Statsraad Lehmkuhl magasinet 2024

Suksessen

blir videreført:

One Ocean Expedition 2025-2026

Lærlingene forteller om livet til sjøs

Startet som frivillig – nå er Sindre sersjant på skipet

Statsraad Lehmkuhl gjør seg klar for sitt største verkstedsopphold på over 20 år

DNV er stolte over å kunne støtte Statsraad Lehmkuhl med våre klassetjenester og rådgivning.

Vi ser frem til nye mål, prosjekter og en fortsatt miljøvennlig seilas!

Kjære venn av Statsraad Lehmkuhl

Jeg husker en kald høstdag i 2009 da jeg for første gang gikk om bord i Statsraad Lehmkuhl. Målet for toktet var Orknøyene og markerte starten på en kjærlighetshistorie mellom meg og skipet som i løpet av de siste 15 årene har ført meg til Shetland, Orknøyene og helt til Kapp Horn.

Jeg har fått seilervenner over hele verden og har blitt kjent med mannskapet som ikke bare er dyktige sjøfolk, men som også kan kunsten å lære vanlige landkrabber hvordan man håndterer en ekte seilskute med tauhaling og rigghåndtering. I dette nummeret kan du lese intervjuer med noen av skipets lærlinger som skal føre denne tradisjonen videre.

Nå har denne seilskuten rukket å bli 110 år, og vi håper du vil sette pris på å se flotte bilder og lære mer om Statsraad Lehmkuhls stolte historie.

Statsraad Lehmkuhl evner også å være relevant for sin samtid. One Ocean Expedition har som formål å skape oppmerksomhet om havets viktige rolle for en bærekraftig fremtid i et globalt perspektiv.

I fjor kom skipet hjem fra en vellykket jordomseiling og ble feiret av Bergens befolkning. Neste år legger hun ut på nye eventyr som direktør Haakon Steinar Vatle forteller mer om i et eget intervju. Så det er bare å glede seg.

6 One Ocean Expedition: Statsraad Lehmkuhl setter seil for fremtiden

12 Bygget for å seile evig

16 Statsraad Lehmkuhl investerer 10 millioner i forskningsutstyr

18 Quiz

Men for de som ikke orker vente helt til 2025, så er det muligheter for spennende tokt allerede i høst –da går ferden til Frankrike, Spania og Irland. Her er det bare å melde seg på.

Venneforeningen er stolte over å kunne være en del av dette prosjektet, og har siden 1976 vært en viktig støttepartner for skipet og mannskapet. Vi håper at også du vil være med og støtte opp om arbeidet videre.

God lesning!

20 Læretid på Statsraad Lehmkuhl

24 Seilingsprogram 2024

26 Startet som frivilling – nå er han sersjant

28 Statsraad Lehmkuhl 110 år!

30 Smånytt

Grete Line Simonsen

Tlf.: 55 39 46 60 Faks: 55 39 46 61 E-post:www.eurosupply.nopost@eurosupply.no

Visste du at for hvert Spleisebrød du kjøper går en krone til drift og vedlikehold av Statsraad Lehmkuhl. I løpet av 26 år har det blitt spist over 30 millioner Spleisebrød. Det betyr at over 30 millioner kroner har gått til bevaring av byens flotte seilskute - det kaller vi tidenes spleiselag!

Over 30 millioner innsamlede kroner - en stor takk til alle spleisebrødtilhengere!

NORSK SENTER FOR MARITIM MEDISIN OG DYKKEMEDISIN

– et nasjonalt kompetansesenter til fremme av helse blant sjøfolk, fiskere, dykkere og offshorearbeidere.

Seleksjonsmedisin—fagnemnd og poliklinikk Radio Medico—den telemedisinske legevakta til sjøs Undervisning, forskning, innovasjon og utvikling

www.nsmdm.no

BÅTMEGLING

Vår kundekrets er over hele landet!

BÅTMEGLING

Vår kundekrets er over hele landet!

La båtdrømmen bli virkelighet

Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter

Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Selge båt - eller kjøpe båt?

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Velkommen til Bergen Marinesenter

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet

Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet

Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

One Ocean Expedition: Statsraad Lehmkuhl setter seil for fremtiden

Når Statsraad Lehmkuhl legger ut på sin andre One Ocean Expedition (OOE) i 2025-2026, markerer det ikke bare et nytt kapittel for det historiske norske seilskipet, men også et nytt skritt for global havbevissthet og forskning. Haakon Vatle, direktør og ekspedisjonsleder for Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, forteller om reisen som representerer både Norges maritime arv og et globalt initiativ for havets fremtid.

Det er ikke lenger syv hav, men ett hav, og vi må samarbeide for å beskytte det for fremtidige generasjoner, sier Vatle.

Visjonen Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl jobber for:

Future role

Create attention and share knowledge of the crucial role of the ocean for a sustainable future in a global perspective

How

• The people we need for the ocean we want

• Reduce the gap between science and the public

We cannot save the ocean alone, together we make a positive impact

• Create hope and remember to have fun along the way

– Det er ikke lenger syv hav, men ett hav, og vi må samarbeide for å beskytte det for fremtidige generasjoner, sier Vatle.

Globalt samarbeid for å dele kunnskap om havets rolle

Statsraad Lehmkuhl tar erfaringene fra den forrige ekspedisjonen til nye høyder. I 2021 satte skipet fart for sin første One Ocean Expedition, og returnerte til Bergen den 15. april 2023. Dette la grunnlaget for første utgave av One Ocean Week. –Etter 20 måneders jordomseiling, hvor vi engasjerte over 40 partnere fra ulike sektorer, har vi sett at skipet kan inspirere og gjøre en positiv forskjell for havet, sier Vatle. Dette ligger til grunn for neste ekspedisjon i 2025, hvor skipet i enda større grad håper å kunne bidra positivt til havet og kommende generasjoner.

– One Ocean Expedition har sitt utspring fra Bergen og Norge, men er nå blitt et globalt prosjekt, med stadig flere internasjonale partnere om bord, sier Vatle.

Under siste dag av One Ocean Week i Bergen i 2025 starter ekspedisjonen, og første etappe går mot Tromsø. Deretter til Reykjavik og videre mot Nice - hvor FNs tredje havkonferanse blir holdt. Her skal Lehmkuhl bli en integrert del av konferansen. Senere i ekspedisjonen besøker skipet byer som Seattle og San Francisco. I San Diego blir skipet en del av Blue Tech Week. Videre innom Mexico, Costa Rica, Panamakanalen, Colombia og mer. Skipet kommer tilbake til startbyen 12 måneder senere, etter estimerte utseilte 35.000 nautiske mil i bagasjen.

Nordvestpassasjen: Det mest kritiske

Sjøveien mellom Europa og Asia, nord for det nordamerikanske kontinentet, kalles Nordvestpassasjen. I polarhistorien har Nordvestpassasjen blitt ikonisk gjennom forsøkene på å finne denne mystiske sjøveien til Orienten, og det ble til slutt Roald Amundsen og hans mannskap på Gjøa-ekspedisjonen fra 1903-1906 som seilte passasjen først.   – Nordvestpassasjen er det mest kritiske under ekspedisjonen. Dessverre ser det ut som det skal gå bra, og jeg sier dessverre på grunn av den store issmeltingen som pågår, forteller Vatle.

For at et skip skal ha lov til å seile her, må det innfri internasjonale krav, også kalt Polarkoden. Ifølge Sjøfartsdirektoratet innebærer dette regler om utforming og konstruksjon av skip, om utsyr, operasjonelle forhold, opplæring og beskyttelse av miljøet. – Gjennom god planlegging, og kommende vedlikehold på verft, skal vi få innfridd disse kravene, forteller Vatle. Som ekspedisjonsleder har Vatle det overordnede ansvaret for ekspedisjonen, og at alt blir gjennomført på en sikker måte.

Foto: Isak Okkenhaug Haakon Vatle på vei rundt Kapp Horn. Foto: Hanna Thevik.

Foto: Malin Kvamme

– Universitetet i Tromsø chartrer skipet fra Nuuk på Grønland, og tar skipet med gjennom det mest spennende og utfordrende seilaset det noensinne har vært borti. Vi kommer til å ta flere ekstra sikkerhetshensyn, og det er mye som tyder på at vi vil kunne få følgefartøy i kritiske områder fra landene vi seiler gjennom. Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår før alt dette er på plass, sier Vatle.

