Musea i Sogn og Fj - årsrapport 2022

Årsrapport 2022

Visjon

Musea i Sogn og Fjordane skal vere ein relevant og aktiv samfunnsaktør innan kunst og kulturarv.

Verdiar

Inkluderande, nysgjerrig, nærverande, forankra

Føremål

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane sitt føremål er å drive museum. Vi skal drive innsamling, bevaring, dokumentasjon, forsking og formidling. Stiftinga skal kunne drive anna kulturell verksemd. Museet skal vidareføre og utvikle drifta i verksemda og handle i samsvar med ICOM sitt museumsetiske regelverk.

Forord

Årsrapport 2022 er ei oversikt over aktiviteten og resultata ved Musea i Sogn og Fjordane i 2022. Innhaldet er delt opp i tre deler. Etter at administrerande direktør har summert opp året, kjem ein gjennomgang av aktivitet og status i kvar av dei fire avdelingane. Deretter kjem styret si årsmelding, rekneskap og revisjonsmelding. Vedlagt ligg oversikter over formidling, utstillingar, arrangement og andre arenaer museet har bidrege på.

Takk

Musea i Sogn og Fjordane takkar for driftstilskot frå Kulturdepartementet, Vestland fylkeskommune og kommunane Askvoll, Aurland, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Kinn, Luster, Lærdal, Sogndal, Solund, Sunnfjord Stad, Stryn, Vik, Volda og Årdal.

Redaksjon: Årsrapporten er ført i pennen av leiargruppa, kommunikasjon og marknad.

Redaktør: kommunikasjonsrådgjevar

Design: www.gasta.no

Publisering: digitalt på misf.no

“Dei Ekstraordinære» ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Direktøren har ordet

Krig i Europa. Pandemien vitjar oss enno, om enn med mindre dramatiske følgjer enn tidlegare. Sommarvarme vinterstid synest å vere meir regelen enn unntaket. Då blir det viktig å minne kvarandre om viktige tema som mangfald, berekraft og det å verne seg mot sjukdom. I 2022 har vi lagt til rette for å gjere eit godt stykke arbeid med tema som bør engasjere.

Om lag ein tredjedel av våre rundt 60 årsverk er utført av menneske om har vore mindre enn to-tre år i organisasjonen. Ungdommen har gjort sitt inntog, og det gjer meg optimistisk og glad å sjå at arbeidsmåtar, fagleg blikk og sosialt liv blir farga av dette. Vi er inne i eit generasjonsskifte, og 2022 vart året då vi utforma ny strategi. No skal vi omsetje tankar og idear til god praksis.

Overordna

Musea i Sogn og Fjordane hadde nokså nøyaktig 40 000 besøkande i 2022. Det er endå 20 000 færre enn 2019, då korona-pandemien nådde oss. Det nyttar lite å samanlikne med dei siste åra, men eg gir aldri opp tanken på at ein organisasjon som opplever stor interesse for arbeidet sitt, er ein god organisasjon. Vi må difor sikte høgare, og mykje av arbeidet i 2022 har lagt grunnlaget for at vi skal bli endå betre museum.

Nokre få museumsorganisasjonar i dette landet har teke steget fullt ut, og skapt ein såkalla matriseorganisasjon. Det betyr at museet er har ei fagleg inndeling, og at enkeltmusa har medarbeidarar med ulike faglege leiarar. Mot slutten av 2022 har vi evaluert denne organiseringa, og resultatet viste at det for det meste går godt, men at vi sjølvsagt har ein del å arbeide med. Dette er ein prosess vi venteleg aldri blir ferdige med, desto større grunn til å halde intensiteten i arbeidet oppe. Styret vedtok hovudtrekka i organisasjonen i desember.

Arbeidet med strategiplan 2023 – 2026 har gått føre seg gjennom heile 2022, styret gjorde vedtak i desember. Eg meiner denne er godt forankra i organisasjonen. No begynner arbeidet med å la god praksis bli farga av dei vegvala vi har gjort. Vi er godt nøgde med formuleringa «Med oss fer du rikare» som rettesnor.

Relevant formidling

Formidlingsaktivitetane våre er mangfaldige: Foredrag, familiearrangement, utstillingar, Den Kulturelle Skulesekken og mykje, mykje meir. Språk er viktig, og ikkje minst kva namn og nemningar vi nyttar når vi skal marknadsføre tilbodet. Eit anna gledeleg moment frå 2022 er aukande vilje og evne til å ta i bruk utstillingar som er produserte av andre museum, og gjere det til sitt eige. Det blir arbeidd godt med både formidlingsplanen, og etter kvart også utstillingsplanen.

Heilskapleg samlingsutvikling

Arbeidet med Kvammeloftet på De Heiberske Samlinger/Sogn Folkemuseum nærmar seg slutten. Mykje tid og pengar har gått med til å berge Lisetbua i Kalvåg. Gledeleg då å konstatere at bua vil stå fram som eit fint døme på ei autentisk sjøbu. Kanskje blir Kalvåg rikare av ei bu som ikkje er «modernisert». Ved inngangen til 2023 gleder det meg å vite at vi set i gang ei rad viktige prosjekt i 2023: Hemrebui, Løsetloftet og Heggdalsloftet, og sjølvsagt også mindre

vedlikehaldsprosjekt.

Bygningsprioriteringsprosjektet er nesten fullført i 2022 og vi ser fram til å ha ei fagleg plattform for vidare prioriteringar. Dette blir eit viktig verktøy i det som truleg blir ein periode der vi også må avhende bygningar.

Innflyttinga i fellesmagasinet i Angedalen vil bli travel og langvarig, men vil også gi oss eit godt høve til å vitalisere samlingane våre.

Kunnskapsproduksjon

Vi er nede i ein bølgedal med tanke på forskingskapasitet. Dette har med generasjonsskifte å gjere. Difor gledeleg då, at det synest å vere stor iver etter å forske på relevante tema, og god og relevant kompetanse. Forskingsinfrastrukturprosjektet i Vestland går etter planen under leiing frå MiSF.

Trygg ivaretaking

I november begynte vi bygginga av det etterlengta fellesmagasinet i Angedalen. Forventa overlevering er i januar 2024. Dette vil bli det største enkeltløftet i historia til MiSF, både finansielt og med tanke på organisatoriske ressursar. Dette skal bringe oss fleire hakk opp med tanke på evna til å ta vare på kulturskattane våre.

Aktiv samhandling

I 2022 er arbeidet i den såkalla utvida leiargruppa intensivert. Frekvente møte mellom museumsleiarane, avdelingsdirektørane, stab, teknisk drift og marknad/ kommunikasjon skal føre til at vi kjem nærare «det gode livet på arenaen». Dette skal vere prega av god og open planlegging og med det respektfull samhandling.

Ved å fokusere på dei felles måla er eg sikker på at vi også skal få til felles resultat og ei god kjensle i utføringa av felles arbeid. Det krev at vi kjenner kvarandre godt og er mykje i lag. Akkurat det er krevjande i mellom fjordar og fjell. Utviklinga i 2022 viser at vi er på rett veg!

Jan Heggheim Administrerande direktør Musea i Sogn og Fjordane

Forsking og bevaring

Etter

utvikling.

Avdelinga, som samlar tilsette som jobbar med bygningsvern, samlingsforvalting og forsking, har arbeidsog ansvarsoppgåver som både gjer det naudsynt og som legg særleg godt til rette for samhandling på tvers av museumsarenaane der dei tilsette har sin daglege arbeidsplass.

Samtidig er oppgåvene i avdelinga omfattande og ressurskrevjande. I underkant av halvparten av dei kulturhistoriske bygningane har trong for stor eller omfattande istandsetting. Det er stort etterslep på registrering av samlingane, samtidig som vi førebur å ta eit nytt fellesmagasin i bruk. Ny forskingsplan sett høge ambisjonar for forsking og kunnskapsproduksjon, eit arbeid som treng grundig og kontinuerleg innsats. Å prioritere mellom dei mange oppgåvene, å vite i kva ende ein skal starte når omfanget er stort, krev gode planar og systematisk arbeid. Prioritering handlar også om å gjere faglege vurderingar av samlingane, som grunnlag for kva for objekt og samlingar vi skal bruke mest ressursar på.

Året har vist at å samarbeide om arbeidsoppgåvene kan vere både kjekkare og meir effektivt, og sikrar samtidig at avgjerder vert tekne på solid fagleg grunnlag. Når ein er aleine eller berre nokre få om ei arbeidsoppgåve, er det meir krevjande å ha fullt fokus på arbeidet heilt fram til oppgåva er fullført – av di dei fleste tilsette har mange ulike ansvarsområde. Resultatet kan fort bli at mange arbeidsoppgåver blir liggande delvis gjennomført, og vert ei stadig kjelde til dårleg samvit. Når vi er fleire om jobben og kan nytte både personalressursane og dei økonomiske midlane strategisk, lykkast vi i større grad med å

avslutte fleire oppgåver og prosjekt. Dette aukar også motivasjonen til å ta fatt på neste arbeidsoppgåve og prosjekt.

Å utvikle seg fagleg er ein viktig motivasjon for dei tilsette. Fagleg utvikling skjer best når ein er del av eit større fagmiljø, som legg grunnlaget for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og faglege diskusjonar. Det er mange moglegheiter til å hente fagleg inspirasjon utafor musea, og dei tilsette vert oppmuntra til å delta i relevante faglege arrangement. Å ta denne kunnskapen i bruk og gjere han til sin eigen skjer likevel best i den daglege samhandlinga med kollegaer i MiSF. Å legge til rette for desse fagmiljøa og sikre jamlege møtepunkt innafor og mellom dei ulike faggruppene, er ei vesentleg målsetting for avdelinga.

2022 har også vore eit år prega av generasjonsskifte i Avdeling for forsking og bevaring. Der vi tilsette tre nye konservatorar og ein ny handverkar i avdelinga i 2021, har fire konservatorar vore ute i foreldrepermisjon i delar av 2022. Det har sjølvsagt påverka gjennomføring av nokre arbeidsoppgåver. Særleg forskingsaktiviteten har vore prioritert noko ned, slike oppgåver kan ikkje løysast ved å engasjere vikarar.

Samtidig har vi takka av to tilsette som har satt preg på arbeidet i Musea i Sogn og Fjordane gjennom fleire år. Bjørn Fjellheim starta i jobben ved Kystmuseet i Sogn og Fjordane tilbake til 1986, og har som førstekonservator hatt ei vesentleg rolle i bygge opp samlingar, kunnskap og formidling knytt til kystkultur og båtar. Dei siste åra har særleg arbeidet med å etablere autolinebåten M/S Haugefisk som kulturarv-

to år med pandemi, har 2022 vore året der vi endeleg har hatt høve til å ta fatt på det målretta arbeidet med satsingsområda i Avdeling for forsking og bevaring: Prioritering, samarbeid og fagleg

Museumshandverkar Jill Tefre jobbar med ei vindaugsramme på Nilsenslippen ved Kystmuseet i Sogn og Fjordane.

sattraksjon og formidlingsarena, samt å gjennomgå, registrere og syne fram kunstarven etter Bjørn Hegranes vore viktige arbeidsoppgåver.

Ved De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum, har Ole Fredskild sett sitt tydelege preg på arbeidet med dei kulturhistoriske bygningane og i formidling av tradisjonshandverk på arrangement ved museet. Ole starta på museet i 2011, og dei siste åra har arbeidet med Kvammeloftet tatt det meste av tida. Her har Ole, i samarbeid med kollegaer ved museet, vore med på å bryte ny mark i anerkjenninga av handverkaren sitt perspektiv som viktige bidrag i musea si forsking. Ved å nærme seg Kvammeloftet som eit restaurerings- og forskingsprosjekt, har han lagt grunnlaget for korleis vi kan, og nokre gongar bør, gå fram i det vidare bygningsvernarbeidet. Når dei nå går over i pensjonistanes rekker skal Bjørn Fjellheim og Ole Fredskild ha stor takk for innsatsen for musea og for kulturarven i regionen.

Forvaltning av samlingane

I den lange soga om nytt fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane, blei ei ny milpåle nådd i 2022, då vi endeleg kom i gang med ombyggingsarbeidet. Tilsette i avdelinga har vore sterkt involvert i utforminga av prosjektet, gjennom deltaking i brukargruppa for fellesmagasinet. Dette er viktig for å sikre at det ferdige bygget stetter dei behova som museet har i bevaring, forvalting og tilgjengeleggjering av samlingane. Samtidig har vi i 2022 starta så smått å førebu innflytting i magasinet, som etter planen er i gang i 2024. Kva som skal til fellesmagasinet, i kva rekkefølge, og kva som krevst av arbeid i før innflytting er viktig å få avklart god tid i forkant.

Så langt har arbeidet vore påverka av andre aktivitetar som har gjort det naudsynt å ha ein gjennomgang av samlingane. Tømming av Slaktehuset, der Nordfjord Folkemuseum har lagra eit stort tal gjenstandar, blei framskunda av di huset skulle rivast som førebuing til bygging av nytt verne- og formidlingsbygg for Holvikejekta. Av 107 identifiserte gjenstandar, blei 47 avhenda eller destruert. Naudsynt restaureringsarbeid på Løsetloftet på Sunnfjord Museum la tilsvarande grunnlaget for tømming av gjenstandar som er lagra i bygget, og som vil bli prioritert i den første innflyttinga i fellesmagasinet. Her var det om lag 150 gjenstandar, som i hovudsak skal vidare til fellesmagasinet.

Lite tilfredsstillande oppbevaringstilhøve i Magasin 1 på De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum og avgjerda om å avvikle dette, førte til ei tilsvarande innsats for å gjennomgå og revidere samlingane der. Ein meir systematisk gjennomgang av samlingane med omsyn til innflytting i fellesmagasinet vil starte i 2023, der vi vil prioritere samlingane ved Sunnfjord Museum grunna manglande magasinareal i Movika, samt båtsamlingane.

Eit viktig grunnlag for å vurdere kva for gjenstandar som skal oppbevarast kor, er kvaliteten på magasin-, utstillings- og lagerlokala. I 2022 har ei gruppe jobba med å kartlegge svingingar i temperatur og luftfuktigheit i dei lokala som vært nytta til å bevare og syne fram gjenstandane. Dette arbeidet vil halde fram i 2023, og også inkludere vurdering av sikring, insektsanering, lys og meir.

I 2020 blei alle dei kulturhistoriske bygningane registrert i Primus og gjort tilgjengeleg på Digitalt Museum. Det opnar også opp for å ta FDV-modulen (forvalting, drift og vedlikehald) i Primus i bruk i samband med alt det antikvariske arbeidet. Dette sikrar at vedlikehalds- og restaureringsarbeidet som vert gjort, følgjer den kulturhistoriske informasjonen om bygningane, og gjer det mogleg å sjå historikken i det antikvariske arbeidet. Avdelinga gjennomførte

Brukargruppa i fellesmagasinet på synfaring. Frå venstre Nils Åge

Kvamme, Kristine Ness, Kristian Systad og Martine Due Sivertsen

difor eit kurs i Primus-FDV i mai månad, og handverkarane har tatt verktøyet i bruk med mål om å finne ei form og eit omfang på bruken som er føremålstenleg.

