Barneleger som har vært på oppdrag med Leger Uten Grenser

Sierra Leone, India, Etiopia, Somalia, Afghanistan, Irak, Syria, Den sentralafrikanske republikk, Brasil, Jemen, Sør Sudan, Kongo, Guinea, Nigeria, Pakistan.

Illustrasjon: Carina Saunders

Christian Magnus Thaulow (Haukeland/Bergen). Oppdrag: Nagaland, India. 4 mnd. I 2013.

Nagaland er et særegent område i India bestående av urbefolkning. MSF sitt oppdrag var å bygge opp et fungerende offentlig helsevesen i et område med svært redusert helsetilbud og mye politisk korrupsjon. Jeg var i en liten by som heter Mon, hvor jeg jobbet som kliniker tilknyttet akutte medisinske problemstillinger, spesielt innen infeksjonsmedisin. Tuberkulose og Scrub-typhus var blant diagnosene jeg jobbet mest med. I tillegg bidro jeg administrativt innen diplomatiske utfordringer som gikk ut på då få lokale myndigheter til å samarbeide og prioritere oppbygging av et offentlig helsevesen. Jeg bidro også i klinisk opplæringsarbeid av helsepersonell. Mitt sterkeste minne fra felt er en ung gutt som døde av multiresistent tuberkulose.

Eva Brekke (Bodø, nå OUS). Oppdrag: Kigulube, en liten landsby utenfor Bukavu i DR Kongo. 6 mnd. 2018/2019.

Jeg jobbet på et sykehus som ble drevet i samarbeid med de lokale helsemyndighetene. Jeg jobbet primært jobber med barn og underernæring, men også litt med voksne pasienter med akutte tilstander. Jeg synes det var veldig givende å se endringen for mange av de underernærte barna etter et par dager til uker med behandling hvor de fant livsgnisten tilbake og klarte å leke igjen.

Fride Bysveen Lier (Drammen)

Oppdrag: Timergara og Karachi, Pakistan, 6 mnd. 2016/2017.

Jeg jobbet i et akuttmottak som lå i tilknytning til et lokalt sykehus. Vi hadde pasienter fra nyfødt til eldre, opptil 500 pasienter i døgnet. Dødeligheten for barn under 5 år er blant verdens høyeste, og 30% av barna i landet er underernært. Gynekologene og jordmødrene tok imot 1000 fødsler og 125 keisersnitt pr. mnd, og det var en egen barnelege i MSF sin nyfødtintensiv med 36 senger, mens vi tok imot de syke av de hjemmefødte, ca. 350 barn hver mnd. Det var både krevende og spennende å jobbe i et rent mannsdominert kollegium, og en helt fremmed kulturell setting. Jeg synes det var grusomt å hjelpeløst måtte se mange underernærte barn dø av helt banale forebyggbare sykdommer uten å kunne hjelpe dem. Tetanus, difteri, pneumoni, rabies, tyfoidfeber, tuberkulose, meslinger og polio etc. – jeg har blitt en ivrig forkjemper for barnevaksinasjonsprogrammet og reisevaksiner.

Monica Thallinger (Oslo Universitetssykehus). Oppdrag: Siste oppdrag Kunduz i Afghanistan. Sist i felt 2023. 12 tidligere oppdrag.

Pasienter man behandler og blir godt kjent med er det som gjør mest inntrykk når jeg er i felt. Jeg har en egen mental minne-kirkegård for pasienter jeg har truffet på oppdrag. Å jobbe så nær stor lidelse og ha mye direkte ansvar er noe man ikke opplever i samme grad i Norge. Fra Afghanistan vil jeg b.la huske Zaman på 10 år som mistet begge bein etter å ha lekt med en gammel bombe. Familien hans var svært fattige og hadde ingen midler til behandling på andre sykehus. Behandlingsforløpet tok mange uker. Man blir godt kjent med både pasienten og pårørende. Det tynger et stort ansvar i å være ansvarlig for behandling, og alltid forsøke å sørge for et best mulig utfall for de mange barna vi treffer. Jeg opplever virkelig å gjøre stor forskjell for enkeltmennesker, men også for de samfunn hvor Leger uten grensers hjelp blir ekstremt verdsatt.

Saba Moravej Johnsrud (Stavanger).

Oppdrag: Maiduguri, Nigeria. 6,5 mnd. I 2022.

