling etter fullstendig tumorreseksjon hos voksne med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) der tumor har epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner.

• Som monoterapi til førstelinjebehandling hos voksne med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med aktiverende mutasjoner i EGFR.

• Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk EGFR T790M-mutasjonspositiv NSCLC.

• I kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi som førstelinjebehandling hos voksne med avansert NSCLC der tumor har EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner.

Ønsker du mer informasjon ta kontakt med:

Referanser:

Gyri Andvik Johnsen tlf 93013890 gyri.andvikjohnsen@astrazeneca.com

Hege Bølstad tlf 91627445 hege.boelstad@astrazeneca.com

1. www.nyemetoder.no/metoder/osimertinib-tagrisso-indikasjon-iii

2. TAGRISSO SPC (06.10.2022), pkt. 4.1-4.4, 4.6, 4.8.

3. Planchard D, Jänne PA, Cheng Y, et al; FLAURA2 Investigators. Osimertinib with or without chemotherapy in EGFR-mutated advanced NSCLC. NEnglJMed.2023;389(21):1935-1948

+8.8 and +9.5 months longer mPFS

HR for disease progression or death: 0.62 (0.49-0.79), p-value<0.001 (overall)3

Consistent PFS improvement across prespecified subgroups including:

months mPFS +10.8

HR 0.47 (0.33-0.66)3

in patients with CNS metastases at baseline

months mPFS +11.1 in investigator and BICR analyses compared with monotherapy in patients with L858R mutations

HR 0.63 (0.44-0.90)3

Utvalgt sikkerhetsinformasjon2

Kontraindikasjon: Johannesurt skal ikke brukes sammen med TAGRISSO. Forsiktighetsregler: EGFR-mutasjonsstatus skal fastslås ved bruk av en validert testmetode før behandling. Bruk bør unngås ved medfødt lang QT- syndrom. Jevnlig overvåking med EKG og elektrolytter bør vurderes ved kongestiv hjertesvikt, elektrolyttforstyrrelser eller ved bruk av legemidler som forlenger QTc- intervallet.

Graviditet, amming og fertilitet: TAGRISSO kan gi fosterskade. Amming skal opphøre ved behandling Bivirkninger: Hyppigst rapportert: Diaré, utslett, paronyki, tørr hud og stomatitt. Livstruende/fatal interstitiell lungesykdom, inkl. pneumonitt, forlenget QTc-intervall, Steven-Johnson syndrom, aplastisk anemi og LVEF er sett. Se SPC pkt. 4.2 for retningslinjer for seponering/dosereduksjon ved bivirkninger.

Utvalgt produktinformasjon2

Dosering: 80 mg én gang daglig. Dersom en dose med TAGRISSO er glemt, skal dosen tas med mindre neste dose skal tas innen 12 timer.

Behandlingsvarighet: Pasienter behandlet med adjuvant skal få behandling frem til sykdomsresidiv eller uakseptabel toksisitet. Det finnes ingen studier på behandling i mer enn 3 år. Pasienter med lokalavansert eller metastatisk lungekreft skal få behandling frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Pakninger og pris: 40 mg og 80 mg, 30 tabl. kr 70 431,60.

Refusjon: H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum som monoterapi til 1) adjuvant behandling etter fullstendig tumorreseksjon hos voksne med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft der tumor har epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner, 2) lokalavansert eller metastatisk EGFR T790M-mutasjonspositiv ikke-småcellet lungekreft, eller 3) førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk EGFRmutasjonspositiv ikke-småcellet lungekreft.

Reseptgruppe: C.

Se SPC for utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger på www.legemiddelsok.no

Tagrisso inngår i Helseforetakenes anbefaling for NSCLC (Onkologi 2407, gjeldende fra 1.10.2024).

Æresmedlem NOF 2024

Bjørn Naume

Bjørn Naume startet på medisinstudiet i Bergen/Trondheim i 1981 hvor han først tok preklinikken i Bergen og deretter dro videre sammen med 1/3 av kullet til den kliniske delen av studiet i Trondheim.

Han ble uteksaminert der i 1987 og hadde turnus ved Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane (nå Førde sentralsjukehus) og distriktturnus i Jølster kommune. Deretter begynte han på sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for Kreftforskning i Trondheim høsten 1989 og disputerte i juni 1993 på emnet «Immunoregulatory effects of cytokines on natural killer cells».

ÆRESMEDLEMER

Prof. Herman Høst

Prof. Sophie Dorothea Fosså

Prof. Olav Dahl

Prof. Olbjørn Klepp

Prof. Stein Olav Kvaløy

Prof. Erik Wist

Prof. Øyvind Bruland

Prof. Steinar Aamdal

Prof. Terje Risberg

Prof. Stein Sundstrøm

Dr. Kirsten Sundby Hall

Dr. Harald Holte

Prof. Marit Slaaen

Prof. Olav Mella

Prof. Hans Petter Eikesdal (†2023)

Bjørn Naume

Ijuni 1993 begynte Naume på Radiumhospitalet som assistentlege. I mars 1995 ble han prosjektkoordinator og senere leder for mikrometastaseprosjektet ved brystkreft, som har inneholdt flere prosjekter (hvor noen enda pågår), og bidratt med flere doktorgrader og postdocarbeider.

Fra 1998 fortsatt han i en assistenlegestilling ved Radiumhospitalet frem til

han ble konstituert der som overlege høsten 1999.

Etter gjennomført indremedisinsk praksis på Bærum sykehus i 2001, ble han spesialist i onkologi og samme år ble han også medlem i NBCG.

Naume har vært overlege på Radiumhospitalet frem til dags dato, i perioder delt med forskning og har vært Professor II ved UiO fra 2011.

UTDRAG FRA

BEGRUNNELSESTEKSTEN:

Bjørn Naume er overlege og forsker ved OUS Radiumhospitalet. Han har vært onkolog i mer enn 30 år, og har i største delen av sin yrkeskarriere arbeidet med brystkreft, både innenfor forskning og klinikk.

I 2001 ble Naume sekretær og senere nestleder for Norsk Brystkreft Gruppe (NBCG), sammen med daværende leder Erik Wist. Fra januar 2016 overtok han som leder og arbeidet som er gjort her gjør at vi i dag har et detaljert handlingsprogram som er til uvurderlig hjelp for alle kolleger som er involvert i behandlingen av brystkreftpasienter. Gjennom sin solide innsats og inkluderende holdning har han også bidratt til at kvaliteten på brystkreftbehandling er høy og sannsynligvis jevnere i hele landet enn den ville vært uten hans innsats.

Han er en engasjert forsker hvor prosjektene har som klart formål å bidra til å gi pasientene best mulig behandling og fagmiljøet best mulig kunnskap. Gjennom EMIT prosjektet (Establishment of Molecular profiling for Individual Treatment decisions in Early Breast Cancer) har vi fått innført Prosigna analyser for brystkreftpasientene i Norge.

Bjørn Naume er i tillegg en hyggelig og humørfylt kollega og deler raust av sin kunnskap med sine medarbeidere.

Styret og NOF gratulerer!

KOMMENTAR FRA PRISVINNEREN:

«Jeg er glad for at jeg har fått lov til å arbeide innenfor et spennende fagområde både som del i den klinisk rutine og forskningsmessig, hvor målet hele tiden har vært å bidra til bedre behandling og ivaretagelse av pasienter

som har blitt rammet av brystkreft. Når dette kan skje i team med de beste kolleger både ved eget sykehus, og ved andre sykehus i Norge, så føler jeg meg både heldig og takknemlig».

Årets onkolog 2024 Christoph Müller

Sørlandet Sykehus Kristiansand

TIDLIGERE VINNERE

2023

Alina Porojnicu Drammen Sykehus

2022

Kari Dolven-Jacobsen

Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, Oslo

2021

Odd Terje Brustugun Drammen sykehus, Vestre Viken

2020 Ikke utdelt pga Covid-19

2019

Kirsten Marienhagen UNN, Tromsø

2018

Andreas Stensvold Sykehuset Østfold, Kalnes

2017

Stephanie Geisler Akershus Universitetssykehus

2016

Ingvil Mjaaland Stavanger Universitetssykehus

2015

Tor Jensen Sykehuset Telemark, avd. Skien

2014

René van Helvoirt Sykehuset Sørlandet Kristiansand

2013

Jan Folkvard Evensen

Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, Oslo

2012

Knut Fjæstad Sykehuset Innlandet, Hamar

2011

Arne Solberg St. Olavs Hospital, Trondheim

Christoph Müller er opprinnelig fra Hamburg i Tyskland og ble ferdig lege i 1991 ved Universitetet i Lübeck. Etter et par år i patologi i Hamburg og halvannet år i indremedisin i England flyttet han med samboer til Norge. Hun hadde akkurat avsluttet Norskstudiene i Hamburg og mente at Norge var et godt valg for begge. De giftet seg året etter og fikk etter hvert tre barn. Han fortsatte med indremedisin i Haugesund og tre korte måneder i Lørenskog før han ble ansatt ved Radiumhospitalet i 1997. Her startet Christoph Müller i sarkomgruppen og det ble etter hvert en doktorgrad på sarkombehandling i 2011 med tittelen «Novel approaches to the treatment of highgrade sarcoma». Han trivdes godt og bestemte seg for å bli onkolog heller enn hematolog. Etter stipendiatperioden ble han med i det unge teamet ved senter for kreftbehandling i Kristiansand, ble distriktsonkolog og startet med uroonkologi.

Christoph Müller: «Jeg fant en annen nærhet og kontinuitet i pasientbehandlingen, og nærhet også mellom alle yrkesgrupper på kreftsenteret. Det er en god arbeidsplass der det i dag er en ny generasjon onkologer som har kommet i posisjon og tar ansvar. Så kan jeg enda savne Radiumhospitalet og akade

mia; det ble til en motivasjon å styrke det regionale samarbeid og klinisk forskning på Sørlandet».

Gjennom sin yrkeskarriere har han vist en utrettelig innsats for å forbedre kreftbehandlingen i Norge. Christoph Müller har gjennom flere år bidratt i utarbeidelsen av Handlingsprogrammet for prostatakreft og i NUCG (Norsk Urologisk Cancergruppe) sitt program på Onkologisk Forum. Han har også vært en av ildsjelene i utviklingen av Helse SørØst’s årlige Urokystmøte fra et mer industristyrt møte til et tverrfaglig uroonkologisk nettverksmøte for hele helseregionen. Hans rolle i kliniske prostatakreftstudier, både i designfasen og i rekrutteringsfasen, i fagrådet og i bidrag til

årsrapporten fra Kreftregisteret vitner også om hans engasjement for faglig kvalitet og kontinuerlig utvikling.

Müller har gjennom flere år vært medisinsk rådgiver ved Senter for Kreftbehandling ved Sørlandet sykehus, hvor han har deltatt i utformingen av strategier for all kreftbehandling i regionen. Han er en pådriver for multidisiplinære team (MDT) innen uroonkologi, og har bidratt sterkt til å bygge opp en solid MDTkultur som gagner både pasienter og kolleger. Hans helhetlige tilnærming til pasientbehandling, der pasienten alltid står i fokus, har satt standarden for hvordan god kreftbehandling bør være. Gjennom sitt arbeid med PROMs og behandlingssamvalg har han bidratt til å sikre at pasienter blir involvert i sin egen behandling.

Müller er en filosof og en generalist som samler fagmiljøet rundt seg. Hans engasjement og kunnskap favner ikke

bare uroonkologien, men onkologien generelt. Han stiller krav og deler sin kunnskap, samtidig som han er ydmyk overfor det faktum at man aldri kan vite alt. Som han selv sier: Man må finne en måte å bære usikkerheten på.

Hans sterke interesse for statistikk gjør ham til en verdifull ressurs i vitenskapelige så vel som kliniske diskusjoner. Han holder seg oppdatert på internasjonale studier og bygger nettverk med kreftspesialister i inn og utland.

Hans kolleger beskriver ham som en ekstremt dedikert, engasjert, nysgjerrig, åpen og støttende person. Han er en pådriver for et godt arbeidsmiljø, og hans dør står alltid åpen for kolleger fra alle faggrupper. Med en egen evne til å løfte både sine pasienter og sine kolleger, har han gjennom årene blitt en uvurderlig ressurs ved sykehuset lokalt og innenfor uroonkologien både regionalt og nasjonalt. Müller

er ikke bare en eksepsjonell onkolog – han er en av de mest inspirerende kollegene man kan ha.

Christoph Müller: «Det ble mye oppmerksomhet for et arbeid som jeg opplever mer som et privilegium enn en byrde. Det kunne aldri blitt en pris uten dere, lærere, veiledere og gode kolleger. Takk for laget».

Årets Onkolog 2025

NOF inviterer til nominering Årets Onkolog 2025

Prisen, som skal deles ut av NOF ved hvert årsmøte, gis til en onkolog eller lege under spesialisering i onkologi, som på en eller annen måte har utmerket seg gjennom klinisk praksis og/eller god forskningsinnsats og/eller på en annen måte gitt et viktig bidrag til det onkologiske fagfeltet i Norge Det legges vekt på at kandidaten har bidratt til å skape et godt arbeidsmiljø Kandidaten må være medlem i NOF

Aktuelle kandidater med begrunnelse for forslaget meldes inn til NOF ved styreleder Daniel Heinrich

Prisen vil bli delt ut på Onkologisk Forum 2025 og består av kunst til en verdi av 10 000 kr pluss diplom

Fristen for innmelding er 01.10.2025.

Fristen for innmelding er 01.10.2025. Innmelding sendes til NOF: Daniel.Heinrich@sykehuset-innlandet.no

Innmelding sendes til NOF: Daniel.Heinrich@sykehuset-innlandet.no

Kolbjørn Brambanis forskningspris 2024

Kolbjørn Brambani var en forretningsmann som selv ble rammet av kreft som medførte at han falt bort. Brambani var svært opptatt av å bidra til at kref tforskning og kreftbehandling skulle utvikles videre og hadde et spesielt ønske om at barn med kreft kunne få nytte av dette. Kolbjørn Brambanis Legat for kreftforskning ble av den grunn stiftet i 2012.

Kolbjørn Brambanis Legat for kreftforskning, i samarbeide med Onkologisk Forum, deler årlig ut et kreftforskningsstipend pålydende NOK 200 000. Stipendet skal gi økonomisk bistand til medisinere under sitt PhDarbeide, eller være et tilskudd til fortsatt forskningsarbeid etter avlagt PhD. Stipendet kan med fordel også benyttes til utenlandsopphold, men finansiering av utstyrsbehov kan også være aktuelt.

Søknadene blir vurdert av en ekstern komite, avgjørelsen fattes av styret i Kolbjørn Brambanis Legat og blir tildelt på Onkologisk Forums årlige møte.

I år var det meget kvalifiserte søkere som ble vurdert som likeverdige. Styret i Kolbjørn Brambanis Legat for kreftforskning vedtok av den grunn at stipend ble tildelt til 2 søkere med NOK 200 000 hver.

Overlege i gynekologi ved OUS, Pernille Kristina Bjerre Trent, er i ferd med å fullføre sin PhD grad med tittel “Implementation of Sentinal Lymph Node Biopsy for Patients with Intermediateand High Risk

Endometrial Cancer in SouthEastern Norway”. Hun har flere publikasjoner og viser god progresjon for å avslutte sin PhD. Hun samarbeider allerede med ledende sentra i USA og midlene er tiltenkt brukt som reisestipend.

Overlege dr. med Cecilie Fredvik Torkildsen (overlege SUS, UiB og Heidelberg Universitetssykehus, Tyskland), er førsteamanuensis og spesialist i gynekologi. Hun har fått forskningsopphold i Heidelberg og har en rekke relevante publikasjoner på sitt planlagte prosjekt på ovarialkreft med tittel: «Holistic Ovarian cancer

PrEdiction (HOPE) Treatment options for ovarian cancer by comprehensive profiling». Midlene er tiltenkt brukt som et reisestipend.

Styret i Kolbjørn Brambanis Legat gratulerer kandidatene med tildelingen. Vi ønsker nye søkere velkommen til neste års tildeling og vil spesielt oppmuntre til søkere som har forskningsaktivitet på kreft hos barn da det var Kolbjørn Brambanis spesielle ønske.

På vegne av styret Steinar Aamdal og Gunnar Kvalheim

Pernille Kristina Bjerre Trent, overlege i gynekologi ved OUS

Cecilie Fredvik Torkildsen, overlege SUS, UiB og Heidelberg Universitetssykehus, Tyskland

KOLBJØRN BRAMBANI KREFTFORSKNINGSSTIPEND 2025

Kolbjørn Brambani legat for kreftforskning, i samarbeid med Onkologisk Forum, deler i år ut et kreftforskningsstipend på kr 200.000. Legatet ønsker spesielt å prioritere forskning på kreft hos barn og unge, men også annen kreftforskning vil støttes.

Stipendet skal gi økonomisk bistand til medisinere under sitt PhD -arbeide, eller være et tilskudd til fortsatt forskningsarbeid etter avlagt PhD. Stipendet kan med fordel benyttes til utenlandsopphold, men finansiering av utstyrsbehov kan også være aktuelt.

Søknad må inneholde et resyme og vurdering av søkerens beste artikler samt oversikt over planlagt bruk av stipendet. Referanseliste og relevant CV bes vedlagt. Søknaden skal skrives på engelsk.

Den som mottar stipend må opprette en prosjektkonto hos arbeidsgiver, og det forutsettes at stipendet benyttes i forståelse med arbeidsgiver. Midler kan ikke brukes til lønn/frikjøp fra stillingen.

Det forutsettes videre at styret i Kolbjørn Brambanis Legat mottar en rapport om bruken av stipendet senest 2 år etter tildeling. Nærmere detaljer om dette vil framkomme i tildelingsbrev. Reiseutgifter i forbindelse med tildelingen vil bli dekket etter nærmere avtale

Søknadene vil vurderes av en komite og avgjørelse fattes av styret i Kolbjørn Brambani Legat. Stipendet vil overrekkes under Onkologisk Forum 20. -21. november 2025 i Trondheim.

Spørsmål vedrørende stipendet, samt søknad med vedlegg sendes til Onkologisk Forumsekretariatet ved Moya Berli mbe@ous-hf.no

SØKNADSFRIST 3. OKTOBER 2025

onkologiskforum.org

Onkologisk Forums Karrierestipend 2024

Mehrdad Rakaee

Associate Professor II, Msc, UiT, DNR

Prisvinneren gjennomførte mastergraden ved Bangalore University i 2011 og disputerte i 2019 ved UiT (Tittel: Immune Infiltration and Clinical Outcome in NonSmall Cell Lung Cancer).

Han har siden arbeidet som postdoktor ved UiT og har nå delt arbeidsplass mellom Institutt for kreftgenetikk ved Radiumhospitalet og forsker/amanuensis ved UiT.

Han har hatt forskningsopphold ved Harvard og Imperial College London og etablert gode internasjonale nettverk, veiledet flere master og PhDkandidater samt publisert i høyt rangerte tidsskrift.

Av arbeidet som fremheves er fokus på nye AIbaserte biomarkører for å predikere behandlingsrespons hos lungekreftpasienter. Forskningen er av svært høy kvalitet og har potensiale til å bidra til mer persontilpasset behandling for lungekreftpasienter.

Komiteen har valgt å nominere Mehrdad Rakaee til onkologisk forums karrierestipend for 2024.