I mars arrangerte avdelinga kurs i handtering av gjenstandar i samarbeid med Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland, som er kompetansesenter for gjenstandskonservering for musea i Vestland fylke. Det er fleire som i periodar handterer gjenstandar enn konservatorane, samlingsforvaltar og magasinforvaltar – som har dette som ein sentral del av sine arbeidsoppgåver. Det kan til dømes gjelde i samband med utstillingsprosjekt, større flytte- og tømmearbeid, eller transport av gjenstandar mellom musea eller til magasin. Kurset var difor ope for alle tilsette, med ein almenn del første dagen og ei meir spissa del dag to som særleg var retta mot dei som handterer gjenstandane i det daglege.

Musea i Vestland fylke forvaltar store samlingar med båtar, men kunnskapen om desse har vore ujamn og full av hol. I samarbeid med Museum Vest og Hardanger og Voss Museum har Musea i Sogn og Fjordane i 2022 gjennomført eit prosjekt for å kartlegge båtsamlingane ved musea i Vestland. Prosjektet er støtta av Vestland fylkeskommune, og med Museum Vest som prosjektansvarleg museum. Ansvaret for å koordinere innsamling av data og å skrive rapport har logge hos MiSF, som har hatt ein prosjektmedarbeidar engasjert for å gjennomføre dette omfattande arbeidet. Resultatet syner at musea i Vestland fylke har 327 båtar i samlingane, og av desse forvaltar MiSF 144 – den desidert største i fylket og ei av dei største samlingane i Noreg. Kartlegginga syner også at det er nokre skeivskapar i samlingane, med ein tydeleg overvekt av tradisjonsbåtar frå 1800- og tidleg 1900-talet. For MiSF sin del er det verd å merke at museet forvaltar den mest varierte båtsamlinga også når det gjeld båttype. Kartlegginga har vekt stor interesse hos dei andre musea i Noreg og jamvel hos Kulturdirektoratet, og dannar i tillegg eit godt grunnlag for vårt vidare arbeid med å utvikle båtsamlingane.

Bygningsantikvarisk

I høve det bygningsantikvariske arbeidet, har 2022 vore prega av dramatiske hendingar på tampen av 2021. Lille julaftan 2021 raste delar av muren på Lisetbua i Kalvåg ut i sjøen, trass i at museet hadde gjennomført sikringsarbeid for å hindre nettopp det.

Arbeidet som sto framfor oss var både omfattande og med store risikofaktorar, og det blei raskt klart at bergingsarbeidet både var avhengig av ekstern bistand og tilgjengelege økonomiske midlar. Grunna omfanget var det også naudsynt å gjennomføre ein anbodsprosess før val av entreprenør. Kystmuseets handverkar har hatt eit koordinerande og oppfølgjande ansvar med innleigd firma, og i overgangen til 2023 er ny og sikrare mur på plass, og museets handverkarar har jekka opp bua som over åra hadde fått eit kraftig sig.

Museumshandverkar Kjetil Bergmo arbeider på Kvammeloftet ved De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum

Restaurering av Kvammeloftet på De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum, er eit prosjekt som har vart over fleire år, og som har vore kjelde til ny kunnskap om handverksforsking. I 2022 er store delar av det ytre arbeidet fullført, og i løpet av 2023 vil ny torv vere på plass på taket. Framleis er det arbeid å gjere med innreiinga, men når vernetaket vert fjerna vil inntrykket av det nyrestaurerte mellomalderbygget vere tydeleg for dei som vitjar museet.

På same museum har også førebuingane til oppattføring av Hemrebui teke mykje tid. Bygninga har vore lagra sidan ho var plukka ned frå Amla i 2009, men som ein av dei freda bygga i samlinga har museet fått pålegg frå fylkeskommunen om å sette ho opp att på museumsområdet. Her har det vore naudsynt med ein del arkivarbeid for å finne dokumentasjon på korleis bua var plassert på opphaveleg plass. I 2022 har vi arbeidd med å gjere klar tomta på det som vil

bli eit nytt Ytre Sogn-tun på museet, og plukka fram bygninga for å kartlegge tilstanden på bygningsdelane. MiSF har fått innvilga kr. 300 000,- frå Vestland fylkeskommune til å fullføre arbeidet.

på plass i 2023 vil dette bli ein fin attraksjon for dei besøkande.

På Nordfjord Folkemuseum har vi lenge venta på avklaring på datering av Heggdalsloftet, som har trong for omfattande restaurering. Dendrokronologiske prøver gjennomført av Vestland fylkeskommune gir indikasjonar på at bygget kan bli omfatta av fredingsreglane (før 1650), men at det er trong for fleire prøver i samband med restaureringsarbeidet. I 2022 har vi førebudd arbeidet, mellom anna med ei felles synfaring med alle handverkarane i MiSF. Det er venteleg at restaureringsarbeidet startar opp i 2023. På museet er det elles sett opp ny oppgangssaga kledning på Eldhus frå Sande og Otnheimstova, og også gjort mindre restaurering på Tystadstabburet.

Arbeid med Løsetloftet er godt i gang, her viser ein ny stabbe, som skal hindre utgliding i terrenget.

Restaurering av Løsetloftet på Sunnfjord Museum har stått på planen lenge, der særleg utfordingar med grunnforholda har ført til sig og skeivskap. I tillegg har vegetasjon tett på bygget auka problem med fukt på dei nedre bygningsdelane. Etter at bygget blei tømt for dei fleste gjenstandane som var lagra der, har vi i haust utbetra grunnforholda, jekka opp bua til rett høgde, og mura opp nye stabbar. Arbeidet har synt noko større skade på botnstokkane enn venta, og restaureringsarbeidet vil halde fram i 2023.

Nilsenslippen på Kystmuseet har vore delvis nytta av ekstern leigetakar, og dette har gjort arbeidet med å fullføre restaureringsarbeidet vanskeleg. Dette endra seg i 2022, og museet har no langt på veg sluttført arbeidet som gjer slippen eigna for formidlingsaktivitetar. Med ny motor og drivreimer

I høve fagleg utvikling, var alle handverkarane, avdelingsdirektør, prosjektmedarbeidar og museumsleiar på Nordfjord Folkemuseum (som sit i arbeidsutvalet for BygningsvernMuseumsnettverket for tradisjonshåndverk) deltakarar på Bygningsvernkongressen som blei arrangert på Maihaugen 8.-10. juni. Her var det både praktiske og teoretiske sesjonar, over 60 i talet, og eit godt høve til å bli fagleg inspirert og møte kollegaer frå heile landet. To av handverkarane held i 2022 fram med vidareutdanning i antikvarisk bygningsvern ved fagskulen i Hordaland, og samla sett har MiSF etter kvart svært høg real- og formalkompetanse til å løyse dei mange bygningsantikvariske prosjekta som står framfor oss.

Ei utfordring med bygningssamlinga, er at det totale vedlikehaldsbehovet er langt høgare enn det ressursane dekker. I museumssektoren har det lenge vore snakk om vurdering og prioritering i samlingane, som grunnlag for å planlegge tiltak og prioritere kva for bygningar ein skal bruke mest ressursar på. Få museum har gjennomført ein total prioritering av heile bygningssamlinga, men dette har Musea i Sogn og Fjordane gjort i 2022. Eit svært omfattande arbeid, der ei prosjektgruppe har vurdert dei 154 bygningane ut frå kulturhistorisk verdi, relevans for musea og ressursbehov. Når den endelege rapporten vert ferdig på starten av 2023, vil museet ha eit svært godt grunnlag for å planlegge det antikvariske arbeidet i åra framover

På oppfordring og med midlar frå Vestland fylkeskommune, fekk Musea i Sogn og Fjordane

gjennomført ei undersøking av behovet for, og eventuelt innrettinga på ein ordning med bygningsvernkonsulentar i tidlegare Sogn og Fjordane. Dette er ein teneste som har eksistert i Hordaland fylke i fleire år, og der ein tilsett rådgjevar ved museet hjelper både kommunar og privatpersonar med spørsmål knytt til istandsetting og vedlikehald av bygningsarven. Samtidig nyttar rådgjevaren deler av tida på oppgåver i musea, t.d. koordinering, dispensasjonssøknadar, opplæring osb. Telemarksforsking fekk oppdraget med å utarbeide ein rapport, med bakgrunn i intervju med fagpersonar i museet, kontaktpersonar i kommunane og andre interessentar i regionen. Rapporten gir ei klar tilråding om at det vert etablert ei ordning med fleire bygningsvernkonsulentar i Sogn og Fjordane, tilknytt nokre av museumsarenaane til Musea i Sogn og Fjordane. Neste steg no, er å førebu ein prosess som kan sikre fylkeskommunal finansiering av ordninga.

Kulturlandskap

Musea i Sogn og Fjordane har omfattande kulturlandskap og hageanlegg som har status som samling. I 2021 vart det utarbeidd ein intern rapport som kartla kva areal som har slik status, jamfør vår rapportering til museumsstatistikken, og vidare korleis vi i MiSF arbeider med drift, forvaltning, dokumentasjon og formidling av desse samlingane. Rapporten vart handsama av styret, som følgde opp prosjektgruppa si tilråding om ein samlingsrevisjon med mål om å redusere areal med status som samling.

Det vart i 2022 sett ned ei prosjektgruppe som fekk i oppdrag å gjennomføre denne samlingsrevisjonen, med mål om å ferdigstille innan frist for rapportering til museumsstatistikken 2022. Grunna kapasitetsutfordringar på fleire område, er prosjektgruppa sitt arbeid forseinka, og samlingsrevisjonen vil ikkje bli gjennomført innan denne fristen. Framdrifta i prosjektet er likevel under oppsyn av avdelingsdirektørane for kulturhistorie og forsking & bevaring.

Museumsbonde Kjell Krogstad haustar lin på De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum

Forsking og kunnskapsdeling

Musea i Sogn og Fjordane vedtok ny Forskingsplan i mars 2022. Planen definerer både konkrete mål for forsking og kompetanseheving, peiker ut prioriterte tema for forskingsarbeidet, og lister tiltak som skal sikre ein føremålstenleg tilrettelegging og organisering av forskingsarbeidet. Dei tre forskingsområda Kystkultur, Menneske og naturen og Mangfald, er tenkt organisert som forskingsklynger som legg eigne planer for organisering av forskingsaktivitetane. Grunna eit stort tal konservatorar i foreldrepermisjon gjennom 2022 (fire personar har vore i permisjon i løpet av året), har det vore krevjande å komme skikkeleg i gang med forskingsarbeidet i samsvar med planen. For avdelinga har forskingsaktivitetane i hovudsak skjedd i samband med aktivitetar i prosjektet «Forskingsinfrastruktur for musea i Vestland».

Forskingsinfrastrukturprosjektet er leia av Musea i Sogn og Fjordane i samarbeid med Museum Vest og Hardanger og Voss Museum, og samlar dei

fleste musea i fylket til felles innsats for å auke forskingskompetansen og -aktiviteten i musea. Prosjektet er støtta av treårige utviklingsmidlar frå Kulturdirektoratet (tidl. Kulturrådet) og med Museumsløftmidlar frå Vestland fylkeskommune. Prosjektet har hatt omfattande aktivitetar i 2022, der to vekeslange skrivesamlingar (i mai og oktober) og eit forskarseminar i mars var av høgdepunkta. I tillegg gjennomførte prosjektet ei større kartlegging av forskingsressursar og forskingskompetanse blant dei tilsette ved musea i Vestland og øvste leiar ved musea, med tanke på å synleggjere moglegheiter og hinder, ulike forståingar av forsking i musea, og peike ut ei retning for vidare felles satsing for å styrke forskinga.

Forsking i musea er på agendaen også hos øvste styresmakter, og som varsla i museumsmeldinga Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid (2021), blei det i 2022 lyst ut forskingsmidlar til «Samarbeidsprosjekt for å styrke forskning og forskerrekruttering i museene» via Norges Forskningsråd. Med

Musea i Sogn og Fjordane sitt forskings-kick-off i januar 2023 med avdelingsdirektør Forsking og bevaring, Thomas Walle, i front.

Konservator Kristine Ness presenterer eit forskingsprosjekt om Sunnfjordkvinner som drog til Bergen for å jobbe som ammer.

utgangspunkt i samarbeidet som er etablert i forskingsinfrastrukturprosjektet, utarbeidde Musea i Sogn og Fjordane, Museum Vest og Hardanger og Voss Museum saman med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitet i Bergen eit forskingsprosjekt for å undersøke korleis relasjonar mellom natur og kultur kjem til uttrykk ved musea. Prosjektet “The nature of museums: On the interweaving of nature and culture in museums” nådde ikkje opp blant dei som fekk tilslag, men vurderinga frå fagpanelet var svært god. Samarbeidspartnarane vil jobbe vidare med å utvikle prosjektet med sikte på ei seinare utlysing, vonleg alt i 2023.

I september var Musea i Sogn og Fjordane vertskap for den nasjonale forskingskonferansen til Forening for kulturforskning. Dette var første gongen konferansen blei lagt til eit museum, og med tema «Reise» var det sjølvsagt Norsk Reiselivsmuseum og Kviknes Hotel i Balestrand som var åstad for hendinga som samla 50 forskarar frå heile landet. Fleire av museet sine tilsette bidrog med faglege innlegg, noko som kjem fram av lista over faglege foredrag.

På slutten av året kunne vi markere at ei av dei tilsett oppnådde doktorgrad. Konservator for bygdekultur og landbruk, Therese Nesset, som har si daglege arbeidsplass på De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum, disputerte 9. desember 2022 over avhandlinga «Rurale levesett, rural livsstil». Dette er ein kompetanse vi vil ha stor nytte av i den vidare satsinga på å styrke forskinga i museet. Vi gratulerer så mykje!

Immateriell kulturarv

Mykje av arbeidet med immateriell kulturarv i avdelinga skjer gjennom tradisjonskunnskapen som vert forvalta av handverkarane. Tidlegare er det også gjennomført dokumentasjonsprosjekt knytt til tradisjonsberarar som forvaltar kunnskapen utanfor musea.

Nordfjordbåtprosjektet var eit prosjekt der Nordfjord Folkemuseum, med midlar frå Sparebankstiftinga/ Forbundet Kysten, etablerte eit samarbeid mellom tradisjonsbåtbyggar, båtbyggarlærling, det lokale Nordfjordbåtlaget og museet. Dette prosjektet, som blei avslutta i 2021, danna utgangspunktet da Musea i Sogn og Fjordane i mars 2022 var vertskap for det nasjonale instruktørnettverket for UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv. Tema for samlinga var «Frå heimleg nettverksbygging og grasrotarbeid til internasjonale lister». I tillegg til å vitje båtbyggarlærlingen Andreas Mardal og Nordfjordbåtlaget, blei deltakarane presentert for korleis det i regionen vert jobba særleg mot barn og unge for å skape solide og berekraftig tradisjonsutøving og danseglede knytt til lokal folkemusikk- og folkedanstradisjon. Innleiar her var Arne og Asbjørg Sølvberg, som i 2021 fekk den nasjonale prisen for folkemusikk og folkedans.