Flytende ambassadør for FNs havtiår  Fremtidens forskere og beslutningstakere fra arktiske land skal være med, og det skal knyttes globale nettverk. Det forventes at mer enn 1000 unge haventusiaster vil delta på de ulike etappene i løpet av ekspedisjonen. Statsraad Lehmkuhl vil fungere som en flytende plattform for utdanning og forskning, og vil være en global, flytende ambassadør for FNs havtiår. Visjonen for havtiåret er: “The Science We Need For The Ocean We Want”.

Gjennom å besøke ulike destinasjoner er reisen dedikert til å fremme forståelse og bevissthet om havets betydning. Med både nasjonale og internasjonale partnere om bord understreker ekspedisjonen hvorfor global innsats er viktig for å adressere havets utfordringer. – Vår ekspedisjon er et globalt prosjekt med utspring fra Norge, men med et budskap som resonerer langt utover våre grenser, sier Vatle.

Vatle har et ønske om å gjøre havforskningen mer tilgjengelig, relevant og forståelig for allmennheten. – 99,9 prosent av verdens befolkning er ikke forskere, og det er viktig at forskning formidles på en måte som «folket» forstår og som gjør at vi kan endre vår adferd, påpeker Vatle.

One Ocean Expedition har sitt utspring fra Bergen og Norge, men er nå blitt et globalt prosjekt, med stadig flere internasjonale partnere om bord, sier Vatle.

En bucketlist-opplevelse

I løpet av ekspedisjonen er det flere etapper som vil bli åpne for alle, også kalt åpne tokt. En av etappene beskriver Vatle som en once-in-a-lifetime-mulighet, og at flere har denne på sin bucketlist: Panamakanalen. Reisen starter i Costa Rica, deretter gjennom Panama-kanalen og avsluttes etter 14 dager i Cartagena i Colombia.

Skipet har en fast besetning på omtrent 30, som er profesjonelt mannskap. Det er også en kapasitet for 135 toktmannskap om bord. Toktmannskapet oppholder seg i banjere og sover i hengekøye. Vatle forteller at Statsraad Lehmkuhl har to sjøkrigsskoler som seiler fast med skipet hvert år: den norske og den nederlandske sjøkrigsskolen. Den nederlandske sjøkrigsskolen har flere egne skip å bruke, men disse har lugarer. Å sove i hengekøye har blitt et konkurransefortrinn.

– Å sove tett i hengekøyer utvikler din sosiale kompetanse, som er en viktig egenskap for fremtidens ledere. I en digital verden glemmer vi at mennesker er flokkdyr. På skipet bor vi tett, og vi jobber sammen for å komme trygt frem. Da lærer vi om oss selv, og om andre, på en helt unik måte, forteller Vatle.

For de som drømmer om å delta på One Ocean Expedition som toktmannskap har Vatle et råd: – Hold deg oppdatert gjennom våre kanaler, og vurder å bli en del av denne unike opplevelsen. Til sommeren vil trolig påmelding for ulike tokt åpne, og dette kan du følge med på via våre nettsider eller nyhetsbrev. Skipet planlegger også flere tokt i forkant av den store ekspedisjonen. Dette blir en smakebit på det som kommer.

Foto: Hanna Thevik

Foto: Hanna Thevik

Foto: Hanna Thevik

Foto: Ingrid Wollberg

Bradbenken 1, 5003 Bergen

P.O. Boks 4070, Sandviken 5835 Bergen

P.O.Boks 4070 Dreggen, 5835 Bergen

Tlf.: 55 21 63 00 - Faks: 55 21 63 05

Tlf.:55 21 63 00 - Faks:55 21 63 05

E-mail: mailbox@jlmr.no

E-mail:mailbox@jlmr.no

Bygget for å seile evig

Statsraad Lehmkuhl gjør seg klar for sitt største verkstedsopphold på over 20 år. Fra april til september 2024 vil Lehmkuhl ligge i dokk på Laksevåg i Bergen. Driftssjef Sigvard Madsen er entusiastisk og spent på det omfattende arbeidet som venter.

– Dette er ikke bare vedlikehold; dette arbeidet er viktig for fremtiden og vil sikre at Lehmkuhl kan fortsette å navigere på verdenshavene og inspirere fremtidige generasjoner, sier Madsen.

Stående rigg skal overhales

Alt av master og rær skal på land for inspeksjon. All løpende rigg skal byttes ut, og 20 kilometer med tau skal delvis skiftes ut. I tillegg skal både bysse og proviant fornyes. Det blir også stålarbeid rundt fundamentet til stor- og formast.

Dette er det mest omfattende verkstedsoppholdet for Lehmkuhl i moderne tid, og riggjobben krever ekstra hender. Mannskapet om bord på skipet skal sammen med involverte fra miljøet og verftet gjennomføre alt fra stålarbeid til maling. Madsen forteller at det ikke vil bli noen endringer på Lehmkuhls utseende, men at alt av rigg skal demonteres og tas ned. Deretter skal delene vedlikeholdes og behandles, og til slutt skal skipet bygges opp igjen.

«Det er noe vakkert ved å leve evig» I år fyller skipet 110 år. Statsraad Lehmkuhl ble bygget i Tyskland i 1914 og er et av verdens eldste og største seilskip i drift. Det er store likheter mellom hvordan skipet så ut ved sjøsetting i 1914, og hvordan det ser ut i dag. Strukturen er original, og Lehmkuhl er bygget for å vare evig.

– Det er noe veldig vakkert rundt et evighetsperspektiv, og tanken er at hun skal leve for evig. Når vi nå tar henne inn i dokken skal hun leve i 20 nye år, og med videre fornying og vedlikehold skal hun klare å leve evig, forteller Madsen.

Foto: Helene Spurkeland

Det er noe veldig vakkert rundt et evighetsperspektiv, og tanken er at hun skal leve for evig.

Verkstedsoppholdet er planlagt under sommersesongen, som skal være første gang i moderne tid at skipet blitt tatt ut av drift i denne perioden. Madsen forteller at dette blir gjort fordi oppgraderingene er omfattende og komplekse. Dette krever gode forhold for dem som skal gjøre jobben, samt for fremdriften i prosjektet.

– Vi tør ikke å gjøre denne jobben på vinterstid. Det er mye håndarbeid, og vi anser det ikke som trygt å jobbe 43 meter i høyden uten hansker i desember, sier Madsen.

Den gamle damen får også hjelp av moderne løsninger. Lehmkuhl gikk gjennom et stort teknologisk løft i 2018. Da ble det satt inn en batteripakke som ble integrert i skipets automasjon, og på denne måten henger alt elektrisk sammen med hverandre. Det skal og monteres topp moderne utstyr for å drive forskning under ekspedisjoner i fremtiden.

Mulighet til å komme og se Med planer om å gjøre prosessen tilgjengelig for publikum, oppfordres interesserte til å følge med på oppgraderingen gjennom sosiale medier. Det vil bli arrangert åpne dager på verftet, der det vil bli mulig å studere arbeidet som pågår nærmere. Madsen forteller at fra utsiden av verftsområdet vil en ha god utsikt ned på skipet, der hun ligger i gamle tørrdokken på Laksevåg. Her kan du, om ønskelig, følge med på prosessen fra dag til dag.

Et av målene med å gjennomføre arbeidet i Bergen er at byens befolkning skal kunne følge med arbeidet som skal utføres. Han tror det er viktig for berg-

enserne, og at lokalbefolkningen er stolt over henne. Oppgraderingen av Statsraad Lehmkuhl er ikke bare en investering i skipets fremtid, men også en anerkjennelse av dens historiske verdi. Med en kostnad på i overkant av 50 millioner kroner, understreker prosjektet betydningen av å bevare maritim arv for kommende generasjoner.

Foto: Helene Spurkeland

Foto: Hamza Saleh

Foto: Sigvard Madsen

Foto: Sigvard Madsen

Barken Grossherzog Friedrich August, senere Statsraad Lehmkuhl, ved sjøsettingen i Tyskland i 1914, før riggen var på plass. Neste sommer vil Lehmkuhl se nesten lik ut. Da skal alle master og rær tas ned.