Best Practice har laget intervju med Mehrdad som er lagt ut på onkologisk forum sin webside. Young Researcher of 2024 at Onkologisk Forum

Prisvinner Mehrdad Rakaee til høyre og styre leder i Onkologisk Forum Petter Brandal til venstre

ONKOLOGISK FORUMS

KARRIERESTIPEND 2025

Onkologisk Forum deler årlig ut en forskningspris hvor prisbeløpet på kr. 200.000 skal tildeles en dyktig forsker tidlig i sin akademiske karriere. Kandidaten skal være engasjert i kreftrelatert forskning, fortrinnsvis med et tydelig klinisk tilsnitt, og skal ha levert forskningsarbeid av høy kvalitet. Prisvinneren må oppfylle kriteriene til European Research Council for såkalt “Starting grants”. Dette betyr at man er kvalifisert de første 7 år etter vellykket doktorgradsdisputas (også de to første årene etter disputas, til forskjell fra nevnte «Starting grants»), uavhengig av kandidatens alder. De tildelte midlene skal brukes til forskning, innkjøp av utstyr og/eller fagreise.

Søknaden skal inneholde et resymé og vurdering av søkerens beste artikler (maksimalt 2 A4-sider med Times New Roman skriftstørrelse 12), referanseliste og relevant CV. Kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke selv, men søknader kan også fremmes av forskningsmiljøet kandidaten arbeider i.

Søknad sendes til Onkologisk Forums sekretariat på epost; mbe@ous-hf.no

Avgjørelsen om hvilken kandidat som vinner prisen fattes av komitė oppnevnt av Onkologisk Forums styre. Prisvinnerens navn offentliggjøres på Onkologisk Forums årlige konferanse og vinneren forventes å holde en forelesning på denne konferansen. I 2025 holdes den årlige konferansen 20. – 21. november i Trondheim.

Spørsmål rettes til Moya Berli på epost; mbe@ous-hf.no

SØKNADSFRIST 3. OKTOBER 2025

onkologiskforum.org

Pamorelin «triptorelin» pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon

Reseptgruppe C

Indikasjoner: Alle styrker: Behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer. Behandling av høyrisiko lokalisert eller lokalavansert, hormonavhengig prostatacancer, i kombinasjon med strålebehandling. 3,75 mg: Adjuvant behandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer ved hormonreseptorpositiv brystkreft i tidlig stadium hos kvinner med høy risiko for tilbakefall, som er bekreftet premenopausale etter fullført kjemoterapi. 22,5 mg: Behandling av sentral pubertas precox (SPP) hos barn ≥2 år med inntreff av SPP før 8 år hos jenter og før 10 år hos gutter. Anbefalt dosering: Prostatacancer: 1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang hver 4. uke, 1 hetteglass à 11,25 mg hver 3. mnd. eller 1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. mnd. Anbefalt varighet er 2-3 år. Brystkreft: 1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang hver 4. uke som i.m. injeksjon i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer etter fullført kjemoterapi og bekreftet premenopausalstatus og minst 6-8 uker før start med aromatasehemmer. Anbefalt behandlingsvarighet er opptil 5 år. Pubertas precox (<8 år hos jenter og <10 år hos gutter): 1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. mnd. som én i.m. injeksjon. Behandling avbrytes ved pubertetsalder hos gutter og jenter, og ved benmodning (jenter: >12-13 år, gutter: >13-14 år).

Kontraindikasjoner: Alle styrker: Overfølsomhet for GnRH, dets analoger eller for innholdsstoffene. Graviditet og amming. 3,75 mg: Premenopausal brystkreft: Oppstart av aromatasehemmer før adekvat ovariesuppresjon med triptorelin er oppnådd. Forsiktighetsregler: Kan gi nedsatt benmineraltetthet. Samtidig bruk av bisfosfonat kan redusere benmineraltap. Utvis ekstra forsiktighet ved tilleggsrisiko for osteoporose. Behandling kan avdekke ukjente gonadotrope hypofyseadenomer. Økt risiko for depressive episoder (inkl. alvorlige). Krampeanfall er sett ved bruk av GnRH-analoger, spesielt hos kvinner og barn. Enkelte hadde risikofaktorer for anfall (som historikk med epilepsi, intrakraniale svulster eller samtidig bruk av legemidler som øker anfallsrisikoen), men det er også sett uten slike risikofaktorer. Prostatacancer: Gir forbigående økt serumtestosteron, og kan gi forbigående symptomforverring med økte urineringssymptomer og forbigående økt metastatisk smerte. Forverring av ryggmargskompresjon og urinveisobstruksjon kan oppstå. Langtidsbruk kan føre til osteoporose og økt risiko for benbrudd, som kan gi ukorrekt diagnose av benmetastaser. Kan forlenge QT-intervallet. Nytte-/risiko, inkl. risiko for torsades de pointes, bør vurderes. Metabolske endringer eller økt kardiovaskulær sykdomsrisiko kan oppstå. Gir suppresjon av hypofyse-gonadesystemet som ofte normaliseres etter behandlingsstopp. Pga. androgen deprivasjon kan behandling med GnRH-analoger øke risikoen for anemi. Denne risikoen bør vurderes og overvåkes på hensiktsmessig måte. Økt lymfocyttall er sett. Brystkreft hos kvinner: Kan gi en reduksjon i benmineraltetthet. Nytte må oppveie risiko. Ovariesuppresjon må oppnås før start med aromatasehemmer. Høy osteoporoserisiko ved Triptorelin med tamoksifen eller aromatasehemmer. Benmineraltetthet evalueres før oppstart. Nytte-/ risikovurdering ved HR+ brystkreft i tidlig stadium ved triptorelin med tamoksifen eller aromatasehemmer. Risiko for muskelskjelettlidelser ved triptorelin med aromatasehemmer eller tamoksifen. Risiko for diabetes ved triptorelin med eksemestan eller tamoksifen. Depresjon er sett ved triptorelin med tamoksifen eller eksemestan. Sentral pubertas precox hos barn: Nytte/risiko-vurdering ved progressive hjernetumorer.

Perifer pubertas precox og gonadotropinuavhengig pubertas precox bør utelukkes. 1. måneds vaginalblødning er sett. Behandlingen er langvarig og justeres individuelt. Epiphysiolysis capitis femoris kan sees etter avsluttet behandling. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (pseudotumor cerebri/IIH): Er sett hos barn. Pasienter bør advares om tegn og symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller tilbakevendende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Seponering bør vurderes ved IIH. Interaksjoner: Antikoagulantiabehandling, legemidler som påvirker hypofyseutskillelsen av gonadotropiner og legemidler som forlenger QT-intervallet eller som kan indusere torsades de pointes. Graviditet, amming og fertilitet: Skal ikke brukes ved graviditet og amming.

Bivirkninger: Prostatacancer: Svært vanlige: Hetetokter, hyperhidrose, erektil dysfunksjon, ryggsmerter, parestesi i nedre lemmer, nedsatt libido, asteni. Vanlige: Munntørrhet, kvalme, hypertensjon, overfølsomhet, bekkensmerter, muskel-skjelettsmerter, smerte i ekstremitet, svimmelhet, hodepine, tap av libido, depresjon, humørforandringer, vektøkning, reaksjon på injeksjonsstedet (inkl. erytem, betennelse og smerte), ødem. Andre: Anafylaktisk reaksjon.

Kvinner ved ulike triptorelinformuleringer og andre indikasjoner enn brystkreft, og klasseeffekt av GnRH-agonister: Svært vanlige/ vanlige: Hetetokter, akne, hyperhidrose, seborré, brystlidelse, dyspareuni, genital blødning, ovarial hyperstimuleringssyndrom, ovarial hypertrofi, bekkensmerter, vaginal tørrhet, hodepine, søvnforstyrrelse, humørforstyrrelser, redusert libido, asteni, kvalme, magesmerte, magebesvær, overfølsomhet, brystsmerter, artralgi, muskelspasme, smerte i ekstremitet, svimmelhet. depresjon, nervøsitet, vektøkning, reaksjon ved injeksjonsstedet, perifert ødem. Andre: Anafylaktisk sjokk. Brystkreft (kombinasjonsbehandling): I tillegg til bivirkninger hos menn og kvinner nevnt ovenfor. Svært vanlige/vanlige: Kvalme, hetetokter, hypertensjon, hyperhidrose, dyspareuni, vaginal tørrhet, muskuloskeletale forstyrrelser, osteoporose, urininkontinens, insomni, redusert libido, depresjon, fatigue, diabetes mellitus, hyperglykemi, overfølsomhet, embolisme, benbrudd, reaksjon ved injeksjonsstedet. Andre: Myokardial iskemi, cerebral iskemi, CNS-blødning.

Sentral pubertas precox: Svært vanlige/vanlige: Vaginal blødning, abdominalsmerte, hetetokter, akne, overfølsomhet, hodepine, vektøkning, reaksjon på injeksjonsstedet. Andre: Nedsatt syn, anafylaktisk sjokk, idiopatisk intrakraniell hypertensjon.

For mer informasjon, se felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC)

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 16.01.2025

Innehaver av markedsføringstillatelsen: Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB.

Kontakt: Telefon: +46 8 451 60 00. E-post: info.se@ipsen.com.

Pakninger og priser per 10.03.2025: 3,75 mg: 1 sett kr 1190,10. 11,25 mg: 1 sett kr 2977,70. 22,5 mg: 1 sett kr 5759,70. 1 sett = hettegl. + amp.

Refusjon: Kan forskrives på blå resept: Refusjonsberettiget bruk: Behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer. ICPC: Y77: Ondartet svulst prostata. ICD-10: C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.

Dato: 10.03.2025

≥90% 37 6

ÅRS ERFARING. 3

AV PASIENTENE OPPRETTHOLDER LAVE TESTOSTERONNIVÅER UNDER 0,7 NMOL/L. 1

MÅNEDERS FORMULERING. LIKE GOD EFFEKT SOM MED 1 OG 3 MÅNEDERS FORMULERINGER. 2

Til behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer

Referanser:

1. Breul J, et al. Adv therapy 2017;34:513-523. 2. Ploussard G, Monglat-Artus P. Future Oncol. 2013;9(1):93-102 3. Fischer, Jnos; Ganellin, C. Robin (2006). Analoguebased Drug Discovery. John Wiley & Sons. p. 514. ISBN 9783527607495.

For fullstendig informasjon se preparatomtale (SPC) på felleskatalogen.no FK-tekst kommer på neste side.

ESMO 2024

Fra et LIS-perspektiv

I september 2024 var det nok en gang duket for ESMO. Denne gang i Barcelona. Sponset av NOF reiste jeg sammen med en rekke andre LIS fra de fleste onkologiske avdelingene i landet til Spania for å oppleve Europas største kreftkongress.

LIS3 Haukeland Universitetssjukehus.

Som LIS på førstereis visste jeg ikke hva jeg kunne vente meg på en så stor konferanse, men jeg så frem til å se Barcelona, lære noe nytt og å bli kjent med andre. Vi reiste i samlet tropp fredag formiddag fra Oslo til Barcelona. Vi var plassert sammen på flyet og rakk å bli kjent på turen nedover.

Vi bodde på et sentralt hotell, ikke langt fra hovedgaten La Rambla, med kort avstand til det meste. Det ble et raskt skift på hotellet før vi bevegde oss i retning av konferansehallen. Med noen navigeringskyndige onkologspirer i front kom vi frem til konferansehallen og kunne utfolde oss fritt. Det var imponerende å ta inn over seg størrelsen på konferansen, med mange store saler, titusenvis av deltakere, og en hall større enn flere fotballbaner slått sammen med kun stands av legemiddelselskaper.

Etter å ha ordnet med akkreditteringen ble den første utfordringen å finne en matkø på under femti meter, og å finne den korteste ruten til en gratis dobbel cortado i legemiddelhallen. ESMOappen ble brukt flittig for å se hva som var på programmet. Det var mye å velge i. Siden jeg som LIS

ikke bare jobber med en tumorgruppe, kunne jeg velge det som jeg syntes var mest spennende, og mulighetene var nærmest uendelige.

Gjennom dagene på ESMO var det egne sesjoner med hovedtittelen “Young Oncologists” der det flere ganger var matnyttig innhold om tema som vi får bruk for i klinikken. Innholdet var tilpasset oss med mindre fartstid i faget. For eksempel var det en spennende debatt om alle pasienter i ikkekurabel metastatisk setting bør forsøke immunterapi. Andre faglige høydepunkter gjennom konferansen var foredrag om fremtidig bruk av kunstig intelligens i onkologien, tidlig debut av kolorektalkreft og klinisk håndtering av immunterapibivirkninger.

Utenom konferansehallen var det også mye kjekt som skjedde. Det var stas å få til en felles middag med LISgjengen som reiste ned sammen for å bli enda bedre kjent. Generelt var det mye god mat å velge i i byen, i hvert fall hvis man beveget seg litt vekk fra konferansehallen. Det ble nok av forskjellige tapasvarianter gjennom turen, og det ga mersmak. Savnet av raspeballene i Haukelandskantinen meldte seg

EMIL GRAFF RAMSLI

overraskende nok ikke denne gangen, da abstinensene ble holdt i sjakk av katalonske albóndigas og andre lokale delikatesser.

Dessverre ble det ikke tid til å se Sagrada Familia, Camp Nou eller flere av de andre severdighetene i byen, men det var strålende sol og varme i Barcelona, så vi måtte naturligvis bade. Strendene ble testet ut, og de tilreisende LISene ble også introdusert for Haukelands onkologiske badeklubb som måtte sjekke forholdene i Middelhavet. Vanntemperaturen var mer enn godkjent, og det var godt å få unna septemberbadet.

Som en fin avslutning på dagene i Barcelona var det Norsk aften. Der presenterte ulike norske eksperter innen de forskjellige store fagområdene det viktigste nye som var blitt presentert på ESMO. Det ga et fint generelt overblikk siden det er umulig å få med seg noe om alt når det er så mye å velge i. Etter foredragene var det ming

ling, og vi fikk nok en anledning til å bli kjent med kolleger fra hele landet.

Tirsdag morgen var det hjemreise, og høye på onkologi reiste vi tilbake til Norge med motivasjon og driv til å fortsette utdanningsløpet videre.

Jeg håper at NOF vil fortsette denne satsingen med å sende én LIS fra hvert sykehus til ESMO, da det er svært motiverende å få lov til å dra på en så stor konferanse. Jeg tror det vil bidra til at flere forblir i onkologien, og også rekruttere flere til forskning. Å høre hvordan avdelingene organiseres, hvordan den daglige driften er andre steder og hvordan andre i samme fag har det til vanlig, er både interessant og nyttig. Det er også kjekt å bli kjent med kolleger fra hele landet, og få flere kjente fjes man kan møte på til senere kurs og konferanser. Til ledere som leser dette vil jeg også oppfordre til å sende flere leger i spesialisering til ESMO og andre konferanser. Haukeland sendte to LIS utenom

meg som dro via NOF, og bør være et forbilde på denne fronten. Vil man beholde LISene må de satses på.Til fremtidige LIS vil jeg absolutt anbefale å reise på ESMO. Det er både gøy, spennende og lærerikt, og en opplevelse man husker lenge.

Rapport fra en GI-onkolog

Årets kongress fant sted i Barcelona, en fantastisk by å tilbringe en liten uke i september. Sammen med over 30 000 deltakere ble aktiviteten innenfor de mørke forelesningshallene både inspirerende og praksisendrende. ESMO har lykkes i å arrangere foredrag på flere nivåer, slik at det ikke bare dreier seg om resultater fra de nyeste studiene, men også såkalte «educationals» som setter funnene inn i en større sammenheng. I tillegg synes grunnforskende kolleger samt den farmakologiske utprøvende industri å være godt representert. Likeså hadde mang en amerikansk «storhet» funnet veien til kongressen, med andre ord en svært så komplett samling av det internasjonale miljøet. Som noen sa: «ESMO er det nye ASCO». Mon det?

Overlege, PhD, spesialist i onkologi Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus

Siden dette innlegget sikkert leses av praktiserende onkologer, vil jeg først og fremst vektlegge to studier som er direkte praksisendrende.

KEYNOTE 811 er en fase tre studie i første linje ved metastatisk/inoperabel Her2 positiv gastroøsofageal cancer. Denne mindre undergruppen var ikke inkludert i godkjenningsstudiene vi har for diagnosegruppen sett under ett. Derfor var det veldig tilfredsstillende å se at pembrolizumab gav en tilleggseffekt i form av økt overlevelse også i denne gruppen, i kombinasjon med trastuzumab og 5FUbasert kjemoterapi. Selv om forskjellen ikke var så stor i hele gruppen sett under ett (20 måneder versus 16.8 måneder), var den større hos pasienten med CPS >1 (20 måneder versus 15.7 måneder). Sannsynligvis blir medikamentet godkjent til bruk i Norge om ikke så lenge.

Videre ble de etterlengtede data fra fase 3studien POD1UM presentert. I studien har man lagt til en PD1hemmer (retifanlimab) til standard

kjemoterapi (karboplatinpaklitaksel) i 1. linje metastatisk/inoperabel analkreft. Primært endepunkt var progresjonsfri overlevelse, og resultatene var tydelige: 9.3 måneder versus 7.3 måneder. Selv om dataene på overlevelse er litt «umodne» ser det ut som at forskjellen er det samme for dette endepunktet. Retifanlimab ligger noe «bakpå» godkjenningsmessig, i det verken FDA eller EMAgodkjenning foreligger i skrivende stund (november 2024).

Studiene over representerer altså ytterligere to diagnosegrupper der vi skal gi PD1hemmer sammen med kjemoterapi. For oss med erfaring fra klinikken vet vi at denne kombinasjonen krever mer av både pasient (mer toksisitet) og lege (vanskeligre overvåking av immun medierte bivirkninger når behandlingen gis parallelt med toksisk kjemoterapi). I et helsevesen der befolkningen stadig blir eldre og arbeidsstaben av yngre arbeidende blir mindre, er det viktig å merke seg at enhver utvidelse av behandlingsopplegget vil slite på den

HANNE HAMRE

totale kapasiteten vi har til å ta godt hånd om syke mennesker i Norge.

Med dette i tankene nevnes videre noen studier som gir en pekepinn om hva vi kan unnlate eller gjøre mindre av. For eksempel ble det presentert nyere data fra IMBRAVE 050studien, der behandling med atezolizumabbevazicumab i adjuvant setting etter operasjon for hepatocellulært carcinom er prøvd ut. Selv om progresjonsfri overlevelse skilte seg de første måneder av observasjonstiden (og dermed ble presentert som lovende på tidligere kongress), har lengre observasjonstid vist at overlevelsen ikke skiller seg mellom pasienter som har fått atezobev adjuvant. Denne behandlingen er dermed IKKE indisert.

Litt vanskeligere er det å tolke data fra LEAP 12studien, også for HCC, der man i tillegg til transarteriell kjemoembolisering (TACE) har undersøkt om tillegg av lenvatinib og pembrolizumab utsetter tid til progresjon. Og ganske riktig, utprøvende behandling utsatte progresjon fra 10 måneder til 14 måneder. Men når overlevelsesdata ble presentert var ikke forskjellen (74.6% vs 68.6% 2års overlevelse) signifikant (p=0.08). Når man i tillegg så 71% grad 35 toksisitet i utprøvende arm versus 30 % i standardarmen, kan man ikke med norske øyne si at dette er en behandling som er klar til bruk.