Immateriell kulturarv er også eit gjennomgåande perspektiv i musea sitt generelle formidlingsarbeid: kunnskap i og om det immaterielle som del av utstillingar, formidlingsopplegg og kurs.

Kulturhistorie

Utstillingar

Utstillinga er ei tradisjonell formidlingsform i musea, der gjenstandar frå samlingane blir løfta fram og sett inn i ein kulturhistoriefagleg kontekst. Alle dei heilårsopne musea våre skal årleg, i tillegg til basisutstillingane, tilby minimum ei ny utstilling. Sjølv om musea har ulike føresetnader for å produsere og setje opp utstillingar, viser utstillingsprogrammet for 2022 at vi har nådd dette målet med god margin.

Utstillingsomgrepet er romsleg, og spenner om utstilling av gjenstandar i følgje med tekst på vegg i dedikerte utstillingsrom, så vel som friluftsmuseet, interiør i antikvariske bygg og utandørs formidlingsløyper.

Museumsåret starta med opning av to svært samfunnsaktuelle utstillingar: «Sjukdomane som endra historia» på Nordfjord Folkemuseum og «Plast på godt og vondt» på Kystmuseet. Å stå midt oppe i ein verdsomfattande pandemi var ei ny oppleving for mange av oss, men langt frå den første gongen i historia at ein sjukdom har fått så store konsekvensar for samfunnet. I utstillinga formidla vi om pest, koppar, lepra, kolera og tuberkulose, i tillegg til Covid-19.

Plast var ein gong rekna som ei vedunderleg oppfinning som revolusjonerte alt frå måten vi oppbevarer mat på, bilane vi køyrer, til kleda vi har på oss. Som eit billig, sterkt og lett formbart materiale har plasten nærast uendelege bruksområde. I dag har vi ny og auka kunnskap om plast, og veit at plast på avveg i naturen er årsaka til store miljøproblem globalt så vel som lokalt. I utstillinga formidla vi kva som eigentleg har skjedd dei tiåra som har gått sidan plasten for alvor vart ein naturleg del av livet vårt, og inviterte publikum til å utforske plasten sin veg frå vedunderprodukt til globalt miljøproblem.

Utstillinga «Discovering Dreesen – fotograf, globetrottar og influensar» opna på Norsk Reiselivsmuseum i april, og var del av eit større samarbeidsprosjekt med Museums Flensburg som også omfatta utgjeving av boka «Wilhelm Dreesen. Fotograf, globetrottar og influencer». Utstillinga formidlar fotografi frå Dreesen si lange karriere som fotograf på reiselivsdestinasjonar verda over kring førre hundreårsskiftet. Fleire av fotoa har ikkje tidlegare vore publisert, og publikum var såleis blant dei første til å oppdage desse augneblinka som var frosne i tid på nytt.

Museumssamlingane inneheld ei rekkje merkelege og sjeldne gjenstandar som aldri har sett dagens lys som del av utstillingane våre. På De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum fekk nokre av desse gjenstandane i 2022 likevel ein unik sjanse til å møte eit nytt publikum i utstillinga «Rariteter og kuriositeter» som opna i mai: ein tryllestav frå Fjærland, ei (ekte) mumifisert hand, og ein fakkel frå OL 94 er blant gjenstandane, for å nemne nokre.

Gode utstillingar fortener meirbruk, og «intern» vandring i MiSF sikrar at ressursane vi har brukt på eitt museum kjem fleire andre museum til gode. Utstillinga «Fritid» produsert av Nordfjord Folkemuseum tok turen til Sunnfjord Museum der nye gjenstandar tok plass. «En stilling som fotograf. Samlinga etter Sunnfjordfotografen Olai Fauske» produsert av Sunnfjord Museum tok turen til Kystmuseet. Med dette har vi bidrege til at utstillingane har vore tilgjengeleg for ein større del av innbyggjarane i fylket – og over lengre tid samla.

Tre dokumentariske fotoutstillingar fann også vegen til musea våre i 2022: «Folk ved fjorden» av Clemmens Witt på Reiselivsmuseet, «Båtar og liv i blåe djup» av Atle Ove Martinussen på Nordfjord Folkemuseum og «Sogn – folk og landskap» av Luca Berti på De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemusuem.

Museumspedagog Trine Anette Fostervold viser rundt i utstillinga «Sjukdomane som endra historia»

Jula står i ei særstilling på kulturhistoriske museum, og på alle tre folkemusea kunne vi invitere publikum inn i julepynta stover i friluftsmuseet. På Sunnfjord Museum og Nordfjord Folkemuseum var det i tillegg utstillingar som formidla ulike juletradisjonar gjennom fleire hundreår – frå julestri til juletrepynt.

Formidling

Pedagogiske opplegg er viktige formidlingsformer, der vi saman med dei besøkande er del av eit felles erfaringsrom som også opnar for dialog og medverknad. Museumsbesøket, der våre tilsette aktivt formidlar kunnskap og peikar på samanhengar, er difor ei verdfull oppleving som gir ein ekstra læringsdimensjon.

Formidling til born og unge

Born og unge er ei svært viktig målgruppe for musea si kunnskapsformidling, og vi har ei rekkje tilbod til både barnehagar og skular. I 2022 tok vi i bruk Museumslosen som felles plattform for formidling av tilboda våre til skular og barnehagar, og fekk med dette lagt til rette for ei samla oversikt over tilboda ved alle musea våre.

Museumsbesøket har ein eigenverdi som oppleving, samstundes som vi gjennom å utforme eigne opplegg for ulike aldersgrupper legg til rette for læring og målretta kunnskapsformidling. Dei pedagogiske formidlingsopplegga våre er heilt eller delvis knytt opp til kompetansemåla i skulane sine læreplanar.

Besøkande ser på utstillinga «Reiseliv i Norge» på Norsk Reiselivsmuseum.

Alle born og unge i Sogn og Fjordane har gjennom barnehagen eller skulen tilbod om å delta på eitt eller fleire pedagogiske formidlingsopplegg på musea våre. Produksjonen «Tidskapselen» har gjennom fleire år vore tilbydd som del av DKS Vestland sitt program, og med dette har alle elevar på 9. trinn fått tilbod om eit museumsbesøk. Utover dette er barnehagane og skulane sine museumsbesøk mykje avhengig av tilgang til økonomiske ressursar for å dekke transportkostnader.

For skuleåret 2022/2023 vart Tidskapselen del av DKS-programmet for berre eitt av musea våre, og i praksis tyder dette at store deler av det aktuelle årskullet ikkje vil få moglegheita til museumsbesøk.

Om born og unge ikkje er sikra eit tilbod gjennom barnehagen eller skulen, har dei fleste av musea likevel tilbod til denne målgruppa i form av arrangement og aktivitetar. Stadig fleire av musea freistar å leggje opp til program på arrangementa som gjev meiningsfulle opplevingar og kunnskap til heile familien. Døme på dette er familiedagar, vinterferie- og haustferiedagar.

Særskilt tilrettelagde formidlingstilbod

Fleire av musea våre tilbyr skreddarsydde opplegg for besøksgrupper som har behov for å få museumsbesøka meir lagt til rette. Ofte er desse tilboda resultatet av godt samarbeid og dialog med lokale aktørar. I 2022 har musea bidrege til gode og meiningsfulle opplevingar for menneske med demens, for papirlause flyktningar, for brukarar av dagtilbod ved omsorgssentra, med fleire.

Arrangement

Musea er vertskap for ei rekkje arrangement for ulike målgrupper gjennom året, både eigne og som medarrangør eller samarbeidspart med eksterne aktørar. I tillegg til enkeltarrangement, har fleire av musea arrangementsseriar med eigen programprofil som eit jamleg tilbod gjennom heile eller deler av året. Her ser vi gjerne ein fast kjerne besøkande som har høg oppmøtefrekvens, medan enkeltarrangement trekkjer til seg besøkande med særskild interesse for tema eller aktivitetar på det aktuelle arrangementet. I avdeling kulturhistorie markerte vi “Skeivt kulturår” med arrangementet “Skeive linjer i norsk historie”foredrag og samtale med utgangspunkt i boka med same namna. Arrangementet vart direktesendt via Facebook.

Omvisingsverksemd

Alle dei kulturhistoriske musea våre tilbyr introduksjonar og omvisingar til besøkande som løyser billett. Korleis dette tilbodet er organisert, varierer frå museum til museum. I sommarsesongen er det i all hovudsak sommarvertane som sørvar dette tilbodet.

Kursverksemd

Kurstilbod er med på å gjere musea til ein attraktiv læringsarena, og vi har i 2022 tilbydd kurs i hellebakst, matkonservering, korgbinding og ølbrygging. Gjennom kursa får deltakarane praktisk innføring i ulike handverksteknikkar og immateriell kunnskap forvalta av tradisjonsberarar.

Kunst

Utstillingsverksemd

Etter at den verdsvane svenske kunstnaren Sebastian Mügge var på vitjing på Sogn og Fjordane Kunstmuseum i februar, kunne publikum oppleve hans betraktningar av Sogn og Fjordane. Som tradisjonelle bilete på vegg? Nei, Mügge brukte til saman 85 meter kolstift til å teikne på veggane i den store Høgsalen, og sette standard for kunståret 2022 i Musea i Sogn Fjordane.

Med den store mønstringa av Nikolai Astrups kunst på Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm frå februar til mai, gler vi oss litt ekstra til opninga av kunstnarheimen Astruptunet. Heimen til Nikolai og Engel Astrup vert no sett i stand gjennom ein storstilt restaureringsprosjekt, på bakgrunn av finansiering frå

Sparebankstiftelsen DNB og eigar av anlegget, Sunnfjord kommune. Bygg og hage vil etter kvart høyre til elitedivisjonen blant kunstnarheimane i både Norge og elles i verda.

MiSF har over lengre tid jobba med å katalogisere og registrere gjenstandar etter Engel Astrup, og til utstillinga i galleriet på tunet valde vi å løfte hennar historie i heimen. Publikum fekk mellom anna sjå bunadsforkle saman med finskorne trykkplater. Kombinert med eit utval måleri og tresnitt frå mannen, opna vi Astruptunet for sesongen 23. mai, med innslag på Vestlandsrevyen. Kvelden markerte også opning av den nyoppussa kafeen i tunet, der ingen ringare enn Kari Støfringsdal fekk ta i bruk nytt kjøken og serveringsdisk for første gong.

85 meter kolstift gjekk med til å teikne på veggane i Høgsalen på Kunstmuseet.

Museumsstyrar på Astruptunet, Solveig Berg Lofsnes har laga utstilling mellom anna av tekstiltrykka til Engel Astrup

Oddleiv Apneseth på opninga av utstillinga på Eikaasgalleriet

Gjensyn og gjenbruk

I Jølster vart Eikaasgalleriet opna nokre veker etter sesongstarten på Astruptunet. Korleis ville Oddleiv Apneseth sine fotografi av om lag heile Jølster frå 2008, ta seg ut i 2022? Serien blei supplert med nye bilete frå dei fire hjørna som no utgjer storkommunen Sunnfjord. Såleis fekk Gaular, Førde, Naustdal og Jølster æresplass og blant desse nye storformats fotografia fekk vi vist fram mange av dei gamle frå 2008. Ordførar Jenny Følling opna utstillinga laurdag 18. juni, med godt frammøte og musikkinnslag av Erlend Apneseth.

På tampen av 2021 byrja vi å flytte ei av dei store utstillingane på SFKM dei siste åra, Talande ting, til Lærdal og Sogn kunstsenter. Gjenbruk, hyperaktuelt også i museumsverda, i dei store, flotte lokala gjorde det mogeleg å vise fram utstillinga på nytt, med nokre små justeringar. Vi fekk inkludert nokre av dei mange innkjøpa dei seinare år, mellom anna frå kunstnaren Maria Brink, som har røter i Lærdal. Med ny giv og satsing i Nasjonalt villakssenter, fekk Lærdal

kommune over 2000 besøkjande inn dørene. Mange av desse tok også turen gjennom kunstsenteret, og med det fekk vi ein gledeleg oppsving på besøkstala.

Kniv, kol og penn

Vår første utstilling for året på SFKM synte mange av innkjøpa vi gjorde i 2021. Gjennom pandemien støtta nemleg kultur- og likestillingsdepartementet fleire norske museum med midlar til å kjøpe inn samtidskunst, og vi fekk heile 5 millionar til dette. Med tittelen «Dei ekstraordinære» viste vi nye verk frå samlinga vår, og publikum fekk sjå måleri, grafikk, teikning, skulptur og foto frå høgaktuelle kunstnarar, lokale som nasjonale.

I storstova i Førde løfta vi også samtidskunstnarar som teikna med både kniv, kol og penn. Nemnde Sebastian Mügge, Guri Guri Henriksen og førdianar Kay Arne Kirkebø har alle sett sine preg på utstillingsåret i Førde. Medan Mügges utstilling tok i bruk dei store veggflatene i Høgsalen på storslagent vis, gjorde dei sirleg utskorne papirflaka til Henriksen Høgsalen til

Opning av utstillinga «Talande ting» ved Sogn Kunstsenter.

eit vakkert skue gjennom sommarmånadane. Siste samtidskunstnar ut i 2022 var Førdianaren Kay Arne Kirkebø, som fekk 2. etasjen til både teikningar og videokunst. Kirkebø har hatt utstillingar i ei rekkje land, og opningskvelden fekk vi stadfesta at kunstpublikummet i Førde kjenner si besøkstid. Over 70 personar møtte opp til opninga, som blei lagt til taco-timen fredag kveld.

Formidling born og unge

Skeivt kulturår

2022 var året der mange kulturinstitusjonar i Norge markerte dei 50 åra som har gått sidan avkriminaliseringa av homofili. Utstillingar, formidlingsopplegg, artiklar og bøker har gjeve publikum over heile landet høve til både tilbakeblikk og puls på samtida, om skeiv tematikk. Vi ynskte å gje plass hjå oss til eit prosjekt som via full merksemd til skeive historier, og på tampen av året opna vi utstillinga «Eg e den eg e».

Formidlingsplanen i MiSF fortel om vektlegging av mangfald, og den storstilte felles markeringa over heile landet for Skeivt kulturår, gav oss ein god sjanse til å omsetje formidlingsplanen i praksis. Ikkje minst fekk vi retta fokus mot skeive historier i Sunnfjord, gjennom samarbeid med SoFjo Pride. I Førde sentrum har Pride-markeringa vore gjennomført to gongar sidan 2019, men på same tid vert stadig regnbogeflagg fjerna frå flaggstenger i juni månad. Museet skal vere ein stad for alle, difor var det viktig for oss å gjennomføre utstillingsprosjektet.