Prosjektet var et underernæringsprosjekt. Det var flott å jobbe med mine Nigerianske kollegaer, både å lære bort det jeg har lært under min spesialisering, og lære av dem. Jeg så mange barn bli friske og reise hjem. Det verste var å avslutte behandling for tilstander vi lett kunne behandlet hvis vi hadde hatt nok ressurser tilgjengelig. Vi hadde noen få barn innom som overlevde «against all odds», og det gjorde avgjørelsene om å avslutte behandling enda vanskeligere. Det var veldig krevende at det var jeg som måtte vurdere hvilke av de mange alvorlig syke pasientene våre som skulle få behandling på universitetssykehuset i Maiduguri, og få muligheten til å få leve videre. Universitetssykehuset hadde ofte lav kapasitet til å ta pasientene våre, og det var tøffe prioriteringer å gjøre.

Line Kullmann Bjartan (OUS)

Oppdrag: Pibor i Sør-Sudan 2 mnd. i 2020, og Kenema i Sierra Leone 6 mnd. i 2022.

I Sør-Sudan jobbet jeg på et lite feltsykehus, som var det eneste helsetilbudet i et politisk ustabilt område. Vi behandlet både voksne og barn, medisinske og kirurgiske pasienter. Det var utfordrende, spennende, krevende og veldig lærerikt. Det var lite utstyr og diagnostiske muligheter sammenlignet med hva vi har tilgjengelig her hjemme, jeg fikk god bruk for basale medisinske kunnskaper. Å leve, jobbe og bo i et lite prosjekt helt avsondret fra verden rundt ga et ekstremt godt samhold og vennskap blant oss ansatte. I Sierra Leone jobbet jeg på et stort barnesykehus for småbarn 0-5 år med 100 senger + akuttmottak. Hovedutfordringene vi hadde var malaria, pneumoni, sepsis, meningitt og diaresykdommer. Det var ekstremt travelt, enormt lærerikt og utrolig givende. Det er vel så viktig med opplæring av lokalt ansatte som behandling av pasientene. På oppdrag treffer jeg alltid fantastiske mennesker, med en enorm optimisme og læreglede.

Mélanie Løken Cunen (SSE)

Oppdrag: Kouroussa i Guinea i 2018 og Bentiu i Sør Sudan i 2019

Målet med prosjektet i Guinea var å redusere barnedødeligheten; med fokus på malaria og underernæring. Guinea har en av de aller høyeste barnedødelighetene i verden og rundt 1 av 10 barn dør før de fyller 5 år. MSF støtter det lokale sykehuset og helseklinikkene i denne delen av landet. Et av mine sterkeste minner var en mor som kom til sykehuset med sin 1,5 år gamle datter på ryggen. Jenta hadde bollekinn og mange perler i håret etter ramadanfeiringen noen dager tidligere. Jenta var død, men, moren hadde allikevel kommet til sykehuset. Etter at en lege fortalte moren at det ikke var noe å gjøre , tok moren henne bare tilbake på ryggen som om hun var et sovende barn. I Sør-Sudan jobbet jeg på et sykehus i flyktningleiren Bentiu (som er den største flyktningleiren i Sør Sudan med ca. 120.000 mennesker som bor der.) Vi hadde ca. 160 sengeplasser og 75 % av pasientene var barn. Vi jobbet tett sammen i teamet, og det var trist når kollegaene man har delt så mye både faglig og emosjonelt med dro hjem. I klinikken ble en liten prematur gutt på 1,2 kg oppkalt etter min bror; Christophe. Moren hans hadde fått alvorlig brannskader noen uker tidligere, og døde da Christophe var 6 uker gammel. Heldigvis har han en fantastisk bestemor, og etter 2,5 mnd. ble han utskrevet fra sykehuset.

Audhild Prytz (Bodø) Oppdrag: Khost i Afghanistan i 2022.

Våren 2022 jobbet jeg som nyfødtlege ved Khost Maternity Hospital, ett av de største fødesykehusene til leger uten grenser i Afghanistan. De har 50-70 fødsler om dagen, dyktige jordmødre og sykepleiere og en nyfødtavdeling med plass til 28 nyfødte. Vi behandlet premature ned til 1000 gram, asfyksier, respirasjonsvansker og infeksjoner. Det var travle og veldig givende dager, men også veldig trist å se hvor stor kontrasten var til helsetilbudet her hjemme.

Epidyolex er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med Lennox-Gastaut syndrom (LGS) eller Dravets syndrom (DS), gitt sammen med klobazam*, hos pasienter som er 2 år og eldre.

Epidyolex er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med tuberøs sklerose-kompleks (TSC) hos pasienter som er 2 år og eldre.2