Endelige overlevelsesdata fra TOPGEARstudien, der man har sammenlignet periadjuvant EOX/FLOT med eller uten tillegg av preoperativ kjemoradioterapi til pasienter med gastroøsofagealt adenokarsinom, viste ingen nytte med henblikk på over

levelse ved tillegg av strålebehandling. Resultatene føyer seg inn i rekken av studier ((CRITICS, ESOPEC) som ikke viser effekt av stråling når den sammenlignes med kjemoterapi (FLOT). Hvorvidt stråling likevel har en plass i denne settingen for norske pasienter er opp til medlemmene i NGICG øvregruppen å avgjøre.

FLOTregimet dokumenteres altså stadig å være standardvalg ved perioperativ kjemoterapi ved gastroøsofageal kreft av adenokarsinomtype. Derfor var det forfriskende med en studie på FLOT som benyttet seg av virkelighetsdata, såkalt real world evidence (RWE). Med gode registre og stadig bedre tilgang på store datamengder er dette et felt som forventes å ekspandere. Studien, med navn SPACEFLOT, gjorde opp data på overlevelse av en stor populasjon av hele 1887 pasienter som hadde fått FLOT perioperativt. Det er en kjent sak at det er en betydelig andel som ikke mottar postoperativ kjemoterapi, oftest grunnet morbiditet av operasjonen kombinert med at FLOT er et toksisk regime. I SPACEFLOT studien så man på forskjell i overlevelse stratifisert på responsgrad, henholdsvis ingen patologisk respons, partiell respons og total respons. Studien viste at det kun var i gruppen med partiell respons man kunne se en overlevelsesgevinst av postoperativ FLOT. Med forbehold om at en slik studie er retrospektiv, mener jeg at funnene er til hjelp når man vil la være å gi postoperativ kjemoterapi til pasienter som man er i tvil om kan tåle det.

Et annet friskt pust fra presentasjoner med temaet «gjøre mindre av» var

LEANOXstudien. I denne fase 3studien hadde man dosert oksaliplatin etter såkalt lean body mass i stedet for kroppsoverflate. Lean body mass kan forklares som kroppsvekten av «alt» utenom fett. Da sarkopeni (lav muskelmasse, målbart på CT) er hyppig forekommende hos kolorektalkreftpasienter, vil disse pasienten derfor ha lavere muskelmasse å fordele kjemoterapien på. Studien var randomisert og utført i adjuvant setting (FOLFOX/CAPOX), og lavere dose oksaliplatin gav mindre nevropati uten at det gikk utover progresjonsfri overlevelse. Funnet kan også være verdifullt for pasienter i metastatisk setting.

Til slutt en oppdatering fra kolorektalkreftverdenen. Det er oppløftende at den svært gode effekten av PD1hemmer i neoadjuvant setting ser ut til å holde seg: 3års data fra NICHE2studien viste at ingen (null!) av de 111 pasientene som hadde fått ipilimumab x1 og nivolumab14 x 2 før operasjon har fått residiv. Når Dr. Chalabi presenterte dataene ikledd ESMOs kuleste kjole, ble dette ukas høydepunkt for undertegnedes del. Diskusjonen dreier seg om vi bør/skal vente på fase 3 data før behandlingen innføres, samt hvilken plass kirurgien har når såpass stor andel får komplett patologisk respons av behandlingen.

For øvrig skimtes ingen øvrige store gjennombrudd innen kolorektalkreft i den nærmeste fremtid. Den mye omtalte panRASinhibitoræraen lar vente på seg, blant annet grunnet at medikamenter som rammer alle RASvarianter sannsynligvis vil være veldig toksiske. Det har vært en viss

respons av medikamenter mot den sjeldne mutasjonen KRAS G12c, især i kombinasjon med EGFRhemmer. Det samme gjelder ADCmedikamenter med blant annet HER2 som transportør, der vi ser gode data ved HER2positiv brystkreft. I kjent stil og grunnet litt spinkel effekt i siste linje, foregår det studier i kombinasjoner med andre aktive medikamenter og i tidligere setting som kanskje kan gi slike nykommere en plass i behandlingen i framtiden. Men ikke på min poliklinikk på mandag.

Heldigvis var norsk forskningsaktivitet innen GIcancer representert med flere abstracts som oppsummeres herved:

1459P Longterm management and outcomes in gastroesophageal cancer in Norway, Kolstad et al.

543P Tumor mutational burden (TMB), BRAF status, and Creactive protein (CRP) predict response to firstline alternating oxaliplatinbased chemotherapy and nivolumab in metastatic microsatellitestable (MSS) colorectal cancer (CRC), Meltzer et al.

89P Comprehensive genomic profiling of circulating tumor DNA for treatment recommendation: A subproject of the IMPRESSNorway trial, Dyvik et al.

554P Novel clinical decision support (CDS) system optimizing adjuvant chemotherapy (ACT) for

colorectal cancer (CRC) by integrating deep learning and circulating tumor DNA (ctDNA) molecular residual disease (MRD): GALAXY histotyping. Kleppe et al.

Etter en heidundrandes hyggelig avslutning i form av Norsk aften på byens tak mandagen før hjemreise, takker jeg for meg for denne gang.

LIS til ESMO 2025

NOF inviterer LiS til ESMO 2025 i Berlin

Norsk Onkologisk Forening ønsker å invitere LiS til en fellesreise til ESMO i Berlin, 17. - 21.10.2025

Formålet er å skape fellesskap i miljøet og øke interessen for faget.

Det blir felles avgang fra Gardermoen. NOF dekker reisen fra Gardermoen, opphold og kongressavgift for èn LIS fra hvert sykehus i Norge som utdanner onkologer NOF dekker også reisen fra hjembyen tur/retur

Gardermoen Deltakeren som sykehuset velger må være medlem i NOF og medlem i ESMO og under 40 år.

GODKJENT AV BESLUTNINGSFORUM FOR 2 INDIKASJONER1

FOR PASIENTER MED nmCRPC OG mHSPC1

NUBEQA® reduserer relativ risiko for død med >30 %*1

Nubeqa er innført av Beslutningsforum til behandling av voksne menn med ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC) som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom. Nubeqa® er rangert som førstevalg i LIS anbud 2407 Onkologi.

Nubeqa i kombinasjon med docetaksel og androgen deprivasjonsbehandling er innført til menn med metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) når abirateron ikke er egnet. Vilkår: - Behandlingen er kun aktuell for pasienter med komorbiditet som gjør abirateron uegnet. – Dette gjelder pasienter med dårlig regulert eller ukontrollert diabetes, vanskelig regulerbar hypertensjon, eller levertoksisitet under abirateronbehandling. Nubeqa forskrives på H-resept.

Sikkerhetsinformasjon1

• Overvåk nøye for bivirkninger hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre eller leverfunksjon.

• Seponer Nubeqa permanent ved unormale leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade.

• Sikkerhet ved kardiovaskulær sykdom siste 6 mnd. er ikke fastslått; behandle klinisk signifikante tilfeller iht. retningslinjer, og vurder nytte-/risikoforhold ved QT-forlengelse før oppstart med Nubeqa.

• Vanlige bivirkninger (≥ 10 %):

nmCRPC: fatigue/astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, økt ASAT. mHSPC med docetaksel: hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT, ASAT.

• Andre viktige bivirkninger (≥ 1/100, < 1/10):

nmCRPC: iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, utslett, smerter (ekstremitet, muskler, skjelett), frakturer. mHSPC: frakturer, gynekomasti.

Se felleskatalogtekst for mer informasjon, merk spesielt kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger. Basert på SPC: 10/2024.

*mHSPC: Den primære analysen av total overlevelse i ARASENS ble utført etter 533 dodsfall (229 (35,2 %) i darolutamidgruppen og 304 (46,5 %) i ADT-gruppen (placebogruppen)). HR 0,68; 95 % CI 0,57-0,80; P<0,001. nmCRPC: Det primære effektmålet i ARAMIS var metastasefri overlevelse (darolutamid 40,4 måneder vs placebo 18,4 måneder; HR:0,41; 95% CI: 0,34-0,50; P<0,001) og total overlevelse var et sekundært effektmål (HR: 0,69; 95 % Cl: 0,53-0,88; P=0,003). Sluttanalysen av overlevelsesdataene ble utført etter 254 dødsfall (148 (15 %) i darolutamid + ADT-gruppen og 106 (19 %) i ADT-gruppen (placebogruppen).

Referanse: 1. NUBEQA SPC 10/2024.

NUBEQA® (darolutamid) 300 mg filmdrasjerte tabletter. ATC-nr: L02B B06. Indikasjoner: Nubeqa er en androgenreseptorhemmer indisert til behandling av voksne menn med: 1. ikke-metastatisk, kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC), som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom; 2. metastatisk hormonfølsom prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med docetaksel og androgen deprivasjonsbehandling. Dosering: Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose 1200 mg. Medisinsk kastrasjon med GnRH-analog skal fortsette under behandling hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene (laktose). Kvinner som er eller kan bli gravide. Forsiktighetsregler: Lever/nyre: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat/alvorlig nedsatt leverfunksjon skal overvåkes nøye mht. bivirkninger pga. forhøyet eksponering. Tilgjengelige data for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunsjon samt pasienter med moderat svekket leverfunksjon er begrenset. Darolutamid er ikke undersøkt hos pasienter med alvorlig svekket leverfunksjon. Behandlingen med darolutamid skal seponeres permanent ved unormale resultater av leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade. Hjerte/kar: Sikkerhet er ikke fastslått

ved kardiovaskulær sykdom de siste 6 månedene. Ved forskrivning skal pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom behandles for disse tilstandene iht. fastsatte retningslinjer. Ved risikofaktorer for QT-forlengelse i anamnesen og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, skal nytte-/risikoforholdet vurderes, inkl. potensialet for torsades de pointes, før oppstart med darolutamid. Bruk av sterke CYP3A4- og P-gp-induktorer ved behandling med darolutamid kan redusere plasmakonsentrasjonen av darolutamid og anbefales ikke med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bruk av et annet legemiddel med mindre potensial for induksjon av CYP3A4 eller P-gp, skal vurderes ved samtidig administrering. Pasienter skal overvåkes med hensyn til bivirkninger av BCRP-, OATP1B1- og OATP1B3substrater, fordi samtidig administrering av darolutamid kan øke plasmakonsentrasjonen av disse substratene. Samtidig administrering av rosuvastatin bør unngås, med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bivirkninger: 1. Hos pasienter med nmCRPC: Svært vanlige (≥ 1/10): Fatigue/astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): Iskemisk hjertesykdom og hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett samt frakturer. 2. I kombinasjon med docetaksel hos pasienter med mHSPC: Svært vanlige (≥ 1/10): Hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): Frakturer, gynekomasti. Basert på SPC godkjent av DMP/ EMA: 10/2024 . Konsulter preparatomtalen (SPC) for mer informasjon. Pakninger og priser: 112 stk. (blister) AUP 46.636,30 NOK Varenr: 063426. R.gr. C, H-resept. For oppdaterte priser se: www.felleskatalogen.no. Kontaktinformasjon: Bayer AS, Drammensveien 288, NO0283 OSLO, Postboks 193, 1325 Lysaker. Tlf: +47 23 13 05 00, Faks: +47 23 13 05 01, www. bayer.no MA-NUB-NO-0005-4, 11.2024

Kunstig intelligens – bedre enn leger?

Mindre forsøk med kunstig intelligens (KI) viser at KI allerede ved gitte omstendigheter, gjør det bedre enn leger innen mange felt av yrkesutøvelsen, nå også innen pasientkommunikasjon. Hva har vi i vente? KI presenteres som en støtte i beslutningstagning, men hva når KI er bedre enn legen? I september 2024 fikk jeg anledning til å delta på ICHH 2024 (International Conference on Communication in Healthcare) i Zaragoza, Spania. Jeg vil takke NOF for stipend som muliggjorde deltagelse, og vil dele med dere et svært aktuelt tema derfra, og noen tanker om fremtiden.

Onkolog

Sykehuset Østfold

Kongressen har fokus på forskning, utdanning og praksis. Det ble det holdt en plenumssesjon ledet av professor Ronald Epstein fra University of Rochester School of Medicine, Rochester, New York; om temaet KI og dens inntreden i medisinsk kommunikasjon. Fokuset for sesjonen var en presentasjon av Googles AMIE Articulate Medical Intelligence Explorer – et KIprogram. Denne delen ble holdt av en av Google`s sentrale KIforskere: Khaled Saab. Hele panelet bestod av mennesker med stor faglig tyngde innen KI, forskning på KI og kommunikasjon, og både den generelle presentasjonen og påfølgende diskusjon er noe av det mest interessante og tankevekkende jeg har opplevd i mitt liv. Hva som kanskje var mest skremmende var at panelet konstant poengterte at mye av det de la fram var allerede over 1 år gamle fakta; og derfor allerede «prehistoric». Feltet utvikler seg i en enorm fart, og de understreket at de satt på erfaringer nå som de ikke kunne dele med oss, men som viste en progresjon og utvikling innen KI generelt som er nesten utenfor vår fatteevne.

HVA ER SÅ AMIE?

AMIE er et KIsystem for forskning på diagnostisk medisinsk resonnement og samtaler.

Å gjøre en fullstendig redegjørelse er ikke mulig I dette formatet, men jeg anbefaler følgende nettside for de som ønsker å lese mer: https://research.google/blog/amie-a-research-ai-system-fordiagnostic-medical-reasoning-and-conversations/ . Nettsiden tilhører Google og er lettfattelig og pedagogisk bygd opp om hvordan deres KI fungerer, og har enkle, innsiktsfulle animasjoner som viser hvordan AMIE lærer seg selv gjennom indre dialog, og gjennnomfører selvevaluering. Jeg tar heller ikke opp kritikk Google selv presenterer rundt egen forskning, det er sikkert elementer her som gjør at man kan «plukke fra hverandre» mye og hovere; men blir fokuset å forsvare faget vårt som det er i dag så mister man også poenget om hva vi står ovenfor her: en revolusjon.

På kongressen ble det for eksempel vist til et dobbeltrandomisert forsøk der pasienter (skuespillere) hadde dialog med enten KI eller allmennmedisinere (20 stykker) basert på 149 ekte pasientkasuistikker. Dette skjedde via

FRODE JORDAL

tekst – se for deg «CHAT med oss» i nettbank – men skuespillerne viste altså ikke om de snakket med KI eller en allmennlege. Etterpå ble dialogen analysert av spesialister i forhold til 3 behandlingsaspekter, blant annet sannsynligheten for korrekt diagnose blant topp 3 foreslåtte diagnoser, og «pasientene» fikk spørreskjema der de ble spurt om opplevelsen av empati, opplevd tillitt etc.

Resultat? AMIE gjorde det bedre enn legene på nesten alle felt, enkelte felt likt.

KI BEDRE PÅ EMPATI

Her synes jeg jo det er fascinerende å se at skuespillerne oppfattet at når de snakket med KI (som de da ikke visste om var menneske eller ikke) så opplevde de seg mer møtt empatisk enn når de snakket med et menneske. Jeg skrev en kort artikkel for NOF i 2016 rundt empatisk kommunikasjon, og gav en kort spådom om at når KI en dag kommer så vil vi kanskje kun beholde vår relevans dersom vi er gode til å kommunisere. Da er det ganske deprimerende at vi allerede er i ferd med å bli akterutseilt.

Hvordan kan KI være mer empatisk enn en lege? KI er jo ikke mer empatisk enn leger. KI er, foreløpig, ikke i stand til å føle empati. Men KI kan vise empati. Fordelen KI har er at når den er trent til å fange opp bekymringer og hint pasienter gir oss, så fanger den det opp automatisk, og utløser da en god empatisk respons automatisk. Vi er mennesker på godt og vondt. Vi mister hintene pasientene gir, og er for slitne til å gi (nok) empatisk respons. I så måte var det gode nyheter fra Zaragoza også, for nå finnes det KI som analyserer (via kontinuerlig

dialoganalyse) samtalene vi har med pasienter, og kan gi oss tilbakemelding etterpå hvor vi har vært empatisk sterke og hvor vi kunne ha gjort det bedre.

KI BEDRE PÅ DIFFERENSIAL

DIAGNOSER

Ytterligere forsøk med AMIE: 20 generelle indremedisinere fikk totalt 303 utfordrende ekte pasienthistorier de skulle vurdere og komme opp med en liste over differensialdiagnoser. Hver kasuistikk ble vurdert av to klinikere randomisert til en av to hjelpemidler: enten assistanse fra søkemotorer og standard medisinske ressurser, eller AMIEassistanse i tillegg til disse verktøyene. Før de fikk bruke verktøyene bledebedt om å legge frem en arbeidsliste med 10 mulige diagnose

Resultat: AMIE hadde større sjanse for å finne / foreslå korrekt oppsett av differensialdiagnoser. Alene. Inntreden av et menneske dro ned sannsynligheten for at man treffer korrekt!

Etter oppholdet i Zaragossa har Google og personene bak AMIE presentert nye resultater og utvikling av verktøyet. I desember, på samme nettsted som nevnt over, la de frem kort resyme av nye data. Et forsøk gjelder AMIE sin evne til å vurdere en rekke forskjellige data innen kardiologi (EKG, gentest, arbeids EKG, Holter, MR hjerte, ECCO) og gi en medisinsk vurdering av pasientkasus og foreslå behandling og oppfølgning.

Dette ble sammenlignet med en kardiologs vurdering. Kardiologene fikk også anledning til å justere svarene sine etter å ha sett AMIE sitt svar. AMIE sitt svar og kardiologene

sine svar ble så vurdert av subspesialister innen det kardiologiske felt. AMIE sine svar ble foretrukket i 5 av 10 kategorier, og ansett likeverdig i de resterende 5 feltene. I dette forsøket ble for øvrig AMIE justert i sin egen selvkritikk på følgende måte: Den ble bedt om å gi en initial vurdering av kasuistikken, og etter å ha gitt et foreløpig svar ble den bedt om å søke kunnskap «på nett» og så utføre selvkritikk på sin initiale vurdering og justere svaret sitt.

I samme innlegg presenteresforsøk på AMIE sin evne til å vurdere brystkreftkasuistikker. Her samarbeidet de med et stort sykehus i Texas. Femti fiktive kasus ble skapt, og så ble hver av dem vurdert av onkolog, AMIE, LIS i onkologi og LIS 1. Det skulle utarbeides et forslag til behandlingsplan. Planene ble etterpå vurdert av brystonkologer

Detaljer kan den interesserte finne på nettsidene. Kortfattet gjorde spesialistene det bedre enn AMIE, men AMIE kom frem med bedre forslag enn LIS ene. OK: AMIE svikter litt på noen punkt. Men likevel, hvem hadde trodd dette for 5 år siden?

HVORDAN PÅVIRKER KI YRKET VÅRT I ET OVERORDNET PERSPEKTIV?