Vi tok kontakt med linja for kunst, design og arkitektur frå Hafstad VGS og inviterte til samarbeid. Elevane hadde nemleg jobba med tematikken i undervisninga på skulen, og vi la til rette for meir av dette gjennom besøk frå Skeiv ungdom som tok turen frå Oslo. Elevane fekk også innblikk i korleis vi gjennomfører våre utstillingsprosjekt. Deretter fekk elevane sjølv plukke ut verk til utstillinga, som dei også fekk

Guri Guri Henriksen synte organiske utskjeringar i svart papir. Ein effekt av utskjeringar og lyssetting , var skuggespel.

marknadsføre på eiga hand gjennom museet sine digitale plattformar. Opningskvelden 19. november sto varaordførar i Fjaler, og nestleiar i SoFjo pride, Leif Arne Espedal for opningstalen. Prosjektet blei støtta av Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane.

Formidling tilrettelagde opplegg

Tilbod til barnefamiliar

Ein gong i månaden har kunstmuseet faste verkstader, som har vore relatert til aktuelle utstillingar eller relevante tema for årstida, som karneval eller Halloween. Verkstadane har vore godt besøkt, og i desember var 49 barn og vaksne innom. Vi har retta tilbodet til born og foreldre, som får utfalde seg i undervisningsrommet, med rettleiing frå ein av vertane. Målet har vore å skape eit tilbod for barnefamiliar, på dagar der dei har tid til å vitje oss. Dei besøkjande har også hatt høve til å sjå utstillingane for inspirasjon.

Arrangement Fest og kunsttorsdag

Eit av årets desiderte høgdepunkt hende på taket av SFKM 10. juni. U40, eit nyoppretta nettverk for unge som bur eller arbeider i Sunnfjord kommune, la sitt første arrangement til takterrassen vår og inviterte til fest. Oppslutninga var over all forventning, dei 150 som møtte fekk høyre yngre aktørar i næringslivet i Sunnfjord frå scena, etterfølgt av fest og moro med DJ utover kvelden. Kafe Sobra sto for serveringa, og utstillingsromma blei opna for omvising, der mange tok turen innom. Denne kvelden fekk vi mange nye besøkjande innom dørene, og samstundes teke del i ei satsing som mange har sakna i nærområdet.

Kay Arne Kirkebø sine detaljerte bilete blir saumfart under arrangementet U40.

Kunsttorsdag med Renate Rivedal i utstillinga HEKT.

Gjennom hausten har kunstmuseet halde ope fleire torsdagskveldar, under namnet kunsttorsdag. Første kunsttorsdag blei det festmarkering av dei første ti åra for Førde si storstove for kunst, museumsbygget på den gamle meieritomta. Formidlar Fridtjov Urdal losa publikum gjennom nokre av hendingane som har funne sted i kunstmuseet sidan bygget opna i 2012. Kunsttorsdagane har vore vellukka med godt oppmøte. Publikum har fått høve til å ta del i foredrag, kunstnarmøte og teikneverkstad. Vi har skapt eit tilbod til kulturinteresserte i Førde på kveldstid.

Omvisningsverksemd

På vitjing hjå Engel og Nikolai

Gjennom sommaren på Astruptunet har besøkjande fått oppleve ein stad i endring gjennom restaureringsarbeidet som er gjort der. Like fullt har vi oppretthalde tilbodet med guida turar gjennom tun og hage.

Sjølv om det største bygget i tunet, Borgen, var stengt for publikum, kunne besøkjande vitje Kjøkkenstova og Gamlestova, i tillegg til Galleriet for å sjå utstillinga. Framfor alt kunne vi ta formidlinga utandørs i større grad, slik at besøkjande kunne få høyre nye forteljingar om Astruptunet, basert på nyare forsking kring den eventyrlege hagen.

©Fotoevent/Thor-Aage Lillestøl

Økonomi, administrasjon og drift

Denne avdelinga har ansvar for felles tenester til organisasjonen innanfor ein rekke område som økonomi, administrasjon, personal, teknisk drift av administrasjonsbygg og anlegg, marknadsføring, kommunikasjon og drift av Kafe Sobra på Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Vi skal bidra med felles rutinar og praksisar samt drifte effektivt og trygt til det beste både for eigne tilsette og besøkande.

I løpet av 2022 har vi hatt eit høgt aktivitetsnivå på alle ansvarsområda, og vi ser det tek tid å tilpasse seg ein ny organisasjonsstruktur.

På teknisk drift så har vi gjennomført brannøvingar og brannkurs for tilsette i MiSF. Tilhøva for Kystmuseet i Sogn og Fjordane er utfordrande, og det har vort arbeid med prosjektering av takreparasjonar på driftsbygningane, noko som har resultert i ein søknad til kulturbyggordninga hos Kulturdepartementet. På Kystmuseet har vi også utreda midlertidig verkstadbygg, og det gjerast ein jobb med noko rehabilitering av fasade på driftsbygga. I Kvernsteinsparken har vi jobba med å få på plass kontortilhøve til tilsette i sjølve Kvernsteinsparken. Ellers så er det mykje generelt vedlikehald og oppgraderingar på driftsbygninger og lausøyre som er utført.

På personalsida har vi halde fram arbeidet med å profesjonalisere og digitalisere HR-arbeidet i MiSF på fleire område. Blant anna ved implementering av revidert og no digital personalhandbok, med fokus på ein meir moderne og felles personalpolitikk. Vi har også forsterka prosessar knytt til mottak av nytilsette - særskilt sesongvertane, starta arbeid med kompetansekartleggingsverktøy for å styrke arbeidet med kompetanseutvikling, auka fokus på betring av prosessar knytt til HMT arbeidet i organisasjonen, blant mykje anna.

I tillegg har vi halde fram arbeidet med å «jobbe oss inn» i ny organisasjonsstruktur. Her har vi i 2022 hatt fokus på å forsterke det som fungerer godt, samt justere der vi ser at det er behov for dette, for å sikre at oppgåver og ansvar i og mellom stillingar fungerer så godt som mogleg. Vi har også gjennomført evaluering av ny organisasjonsstruktur. Evalueringa viser at vi er på god veg til å oppnå målsetningane for ny struktur, i tillegg til at den gav nyttig input på kva område vi skal ha fokus på å jobbe vidare med framover.

Arbeidet med bygging av- og fokus på gode arbeidsmiljø på arena, i avdeling og i MiSF har halde fram i 2022. Vi har justert og gjennomført plan for medarbeideroppfølging som vi starta på i 2021, gjennom medarbeidersamtalar, fysiske og digitale samlingar på arena og i avdeling, samt to årlege personalsamlingar for alle tilsette. Fokuset på sosiale tiltak og aktivitetar har gjeve resultat, og vi ser at vi er på god veg til å forsterke og bygge relasjonar både på arena, men også på tvers i organisasjonen. Medarbeiderundersøkinga viser auke både på tverrfagleg samarbeid og trivsel samanlikna med fjoråret.

Nyoppretta stilling som kommuniksjonrådgjevar vart sett i gong i januar. Ny visuell profil vert lansert i februar 2022, som har letta arbeidet internt men og gitt oss eit tydelegare uttrykk utad. Vi kunne og presentere ny nettside i samband med sommarsesongen 2022, og då vart det og mogeleg å kjøpe billettar digitalt. Det vart arbeidd med fasadeskilting i tråd med ny profil, som vil bli ferdig i 2023.

Vi har jobba med å innføre nytt budsjetterings- og rapporteringssystem internt, og jobbar vidare med utnytte system og utvikle rutiner på området.

Besøkstal

Vi hadde ein auke i besøkstala frå 2021-2022 på om lag 16%, som gjev ei samla besøkstal på 39.385. Auken vi ser hos fleire av musea våre er veldig gledeleg. Det fortel at det blir arbeidd godt ved institusjonane våre. Samstundes er totalen langt under der vi ønskjer å vere.

Tala før pandemien var på vel 60.000 besøkande, og vi håpar å få opp att besøkstalet til gamle høgder og vel så det.

Størst vekst i prosent hadde Sogn Kunstsenter i Lærdal, som meir enn tredobla besøket frå 500 til 1700 besøkjande i fjor. Sogn Kunstsenter har felles billett med Norsk Villakssenter i Lærdal, som vart restaurert til sesongen 2022. Dette hadde og positiv innverknad på tal besøkande ved Sogn Kunstsenter.

Norsk Reiselivsmuseum hadde 75% auke samanlikna med 2021. Auken kjem av at dei internasjonale turistane er tilbake, spesielt frå Europa og USA. Det gjeld både individuelle og grupper. Og så er det ein trend at turistar blir lenger på same stad, og då tek dei seg oftare tid til å gå på museum.

Kystmuseet i Sogn og Fjordane hadde vekst på 56 prosent medan Dei Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum hadde 2500 fleire besøkjande og ein vekst på 38 prosent. Kystmuseet i Sogn og Fjordane har mellom anna hatt formidlingsopplegg på linefiskefartøyet Haugefisk i samband med Fjordsteam, som var godt besøk. De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum har fått attende faste grupper, og har hatt mange arrangement som har vore godt besøkt.

Sogn og Fjordane Kunstmuseum har hatt ein auke på om lag 500 personar, dette kjem av fleire arrangement og aktivitet på kveldstid som har hatt godt besøk.

Nordfjord Folkemuseum fekk besøksauke på om lag 400 personar og Sunnfjord Museum med 300 personar. Musea er framleis ikkje oppe på før-koronanivå. For Nordfjord Folkemuseum og Sunnfjord Museum er det først og fremst turistane som har blitt færre sidan 2019.

Astruptunet hadde stor nedgang i besøket. Ei av årsakene kan vere at tunet for tida er ein byggjeplass i samband med rekonstruering av hagen og vedlikehald av bygga. Kvernsteinsparken, Eikaasgalleriet og Vågsberget hadde også færre besøkjande, medan Sogn Fjordmuseum var stengt for vedlikehald. Vi trur også det dårlege vêret i sommar hadde innverknad på besøkstala.

I tillegg kjem alle dei som nyttar museet til andre aktivitetar, møte og andre arrangement, som ikkje kjem med i billettstatistikken.

I 2022 hadde vi 6.223 elevar innom musea på ulike skuleopplegg. Dette var ein auke på i overkant av 600 elevar samanlikna med 2021.

Sjølv om det er fleire turistar i området igjen, opplever vi framleis sterk konkurranse frå andre reiselivsaktørar i området. Dei nyttar større ressursar på marknadsføring og produktutvikling, og det er utfordrande å konkurrere mot.

Trenden er at fleire ynskjer kulturopplevingar når dei er på ferie. Gruppene er mindre, og det er fleire individuelle reisande, som oppheld seg lengre i regionen. Dei ynskjer å møte lokalbefolkninga og oppleve det autentiske. Dette er trendar vi meiner gjev større potensiale for musea våre.

Vi nyttar felles rapporteringsskjema for besøkande med utgangspunkt i føringane om publikumsregistrering frå museumsseksjonen i Norsk Kulturråd.

Besøkande som berre nyttar musea sine kafétilbod og friluftsområde til rekreasjon, er ikkje registrert i besøksstatistikken

Kommunikasjon og marknad

Museumspasset tillet eitt besøk ved kvart museum i løpet av året.

Marknadsføring

I 2022 laga vi ny felles brosjyre med ny profil, der alle musea våre er presentert. Brosjyrane har vore distribuert ved musea våre og turistinformasjonane i fylket. Vi har også fått ny profil på museumspasset. Passet gjeld for eitt besøk for kvart av musea våre i løpet av året. Dette har vore til sals ved musea våre og digitalt på misf.no. Marknadskonsulenten har og køyrd kampanjar i sosiale medium på museumspasset.

Sesongen 2022 hadde vi ein kort reklamefilm med fokus på opplevingane ved musea våre på ferjene og flyplassane i Sogn og Fjordane. Eit slikt tiltak er det vanskeleg å måle effekt av, men målsetninga var å auke tal besøk til dei nye nettsidene våre og sjølvsagt til musea.

Marknadskonsulenten har ansvaret for avtalene med destinasjonsselskapa i Sogn og Fjordane, for å oppnå stordriftsfordelar. Vi har godt samarbeid med destinasjonsselskapa i regionen, og vi har i løpet av

året hatt ei rekke visningsturar med turoperatørar. Det er også starta planlegging om å samarbeide med destinasjonselskapa om å delta på digital visningstur for 2023. Vi deltok på Norwegian Travel Workshop med felles stand gjennom nettverket «Museums in Norway».

Marknadsføring i samband med arrangement og utstillingsopningar i MiSF er kvar enkelt museumsarena sitt ansvar. Det skjer gjennom bruk av sosiale medium, regional og lokal presse, nettsida og ulike samarbeidspartar. På den nye nettsida vår har vi fått ein felles oversikt over alle opplevingane som musea våre tilbyr. I 2022 lanserte vi løysing for kjøp av digital billett, gjennom enjoy.ly.

I ny strategiplan er det fokus på at vi skal utvikle tilbodet ved musea meir i tråd med marknaden, gjennom tettare dialog med omgjevnadene. Dette betyr at vi i 2023 skal skaffe oss meir innsikt blant våre besøkande, og ikkje minst ikkje-besøkande før vi startar arbeidet med å utvikle nye tilbod ved dei ulike musea våre.

Museumsstyrar på Astruptunet, Solveig Berg Lofnes vart intervjua på direkten på Vestlandsrevyen under sesongopning av Astruptunet

Omtaler i redaktørstyrte media

I 2022 var Musea i Sogn og Fjordane omtalt som hovudsak, hovudkjelde eller viktig kjelde i vel 200 saker i tillegg til nokre radioinnslag og eit par innslag i Vestlandsrevyen. Omtalen er primært i lokalaviser. Av enkeltmusea er det Kunstmuseet, Astruptunet, Kystmuseet og Nordfjord Folkemuseum som skil seg ut i tal omtaler. Om lag ein fjerdedel av sakene handlar om utstillingar og arrangement. Om lag like mange handlar om vedlikehald og bygga våre, store prosjekt, besøkstal og økonomi. 35 artiklar handlar om nytilsettingar i Musea. 21 gonger har fagpersonar uttalt seg om museumsfaglege tema og/eller formidla.

I om lag 4/5 av sakene var omtala av oss positiv eller nøytral, medan vi i rundt 40 saker fekk kritikk. Engasjerte innbyggarar og politikarar uttalte seg i avisspaltene i samband med utgliding av grunnmuren på Lisetbua i Kalvåg. Nokre gav også uttrykk for frustrasjon i samband med at Sogn Fjordmuseum måtte haldast stengt sist sesong.

Om lag ein tredjedel av sakene er resultat av at vi har informert media i pressemeldingar eller likande. Primært har vi hatt slik proaktiv kommunikasjon i saker som gjeld utstillingar, nytilsette, og iverksetjing av større prosjekt. Resten har vore reaktiv kommunikasjon, altså har vi svart på førespurnader frå media etter media sine initiativ.