Foto: Jesper Rosenmai Driftssjef Sigvard Madsen. Foto: André Marton Pedersen

Nullutslippsboring på radaren

Idéen om nullutslippsboring tok fart i 2015, parallelt med inngåelsen av Parisavtalen. Med 50 års erfaring har Odfjell Drilling etablert en ekspertise som de nå bruker til å utvikle nye løsninger for å nå sine utslippsmål: 40% utslippsreduksjon innen 2026, 70% innen 2035 og netto nullutslipp innen 2050.

På veien mot nullutslippsboring har Odfjell Drilling indentifisert potensielle løsninger som karbonfangst, alternative drivstoff, landstrøm og fornybare energikilder som flytende havvind. Vi har snakket med Maria Antun Hjellvik, Performance Engineer, og Thomas Borsholm, VP Asset & Projects i Odfjell Drilling for å få innsikt i arbeidet mot å nå de ambisiøse utslippsmålene.

BEVISSTGJØRING OG

ØKT ENERGIEFFEKTIVITET

Som ingeniør i Odfjell Drilling har Maria valgt å jobbe i en bransje som mange unge velger seg vekk fra. Å kutte utslipp har som kjent ikke alltid vært en prioritet i maritim næring.

– Jeg har troen på at bransjen vår trenger ny kompetanse i tiden fremover for å drive det grønne skiftet, forteller Maria.

– Gjennom økt bevisstgjøring blant mannskapet ombord og ved å ta i bruk egenutviklede digitale verktøy som analyserer og presenterer relevant riggdata klarte vi tidlig å redusere energiforbruket, forteller Maria.

– Vi har også gjort en rekke tekniske oppgraderinger som installasjon av frekvensomformere på blant annet kjølevannspumper som har hatt en betydelig effekt. I kombinasjon med hybridisering har vi også oppnådd en flatere effektprofil og klarer dermed å operere hovedmotorene mer effektivt.

– Gode støtteordninger for gjennomføring av utslippsreduserende tiltak har vært avgjørende for gjennomføringen av slike prosjekter, legger Thomas til.

– Blant annet har NOx-fondet vært en viktig støttespiller.

FREMTIDENS DRIVSTOFF

I likhet med andre rederier ser også Odfjell Drilling på alternative drivstoff som én av veiene til nullutslipp.

– Med støtte fra våre kunder har vi gjennomført studier på alternative drivstoff som

ammoniakk og biodrivstoff, forteller Maria.

– I 2022 gjennomførte vi et pilotprosjekt på en av våre rigger der vi opererte en hovedmotor på 100% fornybart biodrivstoff. Fordelen med biodrivstoff er at det ikke krever ombygging av motorene, men det er en utfordring å skaffe store nok mengder biodrivstoff. Vi har derfor konkludert med at dette bør tas i bruk i kombinasjon med andre tiltak, sier Maria.

– I den maritime sektoren foregår det prosjekter for både karbonfangst og bruk av ammoniakk som drivstoff. Dette er løsninger som vi også har utredet over en lengre periode, og som er en mulighet for våre flyterigger, sier Thomas.

VEIEN TIL NULLUTSLIPPSBORING

Den innovative ånden som grunnla Odfjell Drilling i 1973 lever fortsatt videre - nå i arbeidet med tekniske modifikasjoner for å optimalisere og flate ut energiforbruket på riggene.

– Alle beslutninger vi tar for å optimalisere energiforbruket i våre operasjoner er forankret i vårt nullutslippsmål, forteller Thomas.

– Utslippsreduksjon er en utfordring for hele den maritime næringen. Vi ser at samarbeid er nøkkelen til å nå målene.

– For vår del er det behov for at både operatørselskapene og borekontraktører finner felles løsninger slik at infrastrukturen kommer på plass, forteller Thomas.

– For eksempel er det viktig for oss å samarbeide med kunder for å teste teknologiene vi jobber med.

Statsraad Lehmkuhl investerer 10 millioner i forskningsutstyr

Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl investerer, sammen med ulike samarbeidspartnere, 10 millioner kroner i nytt forskningsutstyr. En så stor investering har aldri blitt gjort før. Geir Huse, avdelingsleder for marine økosystemer og ressurser ved Havforskningsinstituttet, forteller om hva investeringen innebærer.

– Vi trenger mer data om havet og hvordan det står til. Statsraad Lehmkuhl er en god plattform for å drive datainnsamling, og vi kan blant annet få data på temperatur og plankton i havet, og innhold av mikroplast samt dokumentasjon av dyrearter som lager lyd – som hval, sier Huse.

Den vitenskapelige komitéen har gitt anbefalinger til ulike utstyrsenheter som vil bli integrert og montert i skipet under verkstedsoppholdet fra april til september. Alle data som Havforskningsinstituttet mottar under seilas, vil bli fortløpende publisert åpent på Norsk marint datasenter. Huse forteller at det er veldig gledelig at skipet har mottatt disse midlene til forskning.

– Å bruke et seilskip til forskning er en bærekraftig måte å samle inn data. Det brukes vind i stor grad, og utslipp av CO2 er mye lavere enn for andre fartøy, sier Huse.

Statsraad Lehmkuhl står selv for det meste av investeringen, og Rieberfondene har bidratt med 1,6 millioner. Dette har utgjort kjøp og installeringer av hydrofoner. Stiftelsen er takknemlig for tildelingen, og håper flere ønsker å bidra fremover.

Suvenir-sjappen blir til laboratorium

Tidligere ble maskinrommet på Lehmkuhl brukt til mange av forskningsanalysene. Huse forklarer at det var dårlige arbeidsforhold for de som tok prøver her. Nå skal den tidligere suvenir-sjappen ved inngangen til akterskipet bygges om – og bli til et splitter nytt laboratorium. Like utenfor plasseres benker som også fungerer som arbeidsstasjoner. Her blir det tilførsel av både saltvann og ferskvann for å kunne håndtere vannprøver.

Under skipet skal det monteres ADCP (acoustic doppler current profiler) for å måle havstrømmene, og se hvordan disse fordeler seg i havmassene. Under verkstedsoppholdet, når mastene blir tatt ned, vil værstasjoner og lysmålere bli montert på dem. To hydrofoner, som fungerer som mikrofoner i havet, skal også bli med på tur.

– Det er veldig stille når skipet seiler. Med hydrofonene skal vi måle støy fra menneskelige aktiviteter, og lytte etter organismer som lager lyd, som for eksempel hvaler. Med slik data kan vi identifisere lydene rundt skipet, fastslå hvilke arter som er til stede og analysere deres aktiviteter, forteller Huse om forskningsutstyret.

Det vil også monteres en CTD (conductivity, temperature, and depth), som kan senkes ned og måle saltholdighet og temperatur i havet. Denne store vannhenteren kan senkes ned til 1500 meter. I et klimaendringsperspektiv forteller Huse at det er viktig å overvåke og forstå vannstrømmer og saltholdighet. Vannprøvene fra slike dybder viser hvordan havet er sammensatt og strukturert.

Av nytt forskningsutstyr skal det monteres ADCP, CTD-vinsj, værstasjoner, lysmålere og hydrofoner. Bølgesensorene, som måler bølgehøyder, blir videreført, sammen med ekkoloddet, som sender lydpulser ned i havet, og reflekterer ekko tilbake. Ekkoloddet kan brukes til å studere fisk og plankton.

Dataene blir eksportert gjennom satellittkommunikasjon

Under forskningen blir det stilt spørsmål om hvordan tilstanden i havet er på ulike plasser. Spor etter menneskelig aktivitet, som støy og mikroplast, og hvordan arter fordeler seg og CO2-innholdet i havet i forhold til klimaendringer, er noe av det dataene vil kunne si noe om. Dataene skal sendes fra skipet til

Hydrofonene fungerer som mikrofoner i havet. Med disse skal det lyttes etter store og små organismer. Foto: Ingrid Wollberg.

Foto: Hanna Thevik

– Å bruke et seilskip til forskning er en bærekraftig

måte å samle inn data

Bergen gjennom satellittkommunikasjon. En god del av dette vil kunne gå i sanntid, som er viktig når skipet skal gjennom Nordvestpassasjen til neste år.

Etter One Ocean Expedition Northwest Passage 2025-2026 forteller Huse at et år med innsamling vil innebære store mengder rådata. Det blir for mye til å sendes over satellitt og derfor vil noen av dataene bli nedskalert om bord før de sendes direkte til land. Samtidig vil ekstra disker med alle rådataene bli tatt med av toktmannskap tilbake til Bergen. I tillegg finnes det alltid kopier med data på skipet, som sikrer at innhentingen er lagret på tre ulike plasser.