Da lurer jeg påspørsmålet; hvor er vi om 5 år? Når KI etter hvert får tilgang til digitale bilder av histologiske arkiv, kan integrere kliniskkjemiske svar og koble dette opp mot PET, MR etc. og se mønstre mennesker ikke har sjanse til å se, hva da? Mange løfter frem at KI vil bli et godt støtteverktøy for legene fremover. Jeg tror KI kommer til å overgå alt hva en menneskelig lege kan få til når det gjelder å stille presis diagnose, behandlingsvalg etc. Noen vil kanskje si at «jo, KI vil få til mye, men

NY BEHANDLING FOR METASTATISK KOLOREKTAL KREFT

INDIKASJON1

FRUZAQLA som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med metastaserende kolorektalkreft (mCRC) som tidligere er behandlet med tilgjengelige standardbehandlinger, inkludert fluorpyrimidin-, oksaliplatinog irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGFmidler og anti-EGFR-midler, og som har hatt sykdomsprogresjon eller er intolerante mot behandling med enten trifluridintipiracil eller regorafenib.

FRUZAQLA VISTE EN BETYDELIG SAMLET ØKT OVERLEVELSE1

En forbedring på nesten 3 måneder i median OS

Median OS hos pasienter med tidligere behandlet mCRC

PRAKTISK DOSERING MED ORAL FRUZAQLA ÉN GANG DAGLIG1

Behandling én gang daglig

Den anbefalte dosen av FRUZAQLA er 5 mg én gang daglig i 21 dager, etterfulgt av 7 dager uten behandling for hver syklus på 28 dager.

Pasienter i faresonen

BSC= Best standard of care

Grafen er utarbeidet av Takeda basert på referanse

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON1:

Bivirkninger: De vanligste bivirkningene er hypertensjon, anoreksi, proteinuri, PPES, hypotyreose, dysfoni, diaré og asteni. De vanligste bivirkningene av grad ≥ 3 er hypertensjon og PPES.

De vanligste alvorlige bivirkningene er gastrointestinal blødning, pneumoni, og gastrointestinal perforasjon

Med eller uten mat

Kapsler (5 mg og 1 mg) skal svelges hele.

Omtrent samme tid hver dag

Pasienter bør ta en glemt dose hvis <12 timer har passert siden den glemte planlagte dosen.

Pasienter bør ikke ta 2 doser på samme dag for å ta igjen en glemt dose.

ikke alt, det aller vanskeligste må nok mennesker finne ut av». Jo. kanskje, men da lurer jeg på følgende: Hvem skal gjøre den jobben? Hvordan skal vi motivere folk til å studere et fag i 6 år der det etter fullført studium venter en maskin som tenker «smartere», er bedre enn oss? Hvordan skal vi skape leger som får en erfaringsbase og kunnskap som overgår KI? Leger er vant til å gjøre det bra på skolen, få det til akademisk, løse kompliserte utfordringer. Mye av vår motivasjon ligger i å være flinke, være best – bli beundret? Hvordan møter vi erkjennelsen av å bli forbigått av datamaskiner? Hva blir vår rolle?Hvem kommer til å bruke 3 år eller mer på en doktorgrad dersom KI gjør samme jobb på 30 minutt? Noen vil trekke frem det menneske

lige aspektet og dialogen – men der oppleves allerede KI bedre enn leger. Faget vil jo endre seg, – men til hva? Problemstillingene over vil jo således også stille seg annerledes i årene som kommer.

FREMTIDEN OG KI

Medisin, og vår verden generelt, står foran omveltninger jeg ikke tror vi har fantasi til å forstå rekkevidden av. Ledende vitenskapsfolk innen KI har spådd at det er 20 % sjanse for at menneskeheten går under innen 10 år pga. KI og potensialet til bruk og misbruk som ligger i feltet.

Vi er biologiske vesener og er tilpasset et biologisk liv. Nå slipper vi løs en «livsform» som verken føler noe eller som kan forstå hvordan det er å være

et levende vesen, men som likevel vil forandre alt rundt hvordan vi lever. Livsformen er riktignok manipulerbar, men det gjør vel ikke utfordringene mindre.

Geoffrey Hinton, en av gudfedrene til KI, advarer: «Hvordan kontrollerer man noe som er mer intelligent enn deg selv?» Han selv sier han kjenner bare ett eksempel hvor det til en viss grad er slik at noe med lav intelligens kontrollerer noe som er mer intelligent, og det er hvordan et lite barn kontrollerer sitt opphav, en konsekvens av biologisk evolusjon. Vil KI med sin intelligens ta hensyn til oss mennesker? Dersom menneskeheten sin framferd mot andre vesener med lavere intelligens er en pekepinn så ser det dårlig ut.

ANNONSE

Dosereduksjon kan hjelpe til med å håndtere bivirkinger1

Dosenivå FRUZAQLA-dose

Anbefalt dose 5 mg oralt én gang daglig

Første dosereduksjon 4 mg oralt én gang daglig

Andre dosereduksjon 3 mg oralt én gang daglig

Avslutt FRUZAQLA permanent hos pasienter som ikke tåler 3 mg oralt daglig

Referanser

1. FRUZAQLA. SPC, 18.07.24, Tilgjengelig på legemiddelsok.no

2. FRUZAQLA. FK-tekst, Tilgjengelig på felleskatalogen.no

Les produktinformasjon(SPC) for utfyllende informasjon om Fruzaqla

Skann QR-kode for å booke møte med meg.

Frode Vik-Johansen

Brand and customer manager

Rare diseases and oncology. frode vik-johansen@takeda.com

Forskrivning,pakninger og priser2:

Pakninger og priser: 1 mg: 21 stk. (boks) 14935,50 5 mg: 21 stk. (boks) 59633,30. Refusjon: H-Resept. Fruzaqla er til vurdering hos Nye Metoder. Reseptgruppe C

International Symposium on Hodgkin Lymphoma (ISHL 13)

26.-28. October 2024 i Køln

Hvert 2. år arrangeres det Verdenskongress for Hodgkin lymfom i Køln. Da kommer Hodgkininteresserte kolleger fra hele verden for å lære og bidra med økt kunnskap om denne fascinerende kreftsykdommen. Siste nytt innen biologi, translasjonsstudier, kliniske studier, behandling og seneffekter blir lagt frem.

KJERSTI LIA

MD, overlege, PhD-stipendiat Kreftseksjonen Bærum sykehus

UNN-MERETE FAGERLI

MD, PhD, overlege

Møtene holdes i Køln og det er ingen tilfeldighet. German Hodgkin Study Group har sitt utgangspunkt og sekretariat her og har vært og er i en klasse for seg når det gjelder å bringe fagfeltet fremover. De har inkludert og randomisert over 15 000 pasienter over 30 år og det sier sitt i denne relativt sjeldne formen for lymfekreft. Studiene til den tyske Hodgkingruppen har over flere tiår vært med å endre og bedre behandlingsoppleggene, redusert antall kurer, strålefelt og stråledose

til flere undergrupper, og bidratt til at Hodgkinpasienter for en stor del blir kurerte. Over 500 senter har vært med i studiene, flere europeiske land deltar og både senter i Norden og Norge er glade for å kunne være med i disse ofte praksisendrende studiene.

Selve møtet holdes også på historisk grunn midt i byen, i Gürzenich en monumental sengotisk bygning fra det 15.århundrede. Stedet ligger bare et steinkast unna Kølnerdomen og rammene rundt møtet er de beste.

Kreftklinikken St. Olavs hospital Gürzenich

Møtet er i hovedsak lagt opp i bolker med systematisk gjennomgang i sesjoner som belyser biologi og mikromiljø, begrenset sykdom, avansert sykdom, residiv og refraktær sykdom, spesielle forhold hos barn og unge med Hodgkin og egen sesjon for Hodgkin hos eldre. Den sjeldne entiteten Nodulær Lymfocyttrik Hodgkin hadde også en egen bolk, det samme gjaldt seneffekter etter Hodgkinbehandling. Postersesjonene er også veldig godt besøkte. Det er også en egen bolk med prisutdelinger hvor blant annet en av nestorene i Hodgkinmiljøet Jonathan Friedberg fikk Karl Musshoff prisen for beste kliniske abstract (SWOG 1826 Study: 2Year Followup of the S1826 Study Confirms Improved ProgressionFree Survival with NivolumabAVD Compared to Brentuximab VedotinAVD in Advanced Stage

Classic Hodgkin Lymphoma).

Nettopp denne studien ble sammen med tyskernes egen HD21 studie (Assessing the efficacy and tolerability of PETguided BrECADD versus eBEACOPP in advancedstage, classical Hodgkin lymphoma (HD21): a randomised, multicentre, parallel, openlabel, phase 3 trial), de «største snakkisene» på møtet når det gjaldt behandling av avansert Hodgkin lymfom. HD21 studien, som også norske sentra har inkludert pasienter i, er et paradigmeskifte for behandling av avansert Hodgkin hvor man har vist at BrECADD regimet (bla Brentuximab vedotin tatt inn, Bleomycin og Vincristin tatt ut, Dakarbazin erstattet procarbazin) ikke bare er mere effektivt med progresjonsfri overlevelse (PFS) etter 4 år på 94.3 %, men også har betydelig mindre toksisitet. Dette inkluderer

mindre påvirkning på fertilitet som er viktig i denne pasientpopulasjonen. Fagmiljøet i Norge har store forventninger til at myndigheter og Beslutningsforum raskt vil godkjenne dette regimet hvor hovedstudien er publisert i Lancet Juli 2024 og som hele det internasjonale Hodgkinmiljøet anser som praksisendrende.

Dette var det 13. møtet og denne gangen med en stor delegasjon fra Norge med kolleger både fra Tromsø, Trondheim og Oslo. Noen av oss har vært der siden møtene var i sin spede begynnelse på 90tallet og det er ekstra hyggelig nå og se at stadig flere fra Norge reiser nedover og ikke minst bidrar med viktig kunnskap og innlegg på dette sentrale møtet.

Det norske miljøet med stipendiat og overlege Kjersti Lia sitt prosjekt,

Leder av Norsk lymfomgruppe overlege Alexander Fosså, OUS og overlege Unn-Merete Fagerli, St Olavs Hospital

Muntlig presentasjon av Kjersti Lia om vår skrøplighetsskåre

veiledet av Alexander Fosså, fikk mye oppmerksomhet på møtet. Behandlingen av eldre Hodgkinpasienter er mer utfordrende enn hos de yngre. Det eksisterer begrenset forskningsbasert kunnskap om behandlingen av denne pasientgruppen både nasjonalt og internasjonalt. Vi vet at overlevelse etter førstelinjebehandling er dårligere enn hos de yngre, og mange av dem responderer ikke på andrelinjebehandling. Autolog stamcellebehandling er sjelden en opsjon.

Ved årets konferanse var det viet mye tid til eldre med HL, blant annet med en egen sesjon. Blant høydepunktene på konferansen var resultatene også for eldre pasienter behandlet i både GHSG HD21 and SWOG S1826, de to store nye studiene nevnt tidligere for Hogdkin lymfom publisert i 2024.

Mange norske pasienter bidro også til HD21 studien hos eldre. Begge disse studiene viser svært oppløftende resultater også for eldre over 60 år som tåler konvensjonell kjemoterapi. Problemet forblir likevel at toleransen nok er betydelig dårligere for de fleste eldre og at ikke alle kan tilbys disse oppleggene.

Kjersti Lia og medarbeidere har i lengre tid som en del av PhDprosjekt, undersøkt pasienter over 60 år som i perioden 19952021 har blitt behandlet for Hodgkin lymfom i Norge. Ved ISHL12 i 2022, for 2 år siden, var vi i oppstarten av prosjektet og presenterte tall på overlevelse i den kohorten vi hadde undersøkt (492 pasienter) i en workshop. Gruppen pasienter med Hodgkin lymfom over 60 år har i flere år vært et viktig tema i fagfeltet. I senere år er det tatt i bruk

nye målrettede medisiner ved siden av konvensjonell cellegift i behandlingen av denne gruppen, så er det svært viktig med oppdatert kunnskap.

Lymfommiljøet fra Norge hadde to egne bidrag om eldre pasienter inne på konferansen, det ene som omhandlet skrøpelighet fikk muntlig presentasjon ved Kjersti Lia på ovennevnte sesjon. Det andre omhandlet behandling med Brentuximab vedotin hos eldre pasienter og ble presentert som poster.

Skrøpelighet eller frailty beskriver en tilstand med økt sårbarhet i forbindelse med akutt sykdom. Generelt hos eldre er fysiologiske reserver redusert, hos de skrøpelige vil denne sårbarheten være mere uttalt. Vi vet at skrøpelighet har en prognostisk betydning i forhold til dødelighet. Vi vet svært lite om skrøpelighet hos eldre

Fra høyre Trine Husby (St. Olavs hospital), Sindre Aaberg Nilsen (UNN), Hanne Bersvendsen (UNN), Kjersti Lia (Bærum sykehus, stipendiat DNR) og Gjertrud Tyldum (St. Olavs hospital)

med Hodgkin lymfom og hvordan det det går med de som har en økt sårbarhet når de får sin diagnose.

I vår muntlige presentasjon «A simplified frailty score predicts outcome in curatively treated older patients with classical Hodgkin lymphoma» fant vi signifikant forskjell i overlevelse mellom grupper ved å separere på sårbarhet. Vi gikk videre inn i materialet og laget et enkelt mål for skrøpelighet bestående av almenntilstand, komorbiditet og alder. Betydningen av denne målemetoden kunne vi validere i et uavhengig utvalg av svenske pasienter. Vi mener klinikere som jobber med eldre Hodgkin lymfompasienter kan bruke dette verktøyet for å understøtte sitt valg i behandling. På den måten kan vi bedre predikere utfall for den enkelte pasienten. Vi har også laget en app som er tilgjengelig på

Lymphomapredictor.rn.dk. Artikkel er sendt inn til europeisk hematologisk tidsskrift.

Vår poster «Brentuximab vedotin monotherapy is a feasible and effective treatment in older patients with classical Hodgkin lymphoma unsuitable for curative chemotherapy: Results of the prospective GHSGNLG phase II BVB trial», med hovedforfatter Alexander Fosså, er inne til vurdering i HemaSphere. Som tittelen indikerer, kan Brentuximab Vedotin i monoterapi være et godt alternativ til pasienter som ikke kan motta konvensjonell kurativ kjemoterapi.

Det var et usedvanlig spennende møte, og vi var selvfølgelig stolte som norske av å presentere på verdens største Hodgkin lymfomkonferanse med mange av pionerne i faget til stede.

Vi fikk flotte tilbakemeldinger som har gitt oss motivasjon til videre arbeide med denne pasientgruppen.

Kjersti Lia (Bærum sykehus, stipendiat DNR) og UnnMerete Fagerli (overlege St. Olavs hospital) takker Onkologisk Forening for reisestøtte!

App tilgjengelig på Lymphomapredictor.rn.dk

Daniel Molin, Alexander Fosså og Kjersti Lia i poster session

Vakre omgivelser

PROS Congres Sydney, Australia 19-22 juni 2024

Barnekreft er utfordrende. Det er heldigvis sjelden, men det er jo også nettopp det som gjør det utfordrende, at det dreier seg om sjeldne diagnoser i hele organsystemet. Særlig når det gjelder strålebehandling ønsker man å tilby så bra og skreddersydd behandling som mulig, for å forhåpentligvis kurere, men samtidig begrense senbivirkninger av behandlingen. Norge er et lite land, og det gjør det ekstra viktig med nasjonalt, europeisk og internasjonalt samarbeid.

HENRIETTE MAGELSSEN

Overlege, PhD OUS

PROS (Paediatric Radiation Oncology Society) er den internasjonale plattformen for strålebehandling av barn. De har som mål å prøve å sette worldwide standard for behandling, og være et forum for rådføring og kommunikasjon mellom stråleonkologer som behandler barn og ungdom.

Annet hvert år holder PROS et 3 dagers møte/konferanse, og lokali

sasjonen for møtet varierer mellom de ulike verdensdelene. I juni 2024 ble konferansen holdt i Sydney, Australia, og jeg var så heldig å bli spurt om jeg kunne være chair for en del av møtet (Radiotherapy in rare CNS tumours of childhood) sammen med dr Yasmin Lassen fra Aarhus, Danmark.

Reisen til Australia er lang, men med et kort stopp i London og Singapore, gikk faktisk reisen raskere enn jeg

hadde forberedt meg på. Jeg forlot Oslo i god sommervarme, mens i Sydney var det relativt vått og kaldt, og det var lurt å ha med seg varm jakke. Men operaen var verdt et besøk, selv i dårlig vær.

En av fordelene med å jobbe innen et lite fagfelt, er at miljøet ikke blir så stort. Med ca. 100 deltagere på konferansen så kjenner man i hvert fall til de fleste deltagerne fra før, noen til og med ganske godt, og det blir en fin anledning til å kunne diskutere

vanskelige caser og få bekreftet (eller avkreftet) at hvordan vi gjør ting hos oss stemmer overens med hvordan man tenker andre steder.

En av temaene på årets konferanse var «Advice when starting a pediatric proton service», noe som passet fint i og med at vi er i den prosessen selv, og de 2 protonsentrene åpner i Norge nå ila våren 2025. Australia har pr nå ikke protonsenter, men det er planlagt, og var nok en av grunnene til at den lokale organisasjonskomiteen hadde

valgt dette som en av temaene på konferansen.

Alt i alt var dette et veldig fint og nyttig møte for meg. Neste PROS konferanse vil bli arrangert våren 2026.

Den nordiske gruppen

RYBREVANT®▼ + KJEMOTERAPI TIL NSCLC EGFR EXON 20 PASIENTER1

RYBREVANT®+ CT CT

HR=0.40 (95% CI: 0.30–0.53; p<0.001)

Months since randomisation

REFERANSER: 1. RYBREVANT® SPC 12/24 section 4.1 2. Zhou C, Tang KJ, Cho BC et al. Amivantamab plus Chemotherapy in NSCLC with EGFR Exon 20 Insertions N Engl J Med 2023;389(22):2039–2051. CI=Confidence Interval; CT=kjemoterapi; HR=Hazard Ratio; PFS=Progression-Free Survival; vs.=versus.

UTVALGT PRODUKT OG SIKKERHETSINFORMASJON RYBREVANT® (Amivantamab)

kombinasjon med karboplatin og pemetrexed til NSCLC med aktiverende EGFR exon 20 innsettingsmutasjoner.

Monoklonkalt antistoff

▼RYBREVANT®. Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning på elektronisk meldeskjema http://www.dmp.no/meldeskjema

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE: En ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning inneholder 50 mg amivantamab. Ett 7 ml hetteglass inneholder 350 mg amivantamab.

INDIKASJON: RYBREVANT® er indisert i kombinasjon med karboplatin og pemetreksed til førstelinjebehandling av voksne pasienter med fremskreden ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med aktiverende EGFR Exon 20-innsettingsmutasjoner.

DOSERING: Skal administreres av helsepersonell med tilgang til egnet medisinsk støtte for å kontrollere eventuelle infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). Før behandlingsstart skal positiv EGFR ekson 20-innsettingsmutasjonsstatus fastsettes vha. validert testmetode. Premedisinering skal gis for å redusere risiko for IRRer.

Anbefalt dosering av RYBREVANT® brukt i kombinasjon med karboplatin og pemetrexed Kroppsvekt ved

KONTRAINDIKASJON: Overfølsomhet for innholdsstoffene.