Sosiale medium

Dei fleste museumsarenaer har eigne sider på Facebook og Instagram. Bruken varierer, og tal følgjarar og rekkevidde varierer naturleg nok også. Kommunikasjonen i sosiale medium har først og fremst vore marknadskommunikasjon, med til dømes informasjon om utstillingar. Det har blitt gjort litt formidling, eit døme er presentasjon av «vekas gjenstand» med kulturhistorisk forklaring. Samla sett har vi 16000 følgjarar på Facebook og 9500 følgjarar på Instagram.

Eikaasgalleriet

Vågsberget

Sogn Kunstsenter

Sogn Fjordmuseum

Kvernsteinsparken

Norsk Reiselivsmuseum

Sunnfjord museum

De Heibergske Samlinger

Nordfjord Folkemuseum

Astruptunet

Kunstmuseet i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane Kunstmuseum

Omtalar pr Museum

Nettside

I alt 57.000 unike brukarar gjennomførte vel 70.500 økter på nettsidene våre i 2022. Det er ein nedgang på 20 prosent frå 2021. Vi har ikkje forklaring på nedgangen, men kan spekulere i om nytt tellesystem og overgang til ny nettside kan ha vore medverkande. Halvparten av trafikken kjem frå google-søk, 15 prosent kjem frå sosiale medium. Begge tal er viktige for korleis vi jobbar med kommunikasjon, og begge kan vi gjere noko med. Med nye erfaringar og ny kommunikasjonsstrategi i 2023, vil det vere vonleg vere ein monaleg auke i 2023, spesielt frå sosiale medium.

Prosjekt Fellesmagasinet

Musea i Sogn og Fjordane signerte byggekontrakt med entreprenør Åsen & Øvrelid 1. november.

Byggetida for basisdelen av fellesmagasinet er rekna å bli 14 månader, med planlagt innflytting januar 2024. Kontraktsbeløpet er 76 030 000. Dette inneber betydeleg eigenfinansiering frå MiSF si side, noko som vil gi oss avgrensa handlefridom dei neste åra. Vi har arbeidd heile 2022 med å redusere prosjektet og tilpasse kostnadene til rammene. Prisauken dei siste to-tre åra er den viktigaste faktoren som gjer at prosjektet ikkje kunne gjennomførast slik først tenkt. Det er etablert ei eiga prosjektgruppe som skal styre prosjektet, og brukargruppa er representert her. Innflyttingsprosessen vil bli krevjande både finansielt og organisatorisk, og må naturleg nok starte i 2023. Det er brukargruppa som styrer innflyttinga.

Vernebygg for Holvikejekta

Endeleg finansiering av vernebygg for Holvikejekta kom på plass i desember 2021. Inkludert gåveforsterkingsmidlar er den totale ramma 33 800 000. Til liks med fellesmagasinet har byggekostnadene gått kraftig opp siste to-tre åra. Anbodet vart lagt ut i november, og på grunn av juleferie og litt forseinka resultat av grunnboringar, er anbodsopning utsett til februar 2023. Det er difor i skrivande stund ikkje mogleg å seie noko om kor vidt anbodet ligg innafor kalkylane. Det såkalla “slakteriet” vart rive mot slutten av 2022, og representerer kanskje det symbolske fysiske startskotet på prosjektet.

Ny felles visuell profil

I 2022 innførde vi ein ny, felles visuell profil, slik at kvart museum vil framstå som del av ein heilskap og samtidig ivareta sin eigenart. Ny hovudlogo er forma som ein stor M for Musea, der utforminga er inspirert av «musea mellom fjord og fjell». Enkeltmusea nyttar den same M-en, men har då lokalt utvikla eigne «stempel» som markerer eigenart og innhald (sjå logoar på høgre side).

Vidare er det eigne fargar, fontar, biletprofil, ein enkel språkprofil og det er utvikla malar til dokument, presentasjonar og marknadsføring. Profilen er tatt godt imot og kom fort i allmenn bruk i organisasjonen.

Ny nettstad

Nettstaden er organisasjonen sitt kommunikasjonsanker. Her skal vi fortelje historia vår, tydeleggjere samfunnsrolla, informere og involvere publikum, også dei med ulike funksjonsnedsettingar. Sida skal også fungere internt, med eit effektivt brukargrensesnitt og god organisering for innhaldsproduksjon og publisering. Etter eit halvt års arbeid, fekk vi i juni lansert ny nettside i tråd med dette, der informasjon om ulike museumsopplevingar og praktisk informasjon om museumsbesøk, var prioritert først. Utviklinga held fram, og i skrivande stund har vi mellom anna fått presentert samlingane og tenestene til avdeling for forsking og bevaring.

Ny nettside er bygd i samsvar med krav til universell utforming (WCAG 2.0), og vert oppgradert til ny standard for offentlege verksemder (WCAG 2.1) med tilgjengelegheitserklæring innan fristen 1. februar 2023. For å styrke personvernet til brukarane våre, har vi valt å redusere bruken av informasjonskapslar til berre det heilt nødvendige, og oss difor ikkje lenger av til dømes Google Analytics.

Skjermbilde av nettside: Det skal vere lett å finne museumsopplevingar og praktisk informasjon på nettsida.

Om Musea i Sogn og Fjordane

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane vart oppretta på bakgrunn av sentrale føringar og som følgje av den statlege museumsreforma (St.meld. nr. 22 (19992000)/Kjelder til kunnskap og oppleving).

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane vart stifta 14. januar 2009 med ein stiftingskapital på kr. 100.000, fordelt med kr. 50.000 på Sogn og Fjordane fylkeskommune og kr. 10.000 på kvar av dei andre stiftarane: DHS-Sogn Folkemuseum, Kystmuseet i Sogn og Fjordane, Nordfjord Folkemuseum, Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Sunnfjord Museum.

I 2012 vedtok styret i Musea i Sogn og Fjordane å ta over drifta i Stiftinga Norsk Kvernsteinsenter med verknad f.o.m. 2013, i 2022 reforhandla til drift av Kvernsteinsparken.

Stiftinga Sogn og Fjordane Kunstmuseum vart 14.07.17 overdratt Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane etter vedtak i Lotteri og Stiftingstilsynet med rekneskapsmessig verknad frå 01.01.2017. Sogn og Fjordane Kunstmuseum hadde ei stiftingskapital på 110.000 kroner. Som ei følgje av denne overdraginga auka stiftingskapitalen til 210.000 kroner.

Med verknad frå 01.09.2018 overførde Nordfjord Sogelag samlingar og eigedomar ved Nordfjord Folkemuseum til Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane. Frå 01.01.2021 er Kystmuseet i Sogn og Fjordane (stiftinga) samanslått med Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane med sistnemnte museum som overtakande part. Eigedomsretten til samlingar og eigedomar ved Kystmuseet i Sogn og Fjordane og tilhøyrande satellittar, er overført Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane. Kystmuseet kom inn med ei grunnkapital på 4.246.483 kroner. Som ei følgje av denne overdraginga auka stiftingskapitalen til 4.456.483 kroner i Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane, som var status pr. 31.12.2021.

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane bestod av følgjande museum ved utgongen av 2022:

• De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum

• Sogn Fjordmuseum

• Norsk Reiselivsmuseum

• Sogn og Fjordane Kunstmuseum

• Astruptunet

• Eikaasgalleriet

• Sogn Kunstsenter

• Nordfjord Folkemuseum

• Kystmuseet i Sogn og Fjordane

• Vågsberget

• Sunnfjord Museum

• Kvernsteinsparken

Rådet

Forutan stiftingsstyret skal det, i flg. stiftingsvedtektene, vere eit råd for det konsoliderte museet. Rådet er sett saman av representantar frå eigarstyra, fylkeskommunen, vertskommunane, regionråda, Høgskulen på Vestlandet og BKSF (Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane). Rådet hadde eit møte i 2022.

Styret

Styret er sett saman av styreleiar, nestleiar og fem styremedlemmar, totalt sju personar. Vestland fylkeskommune vel styreleiar og eitt styremedlem med personlege vara. Rådet vel tre medlemmer med personlege vara. To medlemmer med personlege vara, vert valde av dei tilsette. Styret er det øvste organet i stiftinga. Styret har leia stiftinga si verksemd i samsvar med vedtekter, lover, regelverk og avtaler elles. Styret har også sett til at verksemda i meldingsåret har vore drive i samsvar med hovudintensjonane i museumsreforma og dei retningsliner som er gjevne i tilsegnsbreva frå offentlege styresmakter

Styremedlemmer 2021

Styrerolle Namn Valt av

Styreleiar Ivar Kvalen Vestland fylkeskommune

Varamedlem Frode Bøthun Vestland fylkeskommune

Nestleiar Hanne Oftedal

Varamedlem Anders Ryssdal

Rådet for Musea i Sogn og Fjordane

Rådet for Musea i Sogn og Fjordane

Styremedlem Kristin Maurstad Vestland fylkeskommune

Varamedlem Hilde Kvamsås Aa Vestland fylkeskommune

Styremedlem Arild Bergstrøm

Varamedlem Eli Grete Høyvik

Styremedlem Gunhild Alis Berge Stang

Varamedlem Hege Lothe

Styremedlem Jan-Arve Lund

Styremedlem Hilde Katrine Wiik

Varamedlem Øyvind Skarstein

Leiargruppa

Leiargruppa er satt saman av 6 personar med desse rollene: administrerande direktør, 4 avdelingsdirektørar og ein personalsjef. Møtefrekvens

2-4 gonger i månaden.

Utvida leiargruppe

Utvida leiargruppe består av leiargruppa samt alle museumsleiarane, seksjonssjef drift, leiande handverkar (vakant), kommunikasjonsrådgjevar og marknadskonsulent. Møtefrekvens minimum fire gonger i året.

Rådet for Musea i Sogn og Fjordane

Rådet for Musea i Sogn og Fjordane

Rådet for Musea i Sogn og Fjordane

Rådet for Musea i Sogn og Fjordane

Tilsette i Musea i Sogn og Fjordane

Tilsette i Musea i Sogn og Fjordane

Tilsette i Musea i Sogn og Fjordane

Leiargruppe

Organisasjonskart

Avdelingsdirektør for forskning og bevaring Thomas Walle

Avdelingsdirektør kulturhistorie

Synnøve S. Bjørset

Styret

Adm.direktør Jan Heggheim

Avdelingsdirektør kunst

Tor Martin Leknes

Avdelingsdirektør økonomi, adm. og drift

Janne Gimmestad

Personalsjef Bjørg Anita Espe Bolseth

Leiande handverkar Verv

Utvida leiargruppe

Museumsleiar DHS-SF

Aud Ross Solberg

Museumsleiar SUM

Marie Nicolaisen

Museumsleiar NFM

Anne Kristine Moe

Museumsleiar Kvernsteinsparken Torunn Beck

Museumsleiar NRM

Guri Våge Mossige

Museumsleiar KSF

Annette L. Holme

Museumsleiar Eikaas og Astrup

Solveig Berg Lofnes

Museumsleiar SFKM

Mayra Henriquez

Marknadskonsulent Torunn Skarstad

Kommunikasjonsrådgjevar

Henning A. Hellesbust

Driftsleiar Steven Johnsen

Årsmelding for 2022

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane – Org.nr. 994 179 136

Styrets årsberetning for 2022

Verksemdas art og lokalisering

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane er eit konsolidert museum oppretta i 2009, som verkar i regionen Sogn og Fjordane i Vestland fylke. Dei ulike museum og besøksstadane omfattar Nordfjord Folkemuseum (Sandane – Gloppen Kommune), Kystmuseet i Sogn og Fjordane (Florø – Kinn Kommune), Sunnfjord Museum (Førde – Sunnfjord Kommune), De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum (Kaupanger – Sogndal Kommune), Sogn og Fjordane Kunstmuseum (Førde – Sunnfjord Kommune), Kvernsteinsparken (Hyllestad Kommune), Norsk Reiselivsmuseum (Balestrand – Sogndal Kommune), Handelsstaden Vågsberget (Vågsøy – Kinn Kommune), Sogn Fjordmuseum (Kaupanger –Sogndal Kommune), Astruptunet (Sandal - Sunnfjord Kommune), Eikaasgalleriet (Ålhus – Sunnfjord Kommune) og Sogn Kunstsenter (Lærdal Kommune)

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane er ei stifting registrert i foretaksregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer 994 179 136. Forretningsadresse er Gota 16, 6823 Sandane. Føremålet til Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane er å drive museum. Stiftinga skal drive innsamling, bevaring, dokumentasjon, forsking og formidling. Stiftinga skal vidareføre og utvikle drifta i verksemda og handle i samsvar med ICOM sitt museumsetiske regelverk. Stiftinga kan også drive verksemd med naturleg tilknyting til hovudverksemda som er med på å realisere stiftinga sitt ideelle og kulturelle føremål.

Stiftinga si målform er nynorsk.

Oppsummering, status og utvikling i Musea i Sogn og Fjordane

Ny strategiplan er utarbeida og vedteken i 2022.

Besøkstala er lågare enn før pandemi, og er eit område som har påverka eigeninntektene negativt. Grunnmuren til Lisetbua i Kalvåg er sett i stand etter skade jula 2021. Ombygging av fellesmagasin er påbegynt, men det er usikkert med vidare finansiering grunna auka byggekostnader. Kostnad for verne- og formidlingsbygg for Holvikejekta skal på anbod tidleg 2023, og det knyter seg spenning til nivå på byggekostnad. Generelt så har MiSF store vedlikehaldsetterslep på bygningsmassen. For Kystmuseet i Sogn og Fjordane er det sopass alvorlege bygningsmessige utfordringar at vi har søkt om tilskot frå den nasjonale ordninga for kulturbygg. Dei seinaste åra har samansetninga i arbeidsstokken vorte vesentleg forynga, noko som vi ser i den markante auken i refusjonar frå NAV i samband med utbetaling av foreldrepengar.

Musea i Sogn og Fjordane mottek offentlege tilskot frå alle offentlege nivå, stat, fylket og kommune. For 2022 utgjer offentlege tilskot 91% av totale inntekter. I tillegg til dette mottek MiSF tilskot frå Kulturdepartementet på vegne av Måløyraidsenteret, Gulatinget og Jakob Sande selskapet. Desse tilskota vert vidare utbetalt til dei nemnde organisasjonane og er ikkje ein del av tala i årsrekneskapen. For 2022 summerte tilskota seg til hhv. kr 681 360, kr 522 240 og kr 1 020 000.

Styrets verksemd

Styret hadde seks møte og behandla 56 saker i 2022.

Framleis drift

Styret vurderer MiSF sin økonomiske situasjon som solid med ein eigenkapitalgrad på 27,6 % og likviditeten som god.

Styret og administrerande direktør meiner føresetnaden for framhald av drifta er til stades, og legg dette til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Den finansielle risikoen i stiftinga er låg.