Unik mulighet for studenter Huse forteller at Statsraad Lehmkuhl fungerer som en ubemannet farkost for Havforskningsinstituttet. Som oftest er det ikke representanter fra instituttet om bord, men systemene vil samle inn data som kontinuerlig mottas på land. Under ekspedisjoner vil det være en toktleder eller student som følger opp systemene og driver analyser av vann og data fra sensorene.

– Vi kan sammenligne data mellom tid og sted. Det blir veldig spennende data, både i forhold til klimaproblematikk, biodiveristet og menneskelig påvirkning, sier Huse.

Under skipets andre One Ocean Expedition i 20252026 ønsker derfor Havforskningsinstituttet å invitere studenter til å bli med på tokt for å drive forskning. Huse ser for seg at tre ulike studenter blir med på hver sin etappe over fire måneder. Han oppfordrer alle som er motivert til å ta kontakt.

– Om du studerer tema innen havforskning, meteorologi, marinbiologi eller oseanografi er dette en unik mulighet til å samle inn data. Dette kan for eksempel brukes i en masteroppgave, sier Huse.

Værstasjoner og lysmålere skal monteres i mastene. Foto: Malin Kvamme.

Geir Huse fra Havforskningsinstituttet forteller at det er veldig gledelig at skipet har mottatt disse midlene. Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Dataene som samles inn er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke det i sin forskning. Foto: Ingrid Wollberg.

Foto:HannaThevik

QUIZ

Av: Juan David Mindaas

1. Fra hvilket land kommer disse ølmerkene: Saint-Omer , Charente Maritime og Kronenbourg?

2. DAX INDEX-børsen ligger i en europeisk by som også har et av de travleste flyplasser i Europa. Hva heter byen?

3. Hvilket år? Tsjernobyl-ulykken, Challenger-ulykken og Eurovishion Song Contest-finalen i Bergen.

4. Hva er den vitenskapelige betegnelsen på tamkatten?

a) Felis catus

b) Canis lupus

c) Felis domesticus

d) Panthera leo

5. Airbus 380 det største passasjerflyet i verden, men hvor mange personer tar den?

6. Hva heter De fire siste tyske forbundskanslerne?

7. Hva heter Norges største avis i opplag?

8. I 2024 arrangeres både EM i fotball for herrer og Sommer OL, men i hvilket to land?

9. Hva er den franske retten Bouillabaisse?

10. Hvilken type ost brukes tradisjonelt sett i en italiensk lasagne?

11. Hurtigruten går med sine 34 havneanløp mellom Bergen og Kirkenes, men hvilket år startet ruten?

12. Nevn de 4 medlemmene i gruppen Beatles?

13. Denne amerikanske idrettsutøveren Michael Phelps er tidenes mestvinnende olympier, uansett gren. Hvilken sport utøvde han?

14. Denne norske prisbelønnede krimforfatteren har skrevet bøker som «Se deg ikke tilbake», «De gales Hus» og «Elskede Poona», hva er navnet?

15. Fysikeren Robert Oppenheimer var med å utvikle atombomben, men hvor ble han født?

Fra en 101-åring til en 110-åring:

Skuld er stolt partner til Statsraad Lehmkuhl, og ser frem til å støtte dem med forsikring og skadeforebyggende rådgivning under One Ocean ekspedisjonen 2025-2026.

GRATULERER!

OSLO | BERGEN | STAVANGER | LONDON | SHANGHAI | SINGAPORE

Utforsker verdenshavene lastet med teknologi

Selv om Statsraad Lehmkuhl er over hundre år gammel, er skuta full av topp moderne teknologi og forskningsutstyr.

Det er umulig å se, og kanskje ikke så lett å forstå at den ærverdige, gamle skuta er fullastet med topp moderne utstyr. Teknologien har gjort Statsraad Lehmkuhl i stand til å dra på en omfattende og effektiv jordomseiling med forskere om bord for å ta pulsen på verdenshavene.

En generator kjører propellen bakover mens skipet er i seil. Det sørger for strøm til hybridskipet, og overskuddsstrømmen lagres på en egen batteripakke om bord. Den lagrede energien driver skipets propell når vinden avtar og seilene ikke lenger gir tilstrekkelig fremdrift, og den forsyner instrumenter, lys og kjøkken om bord med strøm.

Teknologien er installert i samarbeid med Kongsberg Maritime, som ikke bare har levert det du finner i batterirommet, men også navigasjonsutstyret, som er totalfornyet. En værstasjon gjør målinger av vind, trykk og temperatur, mens ekkolodd samler informasjon om fisk og plankton i havet. Systemet Blue Insight, som er levert av Kongsberg Discovery, brukes til å samle og sende all data om havet til hvor som helst i verden i sanntid.

Kongsberg Maritime er verdensledende innen maritim teknologi og utvikler produkter og systemer som spenner fra skipsbroer og propeller til avansert kommunikasjonsteknologi.

Med utstyr om bord på over 33 000 skip, er Kongsberg Maritimes produkter og løsninger i bruk på en tredel av verdens skipsflåte, det vil si hvert tredje skip i verden.

For One Ocean Expediton var Kongsberg-teknologien viktig både for å gjøre reisen enda mer bærekraftig og trygg – og for å samle inn data.

Det blir spennende å slå følge på neste seilas!

En generator kjører propellen bakover mens skuta seiler og sørger for strøm om bord.

Utforsker drømmen om S jølivet:

Læretid på Statsraad Lehmkuhl

Å være lærling på Statsraad Lehmkuhl er både spennende og lærerikt. Vi har snakket med noen av lærlingene fra de ulike departementene om hvordan livet er for dem, og vi har også snakket med mentorene deres; Janus Ryom Larsen (båtsmann) og Jonas Hollænder Jensen (chief).

Andreas Jordal-Ulrichsen

Matroslærling, 19 år fra Trondheim. Charlottenlund Vgs.

Tobias Klæboe Pedersen

Matroslærling, 20 år fra Oslo Bergen Maritime Vgs.

Thea Rossnes

Kokkelærling, 19 år og fra Bergen. Sandsli Vgs.

Ruben Bue Vestergaard Jensen

Maskinpraktikant, 23 år fra København Københavns maskinmesterskole

Ikke tilfeldig Årsaken til at de endte opp på Statsraad Lehmkuhl er forskjellige, men ikke tilfeldig.

– Jeg bestemte meg for gå maritime fag etter en samtale med veilederen min, forteller Andreas. Han valgte Statsraad Lehmkuhl som læreplass da både læreren og faren hans sa det var et godt sted å utvikle seg til å bli en komplett sjømann.

Tobias gikk på Bergen Maritime og ble også inspirert av en lærer.

– Han var tidligere sjømann og hadde noen gode historier fra den tiden. Han motiverte meg.

Thea er kokkelærling og for henne fristet en yrkesfaglig linje mer enn en teoretisk.

– Det virket så mye kjekkere å skulle lage mat. Der jo så godt med mat! Jeg søkte på flere læreplasser, men da jeg fikk komme på intervju her og fikk tilbud om læreplass, takket jeg ja!

Ruben er utplasseringselev fra Københavns maskinmesterskole der han tar en bachelor. Han ble anbefalt å kontakte Statsraad Lehmkuhl via sitt danske nettverk.

– Jeg hørte at det var et godt faglig miljø og et godt samhold og felleskap om bord.

Lang, men spennende arbeidsdag Hverdagen ser ikke helt lik ut for lærlingene. Matroslærlingene Andreas og Tobias går sjøvakter.

– Dersom jeg f.eks. går 4-8-vakt starter dagen med at jeg blir purret klokken halv fire på morgenen, sier Andreas. – Da har jeg 20 minutter på å kle på meg og kanskje få meg en skive, for å så komme opp på dekk til overlevering. Så er det daglig sjekk på MOB-båtene, evt. trimme seil og vaske dekk. Vakten min er ferdig klokka 8:00.

Så har jeg fri frem til kl. 14:00, da er det 2 timer vedlikehold. Så er det tilbake på vakt kl. 16:00 og fram til kl. 20:00 på kvelden. Da er det fri og jeg ser gjerne en film eller serie og legger seg.