BIVIRKNINGER: Svært vanlige: stoffskifte og ernæringsbetingede sykdommer; hypoalbuminemi, nedsatt appetitt, hypokalemi, hypomagnesemi, hypokalsemi. Karsykdommer; venøs tromboembolisme, Gastrointestinale sykdommer; stomatitt, forstoppelse, kvalme, oppkast, diaré, hemoroider, abdominal smerte. Sykdommer i lever og galleveier; økt alaninaminotransferase, økt aspartataminotransferase, økt alkalisk fosfatase i blodet. Hud og underhudssykdommer; utslett, negletoksisitet, tørr hud. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet; ødem, fatigue, pyreksi. Skader, forgiftninger og komplikasjoner ved medisinske prosedyrer; infusjonsrelatert reaksjoner. Vanlige: Nevrologiske sykdommer; svimmelhet. Øyesykdommer; andre sykdommer, nedsatt syn. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum; interstitiell lungesykdom. Hud og underhudssykdommer; pruritus. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett; myalgia.

FORSIKTIGHETSREGLER: Interstitiell lungesykdom (ILD): ILD eller ILD-lignende bivirkninger (som pneumonitt) er sett (se SPC kap 4.4). Reaksjoner i hud og negler; utslett, pruritus og tørr hud oppsto hos pasienter behandlet med Amivantamab. Forebyggende tiltak bør administreres og RYBREVANT® skal dosereduseres, midlertidig avbrytes eller seponeres permanent basert på alvorlighet (se kap 4.2 i SPC) Toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er sett. Ved bekreftet TEN skal preparatet seponeres. Øyesykdommer, inkludert keratitt, oppstod hos pasienter behandlet med Amivantamab, ved tiltagende øyesymptomer skal pasienten henvises til oftalmolog (se kap 4.8 i SPC).

INTERAKSJONER: Ingen interaksjonsstudier er utført.

PAKNINGER OG PRISER: Oppløsning 50 mg/ml: Hvert hetteglass (7 ml) inneh.: Amivantamab 350 mg, etylendiamintetraacetatsyre(EDTA)-dinatriumsaltdihydrat,L-histidin,L-histidinhydrokloridmonohydrat, L-metionin, polysorbat 80, sukrose, vann til injeksjonsvæsker. 1 stk. (hettegl.) 460779; 17 580,00 kr.

REFUSJON: Reseptgruppe C. Avventer beslutning om innføring i spesialisthelsetjenesten fra Beslutningsforum.

Basert på SPC 12/2024

For utfyllende informasjon se Felleskatalogen, se oppdatert preparatomtale og opplæringsmateriell på http://www.felleskatalogen.no/

*Dosejustering kreves ikke for påfølgende endringer i kroppsvekt. Rekkefølge for administrering: pemetreksed, karboplatin og deretter RYBREVANT®. †

1, dag 2); valgfritt for påfølgende doser.

Median PFS ble nesten doblet med RYBREVANT® + kjemoterapi vs. kjemoterapi monoterapi2 reduksjon i risiko for progresjon for pasienter med RYBREVANT® + kjemo vs. kjemo monoterapi 60% Median follow-up: 14.9 months Janssen-Cilag AS Drammensveien 288 0283 Oslo Email: jacno@its.jnj.com

OnkoLIS 2025

OnkoLIS er et to dagers nasjonalt møte for leger i spesialisering i onkologi og helt ferske spesialister.

Denne konferansen finner årlig sted på Gardermoen, er gratis for deltakerne og arrangeres gjennom et samarbeid mellom Norsk onkologisk forening (NOF) og legemiddelindustrien.

ØYVIND HALD

LIS3, avtroppende medlem av programkomiteen UNN Tromsø

Årets OnkoLIS ble avholdt på Quality Airport Hotel Gardermoen 30.31.01. Dette er 16. gang OnkoLIS arrangeres fysisk (i 2021 var møtet digitalt pga. pandemirestriksjoner). Det var 107 registrerte deltakere med godt oppmøte fra alle helseregionene. OnkoLIS er en flott arena for faglig påfyll i en travel hverdag, og ikke minst en fin sosial arena hvor man blir kjent med LIS fra andre sykehus og kan utveksle erfaringer. Tema for møtene følger en 5års syklus, og tar for seg de største tumorgruppene innen onkologi (brystkreft, urologisk og gynekologisk kreft, GIcancere, lunge og ØNHkreft samt CNStumores, hudkreft og lymfomer).

Konferansen ble åpnet av leder i NOF, overlege Daniel Heinrich, som blant annet entusiastisk reklamerte for det relativt ferske initiativet fra NOF om å sponse reisen for en LIS fra hvert sykehus i Norge som utdanner onkologer til den årlige ESMOkongressen. Dette har skjedd de to siste årene, hhv. i Madrid i 2023 og Barcelona i 2024, og har vært en stor suksess. ESMO 2025 finner sted 17.21.10 i Berlin.

Årets tema var CNSonkologi, nonmelanom hudkreft, malignt melanom og lymfom. Et bredt utvalg av foredragsholdere sørget for en tverr

faglig tilnærming til temaene med innlegg fra både patologer, radiologer, kirurger og onkologer. Det var ekstra stor stas å ha fått Martin van den Bent, professor og nevrolog ved Erasmus University Hospital, Rotterdam, Nederland, på besøk. Han holdt en oversiktsforelesning om systemisk behandling av diffuse gliomer. Prof. van den Bent er sentral innen forskning på dette feltet og har tidligere blant annet vært Chair i hjernetumorgruppen i European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC) og president i European Association of NeuroOncology (EANO). Forelesningen ga svært god innsikt i studiene som ligger til grunn for det som er standard medikamentell behandling ved diffuse gliomer i dag. I tillegg presenterte han hva som trolig blir endringer i behandlingen i årene som kommer, særlig er det knyttet store forhåpninger til vorasidenib (IDHhemmer) ved IDHmutert WHO grad 2 diffust gliom. Det er svært gledelig å kunne supplere fremtredende norske autoriteter med slik internasjonal kompetanse, og dette føler vi gir deltagerne på OnkoLIS høyt faglig utbytte!

Minst like viktige innlegg ble holdt av René van Helvoirt fra onkologisk avdeling, Sørlandet sykehus, og Karin Isaksson Røe, arbeidsmedisiner ved

Modum Bad og Villa Sana. Deres foredrag, titulert hhv. «Leger gjør feil – vi må snakke om det» og «Når legelivet blir vanskelig», er kontinuerlig aktuelle temaer for både nye og mer rutinerte leger.

Et uttalt mål fra NOF er at alle LIS i onkologi skal få mulighet til å delta på OnkoLIS. Vi stiller oss bak håpet fra Daniel Heinrich om at mange kreftavdelinger neste år sender 100 % av sine LIS!

LISmedlemmene i programkomiteen for OnkoLIS skiftes nå ut. Jeg vil benytte anledningen til å takke for å ha fått være med de siste par årene. Særlig vil vi rette en stor takk til René som er primus motor for OnkoLIS og som hvert år gjør en formidabel innsats for å få til et topp faglig program. Jeg kan varmt anbefale det å være medlem i programkomiteen og oppfordrer LIS som kunne tenke seg dette til å melde sin interesse!

Komiteen har også bestått av Maud Gudmundsen og Frida Eriksen, begge LIS3, Haukeland universitetssjukehus, og René van Helvoirt, overlege, Sørlandet sykehus.

Red. anm.: Alle foredrag fra OnkoLIS lastes opp på onkonytt.no. Her kan man fordype seg i alle forelesninger holdt fra og med 2011.

LIS til ESMO 2025

NOF inviterer LiS til ESMO 2025 i Berlin

Norsk Onkologisk Forening ønsker å invitere LiS til en fellesreise til ESMO i Berlin, 17. - 21.10.2025

Formålet er å skape fellesskap i miljøet og øke interessen for faget.

Gardermoen Deltakeren som sykehuset velger må være medlem i NOF og medlem i ESMO og under 40 år.

MEDIKAMENTER MOT KREFT

‘CYTOSTATIKABOKEN’ 9. UTGAVE 2023, 492 SIDER.

Den nye utgaven er grundig revidert med vekt på å få med nye medikamenter med relevante nyere referanser (totalt 2481 referanser). Vi har spesielt fokusert på de mange nye signalrettede medikamentene og muligheter med immunterapi Hvert enkelt medikament er presentert med virkningsmekanisme, farmakologiske data, effekt og bivirkninger og indikasjoner.

Boken er på 492 sider Teksten er primært beregnet for leger i kreftomsorgen, men vil også være av interesse for annet helsepersonell som vil orientere seg om nyere behandlingsmuligheter

Praktisk medikamentell kreftbehandling kan i dag for de fleste kreftformer i Norge leses på nettet i Handlingsprogrammene utarbeidet av norske fagfolk og godkjent av Helsedirektoratet. Vi har derfor ikke lengre med detaljert beskrivelse av generelle retningslinjer for behandling av de enkelte hovedtyper av kreft Hensikten med boken er å være et supplement og gå mer i dybden enn det som gis i generelle retningslinjer når det gjelder egenskapene til de enkelte medikamentene og dermed gi mer omfattende kunnskap om de enkelte midlenes egenskaper og begrensninger I klinikken vil det derfor gi bedre grunnlag for terapivalgene, spesielt dersom et medikament svikter eller ikke kan gis på grunn av annen sykdom

Forfatterne har ingen tilknytning til noen Legemiddelfirmaer

Redaktører: Olav Dahl, Øystein Bruserud

Haukeland Universitetssjukehus og Universitetet i Bergen

Boken kan bestilles på adresse: Bjørg Algerøy, Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen.

Eller: bjorg.algeroy@helse-bergen.no +47-45972070

Boken koster kr 480,-, Ved kjøp av 6-20 bøker kr. 400 per bok, og ved kjøp av pakker på 20 bøker for kr. 350,- per bok.

Enkel betaling med VIPPS etter tilsendt bok i posten for private

Overlegepermisjon høsten 2024 Besøk ved Harvard T.H Chan School of Public Health – i Prof. Lorelei Mucci’s forskningsgruppe

Gleden var stor da jeg 25 juni fikk svar fra Dalia Dietzel på søknaden om NOF reisestipend til Boston, USA. Dette var min tredje overlegepermisjon, og siden barna nå er blitt voksne, hadde vi lyst til å gjøre noe mer ut av det enn de foregående permisjonene som gikk med til å skrive sammen doktorgrad og studier her hjemme. Min kone Hege som er patolog her ved OUS hadde aldri hatt overlegepermisjon tidligere, og siden vi liker å gjøre ting sammen var det naturlig at vi reiste begge to.

KJELL MAGNE RUSSNES

Overlege, PhD OUS

I20092011 flyttet hele familien vår til Boston i forbindelse med Hege sitt postdoktor opphold og jeg fikk fullført min doktorgrad ved Harvard School of Public Health ved et samarbeid med Walter Willett (enæringsepidemiologiens far) og Lorelei Mucci ved prostatakreftepidemiologi avdelingen ved HSPH. Det var et fantastisk lærerikt opphold for hele familien og vi fikk lære å kjenne et samfunn som er veldig forskjellig fra vårt – på godt og vondt. Vi fikk nye venner som vi fremdeles har kontakt med.

Selve Boston by er egentlig en ganske liten by som består av bykjernen – downtown, men hele Greater Boston med alle tilgrensende byer/bydeler har tilsammen om lag 5 millioner innbyggere. Harvard University ligger egentlig i Cambridge på andre siden av river Charles, men Harvard Medical School og Harvard School of Public Health er lokalisert i Boston i Longwood området sammen med bl.a. Dana Farber Cancer Institute sammen med

4 andre store sykehus. Massachusetts general Hospital, som er det største universitetssykehuset, ligger litt lenger inn mot sentrum langs elven.

Etter oppholdet ved Harvard for over 10 år siden har vi holdt kontakten bl.a. gjennom arbeidet med Ironmanstudien som er en internasjonal registerstudie finansiert av Movember hvor Oslo Universitetssykehus er med. Pasienter med avansert/metastastisk prostatakreft rekrutteres i 15 land og det gir i sin tur muligheter til samarbeid med andre deltagende institusjoner. Det er den første internasjonale registerstudien for pasienter med avansert/ metastatisk prostatakreft og er en unik kilde til data om behandling av prostatakreft verden over. https://ironmanregistry.org

Etter en del forberedende teamsmøter fikk vi snekret sammen et opplegg hvor jeg fikk besøke gamle trakter i de fem ukene oppholdet skulle vare samt

planlegge videre samarbeid omkring Ironmanstudien. For tiden arbeider vi med et prosjekt sammen med Norges Idrettshøgskole om fysisk aktivitet hos pasienter med avansert / metastatisk prostatakreft.

I denne kohorten finnes både biologisk materiale og innsamlede data på livsstilsfaktorer og PROMS. Dog er den ikke helt fullt ferdig rekruttert (nærmer seg 5000 pasienter), men oppfølgingen er kommet såpass langt at det nå begynner å komme publikasjoner. Vårt lille bidrag gir oss muligheten til å søke uttak av data fra hele populasjonen for å gjøre egne analyser. I samarbeid med Norges Idrettshøgskole er vi nå i gang med PAPC prosjektet (Physical Activity in Prostate Cancer) hvor data fra Ironman skal inngå i en masteroppgave og en doktorgrad finansiert av idrettshøgskolen.

Reisen startet med at flyet fra Amsterdam ble kansellert. En natt på hotell med middag sponset av KLM føltes egentlig helt greit, men når vi omsider dagen etter ble omdirigert via Paris ble stemningen dårligere. Vel fremme i Boston dukket selvfølgelig ingen bagasje opp. Utallige timer i telefonkø med Delta Airlines ga lite resultat, men etter et par dager dukket den ene av to kofferter opp. Den andre så vi aldri igjen… Heldigvis hadde vi reiseforsikring.

Etter å ha kommet i orden og skuffelsen over manglende koffert hadde gitt seg startet vi på den akademiske delen av oppholdet. Hege hadde møter med sin gamle forskningsgruppe ved Kornelia Polyak’s lab ved Dana Farber og jeg fikk kontorplass i Kresge bygningen på Harvard school of public Health i de samme lokalene som jeg var i 200911. I tillegg til å møte gamle

samarbeidspartnere ble jeg også introdusert til nye bekjentskaper. Jeg fikk muligheten til å delta på seminarer, felles lunsjer og gruppemøter hvor resultater og strategier fra de store helseundersøkelsene som bl.a. Health Professionals Follow up Study og Ironmanstudien ble diskutert. En stor endring siden vårt forrige opphold var en mye mer utstrakt bruk av hjemmekontor og hybride møter. Dette kunne en del av studentene oppleve som uheldig da den daglige kontakten hvor man diskuterer ting mer uformelt over en kopp kaffe var mindre utbredt.

Siden vi har en felles interesse i fysisk aktivitet blant pasienter med avansert prostatakreft var det morsomt å få en dags omvisning på Christina DieliConwright sin trenings lab. ved Dana Farber. Hennes mantra er: «Exercise Is Medicine», og der var forskningslaboratoriet for fysisk aktivitet

Glassblomstmuseet

Min arbeidsplass under oppholdet. Teksten over hodet gir prestasjonsangst

integrert i sykehuset. Det er gledelig at den nye lamellen som bygges ved Radiumhospitalet får lignende fasiliteter for forskning på fysisk aktivitet hos kreftpasienter når den skal åpne i 2026. Mesteparten av tiden gikk med til å planlegge videre samarbeid og data analyser i Ironmanstudien. Det var svært nyttig å få tilbakemelding på ting vi hadde planlagt å gjennomføre og få innspill til forbedringer.

Når barna våre fikk nyss i at vi hadde planer om USA tur hadde de også lyst til å gjenoppleve gamle dager, så i løpet av de 5 ukene vi var der hadde vi besøk av alle 4 barna med kjærester i forskjellige puljer.

Høsten er en fin tid på Østkysten av USA. Når det var oktobervær her i Norge hadde vi august temperaturer og shortsvær i New England. Det gjorde at vi fikk flere fine turer i skog og mark, men ikke minst løpeturer langs Charles River hvor studentene på Harvard seiler og har rokonkur

ranser. Selv om Red Sox gjorde det ganske dårlig i 2024 er det alltid fantastisk stemning på Fenway park, som er det eldste stadion i Major League baseball med mye historie i veggene. Vi fikk akkurat med oss siste kampen for sesongen og med hjemmeseier ga det en ekstra opptur. En annen severdighet som vi måtte komme tilbake til er glassblomstmuseet som ligger på Harvard Museum of Natural history. Det er den eneste samlingen i verden av blomster replikaer laget av glass som er blåst og farget i helt utrolige kopier – alt fra blåveis til forglemmegei. New England er og kjent for å ha god tilgang på hummer, men den beste hummeren får man i «lobster shacks» langs kysten nord for Boston for eksempel Rockport eller Ipswich. Selv om den serveres i et pappbeger kun med smør, er den mye bedre og ferskere her enn i restauranter inne i byen. Vi rakk å besøke gamle venner som bodde i nabolaget vårt og som vi ble kjent med gjennom barna på skolen.

Den tiden vi var i USA var preget av det nært forestående valget. Det var interessant å følge nyheter og dekningen av valget i amerikanske medier som jo var veldig forskjellig fra det vi opplever i Norge. Massachusetts er en blå stat (Demokratisk) og det var en merkelig stemning blant folk og påfallende lite snakk om politikk på arbeidsplassen. Det virket nesten som om uenigheten var så stor at det å diskutere politikk var tabubelagt. Nyhetsdekningen var også preget av steile fronter og en polarisering vi ikke opplevde for ti år siden da Obama var president. I oktober var valget langt fra avklart, men nå vet vi svaret på hvordan det gikk. Det blir spennende å se hvilke betingelser videre samarbeid mellom akademiske institusjoner i Europa og USA kommer til å få under Trump 2.0. Harvards motto er Veritas. Det står i sterk kontrast til hva den nyvalgte presidenten forfekter i sitt daglige virke. Jeg tror det er en viss grunn til bekymring.

Fenway park

Bevelled drainage holes To prevent occlusions

Catheter

Made from biocompatible silicone with integrated microsilver for biofilm reduction

The drainova® ArgentiCcatheter

Polyester cuff

Grows into the subcutaneous tissue and provides a barrier to infection

Integrated barium sulfate strip serves as X-ray contrast

Safety valve

High patient safety thanks to the lock and key principle, which prevents air from entering & unwanted leaking of effusion

Det tunnelerte kateteret muliggjør gjentatt drenasje hos pasienter med tilbakevendende pleuraeffusjoner eller ascites på sykehus og i hjemmet.

Indikasjon

• Malign pleuraeffusjon

• Benign pleuraeffusjon

• Malign ascites

• Benign ascites

ewimed Norway

Fordeler

• Rask og effektiv lindring av symptomer

• Reduksjon av infeksjoner

• Høy frekvens av spontan pleurodese

• Få episoder med spontan bakteriell peritonitt (SPB)

• Reduksjon i antall sykehusopphold og reinnleggelser

• Lavere kostnader for helsevesenet

Turid Lundhagen Area Manager Norway info.no@ewimed.com +47 920 82 676

Last ned brosjyre

En betydningsfull plattform for fremskritt innen urologisk kreftbehandling Lisboa, Portugal 7-10.nov 2024

NATALIE SKORVE

Overlege

Kreftklinikken St Olavs Hospital

European Multidisciplinary Congress on Urological Cancers (EMUC) er en av de ledende internasjonale konferansene innen urologisk kreftbehandling og forskning.Den ble etablert for å skape en plattform for tverrfaglig samarbeid, hvor spesialister på forskjellige områder – fra urologi og onkologi til radiologi og patologi – kan møtes for å diskutere de mest aktuelle temaene og utfordringene innen behandlingen av kreftformer som nyrekreft, prostatakreft og blærekreft. Man deler alt fra nyeste forskning, innovative behandlingsstrategier og fremtidige

perspektiver. Gjennom årene har konferansen vokst i omfang og betydning og tiltrukket seg tusenvis av deltakerne fra hele verden. Denne gangen deltok 1485 deltagere fra 75 ulike land, noe som har bidratt til å fremme globalt samarbeid og forbedre behandlingsresultater for pasientene. Det var lagt stor vekt på nettopp tverrfaglighet, med paneldebatter og polls for interaktiv deltagelse. Det var også satt av tid til postersessions hvor 253 postere var stilt ut. Og for spesielt interesserte kan man se og høre de aller fleste innleggene på EMUCs hjemmeside, under Resourse centres (webcasts).