Arbeidsmiljø

Det er gjennomført fleire aktivitetar og tiltak for betring- og styrking av arbeidsmiljøet i 2022. Blant desse er årleg medarbeiderundersøking, arbeid med handlingsplanar frå fjorårets medarbeiderundersøking og risikokartlegging, evaluering av omorganisering og handlingsplan frå denne. I tillegg til kartleggingar og handlingsplanar på desse aktivitetane har vi forsterka og haldt fram vår prosess for medarbeideroppfølging som inkluderar ulike aktivitetar og tiltak ila året for å styrke arbeidsmiljøet, blant desse er medarbeidersamtalar, personalsamlingar, avdelingssamlingar og sosiale tiltak og aktivitetar på arena.

Det har vert kvartalsvise møter både i AMU, samt informasjons- og drøftingsmøter med tillitsapparat.

Skader og ulukker

Det er ikkje registrert personskade eller ulukker på personell i 2022. Det er registrert eit dødsfall på KSF i 2022 av ein besøkande på museet. Den besøkande fekk eit illebefinnande på veg til eit arrangement på museet. Det vart gjeve forsøk på livreddande førstehjelp kor ein blant anna nytta hjartestartar på staden, samt tilkalla ambulanse. Tilsette har i ettertid får tilbod om støtte frå leiing og bedriftshelseteneste. Ein besøkande på området til Kystmuseet vart skada av beitande søye med lam.

Saka vart politimeld, og er avslutta i 2022. Det vart ikkje konkludert med svake rutiner eller andre manglar ved Kystmuseet.

Sjukefråvær

Totalt sjukefråvær per 31.12.2022 utgjer 6,08% mot 3,51% i 2021, derav 3 langtidssjukmeldte. Tala viser at det har vore auke på lang- og kortidsfråvær samanlikna med 2022, særskilt i Q1 og Q4. Årsakene er samansette og individuelle. Stiftinga har fokus på god sjukefråværsoppfølging i tråd med lover og interne reglar.

Likestilling og diskriminering

MiSF skal vere ein arbeidsplass for alle, og vi har siste åra hatt særleg fokus på likestilling mellom kjønn på ulike stillingsnivå, i lønsutvikling og lønsplassering, samt i karriereutvikling og kompetanseheving. Både styret og leiinga er bevisste på dei samfunnsmessige forventningar og krav som ligg til dette arbeidet. Det er planlagt å utarbeide ein likestillingsplan (GEP) samt mangfaldsplakat ila 2023, som også viser mål for likestilling og diskriminering.

Stiftinga arbeider aktivt for å hindre diskriminering gjennom aktivitetar som rekruttering, løns- og arbeidsvilkår, kompetanseheving og utvikling, medarbeideroppfølging og ein tydeleg- og felles personalpolitikk og personalpolitiske retningsliner. Det er gjort greie for dette arbeidet på www.misf.no.

Stiftinga hadde i 2022 til saman 65,26 årsverk. Dette er inklusive vikarar, mellombelse engasjement/prosjektstillingar og sommarvertar/ timetilsette. Av desse var 55,36 årsverk faste tilsette, fordelt på 35 kvinner og 30 menn. Styret meiner at stiftinga har eit tilfredsstillande fokus på likestilling.

Utgreiingsplikt etter åpenhetsloven

MiSF har ein storleik som gjer at organisasjonen pålagd å fylje utgreiingsplikta i tråd med åpenhetslova si §4. Utgreiing på området vil verte tilgjengeleg på nettstaden www.misf.no innan 30. juni 2023, i tråd med krav i lova.

Ytre miljø

Det er ikkje tilhøve ved verksemda som kan medføre negativ påverknad på det ytre miljø.

Forsikring styret/dagleg leiar

Det er ikkje teikna forsikring for styrets medlemmar eller administrerenda direktør med tanke på deira moglege ansvar overfor stiftinga.

Årsresultat og disponering

Styret meiner at resultatrekneskapen og balansen med notar gjev eit rettvisande bilete av drifta i løpet av året og av stillinga ved årsslutt. Stiftinga hadde i 2022 eit bokført resultat på minus 464 902 kroner. Styret sitt framlegg til disponering er at underskotet vert dekt av annan eigenkapital. Styret er ikkje kjend med hendingar etter framlegging av årsrekneskapen som påverkar rekneskapen i vesentleg grad.

Kontantstraumen er positiv.

Ved utgangen av 31. desember 2022 var total eigenkapital på kr 29 237 375. Netto pensjonsforplikting er balanseført til kr. 21 632 581.

elektronisk signert

STIFTINGA MUSEA I SOGN OG FJORDANE Sandane 27.02.2023

Ivar Kvalen

Hanne Bergliot Oftedal Arild Bergstrøm Styreleiar Nestleiar Styremedlem

Kristin Maurstad Gunnhild Berge Stang Jan-Arve Lund Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Hilde Wiik

Jan Heggheim Styremedlem Adm.direktør

7. Årsrekneskap

Ivar Kvalen Hanne Bergliot Oftedal Arild Bergstrøm Styreleiar Nestleiar Styremedlem

Kristin Maurstad Hilde Katrine Wiik Jan-Arve Lund Styremedlem Styremedlem Styremedlem Gunnhild

Styremedlem Dagleg leiar

Indirekte kontantstrøm

Notar til rekneskapen 2022

Rekneskapsprinsipp

Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova. Følgjande rekneskapsprinsipp er anvende:

Generelle inntekts- og kostnadsføringsprinsipp

Inntekt er resultatført når den er opptent. Utgifter er samanstilt og kostnadsført samstundes med dei inntekter som utgiftene kan relaterast til.

Utgifter som ikkje kan relaterast direkte til inntekter vert kostnadsførte når dei har oppstått.

Hovudregel for vurdering og klassifisering av eigedelar og gjeld.

Eigedelar bestemt til varig eige eller bruk er klassifisert som anleggsmidlar. Andre eigedelar er klassifisert som omløpsmidlar. Fordringar som skal tilbakebetalast innan eit år er klassifisert som omløpsmiddel.

https://sign.visma.net/nb/document-check/08533161-b462-42e1-b4ca-a086214e8dbc

Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarande kriterie lagde til grunn. Anleggsmidlar vert vurderte til innkjøpskost, men vert nedskrivne til verkeleg verdi når verdifallet vert rekna som ikkje forbigåande. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid, vert avskrivne planmessig.

Omløpsmidlar vurderast til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi.

Varige driftsmidlar

Varige driftsmidlar vert balanseført og vert avskrive over driftsmidlane si levetid dersom dei har ei levetid over 3 år og har ein kostpris som overstig kr 15.000. Direkte vedlikehald av driftsmidlar vert kostnadsført løpande under driftskostnader, medan påkostningar eller forbedringar vert tillagt driftsmidlets kostpris og vert avskrive i takt med driftsmidlet.

Leigde (leasa) driftsmidlar vert balanseført som driftsmidlar dersom leigekontrakta er finansiell.

Fordringer

Kundefordringar og andre fordringar er oppført i balansen til pålydande etter frådrag for avsetning til forventa tap. Avsetning til tap vert gjort på grunnlag av individuelle vurderingar av dei enkelte fordringane

Varelager

Lager av innkjøpte varer er verdsett til lågaste av anskaffelseskost etter FIFO prinsippet og virkeleg verdi. Det foretas nedskrivning for pårekneleg ukurans.

Pensjoner

Stiftinga har ei ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsesplan betyr at pensjonsordninga definerer ein pensjonsutbetaling som ein tilsett vil motta ved pensjonering.Ytelsesplanen er avhengig av fleire faktorer som alder, tal år i selskapet og løn. Den balanseførte forpliktinga knytt til ytelsesplanar er nåverdien av dei definerte ytelsane på balansedatoen minus verkeleg verdi av pensjonsmidlene, justert for ikkje resultatførte estimatavvik og ikkje resultatførte kostnader knytt til tidligare perioder sin pensjonsopptjening.

Pensjonsforpliktinga vert berekna årleg av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær oppteningsmetode.

Noverdien av dei definerte ytelsane vert bestemt ved å diskontere estimerte framtidige utbetalingar med ein langsiktig risikofri rente med tillegg av eit risikopåslag. Estimatavvik som skuldast ny informasjon eller endringar i dei aktuarmessige føresetnadene utover det største av 10% av verdien av pensjonsmidlane og 10% av pensjonsforpliktingane, blir ført i resultatrekneskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakarane si forventa gjennomsnittlege resterande tid til pensjonering. Endringar i pensjonsplanen sine ytelsar vert kostnadsført eller inntektsført løpande i resultatrekneskapen, med mindre rettigheitene etter den nye pensjonsplanen er betinga av at arbeidstakaren vert verande i teneste i ein spesifisert tidsperiode. I dette tilfellet resultatførast effekten av endringa lineært over oppteningsperioden.

Noverdien av pensjonforpliktingane er avhengig av fleire faktorar (herunder diskonteringsrenten) som må fastsettast ved bruk av en rekke antagelsar. Ei kvar endring i desse føresetnadene påverkar pensjonsforpliktingane. Andre grunnleggande føresetnadene for pensjonsforpliktelsane er delvis basert på faktiske marknadsforhald. Tilleggsinformasjon vert vist i note.

Konsolidering

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane vart stifta 14. januar 2009, og er ei samanslutning av fylgjande

organisasjonar:

De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum

Kystmuseet i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane Kunstmuseum

Sunnfjord Museum

Nordfjord Folkemuseum

Norsk Kvernsteinsenter

Norsk Reiselivsmuseum

Note 1 Tilsette, godtgjersle, mv.

Note 2 Tilsette, godtgjersle, mv.

Note 3 Andre driftskostnader

Note 4 Leigeavtaler

Note 5 Anleggsmidlar

Overtaking av kunstsamling frå Stiftinga Kunstmuseet i Sogn og Fjordane

Stiftinga eig ei mindre kunstsamling som ikkje er balanseført. ”Eigarskapen vart overførd i samband med sammenslåinga av Stiftinga Kunstmuseet i Sogn og Fjordane og Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane med rekneskapsmessig verknad frå 1. januar 2017. Overdraginga var vederlagsfri.

I 2020 og 2021 har vi mottatt ekstraordinære tilskot på 5 million til innkjøp av norsk samtidskunst, frå nolevande kunstnarar. Desse kunstverka er ikkje balanseført.

Overtaking av samlingar frå Nordfjord Sogelag

Pr. 1. september 2018 overlot Nordfjord Sogelag eigarskapen til bygningar og gjenstander ved Nordfjord Folkemuseum til Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane. Overdraginga var vederlagsfri. Eigedelane er ikkje balanseført i rekneskapen.

Overtakinga omfatta desse bygg og gjenstander:

·         Holvikejekta

·         Administrasjons- og utstillingsbygg

·         Lagerbygg

·         Friluftsmuseet med 44 antikvariske bygninger og ein kopi (Jølet)

·         2 bygninger utenfor Jølet

·         Ca 23.000 gjenstander

Overtaking av bygg og samlingar frå Kystmuseet i Sogn og Fjordane Med rekneskapsmessig verknad pr. 1. januar 2021, har Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane og Kystmuseet i Sogn og Fjordane slått seg saman. Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane er overtakande stifting.

Overdraginga var vederlagsfri. Driftsbygg og anlegg er balanseført i rekneskapen.

Samlingane er ikkje balanseførte.

Fellesmagasin

Totalt er det er løyvd investeringstilskot på 40 millionar frå Kulturdepartementet, og 20 millionar frå Vestland

Fylkeskommune til formålet pr. 31.12.22

Pr. 31.12.22 er det mottatt tilskotsbrev på investeringstilskot frå Kulturdepartementet på 22,3 million til dette prosjektet.

Tilskotet vart utbetalt heilt på slutten av år 2022 etter at bygginga starta opp høsten 2022, og tilskotet er dermed medtatt som gjeld i rekneskapen pr 31.12.2022.

Påløpte byggekostnader i 2022 er aktivert i balansen, avskrivingar oppstår først når bygget er ferdigstilt og blir tatt i

Note 6 Lån til Kvikne’s Hotel AS

Stiftinga har ytt lån til Kvikne’s Hotel AS den 14.2.2008 på kr 1.750.000, og siste avdraget vart betalt i år 2022.

Lånet har blitt nedbetalt over 15 år med ein rentesats på 3% p.a.

Lånet er innfridd i sin heilheit pr 31.12.2022.

Note 7 Kundefordringar/Andre fordringer

Selskapet sine kundefordringar er vurdert til pålydende, redusert med avsetning for tap på krav med kr 150.000.

Tilsvarende avsetning i fjor var kr 150.000. Av kundefordringane er det 480.969 som er eldre enn ett år.

Note 8 Bundne bankinnskot

Av inneståande i bank er kr 1.393.647,- bundne skattetrekksmidlar.

Note 9 Spesifikasjon eigenkapital

Note 10 Pensjonsforsikringer

Stiftinga har pensjonsordningar som omfatter i alt 74 personer ved årsskifte. Pensjonsordningen er organisert gjennom ein kollektiv pensjonsforsikring i KLP. Ordninga gjev rett til ein definert fremtidig yting. Desse er i hovudsak avhengig av tal oppteningsår, lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytinga frå folketrygden. Forpliktingane er dekt gjennom eit forsikringsselskap. Arbeidgjevaravgifta er i hovudsak berekna med 10,6 % for stiftinga på innbetalt pensjonspremie, sidan arbeidsstader ligg i arbeidsgjeversoner med redusert sats og fribeløp. Når fribeløpet er overskredet, aukar satsen til 14.1%. I aktuarberekninga frå KLP er det brukt ein sats for arbeidsgjeveravgift på 11,14%, som er gjennomsnittleg sats for AGA i MiSF.

Note 11 Anna kortsiktig gjeld

Note 12 Prosjekt i arbeid

Det er løyvd tilskot til prosjektet forskningsinfrastruktur i Vestland (prosjekt 1021) frå Kulturdepartementet for åra 2022 og 2023 med hhv. 1 million kvart år. Tilskotet for 2023 er ikkje rekneskapsført pr. 31.12.2022

Det er løyvd tilskot til prosjektet forskningsinfrastruktur i Vestland frå Vestland fylkeskommune for året 2021 med kr 222 000,-. Tilskotet er ikkje utbetalt, men rekneskapsført pr. 31.12.2022

Revisjonsmelding

Til styret i Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert Stiftinga Musea i Sogn og Fjordanes årsregnskap som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

 oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og

 gir årsregnskapet et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. desember 2022, og av dens resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA‐ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vi er uavhengige av stiftelsen slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA‐reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

 er konsistent med årsregnskapet og

 inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til stiftelsens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

side 2

Uavhengig revisors beretning –

Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA‐ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA‐ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

 identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

 opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll.

 evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

 konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift‐forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at stiftelsen ikke fortsetter driften.

 evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Konklusjon om forvaltning

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000, Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi at stiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.

Førde, 27. februar 2023

Deloitte AS

G Geir A Helle statsautorisert revisor

Vedlegg – lister og oversikter

Vedlagt finn du oversikter over gjennomført formidling og formidlingstilbod, utstillingar, arrangement og publikasjonar, deltaking i nettverk, representasjon i verv, oversikt over publikasjonar, fagprat og formidling i media og oversikt over tilsette sine faglege foredrag.