– Det kommer an på hvilke sjøvakt en går, men det som er felles er at det er 10 timers arbeidsdager og ingen helg, sier Tobias.

For Thea starter arbeidsdagen i byssa fast kl. 06:30.

– Da lager vi frokost og forbereder lunsjen. Kanskje baker vi noe til 3-kaffien, for så å forberede middag. Jeg har fri mellom lunsj og 3-kaffien. Så serverer vi middag. Det er jo en lang arbeidsdag, men det går veldig fint.

Ruben får gjerne tildelt et prosjekt som skal løses i løpet av dagen.

– Jeg jobber fra klokken åtte om morgenen og frem til middag, og er jeg midt i et prosjekt, kan jeg gjøre det ferdig etter middagen også. Vi har et vedlikeholdsprogram om bord der alt som skal gjøres står registrert i en kalender. Og trenger jeg hjelp til å løse oppgavene får jeg alltid det av chiefen Jonas.

Verdifull læring

Mannskapet om bord sitter på mye kunnskap om tradisjonelt sjømannskap og om sikkerhet på sjøen, og det er mye vilje til å lære bort dette, noe lærlingene setter stor pris på.

– Men å ha respekt for systemet og hierarkiet er kanskje det viktigste, sier Andreas.

– Du må være ydmyk og lære deg hvordan ting skal gjøres. De andre her har mer erfaring og kan mer enn deg, så du må ta til deg ting og lære deg det på en ny måte i stedet for å gå rundt å tro at du vet hvordan det gjøres.

Thea er helt enig i dette. – Stuerten er sjefen min og både han og kokken

Matroslærling Andreas Jordal-Ulrichsen. Foto: Hamza Saleh

Foto: Hamza Saleh

passer på å lære meg masse nytt slik at jeg kan det jeg trenger til fagprøven.

For Tobias er det mest verdifulle å få lære generell praktisk sjømannskap – Og så var det helt utrolig å få være med på jordomseilingen.

– Og viktigheten av å være hyggelig med folk og alltid tilby å hjelpe, skyter Thea inn. – Men også kunnskap om hvordan å unngå sjøsyke og måten en best jobber når det er mye bølger. Og så stuertens bolleoppskrift. Det er gode boller!

En unik læreplass

Men hva vil lærlingene si til andre som vurderer en læreplass om bord på Statsraad Lehmkuhl?

– Til neste år skal vi på ny ekspedisjon, sier Andreas. – Så en får se mye rart og oppleve mye kult. Det er masse fine folk og masse kul forskning som gjøres om bord. Så det er mest sannsynlig en av de mest lærerike læreplassene du kan ha innenfor maritime fag i Norge akkurat nå. Hvis du er villig til å jobbe ekstra så er det desidert stedet for deg!

– Jeg synes de skal søke og få oppleve det, for det er en unik læreplass, fortsetter Tobias. – Det er ikke veldig mange som har muligheten til å kunne seile et gammel skip på den original seilmåten lenger

Thea synes også det en veldig bra arbeidsplass. – Det er sosialt og du lærer og vokser mye. Det er bare gøy! Selv om det jo er litt utfordrende om du ikke er vant med bølger. Ruben legger til at en absolutt får en god opplevelse.

– Men om man vil lære mye om nyere maskiner og teknologier så vil jeg kanskje foreslå at man søker på et større skip med mer avanserte ting.

Til lands eller vanns

Det hersker liten tvil om at en læretid på sjøen byr på

en annen hverdag, men hva er de største forskjellene?

Tobias trekker frem turnusmuligheten. – Hvis du tror du er glad i å jobbe turnus så anbefaler jeg å prøve seg på sjøen. Du får litt avbrekk fra alt som skjer hjemme og du får oppleve verden.

Andreas er enig. –Du blir også mye mer sammensveiset. En er nødt til å tilbringe tid med hverandre. Og du må ta tak i ting mye tidligere dersom det oppstår en situasjonen som er ugunstig. Og så har du hele tiden noe rundt deg som er faglig relevant som du kan lære av. Og når du så er hjemme på fri kan bare kose deg og gjøre hva du vil.

– Jobber du på land i mitt yrke er en gjerne mer fokusert på andre ting, som kokkekurranser f.eks., sier Thea. – På sjøen er det mer fokus på sjøsikring og sikkerhet. Selv den enkleste oppgaven kan bli utrolig vanskelig når hele skipet beveger seg.

For en som skal bli maskinist handler det om å være kreativ.

– Man må bruke av det man har tilgjengelig, forteller Ruben. – En har ikke alltid tilgang på de delene en trenger, så da må man gjerne lage denne delen selv og så lage en permanent løsning når man kommer til land og får tilgang på de riktige delene. Bølgene gjør det også mer spennende. Man må holde litt bedre fast i verktøyet sitt og holde god avstand til de tingene som er farlige.

Omstilling og ansvar

Men hvilke andre ferdighetene bør en god sjømann ha?

Andreas mener en må være god til å raskt løse mange ulike oppgaver.

– En må være flink til å omstille seg. Plutselig skal du hale i et seil og så skal du opp i riggen og så skal du male noe eller spleise en vaier. Og så må du være lærevillig, for det finnes utrolig mye nytt å lære seg. Og så må du være god på å kommunisere, for det er

mange folk som ikke nødvendigvis har vært på sjøen før. Jeg er nok ikke en sjømann ennå, men Lehmkuhl er et skip der du lærer utrolig mye om tradisjonelt sjømannskap du ikke gjør andre steder. Du blir nok en mer komplett sjømann her.

En må heller ikke være redd for ansvar, mener Tobias, selv om ansvaret må læres.

– Her om bord er matrosen vaktleder som har ansvaret for et helt vaktlag som skal seile skipet. Så du trenger seilerfaring for å bli god. Det er også derfor en går gradene fra lettmatros til matros.

Thea understreker at en blir god på planlegging. – Når vi skal på lange tokt må vi legge opp menyen etter holdbarheten på råvarene. Vi bruker først det med kortest holdbarhet slik at vi får vi brukt opp alt. Tilgangen på ingredienser reduseres også etter hvert på toktet og det påvirker kva du kan lage.

En spennende fremtid

Så hvordan ser den fremtidige karrieren ut etter fullført læretid på Statsraad Lehmkuhl og hvilke muligheter vil den gi?

Tobias vil fortsette til sjøs. – Etter fagprøven vil jeg få fagbrev som matros og da kan jeg jobbe som matros på ulike fartøy innenfor f.eks. olje eller på en ferge, men her om bord må en som sagt starte i en jobb som lettmatros og så jobbe seg opp til matros.

Som kokk med fagbrev har en mange muligheter. – Når jeg har fullført min læretid og tatt fagbrevet kan jeg jobbe som kokk på land eller fortsette å jobbe på sjøen. Jeg kan også utdanne meg videre, det er ganske mange muligheter, sier Thea.

Ruben mener tiden om bord har påvirket ham. – Det er nok litt tidlig for meg å si hvor jeg ender opp, men jeg tror den har vist meg hvor jeg gjerne vil jobbe. Det har gitt meg et grunnlag.

Matroslærling Tobias Klæboe Pedersen. Foto: Hamza Saleh

Kokkelærling Thea Rossnes. Foto: Hamza Saleh

Maskinpraktikant Ruben Bue Vestergaard Jensen. Foto: Hamza Saleh

Andreas har heller ikke bestemt seg.

– Jeg tenker kanskje å søke på NTNU i Ålesund. Prøve meg som kadett på andre typer båter og se hvordan livet er der. Det er det som er så fett med å gå maritime fag, at det er en utdannelse, men 100 forskjellige hverdager.

Ny ordning i 2024

Statsraad Lehmkuhl tar hvert år inn to matroslærlinger og to kokkelærlinger. I tillegg har skipet en pågående ordning som tilbyr plass til maskinpraktikanter fra Danmark. Men fra sommeren 2024 åpnes det nå opp for skipsmotormekanikerlærlinger.

Jonas Hollænder Jensen er chief og sjefen i maskindepartementet. Hans rolle er å både veilede og undervise. – Vi har hatt svært gode erfaringer med utplasseringselever fra Danmark, så nå skal vi bli godkjent norsk opplæringsbedrift innen skipsmotormekanikerfaget.