OLIGOPROGRESSIV/ OLIGOMETASTATISK

PROSTATAKREFT:

«NY» KLINISK ENTITET?

MDT (metastasis directed therapy) har fått større og større betydning siste årene, og vi fikk en spennende mulighet til å dykke ned i detaljerte kliniske studier innen bruk av stereotaktisk strålebehandling spesielt ved oligometastatisk sykdom og ved oligoprogresjon av mer utbredt sykdom, noe jeg som strålefysiker og onkolog med interesse for spesielt prostatakreft fant svært interessant, og jeg vil derfor presentere noen av disse litt grundigere.

Dr Allison Tree presenterte lovende resultater fra TRAPstudien (Targeted Radiation for Oligometastatic Progression), en randomisert fase IIstudie som undersøker effekten av stereotaktisk strålebehandling mot oligoprogressive lesjoner kombinert med systemisk behandling hos pasienter med oligoprogresjon

av kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft, sammenlignet med standard systemisk behandling alene. Første resultater viser en totaloverlevelse (OS) på 27 mnd, men det mest interessante var at etter 12 mnd hadde 40 % fortsatt effekt av strålebehandlingen og ikke byttet til neste linjes behandling.

Tidlige data antyder altså at pasienter som får mer intensivert behandling har bedre resultater, med færre tilbakefall og lengre tid før sykdomsprogresjon, men trengs flere studier for å se om man faktisk øker OS.

Man vet allerede at kirurgisk fjerning av primærtumor eller konsoliderende strålebehandling av primærtumor kan ha en synergetisk/apskopal effekt på både primærtumor og metastaser, og i lys av dette ble STARTRAP studien presentert. Denne studien vil undersøke effekten av tidlig intensivering av behandling for pasienter med primær metastatisk prostatakreft

allerede i hormonfølsom fase, der man i tillegg til å gi konsoliderende strålebehandling mot prostata, også gir stereotaktisk strålebehandling mot persisterende metastatiske lesjoner, kalt indusert oligometastatisk sykdom, etter standard induksjonsbehandling med ARPI og/eller Docetaxel.

Studien har som mål å vurdere om en mer aggressiv behandlingsprotokoll kan gi bedre kontroll over sykdommen og forbedre både progresjonsfri overlevelse (PFS) og OS sammenlignet med standard hormonbehandling alene. Dette representerer dessuten et viktig skritt mot mer personaliserte behandlingsregimer for pasienter med metastatisk prostatakreft.

FASTTRACK2

En av de mest utfordrende pasientgruppene innen behandling av nyrecellekarsinom (RCC) er de med ikkemetastatisk sykdom som har en medisinsk ikkeoperabel tilstand. Dette kan inkludere pasienter med

Natalie Skorve og Martine H. Gaarder

alvorlig komorbiditet, høy alder eller pasienter som har en svulst i en anatomisk vanskelig plassering som gjør kirurgi for risikabelt. For denne økende pasientgruppen representerer stereotaktisk strålebehandling (SBRT) en lovende tilnærming som kan tilby både lokal kontroll og symptomlindring uten behov for kirurgi, og ikke minst lite bivirkninger. Ifølge dagens retningslinjer blir disse pasientene enten fulgt med aktiv overvåkning til progresjon (og får da evt systemisk behandling) eller symptombasert behandling (uten kurativ intensjon). Små svulster kan vurderes for ablativ behandling. Dr Anna Bruynzeel presenterte data fra FASTTRACK2 studien hvor pasienter med RCC tumores opptil 10 cm ble inkludert. Primære endepunkt var lokal kontroll, og median oppfølgning var 43 mnd. Ved dette tidspunkt var lokal kontrollraten 100 %, kreftspesifikk overlevelse 100 %, og 99 % hadde fortsatt ingen metastaser. Nå var dette en liten studie (70 pasienter), men resultatene kan vel ikke kalles annet enn lovende, og ved å tilby stereotaksi som et behandlingsalternativ for disse pasientene kan vi tilby en effektiv og trygg behandlingsmulighet for å kontrollere sykdommen, forbedre livskvalitet, og i noen tilfeller, forlenge overlevelse.

Kombinasjonen av stereotaksi og nyere systemiske behandlinger, som immunterapi og målrettet terapi (TKI), kan også åpne for nye behandlingsmuligheter og bedre langtidsresultater for denne pasientgruppen. Flere studier som ble presentert, antyder at bruk

at stereotaksi spesielt ved oligometastatisk RCC både kan utsette oppstart systemisk behandling, forlenge tid til neste linjes behandling, og/eller forbedre effekt av samtidig systemisk behandling.

SIRKULERENDE TUMOR

DNA (CTDNA): ET VERKTØY FOR TIDLIG DETEKSJON OG BEHANDLINGSOVERVÅKNING

En annen viktig diskusjon på EMUC 2024 dreide seg om bruken av sirkulerende tumor DNA (ctDNA) i overvåkning av (oligo)metastatisk sykdom. Sirkulerende tumor DNA er genetisk materiale som frigjøres fra tumorceller og sirkulerer i blodet, og kan brukes til å monitorere behandlingseffekt, oppdage minimal restsykdom (MRD), og forutsi sykdomsprogresjon på et tidlig stadium.

I både nyrekreft, prostatakreft og blærekreft kan ctDNA brukes til å identifisere mutasjoner og genetiske endringer som kan veilede individualiserte behandlingsbeslutninger og forventet prognose. Dette kan være spesielt nyttig for pasienter med oligometastatisk sykdom, hvor presis overvåkning er avgjørende for å bestemme om behandlingen er effektiv eller om sykdommen er i ferd med å utvikle resistens mot terapeutiske intervensjoner. Det har også potensial til å tilby en mer skånsom og mindre invasiv metode for overvåkning, sammenlignet med tradisjonelle metoder som biopsier. De færreste laboratorium i Europa har imidlertid tilgang til dette verktøyet pr i dag.

NÅR EN HESTEFRELST FØRST

ER I LISBOA

Selv om EMUC 2024 primært handlet om de nyeste fremskrittene innen urologisk kreftforskning, ga konferansen også muligheten til å utforske Lisboa og dens unike tilbud. Som hestefrelst, fant jeg det naturlig å ta en tur til Den portugisiske rideskolen (Escola Portuguesa de Arte Equestre), som ligger like ved konferansesenteret.

Denne historiske skolen, som er kjent for sine imponerende prestasjoner i klassisk ridning og sine spektakulære forestillinger, har sin opprinnelse i det 16. århundre og har utviklet seg til et senter for både kunst og tradisjonell portugisisk hesteopplæring. For meg var det en inspirerende opplevelse å se de elegante Lusitanohestene i aksjon. Å få en pause fra det intense konferanseprogrammet og oppleve et så vellykket samarbeid mellom menneske og dyr var både terapeutisk og oppkvikkende (og absolutt verdt å droppe et par innlegg om bruk av AI for å besøke).

NESTE ÅRS KONFERANSE

EMUC 2025 vil finne sted i Praha, Tsjekkia fra 13.16.nov, en historisk og kulturelt rik by som vil danne en perfekt ramme for konferansen, og kan anbefales på det sterkeste for de med interesse innen uroonkologi (men usikker på om det finnes en rideskole på høyde med den portugisiske der, det nærmeste er vel den Spanske rideskolen i Wien ;)).

Kilder: Forelesninger, Resource Centre - EMUC24

Zejula har refusjon for indikasjonene – monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne med:

• Fremskreden (FIGO stadium III eller IV) høygradig ovariekreft, kreft i eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) etter fullføring av førstelinje platinabasert kjemoterapi.

• Tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi1-5

Ved 4 års-oppfølging hadde HRd-pasienter behandlet med Zejula en lavere sannsynlighet for sykdomsprogresjon eller død vs placebo gruppen: 38% med Zejula vs 17% med placebo.6

12 % seponerte behandling på grunn av bivirkninger7

Individualisert startdose kan redusere frekvens av bivirkninger og opprettholde effekt7

Startdose1:

Dersom baseline vekt: <77 kg, eller blodplater <150,000/μl

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON

Kontraindikasjon

Amming

Forsiktighetsregler

Hematologiske bivirkninger (trombocytopeni, anemi, nøytropeni) er rapportert hos pasienter behandlet med Zejula. Pasienter med lav kroppsvekt eller lave trombocyttverdier ved baseline kan ha økt risiko for trombocytopeni av grad 3+. Ukentlig overvåkning av komplett blodstatus 1. behandlingsmåned er anbefalt, deretter månedlig i 10 måneder, og deretter regelmessig. Grunnet risikoen for trombocytopeni, bør antikoagulantia og legemidler som er vist å redusere trombocyttverdiene brukes med forsiktighet. Tilfeller av myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi (MDS/AML) har blitt observert hos pasienter som ble behandlet med Zejula som monoterapi eller kombinasjonsterapi i kliniske studier og etter markedsføring. Hypertensjon, inkludert hypertensiv krise, er rapportert med bruk av Zejula. Blodtrykket bør overvåkes minst ukentlig i to måneder, etterfulgt av månedlig overvåking i det første året og deretter regelmessig under behandling med Zejula. Posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES) er en sjelden, reversibel nevrologisk sykdom som kan oppstå med raskt utviklende symptomer, inkludert hypertensjon. Det anbefales å seponere Zejula ved PRES og behandle spesifikke

Startdose1:

Dersom baseline vekt: ≥77 kg, og blodplater ≥150,000/μl

symptomer. Graviditet, amming og fertilitet, Skal ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke ønsker å bruke veldig sikker prevensjon under behandlingen og i 6 måneder etter siste dose. Graviditetstest bør utføres på alle fertile kvinner før oppstart av behandling.

Bivirkninger ≥ 10 % av studiepasientene fikk følgende bivirkninger: Kvalme, anemi, trombocytopeni, fatigue, konstipasjon, oppkast, hodepine, insomni, redusert trombocyttverdi, nøytropeni, abdominalsmerter, redusert appetitt, diaré, dyspné, hypertensjon, asteni, svimmelhet, redusert nøytrofilverdi, hoste, artralgi, ryggsmerter, redusert leukocyttverdi og hetetokter. De vanligste alvorlige bivirkningene > 1 % (behandlingsrelaterte frekvenser) var trombocytopeni og anemi.

Se preparatomtalen om bivirkningshåndtering og full informasjon før forskrivning av Zejula. Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på telefon 22 70 20 00. Pakninger og priser: Maksimalpriser: 56 stk. (blister) kr 48.623,00. 84 stk. (blister) kr 72.916,30. Zejula inngår i onkologianbudet til rabattert pris. Refusjon: H-resept: L01X X54_1 Niraparib. Zejula er per i dag godkjent for offentlig finansiering ved førstelinjebehandling av BRCA-positive pasienter og andrelinjebehandling av BRCA-negative og BRCA-positive pasienter. Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonale handlingsprogram for kreft og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Reseptgruppe C.

1. ZEJULA (niraparib). Summary of Product Characteristics. 2. https://nyemetoder.no/metoder/niraparib-zejula-indikasjon-iv 3. https://nyemetoder.no/metoder/niraparib-zejula-indikasjon-iirevurdering 4. https://nyemetoder.no/metoder/niraparib-zejula-indikasjon-iii 5.https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2012122022_Protokoll.pdf 6. González-Martin A et al. European Journal of Cancer DOI:https://doi.org/10.1016/j.ejca.2023.04.024. 7. González-Martín A, et al. N Engl J Med. 2019;381(25):2391–2402.

Kreftklinikken Haukeland Universitetssjukehus

Avdeling for Kreftbehandling og Medisinsk Fysikk ved Haukeland har nylig skiftet navn til Kreftklinikken. Her sparer vi inn på tid der vi kan.

ODDBJØRN STRAUME

Klinikkdirektør Kreftklinikken, Haukeland Universitetsjukehus

2025 blir et heftig år for oss her i Bergen med mange endringer, omstillinger og nye prosedyrer. Vi skal åpne det nye protonanlegget i mai. Vi har nettopp startet opp med CART behandling for lymfompasienter. Vi skal lande et anbud for å innføre digitale helsetjenester med beslutningsstøtte for kreftpasienter. Vi er godt i gang med akkrediteringen for å bli et Comprehensive Cancer Center (CCC). I tillegg bygges poliklinikken ut og vi skal flytte en sengepost til et nytt bygg. Her er det mye gøy som skal skje, men også noen skyer i horisonten.

OM OSS

Kreftklinikken er Vestlandets regionale kreftavdeling, med ansvar for de fleste former for avansert ikkekirurgisk kreftbehandling i regionen (Rogaland og Vestland), og dekker totalt et innbyggertall på 1,1 millioner. Klinikken har 57 sengeplasser, en stor poliklinikk med 86 000 pasientoppmøter i året og en stråleterapiavdeling med seks strålemaskiner, gammakniv og brakyterapi. Vi har flerregional funksjon for sarkombehandling, ekspertpanelet og helt nylig, også protonbehandling. Vi samarbeider godt med de andre kreftavdelingene i regionen i Stavanger, Haugesund og

Førde, og det etableres nå et regionalt fagnettverk for onkologi.

PROTONANLEGGET

Haukeland universitetssjukehus er regionssjukehus med lokalsjukehusfunksjoner og dekker det meste innen medisinsk behandling. Campus er stort og kompakt, og det er ikke mye areal til overs. Derfor måtte vi opp i fjellsiden av Ulriken for å finne tomt til det nye protonbygget. Bygget er blitt veldig fint, og vil romme både poliklinikkareal, CT og MR i tillegg til syklotronen Ulrikke og to tilhørende gantryer. Ett gantry til forskning og ett gantry til pasientbehandling. Vi flytter inn i bygget nå i februar og da kan poliklinikken her åpne, mens første protonpasient er planlagt til primo mai. Det blir veldig gøy. De to protonanleggene i Norge er organisert som flerregionale behandlingstjenester og vi skal dekke region Midt og region Vest. Samarbeidet mellom de fire regionene for denne store satsingen har vært veldig bra. Nå kan våre pasienter få protonbehandling i Norge og slipper å reise utenlands. De to protonanleggene er planlagt med ganske god kapasitet og det ligger således veldig godt til rette for stor tverrfaglig forskningsaktivitet i grenselandet mellom strålebiologi, klinisk medisin og partikkelfysikk.

«Digitalisering med innslag av KI og med beslutningsstøtte kan åpne muligheten for mer persontilpasset, brukerstyrt og behovsstyrt oppfølgning i mange deler av et pasientforløp.»

CART

I motsetning til protonanlegget er CARTcellen liten og vanskelig å forholde seg til. Teknologisk er den likevel minst like imponerende. Tcellen er (med noen få unntak) den eneste cellen i kroppen vår som kan ta livet av andre celler, og det gjør den meget effektivt ved infeksjoner. Evolusjonen har imidlertid sørget for at den helst ikke vil angripe kroppens egne celler, inkludert kreftcellene. Ved å ta ut Tcellen fra pasienten, omprogrammere reseptoren dens og sette den tilbake til pasienten, kan man få den til å drepe kreftceller. Og for enkelte kreftformer har dette vist seg å være svært effektivt. Dette er tredje generasjons immunterapi. Behandlingen er utpreget tverr

faglig og vi har samarbeidet svært godt med Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin (AIT) og hematologisk seksjon for å kunne starte med CARTbehandling nå.

DIGITALE HELSETJENESTER

MED BESLUTNINGSSTØTTE

Digitalisering er ett av flere grep vi må ta for å møte fremtidens utfordringer med økende antall kreftpasienter, økende andel pasienter som overlever kreft, og forventet mangel på helsepersonell. Digitalisering med innslag av KI og med beslutningsstøtte kan åpne muligheten for mer persontilpasset, brukerstyrt og behovsstyrt oppfølgning i mange deler av et pasientforløp. Det kan medføre mindre tid på sykehuset og mindre

reising for pasientene våre. Videre kan det øke pasientens autonomi og være en viktig del av pasientopplæringen. Ikke minst kan det trygge våre leger og sykepleiere i å gi gode og tilpassede råd til pasienter som tar kontakt med ting de lurer på rundt behandling og forløp. Det blir svært viktig å involvere klinikere for å påvirke utviklingen av og etter hvert velge rett IKT verktøy slik at dette faktisk blir en kvalitetsforbedring og avlastning. Enkelte kreftavdelinger i Norge har kommet lengre enn oss på dette, og vi får nyttige råd og innspill fra dem. Vi har også en rekke andre digitaliseringsprosjekter, noen er allerede innført, mens andre er på vei.

En lystig gjeng som fokuserer på at vi skal møte hverandre på jobb med et smil hver morgen. Vi tjuvåpnet protonbygget for poliklinisk aktivitet i februar, men den offisielle åpninger er først i Mai. Vi gleder oss.

«De to protonanleggene er planlagt med ganske god kapasitet og det ligger således veldig godt til rette for stor tverrfaglig forskningsaktivitet i grenselandet mellom strålebiologi, klinisk medisin og partikkelfysikk.»

CCC

I EU er det et uttalt mål at majoriteten av kreftpasienter skal ha tilgang til et CCC. Dette vil trolig også gjenspeile seg i den nye Kreftstrategien som publiseres om noen dager. CCCakkrediteringen kan sies å være et stort internasjonalt kvalitetsforbedringsprogram. Over 350 kvalitetspunkter skal svares ut, og kravene er strenge. Særlig på tema som forskning, kompetanseutvikling og kliniske studier.

Haukeland Universitetssjukehus besluttet i fjor å søke om akkreditering, og siden det har vi jobbet med kartlegging av egen virksomhet og såkalt selvevaluering. Så langt mener vi at vi er gode på mye som for eksempel pasientforløp, digitalisering og kvalitetsforbedringskultur. Vårt svake punkt er nok antall kliniske intervensjonsstudier (krav 75) og andel pasienter inkludert i kliniske studier (krav 10%). OUS ble akkreditert i 2017 og har høstet gode gevinster av CCCkvalitetsstempelet. Vi får mye råd og støtte fra dem i vårt arbeid og har som mål å være i havn en gang i 2026.