Museumsnamna er forkorta slik:

Astruptunet AT

Eikaasgalleriet EG

De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemusem DHS

Kvernsteinsparken KP

Kystmuseet i Sogn og Fjordane KSF

Norsk Reiselivsmuseum NRM

Nordfjord Folkemuseum NFM

Sogn Fjordmuseum Sogn og Fjordane Kunstmusem SFKM

Sogn Kunstsenter SKS

Sunnfjord Museum SUM

Vågsberget VB

Museumspedagog Stina Celine Gjerdingen fortel om eit nytt formidlingsprosjekt til barn. Det skal handle om båtar og båttransport langs kysten

Elevar på besøk i Astruptunet

Gjennomførte formidlingsopplegg

For skuleelevar

KSF Sildeflekking (7. trinn)

KSF Mat og folkehelse (9. trinn)

KSF Plastturné for havet (1.-10. trinn) i samarbeid med Naturvernforbundet

KSF Tidskapselen (9. trinn) i samarbeid med DKS Vestland

KSF “En stilling som fotograf» (1.-7. trinn)

KSF Hegranes (10. trinn)

KSF Ta ei potet (1. trinn)

KSF Julestria i ein fiskarbondeheim (4. trinn)

KSF Opa omvising/skreddarsydd opplegg (1.- 10. trinn + VGS)

SUM Tidskapselen (9. trinn) i samarbeid med DKS Vestland

SUM Ein skuledag i gamle dagar (1.-4. trinn)

SUM Opa omvising/skreddarsydd opplegg (1.-10. trinn +VGS)

SUM Førjulstid på museet (1.-10.trinn, VGS)

DHS Vatn - den sterkaste drykken (1.-10. trinn)

DHS Våronn (1. og 10. trinn)

DHS Eventyr, leik og dyr (1.-6. trinn)

DHS Haustarbeid på museumsgarden (1.-7.trinn)

DHS Jul, tru og tradisjon (1.-10. trinn og vgs)

NFM Sjukdommane som endra historia (1.-10. trinn + vgs)

NFM Tidskapselen (8.-9.trinn)

NFM Frå fiber til tøy (1.-7.trinn)

NFM Eventyrdag på museet (1.-7.trinn)

NFM Eplepressing (1.-7.trinn)

NFM Juletradisjonar (1.-7. trinn)

NRM Norsk postkorthistorie (4.-10. trinn)

NRM SoMe – minnebok for framtida? (7.-10. trinn + vgs)

NRM Reiseliv i Noreg – før og no (1.-10. trinn + vgs)

NRM Kunstbygda Balestrand (vgs)

KP Tidskapselen (9. trinn) i samarbeid med DKS Vestland

SFKM Tilpassa omvising (helsefag VG1)

SFKM Korleis lese ei utstilling (10.kl-VGS)

SFKM Lek og lær (barnehage)

SFKM Rettferdig i samtidskunst (8./9.klasse)

SFKM Korleis lese ei utstilling (10.kl-VGS)

SFKM Kva er samtidskunst? (7.klasse)

SFKM Hafstad VGS

SFKM Tilpassa omvising (rettslære, VG1, VG2)

AT Kunsten på Astruptunet (5.klasse)

AT Tunlivet (5.klasse)

Museumspedagog Trine Anette Fostervold tek med skuleborn på ei tidsreise ved Nordfjord Folkemuseum

For barnehageborn

KSF Ta ei potet (førskuleborn)

KSF Opa omvising/skreddarsydd opplegg (for alle)

SUM Førjulstid på museet (alle)

SUM Opa omvising/skreddarsydd opplegg (for alle)

DHS Barnehagedagar (alle)

NFM Jul på museet

NRM Bamse på museum

NRM Julebukktradisjon og maskeverkstad

Familieverkstadar

SFKM HEKT: Karneval

SFKM Blomsterbed

SFKM Guri Guri Henriksen: Paper jam

SFKM Sebastian Mügge: fullfør streken

SFKM Dei ekstraordinære: Kva samlar du på?

SFKM SFKM-bygget 10 år!

SFKM HEKT: rutenettet

SFKM Kay Arne Kirkebø: skumle detaljar

SFKM Skeivt kulturår: speil, speil på veggen der

SFKM Julefamilieverkstad

EG Barnehage tema Seljekall

Særskilt tilrettelagde formidlingstilbod

NFM Juletradisjonar (for bebuarar omsorgssenteret i Gloppen)

NFM Sjukdommane som endra historia (for eldre heimebuande i Gloppen)

NFM Morritsstova (for eldre heimebunade i Gloppen)

KSF Fisketur med Haugefisk (for papirlause flyktningar)

KSF Kystsommarleik (leir/tilbod til skuleelevar i sommarferien)

KSF Førjulsbesøk (for brukarar dagavdelinga ved Florø omsorgssenter)

KSF Skreddarsydd omvising/opplegg (for deltakarar språkopplæring ved Kinn utdanning og ressurssenter)

KSF Skreddarsydd omvising/opplegg (for Erasmus utvekslingsstudentar Flora vgs)

SUM Skreddarsydd omvising/opplegg (for menneske med demens, dagsenter)

SUM Skreddarsydd omvising/opplegg (for elevar på UWC Fjaler)

SUM Skreddarsydd omvising/opplegg (for deltakarar vaksenopplæring Sunnfjord)

Museumspedagog Mary Ann Menes driv formidling for pensjonistgrupper ved Norsk Reiselivsmuseum

DHS Kulturlandskap (for kulturminneforvaltning-studentar HVL)

DHS Slakting av gris (for elevar ved Sogn Jord- og hagebruksskule)

NRM Norsk reiselivshistorie (for reiselivsstudentar HVL)

KP «Skuleprosjektet» (for 7. trinn ved Hyllestad skule)

KP Forhistoriske eventyr (for Hyllestad barnehage)

SFKM Besøkstjenesta/Røde kors i S.Mügge

SFKM Medverkande kunstnarar i HEKT

SFKM Adm.dir og leiar hovudutval næring i Vestland Fylkeskom., HEKT/Dei ekstra.

SFKM Kunstgruppa i HEKT

SFKM Vaksenopplæringa, Sunnfjord kom. i HEKT

SFKM Læraromvising i HEKT og Dei ekstraordinære, Førde ungdomsskule

SFKM Digitaldirektoratet i HEKT/Dei ekstraordinære

SFKM BKSF i HEKT

AT Omvising, fleire ulike turoperatør-grupper

AT Omvising, Sunnfjord kommune utval for kultur

AT Omvising, hotellgjester

AT Omvising, busselskap

AT Omvising, Johnson

AT Omvising, pensjonistlag

AT Omvising, Sunnfjord kommune tenesteleiarar

AT Omvising, Kunstgruppa i Førde

AT Omvising, Historielaget

SFKM S.Mügge m/ vaksenopplæringa, Sunnfjord kom.

SFKM Kultureininga i Øygarden kommune i HEKT/VU

SFKM Kunstlag

SFKM Omvising med Besøkstjenesta/Røde kors i K.A.Kirkebø

SFKM Kulturskulen: teikning og omvising i K.A.Kirkebø

SFKM Juletrepynting

Generelle omvisingstilbod ved musea:

NFM Bu- og byggeskikk i Nordfjord

NFM Korleis jekta vart ei livåre

NFM Nordfjord si kulturhistorie (for cruise-grupper)

NFM Karding og spinning av ull (born)

SUM Bu- og byggeskikk i Sunnfjord

DHS Bu- og byggeskikk i Sogn

DHS Dyra på garden

NRM Reiseliv i Noreg

NRM Ei kaivandring

NRM Fjellklatrarar endra bruken av norske fjell

NRM Kunstnarkolonien Balestrand

NRM Wilhelm Dreesen – fotograf, globetrottar og influensar

KP Kvernsteinshistoria

Kaisa Skarstein driv omvising i båtsamlinga ved Kystmuseet i Sogn og Fjordane

Arrangement

KSF 20.-22-02.22

KSF 12.06.22

KSF 04.-07.08.22

KSF 11.09.22

KSF 12.-13.10.22

SUM 21.-22.02.22

SUM 11.06.22

SUM 23.06.22

SUM 11.08.22

SUM 10.-11.09.22

SUM 10.-11.10.22

SUM 30.10.22

SUM 05.11.22

SUM 20.11.22

Vinterferie på Kystmuseet. Utstillingsopning «Plast på godt og vondt», aktivitetar for heile familien.

Utstillingsopning «En stilling som fotograf. Samlinga etter Sunnfjordfotograf Olai Fauske»

Fjordsteam med MS Haugefisk

Kystdagen. Aktivitetsdag for heile familien. I samarbeid med 4H (lokal og regionlag), Fjordane friluftsråd, Florø husflidslag, Naturvernforbundet Sogn og Fjordane m.fl.

Haustferie på Kystmuseet. Aktivitetar for heile familien.

Vinterferiedagar. Aktivitetar for heile familien

Sesongopning. Utstillingsopning «Fritid» og aktivitetar for Heile familien

Jonsokfeiring i Movika. I samarbeid med Sunde Krins grendelag og Farsund Vel

Sesongavslutning. Aktivitetsdag for heile familien.

Handverk- og husflidsmessa 2022. I samarbeid med Midtre Sunnfjord Husflidslag

Haustferiedagar. Aktivitetar for heile familien.

Folketru, tussar og troll. Folketru og vesen frå folketrua.

Ølbryggingsdag

Utstillingsopning «Rundt om en enebærbusk» og julepynta stover.

Ei som teiknar ved Drink&draw desember ‘22

DHS 24.-25.02.22

DHS 29.05.22

DHS 19.06.22

DHS 04.09.22

DHS 08.09.22

DHS 02.10.22

DHS 13.-14.10.22

DHS 25.11.22

DHS 07.12.22

DHS 12.12.22

NRM 06.10.22

NRM 26.11.22

NRM 30.11.22

NRM 07.12.22

NFM 06.02.2022

NFM 27.03.2022

NFM 10.-13.04.22

NFM 16.06.22

NFM 09.10.22

NFM 06.11.22

Vinterferiedagar med aktivitetar for heile familien

Utstillingsopning “Raritetar og kuriositetar”

Friluftsgudsteneste i samarbeid m/ kyrkja i Sogndal

Familiedag

Markdag “Stell av haustingsskog”

Utstillingsopning «Sogn – folk og landskap».

Haustferiedagar. Aktivitetar for heile familien.

Karimesse. Kåseri ved Kathrine Valle. I samarbeid med kyrkja i Sogndal.

Førjulskveld med nissebesøk for heile familien

Førjulskveld med nissebesøk for heile familien

Reiselivstreff på NRM, div innlegg

Jul på museet: utstilling, julekortverkstad og marknad

Verkstad: Julebukkmaske

Verkstad: Julebukkmaske

Utstillingsopning “Sjukdommane som endra historia”

Årsmøte Fortidsminneforeningen Sogn og Fjordane. Foredrag og omvisning. Ope for alle.

Påskemysteriet på museet. Aktivitetar for born.

Utstillingsopning “Båtar og liv i blåe djup”

Familiedag med aktivitetar for heile familien

Bladslepp Jul i Nordfjord og opning av juleutstilling. To foredrag og omvisning.

NFM 11.12.2022 Jul på museet. Aktivitetar, demonstrasjon og marknad.

KP 19.06.22

SFKM 14.05.2022

Kvernsteinsmarknaden. Omvising og aktivitetar for heile familien.

Vårkonsert med Kvitre 1 og SFKM

SFKM 14.05.2022 Vårkonsert med Kvitre 2 og SFKM

SFKM 03.06.2022 Kick off U40

SFKM 10.06.2022 Kulturnatt

SFKM 28.08.2022

SFKM 08.09.2022

SFKM 22.10.2022

SFKM 10.11.2022

SFKM 01.12.2022

SFKM 15.12.2022

EG 10.07.2022

Skeivt kulturår

SFKM 25.10.2022

SFKM 11.11.2022

SFKM 17.11.2022

SFKM 18.11.2022

SFKM 18.11.2022

DHS 09.11.2022

Kunstnarmøte: Guri Guri Henriksen

SFKM 10 år

Familieomvising i Kay Arne Kirkebø

Kunsttorsdag - Foredrag: Renate Rivedal i HEKT

Kunsttorsdag - Kunstnarmøte: Hasan og Hasansen

Kunsttorsdag - Drink&draw: Kay Arne Kirkebø

Konsert og utstilling, folkemusikkfestivalen

Skeivt kulturår | Workshop 1: RESTART v/ Skeiv ungdom

Skeivt kulturår | Workshop 2: SoFjoPride

Skeivt kulturår | Workshop 3: utstillingsarbeid

Skeivt kulturår | Workshop 4: utstillingsarbeid

Skeivt kulturår | Opningsomvising v/ elev

Foredrag “Skeive linjer i norsk historie»

Arrangementsserie

KSF OPE HUS. Lokalhistoriske føredrag. Månadleg dagtilbod for heimeverande vaksne. I samarbeid med Kinn kommune.

KSF Museumssøndag. Månadleg temadag med program og aktivitetar for heile familien.

NFM Museumssøndag. Temadagar med program og aktivitetar for ulike målgrupper.

SUM Familiedag. Temadagar med aktivitetar for heile familien i sommarsesongen.

NRM Museumstorsdag. Lokalhistoriske føredrag for vaksne ein gong i månaden.

DHS Museumssøndag. Månadleg temadag med program og aktivitetar for heile familien utan om sesongen.

DHS Museumsonsdag. Temadagar med aktivetar for heile familien kvar onsdaga i ommarsesong.

Kurstilbod

Kari Støfringsdal held kurs i Hellebakst ved Kystmuseet i Sogn og Fjordane)

KSF 23.03.22

KSF 09.11.22

SUM 22.04.22 – 24.04.22

SUM 01.10.22

Nye utstillingar

Kulturhistoriske

NFM 08.02.22 – 22.12.22

KSF 20.02.22 – 03.04.22

SUM 21.02.22 – 08.04.22

NRM 29.04.22 – 30.10.23

DHS 29.05.22 –

NRM 30.05.22 – 31.08.22

Hellebakst (vaksne)

Matkonservering (vaksne)

Korgfletting (vaksne)

Ølbrygging (vaksne)

«Sjukdommane som endra historia»

«Plast på godt og vondt»

«En stilling som fotograf. Samlinga etter Sunnfjordfotografen Olai Fauske»

«Discovering Dreesen. Fotograf, globetrottar og influensar»

«Raritetar og kuriositetar»

«Folk ved fjorden». Foto av Clemmens Witt

SUM 11.06.22 – 14.10.22

KSF 12.06.22 - 28.08.22

NFM 16.06.22 – 04.09.22

KSF 11.09.22 – 16.12.22

DHS 02.10.22 – 18.11.22

SUM 20.11.22 – 18.12.22

SUM 20.11.22 – 18.12.22

DHS 21.11.22 – 19.12.22

NRM 26.11.22 – 17.12.22

NRM 26.11.22 – 17.12.22

NFM 06.12.22 – 22.12.22

NFM 01.12.22 – 22.12.22

«Fritid»

«En stilling som fotograf. Samlinga etter Sunnfjordfotografen Olai Fauske»

«Båtar og liv i blåe djup»

«Plast på godt og vondt»

«Sogn – folk og landskap». Foto av Luca Berti

«Rundt om en enebærbusk»

Julepynta stover i friluftsmuseet (2 stover)

Julepynta stove i friluftsmuseet

Juleutstilling ved Kunst design og arkitektur-elevar på Sygna vgs.