Jonas forteller at de er svært opptatte av å tilpasse opplæringen til hver enkelt lærling ved å følge nøye med på fremgangen deres og gradvis gi dem mer ansvar. -Vi har mange faste rutiner som må utføres daglig og dette gir dem et omfattende innblikk i skipets drift samtidig som det bidrar til kontrollen i maskindepartementet. For når mye av jobben vår handler om å overvåke og holde øye med det som skjer, prøver vi å krydrer oppgavene imellom for å matche lærlingenes interesser og stimulere den faglige utviklingen deres.

I tillegg til de faste oppgavene om bord, inkluderer læreplanen også obligatoriske oppgaver fra opplæringskontoret, noe som sikrer en bred og allsidig utdanning.

– Etter endt læretid er det mulig å seile på ulike typer skip, og utdanningen gir en fleksibel vei inn i maritime yrker. Jeg oppfordrer de som er nysgjerrige, kreative og liker å bruke hendene til å søke læreplass på Statsraad Lehmkuhl. Vi er en mangfoldig og fargerik gjeng.

Janus Ryom Larsen er båtsmann og har ansvar for at både dekksmannskap og matroslærlinger utfører de oppgavene som skal gjøres på dekk.

– Matroslærlingene våre lærer om seiling og praktisk sjømannskap på tradisjonelt vis, men også om maling, overflatebehandling og vedlikehold. Etter at de er ferdige med læretiden har de mulighet til å bli matroser i flåten eller videreutdanne seg til styrmenn.

Men lærlingene fra Statsraad Lehmkuhl får en bredere kompetanse.

– De har fått erfaring med høyder, de har jo klatret utrolig mye, og dette åpner for andre karrieremuligheter som f.eks. å jobbe med stillaser i ulike bransjer. De kan jobbe i konsertbransjen og bygge scener eller bygge stillaser rundt en borerigg. Mulighetene er mange. Så om du er praktisk anlagt, er engasjert og har en ambisjon i livet om at du vil gjøre det beste du kan for å være med å vedlikeholde den her 110 år gamle damen, er Statsraad Lehmkuhl den rette læreplassen for deg. Det synes jeg er en god ting i hvert fall.

Med kurs for fremtiden!

SE VÅR KOMPLETTE BROSJYRE

https: //bit.ly/2rJusGi

✆ 55 33 75 00

STUDIETILBUD

VG1: Elektro med spesiell studiekompetanse, Elektro og datateknologi, Teknologi- og industrifag, Bygg- og anleggsteknikk

VG2: Elektro med spesiell studiekompetanse, Automatisering, Elenergi og Ekom, Maritime fag, Brønnteknikk, Kjemiprosess- og laboratoriefag, Tømrer

VG3: Elektro med spesiell studiekompetanse, Automatisering, Maritim elektrikar

De gode matopplevelsene får du hos oss

HOS OSS KAN DU HANDLE DE SAMME KVALITETSVARENE SOM

VI LEVERER TIL BYENS BESTE

RESTAURANTER, HOTELLER, CAFEER OG CATERINGSELSKAPER TIL MEGET GODE PRISER

KG

GODVIK, ULRIK, LAMMEPØLSE, OSTEPØLSE, KRAKOW, CHILIPØLSE, BRATWURST, CHORIZO, CHILENSK

ALT TIL GRILLEN

NYSKÅRET PÅLEGG FRA

SCHNITZEL

SPARERIBS

Nå kan du også oppleve Statsraad

Lehmkuhl

Bergen-Cherbourg

En frisk seilas for den eventyrlystne! 15. - 21. oktober

6 døgn

Drømmer du om en frisk seilas som kombinerer autentiske seilopplever og havets rå skjønnhet? Høsttoktet fra Bergen til Cherbourg i Frankrike passer perfekt for alle eventyrlystne som er klar for en aktiv sjøreise og nye vennskap til sjøs!

Vi seiler sørover fra Bergen gjennom Nordsjøen og Den engelske kanal før vi ankommer Cherbourg i hjertet av Normandie etter seks døgn til sjøs. Den sjarmerende havnebyen Cherbourg er en skjult perle, rik på historie og kultur.

Priser

Ungdom (12-25 år): NOK 8 640

Voksen (26+ år): NOK 10 800

Cherbourg–Bordeaux

Utforsk havet og Frankrike på en helt ny måte 23. - 28. oktober

5 døgn

Seil med oss fra Cherbourg til Bordeaux og opplev havet og Frankrike på en helt ny måte! På høsttokt med Norges største og vakreste seilskip er du garantert en spennende sjøreise du aldri vil glemme!

Turen starter i Cherbourg og tar oss ut i Den engelske kanal. Vi seiler langs nordvestkysten av Frankrike og sørover til Biscayabukta, før vi går inn i Gironde til en rolig elveseilas de siste timene før ankomsten til Bordeaux. Denne vakre havnebyen er verdenskjent for sine røde viner, men byr også på spektakulær arkitektur, endeløse handlegater og en herlig tilbakelent fransk livsstil.

Priser

Ungdom (12-25 år): NOK 7 200

Voksen (26+ år): NOK 9 000

Bordeaux-La Coruña

En spennende seilas fra Frankrike til Spania!

1. - 5. november

4 døgn

Har du noensinne drømt om å seile gjennom det bølgende Atlanterhavet med vinden i håret og det majestetiske seilskipet Statsraad Lehmkuhl som din følgesvenn? Nå har du sjansen til å utfordre deg selv og gjøre drømmen til virkelighet på vårt spennende høsttokt over Biscayabukta!

Vi starter reisen med en rolig elveseilas på Gironde fra den pittoreske havnen i Bordeaux. Vel ute på havet kan du la deg forføre av Atlanterhavets endeløse horisont over Biscayabukta mot La Coruña!

Priser

Ungdom (12-25 år): NOK 5 760

Voksen (26+ år): NOK 7 200

La Coruña-Dublin

”Vikingtokt” i vesterled!

8. - 14. november

6 døgn

Vil du oppleve å kjenne deg i live som aldri før, med vind i håret og Nord-Atlanteren under kjølen? Mønstre på Statsraad Lehmkuhl og bli med på en ”vikingseilas” fra Spania til Irland i november!

Toktet starter fra La Coruña i den nordvestre delen av Spania og tar oss nordover over åpent hav mot Irland. Den siste delen av turen går vi inn i Irskesjøen med kurs for Irlands hovedstad.

Priser

Ungdom (12-25 år): NOK 8 640

Voksen (26+ år): NOK 10 800

Dublin-Bergen

I vikingenes kjølvann gjennom Irskesjøen! 17. - 23. november

6 døgn

Bli med på en eventyrlig seilas i vikingenes kjølvann gjennom Irskesjøen, rundt Skottland og over Nordsjøen! Sett av en ukes ferie til høsten allerede nå! Vi kan garantere et spennende avbrekk fra hverdagen med unike minner for livet!

Den første delen av seilasen fra Dublin til Bergen blir en eventyrlig reise opp gjennom Irskesjøen mellom Irland og Storbritannia. Farvannet er rikt på maritim historie med en fantastisk vakker og barsk natur og gode muligheter for fin seilas. Når vi passerer Stornoway på Hebridene går vi ut i Nord-Atlanteren for den siste spennende etappen over Nordsjøen mot Bergen!

Priser

Ungdom (12-25 år): NOK 8 640

Voksen (26+ år): NOK 10 800

Toktstipend: Er du mellom 15 og 30 år? Søk om toktstipend, dekker 40% av billetten! Les mer og søk på www.lehmkuhl.no

Foto: Hanna

Foto: Jesper Rosenmai/Statsraad Lehmkuhl

Vi seiler i medvind med Statsraaden

Organisasjonen for sjøfolk, havfiskere og fangstfolk

Organisasjonen for sjøfolk, havfiskere og fangstfolk

www.kystrederiene.no

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjømannsforbund

Region Vest

Region Vest

Vi ønsker

Vi ønsker

«Statsraad Lehmkuhl» god seilas

«Statsraad Lehmkuhl» god seilas

www.akvariet.no

Startet som frivilling – nå er han sersjant

Sindre Mons Møen (27) er en ekte vossing, men med en mor fra Grimstad har han brukt mange sommerferier langs kysten på Sørlandet. Morfaren var sjømann, og han fikk være med i båt og fiske sammen med ham. Her vokste Sindres kjærlighet til sjøen. Ofte fikk han høre historier fra morfarens reiser nedover Oseania med store frakteskip. Sindre hadde alltid et sterkt ønske om å videreformidle arven hans, og da morfaren gikk bort for seks år siden, ble ønsket forsterket.