KLOKE VALG OG KLARE SJØLV

Vi gir mye veldig bra behandling, og kreftomsorgen i Norge er helt i verdenstoppen. Likevel må vi ta inn over oss at vi noen få ganger driver med overbehandling og overdiagnostikk. Kloke Valg er et kjent begrep for oss, og blant andre Legeforeningen har fokusert mye på dette. Overbehandling

er først og fremst ikke bra for de pasientene det gjelder. Det tar verdifull tid bort fra hjem og familie og kan være smertefull og plagsom, og i verste fall skadelig. Hos oss vil vi nå prøve å legge bedre til rette for Kloke Valg, der disse valgene faktisk gjøres: nemlig på konsultasjonsrommet der behandlingsansvarlig lege sitter ganske alene sammen med pasient og pårørende. Det er ikke nok å snakke om Kloke Valg på seminarer og internundervisning. En lege bør ikke sitte alene med dette under tidspress på poliklinikken. Han eller hun må ha et team rundt seg og tid nok til å komme fram til det beste valget sammen med pasienten og de pårørende. Dette vil vi jobbe mye med fremover. Klare Sjølv er relatert til Kloke Valg, og er noe nytt vi har begynt å snakke litt om her. Denne er litt vrien å kommunisere. Vi ønsker at våre unge leger skal stole litt mer på seg selv i sitt virke. De har lang utdannelse og mye kunnskap, og valgene de tar er stort sett helt riktige. Tiden er også et viktig diagnostikum som en kan bruke oftere. Det er ikke alltid nødvendig å rekvirere en ekstra full blodprøvepakke, CT TAB, MR cerebrum og tilsyn fra andre avdelinger med en gang og for sikkerhets skyld. Kanskje skal dette gjøres, men vi må legge til rette for at det er lov å se sykdomsforløpene litt an. For eksempel; vi bør noen ganger kunne vente litt med å be om tilsyn fra palliativt team for å sette opp en enkel sc. smertepumpe. Vi bør

prøve sjølv først. Dette vil være bra for selvtilliten og opplæringen av våre unge kolleger.

UTFORDRINGER

Jeg har nå nevnt en del ting som skal skje i 2025. Vårt fagfelt suser av gårde, med nye gjennombrudd på rekke og rad. Dette er jo veldig gøy og spennende, men i vår entusiasme over utviklingen i onkologien er det lett å glemme å se seg til siden og legge merke til de røde flaggene. Vi har alltid vært vant til at vi er en attraktiv arbeidsgiver, men våren 2024 hadde vi for første gang en utlysning av en LISstilling der det ikke kom søkere. Senere har det kommet seg litt, men vi må likevel ta inn over oss at annet legearbeid kan bli foretrukket fremfor akademisk sykehusmedisin med vaktbelastning og tidvis høyt arbeidspress. Rekruttere og beholde er derfor løftet opp øverst blant de høyest prioriterte utfordringene Kreftklinikken står overfor. Som med sykdommen vi er satt til å behandle finnes det nok ikke noen enkel løsning på dette heller. Men, kreft er jo også verdens viktigste sykdom, og våre medarbeidere skårer langt over median på spørsmålet om arbeidet oppleves som meningsfullt. Med litt mer fokus på å gjøre forbedringer i arbeidshverdagen har vi som mål at vi fortsatt skal være en trygg og attraktiv arbeidsplass.

Overlevelse forlenget fra 2L mTNBC 1

uansett HER2-negativ IHC-statusa

Forlenger overlevelse

11 , 8 vs 6 , 9 måneder

Sammenlignet med behandling valgt av legen.1,b

Forbedrer progresjonsfri overlevelse

4 , 8 vs 1 , 7 måneder

Sammenlignet med behandling valgt av legen.1,c

Trodelvy er foretrukket valg fra 2L behandling av mTNBC etter NBCG anbefalinger 2,d

a. TRODELVY som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastatisk trippelnegativ brystkreft (mTNBC) som har fått to eller flere tidligere systemiske behandlinger, hvorav minst én av dem for avansert sykdom.1

b. 11,8 måneder med TRODELVY (95% CI, 10,5–13,8) vs 6,9 måneder med single-agent kjemoterapi (eribulin, vinorelbin, gemcitabin, eller kapecitabin.) (95% CI, 5,9–7,7); HR: 0,51 (95% CI, 0,41–0,62) P<0,0001.1

c. 4,8 måneder med TRODELVY (95% CI, 4,1–5,8) vs 1,7 måneder med single-agent kjemoterapi (eribulin, vinorelbin, gemcitabin, eller kapecitabin.) (95% CI, 1,5–2,5); HR: 0,43 (95 % CI, 0,35–0,54) P<0,0001.1

d. Sacituzumab govitekan (Trodelvy) innføres som monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastatisk trippel-negativ brystkreft som har fått to eller flere tidligere systemiske behandlinger, hvorav minst én av dem for avansert sykdom. Behandlingen kan tas i bruk fra 15.7.2023.2

Referanser: 1. Trodelvy preparatomtale, 07/2023. 2. NBCG, Norsk Bryst Cancer Gruppe, Retningslinjer for Cytostatisk behandling av metastatisk/avansert brystkreft, https://nbcg.no/ behandlingsskjemaer/medikamentell-behandling/ 11.03.2024.

Dosering 10 mg/kg/uke gitt som i.v. infusjon på dag 1 og dag 8 i behandlingssykluser på 21 dager, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Forebyggende behandling mot infusjonsrelaterte reaksjoner og CINV anbefales. Infusjonshastighet reduseres eller infusjonen avbrytes dersom infusjonsrelatert reaksjon oppstår. Seponeres permanent dersom livstruende, infusjonsrelaterte reaksjoner oppstår.

Kontraindikasjoner Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon

Utvalgte bivirkninger

Svært Vanlige

Nøytropeni: Alvorlig/ livstruende nøytropeni kan opptre, inkl. dødelige infeksjoner. Skal ikke gis hvis absolutt nøytrofiltall er <1500/mm3 på dag 1 eller < 1000mm3 på dag 8 i en syklus. Blodverdier skal overvåkes. Gis ikke ved nøytropen feber. Pga. alvorlig nøytropeni kan behandling med G-CSF og doseendringer være påkrevd. Diaré: Kan forårsake kraftig diaré, ev. dehydrering og akutt nyreskade. Loperamidbehandling og ytterligere støttetiltak kan benyttes. Ved for sterk kolinerg respons på behandling kan egnet behandling gis ved etterfølgende behandlinger. Overfølsomhet: Anafylaktiske reaksjoner er sett. Premedisinering før infusjon anbefales. Kvalme/oppkast: Antiemetisk forebyggende behandling anbefales. Pasienter skal gis legemidler de kan ta med hjem.

Hematologiske

Gastrointestinale

Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni

Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast Andre Fatigue, alopesi, overfølsomhet, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, dyspné, hoste, artralgi, ryggsmerter, hodepine, svimmelhet, insomni, hypokalemi, hypomagnesemi, redusert appetitt

▼ Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Trodelvy «sacituzumabgovitekan» pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning Reseptgruppe C

Indikasjon: - Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk trippelnegativ brystkreft (mTNBC) som har fått 2 eller flere tidligere systemiske behandlinger, hvorav minst 1 for avansert sykdom. - Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-negativ brystkreft som har fått endokrinbasert behandling og minst 2 ytterligere systemiske behandlinger i avansert setting. Dosering: Administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kreftlegemidler. Komplett utstyr for gjenopplivning skal være tilgjengelig. Voksne: 10 mg/kg/uke gitt som i.v. infusjon på dag 1 og dag 8 i behandlingssykluser på 21 dager, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Forebyggende behandling mot infusjonsrelaterte reaksjoner og CINV anbefales. Infusjonshastighet reduseres eller infusjonen avbrytes dersom infusjonsrelatert reaksjon oppstår. Seponeres permanent dersom livstruende, infusjonsrelaterte reaksjoner oppstår. Anbefalte doseendringer ved bivirkninger: Se SPC for doseringsveiledning. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet ikke fastslått ved moderat/ alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt. Eldre: Begrensede data hos eldre ≥75 år. Tilberedning/Håndtering: Skal tilberedes av helsepersonell med erfaring i håndtering av kreftbehandling. Se pakningsvedlegget for instruksjoner. Administrering: Gis som i.v. infusjon. Se SPC. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Nøytropeni: Alvorlig/livstruende nøytropeni kan opptre, inkl. dødelige infeksjoner. Skal ikke gis hvis absolutt nøytrofiltall er <1500/mm3 på dag 1 eller <1000mm3 på dag 8 i en syklus. Blodverdier skal overvåkes. Gis ikke ved nøytropen feber. Pga. alvorlig nøytropeni kan behandling med G-CSF og doseendringer være påkrevd. Diaré: Kan forårsake kraftig diaré, ev. dehydrering og akutt nyreskade. Loperamidbehandling og ytterligere støttetiltak kan benyttes. Ved for sterk kolinerg respons på behandling kan egnet behandling gis ved etterfølgende behandlinger. Overfølsomhet: Anafylaktiske reaksjoner er sett. Premedisinering før infusjon anbefales. Kvalme/oppkast: Antiemetisk forebyggende behandling anbefales.

Pasienter skal gis legemidler de kan ta med hjem. Redusert UGT1A1-aktivitet: SN-38 metaboliseres via UGT1A1. Pasienter med kjent nedsatt UGT1A1-aktivitet skal overvåkes nøye for bivirkninger. Natrium: Daglig totalt natriuminntak fra alle kilder skal vurderes. Interaksjoner: UGT1A1-hemmere eller -induktorer kan potensielt hhv. øke eller redusere SN-38-eksponering. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk. Graviditet og amming: Graviditet: Teratogenisitet og/eller embryoføtal dødelighet kan oppstå. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke klinisk tilstand gjør det nødvendig. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 6 måneder etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Amming skal opphøre under og i 1 måned etter behandling. Bivirkninger: Svært vanlige: Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, fatigue, alopesi, overfølsomhet, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, dyspné, hoste, artralgi, ryggsmerter, hodepine, svimmelhet, insomni, hypokalemi, hypomagnesemi, redusert appetitt. Vanlige: Febril nøytropeni, trombocytopeni, abdominal distensjon, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kolitt, nøytropen kolitt, stomatitt, øvre abdominalsmerter, frysninger, smerter, bronkitt, influensa, nasofaryngitt, oral herpes, pneumoni, sepsis, sinusitt, hypotensjon, epistakse, muskelkramper, muskel-skjelettsmerter i brystet, dysgeusi, angst, dehydrering, hyperglykemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, redusert vekt. Mindre vanlige: Enteritt, infusjonsrelatert reaksjon. For mer informasjon, se felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC) Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 07/2023. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Gilead Sciences Ireland UC, Irland. For informasjon, kontakt lokal representant: Gilead Sciences Nordic, Sverige: Telefon: + 46 8 505 71 800. E-post: nordics.medinfo@gilead.com Pakninger og priser per 15.02.2022: 1 stk. (hettegl.) kr. 12311,20 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: - Dato: 10.08.2023

Hilsen fra Molde og Kristiansund

Arbeidsdagen på kreftpoliklinikkene i Molde og Kristiansund består først og fremst av kurvurderinger, evaluering av behandling og informasjonssamtaler med nye pasienter. I tillegg ser vi daglig til pasienter som er innlagt på andre sengeposter på sykehuset, hovedsakelig medisin og kirurgisk avdeling. Fra mars i år skal sykehusene slås sammen til det nye fellessykehuset SNR (Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal) som vil være i full drift fra mai. Det gleder vi oss til!

Kreftpoliklinikkene

Molde og Kristiansund

Poliklinikkene i Kristiansund og Molde har et nedslagsfelt på ca. 120 000 og vi administrerer ca. 40004500 kurer i året. Poliklinikkene er en del av den fylkesdekkende «Klinikk for kreftbehandling og palliasjon», som også innbefatter kreftmiljøet i Ålesund og Volda. All strålebehandling gis i Ålesund, og de har også en sengepost tilknyttet sin seksjon. På SNR vil det også bli opprettet en hematologisk, onkologisk og palliativ sengepost. Denne vil være organisert under medisinsk avdeling, hvor vi som onkologer og LIS vil bistå på dagtid med visittgang, men ikke ha vaktfunksjon.

Siden vi er en mindre enhet, er det ikke alle tumorgrupper som behandles i Molde og Kristiansund, men det faglige samarbeidet på tvers i klinikken er godt og vi bistår hverandre ved behov. Samarbeidet lokalt på sykehusene i Molde og Kristiansund fungerer også svært godt, på tvers av spesialiteter. Vi har tilnærmet daglig kontakt vedrørende våre pasienter, både inneliggende og polikliniske.

I mange år ble kreftpoliklinikkene i Molde og Kristiansund i stor grad driftet av kreftsykepleiere, med god

hjelp fra kirurgene. Det er nå ca. 10 år siden vi fikk den første stedlige onkologen på plass. Frem til høsten 2024 har det på legesiden kun vært en onkolog i Molde og en gastroenterolog i Kristiansund tilknyttet kreftpoliklinikkene, samt noe ambulerende tilstedeværelse fra onkologene i Ålesund. I 2024 ble staben forsterket med ytterligere en onkolog i september, samt en LIS fra oktober. I tillegg til dette har vi to onkologer som for tiden jobber ca. én dag i uken. Vi håper å kunne forsterke staben ytterligere med 12 LIS i nær fremtid.

Arbeidsmiljøet på kreftpoliklinikkene i Molde og Kristiansund er svært godt. Det er trivelig å komme på jobb og vi samarbeider tett med kreftsykepleierne, palliativt team og sekretærene våre. Siden miljøet er såpass lite blir samarbeidet og oppfølgingen mellom overlege og LIS svært tett, og LIS får tidlig innblikk i livet som spesialist. Dette er altså et godt sted å jobbe og regionen er et eldorado for mennesker som er glad i friluftsliv og toppturer. Vi ser også frem til mulighetene som et nytt fellessykehus i regionen tilbyr oss, med muligheter for fagutvikling og nybrottsarbeid innenfor kreftomsorgen i regionen.

KORT PRESENTASJON AV

OSS SOM JOBBER HER:

Eli Sihn Samdal Steinskog (43), seksjonsoverlege.

Jeg er vokst opp i Molde, men flyttet til Bergen i 2000 for å studere medisin. Jeg ble værende i Bergen i 23 år, hvor jeg fullførte spesialiseringen innen onkologi, tok en doktorgrad i basal tumorbiologi, og har siden 2021 også vært studielege i IMPRESSNorway for Haukeland, noe jeg får lov til å være også på avstand. Jeg flyttet tilbake til Molde høsten 2023 og arbeider nå som onkolog innen GIkreft og melanom. Jeg var svært spent på å forlate det store kollegiet i Bergen hvor vi er

6070 leger og jobbe mer ute i distriktet, men til min store glede er opplevelsen min så langt at dette flotte faget vårt står seg godt, også med andre rammer. Faget, pasientene og arbeidshverdagen er fremdeles like givende og spennende.

Hanne Katrine Småge (44), overlege.

Jeg er vokst opp i Folldal i NordØsterdal og studerte medisin i Dundee i Skottland. Kom hjem til Norge og turnustjeneste i Molde i 2006. Etter ett år på medisinsk avdeling i Molde etter turnustiden flyttet jeg til Ålesund for spesialisering i onkologi. Jeg tok

gruppe 1tjeneste i Tromsø og kom tilbake til Molde som spesialist i 2016. Etter noen år som enespesialist der jobbet jeg en stund i Haugesund, før jeg kom tilbake til Molde høsten 2024 til flere gode kolleger og en lysende fremtid med SNR. Nå jobber jeg med GI og mamma. Jeg liker veldig godt å jobbe på et lite sykehus med godt og effektivt samarbeid mellom ulike spesialiteter og en følelse av at alle kjenner alle. Det er veldig kjekt at vi nå har blitt litt større slik at vi er flere i onkologien som kan dele på både arbeidsoppgavene og hverdagens utfordringer og gleder. Kreftpoliklinikken vår blir større, men er fortsatt så liten at vi

Fra utenfor gamle Molde sykehus. Fra venstre; Eli Sihn Steinskog, Marit Husby, Anne Lise Gjelsten (sykepleier) og Randi Sunde (sykepleier).

kjenner alle sykepleierne og sekretærene godt og samarbeider veldig tett, det setter jeg også stor pris på! Jeg bor på ei flott øy, Gossen utenfor Molde, hvor mannen min kommer fra, og trives veldig godt i området.

Ralph Herter (57), overlege. Oppvokst og ferdigstudert i Tyskland flyttet jeg med familien til Norge i 1999. Til sammen har jeg nå jobbet ved Kristiansund sykehus og St. Olavs hospital i 26 år.

Utdannet gastroenterolog, men måtte steppe inn på kreftpoliklinikk da jeg kom tilbake fra gruppe 1tjenesten fordi den eneste hematoonkologen nettopp hadde sluttet.

Det å finne en onkolog viste seg å være umulig slik at jeg ikke fikk anledning til å slutte som ”klinisk onkolog” og samtidig ble mer og mer hektet på faget, miljøet og oppgavefeltet kreftbehandling og palliasjon. Etterhvert ba jeg om fast stilling i kreftavdelingen siden jeg ser kreftbehandling som min hovedinteresse. Men jeg har fortsatt en fot i gastroenterologien, da mest som ”slangetemmer”, og skal også etter flyttingen av akuttfunksjoner ha en 40 % gastrostilling. Som onkolog opplever jeg det som en fordel å ha indremedisin som bakgrunn. Ellers har jeg alltid vært opptatt av god kommunikasjon med ymse onkologiske fagspesialister i regionen, spesielt i Ålesund slik at våre pasienter opplever å få minst like god behandling som de hadde fått på et universitetssykehus. Ellers er jeg godt rotfestet i Kristiansund også som lokalpolitiker og synger i diverse

kor og sceneprosjekter. På privaten er jeg glad i hobbyjordbruk, er birøkter, hobbyyster, isbader og overbevist syklist. Svært opptatt av miljø og tiltak mot klimaoppvarming. I det videre skal jeg nok jobbe en del i Kristiansund, men også jevnlig på SNR Hjelset.

Marit Husby (49), overlege. Jeg studerte medisin i Trondheim, og har tatt spesialiseringen i onkologi ved OUS.

Etter mange år i Oslo tok jeg med meg familien og vendte “hjem” til Molde høsten 2021. Overgangen fra universitetssykehus til lokalsykehus var stor, men jobben oppleves minst like meningsfull, og jeg synes det er spennende å få være med å forme et nytt kreftmiljø i SNR. De siste årene har jeg jobbet mest med brystkreftpasienter, og for tiden kombinerer jeg arbeidet ved kreftpoliklinikken med å ta doktorgrad innen kreftepidemiologi ved Høyskolen i Molde. I tillegg til mulighetene innen fag og forskning, setter jeg stor pris på de fantastiske mulighetene regionen vår byr på for alle som liker ski, fjell og annet friluftsliv!

Marte Johanne Stefferud (28), LIS

Jeg kommer opprinnelig fra Vadsø, en liten by i Finnmark, og fullførte medisinstudiene i Tromsø. Etter endt utdanning fikk jeg LIS1tjeneste i Molde, og flyttet sørover sammen med min samboer, som er fra området. Jeg hadde jobbet som LIS innen indremedisin/hematologi i nærmere

halvannet år da jeg fikk vite at det skulle opprettes en LISstilling i onkologi i Molde, som jeg valgte å søke på.

Siden 1. oktober har jeg vært eneste LIS på onkologisk avdeling i Molde og Kristiansund. Onkologi er et spennende og givende fagfelt, og som LIS på et mindre sykehus møter jeg tidlig utfordringer, men får samtidig tett oppfølging fra både overlegene og erfarne kreftsykepleiere. I tillegg har jeg muligheten til å delta på undervisning og fagdager sammen med LIS og overleger ved Ålesund sjukehus. Når vi flytter inn på SNR, vil jeg som LIS på kreft få felles kontorplass med LISene på medisin, og en egen ”LIShub”, noe som vil legge til rette for enda tettere samarbeid og styrket fellesskap på tvers av avdelingene.