Pepperkakebyen

Juleutstilling

Julepynta stover i friluftsmuseet (4 stover)

Konservator Ingrid Norum og avdelingsdirektør for Kunst, Tor Martin Leknes, jobbar med montering av utstillinga «Dei ekstraordinære»

Kunst

SFKM 04.02.22 – 31.07.22 «Dei Ekstraordinære»

SFKM 17.02.22 – 15.05.22 Sebastian Mügge: «Someone’s gonna draw the line somewhere in Sogn og Fjordane»

SFKM 28.05.22 – 28.08.22 Guri Guri Henriksen: «Det som blei igjen»

SFKM 21.10.22 – 19.02.23 Kay Arne Kirkebø

SFKM 27.08.22 – 25.09.22 «Vestlandsutstillingen 2022» (medarrangør)

SFKM 09.11.22 – 27.11.22 «Eg e den eg e»

AT 25.05.22 – 11.09.22 «Den første tundirektøren»

EG 18.06.22 – 11.09.22 «Frå Jølster til Sunnfjord: Ludvig Eikaas og Oddleiv Apneseth»

SK 17.06.22 – 25.09.22 «Talande ting - stilleben og kunsthandverk frå samlingane»

Tilsett-deltaking i nettverkarrangement

Nettverk/arrangement

• Sjøfartsnettverket og Nettverk for fiskeri- og kystkultur / Maritim nettverkssamling, Fredrikstad 5.-7.9.2022, Thomas Michael Walle, Forsking og bevaring.

• IKA-nettverket (instrukturnettverket for UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv) / Nettverkssamling, Sandane 29.-31.3.2022, Thomas Michael Walle, Forsking og bevaring.

• Mangfoldsnettverket / Oppstartsseminar «Samlingenes mange stemmer», Oslo, Kulturhistorisk museum, 2.-3.6.2022, Thomas Michael Walle, Forsking og bevaring

• Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap / Nettverkssamling, Hordaland 26.-28. april 2022, Marie Pettersson, Kulturhistorie.

• Seksjon for immateriell kulturarv / Norges museumsforbund. “Kulturlandskap og naturpraksiser i arbeid” Jærmuseet 27.-28.9.2022, Anne Kristin Moe, Nordfjord Folkemuseum.

• Handverksnett / Bygningsvernkongressen 2022, Anne Kristin Moe, Nordfjord Folkemuseum.

• Kunstnerhjemsamling, Eggedal, Kunstnarheimen til Engel og Nikolai Astrup, Solveig Berg Lofnes, Kunst/ Astruptunet.

• Lederseminar, Ledelse i krysspress, 14-15 november 2022, Seksjon for ledelse, Norges museumsforbund, Mayra Elena Henriquez, Kunst/ Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

• WE ARE HERE. Nasjonalmuseets årlige formidlings- og forskningsseminar, Kathrine Helene Skarsholt, Kunst /SFKM.

Verv

• Seksjon for immateriell kulturarv / Norges museumsforbund, Anne Kristin Moe, Styreleiar.

• Arbeidsutval Handverksnett, Anne Kristin Moe, styremedlem.

• Forening for kulturforskning, Anne Kristin Moe, styremedlem.

• Norsk Museumstidsskrift, Thomas Michael Walle, redaksjonsmedlem.

• Bunad- og folkedraktrådet, Thomas Michael Walle, rådsmedlem.

Fagleg foredrag

Anne Kristin Moe, Kva er immateriell kulturarv?. Avdelingssamling, Kulturhistorisk avdeling /MiSF. Skei/10.2.2022

Anne Kristin Moe, Nordfjord Folkemuseum, historikk og samlingar. Årsmøte, Fortidsminneforeningen Sogn og Fjordane. Sandane/27.3.2022

Anne Kristin Moe, Introduksjon norsk kulturhistorie. Introprogram sommarvertar, MISF. Digitalt/23.4.2022

Anne Kristin Moe Hodeplagg i folkedraktene. Museumssøndag, Nordfjord Folkemuseum. Sandane/8.5.2022

Anne Kristin Moe, Hulda Garborg - bunadspioner og nasjonal strateg. Nordic talking festival, SWPS og Ateneum universitet mfl. Gdynia, Polen/27.5.2022

Anne Kristin Moe, Norske bunader og polske folkedrakter. Panelsamtale, Nordic talking festival, SWPS og Ateneum universitet mfl. Gdynia, Polen/27.5.2022

Anne Kristin Moe, Nordfjord Folkemuseum, historikk og samlingar. Kulturarv i Stadt, Stadt kommune. Selje/30.5.2022

Anne Kristin Moe, Bygningene og museumsmeldingen. Panelsamtale, Bygingsvernkongressen 2022, Håndverksnett. Lillehammer/8.6.2022

Anne Kristin Moe, Middelalderloft på Vestlandet. Bygningsvernkongressen 2022, Håndverksnett. Lillehammer/9.6.2022

Anne Kristin Moe, Drakt - eit tema for forsking?. Jubileumsseminar, Bunad- og folkedraktrådet. Oslo/18.6.2022

Anne Kristin Moe, Med jenter og ved. Jektefarten på Vestlandet. REISE: Nasjonal fagkonferanse, Forening for kulturforskning/MiSF, Balestrand/19.9.2022

Anne Kristin Moe, Kulturlandskap og immateriell kulturarv. Fagseminaret 2022, Seksjon for immateriell kulturarv, Norges museumsforbund. Jærmuseeet/27.9.2022

Anne Kristin Moe, Hulda Garborg bunadspioner og nasjonal strateg. Stavanger Museum, Stavanger/29.9.2022

Anne Kristin Moe, Nordfjord Folkemuseum, historikk og samlingar. Foredrag for Hardanger fartøyvernsenter, Nordfjord Folkemuseum. Sandane/7.10.2022

Anne Kristin Moe, Jektefarten på Vestlandet. Kulturhistorisk forum, MiSF. Digitalt/7.11.2022

Kristine Ness, Å reise til Bergen for å tene som amme. Ein diskusjon kring ammekoners moglegheit til å påverke lokalsamfunnet. REISE: Nasjonal fagkonferanse, Forening for kulturforskning/ MiSF. Balestrand/19.09.2022

Marie Nicolaisen, Livsminneintervju som kjelde. Korleisgår vi fram? Kva kan du fortelje? Lokal medverknad i kjeldearbeid. Lokalhistorisk webinar, Vestland fylkeskommune. Digitalt/17.03.2022

Marie Nicolaisen, Hand i hand, innimellom med ryggen til kvarandre. Samarbeid og spenning mellom det profesjonelle og det frivillige (kultur)historiefeltet. Lokal tekstproduksjon på nynorsk, Sogn og Fjordane Mållag. Skei/03.09.2022

Marie Nicolaisen, Frå “svartaste” Afrika til Førde i Sunnfjord. Representasjonar på reise. REISE: Nasjonal fagkonferanse, Forening for kulturforskning/MiSF. Balestrand/20.09.2022

Marie Nicolaisen, Allehelgen, tru og overtru i norsk tradisjon. LEV VEL, Kinn kommune/Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Florø/27.10.2022

Marie Nicolaisen, «Troldfolck jo bør at straffis paa dens Liff til Baal och Brand.» Nokre trolldomssaker frå Nordfjord og kva dei kan fortelje oss. Lansering, Jul i Nordfjord, Nordfjord Folkemuseum. Sandane/6.11.2022

Thomas Michael Walle, Frå forskingsidé til publisert artikkel - Tips og erfaringar frå ein tidsskriftsredaksjon. Forskarseminar, Forskingsinfrastruktur for musea i vestland/Bryggens Musem. Bergen/10.3.2022

Thomas Michael Walle, Forsking som målsetting. Strategiarbeid, organisasjonsendring og planutvikling. Internt forskingsseminar, Hardanger og Voss museum. Digitalt/2.6.2022

Thomas Michael Walle, Bunad, kjønn, identitet og fleirkultur. Panelsamtale, 75-års jubileum, Bunad og folkedraktrådet, Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Oslo/18.6.2022

Thomas Michael Walle, Kartlegging og utvikling av båtsamlingane ved musea i Vestland. Maritim nettverkssamling, Sjøfartsnettverket/Nettverk for fiskeri- og kystkultur. Fredrikstad/5.9.2022

Thomas Michael Walle, Et krus på reise. REISE: Nasjonal fagkonferanse, Forening for kulturforskning/MiSF. Balestrand/19.09.2022

Thomas Michael Walle, Skriveprosessen og redaksjonelt blikk på vanlige utfordringer med manuskript. Skriveseminar, Norges museumsforbund/Romsdalsmuseet. Fred Kavli kunnskapssenter/27.9.2022

Thomas Michael Walle,:Mannsutvalget møter forskning. Panelsamtale. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. Oslo, Litteraturhuset/1.11.2022

Thomas Michael Walle, Skeive linjer i norsk historie. Forfattersamtale med Hanne Marie Johansen. MiSF, De Heibergske Samlinger/9.11.2022

Thomas Michael Walle, Forskingsinfrastruktur for musea i Vestland: Eit tiltak for å løfte musea si rolle på forskingsfeltet? Museumsleiarsamling Vestland, Vestland fylkekommune/MiSF. Kaupanger/23.11.2022

Thomas Michael Walle, Hva er likestilling? Utvalgsmøte i Mannsutvalget, Kultur- og likestillingsdepartementet. Gardermoen/30.11.2022

Anita Aasen, Kartlegging og utvikling av båtsamlingane ved musea i Vestland: Presentasjon av kartleggingsmaterialet. Samling i prosjektet “Kartlegging og utvikling av båtsamlingane ved musea i Vestland”. Hordamuseet/digitalt, 17.03.2022

Fagprat og formidling i redaksjonelle media

Synnøve S. Bjørset, Eit fjordmuseum rusta for notida og framtida. Sogn Avis/nett og trykk, 8.9.2022

Jan Heggheim, Tor Martin Leknes og Mayra Henriquez, SFKM 10 års jubileum. Veien videre. Firda, 7.9.2022

Mayra Henriquez, Ny museumsleiar. Om nå ut til eit yngre publikum. Firda, 12.3.2022

Mayra Henriquez og Kathrine Helene Skarsholt, Sogn og Fjordane i dag. Vestlandsutstillingen. NRK Vestland/Radio, omvisning og intervju, 8.9.2022

Mayra Henriquez og Kay Arne Kirkebø, Sogn og Fjordane i dag. Kay Arne Kirkebø. NRK Vestland/Radio, omvisning og intervju, 22.10.2022

Mayra Henriquez, Kathrine Helene Skarsholt og elever Hafstad VGS, Utstilling “Eg er den e er” / Skeivt kulturår. Firda, 18.11.2022

Mayra Henriquez og Kay Arne Kirkebø, Utstilling Kay Arne Kirkebø. Firda, 30.11.2022

Tor Martin Leknes og Solveig Berg Lofnes, Nikolai Astrup var en av Norges mest fremtredende og folkekjære billedkunstnere. Kunzt.no, 25.8.2022

Tor Martin Leknes og Solveig Berg Lofnes, Sesongopning Astruptunet. Firda Tidend, 27.5.2022

Tor Martin Leknes og Solveig Berg Lofnes, Om hagen og sesongen. Firda, 7.6.2022

Solveig Berg Lofnes, Sesongopning Astruptunet, NRK Vestlandsrevyen/Radio, 25.5.2022

Solveig Berg Lofnes, Sesongstart. NRK Vestland/Radio, 25.5.2022

Solveig Berg Lofnes, Sesongopning Astruptunet, Firda, 1.6.2022

Solveig Berg Lofnes, Astrups vakre hjem og hage. Norske Hjem, nr 3 2022 (juni)

Solveig Berg Lofnes, Astruptunet, Kunstnerliv Lars Korff Lofthus. NRK 1/TV, 27.11.2022

Anne Kristin Moe, Kvardagsbunadene - Bunadane som forsvant. vi.no, 17.5.2022

Marie Nicolaisen, “Nabokrangelen enda med at Brita Veiteberg vart brent på bålet” Trolldomsprosessar i Sogn og Fjordane. Firda/Nett og trykk, 30.4.2022

Marie Nicolaisen, Jonsok. NRK Vestland/Radio, 23.06.2022

Marie Nicolaisen, Juletradisjonar og juleutstilling. NRK Vestlandsrevyen/Radio, 21.11.2022

Marie Nicolaisen, Adventskalenderar og meir juletradisjonar. NRK Vestland/Radio, 12.12.2022

Kathrine Helene Skarsholt og elever Hafstad VGS, Utstilling “Eg er den e er” / Skeivt kulturår. Firda, 20.11.2022

Museumshandverkar Ole Fredskild har vore med og skrive forskingsartikkelen «Kvammeloftet: Analyse av opphav og historie gjennom handverkskompetanse og restaureringsarbeid»

Publikasjonar

Ole Fredskild, Kjetil Bergmo, Jan Arve Lund, Aage Engesæter og Stig Nordrumshaugen, Kvammeloftet: Analyse av opphav og historie gjennom handverkskompetanse og restaureringsarbeid. I Terje Planke og Jean Lorentzen (red.): Håndverksforskning ved norske museer. By og bygd 49. Norsk Folkemuseum/Museumsforlaget

Marie Nicolaisen, «Troldfolck jo bør at straffis paa dens Liff til Baal och Brand.» Nokre trolldomssaker frå Nordfjord og kva dei kan fortelje oss. Jul i Nordfjord, Sandane/NFM

Therese Nesset, Rurale levesett, rural livsstil. Avhandling (Ph.D). Bergen, Universitetet i Bergen

Therese Nesset og Kari Loe Hjelle, Settlement and subsistence strategies in western Norway: examples from two deserted medieval farms. I “Expanding Horizons: Settlement Patterns and Outfield Land Use in the Norse North Atlantic” Bergen, Universitetet i Bergen

Anne Kristin Moe, Julemat. Jul i Nordfjord, Sandane/NFM

Michael Fuhr, Bendik Brenn Egge, Wilhelm Dreesen - Fotograf. Globetrotter. Influenser. Oslo/Dreyers Forlag

Mary Ann Menes, Mannen James Livesey. Balestrendingen, Balestrand Sogelag

Mary Ann Menes, Munkestova. Balestrendingen, Balestrand Sogelag

Framsidefoto: Thomas Bickhardt/Bickfoto