Teorien tok knekken på han Å sitte på skolebenken var ikke noe for Sindre. Etter 2,5 år på kunstfag datt han ut av videregående skole. Det var teoretiske fag som tok knekken på han. Han bestemte seg for å heller gjøre fysisk arbeid, og søkte jobb på jernbanen på Voss. Her vedlikeholdt han skinner langs jernbanen og gjorde oppgaver enklere for gravemaskiner som også arbeidet langs banen.

– Det ble en helt annerledes hverdag med fysisk arbeid, og dagene ble enklere. Da skjønte jeg at dette er det som er rett for meg, forteller Sindre.

Etter et halvt år på jernbanen søkte han seg videre til folkehøyskole. Han tok opp igjen interessen for kunstfag hos Ringebu folkehøgskule. Han trivdes godt her, og etter tre år som både elev, stipendiat og vaktmester skulle han igjen lete etter veien videre. Da sendte moren hans en lenke til det som ble starten på hans karriere som sjømann. Skoleskipet i Danmark søkte elever.

Fikk seile som lettmatros i Norge – På skoleskipet i Danmark hadde vi 2,5 måneder på land hvor vi lærte å sveise og gjøre metallarbeid, sammen med noe teoretisk om kart og navigasjon. Deretter var det 3,5 måneder til sjøs. Vi seilte fra Fredrikshavn til Gran Canaria, og videre til Dominica, Saint Martin, Bermuda, Irland og til slutt København, forteller Sindre.

Utdanningsløpet på skoleskipet ga Sindre alle sertifikater han trengte for å kunne seile som lettmatros i Norge. Med alle kursene og erfaringen i bagasjen, dro Sindre hjem for å søke jobber i Norge. – Mitt første mål var å tjene mest mulig penger, typisk i olje eller offshore, men jeg ble forelsket i å seile. Da jeg

ble tipset om å jobbe frivillig på Statsraad Lehmkuhl sendte jeg raskt inn en søknad. Jeg måtte faktisk trippel-sjekke at søknaden ble sendt, ler Sindre.

Sindre fikk plass som frivillig på Statsraad Lehmkuhl og jobbet en måned som dette under sommersesongen i 2019. Til høsten fikk Sindre stilling som lettmatros på skipet. Nå fikk han mer ansvar enn som frivillig, og det var viktig at han tok initiativ. –Første toktet var sammen med den Nederlanske sjøkrigsskolen. Vi seilet til Dublin og tilbake. Vi lærte dem om å seile, være gode ledere og fungere som et lag, forteller Sindre.

Skulle egentlig takke nei til opprykk Etter tre år som lettmatros fikk Sindre tilbud om å bli matros. Ansvaret som matros innebærer å snakke mer foran mennesker, og som vaktleder skal du lære toktmannskap om seiling. I utgangspunktet var han fornøyd med rollen som lettmatros, og ville ikke endre hverdagen. Men, da han fikk tilbudet takket han ja.

– Av og til må man bare ta sjanser. Det verste som kan skje er at jeg ikke duger, men den enkleste måten å finne ut om du liker noe, er å prøve det, forteller Sindre.

Starten som matros var Sindres utfordring til seg selv, for å bli tryggere på å snakke foran mennesker. Han fant også sine egne måter å utføre oppgaver i rollen, og flettet lærdom fra andre inn i sin måte. Han ville at alle rundt skulle ha det kjekt, og at det ikke skulle bli for teoretisk – fordi dette visste han selv at han slet med. Han valgte derfor en interaktiv måte for å skape engasjement for elevene, og brukte blant annet lyder for å beskrive seil som kaster loss.

– Jeg merket at hvis jeg var mer aktiv i læringen, så ble det spennende for elevene. Jeg fikk med meg flere, og ikke bare de som allerede er interessert i faget, forteller Sindre.

Et ønske om å gå videre I 2023 skulle Sindre møte nye utfordringer. Planen var først å gå fagskole for å bli styrmann. Rett før han fikk svar på søknadene fra fagskolene i Bergen og Austevoll, fikk Sindre vite at den tidligere sersjanten på Statsraad Lehmkuhl skulle slutte. Her åpnet det seg en ny mulighet. Driftssjefen på skipet ringte Sindre med et tilbud på linjen.

– Jeg var i utdrikningslag til en god kompis, og vi hadde akkurat satt oss på toget fra Voss til Bergen da jeg ble oppringt av driftssjefen. Jeg fikk tilbudet som sersjant. Jeg brukte togturen til å tenke meg om, og ringte opp igjen på stasjonen i Bergen, sier Sindre.

Sindre opplevde at han var ønsket av mannskapet på Lehmkuhl, og at han gjorde en god jobb. Han bestemte seg for å takke ja, og i juli 2023 trådte han inn i rollen som sersjant.

– Det er en fantastisk arbeidsplass, med kjekke kolleger å jobbe med. Jeg får møte mange interessante mennesker når vi er ute og seiler, hvor jeg får høre deres historier og erfaringer, forteller Sindre.

Mangler bare en verdensdel Sindre møtte også kjæresten sin om bord på Statsraad Lehmkuhl, og fikk dele samme lidenskapen for havet, og muligheten til å jobbe turnus, sammen med sin andre halvdel. Under første One Ocean Expedition deltok begge på reisen. Når skipet sto i ulike havner, hoppet de på et fly og fikk reise til nye steder. Et av de kuleste og fineste stedene Sindre forteller at han har besøkt er Japan.

– Når vi allerede var i Asia, var det rimeligere å kjøpe flybilletter fra der vi var, forteller Sindre. Nå kan han sjekke av de fleste verdensdeler, utenom Sørpolen. –Jeg må komme meg ned dit på et tidspunkt, jeg må jo ha besøkt alle verdensdelene, humrer Sindre.

Sindre forteller at han er glad for at han sluttet på videregående skole, til tross for å kun ha et halvt år igjen. Han forteller at hvis han ikke hadde gjort det, ville han ikke vært der han er nå, opplevd alt han har gjort og møtt de som har blitt gode venner.

– Av og til må man bare ta sjanser. Det verste som kan skje er at jeg ikke duger, men den enkleste måten å finne ut om du liker noe, er å prøve det.

Statsraad Lehmkuhl

110 år!

I år er Statsraad Lehmkuhl 110 år og det er et århundre siden hun fikk sitt norske navn! Siden det første elevkullet mønstret på i 1923, har Norges største seilskip utdannet tusenvis av sjøfolk, besøkt havner i fem ulike verdensdeler og gitt seilopplæring og uforglemmelige opplevelser til utallige toktmannskap.

Hun har overlevd to verdenskriger, skiftende omstendigheter og har i mange år vært en ikonisk og elsket del av Bergen siden hun kom til byen! Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har seilt med oss, som har støttet og fulgt henne på ulikt vis opp gjennom årene.

Det første elevkullet, Bergen 1923. Det fem måneder lange prøvetoktet med 200 elever og 68 i mannskapet ble en stor suksess. Samme år overtok Bergens Rederiforening og Norsk Rederforbund skipet, og hun ble overført til norsk flagg under navnet Statsraad Lehmkuhl.

To aspiranter står til rors i 1931. Skoleskipene i Norge ble innarbeidet som gode utdanningssteder for førstereisgutter, og tusenvis av unge sjømenn har fått sin grunnopplæring på Statsraad Lehmkuhl.

På tokt i 1937.«Statsraaden» viste seg som en stødig, sjødyktig og robust skute.

Statsraad Lehmkuhl er oppkalt etter denne karen: Kristofer Diedrich Lehmkuhl, arbeidsminister i Christian Michelsens regjering og senere direktør for Det Bergenske Dampskibsselskab. På en reise til Newcastle oppdaget han tilfeldigvis den staselige tremastede barken, som var gitt til britene som en del av krigsskadeerstatningen fra Tyskland etter deres tap i 1. verdenskrig. Kristofer Lehmkuhl fikk «Storhertugen» brakt til Norge i 1921. Som takk fikk skipet hans navn, da hun kom under norsk flagg i 1923.