Immunterapien Jemperli har fått JA i Beslutningsforum i 1. linje endometriekreft for både dMMR*- og pMMR**pasienter 1,2

Finansiering over Helseforetak for indikasjonen JEMPERLI er indisert i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel for førstelinjebehandling av voksne pasienter med primær fremskreden eller tilbakevendende endometriekreft og som er kandidater for systemisk behandling.1,3

*dMMR= Deficient mismatch repair **pMMR= Proficient mismatch repair

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON / FORSIKTIGHET UTVISES VED: Immunrelaterte bivirkninger, som kan være alvorlige eller fatale, kan oppstå hos pasienter som behandles med antistoffer som blokkerer veien for det programmerte celledødprotein-1 / programmerte dødsligand 1 (PD-1/PDL1), herunder Jemperli. Immunrelaterte bivirkninger oppstår vanligvis under behandling, men symptomer kan også dukke opp etter at behandlingen er seponert. Pasienter skal overvåkes for symptomer og tegn på immunrelaterte bivirkninger. Se preparatomtalen kap 4.4 og kap 4.8 for ytterligere informasjon om immunrelaterte bivirkninger og håndteringen av disse, samt andre bivirkninger.

Referanser: 1. Jemperli preparatomtale. 2. https://www.nyemetoder.no/metoder/id2024_060/. 3. Mirza MR, et al. N Engl J Med. 2023;388(23):2145-2158

GlaxoSmithKline AS, Drammensveien 288, 0283 Oslo, Tlf. 22702000. ©2025 GSK Group of Companies. Trade marks are owned by or licensed to the GSK Group of Companies. All rights reserved. PM-NO-DST-ADVR-240001, Februar 2025.

Sikkerhetsprofil ved kombinasjonsbehandling1 JEMPERLI ble permanent seponert på grunn av bivirkninger hos 38 (6,3%) av pasienter med primær fremskreden eller tilbakevendende endometriekreft, hvor de fleste var immunrelaterte hendelser.1 Bivirkningene var alvorlige hos 11,2 % av pasientene; de alvorligste bivirkningene var immunrelaterte bivirkninger.1

Alle som forskriver JEMPERLI, skal dele ut og informere pasientene om pasientkortet samt forklare hva de skal gjøre hvis de opplever symptomer på immunrelaterte bivirkninger. Reseptgruppe C Pakning og maksimalpris: Hettegl 500 mg 92 318,20 kr.

Se preparatomtalen for full informasjon før forskrivning av Jemperli. Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på telefon 22 70 20 00

Denne gang med innslag fra:

• Tromsø

• Trondheim

• Bergen

Onkologisk Badeforening Norge rundt

Boktipset

Hvem?

Pia Sønsthagen, LIS3, UNN Tromsø

Hva leser du nå?

«Margaret, er du i sorg» av Maria Kjos Fonn

Hva handler den om?

Om Margaret som er medisinstudent og som 6åring mistet moren sin i selvmord. Under medisinstudiene blir barndomstraumene trigget, og hun mister seg selv.

Hva blir neste bok du skal lese?

«Et lite liv» av Hanya Yanagihara eller «The Invisible Life of Addie LaRue» av Victoria E. Schwab

Kva er vel betre enn eit kaldt bad med kollegaer etter ein arbeidsdag? ”Mykje anna” vil kanskje mange svare, men få ting gjev så mykje følelse av meistring og overlevelsesglede som kalde bad. Dette var starttanken for Onkologisk Badeforening i 2021. Som sjølvutnevnt President (utan styre eller kongress) vart det oppretta Facebookgruppe og faste innkallingar siste torsdag i månaden med sjølvskryt og heder etter kvart oppmøte.

Etter kvart har gruppa utvida seg og vi er nå rundt 120 medlemmer i Helse Bergen, hovudsakleg Haukeland sjukhus og Kreftklinikken. Inngangskriteriet er legeutdanning, ellers oppfor

drar vi alle spesialitetar til å møte, og det vert knytta nye vennskap og kjennskap som lettar arbeidskvardagen. Det er lettare å ringe til dømes intervensjonsradiologen om ei teneste når ein har bada saman i hustrig bergensver.

Dei fleste er framleis støttemedlemmer, men vi er rundt 1015 aktive medlemmer som nå er på sesong 4 av månadlege bad. Det er god plass i Store Lungegårdsvann til fleire. Vi har det siste året utvida, og har nå også ein underavdeling i Drammen (leda av ein utreist Bergensonkolog).

Helsing President Jorunn Brekke, kreftlege

Bildestafetten

Et av mine favorittbilder er dette, fra høstferien tilbake i 2016. I Trøndelag kan høstferie være en trist affære, med sludd og snø eller regn i en uke hvor det er mest fristende å reise til varmere strøk. Denne høstferien var et fantastisk unntak! Det var iskalde netter med tosifret antall minusgrader og dager med sol fra skyfri himmel, ingen vind og behagelig temperatur hvor sola varmet. Barfrosten gjorde at vi kunne gå overalt uten å synke ned i myr og vått terreng, noe både barn og voksne likte godt. Bildet av meg og minstejenta vår Clara (da 6 år) er fra Storlien i Sverige hvor hytta vår ligger, ca. 10 mil fra Trondheim. I bakgrunnen ses Snasahögarna og Blåhammaren som ligger i Sylarna, et område som ofte kalles svenskenes Jotunheimen.

Jeg utfordrer min gode venninne og kollega Bjørg Yksnøy Aksnessæther, onkolog i Ålesund til neste utgave.

Hanne Sigbjørnsen (f. 1989), kjent som Tegnehanne, er utdannet sykepleier og begynte sin populære tegneserieblogg i 2010. Med en etter eget utsagn «naiv, barnslig og veldig ærlig strek,» har hun både illustrert andres bøker og utgitt en rekke egne bøker, bl.a. Blod, svette og tressis, Bare vent» og Tegnehanne blir mamma. Tegnehanne går fast i Pondus, og sammen med Therese G. Eide, Noor Eckhoff og Nora Dåsnes står hun bak Tusjkollektivet som går fast i Aftenposten.

Kryssord

1. En cocktail av doksorubicin, cyklofosfamid, vinkristin og prednisolon

2. Med på Latin

3. “...”havet

4. Mjøsby

5. En stor, hard og fast klump med avføring samlet i tarmene

6. Bjørn

7. Hilste

8. Nobelprisvinner relatert til immunterapi

9. Elektrisk ladd atom

10. Intravenøs

11. Italiensk by, provins og fotballag

12. Norge

13. Kvinnelig jediridder fra siste Star Warstrilogi

14. Grunnstoff

15. Rømme

16. Symboler i musikk som representerer tonehøyde

17. Presses

18. Reparere

19. Innhegning for oppdrettsfisk

20. Drikk

21. Sverte

22. Prestér!

1. Med

2. Kreps

3. Sørafrikansk etnisk gruppe

4. Revansjerte

5. Uff!

6. Dans

7. Fisk

8. En cellegift

9. Bryst

10. Partikkel

11. Kronisk utmattelsessyndrom

12. Vann

13. Tall

14. Tall

15. Slynge

16. Salgslag

17. Blåfarge

18. Kommer fra vulkan

19. Gnage

20. Øystat

21. Fransk gate

22. Kirke

23. Uuuuu

24. Milliard

25. Oljeselskap

26. Vokst

27. Valuta

28. Rundt

29. Internasjonal skolelinje

VANNRETT

LODDRETT

Approved by Beslutningsforum1

For the treatment of unresectable or metastatic melanoma, consider

A PATHWAY FOR MORE PATIENTS BEYOND MONOTHERAPY *

Dual I - O Treatment 2,3

Patients with PD-L1 < 1 % 3

Vilkår fra beslutningsforum

Behandlingen skal kun benyttes til pasienter som vurderes uegnet for behandling med nivolumab (Opdivo) i kombinasjon med ipilimumab (Yervoy). Behandlingen skal maksimalt gis i 2 år. Behandlingen kan tas i bruk fra 1. januar 2025.

*Opdualag is indicated for the 1L treatment of advanced (unresectable or metastatic) melanoma in adults and adolescents 12 years of age and older with tumour cell PD-L1 expression <1%.3

1 Beslutningsforum 18. november 2024 (nyemetoder.no).

2 Tawbi et al. N Engl J Med 2022;386:24–34.

3 Opdualag SmPC.

VIKTIG SIKKERHETS- OG FORSKRIVNINGSINFORMASJON Opdualag® (nivolumab og relatlimab) Reseptpliktig legemiddel. Reseptgruppe C. Indikasjoner: Førstelinjebehandling av avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom hos voksne og ungdom fra 12 års alder med PD-L1-ekspresjon i tumorcelle < 1 %. Dosering og administrasjonsform: Beslutningen om en pasient skal behandles skal være basert på PD-L1-ekspresjon i tumorcelle bekreftet med en validert test. Dosering for voksne og ungdom fra 12 års alder, som veier minst 30 kg, er 480 mg nivolumab og 160 mg relatlimab hver 4. uke administrert som en intravenøs infusjon over 30 minutter. Vanligste bivirkninger: De vanligste bivirkningene er fatigue, muskelskjelettsmerter, utslett, artralgi, diaré, kløe, hodepine, kvalme, hoste, redusert appetitt, hypotyreoidisme, abdominalsmerter, vitiligo, feber, forstoppelse, urinveisinfeksjon, dyspné og oppkast. Alvorlige bi-

virkninger: De vanligste alvorlige bivirkningene er binyreinsuffisiens, anemi, ryggsmerter, kolitt, diaré, myokarditt, pneumoni og urinveisinfeksjon. Advarsler og forsiktighetsregler: Immunrelaterte bivirkninger: Som for all immunterapi kan immunrelaterte bivirkninger oppstå i alle kroppens organer både under og etter avsluttet behandling. Immunrelaterte bivirkninger som påvirker mer enn ett system i kroppen, kan oppstå samtidig. Les mer om bivirkninger i preparatomtalet. Alt helsepersonell som forskriver immunterapi må ha kunnskap om behandlingsalgorimer for immunrelaterte bivirkninger og hvordan disse klassifiseres. Tidlig identifisering og håndtering av immunrelaterte bivirkninger er viktig, og pasienter som behandles med immunterapi skal ha tett oppfølging både under og i etterkant av behandling. Andre viktige advarsler: Kan øke risikoen for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer. Hemofagocytisk lymfohistiocytose har blitt observert og forsiktighet skal utvises. Kan øke risikoen for alvorlig transplantatmotvertsykdom og død hos pasienter som har gjennomgått allogen hematopoietisk stamcelletransplantasjon. Alvorlige infusjonsreaksjoner er rapportert. Pasientkort: Pasientkort skal gis til pasienten, som til enhver tid bes ha det med seg. Pasientkort finnes tilgjengelig på www. bmsportalen.no og på www.felleskatalogen.no eller ved å kontakte BMS. Interaksjoner: Bruk av systemiske kortikosteroider og andre immunsuppressiva ved baseline skal unngås. Pakning, pris, refusjon: Opdualag 240 mg / 80 mg, 20 ml (hettegl), 100 209,10 kr. LIS anbud 2024/2025, ikke rangert. Restriksjoner innført av Beslutningsforum: Behandlingen skal kun benyttes til pasienter som vurderes uegnet for behandling med nivolumab (Opdivo) i kombinasjon med ipilimumab (Yervoy) (www.nyemetoder.no). Se felleskatalogen/ preparatomtalen for fullstendig forskrivningsinformasjon og opplæringsmateriell før forskrivning. Bristol Myers Squibb Norge, Lysaker Torg 35 Versjon 2

Returadresse:

Den Norske Legeforening Pb 1152 Sentrum 0107 Oslo

10.1

mPFS var 10,1 måneder (N=331, 95 % KI 9,5–11,5) med ENHERTU vs. 5,4 måneder (N=163, 95 % KI 4,4–7,1) med kjemoterapi*2,3 måneder mPFS

risikoreduksjon

ENHERTU reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død vs. kjemoterapi* med 49 % (N=494, HR 0,51; 95 % KI 0,40–0,64; P<0,001)2,3

Studieresultater med ENHERTU hos pasienter med

metastatisk brystkreft:

23.9 måneder mOS

mOS var 23.9 måneder (N=331, 95 % KI 20.8-24.8) med ENHERTU vs. 17.5 måneder (N=163, 95 % KI 15.2-22.4) med kjemoterapi* (HR 0,64; 95 % KI 0,48-0,86; P=0,003)2,3

ENHERTU gav signifikant lengre progresjonsfri overlevelse og økt total overlevelse hos pasienter med HER2-lav mBC2,3

Dosering:

Anbefalt dose brystkreft: 5,4 mg/kg. Gis som iv. infusjon (ikke som støtdose eller bolus) 1 gang hver 3. uke (21-dagerssyklus) frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Se preparatomtalen (SPC) for utfyllende informasjon om ENHERTU før oppstart av behandling.

Det er utarbeidet risikohåndteringsmateriell og pasientinformasjon for ENHERTU. Dette finner du på www.felleskatalogen.no eller ved å kontakte oss.

Reseptgruppe: C. Pakninger, priser og refusjon:

Maksimal utsalgspris fra apotek: 100mg: 1 stk. (hetteglass) 22341,00 NOK. Besluttet innført iht indikasjoner for brystkreft.4

Se felleskatalogen ENHERTU «Daiichi Sankyo» ENHERTU inngår i Helseforetakenes anbefaling for brystkreft (Onkologi 2307) for indikasjonene innført av beslutningsforum.5

Daiichi Sankyo Nordics ApS

Amagerfælledvej 106 • 2300 København S • T: +45 88 44 45 45 • www.nordics.daiichi-sankyo.eu

AstraZeneca AS Karvesvingen 7 • 0759 Oslo • T: +47 21 00 64 00 • www.astrazeneca.no

Referanser:

INDIKASJON: ENHERTU som monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-lav brystkreft som har fått tidligere kjemoterapi ved metastaserende sykdom eller fått sykdomstilbakefall under eller innen 6 måneder etter fullført adjuvant kjemoterapi.1

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:

Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt: Pasienter skal monitoreres for tegn og symptomer på ILD/pneumonitt og umiddelbart utredes ved mistanke om dette.

Nøytropeni: Komplett blodtelling skal foretas før oppstart av behandling og før hver dose, og som klinisk indisert.

Graviditet: Kan forårsake fosterskade.

Bivirkninger:

De vanligste bivirkningene var kvalme, fatigue og oppkast. Behandling av bivirkninger kan kreve midlertidig avbrudd, dosereduksjon eller seponering av behandling.

NO-12222-04-24-EN

1. ENHERTU® (trastuzumabderukstekan) preparatomtale EMA/SLV pkt. 4.1. 2. ENHERTU® (trastuzumabderukstekan) preparatomtale EMA/SLV pkt. 5.1. 3. Modi S, Jacot W, Yamashita T, et al. Trastuzumab deruxtecan in previously treated HER2-low advanced breast cancer. N Engl J Med. 2022;387(1):9-20. 4: https://www.nyemetoder.no/metoder. Metode: ENHERTU17.04.2024 5. https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi * Brukt kjemoterapi var kapecitabin, eribulin, gemcitabin, paklitaksel eller nab-paklitaksel i henhold til legens valg, mPFS=medium Progression Free Survival

Onkonytt 1-2025

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:

HER2+ metastatisk brystkreft i 2L+

Primærendepunkt

HR+/HER2-Lav metastatisk brystkreft

Kjære leser!

Hovedredaksjonen

Medvirkende redaktører

Kjære kollegaer!

René van Helvoirt

DON’T MAKE THEM WAIT

Start with CABOMETYX® + nivolumab 1

MATRIX-RARE – persontilpasset behandling i første linje ved sjeldne kreftformer med dårlig prognose

BAKGRUNN

MED STUDIEN

STUDIEPROSEDYRER

OPPSUMMERING

NOF / OnkoNytt Fagstipend 2025

SURVIVAL. DELIVERED.

Kan vi lære noe av NORWAIT studien?

Elrexfio er godkjent i Beslutningsforum1

Tarmkreft blant unge – Norge på verdenstoppen Ung Tarmkreft-senter ved Akershus universitetssykehus (Ahus)

Lorviqua gir > 5 år PFS i førstelinjebehandling av ALK+ avansert NSCLC1

Odd Dahl (1898-1994)

Medlem av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet.

MED ROALD AMUNDSEN

KLINISKE RESULTATER MED

2025 ­ ODD DAHL­

BYGGET ELLER ODD

OPPSUMMERING

Norske nobelprisvinnere Matematisk/Naturvitenskapelig klasse

3: Ivar Giæver

SUPERLEDNING OG TUNNELEFFEKT

Common Sense Oncology : Hvor mye sunn fornuft viser onkologer i Norge?

Førstelinjebehandling

Adjuvant behandling

Now with FLAURA2 2,3

Æresmedlem NOF 2024

Bjørn Naume

UTDRAG FRA

KOMMENTAR FRA PRISVINNEREN:

Årets onkolog 2024 Christoph Müller

Årets Onkolog 2025

Årets Onkolog 2025

Kolbjørn Brambanis forskningspris 2024

KOLBJØRN BRAMBANI KREFTFORSKNINGSSTIPEND 2025

Onkologisk Forums Karrierestipend 2024

Mehrdad Rakaee

ONKOLOGISK FORUMS

KARRIERESTIPEND 2025

≥90% 37 6

ESMO 2024

Fra et LIS-perspektiv

Rapport fra en GI-onkolog

LIS til ESMO 2025

FOR PASIENTER MED nmCRPC OG mHSPC1

NUBEQA® reduserer relativ risiko for død med >30 %*1

Kunstig intelligens – bedre enn leger?

KI BEDRE PÅ EMPATI

KI BEDRE PÅ DIFFERENSIAL­

NY BEHANDLING FOR METASTATISK KOLOREKTAL KREFT

INDIKASJON1

FREMTIDEN OG KI

International Symposium on Hodgkin Lymphoma (ISHL 13)

26.-28. October 2024 i Køln

PROS Congres Sydney, Australia 19-22 juni 2024

RYBREVANT®▼ + KJEMOTERAPI TIL NSCLC EGFR EXON 20 PASIENTER1

UTVALGT PRODUKT OG SIKKERHETSINFORMASJON RYBREVANT® (Amivantamab)

OnkoLIS 2025

LIS til ESMO 2025

MEDIKAMENTER MOT KREFT

‘CYTOSTATIKABOKEN’ 9. UTGAVE 2023, 492 SIDER.

Redaktører: Olav Dahl, Øystein Bruserud

Overlegepermisjon høsten 2024 Besøk ved Harvard T.H Chan School of Public Health – i Prof. Lorelei Mucci’s forskningsgruppe

The drainova® ArgentiCcatheter

Safety valve

En betydningsfull plattform for fremskritt innen urologisk kreftbehandling Lisboa, Portugal 7-10.nov 2024

SIRKULERENDE TUMOR

NÅR EN HESTEFRELST FØRST

ER I LISBOA

2025 ODD DAHL

KI BEDRE PÅ DIFFERENSIAL