Tilbake på hesteryggen

HESTERIDNING: Før Signe Karlsen Bøvolden (27) fikk hjerneslag som sjuåring, var hun aktiv med hesteridning. (Foto: Privat)

Signe Karlsen Bøvolden

Foto: Privat

Signe Karlsen Bøvolden (27) fikk slag da hun var sju år. Hun kunne hverken bevege armer eller bein, men hun skulle tilbake på hesteryggen. Det klarte hun.

Av Martin Aasen Wright, redaktør SlagNytt Oslo

– Jeg synes det var vanskelig til tider. Nå ser jeg hvor langt jeg har kommet, i ettertid. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme så langt, sier Bøvolden til SlagNytt Oslo.

For 20 år siden hadde hun slag. Den sju år gamle jenta kunne hverken gå, bevege armer eller bein. Puste- og spisemaskin var koblet til halsen.

– Helt i begynnelsen kunne jeg nesten ingenting, sier hun i dag.

Begynte som treåring

Hun vokste opp i gåavstand fra en gård med hester. Hun var tre år da foreldrene meldte henne på ridning. Etter hjerneslag satt hun delvis i rullestol da hun begynte å ri igjen. – Jeg kunne gå litt da jeg begynte å ri. Faren min og noen på gården løftet meg opp på hesteryggen, forteller hun.

– Hvor mye trening måtte du gjennom for å ri selv, uten hjelp?

– Jeg holdt vel på i ett år før jeg begynte å ri på en annen time hvor jeg ikke ble leid lenger. Jeg hadde ridd mye før jeg ble dårlig. Jeg hadde det litt i kroppen.

– Det ga deg motivasjon å komme tilbake på hesteryggen?

– Ja! Jeg begynte etter hvert på stevner.

– Stevner? Hvordan gikk det?

– Jeg var den eneste som deltok i HC-klassen! ler hun. – Derfor vant jeg hver gang. Jeg deltok tre-fire ganger.

Fem uker i koma

Bøvolden har en bachelor i historie, jobber i teknologi selskapet Novelda og har ti års erfaring fra frivillige styreverv, deriblant nestleder i Norges Handikap forbund Ungdom Oslo. Siden 2019 har hun vært styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo og Akershus. 27-åringen har vært gjennom en rekke sykehus- og rehabiliteringsopphold.

– Jeg lå i koma de fem første ukene, så da var det ikke så mye rehabilitering, humrer hun.

– Hva gjør slag med humoren?

– Jeg bruker ikke humor bevisst. Jeg har selektiv hukommelse. Jeg husker det positive, mens foreldrene mine husker en del andre sider av det. At jeg har klart å skyve ut det jeg ikke har syntes har vært så bra, forklarer Bøvolden.

Balanse på hesten

Dyr har alltid vært viktig for henne. Hun fikk en drivkraft av å komme tilbake på hesteryggen. Det var også en motivasjon at hun fikk ha med kaninen sin på Sunnaas. Å finne blåbær var belønningen under gå - trening når hun var på blåbærtur med helsepersonalet.

– Voksne kan ha et bedre utgangspunkt for å forstå konteksten av slag. Forstod du det? – Jeg tror ikke jeg forstod det. Det tok lang tid. Jeg hadde det vanskelig på sykehus, men jeg husker kun det positive. Som å finne blåbær og spille musikk. På Ullevål klarte de å gjøre det til noe morsomt. Mer enn trening, minnes Bøvolden.

Etter 15 år på hesteryggen, var det slutt på ridning. Hesten skulle flytte.

– Jeg tror jeg ble mye bedre av å være på hesteryggen. Jeg fikk mer balanse og styrke på mange områder. Hestene lærte seg hvordan jeg red med én hånd, ikke to som er vanlig. Jeg fikk spesiallagde enhåndstøyler på Beitostølen. Jeg måtte lære meg å styre hesten på en annen måte, sier hun.