Statsraad Lehmkuhl ble bygget ved Johann C. Tecklenborg verft i Bremerhaven-Geestemünde i Tyskland, og fikk døpenavnet Grossherzog Friedrich August da hun ble sjøsatt i 1914. «Storhertugen» skulle seile som skoleskip for den tyske handelsflåten, og med elektrisk lys og trådløs telegrafi representerte hun det ypperste av tysk teknologi og erfaring. Som det første skoleskipet i verden med dieselmotor kunne hun også utdanne motorelever.

Etterkrigsårene ble en travel tid for Statsraad Lehmkuhl, blant annet med fem vellykkede Amerikatokt. Her på vei inn til New York i 1952

Førstereisguttene spiser sin første amerikanske frokost etter ankomst til New York i 1952

Under 2. verdenskrig beslagla nazistene skipet. De døpte det om til «Westwärts» og malte skroget svart. De etterlot skipet i en sørgelig forfatning.

Det er mange som har æren for at Statsraad Lehmkuhl er der hun er i dag. En av dem er Hilmar Reksten, som kjøpte skipet i 1966, og med det sørget for at hun ble værende i Bergen, da hun stod i fare for å bli solgt til utlandet. Tolv år senere overlot han skipet til den nyopprettede Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som fortsatt driver skipet i dag.

Jordomseilingen One Ocean Expedition 2021 - 2023 har satt en ny kurs for skipet. Vi tror at skipet kan gjøre en forskjell ved å samle og engasjere folk fra hele verden til økt kunnskap og felles innsats for et mer bærekraftig hav. Havet - og Statsraad Lehmkuhl - har vært her før vi kom, og de skal begge være her lenge etter at vi er borte. Vårt mål er å kunne overlate både havet og skipet i god stand til kommende generasjoner! Foto: Isak Okkenhaug.

DNB er stolt medlem

av Statsraad Lehmkuhls

Venneforening

For både Vestlandet og DNB er havnæringene svært viktige, og kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer. Vi støtter kundene våre i deres utvikling av bærekraftige næringer for fremtiden.

Thomas Nordahl, leder for Ocean Industries i DNB Bergen

Som Statsraad Lehmkuhl har DNB i Bergen en lang historie knyttet til havet. DNB betjener kunder innen havnæringene over hele verden, og i Bergen har vi blant annet 25 bransjespesialister innen shipping, offshore og sjømat.

Foto: Jesper Rosenmai / Statsraad Lehmkuhl

Smånytt

Fylte 60 år til havs

Overstyrmann David Seidl feiret sin 60-årsdag den 4. mars, og dagen ble markert med glede og jubel om bord. Med en livslang karriere til sjøs har Seidl seilt siden han var en ung gutt, og det anslås at han har tilbakelagt over 600 000 nautiske mil på havet. Vi ønsker den dyktige overstyrmannen hjertelig til lykke med denne milepælen!

Årsmøte

Årsmøtet for Statsraad Lehmkuhls Venner ble holdt den 12. mars på «Statsraaden Bar». Etter valget består nå styret av følgende medlemmer: Grete Line Simonsen (styreleder), Nina Strømsnes, Inge Sæthre, Lasse Hiis Bergh, Lars Flomstrand, Haakon Vatle og Bernt Jacob Pettersen. Vi ønsker å gratulere de nye og gjenvalgte styremedlemmene og samtidig rette en takk til avtroppende styremedlem Frank Karlsen for hans verdifulle innsats.

Temakveld

Temakveldene på ”Statsraaden Bar” var en stor suksess i fjor, og vi fortsetter nå denne tradisjonen med å arrangere spennende kvelder med foredrag om havet, både for gamle og nye medlemmer. Vi gleder oss til å invitere deg til årets første temakveld, som vil finne sted torsdag 23. mai kl. 19:00.

Vi oppfordrer deg til å ta med deg en venn eller to og bli med på en inspirerende aften mens du nyter den fantastiske utsikten over Vågen og noe godt i glasset.

Hold øynene åpne for mer informasjon som kommer snart!

Nytt fakturasystem

Statsraad Lehmkuhls Venner tar miljøansvar på alvor, og vi har derfor tatt steget mot en mer bærekraftig praksis ved å implementere et nytt medlemssystem kalt Rubic. Med dette systemet ønsker vi å redusere vår bruk av papirfakturaer, noe som ikke bare er mer kostnadseffektivt, men også mer praktisk.

Den nye løsningen vil gjøre det mulig for oss å sende ut fakturakrav via SMS og/eller e-post, og dermed tilpasse oss medlemmenes preferanser. I denne prosessen har vi oppdatert våre medlemsregistre for å sikre at vi har korrekte kontaktinformasjon, inkludert telefonnummer og e-postadresse, for alle våre medlemmer.

Besøk Statsraad Lehmkuhls nettbutikk

Ta en tur innom Statsraad Lehmkuhls nettbutikk der du enkelt kan kjøpe unike produkter på nett.

Butikken er vel verdt et besøk. Og hver krone du bruker her går direkte til å drifte og vedlikeholde seilskipet Statsraad Lehmkuhl.

Velkommen til en trygg og hyggelig handel på lehmkuhl-store.no

Frankrike

Frankfurt

1986

4. Felis catus

5. Opptil 853

9. Fiske- og skalldyrsuppe

10. Parmesan

11. 1893

12. John Lennon

Paul McCartney

Georg Harrison

6. Olaf Scholz (2021- ) Angela Merkel (2005-2021) Gerhard Schröder (1998 - 2005) Helmut Kohl (1982 - 1998)

7. Aftenposten

8. EM i Tyskland og Sommer OL i Frankrike (Paris)

Ringo Starr

13. Svømming

14. Karin Fossum

15. USA, New York

Foto: Hanna Thevik

Kanalveien 60

- Byggestart 2015

Sentrale næringslokaler til leie rett ved bybanestoppet Mindemyren.

Moderne lokaler med direkte tilgang fra gateplan i et spennende området.

Tilgengelig areal 470 kvm med mulighet for tilpasning.

«you name it»

Eiendomsutvikling - Industri - Innovasjon

Tlf.: 55 11 77 10 | fav.no | info@fav.no

Eiendomsutvikling - Industri - Innovasjon 55 11 77 10 - fav.no info@fav.no

PRISER

Årsmedlemskap: NOK 350 pr år

Bedrifter under 100 ansatte NOK 2500 pr år

Bedrifter over 100 ansatte NOK 5000 pr år

Livsvarig medlem NOK 3500

VI TRENGER

DEG SOM VENN!

Medlemmene er Venneforeningens viktigste inntektskilde.

Verv 3 nye medlemmer og motta Statsraad Lehmkuhls Venners kaffekopp

Meld deg inn på www.lehmkuhl.no

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

MEDLEMSFORDELER

Skipet bevares!

Medlemsbladet ”Statsraaden” for oppdateringer og program.

”Vennekortet” gir rabatter på utvalgte varer i Statsraaden Bar, blant annet kaffe og vafler.

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Org.nr: 971348356

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

GRASROTANDELEN

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Org.nr: 971348356

Org.nr: 971348356

Vil du støtte oss med din grasrothandel?

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Org.nr: 971348356

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Org.nr: 971348356

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

VIPPS

Org.nr: 971348356

Org.nr: 971348356

Om du vil gi en uforpliktet gave, kan du vippse oss på nr. 582948

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Org.nr: 971348356

Org.nr: 971348356

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Org.nr: 971348356

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Org.nr: 971348356

Org.nr: 971348356

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Org.nr: 971348356

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Org.nr: 971348356

Vil du støtte oss med din grasrotandel?

Org.nr: 971348356

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

Org.nr: 971348356

Foto: Ingrid Wollberg

RENAULT SCENIC E-TECH ELECTRIC

evolution fra kr

375 580,-

comfort range 60 kWt inntil 429 km rekkevidde

445 580,techno fra kr

long range 87 kWt inntil 622 km rekkevidde

Ingenius® armlene og Solarbay® panoramaglasstak* bagasjeromsvolum 545 liter

*ekstrautstyr på enkelte utstyrsnivå. prisene er inkl. frakt og levering. lokale tillegg kan tilkomme. farge og utstyrsnivå kan avvike fra modellen på bildet. les mer på renault.no. vi tar forbehold om trykkfeil.

Returadresse:

Statsraad Lehmkuhls Venner

Skur 7, Bradbenken 2 5003 Bergen