Lederen har ordet

Hege Kristiansen, leder NBF, leder@barnelegeforeningen.no

Et nytt styre i Norsk barnelegeforening er på plass og klare for innsats. Vi har takket av Astri Lang, en varm person og en klartenkt og dyktig leder, og vi har ønsket velkommen til Thomas Möller som nestleder og kommende leder. På årsmøtet fikk vi tilbakemelding om å bli en enda mer synlig aktør når det gjelder barnehelse. Det vil vi følge opp.

Nylig feiret «Gjør kloke valg»-kampanjen 5-årsjubileum. Da fikk jeg muligheten til å tenke over alle de kloke valgene barneleger tar for barn og unge hver eneste dag. Kampanjen setter søkelys på ulike tiltak som kan gi ubehag for barn eller sette de i en «sykerolle» de ikke bør ha. Mange barn gruer seg til å ta blodprøve, selv om det for oss kan føles dagligdags. Både bedøvelsesplaster og andre medikamentelle tiltak hjelper - særlig kombinert med ikke-medikamentelle tiltak som det å gi barnet kontroll. Det aller beste er selvsagt å unngå stikk hvis man ikke må - og det er barneleger gode på. «Ikke stikk meg uten grunn» er en kampanje som har som mål å unngå unødvendige stikk hos barn gjennom streng indikasjon, oversikt over allerede utførte undersøkelser og fokus på hva slags praktisk nytte man får av kontrollprøver. Flere barneavdelinger har meldt seg på etter UNNs initiativ. Det er også svært gledelig å se hvordan mange avdelinger nå streber mot å bli «holdefrie». Det vil ha noe å si for barn og unges minner fra barneavdelingene.

Barneleger er gode på å unngå unødige kontroller, slik at barn og unge ikke holdes fast i en «sykerolle». Vi er også gode på å unngå innleggelse der det ikke er nødvendig. Vi skriver pasienter ut til nesten alle døgnets tider for at barn i størst mulig grad skal få føle seg friske – selv om de noen ganger er syke. Det er utrolig hvor kreative løsninger barneleger kan komme opp med hvis sykdom og behandling står i veien for noe som er viktig for barnet eller ungdommen. Leirskole sier du? Eksamen? Bestemor og bestefar er på besøk? Vi finner veier rundt for å la barna leve livet sitt i størst mulig grad som vanlig.

I vårt moderne informasjonssamfunn ser vi at uroen for sykdom øker i en stadig friskere befolkning. Vi ser også at antallet konsultasjoner hos barn og unge øker, samtidig med at mange av sykdommene som tradisjonelt har rammet barn er blitt sjeldnere, blant annet på grunn av vaksinasjon mot mange alvorlige infeksjonssykdommer. Det at vi har mer informasjon om sykdommer kan være en svært god ting – vi ser at barn med nyoppdaget sukkersyke kommer tidligere til behandling fordi foreldrene tar kontakt tidligere enn før.

Ulempen med mye informasjon er at det kan være vanskelig hvis man har en tendens til helseangst som jo mange av oss har. Det blir enda vanskeligere hvis man bare delvis forstår det helsestoffet man leser. Noen foreldre er svært engstelige, og det kan gjøre at barn utredes for å roe foreldrene mer enn barnet. Det å berolige foreldre er en viktig oppgave for oss barneleger, men virkemiddelet bør ikke være ubehagelige eller smertefulle stikk og prosedyrer - heller en god samtale. Den gode samtalen har dessverre harde kår i et travelt helsevesen. Løsningsorienterte barneleger finner likevel ofte tiden som trengs.

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening har innledet et samarbeid for å harmonisere vår tilnærming til barn innen flere store diagnosegrupper. Det beste for barn og unge er at det er enighet om og når man skal henvises, hva som skal skje på hvilket nivå og hva slags oppfølging som skal skje, i regi av hvem. Vi har valgt oss ut fem vanlige tilstander som rammer mange barn og unge. Også her er målet best mulig behandling med minst mulig smerte og ubehag.

Norges barneleger strekker seg langt og gjør mange kloke valg gjennom dagen, men iblant kan strukturer utenfor vår rekkevidde gjøre det vanskelig. Det at man har sterke rettigheter som nyhenvist er bra, men vi ser at barn med alvorlige, kroniske tilstander ofte taper når poliklinikktimene fordeles. Disse barna trenger sterkere rettigheter. Her må flere enn oss gjøre kloke valg.

Det er viktig at de kloke valgene som gjelder barn skal være faglig funderte og ha barnas beste som mål. Likevel ser vi at en positiv bivirkning av de kloke valgene er at vi styrer ressursene i riktig retning. Ved å ikke overutrede, overbehandle og kontrollere barn unødig kan vi ha mer ressurser til de som trenger det. Dette er jo et slags Kinderegg – det er bra for barnet, det er bra for helsevesenet og det er bra for jordkloden.

Noen ganger skulle man ønske at også de som styrer verden kunne gjøre klokere valg. Når vi ser hva som skjer med barna i Gaza kan noen og enhver bli motløs. Midt oppi alt dette må vi fortsette å passe på hverandre og oss selv. Gå ut i høstmørket og gjør noe hyggelig – det trengs!

Hege Kristiansen